Samla Plan skal vidare gi eit grunnlag for å ta stilling til kva vassdrag som ikkje bør byggast ut, men disponerast til andre førernål.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samla Plan skal vidare gi eit grunnlag for å ta stilling til kva vassdrag som ikkje bør byggast ut, men disponerast til andre førernål."

Transkript

1

2 Samla plan for vassdrag (Samla Plan) skal gi eit framlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølge av vasskraftprosjekt for seinare konsesjonshandsaming. Prioritering av prosjekta skal skje etter ei vurdering av kraftverkøkonomisk lønnsemd og grad av konflikt med andre brukarinteresser som ei eventuell utbygging vil føra med seg. Samla Plan skal vidare gi eit grunnlag for å ta stilling til kva vassdrag som ikkje bør byggast ut, men disponerast til andre førernål. Samla Plan vil omfatta vasskraftprosjekt tilsvarende omlag 40 TWh midlare årsproduksjon. Samla Plan blir rullert med relativt jamne mellomrom. Rulleringane blir presenterte for Stortinget i eigne stortingsmeldingar. Miljøverndepartementet har ansvaret for arbeidet i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Noregs vassdrags- og energiverk og andre instansar. Arbeidet på ulike fagområde skjer dels sentralt og dels på fylkesnivå, der fagfolk frå fylkeskommunen, miljøvernavdelinga hos fylkesmannen og andre etatar er trekte inn. I kvart fylke er det oppretta ei rådgivande kontaktgruppe for arbeidet med Samla Plan. Vassdragsforvalteren hos fylkesmannen er koordinator for arbeidet med prosjekta i kvart fylke. Utgreiingane om vasskraftprosjekt og konsekevensar, blir for kvart prosjekt stilt saman i vassdragsrapportar. Forutan utgreiingane om vasskraftprosjekta, blir følgjande brukarinteresser/tema handsama: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vassforsyning, vern mot forureining, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, sikring mot flaum og erosjon, transport, istilhøve og klima. Dessutan blir regionaløkonomiske verknader vurderte. Vassdragsrapportane vert fortløpande sende til høyring i vedkommande kommunar, lokale interesseorganisasjonar m.m. Vassdragsrapportane, sam an med høyringsfråsegnene, dannar grunnlaget for arbeidet med Samla Plan.

3 SAMLA PLAN FOR VASSDRAG HORDALAND FYLKE VAKSDAL KOMMUNE VASSDRAGSRAPPORT 257 EKS INGEDAL S VASSDRAGET TILLEGGSOVERF0RINGAR TIL 254 TElGDALSVASSDRAGET NOVEMBER 1987 ISBN

4 FØREDRO Denne vassdragsrapporten er laga som ein del av Samla Plan-arbeidpt Hordaland fylke. Rapporten gjeld eit av dei prosjekta i fylket som vart utsett i tidlegare utkast til Samla Plan - St.meld. nr. 63 ( ) og St.meld. nr. 53 ( ). Det er meininga at tidlegare utsette prosjekt skal handsamast i samband med rulleringa av Samla Plan. Rapporten gjer greie for aktuelle vasskraftplanar i vassdraget, omtalar brukar interessene i området og vurderer konsekvensane ved ei eventuell utbygging av prosjektet. KaQ. 5 inneheld ei kort oppsummering med eit skjema der området sin verdi for visse brukarinteresser før utbygging er klassifisert. Vidare er det i skjemaet føreteke ei vurdering av konsekvensane ved utbygging i samsvar med kap. 3 i rapporten. Vassdragsrapporten er samanstilt og redigert av Samla Plan-medarbeidaren i fylket, Johannes HØvik. Ei rekkje fagmedarbeidarar har utarbeidd temarapportar på ulike fagområde i prosjektet, jfr. bidragsliste bak i rapporten. Bidraga er skrevne på det målføre som høver vedk. medarbeidar best. I rapporten er einskilde avsnitt og oppsummer ing i kap. 5 omsett til nynorsk, som er det målføre som ifølgje vedtak skal nyttast i fylkesadministrasjonen. Rapporten blir sendt dei aktuelle kommunar og lokale interesseorganisasjonar m.v. til høyring. Vassdragsrapporten vilsaman med mottatte høyringsfråsegner vera grunnlaget for å vurdera prosjektet i tilknyting til tidlegare - og andre nye prosjekt som inngår i Samla Plan. Bergen, 20. november 1987 Johannes HØvik

5 VASSDRAG NR. is7 EKSINGSDALSVASSDRAGET TILLEGGSOVERFØRTNGAR TIL EVANGER KRAFTVERK INNHALD: side: l. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1- l BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is. Vasstemperatur 2.1 Naturvern 2.2 Friluftsliv 2.3 Vilt Vassforsyning 2.6 Vern mot urein ing 2.7 Kulturminnevern 2.8 Jordbruk og skogbruk /..9 Reindrift 2.10 Flaum- og erosjonssikring 2.11 Transport 2- l VASSKRAFTPROSJEKTET Tilleggsoverf. frå Eksingedals- til Teigdalsvassdraget Hydrologi Vassveqar Kraftstasjonar An1eggsvegar-Tippar Kompenserande tiltak Innpassing i produksjonssystemet 3- l 3--? ]- ] ] ') 3.8 Kostnader Kartbilag Elveprofil 3-' 5

6 2 4. VERKNADER AV UTBYGGINGA 40 Verknader pa naturmjljøp~ 4. 1 Ni'! tu.rvern 4.2 Friluftsliv 4. l Vilt 4.4 Fisk 4.5 Vassforsyning 4.6 Vern mot ureining 4.7 Kulturminnevprn 4.13 Jordbruk og skogbruk Reindri ft 4.10 Flaum- og erosjonssikring 4.1] Transport 4.12 Regionalq\konomi side: 4- l OPPSUMMERING 5.1 Kraftprosjektet Friluftsliv Konsekvensar 5- l 5-2 Kartbilag 3

7 1-1 EVANGER l NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag Prosjektet omfattar to tilleggsoverføringar (Alt. A og B) i Øvre del av Eksingedalsvassdraget til Teigdalsvassdraget, Vaksdal kommune. Øvre del av Eksingedalsvassdraget er tidlegare overført til Teigdalsvassdraget og utnytta i Evanger kraftverk QeQIQgi Berggrunnsgeologi NedbØrsfeltet sin berggrunnsgeologi er synt i Fig. l nedanfor (innsirkla). Fjellgrunnen i nedbørsfeltet er bygd opp av fleire lagfølgjer som har blitt sterkt omdanna. Berggrunn-stratigrafien er eit resultat av den kaledonske fjellkjededanninga i silurtida. Eit tverrsnitt av lagrekkjefølgja frå Eksingedal til Granvin (profil A i Fig. l) syner at fallretninga av laga ligg mot søraust, slik at den nordvestlege delen av området ligg nederst i lagrekkjefølgja. Her dominerar den gneisaktige grunnfjellsbergarten migmatitt. Denne gneisbergarten vitrar seint og gjev lite næring til jordsmonnet. Over gneisen ligg eit lag som vert kalla Undre skyvedekke" som kan delast i tre tektoniske einingar: undre, midtre og Øvre flak. Dominerande bergartar i "Undre skyvedekke" er metadicitt, metabasalt, granitt, kvartsitt og metarhydolitt. Kvartsitt er den dominerande bergarten i nedbørsfeltet. Kvartsitten er svært hard, vitrar seint og gjev såleis lite lausmassar. Områda med kvartsitt inneheld mykje bart fjell. Over dette ligg ei smal sone med fyllit m.a. langs den austlege delen av Skjerjevatnet og mot Beinhellervatn og delvis Kvanndalsvatnet, før den kryssar dalen ved Ekse. Denne sona kan ein følgja nokså samanhengane frå Sognefjorden og sørover.

