Ringerike kommunestyre Sak 15/12,

Transkript

1 Ringerike kommunestyre Sak 15/12, RÅD OG TIPS TIL UNIVERSELL UTFORMING RINGERIKE KOMMUNE Forfatter: Fagansvarlig for miljørettet helsevern Unni Suther Ringerike kommune, Kommuneoverlegen

2 Innledning Kommuneoverlegen i Ringerike kommune nedsatte i april 2009 en rådgivingsgruppe i universell utforming. I rådgivingsgruppe har følgende personer deltatt: fagansvarlig for miljørettet helsevern Unni Suther (leder), kommuneoverlege Karin Møller, ergoterapeut Tove E. Aagesen, eiendomskonsulent Kåre Engebretsen, kommuneplanlegger Lars Lindstøl, byggesaksbehandler Mari S. Sandsund og nestleder i Råd for funksjonshemmede Anni Granum. Råd og tips til universell utforming Ringerike kommune er utarbeidet av Unni Suther ved Kommuneoverlegens kontor. Hensikten med dokumentet er å gi en forklaring på hva universell utforming er, hva det innebærer og hvor kravene gjelder. Råd og tips inneholder noen eksempler på brukbare løsninger. Det er henvisninger til aktuelt lovverk og nettsteder. Teksten er skrevet med skrifttype arial nr.12, som skal være en av de lett lesbare skrifttypene. 2 Folk er forskjellig og har ulik behov til ulik tid. Formålet med universell utforming er å bedre forutsetningene for at folk flest og mennesker med nedsatt funksjonsevne lettere skal kunne delta i samfunnet på lik linje med andre. Definisjonen på universell utforming framgår av Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (DTL). En viktig bestemmelse er: Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot almennheten. (DTL ledd.) Barne- og likestillingsdepartementets Handlingsplan: Norge universelt utformet Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet er et sentral dokument. Det vises i dokumentet spesielt til Statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Deltasenteret under Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Deltasenteret gir råd og veiledning, driver utviklingsarbeid og samarbeider med fagmiljøer i prosjekter og nettverk. Høgskole i Bergen som har utarbeidet et kompetanseprogram for politikere og ansatte i kommuner og fylkeskommuner om universell utforming innenfor plan- og bygningslovens virkeområde. Kompetanseprogrammet inngår som et tiltak (K5) i regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet , Norge universelt utformet Programmet er utviklet for Statens bygningstekniske etat (BE). Det består av sju tematiske moduler som kan brukes i undervisning og opplæring, og som en kilde til informasjon om universell utforming.

3 Nyttige veiledninger som gir god oversikt over de ulike apektene ved universell utforming for mange forskjellige formål finnes på Husbankens nettside ( Statens vegvesen har utarbeidet en håndbok 278 for universell utforming av veger og gater og Standard Norge har utgitt Standard for universell utforming av byggverk (NS :2009). Buskerud fylkeskommune har under utarbeidelse en Regional delplan for universell utforming - Buskerud mot denne ventes vedtatt første halvår Ringerike kommune har en egen nettside om universell utforming, her blir det lagt ut artikler og linker til andre aktuelle nettsider. 3 Politisk behandling: Kommunestyret sak 15/12, Enstemmig vedtak: Dokumentet Råd og tips til universell utforming i Ringerike kommune tas til orientering.

4 Innhold Innledning... 2 Universell utforming... 6 Hva er universell utforming?... 6 Hvorfor universell utforming?... 6 Hva innebærer universell utforming?... 7 De syv prinsippene for universell utforming... 7 Hva er nedsatt funksjonsevne?... 8 Designmetode:... 9 Hvor gjelder kravet om universell utforming? Om regelverket Barrierer i det ytre miljøet Mangelfullt vedlikehold: Vintervedlikehold: Allergifremkallende planter Røykgasser fra utendørs brenning: Informasjon Informasjons- og opplysningsskilt Digital informasjon Lettlest skriftstype: Sjekkpunkter for lesbare dokumenter: Allergivennlige planter ute og inne Tilrettelegging av det ytre miljø Friluftsområder og lekeområder Parkanlegg og idrettsanlegg Nybygg Atkomst Inngangsparti Ledelinjer: Tilrettelegging vinterstid: Tilrettelegging av innemiljø Innemiljø / inneklima Lydforhold Røykfritt innemiljø Meny: Litteraturhenvisning Aktuelle lovbestemmelser: Nyttige nettsteder: Et utvalg av interesseorganisasjoner

