ELSIKKERHETSMESSIG RISIKO MED AMS - BRYTER. Rapport fra risikoanalyse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ELSIKKERHETSMESSIG RISIKO MED AMS - BRYTER. Rapport fra risikoanalyse"

Transkript

1 ELSIKKERHETSMESSIG RISIKO MED AMS - BRYTER Rapport fra risikoanalyse

2 Innhold OPPSUMMERING 3 INNLEDNING 4 Bakgrunn og formål 4 Forutsetninger 4 Forkortelser 6 SYSTEMBESKRIVELSE 7 METODE 8 Planlegging 8 Risikovurderinger 9 Sannsynlighetsvurdering 9 Konsekvensvurdering 9 Analysegruppe og møter 9 Risikopresentasjon 10 Kommentar til dimensjoner, skalaer og risikomatrise 11 Risikohåndtering 11 RISIKOVURDERING 12 Identifiserte uønskede hendelser 12 Presentasjon av resultater 12 DISKUSJON OG KONKLUSJON 15 REFERANSER 17 VEDLEGG 1 ANALYSELOGG 18 VEDLEGG 2 ANALYSESKJEMA 35 bryter - Side 2 Elsikkerhetsmessig RISIKO MED AMS -

3 Oppsummering Det overordnede resultat av risikoanalysen er at AMS-bryter klasse UC3 i forslag til standard IEC eller tilsvarende, gir nettselskapene en lav risikoprofil i forhold til de konsekvensdimensjonene som anses som mest relevante. Det enkelte nettselskap anbefales å etablere rutiner for montasjen som forhindrer brudd på elsikkerhetskravet til DSB om tilfredsstillende foranstående KV samt data til å kunne iverksette tiltak for de antatt få anleggene som eventuelt avdekkes å ha ukoordinert vern innen rimelig tid. De fem nettselskapene som deltok i risikoanalysen har samlet ca. 50 % av de direktemålte anleggene som skal ha AMS innen Alle de fem selskapene har anlegg i både svake og sterke nett og kunder med anlegg av forskjellig alder og utførelse. Den risikoanalysen som er dokumentert her må derfor anses som representativ for alle nettselskapene og danner et solid grunnlag for å trekke konklusjoner om risikobilde på nasjonalt nivå og gi overordnete anbefalinger. Metoden som er benyttet i denne risikoanalysen følger i stor grad stegene i en strukturert grovanalyse som beskrevet i Veiledning til risiko- og sårbarhetsanalyser i kraftforsyningen. Valg av hendelser som er vurdert og risikovurderte tiltak er basert på innspill fra de deltagende selskaper. Sannsynligheten for de beskrevne uønskede hendelsene ble vurdert å være betinget av sammenfall av flere uavhengige hendelser. Produktet av sannsynligheten for de ulike uavhengige hendelsene gir da sannsynligheten for at en uønsket hendelse skal skje. Konsekvensene av hver enkelt hendelse ble kvalitativt vurdert av arbeidsgruppen opp mot beskrivelsen av hendelsen og konsekvensdimensjonene omdømme, menneske og myndighet (herunder økonomi). Analysen konkluderer med at sannsynligheten for en uønsket hendelse er liten eller svært liten og om den likevel skulle skje, er konsekvensen ubetydelig til middels. Det er imidlertid vesentlig å avdekke mulige situasjoner med ukoordinert vern. Selskapene anbefales derfor å etablere montasjeprosedyrer som sikrer at tilfredsstillende vern (HS/OV) finnes foran målersløyfe /måler. På bakgrunn av at bryterfunksjonen er ønsket av så vel nettselskap som myndigheter, synes risikoen som denne tilnærmingen gir å være akseptabel. Side 3 - Elsikkerhetsmessig RISIKO MED AMS - bryter

4 Innledning Bakgrunn og formål Bakgrunn for rapporten er krav om bryterfunksjon i tilknytning til måler ved utrulling av AMS og det faktum at selve bryteren ikke har vært en del av vurderingene ved beregninger og koordinering av vern mellom nettet og kundens anlegg. Oppgaven er derfor å analysere risiko knyttet til å installere AMS med bryter i eksisterende direktemålte anlegg hos kunder av nettselskap i Norge. Forutsetninger Oppgaven er avgrenset til objektet bryter i direktemålte anlegg. Uønskede hendelser som ikke har en direkte årsak i bryterens plassering i eksisterende strømkrets, skal ses bort fra. Det forutsettes følgende: Det er bryter klasse UC3 i forslag til ny internasjonal standard IEC eller tilsvarende eksisterende standard som vil være aktuell som analyseobjekt. Kundens anlegg tilfredsstiller krav for kortslutningssikkerhet og selektivitet før AMS med bryter monteres. Eksisterende vern i kretsen er dimensjonert slik at enhver kortslutningsstrøm nedstrøms bryter løses ut innen 5 sek. Det er Ik gjennom bryteren som er variabelen (kortslutning mellom bryter og kurssikringer). Det analyseres ikke uønskede hendelser forårsaket av feil på bryter (manglende ytelse i forhold til standard). Feil som medfører strøm i bryter 0,5 ka < Ik < 6 ka analyseres ikke spesifikt fordi en forutgående analyse viser at 63 A kombivern og 125 A NH-patron begrenser gjennomsluppet energi I 2 t til bryterens spesifiserte ytelse for "snilt havari" (Stay Safe). I forslag til ny internasjonal standard IEC : Electric metering equipment (AC) General requirements, test and test conditions Part 31: Safety requirements and tests, er det 3 ytelser som knytter seg til bryterens evne til å håndtere kortvarige overstrømmer (2 krav knyttet til spesifiserte ytelser ved produsentens forutsetninger til foranliggende kortslutningsvern tas ikke med her). Klassene og deres kortslutningsytelser samsvarer med IEC , Annex C. Det samme gjelder typetesten av bryterens kortslutningsytelser. 1. Rated operational short-time withstand current (Iosw) 2. Rated safe short-time withstand current (Issw) 3. Rated short-circuit making capacity (Ism) bryter - Side 4 Elsikkerhetsmessig RISIKO MED AMS -

5 Tabell 1 - Standardverdier for bryter klasse UC3 Parameter Rated operational current Ie, equal to the maximum current of the meter, up to Rated safe short-time withstand current Rated operational short-time withstand current Rated short-circuit making capacity Verdi 125 A 6 ka 3 ka 3 ka Standardforslaget spesifiserer typetester med godkjenningskriterier for typetesting av disse verdiene. I disse testene skal bryteren utsettes for en strømverdi som angitt i 10 ms (ved 50 Hz). Kriteriet for godkjent test er at det ikke er synlige eller operasjonelle mangler ved bryteren etter 3 gjentakende tester med minst 1 minutt mellom hver test. Dette indikerer at det er smelteintegralet i bryteren som er et relevant praktisk kriterium å forholde seg til. Risikoanalysen fokuserer derfor på i hvilken grad vern kombinasjoner som finnes ute i anleggene begrenser gjennomsluppet energi til mindre enn smelteintegralet gitt ved en halvperiode av teststrømmen 3 ka eller 6 ka for kategori UC3. ( i 2 dt) vern< I test 2*0,01 A 2 s For utløsetider mindre enn 5 sekunder, er det for effektbrytere, energiomsetningen i kontaktene som er den kritiske parameteren. Analysegruppen forutsetter at det samme gjelder for AMS-bryteren som er en lastbryter med maksimal ytelse gitt av bryterklassens maksimalt kontinuerlige strøm. Tabell 2 og Tabell 1 viser henholdsvis grenseverdier for gjennomsluppet energi for bryterklasse UC3, og eksempler på maksimal utløsetid for foranstående vern for å tilfredsstille bryterens grense for Stay Safe. Tabell 2 - Grenseverdier for gjennomsluppet energi I p i 10 ms 3 ka 6 ka I 2 t A 2 s A 2 s Tabell 1 - Maksimal utløsetid for vern som funksjon av I k i bryter Kortslutningsstrøm 268 A 500 A 1 ka 3 ka 6 ka 10 ka 20 ka Maks utløsetid for å tilfredsstille Stay Safe 5 s 1,44 s 360 ms 40 ms 10 ms 3,6 ms 0,9 ms Side 5 - Elsikkerhetsmessig RISIKO MED AMS - bryter

6 Forkortelser OV er første sikring vi møter etter leveringspunktet. HS er vernet før målersløyfe. HS og OV er samme sikringen ved levering til ett anlegg, f.eks. enebolig. OV kan være kombivern (automat) for både overbelastning og kortslutning. KV er kortslutningsvernet som beskytter stikkledningen(e), eller stamnettet avhengig av plassering. I k: kortslutningsstrøm gjennom bryter. Målesløyfe: den delen av strømkretsen som er mellom bryter og kurssikring(er). bryter - Side 6 Elsikkerhetsmessig RISIKO MED AMS -

7 Systembeskrivelse Det er AMS-bryteren i kundens installasjon som er analyseobjektet. Risikovurderingen må imidlertid løfte blikket oppstrøms (mot distribusjonsnettetnettet) for å fange opp variasjoner av vern kombinasjoner i praksis. Kravet til DSB som spesifisert i Elsikkerhet 82, er at det skal være et foranstående kortslutningsvern som er koordinert til AMS-bryterens sikkerhetsklasse. Figur 1 viser prinsippskisser for forskjellige typer analyseobjekter med foranstående vern av relevans for analysen. Det enkelte nettselskap kan ha andre konfigurasjoner og må ta hensyn til dette i sine egne vurderinger. Figur 1 - Prinsippskisser for forskjellige typer anlegg som er vurdert Side 7 - Elsikkerhetsmessig RISIKO MED AMS - bryter

8 Metode Metoden som er benyttet i denne risikoanalysen følger i stor grad stegene i en strukturert grovanalyse som beskrevet i Veiledning til risiko- og sårbarhetsanalyser i kraftforsyningen (2). Sårbarhetsanalysen er ikke relevant for denne analysen og ble derfor utelatt. Analysegruppen utarbeidet egen sannsynlighetsklasse. Konsekvensklasser ble til en viss grad hentet fra (2), men konsekvensdimensjon og klasse Myndighet erstattet Økonomi under risikoanalysen. Motivet for dette er at enkeltstående hendelser uten store konsekvenser ikke vil få store økonomiske konsekvenser, men et myndighetsorgan vil likevel kunne agere i varierende grad og med varierende konsekvens for nettselskapet. AMS-bryter installert i eksiterende strømkretser med varierende vern konfigurasjoner. Risikovurdering Utkobling under kortslutning, Innkobling mot kortslutning, Drift med kortslutning i målersløyfe for: Sterke anlegg Ik > 6 ka Svake anlegg Ik < 0,5 ka Kortslutningstest ved SINTEF Energi for konsekvensvurdering Figur 2 - De 3 stegene i risikoanalysen Planlegging Energi Norge forberedte et analyseskjema (Vedlegg 2). Det ble så gjennomført et oppstartmøte der analysegruppen etablerte sannsynlighetsklasse og konsekvensdimensjoner og klasser. Opplegg for strukturert risikoidentifikasjon ble også bestemt. På grunnlag av en analyse i regi av Energi Norge som viste at 63 A OV (automat) og 125 A NH (KV) i svake nett kan overbelaste AMS-bryteren, men at samme vern vil beskytte bryteren mellom 0,5-0,8 ka (avhengig av fabrikat) og 6 ka, ble strukturen i analysen som vist til høyre i Figur 1, nærmere bestemt uønskede hendelser som følge av Utkobling fra kortslutning i målersløyfen, Innkobling mot kortslutning i målersløyfen og kortslutning mens bryteren er innkoblet for henholdsvis sterke anlegg der Ik3maks i målersløyfen er større enn 6 ka, og svake anlegg der Ik2min er mindre enn 0,5 ka. I tillegg er det tatt med 2 hendelser knyttet til fasebrudd og brudd i N-leder for henholdsvis IT-, TT-systemer og TN-systemer. bryter - Side 8 Elsikkerhetsmessig RISIKO MED AMS -

