Tidspunkt og værets betydning Oppholdsvær og gunstig årstid for de fleste relevante organismegrupper gav gode registreringsforhold.

Transkript

1 NINA Rapport Stormyra** Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2007 Kommune: Grong Inventør: JKL Kartblad: 1823 IV Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 2123 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag De mange inngrepene tett omkring og delvis innenfor undersøkelsesområdet har bydd på utfordringer i forhold til avgrensingsforslag. Forelagte forslag vurderes som beste kompromiss fordi dette ivaretar eksisterende naturverdier på en god måte samtidig med at forholdsvis lite plantefelt og hogstflater inkluderes, uten at dette medfører for mange knekkpunkt i avgrensingen. Vegetasjonen er overveiende fattig i hele området. Arealet sør og øst for Stormyra N.R. domineres av åpne til glisne furuog barblandingsskoger. Granskog dekker større areal på åsen nordøst for Stormyra N.R. og ellers tilknyttet små sprekkedaler sør for Stormyra. Området er generelt mye hogstpåvirket, både i nyere og eldre tid. Men, avgrensingsforslaget er utformet slik at nyere hogstflater i liten grad er inkludert. Mye av skogarealet er lavproduktivt og ofte glissent tresatt. De mest produktive partiene er avgrenset som kjerneområder. Gammelskogen innenfor avgrensingsforslaget er i tidlig til full aldersfase. Dødved mengden er generelt meget lav, men de mest produktive granskogspartiene har spredte ferske (og sjeldnere) middels nedbrutte læger. Furublandingsskogen sør for Stormyra N.R. skiller seg en anelse positivt ut fra furuskogen for øvrig ved å fremvise rimelig god aldersstruktur med bestandsalder omkring år og innslag av eldre trær inntil ca 200 år. I partier inngår en del gammel greinløs gadd som trolig er etterlevninger etter en for lengst passert skogbrann. Flere forhold peker i retning av et nokså trivielt artsmangfold i området; fattig berggrunn, overveiende fattige vegetasjonstyper, lang og intensiv skogbrukshistorie, og lite produktiv skogsmark. Likevel er det gjort flere spredte funn av middels kontinuitetskrevende arter tilknyttet både gran og furu, samt et lite knippe svakt oseaniske/ fuktighetskrevende gammelskogsarter. I alt er åtte rødlistearter påvist, alle i kategori NT. Positive forhold omkring utvidelsesforslaget er det vil sikre randarealer omkring eksisterende myrreservat mot hogst og andre inngrep og dermed sikre reservatet mot negative kanteffekter. Større areal gammelskog vil åpenbart også være positivt for arealkrevende arter tilknyttet eldre barskog. Samlet vurderes Stormyra-området som mellom lokalt og regionalt verneverdig, med vekt mot regional verdi ettersom eksisterende myrreservat vil bli mer robust og fordi viktig kantskog kan sikres. Feltarbeid Befaring ble foretatt i løpet av en full arbeidsdag Det ble lagt spesielt vekt på å definere yttergrenser for ventuelt verneverdig areal, og på å fange opp de mest produktive og kontinuitetspregete delområdene. Tidspunkt og værets betydning Oppholdsvær og gunstig årstid for de fleste relevante organismegrupper gav gode registreringsforhold. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er tilbudt under ordningen med frivillig vern. Nærmere angitte yttergrenser for tilbudt areal var skissert på kart av Allskog BA (her kalt undersøkelsesområdet) og ble gitt registranten i forkant av registreingen. Det endelige avgrensingsforslaget basert på naturfaglige kriterier og vurderinger er noe redusert i forhold til tilbudsgrensene fra Allskog BA. Dette skyldes omfattende hogstinngrep og det tekniske inngrepet en høyspentlinje representerer (se delkapittelet om avgrensing og størrelse). Tidligere undersøkelser Stormyra ble undersøkt i forbindelse med verneplan for myr i Nord-Trøndelag i 1980 (Moen et al. 1983), og fredet den med formål om å bevare et variert og uberørt myrkompleks i midtre deler av Namdalen ( I forbindelse med kommunens naturtypekartlegging (Rønning & Bratli 2005) ble myra kartlagt som svært viktig naturtype og (feilklassifisert) som terrengdekkende myr. Utover dette kjenner ikke registranten til at det er foretatt naturfaglige registreringer i området tidligere. Beliggenhet Stormyra ligger i nedre del av Sanddøldalen ca 7 km i luftlinje ØNØ for Formofoss, litt sør for Grong kommunesentrum