5 5

6 Universell utforming Hva er universell utforming? Universell utforming er en designmetode som brukes for å oppnå at produkter, kommunikasjonsmidler og omgivelser kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig og uten behov for ytterligere tilpassing. Hvorfor universell utforming? Universell utforming respekterer mangfoldet blant mennesker og står for inkludering av alle i alle livets faser og gjøremål. Utformingen av omgivelsene inkluderer barn, voksne, eldre, mennesker med kortvarig eller varig nedsatt funksjonsevne og mennesker med annen kroppsstørrelse enn det vanlige. Universell utforming skal sikre brukbar tilgjengelighet for alle på like vilkår så langt det er praktisk og økonomisk gjennomførbart. 6 Alle private og offentlige virksomheter plikter å arbeide aktivt og målrettet for å tilrettelegge for brukbar tilgjengelighet på eiendommer, lokaler og virksomheter som skal være tilgjenglig for allmennheten. Utformingen av omgivelsene skal sikre at hovedløsningen kan benyttes av flest mulig. Universell utforming er noe som må inngå i planleggingen allerede fra starten av for å få en tilfredsstillende tilrettelegging av bygget og uteområdet. Det regnes som diskriminering å unnlate å tilrettelegge etter prinsippet om universell utforming. Plikten til å tilrettelegge gjelder ikke i naturlige omgivelser, men den vil gjelde der det er planer om tilrettelegging for friluftsliv, lek og og idrett.

7 Hva innebærer universell utforming? Universell utforming er ikke en identifiserbar stil, men en tenkemåte. Universell utforming betyr at god tilpasning både har et attraktivt utseende og er lett og behagelig å bruke. De syv prinsippene for universell utforming 1. Like muligheter for bruk. Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for mennesker med ulike ferdigheter. 2. Fleksibel i bruk. Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter Enkel og intuitiv i bruk. Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukernes erfaring, kunnskaper, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå. 4. Forståelig informasjon. Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte uavhengig av forhold knyttet til omgivelsene eller brukerens sensoriske ferdigheter. 5. Begrense skade. Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstig konsekvenser, eller minimalisere utilsiktede handlinger. 6. Lav fysisk anstrengelse. Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med et minimum av besvær. 7. Størrelse og plass for tilgang og bruk. Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling eller mobilitet. Kilde: Deltasenteret Opprinnelse: The Center for Universal Design ved North Carolina State University.

8 Brukernes evne Hva er nedsatt funksjonsevne? Definisjon: Med nedsatt funksjonsevne menes tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Dette kan eksempelvis være nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon (forstandsaktivitet), eller ulike funksjonsnedsettelser på grunn av allergi, hjerte- og lungesykdommer. Begrepene redusert funksjonsevne og funksjonsnedsettelse benyttes ofte synonymt med nedsatt funksjonsevne. Funksjonshemning oppstår når det foreligger et missfohold mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon. (Kilde: Deltasenteret): 8 Individets forutsetning Samfunnets krav til individet Det er viktig å skille mellom tilgjengelighet og universell utforming. Mens tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne kan oppnås gjennom spesielle løsninger, forutsetter universell utforming at hovedløsningen skal imøtekomme alle brukerbehov i et bredest mulig spekter av brukere. (Kilde: Deltasenteret). Variasjon i funksjonsevne (etter Knut Nordbys brukerpyramide 2003): Personlig assistanse Hjelpeteknologi Trenger tilpasning Universell utforming De som kan bruke alt

9 Designmetode: Universell utforming er et begrep innen design som brukes over hele verden. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. (DTL 9, 2. ledd). Det har vært vanlig å dele funksjonsnedsettelse i fem ulike grupper, som synshemmede, hørselshemmede, bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede (allergikere). 9 Hørsel Orientering Syn Bevegelse Miljø Innenfor disse gruppene er det flere som har samme behov, for eksempel kan orienteringshemmede, synshemmede og hørselshemmede ha nytte av lett forståelig informasjon og lesbar tekst. Det kan være et tips til utformingen at det tiltrettelegges i forhold til orienteringshemmede, miljøhemmede og bevegelseshemmede. Bevegelse Orientering Miljø Universell utforming

