Vannområdet Otra. Lokal tiltaksanalyse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vannområdet Otra. Lokal tiltaksanalyse"

Transkript

1 Vannområdet Otra Lokal tiltaksanalyse Dato:

2 Forord Levande elvar, reint godt vatn, det er ein rikdom verd å ta vare på. Vi er bortskjemte med ein overflod av vatn i Norge. Elvar og bekkar renn overalt, og har sytt for arbeidskraft sidan vasshjulet kom til landet. Mjølet fekk vi frå kverna i bekken, tømmeret fløta vi ut på elva og skaffa pengar til bønder og borgarskap. Ei segn frå Valle fortel korleis dei testa ut om ein kunne fløte ned Otra: "Dei hogg ein stokk på Reimarmoen. Denne velta dei utpå og let han reka til. Seinare fann dei han att ved Grønøy i Kilefjorden. Det var tri år seinare." No skaffar vatnet oss straum til lys, varme, smelteverk, mobilar og barbermaskinar. Vatnet går gjennom fjell og gjennom røyr, regnet sig ned gjennom gamle industrifyllingar og tek med seg tungmetall og anna ufys. Vi skuldar vatnet og oss sjølve å ta vare på det. Ordførar i Bygland kommune Leiar av vannområdestyret for Otra 2

3 Sammendrag Vannforskriften pålegger norske myndigheter å etablere regionale forvaltningsplaner for alle vannmiljøer. En viktig del av grunnlaget for disse planene er tiltaksanalyser utført i vannområdene. Denne tiltaksanalysen for vannområde Otra er gjennomført i løpet av 2013 og er grunnlag for forvaltningsplan for vannregion Agder med planperiode Miljøtilstanden i vannområdet er i stor grad preget av at landsdelen i flere tiår har blitt utsatt for sur nedbør. Trenden er nå at forsuringen avtar, men det er enda behov for avbøtende tiltak som kalking. Årsaken til forsuringen er langtransportert forurensning som må adresseres av sentrale myndigheter gjennom internasjonalt samarbeid. Otravassdraget har en utstrakt kraftutbygging. Vassdraget har derfor flere regulerte vann og elvestrekninger med liten eller ingen vannføring. Problemstillingene er komplekse og grundig utredning må gjøres før endelige beslutninger om tiltak tas. Forslag til tiltak er derfor å vurdere hvor påvirkning er stor og potensiale for økologisk forbedring er tilstede og å ta initiativ til revisjon av konsesjoner. Krypsiv er et stort og voksende problem i vannområdet og det er usikkerhet rundt årsakssammenhengen. Et høyt prioritert tiltak er derfor at temaet løftes på agendaen både regionalt og nasjonalt, ikke minst ved ressurser til forskning. I tillegg må pågående fjerningstiltak videreføres. Ørekyt er en problematisk fremmed art som har spredd seg raskt fra øvre del av vannområdet. Flere år med forsøk på å stoppe dette har ikke gitt ønskelig resultat. Det foreslås at overvåkning og søken etter effektive tiltak fortsettes. Det gjelder også for noen andre fremmede arter i mindre utbredelse som tilsynelatende er mindre alvorlige påvirkninger. Arbeid for å reetablere byglandsbleka har pågått i mange år og må fortsette i enda mange år for å oppnå en naturlig levedyktig bestand i sitt naturlige leveområde. Foreslåtte tiltak er videreføring av blekeprosjektet der vurdering av tiltak baserer seg på overvåkning og forskning. Det må også innføres regel om tørking av fiskeutsyr som er brukt i andre vassdrag for å forebygge spredning av lakseparasitten Gyrodactulus salaris til bleka. Det er en del forurensningssituasjoner som må utbedres i vannområdet. Problemer i Kristiansandsfjorden har man jobbet med i mange år og etter flere tiltak og lang overvåkning trengs en utredning for å lage en plan for mest hensiktsmessige tiltak for videre utbedring. Kristiansand kommune har satt i gang et større prosjekt for å minimere bidrag fra avløpssystem i byen. Det er økt fokus på forurensning fra overvann fra veg og tettbygd strøk. Statens vegvesens forskningsprogram NORWAT søker å finne ut mer om dette. Det foreslås at eiere av eldre hus får informasjon om hvordan forhindre eventuell avrenning av forurensning fra maling. Av lokale forurensningssituasjoner er det flere som trenger problemkartlegging for å finne ut påvirkningsgrad og evt. tiltak: gamle søppelfyllinger, massedeponi, gamle gruver og industriområder m. m. Fjerning av forurensede masser er tiltaket for 3 tilfeller: deponier etter industri ved Venneslafjorden, deponi ved Kjevik flyplass og slaggdeponi etter Evje nikkelverket. Eutrofiering er ikke et stort problem i hovedvassdraget, men utslipp fra avløpsanlegg og gjødsling i landbruket kan være en stor påvirkning lokalt som berører andre brukerinteresser som badeplasser og drikkevann. Det er kartlagt 3 steder hvor avløpsanlegg må utbedres og 9 steder hvor utslipp fra avløp eller landbruk må problemkartlegges. Kommunene må veilede landbruket i rett gjødselbehandling. I tillegg må Evje og Hornnes, Vennesla og Kristiansand 3

4 tilpasse sine planer for vann og avløp for å kunne takle økning i nedbør som følger med klimaendringer. Ferskvannsgytende sjøfisk (anadrom fisk) er sårbar for vandringshindre, bekkelukking og andre påvirkninger som følge av utbygging. Det er gjort en god del kartlegging av slike problemer og utført forbedringstiltak i bekker i Kristiansand og oppover Otra til demning ved Venneslafjorden som er vandringshinder og øvre grense for anadrom fisk. Det er fremdeles en del områder der det er kartlagt behov for tiltak. Videre kartlegging av problemer må fortsette, blant annet langs fylkeskommunale veger. Et generelt forebyggende tiltak er å informere allmennheten om alvorlighet ved tilfeldige utslipp av giftstoffer ved bekker med fiskedød som konsekvens. Lakseførende strekning av Otra har vært alvorlig trua av forsuring og forurensning, men laksen har kommet sterkt tilbake etter forbedringer på 1990-tallet. Det tyder på at her enda er noen utfordringer med forsuringsepisoder og tørrlegging av yngel og smolt som konsekvens av vannkraftregulering. Dette må problemkartlegges og vurderes i forhold til revisjon av vilkår i vannkraftskonsesjon. Bunndyrene marflo og skjoldkreps er gått sterkt tilbake i Setesdalsheiene. I hvilken grad det skyldes sur nedbør eller reguleringseffekter er ikke avklart, heller ikke hva som var opprinnelig utbredelsesområde i regionen. Tiltak er problemkartlegging. Til sist er det kartlagt 2 lokaliteter av svært viktig naturtype som trenger problemkartlegging: Gillsvann i Kristiansand med en bestand av den rødlista arten kransalge. Problemstillinger er blant annet saltvannsinntrenging og eutrofiering. Voilan våtmarksområde i Evje og Hornnes. Problemstilling er påvirkning fra vegfylling. 4

5 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Sammendrag Innledning Bakgrunn Mål Organisering Medvirkning Beskrivelse av vannområdet Miljøtilstand og miljøutfordringer Miljøtilstand Vesentlige vannforvaltningspørsmål... 9 Brukerinteresser Vannforekomster i risiko og miljømål Risiko for ikke å nå miljømål innen Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Forslag til tiltak i vannområdet Gjennomføring av tiltaksanalysen Forvaltningsplan Forsuring Vannkraftregulering Problemvekst av krypsiv Fremmede arter Byglandsbleka Forurensning Forurensede sedimenter Annen forurensning Avløp og overvann fra tettbygde strøk Landbrukspåvirkning Biologisk mangfold Anadrom fisk Marflo og skjoldkreps Beskyttede områder Ansvar og virkemidler Referanseliste Vedlegg: 1. Tiltakstabeller 2. Liste over vannforekomster i risiko for ikke å oppnå miljømål 3. Liste over ksmvf i vannområde Otra 4. Liste over beskyttede områder i vannområde Otra 5