9 Risikovurderinger Risikoanalysen ble gjennomført ved at medlemmer i gruppen foreslo hendelser med risikovurdering og risikoreduserende tiltak for eget selskap. Disse innspillene ble så diskutert og justert i møter. Sannsynlighetsvurdering Sannsynligheten for de beskrevne uønskede hendelsene ble vurdert å være betinget av sammenfall av flere uavhengige hendelser. Sannsynligheten for slike betingede hendelser kan beregnes som produktet av sannsynligheten for hver av de uavhengige hendelsene. Gruppen innledet derfor sin sannsynlighetsvurdering med å identifisere hendelsens uavhengige enkelthendelser og kvantifisere sannsynlighet for disse. Etter hvert erfarte man at slik kvantifisering ville betinge innhenting av langt mer data fra eksterne kilder. Man vurderte at de første hendelsene med slik kvantifisering kunne danne en referanse for mer kvalitativ sannsynlighetsvurdering for de øvrige identifiserte hendelsene. Konsekvensvurdering Konsekvensen av hver hendelse ble kvalitativt vurdert dels gjennom beskrivelsen av hendelsen og dels gjennom konsekvensklassene for dimensjonene Omdømme, Menneske og Myndighet. Se for øvrig spesifisering av dette i Tabell 6 - Konsekvensdimensjoner og -klasser. I tillegg lente analysegruppen seg på resultater fra en kortslutningstest Energi Norge fikk utført hos SINTEF Energi høsten 2013 av 3 fabrikater AMS. Analysegruppe og møter Risikoanalysen ble gjennomført i form av koordinert risikoanalyse i regi av fem nettselskaper. Energi Norge hadde prosessledelse og dokumentasjon. Det ble først gjennomført et planleggingsmøte for å etablere metodikk og rammeverk for analysen. De enkelte nettselskapene spilte inn forslag til uønskede hendelser med utgangspunkt i eget selskap. Dette ble sammenstilt før et felles analysemøte der hendelsene ble diskutert og justert, risikovurdering gjennomført og forslag til risikohåndtering diskutert. Resultatene ble igjen sammenfattet og sendt på høring til medlemmene. Det ble så gjennomført et avsluttende møte for felles beslutning på høringskommentarer, kvalitetssikring av analyseskjemaet med sitt beskrivelse av hendelser, deres risikovurdering og risikohåndtering. I siste møte deltok i tillegg Kjell Hansen fra Rolf H Hansen AS, som er en elektroinstallatør i Kristiansand. Kjell Hansen bistår DSB faglig i Installatørprøven og ivaretok det faglige sett fra installatørsiden. Tabell 4 - Analysegruppe Navn Frode Ørbeck Hansen (1. møte) Selskap AE Nett Arne Gliddi Jan Bergan Frode Mycklebye Steinar Fines Ivan Schytte Ole Haugen Ketil Sagen Eidsiva Nett Hafslund Nett NTE Nett Skagerak Nett Energi Norge Energi Norge Side 9 - Elsikkerhetsmessig RISIKO MED AMS - bryter

10 Risikopresentasjon I Tabell 5 - Sannsynlighetsklasser presenteres sannsynlighetsklassene som er brukt i risikoanalysen, samt en forklaring til hva som ligger til grunn for valg av sannsynlighetsklasse for de enkelte hendelsene. Forklaringen ble etablert på grunnlag av erfaring fra beregning av sannsynlighet for betingede uavhengige hendelser for et par eksempler. De valgte konsekvensdimensjonene og klassene er vist i Tabell 6 - Konsekvensdimensjoner og -klasser. Tabell 5 - Sannsynlighetsklasser Sannsynlighetsklasse Forklaring til sannsynlighetsklasse 5 Svært sannsynlig 1 gang pr 50 måleranlegg eller færre/år 1 gang pr måleranlegg/år 1 gang pr måleranlegg/år 2 Lite sannsynlig 1 gang pr måleranlegg/år 1 Svært lite sannsynlig 1 gang pr måleranlegg eller fler/år Tabell 6 - Konsekvensdimensjoner og -klasser Dimensjon Omdømme Menneske Myndighet Konsekvensklasser A Ubetydelig B Liten C Middels D Alvorlig E Kritisk Påvirker ikke, Kan påvirke tillit Svekket tillit og Betydelig tap av eller påvirker i og omdømme. omdømme. troverdighet og liten grad tillit og Sak som blitt tatt Førstesideoppslag tillit. Oppslag i omdømme. opp i lokalavis i lokalavis. riksmedier. Ingen presseoppslag eventuelt med eller kun påfølgende notis i lokalavis oppslag senere. en dag. Ingen ubehagelig opplevelse eller personskader. Ingen reaksjon fra myndighet. Ingen personskader, personen kan ha følt situasjonen som ubehagelig. Enkeltsaker får oppmerksomhet fra myndighet. Små personskader. Vedkommende blir redd og opplever situasjonen som traumatisk. Krav om utbedring av visse typer målepunkter. Krav om omfattende dokumentasjon på rett utførelse. Fokus fra myndighet fremover. Alvorlige personskader og/eller psykisk traume. Krav om utbedring av stort antall målepunkter. Stor fokus fra myndighet fremover. Ansvarlige i nettselskapet risikerer politianmeldelse og bøte legging. Tap av troverdighet og tillit i inntil flere måneder. Oppslag i riksmedier over flere dager. Livstruende personskader eller dødsfall. Systemavvik. Daglig leder/driftsleder politianmeldes, risikerer fengselsstraff. Nettselskapet får meget høy bot. bryter - Side 10 Elsikkerhetsmessig RISIKO MED AMS -

11 Kommentar til dimensjoner, skalaer og risikomatrise I denne risikoanalysen er sannsynlighetsvurderingen basert på en kvasi-kvantitativ beregning av sannsynligheter for uavhengige enkelthendelser. Denne beregnes som produktet av sannsynligheten for hver av de uavhengige enkelthendelsene. For eks. er sannsynlighet for å "trekke ut" et anlegg som passer med beskrivelsen i hendelsen av det totale antall anlegg, lik antall anlegg som passer med anleggsbeskrivelsen i hendelsen, delt på totalt antall anlegg. Denne kan variere mellom selskapene. Sannsynlighet for den eller de andre enkelthendelsene vil som regel være så liten i denne analysen at produktet av de alle de uavhengige enkelthendelsene vil domineres av den minste faktoren i produktet. F.eks. sannsynligheten for at en kunde på egenhånd skal gjøre et inngrep i egen målesløyfe og gjøre en feil som medfører kortslutning når bryter kobles inn, er så liten at den vil være dominerende for en uønsket hendelse der dette skjer i et sterkt anlegg, selv om antall sterke anlegg i nettselskapets område er skulle være stort (produktet av et stort tall med et veldig lite tall, blir også et svært lite tall). Det enkelte nettselskapet må på selvstendig grunnlag kritisk vurdere i hvilken grad risikoanalysen som presenteres her skal danne grunnlag for egen risikohåndtering. Fargeinndelingen i risikomatrisen som presenteres her, er identiske for alle matrisene og følger et mønster som er standard for mange risiko- og sårbarhetsanalyser. Bakgrunnsfargen indikerer alvorlighetsgraden av hendelsene, og som en veiledning kan en tolke plasseringen av en gitt hendelse i en farge som: Grønt indikerer hendelser der tiltak kan vurderes Gult indikerer hendelser der tiltak bør vurderes Rødt indikerer hendelser der tiltak må vurderes. Det er derfor viktig at nettselskapenes selv også vurderer fargeinndelingen i risikomatrisen. Risikohåndtering En risikoanalyse er et viktig redskap for virksomhetens risikohåndtering. Analysegruppen hadde ingen detaljert oversikt over alle relevante fasiliteter i AMS fra alle leverandører som kan bli aktuelle for leveranser til alle landets anskaffelsesprosjekter. Det er likevel foreslått flere alternative risikoreduserende tiltak for flere av hendelsene. Det må bli opp til det enkelte nettselskapets risikohåndtering å vurdere om noen av disse skal benyttes. Side 11 - Elsikkerhetsmessig RISIKO MED AMS - bryter

12 Risikovurdering Under følger en visuell presentasjon av resultatene fra risikoanalysen. En mer detaljert beskrivelse av hendelser med risikovurdering og forslag til risikoreduserende tiltak finnes i Vedlegget. Identifiserte uønskede hendelser Analysegruppen identifiserte 16 uønskede hendelser fordelt på hovedkategoriene Utkobling fra kortslutning, Innkobling mot kortslutning, kortslutning med innkoblet bryter for henholdsvis svake og sterke anlegg. Disse hendelsene er vist i Tabell 7 - Identifiserte uønskede hendelser med ID og kortnavn. En mer utførlig beskrivelse av hendelsene med risikovurdering og forslag til risikohåndtering er gitt i Vedlegg 1. Tabell 7 - Identifiserte uønskede hendelser ID Kortnavn ID Kortnavn 1.1 Manuell utkobling av kortslutning. Ik > 6 ka 2.1 Manuell innkobling mot kortsl. Ik > 6kA. Ukoordinert vern 2.2 Manuell innkobling mot kortsl. Ik> 6 ka. HS mangler, uvisst om KV 2.3 Fjernstyrt innkobling mot kortsl. Ik>6 ka. Ukoordinert vern 2.4 Manuell innkobling mot kortsl. Ik>10 ka. AMS eksploderer 2.5 Manuell innkobling mot kortsl. Utvendig skap. Ik>10 ka 2.6 Innkobling mot kortsl. i fordelingskurs. Ik > 6 ka 3.1 Kortsl. med bryter innkoblet. Ik>6 ka i målerrom nær trafo 3.2 Kortsl. med bryter innkoblet. Ik > 6 ka i bygård med kun KV 4.1 Manuell utkobling fra kortslutning. Ik < 0,5 ka 5.1 Innkobling mot kortsl. Ik< 0,5 ka. Latent bryterfeil oppstår 5.2 Innkobling mot kortsl. Ik < 0,5 ka. Overtemperatur. 5.3 Innkobling mot kortsl. Ik< 0,5 ka. Foranstående vern mangler 6.1 Kortsl. med bryter innkoblet. Ik <0,5 ka. Varmgang i termineringer 7.1 Fasebrudd i 3-fase IT- eller TT-system 7.2 N-leder brudd i TN-anlegg Presentasjon av resultater Hendelser med større usikkerhet, det vil si større utfallsrom med hensyn til sannsynlighet eller konsekvens, er merket med FET skrift. Ved risikoanalyser bør man vurdere og angi graden av styrbarhet for risikoreduserende tiltak. Det vil si hvor lett det er å iverksette tiltak som reduserer sannsynlighet for eller konsekvens av en uønsket hendelse. Graden av tiltakenes styrbarhet for nettselskapet er et aspekt som influerer ressursbruk og, i denne sammenheng, egenskaper ved AMS som kontraheres. Det er derfor viktig at nettselskapene selv vurderer dette aspektet. bryter - Side 12 Elsikkerhetsmessig RISIKO MED AMS -

13 Sannsynlighet Sannsynlighet Tabell 8 - Risikomatrise omdømme Konsekvens 5 Svært sannsynlig 1 gang pr 50 måleranlegg eller færre/år 1 gang pr måleranlegg/år 1 gang pr måleranlegg/år 2 Lite sannsynlig 1 gang pr måleranlegg/år 1 Svært lite sannsynlig 1 gang pr måleranlegg eller fler/år A - Ubetydelig B - Liten C - Middels D - Alvorlig E - Kritisk Påvirker ikke, eller påvirker i liten grad tillit og omdømme. Ingen presseoppslag eller kun notis i lokalavis en dag. Kan påvirke tillit og omdømme. Sak som blitt tatt opp i lokalavis eventuelt med påfølgende oppslag senere. 5.1, , 2.1, 2.3, 2.4, 2.5, 3.2, 4.1, 6.1, 7.2 Svekket tillit og omdømme. Førstesideoppslag i lokalavis , 5.3 Betydelig tap av troverdighet og tillit. Oppslag i riksmedier. Tap av troverdighet og tillit i inntil flere måneder. Oppslag i riksmedier over flere dager. Tabell 9 - Risikomatrise menneske 5 Svært sannsynlig 1 gang pr 50 måleranlegg eller færre/år 1 gang pr måleranlegg/år 1 gang pr måleranlegg/år 2 Lite sannsynlig 1 gang pr måleranlegg/år 1 Svært lite sannsynlig 1 gang pr måleranlegg eller fler/år Konsekvens A - Ubetydelig B - Liten C - Middels D - Alvorlig E - Kritisk Ingen ubehagelig opplevelse eller personskader. 5.1, 5.2, , 3.1, 3.2, 4.1, 6.1, 7.2 Ingen personskader, personen kan ha følt situasjonen som ubehagelig. 2.1, 2.5, 2.6, 5.3 Små personskader. Vedkommende blir redd og opplever situasjonen som traumatisk. Alvorlige personskader og/eller psykisk traume , 2.4 Livstruende personskader eller dødsfall. Side 13 - Elsikkerhetsmessig RISIKO MED AMS - bryter

