)amla plan. for vassdrag

Transkript

1

2 )amla plan for vassdrag Siktemålet med Samla plan for vassdrag (Samla Plan) er å få ei meir samla, nasjonal Corvalting av vassdraga. Samla Plan gir Cramlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølgje av vasskraftprosjekt Cor seinare konsesjonshandsaming. Prioritering av prosjekta skjer etter ei vurdering av kractverksøkonom isk lønnsemd og grad av konflikt med andre brukarinteresser som ei eventuell utbygging, vil føre med seg. Samla Plan gir vidare eit grunnlag for å ta stilling til kva for vassdrag som ikkje bør byggjast ut, men disponerast til andre føremål. I alt omfattar Samla Plan vasskraftprosjekt tilsvarande omlag 40 TWh midlare årsproduksjon. Miljøverndepartementet har ansvaret for arbeidet, i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Norges vassdragsog elektrisitetsvesen og andre instansar. Regjeringa la våren 1985 fram stortingsmelding om Samla plan for vassdrag, St.meld. nr. 63 ( ). Samla Plan vil bli ajourført, første gong i ei stortingsmelding i Denne stortingsmeldinga vil om tale ein del mindre prosjekt, som ikkje kom med i St. meld. nr. 63. Ho vil og ta for seg reviderte utbyggingsplanar for ein del av prosjekta som alt er vurderte, såkajla videref ori ngsprosjekt. Arbeidet med dei ulike fagområda skjer dels sentralt, dels på fylkesnivå der Cagfolk frå fylkeskommunen, miljøvernavdelinga hjå Fylkesmannen og, andre etater er trekte inn. I kvart fylke er det oppretta ei rådgjevande kontaktgruppe Cor arbeidet med Samla Plan. Som koordinator for arbeidet med prosjekta i fylka, er det engasjert eigne medarbeidarar. U tgreiingane om vasskraftprosjekt og konsekvensar vert for kvart prosjekt sette saman i vassdragsrapportar. Ved sidan av utgreiingane om vasskraftprosjekta, vert følgjande brukarinteresser/tilhøve handsama: naturve'rn, friluftsliv, vilt, fisk, vern mot ureining, vassforsyning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, sikring mot flaum og erosjon, transport, istilhøve og vass temperatur og klima. Dessu tan vert regionaløkonomiske verknader vurderte. Vassdragsrapportane vert fortløpande sende til høyring i vedkommande kommunar, lokale interesseorganisasjonar m.m. Vassdragsrapportane, saman med høyringsfråsegnene, dann ar grunnlaget for den gruppevise prioriteringa i Samla. Plan.

3 SANLA PLAN FOR VASSDRAG HORDALAND FYLKE GRANVIN KDHHUNE VASSnRAGSRAPPORT - VIDAREF0RINGSPROSJEKT 229 LUSSANDIGRANVIN Ol FOLKEDAL april 1986 ISBN-NR.

4 RAPPORT FOR SAMLA PLAN FOLKEDALSVASSDRAGET o ~~c.,-1==~"~ 5k m /' / "-,/,/~:~(, "-ert. Herdobreldv /' / "- " "- "- " UTBYGGINGSPLAN ALT. 4 BKK Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap Midhwhaugøn N8sUun Febru <li r - 85.

5 FØREORD Regjeringa vedtok 22. mars 1985 St.meld. nr. 63 ( ) om Samla Plan for vassdrag. Siktemålet med Samla Plan for vassdrag er å få ei samla nasjonal forvaltning av vassdraga. Planen er difor verken ein utbyggingsplan eller ein verneplan. I Samla Plan er vurdert 540 prosjektalternativ i 310 vasskraftprosjekt. Det tilsvarar ein kraftmengde på 40 TWh midlere årsproduksjon. Prosjektalternativ som gir best kraftverksøkonomi og får minst negative følgjer for andre brukarinteresser er plassert først i den gruppevise prioriteringa. Atlernativa er fordelt på 3 kategoriar i 15 grupper. Kategorl I Omfattar prosjekt på i alt 11 TWh som kan konsesjonshandsamast strak~ og andfares, :,om bidrag til energidekkinga i åra framover. Den første tida kan berre prosjekt frå kategori I konsesjonshandsamast (gruppe 1-5). KategorI Il Omfattar prosjekt som kan nyttast til kraftutbygging eller andre føremål, 7 TWh (gruppe 6-8). Kategori III Omfattar prosjekt som basert på dei tekniske løysingar som til no er vurdert, ikkje blir sett på som aktuelle for kraftutbygging på grunn av store konfliktar med andre brukarinteresser og/eller høg utbyggingspris (gruppe 9-15). Denne vassdragsrapporten er utarbeidd som del av Samla Plan-arbeidet i Hordaland fylke. Ein kort omtale av tidlegare vurderte alternativer gitt i kap. 5 i denne rapporten (sjå også St.meld. nr. 63). Alternativa vart her plassert i kategori I og Il, gruppe 5 og 7. Dei nye alternativa er ei vidareføring basert på eksisterande Folkedal kraftverk, ~er det i nær framtid er nødvendig å føreta omfattande vedlikehald/ombyggingar. VidrefØringa tek samstundes sikte på å redusera negative konsekvensar i høve til tidlegare utbyggingsplanar.

6 2 Rapporten gjer greie for moglege planar for utnytting av vasskrafta i Folkedal--IKvanndalsvassdraget, greiar ut om brukarinteressene i vassdraget og vurderar konsekvensane ved ei eventuell utbygging av prosjektet. Om brukarinteressene i området kan elles visast til tidlegarc vassdragsrapport for prosjektet Lussand, kap. 2. Utbygging av vassdraga er vurdert i 3 alternativ, alle med plassering av kraftstasjonen i Øvre Folkedal. Konsekvensane er vurderte separat for kvart av dei tre alternativa. Kap. 5 inneheld ei kort oppsummering, med eit skjema der det er gjort ei klassifisering av verdien til-/bruken av prosjektområdet utan utbygging. Vidare er det i tabellen gjort ei vurdering av konsekvensane ved utbygging. Når det gjeld konsekvensvurderingane må det strekast under at desse er førebels, og er gjort ut frå ei vurdering av prosjektet sett isolert. Denne vurderinga vil kunne endrast når prosjektet seinare skal samanliknast med andre prosjekt i Samla Plan. Vassdrags rapporten er stilt saman og redigert av Samla Plan-medarbeidaren i Hordaland fylke, Johannes Høvik. Ei rekkje fagmedarbeidarar har bidratt på ulike fagområde i prosjektet, jfr. bidrags lista lengst bak i rapporten. Vassdragsrapporten har vore lagt fram for kontaktgruppa i Samla Plan i Hordaland fylke. Rapporten vert send på høyring til vedkomande kommunar, lokale intcresseorganisasjonar m.v., og vil saman med høyringsfråsegnene danna grunnlag for vurdering av prosjektet i Samla Plan. Bergen, februar 1986 Johs. HØvik

7 VASSDRAG NR. 229 LUSSANDIGRANVIN - 01 FOLKEDAL INNHALD: Side: 3 VASSKRAFTPROSJEKTET 3.1 Utbyggingsplanar i Folekdalsvassdraget 3.2 Hydrologi - Reguleringsanlegg 3.3 Vassvegar 3.4 Kraftstsjonar 3.5 Anleggsvegar - Tippar - Masseuttak 3.6 Kompenserande tiltak 3.7 Innpassing i produksjonssystemet 3.8 Kostnader pr VERKADER AV UTBYGGINGA 4.0 Verknader for naturmiljøet 4. 1 Naturvern 4.2 Friluftsliv 4.3 Vilt 4.4 Fisk 4.5 Vassforsyning 4.6 Vern mot ureining 4.7 Kulturminnevern 4.8 Jordbruk og skogbruk 4.9 Reindrift 4.10 Flaum- og erosjonssikring 4.11 Transport 4.12 Regional Økonomi OPPSUMMERING 5.1 Kraftprosjektet 5.2 Konsekvensar OVERSIKT OVER FAGRAPPORTAR