6 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Den ble Forskrift for rammer om vannforvaltning (vannforskriften) fastsatt. Med dette ble EUs Rammedirektiv for vann implementert i norsk rett. Vannforskriftens overordnede formål er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bruk av vannforekomstene. For å oppnå dette sier 1 i forskriften at det skal utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet. Forvaltningsplan for vannregion Sør-Vest med planperiode har vært et pilotprosjekt som omfatter vannområdene Otra og Figgjo. Denne skal nå rulleres og ettersom vannregion Sør-Vest er delt inn i 2 nye vannregioner: Agder og Rogaland, inngår vannområde Otra i ny forvaltningsplan for vannregion Agder. Forvaltningsplan med tiltaksprogram skal vedtas i 2015 og målene for vannkvalitet skal være nådd innen Mål Tiltaksanalyser for det enkelte vannområde utgjør kunnskapsgrunnlaget for de regionale forvaltningsplanene. Målsettingen med tiltaksanalysen er å utrede hvilke tiltak som er nødvendig for å oppfylle miljømålene som er satt for vannforekomstene i vassdraget. Tiltakene skal så langt som mulig prioriteres ut fra kostnadseffektivitet. Prioritering har vært en stor utfordring ettersom det er stor usikkerhet rundt effektivitet og kostnad for mange foreslåtte tiltak. Utgangspunktet for tiltaksanalysen er vannforskriftens mål om at vannforekomster skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand innen I enkelte vannforekomster er også samfunnets brukerinteresser viktige og blir vurdert i tiltaksanalysen Organisering Norge er delt i 11 vannregioner. En av disse er Agder vannregion. Den består av 7 vannområder hvorav Otra er ett av dem. Grovt sett utgjøres vannområdet Otra av kommunene Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes, Iveland, Vennesla og Kristiansand men også deler av nabokommuner som ligger innenfor samme nedbørfelt. Vannområdet er organisert gjennom et vannområdestyre som består av ordførerne fra 6 av kommunene og en representant fra kommunestyret i Kristiansand. Leiv Rygg, ordfører i Bygland, er leder av vannområdestyret. Det ble i flere omganger forsøkt å få tak i prosjektleder for vannområde Otra uten å lykkes. Derfor ble konsulentselskapet Faun Naturforvaltning AS ved Helge Kiland engasjert våren 2013 for å starte arbeidet med tiltaksanalyse for Otra ble Sigve Bruun Jacob ansatt som prosjektleder for vannområde Otra. Prosjektlederstillingen er finansiert gjennom midler fra Fylkeskommunene i Vest-, og Aust-Agder (VA og AA), Fylkesmannen og hovedkommunene i vannområdet. Denne tiltaksanalyserapporten er skrevet av prosjektleder Medvirkning Ettersom prosjektlederen for Otra kom på plass seint i prosessen i forhold til leveringsfrist for tiltaksanalysen, har det vært begrenset med tid til medvirkningen. Det har allikevel blitt holdt møter med administrasjon i kommunene, miljøvernavdelingen hos Fylkesmennene i VA og AA, regulant (Otteraaens Brugseierforening, Otra Kraft DA og Agder Energi AS), Fjordgruppa i Kristiansand, Vassdragsstyret for nedre Otra og Sekretær for Vassdragsstyret øvre Otra. I 6

7 desember 2013 ble tabeller over foreslåtte tiltak sendt på en kort høring til sektormyndigheter og fiskelag: Fylkesmennene i Telemark, AA og VA (miljø- og landbruksavd.), Direktoratet for mineralforvaltning, Jernbaneverket, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Fiskeridirektoratet, Kystverket, Statens Vegvesen Region Sør, Mattilsynet, Norges geologiske undersøkelser, Otra fiskelag, Otra laxefiskelag og Valle fiskeadministrasjon. Til tross for kort tidsfrist for høring kom det mange bra innspill til tiltaksanalysen. NVE og Direktoratet for naturforvaltning har også sendt generelle innspill til tiltaksanalysene i alle vannregioner. 2. Beskrivelse av vannområdet Otra er et langstrakt vannområde på 4023 km2. I hovedsak strekker Otra seg fra Bykle og Valle i nord, gjennom Bygland, Evje og Hornes, Iveland og Vennesla før det ender i sør med kystområdene utenfor Kristiansand. I tillegg til disse sju hovedkommunene er også grensekommunene Vinje, Tokke, Suldal, Hjelmeland, Sirdal, Åmli, Åseral, Marnardal, Birkenes, Songdalen og Lillesand berørt. Vatnedalen danner et geologisk skille nord i Otra. Sør for dalen er det grunnfjell (gneis og granitt), mens området nord for Vatnedalen er dominert av metamorfe og sedimentære bergarter. Disse bergartene har god bufferevne mot sur nedbør i motsetning til grunnfjellet som elles preger vannområdet, hvilket er årsaken til at Otra har best vannkvalitet i øvre deler (Kaste et al. 1996). De høyere liggende delene av vannområdet er delvis dominert av bjørkeskog. Tregrensa ligger på ca moh., men også store deler av de lavereliggende heiområdene ned til moh. er skogfattige. Lauv- og barskog dominerer i den nedre delen. Store deler av heiområdene i vannområdet er karakterisert av fjell i dagen og tynt morenedekke. Langs med hovedvassdraget finner man de største løsavsetningen, og da spesielt i forbindelse med de større innsjøbassengene. De sørligste delene av vannområdet, fra Mosby og sørover, ligger under marin grense som går ved ca. 40 moh. Ved utløpet av Venneslafjorden skjærer elva Otra gjennom raet (Kaste et al. 1996). Grensa for vannområdet går tvers gjennom Blåsjø som er registrert til å høre til vannområde Otra. Vannet blir derimot tappet til Ulla-Førre som ligger i vannområde Ryfylke. Vannområdet er per oppdelt i 360 vannforekomster som fordeler seg på 77 innsjøer, 249 elver/bekkefelt, 16 kystvann og 18 grunnvann. 7

8 3. Miljøtilstand og miljøutfordringer 3.1. Miljøtilstand Arbeidet etter vannforskriften skal være kunnskapsbasert. Tilgjengelige data for alle vannforekomster er samlet og systematisert i databasen vann-nett (http://vann-nett.no). Tilstanden i Otra er klassifisert som vist i følgende 3 figurer hentet fra vann-nett : Økologisk tilstand elver Antal Prosent Km Svært god Antatt svært god God Antatt god 81 32,5 1792,86 Moderat Antatt moderat 79 31,7 2150,1 Dårlig Antatt dårlig 52 20,9 2017,25 Svært dårlig Antatt svært dårlig ,38 Uklassifisert 12 4,8 180,52 Figur 3.1. Økologisk tilstand for elver/bekkefelt i vannområde Otra. Miljøtilstanden er fastsatt med bakgrunn i overvåkingsdata. Antatt tilstand er basert på en faglig vurdering av informasjon om påvirkninger der det ikke finnes tilstrekkelig med overvåkingsdata. Økologisk tilstand innsjøer Antal Prosent Areal km 2 Svært god Antatt svært god 3 3,9 7,35 God Antatt god 23 29,9 23,65 Moderat Antatt moderat 32 41,6 110,54 Dårlig 1 1,3 14,42 Antatt dårlig 14 18,2 106,87 Svært dårlig Antatt svært dårlig 3 3,9 4,81 Uklassifisert 1 1,3 0,81 Figur 3.2. Økologisk tilstand for innsjøer i vannområde Otra. Miljøtilstanden er fastsatt med bakgrunn i overvåkingsdata. Antatt tilstand er basert på en faglig vurdering av informasjon om påvirkninger der det ikke finnes tilstrekkelig med overvåkingsdata. 8

