Orienteringer: Informasjon fra Politiet v/politimester Trond Prytz og lensmann Anne Ulvin.

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Oppdatert Lagt til sak 37/12 Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr Innhold PS 29/12 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 7. mars PS 30/12 Referatsaker PS 31/12 Sluttrapport Levanger 1000 år i 2011 PS 32/12 Gågate sommer PS 33/12 Bryggestua v/ enkeltpersonforetaket Marius Dragomir - Søknad om alminnelig skjenkebevilling i gruppe 1, 2 og 3 i forbindelse med planlagt virksomhet i Sjøgata 1 PS 34/12 Høringsuttalelse til folkehelseforskriften PS 35/12 Vannanlegg Avslutning av regnskap PS 36/12 Finansrapport Levanger kommune PS 37/12 Interkommunal barnevernsvakt - høring til kommunene i Nord-Trøndelag (utlagt ) Orienteringer: Informasjon fra Politiet v/politimester Trond Prytz og lensmann Anne Ulvin. Før formannskapets møte, kl , vil det bli holdt møte i styringsgruppa for OU-prosessen Egen innkalling vil bli utsendt. Levanger, den 22. mars 2012 Robert Svarva ordfører OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

2 Innhold PS 29/12 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 7. mars PS 30/12 Referatsaker... 2 Sluttrapport Levanger 1000 år i Gågate sommer Bryggestua v/ enkeltpersonforetaket Marius Dragomir - Søknad om alminnelig skjenkebevilling i gruppe 1, 2 og 3 i forbindelse med planlagt virksomhet i Sjøgata Høringsuttalelse til folkehelseforskriften Vannanlegg Avslutning av regnskap Finansrapport Levanger kommune Interkommunal barnevernsvakt - høring til kommunene i Nord-Trøndelag PS 29/12 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 7. mars 2012 PS 30/12 Referatsaker RS 11/12 Møtereferat Samarbeidsutvalget mellom LK og næringslivet RS 12/12 Møtereferat Samarbeidsutvalget mellom LK og næringslivet Side 2 av 37

3 Levanger kommune Sakspapir Sluttrapport Levanger 1000 år i 2011 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Grete Ludvigsen grete.ludvigsen@levanger.kommune.no Arkivref: 2009/ /X01 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /12 Rådmannens forslag til vedtak: Sluttrapport for markering av Levanger 1000 år i 2011 godkjennes. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: 1. Prosjektrapport Levanger 1000 år i 2011 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Budsjett for jubileumsmarkering 2011 ble godkjent i formannskapet som sak 12/11 den Resultat er behandlet og godkjent i hovedkomite for jubileum 26. januar Vurdering: Planlegging og gjennomføring av prosjektet har vært preget av stor innsats fra mange, en liten administrasjon og små ressurser og relativt kort planleggingsperiode. Likevel anser en at gjennomføring av aktiviteter og kostnadskontroll har vært i tråd med intensjoner. Side 3 av 37

4 Side 4 av 37 Levanger kommune Formannskapet Sakliste

5 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 6 Prosjektmål... 6 Prosjektorganisering... 6 Eier... 6 Hovedkomiteen... 6 Administrasjonen... 7 Prosjektgruppen... 7 Arbeidsgrupper... 7 Mediegruppe... 7 Sponsorarbeid... 7 Bygdeutvalg... 7 Logo... 8 Parole... 8 Nasjonale konferanser... 8 Seniorenes rolle i samfunnet før, nå og i framtiden, HiNT 7. og 8. september... 8 Håp og tro i 1000 år... 8 Levanger gjennom 1000 år... 9 Oppfølging/statusmøter/rapportering/samarbeid... 9 Samarbeid lokalt og nasjonalt... 9 Gjennomføring Administrasjonens arbeidsforhold Samarbeid og forankring De første konkrete planer Prosjektresultat Positiv tilbakemelding Forankring Kvalitetssikring Faglig samarbeid og nettverk i Norge Arrangementskompetanse Kommunikasjon/markedsføring Månedlige arrangement Større arrangement verdt å merke seg Historiske prosjekt i skolene Bokutgivelser i jubileumsåret Tusenårskor, jubileumssang og jubileumsfanfare Gaver Jubileumsbarnet Minneboken Budsjett og resultat Tanker om hva vi bør ta med oss videre Prosjektperiode Side 5 av 37

6 Bakgrunn markeringen ble forankret politisk i Levanger Formannskap (Sak ). Prosjektmål Mål Markere Levanger nasjonalt og internasjonalt Stimulere til økonomisk og kulturell utvikling Skape identitetsfølelse og stolthet basert på eksisterende verdier som utvikles Delmål: Fremheve Levangers historiske arv og særpreg Synliggjøre verdier og kvaliteter, og videreutvikle en levende by Stimulere lokale aktiviteter Fremme dugnadsånd Skape et positivt og optimistisk fremtidsbilde Prosjektorganisering Eier Formannskapet i Levanger kommune. Arbeidet var organisert med en hovedkomite, prosjektgruppe, mediegruppe, bygdeutvalg og ulike arbeidsgrupper. Arbeidsgrupper ble etablert for de enkelte arrangement ved behov. Hovedkomiteen Det har vært avholdt 15 møter i hovedkomiteen. Robert Svarva, ordfører Hans Heieraas, varaordfører Jostein Trøite, politiker Odd Håpnes, kultursjef, erstattet av Guri M.Sivertsen fra Inge Ryan fylkesmann Ann Kristin Reinås Alstad, repr. for bygdeutvalgene Alf B. Haugnes, kommunalsjef samfunnsutvikling Nils Åge Aune, prost Kjellrun Støp, Bymuseet Turid Hofstad, Stiklestad Nasjonale Kultursenter Kjell Heggdal, Sparebank 1 Midt-Norge Unni Storstad, Coop Inn-Trøndelag SA Lars Heirsaunet, Magneten Ola Indgaard, Historielaget Tone Jørstad, Falstadsenteret Knut A. Hovdal, HiNT, erstattet av Steinar Nebb fra Odd Inge Strandheim, Levanger videregående skole Martha A. Solli, Ungdomsrådet Tone Volden Rostad, prosjektsekretær Grete Ludvigsen, prosjektleder Side 6 av 37

