Vedlegg 1: Tiltakstabeller

Transkript

1 Vedlegg 1: Tiltakstabeller Tiltakstabell 1: Prosjekt Tiltak Tiltakshaver Myndighet Reetablering av byglandsbleka på opprinnelig leveområde (Hallandsfossen - Kilefjorden): Det er gjort mye i blekeprosjektet siden 1999, men mye gjenstår. Prosjektet er komplisert omfattende det er viktig at tiltak blir gjort i riktig rekkefølge for å oppnå gode leveforhold god bestand raskest mulig. Nasjonal handlingsplan for bleka er under utarbeidelse av miljødirektoratet. Hindre problemvekst av krypsiv i heile Otra: Fremdeles usikkerhet rundt årsakssammenheng. Vassdragsregulering i elver kan skape gode forhold for krypsiv dermed føre til kraftig gjengroing. Langtransportert luft er så interessant å se nærmere på. Igangsatte tiltak har begrensa effekt i forhold til problemets utbredelse Fjerne fremmede arter: Ørekyten har spredd seg fra Hovden til Byglandsfjord siden 80-tallet. e i Setesdal har gitt opp kampen etter mange år med forsøk på utfisking. Det er ventet at den vil spre seg nedover heile vassdraget på sikt. Andre fremmede arter utbredt i mindre grad i vannområdet som må problemkartlegges: gjedde, sørv, karuss japansk drivtang i, vasspest i Evjekilen, Bekkerøye i heievatn i Setesdal Fortsette arbeid med blekeprosjektet i henhold til utkast til nasjonal handlingsplan. Utrede behov for biotopjustering justering av fiskevandringshinder. Utkast til handlingsplanen omhandler dammer ved Byglandsfjord Tjurrmo terskler på minstevannsføringsstrekning til Hekni kraftverk. I neste rekke kommer strekning fra Tjurrmo til Hallandsfossen. Otteraaens Brugseierforening Regulant Utrede Dåsåvassdraget som beredskapsområde for bleka. Kalking inngår i handlingsplanen. Stikkord: gyteplasser, krypsiv, hindre spredning av ørekyt. Etablere rutiner for å hindre spredning av Otra fiskelag lakseparasitten Gyrodactulus salaris: Pålegget tørking av utstyr brukt i andre vassdrag. Informasjon for eksempel på fiskekort Fortsette forskning for å finne årsak til oppblomstring mulige tiltak. Fortsette innfrysning etterfølgende oppsamling på strekningen mellom Brokke kraftverk Ose. Fortsette mekanisk fjerning på prioriterte område. Krypsivprosjektet på Sørlandet Vassdragsstyret for Øvre Otra Vassdragsstyret for Øvre Nedre Otra /M iljødirektoratet Mattilsynet Fortsette overvåkning problemkartlegging. ne Rette opp forsuring: Fortsette kalkingstiltak. Det er behov for bedre kartlegging av dagens tilstand videre behov for kalking i vannområdet. Det pågår mye kalking i heievann fra Valle sørover i vannområdet. Kalkdoserer er i drift i Langsimavassdraget i Iveland det er planlagt en ny i Dåsåna. Planlagt doserer i lakseførende strekning av Otra er lagt på is etter at laksebestand har tatt Fortsette internasjonale forhandling om å redusere seg opp. langtransportert utslipp til luft. / ne/ Fiskelag / e Kartlegge dagens tilstand videre behov for kalking. Klima- miljødepartem. Klima- miljødepartem.

