kvinner&familie Medlemsblad for Norges Kvinne- og Familieforbund Nr. 3/2007 Livskvalitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "kvinner&familie Medlemsblad for Norges Kvinne- og Familieforbund Nr. 3/2007 Livskvalitet"

Transkript

1 kvinner&familie Medlemsblad for Norges Kvinne- og Familieforbund Nr. 3/2007 Livskvalitet

2 Å SKAPE EN NY VERDEN Kvinnen trengs ikke for å gjøre en manns arbeid. Hun trengs ikke for å tenke en manns tanker. Hennes oppgave er ikke å bringe mer mannlighet, Men å få fram det kvinnelige. Hun skal ikke bevare en verden skapt av mannen, men skape en menneskelig verden ved å bringe det kvinnelige inn i alle aktiviteter. Margaret sanger ( ) DET BESTE I LIVET Kvinner vet at det beste i livet er gratis. Omsorg, kjærlighet, støtte, Forståelse og trøst. Alt slikt gir de daglig, uten stans, Uten å be om noe til gjengjeld. LINDA MACFAIRLAINE UT FRA VÅR EGEN SYNSVINKEL Det er ikke kvinner mot menn, Men kvinner og menn. Det er ikke det at verden ville blitt et bedre sted om kvinner hadde styrt den, men at verden vil bli bedre når vi, ut ifra vår egen synsvinkel som kvinner, er med på å styre den. Betty Bumpers Å HJELPE HVERANDRE Vi som allerede har friheten og retten til å velge vår egen sjebne, må aldri et øyeblikk glemme våre desperate søstre som ikke har dette privilegiet. Pam Brown (f. 1928) INNHOLD helse solidaritet omsorg miljø og forbruker kultur faste spalter acwws Verdenskonferanse Prosjekt Kvinnehelse Kvinners helse i Norge Barns helse må prioriteres Omskjæring av jenter Flere kvinner med fødselsdepresjoner nordmenn har en revmatisk diagnose Tør ikke dusje nakne Mange mennesker tør ikke reise på ferie Luft en livsnødvendighet Lykken er vann Livskvalitet og solidaritet Internasjonalt utvalg Eldreomsorgen Hva er det med den finske skolen2? ressursforvaltning rene klær Hus som tåler ekstremvær Kan Soria Moria bli til virkelighet? Miljø for fok flest Barn lider mest Leken er for alle astrid Lindgren Bak med spelt X-ord og Sudoku Stort & Smått Stort & Smått Stort & Smått Stort & Smått Stort & Smått Forbundsmateriell Forbundsadresser kvinner&familie Nr årgang - Grunnlagt 1887 RedaktøR: Toril Sonja Gravdal UTgIVEr: Norges Kvinne- og Familieforbund INTErNETTaDrESSE: adresse: Øvre Slottsgt. 6, 0157 OSLO Telefon: + (47) Telefaks: + (47) E-post: redaksjonsrådet: ann-louis Nordstrand E-post: Toril S. Gravdal E-post: Odlaug Lysø Kleven E-post: familie.no annonser: akersgt. 16, 0158 OSLO Telefon: + (47) Telefaks: + (47) abonnement: Kan bestilles hos utgiver. NOK 150,- pr. år. Medlemmer av forbundet får bladet gratis Bankgiro DESIgN: 2punkt TryKK: RK Grafisk Opplag: ISSN: Ettertrykk og kopiering av Kvinner & families stoff og annonser er ikke tillatt uten etter avtale. NESTE UTgaVE: November 2007 Stoff innlevering: 15. oktober 2007

3 Norges Kvinneog Familieforbund Norges Kvinne- og Familieforbunds arbeidsprogram for landsmøteperioden KVINNEPOLITIKK: Sikring av kvinners økonomiske rettigheter i likestillingsloven og ekteskapsloven. Mål: Økonomisk likestilling mellom ektefeller i ekteskapet og mellom partene i samboerforhold, gjennom likedeling av inntekt og formue. Familiepolitikk: Full barnehagedekning og økt kontantstøtte Mål: Frihet for foreldre til selv å velge omsorgform for sine barn. MILJØ OG FORBRUKERPOLITIKK: Matvaresikkerhet og kostvaner i hjem og skole. Mål: Større kunnskap hos barn og unge om hva maten inneholder, sunt kosthold og hvordan mat tilberedes. INTERNASJONALT SAMARBEID: Internasjonalt samarbeid for å bedre kvinners levekår verden over. Dette innebefatter informasjonsarbeid samt prosjektarbeid i den 3. verden og organisasjonsbygging i Øst- og Sentral-Europa. Vårt arbeid springer ut fra følgende visjon: Anerkjennelse av kvinners ulike valg gjennom livsfaser, verdsetting av familien som bærebjelke i utviklingen av et godt samfunn. Hensikten er å Styrke familiens posisjon gjennom tiltak som gir tid og mulighet til omsorg for hverandre. Målet er Samfunnspåvirkning i kvinne- og familiepolitiske spørsmål nasjonalt og internasjonalt. K&F er tilsluttet Nordens Kvinneforbund (NKF) og Associated Country Women of the World (ACWW). Vårt arbeid forberedes og følges opp gjennom våre utvalg som er Miljø- og forbrukerutvalget Beredskapsutvalget Internasjonalt utvalg Utvalg for barn og unge Kjære medlem! Nå er sommeren over for denne gang. Jeg håper dere alle har fått slappet av og ladet batteriene. Nå har vi flyttet inn i nye kontorlokaler. En flytteprosess er vel alltid mer tidkrevende enn man på forhånd tror, så også denne. Men vi er på plass og i full gang selv om vi ennå har esker som ikke er tømt. Du kan lese litt mer om dette i bladet. I sommer har debatten om kvinnerollen gått i aviser og radio. Det er en interessant debatt som det har vært spennende å delta i. Likevel er det underlig at vi ikke er kommet lengre i aksept for kvinners ulike valg gjennom livet. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 43 prosent av kvinner i lønnet arbeid jobber deltid, og flesteparten ønsker ikke å jobbe mer. Her er resultatet helt klart: kvinner ønsker å gjøre sine egne valg. Og jeg er overhodet ikke i tvil om at kvinner selv er de beste til å ta disse valgene. Beslutningsprosessen må ligge hos den enkelte kvinne og ikke hos politikere. Likestilling innebærer også retten til å bestemme over eget liv, og da må det legges til rette for at kvinner skal ha valgmulighet. Det er ingen fasit for kvinners valg - det finnes nemlig ikke en enkelt løsning som passer for alle. I bladet finner du innlegg i denne debatten. Vi står foran et kommunestyre- og fylkestingsvalg. I skrivende stund er valgkampen så vidt kommet i gang, og vi ser at mange av våre saker er aktuelle i debatten. Blant annet omsorg. Det er store forskjeller blant kommunene når det gjelder prioritering av omsorg i sine budsjetter. Summene som settes av til pleie og omsorg varierer veldig fra kommune til kommune. Det er ulike grunner til disse forskjellene, og noe variasjon må det være. Men spriket mellom de ulike kommunene er stort. Tallenes tale viser at noen faktisk får det til, mens andre trenger et puff i riktig retning. Her har K&F en viktig rolle. Vi må arbeide videre for kommunenes verdsetting av omsorg i sine budsjetter. Jeg ønsker dere alle lykke til med påvirkning i kommuner og fylker. Dette bladet er i hovedsak viet temaet kvinner og helse. Kvinnesykdommer og kvinners sykdom har i lang tid vært nedprioritert, men vi ser at myndighetene har økt innsatsen når det gjelder kvinners helse, blant annet gjennom økte bevilgninger til forskning. Men det er ennå langt igjen å gå før vi er der vi ønsker. K&F har deltatt som partner i et EU-prosjekt, Women and health, over en periode på to år. Du kan lese noe om dette i dette bladet. Mer informasjon vil komme på nettsidene våre og i neste blad. Hvert år arrangeres Nordens sommerkonferanse, i år i Korsør i Danmark. Når dette leses er årets konferanse avsluttet, informasjon og referat vil komme i neste utgave av bladet og på våre nettsider. Tema i år er handel med kvinner og integrasjon. Her har de nordiske landene mange like utfordringer og problemer, og jeg tror samarbeid mellom våre nordiske søsterorganisasjoner er nyttig. Til slutt vil jeg gjerne ønske dere en fin høst og lykke til med videre arbeid! Med vennlig hilsen Ann-Louis Nordstrand Forbundsleder

4 ACWWs verdenskonferanse I tiden juni i år ble ACWWs 25. verdenskonferanse arrangert i Åbo i Finland. Tilstede var nesten 600 deltakere fra mer enn 50 land. AV ANN-LOUIS NORDSTRAND Verdenskonferansene finner sted hvert tredje år og samler deltakere fra alle deler av verden. Tema for konferansen var Winning the way for women. Tre av Finlands kvinneorganisa sjoner sto sammen som arrangør av konferansen, deriblant våre finske søsterorganisasjoner, Marthaförbund og Marttaliitto. Det ble flotte dager rammet inn av strålende vær. Vi fikk oppleve finsk kultur og hadde anledning til å fornye og knytte nye kontakter. Gjennom ACWW samles kvinner fra hele verden og arbeider sammen for felles sak. Samarbeid og nettverksbygging på tvers av landegrensene er viktig og en nyttig ressurs også i vårt arbeid i Norge. K&Fs Ingunn Birkeland har sittet en periode som leder av ACWWs FNkomité, og ble gjenvalgt til dette viktige vervet. Også K&Fs Anne Marit Hovstad ble valgt, hun som medlem av prosjektkomiteen. VErDENSKONFEraNSEN VEDTOK SEKS resolusjoner: Fokus på kvinnelig entreprenørskap - Styrking av kvinners mulighet til å starte og drive egen virksomhet. Bærekraftig utvikling Miljø arbeidet må styrkes i utdanning, forskning og aktiviteter som sikrer en bærekraftig utvikling. Vann og fattigdom Arbeid for å sikre nok og rent vann til alle. Energi for framtiden Arbeid for å utvikle og investere i moderne og ren energi. Oppmerksomhet på overvekt Sykelig overvekt er en epidemi som sprer seg, og som må arbeides for å hindre. FNs tusenårsmål Arbeid for å nå disse målene innen TO anbefalinger BLE OgSå VEDTaTT: Kamp mot type 2 diabetes Arbeid mot et sunnere kosthold i medlems landene. Kvinners rolle i beslutningstaking Arbeid for økt kvinnedeltakelse i politikk og politiske beslutningsprosesser. K&F var blant de 13 organisasjoner på verdensplan som dannet ACWW i Det er i dag ca. 9 millioner medlemmer fra over 350 medlemsorganisasjoner i over 70 land alle verdensdeler er representert. 4 kvinner&familie