8 Utbyggingsplaner i Folkedalsvassdraget. Rapporten omhandler utbyggingsplaner i Folkedals- og Kvanndalsvassdraget. Tidligere er det utarbeidet rapport for mer omfattende utbygginger som inkluderte nabovassdragene. (B.K.K.-rapport for Samla Plan Granvin - Folkedalsvassdraget, november 1983). Bakgrunnen for denne rapporten er Ønske om å få utredet en utbygging basert på det eksisterende Folkedal kraftverk hvor det i nær fremtid er nødvendig med omfattende vedlikehold/ombygginger. Planene er utarbeidet i 4 alternativ, hvorav to tar med overføring av Kvanndalselv. Alt. 1 utnytter eksisterende magasin i Krokavatn og inntak og Øverste del av turbinrøret for Folkedal kraftstasjon. Det bygges ny rørledning på nederste del og ny kraftstasjon. Alt. 2 utnytter eksisterende magasin i Krokavatn. Det bygges nytt inntak, sjakt, tunnel og rørledning på det laveste partiet samt ny kraftstasjon. Alt. 3. Som alt. 2, men i tillegg kommer overføring av Kvanndalselv til Svartetjørn. Alt. 4. Som alt. 3, men i tillegg kommer oppdemming av svartetjørn. I tillegg er det mulig å utnytte den nederste delen av fallet til sjøen, ca. 40 m. Dette er ikke vurdert i denne omgang, men produksjonspotensialet er 2-3 GWh, eller ca. 5 GWh dersom Kvanndalselva blir overført.

9 Hydrologi. Reguleringsanlegg Vannmerke. For produksjonsberegningene er det benyttet en konstruert tilsigsserie for HamlagrØvatn, basert på driftsdata for Bergsdalsverkene. Arsaken til at denne tilsigsserien er brukt, er at den foreligger ferdig bearbeidet for EDB-behandling og at den er vurdert å være tilstrekkelig representativ for formålet Magasin. For alle alternativ benyttes Krokavatn med eksisterende regulering. For Svartetjørn er det for alt. l, 2 og 3 kun forutsatt å ruste opp eksisterende dam. For alt. 4 blir det ny dam ved Svartetjørn. Magasin alt. l, 2 og 3. FØr regulering Etter regulering Magasin Arral NV HRV LRV Volum (10 6 m 3 ) km Demn. Senkn. Sum Krokavatn ,0 O 6,0 Svartetjørn 0,02 460,5 460,5 458,5 O 0,03 0,03 6,0 0,03 6,03 Magasin alt. 4. FØr regulering Etter regulering Magasin Arral NV HRV LRV Volum (10 6 m 3 ) km Demn. Senkn. Sum Krokavatn ,0 O 6,0 Svartetjørn 0,02 460, ,5 3,3 O 3,33 9,3 O 9,3

10 Krokavatn. Krokavatn er idag regulert ved en 3 moppdemming (HRV=549, LRV = NV = 546) vartet;ørn. For alt. 4 blir Svartetjørn demmet opp 15 m ved hjelp av en 20 m høy og ca. 250 m lang steinfyllings9am med morenetetning. Damvolum blir ca m. Dammen blir plassert noe oppstrøms eksisterende dam og blir liggende på fjell. Det er god tilgang på byggematerialer i rimelig nærhet. Neddemmet areal utgjør myr og noe skog og et stølshus NedbØrsfelt. AvlØp. NedbØrsfelt er planimetrert av NGO-kart - M = l: For fastsetting av avløpsfordelingen er NVE's isohydatkart fra 1956, kombinert med data fra Skjervefoss vannmerke. Felt Navn Inntaks- Areal Spes. Midlere avløp kote avløp ca.moh km 2 Ils km l ml/sek m 3 lår Krokavatn 6,2 50 0,3 9,8 Svartetjørn ,2 55 0,6 17,7 Kvanndalselv' , , O 30,5 Sum alt. 1 og 2 16,4 0,9 27,5 Sum alt.3 og 4 37,5 1,9 58,0 * Kun alt. 3 og 4.

11 VassfØring etter utbygging. Bilag 3.5 viser lengdeprofil med vassføring etter utbygging. For alt. 1 og 2 blir forskjellen fra dagens regulering kun at en større installasjon gir mindre restvassføring mellom Svartetjørn og Folkedal kraftstasjon. For alt. 3 og 4 blir Kvanndalselvas felt vesentlig redusert med mindre restvassføring som følge. FlomoverlØp ved eventuell dam ved Svartetjørn og sperredam i Kvanndalselv legges på samme nivå slik at det ikke overføres flom mellom Kvanndalselv og Folkedalselv. Det er ikke gjort nærmere vurderinger av vassføringene etter utbygging.

12 Vannveger OverfØring (kun alt. 3 Og 4) Kvanndalselv - Svartetjørn : Tunnel Lengde m 2 Tverrsnitt a m Driftsvassveger, Alt. 1 : Svartetjørn - Folkedal kraftstasjon : TrykkrØr av tre(eksisterende)/stålrør. Lengde m Tverrsnitt 800 mm Alt. 2 : Svartetjørn - Folkedal kraftstasjon Sjakt/tunnel til kt. 205 Trykkrør kt stasjon Lengde/tverrsnitt sjakt " " tunnel " Ul rør 230 m/ mm 550 m/ a m 420 m/aoo mm Alt. 3 : Svartetjørn - Folkedal kraftstasjon Sjakt/tunnel til kt. 205 TrykkrØr kt stasjon Lengde/tverrsnitt sjakt " H tunnel H " rør 230 m/1409 mm 550 m/8 m 420 m/2 x 1000 mm Alt. <4 : Svartetjørn - Folkedal kraftstasjon Sjakt/tunnel til kt. 205 TrykkrØr kt stasjon Lengde/tverrsnitt sjakt Il " tunnel Ul " rør 230 m/1209 mm 580 m/8 m 420 m/1200 mm

13 FallhØyder. Alternativ Overvann max/min kt. 460,5/458,5 460,5/458,5 460,5/458,5 475/458,5 Undervann " Brutto fall, midl." Netto fall, midl."

14 Kraftstasjoner Tekniske opplysninger. Alt TillØpsdata. NedbØrsfelt Midl. tilløp inkl. flomtap Magasin 16,4 27,5/24,6 6,0/21,8 2. Stasjonsdata. Midl. brutto fallhøyde Midl. energiekvivalent Installasjon ved midlere fallhøyde Maksimal slukeevne midlere fallhøyde 3. Produksjon. Midlere vinterproduksjon " sommerproduksjon " produksjon 4. utbyggingskostnad (pr. 1/1-82). Total kostnad Utbygingspris Kostnadsklasse Byggetid MW 3 m /5 GWh/år " " 106 kr. kr/kwh år 375 0,894 4,0 1,25 12,0 8,5 20,5 28,2 1,38 II A 1,5

15 3-8. Alt TillØpsdata. NedbØrsfelt Midl. tilløp inkl. flomtap Magasin 16,4 27,5/25,0 6,0/21,8 2. Stasjonsdata. Midl. brutto fallhøyde Midl. energiekvivalent Installasjon ved midlere fallhøyde Maksimal slukeevne midlere fallhøyde 3. Produksjon. Midlere vinerproduksjon " sommerproduksjon Il produksjon 4. Utbygingskostnad (pr. 1/1-82). Total kostnad utbyggingspris Kostnadsklasse Byggetid MW 3 m /5 GWh/år " " 6 10 kr. kr/kwh år 375 0,908 4,9 1,5 12,8 9,7 22,5 33,0 1,47 Il A 1,5 Alt TillØpsdata. NedbØrsfelt Midl. tilløp inkl. flomtap Magasin 2. Stasjonsdata. Midl. brutto fallhøyde Midl. energiekvivalent Installasjon ved midlere fallhøyde Maksimal slukeevne midlere fallhøyde 3. Produksjon. Midlere vinterproduksjon " sommerproduksjon " produksjon GWh/år " " 32,5 58,0/52,2 6,0/ ,900 13,0 4,0 22,5 24,S 47,0

