FLD 2 Modulplaner

Transkript

1 FLD 2 Modulplaner FLD 225 Friluftslivslære II (15 sp) Ansvarlig: Tidspunkt: periode 1-4 Krav Modulen forutsetter FLD1. Må tas samtidig som FLD 226 Pedagogikk og fagdidaktikk. Innledning Norsk natur byr på store variasjoner gjennom mange ulike naturmiljø og vekslende årstider. Dette gir gode muligheter for en aktivt og variert friluftslivsutøvelse. Friluftsliv omfatter en rekke aktiviteter og turformer som har lange tradisjoner i Norge. Gjennom samlingene knyttes kunnskaper og handlinger sammen. Mål Studentene skal Videreutvikle ferdselskompetanse knyttet til utvalgte naturmiljøer og årstider Kunne ivareta sikkerhet for seg selv og en gruppe i friluftslivssammenheng, herunder beherske orientering og veivalg, ha kunnskap om førstehjelp, sikkerhetsvurdering og kameratredning Ha evne til å se utøvelse av friluftsliv i forhold til samfunnet i en historisk, kulturell og politisk kontekst Utvikle forståelse for forholdet mellom mennesker og natur Kunne gjøre rede for historiske og samtidige forutsetninger for friluftslivets ulike former Organisering og arbeidsformer Undervisningen legges til rette gjennom studieårets 6 samlinger og Class Fronter. Opplevelser og erfaringer danner grunnlag for refleksjon og utvikling. Etter fire av studiets seks samlinger leveres refleksjonsnotat, og det gis tilbakemelding fra faglærer. Refleksjonsnotatene utgjør studentens mappe. Livredningsprøven / årlig prøve blir avlagt i maritime omgivelser. Vurdering: Krav til aktiv deltakelse og 100% oppmøte (bestått/ikke bestått) Mappeevaluering av 3 refleksjonsnotater (bestått/ikke bestått) Kjernelitteratur Bischoff, Annette (2002): Ungdom, ungdomskultur og natur. I: Agger, P (red.) (2002): Naturens verdi. Gads forlag. (s )

2 Dahle, Øystein (2000): Dialog med naturen. I: Kolstad, Hans (red.) (2000): Har fjellet ansikt? Naturfilosofiske essays. Naturfilosofisk seminar. Utgitt med støtte av Den Norske Turistforening. (s ) Landrø, Markus (2002): Skredfare: snøskred, risiko og redning. Featureforlaget: Bergen. 160 s. ill. (h.) Hele boka (s.5-148) Stryken, Arne Chr. (1994): Er fjellene våre om naturens egenverdi i historisk, politisk og etisk perspektiv. Valdres forlag. Kapittel 2: Har naturen egenverdi? Miljøetikk (s.38-55) Til sammen 176 sider. Forbehold om endringer. I tillegg ca. 500 sider selvvalgt pensum. Anbefalt litteratur oppgis ved studiestart. FLD 226 Pedagogikk og fagdidaktikk (10sp) Ansvarlig: Tidspunkt: periode 1-4 Krav Modulen forutsetter FLD1. Må tas samtidig som FLD 225 Friluftslivslære II. Innledning I friluftsliv går praksis og teori, kunnskap og handling, hånd i hånd. Gjennom modulen vil vi utdype og skape en sammenheng mellom problemstillinger knyttet til utøvelse av lederrollen i friluftsliv. Studentene skal tilegne seg pedagogisk og fagdidaktisk kunnskap og ferdighet i å tilrettelegge for, lede og evaluere opplevelse og læring for grupper i ulike naturmiljø. Gjennom praksis får studentene erfaring med praktisk didaktisk arbeid med friluftsliv. Praksisen integrerer friluftslivslære, samfunnsfaglige perspektiver, pedagogikk og fagdidaktikk. Mål Studentene skal Kunne gjøre rede for sentrale pedagogiske og didaktiske teorier og begreper som er relevante for å forstå og forholde seg til problemstillinger og utfordringer knyttet til arbeid med friluftsliv, og kunne anvende disse og se dem i sammenheng med erfaringer fra praksisfeltet Kunne planlegge, gjennomføre og evaluere læring og opplevelser i, gjennom og om friluftsliv Utvikle selvinnsikt, omsorg, respekt og ydmykhet i møte med andre mennesker Kunne fungere som ledere i friluftsliv og vise evne til å ta ansvar, til å sette mål og nå disse Utvise evne til å utvikle egen kompetanse innen friluftslivsfaget Organisering og arbeidsformer