5 HELSE Prosjekt Kvinnehelse WOMEN S HEaLTH and EQUaL OPPOrTUNITIES IN adult EDUCaTION AV ANN-LOUIS NORDSTRAND Kvinners helse har alltid vært et viktig tema i K&F. Derfor var det spennende å bli forespurt om å delta i et europeisk prosjekt som tok for seg kvinnehelse i flere land. Dette var et Socrates Grundvig 2 prosjekt, det innebærer at deltakende partnere må være hjemmehørende i minst tre ulike land, noe som var tilfelle for vårt prosjekt. Søknad om EU-midler ble sendt til partnernes egne land og alle fikk innvilget støtte. Ideen til prosjektet ble unnfanget på et kontakt-seminar på Gran Canaria i februar Til sammen har det vært fem prosjekt-partnere fra tre land, hvorav to i Norge. K&F var en partner sammen med Populus og Kvinnegruppa Ottar var den andre norske partneren, i Østerrike var det to partnere og i Nord-Irland en partner. Vårt første prosjekt-møte fant sted i september 2005 i Belfast, hvor vi planla prosjektets gang og samarbeidsform. Vertsorganisasjonen, An Eochair en organisasjon for tidligere krigsfanger, informerte om situasjonen i Nord- Irland under og etter en krigssituasjon. Konsekvensene har vært store for innbyggerne på grunn av politisk konflikt, og kvinners helsemessige og sosiale situasjon er preget av dette. Kvinners sosiale situasjon var også et av hovedpunktene da vi møttes i Burgenland, Østerrikes østligste provins, i mai Vertskap her var rådgivingssenteret for kvinner, jenter og familier, Frauen für Frauen. De presenterte sitt arbeid innen rådgivning, seminarer og selvhjelpsgruppe. Det tredje møtet fant sted i Oslo i Et av de mange fi ne veggmaeleriene i Befast. Fra besøket i Østerike sommeren september 2006, og ble arrangert av K&F, Populus og Ottar i fellesskap. Tema her var kvinnesykdommer og kvinners sykdom, og trafficking. I tillegg fikk vi informert om våre organisasjoners arbeid og kvinnehelse i et historisk perspektiv. Vårt siste møte var i Wien i mai 2007 og vertskap var Institut Im Kontext. Her fikk vi innblikk i deres arbeid og fikk informasjon om framgangen i Østerrikes arbeid med kvinnehelse. Vi la de siste planene for resultatet av prosjektet, som er opprettelsen av en webside: www. womens-health-project.com. Denne er ikke ferdig ennå, men under arbeid. Erfaringene fra dette prosjektet har vært veldig positive. Nytten av denne utveksling av ideer er stor. Vi har sett hvordan hjelpeapparatet er organisert i våre partneres land og hvilken vektlegging de har når det gjelder kvinnehelse, samt hvordan det arbeides i forhold til livslang læring. Dette er verdifullt i vårt daglige arbeid, og forhåpentligvis har vi kunnet bidra med tanker og ideer til våre samarbeidspartneres videre arbeid. kvinner&familie 5

6 HELSE Kvinners helse i Norge EN LITEN reise I HISTOrIEN AV TORIL SONJA GRAVDAL I tiden før industrialiseringen i Norge levde de fleste menneskene her av landbruk, skogsdrift, jakt og fiske. I seg selv var ikke det ordinære bondelivet noen trussel mot folks helse, men det faktum at kvinnene ofte måtte gjøre alt det harde arbeidet på gården alene mens mennene var på jakt eller fiske påførte dem skader, slitasje og sykdom. Feilernæring var et alvorlig helseproblem på denne tiden. Kostholdet var ensidig. Ofte ble ikke maten tilberedt med tilstrekkelig bruk av varme, og ofte ble den oppbevart på steder som var både for fuktige og for varme. Slik oppbevaring gjorde at forskjellige former for sopp trivdes svært godt i maten, og flere av disse soppene kunne gi alvorlige matforgiftninger. Blant annet fordi soppene ikke trivdes på samme måte i poteter som i korn og mel, fikk potetens inntreden og utbredelse her i landet stor betydning for folkehelsen. Industrialiseringen i Norge startet ved breddene av Akerselva på begynnelsen av 1800-tallet. Dette var begynnelsen på en ny tidsalder, - mennesker flyttet nå fra landsbygda og inn til Christiania. Her måtte folk bo tett og under svært kritikkverdige sanitære forhold, noe som forårsaket en lang rekke sykdommer. Det var så som så med rensligheten, og urent drikkevann var et alvorlig helseproblem, noe som ble skremmende synlig da Koleraen kom til Christiania fra Europa i Mer enn 50 år passerte imidlertid før leger og helsemyndigheter aksepterte at Kolera og flere andre sykdommer var forårsaket av bakterier som invaderte menneskekroppen, og at disse bakteriene kunne smitte fra menneske til menneske. Gjennom hele det 18. århundret kjempet man en kontinuerlig kamp mot bakterier. I det samme tidsrommet ble mange og store medisinske oppdagelser og framskritt gjort. Tuberkulose var en av de andre store medisinske utfordringene man stod overfor her i landet mot midten av 1800-tallet. Mange mennesker ble smittet, og tuberkulosesanatoriene vokste fram utenfor byene. Behandlingen dreiet seg for en stor del om hvile og frisk luft. I 1853 var den gjennomsnittlige levealderen for kvinner i Norge 50 år. Nesten 10% av alle nyfødte barn døde. Samtidig døde faktisk betraktelig færre kvinner i barsel, fordi kvinnene hadde fått mer kunnskap om fødsler, svangerskap og befruktning, og fordi de ikke lenger fødte så mange barn. En viktig grunn var også at Dr. Phillip Semelweis avdekket årsaken til barselfeber. Feilernæringen var ikke lenger så omfattende, leveforholdene var bedret og folks arbeid var ikke lenger fullt så hardt. Så tidlig som i 1714 hadde den norsk-danske stat opprettet jordmødre som yrkesgruppe. Målet var å redusere spedbarnsdødeligheten. Fra 1810 var amtmennene pålagt å ansette utdannet jordmor i alle prestegjeld. I 1868 etablerte diakonissebevegelsen Norges første sykepleieskole i Oslo. Mer enn 400 sykepleiere ble utdannet de første tre tiårene. Profesjonen vokste i takt med utviklingen av helsestellet, bedringen av utdanningen og veksten i antallet sykepleiere. I 1896 ble det første røntgenbildet av et foster i mors mage tatt. Mor og barn ble eksponert for røntgenstråler i mer enn en time. Legen bak eksperimentet ønsket at røntgen skulle erstatte vanlige undersøkelser av gravide. I 1911 ble det dokumentert at mennesker som arbeidet med røntgenstråler hadde en klar tendens til å utvikle leukemi. La oss være glad for at røntgen aldri slo igjennom i forhold til svangerskapskontroller! I 1900 var gjennomsnittlig levealder for kvinner i Norge 55 år. 95 av 1000 barn døde iløpet av det første leveåret. Dette var også hundreåret for Polio i Norge. Det var store polioepedemier i 1905, 1911, 1925, 1936 og 1941, og tidlig på 1950-tallet nådde utbruddene av polio en topp. Barna som ble rammet måtte ofte leve i årevis i behandlingsinstitusjoner langt vekk fra mor og far. Mange av dem var utsatt for mye lidelse, og mange ble aldri friske igjen. I 1908 organiserte jordmødrene seg i Den norske Jordmorforening, og dette ble starten på en ny bevissthet i forhold til profesjonen og dens plass i samfunnet. I 1912 ble Norges Sykepleieforbund etablert. Sykepleieyrket ble nå mer et levebrød enn et kall, slik det så langt hadde vært. I 1930-årene var moderne ernæringslære i ny og rivende utvikling. Man var opptatt av vitaminenes gåte, og det ble gjort undersøkelser som viste at norsk kosthold på flere måter var mangelfullt. Samtidig så man at de næringsmidlene vi hadde overskudd av her i landet, ville kunne bedre folkehelsen betraktelig. På dette tidspunktet ble De nasjonale kostholdplanene til. Norges Husmorforbund samarbeidet nært med forskjellige samvirkeorganisasjoner i landbruket ved en omfattende kosholdspropaganda under ledelse av anerkjente ernæringseksperter. Opplysningsarbeidet var allsidig, men konsentrerte seg mye om Oslo-frokosten som daværende skolelegesjef i Oslo, Carl Schiøtz, hadde innført i 1925 for å bedre barns tannhelse. Barna i Oslo fikk frokosten gratis på skolen, noe mange av de mindre kommunene i landet ikke hadde råd til. I Sigdal fant dr. Lien på at barna skulle ta med seg Oslo-frokosten hjemmeifra, og eventuelt få gratis melk og grønnsaker på skolen. Slik ble Sigdals-frokosten født, og med den den norske matpakka. Norges Husmorforbund gikk energisk inn for denne frokosten som jo kom til å berøre hjemmene i stor grad. 6 kvinner&familie