16 Utbyggingskostnad (pr. 1/1-82). Total kostnad Utbygingspris Kostnadsklasse Byggetid 10 6 kr. kr/kwh år 69,2 1,47 Il A 1 r 5 Alt Til19~psda ta NedbØrsfelt Midl. tilløp inkl. flomtap Magasin 2. Stasjonsdata. Midl. brutto fallhøyde Midl. eneriekvivalent Installasjon ved midlerere fallhøyde Maksimal slukeevne midlere fallhøyde 3. Produksjon. Midlere vinterproduksjon.. sommerproduksjon Il produksjon 4. Utbyggingskostnad (pr. 1/1-82). Total kostnad Utbygingspris Kostnadsklasse Byggetid MW 3 m /s GWh/år kr. kr/kwh år 32,5 58,0/53,5 9,3/ ,922 10,0 3,0 24,8 24,0 48,8 92,7 1,90 Il B 2

17 ManØvrering. 1. Magasin Krokavatn. Dette blir utnyttet ved tapping til inntaksmagasin Svartetjørn etter behov, dvs. vesentlig i vintersesongen. Det er nylig bygget ny dam for magasinet. Tappingen skjer fjernstyrt. 2. Inntaksmagasin Svartetjørn. Alternativ 1, 2 og 3 forutsetter å nytte Svartetjørn med dagers regulering, dvs. et magasin på kun ca m. KjØring av kraftverket må derfor tilpasses tilsiget. I perioder med lite nedbør kan det bli aktuelt med "skvalpekjøring". Dette medfører betydelig ulempe for et frittliggende rør da man på vinterstid vil kunne få frysing av ledningen. Alternativ 4 forutsetter Øket magasin ved Svartetjørn, men også her er reguleringsgraden så pass liten at kjøringen i stor grad må tilpasses tilsiget Utregningsmetode for produksjonen. Programpakken VANNSIMTAP, utviklet ved EFI, er brukt ved produksjonssimulering ved EFI. Det er forutsatt at all produksjon kan nyttes i det lokale elverks nett. Simuleringsperioden er basert på ukemiddel og tilsigsserie EFI-standardformat 7802-A. HamlagrØvatn er benyttet som vassmerke. siden simuleringen er basert på ukemiddel, er produksjonen skjønnsmessig redusert med ca. 5\ på grunn av liten regulering ved inntaksmagasinet.

18 Anleggsveger. Tipper. Masseuttak Anleggsveger. Alt. 1. Eksisterende veg - Alt. 2. kraftstasjon 150 m Eksisterende veg - kraftstasjon Veg til tunnelpåhugg 150 m 1000 m Alt. 3 og 4. Eksisterende veg - kraftstasjon Veg til tunnelpåhugg Veg fra anleggsveg til Krokavatn til Svartatjørn 150 ro 1000 m 3300 m Alle veger er nybygginger Øvrige transportanlegg For alt. 1 må det bygges trallebane langs rørtraceen, eventuelt taubane Masseuttak/tipper. Tipper. For alt. 2,3 og 4 blir det deponert ca fm l i nærheten av tunnelpåhugget i Folkedal. Deponeringsplass er ikke endelig fastlagt. For alt. 3 og 4 blir det deponert ca fm l i området ved Svartetjørn. Massen vil bli brukt i dammen ved Svartetjørn ved alt. 4. Masseuttak. For alt. 4 er planlagt dam ved Svartetjørn. Som byggemateriale er det aktuelt å bruke grus som trolig finnes i Svartetjørn og morene som finnes i terrenget mellom Svartetjørn og Krokavatn.

19 Kompenserende tiltak Terskler. Det kan bli aktuelt med terskelbygging i Folkedalselva og Kvanndalselv (alt. 3 og 4), men dette er ikke vurdert i denne omgang Landskapspleie. Landskapspleie vil foregå i samråd med Natur- og Landskapsavdelingen i NVE Restriksjoner. Det kan bli aktuelt med pålegg om minstevassføring i Folkedalselva og Kvanndalselva (alt. 3 og 4).

20 Innpassing i produksjonssystemet Linjetilknytinq. Innpassing i produksjonssystemet. Verket blir tilkoblet det lokale forsyningsnett i Granvin og Voss kommuner Linjetilknyting. Alternativ 1 og 2 vil bli tilknyttet eksisterende 20 kv nett i Granvin. Alternativ 3 og 4 må tilknyttes 45 kv nettet, enten ved en avgrening til Linjen Voss - Granvin som går forbi Krokavatn eller ved en ny linje som bygges inn til Granvin transformator.

21 Kostnader pr. 1/ Al t Reguleringsanlegg 3. Driftsvassveger 4. Kraftstasjon, bygn.messig 5. " maskinelt og elektroteknisk 6. Transportanlegg, anleggskraft 9. Uforutsett 10. Investeringsavgift 11. Planlegging, administrasjon 12. Erstatninger 13. Finansieringsutgifter 1, O '" 10 6 kr. 6,4 lø 3,0 18 7,9 1, O 1, 9 1, 9 2,8 1. O 1,3 28, 2 'Il: 10 6 kr Alt Reguleringsanlegg Driftsvassveger Kraftstasjon, bygningsmessig " maskin, elektro Transportanlegg, anleggskraft Uforutsett Investeringsavgift Planlegging, administrasjon Erstatninger Finansieringsutgifter 0,8 * 7,7 3,0 9, 1 1, 7 2,2 2,2 3,2 1, 5 1,6 " Ol 33, O 1< 10 6 kr.

22 Alt , ' Reguleringsanlegg OverfØringsanlegg Driftsvassveger Kraftstasjon, bygningsmessig " maskin, elektro Transportanlegg, anleggskraft Uforutsett Investeringsavgift Planlegging, administrasjon Erstatninger Finansieringsutgifter 0,8 '* 10,3 12, 1 3,5 16,9 3,9 4,7 4,5 6,8 2,5 3,3 " " Ol " " " Il " " " 69, 2 * 10 6 kr Alt n Reguleringsanlegg Overføringsanlegg Driftsvassveger Kraftstasjon, bygningsmessig H maskin, elektro Transportanlegg, anleggskraft Uforutsett Investeringsavgift Planlegging g administrasjon Erstatninger Finansieringsutgifter 19,8 'fe 10,3 9,7 3,3 15,3 3,9 6,2 5,8 8,9 3,5 6 I 1 " " "

23 Bila ,.:...8_--1 1 K raka vatn I 5, ,03 1'7. 7 1, Sv artetjbrn 0, ,7 6,0 4,0 1,25 27,5 0,89L. 0,89L. 01 FOLKEDAL GRANVIN ELEKTRISITETSVERK FOLKEDAL KRAFTVERK ALT 1 VU - SKJEMA a, MALveIiU /-L) KOMMU_ALE IUtAFTSILa.AP, _~./_ -~ E ratal", riii for I., øeregn Tevn4.z.~c; _J.-~~ T rec f. I. Kfr Erstettet av ) I~ ~ Gruppe nr 10. O }/,

24 Bila j j -LJL 9,8 5,3 8, ,03 17,7 0.03, 1),7-1 Krokavatn 61 t S'Iortetjorn 2 6,0 4,9 1,5 27,5 0,908 0, FOLK EDAL GRANVIN ELEKTRISITETSVERK FOLKEDAL KRAFTVERK A L, T. 2 VU- SKJEMA Målestokk Tegn4,ZB5 4. ~k T rse 1 O E I Bereen Kfr E'atstni ng lor l Erstatlei n ~o.o.,

