STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 13. AUGUST AUGUST Dårlige kår på Dragvoll Er gresset grønnere på Gløs?

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 13. AUGUST AUGUST 2013 Dårlige kår på Dragvoll Er gresset grønnere på Gløs? side 25

2 2 INNHOLD Jovial frivillighet Pensjonister danser i fjøset, og halliker løper etter horer. Dette høres kanskje verre ut enn det er. I Troms inviterer en gammel Samfundet- gjengis venners venner til en jovial festival med leker og konserter på sin gamle familiegård. Vår journalist var tilstede i Troms, og beskriver i sin artikkel hva som skjer når Samfundet-ånden brer seg over «Nordgårsfestivalen», en festival arrangert av og for tidligere Samfundet-gjengiser. Dette minner mye om situasjonen, stemningen og tilværelsen på Studentersamfundet også i dag. Det røde, runde huset brer om seg en Samfundet-ånd som handler om frivillighet, pågangsmot, og en uhøytidelig festlighet. «Jovialt» er nok den nærmeste beskrivelsen av følelsen man får av dette huset. Et spesielt samhold oppstår mellom studentene i Trondheim. Et samhold som kan påvirke både engasjement og livsholdning, eller bare humøret. Mye av dette vil jeg påstå har å gjøre med byens, og Studentersamfundets, frivillighetskultur. Trondheim og Det Røde Runde byr på et bredt spekter av muligheter innen frivillige verv. Vervene finnes blant annet i festivaler, politikk og veldedighet. Kanskje har du lyst til å fotografere, jobbe med artistbooking eller gjøre verden til et bedre sted med Amnesty? Det er bare deg selv som setter grenser for mulighetene. Er du ny student oppfordre jeg deg til å søke et frivilligverv. Som leder av fadderutvalget skriver i et av våre meningsinnlegg: «Gjennom frivillig arbeid i studentforeninger får du muligheten til å bli kjent med nye venner og knytte viktige fremtidige kontakter». Ikke minst er det forferdelig gøy. Engasjer deg, enten det er på Studentersamfundet eller andre i studentforeninger. Kanskje vil du en dag finne deg selv på en festival i nord, og mimre om Samfundets og Trondheims glade dager, mens du danser i fjøset og jager etter horer. leder 34 Et splittet universitet 03 Nyhetskommentar 04 Siden sist 06 Nyhet: Bostedskrisen i Trondheim 08 Nyhet: Høstens viktigste besluttninger 16 Internasjonalt: Unionsoppløsning 18 Dagsorden: Saksbehandlere 20 Debatt 21 Debatt 22 Kronikk 24 Aktualitet: Et splittet universitet 30 Portrett: Øyvind Lunke 34 Småreportasje: Festival der på 39 Kulturanslag 40 Kulturkommentar: En tid for antihelter 41 Kulturprofil: Musikk som filmscener 44 Toppsak: UKA til besvær for naboer 42 Kultur: Olafsfestdagene 48 Kulturrep: Skjult men ingen hemmelighet 50 Kulturtegn: Usunne Idealer REDAKSJON Singsakerbakken 2E, 7030 Trondheim Tlf: E-post: ud@underdusken.no annonse@underdusken.no Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt av Studentmediene i Trondheim. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. REDAKTØR Helene Mariussen tlf: NYHETSREDAKTØRER Inga Skogvold Rygg tlf: Anders Havdal Tangenes tlf: REPORTASJEREDAKTØR Line Brox tlf: KULTURREDAKTØR Kristoffer Myklebust Svendsen tlf: FOTOREDAKTØR Eivind Sandodden Kise tlf: GRAFISK ANSVARLIG César Mondragón tlf: SALGSKOORDINATOR Kristin Mürer Stemland tlf: KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Eirin Konstad Nilsen tlf: Sofie Sætre tlf: ØKONOMI- og distribusjons ansvarlig Haakon Gedde-Dahl tlf: ILLUSTRASJONSSJEF Håvard Karlsen tlf: JOURNALISTER Stine Marlen Henriksen, Marte Ingebrigtsen, Johannes Jakobsen, Ida Johanne Jønsberg, Synne Lerhol, Marie Sigstad, Vilde Sofie Steen, Amund Rolfsen, Fredrik Schjefstad, Benedicte Midthaug Torsvik, Anders Havdal Tangenes, Silje Vollan, Emil Flakk, og Emil Øversveen FOTOGRAFER Tora Alexandersen, César Mondragón, Kristine Kolstad, Øyvor Lyngstad Karevoll, Eirik Indergaard, Marius Sunde Tvinnereim. ILLUSTRATØRER Simen August Askeland, Mari Synnøve Opheim Gjertsen, Håvard Karlsen, Håvard Karlsen, Allan Ohr, Ida Lise Letnes, Vegard Stolpnessæter og Kanutte Torsteinsdottir Næss GRAFISKE MEDARBEIDERE Peter Andreas Voigt og Sandra Larsson KORREKTUR Bjørn Grimsmo, Emil Flakk, Bård Jahnsen, Anders Havdal Tangenes og Markus Tobiassen OMSLAG Øyvor Lyngstad Karevoll, Kristine Kolstad og Eivind Sandodden Kise. Bare for deg, monita <3 Miljøtrykksak fra Trykkpartner Grytting AS. Lisensnr Sertifikat nr. 1638