14 Sannsynlighet Tabell 10 - Risikomatrise myndighet 5 Svært sannsynlig 1 gang pr 50 måleranlegg eller færre/år 1 gang pr måleranlegg/år 1 gang pr måleranlegg/år 2 Lite sannsynlig 1 gang pr måleranlegg/år 1 Svært lite sannsynlig 1 gang pr måleranlegg eller fler/år Konsekvens A - Ubetydelig B - Liten C - Middels D - Alvorlig E - Kritisk Ingen reaksjon fra myndighet. Enkeltsaker får oppmerksomhet fra myndighet. Krav om utbedring av visse typer målepunkter. Krav om omfattende dokumentasjon på rett utførelse. Fokus fra myndighet fremover. 5.1, , 6.1, , 2.1, 2.3, 2.5, 2.6, 3.1, 3.2 Krav om utbedring av stort antall målepunkter. Stor fokus fra myndighet fremover. Ansvarlige i nettselskapet risikerer politianmeldelse og bøte legging. 2.2, Systemavvik. Daglig leder/driftsleder politianmeldes, risikerer fengselsstraff. Nettselskapet får meget høy bot. bryter - Side 14 Elsikkerhetsmessig RISIKO MED AMS -

15 Diskusjon og konklusjon De fem nettselskapene som deltok i risikoanalysen har samlet ca. 50 % av de direktemålte anleggene som skal ha AMS innen Alle de fem selskapene har anlegg i både svake og sterke nett og kunder med anlegg av forskjellig alder og utførelse. Den risikoanalysen som er dokumentert her må derfor anses som representativ for alle nettselskapene og danner et solid grunnlag for å trekke konklusjoner om risikobilde på nasjonalt nivå og gi overordnete anbefalinger. Det overordnede resultat av risikoanalysen er at AMS-bryter klasse UC3 i forslag til standard IEC eller tilsvarende, gir nettselskapene en lav risikoprofil i forhold til de konsekvensdimensjonene som anses som mest relevante, nemlig Menneske, Omdømme og Myndighet. Alle hendelsene ligger i nedre venstre del av risikomatrisen for alle konsekvensdimensjonene. Risikoprofilen på lokalt plan er derfor liten ved å rulle ut AMS med bryter klasse UC3 eller tilsvarende innen Men, det enkelte nettselskap må etablere rutiner for montasjen som forhindrer brudd på elsikkerhetskravet til DSB om tilfredsstillende foranstående KV samt data til å kunne iverksette tiltak for de antatt få anleggene som har ukoordinert vern innen rimelig tid. Denne tilnærmeringen forsvares ved at sannsynligheten for en uønsket hendelse er liten eller svært liten og om den likevel skulle skje, er konsekvensen ubetydelig til middels. På bakgrunn av at bryteren er ønsket av så vel nettselskap som myndigheter, bør den risikoen som denne tilnærmingen gir, være akseptabel. Figur 3 viser et flytskjema for montasjen som en av analysegruppens medlemmer har utarbeidet som grunnlag for en anbefaling til AMS-prosjektet i eget nettselskap. Figur 3 - Flytskjema for montør av AMS med bryter klasse UC3 Side 15 - Elsikkerhetsmessig RISIKO MED AMS - bryter

16 Dersom nettselskapet ønsker å klassifisere kundeanleggene i sterke og svake anlegg og gjennomføre risikohåndtering som grunnlag for egen anskaffelse og montasjeprosedyre, må kortslutningsstrømmene i målersløyfen beregnes eller estimeres. Her er det forskjellig tilnærming avhengig av om lavspenningsnettet er modellert i nettberegningsprogram eller ikke. A. Uten nettberegningsprogram: Ta utgangspunkt i trafoens Ik3, Ik2 (og Ik1 for TN) og bruk tabell for dempning av Ik per meter for antatt ledningstverrsnitt (konservativ antakelse) frem til måler nærmest og lengst unna trafo. Eventuelt mål Ik i disse punktene med et tilfredsstillende nøyaktig instrument. B. Med nettberegningsprogram: Ta utgangspunkt i Ik3, Ik2 (og Ik1 for TN) beregnet i punktet nærmest måler og bruk tabell for demping av Ik per meter for sannsynlig ledertversnitt (konservativ antakelse) frem til måler. Slik tabell over demping av Ik som funksjon av ledningstverrsnitt kan finnes i flere kilder. Analysegruppen har benyttet fritt tilgjengelig dokumentasjon fra Schneider Electric, nærmere bestemt Velgerguide_LR.pdf som kan lastes ned fra Som hjelpemiddel for å kontrollere vernets evne til å beskytte AMS-bryteren i forhold til grenseverdiene Stay Operational eller maksimalt Stay Safe, henholdsvis I 2 t på A 2 s og A 2 s, kan vernregisteret i FEBDOK Demo benyttes. Vær oppmerksom på at demoversjonen kun er tilgjengelig for bruk i en begrenset tidsperiode etter installasjon på PC. Dette programmet kan installeres gratis fra bryter - Side 16 Elsikkerhetsmessig RISIKO MED AMS -

17 Referanser 1. Elsikkerhet nr. 82, DSB, 03/2012, desember Veiledning til risiko- og sårbarhetsanalyser i kraftforsyningen (NVE, Proactima, 2010) Side 17 - Elsikkerhetsmessig RISIKO MED AMS - bryter

18 Vedlegg 1 Analyselogg Under følger analyseloggen fra analysemøtene som beskriver risikobildet for hver uønsket hendelse som ble identifisert. Hver enkelt hendelse har en unik ID som sammenfaller med IDer benyttet i risikomatrisene. To-bokstavkodene i risikomatrisene i dette vedlegget indikerer hvordan hendelsen er risikovurdert med hensyn på de tre konsekvensdimensjonene. Forklaring til to-bokstavsforkortelsene: OM = Omdømme ME = Menneske MY = Myndighet

19 Sannsynlighet ID: 1.1 Manuell utkobling av kortslutning. Ik > 6 ka Konsekvens Beskrivelse Privat eller næringskunde vil av en eller annen årsak koble ut anlegget og betjener bryteren lokalt samtidig som det oppstår en kortslutning nedstrøms bryteren, nær nok til at Ik i bryter er > 6 ka. Det oppstår en kortvarig lysbue i bryterkontaktene. Eventuell logisk forrigling i AMS har ikke rukket å tre i funksjon før bryterkontaktene begynner å separeres. Det oppstår ett smell og noe røyklukt. Kunden blir redd. KV er koordinert i forhold til bryterens tåleevne Stay Safe på 6 ka i 10 ms, tilsvarende A 2 s A - Ubetydelig B - Liten C - Middels D - Alvorlig E - Kritisk 5 Svært sannsylig 2 Lite sannsynlig 1 Svært lite sannsynlig OM MY ME Usikkerhet: Kommentar til eventuell usikkerhet: IDENTIFISERTE ÅRSAKER IDENTIFISERTE TILTAK KOMMENTAR TIL SANNSYNLIGHETSVURDERING Tilfeldig årsak. Aksepter risiko og installer AMS uten spesielle tiltak. Utløsetid for vernet i et sterkt anlegg må antas å være millisekunder. Sannsynlighet er betinget dvs. produktet av sannsynlighet for at det oppstår kortslutning i målersløyfen og sannsynlighet for at bryter betjenes lokalt i løpet av vernets utløsetid (sistnevnte svært lav). Sannsynlighet p1 for at et anlegg skal ha mer enn 6 ka i målersløyfen kan beregnes som antall slike anlegg delt på totalt antall anlegg. Sannsynlighet p2 for manuell utkobling "samtidig" som det oppstår en kortslutning i målersløyfen blir ren gjetning, la oss si 1/50 mill. målepunkter og år. Dvs. 1 slik hendelse per ca. 22 år for hele Norge, forutsatt 2,2 mill. målepunkter totalt i Norge. Total sannsynlighet for at dette skal skje i anlegg med Ik>6 ka er da lik p1*p2. KOMMENTARER TIL KONSEKVENSVURDERINGER Konsekvensene er vurdert som ubetydelig til middels. Dette har sammenheng med at det er forutsatt at foranlkoblet KV faktisk begrenser gjennomsluppet energi til hva bryteren skal tåle ved en kortvarig kortslutningsstrøm i innkoblet tilstand. Utkobling fra kortslutning skal den ikke tåle, og derfor er konsekvensen noe mer dramatisk. Det er ikke analysert tilsvarende scenario i tilfellet der det ikke er foranliggende KV eller HS. Sannsynlighet for samtidighet i løpet av millisekunder er så liten at det grenser uansett til det usannsynlige. Side 19 - Elsikkerhetsmessig RISIKO MED AMS - bryter

20 Sannsynlighet ID: 2.1 Manuell innkobling mot kortsl. Ik > 6kA. Ukoordinert vern Konsekvens Beskrivelse Utilsikted kortslutning som følge av inngrep i kundens installasjon medfører kortslutning med I 2 t større enn A 2 s (Stay Safe for bryter). Det oppstår et smell i forkant av at hovedsikring bryter kortslutningen, og vedkommende skvetter/blir redd. Forbigående ubehagelig lukt. Bryteren havarerer sannsynligvis snilt som følge av innkobling mot en større kortslutningsstrøm enn bryterens Rated Shortcircuit Making Capasity (3 ka i 10 ms). 5 Svært sannsylig 2 Lite sannsynlig 1 Svært lite sannsynlig OM ME, MY A - Ubetydelig B - Liten C - Middels D - Alvorlig E - Kritisk Anlegget er iht. forskrifter før bryter installerer. Usikkerhet: X Kommentar til eventuell usikkerhet: Konsekvens er usikker spesielt der feilstrømmen gjennom bryter er > 10 ka, avhengig av smeltesikringens størrelse, hvor på spenningskurven kontaktene lukkes og ikke minst karakteristikken til KV. IDENTIFISERTE ÅRSAKER IDENTIFISERTE TILTAK KOMMENTAR TIL SANNSYNLIGHETSVURDERING Forankoblet vern (KV og HS/OV) er ikke koordinert i forhold til bryterens spesifikasjon. Litt for stor utløsetid for hovedsikring HS (eller KV dersom det er OV i form av automat i stedet for HS) Aksepter risiko forutsatt Ik< 10 ka, eller 1. Be målerleverandør dokumentere bryterens egenskap iht IHC norm og UC3 2. Måle Ik på utsatte anlegg 3. Undersøke om det er verntyper som er dårlig dokumentert eller som har høy gjennomsluppet energi. 4. Softwarelåse bryter i lukket stlling. (Fra sentralt hold). 5. Vurder behovet for koordinasjon av vernet før utrulling på anlegg med sannsynlig Ik i målersløyfen > 6kA og iverksett tiltak for å få kunden til å gjøre dette for egen regning (pålegg fra DLE eller frivillig) eller installer backup sikring foran bryter for nettselskapets regning. 6. Installere AMS måler uten bryter (anb. kun dersom øvrige tiltak ikke anses som tilfredsstillende). Det finnes en iboende stor respekt for strøm og spenning hos de aller fleste av befolkningen. Det vil derfor være lite sannsynlig at en person uten fagkompetanse vil jobbe i eget sikringsskap. Hvis så likevel skjer, er det liten grunn til å tro at personen er så ukyndig at vedkommende kobler sammen 2 faser. Men hvis dette også er tilfelle, er sannsynligheten i tillegg liten at vedkommende gjør dette på et sted der foranstående vern ikke bryter kortslutningen fordi det er ukoordinert og slipper gjennom for mye energi. Antar sannsynligheten p3 for å "trekke ut" denne personen av en kundemasse som 1/ Det bemerkes at strømtyver vil ønske å koble seg til FØR måleren. Sannsynligheten kan da beregnes som p1*p3 der p1 er forklart i skjemaet til ID 1.1. KOMMENTARER TIL KONSEKVENSVURDERINGER Analysegruppen har valgt å angi en liten konsekvens forutsatt feilstrøm gjennom bryteren er < 10 ka og at det er en foranstående KV. Tester utført på 3 målere av forskejllig fabrikat indikerer at bryter kan havarere, men snilt, for økende Ik opp til 10 ka. Testen ble gjennomført med 63A automat og 125 A NH-patron foran bryteren. Elsikkerhetsmessig RISIKO MED AMS - bryter - Side 20