7 Administrasjonen Grete Ludvigsen, prosjektleder, Tone Volden Rostad, prosjektsekretær, 50% stilling Prosjektgruppen Levanger kommune Formannskapet Sakliste Det har vært avholdt 17 møter i prosjektgruppen. Har vært administrasjonens samarbeidsgruppe som diskusjonsforum og når det gjelder tanker og anbefalinger også opp mot hovedkomiteen. Leder, Grete Ludvigsen Prosjektsekretær, Tone V Rostad Sveinung Haavik, Lucie Kjelvik Shirin Moradi Lars Edv. Hoff Inge Arntsen Hans Heieraas Ole A. Hustad Arbeidsgrupper Skolene, samlet og hver for seg har arbeidet med ulike oppgaver Prosjektgrupper, ulike arbeidsgrupper til ulike historiske arrangement eller bøker, nasjonale konferanser samt kongebesøk og byjubileum (175 år). Mediegruppe Det har vært avholdt 6 møter i mediegruppen. Har samarbeidet om planer og ideer vedrørende media- og profilering. Grete Ludvigsen, Tone Volden Rostad, Lars Edvard Hoff ( Markedsplassen AS), Vivian Thonstad Moe (Hattrem Foto AS), Espen Rønning biblioteket. Kvalitetssikring: Appareo AS Sponsorarbeid Arbeid vedrørende sponsorer, oppfølging av avtaler og løpende kontakt. Grete Ludvigsen og Tone Volden Rostad har hatt ansvaret. Bygdeutvalg Leder: Ann-Kristin Reinås Alstad Åsen Tor Fossum Markabygda Peder Andresen Ytterøy Stein Ove Winnberg Ekne Svein Helge Falstad Skogn Anette Bartnes Levanger sentrum Augusta Pettersen Nesset Liv Kjønstad Ronglan/Tuv Arild Stavset Okkenhaug Odd Gunnar Berg Side 7 av 37

8 Logo Jubileumslogoen er en stilisert utgave av broen Holmgangen mellom havna og Kjærlighetsstien mot HiNT, Trønderhallen og Røstadområdet. Broen symboliserer brobygging mellom mennesker uansett alder, kjønn, kultur, tro eller livssyn. Parole En valgte Historia lever som utsagn gjennom hele 2011 for å poengtere at en må lære av fortida om vi skal forstå og sikre framtida. Nasjonale konferanser Det ble avviklet 3 større nasjonale konferanser med ulikt innhold nært knyttet opp til innholdet i Levanger 1000 år. Vi skulle se oss tilbake gjennom den historiske konferansen, se litt på dagen i dag og belyse fremtiden: Seniorenes rolle i samfunnet før, nå og i framtiden Håp og tro i 1000 år Levanger gjennom 1000 år Konferansene samlet mange deltakere fra hele landet og klarte å sette aktuelt stoff på dagsorden gjennom nasjonale størrelser som forelesere. Spesielt vakte konferansen Håp og tro i tusen år oppsikt. Den ledet til utvikling av Levangermanifestet som ble vedtatt av kommunestyret Levangermanifestet/ I tillegg ble den inspirasjon til at kirken arrangerte en større økumenisk gudstjeneste på torget der sentrale ledere fra ulike trosmiljø deltok aktivt. Konferansene ble utviklet og gjennomført av flere arbeidsgrupper: Seniorenes rolle i samfunnet før, nå og i framtiden, HiNT 7. og 8. september Grete Ludvigsen Prosjektleder for Levanger 1000 år, næringssjef i Levanger kommune Tone Volden Rostad Prosjektsekretær for Levanger 1000 år, rådmannens stab, Levanger kommune. Arvid Vada Leder for Innherred Seniorforum Erik Stai, Åshild Selmer, Anne Sofie Lullau og Annar Johansen Innherred Seniorforum Håp og tro i 1000 år Grete Ludvigsen Prosjektleder for Levanger 1000 år, næringssjef i Levanger kommune Tone Volden Rostad Side 8 av 37

9 Prosjektsekretær for Levanger 1000 år, rådmannens stab, Levanger kommune. Tove Tangerud Organisasjonssekretær for Human-Etisk Forbund, Nord-Trøndelag Fylkeslag. Nils Åge Aune Prost i Sør-Innherad prosti (Verdal, Levanger og Frosta kommuner). Idar Kjølsvik Førsteamanuensis dr. theol., Høgskolen i Nord-Trøndelag, Levanger. Rune Thodesen Medlem i lederskapet av Elihu-menigheten og rektor ved Vårtun Kristne Oppvekstsenter. Levanger gjennom 1000 år Odd Håpnes, kultursjef Grete Ludvigsen, prosjektleder Levanger 1000 år Hans Heieraas, politiker Jostein Trøite, politiker Guri M. Sivertsen, biblioteket Sveinung Havik, biblioteket Oppfølging/statusmøter/rapportering/samarbeid Det har fra oktober 2010 til desember 2011 vært avholdt jevnlige oppfølgings- status- og planleggingsmøter i alle gruppene. Prosjektansvarlig og prosjektleder har vekselvis ledet møtene. Møtefrekvensen har vært stor gjennom hele arrangementsåret. Jevnlig har det vært helhetlig gjennomgang av økonomisk status i hovedkomiteen. Videre har det vært fortløpende statusmøter mellom kommunens administrasjon og prosjektleder. Prosjektgruppen har deltatt aktivt under utarbeidelse av ulike tiltak og arrangement. Det har videre vært hyppig samarbeid mellom ulike arbeidsgrupper, bygdekomiteene og skolene både på dagtid og kveldstid. Det har også vært informasjonsinnlegg i driftskomiteen vedrørende oppfølgings- og status. Samarbeid lokalt og nasjonalt Prosjektet har hatt nær kommunikasjon med alle samarbeidsparter innen kommunen, de ulike samarbeidsgruppene og ikke minst organisasjoner, lag, foreninger, sponsorer og enkeltpersoner gjennom året. Videre har det vært et svært aktivt og godt samarbeid med alle lokale media samt institusjoner som SNK, HINT og NTNU. Sponsorer Arbeidet med sponsorer lykkes ikke slik en hadde forventinger om når en la budsjettet. Det var også betydelige bidragsytere som valgte å gi gaven i form av annet enn friske penger til jubileumsmarkeringen. Eks var det stor suksess da Tusenårsgaven fra Sparebank1 Midt-Norge resulterte i en flott tusenårssti på Stokkvola. Side 9 av 37