3 Nyhet 3 Illustrasjon: Ida Lise Letnes Ikke et pengespørsmål Mer økonomisk belønning er ikke måten å motivere studenter på. Samfunnet har mer utbytte av sosialiserte studenter som har hatt en bra studietid. kommentar Kaja Felix Sønslien Journalist Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at stadig flere studenter ikke fullfører graden sin. Av studentene som startet på høyere utdanning høsten 2000, var det kun 59 prosent som hadde fullført graden sin etter ti år. Tall fra SSB viser at ved å gi studenter et økonomisk motiv vil flere gjennomføre studiene sine raskere, og redusere forsinkelsen med gjennomsnittlig et halvt år. Andelen som fullfører til normert tid øker ifølge SSB med fire prosentpoeng, ved å gi studenter «turbostipend» på kroner. Leder Ola Magnussen Rydje i Norsk Studentorganisasjon sier til dn.no at pengene SSB vil bruke til turbostipend heller bør brukes på å øke det eksisterende stipendet og dermed bedre de økonomiske rammebetingelsene i studietiden. Han peker på det faktum at med den lave studiestøtten studentene får er det vanskelig å studere på heltid, og at 60 prosent av norske studenter jobber ved siden av studiene. Økonomisk oppmuntring har en tendens til å fungere, men det blir litt som å bestikke små barn med godteri. Det virker litt unødvendig å skulle belønne noen for at de skal gjøre det som forventes. Bør ikke heller fokuset være at studentene skal fullføre med best mulig resultater og en best mulig studietid? Dersom ordningen med turbostipend skulle bli en virkelighet for studenter, vil det favorisere gruppen studenter som allerede er ressurssterke nok til å studere på heltid. Dersom man kan øse mer penger inn i studenttilværelsen, er det ikke her de bør investeres. Stress er allerede en stor del av studenttilværelsen, og turbostipendet vil på ingen måte lette stressnivået. Det vil tvert imot gå utover kvaliteten på utdannelsen En annen faktor som er viktig å trekke inn, er hva et turbostipend vil gjøre med studentlivet. I løpet av studietiden kan man tilegne seg mange utenomfaglige erfaringer som kan komme godt med i arbeidslivet. Ved for eksempel å engasjere seg i frivillige verv kan studentene lære seg å organisere og samarbeide med andre mennesker. Mange studenter sliter også psykisk og har derfor vanskelig for å fullføre studiene til normert tid. Disse studentene går dermed glipp av turbostipendet, og det blir en urettferdig fordeling av penger. Ut fra et økonomisk perspektiv vil samfunnet antakeligvis ha mest utbytte av at studentene fullfører graden sin til normert tid og går rett ut i jobb. Men samfunnet vil tjene mer på ferdig utdannede og sosialiserte studenter. De som vil ha turbostipendet vil kanskje prioritere studiene for fullt og dermed miste en del av det sosiale. I studieårene lærer man mye om seg selv og andre, og det er en viktig arena for å bygge seg nettverk. Jeg velger en fattig studietilværelse med jobbing og mye engasjement i studielivet framfor kroner når som helst. Penger er ikke alt. Under Dusken Nr

4 5 Klatrekurs (hver uke) Sjelden kø (130 ruter) Grunnkurs havpadling Årskort / avtalegiro m studentrabatt klatrebutikk v/ G. Bybro En av Norges flotteste klatrehaller med vegger på 17, 16, 13 og 11m og mer enn 130 ulike ruter. Trondheims tauklatrehall ligger naturskjønt til ved Ladehammeren. Da jeg var sju år, fikk jeg 48 kroner av pappa for å ikke grine hos tannlegen. Nå får jeg 480 kroner i avslag! Siden SIST: Kan få blind sensur Kunnskapsdepartementet foreslår i en høring å endre praksisen ved flere universitet ved å ikke la sensor få informasjon om den opprinnelige karakteren ved klage på eksamen. I dag bestemmer universitetene selv om de ønsker såkalt «blind sensur». NSO mener det er uheldig at praksis ved universitetene og høyskolene ikke er lik og viser til en undersøkelse