8 1-2 Fylitt vitrar lett og gjev mykje næring til jordsmonnet Geomorfologi/storformer Landformene er prega av relativt store kontrastar. Belaskardhorgi (1168 m o.h.) er det høgste fjellet i nedbørsfelta til prosjektet og fjellet ligg søraust for Skjerjevatnet Kvartærgeologl/lausmassar Det er lite lausmassar i nedbørsfeltet. Vassdraga ligg i eit oseanisk klimaområde, men lufttemperaturen fluktuerar noko meir enn for meir sjøpåverka område. Modalen verstasjon skulle vera nokolunde representativ for deler av felta. Normal månadsmiddeltemperatur varierar her mellom -2 C og +lsoc. ArsnedbØren ligg på godt over mm. Ut frå vassføringsmålingar ved Brakestad i Eksingedalsvassdraget er midlere spesifikt avlaup sett til 85 l/s/km 2. Felta som inngår i prosjektet ligg frå ca. 700 til over lido m o.h. Berggrunnen er dominert av harde bergarter som gir liten tilgang på næringssalt i Øvre deler av vassdraga. Eksingedalselva får tilført næringssalt frå jordbruksareala i dalføret. Vassdraget er noko påverka av sur nedbør. Dei aktuelle felta ligg høgare enn 700 m o.h. og det må reknast med at elvar og vatn normalt er stabilt islagt frå november til ut april yegeia~jqn Naturgeografisk ligg nedbørsfeltet i region 35 - Fjellregionen, under-

9 1-3 region c - som omfattar Hardangervidda og fjellområda nord til Valdres. Regionen har eit utprega oseanisk klima i vest. SnØleiesamfunna har størst utbreiing vest i dette fjellområdet, fordi snøen ligg lengst der. Det er ikkje gjennomført botaniske granskingar i nedbørs felta til prosjektet i denne rapporten. I samband med BergenshalvØens Kommunale Kraftselskap sine planar om viare utbygging av Modalsvassdraget har Botanisk Institutt, UiB, gjennomført konsesjonsavgjerande botaniske granskingar i Modalsvassdraget og ved Skjerjevatnet (som er nabofeltet i nord) (P. A. Aarrrestad januar 1987: Rapport Botanisk Institutt, UiB, 27 sider). I denne rapporten vert det peika på at austsida av Skjerjevatnet har fleire sjeldne planteartar. I tillegg veks det fleire kravfulle planteartar og nokre planteartar har vestgrensa si i det undersøkte området. Det hadde også blitt gjort rekognosering i tilliggjande kabrosilur-område for å sjå om slike planteartar var vanleg der, men stor artsrikdom og sjeldne planteartar vart berre registrert i rasmarkene ved Skjerjevatnet. Om ein finn tilsvarande botaniske verdiar i fylittsona lenger sør, kan berre verta avslørt ved botaniske feltgranskingar. 'h. a.r".n Aru t.h8110 'llu'ian ItOC~S l:t;:1-1 s."p..ciui'"... IillGAb"'. C!'!!:l o,.,,,,, Bet99runnakart.om omfatter helle nedslagsfeltet. Profil A (Ek.ingedel - Granvin) er lnntelkna. Berg9runnsetratl9uHen 1 profil A er synt nedeut pa f.~~::.:..._...1 Frltt etter ~Y4le (1960). ill I,O...! --~

10 1-4 Norddalselva utnytta felt i Horddalselv/Kvanndalselv nedanfor tidlegare inngrep og 2 restfeltet til utlaup i Ekso utgjer tilsaman ca. 19,95 km. Vatn Fjell og anna areal ca. ca. 0,35 km 2 19,60 " I alt 19,95 ki Blåvatn/Honndalselva NedbØrsfeltet for Blåvatn med elv til utlaup l ca. 8,35 km. Ekso (Honndalselva) er Jordbruksareal Lauvskog Vatn Fjell og anna areal O 3 km 2 I 1,70 " 0,40 " 5,95 " Ialt ~ngavatnet/fjellangerelva NedbØrsfeltet for Langavatnet med elv til utlaup i Ekso (Fjellanger- 2 elv) er ca. 26,9 km. Jordbruksareal ca. 0,5 Lauvskog ca. 1,2 Vatn ca. 0,9 Fjell og arma areal ca km 2 I alt kn/

11 Samfunn og samfunnsutvikling Anleggsområdet ligg i Øvre deler av Eksingedalen - ved Beinhelleren i Norddalen, Vaksdal kommune. Dagpendlingsområdet omfattar kommunane Vaksdal, Voss og Modalen. Som fellesnemning på dagpendlingsområdet brukar vi heretter regionen. Tab. 1.1 Utvikling i folketalet frå 1900 til 1982, utgangen av året. FolketallAr Vaksdal Voss !I!l!1!11CD m ~6~ 29Q m JIlJ RagiQD~D 1tim 11121: m Kjelde: SSB Voss og Modalen har hatt vekst i fo1ketalet etter 1970, medan Vaksdal har hatt avtakande folketal i perioden I Modalen har det i seinare år føregått kraftutbygging og med dette auka tilflytting til kommunen. I alle dei tre kommunane er forventa ein viss vekst i folketalet i åra fram mot Tab. 1.2 Naturleg tilvekst, flytting og samla tilvekst i ", gjennomsnitt for Ara Vaksdal Voss Modalen Fylket Nat. tilvekst 0,1-0,2 0,6 0,5 Netto flytting -0,5 -O, 1 2, 1-0,1 Samla ti l veks t -0,4-0,2 2, 7 0,4 Kjelde: SSB

12 1-6 Tabell 1.2 viser at samla tilvekst har vore positiv i Modalen og negativ i dei to andre kommunane i regionen i perioden Tabell 1.3 Folketal i kommunane pr og framskriving etter alt. K 82 - Naturleg tilvekst + flytting ut frå flyttetendensen siste 3 år. Kommune Vaksdal Voss Modalen Regionen Fylket Kjelde: 55B Vaksdal har ein relativt stor del av befolkningen over 67 år, 18-20\. Kommunen vil få nedgang i folketa1et fram mot år 2000 ut frå flyttetendensen siste 3 år. Folketalet i regionen pr : Vaksdal 4625 Voss MQgalen 382 ~~gionen Kjelde: 5SB Kommunikasjon. Beinhelleren ligg ved anleggsvegen gjennom Norddalen, som er bygd i samband med tidlegare reguleringar i Øvre deler av Eksingedalsvassdraget m.v.

13 1-7 Avstanden frå anleggsområdet (Beinhelleren) til kommunesenteret i Vaksdal " i Voss " i Modalen ca. 70 km ca. 65 ca. 50 " Tabell 1.4 Yrkesaktive, 16 år og over etter næring og kjønn l Over 500 timar. PrQ ~nt i næring~gtuqqe Primær- Bergv./ Bygg/ Vareh. Tran- Kommune Menn Kvinner Totalt næring ind. anlegg m.v. sport Off./priv teneste Vaksdal Voss Modalen Regionen F~lket Kjelde: SSB Primærnæringane Sysselsettinga i primærnæringane gjekk sterkt attende i 1970-åra. Landbruket er likevel viktig for næringslivet i regionen, særleg i Voss og Modalen. Totalt jordbruksareal i regionen er daa. Av dette er ca. 70% fulldyrka. Gjennomsnittleg bruksstorleik er ca. 59 daa. Ca. 16\ av bruka har meir enn 100 daa jordbruksareal.