2 Større vurdering av vannkraftskonsesjoner: Reguleringen er en stor påvirkning for store deler av vannområdet: forandret temperaturregime, unaturlig varierende vannføring, tørrlagte bekker elvestrekninger, regulering av vannstand i magasin, gassovermetning, terskler demninger m.m. Det trengs så mer kunnskap om effekt av påvirkninger fra reguleringen. Vurdere hvor påvirkning er stor det kan være potensiale for økolisk forbedring ta initiativ til revisjon av konsesjoner e vannregionutvalget NVE NVE sin rapport "Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022" viser flere konsesjoner i Otra som er prioritert. Det er flere som kan initiere en revisjon i følge Olje- Energidepartementets "Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer", herunder ne vannregionutvalget. Utredning av problem mulige tiltak for fjorden: Det er gjort mye kartlegging, tiltak overåkning i kristiansandsfjorden. Fjordgruppa er usikker på hva som er mest hensiktsmessige tiltak fremover ønsker å utrede dette. Stikkord: Forurensa sediment, avrenning fra forurensa masse på land, utilstrekkelig avløpsanlegg, fra overvann snøoppsamling, krypsiv som kommer med Otra, utslipp fra industri båttrafikk, eutrofiering ved tilførsel fra Tovdalselva Pågående tiltak: Elkem Glencore Nikkelverk AS er i gang med risikovurderinger, tiltaksplan for forurensa masse ved utbygging av Kongsgårdsbukta, ny forskrift pålegger n å lage avfallsplan for havneanlegg, opprydning av deponi ved Kjevik, utbedring av avløps- overvannanlegg i henhold til delplan samt overvannsveileder for utbygging, aktsomhetskart for forurensa grunn som krever prøvetaking tiltaksplan ifbm gravetillatelse. Tilbakeføring av marflo skjoldkreps i høytliggende heievann i Setesdal Disse artene er gått sterkt tilbake i Setesdalsheiene. I hvilken grad det skyldes sur nedbør eller reguleringseffekter er ikke avklart, heller ikke hva som var opprinnelig utbredelsesområde i regionen. Utrede problem mulige tiltak for i indre del av sfjorden, Topdalsfjorden tilførende bekker. Informere huseiere om rett håndtering av malingrester ved skraping av hus. I hovedsak viktig for sentrum tettbygd strøk nær som renner til fjordenfjorden Otra. Fortsette utbedring av avløps- overvannsanlegg: - separering utbedring i by bynært område -økt fokus på overvanns (forbedre rutiner for håndtering av sandfang, innføre ny overvannsveileder, strengere krav til påslipp) - Renseanleggutbygging samling av avløp til Odderøya for å innfri sekundærrensekravet Utrede behov for tiltak mot fra tunnelvaskevann overvann på veg i samråd med Fjordgruppa. Forskningsprrammet til Statens Vegvesen, NORWAT, jobber blant annet med disse problemstillingene på generelt nivå. Utrede årsak til at artene har forsvunnet vurdere mulighet for tilbakeføring Fordgruppa Vegeiere: Statens Vegvesen/ Fylkesn/ /M iljødirektoratet / /

3 Tiltakstabell 2: Tiltakspakke Vannforekomst ID Vannforekomst Avløp overvann R Nordåna (Nedstrøms Flåt gruver) Evje R Eljansåna Renseanlegg 2000 PE Spredt avløp Bekkene i Flatebygd lukter vondt i perioder. mener det skyldes spredt avløp ikke dyrka mark. Tidligere prøver viser forhøyet N-verdi. Bør undersøkes i sammenheng med avrenning fra gruvene Mye spredt avløp ved sandtveitsvannet som er badevann der er målt bakterier. De siste årene er forholdene blitt bedre. Må undersøkes R Fiskåbekken Byer/tettsteder Mulig at det er lekkasjer fra avløpsnett. Evje, Forventet økt nedbørsmengde må tas høyde for i avløpsplanene. Tiltak må vurderes for å hindre utslipp ved overløp. Generell utbedring av avløpsanlegg bedre håndtering av overvann i tettbygd strøk byområde i vennesla kan være viktig for å bedre tilstand i fjorden Utbedring avløps overvannsanlegg R fjorden Byer/tettsteder Sanering av avløp i området Rugåna/Samkom: økt tilknytning R Røykneselva Renseanlegg 2000 PE Få oversikt over utslipp oppgradere avløpsanlegg, øke tilknytning Huseiere s avløpsplan: Avløp skal saneres ved Rugåna samkom Huseiere En del avløp på røyknes går i langåna R Østergapet Ytre Spillvannslekkasje Få oversikt over utslipp tett lekkasje Huseiere Overvåkes i forbindelse med mistanke om i massedeponi havneveien 51. kloakklukt høye N + P verdier. Landbruk (Eutrofiering er ikke et stort problem i hovedvassdrag) forebygging R Røykneselva Fulldyrket mark Kartlegge problem R Eljansåna Fulldyrket mark Kartlegge problem Påvirkning fra dyrka mark rundt sangeslandvannet bør undersøkes. Må ses i sammenheng med utslipp fra avløp Må ses i sammenheng med spredt avløp.