hvor man fant at resultat ble endret karakter i 34 prosent av klagesakene ved blind sensur, mot bare 22,5 prosent av klagene hvor sensur hadde informasjon om første karaktervedtak. Departementet har tidligere uttalt at blind sensur er den beste løsningen for å sikre studentene en ny og uavhengig vurdering. Dette er i strid med etablert praksis ved en rekke av utdanningsinstitusjonene, noe departementet valgte å legge vekt på. Departementet mener likevel det er nødvendig med en endring av loven for å innføre kun én ordning for klagesensur UD FOR 75 år siden Man er efterhånden kommet bort fra den anskuelse at alkoholen skulde ha noen gunstig innflytelse på sundheten eler spille noen nevneverdig rolle som medisin. Det er i vår tid vesentlig to argumenter som føres i marken som forsvar for alkoholbruken, nemlig at den er nødvendig i fest- og selskapslivet, og at den bidrar til å døyve sorg og lette vanskeligheter. -Fordi mennesker skal smile Kampanjetilbud til alle studenter. Vi gir over 50 % rabatt på undersøkelsen for alle studenter. Din pris blir kr. 450,- for undersøkelse med to røntgenbilder og enkel tannrens. ( ordinært kr. 930,-). Ved ytteligere oppfølging får du 10 % på alle tjenester. Referer til dette tilbudet når du bestiller time. Vi gleder oss til å ta i mot deg! Ansvarlig tannlege: Arnt Einar Andersen MNTF Besøksadresse: Trondheim Torg Kongens gate Trondheim Telefon: SMS: Send Ring til 2007 resepsjonen@tannklinikken.net Åpningstider: Man. - tors.: 07:00 19:00 Fredag: 07:00 16:00 Får ikke tilgang til rekrutteringslister Tre nylige dommer fra EU kan føre til at flere enn før kan motta studiestøtte i Norge, melder Dagbladet. Kunnskapsdepartementet vurderer nå endringer i norsk regelverk for å harmonisere med rettsaktene, ifølge avisen. Tidligere har kravet vært at studenten må ha bodd to av de siste fem årene i Norge og være forsørget av en registrert arbeidstaker. Det er nå bostadskravet som vurderes fjernet. Registrerte arbeidstakere er alle som har jobbet 15 timer eller mer i uken. Til avisen sier leder Ola Magnussen Rydje for NSO følgende: EUs regjeringer skylder egne studenter en god nasjonal studiefinansieringsordning. Studiestøtte til arbeidsinnvandrernes barn? Under Dusken skrev i 2012 om det private rekrutteringbyrået Rekruttering AS, som fikk utlevert navn og adresser til nærmere uteksaminerte studenter fra blant annet NTNU, Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Oslo (UiO). Til tross for at NTNU først motsatte seg firmaets krav om opplysningene, måtte de gi etter da det viste seg at Rekruttering AS hadde loven på sin side. Alle universitetene valgte imidlertid å stoppe denne utleveringen i Kunnskapsdepartementet har nå gitt universitetene medhold, etter at Rekruttering AS klagde inn avgjørelsen til departementet. Ifølge UiO ville det kreve flere årsverk å sørge for at sensitive opplysninger som for eksempel hemmelige adresser ikke dukket opp i disse listene. På grunnlag av dette mente departementet at kravet om «urimelig arbeidskrevende» er oppfylt, og at man på dette grunnlaget kan unnta listene fra offentlighet. 25 år siden Samskipnaden har imidlertid ikke kapasitet til å hjelpe alle. I år er situasjonen (som vanlig) verre enn noen sinne. I skrivende stund står på venteliste, mens Samskipnaden har ca. 200 Moholthybler å tilby. I tillegg er det en del tilbud fra private, men tradisjonelt er dette i sum på langt nær nok. 10 år siden Etter nesten ti år i systemet, har Hopstad sterke meninger om hvordan ting burde fungere. Det er en menneskerett å få utdannelse, og det er også en rett å få prøve seg frem, sier han, og frykter at kvalitetsreformen kan føre til det han kaller «broilervirksomhet». Det er viktig at vi unngår samlebåndsproduksjon av studenter. Livet har ikke noe fasitsvar, og man kan gå veldig mange veier. Det er overhodet ikke noe i veien for å prøve seg fram, mener han der han nyter utepilsen på Bakklandet. Under Dusken Nr