14 1-8 Storparten av jordbrukseigedomane har ein del skogareal i tillegg. Ca. 39% av dei eigedomar som har produktivt skogareal har mindre enn 250 daa, medan ca. 5% har meir enn l 000 daa. Tal bruk Del av familien si nettoinntekt frå bruket Prosent under l Kjelde: Landbruksteljinga Industri. bygg- og anlegqsverksemd. Vaksdal har relativt høg sysselsetting i industri og bergverk. Voss har hatt litt auka sysselsetting i denne næringa etter I dei to andre kommunane i regionen har sysselsettinga i industri og bergverk vore avtakande etter 1910, særleg i Modalen. Modalen har relativt høg sysselsetting i bygg- og anleggssektoren på grunn av sanddrift og vasskraftutbygging. Dette gjeld og for ein del Vaksdal kommune. Sysselsettinga ved bygg og anlegg har auka i Modalen og Vaksdal etter 1970, medan situasjonen i Voss har vare nokså stabil i denne sektoren. Av verksemder i regionen som anlegget kan dra nytta av kan nemnast: EntreprenØr og transportverksemder Levering av skur- og høvellast Levering av sand, pukk og grus Levering av betongvarer Industriareal Kommunen har tilrettelagt industriareal. industriareal i nærleiken av anleggsområdet. Der finst ingen planlagde

15 2 - l 2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is og vasstemperatur Eventuelt ferdsel over islagde vatn og elvar er vesentleg skigåing på ettervinteren og våren. 2.1 Naturvern (kartbilag nr. 2) Landskapet sine formar er ikkje særleg sårbare. NedbØrsfeltet sine høqareliqgjande delar er lågproduktive. Utvalet av natur- og vegeta sjonstypar er lite. Geologi, flora og vegetasjon er ikkje undersøkt, men området kan innehalde sjeldne eller kravfulle planteartar i fyllitsona. NedbØrsfeltet er urørt og lite kulturpåverka. vesentleg i form av sauebeiting. Kulturpåverknaden er Det er ikkje registrert verneverdige berggrunnsgeologiske førekomstar, geomorfologiske særdrag eller kvartærgeologiske førekomstar i området (jmf. Rapport T : O. Hunnes og K. Anundsen. Forslag til kvartærgeologiske verneverdige objekt/områder i Hordaland). Nesheimvatnet (440 m o.h.) i Ekso der elva frå Blåvatn munnar ut, er tatt med i våtmarksplanutkastet i Hordaland (manus under arbeid ). Området som er foreslått verna, ligg i norddelen av vatnet (85 daa land og 70 daa vatn). Lokaliteten er ein mosaikk av fl eire våtmarkstypar og vegetasjonen er prega av starrområde, belter avelvesnelle, høgvokste vierkratt, bjørkekratt og fuktig grasmark i overgang mot dyrka mark. Området er lite påverka av menneskeleg aktivitet. Lokaliteten er ein av dei få høgareliggande i våtmarksplanen og har ein relativt tett hekkebestand av grasender, m.o. brunnakke, som må reknast som eit regionalt sjeld-

16 2-2 syn. Det er også registrert ein relativt tett hekkebestand av fleire vadefuglartar som enkeltbekkasin, raudstilk og strandsnipe. Nesheimvatnet er og viktig som næringssøkområde og rasteplass utover sommaren og hausten. Ornitologisk har lokaliteten stor verdi som typeområde. Naturgeografisk ligg Nesheimvatnet i Vestlandet sin lauv- og furuskogregion (37), underregion (d): Sogn og Fjordane ytre og midtre fjordstrøk. Nesheimvatnet er tidlegare undersøkt i samband med Terskelprosjektet i Eksingedalen (Råd & Angeli Jacobsen 1975: Om fuglefaunaen i en del terskelbassenger langs Eksingedalselva sommeren Informasjon fra Terskelprosjektet 3). Ved Rjupeskardfjell grensar nedbørsfeltet mot StØlsheimen (jmf. kartbilag) som er foreslått verna som landskapsvernområde (NOU 1986:13 Ny landsplan for nasjonalparkar). FØremålet for vern av StØlsheimen er å ta vare på eit særmerkt og vakkert vestlandslandskap med kulturminne og eit verdifullt naturmiljø som er lite påverka av tekniske inngrep Rete~ans~omrAd~ Deler av nedbørsfeltet har ein viss referanseverdi, då området er urørt. Området har også pedagogisk verdi, fordi avstanden til sentrale undervisningsinstitusjonar er relativt kort. Vassdraget sin verdi er vesentleg knytt til at deler av nedbørs feltet er urørt, (Fjellangerelv og Honndalselva) og delvis omgjeve av vassdrag som er sterkt påverka av kraftutbygging eller planlagt utbygd (Modalsvassdraget). Norddalselva og Kvanndalselva er tidlegare påverka av kraftutbygging. I nordaust grensar området mot StØlsheimen, som er foreslått verna som landskapsvernområde. Ingen interessante naturvitskaplege objekt eller verneverdige område er registrert innafor nedbørsfeltet til prosjektet. Nesheimvatnet er tatt med i verneplanutkastet til våtmarksområde i Hordaland (manus under arbeid). Nesheimvatnet har også verdi som ornitologisk typeområde i Hordaland, fordi vatnet er ein av dei få høgareliggande våtmarksområda som er med i planen. Kva slags typeverdi nedbørsfeltet har i regionen er ikkje kjent.

17 2-3 Området har middels verdi i naturvernsamanheng. Det bør skaffast større underlagsmateriale for å vurdera konsekvensane for fagfelta botanikk og zoologi i dei områda som vert påverka av redusert vassføring i elvane. 2.2 Friluftsliv Variasjonen ilandskapselementa gjer at det totale IIp.dbØrsfeltet i prosjektet har store opplevingsverdiar for friluftslivet. I Handlingsprogrammet for friluftslivet i Hordaland (utarbeidd av Leif Strønen, Næringsavdelinga i Hordaland Fylkeskommune) vert det nemnt at friluftsinteressene i Vaksdal kommune som sær leg er knytta til Bergsdalen, også er knytta til Eksingedalen. Eksingedalen er saman med Modalen viktig som utgangs-/avslutningspunkt for turar i StØlsheimen. Det totale nedbørsfeltet til prosjektet ligg i eit område som er klassifisert som regionalt verdfullt for friluftslivet Dryk Den kvista vinterruta Trefall - Selhamar startar frå fylkesvegen i Eksingedalen ved Trefall. LØypa går forbi TrefallstØlen og vidare til Kvanndalsvatn. Frå Kvanndalsskaret går løypa ned til vetle Askjellsvatn og vidare tilselhamar der ei av Bergen Turlag sine hytter ligg. Dersom anleggsvegen gjennom Norddalen er brøyta, blir denne ofte nytta fram til Askjeldalsvatnet. sommarruta Trefall - Selhamar startar omlag midtvegs mellom Trefall og ekse og kryssar Kvanndalen mot Vetle Askjelldalsvatn og vidare mot Selhamar. Det er elles mogleg å nytta stølsvegen til Holmen (GulbråstØl) og vidare til merka sti Torvedalen - Selhamar ved Kvanndalsleitet.

18 2-4 Ruta Gullbrå - Torvedalen - Selhamar blir nytta både sommar og vinter. Vinter ruta er litt forskjellig frå sommarruta. Selhammer er elles lettast tilgjengeleg frå nordenden av Askjelldalsvatnet der anleggsvegen sluttar. Parkering er her mogleg og denne ruta gjennom Askjelldalen blir mykje brukt om sommaren. I Norddalen nord for Trefall er det eit mindre hyttefelt på hytter. Elles i dalen er det ein del spreidd hyttebygging. Kommunen har lagt opp til bygging av gjennomsnitleg to hytter pr. bruk i Eksingedalen i tillegg til ein del mindre felt som er utbygd/planlagd. Friluftsliv og rekreasjon i samband med opphald på hyttene skjer i stor grad. Generelt blir vatna og elvane i området nytta til aurefiske. Norddalen/Kvanndalen ligg i eit regionalt viktig friluftsområde. Feltet ligg også i eit oppmarsjområde for helge- og ferieutfart til StØlsheimen. Vassdraget har betydning for friluftslivet både i lokal og regional samanheng. Generelt vert området vurdert til å ha middels verdi både lokalt og regionalt. Fjellangerelv og Hommedalselv sine nedslagsfelt grensar og opp mot sentrale område i StØlsheimen. Vassdraga er urørte og felta er relativt store. Området blir difor vurdert til å ha stor verdi lokalt og mid= dels verdi regionalt. 2.3 Vilt Hjort førekjem sporadisk i området. Området ligg innafor Fjellheimen villreinområde, som omfattar eigedomar i Sulen, HØyanger, Vik, Leikanger og Aurland kommunar i Sogn og Fjordane, og Masfjorden, Modalen, Vaksdal og Voss kommunar i Hordaland.