7 SMåTT & STOrT Dagens Næringsliv har gjennom sommeren hatt fl ere artikler og meningsytringer om dagens kvinnerolle. 30. juli stod forbundsleders innlegg på trykk. Da 2.verdenskrig kom til Norge, ble husmødrenes kamp for familiens ernæring satt på nye prøver. Ofte kunne nok kvinner ligge våkne om natten og tenke på hvordan de skulle skaffe mat og klær til sine kjære. Krigen hadde ikke vart lenge før mel-, gryn- og brødrasjonering var et faktum. Husmødrene brukte fantasien for alt den var verdt, og spedde brøddeigen med alt fra fiskemel til grøntmel. Vanligst var det å bruke poteter. Uten poteten ville vi sultet, sa mange. Man brukte poteter i brød, kaker, vafler og supper, og folk dyrket poteter i hager, parker og parseller, - overalt hvor det var mulig. Kanskje har aldri det norske folk spist så mye grønnsaker som under krigen, - kålrot, gulrot og rødbeter. Og aldri har så mange funnet veien til skogs for å plukke bær. Til og med løvetann, nesle og andre ville matnyttige planter visste man å nyttiggjøre seg. Bestselgeren blant bøker var Gratis mat av ville planter. Vaksiner betydde en ny æra i bekjempelsen av sykdommer, og pencillin og antibiotika var 50-årenes ubestridte vidundermedisiner. Men etter kort tid gikk bakteriene til motangrep. Antibiotikaresistens er en av vår tids store utfordringer. I 1950 var gjennomsnittlig levealder for kvinner 72 år. 31 av 1000 barn døde iløpet av det første leveåret. I 1975 hadde levealderen for kvinner økt til 77,7 år, og 11,6 % av spebarna døde. Siden 1980 er alle gravide kvinner i Norge blitt tilbudt ultralydundersøkelse i svangerskapsuke. I 2000 var den gjennomsnitlige levealderen for kvinner nådd 80,3 år, og 4 av 1000 levende fødte døde iløpet av første leveår. Disse tallene har holdt seg stabile siden. Samtidig er feilernæring og vår måte å leve på igjen blitt en trussel mot helsa vår. KVINNEROLLEN Debatten om kvinnerollen går for fullt. Det undrer meg at vi ikke er kommet lengre i aksept for kvinners ulike valg gjennom livets faser. Kvinnerollen er mangfoldig. Det skal den fortsette å være, mest av alt fordi enkeltmennesket selv må ha mulighet til å ta egne valg. Likestilling handler om retten til å bestemme over eget liv. Vi er forskjellige, og vi trenger ikke noen oppskrift som skal gjøre oss like. Det er lenge siden samfunnet beveget seg bort fra faste kjønnsrolle-mønstre, og vi ønsker oss ikke tilbake dit. Men det er viktig at vi ikke, i likestillingens navn, får nye fastlåste rammer rundt våre liv. Den enkeltes valg må ligge nettopp hos den enkelte, og ikke hos besluttende myndigheter eller bedrevitere. Det hevdes at det er et tilbakeskritt for kvinner at man velger å være hjemmearbeidende. At det riktige er at alle kvinner er i lønnet arbeid. Konsekvensen er at kvinners valgfrihet innskrenkes. Man kan spørre seg om dette er ett skritt frem eller to tilbake i likestillingsarbeidet. Yrkesaktive kvinner er en gevinst for fellesskapet. Dette er alle enige i. Samtidig må man se hvilke verdier som skapes i hjemmet. De kvinner som velger å være hjemmearbeidende er også en gevinst for fellesskapet. Omsorg for barn er en av samfunnets viktigste oppgaver, barn er nemlig samfunnets viktigste ressurs. Hvordan den enkelte kvinne og familie velger å utføre denne viktigste av alle oppgaver må være opp til dem. Jeg har full tillit til at dette valget klarer den enkelte kvinne og familie best selv. Men det kreves at besluttende myndigheter legger til rette for en allmenn aksept for kvinners valgfrihet. Det gjøres blant annet gjennom pensjonsordningen. Likedeling av pensjonsrettigheter burde vært et sentralt tema i pensjonsreformen. En familie må selv få fordele omsorgs- og lønnet arbeid. Og felles innsats må føre til felles utbytte. Jeg tror ikke verden er svart/hvit. Våre liv er fulle av fargenyanser, og det skal vi være glade for. La oss nyte mulighetene vi har i dagens samfunn, og sette pris på at det er plass til oss alle der med våre ulike valg gjennom livets faser. Vi skal være klar over at barn ikke kommer i reprise! Ann-Louis Nordstrand Forbundsleder Norges Kvinne- og Familieforbund HALVÅRSKONTINGENT På landsmøtet i oktober i Drammen ble det vedtatt å innføre halvårskontingent i forbundet. Vi har inntil nå hatt helårskontingent som betales på forskudd innen Etter 1. oktober har det vært gratis medlemskap, men dette er nå opphevet. Mange av våre medlemmer har barn i lagenes barnehager. For å få billigere barnehageplass ble det krevd medlemskap i laget. Nå kan de som melder seg inn etter 1. juli dokumentere medlemskapet når barna begynner i barnehagen i august. Kontingenten er kr fra 1. juli og ut året for alle nye medlemmer. Deretter betaler de vanlig kontingent de påfølgende årene de er medlemmer. Vi tror at det vil bli lettere å verve nye medlemmer fra sommeren og utover, når en bare skal betale halv kontingent ut året. Vi oppfordrer derfor alle til å reklamere for det nye tilbudet, og håper at vi kan få mange nye medlemmer utover høsten. Odlaug Lysø Kleven 2. nestleder kvinner&familie 7

8 PrESSEMELDINg: Barns helse må prioriteres Sosial- og helsedirektoratet har lagt frem 2007-utgaven av Utviklingstrekkrapporten. Rapporten ble presentert av direktør Bjørn-Inge Larsen under Helsekonferansen 2007 sammen for en bedre helsetjeneste, i Oslo. Rapporten «Utviklingstrekk i helse- og sosialsektoren» ble gitt ut første gang i 2006 og er Sosial- og helsedirektoratets årlige analyse av viktige sider ved sosial- og helseområdet. Nordmenn har aldri hatt bedre helse enn nå, men de store gjennomsnitts tallene for befolkningen kamuflerer samtidig viktige trekk. Det viser Sosial- og helsedirektoratets Utviklingstrekkrapport for 2007 som særlig synliggjør barn og unges helse. I fremleggingen av rapporten pekes det særlig på tre utfordringer. For det første at helsetjenesten bør gi økt prioritet til barns helse. For det andre er det viktig å erkjenne at andre sektorer bestemmer helsen til befolkningen, men at helsetjenesten bør være pådrivere. For det tredje stilles det spørsmål om hvorvidt det er tegn til ledersvikt i helsetjenesten. Helsetjenesten bør gi økt prioritet til barns helse. De siste årene har vi blant annet hatt en jevn økning av barn som lever i husholdninger som mottar øko - nom isk sosialhjelp. Fra 2004 til 2005 økte antallet med barn. Barn som vokser opp i lavinntekts familier har oftere foreldre med svekket helse, vurderer egen skole innsats lavere, for - teller hyppig ere om erting fra medelever og deltar sjeldnere i organisert aktivitet. Dagens levekårsforskjeller har betydning for helseforskjeller i framtiden. Som samfunn har vi et betydelig ansvar for å gi barna de samme sjansene til god helse uav hengig av hvilke foreldre de har valgt å slå seg ned hos. Skal vi få til det trenger vi en større samlet innsats på dette området, blant annet innenfor skolehelsetjenesten, sier direktør Bjørn-Inge Larsen i Sosial- og helsedirektoratet. Den norske skolehelsetjenesten skal være en tjeneste som er sentral i arbeidet med å utjevne sosiale helse -forskjeller. Den er et lavterskelt ilbud på barn og unges premisser og den har en fange opp -funksjon som er avgjørende for tidlig oppfølging av barn. Likevel var den totale økningen i personellinnsats i helsestasjons- og skolehelsetjenesten fra 1998 til 2005 til tross for tilførsel av årsverk på beskjedne 330 årsverk nasjonalt. Andre sektorer bestemmer helsen til befolkningen, men helsetjenesten bør være pådrivere. Samtidig er det viktig at innsats fra andre sektorer enn helse - vesenet også må være med å legge til rette. God helse skapes ikke i helsetjenesten alene. Vi må derfor se utenfor helsesektoren, på de arenaene barn og unge er på, og være pådrivere overfor de som forvalter disse arenaene. Vi trenger helhetlige perspek tiver i folkehelsepolitikken, fordi helse skapes gjennom beslut ninger i en lang rekke sektorer. Dette gjelder blant annet ved tilrettelegging for fysisk aktivitet og måltid i skolen, men også ved å bygge ut flere gang- og sykkelveier, sier Larsen. Er det tegn til ledersvikt i helsetjenesten? Utviklingstrekkrapportens tredje hoved - poeng er at helsetjenesten ikke makter å endre seg tilstrekkelig i takt med utford - ringene. Det er en tendens til at vedvar - ende svikt ikke blir grepet fatt i. Dette gjelder blant annet problematikken knyttet til korridor pasienter og antallet som ikke får tilbud om individuell plan, selv når det er lovpålagt. Det er selv - sagt mulig å forklare hvorfor det er slik, men det unnskylder ingenting. Det er et ledelsesansvar å ta fatt i disse problemene. At problemene vedvarer over mange år representerer svikt i ledelsen av sykehusene, av kommun ene og av helseforvaltningen og politikerne. Uansett hva grunnen til situasjonen er; så lenge pasientene de facto ligger i sykehuskorridorene, har vi en situasjon som vi ikke skal leve med. Vi som er ledere, enten det er i kommunen, i foretak eller på statlig nivå, må alle bidra til den nødvendige endringen, sier Larsen. VOLD MOT BARN Etter at FN i fjor høst la fram en global studie om vold mot barn, har det vært en økende oppmerksomhet rundt temaet også i Norge. Studien viste at millioner av barn over hele verden lever med vold i hverdagen, ofte i hjemmet og i nære relasjoner. Det finnes ingen offisielle tall for hvor mange barn i Norge som utsettes for fysisk eller psykisk vold eller seksuelle overgrep. I en undersøkelse gjort av Synnovate MMI for Redd Barna, kom det imidlertid fram at mer enn en million nordmenn har sett, hørt eller hatt sterk mistanke om at barn er blitt utsatt for fysisk eller psykisk vold eller seksuelle overgrep fra voksne. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring utfører i disse dager en omfangsunder søkelse om vold mot barn. Denne skal være ferdig i løpet av Kilde: Redd Barna 8 kvinner&familie