21 Sannsynlighet ID: 2.2 Beskrivelse Manuell innkobling mot kortsl. Ik> 6 ka. HS mangler, uvisst om KV Det mangler foranstående HS (smeltesikring) i sikringsskapet og det er uvisst om KV eksisterer. Kun OV i form av automat. Det viser seg i ettertid at det også mangler foranstående KV. Utilsiktet kortslutning som følge av inngrep i kundens installasjon medfører kortslutning med I 2 t større enn A 2 s (Stay Safe for bryter) ved manuell innkobling av AMS-bryteren. Det oppstår et smell i forkant av at OV bryter kortslutningen, og vedkommende skvetter/blir redd. Røykutvikling og branntilløp. A - Ubetydelig B Liten Konsekvens C Middels 5 Svært sannsylig 2 Lite sannsynlig 1 Svært lite sannsynlig OM, MY ME Usikkerhet: X D Alvorlig Kommentar til eventuell usikkerhet: Utfallsrommet for konsekvens av hendelsen er stor avhengig av automatsikringens karakteristikk og feilstrømmens størrelse. E Kritisk IDENTIFISERTE ÅRSAKER IDENTIFISERTE TILTAK KOMMENTAR TIL SANNSYNLIGHETSVURDERING KV mangler eller er ukoordinert i forhold til bryter som nytt svakt element i strømkretsen. Automater begrenser ikke kortslutningsstrømmen og gjennomsluppet energi øker med kortslutningsstrømmen. Send til clean-up der anlegg settes i forskriftsmessig stand og tilfredsstillende foranstående KV monteres før AMS installeres. Ikke iht. dagens forskrift (FEL). NB! Unngå systemavvik ved montering av AMS med bryter der foranstående KV eller inntektssikring ikke er bekreftet montert (smeltesikring er viktig vern i sterke anlegg, > 6 ka i målersløyfe). Det finnes en iboende stor respekt for strøm og spenning hos de aller fleste av befolkningen. Det vil derfor være lite sannsynlig at en person uten fagkompetanse vil jobbe i eget sikringsskap. Hvis så likevel skjer, er det liten grunn til å tro at personen er så ukyndig at vedkommende kobler sammen 2 faser. Antar sannsynligheten p3 for å "trekke ut" denne personen av en kundemasse som 1/ Men hvis dette også er tilfelle, er sannsynligheten i tillegg liten at vedkommende gjør dette på et sted der det mangler foranstående smeltesikring KV. Sannsynligheten p4 for å trekke ut et sterkt anlegg uten foranstående KV kan beregnes som estimert antall slike anlegg delt på totalt antall anlegg. Det bemerkes at strømtyver vil ønske å koble seg til FØR måleren. Sannsynligheten kan da beregnes som p3*p4. KOMMENTARER TIL KONSEKVENSVURDERINGER Et mer omfattende bryterhavari kan ved manuell betjening av bryter utgjøre en helsefare for mennske. Kortslutningstester av målere ved SINTEF Energi indikerer imidlertid at målere ikke forårsaker dramatiske havarier opp til 10 ka med foranstående 63 A OV og 125 A NH. I sterke anlegg er det viktig å ha foranstående smeltesikringer, hvilke begrenser strømmen i motsetning til effektbrytere/automater. Smeltesikringens utløsetid må ved 10 ka være maks 3,6 ms for å begrense I 2 t til maks A 2 s. Pålegg fra myndighet vil sannsynligvis få større økonomiske konsekvenser. Side 21 - Elsikkerhetsmessig RISIKO MED AMS - bryter

22 Sannsynlighet ID: 2.3 Fjernstyrt innkobling mot kortsl. Ik>6 ka. Ukoordinert vern Konsekvens Beskrivelse Utilsiktet kortslutning som følge av inngrep i kundens installasjon medfører kortslutning med I 2 t større enn A 2 s (Stay Safe for bryter). Bryteren havarerer sannsynligvis snilt som følge av innkobling mot en større kortslutningsstrøm enn bryterens Rated Shortcircuit Making Capasity (3 ka i 10 ms). Anlegget er iht. forskrifter før bryter installerer. A - Ubetydelig 5 Svært sannsylig 2 Lite sannsynlig 1 Svært lite sannsynlig OM, ME MY Usikkerhet: X B Liten C Middels D Alvorlig E Kritisk Kommentar til eventuell usikkerhet: Konsekvens er usikker der feilstrømmen gjennom bryter er > 10 ka, avhengig av smeltesikringens størrelse, hvor på spenningskurven kontaktene lukkes og kortslutningsvernets karakteristikk. IDENTIFISERTE ÅRSAKER IDENTIFISERTE TILTAK KOMMENTAR TIL SANNSYNLIGHETSVURDERING Forankoblet vern (KV og HS/OV) er ikke koordinert i forhold til bryterens spesifikasjon. Litt for stor utløsetid for hovedsikring HS (eller KV dersom det er OV i form av automat i stedet for HS) Aksepter risiko forutsatt Ik< 10 ka, eller 1. Be målerleverandør dokumentere bryterens egenskap iht IHC norm og UC3 2. Måle Ik på utsatte anlegg 3. Undersøke om det er vern typer som er dårlig dokumentert eller som har høy gjennomsluppet energi. 4. Software-låse bryter i lukket stilling. (Fra sentralt hold). 5. Vurder behovet for koordinasjon av vernet før utrulling på anlegg med sannsynlig Ik i målersløyfen > 6kA og iverksett tiltak for å få kunden til å gjøre dette for egen regning (pålegg fra DLE eller frivillig) eller installer backup sikring foran bryter for nettselskapets regning. 6. Installere AMS måler uten bryter (anb. kun dersom øvrige tiltak ikke anses som tilfredsstillende). Få anlegg med Ik > 6 ka i målersløyfen kombinerrt med samtidig feilscenario og fjernbetjening av bryter (Produktet av små uavhengige sannsynligheter). KOMMENTARER TIL KONSEKVENSVURDERINGER Analysegruppen har valgt å angi en liten konsekvens forutsatt feilstrøm gjennom bryteren er < 10 ka og at det er en foranstående KV. Tester utført på 3 målere av forskjellig fabrikat indikerer at bryter kan havarere, men snilt, for økende Ik opp til 10 ka. Testen ble gjennomført med 63A automat og 125 A NH-patron foran bryteren. Elsikkerhetsmessig RISIKO MED AMS - bryter - Side 22

23 Sannsynlighet ID: 2.4 Manuell innkobling mot kortsl. Ik>10 ka. AMS eksploderer Konsekvens Beskrivelse Anlegg med lovlig adgang kun for fagkyndig. Bryter er utkoblet og vedkommende forårsaker en utilsiktet kortslutning i målersløyfen. Fagpersonen kobler inn anlegget og legger inn bryter manuelt. AMS eksploderer med betydelig personskade på fagperson. I praksis er dette en eller flere målere som er montert meget nærme en transformator. A - Ubetydelig B - Liten C - Middels D - Alvorlig E - Kritisk 5 Svært sannsylig 2 Lite sannsynlig 1 Svært lite sannsynlig OM MY ME Usikkerhet: Kommentar til eventuell usikkerhet: IDENTIFISERTE ÅRSAKER IDENTIFISERTE TILTAK KOMMENTAR TIL SANNSYNLIGHETSVURDERING 1. HMS-hendelse hos autorisert 3. part. 2. Ukoordinert vern i ft. bryter 1. Bevisstgjøring av fagpersoner med adgang til anlegget. 2. Unngå å bruke bryter som servicebryter. 3. Koordinere vern til bryter i anlegg over 10 ka i målersløyfen. En fagperson vil med liten sannsynlighet klare å koble sammen 2 faser i samleskinna i sikringsskapet. Men hvis dette er tilfelle, er sannsynligheten i tillegg liten at vedkommende gjør dette på et sted der det mangler hovedsikring/overlastvern og/eller vernene er ukoordinert. Dessuten er antall slike anlegg få. Totalt sett svært liten sannsynlighet. KOMMENTARER TIL KONSEKVENSVURDERINGER Side 23 - Elsikkerhetsmessig RISIKO MED AMS - bryter

24 Sannsynlighet ID: 2.5 Manuell innkobling mot kortsl. utvendig skap. Ik>10 ka Konsekvens Beskrivelse Framtidsscenario for nye installasjoner etter forslag til NEK 399. Måler står i tilknytningsskap på yttervegg i bolig, kort avstand til nettstasjon gir 13 ka i målersløyfen. Arbeid på anlegget, mellom måler og overkant kurssikringer, som har medført en kortslutning som bryteren legges inn mot av kunden selv. Bryter havarer med liten personskade. 5 Svært sannsylig 2 Lite sannsynlig 1 Svært lite sannsynlig OM ME, MY Usikkerhet: A - Ubetydelig B - Liten C - Middels D - Alvorlig E - Kritisk Kommentar til eventuell usikkerhet: IDENTIFISERTE ÅRSAKER IDENTIFISERTE TILTAK KOMMENTAR TIL SANNSYNLIGHETSVURDERING 1. Ukoordinert vern. 2. Dårlig utført fagkyndig jobb. Nettselskap må oppgi max tillatt I 2 t på bryter til installatører i tillegg til øvrige data som i dag. Etablere liste med vern som er egnet for NEK399 anlegg Det er snakk om nye komplette installasjoner med vern. Det forutsettes at vernet da i de aller fleste anlegg blir tilfredsstillende koordinert ift. bryteren. Sannsynligheten for at en fagkyndig person skal koble sammen 2 faser i målersløyfen er også svært liten. KOMMENTARER TIL KONSEKVENSVURDERINGER Elsikkerhetsmessig RISIKO MED AMS - bryter - Side 24

25 Sannsynlighet ID: 2.6 Innkobling mot kortsl. i fordelingskurs. Ik > 6 ka Konsekvens Beskrivelse Det blir arbeidet på en fordelingsskurs med 32 (35) A sikringer. Sikringene er frakoblet. Arbeidet som utføres lager en kortslutning på kursen. Når sikringene tilkobles klarer ikke sikringen å løse ut raskt nok. Bryteren havarer / eksploderer foran kunden. Kunden får sjokk. 5 Svært sannsylig 2 Lite sannsynlig 1 Svært lite sannsynlig OM ME, MY Usikkerhet: A - Ubetydelig B - Liten C - Middels D - Alvorlig E - Kritisk Kommentar til eventuell usikkerhet: IDENTIFISERTE ÅRSAKER IDENTIFISERTE TILTAK KOMMENTAR TIL SANNSYNLIGHETSVURDERING Ukoordinert vern ift. AMS-bryter. Aksepter risiko og installer AMS uten spesielle tiltak. 32 A eller 35 A kurs i kundens fordeling er unormalt høy kurssikring, og forekommer derfor i et lite antall. 35 A vil være smeltesikring der smeltetråden er en strømbegrenser slik at gjennomsluppet energi vil sannsynlig alltid være godt under Stay Safe nivået til bryteren. I så fall må man anta at sikringen er defekt i form av opphørt brytefunksjon, og sikringen i seg selv representerer en langt større fare enn bryteren i AMS-måleren. 32 A automatsikring vil bruke noen fåtall millisekunder på å reagere, og dermed større mulighet for å slippe gjennom mer enn Stay Safe nivået. Ved f.eks. 10 ka tar det 3,6 ms. å nå Stay Safe, men at kortslutningsytelsen skal være så høy nedstrøms en kurssikring, samtidig som verken aktuell kurssikring, hovedsikring eller annet kortslutningsvern bryter kortslutningen er svært lite sannsynlig. KOMMENTARER TIL KONSEKVENSVURDERINGER Side 25 - Elsikkerhetsmessig RISIKO MED AMS - bryter

26 Sannsynlighet ID: 3.1 Kortsl. med bryter innkoblet. Ik>6 ka i målerrom nær trafo Konsekvens Beskrivelse Et større kombi nærings- og boligbygg. Målerrom ved siden av med 50 A OV (automat) før målersløyfe. Det borres med slagdrill i rommet over, og boret treffer en fase og jord på en av 10 mm 2 stigeledningene. Utløsetiden til OV er så lang at I 2 t overskrider AMS-bryterens Stay Safe nivå på A 2 s med røykutvikling og brannalarm fra målerrommet. AMS-måler har havarert og ulmer. Bygget må evakueres. Ingen personskader eller ekstra personskader forårsaket av bryterens havari. Det kan tenkes bygget leveres av en 1600kVA trafo, 400 V TN. Referert trafoklemmer er oppgitte kortslutningsverdier Ik3maks=38,5 ka, Ik1maks=39,5 ka og Ik2min=20 ka. 240 mm 2 til målertavle. Scenariet beskriver en 1-polet jordslutning og svært nær trafoklemmer kan antas lite demping. Med 30 ka kortslutningsstrøm, må automatsikringen bryte etter 0,4 ms. for å unngå A 2 s. 5 Svært sannsylig 2 Lite sannsynlig 1 Svært lite sannsynlig ME OM, MY Usikkerhet: Kommentar til eventuell usikkerhet: A - Ubetydelig B - Liten C - Middels D - Alvorlig E - Kritisk IDENTIFISERTE ÅRSAKER IDENTIFISERTE TILTAK KOMMENTAR TIL SANNSYNLIGHETSVURDERING Ukoordinert vern i ft. AMS- bryter. Aksepter risiko uten tiltak: Alternativt: 1. Installer foranliggende back-up smeltesikring tilpasset bryteren. 2. Øk impedansen mellom hovedtavle og måler(e) med kabelforbindelse (lenger). 3. Installere AMS uten bryter. Normalt finnes ikke felles målerrom i umiddelbar nærhet til hovedfordeling og nettstasjonsrom i bygget. Dette skyldes gjerne at i hovedfordeling og tilstøtende rom kreves sakkyndig adgang. Med felles målerrom et stykke unna hovedfordeling, vil korslutningsytelsen ha dempet seg til normalt nivå. KOMMENTARER TIL KONSEKVENSVURDERINGER Elsikkerhetsmessig RISIKO MED AMS - bryter - Side 26