10 Trønderavisa, Coop Inn-Trøndelag SA og Magneten valgte å avholde en stor, gratis ungdomskonsert som gave til 1000-årsjubielumet. En slik type ungdomsarrangement ville ellers ha bli tatt inn i budsjettet. Både Trønderavisa og Levangeravisa gikk inn som hovedsponsorer sammen med NTE. I tillegg hadde en med viktige støttespillere og samarbeidspartnere i næringslivet. Med reduserte inntekter på sponsorsiden er kostnadssiden holdt under sterkt fokus og kontroll. Gjennomføring Administrasjonens arbeidsforhold Det har vært en svært liten administrasjon i prosjektperioden. Arbeidsmengden har vært stor og krevd innsats fra morgen til kveld. Uten hjelp fra ulike avdelinger i kommunen, samarbeid med skolene og en utrolig stor velvilje og dugnadsinnsats fra innbyggerne, hadde en ikke kunnet gjennomføre et slikt jubileumsår. Samarbeid og forankring Administrasjonen inviterte seg selv til Steinkjer, som hadde feiret sitt 150-årsjubileum i 2007, for å høste av deres erfaringer. Vi fikk gode råd av prosjektleder Astrid Skogseth Fuglesang. Ikke minst i forbindelse med de utfordringer vi måtte ta stilling til vedrørende en samlet 17. maifeiring i sentrum. På et av de første møtene med hovedkomiteen kom Marvin Wiseth, som formidlet erfaringer fra 1000-årsjubileet i Trondheim. Wiseth spredde optimisme og pågangsmot. I slutten av 2010 ble det avholdt møter i skolekretsene for å informere om jubileet og involvere innbyggerne og samtidig etablere bygdekomiteer. Ideer ble mottatt for bearbeidelse senere. I starten av 2011 ble det avholdt to informasjonsmøter med idekasting på rådhuset. Bygdekomiteene ble svært nyttige samarbeidsparter. Det ble avholdt flere samarbeidsmøter med disse spesielt knyttet opp til 17. mai. I januar 2011 ble det sendt ut skriv til lag og foreninger i kommunen med oppfordring om lage arrangement som kunne knyttes til jubileum. Deretter ble skolene kontaktet gjennom ideen med et 1000-årskor bestående av elever i hele grunnskolen og tanker om en endret 17. mai i anledning Det ble svært godt mottatt og det ble et bredt samarbeid. De første konkrete planer Etter første runde satte administrasjonen seg sammen og tenkte ut ideer til større arrangement, samt tok med seg ideer fra møtene. Resultatet ble skisser på både årskor, 1000-års historisk løp som arbeidsprosjekt i skolene, 17. maifeiring i sentrum for hele kommunen, nasjonale konferanser, kongebesøk og åpning av Trønderhallen, for å nevne noe. I tillegg var friluftsteateret Raud Vinter besluttet å sette opp som et av de store satsingene i De første konkrete planer med budsjett ble fremlagt for hovedkomiteen. Hvert tiltak ble organisert og en gikk i gang med markedsføringsplaner, samarbeid med sponsorer og ikke minst arbeid med prosjektideer og tiltak. Mange arrangement ble til Side 10 av 37

11 underveis i året dels initiert fra administrasjonen og delvis etter ideer og initiativ fra innbyggerne i by og bygd. Månedsplanene ble til mens vi arbeidet videre og vi fant fort ut at både nye og eldre arrangement hadde sin plass i jubileumsåret. Hånd i hånd med planer, ble det etablert samarbeidsgrupper og arbeidet med involvering i lokalsamfunnet. Mediaplanene ble gjennomført systematisk og administrasjonen planla, markedsførte og prosjekterte ulike tiltak løpende. Prosjektresultat Positiv tilbakemelding Tilbakemeldingene på tiltakene i prosjektet har vært positive. Det lyktes tidlig å spre positiv informasjon og spenstige tiltak og mulighetene inspirerte mange. En la vekt på å involvere barn og unge spesielt og det ga gode relasjoner i hele Levangersamfunnet. Mange meldte seg som gode samarbeidsparter fra både offentlige virksomheter, næringsliv lokalt og ikke minst enkeltpersoner og grupper blant innbyggerne. Forankring En klar suksessfaktor var at bygdene tidlig forsto at de ble tatt på alvor og skulle få sin plass i jubileet under de store arrangementene. Videre lykkes vi tidlig med å informere om at de ville bli tatt med i markedsføringen også ved sine lokale arrangement. Det ble avholdt mange informasjonsmøter og samarbeidsmøter som har truffet mange lag av befolkningen. Etter som det var sterkt fokus på barn og unge, førte det til et samarbeid med styrerne i barnehagene, rektorene i grunnskole- og videregående skole. I tillegg har samarbeidet og informasjonsflyten gjort at jubileet fikk en god alliert i HiNT. Kvalitetssikring Det har vært et poeng at en gjennom ulike samarbeidsformer kunne kvalitetssikre ulike tiltak ved å samarbeide samlet med ulike kompetanser gjennom året. Det har gitt trygghet i prosjekter som tidligere ikke har vært utført og har gitt sikkerhet og ikke minst god erfaring. Det er utviklet maler for tilbud av tiltak samt kontrakter med større samarbeidsparter som har kvalitetssikret arbeidet og trygget økonomien. Faglig samarbeid og nettverk i Norge Prosjektet har gjennom de nasjonale konferansene også resultert i at Levanger er satt på kartet overfor kompetanseleverandører både lokalt og nasjonalt. Dette spesielt gjennom konferansene og historisk arbeid. Prosjektet har også fått faglige nettverk i Norge som Levanger kan samarbeide videre med på sikt. Arrangementskompetanse Prosjektet har videre fått nyttig arrangementskompetanse gjennom både kongebesøk og åpning av Trønderhallen, de nasjonale konferansene, felles 17. mai i sentrum og andre arrangement. Man har hatt utfordringer innen logistikk, avtaler med transportenheter og hotell, men det har gått svært bra. Samarbeid og logistikk har fungert utmerket i samvirke med lokalt næringsliv. Side 11 av 37

12 Kommunikasjon/markedsføring Levanger kommune Formannskapet Sakliste Markedsføring og profilering har bestått av følgende: Utvikling av logo, slagord og profilering Annonsering i aviser og aktuelle tidsskrifter samt heimesider Månedlig programhelside i begge avisene Annonsering på den elektroniske lysavisen på Magneten Omtale i media i form av artikler og kronikker i samarbeid med Stiklestad Nasjonale Kultursenter Heimesidene til Levanger kommune og noen større samarbeidsparter Utvikling av profilartikler og egenmarkedsføring fra næringslivet som har respondert med håndverk, husflid og et bredt spekter av mat og drikke. Markedsføringen og responsen fra ulike media har vært god. Både aviser, samarbeidsparter med egne heimesider og radio/tv har fulgt opp i tråd med avtaler og forventninger. Etablering av egne sider på de kommunale sidene har resultert i at man har god oversikt over historikk og hva som er gjennomført i prosjektet. Månedlige arrangement Det har gjennom året vært arrangert vel 160 små og store arrangement fordelt over hele året. Dette ble kommunisert bl.a. gjennom helsider i avisene hver måned. Gjennom året har det vært ulike større arrangement som står som fyrtårn i jubileumsåret: Større arrangement verdt å merke seg 1.januar Offisielle åpning av jubileumsåret februar Marsimartnan m/fakkelnatt Stortstilt åpning på Torvet. Tusenårskoret som bestod av alle skolebarna i kommunen hadde sin debut. Kulturinnslag. Avsluttet med fyrverkeri kl 20:11 Tradisjonell Marsimartnan, som er Levangers årlige fyrtårnsarrangement. Fakkelnatta, fredag kvelden, var uten tvil tidenes største med 120 historiske tablå og publikummer. 17. mai i sentrum Felles jubileumstog hvor alle skoler i kommunen var invitert. Stor suksess. TV-dekning på NRK. Samarbeid med alle 17. maikomiteene. Levanger by 175 år juni Kulturuka 23. juni St. Hans i Sjøparken 2. juli Friluftsopera i Bjørvika 26. august Kongen kommer. Offisiell mai arrangementer for eldre, barnehager og allmennheten. Lansering av Levangerkantaten på DVD. Man arrangement som toppet seg med bybursdagen i sentrum lørdagen. Ulike kulturinnslag med stor spennvidde For første gang arrangert i sentrum. Håp om å etablere som en tradisjon Den årlige operaen på Bjørvika, Ytterøy. Denne gang med slavekor og kjente sangere Den dagen da alt gikk som planlagt og hvor alt skjedde på en gang. Kongelig lunsj på Brusve. Kongen hilste på barn fra Side 12 av 37