5 6 N TOPPSAK 7 Bustadkrisa i Trondheim aukar kommentar Medan partia overbyr kvarandre i løfter om nye studentbustadar før stortingsvalet i haust står rekordmange studentar i bustadkø i Trondheim. SiT-direktør Knut Solberg meiner Trondheim treng særbehandling. BUSTAD Tekst: FOTO: Hanne Christin Våge Hanne Christin Våge og Eivind Kise Over 5000 står i bustadkø hjå Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT), og allereie ved utgongen av mai hadde SiT motteke 6020 studentbustadsøknadar. Det er ei auke på nærare 30 prosent samanlikna med i fjor. Administrerande direktør Knut Solberg i SiT meinar Trondheim står i ein særskild posisjon som studentby. I Oslo og Bergen utgjer studentane 10 prosent av befolkninga. I Trondheim er mengda studentar i forhold til befolkninga nærare dobbelt så høg. Samstundes kjem størstedelen av studentane frå andre kommunar, seier han. Han peikar også på at Trondheim har ein høg del internasjonale studentar, og det er ein av dei byane som har høgast vekst i bustad- og utleigeprisar. Når heile Lerkendal studentby er innflyttingsklar til neste år vil studentbustadane ha ein dekningsgrad på 16 prosent i Trondheim. Med målet om å nå 20 prosent manglar Trondheim 1600 studentbustadar. Men Knut Solberg meinar dekningsgrad er eit misvisande omgrep når tildelinga og situasjonen på bustadmarknaden skal samanliknast grunna den særstillinga Trondheim er i. Leiar Ola Magnussen Rydje i Norsk Studentorganisasjon (NSO) tek ikkje stilling til at Trondheim burde få meir enn andre byar, men er oppteken av at den nasjonale dekningsgrada skal verte oppfylt Ifølgje dekningsgrada skal kvar femte student i heile landet ha moglegheit til å bu i studentbustad, seier han. RISIKO FOR VERKSEMD Utdanningsinstitusjonane i Trondheim har også gitt uttrykk for at bustadmangelen kan føre til at dei ikkje når måla sine. NTNU har i sin årlege rapport til Kunnskapsdepartementet beskrive det som ein risiko for verksemda deira, skriv Solberg i eit presseskriv frå SiT. Behovet for studentbustadar har i aukande grad vorte sett på politisk dagsorden. Trondheim Arbeidarparti er ikkje eit unntak med lovnadar om å byggje 2000 bustadar i Trondheim innan 2020, dersom dei vinn valet. Trass eit etterslep på 1600 bustadar meinar Audun Otterstad (Ap) at det er nok. Med tanke på at dette utgjer nærare 300 bustadar i året, meinar eg det vil dekkje behovet, seier han. Sør-Trøndelag Høgre lovar også fleire studentbustadar, men vil ha fleire private aktørar på banen for å gjennomføre det. Eit mål om 2000 bustadar innan 2020 er eit urealistisk mål. Særleg dersom SiT skal gjennomføre dette aleine, seier Mette Hostad i Høgre. Me rammebetingelsane me har i dag får private utbyggjarane avgiftsfordelar når dei byggjer hotell, kontor og andre næringseigedommar. Hostad ynskjer at dei same reglane skal gjelde for studentbustadar, og på den måten gjere det meir attraktivt å byggje. Men under opninga av Lerkendal studentby peika kunnskapsminister Kristin Halvorsen på at privatisering ikkje er vegen å gå. Eg ser ingen grunn til å privatisere utbygginga av studentbustadar når samskipnaden klarar det så fint sjølv, sa ho under tala si. VIL GJERE DET SJØLV Knut Solberg er einig i at 2000 bustadar innan 2020 er oppnåeleg, men ser heller ikkje behovet for private utbyggjarar. Me klarar fint å ta oss av studentbustadane sjølv. Men skal me klare det må anten kostnadsramma opp eller vekk, seier han. Å byggje privat vil føre til at studentane tapar pengar, meinar Solberg. Skilnaden er at det me får av overskot går tilbake til studentane, medan det på den private marknaden går rett i lomma til eigarane, seier Solberg. UTDATERT REGELVERK Han meinar regelverket er ein av grunnane til at bustadbygginga går for seint. Kostnadsramma på har stått sidan 2009, og tilskotsdelen på sidan Det betyr at tilskotsdelen har gått ned frå 60 til 35 prosent, seier han. Kostnadsramma er altfor låg grunna sterk auke i byggekostnadar og krav til høgare kvalitet på det som vert bygd. Høgre har programfesta at dei vil fjerne kostnadsramma som eit verkemiddel for å få fleire private utbyggarar. Solberg ser det som ein moglegheit å fjerne kostnadsramma, men trur ikkje det nødvendigvis vil føre til fleire private