Forbundsstyret 2004/2005

Transkript

1 Sjekkposten_ :26 Side 36 B-blad Returadresse: FN-Veteranenes Landsforbund Postboks 1635, Vika 0119 Oslo Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men sendes tilbake til senderen med opplysninger om den nye adresse. Forbundsstyret 2004/2005 President Lorentz Boxaspen Idrettssvingen 2, 6546 Kristiansund Tlf/fax p / m Visepresident Arve Nilsen Postboks 79, 2240 Magnor m p Styremedlem Anne-Kari Andreassen Niels Windsvei 35, 6009 Ålesund m /fax p Styremedlem Per Christian Jacobsen Ånnerudtoppen 30 A, 1383 Asker m Styremedlem Svein Erik Jacobsen Dåpaløkka 3 A, 3231 Sandefjord m /fax p sveijaco@online.no Styremedlem Einar Johannesen Postboks Sandnes m /p linda.ormoy@vg.no Styremedlem Marie Elisabeth Sveri Bruraak Gaard 7036 Trondheim m /fax p /a marie.elisabeth.sveri@stolav.no Styremedlem Einar Ulleberg Blåklokkeveien 3, 9325 Bardufoss m e-ulleberg@mil.no Vara Ola van der Eyden 9710 Indre Billefjord oveynder@start.no Vara Audun Spjell Lagårdveien Bodø p /p abspjell@c2i.net Vara Bent Ove Røthe Bjørgaberget 57, 5700 Voss p /p Vara Maiken Støkket Kanalveien 5 A, 2408 Elverum Vara Jørund Skaali Fauskevåg 9419 Sørvik m /fax p /a joerund.skaali@c2i.net Vara Stein A Juul Hyllelia 37 A 4622 Kristiansand

2 Sjekkposten_ :26 Side 1 FN-Veteranenes Landsforbund Organ for FN-Veteranenes Landsforbund nr Den nye generasjons veteraner s. 4 5 Grønn linje hva er det s. 6 Sentral kameratstøttetelefon s. 7 Norsk deltakelse i EUs kampenheter s. 8 9 FN observatørtjeneste s

3 Sjekkposten_ :35 Side 32 Veteraner fra Internasjonale Operasjoner Forsvarets medalje for Internasjonale Operasjoner. Be om bestillingsskjema. Har du mottatt Forsvarets medalje for Internasjonale Operasjoner for din deltakelse i internasjonale militære operasjoner i utlandet? Medaljen tildeles alt norsk personell som har deltatt i norske internasjonale militære operasjoner av minst 6 mnd varighet eller en kontingent. FNVLF administrerer medaljen til veteraner. Forsvarets faste personell får medaljen via Forsvaret. Du vil få tilsendt et enkelt bestillingsskjema ved henvendelse til Forbundets kontor tlf eller e-post: e-bemagnussen@mil.no, eller til en av våre lokalavdelinger som du finner på Forbundets hjemmeside FN-Veteranenes Landsforbund The Norwegian Association of UN Veterans Forsvarssjefens Medaljeråd har meddelt at rådet på møte 30. oktober 2003 enstemmig har gått inn for at FNVL kan fortsette tildelingen av medaljen i ytterligere tre år fra 1. januar 2004, og at Forsvarssjefen har sluttet seg til rådets tilrådning. Det betyr at alle dem som ikke allerede har fått medaljen, fortsatt kan henvende seg hit; til prosjektansvarlig Nils Kallar på tlf Sjekkposten

4 Sjekkposten_ :35 Side 33 INT OPS RINGEN Her er INT OPS RINGEN i gull med sort emalje med logo som for Forsvarets medalje for Internasjonale Operasjoner. Ringen kan bare kjøpes av personell som har fått tildelt medalje for internasjonale operasjoner. Ved bestilling av ringen vedlegges dokumentasjon (kopi av diplom eller kontingent nummer) Det må oppgis ringmål som tas hos gullsmed. Ringen som leveres av Norsk Kunstforum koster kr 1.986, inkludert moms pluss oppkravsgebyr. Inntektene går til FNVLFs reservefond. Bestilling sendes til: Norsk Kunstforum, postboks 49 Røa, 0701 Oslo Bestilling kan også sendes til følgende internettadresse: kunstforum@hotmail.com Leveringstid er 6 8 uker FN-Veteranenes Landsforbund The Norwegian Association of UN Veterans Bestilling Jeg bestiller herved:... antall ringer á kr , pluss oppkrav sendt meg snarest. Ringmål:... Navn:... Adresse:... Postnr.: Underskrift Sjekkposten

5 Sjekkposten_ :28 Side 2 Fra Presidenten Ved årets slutt Ved inngangen til oktober anmodet jeg om at vi brukte siste kvartal til på ta et samlet krafttak for alle våre saker. Det synes å ha hjulpet, og takk til dere alle. Pågangen fra nye medlemmer fortsetter, og vi opplever også en stadig strøm av veteraner fra tidligere operasjoner som spør om det er for sent å rekvirere medaljen for internasjonale operasjoner? Nei, det er ikke for sent og alle som skriver eller ringer til forbundet vil fortsatt kunne få oversendt bestillingsskjema. Som dere også ser av denne utgaven har vi klart å få til ytterligere en utsendelse av Sjekkposten for inneværende år, slik at antall utgaver i år vil være 7. Det er det faktisk bruk for med det behov forbundet har for å kunne meddele seg til både medlemmer og til offentligheten. Vi trenger å være synlige, det er både forbundets ønske og et krav fra våre medlemmer. Senest i siste utgave av bladet var det en av våre nye veteraner som i en kommentar skrev at han etterlyste større synlighet samtidig som han mente at det kunne være passende med et navneskifte slik at veteraner fra internasjonale operasjoner ble et mer helhetlig begrep. Det kan jeg som forbundets president godt være enig i, men det er ikke riktig at det er forbundet sentralt som holder igjen når det gjelder et eventuelt navnebytte. Det er en sak for forbundets landsmøtet, som hittil hele tre ganger har avvist forslag til endringer. Jeg kan imidlertid bekrefte at vi arbeider kontinuerlig på dette med å være synlige, hva enten bereten var lys blå, grønn, oliven eller sort. Et eventuelt forslag om navneendring kan imidlertid tidligst komme til votering på Landsmøtet våren Økonomi er viktig, og vi håper selvsagt at vi fortsatt vil komme i betraktning med offentlig støtte over statsbudsjettet både til forbundets aktivitetsplan som i hovedsak er knyttet til kameratstøtteordningen og til drift av forbundet. For den eller de som har fulgt med i aviser og radio de siste uker, så vet dere at vi gjorde hva vi kunne for å bevare Bæreia, også som et kurs- og konferansesenter, men da Forsvarsdepartementet stod fast på tidligere vedtak om ikke å yte offentlige tilskudd til Bæreia for kommende år, valgte vi nest beste løsning. FNVLF som forbund valgte å si ja til overdragelsen av Bæreia, men ba om en protokolltilførsel som sikrer at vi også i fremtiden kan benytte stedet selv med nye eiere. Det igjen betyr imidlertid at Bæreia ikke lenger vil være stedet for kurs og konferanser, med mindre vi får en avtale med de nye eierne. Vi vil derfor heller ikke forsøke å utvikle stedet til noe kompetansesenter for internasjonale operasjoner. Her har vi meddelt vår interesse for Kongsvinger Festning som ikke lenger vil få noen fornuftig militær anvendelse. Det er imidlertid for tidlig å si noe om hvorvidt vi lykkes, men iht FD er saken under utredning. Jeg vil slutte med å takke for i år og ønske God Jul og Godt Nytt År til alle våre medlemmer. Takk for innsatsen, vi treffes igjen på nyåret. Lorentz Boxaspen siden sist Nå må noe skje! Medlem av Forbundsstyret, Svein Erik Jacobsen taler på manges vegne når han nå krever at nå bør noe skje! Foto: Sandefjord Blad Utad til omverden står regjeringen fram og sier at vi skal ivareta på forskjellige måter fred og utvikling rundt omkring i verden. Hvorfor kan det offentlige ikke ivareta oss som trenger det og som har stilt opp? Vi som har gjort, og fremdeles gjør en innsats i forbindelse med konfliktområder. Gjennom alle år har de forskjellige regjeringer bedt norsk ungdom om å trå til i konfliktområder, noe mange har gjort. Over ungdommer i FN/NA TOs regi og omtrent like mange fra Tysklandsbrigadenes tid har kommet hjem uten noe stort oppstyr. Vi har vært stille og ikke sagt noe. Det var en naturlig del av vår nasjonale arv. Vi har tatt det som kommer. Hvorfor er det så vanskelig å ære og respektere disse som har gjort en internasjonal innsats for de forskjellige sittende regjeringer? Fordi det ikke bestandig har vært noen dans på roser, så har det dessverre vist seg at noen av våre kamerater sliter med senskader etter opplevelser i utenlandstjenesten. Dette vil ikke Forsvarsdepartementet stå for, og skyver ansvaret over på Helsevesenet. Alle som har vært innom dette vesen er meget godt kjent med hvor vanskelig det er å komme gjennom og få gehør. Spesielt når det kommer fram at Forsvaret heller ikke bestandig kan legge fram fulltallige lister over mannskaper som har utført utenlandstjeneste. Hva kan den enkelte stille opp med da? Er det nå ikke på tide at spørsmålet om en veteranlov blir tatt opp, og at Stortinget godkjenner dette i inneværende periode og før neste valg Svein Erik Jacobsen i forbindelse med budsjettforhandlingene i Stortinget. Forsiden: Forfatteren, oblt Petter Marki, signerer her sin bok om «De Forente Nasjoners Fredsbevarende Observatøroperasjoner» Se side10 og 11. Foto: Lars Reiermark Sjekkposten