25 ~~ ~--~ ~-----~ iLo Krokavatn 61 Svartetjorn 18,6 9,3 10, 3,0 58,0. 0,922 0, FOLKEDAL Miiealokl< Trac GRANVIN ELEKTRISITETSVERK FOLKEDAL KRAFTVERK ALT. 4 VU - SKJEM A Beregn Kfr E ratatnfflv for Erstattet av " HALV.I.OMMU.ALI.RAFT.IL,.AP. Gruppe nr 10. O

26 8ilog Krokavatn 61 Svartetjorn 2 6,0 58,0 13, O 4,0 0,900 0, FOLKEDAL T rae ~ E I GRANVIN ELEKTRISITETSVER FOLKEDAL KRAFTVERK ALT. 3 VU-SKJEMA Erstatning for I( fr

27 -=..."""''''''''-''''''''...,,~~~~- KVANNDALSELV Alt.3 og 4. Lengdeprofil '"'j c t-; ro < fli rt" ::J ::r: Ul ro I-' fli < fli rt" ::J ;.;' 00 o l.c> 1000 m.o.h. Inntak k Granvinfjorden km fra fjorden o to ~. I-' I!J IQ w O-redusert vassføring +- I Urørt av kraftutbygging \fl ~

28 FOLKEDALSELV Lengdeprof il. Ul < P! ~ rt P! rt LJ S ~ ::J X" ol:> O'l o ljl O ~ ::t rt LJ. S ~ ::J ;:>I" ljl I'V ID ~--- inntak ::-:: ~ o ;:>I" P! <: Pi rt ::; ;:>I" ljl ol:> O'l ~.lt 1000 m.o.h. 500 Granvinfjorden 10 5 l----t I I 15 km fra fjorden o '. f-' P! \Q w ljl O-liten. større vassførlnq vassføring ;} I ~-I (alt.3 og 4) L (Endring av vassføring angitt i forhold til dagens situasjon) Regulert vann N

29 4 VERKNADER VED UTBYGGING 4.0 Verknader på naturmiljøet Arealkonsekvensar Neddemt areal~ Alt. l, alt. 2 og alt. 3 De'c blir ingen oppdemming av magasin utover: eksis'cerande regu~ ler ingar ved nokon av alternativa. Anleggsvegar, tippar, massetak, vassvegar: Alt. l Kraftstasjon med veg 150 m. RØyrtras (1 400 m) og trallebane langs denne. RØyrtras eksisterar i dag. Alt. 2 Kraftstasjon med veg 150 m. Veg frå kraftstasjon til tunnelpåhogg ca m. RØyrtras 420 m, sjakt og tunnel. Deponering av ca m] tunnelmassar i nærleiken av tunnelpåhogget. Alt. 3 Kraftstasjon med veg 150 m. Veg frå kraftstasjon til tunnelpåhogg ca. l 000 m. Veg frå eksisterande veg til Krokavatn til Svartetjørn ca m. RØyrtras 420 m, sjakt og tunnel. Deponering av steinmassar, ca m3 ved Folkedal som i alt. 2 og ca m3 ved Svartetjørn.

30 4-2 Alt. l og alt. 2 RestvassfØringa i Folkedalselva mellom Svartetjørn og Folkedal kraftstasjon blir mindre enn i dag på grunn av større installasjon, O - liten vassføring. Alt. 3 I Folkedalselv blir restvassføringa mellom Svartetjørn og Folkedal kraftstasjon som for alt. l og 2. Nedanfor kraftstasjonen blir vassføringa større enn i dag pga. auka driftsvassføring. I Kvanndalselva blir restvassføringa sterkt redusert nedanfor inntaket, kote 470, O- redusert vassføring kote fjorden (ca. 5,5 km). Alt. l og alt. 2 Det er ikkje venta merkbare endringar i istilhøve og vasstemperatur nokon stad i Folkedalsvassdraget. Alt. 3 Vasstemperaturen i kvanndalselva nedanfor inntaket kan bli noko høgare i perioden mai - juli. IstilhØva i Kvanndalselva blir neppe endra merkbart. Folkedalselva er alt i dag vanlegvis isfri mellom kraftstasjonen og fjorden. Den auka vintervassføringa vil difor ikkje føra til ytterlegare endringar. Vasstemperaturen blir neppe endra merkbart.

31 4 - j IstilhØva i Granvinfjorden blir neppe påverka ved nokon av alternativa fordi den totale ferskvasstilførsla til fjorden blir lite endra. Evt. endring i båttrafikken i fjorden vil ha meir å seia for istilhøva. Alt. l og 2 Ingen klimaendringar. Alt. 3 Det kan ventast noko turrare luft over - og like ved Kvanndalselva nedanfor inntaket. Endringane blir små. 4.1 Naturvern Verneverdige og aktuelle referanseområde, Heidabreidane, Steinshorgi og Nesheimhorgi, ligg i kanten av dei aktuelle nedslagsfelta for prosjekta. Desse delområda blir såleis ikkje direkte berørt av utbygginga, eller av plan lagde anleggsvegar. Alt. l og 2 medfører relativt små tilleggsinngrep i Folkedalsvassdraget og landskapet ikring utover det som tidlegare er gjort i samband med eksisterande Folkedal kraftverk. Utbygginga vil såleis få små, priruært estetisk uheldige konsekvensar for naturvern og landskap. Alt. 3 gir omlag same verknader for Folkedalsvassdraget som alt. l og 2. Kvanndalselva får etter overføring liten restvassføring nedanfor inntaket, kote 470. Den sjeldne floraen som er påvist i Kvanndalen kan bli påverka ved ein generell reduksjon av spennvidda i vegetasjonen i dei vassdragsnære områda. Bygging av

32 4-4 aneggsveg til Svartetjørn, plassering av tippmassar m.v., kan direkte eller indirekte påverka høgfjellsvegetasjonen ved fysisk inngrep og ved mogleg auka ferdsle og slitasje Konfliktområde Alt. 1 Turvande tilleggsinngrep blir små. Ingen spesielle konfliktområde. Alt. 2 Som alt. 1, men noko større terrenginngrep i skogslia ved Folkedal kraftstasjon ved bygging av ca m anleggsveg og deponering av tippmassar. Alt. 3 Inngrep i Folkedalselva og kraftstasjonsområdet som ved alt. 2. OverfØring av Kvanndalselva og bygging av anleggsveg til Svartetjørn kan medføra negative konsekvensar for vegetasjon og landskap, særleg langs Kvanndalselva. Ingen kjende innanfor det aktuelle området. Samanlikna med tidlegare utbyggingsplanar i området vil ei ombygging av eksisterande Folkedal kraftverk med avgrensa tilleggsinngrep ha føremonar med omsyn til påviste naturverninteresser. Ved alt. 3 bør det vera ein føresetnad at bygging av terkslar og krav til minstevassføringar blir vurdert i samband med ein evt. konsesjonssøknad.

33 Friluftsliv Alt. 1 og alt. 2 Utbygging etter alt. 1 og 2 vil ikkje medføra nye inngrep i dei mest sentrale friluftsområda. Alt. 3 Verdiendring av Folkedalselv som ved alt. l og 2. Kvanndalselva blir skadelidande som sjøaureelv og verdien av nedre del av dalføret for lokalt friluftsliv blir forringa. Anleggsveg til svartetjørn medfører inngrep i eit tidlegare urørt delområde Konfliktområde Alt. 1 og 2 Bygging av kraftstasjon, røyrgate og anleggsveg skjer i eit område som tidlegare er berørt ved utbygging av eksisterande kraftanlegg. Ingen spesielle konfliktområde. Alt. 3 Konfliktene utover det som er nemnd for alt. 1 og 2 er knytt til redusert etetisk verdi av nedre del av Kvanndalen og evt. redusert sjøaurefiske i Kvanndalselva. Ingen kjende. Bygging av anleggsveg frå eksisterande veg frå Granvin til Krokavatn kan for visse brukargrupper ha føremonar i friluftssamanheng.