27 Sannsynlighet ID: 3.2 Kortsl. med bryter innkoblet. Ik > 6 ka i bygård med kun KV Konsekvens Beskrivelse Kortslutning i målersløyfe i eldre bygård uten foranliggende hovedsikring med kun større smeltesikring i hovedfordeling (KV) og felles større OV for stiger til gruppe av kundeanlegg. Kundens OV står etter måler. Kortslutningsstrømmen ved en feil i en målersløyfe er for liten til at KV kobler ut før I 2 t grensen for Stay Safe. Felles OV slipper igjennom for mye energi i forhold til AMS.bryterens Stay Safe. Snilt bryterhavari. Enkelte typer bygårder fra 1950-årene er omtalt å kunne være utført med kun KV før måler. (Kun NTE Nett av analysegruppen som er kjent med å ha enkelte slike anlegg i eget nettområde.) 5 Svært sannsylig 2 Lite sannsynlig 1 Svært lite sannsynlig OM, ME MY Usikkerhet: Kommentar til eventuell usikkerhet: A - Ubetydelig B - Liten C - Middels D - Alvorlig E - Kritisk IDENTIFISERTE ÅRSAKER IDENTIFISERTE TILTAK KOMMENTAR TIL SANNSYNLIGHETSVURDERING Ukoordinert vern i ft. AMS-bryter. Installer AMS, men iverksett tiltak for at kunden skal oppgradere sitt anlegg. En plutselig kortslutning i målesløyfe er sjeldent, men kan forekomme i termineringspunkter som ikke er riktig skrudd til. Smeltesikring er en strømbegrenser (pga. smeltetråden) i motsetning til moderne effektbryter eller automatsikring. Energien kortslutningen produserer vil dermed begrense seg selv om smeltesikringen bruker noen titalls millisekunder på å bryte. Levering av en slik type installasjon vil dessuten normalt være på stikkledning kabel, gjerne eldre type papirisolert 150 Cu. Altså er kortslutningsytelsen i leveringspunktet svært sjelden mer enn normalt god verdi (1-10 ka) pga. dempingen i stikkledningen. Få anlegg av denne typen. KOMMENTARER TIL KONSEKVENSVURDERINGER Scenariet har nok ørlitt større fare dersom smeltesikringen er byttet til en effektbryter. Men hendelsen må skje i etasjen rett over fordelingen, eller i forbindelse md et fellesanlegg i fordelingen. Og nettstasjonen må være svært nære tilknytningspunktet. Side 27 - Elsikkerhetsmessig RISIKO MED AMS - bryter

28 Sannsynlighet ID: 4.1 Manuell utkobling fra kortslutning. Ik < 0,5 ka Konsekvens Beskrivelse Privat eller næringskunde vil av en eller annen årsak koble ut anlegget og betjener bryteren lokalt samtidig som det oppstår en kortslutning i målersløyfen. Ingen forriglingsfunksjon i AMS bryterstyringen som sperrer funksjonen. Ik er så lav at utkoblingstiden er > 5 sek eller på annen måte I 2 t grensen for Stay Safe overskrides. Bryterkontaktene ødelegges. Måler fortsetter å fungere. 5 Svært sannsylig 2 Lite sannsynlig 1 Svært lite sannsynlig OM, ME, MY Usikkerhet: A - Ubetydelig B - Liten C - Middels D - Alvorlig E - Kritisk Kommentar til eventuell usikkerhet: IDENTIFISERTE ÅRSAKER IDENTIFISERTE TILTAK KOMMENTAR TIL SANNSYNLIGHETSVURDERING Tilfeldig årsak Aksepter risiko og installer AMS uten spesielle tiltak. Svært liten sannsynlighet for at samtidighet på 2 uavhengige kortvarige hendelser. Grunnet flere svake anlegg enn sterke anlegg er likevel sannsynligheten noe høyere enn ID 1.1. Men konsekvensen er mindre. KOMMENTARER TIL KONSEKVENSVURDERINGER Konsekvensene er vurdert som ubetydelig til middels. Dette har sammenheng med at det er forutsatt at forankoblet KV faktisk begrenser gjennomsluppet energi til hva bryteren skal tåle ved en kortvarig kortslutningsstrøm i innkoblet tilstand. Utkobling fra kortslutning skal den ikke tåle, og derfor er konsekvensen noe mer dramatisk. Det er ikke analysert tilsvarende scenario i tilfellet der det ikke er foranliggende KV eller HS. Sannsynlighet for samtidighet i løpet av millisekunder er så liten at det grenser uansett til det usannsynlige. Elsikkerhetsmessig RISIKO MED AMS - bryter - Side 28

29 Sannsynlighet ID: 5.1 Innkobling mot kortsl. Ik< 0,5 ka. Latent bryterfeil oppstår Konsekvens Beskrivelse Kunde eller nettselskap har koblet ut bryter. Det oppstår en kortslutning i målersløyfen. Kunde eller nettselskap kobler inn bryter etter en stund. Ik er så lav at utkoblingstiden er > 10 msek slik at I 2 t grensen for Stay Operational på A 2 s overskrides. Bryterkontaktene limes som følge av feilen. Kunden eller nettselskapet merker ikke dette før neste gang behovet for utkobling igjen oppstår. Målerfunksjon og kommunikasjon virker feilfritt etter hendelsen. 5 Svært sannsylig 2 Lite sannsynlig OM, ME, MY 1 Svært lite sannsynlig Usikkerhet: Kommentar til eventuell usikkerhet: A - Ubetydelig B - Liten C - Middels D - Alvorlig E - Kritisk IDENTIFISERTE ÅRSAKER IDENTIFISERTE TILTAK KOMMENTAR TIL SANNSYNLIGHETSVURDERING Ukoordinert vern i ft. AMS-bryter. Aksepter risiko og installer AMS uten spesielle tiltak. Scenariet kan tenkes skje i en vinterstengt hytte. Kortslutningen som har oppstått den tid bryter har vært ute, tenkes med størst sannsynlighet være forårsaket av dyr (mus, rotte, hakkespett, etc.). Dog reduseres sannsynligheten veldig at dette skal skje i sikringsskapet oppstrøms kurssikringene. Sannsynligheten er vurdert større enn for ID2.1 fordi det antas å være flere måleranlegg med lav Ik enn med høy Ik (>6 ka). KOMMENTARER TIL KONSEKVENSVURDERINGER Side 29 - Elsikkerhetsmessig RISIKO MED AMS - bryter

30 Sannsynlighet ID: 5.2 Innkobling mot kortsl. Ik < 0,5 ka. Overtemperatur. Konsekvens Beskrivelse Kunde legger ut bryter på AMS-måleren og en utilsiktet handling medfører en kortslutning i målersløyfen. Bryter legges inn mot kortslutning. OV og/eller HS er så stor i ft. Ik at de får så lang utløsetid at I 2 t grensen på bryterens Stay Safe A 2 s overskrides før den bryter kortslutningen. Foranstående KV begrenser heller ikke I 2 t til mindre enn A 2 s (altfor stor i ft. virkelig Ik og bryterens Stay Safe). Bryterens kontakter smelter sammen som følge av varmgang og bryterfunksjon opphører. Målernoden blir eksponert for overtemperatur og noe av elektronikken svikter (måler og/eller kommunikasjonsenhet). A - Ubetydelig B - Liten C - Middels D - Alvorlig E - Kritisk 5 Svært sannsylig 2 Lite sannsynlig ME OM MY 1 Svært lite sannsynlig Usikkerhet: X Kommentar til eventuell usikkerhet: Det er usikkert hva konsekvens kan bli for kunden og måleren dersom Stay Safe overskrides kombinert med lang utløsetid. IDENTIFISERTE ÅRSAKER IDENTIFISERTE TILTAK KOMMENTAR TIL SANNSYNLIGHETSVURDERING Ukoordinert vern i forhold til AMS-bryter. Direkte i form av for stor OV/HS i forhold til å sikre utløsing innen kort nok tid. 1. Be leverandør oppgi målerens/bryterens evne til å håndtere lave kortslutningsstrømmer over lenger tid og som medfører overskridelse av Stay Safe. 2. Aksepter risiko og installer AMS uten spesielle tiltak. 3. Velge AMS som overvåker og alarmerer driftssentral ved målt strøm > målerens merkestrøm Som ID 2.1, men her kanskje en forhøyet sannsynlighet i ft. at vedkommende er på et sted med lav Ik og dermed flere anlegg i utvalget. Ikke nok til at det kan betegnes sannsynlig (3). KOMMENTARER TIL KONSEKVENSVURDERINGER Elsikkerhetsmessig RISIKO MED AMS - bryter - Side 30

Valg av vern mot kortslutning og overbelastning. Kjell Morten Halvorsen

Valg av vern mot kortslutning og overbelastning. Kjell Morten Halvorsen Valg av vern mot kortslutning og overbelastning Takst og kontroll Dataløsninger Kurs og undervisning Prosjektering Agenda Verntyper Utløsekarakteristikker Normer for vern Beskyttelse mot overbelastningsstrøm

Detaljer

Retningslinjer for bruk av tilknytningsskap. ved. Nyanlegg. Eksisterende anlegg

Retningslinjer for bruk av tilknytningsskap. ved. Nyanlegg. Eksisterende anlegg 99 Gyldig fra: 04.01.2016 Retningslinje (Beste Praksis) Ref.nr.: TEN.K2.5.3-29 Neste revisjon: 04.01.2017 [ ] Gradering: Åpen Retningslinjer for bruk av inntaksskap i TEN Utgave: 1.01 Dok. ansvarlig.:

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG AVDELING FOR TEKNOLOGI PROGRAM ELEKTRO- OG DATATEKNIKK. Emne: Elektriske lavspent installasjoner TELE2005-A

LØSNINGSFORSLAG AVDELING FOR TEKNOLOGI PROGRAM ELEKTRO- OG DATATEKNIKK. Emne: Elektriske lavspent installasjoner TELE2005-A AVDELING FOR TEKNOLOGI PROGRAM ELEKTRO- OG DATATEKNIKK Emne: Elektriske lavspent installasjoner TELE2005-A FOR Mål : Bli kjent med hvordan overharmoniske strømmer kan påvirke kabeldimensjoneringen Bli

Detaljer

NK 64. UPS Vern og Selektivitet, FEBDOK

NK 64. UPS Vern og Selektivitet, FEBDOK NK 64 UPS Vern og Selektivitet, FEBDOK UPS vs. NEK 400 UPS benyttes for å opprettholde strømforsyning ved feil oppstrøms UPS Bruk av UPS medfører IKKE at vern nedstrøms ikke skal tilfredsstille utkoblingskravene

Detaljer

1 Definisjoner av nettnivå i distribusjonsnettet

1 Definisjoner av nettnivå i distribusjonsnettet Retningslinje 01-00-02 TILKNYTNING PÅ ULIKE NETTNIVÅ Gyldig fra: 2016-05-01 Distribusjon: Åpen Side 1 av 5 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 DEFINISJONER AV NETTNIVÅ I DISTRIBUSJONSNETTET...1 2 HØYSPENNINGSTILKNYTNING

Detaljer

RETNINGSLINJER, KRAV OG KONTROLL AV MÅLERPUNKT VED MÅLERMONTASJE

RETNINGSLINJER, KRAV OG KONTROLL AV MÅLERPUNKT VED MÅLERMONTASJE RETNINGSLINJER, KRAV OG KONTROLL AV MÅLERPUNKT VED MÅLERMONTASJE Generelt Målepunkt i lavspenningsinstallasjoner skal installeres og eventuelt ombygges i henhold til retningslinjer angitt i denne spesifikasjonen

Detaljer

Av Rontech AS ved Ronny Holtnæs som representerer DEHN+SÖHNE i Norge

Av Rontech AS ved Ronny Holtnæs som representerer DEHN+SÖHNE i Norge Overspenningsvern og hvordan det skal monteres Av Rontech AS ved Ronny Holtnæs som representerer DEHN+SÖHNE i Norge Vi har gjennom de siste utgavene av NEK 400 sett en utvikling fra at det skulle vurderes

Detaljer

E 60 E 50. E PFSP Cu 3x1,5/1,5

E 60 E 50. E PFSP Cu 3x1,5/1,5 1 2 3 4 4300 -Q3 3 In,A=100 På -T1 IT/240V/100kVA -Q1 3+N In,A=400 På -W2 TFXP Al 4x240 T 100 -Q4 3 In,A=100 På PFSP Al 3x50/16 E 60 430002 -Q1 4302 -F1 3 C10 På -Q7 2 In,A=25 På -F3 3 B10 På E 30 440201

Detaljer

Standard inntak i Eidsiva Nett AS (EN)

Standard inntak i Eidsiva Nett AS (EN) Standard inntak i Eidsiva Nett AS (EN) Eksempler på hvordan inntak kan utføres for tilknytning til EN sitt fordelingsnett. Henvisning til Eidsiva Nett AS «Tilknytningsforutsetninger» Oppdatert 1. januar

Detaljer

NK 301. Torsdag 24. januar 2012 kl 0900-1500

NK 301. Torsdag 24. januar 2012 kl 0900-1500 NK 301 Revidert referat møte med vernleverandørene Torsdag 24. januar 2012 kl 0900-1500 Deltakere: Dag Weum, Eaton (NK81) Torbjørn Jacobsen, Eaton (NK23A) Magne Holdhus, ABB (NK17D, NK64) Mia Thornby,

Detaljer

Stigere. Komponenter -W1. In,A=1250 På. IT/230V, Ik max=27,58, Ik min=23,99 -WS4300. B25 På. B25 På. In,A=20 På. B10 På. B10 På. Prosjekt nr.