9 Økologis tilstand kystvann Antal Prosent Areal km 2 Svært god Antatt svært god God Antatt god Moderat Antatt moderat 10 62,5 121,73 Dårlig Antatt dårlig 6 37,5 37,42 Svært dårlig Antatt svært dårlig Uklassifisert Figur 3.3. Økologisk tilstand for kystvann i vannområde Otra. Miljøtilstanden er fastsatt med bakgrunn i overvåkingsdata. Antatt tilstand er basert på en faglig vurdering av informasjon om påvirkninger der det ikke finnes tilstrekkelig med overvåkingsdata Vesentlige vannforvaltningspørsmål I rapporten Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Agder, som ble godkjent i vannregionutvalget , er det beskrevet hva som er de største påvirkningene på vannmiljøet og hva som i denne regionen anses som de største utfordringene for å nå vannforskriftens mål. Grunnlaget for det som angår vannområde Otra i denne rapporten er å finne i Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Otra Dokumentene som inngår i vannregionens plandokumenter etter vannforskriften er tilgjengelige på Hovedutfordringene i vannområdet Otra Forsuring Vannkraftregulering Problemvekst av krypsiv Fremmede arter, i hovedsak ørekyt Å ta vare på Byglandsbleka Forurensede sedimenter Eutrofiering i havet Avløp og overvann fra tettbygde strøk Brukerinteresser Vannmiljøene er viktige elementer for bærekraftige samfunn. Derfor er det viktig å være klar over brukerinteressene og balansere disse i forhold til målet om god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomster ved potensielle konflikter. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Otra lister opp de viktigste brukerinteressene i vannområde Otra: 9

10 Brukerinteresser Kraftproduksjon Fiske Friluftsliv bading, rekreasjon, båttrafikk m.m. Skog- og jordbruk Drikkevann Vann og avløp Reiseliv og turisme Andre interesser av særlig viktighet Flom- og erosjonssikring Kulturminner og kulturlandskap Biologisk mangfold I vannområdet Otra er spesielt vannkraftproduksjon en stor brukerinteresse gjennom samfunnets behov for fornybar energi. Derfor er det her aktuelt med unntak i forhold til vannforskriftens generelle mål, særlig innenfor systemet med å utpeke sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). 4. Vannforekomster i risiko og miljømål 4.1. Risiko for ikke å nå miljømål innen 2021 Av vannområdets 360 er det per bare 95 vannforekomster som er vurdert til ikke å ha risiko for å nå vannforskriftens miljømål innen For alle vannforekomster i risiko for ikke å nå miljømål innen 2021 skal det vurderes tiltak som reduserer denne risikoen. Det er 2 grunnvannsforekomster i vannområde Otra som er satt i risiko for ikke å nå miljømålet i vann-nett: Evje og Kvarstein. Det er imidlertid for stor usikkerhet rundt påvirkninger og risiko for grunnvann i regionen til at disse kan behandles i tiltaksanalyse. Fylkesmennene som har ansvar for klassifiseringen av vannforekomstene vil jobbe frem mot neste planrullering for å få bedre oversikt over dette Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) I vann-nett er det 32 vannforekomster fra vannområdet Otra som er foreslått som kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (ksmvf). Disse er pekt ut av Fylkesmannen og NVE og samtlige grunngis med vannkraftregulering. Regulant foreslår ytterligere 20 vannforekomster og Kristiansand kommune foreslår 2 vannforekomster som er sterkt påvirka av henholdsvis vannkraftregulering (20) og bekkelukking (2). Vedlegg 3 viser oversikt over registrerte ksmvf og de 24 nye forslagene. Om en vannforekomst med betydelig og varig endring av naturtilstanden skal klassifiseres som SMVF avgjøres av vannregionutvalget (VRU). Det er Fylkesmannen som så skal sette miljømålene ved å definere godt økologisk potensiale (GØP) for alle SMVF. Endelig fastsettelse blir i vannforvaltningsplanen. 10

11 5. Forslag til tiltak i vannområdet 5.1. Gjennomføring av tiltaksanalysen Grunnlaget for forslag til tiltak er først og fremst registrerte påvirkninger på vannforekomster satt i risiko for ikke å nå miljømål i vann-nett. Disse ble ført opp i tabeller for hver kommune og alle vannforekomster som kun var i risiko grunnet sur nedbør (162 stk) ble sortert ut. Dette for å gjøre informasjonsmengden mer overkommelig, dessuten var det ikke hensiktsmessig å jobbe med dette problemet på vannforekomstnivå. Etter en gjennomgang av tabellene sammen med alle hovedkommunene ble alle påvirkninger med liten påvirkningsgrad også sortert ut. Ved denne gjennomgangen fikk kommunene også anledning til å kontrollere og gi tilbakemelding på registreringer i vann-nett. Tiltaksprogrammet fra gjeldende vannforvaltningsplan for Otra og Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Otra , som også er grunnlag for tiltaksanalysen, ble også gjennomgått på disse møtene. Aktuelle tiltak er foreslått og vurdert gjennom hele prosessen. Ved å trekke store linjer for påvirkninger med stor utbredelse og ved å vurdere gjeldende tiltaksprogram og Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Otra har man oppnådd å komprimere og sammenfatte disse tiltakstabellene tilstrekkelig til at de resulterer i 2 oversiktlige tabeller over tiltak som må gjennomføres for å komme nærmere vannforskriftens mål (Vedlegg 1). Tiltakstabell 1 gjelder tiltak i større prosjekt som strekker seg over større områder og favner om flere vannforekomster. Tiltakstabell 2 gjelder tiltak som knyttes til spesifikke vannforekomster. Det er for noen av de berørte vannforekomstene ikke realistisk å nå miljømål i kommende planperiode ettersom tiltakene krever lenger tid grunnet kostnad eller kompleksitet eller behov for mer kunnskap. På grunn av stor usikkerhet rundt effektivitet og kostnad for mange foreslåtte tiltak har det ikke vært hensiktsmessig å systematisk prioritere tiltak ut fra kostnadseffektivitet. Tiltakene som foreslås i denne rapporten er derfor ikke rangert i forhold til hverandre. Tiltakstabellene må leses i sammenheng med utfyllende informasjon i kapitlene som følger. Tabellene ble presentert for vannområdestyret som godkjente tiltaksanalysen Forvaltningsplan Gjeldende tiltaksprogram for Otra, som hører til Forvaltningsplan for vannregion Sør-Vest med planperiode , har blitt fulgt opp ved at alle aktuelle sektormyndigheter ble bedt om å sende inn statusoppdatering på alle tiltak innen utgangen av Det ble brukt en rapporteringstabell der mange tiltak var delt opp for å skille på saker med flere tiltakshavere og myndigheter. Tabellen inneholdt 53 tiltak med følgende rapportert status: Tiltak pågår: 26 Pålegg gitt/tiltak besluttet gjennomført: 5 Tiltak ikke startet: 15 Tiltak gjennomført: 4 Tiltak ikke aktuelt: 2 Status ikke besvart: 1 Ved nærmere undersøkelser viste det seg at det var flere misforståelser i denne statusoppdateringen, og at noen av svarene hørte til andre tiltak. Årsaken er muligens at 11