2 NINA Rapport 354 Naturgrunnlag Topografi Myrreservatet ligger på en breelv-avsatt løsmasseterrasse, mens området for øvrig i hovedsak ligger på grunnfjell med tynne løsavsetninger. Topografisk deles området i to av en nordvest gående bergvegg som stiger opp brått opp like nordøst for Stormyra. Foruten denne bergveggen er topografien overveiende rolig og avrundet, men med enkelte mindre sprekkdaler. Geologi Berggrunnen består av overskjøvne gneiser tilhørende Formofossdekkekomplekset (NGU 2007a). Gneisene er omdannete dypbergarter med lavt base- og mineralinnhold. Løsmassedekket er for det meste tynt og oppbygd av humus, podsoljord og torvmatter, men selve Stormyra ligger delvis på og grenser til tykkere breelvavsetninger i sørvest (NGU 2007b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 100% (2110 daa). Nedre partier omkring Stormyra ligger geografisk på skillet mellom sørboreal og mellomboreal sone. Forekomst av bl.a. hvitmyrak (Moen et al. 1983) på Stormyra, og (meget sparsom) forekomst av alm i ur under Skulen er sørboreale trekk, men så godt som alle andre forhold ved hydrologi og vegetasjon viser at området best klassifiseres til mellomboreal sone. Området ligger f.ø. i svakt oseaniskseksjon (O1) (Moen 1998). Økologisk variasjon Området spenner over en liten høydegradient og topografien er med unntak av skrenten nordøst for myrreservatet lite variert og uten dramatikk. Berggrunnen består av fattige grunnfjellsbergarter som gjenspeiles i overveiende fattige vegetasjonstyper. Området preges for øvrig av et fåtall trivielle skogtyper uten varmekjære eller spesielt løvrike utforminger. Våtmark (i streng forstand) begrenser seg til et par dystrofe myrtjern. Samlet vurderes den økologiske variasjonen som lav. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen er overveiende fattig i hele området. Innslag av svakt mineralkrevende arter opptrer sparsomt tilknyttet skrentene nordøst for Stormyra naturreservat og myrene under Skulen, for øvrig mer tilfeldig. Myrene under Skulen er utelatt fra avgrensingsforslaget grunnet omfattende hogst omkring, men her er de rikeste myrene innenfor området og omfatter en del intermediærmyr med blåtopp, bjønnskegg og trådstarr i dominans og ellers innslag av særbustarr, gulstarr, klubbestarr og dvergjamne. På høydedraget som skiller Stormyra og Gusliklumpen inngår enkelte mineralkrevende myrarter som sveltull og dvergjamne i myrdråg. For øvrig er myrarealet et kompleks av fattige ombrotrofe og minerotrofe utforminger med og uten glissen tredekning. Særlig vanlig er mosaikker av bjønnskjegg-rome-myrer og tuemyr med røsslyng-blokkebær-molte vegetasjon, samt fastmattemyrer dominert av blåtopp. På løsbunn inngår bl.a. smal soldogg og sivblom. Arealet sør og øst for Stormyra N.R. domineres av åpne til glisne furu- og barblandingsskoger, dels på myrjord, dels på mer veldrenert podsol og knauser. Furudominert skog på fastmark er røsslyng-blokkebærskog. Mer grandominerte parti er som regel blåbærskog, men også mindre areal småbregneskog finnes i forsenkninger og små sprekkdaler. På åsen nordøst for Stormyra N.R. er det større dekning småbregnegranskog og blåbær-barblandingsskog. Bregner som inngår er fugletelg, hengeving, bjønnkam og sauetelg. Hist og her finnes også litt skogstorkenebb, turt og teiebær. Løvinnslaget er generelt lavt, men en del bjørk og litt rogn inngår. De sørvestvendte skrentene ned mot Stormyra består også vesentlig av blåbær- og småbregneskog, men topografien gir også grunnlag for flekkvis rikere vegetasjon med kranskonvall, liljekonvall, hengeaks, teiebær og vendelrot. Skrenten er noe mer løvrik enn området for øvrig og foruten bjørk og rogn inngår noe selje, litt gråor og et par osp. Et par småvokste alm finnes i ura under Skulen (utenfor avgrensingsforslaget). En smal sone fattig sumpgranskog med skogrøyrkvein, flaskestarr og engkvein ligger klemt mellom bergveggen og myra i østre hjørne av reservatet. Skogstruktur og påvirkning Området er generelt mye hogstpåvirket, både i nyere og eldre tid. De mest sentrale deler av arealet, dvs sørøst og nordøst for