9 HELSE Omskjæring av jenter I løpet av de siste tre årene er 260 jenter og kvinner blitt behandlet på Ullevål sykehus for helseproblemer etter omskjæring. AV TORIL SONJA GRAVDAL Tall fra WHO viser at millioner kvinner verden rundt er omskåret. To millioner jenter blir omskåret hvert år. Klitorisomskjær ing praktiseres på både kristne og muslimske jenter i Egypt, Sudan, Etiopia og Somalia, men forekom mer ellers sjelden i araberverdenen. I Eritrea ble slik omskjæring forbudt tidligere i år, og Egyptiske myndigheter har nå gjort det samme, etter at en 12 år gammel jente i sommer døde under en operasjon. Faktisk ble et forbud innført allerede for ti år siden, men loven tillot omskjæring av helse - grunner. Den nye loven fjerner alle smutthull og godtar ingen unntakstilfeller.klitoris omskjær ing vil fra nå av være straffbart i Egypt. Ingen av oss er vel i stand til å oppleve likegyldighet i forhold til omskjæring av småjenter. Allerede i februar i år kunne Dagsavisen fortelle at kvinner med yrke som omskjærere kommer til Norge på turistvisum for å omskjære jenter. Somalisk kvinneforening tok tidlig utfordringen med å over bevise nyankomne til Norge om at omskjæring er helseskadelig, og at Koranen ikke inneholder noe påbud om omskjær ing for jenter. Dialog kan ta tid, men indirekte klarer vi å redde mange jenter fra omskjæring, sa lederen for foreningen, Ayaan Yasin til Dagsavisen. Kafiaa Hussain er en av dem som tidligere var fast bestemt på å opprettholde tradi sjon en, og omskjære sine to døtre. Somalisk kvinneforening har fått henne til å endre syn. Jeg skal aldri omskjære datteren min. Jeg vil vise kjærlighet i stedet, sier hun i dag. I NRK P 1 s Ukeslutt lørdag 23. juni og i Søndagsrevyen 24. juni fikk vi være med på omskjæringen av en 8 år gammel jente i Somalia. Bildene fikk vi ikke se, men lyden var mer enn nok til å få fram tårene hos mange av oss. Hjerteskjærende gråt og bønn om hjelp fra en liten jente mens fire voksne damer holder armer og ben, en sitter på brystet hennes for å holde henne nede og den femte voksne skjærer vekk deler av klitoris og de indre kjønnleppene uten bedøv - else. Omskjærere i Somalia kan for - telle at de hvert år omskjærer et stort antall jenter brakt til dem fra Norge. Reportasjene har rystet Norge, og politikere snakker om hastemøter, stormøter og strakstiltak. La oss virkelig håpe at norske myndigheter nå legger bredsiden til for å hindre denne umenneskelige behandlingen av barn. Hver jente som utsettes for slik tortur er en jente for mye. Human Rights Service har klaget staten inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet fordi man i dag praktiserer ulik behand ling av jenter og gutter i forhold til helseunder søkelser av kjønns organ ene. Mens gutter får slik under søkelse flere ganger gjennom opp veksten, får ikke jenter det samme. Human Right Service mener at dette er et brudd på likestillingsloven, i følge informasjons leder Hege Storhaug. Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås sier at utgangspunktet for denne klagen faller bort dersom regjeringen nå innfører en obligatorisk og årlig helsesjekk av samtlige jenter og gutter. KJØNNSLEMLESTELSE Bundet fast og tvunget ned Skåret opp og sydd igjen. Skrik og smerte, blod og tårer. Hvordan kan det fortsatt skje, hvordan kan vi stå og se at små jenter, millioner lemlestes av tradisjoner mishandles på kropp og sinn? Menneskeverd og konvensjoner, la det ei bli tomme ord barnets rett til liv og helse på en vakker, sårbar jord. Helene Freilem Klingberg BECAUSE I M A GIRL Plan hadde tidligere i sommer en utstilling på Rådhusplassen i Oslo. Store billedmontasjer fortalte om barns levekår og helse. Under et bilde av en liten jente stod følgende tekst: Allerede i ung alder begynner diskrimineringen mellom jenter og gutter. I mange land er det vanlig at gutter får forsyne seg av matfatene før jentene i familien. Gutter får også bedre helsetilsyn enn jenter. Plan har nylig lansert rapporten Because I m a girl, der et av hovedbudskapene er at seks av åtte tusenårsmål blir uoppnåelige om ikke verdenssamfunnnet sloss mot diskriminering av jenter nå HØYT BLODTRYKK PÅ SKOLEN Barn har lavere blodtrykk og hjertefrevens nå de er hjemme enn når de er å skolen, skriver det svenske bladet Forskning. Det er nye forskningsresultater fra Sahlgrenska akademin som viser dette. Professor Peter Friberg har undersøkt 81 barn. Resultatene viser at jenter blir mer påvirket av å være på skolen enn gutter. Flere jenter enn gutter sa at de hadde vondt i magen og hodet. Friberg mener at barna følte seg bedre jo mer de beveget seg. Skolegymmen er derfor svært viktig for barnas helse, sier han. Kilde: Dagsavisen kvinner&familie 9

10 PrESSEMELDINg: Flere kvinner med fødselsdepresjoner Britiske forskere ser en dobling i antall kvinner med fødselsdepresjoner. Altfor mange blir overlatt til seg selv etter fødselen, mener de. Fødselsdepresjon er en samle betegnelse på forskjellige psykiske reaksjoner som kan oppstå etter en fødsel. Reaksjonene kan bestå av sterke depresjoner, tvangstanker og angst, og kan i verste fall føre til at moren skader det nyfødte barnet. Nå advarer britiske eksperter mot en fordobling i antall kvinner som sliter etter fødselen. Forklaringen kan være et presset sykehusvesen hvor jordmødrene ikke har tid til å ta seg av kvinnene etter fødselen, mener ekspertene. - Omsorg etter fødselen er av svært stor betydning for kvinnene og deres familier. Denne undersøkelsen er spesielt viktig sett i lys av mangelen på jordmødre, sier Dame Karlene Davies som er generalsekretær for den britiske jordmorforeningen. En undersøkelse som er gjennomført ved Royal College of Midwives viser at én av fem britiske kvinner nå opplever fødselsdepresjoner etter fødselen. I en tilsvarende undersøkelse for syv år siden var dette tallet én av ti kvinner. Tallene publiseres også samtidig med en landsomfattende spørreundersøkelse som viser at to av tre fødende kvinner blir forlatt av jordmoren og føler seg ensomme og engstelige rett etter fødselen. Slike opplevelser gir en klar økning i risikoen for fødselsdepresjoner, skriver den britiske avisen Daily Mail. - Dette er helt sikkert en korrekt sammenheng og stemmer godt med situasjonen her i Norge. Mange jordmødre uttrykker frustrasjon over at de ikke får gjort den jobben som de er opplært i, men ofte må løpe videre til neste fødsel så snart barnet er forløst, forteller lederen i Den Norske Jordmorforening, Nina Schmidt til Mozon.no. Hun mener det først og fremst er økonomiske begrensninger som gjør at også norske fødende opplever å bli nedprioritert på fødestuen. Mange jordmødre har i dag deltidsstillinger som ikke blir utvidet til heltid på grunn av økonomien på fødestuene. - Den beste situasjonen for den fødende er et en-til-en forhold til jordmoren. Da blir det for eksempel tid til å samtale om fødselen eller å hjelpe moren med å legge barnet til brystet for første gang. Men når én jordmor har ansvaret for flere fødende samtidig, blir situasjonen mange steder uholdbar, forteller Schmidt. Fødselsdepresjoner, eller barselsdepresjoner kan oppstå både under svangerskapet og etter fødselen. Typiske symptomer på fødselsdepresjon er skyldfølelse i forhold til morsrollen, redsel for å skade barnet, eller mindre interesse for barnet. Andre typiske depresjons symptomer som nedstemthet, ukontrollert gråt eller konsentrasjons vansker er også vanlige. Mozon, 10 kvinner&familie

11 HELSE SLANKEPRESS Kutt ut slankepresset, så får vi færre overvektige og mange lykkeligere mennesker. Vi trenger ikke flere slanketips og mas om mer fysisk aktivitet. Det norske folk er overinformert. Det vi trenger er en massiv kampanje mot tynnhetsidealet. Først da får vi gode resultater når det gjelder fedmeproblematikken. Folk vet ikke egentlig hvordan en normal og frisk kvinne skal se ut!. Dette skrev bedriftslege Louis T. Volsin i et debattinlegg i Dagbladet i sommer. Jeg har arbeidet med spiseforstyrrelser i mange år. Jeg ser i praksis at ni av ti tilfeller er kvinner. Hovedårsakene til dette antas å være psykososiale. I den gamle legeskolen hører man at anoreksi ofte er knyttet til en slags redsel for å bli voksen kvinne. Dette utgjør ikke lenger flertallet av jenter som utvikler anoreksi. I dag utgjør anoreksi kun 2 prosent av tilfellene med spiseforstyrrelser. Jentene blir i praksis syke av slanking. Det å bli tynn blir et prosjekt som gir mening i livet, blant annet fordi jentene får så mange tilbakemeldinger som bekrefter dette. Langt fra alle kvinner med spiseforstyrrelser blir tynne, eller forblir tynne. De fleste opplever sitt verste mareritt: at matstrategien deres blir stadig vanskeligere og at vekten går opp likevel. Det som derimot er konstant ved spiseforstyrrelser er at nivåene av stresshormoner som adrenalin eller korti sol er høye. Men mest typisk er at tilstanden medfører at den normale produsksjonen av kjønnshormonet østrogen blir kraftig redusert eller opphører nesten helt. Kilde: Dagbladet FÅR MUSKELSMERTER ALLEREDE I TENÅRENE Et forskningsprosjekt i regi av Statens arbeidsmiljøinstitutt har vist at jenter, så tidlig som i 13-års alderen, er mer plaget av muskel/skjellett-smerter enn gutter. Det synes klart at kjønnsforskjellene etablerer seg lenge før yrkesaktiv alder. I løpet av barneårene opplever både gutter og jenter en del muskel/ skjellettplager på ganske likt nivå. Noe skjer imidlertid ved inngangen til puberteten. Forskerne er ikke sikre på hva dette skyldes, men det finnes visse faktorer som gjør at jenter er mer utsatt. Blant annet har de ofte en tendens til å være mer ansvarsfulle og pliktoppfyllende. Kanskje gjør dette at de opplever skolen som mer belastende enn guttende, slik at de i større grad spenner seg. Det er klart at fysisk aktivitet forebygger muskelsmerter. Her har guttene en fordel, siden de er mest aktive når det gjelder organsert idrett utenfor skoletid. Det finnes også teoreier om at kvinners østrogennivå gir et sterkere sanseapparat for å oppleve smerte. Kilde: Dagsavisen PRESTASJONSKRAV I følge professor i psykiatri Atle Rones ved Haukeland sykehus, føler mellom 5 og 15 prosent av den norske befolkningen seg utbrent eller i grenselandet for utbrenthet. Et økende antall unge, og da i særdeleshet unge kvinner, blir syke av egne prestasjonskrav. Både svenske og norske fagfolk har de siste årene sett at unge kvinner i økende grad rammes av utmatningssymptomer. Årsakene er sammensatte, og man antar at det både skyldes endrede samfunnskrav og menneskers person lig het. De som rammes forstår ikke ofte ikke helt hva som har skjedd. De har opplevet seg selv som robuste og symptomfrie, helt til de en dag møter veggen. Felles for mange av dem er at de er pliktoppfyllende og flinke. For noen år siden var det kvinner i 55-års alderen som oftest ble rammet av utbrenthet. I dag er den typiske pasienten kvinner rundt 35 år. De er gjerne både yrkesaktive og har familieansvar. Man ser også pasienter helt ned i 20-års alderen. I 2006 gjorde man en studie blant elever i videregående skole i Stockholm, og fant at 4 av 10 jenter og 2 av 10 gutter hadde utmatningssymptomer. Kilde: Dagbladet SYKEHUSKØ nordmenn står i sykehuskø. Dette er mer enn på samme tid i fjor. Køene øker til tross for at norske sykehus får stadig større bevilgninger. Direktør Bjørn-Inge Larsen i Sosial- og Helsedirektoratet sier at dette er en utvikling vi må forvente å se i framtiden. Befolkningen blir eldre. De har flere og sammensatte lidelser, og hver pasien krever mer ressurser. I tillegg er det slik at den medisinske kunnskapen og teknologien utvikles raskt, og vi blir istand til å tilby behandling til pasientgrupper hvor vi tidligere måtte gi tapt. Det er ressurskrevende. Dette betyr at presset på sykehusene bare vil øke, sier Larsen. Kilde: Aftenposten kvinner&familie 11