12 tabellen ikke inneholdt utdypende informasjon om tiltakene og at den ikke har blitt lest i sammenheng med tiltaksprogrammet. Dette tyder igjen på at oppfølgingen av vannforvaltningsplanen har vært dårligere en hva som er ønskelig i forhold til vannforskriftens intensjon. Det bør arbeides videre med implementering av tiltaksanalysen (og senere forvaltningsplan for Vannregion Agder) hos sektormyndighetene for å bedre dette til kommende planperiode. Tiltak som ikke er avslutta og fremdeles er aktuelle er foreslått videreført til neste planperiode Forsuring Forsuring som følge av langtransportert luftforurensning har vært et stort problem for økologi i ferskvann i Sør-Norge i mange tiår. Det har vært en generell bedring i forsuringssituasjonen siden 1990, men den positive utviklingen har flatet ut en del de siste årene. (Klima- og forurensningsdirektoratet, 2012), (Kaste et al. 2009) Det pågår mye kalking i heievann fra Valle og sørover i vannområdet. Kalkdoserer, for å bedre vannkvaliteten for innlandsfisk, er i drift i Langsimavassdraget i Iveland og det er planlagt en ny doserer i Dåsåna for å ta vare på bleka. Planlagt doserer i lakseførende strekning av Otra er lagt på is etter at laksebestand har tatt seg opp. Det er fortsatt behov for kalking i vannområdet. Videre er det behov for bedre kartlegging av dagens tilstand og forhold rundt eventuell kalkavslutning. Foreslått tiltak er å fortsette pågående kalking parallelt med kartlegging av dagens tilstand for å vurdere framtidig behov for kalking. Dette er bare skadebegrensende tiltak. For å løse problemet må det settes inn tiltak mot årsaken. Her foreslås det å fortsette internasjonale forhandling om å redusere langtransportert forurensning og utslipp til luft Vannkraftregulering Vannkraftreguleringen er en stor påvirkning for store deler av vannområdet: forandret temperaturregime, unaturlig mengde og variasjon i vannføring, tørrlagte bekker og elvestrekninger, regulering av vannstand i magasin med utvasket strandsone, gassovermetning, terskler og demninger m.m. Det trengs også mer kunnskap om effekt av påvirkninger fra reguleringen og konsekvenser dette får for vannmiljø. Til nyere vannkraftkonsesjoner er det gitt standardvilkår for naturforvaltningstiltak, som åpner for å pålegge undersøkelser og tiltak knyttet til vannkraftreguleringens påvirkninger på vannmiljø. Ved å gi innføre disse standardvilkårene til konsesjoner som mangler dette vil fylkesmennene få et verktøy til å jobbe for å oppnå vannforskriftens mål. NVE sin rapport "Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022" viser flere revisjonsobjekt i Otra som er prioritert: Otravassdraget (Brokke), Byglandsfj. Hovatn i Otravassdraget Otravassdraget, øvre del (Jan Sørensen et al. 2013) Det er flere som kan initiere en revisjon i følge Olje- og Energidepartementets "Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer", herunder kommunene og vannregionutvalget. Foreslått tiltak er å vurdere hvor påvirkning er stor og potensiale for økologisk forbedring er tilstede og å ta initiativ til revisjon av konsesjoner. 12

13 5.4. Problemvekst av krypsiv Det er fremdeles usikkerhet rundt årsakssammenheng til problemveksten av krypsiv. Vassdragsregulering i elver kan skape gode forhold for krypsiv og dermed føre til kraftig gjengroing. Langtransportert luftforurensning er også interessant å se nærmere på (http://fylker.miljostatus.no, ). Igangsatte fjerningstiltak har svært begrensa effekt i forhold til problemets utbredelse. Det foreslås at pågående forskning og fjerningstiltak videreføres Fremmede arter Ørekyten har spredd seg fra Hovden til Byglandsfjord siden 80-tallet. Kommunene i Setesdal har gitt opp kampen etter mange år med forsøk på utfisking. Det er ventet at den vil spre seg nedover heile vassdraget på sikt (Barlaup et al. 2005). Andre fremmede arter utbredt i mindre grad i vannområdet: Gjedde, sørv, karuss og japansk drivtang i Kristiansand Vasspest i Evjekilen Bekkerøye i heievatn i Setesdal Overvåkning av spredning av fremmede arter må fortsette parallelt med problemkartlegging og søking etter mulige tiltak Byglandsbleka Det er gjort mye i blekeprosjektet siden 1999, men mye gjenstår for å få den unike relikte laksestammen til å etablere seg i Otra igjen (Direktoratet for naturforvaltning, 2009). Prosjektet er komplisert og omfattende og det er viktig at tiltak blir gjort i riktig rekkefølge for å oppnå gode leveforhold og god bestand raskest mulig. Nasjonal handlingsplan for bleka er under utarbeidelse av miljødirektoratet. Dette arbeidet må fortsette for at bleka skal klare å etablere seg i Otra igjen. Når bleka klarer å etablere seg i Byglandsfjorden og oppover til Tjurrmodammen må det gjøres tiltak for at bleka kan vandre opp til Hallandsfossen og ta tilbake sitt opprinnelige leveområde. Dåsåvassdraget er tenkt som et beredskapsvassdrag for bleka. Det er planlagt kalkdoserer her i forbindelse med dette. Det er viktig at andre utfordringer også blir utreda for at bleka vil etablere seg her. Som forebyggende tiltak mot at lakseparasitten Gyrodactulus salaris blir spredd til området og infiserer bleka foreslås det å pålegge tørking av fiskeutstyr brukt i andre vassdrag Forurensning Forurensede sedimenter Det er gjort mye kartlegging, tiltak og overvåkning over forurensningssituasjonen i Kristiansandsfjorden siden 1980-tallet (Schøyen et al.). Fjordgruppa (med representanter fra industrien, kommunen, Forsvarsbygg, Havnevesenet og Fylkesmannen) som nå jobber med dette er usikker på hva som er mest hensiktsmessige tiltak fremover og ønsker å utrede dette. Pågående tiltak er risikovurderinger for industribedriftene Elkem og Glencore Nikkelverk AS, tiltaksplan for forurensa masse ved utbygging av Kongsgårdsbukta, ny forskrift som pålegger kommunen å lage avfallsplan for havneanlegg, opprydning av deponi ved Kjevik, utbedring av 13

14 avløps- og overvannanlegg i henhold til kommunedelplan samt ny overvannsveileder for utbygging, aktsomhetskart for forurensa grunn som krever prøvetaking og tiltaksplan i forbindelse med gravetillatelse. Det er mange mulige kilder til forurensning som en utredning må ta tak i, blant annet: Håndtering av forurensa sediment Forurensa masse på land med avrenning til fjord, bekk eller hovedvassdrag Forurensning fra overvann og snøoppsamling fra veg og tettbygd strøk Utslipp fra industri og båttrafikk Eutrofiering i fjorden ved utslipp fra utilstrekkelig avløpsanlegg, krypsiv som kommer med Otra, tilførsel av næringssalter med havstrømmer, tilførsel av næringssalter fra Tovdalselva (Topdalsfjorden er som terskelfjord ekstra sårbar for eutrofiering). Eutrofiering i havet/kysten er en av hovedutfordringene fra vesentlige vannforaltningsspørsmål for vannregion Agder og dette temaet er ikke behandlet utover at det bør inkluderes i denne tiltaksutredningen. Internasjonalt samarbeid om å redusere utslipp kan være aktuelt tiltak. Parallelt med tiltaksutredning må Kristiansand kommune fortsette å jobbe med å utbedre overvanns- og avløpssystem i henhold til kommunedelplan samt videreutvikle denne. For å begrense forurensning fra overvann må huseiere informeres om hvordan håndtere malingrester ved skraping av gammel maling Annen forurensning Det er flere forurensningssituasjoner i vannområdet som må problemkartlegges. Det gjelder avrenning fra forsvarets skytefelt i Evje og Hornnes kommune (Gjemlestad og Haaland, 2013), gamle søppelfyllinger, massedeponi, gamle gruver og industriområder med mer. Tiltakstabell 2 i vedlegg 1 lister opp aktuelle vannforekomster. Fjerning av forurensede masser og forsvarlig lukking av deponi er tiltaket for 3 tilfeller: deponier etter industri ved Venneslafjorden, deponi ved Kjevik flyplass og slaggdeponi etter Evje nikkelverket Avløp og overvann fra tettbygde strøk Søndre del av vannområdet er preget av tettbygd strøk og høyere befolkningstetthet enn nordover i innlandet hvor det stort sett er spredt bebyggelse. Det fører til betydelig påvirkning fra avløp og overvann i Kristiansand og Vennesla. Dette er påvirkninger som virker lokalt, men er også aktuelt for problembildet i Kristiansandsfjorden. Utover det økologiske perspektivet er badeplasser, drikkevann og friluftsliv brukerinteresser som må beskyttes fra avløpsutslipp. Overvann fra tette flater vasker med seg eventuell forurensning fra bakken direkte ut i vannet uten naturlig filtrering. Klimaendringer med mer og kraftigere nedbør forsterker denne effekten i tillegg til at det fører til flere utslipp ved overløp og lekkasjer fra avløpsanlegg som ikke er dimensjonert for dette eller ikke i god nok stand. Tiltakstabell 2 i vedlegg 1 lister opp aktuelle vannforekomster for problemkartlegging og utbedring av overvanns- og avløpsanlegg utover tiltak som er omtalt for Kristiansandsfjorden. Det er og med et generelt tiltak for kommunene Evje og Hornnes, Vennesla og Kristiansand at kommunedelplaner for vann og avløp må håndtere utfordring som kommer med klimaendringer. 14