13 åpning av Trønderhallen Premiere på Raud Vinter Aug/sept 10 forestillinger av Raud Vinter 4. september Økumenisk gudstjeneste på Torvet 7. og 8. september Nasjonal seniorkonferanse Gjemble barnehage som hadde skrevet brev og bedt om å få treffe han. Transport i hest og vogn til Trønderhallen. Storstilt åpning med Tusenårskoret som sang for Kongen. Kongen overfør første akt av Raud Vinter. Med spesiallagde kulisser med modell av Trehusbyen på Torvet fikk Raud Vinter den beste ramme om forestillingene. God publikumstilstrømming. Egen rapport for Raud Vinter Rund 1000 publikummere fra ulike kirkesamfunn deltok på friluftsgudstjenesten. Se Seniorenes rolle i samfunnet og 17. september Bondens Markeds 2dager matfestival Høstfestival 5. oktober Melody Installasjonsutstilling i Nedre Park 6. og 7. oktober Levanger gjennom 1000 år Historisk seminar 10. og 11. oktober Nasjonal livssynskonferanse Håp og Tro i 1000 år med presentasjon av Levangermanifestet t.pdf 17. og 18. oktober Tusenårslunden Fra 24. november Førrijul i Levanger 30. desember Offisiell avslutning av jubileumsåret 31. desember punktum for jubileumsåret Planting av Tusenårslund på Røstad med tvillingtrær rundt om i kommunen Stor aktivitet med ulike aktiviteter i tiden fram til jul. Kulissene på Torvet ble flittig brukt til verdens største julekalender. Juletrefest i Trønderhallen for hele familien. Vardebrenning med ulike aktiviteter rundt om i bygdene Historiske prosjekt i skolene Det ble inngått en samarbeidsavtale med Per Anker Johansen som i samarbeid med Tone Volden Rostad utviklet historiske oppgaver til skolene. Elevene skulle forske på de enkelte hundreår relatert til egen nærhistorie de siste 1000 år. Utgangspunktet var tanken å lage en 1000-årssti med et historisk informasjonsløp, men ble til et historisk hefte eter at skolene sendte inn sine bidrag. Skolene gikk inn i oppgaven med stor energi og noen av dem har arrangert temadager med inviterte. Ved Halsan skole har de blant annet arbeidet tverrfaglig og kulturelt med et større prosjekt rundt historien med Halsteinen. Det resulterte i ulike tablå og presentasjon for et Side 13 av 37

14 bredt publikum. Prosjektet er blitt så bra at kommunen har anbefalt skolen til årets Gullsekk gjennom Den Kulturelle Skolesekken for Bokutgivelser i jubileumsåret Flere bøker utkom fra ulike aktører som et resultat av jubileum. Det kan nevnes Folket i Levanger av Per Anker Johansen Landbruk i Levanger samarbeid m flere med regi av Grønn Gate Skogn historie om Nesset av Åshild W.Selmer, Sigrun Moe og Liv Kjønstad Kristus kom til Levanger vestfra.. av Idar Kjølsvik Krig og okkupasjon i levanger av Asbjørn D.Eklo Levanger historieboks årbok av Historielaget Tusenårskor, jubileumssang og jubileumsfanfare Hele 2300 barn deltok i landets største kor i Koret ble etablert i nært samarbeid med arrangementsledelsen, skolene og HiNT. Tusenårskoret hadde flere framføringer av felles sanger. Kai Lennert Johansen ved HiNT komponerte og forfattet tekst til jubileumssangen Levanger i Trond Kolaas komponerte og satte sammen deler av tidligere kommunesanger til en jubileumsfanfare, som ble fremført ved ulike anledninger. Gaver Mange ga oss gaver i jubileumsåret. Her er nevnt enkelte. Se gjerne Nabokommunene ga en kulturell opplevelsene ved oppvisning fra Kulturskolen i giverkommunene. NTE ga stort bidrag til kunstprosjekt på Trønderhallen. En flott trebro over Leirabekken ble gitt av Levanger Lions/Levanger Skøynar. Dyreskulptur i Sjøparken gitt av sanitetskvinnene. Levanger Vel ga pengegave til hesteskulptur. Sparebanken, Trønderavisa, Magneten og Coop Inn-Trøndelag er omtalt under sponsorer Jubileumsbarnet Tusenårsbarnet ble født og heter Niklas. Foreldre er Kari Janne Berg og Bjørnar Olsen. Gutten og foreldre er blitt gjort stas på ved ulike anledninger gjennom Minneboken 2011 Hovedkomiteen ønsket å dokumentere alle aktivitetene i jubileumsåret. Administrasjonen tok oppgaven på alvor og søkte ulike løsninger. Med et trangt budsjett for feiringen, landet man på en jubileumsbok av folket og for folket. Den er en jubileumsminnebok og familiealbum for Levangsbyggen. Boken ble til som dugnadsarbeid mellom Levanger-Avisa (som formell utgiver), Fotograf Hattrem AS og kommunen. Redaksjonen besto av: Roger Rein (redaktør i L-A) Grete Ludvigsen (prosjektleder i kommunen) Tone Volden Rostad (prosjektsekretær) Side 14 av 37

15 Trond Hattrem (Fotograf Hattrem AS) og Marit Kjølsvik (webdesigner ved Fotograf Hattrem AS). Arbeidet med Minneboken startet sommeren I løpet av juni ble håndavtrykket til alle barn som var 11 år i 2011 tatt etter en avtalt rundtur i skolene. Håndavtrykk med riktig navn ble bumerket fra folket i boken. Skolene gikk med liv og lyst inn for oppgaven sammen med Tone Volden Rostad. Et eventuelt overskudd av salget av boken skal gå til ungdom gjennom et prosjekt i kulturskolen. Boken ble trykket i 1500 eksemplarer og ferdigstilt i februar 2012 og lansert på Marsimartnan. Budsjett og resultat Budsjett ble vedtatt i Formannskapet med en ramme på kr ,-. Levanger-2011-budsjett/ Resultatperioden er sum av oppstartskostnader 2010, selve gjennomføringen i 2011 og etterarbeid i 2012 som er avsatt. Side 15 av 37