6 Sjekkposten_ :28 Side 3 KOMMENTAREN FNVLF og statsbudsjettet 2005 Så vet vi hva vi får, i hvert fall foreløpig. Et kutt på 1,8 millioner gir i sum netto 4,2 millioner, et beløp som i første omgang ikke bare er mindre, men også langt mindre enn hva vi som forbund trenger for å kunne utføre de oppgaver som vi har påtatt oss og som egentlig burde ha vært løst av andre. AV LARS REIERMARK Mange av våre medlemmer og andre har ment noe og mener noe både om Bæreia og om FNVLF som forbund, også om det arbeidet vi gjør til beste for alle de som trenger hjelp og støtte. Flesteparten av våre fredsveteraner trenger ikke hjelp, så langt der ifra. Mer enn 95% av veteraner fra internasjonale operasjoner klarer seg fint, har det bra og tenker tilbake på vår utenlandstjeneste som kanskje den beste tid i vårt liv. Men, så er det altså noen som ikke har det så bra i ettertid. Det kan være mange grunner til det. Vi har alle en terskel, og høyden er forskjellig for den enkelte. De er imidlertid alle våre kamerater, og vi bryr oss fordi vi bryr oss om. Vi stiller opp for dem når ingen andre gjør noe, og vi er der for dem, ikke bare en gang i blant, men faktisk hele tiden. Det har dessverre vist seg å være nødvendig, og dette arbeidet har samfunnet både støttet og forstått. Det synes imidlertid å gå tilbake både med støtten og forståelsen. Hittil har vi i vårt arbeid benyttet Krigsinvalidehjemmet Bæreia ved Kongsvinger som et sted å være og vi hadde faktisk intensjoner om at det med tiden kunne utvikle seg til både et kurs- og konferansesenter og et kompetansesenter for internasjonal tjeneste. Slik skulle det ikke gå. På Statsbudsjettet for 2004 ble FNVLF tilgodesett med en økonomisk støtte til Bæreia på kr 1.5 millioner til dekning av det regnskapsmessige underskudd for hhv 2003 og Ellers fikk vi som kjent for 2004 kr 6 millioner til bruk for hhv drift av forbundet med kr 1. 7 millioner og kr 4.3 millioner til drift av forbundets aktivitetsplan, først og fremst kameratstøtteordningen, støttetelefon, veterantreff inkludert sosiale aktiviteter for våre fredsveteraner, inkludert kurs- og konferanser for internasjonale operasjoner og de utfordringer og problemer det fører med seg. Vi valgte å satse på Bæreia både fordi Bæreia var et begrep og fordi man ønsket å føre videre en tradisjon som først og fremst er skapt av veteranene fra Dette arbeidet trodde vi også kunne fortsette på Bæreia til neste år og alle år etter i tråd med hva tidligere forsvarsminister Johan Jørgen Holst engang uttalte om at stedet også i fremtiden ville kunne brukes på denne måten. Det ble ikke slik. Av økonomiske grunner valgte Stiftelsen Krigsinvalidehjemmet Bæreia å overdra Bæreia til LHL-gruppen, og vi må kanskje se oss om etter et annet sted å være. Hva angår økonomiske midler for 2005, så har Stortinget foreløpig kuttet støtten til FNVLF med ca 30% slik at vi i neste års statsbudsjett nå er tilgodesett med kun kr 4.2 millioner, herav kr 1. 7 millioner til drift av forbundet og 2.5 millioner til dekning av vår aktivitetsplan Denne støtten er ikke tilstrekkelig, og derfor må vi fortsatt arbeide for å heve beløpet, senest ved behandlingen av revidert budsjett. Forutsetningen for norsk internasjonalt engasjement er nemlig det samme som før, all virksomhet ute må være bundet opp i et hjelp og støtteapparat her hjemme for dem som trenger det, når de trenger det; det er udiskutabelt! FN-Veteranenes Landsforbund Nr ISSN: Organ for FN-veteranenes Landsforbund (FNVLF) Postboks 1635, Vika, 0119 Oslo Tlf.: Forbundets høye beskytter: HM Kong Harald V Ansvarlig redaktør: Lars Reiermark President: Lorentz Boxaspen Idrettssvingen 2, 6546 Kristiansund p /m fax pahoevik@online.no Informasjonssjef: Lars Reiermark, tlf Kameratstøtte: Knut Østbøll Bæreiaveien Kongsvinger tlf , fax k-an-o@frisurf.no Forbundssekretær: Berit Magnussen tlf e-bemagnussen@mil.no Ansvarlig utgiver: FN-Veteranenes Landsforbund Bygn. 22 Akershus Oslo-Mil/Akershus 0015, Oslo Tlf , faks Trykk: Aktietrykkeriet a.s, Fetsund Sjekkposten er et upolitisk sivilt/militært fagblad for alt norsk personell i internasjonal tjeneste for FN, NATO, EU og/- eller i internasjonale, humanitære organisasjoner. Opplag: Se forbundets hjemmesider: Web-master: Gunnar Orloff g.orloff@adsl.no Husk å melde adresseforandring til FNVLF telefon eller faks E-post: e-bemagnussen@mil.no Sjekkposten