19 2-5 Reinstamma var tidlegare forvalta som tamrein, og var på det meste oppe i ca. l 200 dyr. På 31utten av tamreinperioden var stamma redusert til omlag 120 dyr. Frå l. januar 1966 er reinstamma erklært som villrein, og av Direktoratet for jakt, vilt og ferskvannsfisk (seinare ON) forvalta etter viltlova. området er delt i to jaktområde, eitt vest for Voss - vik vegen og eitt aust for denne riksvegen. Jakta blir dreve av tidlegare rettshavarar. Stamma er i dag på dyr. I seinare år har det vore vanskeleg å fylla fellingskvoten. Innafor dei områda som blir berørt av dette SP-prosjektet har det ikkje vore observert rein på lange tider, og her er ingen viktige trekkvegar eller beiteområde. Tendensen i dyra sine trekkvaner i seinare tid er at dyra stadig trekkjer lenger vestover. Orrfugl, rype og hare finst i små mengder. Det er ikkje kjent korvidt det er registrert hekking av spesielt sårbare/trua fuglearter i prosjektområdet, og områda må reknast som relativt artsfattige. Nærare undersøkingar på dette punktet er ikkje prioritert i tilknyting til dette prosjektet. Prosjektområdet har stort sett små areal, få arter og få biotoptyper og har såleis relativt liten verdi i viltsamanheng. Eit unntak er Nesheimvatnet, som vert omtala under pkt området har beskjeden verdi som produksjonsområde for vilt.

20 2-6 Det blir dreve reinsdyr jakt og småviltjakt i fjellområda. Reinsdyrjakta blir dreve som ein rett for grunneigarane i området. NedbØrsfeita har eit relativt lite areal og kan difor ikkje reknast som eit særleg viktig jaktområde regionalt. Området blir mest nytta av lokale jegrar, men det blir og seld jaktkort til allmenta. Oppgåver over vilt eller gjennomsnittleg tal på jegrar ligg ikkje føre. 2.4.t.ill 2.4.1t;!enexelt Utbyggingsplanene føreligg i 2 alternativ: A. Bdnhelleren og nedre del av Kvanndalen, 14,9 km 2. B. Beinhelleren og nedre del av Kvanndalen, B1Avat.n og Langavatn, 2 26,0 km. Lanqavatn 738 m o.h. har ein noko tettbefolka aurebestand. Blåvatn 733 ID o.h. har passande tett aurebestand av god kvalitet. Beinhellervatn 701 m o.h. og Kvanndalsvatn 801 ro tidlegare regulering. o.h. er påverka av Lanqavatn og Blåvatn Området er typisk for indre deler av Nordhordland, men på grunn av avgrensa storleik eignar det seg lite som typevassdrag. Beinhellervatn og Kvanndalsvatn er påverka av tidlegare regulering.

21 Re1exans~v~rgi Langevatn og Blåvatn Vatna har etter det ein i dag veit ingen spesiell referanseverdi når det gjeld fisk. Beinhellervatn og Kyanndalsvatn er paverka av tidlegare reguleringar, og har ingen referanseverdi. Langeyatn og Blåvatn er lågproduktive og ikkje eigna til næringsfiske. Beinhellervatn og KYanndalsvatn er påvirka av tidlegare regulering. Langeyatn Qg Blåyatg Øvre Eksingedal grunneigarlag sel fiskekort til området. Der føregår eit beskjedent husbehovsfiske med garn av heimelshaverne til fiskeretten. J;!einhellervatn og I\vanndahvatn er påverka av tidlegare regulering, og bruksverdien er liten. Representativitet og referanseverdi er liten for samtlege vassdrag. Produksjonsverdien er låg. StØlsheimen/Eksingedalsområdet er gjennomregulert, og bruksverdien for attverande uregulerte vatn er etter måten høg. 2.5 vassfqrsyning ~~~ er ein del nytta som vasskjelde for dei hyttene

22 2-8 langs elva. Hommedalselva er nytta som reservevasskjelde for eit av bruka pa Nesheim. Alle bruka har eigne brønnar. Fjellangerelva er ei aktuell reservevasskjelde i turkeperiodar. Det er ikkje kjent korvidt det finst anlegg med direkte uttak frå elva. Bruka i området har eigne brønnar. Det kan vanskeleg finnast rimelege alternativ til Norddalselva for henting av vatn til hyttene i området. Ved Nesheim kan truleg bruk av grunnvatn vera eit brukbart alternativ til Hommedalselva. Dette er ikkje nærare undersøkt. Alternative vasskjelder til Fjellangerelva er truleg ikkje aktuelt. Urørte sideelvar til hovudelva vil evt. kunne nyttast. 2.6 Vern mot forureining Nedslagsfeltet til Norddalselva blir nytta til beiting av småfe og storfe. Dessutan er det oppført hytter i området. Elva er ikkje forureina grunna desse aktivitetane. Hommedalselva har tilsig frå eit mindre jordbruksareal ved utlaup i Nesheimvatnet (ca. 30 daa). Elva er ikkje forureina i særleg grad. VassprØve tatt 6. oktober 1987 viser: Nesheimvatn v/elv frå Blå- elv Fjellangervatn Eksingedalselv v/flatekval ph Surheitsgrad 6,11 5,86 o Kand Konduktivitet 25 CmS/m 1,98 0,96 Ca Kalsium mg/l 0,92 0,28 Mg Magnesium mg/l 0,24 0,12 6,22 1,24 0,71 0,18

23 2-9 I nedslagsfeltet til Fjellangerelva er det eit jordbruksareal på omlag 400 daa som har avrenning til elva. Elva er ikkje synleg forureina. Norddalselv, Hommedalselv og Fjellangerelv har utlaup i Eksingedalselva, som har tilsig frå ein del jordbruksareal i Eksingedalen. Elva kan i periodar om sommaren vera påverka av forureining frå jordbruket. VassprØve tatt i Eksingedalselva ved Flatekval viser: 2.7 Kulturminnevern Ved arkeologiske registreringer.i høyfjellet i forbindelse med tidligere utbyggingsplaner, ble det funnet en mulig steinalderboplass,' tufter, steinbuer og dyregraver. Det meste av dette er nå demmet ned. En boplass i Beinhelleren er fortsatt urørt. Her er et avfallslag med dyreknokler, som kan gi viktig informasjon om ressursutnyttelsen i området. Boplassen kan være benyttet tilbake til jernalder/middelalder. Beinhelleren har gitt navn til mange lokaliteter omkring: vann, dal, fjell, støl. De tidligere registreringene i fjellområdet må regnes som foreldete i forhold til dagens metoder og erfaring. En viktig test på om steinalderboplasser er oversett, er å lete i utvasket strandsone. Spor etter steinalderfangstfolk i de vestligste fjellstrøkene er svært sjeldne. Det er gode muligheter for å finne flere spor etter utmarksbruk ~ jernalder/middelalder ved mer intensivt letearbeid. Funn, fornminner og gårdsnavn viser at det har vært bosetning ~ Eksingedalen fra eldre jernalder av. på Nesheim er det flere gravminner. Bosetningen må den gang som i nyere tid, for en stor del ha vært bad,~rt på utnytting av utmarksressurser. Gårdsbebyggelsen har i nyere tid vært spredt, men jevnt fordelt, til Gullbrå øverst i dalen på 582 m o.h. Øvre Eksingedalen har ikke hatt