Stigere. Komponenter -W1. In,A=1250 På. IT/230V, Ik max=27,58, Ik min=23,99 -WS4300. B25 På. B25 På. In,A=20 På. B10 På. B10 På. Prosjekt nr. 1 2 3 4 Stigere Samleskinne Komponenter Sikringskurs i hovedstrøm R.Kl. Kabeltype Kabel Nr. Forlegning Lengde(m) Kursbetegnelse kw -W1 -Q1 2 In,A=1250 På TFSP Al 3x3x240/70 30 E Inntak 15,5kW IT/230V,

Detaljer

Jernbaneverket Teknisk regelverk Utgitt 1. februar 2016

Jernbaneverket Teknisk regelverk Utgitt 1. februar 2016 Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/koblingsanlegg/vedlegg/informasjon som skal oppgis til leverandør ved spesifisering av brytere (normativt) Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 < Banestrømforsyning

Detaljer

Ing. Einar Urheim fra 83 til 94 Bergen Kommune fra 94 til 99 IR Norge fra 99 ut 08 Bergen Vann KF fra 09 -? av Alfred Taule

Ing. Einar Urheim fra 83 til 94 Bergen Kommune fra 94 til 99 IR Norge fra 99 ut 08 Bergen Vann KF fra 09 -? av Alfred Taule INSTRUERT 1 Alfred Taule Ing. Einar Urheim fra 83 til 94 Bergen Kommune fra 94 til 99 IR Norge fra 99 ut 08 Bergen Vann KF fra 09 -? INSTRUERT. V1.1 av Alfred Taule 2 Hva presentasjon omhandler: Begrep:

Detaljer

L1,L2,L3,PE L1,L2,L3,PE L1,L2,L3,PE -WS4300. IT/230V, Ik max=1,29, Ik min=0,84. In,A=63 På -Q2. Til fordeling -WS4303, kjeller 1 (2.

L1,L2,L3,PE L1,L2,L3,PE L1,L2,L3,PE -WS4300. IT/230V, Ik max=1,29, Ik min=0,84. In,A=63 På -Q2. Til fordeling -WS4303, kjeller 1 (2. 1 2 3 4 Stigere Samleskinne Komponenter Sikringskurs R.Kl. Kabeltype Kabel Nr. Forlegning Lengde(m) Kursbetegnelse kw i hovedstrøm -WS4300 A L1,L2,L3,PE -Q1 3 -P1 In,A=63 På PFSP Cu 3x16/16 -W430000 C

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard NS 5814 er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Gode og dårlige fremgangsmåter for problemløsning/kundehåndtering

Gode og dårlige fremgangsmåter for problemløsning/kundehåndtering Gode og dårlige fremgangsmåter for problemløsning/kundehåndtering Noen eksempel Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Eks 1 Havari på elektriske apparat og branntilløp Kunde

Detaljer

Krav til måling og dokumentasjon av nyinstallasjoner, endringer og utvidelser. NEK 400 og FEL.

Krav til måling og dokumentasjon av nyinstallasjoner, endringer og utvidelser. NEK 400 og FEL. Krav til måling og dokumentasjon av nyinstallasjoner, endringer og utvidelser. NEK 400 og FEL. 1 Forord: Forskrifter og normer er ikke alltid like enkelt å ta seg frem i. EFA har derfor forsøkt å lage

Detaljer

Anleggsadresse Kunde, eier Utarbeidet av:

Anleggsadresse Kunde, eier Utarbeidet av: Dokumentasjon for anlegget Anleggsadresse Kunde, eier Utarbeidet Postboks 43 Anleggets adresse Anlegg Dato 0..00 09363 Fordeling 30 V TT Vs. 5.0.48 Dato. 30.09.00 Anleggets adresse Anlegg Dato 0..00 09364

Detaljer

RENblad nummer: 342 Versjon: 1.2 Tittel: Tilknytning og nettleieavtale - innmating ls nett - vedlegg 2 Selskap: STANGE ENERGI NETT AS

RENblad nummer: 342 Versjon: 1.2 Tittel: Tilknytning og nettleieavtale - innmating ls nett - vedlegg 2 Selskap: STANGE ENERGI NETT AS RENblad nummer: 342 Versjon: 1.2 Tittel: Tilknytning og nettleieavtale - innmating ls nett - vedlegg 2 Selskap: STANGE ENERGI NETT AS STANGE ENERGI NETT AS kommentar (oppdatert 23.03.2017): Punkt 1.2 erstattes

Detaljer

"VIRKELIG smarte" energimålere

VIRKELIG smarte energimålere "VIRKELIG smarte" energimålere Voltage [V] 247 237 227 Max 217 207 0 2000 4000 6000 8000 Meters Helge Seljeseth Henning Taxt helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energi www.energy.sintef.no Henrik Kirkeby

Detaljer

REN blad 4001 LS Nett Måling Krav til målepunkt i lavspentinstallasjoner direktemåling

REN blad 4001 LS Nett Måling Krav til målepunkt i lavspentinstallasjoner direktemåling NR 4001 - VER 1.4-01.10.2010. REN blad 4001 LS Nett Måling Krav til målepunkt i lavspentinstallasjoner direktemåling Hva skal utføres? Målepunkt i lavspenningsinstallasjoner direktemålte anlegg skal installeres

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Risikoanalyse av et prosjekt. Forum for koblingsanlegg 20.-21. oktober 2008 Ingeniørenes Hus Møtesenter

Risikoanalyse av et prosjekt. Forum for koblingsanlegg 20.-21. oktober 2008 Ingeniørenes Hus Møtesenter Risikoanalyse av et prosjekt Forum for koblingsanlegg 0.-. oktober 008 Ingeniørenes Hus Møtesenter Forskrift om Elektriske Forsyningsanlegg (FEF) Formålet med forskriften er å sikre at anlegget: ikke frembyr

Detaljer

LS Distribusjonsnett - Måling - Krav til målepunkt i lavspentinstallasjoner

LS Distribusjonsnett - Måling - Krav til målepunkt i lavspentinstallasjoner NR 4002 VER 3.1 05 / 2015 LS Distribusjonsnett - Måling - Krav til målepunkt i lavspentinstallasjoner Beskrivelse: Måling Krav til målepunkt i lavspentinstallasjoner Innhold 1 Definisjoner og referanser:...

Detaljer

Tilknytning av installasjoner til Eidefoss sitt nett:

Tilknytning av installasjoner til Eidefoss sitt nett: Tilknytning av installasjoner til Eidefoss sitt nett: 1 Definisjoner... 2 2 Praktisk utførelse av stikkledninger... 2 2.1 elding om installasjonsarbeid (OI)... 2 2.2 Tilkobling/måleroppsett... 3 2.3 Stikkledning

Detaljer

ElCad NettDok Nye selektivitetstabeller (Ny funksjon 02.04.2008)

ElCad NettDok Nye selektivitetstabeller (Ny funksjon 02.04.2008) ElCad NettDok Nye selektivitetstabeller (Ny funksjon 02.04.2008) habit Software 04.04.2008 1 Bakgrunn Opprinnelig design av selektivitetstabeller i Nettdok tok ikke hensyn til at samme vern for noen leverandører

Detaljer

Tavlenormen og Valg og Innstilling av vern

Tavlenormen og Valg og Innstilling av vern Tavlenormen og Valg og Innstilling av vern Hva må vi vite om kursen som skal beskyttes? Viktige valgkriteria for vern Krav fra NEK 400 for overstørmsbeskyttelse Andre vernelaterte nyheter i 2010 utgaven

Detaljer

EFP Integrert Kablet Komfyr- og Tavlevakt (ICSG-1+IIR) Installasjons- og bruksanvisning

EFP Integrert Kablet Komfyr- og Tavlevakt (ICSG-1+IIR) Installasjons- og bruksanvisning EFP Integrert Kablet Komfyr- og Tavlevakt (ICSG-1+IIR) Installasjons- og bruksanvisning Montasje- og bruksanvisning EFP Systemet Integrert Kablet Komfyr- og Tavlevakt 2012 Side 1 av 7 Montasjeanvisning

Detaljer

REN blad 4001 LS Nett Måling Krav til målepunkt i lavspentinstallasjoner direktemåling

REN blad 4001 LS Nett Måling Krav til målepunkt i lavspentinstallasjoner direktemåling NR 4001 - VER 3.0-15.07.2013. REN blad 4001 LS Nett Måling Krav til målepunkt i lavspentinstallasjoner Hva skal utføres? Målepunkt i lavspenningsinstallasjoner direktemålte anlegg skal installeres og eventuelt

Detaljer

Prosjektering av UPS anlegg. Arne Leif Strømsnes. Siemens

Prosjektering av UPS anlegg. Arne Leif Strømsnes. Siemens Prosjektering av UPS anlegg Arne Leif Strømsnes Siemens Anleggs typer OL på Lillehammer 92 (CBS) Hydro anleggene. Statoil anleggene Sykehus Strømmens form Formfaktor og krestfaktor Fra IEC 60947-2 Nødstrøm

Detaljer

Dimensjonering av kabel og vern Vern i elektriske anlegg Prøvestrømmer for vern Karakteristikker for vern Selektivitet

Dimensjonering av kabel og vern Vern i elektriske anlegg Prøvestrømmer for vern Karakteristikker for vern Selektivitet Dimensjonering av kabel og vern Vern i elektriske anlegg Prøvestrømmer for vern Karakteristikker for vern Selektivitet 1 Overspenningsvern Overspenningsvern 2 Dimensjonering av kabel og vern Oppgave: Dimensjonering

Detaljer

Komponenter Sikringskurs R.Kl. Kabeltype Kabel Nr. Forlegning Lengde(m) AVGRENING TIL EDMUND TOLLEVSEN OG ELSE MARIE ANDREASSEN.

Komponenter Sikringskurs R.Kl. Kabeltype Kabel Nr. Forlegning Lengde(m) AVGRENING TIL EDMUND TOLLEVSEN OG ELSE MARIE ANDREASSEN. 1 2 3 4 Stigere Samleskinne Komponenter Sikringskurs R.Kl. Kabeltype Kabel Nr. Forlegning Lengde(m) Kursbetegnelse kw/a i hovedstrøm A -T1 22kV IT/240V/50kVA -WST1 -F1 3 In,A=250 På A ALTEVIK -W1 EX Al

Detaljer

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet NVE 14. april 2016 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. AEN tall 2. Hva er nettstyrke 3. Rutiner for dimensjonering av lavspentnett 4. Krav som

Detaljer

Komponenter Sikringskurs R.Kl. Kabeltype Kabel Nr. Forlegning Lengde(m) U 15 TN-S/400V/1250kVA

Komponenter Sikringskurs R.Kl. Kabeltype Kabel Nr. Forlegning Lengde(m) U 15 TN-S/400V/1250kVA 1 2 3 4 Stigere Samleskinne Komponenter Sikringskurs R.Kl. Kabeltype Kabel Nr. Forlegning Lengde(m) Kursbetegnelse kw i hovedstrøm A A 244 -Q0 Kabel 342.1 22 kv -T1 22kV Rom 244 BD2-1250 Al 4x1x706/706

Detaljer

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikovurdering av elektriske anlegg Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Detaljer

Komponenter Sikringskurs R.Kl. Kabeltype Kabel Nr. Forlegning Lengde(m)

Komponenter Sikringskurs R.Kl. Kabeltype Kabel Nr. Forlegning Lengde(m) 1 2 3 4 Stigere Samleskinne Komponenter Sikringskurs R.Kl. Kabeltype Kabel Nr. Forlegning Lengde(m) Kursbetegnelse kw i hovedstrøm A A 244 -Q0 Kabel 342.1 22 kv Rom 244 -T1 BD2-1250 Al 2x2x1x706/706-W430000

Detaljer

Dokumentasjon for anlegget

Dokumentasjon for anlegget Dokumentasjon for anlegget Anleggsadresse Kunde, eier Tel Utarbeidet 394 PORSGRUNN HOVEDFORDELING INNTAK 600 A. HOVEDBRYTER 630A HF.. NYTT VERN 800 A 64 m PFSP 4x4x50 AL UF 2 250 A 400 A 30 m PFSP 4x50