7 Sjekkposten_ :28 Side 4 Forsvaret og den n Liv M. Stenbakk Krognes, Nettverk for pårørende. Elisabeth Jordet, Nettverk for pårørende. Herdis Smines, Nettverk for pårørende. Nettverksgruppa for pårørande til NATO- og FN-Veteranane utfordrar i eit ope brev til forsvarsminister Kristin Krohn Devold på Verdsdagen for psykisk helse 1O. oktober statsråden til å ta psykisk helse på alvor og rydde opp i eigne rekker ved ei rekke konkrete tiltak. AV LIV M STENBAKK KROGNES, HERDIS SMINES OG ELISABETH JORDET Nettverksgruppen for pårørende til veteranere fra internasjonale operasjoner som er en frittstående støttegruppe av soldatmødre, har i anledning verdensdagen for psykisk helse den 10. oktober sendt et åpent brev til Forsvarsministeren. Brevet gjengis på oppfordring, og gir uttrykk for støttegruppens meninger, men er ikke nødvendig i ett og alt uttrykk for FNVLFs oppfatning. Noreg er raskt ute med å tilby styrkar til FN- og NATO-teneste overalt i verda. Vi kjenner alle til at oppdraga vert skarpare og utviklinga går mot profesjonelle soldatar. Kostnaden i ettertid blir overlaten til den enkelte soldaten og hans/hennar pårørande. Gode og varmande ord har vi fått høyre: «Dei soldatane som kjem ut, er dei beste av dei beste. Dei skal kome tilbake i den stand dei var i då dei reiste ut.» Når det gjeld det siste, så kjenner vi diverre baksida av den medaljen. Vi står aleine. Forsvaret stiller ikkje opp med hjelp til oppklaring, behandling eller erstatning. Dette går på truverde laus; det har ført til at vi som pårørande har mista tilliten til Forsvaret. Nye soldatar og pårørande bør føle seg svært utrygge for kva som kan vente dei, viss deira son eller dotter får psykiske skader etter endt teneste. Noreg ei humanitær stormakt med kors i flagget Forsvaret er eit utøvande organ på oppdrag frå dei folkevalde styremaktene. Dessverre har vi sett tragiske utfall der soldatar har mista livet i fredsbevarande oppdrag. Det er stor sorg og smerte det norske folk føler når kista kjem heim, boren av æresvakter og dekorert med det norske flagg. Pårørandegruppa føler særskilt med desse familiane som sit tilbake, og verdset den respekten som Forsvaret her viser. Men kva ansvar skal ein vente at Forsvaret skal ta overfor veteranane som sit igjen med seinskadar? Kvifor kan ikkje veteranane bli vist respekt ved å få hjelp til oppklaring, behandling og erstatning? Vi som pårørande går i ein kontinuerleg sorgreaksjon, for at han/ho ikkje kom «heim att i den stand dei var i då dei reiste ut.» «Den synlige flaggbærer i et fredsbevarende oppdrag er den norske soldat. Det er all grunn til å være stolt av denne innsatsen,» seier Brigader Ole Sannes, Forsvaret si 1905 markering, i innlegget sitt om «Fredsrollen» i Dagbladet Han seier vidare: «For den enkelte soldat som gjør denne jobben, er det et betydelig større personlig offer enn det en oljenasjon som abstrakt enhet gir. Når vi ser tilbake på hundre år som verdensborger, er det ingen grunn til å overse den innsatsen som den enkelte soldat har gjort og fortsetter å gjøre som et vern for fred og frihet.» Dokumentasjon Statssekretær Bård Glad Pedersen forsikra i Dagsnytt radio 29. sept. d.å. at Forsvarsdepartementet tar problema på alvor. Dette er ikkje rett! Vi har døme på at Forsvarets Overkommando v/juridisk avdeling ikkje får fram nødvendig dokumentasjon, for på denne måten å skaffe vitne. Det vart arbeidd i fleire år for å få ut rullebladet. Det viste seg at teneste i internasjonale operasjonar ikkje var registrert, ei heller at veteranen er dekorert. Han står ikkje ein gong på mannskapslistene. Det å få ut skipsdagboka/ loggen er ei anna historie. Det arbeidet som Forsvarets Overkommando v/juridisk avd gjorde, var å vidaresende dokumenta som mora hadde spora opp, til veteranen sin advokat. Då var dette blitt «gammalt nytt» for familien. Dette er den konkrete «hjelpa» ein må vere budd på å få frå Forsvaret, viss ein får problem og treng å gå tilbake i tid for å ha vitne for hendinga. Etter at Dagsnytt radio tok fatt i saka, viser det seg at dette døme ikkje er noko særskilt tilfelle. Pårørandegruppa kom i kontakt med tidlegare offiser i Forsvaret, no pensjonist Harald Isachsen. Han og tre personar til, har arbeidd med registrering av soldatar gjennom fleire år. Kontrollen av rulleblad for UNIFIL avslørte at det var 999 personar som ikkje hadde elektronisk rulleblad. I tillegg var det svært mange som ikkje hadde fått tenesta si registrert på rullebladet. Det vil seie ein heil kontingent av dei 41 kontingentane Noreg hadde i Libanon frå 1978 til des. i 1998 ikkje var rulleført. Den siste kontingenten som Harald Isachsen fekk gjort ferdig var UNO- SOM Det viste seg at heile Sjekkposten