12 STOFFSKIFTEFORSTYRRELSER Skjoldbruskkjertelen, som har form som en sommerfugl og sitter foran på halsen, har til hovedoppgave å utskille to hormoner, tyroxin og trijodot hyronin, med avgjørende betydning for stoffskifet. Denne kjertelen bestemmer hvor fort kroppen omdanner næringsstoffer til energi. Dersom stoffskifteprosessen øker litt kan det føre til en viss uro. Dersom denne prosessen øker mye kan det gi vekttap, nervøsitet, varmefornemmelse og åpenbar mental ubalanse. Motsatt vil en senkning av stoffskiftet føre til at kroppsfunksjonene går tregere. For mange vil dette medføre vektøkning. (Men ikke for alle!) Symptomene kan være tretthet, tørr hud, hårtap, forstoppelse, heshet, nedsatt svetting, hevelser i hender og ansikt, depresjon og manglende tiltakslyst. Avvik i produksjonen av disse to skjoldbruskkjertelhormonene kan måles ved hjelp av blodprøver, og for de fleste vil riktig medisinering gi bedret livskvalitet og helse. Kilde: Tilbake til livet om å leve med candidarelatert sykdom BRUK AV ANTIDEPRESSIVA nordmenn brukte antidepressiva i Av disse var kvinner. Hva kommer det av at det er mer enn dobbelt så mange kvinner som menn som er deprimerte? Ekspertene kan ikke gi noe entydig svar. Det man vet er at: før puberteten er like mange gutter som jenter deprimert, og at etter puberteten dreier det seg om dobbelt så mange kvinner som menn. Det kan indikere at det kan handler om hormoner. Det kan også handle om at kvinner søker hjelp og bruker helsetjenester langt hyppigere enn menn, eller at kvinner er flinkere til snakke om følelser. Uansett grunn: ti prosent av alle norske kvinner kommer til å bruke antidepressiva i Ved en norsk studie, offentliggjort i 2004, fant man at alvorlig deprimerte mennesker hadde uvanlig mye betennelsesstoffer i kroppen. Det var forskere fra Rikshospitalet som studerte TNFalfa hos pasienter ved Sanderud sykehus. TNF-alfa er et signalprotein som kroppen produserer som reaksjon på infeksjoner og betennelser. Målinger av pasientenes blod viste et uvanlig høyt nivå av dette proteinet hos de som var alvorlig deprimerte. Dette kan tyde på at infeksjoner spiller en rolle i utviklingen av depresjon. En av teoriene som kom fram var at depresjoner kan oppstå som en følge av at mikroorganismer stimulerer immunsystemet. Studien vakte stor internasjonal oppsikt. Kilde: Folkehelseinstituttet Aftenposten BLODSUKKER KROPPENS ENERGIRIKE DRIVSTOFF Glucose er et energirikt drivstoff som gir kraft til musklene og holde alle deler av kroppen i live. Skjoldbruskkjertelen spiller en viktig rolle når det gjelder kontrollen av glucosenivåene. Blodet fører glucosen rundt i kroppen, og de cellene som trenger glucose absorberer dette fra blodet. For lavt glucosenivå, hypoglycemi, kan føre til blant annet trøtthet og irritabilitet. I verste fall også aggressivitet og forvirring. Symptomene ved for høyt blodsukkernivå, hyperglycemi, kan være tørste, tretthet, avmagring og økt urinmengde. I ytterste konsekvens kan for høyt blodsukkernivå føre til bevissthetstap. En spesiell form for hypoglycemi er reaktiv hypoglycemi. Det er en reaksjon der blodsukkernivået først stiger kraftig etter inntak av mat med høyt glucoseinnhold, for så å reduseres til et svært lavt nivå en stund etter matinntaket. Slik blir blodsukkernivået meget ustabilt, med høye verdier kort etter matinntak og dramatisk fallende verdier etter to til fem timer, med påfølgende trøtthet og sult. Dersom blodsukkeret synker til et svært lavt nivå, produseres adrenalin for å hjelpe kroppen til å klare det som er en større krise. Dette vil kunne medføre irritabilitet og aggresivitet, svette og skjelving. Det kan i verste fall også forekomme forvirring og forandringer i hjerterytmen. Kilde: Tilbake til livet om å leve med candidarelatert sykdom 12 kvinner&familie

13 HELSE nordmenn har en revmatisk diagnose Revmatisme er den vanligste årsaken til at nordmenn oppsøker lege, og revmatikere utgjør den største gruppen sykemeldte og uføretrygdede. Rundt mennesker her i landet plages av smerter og stivhet i ledd og muskler og andre symptomer på revmatisme. AV TORIL SONJA GRAVDAL Følgende gererelle inndeling har vært vanlig: * Betennelsesaktig revmatisme, som for eksempel revmatisk feber, leddgikt og slitasjegikt * Degenerativ revmatisme, som blant annet omfatter slitasje- og alderssykdommer i ledd og ryggsøyle. * Muskelrevmatisme og andre revmatiske sykdommer utenom leddene. Mange mennesker med revmatisme opplever at symptomene forverres når luftfuktigheten øker. Særlig er det mennesker med leddgikt, Bekhterev og psoriasis artritt som påvirkes av været. Faktisk regner man med at så mange som nordmenn opplever stive ledd og økte smerter når været er dårlig. I år søkte 4000 nordmenn om behandlingsopphold i syden. Bare 1800 av dem fikk plass. Det er verdt å merke seg at revmatismelignende smerter også kan ha sin årsak i allergier og avgiftningsproblemer. Ved å legge om kostholdet, har mange redusert plagene sine betraktelig. Når de vet hva de ikke tåler, og kan holde seg unna det, opplever de at smertene blir mindre og at de får en langt bedre livskvalitet. Det er også slik at dersom kroppen ikke klarer å opprettholde optimal avgiftning, eller overbelastes, deponeres gifstoffene i ikke-vitalt vev, som bindevev, muskler, sener og ledd. Dette kan gi verking, smerter, spenninger og feilfunksjoner. Dersom man har en kronisk betennelser ett eller annet sted i kroppen, vil kroppen kunne få problemer med annen hverdagslig avgiftning. Mange revmatikere har et stort helsemessig utbytte av å redusere inntak av kaffe, alkohol, storfekjøtt og sukker. Det er også viktig å drikke nok vann, noe som er en forutsetning for kroppens avgiftningfunksjoner. Det er ikke alltid så lett å følge anbefalingene om å sørge for aktivitet og mosjon. Ikke desto mindre er dette viktig. Yoga og forsiktige treningsprogrammer har hjulpet mange. Kilde: Aftenposten Tilbake til livet om å leve med Candidarelatert sykdom Alternativt medisinsk leksikon Gyldendals leksikon FARGER KAN VÆRE HELSEBRINGENDE AV TORIL SONJA GRAVDAL Alle har vi vel opplevd hvordan farger kan påvirke oss, og hvordan vi ofte velger farger ut i fra vår sinnstemning. Fargene komme fra lyset. Uten lys finnes intet liv. Helt tilbake i oldtiden brukte man farger som terapi. Hippokrates, legekunstens far, brukte forskjellige typer av fargede salver og balsamer og praktiserte i behandlingsrom som var malt i legende nyanser. Den romerske legen Aulus Cornelius Celsus skrev om terapeutisk bruk av farger så tidlig som på 100-tallet e.kr. og i bibelen kan man flere steder lese beskrivelser der farger spiller en viktig rolle. Dessverre forsvant mye av visdommen om fargenes unike muligheter, og ved innføringen av kristendommen ble slik kunnskap betraktet som hedensk. Underlig å tenke på for alle de av oss som ser Skaperen i enhver vakker regnbue. Kilde: Den store boken om Fargehealing, Lillian Verner-Bonds kvinner&familie 13

14 PrESSEMELDINg: Tør ikke dusje nakne Lærere tror sex- og kroppsfokuset i mediene er årsaken til at stadig færre norske ungdomsskoleelever tør å dusje nakne. Skremmende utvikling, mener BarneVakten. Ungdomsskolejentene oppgir frykt for negative kommentarer og trakassering som årsak til at de kvier seg for å dusje nakne. Det er ubehagelig å vise seg naken for 11 andre jenter, sier tiendeklassingen Lise Lampe Finstad til Fædrelandsvennen. Hun tilhører det store flertallet av jenter i tiende klasse ved Fiskå skole i Kristiansand. Bare to-tre av tolv jenter i klassen tør å dusje uten klær. Trenden er den samme ved andre ungdomsskoler. Alle jentene her dusjer iført bikini eller undertøy. Årsaken er frykt for negative kommentarer, sier gymlærer Ragne Waldeland ved Ve skole til Fædrelandsvennen. Ved Valstrand ungdomsskole i Birkenes er utviklingen den samme. I løpet av mine 16 år som gym lærer ser jeg en tydelig tendens til at stadig færre skoleelever dusjer nakne, sier gymlærer Marianne Stray Aas ved Fiskå skole. Hun tror årsaken er den massive kropps- og sexfikser ingen i reklame, blader og filmer. Stray Aas underviser også i KRL-fag, og sier hun bruker mye tid på å advare mot slankepress og kroppsfiksering. Frykt for snikfotografering oppgis ikke som årsak til dusjevegringen ved skolene Fædrelandsvennen har vært i kontakt med. Også BarneVakten ser dusjevegringen i sammenheng med den økende seksualiseringen i reklame og media. Vi ser en skremmende utvikling der konsekvensene av seksualiseringen er høyst reelle. Dagens ungdomsskolejenter føler utseendepresset bokstavelig talt på kroppen, sier redaktør Ragnhild Aadland Høen i Barne- Vakten. Hun er er bekymret over at seksualiseringen i media stadig tiltar i styrke samtidig som de unge øker sitt mediekonsum. Sannsynligvis har mediene aldri tidligere påvirket de unge i deres identitetsuvikling i en så sterk grad som de gjør i dag, sier Aadland Høen. BarneVakten har holdt over 150 foredrag for foreldre så langt i år. Utseendefokus er et av temaene som blir tatt opp på temakveldene. Foredragsholder Morten Bakke i BarneVakten forteller at han ikke har hatt en eneste temakveld uten at jentenes dusjevegring har dukket opp som tema denne våren. Foreldrene er bekymret over utseendepresset og forteller at døtrene deres ikke tør dusje på skolen fordi de er flaue over kroppen sin. Vi i Barne- Vakten oppmuntrer foreldre til å snakke med barna sine om hva det er som gjør et menneske vakkert, verdifullt og ålreit, forteller Bakke. TANNHELSEN TIL INN VANDRERBARN ER DÅRLIG En tannundersøkelse viser at inn vandrer barn har tre til fire ganger dårligere tannhelse enn etnisk norske barn. Nå har man satt i gang et prosjekt som skal endre denne utvik lingen. Innvandrer-kvinner kurses i tannhelse. Siden det oftest er kvinnene som har ansvaret for barnas helse og hygiene er det kvinnene man må informere", sier kursleder og tann-lege Ingrid Hagen Johansen til VG. En av grunnene til at innvandrer barna har dårlig tannhelse er, i følge tanneksperter, at disse barna spiser enda mer sukker enn andre norske barn. Kilde: VG TRAFIKKSTØV HEMMER FOSTERVEKSTEN En ny tysk-fransk studie viser at trafikkstøv virker negativt inn på fosterutviklingen. Kvinner som utsettes for mye finstøv mens de er gravide føder oftere barn som veier mindre 3000 g enn damer som ikke puster inn forurenset luft. Tidligere har amerikanske studier vist de samme sammenhengene mellom høy forekomst av trafikkstøv og lav fødselsvekt. Hvorfor den forurensede luften hemmer fosterveksten vet man ikke med sikkerhet. I følge forskergruppen er det ikke utenkelig at finstøv havner i morkaken eller andre organer som påvirker det ufødte barnets utvikling. Det kan imidlertid være betimelig å spørre seg om slik forurensning også kan påvirke fosteret på andre måter. Fra tidligere vet man at mødre som røyker under svangerskapet blant annet løper en større risiko for å få barn med ADHD. 14 kvinner&familie