10 Hvor gjelder kravet om universell utforming? Kravet til universell utforming i det offentlige rom gjelder fra bolig til kollektiv knutepunkt og videre til offentlige og privat servicetilbud, kultur, skole og arbeidsplasser, til nærtliggende friluftsliv. Kravet gjelder også IKT (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi). Dette har vært framstilt slik: Boligområde 10 Friluftsliv Bolig Internett Kultur Holdeplass Skole Arbeid Privat service Offentlig service Tettsted (Kilde: Kompetanseprogrammet Høgskolen i Bergen)

11 Om regelverket Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, Plan- og bygningsloven, Kommunehelsetjenesteloven, Opplæringsloven, Barnehageloven er blant de mest aktuelle lovene som har bestemmelser om tilgjengelighet for alle. Under disse lovene er det flere relevante forskrifter og veiledere. Forskrift om miljørettet helsevern (2003) og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. (1996) har bestemmelser om utforming og innredning, tilrettelegging for funksjonshemmede, tilrettelegging basert på helseopplysninger og om tilfredsstillende inneklima. I tillegg til miljørettet helsevernforskriftene har både Barnehageloven og Opplæringslova bestemmelser om tilrettlegging for personer med nedsatt funksjonsevne i undervisningsinstitusjoner. 11 De tekniske målbare kravene til universell utforming framgår av Tekniske forskrift til Plan- og bygningsloven og av veilederen Bygg for alle utarbeidet av Statens bygningstekniske etat og Husbanken. Bygg for alle er f.t. under revisjon. Temaveilederen Bygg for alle angir både myndighetenes minimumskrav til tilrettelegging, og Husbanken anbefalinger om ønsket tilrettelegging. Oppfyllelse av Lov om vern mot tobakksskader anses som en del av kravet om universell utforming kan oppnås. De fysiske kravene til universell utforming er uttrykt som: Krav til det fysiske miljøet: Ledelinjer, kontraster, lengder, bredder, høyder, stigningsforhold, svingradius, sikkerhet, lyd- og lysforhold, lesbarhet. Krav til miljø: Luftkvalitet inne og ute, plantevalg. Krav til funksjon: Automatikk, forståelse, informasjon, teleslynger. Eksempler på bygninger og områder som er åpne for publikum og som bør være universelt utformet er: Bymiljø og nærmiljø Bygninger, banker, forretninger Offentlige kontorer, rådhus Utdanningsinstitusjoner, barnehager og skoler Helseinstitusjoner Boliger, flerleilighetshus Kulturhus Idrett- og friluftsanlegg Friluftsarealer, lekeplasser, rasteplasser Gang- og sykkelveier

12 Barrierer i det ytre miljøet Mangelfullt vedlikehold: Tiltak for å bedre tilgjengeligheten er ikke bare et tiltak som gjennomføres ved nyanlegg og nybygg. Det må stadig ettersees at tilgjengeligheten er brukbar. Avklaring av ansvarsforhold mellom drifter og eier er viktig for å sikre at vedlikehold blir utført til rett tid og på riktig måte. Fjerne hindringer og sikre at nye ikke oppstår ved nyanlegg og nybygg inngår i universell utforming av miljøet. Vi bør hele tiden ha et våkent øye for at unødvendige hindringer ikke oppstår. Det er ikke uvanlig å se at gjenstander plasseres på ledelinjene eller at det oppstår farlige hull i gang- og sykkelveier. 12 Alle årstidene har sine utfordringer. Vinteren er fjerning av snø og strøing av glatte gangarealer viktig. Om våren er fjerning av strøsand en utfordring når det skal skje uten å virvle opp for mye støv. Støv, pollen, skitt og søle som trekkes inn i lokalene forurenser innemiljøet og vanskeliggjør situasjonen for astmatikere. Sommeren er vanligvis en god tid, men i gågatene og på fortau ser en ofte at blomsterkasser, reklameskilt, kafébord og -stoler plasseres over ledelinjer som svaksynte og blinde må følge. Dette skjer som følge av manglende kunnskap og innsikt i behovet for universelle utforming både fra gjestenes og eierens side. Om høsten vil løvnedfall, varierende nedbørsmenger og snø, glatte gangarealer og mørketid vanskeliggjøre framkommeligheten ytterligere. Eksempel på ulykkesfeller: Dårlige merkede: trapper og andre nivåforskjeller bevegelige bygningsdeler - kollisjonspunkter store glassflater i gulvnivå gjennskinn i fra glassflater. Uopplyste områder som: informasjonsskilt inngangsparti betjeningsautomater Manglende vedlikehold: brudd i ledelinjer hull i gangbaner hull i gjerdet manglende brøyting og strøing. Anbefalt nettsted/litteratur: Statens bygningstekniske og husbankens veileder BYGG FOR ALLE.