8 Sjekkposten_ :28 Side 5 nye generasjons veteraner 60% av desse soldatane ikkje har fått registrert tenesta! Oberst Jostein Belbo, dåverande stabssjef for Vernepliktsverket (VPV), var positiv til å halde fram arbeidet med kontroll og registrering av veteranane si teneste, men vart stoppa i des av Brigader Strømsnes, sjef for VPV. Kan han klargjere kvifor han ikkje ville at arbeidet skulle fortsette? Vi vil her nemne at arbeidet kunne blitt utført for ein svært billeg penge ved å bruke dei pensjonistane som var ekspertar på området. Statssekretær Bård Glad Pedersen lova på radioen, at dei skal sette ein mann på registreringsarbeidet når dei får tid. Det går nok både vinter og vår før noko skjer, viss ikkje Forsvaret for press på seg! Allmenta si forventning til Forsvaret er naturleg nok stor til orden, rutinar og kontrollfunksjonar. Det er vel kjend frå vanleg militærteneste blant folk flest, at dorullar, skokrem, vaskepulver med meir skal førast på rekvisisjonsskjema i «sju» eksemplar for å ha oversikt over forbruket. Våre søner og døtrer Forsvarets viktigaste ressurs bør i det minste bli registrert på lik linje med forbruksvarer, for så pass er vel borna vore verd etter innsatsen dei har gjort i fredens teneste? I dette perspektivet, er prioriteringa middels talt sjokkerande. Utgreiing og behandling Stressmestringsteamet for internasjonale operasjoner, (SMT), er Forsvarets eige senter for å ta vare på soldatane før, under og etter teneste. Leiaren, overlege Anne Kari Rom, seier i bladet Kvinner & Klær 30. juni 2003, at dei «Jobber først og fremst for soldater som er ute i aktiv tjeneste, ikke dem som er kommet hjem og merker påkjenningen i etterkant» Ho held fram: «Så bare å fokusere på dem med psykiske skader blir utrolig problemorientert.» Pårørandegruppa synest at det er utruleg av ein lege å kome med slike utsegner som at det er «feil» å fokusere på dei som er blitt sjuke. Det er kort og godt ein hån overfor dei som no slit med seinskadar. Overlege Rom bør heller gje til uttrykk for at det bør settast inn fleire ressursar for å hjelpe. Kva for garantiar har ho for å seie at 95% ikkje vil bli sjuke? Vi veit jo at dette er seinskadar som kan komme fleire år etter avslutta teneste. Amerikanske studier viser no at heile 17% av dei soldatane som var i strid i Irak vart sjuke, men berre ein tredel av dei hadde vore i kontakt med saniteten (Forsvarsministeren og veteranane, v/gun Hjeitnes, VG 4. okt. 04) Overlege Rom seier vidare at: «Soldater som har vore utsatt for alvorlege hendelser, får eit oppfølgingstilbud. Er det behov for behandling, henvises de til det sivile helsevesenet.» Men pårørandegruppa har døme på at veteranar har hatt store problem med å få ut rapporten sin frå SMT, til bruk i det sivile helsevesenet. Det var ikkje nok med at primærlege, advokat eller at pårørande engasjerte seg. Etter at Ombodsmannen for Forsvaret vende seg til SMT, fekk ein familie rapporten ut etter bort i mot eit og eit halvt år. Normal sakshandsamingstid er tre veker etter at ein eventuell diagnose er stilt. I tillegg må Forsvaret snart få auga opp for korleis statens økonomiske press mot kommunane svekkjar innsatsen for psykiatrien som staten sjølv har som flaggsak. Psykiatriske pasientar blir offer for kommunal triksing og miksing for å få totalbudsjettet til å gå i hop. Dette gjeld sjølvsagt og for dei veteranane som slit med til dømes: krigstraume, posttraumatisk stressyndrom, eller har utvikla andre alvorlege psykiatriske diagnosar etter store påkjenningar. Ruspromblem er ikkje uvanleg som ei form for sjølvmedisinering, og då har ein som oftast dårlegare odds for å bli tatt alvorleg i helsevesenet. Overlege Rom bør vite at det knapt nok er kompetanse på desse skadane i det sivile helsevesenet. Det har det jo i høgste grad vore satt fokus på i media i det siste, når asylsøkjarar med store krigstraume har «møtt veggen.» Statssekretær Bård Glad Pedersen seier at Forsvaret ikkje driv helsevesen ved sida av det offentlege. Men det er jo det dei har gjort i alle år. Når han no påpeikar at veteranane er det sivile helsevesenet sitt ansvar, så er det underleg at ikkje Forsvaret sender dei medisinske papira dei har oppretta, over til soldatens fastlege, men beheld dei sjølve. Finst det noko meir å skjule? Erstatning Pårørandegruppa kjenner til at det er ein veteran som per dags dato har fått erstatning etter psykiske seinskadar i Noreg! Historia til veteran Paul Smines på radio og TV om eit øydelagt liv, er sterk kost. For å unngå rettssak tilbyr Forsvaret Smines , som «plaster på såret,» samtidig som dei ikkje innrømmer noko ansvar, då veteranen sjølv må vere klar over kva for risiko det kan innebere å delta i fredsbevarande operasjonar. Kor mange veteranar er det som har akseptert slike forlik og med liknande grunngjevingar? Det vert spennande å sjå på forslaget om nye retningslinjer for erstatning som Forsvarsdepartementet har ute til høring i desse dagar (høringsfrist medio nov.) Etter den informasjonen vi har, skal skaden vere registrert 3 år etter avslutta teneste men det er jo her snakk om seinskade? Oppsumering Dokumentasjon: Forsvaret prioriterer kontrollfunksjonar på forbruket av til dømes dorullar på rekvisisjonsskjema i «7» eksemplar, men lar vere å oppdatere rullebladet til soldatane. Eller enda verre, ikkje registrer rulleblad i det heile. Utgreiing og behandling: Stressmestringsteamet for internasjonale operasjoner, prioriterer ikkje dei soldatane som kjem heim og merker påkjenninga i etterkant. Erstatning: Forsvaret tar ikkje ansvar for psykiske seinskadar. Vidare arbeid Stortingspresident Jørgen Kosmo seier i Sjekkposten nr : «Mange sliter med ettervirkninger av opplevelser i internasjonal fredstjeneste. Helsevesenes tilbud er ikke tilfredstillende, og vil heller ikkje bli det. Derfor er et støtteapparat drevet av tidligere deltagere viktig.» Pårørandegruppa forventar at Forsvaret forlet stadiet der dei norske veteranane sit att med «knappar og glansbilete». Vi utfordrar Forsvarsminister Kristin Krohn Devold til å ta Verdsdagen for psykisk helse på alvor og gå til konkret handling i å rydde opp i eigne rekker ved å: oppdatere rulleblada og andre dokument vise veteranane respekt ved å gi rask og effektiv hjelp til oppklaring, behandling og erstatning, så dei kan leve eit verdig liv på lik fot med andre, arbeide for at Krigsinvalidehjemmet på Bæreia v/ FN-veteranens Landsforbund får støtte til nye generasjonar med veteranar På denne måten kan fredsarbeidet bli synleg for oss som sit tilbake med «baksida av medaljen», når Noreg skal markere Forsvarets hundreårsmarkering i Sjekkposten

9 Sjekkposten_ :53 Side 6 GRØNN LINJE Kirkens SOS i Oslo har 30 års erfaring som krisetelefon. Gjennom alle disse årene har de frivillige medarbeiderne vært den bærende arbeidskraft ved telefonen. Kirkens SOS-senteret i Oslo opererer Forsvarets Grønne Linje. Stein K Lindvig gir her en presentasjon av Kirkens SOS i Oslo, som også opererer Forsvarets Grønne Linje. Forfatteren er til dagelig prest og sjelesørger ved Kirkens SOS i Oslo. Han treffes enten på sitt kontor i Herslebsgate Oslo eller på hjemmeside; I løpet av de siste årene er jeg flere ganger blitt invitert til å undervise på kursene som FNVLFs kameratstøttearbeid arrangerer på Bæreia. Kameratstøtten bruker i likhet med Kirkens SOS telefonen som kontaktledd for mennesker som har behov for å snakke med andre når behovet melder seg. Sjekkposten har utfordret meg til å skrive om hvordan Kirkens SOS arbeider og hvordan vi møter mennesker som opplever at de er i en krise i livet. AV STEINAR K. LINDVIG PREST OG SJELESØRGER KIRKENS SOS I OSLO. Grønn Linje «Grønn Linje» ble opprettet i 1995 som et ledd i Forsvarets selvmordforebyggende tiltakskjede. I 2003 ble det registrert 739 henvendelser på «Grønn Linje». Nær 100 av henvendelsene kom fra veteraner som hadde vært i internasjonal tjeneste. De hyppigste temaene som går igjen i samtalene er depresjon, rusmisbruk, problemer med internasjonal tjeneste og ensomhet. Det høye antallet veteraner er interessant i denne sammenheng. De representerer 28% av alle henvendelsene. Jeg overlater til Forsvaret å eventuelt kommentere statistikken nærmere. Min oppgave her er å presentere hvordan Kirkens SOS arbeider. Tilbudene hos Kirkens SOS Kirkens SOS har tretten sentre i Norge. Omtrent 1100 frivillige medarbeidere betjener krisetelefonen dag og natt. Gjennom årene har Kirkens SOS utviklet flere tilbud: Den ordinære krisetelefonen, SOS-meldinger, teksttelefon for døve (Bergen), ROM for homofile og lesbiske (Oslo-senteret) og mulighet for samtale under fire øyne ved fremmøte. Ifølge våre normer skal den som henvender seg stilles fritt til å velge egne løsninger på livsproblemer uten press fra Kirkens SOS side, heller ikke press til standpunkt av trosmessig eller ideologisk art. Det betyr at krisetelefonen ikke er forkynnende eller misjonerende. Med navnet vårt ønsker vi å signalisere at vi er åpne for å snakke om spørsmål og temaer av livssynsmessig og eksistensiell art. Kun når den som henvender seg ønsker det, skal våre medarbeidere være parat til å lese fra Bibelen for innringer, kunne be en bønn eller tenne et lys for den som henvender seg til oss. Men, altså, på initiativ fra den som henvender seg. Medarbeiderne er underlagt streng taushetsplikt i forhold til hva som blir sagt på telefonen eller skrevet i meldinger til oss. Medarbeiderne har dessuten rett og plikt til å være anonyme overfor innringere og -skrivere. Retten til anonymitet gjelder selvsagt også for alle som kontakter oss. Kort historikk Kan det hjelpe å ta en telefon når et menneske har det vondt? Kanskje kan en presentasjon av historien til Kirkens SOS være til hjelp: På 1950-tallet hadde prestene i Oslo en vaktordning, «Kirkens nattjeneste», hvor det var prest tilgjengelig på telefonen. Samtidig tok presten Chad Wara initiativet til en vakttelefon i London. Han var bekymret over at så mange tok sitt eget liv. Han satset alt på ett kort og rykket inn en annonse i en av avisene hvor han skrev: «Dersom du går med tanker om å ta livet ditt, ring dette telefonnummeret...» Folk ringte og Chad Wara fikk mye å gjøre. Etter hvert ble også hans kontormedarbeider engasjert mens presten var opptatt med andre som henvendte seg på telefonen Oppdagelsen de gjorde var for det første at mennesker som går med selvmordstanker har behov for å meddele Sjekkposten