aktørar. Arbeidarpartiet ynskjer på si side å auke kostnadsramma, men vil ikkje fjerne den. Me gjekk eksempelvis glipp av studentbustadprosjektet Trondheimsporten grunna for låge kostnadsgrenser og etterslep i tilskot, seier Solberg. TUSEN ER IKKJE NOK På landsbasis er ikkje NSO nøgde med mengda studentbustadar som vert bygd i året, og håpar på ei auke etter valet i haust. Dei siste åtte åra har det vorte bygd rundt tusen bustadar i året. For at dekningsgrada skal nås må me opp i minst tre tusen i året, seier Rydje i NSO. Det lovar både Høgre og Arbeidarpartiet i sine partiprogram. Målet er at kvar femte student skal ha studentbustad, og Rydje seier det er openbart at noko må gjerast med situasjonen. Kvar sjette student arbeidar ved sida av studia, og kvar fjerde student får hjelp heimefrå. Me kan ikkje kome så langt at studentane vert avhengige av støtte frå foreldre for å studere, seier han. Om det ikkje vert gjort noko snart fryktar han at moglegheita til å studere skal verte dårlegare. Trass aukande bustadmangel er han sterk i trua på at studentane går ei lysare framtid i møte. Eg ville vorte overraska dersom det ikkje vert gjort noko med studentbustadane etter valet til hausten, seier han. UD hacva@underdusken.no Rennande vatn øydela fleire kjøken Ein feil i sprinklaranlegget sat kjeppar i hjula for opninga av den nye studentbyen på Lerkendal. Tekst: BUSTAD Hanne Christin Våge Ein dårleg mutter i sprinkleranlegget førte til vasslekkasje på studentbyen berre dagar før dei første studentane skulle flytte inn. Men eigedomssjef Bård Kåre Flem i SiT lovar at ingen av dei råka studentane kjem til å verte bustadlause. Alle studentane får eit tilbod som tilsvarar det dei vart lova, fortel Flem. Vatnet gjorde størst skade på kjøkkenet i fire kollektiv, noko som betyr at studentane må leve utan kjøkken i bustaden sin til dei får retta opp i skadene. Men eigedomssjefen lovar at studentane skal sleppe å gå svoltne, sjølv om kjøkkenet er ute av drift. Det er eit kjøkken i aktivitetssenteret så me kan nytte som ei provisorisk løysing. Uansett finn me ei løysing på det, seier han. SiT veit endo ikkje kor store skadene etter lekkasjen er, men ventar på svar frå forsikringsselskapet. I mellomtida prisar Flem seg lukkeleg over at lekkasjen skjedde då den skjedde. Hadde me fått ein lekkasje same dagen studentane skulle flytte inn ville me hatt eit mykje større problem, seier han. Trass ein dårleg start, var administrerande direktør Knut Solberg i SiT optimistisk under opninga av nybygget. I dag er eg glad, lukkeleg og stolt, opna Solberg med under tala si. Han ser lyst på framtida, med tanke på studentbustar til Trondheimsstudentane. UD hacva@underdusken.no Inga Skogvold Rygg Journalist Hindrer fremgang Da jeg kom til Trondheim som ny student i fjor, hadde jeg ingen steder å bo. Jeg sto på venteliste hos Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT), men fikk ikke plass før i september. Etter å ha vært innom Tak over hodet, en midlertidig hybel og utallige visninger som myldret med mengder av desperate studenter fikk jeg heldigvis låne et rom hos noen bekjente. Ikke alle er like heldige. Krisetilstanden i boligmarkedet i Norges beste studentby gir mange studenter en dårlig start på studietiden. I den utfordrende oppstartsfasen må man i tillegg kjenne på usikkerheten og stresset man opplever når man ikke vet hvor man bor uken etter. En økning av antall studentboliger vil være med på å minske antallet studenter som opplever dette. Studentsamskipnaden er med på å sette standarden for hvilket boligmarked studentene må godta. Hvis 1600 flere studenter får bra standard og gode leievilkår vil det bety 1600 færre studenter på det private leiemarkedet. Det kan være med på å senke prisen på hybler samtidig som kvaliteten heves. Byråkratiet må selvfølgelig henge med. Kostnadsrammen og det statlige tilskuddet må økes. Til tross for at de har holdt løftet om 1000 nye studentboliger i året, har ikke den rødgrønne regjeringen gjort noe for å bedre rammevilkårene. Dermed har de oversett en av de mest vesentlige løsningene på boligproblemet. De viser stolte til løftet de har holdt, men ser glatt bort fra at de mangler viljen til å bygge en grunnmur for disse løftene nye boliger er et fint tall å gå til valg på, men vil ikke hjelpe dersom SiT ikke får tilskudd til å bygge studentboligene billige nok. Med Norges høyeste andel studenter burde Trondheim også få en større bit av kaken når studentboligene deles ut. I et land som satser så hardt på utdanning innen teknologiske fag burde ikke bolig være det som setter en stopper for utviklingen. Under Dusken Nr Under Dusken Nr