15 5.9. Landbrukspåvirkning Påvirkning fra landbruk blir ikke sett på som en betydelig utfordring i vannområde Otra. Dette fordi det er relativt lite landbruksaktivitet i området og hovedvassdraget er relativt næringsfattig og har naturlig god bufferevne for eutrofiering. Det er imidlertid 6 vannforekomster som må problemkartlegges. Samtidig bør kommunene gi veiledning til rett gjødselbehandling for å forebygge lokal forurensning og beskytte badeplasser og drikkevann. Tiltakstabell 2 i vedlegg 1 lister opp aktuelle vannforekomster Biologisk mangfold Forhold rundt byglandsbleka og fremmede arter er omhandla i egne kapitler. Overbefolka, småfallen og parasittert innlandsfisk i hovedvassdraget har vært et tema i mange år. Det er usikkerhet rundt årsakssammenheng og hva som er den naturlige tilstanden. I tiltaksprogrammet til Forvaltningsplan for vannregion Sør-Vest er det ført opp tiltak for elvestrekninger med minstevannsføring: Problemkartlegging og utfisking. Disse tiltakene har ikke blitt utført på grunn av uklare ansvarsforhold. Om vannkraftregulering har negativ påvirkning på dette er et spørsmål som må tas i forbindelse med revisjon av konsesjonene Anadrom fisk Ferskvannsgytende sjøfisk er sårbar for vandringshindre, bekkelukking og andre påvirkninger som følge av utbygging. Det er gjort en god del kartlegging av slike problemer og utført forbedringstiltak i bekker i Kristiansand og oppover Otra til demning ved Venneslafjorden som er vandringshinder og øvre grense for anadrom fisk. Det er fremdeles en del områder der det er kartlagt behov for tiltak. (Tellefsen, 2003), (Kviljo 2007, 2008, 2009 og 2011), (Ndenzako og Svaland, 2013). Videre kartlegging av problemer må fortsette, blant annet langs fylkeskommunale veger. Bekkevannforekomstene R Kristiansandsfjorden indre havn bekkefelt og R Fiskåbekken er så sterkt påvirka av bekkelukking og fiskevandringshinder at Kristiansand kommune foreslår de til ksmvf. Førstnevnte er et bekkefelt som favner om noen bekker som ikke er berørt så vannforekomsten må deles opp dersom forslaget følges opp. Lakseførende strekning av Otra har vært alvorlig trua av forsuring og forurensning, men laksen har kommet sterkt tilbake etter forbedringer på 1990-tallet. Otra Laxefiskelag har gitt innspill om at her fremdeles er utfordringer med forsuringsepisoder og tørrlegging av yngel og smolt som konsekvens av vannkraftregulering. Dette må problemkartlegges og vurderes i forhold til revisjon av vilkår i vannkraftskonsesjon. Forsuringsepisoder kan ha sammenheng med tømming av forsura magasin ved lav vannføring i hovedvassdrag. Planlagt kalking av Dåsåvassdraget kan gi positiv effekt for dette problemet. Tiltakstabell 2 i vedlegg 1 lister opp aktuelle vannforekomster. Et generelt forebyggende tiltak for å beskytte anadrom fisk er å informere allmennheten om alvorlighet ved tilfeldige utslipp av giftstoffer ved bekker med fiskedød som konsekvens Marflo og skjoldkreps Disse artene er gått sterkt tilbake i Setesdalsheiene (Vethe et al. 2005). I hvilken grad det skyldes sur nedbør eller reguleringseffekter er ikke avklart, heller ikke hva som var opprinnelig utbredelsesområde i regionen. Tiltak er problemkartlegging. 15

16 5.11. Beskyttede områder Det er kartlagt 2 beskyttede områder som trenger problemkartlegging: Gillsvann i Kristiansand, naturtype kalksjø, hvor det er en bestand av den rødlista arten kransalge. Problemstillinger er blant annet saltvannsinntrenging og eutrofiering. Voilan våtmarksområde i Evje og Hornnes, naturtype mudderbank. Problemstilling er påvirkning fra vegfylling. 6. Ansvar og virkemidler Arbeidet i vannregioner og vannområder ledes av vannregionmyndighet (Vest-Agder Fylkeskommune for Agder vannregion) og foregår som et samarbeid mellom de berørte sektormyndigheter (kommunene, Fylkesmannen, direktorater og departementer). Gjennom denne organiseringen skal det sikres en best mulig forankring av det forslag til forvaltningsplan med tiltaksprogram som tiltaksanalysen fører fram til. I henhold til gjeldende lovverk er det likevel mange foreslåtte tiltak som skal endelig godkjennes av ansvarlig sektormyndighet før det iverksettes. På området Regulerte vassdrag har vassdragene ulik status i forhold til konsesjonsbetingelser og revisjonsadgang. Der vassdragsreguleringene har konsesjon etter vassdragsreguleringsloven er det hjemmel for å revidere konsesjonsvilkårene etter 30 år. Der det er inngrep i vassdrag med gamle konsesjoner etter vassdragsloven eller vannressursloven eller konsesjonsfrie inngrep (for eksempel kraftverk) kan disse kalles inn til konsesjonsbehandling etter vannressurslovens 28 eller 66 dersom miljøulempene ved dagens drift er særlig tyngende. Det finnes derfor virkemidler slik at det som må gjøres for å oppfylle forpliktelsene i forhold til EUs vannrammedirektiv kan gjennomføres. Vedr. forhold som berører konsesjonsbetingelser og vilkår er NVE sektormyndighet. Når det gjelder fiskeundersøkelser og -tiltak er det Miljødirektoratet/Fylkesmannen som er vassdragsmyndighet. 7. Referanseliste Barlaup, Bjørn T., Kleiven, Einar, Christensen, Håvard, Kile, Nils B., Martinsen, Bernt Olav og Vethe, Arne. Bleka i Byglandsfjorden. DN-utredning Direktoratet for naturforvaltning Bleka i Byglandsfjorden bestandsstatus og tiltak for økt naturlig rekruttering DN-utredning Tellefsen, J. G. Registrering av lakse og sjøaurebekker i Otra, Otra Laxefiskelag, 2003 Ndenzako, C. K og Svaland, M. Kartlegging av fiskevandringshindre, Statens Vegvesen, 2013 Kviljo, T. Opprenskingstiltak i Timenesbekken Kristiansand, Terrateknikk utredning nr