34 4 ~ 6 Ved utbygging etter Alto 3 bør det sikrast ei minstevassføring i Kvanndalselva av omsyn til fiskeinteressene. Det bør satsast på bygging av tersklar i deler av Kvanndalselva og Folkedalselva. 4.3 Vilt Alt. l og 2 Inngrepa vil ikkje få særlege konsekvensar for viltinteressene i delområdet Svartetjørn - Folkedal kraftstasjon. Alt. 3 For delområdet Svartetjørn - Folkedal kraftstasjon blir verknadene som for alt. l og 2. Redusert vassføring i Kvanndalselva vil kunne påverka vegetasjonen i nærleiken av elva og då også faunaen, som her synest vera interessant med omsyn til spetter og spurvefugl. Alt. l og 2 Verdiendring av området vil bli små/ingen for vilt og jakt. Alt. 3 Ei utbygging vil medføra relativt små konfliktar med kjende viltinteresser i området.

35 4 - I 4.4 Fisk Aure er einaste fiskeslag innanfor reguleringsområdet. Folkedalselva har førekomst av sjøaure i nedre del opp til riksvegen, og Kvanndalselva er sjøaureførande 3-4 km. Det er i dag ikkje stor førekomst av sjøaure i Kvanndalselva, men tilhøva ligg til rettes for at elva kan bli eit godt sjøaurevassdrag. Sporadisk oppgang av laks har hendt. Alt. l og 2 Ei utbygging vil ikkje få verknader på fiskebestanden i Folkedalselva. Alt. 3 Kvanndalselva vil tapa omlag 60% av nedslagsfeltet, og elva vil bli sterkt skadelidande som sjøaureelv. Folkedalselva får auka vassføring nedanfor Folkedal kraftstasjon med overført vatn frå Kvanndalselva. Dette vil ha lite å seia for fiskeproduksjonen i Folkedalselva. Tersklar og utsetting av fisk i Kvanndalselva kan vera aktuelt. OverfØring av Kvanndalselva kan føra til at elva blir redusert som sjøaureelv.

36 Vassforsyning Alt. l og alt. 2 Folkedalselva får ytterlegare redusert vassføring mellom Svartetjørn og Folkedal kraftstasjon. Vassforsyninga i Folkedal er basert på einskild~ eller fellesbrønnar. Anlegga ligg nedanfor Folkedal kraftstasjon, og tilhøva for vassforsyninga i området vil såleis ikkje bli endra i høve til dagens situasjon. Alt. 3 Verknader for vassforsyninga i Folkedal som ved alt. l og 2. Folkedalselva får auka vassføring nedanfor kraftstasjonen. I Kvanndal er det ei t kommunalt vassverk, Kvanndal vassverk, som er avhengig av vasstanden i Kvanndalselva. Kor vidt restvassføringa i Kvanndalselva er tilstrekkeleg for å oppretthaida ei tilfredsstillande vassforsyning må undersøkjast nærare. Alt. l og 2 Ingen. Alt. 3 Ingen kompensasjonstiltak i Folkedal. Sikring av ei viss minstevassføring i Kvanndalselva for å ivareta vass forsyninga i Kvanndal kan vera aktuelt. Alt. l og 2 Ingen verdiendring.

37 4 - ~ Alt. 3 Vasskvaliteten i restvassføringa i Kvanndalselva kan periodevis bli forringa. Alt. 3 NØdvendig restvassføring i Kvanndalselva for å tilfredsstilla vassforsyninga i Kvanndal bør vurderast nærare. 4.6 Vern mot ureining Alt. l og alt. 2 Utbygginga vil ikkje føra til sær leg endring av ureiningstilhøva i Folkedalsvassdraget. Alt. 3 Ingen vesentlege endringar i Folkedalsvassdraget. Auka vassføring nedanfor kraftstasjonen der det er avrenning frå jordbruket kan ha positiv verknad for dette elveavsnittet. I Kvanndal er det etablert kommunal kloakk med utslepp i fjorden, og det er ikkje venta større ureiningsproblem l Kvanndalselva etter overføringa. Alt. l og 2 Ingen. Alt. 3 Sikring av ei viss minstevassføring l ein føremon. Kvanndalselva vil vera

38 4-10 alt. l, 2 og 3 Reduserte vassføringar i deler av ~01kedalselva og Kvanndalselva (alt. 3) vil truleg ikkje få ~~rlege konsekvens ar for resipienttilhøva i områda. 4.7 Kulturminnevern Områda som blir berørt av prosjekta er ikkje synfare Konfliktområde Alt. l Ny røyrleidning og kraftstasjon vil kunne berøra kulturmilner. Desse inngre~a og redusert vassføring vil forringe kulturlandskapet. Alt. 2 Inntak, sjakt, røyrleidning, kraftstasjon, tipp og anleggsveg vil kunne berøra kulturminner. Desse inngrepa og redusert vassføring vil forringa kulturlandskapet. Alt. 3 Som alt. 2. I tillegg vil delvis turrlegging av Kvanndalselva forringa kulturlandskapet. 4.8 Jordbruk og skogbruk Neddernming av areal er ikkje aktuelt ved nokon av alternativa.

39 4-11 Folkedal kraftstasjon er lagt noko lenger ned i vassdraget enn i dag. Situasjonen med tilkomstveg ligg så vidt ein kan sjå delvis på dyrka mark (alle alt.). I alt. 2 og 3 er det rekna med anleggsveg og tunneldrift i lia ovanfor Folkedal kraftstasjon. Deponeringsplass for tunnelmassane er ikkje fastlagt. Noko skogsmark vil gå tapt ved desse anlegga. Veg til Svartetjørn i alt. 3 vil neppe koma l jordbruksareala. konflikt med Konfliktområde Alle alt. Folkedalselva har i dag varierande vassføring og kan lett gå over breiddene i flaumar. Dette er ei ulempe for jordbruksareala langs elva. Folkedalselva tener elles som vassforsyningskjelde for landbruket. Alt. 1 og 2 gir større slukeevne i kraftstasjonen. Endringane i vassføringa i Folkedalselva blir små i høve til dagens situasjon (køyring av kraftverket tilpassa tilsiget). Alt. 3 gir auka vintervassføring i Folkedalselva nedanfor kraftstasjonen og dermed auka erosjonsfåre. Normalvassføringa i Kvanndalselva blir redusert. Periodevis liten vassføring i Kvanndalselva kan skipla vassforsyninga til dei bruka i Kvanndal som har forsyning frå elva positive verknader Anleggsveg til Svartetjørn kan ha visse positive verknader for landbruket (alt. 3).

40 4-12 Alle alt. Anleggsvegar og plassering/bruk av tippmassar må planleggjast i samråd med grunneigarane. Naturleg gjerdeeffekt må kompenserast der denne fell bort. Alt. 3 Terskelbygging i Folkedalselv og Kvanndalselv må vurderast nærare. Evt. skipling av vassforsyninga til bruka i Kvanndal må kompenserast, t.d. ved minstevassføring i Kvanndalselva. Alt. l og 2 Endringane i Folkedalselva i høve til dagens situasjon er truleg små. Større slukeevne i Folkedal kraftstasjon medfører gjennornsnittleg mindre restvassføring i elva mellom inntaket og kraftstasjonen. Alt. 3 Endra vassføring kan skipla vassforsyninga til bruk i Kvanndal. Elva sin gjerdeverknad i Kvanndalen fell bort. 4.9 Reindrift Ingen reindriftsinteresser i området Flaum- og erosjonssikring Alt. l og 2 gir større slukeevne i Folkedal kraftstasjon enn i dag, elles ingen endrignar frå dagens regulering. Ved alt. 3 blir Kvanndalselva overført til inntaksmagasinet Svartetjørn, elles som alt. l og 2.