6 8 N NYHET Høstens viktigste beslutninger Dette er det studentmakta i Trondheim vil ha på agendaen foran årets stortingsvalg. STORTINGSVALG Tekst: Inga Skogvold Rygg 1. Hva blir viktige saker for dere dette valget? 2. Tror du studentene vil få gjennomslag for noe? FÅ PENGENE RASKERE PÅ KONTO! Rektor Trond Michael Andersen ved HiST 1. Et stort spørsmål er i hvilken grad partiene prioriterer utdanningssektoren i forhold til andre sektorer. Er man villig til å satse på forskning og utdanning? Tør man å tenke langsiktig? Satsing på infrastruktur er også et tema. Det er fortsatt et stort etterslep i sektoren. Man må også se på utdanningskvalitet. Arbeidslivet forandrer seg og vi ser nye trender i utlandet med nye metoder innen utdanning. Hvilket parti har mest offensiv tenking i måten å drive undervisning på? 2. Jeg er pessimistisk på viljen til å drive en reform og kjøre tøffe politiske prossesser. Min erfaring er at vår sektor tradisjonelt sett ikke har vært den som har fått mest oppmerksomhet i en valgkampsituasjon. Man har lykkes litt når det gjelder studentboliger, og jeg tror det kan være en mulighet for at man får økt antallet. Rektor Gunnar Bovim ved NTNU 1. Vi må justere hvor mange studieplasser NTNU skal ha, vi trenger sannsynligvis flere studieplasser innen realfag og teknologi. Landet trenger flere fagpersoner innen disse feltene, og NTNU er best egnet til å utdanne dem. Det er også viktig at utdanningsinstitusjonene klarer å etablere heltidsstudenter, slik at studentene kan bruke mye tid på å få høyere kompetanse. Her må jeg komme med en smule kritikk av valgkampen i den forstand at det er mange politiske saker som er veldig kortsiktige, det er de lange linjene som burde oppta politikerne. Hvordan kan vi utvikle noe som barnebarna våre blir imponert over? 2. Det viktigste for studentene er nok å kunne være heltidsstudenter, og da trengs studentboliger. Jeg må være optimist. Når politikerne sier de skal gjøre det, tror jeg de vil gjøre det. Valgdeltakelsen fra studentene har imidlertid vært veldig dårlig de siste årene. Når vi får lov til å leve i et land hvor man får ta gratis studier er det sett fra rektors synspunkt en demokratisk forpliktelse å betale tilbake blant annet gjennom å stemme. Det er i god NTNU-ånd å ikke tenke at man skal vente til man er ferdig med utdanningen med å bidra til demokratiet, det skal man gjøre allerede mens man er her. Man er i modning, man skal tenke kritisk om det man lærer og diskutere med andre; være idealist og stå for det man mener. Bidra til at meninger brytes, møte opp når det er politiske møter og stille spørsmål; være med og sette den politiske dagsordenen. Leder Trine Kvistad Lorentsen ved Studentparlamentet 1. Det er to saker jeg ser på som veldig viktige: Infrastruktur og studentboliger. Det er en forutsetning for heltidsstudenten at man har et godt sted å studere med et godt læringsmiljø. Sektoren preges i dag av mange dårlige og midlertidige løsninger. Vi på HiST har først nå endelig fått Teknobygget. Det er viktig med studiestøtte også, men vi mener studentbolig vil være det viktigste for politikerne å satse på nå. Studenter bruker gjennomsnittlig 70 prosent av stipendet sitt på bolig og mange må jobbe eller får støtte hjemmefra. Dette truer prinsippet om utdanning. Det er ikke mulig å studere på heltid i dag. 2. Ja, det håper jeg virkelig. Det vises stor velvilje til studentboliger fra mange partier. Studentene har gjort en bra innsats for å få det inn i mange partiprogram, nå må vi stå på og vise at det trengs etter valget