Detaljer

Komponenter Sikringskurs R.Kl. Kabeltype Kabel Nr. Forlegning Lengde(m) U 15 TN-S/400V/1250kVA

Komponenter Sikringskurs R.Kl. Kabeltype Kabel Nr. Forlegning Lengde(m) U 15 TN-S/400V/1250kVA 1 2 3 4 Stigere Samleskinne Komponenter Sikringskurs R.Kl. Kabeltype Kabel Nr. Forlegning Lengde(m) Kursbetegnelse kw i hovedstrøm A A 244 -Q0 Kabel 342.1 22 kv -T1 22kV Rom 244 BD2-1250 Al 4x1x706/706

Detaljer

NEK 399 Del 1 : Bolig

NEK 399 Del 1 : Bolig NEK 399 Del 1 : Bolig Utfordringer og muligheter med den nye standarden NEK-Elsikkerhetskonferansen 25.-26. november 2015 Kjell Myrann Norsk Elektroteknisk Komite 1 Kjell Myrann Siv. ing elektro 7 år i

Detaljer

Elbilladning Muligheter og utfordringer

Elbilladning Muligheter og utfordringer Elbilladning Muligheter og utfordringer Seminar ELiSØR 29. og 30.10.2015 Rolf Erlend Grundt, AEN Innholdsplan 1. Agder Energi Nett tall 2. Effektkrevende apparater 3. Hva er svake nett 4. Elbilladning

Detaljer

41255 Elektroinstallasjoner

41255 Elektroinstallasjoner Norges teknisknaturvitenskapelige universitet NTNU INST. FOR ELKRAFTTEKNIKK Faggruppe: Energiomforming og Elektriske anlegg Adresse: 7491 Trondheim Telefon: 7359 4241 Telefax: 7359 4279 41255 Elektroinstallasjoner

Detaljer

Hedmark/Oppland Faglig Forum

Hedmark/Oppland Faglig Forum Hedmark/Oppland Faglig Forum Innkomne spørsmål 26.05.2010 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Ombygging av sikringsskap Har kommet over tilfeller der skap har blitt totalrenovert inklusiv

Detaljer

LEGRAND LEXIC ER RESULTATET AV EKSPERTISE

LEGRAND LEXIC ER RESULTATET AV EKSPERTISE 124 LEGRAND LEXIC ER RESULTATET AV EKSPERTISE Automatsikringer, mod effektbrytere (MCBs) Funksjon Automatsikringen beskytter kabel, ledninger og apparater mot overbelastning og kortslutning. Beskyttelsen

Detaljer

Elsikkerhet ved AMS utrullingen. Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012

Elsikkerhet ved AMS utrullingen. Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012 Elsikkerhet ved AMS utrullingen Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012 Hensikt med presentasjonen AMS utrullingen er et stort nasjonalt og myndighetsstyrt prosjekt som gir mange muligheter.

Detaljer

3.1 Generelt SKS er ansvarlig for å utføre kontroll av boliger, hytter og lignende i henhold til denne spesifikasjon.

3.1 Generelt SKS er ansvarlig for å utføre kontroll av boliger, hytter og lignende i henhold til denne spesifikasjon. Spesifikasjon 03-02-02 KONTROLL AV BOLIGER, HYTTER OG LIGNENDE Dok. ansvarlig: Otto Rune Stokke Dok. godkjenner: Frode Remvang Gyldig fra: 2015-08-14 Distribusjon: Åpen Side 1 av 5 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Brytning av små induktive strømmer

Brytning av små induktive strømmer Brytning av små induktive strømmer 1. Når skjer dette? 2. Hvorfor kan dette være vanskelig? 3. Hvordan håndterer man det? Magne Runde SINTEF Energi magne.runde@sintef.no SINTEF Energiforskning AS 1 Ved

Detaljer

Tekniske krav - Plusskunde

Tekniske krav - Plusskunde 1. Krav til spenningskvalitet Innledning Den kraft som mates inn på Nettselskapets nett skal overholde de til enhver tid gjeldende krav til spenning og effektflyt som følger av Avtaleforholdet, med mindre

Detaljer

Energibedriftenes landsforening EBL Prøveseksjonen Installatørprøven Prøvedato 16. november 2006

Energibedriftenes landsforening EBL Prøveseksjonen Installatørprøven Prøvedato 16. november 2006 Energibedriftenes landsforening F O R B E R E Prøvedato D 16. november 2006 E L S E EBL Prøveseksjonen Installatørprøven Forberedelsestid: Minst 3 dager Hjelpemidler: Alle tilgjengelige hjelpemidler er

Detaljer

Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg. Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter.

Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg. Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter. DSBs organisasjon Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg (250 ansatte) Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter. (pr. april 2011) DSBs mål

Detaljer

Løsningsforslag TELE2005_A14V_ GT

Løsningsforslag TELE2005_A14V_ GT Løsningsforslag TELE2005_A14V_ GT Oppgave 1 a) t(s) 1 time 0,1 sek. Oppgave 1 c) I n I 1 I 2 I 4 I 5 Toleranseområde ved overbelastning Toleranseområde ved kortslutning (momentan utkobl.) I/I n (A) Oppgave

Detaljer

Montasje, vedlikehold og support av EFP Systemet

Montasje, vedlikehold og support av EFP Systemet Montasje, vedlikehold og support av EFP Systemet 1.0 Komponentene i EFP Systemet EFP Systemet er basert på et enkelt prinsipp: Detektere branntilløp tidlig og kutte strømmen til feilstedet før brannen

Detaljer

habit ElCad Nettdok Selektivitet, backup og backup med utvidet selektivitet (Utvidet funksjonalitet 16.09.2010)

habit ElCad Nettdok Selektivitet, backup og backup med utvidet selektivitet (Utvidet funksjonalitet 16.09.2010) Selektivitet, backup og backup med utvidet selektivitet (Utvidet funksjonalitet 16.09.2010) habit Software AS 26.01.2011 1 Bakgrunn Etter ønske fra flere kunder er funksjonalitet i Nettdok utvidet fra

Detaljer

Montasje, vedlikehold og support av EFP Systemet

Montasje, vedlikehold og support av EFP Systemet Montasje, vedlikehold og support av EFP Systemet 1.0 Tegninger av EFP Systemet montert i sikringsskap/tavle Bruk av Shunttrip koblet mot OV som bryterenhet Bruk av Shunttrip koblet mot automatsikring med

Detaljer

Innholdsfortegnelse. 1 Hensikt og omfang. 2 Instruksansvarlig

Innholdsfortegnelse. 1 Hensikt og omfang. 2 Instruksansvarlig Spesifikasjon 3-02-01 SØK OG OPPFØLGING AV JORDFEIL I NETTKUNDENS EL-ANLEGG Dok. ansvarlig: Otto Rune Stokke Dok. godkjenner: Frode Remvang Gyldig fra: 2015-08-14 Distribusjon: Åpen Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Målinger av spenningskvalitet

Målinger av spenningskvalitet Målinger av spenningskvalitet HVOR, NÅR og HVORDAN måle Prioriteringer? Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Noen påstander Man MÅ ikke måle i henhold til den nye norske leveringskvalitetsforskriften,

Detaljer

FDV Modulærprodukter Jordfeilautomater

FDV Modulærprodukter Jordfeilautomater FDV Modulærprodukter Jordfeilautomater Jordfeilautomat - med vern i begge faser Jordfeilautomaten kombinerer vernfunksjonen til en automatsikring med en jordfeilbryter i én enhet. Jordfeilautomaten beskytter

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer

Detaljer

- INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELT... 1

- INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELT... 1 Retningslinje 10-01-04 LAVSPENNINGSNETT Dok. ansvarlig: Arne Ringstad Dok. godkjenner: Lars Davidsen Gyldig fra: 2016-11-03 Distribusjon: Åpen Side 1 av 7 - INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 GENERELT... 1 2 NYANLEGG...

Detaljer

Vedlikehold: Batteriene bør skiftes hvert tredje år. Skapet må rengjøres en gang i året for å få luftgjennomstrømning til Power delen.

Vedlikehold: Batteriene bør skiftes hvert tredje år. Skapet må rengjøres en gang i året for å få luftgjennomstrømning til Power delen. Brukerveiledning. Avbruddsfri strømforsyning type S3 27,2VDC 8A 240W. Strømforsyning i veggskap med plass til ventilerte bly batterier. Passer installasjoner med behov for avbruddsfri stabilisert strømforsyning.

Detaljer

Status vedrørende NEK EN 61439 Lavspennings koblings- og kontrolltavler

Status vedrørende NEK EN 61439 Lavspennings koblings- og kontrolltavler Status vedrørende NEK EN 61439 Lavspennings koblings- og kontrolltavler Eirik Selvik Formann NK17D 2011-04-08 NEK 439 Implementerer NEK EN 61439 serien NEK 439:2010 NEK EN 61439-1:2009 Normens generelle

Detaljer

Tekniske adm. retningslinjer for elektro installasjoner/anlegg tilknyttet Ymber AS sitt fordelingsnett

Tekniske adm. retningslinjer for elektro installasjoner/anlegg tilknyttet Ymber AS sitt fordelingsnett Tekniske adm. retningslinjer for elektro installasjoner/anlegg tilknyttet Ymber AS sitt fordelingsnett Disse retningslinjene er laget i samsvar med RENs standard blad om utførelse og prosjektering, samt

Detaljer

NEK 399 tilknytning av el og ekom. «Tilknytningsnormen»

NEK 399 tilknytning av el og ekom. «Tilknytningsnormen» NEK 399 tilknytning av el og ekom «Tilknytningsnormen» Kjell Myrann 21.11.2017 Kjell Myrann Leder av NK 301 Til daglig leder av Energidivisjonen i Rejlers i Norge Rejlers Nordisk ingeniørselskap Spesialfelt

Detaljer

VELKOMMEN TIL INSTALLATØRMØTE 2011. DLE burde ikke være vakthund på Mye lys og varme? nye anlegg!!

VELKOMMEN TIL INSTALLATØRMØTE 2011. DLE burde ikke være vakthund på Mye lys og varme? nye anlegg!! VELKOMMEN TIL INSTALLATØRMØTE 2011 DLE burde ikke være vakthund på Mye lys og varme? nye anlegg!! Årets tema Kort om DLE-HK Litt om hvilke oppgaver DLE skal utføre Kommunikasjon mellom DLE og installatører

Detaljer

Overskytende transformatorer på grunn av nedbygging og overgang til 400V

Overskytende transformatorer på grunn av nedbygging og overgang til 400V Overskytende transformatorer på grunn av nedbygging og overgang til 400V Kursdagene i Trondheim 05.01.2010 Salgssjef Olav Dalsbotten Møre Trafo AS MØRE TRAFO M E R A V D E T S O M T E L L E R 200 kva med

Detaljer

Prosjekteringsoppgave

Prosjekteringsoppgave Prosjekteringsoppgave Oppgaven er basert på at strømforsyningen er fra egen transformator i bygget. Det er 400 V TN-S forsyning fra hovedfordelingen. Oppgave 1 Gi en beskrivelse av hvordan du vil gå frem,

Detaljer

Dokumenttype: Dato: Side 1 av 5 Rutine

Dokumenttype: Dato: Side 1 av 5 Rutine Dokumenttype: Dato: Side 1 av 5 Nettselskapets presiseringer utover REN Rutine ved prosjektering av anlegg. Dokumentet er skrevet for å gi en tydeligere presisering, der REN-blader beskriver alternative

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Denne tekniske spesifikasjonen gjelder elektrotekniske krav til nettstasjoner av typene

INNHOLDSFORTEGNELSE. Denne tekniske spesifikasjonen gjelder elektrotekniske krav til nettstasjoner av typene Spesifikasjon 211-05 NETTSTASJON ROM I BYGG OG UNDERJORDISK - ELEKTROTEKNISKE KRAV Dok. ansvarlig: Dok. godkjenner: Jørn Berntzen Kim Ove Asklund Gyldig fra: 2015-10-01 Distribusjon: Åpen Side 1 av 6 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Dato MIDT-FINNMARK SMOLT -WS0 -T1. TN-C/400V/500kVA +H2,1 TXXP Cu 3x3x1x240/240 -W2 G2 2. (Page 2.3) TIL +H2 -T2

Dato MIDT-FINNMARK SMOLT -WS0 -T1. TN-C/400V/500kVA +H2,1 TXXP Cu 3x3x1x240/240 -W2 G2 2. (Page 2.3) TIL +H2 -T2 1 3 4 Stigere Samleskinne Komponenter Sikringskurs R.Kl. Kabeltype Kabel Nr. Forlegning Lengde(m) Kursbetegnelse kw/a i hovedstrøm A A B B C C -WS0 -T1 kv -T kv TN-C/400V/500kVA TN-C/400V/500kVA +H,1 TXXP

Detaljer

Lading av Elbil på byggeplasser og anleggsområder

Lading av Elbil på byggeplasser og anleggsområder Lading av Elbil på byggeplasser og anleggsområder Sist oppdatert 25.07.2019 Lading av El.bil Generelt om lading av elbil. Terminologi. NEK 400:2018 Noen hovedpunkter gjeldende lading Hvorfor bruke en spesialløsning

Detaljer

Varmtvannsberedere. Effekt vv-beredere i forhold til NEK400? Nedstempling til 1,95kW. (se bilde). Hva syns DSB om dette?