13 Vintervedlikehold: Illustrasjon: Alle tar ansvar 13 På vintre med mye snø kan store og høye brøytekanter bli et problem på flere måter. Høye brøytekanter kan hindre sikt og skape trafikkfarlige forhold for myke trafikkanter. Snø og is i gangbanene kan skjule både tilrettelagte og naturlige ledelinjer. Hvor snøen skal legges opp om vinteren bør tenkes på allerede i forbindelse med utbygging av tomta. I tillegg må en ha i tankene at snøopplag må kjøres bort før det oppstår fare for ulykker og eller personskader. Det er ikke uvanlig at drenskummer og taknedløp blir tette av løv og skitt på høsten og forårsaker store mengder vann og is på overflatene. Taknedløp og drenskummer må ettersees før vinteren slik at disse er åpne og kan ta unna smeltevannet på våren. Smeltevann og strøsand må fjernes regelmessig foran inngangspartiene slik at skitt og søle ikke skal trekkes inn i lokalene. For å sikre at sessongvedlikeholdet skjer til riktig tid og av rett kompetanse er det nødvendig å ha avklart ansvarsforholdet mellom eier og drifter av eiendommen. Anbefalt nettsted/litteratur: Statens bygningstekniske og husbankens veileder BYGG FOR ALLE.

14 Allergifremkallende planter. Illustrasjon: Bjørk Bjørk, hassel, or, salix, gress og burot er blant de plantene som sprer pollenet langt med vind og som skaper problemer for mange pollenallergikere. Pollen finnes i luften i store mengder til bestemte tider av året. Om våren er det mest pollen fra trær, mens det utover sommeren er mest pollen fra gress og burot. Det er mindre pollen i kyststrøkene og på høyfjellet. 14 Gress- og burotpollen spres over avstander på noen hundre meter i motsetning til trepollen som kan spres milevis. Særlig gjelder dette bjørkepollen, som ved stabile, sørøstlige vinder kan spres for eksempel fra områder i Sør-Finland og Baltikum til Nord-Norge. Det er ikke et krav om å felle trær, men et krav om ikke å plante nye allergifremkallende eller giftige trær og planter. Spesielt viktig er dette i og i nærheten av barnehager og skoler, langs skolevei, ved holdeplasser, ved offentlig tilgjengelige bygg som rådhus, banker, kollektivknutepunkt, kjøpesentra. (Kilde: Astma og allergiforeningen). Illustrasjon: Burot Mange er allergiske mot burot. Burot er sammen med bjørk og gress, den veksten som avgir mest pollen. Pollen spres særlig lokalt med vinden opptil noen hundre meter fra hver plante. Derfor er det veldig effektivt å luke vekk eller slå buroten i god tid før blomstringen, ca. 15. juli og ved gjenveksten ca. 15. august. Viktigst er det å utrydde burotplanter som vokser ved skoler, langs skolevei, ved barnehager, sykehus, boligområder og andre steder der mange oppholder seg. (Kilde: Astma- og allergiforeningen) Anbefalt nettsted/litteratur: Norges astma og allergiforening.

15 Røykgasser fra utendørs brenning: Illustrasjon: Røyk fra brann. 15 Røykgasser fra ufullstendig forbrenning som ved utendørs åpen brenning, bålbrenning eller brenning i småovner, kan gi store helseplager for folk og må unngås. Røykgassene kan gi alvorlige og akutte helseskader og død eller forverre tilstanden for hjerte og lungesyke, astmatiker og allergikere. Røykgasser er giftige. Anbefalt nettsted/litteratur Nasjonalt folkehelseinstitutt.