også. Jeg håper og tror at vi skal få gjennom våre krav. Studentene kan ikke forvente at ting bare skal skje, vi må stå på krava. Konsernsjef Knut Solberg i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) 1. Det viktigste er å løse studentboligspørsmålet, det er noe som til de grader allerede er fokusert på i valgkampen. Det er to argumenter for dette: For det første vil det løse boligkrisen generelt og for det andre vil det gi gode forhold for studentene. Vi ønsker å synliggjøre at Trondheim må få sin rettmessige del. Trondheim er en studentby, med en stor andel studenter, i tillegg til et stort antall tilreisende og internasjonale studenter, og har dermed behov for flere studentboliger. 2. Når politikerne nesten overbyr hverandre i partiprogrammene, tror jeg faktisk at det vil skje noe i boligsaken. Så høyt som dette er flagget vil det være et gedigent løftebrudd om det ikke blir gjennomført. Konsekvensene av det store presset på boligmarkedet har allerede synliggjort seg, og kombinert med den lave studiestøtten vil det bare bli verre hvis politikerne ikke holder det de lover. Jeg vil råde studentene til å engasjere seg i debatten fram mot valget. Studentorganisasjonene er veldig flinke, både lokalt og nasjonalt. Det er viktig at alle bruker stemmeretten sin. Med norske studenter er det en stor velgergruppe. Nå kan du signere studielånet raskt og enkelt med BankID eller Buypass. Kryss av for elektronisk signering når du søker om studielån. lanekassen.no Under Dusken Nr

7 10 N NYHET Vår styrke - din trygghet Bustadløft på Moholt Innan få år kan studentbyen på Moholt få opp mot 400 nye studentbustadar. Sit bolig Tekst: FOTO: Hanne Christin Våge Cesar Mondragon Etter nærare 50 års drift byrjar Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) å planlegge framtida til Moholt Studentby. I den samband arrangerte dei ein arkitektkonkurranse ved namnet «Moholt 50 50» for å få idéar til korleis Moholt kan utviklast dei neste åra. Allereie om to år kan den første delen av utbyggjinga starte. Martin Lau Slåtte sit i bustadrådet for prosjektet, og er særs positiv til planane. Det er mykje unytta plass på Moholt. Det meste av det er parkeringsplassar, og sidan studentar flest ikkje har eigen bil, er det ikkje vits å behalde desse, seier han. Det kan gjennomførast utan å rive bustadar, og ifølgje planane inneber det å byggje fem tårn med nærare fire hundre hybeleiningar. I tillegg kan det kome eit servicehus med butikk, treningssenter, barnehage og ein eigen parkeringsgarasje. I NÆRASTE FRAMTID Me ser for oss å byrje med det første byggjetrinnet i 2015, men det er sjølvsagt avhengig av kva me eventuelt får av statstilskot, seier eigedomssjef Bård Kåre Flem i SiT. Det er framleis berre eit moglegheitsstudie, men er trass det i høg grad realistisk, legg han til. Ved å først etablere eit sentrum ynskjer arkitektane som vann konkurransen, MDH Arkitektar og Arne Henriksen Arkitektar, å lausrive større grøntareal, og gi Moholt eit tett, urbant miljø. Men før det kan gjerast må dei gjennomføre ein reguleringsplan for å bestemme kor mykje areal dei skal nytte til utbygging i området. Sjølve reguleringsplanen kjem nok til å ta minst eitt år, seier han. Ifølgje Flem ynskjer dei også etterkvart å byggje ein del private bustadar på Moholt. Ved å byggje og selje kan me generere kapital til å utvide tilboda våre, seier han. UNYTTA AREAL Moholt er Trondheims største studentby med totalt 2118 bebuarar. I dag har bustadane ei tomteutnytting på 43 prosent. Dersom alle tre byggetrinna av prosjektet vert gjennomført vil SiT sitje igjen med ei tomteutnytting på 73 prosent. Bård Kåre Flem har ikkje noko klårt svar på kva tid det kan skje, men er sterk i trua på at dei innan 2015 vil ha kome nærare målet. hacva@underdusken.no Vil stenge SiT-treningssenter Beboere ved Nedre Elvehavn krever at SiTs treningssenter stenger på grunn av antatt helseskadelig støy. Sit idrett Tekst: Helene Mariussen I sommer fikk Trondheim kommune klage fra beboere ved Nedre Elvehavn om at SiTs treningssenter på Portalen hadde for høyt støynivå. Portalen