41 4-13 Alt. l og alt. 2 er ikkje venta å føra til endringar for flaum~ og erosjonstilhøva i høve til dagens situasjon. Alt. 3 vil gi redusert normalvassføring i Kvanndalselva, men flaumane er ikkje venta å bli påverka. Lange periodar med liten vassføring vil elles kunne medføra auka tilgroing og redusert avlaupskapasitet. Dette kan auka fåren for flaum- og erosjonsproblema. Auka vintervassføring i Folkedalselva nedanfor stasjonen vil auka fåren for erosjon Transport Det er ikkje rekna med transportinteresser i vassdraga. Anleggsveg til Svartetjørn ved alt. 3 kan ha visse føremonar for nyttetransport i landbruket Regional Økonomi Det er ikkje gjort særskilde vurderingar av regionaløkonomiske verknader for dette prosjektet. I tidlegare vassdragsrapport for Lussand er verknader for den regionale Økonomien vurdert for eit meir omfattande utbyggingsalternativ der fleire vassdrag i området utover Folkedalselva og Kvanndalselva inngår. Utbyggingsalternativa for Folkedal kraftverk i denne rapporten er vesentleg mindre, og grunnlaget for vurdering av regionaløkonomiske verknader er her annleis. Truleg vil verknadene ved desse nye prosjekta blir relativt moderate.

42 ~ - l 5 OPPSUMMERING 5.0 Vasskraftprosjektet Folkedalsvassdraget og Kvanndalsvassdraget ligg i Voss og Granvin kommunar (mest i Granvin) og renn ut i Granvinfjorden ved Folkedal og Kvanndal. Tidlegare er utarbeidd alternative utbyggingsprosjekt (alt. A og B) der dei to vassdraga er med, jamfør vassdragsrapport Lussand i Samla Plan. Alt A gjeld utnytting av Folkedalselv saman med Kvanndalselv, StØlselv og Hedlereelv i ein kraftstasjon ved Lussand. Svartetjørn er inntaksmagasin for Lussand kraftverk og er føresett regulert ved 9,5 moppdemming. Krokavatn, som i dag er regulert ved 3,0 m oppdemming, er føresett senka med 9,0 m i tillegg til eksisterande regulering (tappemagasin). Alt. B gjeld utnytting av Øvre del av Granvinelv saman med Folkedalselv og Kvanndalselv i ein kraftstasjon ved Granvinfjorden (vest for Granvin). GrØnlivatn er inntaksmagasin for Granvin kraftverk og er føresett regulert ved 15,0 m senking. Langasetvatn er føresett regulert ved 15,0 m senking, medan Ormtjørn får 2,0 moppdemming - i høgd med NV i GrØnlivatn. Krokavatn får ei regulering som ved alt. A. Bakgrunnen for vurdering av nye prosjekt er Ønskje om å få ei utbygging basert på det eksisterande Folkedal kraftverk der det i nær framtid er nødvendig å føreta omfattande vedlikehald/ombyggingar. Det er utarbeidd 4 nye alternativ. Tre av desse er av interesse å få vurdert i Samla Plan, alt. l, 2 og 3 (alt. 4 er forkasta).

43 5-2 Alt. lutnyttar eksisterande magasin i Krokavatn og inntak i Øvre del av turbinrøyret for Folkedal kraftstasjon. Det er føresett bygd ny røyrleidning på nedre delen og ny kraftstasjon. Alt. 2 utnyttar eksisterande magasin i Krokavatn. Det er planlagt nytt inntak i Svartetjørn, sjakt, tunnel frå inntaket og røyrleidning på det lågaste partiet og ny kraftstasjon. Alt. 3 som alt. 2, men i tillegg kjem overføring av felt i Kvanndalselv til Svartetjørn. Det blir ingen tilleggsregulering av eksisterande magasin ved nokon av dei tre alternativa. Eksisterande dam ved Svartetjørn blir opprusta. Midlere brutto fallhøgd blir 375 m ved alle alternativa. Midlere kraftproduksjon: Alt. l : 20,5 GWh/år med ca. 58% vinterproduksjon Alt. 2 : 22,5 GWh/år med ca. 57% " Alt. 3 : 48,8 GWh/år med ca. 48% " 5.1 Konsekvensar ved utbygging Alt.l og 2. RestvassfØringa i Folkedalselva mellom Svartetjørn og Folkedal kraftstasjon blir nok o mindre enn i dag på grunn av auka slukeevne, o-liten vassføring. Det blir elles ikkje særlege endringar i Folkedalselva i høve til dagens situasjon. Alt.3. I folkedalselva blir restvassføringa som ved alt. l og 2 mellom Svartetjørn og kraftstasjonen. Nedanfor kraftstasjonen blir vassføringa større enn i dag på grunn av auka driftsvassføring. Kvanndalselva får o-redusert vassføring frå inntaket (k 470) til fjorden.

44 5-3 Neddemt areal Det blir ingen oppdemming utover eksisterande reguleringar ved nokon av alternativa. Alt. l og alt. 2 er ikkje venta å gi merkbare endringar listilhøva og vasstemperatur nokon stad i Folkedalsvassdraget. Alt.3 kan føra til noko høgare vasstemperatur i Kvanndalselva nedanfor inntaket i perioden mai - juli. IstilhØva i Kvanndalselva blir neppe endra merkbart. Folkedalselva er alt i dag vanlegvis isfri mellom kraftstasjonen og fjorden. Den auka vintervassføringa vil difor ikkje føre til ytterlegare endringar. Vasstemperaturen blir neppe endra merkbart. IstilhØva i Granvinfjorden blir neppe påverka ved nokon av alternativa fordi den totale ferskvasstilførsla til fjorden blir lite endra. Eventuell endring i båttrafikken i fjorden vil ha meir å seia for istilhøva. Klima Alt. l og alt. 2 Ingen klimaendringar. Alt. 3 Det kan venta st noko tørrare luft over- og like ved Kvanndalselva nedanfor inntaket. Endringane blir små. Naturvern Naturgeografisk ligg området innanfor Vestlandets midtre fjordstrøk. Landskapet er vaiert - frå slake, ro lege høgfjellsområde til bratte skoglier mot Hardangerfjorden der relieffkontrastane er store. Floraen i deler av området er rik og variert. Frå fjorden til høgfjellet finst velutvikla gradientar, med varmekjære arter ved Granvinfjorden til ein interessant og variert høgfjellsflora. Verneverdige og atkuelle referanseområde, som Herdabreidane, Steinshorgi og Nesheimhorgi, ligg i kanten av dei aktuelle nedslagsfeita for prosjekta. Desse delområda blir såleis ikkje direkte berørt av utbygginga.

45 5-4 Alt. l og alt. 2 medfører relativt små tilleggsinngrep i Folkedalsvassdraget og landskapet i kring utover det som tidlegare er gjort i samband med eksisterande Folkedal kraftverk. Utbygging etter desse alternativa vil såleis få små, primært estetisk uheldige konsekvensar for naturvern og landskap. Alt. 3 vil få omlag same verknader for Folkedalsvassdraget som alt. l og 2. Kvanndalselva får liten restvassføring nedanfor kote 470. Den sjeldne floraen som er påvist i Kvanndalen kan bli negativt påverka ved ein generell reduksjon i spennvidda i vegetasjonen i dei vassdragsnære områda. Anleggsveg til svartetjørn, plassering av tippmassar m.v. kan medføra fysisk inngrep i høgfjellsvegetasjon og området kan bli påført auka ferdsel og slitasje. Friluftsliv Fjellområdet er viktig for friluftsinteressene for busetnaden i Voss og Granvin. Deler av området har og ein viss funksjon som utfartsområde i regional samanheng - særleg skiutfart. I området nord og vest for Krokavatn (nedslagsfeltet for Granvinelv) er det ein god del hytter (ca. 115) og det er planar om utviding av hyttefelta. Ei utbygging etter alt. l og alt. 2 vil ikkje medføra nye inngrep i dei mest sentrale friluftsområda. Eventuelle negative verknader for friluftslivet er i hovudsak knytt til ytterlegare redusert vassføring i Folkedalselva mellom Svartetjørn og kraftstasjonen. Ved alt. 3 blir verknadene for Folkedalsvassdraget omlag som ved alt. l og 2. Sjøaurefiske i kvanndalselva kan bli redusert ved at elva blir overført til Svartetjørn. Sterkt redusert vassføring i elva vil forringa Kvanndalen sin verdi for lokalt friluftsliv. Anleggsveg til Svartetjørn medfører inngrep i eit tidlegare urørt delområde. For visse brukargrupper kan vegen bli sett på som nyttig i friluftssamanheng.