17 Kviljo, T. Biotopjustering av Timenesbekken Kristiansand, Terrateknikk utredning nr Kviljo, T. Kartlegging av sjøørretbekker i Kristiansand kommune, Terrateknikk utredning nr Fylkesmannen i Vest-Agder, Forvaltningsplan for vannregion Sør-Vest, vannområdene Otra og Figgjo Kaste, Ø., Lindstrøm, E.A. og Aanes, K. J. Otra Tiltaksorientert overvåkning og konsekvensundersøkelse av industriutslipp. NIVA, 1996 Jan Sørensen, Eilif Brodtkorb, Ingrid Haug, Jakob Fjellanger, Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen Nasjonal gjennomgang og forslag til prioritering. NVE, Rapport nr. 49/2013 Schøyen, M., Håvardstun, J., Øxnevad, S., Borgersen, G., Høgåsen, T., Oug, E. Overvåking av miljøgifter i Kristiansandsfjorden i Undersøkelse av blåskjell, torsk, taskekrabbe, sedimenter og bløtbunnsfauna, NIVA, 2013 Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), ikrafttredelse , revidert versjon FOR Vannregion Agder, Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Agder, 2013 Vannregion Agder, Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Otra Klima- og forurensningsdirektoratet, Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør, Årsrapport Effekter 2011, SPFO-rapport: 1122/2012 Kaste, Ø., Bækken, T., Håvardstun, J., Kleiven, E., Lie, M. C. og Schneider, S., Overvåkning av vannområdet Otra. Vurdering av økologisk tilstand i ferskvann basert på Vanndirektivet, NIVA, 2009 Gjemlestad, L. J., Haaland, S., Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program tungmetallovervåkning 2012 MO-Vest, Bioforsk, 2013 Vethe, A., Kile, N. B., Martinsen, B. O., Etterundersøkingar i samband med vassdragsregulering av øvre Otra ; Skyvatn, Båstogvatn, Langvatn, Einarhyttvatn og Svartepodd 2004,

Vedlegg 1: Tiltakstabeller

Vedlegg 1: Tiltakstabeller Vedlegg 1: Tiltakstabeller Tiltakstabell 1: Prosjekt Tiltak Tiltakshaver Myndighet Reetablering av byglandsbleka på opprinnelig leveområde (Hallandsfossen - Kilefjorden): Det er gjort mye i blekeprosjektet

Detaljer

Audnedal kommune og Vannforskriften

Audnedal kommune og Vannforskriften Audnedal kommune og Vannforskriften Informasjon for Audnedal kommunestyre 11. april 2013 ved Stig Skjævesland, Prosjektleder for Vannområdet Mandal-Audna Tema: Vannforskriften Hvordan kan vi best ta vare

Detaljer

3.5 Prioriteringer i planarbeidet

3.5 Prioriteringer i planarbeidet 3.5 Prioriteringer i planarbeidet Underveis i planarbeidet er det viktig å prioritere tydelig, slik at man får tatt tak i de viktigste utfordringene og de største påvirkningene først. En analyse av kostnadseffektivitet

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa. Dagsseminar Vanndirektivet Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa. Dagsseminar Vanndirektivet Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa Dagsseminar Vanndirektivet 30.9.2010 Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Hva er en tiltaksplan for opprydding av forurenset

Detaljer

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Vannregion Rogaland - Grensene følger omtrent fylkesgrensene

Detaljer

Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland.

Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland. VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Sverre Stokka Tlf: 75 10 18 05 Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 12/2923-6 HØRING OM "VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL" Rådmannens forslag til vedtak: Høringsdokumentet Vesentlige

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Søndre Fosen 19 06 2012 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringene med tanke på å få og opprettholde et godt vannmiljø i Søndre Fosen vannområde

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND 2016-2021

REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND 2016-2021 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 04.11.2015 2010/3916-36288/2015 / M10 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato 15/128 Fylkesutvalget 24.11.2015 15/87 Fylkestinget 08.12.2015 REGIONAL

Detaljer

Høringsforslag Handlingsprogram for vannregion Vest Viken

Høringsforslag Handlingsprogram for vannregion Vest Viken 1 Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest Viken 2016 2021 sendes på høring i perioden 1. juli 31. desember 2014. Planen består av fire dokumentpakker: 1. Regional plan for vannforvaltning

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag fra Tydal kommune

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag fra Tydal kommune TYDAL KOMMUNE Arkiv: K54 Arkivsaksnr: 2009/2-36 Saksbehandler: Hilde R. Kirkvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk Formannskapet Kommunestyret Høringsuttalelse

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene

Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene Nasjonal vannmiljøkonferanse, torsdag 3. november 2016 Målet med

Detaljer

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer!

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Foto: Nils J. Tollefsen Foto: Vegard Næss Foto: Oddvar Johnsen Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Nasjonal høringskonferanse, 28. oktober 2014 V/ Vegard

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

Vannområdet Mandal-Audna. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vannområdet Mandal-Audna. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområdet Mandal-Audna Vesentlige vannforvaltningsspørsmål 30.05.2012 Innholdsfortegnelse 1. Oppsummering Hovedutfordringer 2 2. Om vannområdet 3 3. Påvirkninger 4 4. Brukerinteresser og særlige interesser

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer

GODKJENNING FOR UTSENDELSE PÅ 2. GANGS HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, OG HANDLINGSPROGRAM PÅ HØRING VANNREGION ROGALAND

GODKJENNING FOR UTSENDELSE PÅ 2. GANGS HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, OG HANDLINGSPROGRAM PÅ HØRING VANNREGION ROGALAND Saksutredning: GODKJENNING FOR UTSENDELSE PÅ 2. GANGS HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, OG HANDLINGSPROGRAM PÅ HØRING VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Trykte vedlegg: - Høringsforslag for

Detaljer

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 K70 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 K70 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 K70 Arkivsaksnr.: 14/11059-1 Dato: 12.11.14 HØRING - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION VESTVIKEN, VANNOMRÅDENE

Detaljer

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Vannforskriftens hverdagslige utfordinger Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Forurenset sjøbunn: Tiltak i Kristiansandsfjorden

Detaljer

Miljøforvaltningens sektoransvar

Miljøforvaltningens sektoransvar DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Miljøforvaltningens sektoransvar Klifs og DNs oppfølging av arbeidet med vannforvaltningsplaner Marit Ruge Bjærke (Klif) Øyvind Walsø (DN) Nasjonal vannmiljøkonferanse

Detaljer

Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken

Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken 2016 1 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 består av tre dokumenter: 1. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Arne Magnus Hekne Miljørådgiver Trine Frisli Fjøsne Rådgiver vannforvaltning Innføringen/implementeringen av Eu`s

Detaljer

Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen

Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen 19.6.2015 Dypdykk i vann! Vannseksjonen 17.02.2014 Vannforvaltning i Norge Regionale vannforvaltningsplaner Hvordan står det til med

Detaljer

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess Fylkeskommunen, nye oppgaver fra 1.1.2010 Vannforvaltning, - plan og prosess Sammen om vannet Tidligere - aksjonsbaserte prosjekter : Mjøsaksjonen Miljøpakke Grenland Aksjon Vannmiljø Rein Fjord Fokus

Detaljer

Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet

Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet Saknr. 16/666-2 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet 2016 2021 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet

Detaljer

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene Iht. adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning

Helhetlig vannforvaltning Helhetlig vannforvaltning Vannområde Hallingdal 19. juni 2009 Innledning Bakgrunn Organisering i Geografisk inndeling Vannområde Hallingdal 1 EUs vanndirektiv og vannforskriften EUs rammedirektiv for vann

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Vest-Agder. Foto Tormod Haraldstad

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Vest-Agder. Foto Tormod Haraldstad Vest-Agder Foto Tormod Haraldstad Foto: Tormod Haraldstad Foto Carl Erik Kilander Foto: Jon Erling Skåtan Foto: Carl Erik Kilander Fylkets vassdragsutfordringer Sur nedbør: Laks og biologisk mangfold i

Detaljer

VA-dagene Innlandet 2010

VA-dagene Innlandet 2010 VA-dagene Innlandet 2010 Vannområde Hunnselva i lys av EU s Rammedirektiv Status Oppfølging Einar Kulsvehagen Virksomhetsleder Teknisk drift Gjøvik kommune Vanndirektivet Rammedirektivet for vann EU s

Detaljer

Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder

Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder 2016 2021 2.5 2015 Kontaktinformasjon: Prosjektleder for vannregion Agder Vest-Agder fylkeskommune Kristin Uleberg Tlf: 38 07 47 71 E-post kul@vaf.no Leder

Detaljer

Lokale tiltaksanalyser

Lokale tiltaksanalyser Lokale tiltaksanalyser Vannområdene Glomma og Grensevassdragene Trine Frisli Fjøsne 19.11.2013 Miljømål jf. Vannforskriften Miljømål for overflatevann ( 4) Naturlige vannforekomster av overflatevann Tilstanden

Detaljer

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,

Detaljer

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft

Detaljer

Mange bekker små gjør en stor Å!