10 Sjekkposten_ :53 Side 7 hva er det? seg. Den andre oppdagelsen var at møtet med et medmenneske som er parat til å samtale med den selvmordstruede var til stor hjelp. Medarbeiderne trengte ikke ha tung fagkompetanse for å bidra. Dermed inviterte Chad Wara mennesker til kurs og veiledning. Slik ble The Samaritans etablert. I dag er dette en frivillig organisasjon med flere titalls sentre og flere tusen frivillige medarbeidere over hele Storbritania. Ideen kom til Norge i1974. Det var daværende hovedprest I Oslo Indremisjon (nå Kirkens Bymisjon) Hans Christian Lier, som tok initiativet til det første kurset for frivillige medarbeidere til krisetelefonen til Kirkens SOS i Oslo. I jubileumsåret er det 13 sentre over hele Norge med omlag 1100 frivillige medarbeidere med i arbeidet. Forsvarets Grønne Linje, som er døgnåpen, besvares bare i Oslo. Hvordan arbeider Kirkens SOS Det er godt a å ha et sted å henvende for en umiddelbar samtale. Det er ingen ventetid bortsett fra når vi ikke har folk nok til å betjene vaktene. Tilbudet koster ikke mer enn tellerskrittene og det føres ingen journal. SOS-meldingene blir besvart innen 24 timer. Skal jeg forsøke å plassere Kirkens SOS på en akse, vil jeg si at vi befinner oss i spenningsfeltet mellom «det jeg ikke vil fortelle» og «dette må jeg snakke med noen om». Vi erfarer nemlig at det ikke er slik at mennesker som trenger hjelp umiddelbart oppsøker hjelpen. Vi erfarer også at det ikke alltid er ønskelig at hjelpen kommer før man er klar for å ta imot den. Dessuten opplever folk hjelp forskjellig. Enkelte ser på det å motta hjelp som et nederlag, andre ser på hjelpen som en mulighet til å komme videre. Landsdekkende kameratstøttetelefon Ring fra 1. januar 2005 For halvannet år siden, under et kameratstttegruppemøte i Oslo FN/NATO soldaters forening, dukket ideen opp med å få en sentralisert løsning som kunne forenkle dette arbeidet. Ideen ble presentert for FNVLF og det ble besluttet å nedsette en arbeidsgruppe som kunne utrede en evt. løsning og forslag til gjennomførelse. Pr i dag drives det viktig kameratstøtte-arbeid rundt om i 27 av våre 40 lokalforeninger. Målet for FNVLF er å få opprettet flere kameratstøttegrupper i alle lokalforeninger. Disse forskjellige gruppene opererer pr i dag med selvstendige telefonnumre. For å få en forenkling av denne tjenesten, opprettes det nå et felles, gratis og landsdekkende telefonnummer. For å kunne nyte godt av et nytt og moderne system, så man behovet for å få på plass en lansering/markedsføringsplan parallelt med implementeringen. Telefonløsningen For å finne en god løsning, har det vært viktig å fokusere på noen kriterier som en telefonløsning må kunne håndtere. 1. Kvalitet Det må til enhver tid være noen som kan svare på innkomne anrop. Ved overbelastning (mange innringere samtidig) må løsningen varsle om dette. Man skal kunne viderekoble samtaler innad i løsningen og evt. eksternt 2. Statistikk Automatisk statistikk Rapport Geografisk rapport (pr fylke) 3. Fleksibilitet Løsningen skal fungere uavhengig av telefonutstyr og lokalisering Av og Pålogging via telefon eller web. Løsningen er allerede i drift og under test i Oslo-gruppa Lansering/Markedsføring Selve lanseringstidspunktet er planlagt primo desember Og med operativ funksjon Forsvarets rekruttering -og mediesenter har sagt seg villig til å produsere en reklamefilm som kan benyttes i TV/Kino sammenheng. Dette gjør de selvsagt vederlagsfritt. Det er fra FNVLF's side søkt økonomisk støtte til en TV kampanje og denne søknaden er i skrivende stund ennå ikke innvilget Det vil bli produsert annonsemateriell i ferdige PDF format som de lokale gruppene kan benytte i lokalmedier. Alle foreninger med Deres tilhørende grupper vil få tilsendt en utfyllende informasjonspakke i løpet av desember måned. Lasse Andreassen Tillit er avgjørende For å åpne seg mot hjelpen trengs det tillit. Mange som ringer oss mister motet og legger på igjen. Andre som kontakter oss bruker mye av tiden til å sjekke ut om den en får kontakt med, inngir tillit. Da først oppleves mot til å åpne seg med det en har på hjertet. For noen år siden åpnet vi for muligheten til å sende e-post til oss. Denne tjenesten fikk mange henvendelser etter bare kort tid. Vi oppdaget at mange syntes at selv telefonen var for krevende å bruke. PC-en og tastaturet ga mer trygghet og kontroll over det budskapet en ønsket å formidle. En «stemme på øret» ble for truende. Dette ble begynnelsen til det som nå heter SOS-meldinger som er en internettbasert tjeneste hvor en kan komme i kontakt med oss ved å opprette sin egen postkasse med eget brukernavn og passord på vår hjemmeside, Som medarbeidere lærer disse holdningene oss mye om å respektere behovene til den som kontakter oss. Det er de som kontakter oss som er eksperter på sitt eget liv og som bestemmer tempoet og prosessen i kontakten med oss. Hva er «det gode» i den gode samtalen? Kirkens SOS tror at mennesker har tre helt grunnleggende behov: Å bli sett, favnet og inspirert. Når noen ringer oss blir vi invitert inn i et menneskes sårbarhet og privatliv. Vi inviteres som gjester. Det kan være mye vi ikke liker der vi kommer. Det kan være mye vi gjerne vil forandre på eller fikse på, men vi gjør det ikke, fordi vi er gjester. Vi tar den plassen vi blir anvist. Hvem går inn til en fremmed og etter noen minutter begynner å foreslå forandringer eller forbedringer? Vi er der også for deg! Sjekkposten