16 Budsjett og regnskap for 1000-årsjubileum Levanger i 2011 tall i hele tusen Gaveverdi Budsjett i tillegg Regnskap Kostnader: Markedsføring, profilering Kongebesøk Åpningsarrangement/avslutningsarrangement Lys/lyd-installasjon årskoret Ungdomsarrangement Andel av Raud Vinter kostnad Personalkostnader, prosjektsekretær 50% Jubileumskostnader 17. mai Arrangement, sikkerhet, konferanser etc års feiring Tusenårslunden Minnebok/dokumentasjon av Sum Finansiering: Levanger kommune 2010 og Nord-Trøndelag Fylke Den Kulturelle Skolesekken Søknad kulturmidler sentralt Provisjonsbaserte hotellinntekter Sponsorinntekter (inkl. sponsorer Raud Vinter) Sum I tillegg tilkommer timekostnader i prosjektperioden som ikke er belastet prosjektet i regnskapet. Totalt ant. timer Beløp i hele tusen Enhet næring Enhet kultur Sum Gaver til enkeltprosjekt : Beløp Sparebanken 500 Tusenårsstien, Stokkvola, Åsen NTE 350 Utsmykking Trønderhallen Levanger Vel 500 Til hesteskulptur Tanker om hva vi bør ta med oss videre Gjennom 2011 har det framkommet nye ideer, noen arrangement har kommet til og andre er videreutviklet. Noen ideer klarte man ikke å realisere, men kan være lurt å ta med videre i utviklingen av kulturen i Levanger. Det har også vært et betydelig samarbeid på tvers av lag/forening/offentlig som er verdt å ta vare på. Administrasjonen sammen med hovedkomiteen vil summarisk nevne noen tiltak Levanger bør ta med videre: 17. mai for alle flerkulturelt arrangement i parkområdene Side 16 av 37

17 St. Hansaften i Sjøparken årlig Etterbruk og videreutvikling av kulissene til Raud Vinter på Torvet med aktiviteter 1000-årsstien med historisk tau fra gamle byskolen til Sjeteen og den nye brua over til Nesset Forsterking av trehusbyen Vitalisering av cittaslow spesielt opp mot smaken av Levanger Aktiviteter som gir stolthet, fellesskap og forsterker dugnadsånd Levangermanifestet Ny konferanse om Håp og Tro med jevne mellomrom Økumenisk gudstjeneste i Levanger med jevne mellomrom Et klart ønske fra innbyggerne om å få en stor statue av en hest som symboliserer historie, tradisjon og kommune våpenet. Prosjektperiode Oppstart arbeid ble igangsatt og arbeidet har vart fram til Levanger, Grete Ludvigsen Prosjektleder Side 17 av 37

18 Levanger kommune Sakspapir Gågate sommer Saksbehandler: E-post: Tlf.: Grete Ludvigsen Side 18 av 37 Arkivref: 2012/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /12 Rådmannens forslag til vedtak: Gågate i Håkon den Godes gate i kvartalet fra Sverres gate til Sundgata gjennomføres årlig i perioden 1. juni til 30. august. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Gågate i dette kvartalet har vært gjennomført i 2010 og I 2009 hadde en gågate fra Torvgata til Sundgata, men valgte deretter å forlate kvartalet Torvgata til Sverresgate etter ønske fra gårdeiere gjennom evaluering foretatt. Vurdering: Det kommer jevnlige innspill om at en ønsker et levende sentrum til glede for innbyggere og tilreisende. En ønsker ei gate å gå i og en ønsker at det er aktiviteter i gågata. Aktiviteter kommer av seg selv når aktører ser muligheten og at det er naturlig å bruke gågatekvartalet. Butikkene som er lokalisert i aktuelt kvartal bruker fortauet aktivt sommer som vinter og bidrar positivt i kvartalsbildet. Generelt kan en si at utviklingen av Levanger sentrum er i positiv utvikling. Butikkeiere melder om trofaste kunder som legger vekt på å handle i sentrum. Butikklokaler fylles stadig opp og det er ikke lenger tomme vinduer som preger gatebildet. Sammen med et aktivt kjøpesenter på Moan som trekker mange tilreisende, samt kulturmiljøfredningen av trehusbyen kan en forvente en fortsatt positiv utvikling og levendegjøring av Levanger sentrum. At gågate i Levanger sentrum kun er ett kvartal foreløpig viser at en er på en rett vei og kan utvikle seg til en lenger gågate når tiden blir moden for det.

19 Levanger kommune Sakspapir Bryggestua v/ enkeltpersonforetaket Marius Dragomir - Søknad om alminnelig skjenkebevilling i gruppe 1, 2 og 3 i forbindelse med planlagt virksomhet i Sjøgata 1 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Finn Christiansen finn.christiansen@levanger.kommune.no Arkivref: 2011/ /U63 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /12 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Foretaksnummer , Bryggestua v/ enkeltpersonforetaket Marius Dragomir, innvilges alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3 i forbindelse med planlagt virksomhet i Sjøgata 1 ut inneværende bevillingsperiode, F.nr , Elisabeth Hagen Akerholt, og f.nr , Santiago Artiles Leon, godkjennes som skjenkebevillingens styrer og stedfortreder. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad datert den , kemnerens uttalelse av den og politiets uttalelse av den Saksopplysninger: Foretaksnummer , Bryggestua v/ enkeltpersonforetaket Marius Dragomir, har i brev av den søkt om alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3 i forbindelse med planlagt virksomhet i Sjøgata 1. Det har i en årrekke vært restaurantdrift i de samme lokaler. Grunnet konkurs har lokalene i all hovedsak vært ubenyttet siden i fjor høst. Det søles om alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3 ut inneværende bevillingsperiode, F.nr , Elisabeth Hagen Akerholt, og f.nr , Santiago Artiles Leon, søkes godkjent som skjenkebevillingens styrer og stedfortreder. Kandidatene har bestått lovpålagt kunnskapsprøve om alkohollovens bestemmelser og har også bred bransjeerfaring. Side 19 av 37

20 Søknaden har i medhold av alkohollovens 1-7, 2. l. vært forelagt politiet v/ lensmannen i Levanger og kemneren til vurdering. Det fremkom her ingen merknader til søknaden. Vurdering: Rådmannen har vurdert saken ut i fra et sosialt og helsemessig perspektiv, jfr. delegert myndighet gitt i medhold av K-sak nr. 038/01 av den Jeg vil på bakgrunn av en totalvurdering tilrå at foretaksnummer , enkeltpersonforetaket Marius Dragomir, gis alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3 ut inneværende bevillingsperiode, Elisabeth Hagen Akerholt og Santiago Artiles Leon tilrås videre godkjent som skjenkebevillingens styrer og stedfortreder. Side 20 av 37