15 HELSE JOBBEN GIR KVINNER SØVNMANGEL AV TORIL SONJA GRAVDAL Voksne mennesker trenger mellom syv og ni timers søvn hver natt for å oppnå optimal livskvalitet og yteevne. Langvarig søvnunderskudd kan føre til blodtrykksproblemer, diabetes, overvekt, irritabilitet, angst og depresjoner. Stress og arbeidsbelastninger fører til at hver fjerde kvinne sliter med søvnproblemer. En undersøkelse gjort på oppdrag fra Tjenestemennenes Centralorganisasjon, viser at kvinner i mye større grad enn menn får søvnproblemer og andre arbeidsrelaterte helseproblemer. Hver fjerde kvinne oppgir at de har bekymringer knyttet til jobben som gjør det vansk elig å sovne om kvelden. Kvinnene oppgir at de føler fysisk smerte og tretthet på grunn av stress og slitasje på jobben. Dette gir dem stadig større mangel på arbeidslyst. Så mange som 42 til 54 prosent av kvinnene har problemer med å legge vekk jobben når de har fri. 30 til 40 prosent av dem føler seg kroppslig utbrente, og 30 til 40 prosent av dem har vondt i nakke og rygg. For mange kvinner fører det å få barn til at søvnproblemene øker. Professor Karin Widerberg ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Univerisitetet i Oslo tror at det er kombinasjonen av belastningene hjemme og på jobb som gjør at mange kvinner starter dagen med et stort søvnunderskudd. Kvinner har fortsatt hovedansvaret for hus og barn. For mange kvinner går faktisk stressnivået opp når de kommer hjem fra jobb. Hjemmet er også en arbeidsplass for kvinner, sier hun. Mange kvinner ligger i spenn, og kommer liksom aldri helt ned på madrassen. De fleste kvinner jobber med mennesker blant annet i helsevesenet og har store emosjonelle og fysiske påkjenninger iløpet av arbeidsdagen, sier Widerberg. På spørsmål om hva som er nøkkelen til endring, svarer hun: Det handler om mange forhold, men en nøkkel er likestilling. Vi må erkjenne at likestilling mellom kvinner og menn, og det å få til en likere deling av arbeidoppgaver i hjemmet også er et helsespørsmål. I 2006 gikk en uførealarm i Norge, da det kom fram at kvinner i 30-årene er på full fart over fra arbeidsliv til uføreliv. Det skjer en unormalt stor vekst i antall uføre kvinner i alderen 30 til 40 år,akkurat i det tidsrommet da kvinner ofte får sitt første barn. Foreløpig finnes lite forskning som kan fortelle hvorfor dette skjer. Det er også grunn til å legge merke til, og ikke glemme, en annen gruppe som er i uføre-vekst, nemlig unge menn under 29 år. Kanskje er store prestasjonskrav, undanningspress og et krevende arbeidsliv i stand til å bringe også guttere og menn til en tålegrense.. Kilde: Dagbladet Dagsavisen VG Aftenposten KJØPEGALSKAP I følge en fransk undersøkelse er så mye som hver tredje kvinne shopaholiker. Det er Tidsskrift for Norsk Psykologforening som omtaler den franske undersøkelsen. Kompulsiv kjøpeatferd, som er en annen betegnelse på fenomenet benyttes dersom tre kriterier er oppfylt: Hyppige innkjøp av som regel tøy eller smykker En følelse av indre press til å gjøre innkjøpene på tross av en fornemmelse om at tingene ikke er nødvendige. At kjøpet i etterkant følges av en ergrelse med seg selv på grunn av unødvendige kjøp Professor i sosial psykologi ved Universitetet i Oslo, Pål Kraft, har ingen tro på at hver tredje kvinne lider av kompulsiv kjøpeatferd. Derimot kan han gå med på at hver tredje kvinne shopper for å bli i bedre humør, uten at de dermed er avhengige av det. Kilde: Dagsavisen EFFEKTER PÅ HELSE Klimaendringene vil påvirke helsen til millioner av mennesker. De landene som har minst mulighet til å tilpasse seg endringene, vil oppleve de alvorligste effektene. Barns vekst og utvikling vil påvirkes gjennom økt underernæring og påfølgende sykdommer. Man forventer også flere sykdomstilfeller som følge av hetebølger, oversvømmelser, stormer, branner og tørke. Dette vil blant annet ramme Sør-Europa. I noen land kan landbruk som er avhengig av regnvann bli redusert med så mye som 50% innen Forskere forventer også at varmere vanntemperatur i de store afrikanske innsjøene vil føre til redusert fiske. Dette vil få store konsekvenser for den lokale mattilgangen. I Sentral- og Sør-Asia forventer man at avlingene kan bli redusert med 30%. Når man sammenholder dette med raskt voksende befolkningstall og økende urbanisering, forstår man at vi står overfor høy sultfare i mange utviklingsland. Man antar også at fra dette århundre vil mengden vann lagret i isbreer og snødekker avta. Dette vil redusere tilgangen på ferskvann i regioner der mer enn 1/6 av verdens befolkning bor i dag. Kilde: Being Unicef kvinner&familie 15

16 KRAFTIG ØKNING I ANTALL SELVMORDSFORSØK Antall selvmordsforsøk blant unge jenter har økt kraftig, og flere unge er deprimerte. Økt rusbruk og konflikter med foreldre er de viktigste årsakene. AV TORIL SONJA GRAVDAL Undersøkelsen Ung i Norge, psykososiale utfordringer, som tidligere i år ble publisert av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, viser hvordan den psykiske helsen til og 19-åringer over hele landet har forandret seg fra 1992 til Konklusjonen fra forskerne er at de psykiske problemene er blitt verre. Den viser også at andelen jenter som har forsøkt å ta sitt eget liv økte med nesten 30% fra 1992 til I følge forskere trenger imidlertid ikke alle disse tilfellene å dreie seg om reelle selvmordsforsøk. Man ser en trend i flere europeiske land, deriblant Norge, i forhold til en øket selvskading blant ungdom. Det kan handle om problemer med å takle vanskelig følelser, snarere enn et ønske om å ta sitt eget liv. Dette gjør imidlertid ikke situasjonen mindre alarmerende. Undersøkelsen viser også en kraftig økning i antall ungdommer som har depressive symptomer, særlig blant guttene. Dobbelt så mange gutter var deprimerte i 2002 sammenlignet med Det pekes på rusbruk, vektproblemer og misnøye med eget utseende som sentrale faktorer. Det pekes også på mindre aksept for annerledeshet og at gapet mellom de vellykede og de som faller utenfor er blitt tydeligere enn før. Samtidig skal man ikke glemme det positive faktum at det er en større åpenhet om psykiske problemer i dag enn tidligere og at dette kan føre til at flere unge melder ifra om psykiske plager. Kilde: Dagsavisen TANNLEGESEKRETÆRENE FIKK SKADER AV ARBEIDET MED AMALGAM AV TORIL SONJA GRAVDAL Tidligere i år ble en rapport om tannhelsepersonell i Norge offentliggjort. Rapporten bygger på den største undersøkelsen som er gjort av denne yrkesgruppen her i landet. Funnene våre taler for at enkelte tannhelsesekretærer har fått senskader fordi de har jobbet med kvikksølv. Slike skader bør kunne komme inn under yrkesskadekapittelet i lov om folketrygd, og dermed gi rett til yrkesskadeerstatning, sier overlege og professor Bjørn Hilt, ifølge St. Olavs Hospital. Rapporten er en stor seier for de tannlegesekretærene som i årevis har kjempet en tung kamp i rettsvesenet for å nå fram med sine historier. Kankje blir det også innledningen på en større synliggjøring av en av vår tids virkelig store medisinske skandaler. Tusenvis av barn fikk amalgam plassert i tennene hos skoletannleger over hele landet. For mange ble tannfyllingene starten på omfattende helseproblemer og gjentatte runder i norsk helsevesen, - et helsevesen som på grunn av mangel på kunnskap ikke har kunnet hjelpe dem. Universitetet i Tromsø har lagt fram en rapport som viser at 7,7% av befolkningen, ca nordmenn, mener at amalgam har påvirket egen helsetilstand. Nesten hver femte person som skifter ut sine amalgamfyllinger har en helsemessig årsak til utskiftning. Da amalgam ble lansert som tannfyllingsmateriale i 1833, stilte man faktisk spørsmål ved om ikke dette kunne medføre forgiftninger. Det hadde man nemlig registrert ved bruken av kvikksølvholdige medisiner.debatten stilnet av noe inn mot det 19 århundret, men i 1927 hevdet den tyske kjemikeren Alfred Stock at kvikksølv fra amalgamfyllinger virkelig kunne forårsake sykdom. Fram til 2. Verdenskrig pågikk en omfattende debatt, før det igjen ble stille. I dag har norske myndigheter bestemt at amalgam ikke skal være førstevalget når tannfyllingsmateriale skal velges. Mange nyutdannede tannleger har plassert amalgamet neders i skuffen, og bruker det aldri på barn. Barns nervesystem er spesielt følsomt for kvikksølv. Man vet også at kvikksølv kan forårsake skader under fosterutviklingen. I en svensk undersøkelse har man også sett klare sammenhenger mellom antall amalgamfyllinger hos mor og kvikksølvnivået i kvinnens morsmelk. Norges Kvinne- og Familieforbund har flere ganger, og gjennom mange år, rettet søkelyset mot helsefarene relatert til amalgam. La oss se fram til et totalforbud, som innebærer at ingen lengre vil bli utsatt for kvikksølvforgiftning fra tannfyllingene sine. Kilde: Tenner & Helse Tilbake til livet om å leve med candidarelatert sykdom 16 kvinner&familie