4 Tiltakspakke Vannforekomst ID Vannforekomst Avløp overvann L fjorden Fulldyrket mark Kartlegge problem R Hovassåni Bygland fulldyrka mark Kartlegge problem R Breidflå Evje Fulldyrket mark. Ikke registrert i vann-nett Kartlegge problem Drikkevannskilde ved utløpet. Det kan være et problem med avrenning fra landbruk trenger ekstra varsomhet. Her har vært enkelte klager på gjødsel i kjetsåna fra åmland, problem i forhold til bading. s forslag: overvåking i form av vannprøver, samt veiledning i rett R R Annen Frøysåna Frøysåna Iveland Fulldyrket mark Kartlegge problem Har vært tilfelle av utslipp som påvirker badeplasser negativt R Eljansåna Søppelfyllinger Eventuell avrenning fra gammelt deponi på Hommeneset må undersøkes R R sfjorden indre inkl Kjosebekken Sagebekken Østergapet Ytre n Grunneier/forure nser n Eventuell avrenning til Sagebekken fra massedeponi ved Holsken må undersøkes. Eventuell avrenning til Hoksvann fra massedeponi i kongshavnveien 51 må undersøkes nærmere hensiktsmessig tiltak må gjennomføres R sfjorden indre havn bekkfelt, inkl. Grimsbekken Auglandsbekken Byer/tettsteder L Flåren Valle Gruver Direktoratet for mineralforvaltn R Nordåna (Nedstrøms Flåt gruver) Evje L Kjosevatn Åseral Gruver Direktoratet for mineralforvaltn. n n Forurensning av Grimsbekken må undersøkes nærmere. Er det avrenning fra forurensa grunn eller kommer det med overvann? Eventuell avrenning fra Bøgruva (kobbergruve) må undersøkes. Påvirkning må kartlegges bedre det må søkes å finne mer hensiktsmessig tiltak i Flåt gruver Høye arsenikk nitrenverdier må undersøkes nærmere

5 Tiltakspakke Avløp overvann R L Vannforekomst ID Vannforekomst R L Otra - Byglandsfjord til Breidflå Breidflå strekning fjorden Evje Utrede tiltaksbehov Forsvarsbygg Forsvarsbygg har overvåka avrenning fra forsvarets skytefelt på Evjemoensiden 1990-åra. Det er gjort noen tiltak for å begrense nå anbefales det at ytterlige tiltak vurderes. Utgraving sortering Grunneier/forure av forurensede masser. nser Forsvarlig lukking av deponi 3 deponi med avrenning deriblant ved Hunsfoss. Opprydning av forurensa masser C Ålefjærfjorden kilde Utgraving sortering av forurensede masser. Forsvarlig lukking av deponi Avinor Miljødirektoratet Deponi ved Kjevik R Otra - Byglandsfjord til Breidflå Evje Utgraving sortering av forurensede masser Bergvesenet Slagg på Verksmoen etter nikkelverket. Kostnad ca 5-10 mill kr Anadrom fisk Biotopforbedring R Prestebekken vandringshinder Fjerne vandringshindre Statens vegvesen Det er gjort mye arbeid med bekken. Inntaksrist ved Bjørndalssletta går fort tett. Enten må den bygges om eller rutine for rensk må etableres R Prestebekken Bekkelukking Åpning av bekkeløp som ligger i kulvert R sfjorden indre inkl Kjosebekken Sagebekken R Ålefjærfjorden Problem for sjøørret? Bekkelukking Åpne mer av Sagebekken. Fjerne vandringshinder (sil) Utlegg av gytegrus, etablere terskler Planlagt åpnes på 2 steder i områdeplanen. Her er gjort mye for sjøørret: gytegrus, fisketrapp. Fisken går opp til kulturminnedam over gravlund. Områdeplan for Marviksletta gir at deler av bekken skal åpnes noe Planlagt åpning av Sagebekken i reguleringsplan for Sagmyra. Tiltaksplanen for dette er ikke ferdig enda. Gjelder gudmundsbekk innerst i fjorden. Brukbar på nedre del (50m). Kan med enkelhet forbedres R Timenesbekken problem for sjøørret Overvåke reultat av restaurering Randesund FM Tomteutvikling AS Restaurering etter skader fra utbygging er utført