21 Levanger kommune Sakspapir Høringsuttalelse til folkehelseforskriften Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ragnhild Holmberg Aunsmo Arkivref: 2011/ /G00 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /12 Rådmannens forslag til vedtak: Levanger kommune mener at det er positivt med en utvikling der folkehelse vektlegges i lovs og forskrifts form for både kommuner, fylkeskommune og stat. Levanger kommune ser imidlertid behov for noen presiseringer og mer tydeliggjøring av statens ansvar. Tenkingen og intensjonen bak den nye folkehelseforskriften er prisverdig og god og vil bidra til god oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Kommunene trenger mer praktisk hjelp til 5, spesielt punktene a og b. Staten må se det som sin oppgave å gi kommunene bedre verktøy og økonomiske midler for å kunne fylle den oppgaven de er satt til i lov og forskrift. Det må også utvikles en minimumspakke/basismodul som gir hovedoversikt over kravene som er satt til levering, samt informasjon om hvor kommunen kan finne flere kunnskapsbaserte kildeopplysninger. Det er viktig at Fylkeskommunen ser sin rolle og er aktiv aktør opp mot kommunene i Folkehelsearbeidet. De må lede prosessen, gi kunnskap, råd og veiledning og være en aktiv informasjonsutveksler i dialog med kommunene. 1. Kommentarer til statens rolle og ansvar: Levanger kommune ser det som meget viktig at staten bidrar mer i å få frem verktøy som bedre kan hjelpe kommunene med å lage gode og systematiske oversikter. Derfor er det viktig at staten bidrar til at kommunene får gode og brukervennlige verktøy til den kvantitative innsamlingen av data, samt at de styrer denne viktige datainnhentingen, så kommunene kan bruke sine ressurser på lokale analyser og tiltak. Kommunene trenger også alternative verktøy for hvordan de skal analysere tilgjengelig data, hvordan komme inn i en planleggingsprosess der data og analyse av disse gir grunnlag for utarbeidelse av mål, tiltak og evaluering. Det er positivt at Folkehelseinstituttet utgir Folkehelseprofiler og statistikkbank. Det er imidlertid nødvendig at kommunene kan komme med ønsker og innspill om hva de ser som nyttig informasjon i disse profilene. Side 21 av 37

22 Side 22 av 37 Levanger kommune Formannskapet Sakliste Når det gjelder levevaner, er ikke statistikkgrunnlaget for kommunene ensartet. Dette gjelder de viktige innsatsområdene i samhandlingsreformen som røyking, overvekt, alkoholvaner, rus og fysisk aktivitet. Det er arbeidsomt og vil fordre mye administrative og økonomiske ressurser for å få frem slike oversikter. Nord- Trøndelag har HUNT, men dette er også data det koster å få tilgang til. I statistikkpakken fra Folkehelseinstituttet synes voksne og ungdom å ha prioritet. Hva med den viktige informasjonen fra barnehagealder og opp til 13 år? Her ligger mye informasjon som tidlig kan si noe om fremtidsutfordringene for kommunene. Slike data må gjøres tilgjengelige. Levanger kommune savner at forskriften klargjør spesialisthelsetjenestens bidrag i folkehelsearbeidet. Intensjonen i høringsnotatet er ikke videreført i forskriften. Deres rolle som samarbeidspartner og leverandør av statistikkmateriale må tydeliggjøres. Det samme må kommunenes rett til å få utlevert datagrunnlag fra spesialisthelsetjenesten. 2. Kommentarer til fylkeskommunens ansvar Levanger kommune mener det er riktig at Fylkeskommunen tar et tydelig ansvar i folkehelsearbeidet, ser helheten og drar alle sektorer med i folkehelsearbeidet. Fylkeskommunen må være aktiv veileder og rådgiver for kommunene i de nye oppgavene. De må ta ansvar for å sikre god kunnskapsinnhenting, sørge for informasjonsdeling og gode samarbeidsprosesser i tett dialog med kommunene. 3. Kommentarer til kommunenes rolle og ansvar Kommunene er gitt nytt og utvidet ansvar i ny Folkehelselov. Ansvaret for oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen etter kravene i Folkehelselovens 5, er presisert i egen forskrift. For å kunne oppfylle lovens punkt a og b, må kommunene samle mye informasjon på tvers av avdelinger og sektorer. Det er et omfattende arbeid som må til for at kommunen skal kunne skriftliggjøre dette helhetsbildet. Bruk av tid og ressurser til dette arbeidet, gir kommunen både en kompetansemessig, praktisk og økonomisk utfordring. Spesielt i oppstartsfasen blir dette krevende prosesser. I de fleste kommuner er analysekompetansen mangelvare. Det vil tvinge kommuner som ikke har den kompetansen, til å jobbe interkommunalt. Det er også ressurskrevende. Det er en mangel at forskriften ikke tar hensyn til de administrative og økonomiske utfordringene kommunene har for å kunne levere etter de krav som er satt til dem. Samtidig er mye av dette bakgrunnsdata som er nødvendige for å utarbeide kommunale planer i hht plan- og bygningsloven, og det er viktig at arbeidet med innsamling og framstilling av data blir integrert. I forskriftens 3 står det at kommunen skal ha «nødvendig oversikt». Dette er et upresist begrep, som kan romme ulikt innhold. Det er ønskelig at forskriften er mer presis her og setter opp nasjonale standarder. Det klargjør plikten bedre for kommuner og tilsynsmyndigheter.

23 Vi registrerer også at kommunene blir pålagt ansvar for å ha oversikt over helsa til de med minoritetsbakgrunn. Dette kan bli et omfattende arbeid i kommuner med mange ulike nasjonaliteter. Hjemmel/bakgrunn for saken: Helse og omsorgsdepartementet sendte forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften) på høring med høringsfrist Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsnotat fra Helse og omsorgsdepartementet Saksopplysninger: Det vurderes som positivt at det kommer en forskrift med formål å definere fylkeskommunens og kommunens ansvar for helseovervåking på en mer systematisk og kunnskapsbasert måte. Det er videre positivt at arbeidet blir samordnet og systematisert med oversikt over helsetilstander og påvirkningsfaktorer. Og det er positivt at forskriften setter krav til kvalitet i kunnskapsgrunnlaget. Det at kommuner og fylkeskommuner kan sammenligne seg med hverandre er også bra, når statistikkgrunnlaget er ens. Vurdering: Forskriften legger opp til en betydelig innsats i å samle deskriptive data vedrørende mange faktorer. Man har imidlertid lite utviklet metodikk mht hvordan vi skal møte utfordringene med intervensjoner på populasjonsnivå, det kan derfor virke lite hensiktsmessig å legge et stort arbeid i datainnsamling. Vi etterlyser en nasjonal strategi for metodikkutvikling og at det tydeliggjøres hvilket nivå av stat, fylke og kommune som skal ha ansvaret for de ulike delene av dette arbeidet. For øvrig er vurderingen inntatt som begrunnelser i forslag til vedtak, som del av kommunens høringsuttalelse. Side 23 av 37