11 Sjekkposten_ :29 Side 8 Norsk deltakelse i EU Nordisk forsvarssamarbeid i EU Regjeringen har som mål å føre en aktiv Europa-politikk samtidig som vi ønsker tette forsvarspolitiske bånd til våre naboland, skriver Forsvarsminister Kristin Krohn Devold i et debattinnleggg i VG 28. september. Norsk deltakelse i en nordisk stridsgruppe er en naturlig videreføring av vår støtte til utviklingen av morgendagens europeiske forsvarskonsept Det som foregår på det forsvarspolitiske området i EU, angår Norge i stadig større grad, og en aktiv politikk overfor EU er viktig for å hevde norske interesser. En eventuell deltakelse i EUs militære styrker vil være en viktig markering av hvor vi står i forhold til Europa, og vil samtidig bidra til å styrke NATO, skriver forsvarsministeren i et innlegg som vi har tillatt oss å sakse fra VG 28. september hvor hun tar til ordet for at det nå er på høy tid å styrke FN. AV FORSVARSMINISTER KRISTIN KROHN DEVOLD Utviklingen av EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk har de siste månedene fått en ny dynamikk. EU vil fra årsskiftet ta over etter NATOs militæroperasjon i Bosnia. Dette vil være en styrke på 7000 soldater, noe som gir en indikasjon på EUs evne og vilje til å påta seg også større krisehåndteringsoperasjoner. Norge har tidligere deltatt i EU-operasjoner på Balkan, og har også til hensikt å delta i den kommende operasjonen i Bosnia. Ved å yte konkrete bidrag til Eus operasjoner får vi verdifull erfaring med å samarbeide med våre europeiske partnere, samtidig som det styrker vår troverdighet og delaktighet i EU-samarbeidet. Ni stridsgrupper EU har besluttet å opprette et nytt forsvarsbyrå, EDA. Organisasjonen vil få et overordnet ansvar innen utvikling av europeisk forsvarskapasiteter og forsvarsmateriellsamarbeid. Dette skjer samtidig som det materiellsamarbeidet vi er medlem av, WEAG, trolig blir lagt ned fra nyttår. Som et lite land med begrensede ressurser er Norge helt avhengig av å samarbeide med andre land om anskaffelse og fremskaffelse av forsvarsmateriell og forsvarskapasiteter som vi trenger til vårt forsvar. Flernasjonalt samarbeid på dette området skjer i stadig økende grad innenfor en EU-ramme, noe som skaper problemer for utenforlandet Norge. EU har vedtatt planer å etablere ni stridsgrupper. Dette vil være enheter på ca 1500 personell som skal kunne rykke ut på svært kort tid for å håndtere kriser. Det er flere grunner til at jeg mener Norge bør vurdere positivt deltakelse i konseptet. Styrkene skal knyttes tett til FN, og dermed understøtte FNs evne til konfliktforebygging. Nettopp dette har lenge vært en norsk målsetting. EU har nå funnet en konkret måte å realisere denne målsettingen på. Styrkene vil drive utstrakt trenings- og øvingsvirksomhet, noe som vil styrke Europas evne til å operere sammen.. Dersom vi skal kunne handle sammen med våre naboer, må vi derfor ta del i det øvings- og treningsopplegget resten av Europa forholder seg til I motsetning til hva enkelte aktører hevder (Statsminister Kjell Magne Bondevik stilte seg ifølge Aftenposten 21/9 avventende til norsk deltagelse i EUhær. Reds anmerkn.), vil ikke deltakelse i slike formasjoner svekke vårt forhold til NATO. Det at vi trener og opererer sammen med partnere i en EU-ramme, vil også styrke vår evne til å samarbeide med andre land også i en NATO-ramme. Resultatet blir at Europa som sådan blir militært sett bedre i stand til å håndtere kriser og sørge for sikkerhet både i og utenfor Europa. Dette er positivt for Norge, det er positivt for EU, og det er også positivt for NATO. USA har lenge tatt til orde for at Europa må ta større ansvar. EU svarer med dette på den forespørselen. Må styrke FN Under det nordiske forsvarsministermøtet i Sønderborg i Danmark 22. og 23. september ble spørsmålet om utviklingen av EUs stridsgruppekonsept diskutert. Sverige har til hensikt å lede en ar Sjekkposten

12 Sjekkposten_ :29 Side 9 U-styrke i Bosnia? beidsgruppe med deltakelse fra Finland. I Sønderborg ble NATO-landet Norge invitert av EU-landene Sverige og Finland til deltakelse i det som vil bli en nordisk enhet. De nordiske landene har lang erfaring fra samarbeid i internasjonale operasjoner i Kosovo, og siden våren 2004, i den internasjonale sikkerhetsstyrken ISAF i det nordlige Afghanistan. Grunnen til at samarbeidet med våre nordiske naboer er så godt, henger blant annet sammen med at vi er enige om at FNs rolle i det internasjonale samfunnet må styrkes. For at dette skal kunne bli en realitet er de nordiske land i hovedtrekk enige om at FN må få en styrket evne til konfliktforebygging og konflikthåndtering. Det er nettopp her EUs konsept vil utgjøre et reelt og positivt bidrag. Et samarbeid med våre nordiske partnere på dette området vil i sum gi inngrep med prosesser i EU, samtidig som vi utvikler tettere militæroperative bånd til de land vi deler både geografi og interesser med. Ivareta nordiske interesser Norge er ikke medlem av EU. Det betyr likevel ikke at Norge kan isolere seg fra det som skjer i Europa. Det som nå skjer i EU, angår oss i aller høyeste grad. Det er våre sikkerhetspolitiske interesser det er snakk om. Regjeringen har som mål å føre en aktiv Europa-politikk samtidig som vi ønsker tettere forsvarspolitiske bånd til våre naboland. Jeg kan ikke se annet enn at en god måte å oppnå disse målsettingene på vil være å utvikle det operative samarbeidet med EU og de nordiske land gjennom tilknytning til EUs stridsgruppekonsept. Det at vi også da vil være med på å styrke FNs evne til konfliktforeforebygging, gjør konseptet desto mer aktuelt for Norge. Alternativet vil være å forbli på sidelinjen som passiv tilskuer til at Europas forsvarspolitiske samarbeid utvikler seg uten norsk deltakelse. Norge har ennå ikke tatt noen beslutning. Til det vil vi ta høsten til hjelp. Det vi skal huske på, er imidlertid at det er nå morgendagens europeiske forsvarskonsept utvikles, og det er i EU det skjer. Vårt ikke- medlemskap i EU begrenser våre muligheter for å være med i denne prosessen. Spørsmålet vi da bør stille oss, er hvordan vi best mulig kan kompensere for dette utenforskapet for å ivareta norske interesser. Jeg er av den oppfatning at vi er best tjent med å delta der vi har mulighet til det. Et norsk bidrag til EUs konsept for stridsgrupper, gjennom et nordisk samarbeid, vil markere at vi ønsker å ta del i utviklingen av et europeisk forsvar. Samtidig vil det styrke NATO, FN, det nordiske forsvarssamarbeidet og Norges stilling i europeisk forsvarssamarbeid generelt. Spørsmålet blir om vi kan tillate å stille oss selv på utsiden. De nordiske landene har lang erfaring i internasjonale operasjoner som i Kosovo og siden våren 2004, i den internasjonale sikkerhetsstyrken ISAF i Afghanistan. Her er Telemark bataljon i Afghanistan klar for patrulje. Foto: FMS Sjekkposten

13 Sjekkposten_ :30 Side Sjekkposten

14 Sjekkposten_ :30 Side 11 De Forente nasjoners fredsbevarende observatøroperasjoner Petter Markis fremragende bok som tilbud til medlemmene Etter initiativ fra FOKIV (Forsvarets Kompetansesenter for Internasjonal virksomhet) har FNVLF fått hånd om restopplaget av kanskje den mest spennende bok som hittil er skrevet om norsk fredsbevarende operasjoner; Petter Markis bok om De Forente Nasjoners fredsbevarende observatøroperasjoner. Det er snakk om en praktbok på 402 sider med illustrasjoner både i sort/hvitt og i farger. I tillegg har boken en rekke utmerkede kart og skisser, som gjør det lett for leseren å følge med, spesielt fordi de steder som er omtalt i teksten også i bokstavelig forstand er satt på kartet bortsett fra noen mindre steder, men her er henvisningen i teksten klar nok. Samlet gir boken en tilnærmet fullstendig oversikt over alt norsk personell som har tjenestegjort som observatører, men angivelser av steder og tider både for den enkelte misjon og den aktuelle tid for den enkelte observatørs tjeneste. Da boken ble anmeldt tidligere i år i Sjekkposten nr. 2 var prisen kr 365. Denne boken kan nå bli din for kun kr 295. fritt tilsendt, og det er billig. Det bør være årets bokgave til alle som har vært ute i internasjonale operasjoner. Bestill den i dag. BESTILLINGSKUPONG Jeg bestiller herved... eksemplar(er) av Petter Markis bok «De Forente nasjoners fredsbevarende observatøroperasjoner» Favørpris kr 295. fritt tilsendt. Navn:... Adresse... Postnummer... Sjekkposten