3 Undervisningen går løpende gjennom studieårets seks samlinger og på Class Fronter. Emnene vil bli belyst gjennom forelesninger og ulike former for studentaktive læringsformer, både i grupper og individuelt, både på og mellom samlinger. NIH legger rammene for samlingene. I samarbeid med faglærer, skal grupper av studenter stå for planlegging, gjennomføring og evaluering av praktiske samlinger. Dette utgjør studentenes veiledete praksis. Studentene leverer individuelle praksisrapporter og får tilbakemelding fra faglærer. Arbeidet med egen utviklingsplan (EUP) er lagt opp som en prosess som vil foregå kontinuerlig gjennom hele studieåret. EUP for studieåret leveres tre ganger i løpet av studieåret. Skriftlig tilbakemelding fra faglærer på egne utviklingsplaner. I tillegg leveres samlings-eup før hver samling. Arbeidet er integrert i alle samlingene på studiet, samt i arbeid individuelt og i grupper mellom samlingene. Vurdering Veiledet praksis og praksisrapport. (Gradert karakter, A-F) Mappe- evaluering av tre egne utviklingsplaner. (bestått/ikke bestått) Kjernelitteratur Dahlgren, L. O. og Szczepanski, A. (2004): Rum för lärande några reflexioner om utomhusdidaktikens särart. I: Lundegård, I.; Wickman, P. O. og Wohlin, A.: Utomhusdidaktik. Lund: Studentlitteratur. (s.9-24) Dreyfus, H. og S. (1999): Mesterlære og eksperters læring. I: Nielsen, K. og Kvale, S. (1999): Mesterlære. Læring som sosial praksis. (1. utg.) Ad Notam Gyldendal. (s.52-69) Graham, J. (1997): Outdoor leadership. Technique, Common Sense and Self-Confidence. The Mountaineers, Seattle, USA. Kapittel 4: Leadership Style (s.33-39) Kapittel 5: Woman in Leadership (s.40-52) Kapittel 6: Making Good Decisions (s.53-65) Kapittel 7: Caring Leadership (s.66-75) Kapittel 8: Taking Responsibility (s.76-84) Kapittel 9: Communicating Effectively (s.85-95) Kapittel 10: Courage (s ) Kapittel 11: Teambuilding Visionary Leadership (s ) Kapittel 12: Resolving Conflicts (s ) Kolb, David A. (1984): Den erfaringsbaserede læreproces. I: Illeris, Knud (red.) (2000): Tekster om læring. Roskilde Universitetsforlag. (s.47-66) Lave, Jane og Wenger, Etienne (1991): Legitim perifer deltagelse. I: Illeris, Knud (red.) (2000): Tekster om læring. Roskilde Universitetsforlag. (s ) Lauvås, P. og Handal, G. (2000): Veiledning og praktisk yrkesteori. Cappelens forlag, (327 s.) Kapittel 3: Veiledningstradisjoner (s.57-84)