24 tømmerskog, og dette har preget byggeskikk og byggearbeid. KjØrevei kom først i dette århundre (til Fosse 1910, Berga 1925 og Gullbrål Ekse 1959). Alt materiale til bygninger satt opp før veien kom, måtte fraktes ved kjøredugnad på vinteren, delvis på islagt elv. En stor del av bebyggelsen på gardene er fra slutten av 1800-tallet. Gode eksempler på eldre bebyggelse og kulturlandskap finner en på Fjellanger, BindingbØ og Bergo. på Nesheim er elva et viktig element i kulturlandskapet. Her er kirkegård fra før 1850 omgitt av steingard. Kirken var ferdig Hogst, material transport m.m. foregikk på dugnad. Mangelen på byggematerialer har gitt seg utslag i en spesiell bygningstype: Kvernhusene av stein. Det er registrert to slike kvernhus på Trefall og Fjellanger og en har opplysninger om ytterligere to på Fosse og Brakestad. Fra andre registreringer i Nordhordland kjenner en til bruk av stein som bygningsmateriale i mange hustyper, men sjelden i kvernhusene. Av vanntilknyttede kulturminner er det dessuten registrert 2 gårdskraftverk, og en kjenner til et tredje, alle 1 drift fra 1940-åra til omkring I Norddalen skal ha stått en vassdreven slipestein. KjØreveien opp dalen har høye tørrmurte oppmuringer og stabbesteiner flere steder. I forbindelse med veianlegget bygget man dessuten bru ved Trefall Det er også registrert gamle tørrmurte brukar etter bruer gamle kløv- og kjerreveier. Bl.a. har brukarene ved Nesheim trolig sammenheng med støl svei og den gamle ferdselsveien over fjellet til Brekkhus i Teigdalen. Bøndene i øvre Eksingedal handlet på Brekkhus. Ferdselsveien her går antagelig tilbake til jernalderen. Det er gjort gravfunn fra jernalderen på Brekkhus. Utmarksdrift har vært svært viktig for de høytliggende gårdene i Øvre Eksingedalen, med begrenset innmarksareal. Det er støler på begge sider av dalen. De fleste er nå ute av drift, men flertallet har stående sel. Bare en av dem er registrert, Beinhellerstølen, med stølsvei opp gjennom Norddalen. Overgang til geitestøling var vanlig etter århundreskiftet, FjellangerstØlen NystØl gikk f.eks. over til geiter 1912.

25 2-11 Det gode fjellbeitet på noen gårder i Øvre Eksingedalen ga mulighet til ekstrainntekter. En hadde l eiekyr, ofte fra Teigdalen, om sommaren. Etter 1900 var det vanlig at ungdom eller lauskarer leide beite av bøndene, og drev med leiegeiter tilosteproduksjon. I sammenheng med kjøttvareproduksjonen i Teigdalen mellom siste halvdel av 1800-tallet og ca var det vanlig å kjøpe inn sauer fra ytre Nordhordland om våren og selge til pølsemakerne om høsten. En kjenner til en rekke utslåtter, utløer og stakkstøder i området, men bare to utløer, nær elva ved Nesheim, er registrert. Både fiske og jakt har vært attåtnæringer, mengden varierte med forholdene fra gård til gård. Det har bl. a. vært vanlig å fa nge ryper i snare og selge dem på handejsbua i Brekkhus. Det var tamreindrift i fjellområdet i forrige århundre yu!:d!l.rinll Eksingedalen og fjellet omkring har en variert kulturminnebestand fra et langt tidsrom, muligens helt fra steinalderen. En kjenner kulturminner i forbindelse med gårdsbosetning og utmarksbruk både fra jernalder/middelalder og nyere tid. Kulturminnene har kunnskapsverdier og pedagogiske verdier i lokal, dels også regional sammenheng. Området er rikt på vassdrevne anlegg, særlig er de steinmurte kvernhusene sjeldne og interessante. Flere kulturminner er direkte knyttet til vann, og elva er et viktig element i kulturlandskapet. Kulturminnene er godt tilgjengelige og kulturminner og landskap har betydelig opplevelsesverdi. Selv om store deler av vassdragets fjellområder allerede er berørt av kraftutbygging, vurderes de kulturhistoriske verdiene som store, spesielt kulturminner og -landskap i selve dalen. 2.8 Jordbruk og skogbruk Fjellareala i prosjektområdet har til no vore nytta som fjellbeite for sau, geit og storfe. Sau har nytta beitet i heile fjellområdet. Geit og storfe har i seinare tid hovudsakleg nytta beitet i Beinhelleren,

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Førde, 24.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

Kraftverk i Valldalen

Kraftverk i Valldalen Småkraft AS er et produksjonsselskap som vart etablert i 2002. Fem selskap i Statkraftalliansen eig Småkraft: Skagerak Energi, Trondheim Energiverk, Agder Energi, BKK og Statkraft. Målet til Småkraft er

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune. Førde, 26.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Fjordsenteret, Aurland Dato: 30.09.2014 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Møteinnkalling Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Aurland Fjordsenter, e-post Dato: 20.03.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylksmannen.no.

Detaljer

Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune

Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune 29.05.2016 Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune RØYRVIK KRAFT SUS NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Dykkar ref.:

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune. Førde, 23.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

Kulturhistoriske registreringar

Kulturhistoriske registreringar Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om

Detaljer

4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1. 4.1. Overordna mål... 2. 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3

4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1. 4.1. Overordna mål... 2. 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3 4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1 4.1. Overordna mål... 2 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3 4.2.1. Område 1. Stranda... 3 4.2.2. Område 2. Liabygda... 4 4.2.3. Område 3. Sunnylvsfjorden... 5 4.2.4.

Detaljer

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser Rapport 2007:02, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser R a p p o r t 2 0 0 7 : 0 2 Utførande institusjon: Miljøanalyser Leira 6590 Tustna Kontaktpersonar:

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Kommuneplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg til 6.1 Konsekvensutgreiing DEL A og B

Kommuneplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg til 6.1 Konsekvensutgreiing DEL A og B Kommuneplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg til 6.1 Konsekvensutgreiing DEL A og B ROS ( risiko og sårbarheit) Sjekkliste for endringar og nye tiltak Del A Dato: 16.1.2014 O.W. A1 Vik Sentrum.

Detaljer

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Kraftverk eksisterande, planar og potensial Biologisk mangfald Sårbart høgfjell Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Natur 17.03.2005 046/05 IVK Komite Natur 25.08.2005 098/05 OIV Kommunestyre 06.09.2005 049/05 OIV Sakshandsamar: Odd Inge Vestbø Arkiv: Reg-086

Detaljer

Erverv av grunn ved Vangsnes vassverk for sikring av råvatn

Erverv av grunn ved Vangsnes vassverk for sikring av råvatn Erverv av grunn ved Vangsnes vassverk for sikring av råvatn Rammevilkår for VA sektoren Bergen 24.04.2015 Agenda 1. Geografi og topografi 2. Historikk 3. Vassvegane på Vangsnes 4. Erverv 5. Erfaringar

Detaljer

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Indre Sogn Vassområde Gaupne 31.01.2014 Aurland kommune v/ Bjørn Sture Rosenvold 5745 Aurland KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Me har fått opplyst at miljøproblem knytt til vassdragsutbygging

Detaljer

Skulestadmo gbnr. 58/163, 43 og gbnr. 59/2, 26 Voss kommune

Skulestadmo gbnr. 58/163, 43 og gbnr. 59/2, 26 Voss kommune Skulestadmo gbnr. 58/163, 43 og gbnr. 59/2, 26 Voss kommune Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239185 eksp. Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239187

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: E-post, Fjordsenteret Aurland Dato: 09.11.2015 Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

Konsekvensvurdering. av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen

Konsekvensvurdering. av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen Konsekvensvurdering av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen Tilleggsvurderingar til 2. gongs høyring Balestrand den 19.11.2009 Innhald Konsekvensutgreiing for utbyggingsområde..