16 Informasjon Informasjons- og opplysningsskilt. Illustrasjon: Ulike typer informasjonsskilt. Piktogrammer og skilt skal ha en utforming som er lett lesbar, lett forståelig og ha en logisk plassering slik at de er lett å finne som ved merking av toalettrom, utganger, nødutganger, bibliotekets boksamlinger osv.. 16 Skilting av ikke tilrettelagte områder. Skilting, opplysningskilt og annen fysisk avsperring av farlig områder er påkrevd. Dersom en deler av turløypa har universell utforming er det viktig å få fram denne opplysningen. For eksempel at turløypa har universell utforming de første 5 km, deretter blir den for bratt. Dersom deler av gangveier stenges som følge av veiarbeid, skal alternative omveier skiltes og utformes etter prinisppene om universell utforming. Digital informasjon Illustrasjon: Dataskjerm og tastatur Informasjon fra det offentlig er viktig. Digital informasjon regnes som førstevalg og kommer inn under regelen om universell utforming. Søknader til høyere utdanningsinstitusjoner foregår digitalt og det offentlige plikter å ha tilgjengelig utstyr for alle søkere. Utstyr for dette bør være lett tilgjengelig på offentlige tilgjengelige steder som servicetorg og bibliotek. Anbefalt nettsted/litteratur: Direktoratet for forvaltning og IKT Deltasenteret.

17 Lettlest skriftstype: Sjekkpunkter for lesbare dokumenter: Følgende punkter er viktige for å lage en trykksak/dokument med god lesbarhet: Løpende tekst skal ha skriftstørrelse 12. Velg en font som er uten seriffer: Arial, Verdana, Helvetica (Seriffer er en liten fot- eller toppstrek på trykte bokstaver). Times New Roman er en mye brukt skrifttype, men som ikke gir god lesbarhet. Unngå VERSALER (store bokstaver) og kursiv i den løpende teksten. I overskrifter er det ok. Unngå understreket tekst. Sørg for at venstre marg er rett og høyre ujevn. Da er det lettere å orientere seg i teksten. Sørg for tydelig og permanent avstand mellom ordene. Sørg for gode kontraster, for eksempel svart tekst på hvit bakgrunn, grønn tekst på hvit bakgrunn, blå tekst på hvit bakgrunn eller svart tekst på gul bakgrunn. Negativ tekst (hvit/lys tekst på mørk bakgrunn) kan gi dårlig lesbarhet dersom streken i bokstavene er for tynn. Unngå tekst på bilder og mønstret bakgrunn. Jevn, svakt farget bakgrunn kan være ok når kontrastene er gode. Bruk matt papir. Glanset papir gir «skinn» og reduserer lesbarheten. 17 (Kilde: Deltasenteret) Deltasenteret har tilsvarende sjekkpunkter for lesbare powerpiont presentasjoner og internettsider. Anbefalt nettsted/litteratur: Deltasenteret

18 Allergivennlige planter ute og inne Uteplanter: Trær: Asal, blågran, lønn, lerk, rogn, tuja. Busker: Hagtorn-arter, kornell-arter, mure, mispel-arter og roser uten duft. Klatreplanter: Bergflette, humle, klematis. Stauder: Akeleie, bergknapp, fiol-arter, frøstjerne, kattostarter, løytnantshjerte,marikåpe, ridderspore, valmue-arter. 18 Inneplanter: Flittig lise, grønnrenner, palme-arter, fuksia-arter, gjøgler, husfred, ildtopp, hawairose, hortensia, kaktus, bladkaktus, stueask. erica, gullranke, sølvranke og orkidé- og rosearter uten duft. Anbefalt nettsted/litteratur: Norges astma og allerig forbund. Helsedirektoratet

19 Tilrettelegging av det ytre miljø Friluftsområder og lekeområder Illustrasjon: Sti i Schjongslunden 19 Universell utforming gjelder ikke naturlige omgivelser. En naturlig sti kan likevel få en god utforming etter aktiv bruk av mange mennesker gjennom lang tid. Mange kan benytte denne stien, men likevel ikke alle til alle tider. Tilrettelegging av nye friluftsområder må ta hensyn til folks behov. I prinsippet må det tilrettelegges fra parkeringsplassen og til ønsket turmål. Gjennom regional delplan for universell utforming for Buskerud Buskerud mot 2025, er det en målsetting av alle kommuner må ha universelt tilrettelagte friluftsområder. Det er viktig at disse fellesrommene, fellesarealer, idrett og friluftsarenaer faktisk er tilgjengelig for folk flest. Delvis avsperrede skogsbilveier og turveier bør ha en åpning mellom bom og veigrøft som er bred nok for passering med rullestol og tvillingbarnevogn. Anbefalt nettsted/litteratur Direktoratet for naturforvaltning