Stormyra N.R. er likevel uten omfattende nyere tids hogstinngrep og fremstår derfor med naturskogspreg. Det meste av skogarealet er lav-produktivt og ofte glissent tresatt. De mest produktive arealene er et par mindre granbestand på myrholme innenfor myrreservatets nordvestre del og granskogen i en liten bekkedal i nordvestre hjørne av det nye avgrensingsforslaget. Disse er svakt aldersspredd, sterkt dominert av trær i 120-års alderen, og temmelig tett bestokket. Gammelskogen innenfor avgrensingsforslaget er i tidlig til full aldersfase. Dødved mengden er generelt meget lav, men de mest produktive granskogspartiene har spredte ferske og sjeldnere middels nedbrutte læger. Ytterst sparsomt inngår også grove, godt nedbrutte stokker som er blitt liggende etter en tidlig gjennomhogst. Konsentrasjoner av yngre læger finnes langsetter skrenten nordøst for Stormyra grunnet lokale masseutglidninger og skred. Kontinuiteten i død ved er grunnet omfattende og gjentatte gjennomhogster i eldre dager svært lav eller tilnærmet brutt. Furublandingsskogen sør for Stormyra N.R. skiller seg en anelse positivt ut ved en gjennomsnittlig noe bedre aldersstruktur og høyere tetthet av viktige strukturelementer/ nøkkelelementer sammnelignet med barblandingsskogene på åsen nordøst for myrreservatet. Aldersspredningen (gjelder furu) er for mye av arealet rimelig god inntil ca år, med spredte eldre trær inntil ca 200 år utpå mindre myrer. I partier inngår en del gammel greinløs gadd som trolig er etterlevninger etter en for lengst passert skogbrann. Yngre gadd er sjelden. Læger forekommer også spredt, først og fremst gamle stokker og rotender etter gamle

3 NINA Rapport gjennomhogster og nevnte brannhendelse, men også enkelte yngre småstammete læger etter tilfeldig selvtynning. Randområdene til avgrensingsforslaget er i høy grad uthogd, og i mange tilfeller tilplantet gran, også på furumark. Inngrepene omfatter i første rekke mer produktive granskogsbestand som her og der strekker seg et stykke inn mellom furukollene. Særlig betydningsfullt i denne sammenheng er at all produktiv granskog i dalsenkningen under Skulen helt fram til myrreservatet er hogd ut ganske nylig. Noe ungskog og hogstflater er naturligvis derfor inkludert av arronderingsmessig årsak. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Stormyra. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Stormyra NV Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: B Areal: 26daa Hoh: moh Gjelder relativt produktive myrholmer med eldre granskog nordvest på Stormyra. Terrenget er flatt og vegetasjonen tilhører småbregneutformingen. Granskogen er i tidlig aldersfase og domineres av eldre trær. Aldersspredningen og bestandssjiktningen er relativt svak. Spredte læger inngår i partier, i hovedsak yngre selvtynningsstokker, men gamle overliggere etter tidligere uttak er påvist. Beliggenheten på nivå med, og omringet av myra gir et fuktig lokalklima som blant annet gir utslag i til dels rike forekomster av gubbeskjegg. I tillegg inngår groplav og huldrelav (NT). To vedboende signalarter er påvist; svartsonekjuke (NT) og piggbroddsopp. Lokaliteten er forholdsvis stor, og tilstand, utforming og artsinventar tilsier f.ø. regional verdi. 2 Raudberghaugen S Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: B Areal: 21daa Hoh: moh Avgrensingen omfatter eldre granskog langs et lite dalsøkk. Skogen er i tidlig aldersfase og er relativt produktiv. Blåbær- og småbregnevegetasjon dominerer. Foruten gran inngår en del bjørk og litt rogn. Enkelte læger finnes i parti, stort sett relativt ferske læger i lave nedbrytningsstadier, men også spredte rester etter tidligere uttak. Fire rødlistearter er påvist; svartsonekjuke, gubbeskjegg, langnål og huldrelav, samt signalartene dverggullnål, lungenever og kystårenever. Skogtilstand og artsinventar tilsier lokal til regional verdi. Artsmangfold Flere forhold peker i retning av et nokså trivielt artsmangfold i området; fattig berggrunn, overveiende fattige vegetasjonstyper, lang og intensiv skogbrukshistorie, og lite produktiv skogsmark. Likevel er det gjort flere spredte funn av middels kontinuitetskrevende arter tilknyttet både gran og furu, samt et lite