Detaljer

Kuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kulturhistoriske registreringar i samband med reguleringsplan for Kuventræ, Os k. Rapport 15 2 0 0 9

Kuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kulturhistoriske registreringar i samband med reguleringsplan for Kuventræ, Os k. Rapport 15 2 0 0 9 Kuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239185 eksp. Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239187 fylkeskonservator

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Bygging av Mork kraftverk i Erdal

Bygging av Mork kraftverk i Erdal Informasjon i samband med konsesjonssøknad Bygging av Mork kraftverk i Erdal Lærdal kommune i Sogn og Fjordane Juni 2008 Mork kraftverk as Innleiing Mork kraftverk as (under stifting) har i medhald av

Detaljer

R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane

R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane Jølstra kraftverk, Jølster kommune, Sogn og Fjordane fylke R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane T Rådgivende Biologer AS 1807 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS

Detaljer

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Vedlegg V. Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Østein Skaala, Havforskningsinstituttet Det føreligg svært mykje data om produksjon, forkvotar, antal lokalitetar og konsesjonar i

Detaljer

ARKIVKODE: SAKSNR.: SAKSHANDSAMAR: SIGN.: S /658 Jørn Trygve Haug. UTV.SAKSNR.: UTVAL: MØTEDATO: 14/2 Arbeidsutvalet i villreinnemnda

ARKIVKODE: SAKSNR.: SAKSHANDSAMAR: SIGN.: S /658 Jørn Trygve Haug. UTV.SAKSNR.: UTVAL: MØTEDATO: 14/2 Arbeidsutvalet i villreinnemnda UTTALE TIL FELLES HØYRING AV SØKNADAR OM UTBYGGING AV KRAFTVERK I DALADALEN, OVERFØRING AV VATN TIL LYNGSVATN OG NY TRAFO PÅ HELMIKSTØLEN, FORSAND OG HJELMELAND KOMMUNE. ARKIVKODE: SAKSNR.: SAKSHANDSAMAR:

Detaljer

BREMANGER KOMMUNE Sakspapir

BREMANGER KOMMUNE Sakspapir BREMANGER KOMMUNE Sakspapir Styre, råd, utval Behandlingsdato Saksnr. Sakshands. Formannskapet 27.08.2015 069/15 IH Avgjerd av: Saksansv.: Inger Hilde Arkiv: K2-S11, K3-&13 Arkivsaknr.: 15/1236 Sigdestad

Detaljer

)amla plan. for vassdrag

)amla plan. for vassdrag )amla plan for vassdrag Siktemålet med Samla plan for vassdrag (Samla Plan) er å få ei meir samla, nasjonal Corvalting av vassdraga. Samla Plan gir Cramlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølgje av

Detaljer

Høyringsfråsegn: Småkraft AS Søknad om løyve til bygging av Fossevika småkraftverk i Askvoll kommune.

Høyringsfråsegn: Småkraft AS Søknad om løyve til bygging av Fossevika småkraftverk i Askvoll kommune. Førde, 18.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Småkraft AS Søknad om løyve til bygging av Fossevika småkraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) og Konsekvensutgreiing av 11.06.2015

Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) og Konsekvensutgreiing av 11.06.2015 Vedlegg 3: Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) og Konsekvensutgreiing av 11.06.2015 1. KRAV OM KONSEKVENSUTGREIING OG RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE ( ROS-ANALYSE) Plan- og bygningslova set krav

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk

Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk Sjå adressatar Deres ref. Vår ref. Dato 12/3814-2 10.12.2012 Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk Vi viser til vedtak

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for teknikk og miljø 39/09 29.04.2009 Kommunestyret 25/09 12.05.2009

Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for teknikk og miljø 39/09 29.04.2009 Kommunestyret 25/09 12.05.2009 Arkiv: K54 Arkivsaksnr: 2009/1003-1 Saksbehandlar: Bodil Gjeldnes Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for teknikk og miljø 39/09 29.04.2009 Kommunestyret 25/09 12.05.2009 Vedlegg 1 Tillatelse

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY

RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY Aurland kommune, desember 2014 1 Innhold Innleiing... 2 Analyse... 3 Radon:... 5 Naturmangfaldlova (NML) - vurdering... 5 Innleiing 20.01.2014 gjorde

Detaljer

Flaumfarevurdering Rene - Gnr/Bnr 188/2 - Voss kommune INNHALD. 1 Samandrag s 1. 2 Innleiing s 2. 3 Regelverk s 23. 4 Vurdert område s 46

Flaumfarevurdering Rene - Gnr/Bnr 188/2 - Voss kommune INNHALD. 1 Samandrag s 1. 2 Innleiing s 2. 3 Regelverk s 23. 4 Vurdert område s 46 Flaumfarevurdering Rene - Gnr/Bnr 188/2 - Voss kommune ADRESSE COWI AS Magasinvegen 35 5700 Voss Norway TLF +47 02694 WWW cowi.com INNHALD 1 Samandrag s 1 2 Innleiing s 2 3 Regelverk s 23 4 Vurdert område

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet 15.10.2014 14/114

Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet 15.10.2014 14/114 Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2011/2754 Løpenr.: 15778/2014 Arkivkode: 88/2 Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet 15.10.2014 14/114 Sakshandsamar: Lotte Næss Framlegg

Detaljer

Kulturhistoriske registreringar

Kulturhistoriske registreringar Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar i samband med reguleringsplan for Dørøya, Espevær, gnr. 146 bnr. 154 m.fl., Bømlo

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret SAKLISTE: Møtestad: Tingsalen Møtedato: 17.02.2015 Tid: 15:00. Tittel

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret SAKLISTE: Møtestad: Tingsalen Møtedato: 17.02.2015 Tid: 15:00. Tittel Møtestad: Tingsalen Møtedato: 17.02.2015 Tid: 15:00 MØTEPROTOKOLL Kommunestyret SAKLISTE: Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/15 11/803 NVE si innstilling for bygging av Leikanger kraftverk - merknader frå Leikanger

Detaljer

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Møteinnkalling Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Eventuelt forfall må meldast snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed.

Detaljer

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER 1.0 GENERELLE FØRESEGNER ( 20-4, 2. ledd) Kommunedelplanen har rettsverknad på den måten at grunneigar ikkje kan bruke eller byggje på sin eigedom på anna måte

Detaljer

Kraftutbygging i relasjon til andre interesser i Luster kommune

Kraftutbygging i relasjon til andre interesser i Luster kommune Kraftutbygging i relasjon til andre interesser i Luster kommune Kraftproduksjon i Luster kommune I Luster kommune vert det produsert ca 3300 gwh årleg, Luster er ein stor kraftkommune i nasjonal samanheng

Detaljer

Kommune Styre, råd, utval Møtestad Møtedato Frå kl. 19.00 Til kl. 20.30. Erling Nesbø, Bjørn Ebne, Bente Steine, May Britt Martinsen, John Håland.

Kommune Styre, råd, utval Møtestad Møtedato Frå kl. 19.00 Til kl. 20.30. Erling Nesbø, Bjørn Ebne, Bente Steine, May Britt Martinsen, John Håland. Kommune Styre, råd, utval Møtestad Møtedato Frå kl. 19.00 Til kl. 20.30 Aurland fjellstyret Holo 12.12.14 TIL STADES PÅ MØTET Medlemar Erling Nesbø, Bjørn Ebne, Bente Steine, May Britt Martinsen, John

Detaljer

Søkjaren, NK Småkraft AS, 5231 Paradis, har inngått avtale med grunneigarar/fallrettseigarar.

Søkjaren, NK Småkraft AS, 5231 Paradis, har inngått avtale med grunneigarar/fallrettseigarar. Side 1 av 7 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 57 88 47 54 Vår ref. Sak nr.: 14/5094-5 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 38096/14 Dykkar

Detaljer

FRESVIK, VIK I SOGN PRIVAT REGULERINGSPLAN

FRESVIK, VIK I SOGN PRIVAT REGULERINGSPLAN REGULERINGSPLAN SOLALI FRESVIK, VIK I SOGN PRIVAT REGULERINGSPLAN PLANDOKUMENT: - PLANUTGREIING OG REGULERINGSFØRESEGNER - PLANKART. MÅLESTOKK 1:5000. - ILLUSTRASJONSPLAN PLANUTGREIING. s. 1 1.BAKGRUNN

Detaljer

Fuglestadelva, Hå kommune

Fuglestadelva, Hå kommune Fuglestadelva, Hå kommune Fuglestadelva drenerer sørlege deler av Høg-Jæren og renn ut i sjøen ved Brusand. Elva er naturleg lakseførande opp til fossen ved Åsane (,8 km). Elva er ei av dei faste overvakingselvane

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Siljan kommune. Solvika Camping GNR. 15, BNR. 62, 75

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Siljan kommune. Solvika Camping GNR. 15, BNR. 62, 75 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Siljan kommune Solvika Camping GNR. 15, BNR. 62, 75 RAPPORT FRÅ KULTURHISTORISK REGISTRERING Kommune: Siljan Gardsnamn: Solvika Gardsnummer: 15 Bruksnummer:

Detaljer

Det vises til tilleggsuttalelser fra Bergen og Hordaland Turlag (BT) datert 23.12.2014.