15 Sjekkposten_ :30 Side 12 NORSKE STYRKER I AFG Omsummering og status ved ut ISAF- styrken (International Security Assistance Force) har sin opprinnelse i fire (4) FN Resolusjoner, hhv 1386, 1413,1444 og 1510 og ble opprettet. iht den såkalte Bonn avtalen etter Talibans fall i Hensikten var snarest å få på plass en internasjonal styrke som skulle etablere om ikke fred så i hvert fall sikkerhet slik at FN og den Afghanske overgangsregjeringen skulle kunne fungere og til og med gjennomføre almene valg slik som det også faktisk ble gjennomført nå i høst. Til å begynne med omfattet ISAFs ansvarsområde bare hovedstaden Kabul med nærmeste omegn, men mandatet ble utvidet høsten 2003 til også å omfatte hele landet. Siden august 2003 er det NATO som har ansvaret for styrken, på samme måte som for KFOR-styrken i Kosovo. Styrken bestod opprinnelig av 5500 soldater frå 33 ulike land, men i slutten av juni i år besluttet NATO å doble styrken til soldater Sjekkposten

16 Sjekkposten_ :30 Side 13 AFGHANISTAN EN DEL AV ISAF d utgangen av 2004 Det norske Forsvaret har for tiden en vakt- og sikringsstyrke Norwegian Squadron, på i underkant av 200 mann fra Hærens styrker i International Security Assistance Force (ISAF) i den afghanske hovedstaden Kabul. Dette styrkebidaget har vært operativt siden 1. desember Nor sqn er den tredje avdelingen som utgjør styrken, og etterfølger Telemark Task Force I og II AV ENDRE HJELSETH FOTO: FMS Norge bidrar også med et tjuetall offiserer i den britisk ledede Provicional Reconstruction Team ( PRT) i Meymaneh i Faryab-provinsen nord i Afghanistan. PRT skal assistere myndighetene i å sørge for sikkerhet og gjenoppbygging ute i provinsene. Flere av disse teamene har ligget under Operation Enduring Freedom, men Meymaneh-teamet og fire andre PRT-er skal underlegges ISAF. Andre norske styrker I tillegg er det en rekke norske stabsoffiserer i hovedkvarteret til ISAF- styrken, samt en norsk kontingentsjef (NCC), oberst Per Rønning og hans stab. På Kabul Afghanistan International Airport (KAIA) stiller Norge med et brann- og havarilag. Tidligere har også det norske Forsvaret hatt en gruppe på 14 offiserer som jobbet som sivilt - militært samarbeid (CIMIC),og en kirurgisk enhet bestående av 39 personer i ISAF styrken. Norges første styrkebidrag i ISAF var en eksplosivrydder-enhet (EOD) med personell fra Hæren og Sjøforsvaret. Tidligere har Norge hatt styrker i Afghanistan som en del av operasjon Enduring Freedom. Dette var personell fra Forsvarets spesialstyrke som opererte i ulike områder av Afghanistan samt ekspiosiv- og mineryddere. I tillegg hadde Norge seks F- 16 jagerfly med bakkemannskaper stasjonert i Kirgisistan, men som opererte i afghansk luftrom. Før det var et norsk fly av typen Hercules C -130 stasjonert på Manas-basen med transport oppdrag til Afghanistan. Flyet var stasjonert der fra 1. april til 1. oktober Neste rotasjon er ved årsskifte ifølge opplysninger fra Forsvarsstaben medio november. Sjekkposten

17 FN-veteran får krigserstatning FN-soldat Roger Norøy (49) fra Malvik får erstatning for de psykiske skadene han pådro seg som FN-soldat. TROND OLA TILSETH ADRESSEAVISEN Roger Norøy kan puste lettet ut etter at han tidligere i år fikk bekreftet at det er en forbindelse mellom de psykiske problemene hans og tiden som FN-soldat. Erklæringen fra krisepsykiater Lars Weisæth var det som skulle til for at Forsvaret skulle erkjenne erstatningsansvar. De åtte timene hos psykiateren ble svært tøffe. Vi pratet om alle de traumatiske episodene fra libanon-tiden og problemene jeg har slitt med de siste årene; søvnløshet, rastløshet, skvettenhet og utbrenthet, sier Norøy. Tankene hans kretser kontinuerlig rundt de traumatisk opplevelsene han hadde som FN-soldat i Libanon, første gang i 1978 og siden tre ganger til på 1980-tallet. Over nordmenn deltok i FN-styrken i Libanon (UNIFIL), og av dem var nærmere trøndere. Må bevise skader UNIFIL- studien fra 1991, der tidligere soldater deltok, konkluderer med at omtrent fem prosent av soldatene sliter med posttramatisk stress. Jeg håper flere vil komme ut med sine historier, nå som de ser at det nytter, sier Norøy. Da Adresseavisen i november 2003 skrev at Forsvaret erkjente erstatningsansvar, var departementet raskt Roger Norøy tjenestegjorde i Libanon i fire perioder. Det tok 25 år å få erstatning. ute med å presisere. Man nektet å innrømme noe ansvar før en spesialisterklæring forelå. Dette kravet gjelder alle soldater som ønsker erstatning for skader de mener å ha pådratt seg i tjenesten. Hver enkelt sak behandles på individuell basis. De siste fire årene har Norøy bare sovet et par timer i døgnet. Han er i dag 100 prosent arbeidsufør. Det er vanskelig å sette ord på både opplevelsene og plagene jeg har hatt de siste årene. Jeg er i Libanon hver natt og gjenopplever artilleriangrep, snikskytteren som skjøt en medsoldat i hodet så han ble lam, den konstante frykten... For folk som ikke var der, er det umulig å forstå. Derfor snakker jeg nå bare om oppholdet med FN-veteraner, sier Norøy. Beregner krav Professor Lars Weisæth, bl.a. kjent som krisepsykiater fra Rocknes-ulykken, konkluderer med at 40% av skadene Norøy sliter med i dag skriver seg fra hans tid som FN-soldat i Libanon. Det kommer frem i et brev som Norøys advokat Frode Kvernrød har mottatt fra Forsvarsdepartementet. Dette er en ny miliepæl for Norøy og andre FN-soldater som har slitt med psykiske senskader etter tjenesten. Men vi er ikke overrasket. Forsvarets presisering rundt sin innrømmelse av erstatningsansvaret forrige gang var bare spillfekteri. Vi skjønte hvilken vei dette ville gå, sier Frode Kvernrød ved Advokatene Hovstad & Kvemrød på Støren. Det som skjer videre nå, er at vi vil beregne hvilke økonomiske tap Norøy har lidt, før vi oversender kravet til Forsvarsdepartementet, opplyser advokaten. Flere erstatningssaker Kvernrød er litt skuffet over at Weisæth bare konkluderer med at deler av skaden Norøy sliter med skriver seg fra tiden som FN-soldat. Det kan være grunn til å se nærmere på selve erklæringen, sier advokaten. Han vil ennå ikke si hvor mye penger de vil kreve fra Forsvaret, men bekrefter at det dreier seg om et betydelig beløp. Vanligvis blir erstatningssaker ordnet i minnelighet, og jeg tror ikke denne saken vil havne i noen rettssal, opplyser Kvemrød. Han regner med det vil ta et halvår før Norøy har pengene på bok. Norøy blir den første som får en slik erstatning, men advokatene Hovstad & Kvernrød på Støren har åtte tilsvarende saker på kontoret sitt. HUSK Kameratstøttegruppene se side Sjekkposten