46 5-5 Totalt sett vil dei negative verknadene for friluftsinteressene generelt vera små ved dei 3 alternativa. Vilt Dei felset av dei tradisjonelt jakta viltartene i regionen førekjem i nedbørsfelta. Området har interessante førekomstar av rovdyr. Ulike fuglearter er også bra representerte. Alt. l og alt. 2 Tilleggsinngrepa i det aktuelle område er små, og det kan ikkje påvisast særlege konsekvensar for viltinteressene ved utbygging etter desse alternativa. Alt. 3 Utbygginga vil medføra relativt små konfliktar med kjende viltinteresser i området. Liten restvassføring i Kvanndalselva vil elles kunne påverka vegetasjonen i nærleiken av elva og dermed også faunaen her, som synest interessant med omsyn til spetter og spurvefugl. Fisk Aure er einaste fiskeslag innanfor reguleringsområdet. Folkedalselva har førekomst av sjøaure i nedre del - opp til riksvegen, og Kvanndalselva er sjøaureførande 3-4 km. Kvanndalselva har i dag heller liten førekomst av sjøaure, men tilhøva ligg til rettes for at dette kan betrast. Alt. l og alt. 2 l Utbygginga vil ikkje føra til endringar for fiskebestanden i Folkedalselva. Alt. 3 Folkedalselva får auka vassføring nedanfor kraftstasjonen med overført vatn frå Kvanndalselva. Dette vil ha lite å seia for fiskeproduksjonen l. e~va. l

47 5-6 Kvanndalselva vil tapa omlag 60% av nedslagsfeltet ved overføring til Svartetjørn og kan ved dette bli sterkt skadelidande som sjøaureelv. Oppgang av sjøaure vil i større grad vera avhengig av nedbør enn før regulering. Vassforsyninga i Folkedal er basert på private einskild- eller fellesbrunnar. Ved Folkedal er det tilsaman ca. 14 anlegg som forsyner omlag 70 personar. Ved Kvanndal er det eit kommunalt vassverk, som forsyner omalg personar (10-12 husstander). Vassverket er avhengig av vasstanden i Kvanndalselva. Alt. l og alt. 2 Ei utbygging vil ikkje føra til særlege konsekvensar for vassforsyninga i området. Alt. 3 Sterkt redusert vassføring i Kvanndalselva etter overføring kan få konsekvensar for vasstilførsla til vassverket i Kvanndal, og vasskvaliteten kan periodevis bli forringa. Korvidt restvassføringa er tilfredsstillande for vassverket må vurderast nærare. Kompensasjonstiltak som t.d. minstevassføring og anlegg av tersklar kan bli nødvendig. Folkedalselva får auka vassføring nedanfor kraftstasjonen, og utbygginga vil ikkje få konsekvensar forvassforsyninga i Folkedal. I nedslagsfeltet for Folkedalselva er det ein busetnad på omlag 40 personar. Kloakkutsleppa i området er stort sett einskildutslepp. Eit jordbruksareal på omlag daa har avrenning til elva. Det meste av busetnaden i Kvanndal er tilknytt kommunal kloakk med utslepp på djupt vatn i sjøen. Her er og utslepp frå eit pensjonat, bensinstasjon go ein campingplass.

48 5-7 Utbygginga (alle alt.) vil ikkje få særleg verknad for ureiningstilhøva i Folkedalsvassdraget i høve til dagens situasjon. Auka vassføring i elva nedanfor kraftstasjonen i alt. 3 kan ha ein viss positiv verknad for resipienttilhøva. OverfØring av Kvanndalselva i alt.-3 vil ikkje føra til større ureiningsproblem i Kvanndalselva. Vasskvaliteten kan periodevis bli forringa. Kulturminnevern Kulturminna i området er typiske for regionen og knytt til utmarksdrift. Dei viser stor variasjon og spenn over eit langt tidsrom. Dei nye utbyggingsalternativa inneber inngrep i eit mindre delområde som alt er berørt av kraftutbygging. Konfliktområde: Alt. 1 Ny røyrleidning og kraftstasjon vil kunne røra ved kulturminne. Desse inngrepa og redusert vassføring i deler av Folkedalselva vil forringa kulturlandskapet. Alt. 2 Inntak, sjakt, røyrleidning, kraftstasjon, tipp og anleggsveg vil kunne røra ved kulturminne. Desse inngrepa og redusert vassføring i deler av Folkedalselva vil forringa kulturlandskapet. Alt. 3 Som alt. 2. I tillegg vil delvis turrlegging av Kvanndalselva forringa kulturlandskapet.

49 5-8 Hovuddrifta i dei akteulle områda er grasproduksjon. Bruka er for det meste små, særleg i Kvanndal. Jordbruksareala er til dels turkesvake. Det er lite skogsmark langs elvane. Naturleg vegetasjon er lauvskog, men det er planta ein del gran i nedslagsfeita. Skogsvegar i området er eit vilkår for utvikling i skogbruket. Elvane er nytta som vasskjelde for vatning i jordbruket. Det er såleis trong for ei viss minstevassføring, særleg i Folkedalselva. Alt. l og alt. 2 gir små endringar i vassføringa i Folkedalselva i høve til dagens situasjon. Alt. 2 vil medføra noko større arealinngrep i lia ovanfor Folkedal kraftstasjon enn alt. l. Samla sett vil alt. 1 og alt. 2 ha mså negative konsekvensar for landbruket. Alt. 3 gir auka vintervassføring i Folkedalselva nedanfor kraftstsjonen og dermed auka erosjonsfåre. Inngrepa i Folkedalsvassdraget blir elles som ved alt. 2. Periodevis liten vassføring i Kvanndalselva kan skipla vassforsyninga til einskilde bruk i Kvanndalen, og elva sin naturlege gjerdeeffekt kan på einskilde stader falla bort. Kompetansetiltak som t.d. minstevassføring og bygging av tersklar bør vurderast. Anleggsveg til Svartetjørn kan ha visse positive verknader for landbruket. Reindrift Det er ikkje reindriftsinteresser i området. Det er opplyst at Folkedalselva ved dagens regulering har varierande vassføring og kan lett gå over breiddene i flaumar. For jordbruksareala langs elva nedanfor kraftstasjonen blir

50 5-9 dette vurdert som ei ulempe. Det er ikkje føreteke forbygging av elva, og det er såleis tru leg at erosjonsproblema er små i høve til brukarinteressene. Ei utbygging etter alt. l og 2 erkkje venta å føra til større endringar for flaum- og erosjonsti~høva i høve til dagens regulering. Alt. 3 vil kunne gi noko auka erosjonsføre pga. auka vintervassføring i Folkedalselva. Redusert vasføring, auka tilgroing kan gi auka flaum- og erosjonsfåre i Kvanndalselva. Anleggsveg til Svartetjørn i alt. 3 kan ha visse føremonar for nyttetransport i landbruket. Folkedalselva og Kvanndalselva er elles lite eigna til evt. transport, og det blir ikkje rekna med a~ reguleringa vil få verknader på dette punktet. Det er ikkje gjort særskilde vurderingar av regionaløkonomiske verknader for dette prosjektet. I tidlegare vassdragsrapport for Lussand er verknadene for den regionale Økonomien vurdert for eit meir omfattande utbyggingsalternativ der fleire vassdrag i området inngår. Utbyggingsalternativa for Folkedal kraftverk i denne rapporten er vesentleg mindre, og grunnlaget for vurdering av regional Økonomiske verknader er her annleis. Truleg vil verknadene ved desse nye prosjekta bli relativt moderate.