Det vises til tilleggsuttalelser fra Bergen og Hordaland Turlag (BT) datert 23.12.2014. Morgendagen er her bkk no ~BKK NVE Avdeling for konsesjon og tilsyn Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 11495639 Dato: 26.01.2015 Dukabotn kraftverk. BKKs kommentarer til tilleggsfråsegn

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200407511-17 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit, Ekerhovd, Per Morten, Gåsemyr, Inger Lena Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 01.06.2010

Detaljer

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE.

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201204244-14 Arkivnr. 714 Saksh. Nordmark, Per, Slinning, Tore, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 05.03.2013

Detaljer

Møteinnkalling. Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 25.03.2015 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 25.03.2015 Tidspunkt: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 25.03.2015 Tidspunkt: Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen E-postbehandling av hastesak. Ber om rask tilbakemelding per e-post. Magnus Snøtun Side1

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Natur 26.05.2005 069/05 OIV Komite Natur 17.11.2005 133/05 OIV Kommunestyre 13.12.2005 067/05 OIV Sakshandsamar: Odd Inge Vestbø Arkiv: Reg-089

Detaljer

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN Informasjonsskriv til hytteeigarar og utbyggarar innafor Kovstulheia-Russmarken Reinsedistrikt Foto: Oddgeir Kasin. Hjartdal kommune og Russmarken VA AS har som målsetting

Detaljer

2/12 Søknad om motorferdsel på og vedlikehald av vegar i Traudalen Rygg og Grov sameige

2/12 Søknad om motorferdsel på og vedlikehald av vegar i Traudalen Rygg og Grov sameige STYRET FOR NAUSTDAL-GJENGEDAL LANDSKAPSVERNOMRÅDE Håkon Myrvang Ola Tarjei Kroken Oddmund Klakegg SAKSBEHANDLAR: ALF ERIK RØYRVIK ARKIVKODE: 2012/3162-432.2 DATO: 11.07.2012 NAUSTDAL-GJENGEDAL LANDSKAPSVERNOMRÅDE

Detaljer

Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune

Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune Asbjørn Rune Aa Holteigvegen 19 6854 Kaupanger Tlf.45244907 Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune Rapport Juni 2015 Utgitt dato: 30.06..2015 Utarbeidd: Asbjørn Rune Aa Kontrollert: Eivind

Detaljer

Vår ref. 2013/520-6. Særutskrift - 94/2 - bustadhus - Seimsfoss - Bjarte Naterstad

Vår ref. 2013/520-6. Særutskrift - 94/2 - bustadhus - Seimsfoss - Bjarte Naterstad Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen

Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg 6.1 Konsekvensutgreiing. Utdrag for område A14 og A15 (G17 og G18 på plankart) Utført av: Aurland Naturverkstad AS v/ Christoffer Knagenhjelm, Knut Frode

Detaljer

REGULERINGSFØRESEGNER FOR HYLEBU, DEL AV ÅMLI NEDRE GNR. 132, BNR. 3 I TOKKE.

REGULERINGSFØRESEGNER FOR HYLEBU, DEL AV ÅMLI NEDRE GNR. 132, BNR. 3 I TOKKE. REGULERINGSFØRESEGNER FOR HYLEBU, DEL AV ÅMLI NEDRE GNR. 132, BNR. 3 I TOKKE. Reguleringsføresegner. (pbl. 26) Reguleringsføremål. (pbl. 25) I planområdet er det regulert inn følgjande reguleringsføremål:

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 28.10.2009 045/09 KAWV

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 28.10.2009 045/09 KAWV Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 28.10.2009 045/09 KAWV Avgjerd av: Dette utvalet Saksh.: Kari Weltzien Vik Arkiv: Objekt: Arkivsaknr

Detaljer

Vi viser til høyringsdokumentet og synfaring i området 24. september. Fylkesmannen har fått utsett høyringsfrist til medio oktober.

Vi viser til høyringsdokumentet og synfaring i området 24. september. Fylkesmannen har fått utsett høyringsfrist til medio oktober. Sakshandsamar, innvalstelefon Anniken Friis, 5557 2323 Gry Walle, 5557 2332 Vår dato 21.10.2014 Dykkar dato 05.05.2014 Vår referanse 2014/5754 561 Dykkar referanse 14/807 NVE - Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Fv. 7 Lussandberget aust Planprogram FORSLAG TIL PLANPROGRAM Region vest Ressursavdelinga Planseksjonen Dato: 2011-03-19 INNHALD 1 BAKGRUNN... 4 2 FØREMÅL MED PLANEN... 4 3 PLANOMRÅDE...

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Farleg avfall i Nordhordland

Farleg avfall i Nordhordland Farleg avfall i Nordhordland Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder i Nordhordland. April, 2004 Samandrag Naturvernforbundet Hordaland (NVH) har gjennomført ei undersøking om korleis 15 ulike

Detaljer

Unngå inngrep i viktige naturområde og ivareta viktige, økologiske funksjonar.

Unngå inngrep i viktige naturområde og ivareta viktige, økologiske funksjonar. Biologisk mangfald Mål Unngå inngrep i viktige naturområde og ivareta viktige, økologiske funksjonar. Status Jernbaneverket arbeider kontinuerleg med å handtere konfliktar mellom biologisk mangfald og

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå. 13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

REGULERINGSPLAN FØRESEGNER, PLANKART. Eiksundsambandet Fv 47 Hp 01/02 Berkneset - Steinnesstranda. Ålesund. Ørsta. Volda

REGULERINGSPLAN FØRESEGNER, PLANKART. Eiksundsambandet Fv 47 Hp 01/02 Berkneset - Steinnesstranda. Ålesund. Ørsta. Volda REGULERINGSPLAN FØRESEGNER, PLANKART Eiksundsambandet Fv 47 Hp 01/02 Berkneset - Steinnesstranda Hareid Ålesund Langevåg Sulasund 61 Volda og Ørsta kommuner Fosnavåg Ulsteinvik 61 Saksbehandling etter

Detaljer

VIERMYR OG AUSTDØLA KRAFTVERK. Austdølvatnet sett mot nord BROSJYRE FOR ORIENTERING OM VIERMYR- OG AUSTDØLA KRAFTVERK

VIERMYR OG AUSTDØLA KRAFTVERK. Austdølvatnet sett mot nord BROSJYRE FOR ORIENTERING OM VIERMYR- OG AUSTDØLA KRAFTVERK VIERMYR OG AUSTDØLA KRAFTVERK Austdølvatnet sett mot nord BROSJYRE FOR ORIENTERING OM VIERMYR- OG AUSTDØLA KRAFTVERK November 2010 INNLEIING Statkraft er eit statseigd kraftselskap som er Noregs største

Detaljer

SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD

SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD LINDÅS KOMMUNE KVERNHUSMYRANE 20 5914 ISDALSTØ Bergen, 6. juli 2015 SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD På vegne av Anders Myking Fammestad, søker as i samarbeid

Detaljer

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL)

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) Strategi for Klepp kommune 2015-2018 Foto: Svein Oftedal Innleiing Tilskot til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midler) har som føremål å ta vare på naturog

Detaljer

AU - Nasjonalparkstyre for Reinheimen

AU - Nasjonalparkstyre for Reinheimen Arbeidsutvalet Utvalg: Møtested: Telefon Dato: 22.03.2013 Tid: 10:00 11:30 Del 2 1 Saksliste Saksnr Innhold Lukket PS 9/13 Arild Fallingen. Søknad om bruk av snøskuter - retur av utstyrskasser. 2 Saksutredning

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Driftsplanlegging og Tilsig

Driftsplanlegging og Tilsig Driftsplanlegging og Tilsig Jarand Røynstrand Kraftrelatert hydrologi, produksjonsplanlegging, meteorologi og klima Trondheim 16-17 november 2010 Innleiing Vart spurt om å snakk litt om erfaringar i forbindelse

Detaljer

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Forskrift om vern av Stølsheimen landskapsvernområde, Høyanger og Vik kommunar, Sogn og Fjordane, Modalen, Vaksdal og Voss kommunar, Hordaland.