18 Billedtekst- Ved kransenedleggelsen på Kongsvinger Festning. Foto: FNVLF Bæreia oktober: Gjensynstreff KONGO-TREFF Et meget vellykket gjensynstreff for veteraner fra ONUC /Congo for 40 år siden ble avviklet på Bæreia i tiden oktober. Hele 17 mann hadde funnet veien til Bærela da deltakerne samlet seg i konferansesalen til presentasjon og orientering om Bærela rett for kl 1900 fredag 8.oktober. AV KNUT ØSTBOLL PROSJEKTLEDER KAMERATSTØTTE Fredag aften ble innledningen til sosialt samvær over en lav sko i «Petico» som er den bygningen som står til FNVLFs disposisjon, mens det på lørdag etter frokost var bussavgang til Magnor Glassverk og til Fredsmonumentet på den svensk-norske grensen Etter lunsj var det tid for en orientering om FN-veteranenes landsforbund og tid for presentasjon av egne erfaringer fra tjenesten. Det ble mimretid med film. lysbilder og fotos og innlagt kaffepause før man møttes til aperitiff i «Petico» i forkant av «Gamle gutters Festmiddag» som ble etterfulgt av cafe avec og fortsatt sosialt samvær i «Petico». Det ble en lang kveld med historier som «Husker du den gang da...», og det viste seg etter hvert at svært mange husket mangt og mye som lett kunne vært gjenstand for flere bøker. Søndagen etter frokost var det bussavgang til Kongsvinger Festning for kransenedleggelse ved UNIFIL-monumentet med etterfølgende omvisning på Kongsvinger Festning med besøk på festningens museum. Det ble sogar tid til en tur til Vardefortet med omvisning før turen gikk tilbake til Bæreia hvor man avsluttet treffet med lunsj; og så gikk turen hjem. Vi møtes igjen. Stor fotografering 40 år etter. I første rekke midt på, eldstemann Oblt Hugo Munthe-Kaas. Foto: FNVLF Sjekkposten

19 Gjensynstreff for Libano Somalia veteraner august o FNVLF arrangerte to gjensynstreff for veteraner hhv i tiden august og august, begge i regi av prosjektleder kameratstøtte. Alle tilbakemeldinger tyder på at deltakerne satte pris på at man på denne måten kunne møtes igjen. AV KNUT ØSTBØLL LEDER KAMERATSTØTTE/FNVLF Det første treffet hadde 42 deltagere og besto av personell fra Tr.3 Kp.B NOR- BATT XIV, og fra personell som tjenstegjorde i ADMIN/STAB UNOSOM I - III. Ansvarlige fra enhetene var Frank Berge Hansen Tr.3 og Svein Dyrvik UNOSOM. Det andre treffet hadde 10 deltagere og besto av personell fra Pi tropp NOR- BATT XII. Ansvarlig fra enheten var Dagfinn Tannggaard. Begge samlingene gjennomførte et ganske likt opplegg som i korte trekk var: Fremmøte fredag ettermiddag med innkvartering etterfulgt av middag. Knut Østbøll åpnet samlingene med å fortelle Bæreias historie, deretter orienterte han om FNVLF og hva organisasjonen er og arbeider med. Han vektla viktigheten av arbeidet i lokalforeningene og spesielt betydningen av Kameratstøtte arbeidet. Så var det gjennomgang av administrative bestemmelser for samlingen, før man startet det sosiale samvær. Under det sosiale samværet var det avmelding fra PI-TROPPEN NORBATT XII Knut Andreassen, Kongsvinger, Bjarne Bjørnhaug, Tretten, Karl Bjørnstad, Tretten, Tor Eikså, Marnadal, Torstein Hansen, Trondheim, Terje Johannesen, Selfors, Ambros Langåsdalen, Hjartdal, Ole Dagfinn Nårstad, Ombo, Leif Gunnar Skavhaug, Steinkjer og Dagfinn Tanggard, Stavern Sjekkposten

20 n- og Somalia veteraner g Libanon veteraner august TROPP 3 KP B-NORBATT XIV -ADM/STAB/UNOSOM Følgende deltok fra Tr.3: Odd Ronny Andersen, Oslo, Thorbjørn Andresen, Ås, Toralf Balto, Karasjok, Kåre Balto, Karasjok, Lars Tore Brobakken, Oslo, Roy Dalberg, Gåsbakken, Olav H. Drevland, Larvik, Olav Dæhli, Skien, Jo Håvard Evjen, Fannrem, Harry Gautvik, Lyngstad, Gunnar Ove Gui, Florø, Endre Grøtnes, Oslo, Bjarne Gulbrandsen, Oslo, Odd Arne Guttvik, Stemnkjær, Frank Berge Hansen, Ski, Asbjørn S. Holmen, Eiksmarka, Leif Johnsen, Søgne, Per Jørgen Karlsen, Fredrikstad, Øyvind Lammetun, Nesoddtangen, Frode Lindland, Mandal, Geir Lode, Kvernaland, Erik Martinussen, Oslo, Victor Midtgård, Oslo, Bjørn Modin, Ski, Odd Børre Nyheim, Trelleborg, Jostein Rorslett, Sørreisa, Kjell Ivar Thorbjørnsrød, Moss, Eivind Vedlog, Trondheim, Morten Venberget, Oslo, Knut Westby, Risør, og Geir Jon Aarskog, Lakselv. Fra ADMIN/STAB deltok: Roy Bjørnstad, Ikornes, Kjell Øystein Christoffersen, Oslo, Svein Dyrvik, Stadsbygd, Ariita Halvorsen Foss, Trøgstad, Vidar Grimsmo, Foldefjorden, Alf Grødem, Braskereidfoss, Egil Bjarne Havstvedt, Oslo, Peter E. Wessel Hetland, Sandsli, Thore Karsten Hovind, Engelsvik, Øyvind Krane, Vikhammer, Ole Jørgen Løvvig, Randaberg, Helge Reppe, Spongdal, Kent Harald Tunstrøm, Hof i Vestfold, Rahama Tunstrøm, Hof i Vestfold og Einar Widerøe, Østerås. hver enkelt om hva de hadde foretatt seg siden sist de var samlet. Mange album/bilder kom frem og det ble tradisjonelt sene nattetimer, hvor man til slutt entes om at alle var like pene og like unge som forrige gang de så hverandre. På lørdag hadde første gruppe en Sverige tur med besøk innom Magnor glassverk og Fredsmonumentet, og på ettermiddagen fortsatte mimringen før man hadde festmiddag med utdeling av medaljen for Internasjonale Operasjoner til dem som ikke hadde fått den før. Den andre gruppen brukte lørdag formiddag til fortsatt mimring, før de på ettermiddagen besøkte Kongsvinger Festning og bekranset minnebautaen over våre falne fra UNIFIL. Etter guidingen på festningen reiste man videre til guiding på Vardefortet ( dette fortet hadde en sentral plass i fredsforhandlingene mellom Norge og Sverige i 1905). Lørdagen ble også for denne gruppen avsluttet med festmiddag. Den første gruppen gjennomførte besøket på Kongsvinger Festning og Vardefortet søndag formiddag. For begge gruppene ble det meget vellykkede samlinger, og man er allerede 'i gang med planlegging av neste treff. Arrangøren og samtlige veteraner takker betjeningen på Bæreia for utmerket service og en hyggelig helg. Sjekkposten