20 Parkanlegg og idrettsanlegg Illustrasjon: Hellegang over plan 20 Kontrast mellom steinheller og gressplan. Belysning i mørketiden øker tilgjengeligheten. Anbefalt nettsted/litteratur Statens bygningstekniske og husbankens veileder BYGG FOR ALLE.

21 Nybygg Illustrasjon: Bygg under oppføring 21 Universell utforming er at det fysiske miljøet skal ta hensyn til et mangfold av menneskers behov. Det perfekte miljø er vanskelig å designe og det ønsker vel ingen heller. Tilretteleggingen bør være diskrét og innarbeidet i planene for å virke helhetlig. Universell utforming er å gjøre tilgjengligheten brukbar for folk flest. Universell utforming må inn tidlig i planleggingsprosessen slik at hensynet til god tilgjengelighet blir ivaretatt fra første stund og ikke blir et tillegg i siste fase som hindrer at beste løsning blir valgt. Anbefalt nettsted/litteratur Statens bygningstekniske og husbankens veileder BYGG FOR ALLE.

22 Atkomst Illustrasjon: Inngang til forretning 22 En hovedinngang som har trinnfri adkomst og kan benyttes av alle oppfyller kravet om universell utforming. Elektroniske skyvedører er til god nytte for alle. Tydelig markering av inngangspartier, god belysning og lett lesbare skilt er en nødvendighet. Trapper og ramper skal ha god utforming, være inkluderende og ha et likeverdig preg. Anbefalte nettsteder. Statens bygningstekniske og husbankens veileder BYGG FOR ALLE.

23 Inngangsparti Illustrasjon: Nytt inngangsparti 23 Inngangspartiet utstyres med skraperister og matter som hindrer inndraging av skitt og søle og forårsaker miljøforurensning. Trapp utformes med rekkverk på begge sider og rekkverket utformes slik at det ikke innbyr til klatring. Håndlister settes opp i to høyder på begge sider av trapp. Store glassflater må ha markerte felt for å hindre ulykker som følge av at folk går rett inn i disse. Markering av bevegelige deler og belysning inngår i den universelle utformingen. Anbefalt nettsted/litteratur: Statens bygningstekniske og husbankens veileder BYGG FOR ALLE.

24 Ledelinjer: Illustrasjon: Taktile heller i gategrunn. Hellene er vanlig brukt i Norge, andre typer løsninger kan brukes. Taktile (følbare) heller i gategrunn skal kunne vise lengderetning ved langsgående profiler og fareområder og stoppfelt som knottefelt. 24 Illustrasjon: Merkering langs jernbanelinje Andre vanlig brukte ledelinjer i fortau og gater er ledelinjer med kontrastfarge langs fareområde, f.eks langs jernbaneskinnene. Ledelinje kan med fordel kombineres med taktil utformede ledelinjer og stoppfelt spesielt der det er høy risiko for ulykker. Markeringene må ha en følbar kant som de blinde og svaksynte kan følge helst 1-2 cm. Markeringen skal også fungere vinterstid. Anbefalt nettsted/litteratur: Statens bygningstekniske og husbankens veileder BYGG FOR ALLE. Statens vegvesens håndbok 278 Universell utforming av veger og gater.