17 HELSE PrESSEMELDINg: Mange mennesker tør ikke reise på ferie Mens noen av oss planlegger ferie til Bahamas, er det andre som ikke engang tør å gå på stranden i nabolaget. De vet ikke om det er toalett der. Ikke kan de reise med fly heller, for hva hvis det ene lille toalettet er opptatt når de trenger det? Lider man av hastverksinkontinens, har man ikke tid til å stå i kø. Da MÅ man. 25 % av alle NOrSKE KVINNEr LEKKEr Urin -og analinkontinens er et stort helseproblem, særlig blant kvinner. Tallene varierer, men en antar at omlag 25 % av norske kvinner har urin lekkasje i en eller annen grad. Forekomsten øker med økende alder (10 % hos 20- åringer, 35 % hos kvinner over 80 år). Forekomsten av analinkontinens, er lavere, men betydelig hos kvinner som har revnet i forbindelse med fødsel. Mellom 0,5 og 3 % av kvinner som føder vaginalt får alvorlige rupturer, og av disse antar en at hele 40 % får symptomer på analinkontinens. BLEIEr FOr 300 MILLIONEr Kun 1 av 4 kvinner oppsøker lege for sitt inkontinensproblem. Mange kjenner ikke til de nye behan dlingsmetodene som finnes, og antar at dette er et problem som de må leve med. Mange får dess verre også mangelfull informasjon og hjelp fra legen sin, noe som gir dem følelsen av at pro - blemet ikke kan behandles. I 2003 ble det ordinert inkontinens bind og bleier på blåresept for 180 millioner kroner (innkjøpspris for apoteker/bandagister) i Norge. Totalt blir kostnaden omlag 300 millioner kro ner, og det sier seg selv at dette er dyrt for samfunnet når det finnes enkle behandlingstiltak. FLErE NyE BEHaNDLINgSMETODEr I løpet av de siste fem årene har det skjedd mye på behandlingssiden. Opera sjonsteknikker er forbed ret, tilbud om organisert bekkenbunnstrening er utbredt over hele Norge, og nye medikamenter har kommet på markedet. BEHaNDLINg UTEN KNIV Og PILLEr Enda mer interessant er de nye tek nik - ker for elektrostimulering og trening med biofeedback som er utvik let. Med svake elektriske impuls er kan man vekke til live skadede nerveceller og styrke muskula turen i bekkenbunnen. Biofeedbackapparatet vil veilede deg underveis mens du driver knipe - øvelser. Det er mye lettere å knipe og å holde når du får støtte underveis - ikke minst når du får bekreftelse på at du gjøre det riktig, det er det nemlig ikke alle som gjør. Elektrostimulatorer og biofeedbackapparater er med i refusjonsordnigen som gjør at du kan få gratis utlån under veiledning av lege/fysiotera peut. På apoteket selges enklere produkter til hjelp for knipeøvelser. Det er også utgitt en trenings-dvd for den som vil hjelpe seg selv hjemme NORDMENN LEVER FARLIG Statens forurensningstilsyn har, sammen med Transportøkonomisk institutt og Nasjonalt folkehelse institutt utar - beidet en rapport som viser at en av fem nordmenn daglig plages av luftforu rensning. Bare i Oslo lever personer med skadelig, forurenset luft ved boligene sine. Det er barn og eldre mennesker som er mest utsatt, og helseeffekten er blant annet økt forekomst av hjerte- og karsykdommer og luftveisinfeksjoner. Det kommer tydelig fram av rapporten at omfanget av helseskader og plager på grunn av svevestøv er så stort i norske byer og tettsteder at det klart er behov for videre tiltak for å redusere nivåene. ALARMERENDE ØKNING Aldri før har så mange nordmenn hatt voldsalarm. Det siste året har tallet økt med 20 %. De fleste som får voldsalarm er kvinner som er utsatt for trusler fra tidligere ektemenn og kjærester. Tallet på mannlige brukere har holdt seg nokså stabilt på rundt 15 %. Hver syvende voldsalarminnehaver er en mann. Den enkeltes behov for voldsalarm blir vurdert av det aktuelle politidistriktet hver tredje måned, noe som hele tiden gir en viss utskiftning av brukere. Ved utgangen av første halvår i 2007 var det 1324 personer her i landet som hadde voldsalarm. Kilde: PDMT kvinner&familie 17

18 HELSE Luft en livsnødvendighet Vi kan klare oss ganske lenge uten mat og noen dager uten vann, men luft, - det er en så essensiell og livsnødvendig elixir at vi ikke kan være den foruten mer enn i svært korte intervaller uten å ta skade av det. Et voksent menneske bruker ca 15 kg luft pr døgn. Til sammenligning er døgnforbruket av mat ca 1 kg og av vann ca 2 kg. Det er liten tvil om at luftens kvalitet har stor betydning for helsa vår. AV TORIL SONJA GRAVDAL Miljøet rundt oss har helt avgjør ende betydning for vår fysiske, så vel som for vår psykiske, helse. Mens vi ofte velger å tro at mennesket er et over - legent intelli gent vesen, som tilpasser seg omgivelsene uten problemer, er faktum at vi rent genetisk femdeles befinner oss på steinaldernivå og at vi, som alle andre levende skap ning er, er en del av en økologisk helhet. Når balansen i denne helheten bringes ut av likevekt gjennom menneske skapte forstyrrelser av forskjellig slag, vil dette virke inn på oss selv. Luftforurensning og dårlig inne - klima på arbeidsplasser, skoler, barnehager og rundt om i våre hjem er en del av hverdagen vår. Ved siden av den forurensningen som kommer fra industrien, har biltrafikk og fly - trafikk, med giftige utslipp til luft, økt betraktelig i løpet av et par generasjoner. Vi vet ganske mye om hvilke konsekvenser sur nedbør, dvs. regn og snø som har tatt opp i seg luftas forurensing, har for fisk og trær, og vi har i årevis forsøkt å redusere skad - ene ved å spre kalk over store områd - er i naturen. Kanskje tenker vi ikke i like utsrakt grad over hvordan forsur - ingen av den lufta vi hele tiden puster inn virker på vår egen helse. I tillegg til giftstoffer, finner vi store deler av året uakseptable nivåer av støv partikler i lufta, særlig i de store byene. De fleste av oss nordboere til - bringer svært mye tid innendørs, sær - lig i vinterhalvåret. Likevel har inne - klima først de senere årene havnet på dagsordenen her i landet. Ikke bare er ventilasjonsanleggene i norske bygg ofte for dårlige, men vedlikeholdet og renholdet av ventila sjonsanleggene er heller slett ikke alltid tilfredsstillende. Skitne og fukt ige ventilasjonsanlegg er flotte yng lingsplasser for muggsopper av for skjel lig slag, og sporer fra disse sopp ene vil følge med luften som passerer gjennom ventila sjonsanleg g et. Man vet i dag at muggsopp er en kilde til sykdom for mange mennesk er, og at det er all grunn til å ta dette på alvor. Ventilasjonsanlegg må derfor ren gjøres regelmessig. I en doktoravhandling om inneklima et i kontormiljøer, som ble lagt fram av forsker Knut R. Skulberg ved Universitetet i Oslo i 2006, kom det fram at nesten sju av ti kvinner og menn er svimle og tunge i hodet mens de er på jobb. Halvparten av arbeidstakerne sliter med konsen tra sjon en. Fire av ti klør i øyne og nese og er plaget av tørrhet i halsen. En av fire menn, og nesten halv parten av kvinnene, plages av tørr hud. Doktor - avhandlingen viste at inneklimaet kan ha stor betydning for folkehelsa, og at eksponering for partikler i inne klimaet blant annet vil kunne føre til økt sykdoms frekvens hos personer med hjerte- og karsykdommer. Mange vil få infeksjoner eller forverring av infek sjoner på grunn av eksponering i inneklima. Andre vil få forverret allergisk sykdom. I følge Statens arbeidsmiljø institutt får en av fem arbeidstakere helse - plag er på grunn av inneklimaet på jobben. I tillegg til nedsatt helse, sliter mange med redusert yteevne. Tørr og dårlig luft, støv, for høy temperatur og stråling fra PC er de vanligste årsak - ene til at arbeids takere blir syke. Det handler om hodepine, luftveisplager, svimmel het, kvalme, konsentrasjonsproblem er, irritasjon i øynene og tørr hud. Hans Vilhelm Bakke ved Arbeidstilsynet er fornøyd med de resultat ene forskningen har vist. Endelig gå det an å si noe om hva slags miljøforhold som har betydning for funksjonsevnen og hva slags plager folk får på jobben. Arbeidsplassen er et av de stedene vi oppholder oss lengst og i høyest grad av konsen trasjon. Da er det der vi må lete etter faktorer som påvirker helsa og funksjonsevnen. Innemiljøet har betydning for konsen - trasjonen og læreevnen., sier han. Han synes det er på tide at det forskes grundig på inneklima og helseplager. Kilde: Dagbladet Utdanning nr 7, 2007 Tilbake til livet om å leve med candidarelatert sykdom 18 kvinner&familie