4 Pettersen, Roar C. (2005): Kvalitetslæring i høgere utdanning. Innføring i problem- og praksisbasert didaktikk. Universitetsforlaget. Kapittel 2: Didaktiske modeller og verktøy (s.35-50) Kapittel 8: Casemetoden (s ) Rognhaug, B.(1997): Kunnskapssyn og yrkesutøvelse. Refleskjoner over kunnskapsbegrepet. I: Refleksive læreprosesser. Forlaget Politisk revy. København. (s ) Schön, Donald (1987): Udvikling af ekspertise gennem refleksion-i-handling. I: Illeris, Knud (red.) (2000): Tekster om læring. Roskilde Universitetsforlag. (s ) Til sammen 233 sider. Forbehold om endringer. I tillegg ca. 275 sider selvvalgt pensum. Anbefalt litteratur oppgis ved studiestart. FLD 227 Friluftsliv, kultur og samfunn II (5 sp) Ansvarlig: Tidspunkt: periode 1, 2 og 3 Krav Modulen forutsetter FLD1. Må tas samtidig som FLD 225 Friluftslivslære II. Innledning Selvvalgt prosjektoppgave knyttet til friluftslivsfaget. Gjennom arbeidet skal studenten anvende og videreutvikle teoretiske perspektiver innen fagområdet. Modulen gir studentene mulighet til å fordype seg i utvalgte emner som er relevante for egen nåværende og fremtidig arbeidssituasjon. Mål Studentene skal: Ha innsikt i historiske og samtidige forutsetninger for friluftslivets ulike former i den norske befolkning Kunne anvende og videreutvikle teoretiske perspektiver innen fagfeltet og sette disse inn i en sammenheng som er relevant for eget ståsted Kunne formidle selvvalgt tema skriftlig Utvikle evne til samarbeid og medansvar på tvers av individuelle oppgaver Ha kunnskaper om friluftsliv som fag og forskningsområde Organisering og arbeidsformer Prosjektoppgave om selvvalgt tema knyttet til friluftslivsfaget. Undervisningen går løpende gjennom periode 1, 2 og 3, på samlinger og på Class Fronter. Prosjektbeskrivelse skal leveres to uker før samling 3 Friluftsliv i periode 2 og presenteres på denne samlingen. Gruppearbeid knyttet til arbeidet med prosjektet. Tilbud om to timers veiledning knyttet til oppgaven.

5 Vurdering Hjemmeeksamen (gradert karakter, A- F) Kjernelitteratur Bischoff, Anette og Mytting, Ivar (1999): Friluftsliv - grunnbok, studieretning for idrettsfag. Gyldendal. Kapittel 2: Trend og tradisjon (s.16-53) Kapittel 3: Friluftsliv og friluftslov (s.54-63) Breivik, Gunnar (1978): To tradisjoner i norsk friluftsliv. I: Breivik, Gunnar og Løvmo, Haakon (red.) (1978): Friluftsliv fra Fridtjof Nansen til våre dager. Universitetsforlaget. (s.7-16) Breivik, Gunnar (1985): Debatten om friluftslivets grunnlag. Kroppsøving nr.7 (s.2-5) Brox, Ottar (2001): Vår felles eiendom tar vi vare på allemannsretten? Pax forlag Kapittel 6: Trusler mot allemannsretten (s ) Faarlund, Nils (1977): «Fri-natur-liv eller de fremmedes trafikk» i: Mestre fjellet 26/1977 (s.52-57) Goksøyr, Matti (1994): Nasjonal identitetsbygging gjennom idrett og friluftsliv Nytt Norsk Tidsskrift 1994:1 (12 sider) Humberstone, Barbara og Pedersen, Kirsti (2001): Gender, Class and Outdoor Traditions in UK and Norway. Sport, Education and Society, Vol. 6, No. 1. s ken=00801fede19e9b6ecb6a2d575686f2a576b b763f2b c3f2e7e2a437 b7b766d383a4b3b257b507b c496328d3d79cd Nedrelid, Tove (1988): Naturbruk som nøkkelsymbol i: Dugnad 1-88, Volum 14. Pedersen, Kirsti (1999): "Det har bare vært naturlig". Friluftsliv, kjønn og kulturelle brytninger. Doctor Scientarium, Institutt for samfunnsfag, Oslo: Norges idrettshøgskole. (s.16-21) Et relasjonelt friluftslivsbegrep (s.27-29) Mellom praksis og fortolkning (s.29-47) Friluftsliv interessemotsetninger og mangfold St.meld. nr. 39 ( ): Friluftsliv. Ein veg til høgare livskvalitet. Miljøverndepartementet: Oslo. Kap 1. (s.9-10) Kap 2. (s.11-13) Tordsson, Bjørn (2003): Å svare på naturens åpne tiltale: en undersøkelse av meningsdimensjoner i norsk friluftsliv på 1900-tallet og en drøftelse av friluftsliv som sosiokulturelt fenomen. Avhandling (dr. scient.) - Norges idrettshøgskole, Oslo. (s.31-92)en tredelt teoretisk tilnærming: Friluftslivets praksis, felt og diskurs (s ) Oppsummering og perspektivdrøfting (s ) Friluftslivsfenomenets egenart

6 Til sammen 294 sider. Forbehold om endringer. I tillegg kommer litteratur som studentene selv bruker i prosjektoppgaven.