knippe svakt oseaniske/ fuktighetskrevende gammelskogsarter. Karplantefloraen er som nevnt triviell med bare sparsomt innslag av middels mineralkrevende arter og ingen spesielt nevneverdige. Mosefloraen er trolig i likhet med karplantefloraen temmelig triviell, men en sikker konklusjon krever nøyere inventering. Bergveggene nordøst for myrreservatet er fattige og kun trivialarter ble observert (ex: flatfellmose, mattehutremose, stripefoldmose). Typiske svakt oseaniske arter som kystkransemose og rødmuslingmose inngår. Lavfloraen viser et svakt oseanisk preg. Skrukkelav, groplav og brun korallav opptrer spredt på gran. Gubbeskjegg (NT) er til dels vanlig, særlig i åpne skogområder i de lavereliggende områdene omkring Stormyra. F.ø. inngår litt gammelgranslav og huldrelav (NT) i fuktige og noe beskyttete granskogsbestand. I slikt miljø er også dverggullnål og langnål (NT) påvist. På noen eldre seljer og rogn i skrentene nord for Stormyra er det frodige, men ikke spesielt artsrike, lungenever-samfunn med lungenever, skrubbenever, kystårenever, vrenge-arter og skorpelaven Biatora toensbergii. Kontinuitetskrevende furuvedarter er påvist i området sør for Stormyra, herunder bl.a. furuskjell (NT), druelav og Pyrrhospora elabens. Innen gruppen vedsopp er det påvist 2 rødlistearter på gran og 2 på furu. Artene er påvist flere steder, men må likevel betegnes som sparsomt forekommende. Mer krevende arter finnes sannsynligvis ikke. På gran er det i tillegg til rødlisteartene svartsonekjuke og gammelgranskål notert piggbroddsopp fra den avvikende produktiv-fuktige granskogsholmen i nordvestre hjørne av myrreservatet. Gruppen jordsopp er ikke inventert grunnet svært dårlig fruktifiseringsår. Naturgrunnlaget tyder imidlertid på at det ikke forekommer sjeldenheter innenfor området. Rødlistearter innen flere økotaksonomiske grupper finnes, men mangfoldet er ikke høyt og uten spesielt krevende arter. Mangfoldet av mineral- eller basekrevende arter er også lavt. Samlet vurderes krteriet artsmangfold som lavt til middels (*-**)

4 NINA Rapport 354 Tabell: Artsfunn i Stormyra. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Cavernularia hultenii Groplav Cladonia parasitica Furuskjell NT 1 1 Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria scrobiculata Skrubbenever 2 2 Peltigera collina Kystårenever Skorpelav Biatora toensbergii 1 1 Chaenotheca brachypoda Dverggullnål Chaenotheca gracillima Langnål NT Gyalecta friesii Huldrelav NT Hertelidea botryosa Druelav 1 1 Pyrrhospora elabens 1 1 Sopp vedboende Asterodon ferruginosus Piggbroddsopp Chaetoderma luna Furuplett NT 3 3 Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT Pseudographis pinicola Gammelgranskål NT 3 3 Skeletocutis lenis NT 2 2 Avgrensing og arrondering Avgrensingsforslaget er resultat av kompromiss mellom hensyn til eksisterende naturverdier og forsøket på å begrense inklusjon av sterkt hogstpåvirket og derfor biologisk uinteressant skog. I stor grad følger grenselinjene arbeidsgrensa fra Allskog BA eller går innenfor denne grunnet omfattende tekniske eller skogbruksmessige inngrep, men med hensyn til ett tilfelle i vest (vest for og tilgrensende Stormyra N.R.) er det foreslått å utjevne reservatgrensen noe og dermed inkludere noe mer skogsmark. Dette vil øke robustheten til myrreservatet noe (mer bufferareal) og virker også positivt i forhold til å øke skogvariasjonen og arealet produktiv skog lite grann. De mange inngrepene tett omkring og delvis innenfor undersøkelsesområdet har bydd på utfordringer i forhold til avgrensingsforslag. Fremlagte forslag vurderes som beste kompromiss fordi dette ivaretar eksisterende naturverdier på en god måte samtidig med at forholdsvis små areal med plantefelt/ hogstflater inkluderes, uten at det medfører for mange knekkpunkt i avgrensingen. Fordi naturgrunnlaget er så marginalt og fordi området som helhet er såpass lite vurderes det som helt overflødig å inkludere mer som restaureringsareal. Slik avgrensingsforslaget er utformet grenser dette direkte til sterkt hogstpåvirket eller kultivert skog på alle kanter med unntak av ytterst i nordvestre hjørne mot Raudberghaugen. Avgrensingen bærer i stor grad preg av å følge eiendomsgrenser