Varmtvannsberedere. Effekt vv-beredere i forhold til NEK400? Nedstempling til 1,95kW. (se bilde). Hva syns DSB om dette? Varmtvannsberedere Effekt vv-beredere i forhold til NEK400? Nedstempling til 1,95kW. (se bilde). Hva syns DSB om dette? NEK NK64 satte en grense på 2kW for å ha noe å forholde seg til. Vi kunne ha sagt

Detaljer

R102 Retningslinjer for gjennomføring av risikovurderinger

R102 Retningslinjer for gjennomføring av risikovurderinger R102 Retningslinjer for gjennomføring av 1. HENSIKT 1.1 Formål Formålet med retningslinjen er å sikre at det gjennomføres årlig risikovurdering av arbeidsoppgavene som utføres på gjenvinningsstasjonene

Detaljer

Kvalitetssikring av termografikompetanse, sertifisering, og betydningen av dette for foretaket og kundene. Geir Dalhaug for Terje Jørgensen

Kvalitetssikring av termografikompetanse, sertifisering, og betydningen av dette for foretaket og kundene. Geir Dalhaug for Terje Jørgensen 16.02.2011 Kvalitetssikring av termografikompetanse, sertifisering, og betydningen av dette for foretaket og kundene. Geir Dalhaug for Terje Jørgensen 1 Elektrotermografi 40% Dokumentasjon 50% Undervisning

Detaljer

STRØMFORSYNINGSSYSTEMER...

STRØMFORSYNINGSSYSTEMER... Lavspent strømforsyning Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 STRØMFORSYNINGSSYSTEMER... 3 2.1 Behov for reservestrømsforsyning... 3 2.2 Spenningskvalitet... 4 3 PRIMÆRSTRØMFORSYNING... 5 3.1 Mating

Detaljer

Tilknytning av nye boliger/hytter

Tilknytning av nye boliger/hytter Tilknytning av nye boliger/hytter Lyse Elnett AS 190377_v1/joarb Godkjent dokument 1 av 8 Innhold 1 Innledning... 3 2 Vern... 3 2.1 Overbelastningsvern... 3 2.2 Kortslutningsvern... 3 3 Stikkledning...

Detaljer

Vedlikehold: Batteriene bør skiftes hvert tredje år. Skapet må rengjøres en gang i året for å få luftgjennomstrømning til Power delen.

Vedlikehold: Batteriene bør skiftes hvert tredje år. Skapet må rengjøres en gang i året for å få luftgjennomstrømning til Power delen. Brukerveiledning. Avbruddsfri strømforsyning type S5 27,2VDC 8,2A. 240W. Strømforsyning i veggskap med plass til ventilerte bly batterier. Passer installasjoner med behov for avbruddsfri stabilisert strømforsyning.

Detaljer

TEKNISKE FUNKSJONSKRAV. Vedlegg 2

TEKNISKE FUNKSJONSKRAV. Vedlegg 2 TEKNISKE FUNKSJONSKRAV Vedlegg 2 til tilknytnings- og nettleieavtale for Innmatingskunder i Lavspenningsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for Innmatingskunder i Lavspenningsnettet Vedlegg 3 Tekniske

Detaljer

NETTSELSKAPETS PRESISERINGER UTOVER REN. Gjelder fra:

NETTSELSKAPETS PRESISERINGER UTOVER REN. Gjelder fra: Denne retningslinjen er ment som veiledning ved prosjektering av anlegg. Dokumentet er skrevet for å gi en tydeligere presisering, der REN-blader beskriver alternative løsninger eller hvor det er usikkerhet

Detaljer

KS KS KS KS

KS KS KS KS 1 2 3 4 A DRONNINGENS GT. 10, 100 NALF 24 kv 200MVA -Q0 Gatelysmodul, SLBM 400A, 7stk Instrumentlist Nullsp.avleder Bryter NALF 24kV Transformator 500 kva A -T1 22kV TN-C/415V/500kVA -W100 TXXP Al 3x1x300

Detaljer

Oppstart Elsmart http://www32.elsmart.com/portal/web.nsf/info?openview&cat=nyheter. Innlogging

Oppstart Elsmart http://www32.elsmart.com/portal/web.nsf/info?openview&cat=nyheter. Innlogging Tittel RL Krav til utfylling av melding om Installasjonsarbeid Dokumenttype Godkjent: Godkjent av: Retningslinje 12.11.2015 Torbjørn Opland Hensikt Dokumentet angir krav til installatør om utfylling av

Detaljer

Spenningssystemer. Arne Jorde Avdelingsleder MRIF, Sivilingeniør. Tema: Foredragsholder:

Spenningssystemer. Arne Jorde Avdelingsleder MRIF, Sivilingeniør. Tema: Foredragsholder: Tema: Spenningssystemer Foredragsholder: Arne Jorde Avdelingsleder MRIF, Sivilingeniør COWI AS Grenseveien 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon: 21009200 / 9307 Mobil tlf.: 959 48 764 Telefax:

Detaljer

Beregning av vern og kabeltverrsnitt

Beregning av vern og kabeltverrsnitt 14 Beregning av vern og kabeltverrsnitt Læreplanmål planlegge, montere, sette i drift og dokumentere enkle systemer for uttak av elektrisk energi, lysstyringer, varmestyring og -regulering beregnet for

Detaljer

Krav til utførelse og dokumentasjon av ELTAVLER

Krav til utførelse og dokumentasjon av ELTAVLER Krav til utførelse og dokumentasjon av ELTAVLER DOKUMENTASJON VERIFIKASJON PRØVER 1 1 Verifikasjoner / Prøver 8 1 TYPEPRØVER 2 RUTINEPRØVER Tabell 7 beskriver obligatoriske og alternative prøver / verifikasjoner

Detaljer

Innholdsfortegnelse: Minifagprøve

Innholdsfortegnelse: Minifagprøve Innholdsfortegnelse: Minifagprøve Generell beskrivelse. 2 Totalt effektbehov for anlegg... 3 Koordinere kabel og vern. 4/5 Beregne OV og inntakskabel.. 6 Spenningsfall.7-8 Dokumentere beskyttelse ved kortslutning....

Detaljer

REN blad 4003 LS Nett Måling Krav til tilgang og plassering

REN blad 4003 LS Nett Måling Krav til tilgang og plassering REN blad 4003 LS Nett Måling Krav til tilgang og plassering Bladet beskriver krav til tilgang og plassering av målepunkt for lavspenningsinstallasjoner Innholdsfortegnelse 1. Generelt 2. Plassering av

Detaljer

Tekniske funksjonskrav for lavspent. tilknytning av pv-anlegg

Tekniske funksjonskrav for lavspent. tilknytning av pv-anlegg Tekniske funksjonskrav for lavspent tilknytning av pv-anlegg Vedlegg 3 til Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i Lavspenningsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder

Detaljer

UTFØRELSE AV STIKKLEDNINGER. Stikkord for innhold:

UTFØRELSE AV STIKKLEDNINGER. Stikkord for innhold: KS Område: Nettkunde Ansvarlig: Seksjonsleder Opprettet: 01.01.07 Nettservice KS Hovedprosedyre: Nettilknyting i Distribusjonsnettet Godkjent: Kundesjef Godkjent: 15.03.11 KS Rutine: Utførelse av stikkledninger

Detaljer

REN Blad Oversikt 4000 serien

REN Blad Oversikt 4000 serien REN Blad Oversikt 4000 serien Krav til målepunkt i lavspenningsanlegg REN blad 4000 LS Nett Måling Administrative bestemmelser REN blad 4001 LS Nett Måling Krav til målepunkt direktemåling REN blad 4002

Detaljer

TEKNISKE KRAV. Produksjonsenheter(< 25kW) med inverter tilknyttet lavspent distribusjonsnett. Mal utarbeidet av: REN/Lyse Elnett

TEKNISKE KRAV. Produksjonsenheter(< 25kW) med inverter tilknyttet lavspent distribusjonsnett. Mal utarbeidet av: REN/Lyse Elnett TEKNISKE KRAV Produksjonsenheter(< 25kW) med inverter tilknyttet lavspent distribusjonsnett Mal utarbeidet av: REN/Lyse Elnett Mal godkjent av: AS(LARSHS) Utgave: 1.2 Eier Lyse Elnett AS Status: Utkast

Detaljer

Risikovurdering. Prosjektgruppen F S A T. Dokumentet gir en vurdering av risikobildet for organisasjonsprosjektet i FSAT høsten 2014.

Risikovurdering. Prosjektgruppen F S A T. Dokumentet gir en vurdering av risikobildet for organisasjonsprosjektet i FSAT høsten 2014. Risikovurdering Prosjektgruppen Dokumentet gir en vurdering av risikobildet for organisasjonsprosjektet i FSAT høsten 2014. F S A T 0 3. 1 2. 2 0 1 4 Innhold 1. Risikovurdering organisasjonsprosjektet...

Detaljer

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Typer

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

Hovedprosjekt gruppe 46 Felles jording for nettstasjon og forbrukerinstallasjon konsekvenser

Hovedprosjekt gruppe 46 Felles jording for nettstasjon og forbrukerinstallasjon konsekvenser Hovedprosjekt gruppe 46 Felles jording for nettstasjon og forbrukerinstallasjon konsekvenser Erland S. Østgård Øyvind Bergsrønning Frode Øverby Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap - DSB Justis

Detaljer

- PROSJEKTERING OG UTFØRELSE - SAMSVARSERKLÆRING - JORDFEIL

- PROSJEKTERING OG UTFØRELSE - SAMSVARSERKLÆRING - JORDFEIL ELSIKKERHET VED INSTALLASJON AV AMS - PROSJEKTERING OG UTFØRELSE - SAMSVARSERKLÆRING - JORDFEIL Sjefingeniør Jostein Ween Grav Enhet for elektriske anlegg (ELA) Avdeling for elsikkerhet Direktoratet for

Detaljer

Kristiansand, og ELISØR AMS måling. Thor Thunberg Avdelingsleder Måling

Kristiansand, og ELISØR AMS måling. Thor Thunberg Avdelingsleder Måling Kristiansand, 31.10 og 01.11.2018 ELISØR AMS måling Thor Thunberg Avdelingsleder Måling Dette ønsker jeg ha fokus på i denne presentasjonen P0-avtalen Krav til kompetanse og framdrift Hva dersom man ikke

Detaljer

MED INSTALLASJONSTESTER ELIT EUROTEST 61557BT

MED INSTALLASJONSTESTER ELIT EUROTEST 61557BT VERIFISERING MED INSTALLASJONSTESTER ELIT EUROTEST 61557BT ELIT AS 2010 Denne kortversjonen av brukerveiledningen er ment for hurtig igangsetting ved bruk av EUROTEST 61557BT til verifikasjon av en elektrisk

Detaljer

EFP Integrert Kablet Komfyrvakt (ICSG-1) Installasjons- og bruksanvisning

EFP Integrert Kablet Komfyrvakt (ICSG-1) Installasjons- og bruksanvisning EFP Integrert Kablet Komfyrvakt (ICSG-1) Installasjons- og bruksanvisning Montasje- og bruksanvisning EFP Systemet Integrert Kablet Komfyrvakt ICSG-1 2012 Side 1 av 6 Montasjeanvisning EFP Integrert Komfyrvakt

Detaljer

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva

Detaljer

Miljøgate Tyristrand sentrum Rv 35

Miljøgate Tyristrand sentrum Rv 35 R a p p o r t Oppdrag: 120540 Miljøgate Tyristrand sentrum Rv 35 Emne: Rapport: Oppdragsgiver: SVV Dato: 25.03.2011 Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet Begrenset Utarbeidet av: Fedad Gonilovic Fag/Fagområde:

Detaljer

Forskrift om leveringskvalitet

Forskrift om leveringskvalitet Forskrift om leveringskvalitet Brukermøte spenningskvalitet 2008 17. og 18. september Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen E-post: kab@nve.no Telefon: 22959457 Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Overspenningsvern. installeres før skaden skjer.

Overspenningsvern. installeres før skaden skjer. Overspenningsvern installeres før skaden skjer. Hvorfor og når skal vi bruke overspenningsvern? Overspenningsvern 230-400 V for montering på DIN-skinne med utbyttbar patron/vern. Naturen kan komme med

Detaljer