6 Tiltakspakke Vannforekomst ID Vannforekomst Avløp overvann R Timenesbekken problem for sjøørret Rutine for rensk av kulvertgitter fikse substrat i rør, legge ut gytegrus opprensking i bekken Statens vegvesen 2 Kulverter som trenger tiltak generell biotopforbedring i nedre del R Lonanebekken vandringshinder Tilpasse vandringshinder, legge ut gytegrus R Toppdalsfjorden vandringshinder etablere småterskler ved kulvert Statens vegvesen Vandringshinder: stem ved lonane 700m lenger nede R strekning, Vandringshinder Biotopforbedring Utbedring av kulper i sage-bekken, kulvert er vandringshinder ved utløp av Lunde-bekken, lage terskler i foss i Rauåna R sfjorden indre havn bekkfelt, inkl. Grimsbekken Auglandsbekken Bekkelukking Fastsette om VF er SMVF eller ikke. Tiltak vurderes i sammenheng med evt. Fastsetting av GØP. Vannregionmyndi ghet Statens vegvesen arbeider for å kunne åpne den nedre delen av Hannevikbekken, slik at den muligens kan bli fiskeførende. Det er ikke snakk om terrassering av bekkeløpet. Grimsbekken er vanskelig å få til å bli brukbar for sjøørret. foreslår ksmvf for disse. ksmvf? Auglandsbekken er fin for sjøørrett til naturlig hinder ved Vågsbygdtunet (700m) R Fiskåbekken vandringshinder, bekkelukking tapping av vann til industri Fastsette om VF er SMVF eller ikke. Tiltak vurderes i sammenheng med evt. Fastsetting av GØP. Vannregionmyndi ghet Tiltak er vurdert i forbindelse med planarbeid for ny veg er foreløpig ikke aktuelt pga komleksitet kostnad. Elkem tapper kjølevann som kan tørrlegge bekken. foreslår ksmvf her R strekning Rask endring i vannføring Det har vært episoder av tørrlegging av laksesmolt her. Evt tiltak må ses i sammenheng med revisjon av konsesjon R strekning Forsuringsepisoder Forsuringsepisoder har vært fatale for laksesmolt. Dette kan ha sammenhegn med tømming av forsura magasin når vannføring i hovedvassdrag er lav. Kalking av Dåsåna kan hjelpe på dette.

7 Tiltakspakke Vannforekomst ID Vannforekomst Avløp overvann Alle fiskebekker / Fylkeskom. i vest- Agder/ Kommune/ Statens vegvesen Forebyggende tiltak Alle fiskebekker Informasjon til allmennheten Arbeidet med kartlegging av problemer for anadrom fisk må fortsette. En systematisk kartlegging av vandringshindre langs fylkeskommunale veger må utføres m. m. Statens vegvesen planlegger å kartlegge videre på Rv9 (nord for Strai). Opplyse om alvorlighet ved tilfeldige utslipp av giftstoffer ved bekker fiskedød Beskyttede områder L Gillsvann Påvirkning på rødlista kransalger Det må gjøres en risikourdering for bestand av rødlista kransalger. Feks saltvannsinntrenging eutrofiering R Breidflå Evje infrastruktur på land problemkartlegging Statens vegvesen Statens vegvesen skal undersøke vegfyllings påvirkning på økolisk tilstand på Voilan. Skal være ferdig januar 2014