24 Levanger kommune Sakspapir Vannanlegg Avslutning av regnskap Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bjørn Sandvik bjorn.sandvik@levanger.kommune.no Arkivref: 2012/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /12 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: 1. Regnskapet fra følgende vannanlegg - Vannforsyning Åsen (Strømmen vannbehandlingsanlegg) - Utskifting av vannkummer - Kjønstadmarka 1.etappe - Røstadlia trykkøkningsstasjon - Erosjonssikring Hoklingen dam - Åsen (Torhaugen) - Sjøgata 2.etappe - Hammerøyvegen - Tistelvegen/Konvalvegen - Leangen - Holsandlia 3.etappe - Skånes-Rinnleiret - Sjøgrenda - Munkeby - Hovedplan - Rekkverk Hoklingen dam - Munkeby trykkøkningsstasjon - Holsand-Gråmyra - Momarka trykkøkningsstasjon - Sørmarka trykkøkningsstasjon - Utspylingsledning Skogn avsluttes med totale utgifter på kr Ubrukte midler på kr overføres til nytt prosjekt: Lekkasjesøk med rehabilitering av vannledninger. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: 1 Vannanlegg Avslutning av regnskap Side 24 av 37

25 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Regnskap for avsluttede vannanlegg oppført på budsjettene legges fram for avslutning. Dette gjelder følgende anlegg: - Vannforsyning Åsen (Strømmen vannbehandlingsanlegg) - Utskifting av vannkummer - Kjønstadmarka 1.etappe - Røstadlia trykkøkningsstasjon - Erosjonssikring Hoklingen dam - Åsen (Torhaugen) - Sjøgata 2.etappe - Hammerøyvegen - Tistelvegen/Konvalvegen - Leangen - Holsandlia 3.etappe - Skånes-Rinnleiret - Sjøgrenda - Munkeby - Hovedplan - Rekkverk Hoklingen dam - Munkeby trykkøkningsstasjon - Holsand-Gråmyra - Momarka trykkøkningsstasjon - Sørmarka trykkøkningsstasjon - Utspylingsledning Skogn Av disse har prosjektene Kjønstadmarka, Åsen (Torhaugen), Sjøgata, Hammerøyvegen, Tistelvegen/Konvalvegen, Holsandlia 3. etappe, Skånes-Rinnleiret og Munkeby også blitt belastet på kloakkbudsjettet. De resterende anlegg er bare belastet investeringsbudsjettet på vann. Total kostnad for alle prosjektene er kr ,45. Vurdering: I vedlegget er vedtatte rammer på prosjektene, finansiering, regnskap og oversikt over overskridelser/til gode vist. Det går fram av regnskapet for alle prosjektene at de samlet kan gjøres opp med et overskudd på kr ,55. På prosjektet Røstadlia trykkøkningsstasjon er det brukt bare en tredjedel av bevilgete midler. Dette skyldes at rehabiliteringen av trykkøkningsstasjonen kunne utføres enklere enn først antatt. Prosjektene Holsandlia 3. etappe, Hammerøyvegen og Munkeby viser også store overskudd, men tilsvarende belastninger på kloakkbudsjettet viser tilsvarende underskudd. Holsandlia-Gråmyra viser et stort underskudd, men dette var et prosjekt som viste seg å være vanskeligere og mer ressurskrevende å gjennomføre enn forventet. Ettersom det var en del penger igjen etter erosjonssikringen av Hoklingen dam, ble det tildelt mindre penger til rekkverk samme sted enn det forventede kostnader var. For de andre prosjektene er det små avvik fra kostnadsoverslagene. Side 25 av 37

26 De siste par årene er det registrert en markert økning av lekkasjer på ledningsnettet. Det er derfor ønskelig at det gjennomføres et større prosjekt på lekkasjesøk og rehabilitering av ledninger med mye lekkasjer. De ubrukte midlene foreslås brukt til et slikt prosjekt. Side 26 av 37

27 Levanger kommune Sakspapir Finansrapport Levanger kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arnstein Kjeldsen arnstein.kjeldsen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2012/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /12 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: Foreløpig finansrapport for 2011tas til orientering. Hjemmel/bakgrunn for saken: Levanger kommunes finansreglement Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: I tråd med vedtatt finansreglement, (se PS 34/10 Reglement og fullmakt for Levanger Kommunes finansforvaltning), legges med dette fram kommunens foreløpige finansrapport for Da finansområdet er en del av årsregnskapet, vil den endelige rapporten avlegges som en del av Årsregnskap og Årsrapport for Vurdering: Låneporteføljen Sammensetning av låneporteføljen Samlet lånevolum for Levanger kommune var pr. 31. desember millioner kroner. Långivere er: Långiver 31.des.11 Kommunalbanken 986 KLP / Kommunekreditt 0 Verdipapirmarkedet 100 Husbanken 30 (tall i mill.) Endringer i låneporteføljen/risikoeksponering i 3. tertial Det er i desember betalt et avdrag med 39 millioner kroner. Side 27 av 37

28 Kommunen har etablert rentesikring for deler av den flytende lånemassen for første del av økonomiplanperioden ved å kjøpe FRA-kontrakter. Det totale omfanget av denne sikringen fremgår av tabellen: andel av flytende lån tidspunkt som er sikret med FRA mar.12 0,68 jun.12 0,60 sep.12 0,60 des.12 0,52 mar.13 0,52 jun.13 0,53 sep.13 0,53 des.13 0,00 mar.14 0,00 jun.14 0,00 sep.14 0,00 des.14 0,00 mar.15 0,00 jun.15 0,00 sep.15 0,00 des.15 0,00 mar.16 0,00 jun.16 0,00 sep.16 0,00 des.16 0,00 Sikringsandelen viser at kommunen er mindre følsom for eventuelle renteendringer som måtte oppstå på kort sikt (2012/13) ved at noe (52-68%) av den flytende lånemassen er sikret med kjøp av FRA s. Sikringsandelen faller ut over i økonomiplanperioden og fra desember 2013 er sikringsandelen null. Herfra og ut vil kommunens renteutgifter være mer utsatt for eventuelle renteendringer. Løpetid på lånene Kommunens lån har lang løpetid og dette samsvarer godt med levetiden på den infrastruktur det er investert i. Lånemassen kommer til forfall slik: saldo utløps- Långiver dato Obligasjonslån ff 3/ mars 2013 Kommunalbanken mars 2031 Kommunalbanken desember 2025 Kommunalbanken desember 2025 Kommunalbanken juni 2027 Kommunalbanken desember 2028 Kommunalbanken (Fritidsparken) mars 2026 Kommunalbanken mars 2026 Kommunalbanken mars 2030 Husbanken juli 2029 Husbanken januar 2022 Husbanken desember 2024 Husbanken august 2030 Husbanken april 2027 Husbanken juli 2033 Husbanken desember 2032 Husbanken juni 2031 Slik det fremgår ovenfor skal det ikke refinansieres lånevolum i Kommunens vurdering er at refinansieringsrisikoen i låneporteføljen er lav. Side 28 av 37