Forskrift om vern av Stølsheimen landskapsvernområde, Høyanger og Vik kommunar, Sogn og Fjordane, Modalen, Vaksdal og Voss kommunar, Hordaland. FOR 1990-12-21 nr 1087: Forskrift om vern av Stølsheimen landskapsvernområde, Høyanger og Vik kommunar, Sogn og Fjordane, Modalen, Vaksdal og Voss kommunar, Hordaland. DATO: FOR-1990-12-21-1087 KATEGORI:

Detaljer

Vår ref. 2014/328-7. Særutskrift - Dispensasjon frå LNF - 190/48 - Halsnøy Kloster - Johanne Emmerhoff

Vår ref. 2014/328-7. Særutskrift - Dispensasjon frå LNF - 190/48 - Halsnøy Kloster - Johanne Emmerhoff Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

Ullensvang herad Sakspapir

Ullensvang herad Sakspapir Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Sakshands. Heradsstyret 13.10.2008 100/08 JORO Formannskapet 13.10.2008 134/08 JORO Eldrerådet 21.01.2010 005/10 JORO

Detaljer

Vår ref. 2009/3777-14. Særutskrift - BS - 139/68 - garasje - Herøysundet - Odd Åge Helvik

Vår ref. 2009/3777-14. Særutskrift - BS - 139/68 - garasje - Herøysundet - Odd Åge Helvik Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 05/1508-9606/08 Saksbeh.: Berit Marie Galaaen Arkivkode: PLAN 301/1 Saksnr.: Utval Møtedato 82/08 Formannskap/ plan og økonomi 05.06.2008 43/08 Kommunestyret 19.06.2008

Detaljer

Møteprotokoll. Utval: Jostedalsbreen nasjonalparkstyre - arbeidsutvalet (AU) Møtestad: E-postmøte Dato: 30.04.2015 Tidspunkt: 09:00

Møteprotokoll. Utval: Jostedalsbreen nasjonalparkstyre - arbeidsutvalet (AU) Møtestad: E-postmøte Dato: 30.04.2015 Tidspunkt: 09:00 Møteprotokoll Utval: Jostedalsbreen nasjonalparkstyre - arbeidsutvalet (AU) Møtestad: E-postmøte Dato: 30.04.2015 Tidspunkt: 09:00 Følgjande faste medlemmer møtte: Funksjon Ivar Kvalen Leiar Sven Flo Nestleiar

Detaljer

NOTAT AURLAND BARNEHAGE VURDERING KULTURMINNE. Aurland kommune Asplan Viak v/kjell Arne Valvik Dato: Oppdrag: Aurland barnehage

NOTAT AURLAND BARNEHAGE VURDERING KULTURMINNE. Aurland kommune Asplan Viak v/kjell Arne Valvik Dato: Oppdrag: Aurland barnehage Til: Aurland kommune Frå: Asplan Viak v/kjell Arne Valvik Dato: 2016-05-10 Oppdrag: 605659 Aurland barnehage AURLAND BARNEHAGE VURDERING KULTURMINNE Alternativa for ny barnehage i Aurland ligg på matrikkelgardane

Detaljer

Informasjon og brukarrettleiing

Informasjon og brukarrettleiing Informasjon og brukarrettleiing Om kartløysinga Kartløysinga er tenarbasert. Alle operasjonar blir utførde av ein sentralt plassert tenar (server). Dette inneber at du som brukar berre treng å ha ein pc

Detaljer

Statens vegvesen. Reguleringsplan for Fossatromma - Vøringsfossen - Fossli i Eidfjord kommune

Statens vegvesen. Reguleringsplan for Fossatromma - Vøringsfossen - Fossli i Eidfjord kommune Statens vegvesen Reguleringsplan for Fossatromma Vøringsfossen Fossli i Eidfjord kommune AKTUELLE TILTAK INNAN PLANOMRÅDET I eit forprosjekt som er utarbeidd av arkitekt CarlViggo Hølmebakk AS, er det

Detaljer

FRÅSEGN ENDRING AV GRENSE FOR VERMEDALEN NATURRESERVAT I RAUMA KOMMUNE

FRÅSEGN ENDRING AV GRENSE FOR VERMEDALEN NATURRESERVAT I RAUMA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 5. mars 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal FRÅSEGN ENDRING AV GRENSE FOR VERMEDALEN NATURRESERVAT I RAUMA KOMMUNE Viser til dykkar ref. 2008/5281/KJLY/432.4 Naturvernforbundet kjenner

Detaljer

Eresfjord og Vistdal Statsallmenning

Eresfjord og Vistdal Statsallmenning Eresfjord og Vistdal Statsallmenning Nesset Fjellstyre Nesset Fjellstyre administrerer bruksretter og herligheter (lunnende) i Eresfjord og Vistdal Statsallmenning (EVS). Statskog SF er hjemmelshaver og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 Kraftfondet - alternativ plassering TILRÅDING: Kommunestyret vedtek å la kapitalen til kraftfondet stå i ro inntil vidare

Detaljer

Fråsegn til konsekvensutgreiing for eksportløysingar for olje og gass frå feltet Johan Sverdrup i Nordsjøen

Fråsegn til konsekvensutgreiing for eksportløysingar for olje og gass frå feltet Johan Sverdrup i Nordsjøen Sakshandsamar, innvalstelefon Julie Marie Andersen, 5557 2355355 Vår dato 22.12.2014 Dykkar dato 22.09.2014 Vår referanse 2014/2391 421.1 Dykkar referanse Statoil ASA 4035 STAVANGER Fråsegn til konsekvensutgreiing

Detaljer

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: rådhuset Møtedato: 01.04.2009 Tid: 15.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 4/09 09/254

Detaljer

Møteprotokoll. Stølsheimen verneområdestyre, AU

Møteprotokoll. Stølsheimen verneområdestyre, AU Møteprotokoll Stølsheimen verneområdestyre, AU Utval: Møtestad: Telefonmøte, Aurland Dato: 20.02.2013 Tidspunkt: 09:00 Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer Hans Erik Ringkjøb Nestleder

Detaljer

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen.

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen. Endringar i talet på bedrifter i Hordaland Fleire bedrifter med tilsette Talet på bedrifter i Hordaland auka 2002-2005 med 7 %. I same periode har talet på bedrifter med tilsette auka med 4,5 %. Auken

Detaljer

Landskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane. Lars A. Uttakleiv. Aurland Naturverkstad AS

Landskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane. Lars A. Uttakleiv. Aurland Naturverkstad AS Landskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane. Lars A. Uttakleiv. Aurland Naturverkstad AS 1 Innhold 1. Føremål og avgrensing 2. Landskapet langs kysten av Sogn og Fjordane 3. Metode 4. Resultat og

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre JONE Avgjerd av: Saksh.: Jon Nedkvitne Arkiv: Objekt: N-101.1 Arkivsaknr 2004002075 Fylkesplanen for

Detaljer

Ervesundet, Sveio kommune Gnr. 105, bnr. 5, 10, 12, 14, 39

Ervesundet, Sveio kommune Gnr. 105, bnr. 5, 10, 12, 14, 39 Ervesundet, Sveio kommune Gnr. 105, bnr. 5, 10, 12, 14, 39 Rapport 44 2 0 0 9 Kulturhistoriske registreringar i samband med reguleringsplan for bygging av hytter og naust med tilhørande friluft- og fellesareal.

Detaljer