19 Fra Akersgata til Øvre Slottsgate Etter 10 år i Akersgt 16 ble det besluttet å flytte til nye og mindre lokaler, og nå er vi endelig på plass i Øvre Slottsgt. 6. Det er ca. 150 meter fra de gamle lokalene. Det har vært litt av en flyttesjau. Vi har vasket, ryddet, demontert og montert møbler, og vært skikkelige sjauere. En del vonde rygger har det også blitt underveis, men det kan man ikke bry seg om. Det meste har vi tatt med på flyttelasset, men en del har vi måttet kvitte oss med. Det er merkelig hvor mye man lagrer gjennom årenes løp. Det gamle ordtaket om at en ikke vet hvor mye en har før en skal flytte, er nok riktig. Det er tross alt mye av 90 års historie som har vært oppbevart. Vårt historiske arkiv har vi besluttet å overlate til Riksarkivet, slik at det blir bevart for framtiden, samtidig som det blir tilgjengelig for allmenheten. Vi har hatt dyktige damer fra Oslo Krets som har sortert og gjennomgått en del av materialet, og pakket det for senere overføring til Riksarkivet. De tyngste løftene ved flyttingen ble selvsagt utført av flyttefolkene, men likevel ble det mye på oss også. Ennå har vi vel en del å gjøre før alt er på plass, men vi gleder oss over lyse og trivelige lokaler. Vi ser fram til å få besøk av våre medlemmer i de nye lokalene. Dere er alle hjertelig velkommen når dere er i Oslo. Odlaug Lysø Kleven 2. nestleder KONGENS FORTJENESTEMEDALJE Ekkilsøy K&F vil gjennom medlemsbladet få gratulere Dagny Otterlei, 78 år, med tildelingen av Kongens fortjenestemedalje i sølv. Hun har gjort en fantastisk innsats som søndagsskoleleder i 44 år. Hun har også vært leder i barneforeningen Solskinn i 40 år. Var med å starte Ekkilsøy Kvinne- og Familielag bare 20 år gammel, men meldte seg dessverre ut for ett år siden etter 58 års medlemsskap. Hun har også hatt verv i Nordmøre Krets av Norges Kvinne- og Familieforbund. Fortsatt medlem i Ekkilsøy Samemisjonsforening siden 1948 og Den indre Sjømannsforening siden Vi ønsker henne lykke til videre som søndagsskole- og barneforeningsleder i mange år enda på øya vår. Ekkilsøy Kvinne- og Familielag SMåTT & STOrT MEDLEMSLOTTERIET Hei alle medlemmer! Som dere sikkert kjenner til pågår det et medlemslotteri i forbundet. For å kunne starte et lotteri må en ha gevinster. Vi sendte ut en forespørsel til alle kretslederne om de ville hjelpe oss med dette, eventuelt forespørre lag og sponsorer. Vi har fått en helt fantastisk respons fra både kretser og lag. Vi er helt overveldet over givergleden. Flotte gevinster har kommet fra hele landet.; alle har villet bidra. Faktisk har vi fått så mange gevinster etter at gevinstlisten ble sendt ut, at vi har besluttet, etter forespørsel til giverne, at vi vil spare disse gevinstene til et senere lotteri. Det er så moro å jobbe med dette når alle er så positive. Vi takker hjerteligst til alle som har bidratt. Dette kan dere være stolte av. Loddsalget håper vi går bra i alle lag. Hvis noen har solgt sine loddbøker, og gjerne kan tenke seg å selge flere, er det bare å ta kontakt med Odlaug Lysø Kleven, tlf , eller forbundet. Enda en gang, hjertelig takk til alle giverne. Med vennlig hilsen Loddkomiteen Odlaug Lysø Kleven Gunn Evjen Ved siden av Øystese kirke står denne vakre kvinne-statuen, reist av Øystese husmorlag 17. mai 1997 med hjelp av Kvam Herad. kvinner&familie 19

20 HELSE Lykken er vann Vann er den beste medisin mot smerter i kroppen og rent vann bør inngå som en naturlig del av et sunt kosthold. Kroppen trenger minst 2,5 liter væske per døgn ved et normalt aktivitetsnivå. Halvannen liter av dette bør være rent vann. AV TORIL SONJA GRAVDAL Vann styrer alle de kjemiske prosessene i kroppen, og vedlikeholder, reparerer og fornyer cellene. Vann løser opp og fordeler næringsstoffer og oksygen rundt i kroppen og fjerner avfallsstoffer fra cellene. Vann er viktig for at nyrene skal gjøre jobben sin med å skille ut avfallsstoffer. Tørsten er en ustabil indikator på hvor mye væske vi trenger, fordi tørstefølelsen ikke oppstår før det er en virkelig stor væskemangel i kroppen. Ved fysisk aktivitet øker væskebehovet med minst 1-2 liter. Derfor er det så viktig å drikke nok rent vann før, under og etter trening. Når du trener, bør du drikke 2-3 dl vann hvert 20. minutt. Riktig væskebalanse reduserer melkesyreproduksjonen i musklene og muskulaturen din kan yte mer. Vi lever i et land med rike vannressurser. Ja, vi er vel nesten bortskjemte.likevel er det nok grunn til å være på vakt. I mai i år uttalte tidligere miljøvernminister Børge Brende at Norge er en sinke til å ta vare på vann og elver, sammenlignet med EU-land. Han viste til dårlig kvalitet på drikkevann fra springen, dårlig vedlikehold av vann- og avløpsrør, mangelfull rensing i mange vannverk og forurensede vassdrag. Vi har for lenge tatt for gitt at vi har rent vann i Norge, sa han. At dårlig vann kan gi alvorlige helseproblemer fikk Bergenserne for fullt føle forrige sommer da bakterien Giardia gav mange mennesker kraftig diarè og sterke magesmerter. Likevel. Vi er heldige i Norge. I 2003 arrangerte Norges Kvinne- og Familieforbund, sammen med Bygdekvinnene, en konferanse der hovedfokuset var rettet mot VANN. Omtrent på samme tid kom FOKUS ut med et nummer av kvinner sammen, der temaet var Kvinner og vann fra ressurs til rettighet, der kunne vi blant annet lese: I et globalt perspektiv mangler fortsatt over en milliard mennesker tilgang til rent vann. I tillegg lever over to milliarder mennesker uten tilfredsstillende sanitæranlegg. Åtti prosent av alle sykdomstilfeller i verden skyldes dårlig vann og sanitæranlegg. Vann kvinners liv, kvinners framtid. Og alle andres. Asia og Stillehavsregionen står overfor store utfordringer når det gjelder tilgang på vann, og ikke minst, rent drikkevann til befolkningen. Den vanskelige situasjonen er en enorm byrde for kvinnene som både har ansvar for familiens helse og for å bringe vann til familien. Derfor er det viktig at kvinnenes stemmer blir hørt under utviklingen av strategier for vannforsyning. Den lange veien etter vann. Mange kvinner og jenter henter vann flere ganger om dagen. Jenter mister skolegang og kvinner får kroniske helseplager som følge av den tunge vannbæringen. Internasjonale handlingsplaner legger vekt på kvinners deltagelse og likestilling som forutsetning for en effektiv vannpolitikk. Det kan se ut til å være langt fra teori til praksis. Kvinner kan vann. Kvinner styrer lokalsamfunnets vannforsyninger. De velger vannkilder med tanke på formål og innfører vannsparing i perioder med vannmangel. De er aktivt engasjert i kontroll av vannkvaliteten. Kvinner utgjør over halvparten av befolkningen i Zimbabwe. For å få til en bærekraftig utvikling må deres erfaringer med i forvaltningen av vannressursene. Vannressursene og kvinners rolle som informasjonsformidlere. Over hele verden er det i første rekke kvinnene og jentene som har 20 kvinner&familie

Ung i Vestfold Ekspertkommentar

Ung i Vestfold Ekspertkommentar Ung i Vestfold Ekspertkommentar Arne Holte Professor, Dr. Philos. Assistrende Direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung i Vestfold Vestfold Fylkeskommune Park Hotell, Sandefjord, 25. nov, 2013 Når den

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2012 Utgitt etter avtale med NRK Aktivum. Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsideillustrasjon:

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

VERDENSTENKEDAGEN 2006

VERDENSTENKEDAGEN 2006 VERDENSTENKEDAGEN 2006 JENTER VERDEN OVER SIER : "WORLD THINKING DAY!" SPEIDERE OVER HELE NORGE SIER: "VERDENSTENKEDAGEN!" Er du litt nysgjerrig på hva verdenstenkedagen er for noe må du lese videre...

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag!

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Lege og spesialist i allmennmedisin Morten Wangestad Nå kan du også spise nok frukt og grønnsaker hver dag for å ta vare på helsen din! Juice Plus+ gir meg en bedre

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011 KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen

Detaljer

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014) Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Er du gutt og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Hva er omskjæring av jenter? Omskjæring av jenter er ulike inngrep der deler av jenters kjønnsorganer skades og fjernes. Det er to hovedtyper:

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå 1 Funn om helse fra SSBs levekårsunders rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse Svein Blom Statistisk sentralbyrå Utvalg og spørreskjema 3053 innvandrere og norskfødte med

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Mental helse Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Ingunn Dreyer Ødegaard Psykologstudent HimalPartner 20. mars 2014 Global mental helse 85% av psykisk lidende får ikke

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er Graves sykdom? Dette er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008 Blodukkermåling Mona Torsteinsen Diabetessykepleier Diabetesforum 2008 Hva er blodsukker? Betegnelse for mengde glukose i blodet Hos ikke-diabetikere ligger blodsukker mellom 3 og 7 Blodsukkerverdier Her

Detaljer

Barn og unges helse i Norge

Barn og unges helse i Norge Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Angst BOKMÅL. Anxiety

Angst BOKMÅL. Anxiety Angst BOKMÅL Anxiety Angst Flere typer angst Angst er et naturlig og nødvendig signal om fare. Den gjør at kroppen og sinnet ditt raskt forbereder seg på en utfordring eller en trussel. Den naturlige angsten

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Kunnskapsministeren Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Deres ref Vår ref Dato 201104481-/CAA 04.10.2011 Opplæringen for ungdom

Detaljer

God helse og flere leveår

God helse og flere leveår God helse og flere leveår De fleste av oss sier at helsa er god, og slik har det vært lenge, selv om mange lever med varige sykdommer. Likevel har helsetjenesten blitt tilført flere leger de siste årene,

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Lev sunt men hvordan?

Lev sunt men hvordan? Kapittel 6 Lev sunt men hvordan? Veiledning til fagstoffet LÆREMÅL Formuleringene i elevboka på side 223: Hva vi mener med et sunt og variert kosthold, og hvorfor det er viktig for helsa. Hvorfor det er

Detaljer

«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.»

«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.» MER OM: «SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.» 2 EN OPPVEKST VARER LIVET UT Trine hadde aldri med seg matpakke på skolen. Jeg er jo bare 9 år og jeg klarer ikke å skjære tynne brødskiver. Og

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Februar Nav Kurs Helserådgiver / Medical Trainer Dato: 4 april til 29 april 2016 Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Oppløftende Motiverende Inspirerende Tiltaket passer for arbeidsledige, langtidssykemeldte,

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig?

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig? sliten? ukonsentrert? deprimert? slapp? vondt? trett? syk? irritabel? uopplagt? overvektig? Tilfør kroppen base og energi og få overskuddet tilbake! enkelt, raskt og rimelig målbare resultater ph-testpapir

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS Praktisk blodsukkermåling Hvorfor måle blodsukker? Nødvendig for alle som har diabetes Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene

Detaljer

Likestillingens balansekunster

Likestillingens balansekunster Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer