Kort presentasjonsrunde

Transkript

1

2 Velkommen 13:30 Velkommen, prosjektoversikt Manuela Panzacchi, NINA Hvorfor "RenRein"? Samfunnsmessig krav 13:40 Kåre Paulsen, Villreinprosjektet i Setesdalsheiene 14:00 Jan Henning L'Abée-Lund / Frode Berntin Johansen, Norges Vassdrags- og Energidirektorat 14:15 Lars Jakob Gjemlestad / Per Øyvind Grimsby, Sira Kvina Kraftselskap 14:30 Kari Bjørneraas/Erik Lund, Miljødirektoratet 14:45 Siri Bøthun, Siri Bøthun Naturforvaltning 15:00 Kaffe Prosjektet tilnærming: 5 arbeidspakker 15:30 1. Habitat suitability & fragmentation Manuela Panzacchi, NINA 15:45 2. Prediction tools for corridors and habitat functionality Bram Van Moorter, NINA 16:00 3. User involvement & arenas for dialogue Olav Strand / Jørn Thomassen, NINA 16:15 4. Science-policy interface Audun Ruud, SINTEF 16:30 5. Dissemination and support Manuela, NINA / Marianne Singsaas, Villreinsenter 17:00 Diskusjon: forventninger og utfordringer 18:00 Middag Kort presentasjonsrunde

3 Prosjektansvarlig: NINA Prosjektleder: Manuela Panzacchi Prosjektperiode: Aug Budsjett: nok Partnere: 4 Finansieringspartnere, 2/3 R&D partnere, 4 akademiske partnere Vitenskapsdisipliner: økologi, matematikk, programvareutvikling, samfunnsfag, statsvitenskap Nøkkelkonsept: kombinere best mulig forskning, teknologi, og lokalkunnskap for å øke fokus på bærekraft og avbøtende tiltak i fornybare energisystemer (i.e. vannkraft) i villreinområdene Fokus: økologi, lokalsamfunn, politiske rammebetingelser

4 HVEM? Arbeidspakkeledere: Manuela Panzacchi, NINA Bram Van Moorter, NINA Olav Strand, NINA Audun Ruud, SINTEF

5 Manuela som prosjektleder: utfordringer og muligheter «Hvorfor skal en italiensk kom her og hjelpe oss med vår fjellrein?» ULEMPER / UTFORDRINGER: - dårlig norsk - liten forståelse av «the Norwegian way» - aldri ledet et slikt stort prosjekt i Norge - trenger å lærer mye om vannkraft - trenger å lærer mye om den sosio-politiske systemet - har tendens til å være litt for ærlig og direkte -...ofte starter med å liste ulemper og utfordringer... - osv. - osv.

6 Manuela som prosjektleder: utfordringer og muligheter Erfaring: MULIGHETER: - Bakgrunn: PhD i biologi økologi (NTNU-NINA-UniBo) - Forskning (Italia og Norge): habitat modellering (oter, villrein ), spatial ecology /movement modelling (rådyr, villrein, elg), rovdyr-byttedyr analyser (gaupe, rådyr, rødrev, smågnagere), diett analyser (rødrev), nytte-kostnadsanalyse invasive arter (sumpbever, amerikanske ekorn) - Science-policy interface: Nasjonal Handlingsplan for oter og store røvdyr (Italia) - Ledelse: koordinator av vitenskapelig bord for Nasjonal handlingsplaner for Miljødep., National ansvarlig for bioteknologi i Italias største miljøorganisasjon Hva kan jeg hjelpe med: - integrere i Norge internasjonal ekspertise - forstå effekten av menneskelig aktivitet på reinsdyr bevegelser og habitatbruk - støtte vitenskap-basert planlegging av avbøtende tiltak og bærekraftig arealbruk

7 Audun Ruud SINTEF ENERGI AS, Norway 4, 5 Siri Bøthun Siri Bøthun Naturforvaltning 3,4,5 Lena Romtveit/Marianne Singsaas.. (Villreinsenter, Villreinrådet) 5

8 Sira Kvina Kraftselskap NVE - Norges Vassdrag- og Energidirektorat Per Øivind Grimsby / Lars Jakob Gjemlestad Jan Henning L Abée Lund Miljødirektoratet Kari Bjørneraas Erik Lund Villreinprosjektet i Setesdalsheiene v/ Statkraft Consortium of stakeholders: - Statens Vegvesen - Jernbaneverket - D.N.T - Grunneiere - Styringsgruppe Setesdal Vesthei villreinområdet - Vannkraft industri: Statkraft Sira Kvina Kraftselskap Otteråens Brukseierforening Agder Energi Norsk Hydro Produksjon Lyse Energi Kåre Paulsen

9 Prof. Subhash Lele University of Alberta, Canada AP1, 2 Prof. John Fryxell University of Guelp, Canada AP1, 2 Prof. Marco Saerens Universite Catholique de Louvain, Belgium AP2 Ilkka Kivimäki (PhD student) University of Aalto, Helsinki AP2 Prof. Ferdinando Villa Basque Centre for Climate Centre, Bilbao, Spain Ap2

10 HVORFOR?

11 Vannkraft utviklet mye det siste århundret Konsesjoner ble gitt før lovgivningen om konsekvensutredning miljø Fram mot 2022 er det muligheter for revisjon av vilkårene knytta til konsesjoner, med økt fokus på bærekraft og avbøtende tiltak EØS-landene forventes å øke sin andel av fornybar energi til 20% innen 2020 Norge er bedt om å bidra til Europas overgang til en fornybar energisystemet ved å fungere som en Grønt batteri gjennom pumpekraftverk (pågående diskusjon)