29 mar.12 jun.12 sep.12 des.12 mar.13 jun.13 sep.13 des.13 mar.14 jun.14 sep.14 des.14 mar.15 jun.15 sep.15 des.15 mar.16 jun.16 sep.16 des.16 andel av flytende lån som er rentesikret andel av låneporteføljen (%) Levanger kommune Formannskapet Sakliste Oppbygging av låneporteføljen Levanger kommune sin låneportefølje er bygd opp av lån med flytende rente basert på 3M nibor. Nibor-renten, som ble fastsatt til 2,93% ved renteregulering den 21. desember, tillegges eller fratrekkes en margin etter avtale med långiver. Ved årsskiftet er marginen på lånene i Kommunalbanken, for de fleste av lånene, på pluss 0,10 prosentpoeng og dette er uendret sammenlignet med forrige tertialskifte. Laveste margin på et enkeltlån er minus 0,25 prosentpoeng. Høyeste margin på et enkeltlån er på pluss 0,34 prosentpoeng. Når det gjelder fastrenter er dette etablert som rentebytteavtaler (renteswapper). Disse er slik at kommunen mottar flytende rente lik 3M nibor fra motparten (banken) og betaler den faste, avtalte renten tilbake (til banken). Dette har gitt kommunen lavere fastrentekostnad også i 2011, sammenlignet med ordinære fastrentelån. Renteswappene har et omfang som gjør at forholdet mellom lån med fast- og flytende rente er 51/49 ved utløpet av året. Fastrentene har ulike lengde og forfaller slik: Utløpsdato fastrenter - volum (i mill.) og rente (i %) , ,96 4,70 3,46 3,84 5,43 3,78 4,19 4,67 4,12 4,37 4,16 4,45 4,63 3,88 4,74 Gul: start des 12 Grønn: start des 13 Rød: start des 14 Blå: eksisterende fastrenter Gjennomsnittlig durasjon (varighet) i låneporteføljen er 2,45 år. Kommunens kjøp av FRAsikring og fastrenteandel er fremskrevet for økonomiplanperioden i grafen under: Andel lån fast-/flytende rente (h. akse) + andel av flytende lånevolum som er sikret med FRA (v. akse) 1,00 0,90 0,80 andel av flytende lån som er rentesikret med FRA (v.akse) Andel fastrentelån (h.akse) Andel flytende lån (h.akse) ,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0, Verdi på låneporteføljen og rentesikringer Side 29 av 37

30 Levanger kommune Formannskapet Sakliste Samlet overkurs på renteposisjonene i låneporteføljen er 37 millioner kroner, eller 3,34% ved årsskiftet. Porteføljens rentefølsomhet (sier hva kursendringen blir ved renteendringer) er 2,38%. Markedet for lån med kommunal risiko Prisen (marginen) på lån med kommunal risiko har vært forholdsvis stabil i hele 2011, men det kan synes som om risikoen for økt margin har blitt større mot slutten av året på grunn av generell markedsuro og "Eksportfinanssaken". Uansett er det fortsatt god tilgang til kreditt for låntagere med kommunal risiko. Avvik mellom faktisk forvaltning og krav i finansreglementet Ingen bestemmelser i finansreglementer er overtrådt og det har ikke funnet sted avvik fra dette i Markedsrenter og egne betingelser Gjennomsnittsrenten i kommunens låneportefølje er 3,79% ved utløpet av året. Siste halvdel av 2011 har vært urolig i de internasjonale finansmarkedene. Det er særlig gjeldssituasjonen i Europa som har vært førende. Usikkerheten har medført at den økonomiske veksten i flere land har kommet over på negativ side og resesjonsfare truer. På grunn av dette har de lange rentene falt til rekordlave nivåer. Markedet priser inn at den korte renten i Norge skal falle ytterligere og holde seg lav ganske lenge. Forwardkurven (under) illustrerer dette forholdet. Forwardrenten legges til grunn når kommunens fremtidige renteutgifter på lån med flytende rente skal beregnes: 4,5 3M nibor forward 4 3,5 3 2,5 3M nibor forward 2 Forwardkurven viser markedets prising av 3M niborrente på ulike fremtidige tidspunkter. Sammenligning av renteutgifter (benchmarking) Levanger kommune benchmarker sin lånerente ved å sammenligne porteføljerenten med en referanserente som er relevant for kommunal risiko. Referanserenten består av 3M nibor (uten margintillegg) og 4-års fastrente (kommunal risiko) med en durasjon på 2,5 år. Norges Bank sin styringsrente (foliorenten) og 3M niborrente fremgår også av grafen: Side 30 av 37

31 rente Levanger kommune Formannskapet Sakliste 7,00 Levanger kommune porteføljerente vs. referanserente 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 referanserente porteføljerente Foliorente NB 3M nibor tidspunkt Referanserenten i 2. halvår 2011 (se grafen) faller som følge av at det kommer stadig lavere verdier inn fra "fastrenteelementet" (som følge av fallende nivå på fastrenter), mens porteføljerenten beholder sin historiske inngangsverdi på fastrente. I tillegg hadde ikke niborrenten falt særlig da kommunens flytende lån fikk ny rente for 3 måneder den 21. desember. Det oppstår på denne bakgrunn et gap mellom porteføljerenten og referanserenten i 2. halvår Vurdering og håndtering av finansiell risiko Levanger kommune vurderer fortløpende sin finansielle risiko i låneporteføljen. Kredittrisikoen (motpartsrisiko) er ved årsskiftet vurdert som god, ved at Nordea, Sparebanken Midt-Norge, DnB og Fokus Bank er motparter i renteswapper og FRA-kontrakter. Renterisikoen (med en durasjon på 2,45 år og en fastrenteandel på 51%) er vurdert som akseptabel og ønsket. Likviditetsrisikoen i kommunens renteeksponering anses som god ved at det kontinuerlig har vært stilt priser fra våre motparter i renteswapper og FRA s - også i de mest krisepregede tidspunkter i høst. Kommunen har ingen valutaeksponering. Usystematisk risiko i renteeksponering anses som meget lav, mens den systematiske risikoen anses som ønsket - her verdsettes kommunens renteeksponering (renteswapper og FRA s) ut fra gjeldende rentesetting i markedet. Stresstest Kommunen kjører stresstest på sin låneportefølje ved å simulere en parallell renteoppgang på 2 prosentpoeng over hele rentekurven. Det understrekes at dette er en kraftig rentebevegelse, særlig på lange renter. En renteoppgang vil medføre økte rentekostnader og positiv kursendring på fastrenteposisjonene (fastrentene vil fremstå som lave etter en renteoppgang): Side 31 av 37