51 ~amla plan Prosjekt: LUSSANDI GRANVIN Fylke: HORDALAND OMRÅDEKLASSIFISERING. FØREBELS KONSEKVENSKLASSIFISERING. DATAGRUNNLAG A lternativ: 1 Vassdrag: FOLKEDALS EL V Kommunar: GRANVIN Maks. yting (MW ): 4,0 Spesifikk kostnail (kr./kwh): 1,38 Midlare årsproduksjon (GWh/år) : 20,5 Kostnadsklasse: IlA Brukerinteresse/ tema 1 Verdien til området før utbygging 2 Førebeise konsekvensar av evt. utbygging 3 Datagrunnlag 4 Merknadar Naturvern Friluftsliv xxx xxx Små negative Små negative c B/C Vil! Fisk xx xx Ingen konsekvensar Ingen konsekvensar c B Vassforsyning konsekvensar B/C Vern mot ureining Kulturminnevern Jord- og skogbruk Rei ndrift konsekvensar Små negative Små negat ive B/C c c intro Flaum- og erosjonssikring Transport Is og VDsstemperatur Klima Små negative Ingen konsekvensar Ingen konsekvensar Ingen konsekvensar c c c C/D Reg ionilløkonomi Ikkj e vur dert.. Verdien av området for utbygging: Syner ei klassifisering av den generelle verdien/ bruken av prosjektområdet som ikkje er bunden til prosjektet. Denne områdevurderinga er eit naudsynt utgangspunkt for fl eire interesser, t.d. naturvern og friluftsliv. når dei skal vurdere konsekvensane av ei evnt. utbygging. KlassifiseringsnokkeI: Svært høg verdi Høg verdi Middels verdi Liten/ ingen verdi 2 ForebeIse konsekvensar av evt. utbygging: Desse konsekvensvurderingane er torebeise og basert på ei vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingane vil/kan for tleire interesser/ tema endra seg når prosjf~ktet blir vurdert saman med andre prosjekt i Sa mla Plan. Føl9lunde klassifiseringsnøkkel blir brukt: INGEN SV.q: fh!'; I Oftl 51 VIE MIDDElS SMA ~ OSI TI V E EllEH NEGATIVE KDNSEKVENSAR 5MA MIDDElS STORE SVÆRT STORE NEGATIVE KONSEKVENSAR P051r1VE KONSE KVEN5AH ; Klassdiserin9 av datagrunnlag. Fø1mande klassitisenngsnøkkel blir brukt: A: Svært godt. B: Godt. C: Middels. D: Mindre ti lfredsstiliande.

52 ~amlc1 plan OMRÅDEKLASSIFISERING, FØREBElS KONSEKVENSKLASSIFiSERING, DATAGRUNNLAG Prosjekt: LUSSANDI Alternativ: 2 Vassdrag: FOLKEDALSELV GRANVIN Fy!ke: Kommunar: GRANVIN HORDALAND Maks. yting (MW): 4,9 Spesifikk kostnau (kr,ikwh): 1,47 Midlare årsproduksjon (GWh/år): 22,5 Kostnadsklasse: IlA Brukerinteresse/tema 1 Verdien til 2 Førebeise 3 Data- 4 Merknadar området før konsekvensar grunnutbygging av evt. utbygging lag Naturvern xxx Små negative e Friluftsliv xxx Små negative Ble Vilt xx Ingen konsekvensar e Fisk xx Ingen konsekvensar B 11. Vassforsyning Ingen konsekvensar Ble Vern mot ureining Ingen konsekvensar Ble K ulturmmnevern xxx Små negative e., Jord- og skogbruk ~jf;~:mb~ Små negative C Reindrift Flaum- og erosjonssikring Små negative e Transport Ingen konsekvensar C I Is og vasstemperatur Ingen konsekvensar e I Klima Ingen konsekvensar RegionJløkonomi Ingen intro Ikkje vurdert. 1 Verdien av området for utbygging: Syner ei klassifisering av den generelle verdien/ Klassifiseringsnokke/: oruken av prosjektomriidet som ikkje er bunden til prosjektet. Denne omriidevurderinga Svært høg verdi.,. er eit naudsynt utgangspunkt for fleire interesser, t.d. naturvern og friluftsliv. nar dei Høg verdi skal vurdere konsekvensane av ei evnt. utbygging... Middels verdi, Liten/ingen verdi 2 Farebeise konsekvensar av evt. utbygging: Desse konsekvensvurderingane er torebeise og basert på ei vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingane vil/kan for fleire interesser/tema endra seg når prosjektet blir vurdert saman med andre prosjekt i Samla Plan. Føl9]ande klassifiseringsnøkkel blir brukt: INGEN rositive ELLER ',vif RT NEGATIVE SVÆRT slom ST Jf1E MIDDELS SMA KONSt K VENSAR SMA MIDDELS STOHb c, fore L I I I I I I I I _..._- --- <! NEGATIVE KONSEKVENSAR POSI five KONSEKVENSAH lo '- 3,l(lassifl~<;ermq av datagrunnlag. FølCJIande klassifiserrngsnøkkel blir brukt: A: Svært godt. B: Godt. e: Middels. O: Mindre illfredsstillande

53 ~amla plan OMRÅDEKLASSIFISERING. FOREBELS KONSEKVENSKLASSIFISERING. DATAGRUNNLAG Prosjekt: LUSSAND/ GRANVIN Fylke: HORDALAND Alternativ: 3 Kommunar: GRANVIN/VOSS Vassdrag: FOLKEDALSELV KVANNDALSELV Maks. yting (MW): Midlar. årsproduksjon (GWh/år): 13, Spesifikk kostnao (kr./kwh): 1,47 Kostnadsklasse: IlA Bru keri nt eresse/tema 1 Verdien til området før utbygging 2 Førebeise konsekvensar av evt. utbygging 3 Data- 4 Merknadar grunnlag Naturvern xxx Middels tive C Friluftsliv xxx Små-middels negative B/C Vi lt xx Små negative C Fisk xx Store negative B Vassforsyning Middels ve B/C Vern mot ureining Små negative B/C Kulturminnevern Små negative C Jord- og skogbruk Middels tive C Rei ndrift intro Flaum og erosjonssikring tive C Transport positive C Is og vasstemperatur konsekvensar C Klima Ingen konsekvensar Regionaløkonomi Ikkj e vurdert. 1 Verdien av området for utbygging: Syner ei klassifisering av den generelle verdien/ bruken av prosjektomradet som ikkje er bunden til prosjektet. Denne områdevurderinga er eit naudsynt utgangspunkt for tleire interesser, t.d. naturvern og friluftsliv. nar dei skal vurdere konsekvensa ne av ei evn!. utbygging. Klassifiseringsnokke/:... Svært høg verdi... Høg verdi Middels verdi Liten/ ingen verdi 2 Forebe/se konsekvensar av evt. utbygging: Desse konsekvensvurderingane er forebeise og basert på ei vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingane vil/kan for fleire interesser/tema endra seg når prosjnktet blir vurdert saman med andre prosjekt i Samla Plan. Fø/gj<Jflde klassifiseringsnøkkel blir brukt: ' ivl{ fl I STorf! MIDDelS SMA L _.. _.-...L INGEN rositive ELLER NEGATIVE SVÆRT KONSEKVENSAR SMA MIDDELS Sl OflE 5roRE...L ---1L......L L NEGATIVE KONSEKVENSAA POSHIVE KONSEKVENSAA ; '1\.'. ', 3 K/ass1k<;ering av datagrunnlag. F01~JI.Jnde klasslfisenngsnøkkel blir hrukt: A: SViErt godt. B: Godt. C: Middels. D: Mindre tilfredsstiilande.