Mange bekker små gjør en stor Å! Mange bekker små gjør en stor Å! Fra helhetlig tenkning til helhetlig handling i 2016-2021? Kristin Uleberg Vest-Agder fylkeskommune Prosjektleder for vannregion Agder 1.(formål) fastsettelse av Formålet

Detaljer

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 1 Prosjektet Oppdrag fra FM og FK i Aust-Agder, Vest- Agder og Rogaland (koordinert

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann EU s rammedirektiv for vann Direktivet omfatter Innlandsvann (innsjøer, dammer, elver, bekker) Brakkvann Kystvann Grunnvann Vanndirektivet - mer enn et vannkvalitetsdirektiv Mange ulike typer belastninger

Detaljer

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA

Detaljer

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Åsa Renman, vannkoordinator FRIFO - Friluftslivets fellesorganisasjon SABIMA - Samarbeidsrådet for biologisk mangfold SRN - Samarbeidsrådet for Naturvernsaker

Detaljer

Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv

Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv Seminar - Opprydding av forurenset sjøbunn Norsk vannforening 29.04.2009 Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Detaljer

Høring av forslag til vannforvaltningsplan med tiltaksprogram for Agder. Uttalelse fra Forsvarsbygg

Høring av forslag til vannforvaltningsplan med tiltaksprogram for Agder. Uttalelse fra Forsvarsbygg 1 av 5 Vår dato Vår referanse 13.11.2014 2014/4128-1/310 Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Turid Winther-Larsen 47 97 59 73 Til Vest-Agder fylkeskommune Serviceboks 517 Lund 4605 KRISTIANSAND

Detaljer

NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms

NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms Vi viser til høringsdokumentet Forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen,

Detaljer

Forvaltningsplan vatn og forventningar til kommunane

Forvaltningsplan vatn og forventningar til kommunane Forvaltningsplan vatn og forventningar til kommunane Presentasjon til dialogsmøte for landbruksforvaltninga 22. november 2016 v/ Vegard Næss, Vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Vannregion Rogaland

Detaljer

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Alle er opptatt av vann: Drikkevann Fiske og friluftsliv Badevann

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa

Detaljer

VANN FRA FJELL TIL FJORD

VANN FRA FJELL TIL FJORD VANN FRA FJELL TIL FJORD REGIONAL PLAN FOR VASSREGION HORDALAND. Anne Mette Mydland Prosjektleder Vannområde Vest Grønn etat, Bergen kommune Foto: BKK VANNFOREKOMST: En avgrenset og betydelig mengde av

Detaljer

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat NVEs arbeid med tiltaksanalyser Pernille Dorthea Bruun Tilsyns- og beredskapsavdelingen God økologisk tilstand (GØT) eller Godt økologisk potensial (GØP) Hva har vi:

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Behandling: Enstemmig vedtatt. Side 1 av 1

DRAMMEN KOMMUNE. Behandling: Enstemmig vedtatt. Side 1 av 1 DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyret Saksnr: 146/14 Saksbeh. Frode Graff Arkivsaksnr. 14/11059-3 Org.enhet Plan og økonomi Møtedato 16.12.2014 Utvalg Bystyret HØRING - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget Fylkesutvalget Samferdsel, miljø og klimakomiteen

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget Fylkesutvalget Samferdsel, miljø og klimakomiteen Saksnr.: 2015/14720 Løpenr.: 85081/2015 Klassering: K54 Saksbehandler: Hilde Rønning Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget 2011-2015 02.12.2015 Fylkesutvalget 2011-2015

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND Saksprotokoll Utvalg: Kommuneplanutvalget Møtedato: 04.12.2014 Sak: 45/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR

Detaljer

Kommunestyrets vedtak av , sak 74/14 oversendes herved.

Kommunestyrets vedtak av , sak 74/14 oversendes herved. From: postmottak.afjord@fosen.net Sent: 26. november 2014 09:35 To: Postmottak STFK Cc: Ingrid Hjorth Subject: Høring forvaltningsplan vann for vannregion Trøndelag 2016-2021 - Innspill fra Åfjord kommune

Detaljer

2010 Framdriftsplan og suksesskriterier

2010 Framdriftsplan og suksesskriterier 2010 Framdriftsplan og suksesskriterier Anders Iversen - Direktoratet for naturforvaltning. 27. januar 2010. Målet er godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene

Detaljer

Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder

Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder Høringsforslag: Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder 2016 2021 239.501.20145 Kontaktinformasjon: Prosjektleder vannregion Agder Vest-Agder fylkeskommune Kristin Uleberg Tlf: 38 07 47 71 E-post

Detaljer

På lag med regnet! - Klimaendringer, flomvern og godt vannmiljø - Hvordan ivareta flere ting på engang?

På lag med regnet! - Klimaendringer, flomvern og godt vannmiljø - Hvordan ivareta flere ting på engang? På lag med regnet! - Klimaendringer, flomvern og godt vannmiljø - Hvordan ivareta flere ting på engang? Presentasjon på konferanse om klimatilpasning 22. september 2015 Vegard Næss, prosjektleder i vannregion

Detaljer

Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn

Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn Saknr. 14/5757-1 Saksbehandlere: Arne Magnus Hekne Trine Frisli Fjøsne Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn Innstilling til vedtak:

Detaljer

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Klima- og miljødepartementet Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Malin Fosse Helsfyr, 14. mars 2016 Gjennomføring av vanndirektivet i Norge EUs vanndirektiv er gjennomført i norsk rett ved vannforskriften

Detaljer

1.3 Når skal medvirkning skje?

1.3 Når skal medvirkning skje? 1.3 Når skal medvirkning skje? Virkelig medvirkning er når man har reell mulighet for å påvirke resultatet. Størst mulighet til påvirkning har man ved utarbeidelsen av de ulike dokumentene, altså i forkant

Detaljer

Handlingsprogram 2016

Handlingsprogram 2016 Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene 2016-2021 Foto: Arne Magnus Hekne vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional

Detaljer

Handlingsprogram 2016

Handlingsprogram 2016 Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016 2021 Foto: Svein Erik Skøien vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional plan for vannforvaltning i vannregion

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning. For Vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning. For Vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For Vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionen vår: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal Ca 2

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma dd mm åååå 1 1. Forord Dette er innspillet til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra vannområde Glomma, som et ledd i oppfølgingen av vannforskriftas

Detaljer

Høringssvarskjema for høringsdokumenter Vannregion Troms:

Høringssvarskjema for høringsdokumenter Vannregion Troms: Hva Regional vannforvaltningsplan side 10 Omtale av samarbeid mellom vannregion Troms og tilsvarende myndighet i Finland er feil Regionale myndigheter i Norge og Finland utarbeider et felles, overordnet

Detaljer

VRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland

VRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland Notat VRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland Fra: Vannregionutvalget i vannregion Nordland (VRU) Til: Vannregionmyndigheten i Nordland Fylkesrådet

Detaljer

Melding om vedtak i sak 15/112 Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion Sluttbehandling

Melding om vedtak i sak 15/112 Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion Sluttbehandling UTVIKLINGSAVDELINGEN Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen 2 6863 Leikanger Vår dato: 17.12.2015 Vår referanse: 2012/42-15 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Hilde Reine, tlf. 32 80 86

Detaljer

Handlingsprogram for Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen - 2016