12 Velkjent og godt studert effekter av vannkraft på ferskvannsøkosystemer (~ laks) Foto Bengt Finstad/NINA Dette er den første sjanse for å studere effekter på terrestriske økosystemer Foto: Jarle Lunde/Suldal.no

13 i Norge lever de siste stammene av fjellrein - internasjonalt ansvar for å bevare dem

14 Bygging av vannmagasinet (og andre infrastrukturer) fører til habitat tap For eks. er noen vannkraftmagasinet bygget i kalvingsområder

15 Før industrialiseringen: noen bestander som migrerte og blandet seg sammen Fangstgroper (>8000) 2015: 23 (+) isolerte bestander. Få (?) migrasjoner igjen Hovedproblemet: raskt økende habitat fragmentering

16 Aursjøhytta gamle passasjer for bevegelse/migrasjoner da området ble neddemmet, flere passasjer forsvant Legend (! Pitfall traps Fangstgroper Vannmagasin Reservoir

17 Utrygg is, bratte banker, sterke strømmer i elva fører til barrierer, habitatfragmentering Vi har beregnet at sannsynligheten for at reinen kan passere et reservoar om våren er bare 2% (barrierer), mens det er 24% høyere for naturlige innsjøer Panzacchi et al, Journal Animal Ecology 2015

18 Vannmagasinet fører til utvikling av nettverk av andre infrastrukturer (veier, turisthytter, private hytter, kraftlinjer, skiløyper, stier...), som forsterker habitat tap og fragmentering

19 Bjåsjø Bykle Svartevatn

20 Snøskred Hartvik Hansen R.Andersen Populasjoner begrenset til mindre og «feil» område for årstiden Redusert levedyktighet (bestandene må holdes ved lavere tettheter for å unngå overbeiting) Økt sårbarhet for tilfeldige hendelser (is på snø, parasitter, snøskred, tilpasninger..) Genetic drift (pågående i de minste bestander i vestområdene K.Røed) Is på snø

21 HVA?

22 RenewableReindeer ( RenRein ) Handler om å finne måter for å revidere (og utvide) fornybare energisystemer - spesielt vannkraft - og samtidig bevare villrein leveområder Fokus på: 1) villrein økologi, 2) lokalsamfunnene, 3) politiske rammebetingelser

23 Økologiske mål: Kvantifisere effekten av ulike infrastrukturer (vannmagasiner, veger, hytter..) på vandringsruter og habitatfunksjonalitet Identifisere en liste over kostnadseffektive og realistiske forslag til avbøtende tiltak og bærekraftige strategier for arealbruk Utvikle simulerings verktøy for å forutsi respons til avbøtende tiltak / utviklingsplaner (konsekvensutredning / bærekraftig arealplanlegging) Sosio-politiske mål: Utvikle strategier for å forene motstridende sosioøkonomiske interesser Evaluere hvis det regulatoriske rammeverket er «god nok» for å implementere avbøtende tiltaker Løse skalautfordringer: Konflikt mellom behovet for en storskala fokus for bevaring av villrein, og det småskala fokus av revisjonsprosessene

24 UTFORDRINGER

25 Store utfordringer i hver vitenskapsdisiplin: økologi, matematikk, programvareutvikling, samfunnsfag, statsvitenskap... Men jeg er ikke bekymret - utfordringer er det som gjør vitenskap interessant

26 The project involves applied ecologists, modellers, geographers, political scientists, statisticians, computer scientists, mathematicians, managers, politicians, communication centres, representative from industries, engineers, consultant, educators... Potential to be «the perfect team», as together we represent most relevant worlds This is also our greatest challenge: we don t speak the same «language» We re all experts in ONE PIECE OF THE PUZZLE Most critical point: communication. Each of us have a personal responsibility to: - bring his/her specific expertise to the group - Don t assume a common knowledge platform: it has to be built/updated constantly - Be patient, take time to explain even most basic assumptions - Help each other

27

28 The idea of the project was discussed for several years... but the project proposal has been written largely by NINA Now we need input from all partners to make sure the project will fulfill societal requirements. The project can be successful only if we start with a GOOD PLAN, and I need your help to make sure we have it - Go back to your office, look at the plan, think, and if you have ideas/feedbaks, please, come back with FEEDBACKS within 1-2 months. If feedbacks will come only in 4 years, you ve missed your opportunity - Do not give feedback only to me: Information and brainstorming among partners is crucial - Things change, ideas may seem good at the beginning, and then.. Less good. We should aim at learning together as a iterative ongoing process Feel free to pick up the phone any time, and if you re in Trondheim you re invited by default to visit us in NINA

29 - I expect to learn a lot throughout the project please pick up the phone, ask, talk, provide constructive criticism, suggest, and invite me to relevant meetings I expect to have fun! Travel (mostly via train), get to know well the situation of each focal reservoir, and key people working there can you please help? - I expect to provide a simulation tool based on solid scientific standards and of high relevance for Impact Assessment and for sustainable development. I expect that we can make a little difference to make this world a better place - Science-policy interface is a dialogue not a report. I expect to set up good arenas for long-term dialogue, based on trust - I expect misunderstandings/issues. I also expect all of us to be able to deal with them professionally and without letting our ego stand on the way: remember that we re all working for the same cause

30 TAKK!