25 Tilrettelegging vinterstid: Illustrasjon: Tilrettelagt inngangsparti 25 Enkle tiltak som å brøyte og strø adkomstveiene og inngangspartiet om vinteren er et ledd i å øke tilgjengeligeheten for alle. Steinmel i kontrast til hvit snø fungerer som ledelinjer. Om vinteren er det viktig å huske tilfredsstillende belysning av parkeringsarealer, adkomstveiene og inngangspartiene. Elementer i bildet som båt, stolper, lekehus er med på å øke forståelsen av utformingen av omgivelsene Anbefalt nettsted/litteratur: Statens bygningstekniske og husbankens veileder BYGG FOR ALLE. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

26 Tilrettelegging av innemiljø Innemiljø / inneklima Illustrasjon: Ledelinjer og markeringer bevegelige deler 26 Et rent innemiljø er spesielt nødvendig for allergikere, men også for andre. Selv om bygget ikke blir helt universell utformet, er det likevel viktig å få til en så brukbar tilgjengelighet som mulig. Av hensyn til mennesker som har miljøhemninger, astma og/eller allergi kan valg av planter, gulvflater (ikke tepper), valg av parfymefrie såper, type maling og bygningsmaterialer være avgjørende. Anbefalt nettsted/litteratur Statens bygningstekniske og husbankens veileder BYGG FOR ALLE. Norges astma og allergiforbund

27 Lydforhold Illustrasjon: Øre 27 Teleslynger og skrankeslynger er viktig for mennesker som bruker høreapparater Teleslynge er en kabel som er lagt opp rundt i ett rom eller mindre område med en teleslyngeforsterker hvor det benyttes mikrofon slik at lyden kan oppfattes av folk med høreapparater. Teleslynge kan også monteres på et skrivebord med mikrofon i en resepsjon eller skranke (skrankeslynge). I private hjem kan teleslynge kobles til TV, radio, dørklokke og telefon. Teleslynger bør bygges inn og legges skjult i bygget. Skrankeslynger kan settes opp i for eksempel resepsjonen. Skrankeslynger har begrenset radius. Akustikk og støydemping i lokalene er viktig for oppfattelse av lyd. Kilde: Wikipedia Anbefalt nettsted/litteratur: Statens bygningstekniske og husbankens veileder BYGG FOR ALLE. Deltasenteret

28 Røykfritt innemiljø Illustrasjon: Planten Gerbera Gerberaer brukes som symbolet på røykfritt innemiljø. Verdens røykfrie dag er 31. mai. Røyking er en stor negativ helsemessig belastning og kan forårsake alvorlig sykdom og død. 28 I lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang skal lufta være røykfri. Det samme gjelder i møterom, arbeidslokaler og institusjoner hvor to eller flere personer er samlet. Røyking kan ikke tillates i serveringssteder. Med serveringssteder menes lokaler der det foregår servering av mat og/eller drikke, og hvor forholdene ligger til rette for fortæring på stedet. Anbefalt nettsted/litteratur: Helsedirektoratet

29 Meny: Illustrasjon: Kelner 29 Dersom du skal serverer mat til andre, inngår mattilbudet og utformingen av menyen i den universelle utformingen. Matallergi kan være intolleranse for gluten, melk, konserveringsmidler. Informasjon som gis på menyene omfattes av krav om universell utforming. For eksempel skal restauranter ha meny som viser hva maten inneholder slik at allergikere kan velge utifra sitt behov. Anbefalt nettsted/litteratur: Matportalen Norges astma og allergiforbund

30 Litteraturhenvisning Aktuelle lovbestemmelser: Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) Plan og bygningsloven TEK Teknisk forskrift Temaveileder Bygg for alle Temaveiledning om universell utforming av byggverk og uteområder Lov om helsetjenesten i kommunene Forskrift om miljørettet helsevern Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Lov om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven) Standard Norge, Norges standard (NS 11001) Universell utforming av byggverk. Vegdirektoratets Håndbok 278: Universell utforming av veger og gater 30 Nyttige nettsteder: Helse og omsorgsdepartementet: Helsedirektoratet Miljøverndepartementet: Direktoratet for forvaltning og IKT Direktoratet for naturforvaltning Statens kartverk Statens bygningstekniske etat Statsbygg - Bygg for alle Samferdeselsdepartementet: Statens vegvesen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Barne, ungdom og familieetaten, Deltasenteret Kulturdepartementet Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet Arbeidsdepartementet Husbanken Buskerud fylkeskommune Ringerike kommune Et utvalg av interesseorganisasjoner SAFO: Norge: Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes forening FFO: Funksjonshemmedes fellesorganisasjon NHF: Norges Handikapforbund NBF: Norges Blindeforbund NAAF: Norges astma og allergiforening HLF: Hørselshemmedes landsforbund LHL: Landsforeningen for hjerte og lungesyke