Handlingsprogram for Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen - 2016 Handlingsprogram for Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen - 2016 2. Høringsutkast Høringsfrist: 19. august 30. september 2015 Beskrivelse av planen Regional plan for vannregion

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: M10 Arkivsaksnr.: 14/653

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: M10 Arkivsaksnr.: 14/653 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: M10 Arkivsaksnr.: 14/653 HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN I MEDHOLD AV PLAN OG BYGNNINGLOVENS 8-3 REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION

Detaljer

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Vannregion Finnmark og norsk del av den norsk-finske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden Innledning om overvåking etter vannforskriften

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet

Detaljer

Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter

Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter Vinter 2012 Geir Taugbøl Det blir laget en plan for «ditt» vann Alle vannforekomster skal inngå i en forvaltningsplan under vanndirektivet Potensielt

Detaljer

Ivaretakelse av fiskens leveområder. Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk

Ivaretakelse av fiskens leveområder. Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk Ivaretakelse av fiskens leveområder Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk 6.12.2011 Vannmiljøseksjonen DN 13 ansatte Viktigste arbeidsoppgaver: Implementering av EUs vanndirektiv (vannforskriften)

Detaljer

Følgende temaer legges ut på 2. gangs høring og offentlig ettersyn:

Følgende temaer legges ut på 2. gangs høring og offentlig ettersyn: Andre gangs offentlig ettersyn og høring av regional plan for vannforvaltning for de norske delene av vannregion Västerhavet (Grensevassdragene) 2016-2021 16. juni t.o.m. 1. oktober 2015 Forslag til forvaltningsplan

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset Arkivsaksnr.: 12/1445-3 Arkivnr.: K54 &13 Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA Hjemmel:

Detaljer

«HØRINGSSVAR TIL REGIONAL FORVALTNINGSPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL VANNREGION»

«HØRINGSSVAR TIL REGIONAL FORVALTNINGSPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL VANNREGION» Vassregion Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde Vår ref: Arkivnr. Deres ref: Dato: Åsa Fredly 42876/2014/S00 30.12.2014 «HØRINGSSVAR TIL REGIONAL FORVALTNINGSPLAN FOR MØRE

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei ARBEID I VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN/LEIRFJORDEN ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING.

Detaljer

Vannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa

Vannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa Vannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa Vannkraft og vilkårsrevisjoner 18.01.2017 Odd Henning Stuen Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver Nedbørfelt over 17 000 km

Detaljer

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune FYLKESADMINISTRASJONEN «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse(oppgisvedsvar) Anja Winger 21.12.2015 2011/21130-86/174041/2015EMNE K54 Telefon 22055645

Detaljer

Kapittel 3 Formålet med planarbeidet

Kapittel 3 Formålet med planarbeidet Kapittel 3 Formålet med planarbeidet 3.1 Den nye vannforvaltningen Den nye vannforvaltningen i Norge er hjemlet i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som siden 01.01.2007 har vært

Detaljer

Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser

Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser Seminar om tiltaksanalyser og tiltaksmodulen Trondheim, 10.og11.april 2013 Anne Kathrine Arnesen og Hilde B. Keilen Klif Utarbeidelse av forvaltningsplaner

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/1538 VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN OG LEIRFJORD ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING Rådmannens innstilling: 1. Vannområdeutvalget

Detaljer

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Arbeidet som skal gjennomføres i perioden 2010 2015 kan grovt deles inn i fem prosesser: 1. Gjennomføring og rullering av forvaltningsplan og tiltaksprogram

Detaljer

Status for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet

Status for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet Status for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet Anders Iversen er fagdirektør for vannforvaltning i Miljødirektoratet. Av Anders Iversen Artikkelen er ikke

Detaljer

Vannplanarbeidet hva er det og hvorfor er det viktig?

Vannplanarbeidet hva er det og hvorfor er det viktig? Vannplanarbeidet hva er det og hvorfor er det viktig? Verksted i lokalt vannplanarbeid, NHO-bygget, 23.september 2013 Planprosessen Tiltaksanalysene er starten på nye forvaltningsvedtak Verdier i, og kostnader

Detaljer

Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland. Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune

Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland. Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune Disposisjon 1. Kort om arbeidet med vannforskriften 2. Status og videre arbeidet 3. Hvorfor er kommunene

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma 26.03.2012 1 Innledning Dette er innspillet til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma til vannregionmyndighet

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 11/591-11 Øyvind Dag Dahle, 35957033

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 11/591-11 Øyvind Dag Dahle, 35957033 Sauherad kommune Plan- og forvaltningsenheten Buskerud Fylkeskommune Postboks 3563 3007 DRAMMEN Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 11/591-11 Øyvind Dag Dahle, 35957033 FA-K54 16.12.2014

Detaljer

Flatanger kommune. Saksframlegg. Rådmann i Flatanger. Deltakelse i Ytre Namsen vannområde

Flatanger kommune. Saksframlegg. Rådmann i Flatanger. Deltakelse i Ytre Namsen vannområde Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2011/6099-2 Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Deltakelse i Ytre Namsen vannområde Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap Flatanger Kommunestyre

Detaljer

Utfordringer for vannet i Nordland

Utfordringer for vannet i Nordland Utfordringer for vannet i Nordland Rådgiver Katrine Erikstad Seksjon for plan og miljø 29.08.2012 29.08.2012 1 Innhold Kort om arbeidet med vannforskriften Hva er vesentlige vannforvaltningsspørsmål? Hva

Detaljer

Vannforskriften i en kortversjon

Vannforskriften i en kortversjon Vannforskriften i en kortversjon Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Vann er ikke en hvilken som helst handelsvare,

Detaljer

Vannforskriften og forurensningsregnskap

Vannforskriften og forurensningsregnskap Vannforskriften og forurensningsregnskap Vanndirektivet Vannforskriften Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for gjennomføringen i Norge Koordinering på etatsnivå og løpende oppfølging av vannregionene

Detaljer

Forslag til PLANPROGRAM

Forslag til PLANPROGRAM Forslag til PLANPROGRAM Forvaltningsplan for vannregion Agder 2016-2021 Regional plan for vassdrag, grunnvann, brakkvann og kystnært vann. 1 Vannregion Agder Hjemmeside: www.vannportalen.no/agder Høringen

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Dato:

Deres ref.: Vår ref.: Dato: Vannregion Hordaland Hordaland fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen Deres ref.: Vår ref.: 11466864 Dato: 19.12.2014 HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL PLAN FOR VANNREGION HORDALAND Vi viser til vannforvaltningsplan

Detaljer

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering

Detaljer

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Significant pressures Andel god/svært god tilstand Prosent 120 100 Kyst Innsjøer Elver 80 60 40 20 0 Glomma Vest-

Detaljer

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Versjon nr. 1 / 25.mai 2012 UTKAST TIL ARBEIDSUTVALGET 1 Forord Norge har gjennom vannforskriften forpliktet seg til at vannet

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes på tlf eller på e-post:

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes på tlf eller på e-post: Lillehammer kommune Kommuneplanutvalget MØTEINNKALLING Utvalg: Kommuneplanutvalget Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 20.01.2015 Tid: 14:00 eller så snart møtet i formannskapet er ferdig. Eventuelt

Detaljer

Grane kommune Teknisk/Næringsavdelingen Tlf.: 75182278 Fax.: 75181263

Grane kommune Teknisk/Næringsavdelingen Tlf.: 75182278 Fax.: 75181263 Grane kommune Teknisk/Næringsavdelingen Tlf.: 75182278 Fax.: 75181263 Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: Dato: 14/4053 Arne-Martin Husby, 75 18 22 78 FA-J80 30.12.2014 Nordland Fylkeskommune 8048

Detaljer

NVEs arbeid med vanndirektivet. Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat

NVEs arbeid med vanndirektivet. Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat NVEs arbeid med vanndirektivet Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Hva vil NVE bidra med i arbeidet med vannforskriften Karakterisering Tiltaksanalyse Overvåking Forvaltningsplan Forholdet

Detaljer