og påvirkningsgrad, noe som med hensyn til topografi og landskapsrom medfører relativt dårlig arrondering. Som nevnt er området likevel brukbart arrondert mhp eksisterende naturverdier og artsmangfold. Andre inngrep Foruten mindre hogstinngrep og tilplantinger i randområdene er avgrensingsforslaget fri for vesentlige inngrep av ny dato. I sørvestre del av myrreservatet er det foretatt myrgrøfting, noe som ble bemerket allerede ved undersøkelsene i forbindelse med verneplanen for myr. Driftsvei omkranser nesten hele forslaget, og over Skulen (rett sør for avgrensingsforslaget) går en høyspentgate. Vurdering og verdisetting Utvidelsområdet for Stormyra kjennetegnes av lavproduktiv, åpen barblandingsskog hvor myr og myrskog utgjør store areal. Selv om deler av området er relativt lavtliggende mangler varmekjære arter og vegetasjonstyper. Avgrensingsforslaget utgjøres i all hovedsak av vidtutbredte og vanlige skog- og vegetasjonstyper typiske for regionens høyereliggende areal. Stormyra-området vil ikke i vesentlig grad bidra til inndekking av noen av de prioriterte manglene ved dagens skogvern (Framstad et al. 2002, 2003). Positive forhold omkring utvidelsesforslaget er det vil sikre randarealer omkring eksisterende myrreservat mot hogst og andre inngrep og dermed sikre reservatet mot negative kanteffekter. Større areal gammelskog vil åpenbart også være positivt for arealkrevende arter tilknyttet eldre barskog, slik som storfugl. For kontinuitetskrevende habitatspesialister fremstår furuskogsområdene sør for myrreservatet og de få produktive granskogsbestandene i nordvest (inkludert myrholmene) som viktigst per dags dato og for framtiden

5 NINA Rapport I negativ retning for verdivurderingen trekker både at arealet er forholdsvis lite, at området er dårlig arrondert mhp landskapet, at det meste av arealet er uproduktiv eller lavproduktiv skog, og at kontinuiteten i viktige nøkkelelement er lav. Flere moderat kontinuitetskrevende arter er likevel påvist både tilknyttet furu og gran, og nåværende skogtilstand signaliserer at forholdene ikke vil forverres i betydelig grad. Et generelt positivt trekk er at det inngår moderat krevende arter tilhørende flere økotaksonomiske grupper, både furuspesialister, granspesialister og fuktighetskrevende gammelskogsarter. Samlet vurderes Stormyra-området som mellom lokalt og regionalt verneverdig, kanskje med vekt mot regional verdi ettersom eksisterende myrreservat vil bli mer robust, dvs mindre sannsynlig bli utsatt for negative kanteffekter, og fordi man har anledning til å sikre viktig kantskog med visse gammelskogskvaliteter. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Stormyra. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær 1 Stormyra NV *** * * * 0 * * 0 * - ** 2 Raudberghaugen S *** * * * * * * * * - ** Totalt for Stormyra ** * * * * * * * * * * ** Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering Samlet verdi Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A. &medarbeidere Myrundersøkelser i Nord-Trøndelag i forbindelse med den norske myrreservatplanen. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser : Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2007a. Berggrunnen i Norge N250: NGU 2007b. NGU 2007b. Kvartærgeologiske kart:

6 NINA Rapport 354 Stormyra (Grong, Nord-Trøndelag). 369 Areal 2123 daa, verdi ** Vestre 47 Gus 324 Raudbergåsen Bjørneng- 449 haugen Stormyra mN Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2007 ± Verneverdig område Tidligere registreringer Målestokk 1: Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Produsert Alternativ grense Omr. for vurdering (DN/FM 2007) Rutenett 1km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte mE mE

7 NINA Rapport Bilder fra området Stormyra Nordre del av Stormyra N.R. med den bratte åsryggen som reiser seg opp i nord. Foto: Jon T. Klepsland Sør for Stormyra er det større areal med relativt godt aldersspredd, men glissen furuskog. I partier (som her) inngår noe gadd og spredte læger. Foto: Jon T. Klepsland Fuktig, eldre småbregnegranskog i kjerneområde 1. Foto: Jon T. Klepsland Utsikt sørvestover fra liten kolle like sør for eksisterende myrreservat. Foto: Jon T. Klepsland