Beboerforening krevde at kommunen stengte treningssenteret, da musikk og bråk fra treningsutstyr ble hevdet å gå ut over beboerenes helse og livskvalitet. I juni stemplet kommunen støyen som ulovlig, og sendte varsel til eierne av lokalet, Sirkeltomten II og DnB Næringseiendom, om at de hadde frist til 25. juni for å løse problemet. Senere har kommunen utsatt eiernes frist for å ordne opp i støyproblemene, og begrunnet dette med at det trengs mer tid til å foreta undersøkelser og målinger av støyen. Enhetsleder Steinulf Hoel for kommunens byggesakskontor sier at det fortsatt er uklart hvorvidt, og eventuelt når, et vedtak blir fattet. Han mener det ikke vil være aktuelt å stenge hele treningssenteret. Imidlertid vil det bli krevd slutt på de aktivitetene som skaper mest støy. Terje Hjertås, eiendomssjef i DnB Næringseiendom, sier til Byavisa at det er gjennomført tiltak i SiTs lokaler som merkbart reduserer støy, noe som er dokumentert gjennom målinger. SiT er også svært oppmerksom på situasjonen og har fokus på dette i dialog med sine kunder i bruken av treningssenteret. Vi mener på bakgrunn av dette at det ikke er grunnlag for å stenge treningssenteret, sier Hjertås. Et av de gjennomførte tiltakene er et forbud mot løfting av frivekter ved treningssenteret. helma@underdusken.no Åpner for søksmål mot NTNU It s Learning vurderer å gå til sak mot universitetet etter å ha tapt for konkurrenten Fronter. It s Leaning Tekst: Inga Skogvold Rygg Da klagen It s Learning sendte til NTNU ble avvist, ba de retten om å midlertidig stanse kontraktunderskrivelsen, skrev Adressesavisen tidligere i sommer. Dersom It s Learning får medhold kan de gå til sak mot NTNU for kontrakten verdt 50 millioner kroner. Etter en anbudsrunde besluttet NTNU tidligere i sommer at de ville gå fra den digitale plattformen It s Learning til Fronter. De to systemene lå svært likt da de ulike kriteriene skulle vurderes, men Fronter vant til slutt da de rangerte best på pris. It s Learning mente imidlertidig at det var begått formelle feil i prosessen og sendte klage til NTNU. MENER PRIS VEKTES FEIL Ifølge Universitetsavisa mener It s Learning at NTNU i den endelige avgjørelsen vekter pris annerledes enn i anbudsutlysningen. Ifølge selskapet ville de oppnådd en svore på 9,82 dersom NTNU hadde fulgt den originale vektingen, mot Fronters 9,76. Dermed ville de vunnet. FEILAKTIG TILLAGT KOSTNADER It s Learning er også trukket for å ikke ha svart på spørsmål om når ordinær drift kan tre i kraft. Selskapet skriver i klagen at de kan dokumentere at de har svart bekreftende på spørsmålet, og derfor ikke skulle vært trukket. Ifølge It s Learning har NTNU feilaktig tillagt dem utviklingskostnader på 1,2 millioner kroner når det egentlige tallet er kroner. De mener også det skulle vært medregnet byttekostnader. Ifølge UA er det antydet at dette vil kunne beløpe seg på over 10 millioner kroner. MULIG SØKSMÅL NTNU avviser ifølge Adresseavisen klagen på alle punkter i et svarbrev. Universitetet mener det åpnes for NTNUs måte å vekte kriteriene på, og at Fronter ville vunnet anbudet selv med fremgangsmåten It s learning presenterer. It s Learning valgte da å sende en begjæring om midlertidig forføyning til retten. Dette kan midlertidig stanse konktraktsinngåelse til det foreligger en endelig rettslig avgjørelse på om NTNUs tildelingsvedtak er gyldig. Dersom begjæringen blir tatt til følge, vil It s learning ha mulighet til å ta saken videre som et ordinært søksmål. Spørsmålet blir avgjort i august.ud ingakry@underdusken.no Bli studentmedlem i NTL og LO! Som studentmedlem får du: - informasjon om dine rettigheter i arbeidslivet - rett på bistand fra NTL eller annet LO-forbund om du har problemer i arbeidsforholdet - gratis innboforsikring og tilbud om vår kollektive reiseforsikring - tilbud om kurs og konferanser - egne medlemstilbud gjennom LOfavør - studentpris: 250 kr per semester Hva er NTL: - et LO-forbund - det største fagforbundet i staten - produsent og formidler av kunnskap og kompetanse i arbeidslivet - pådriver for bedre studentvelferd og forskningspolitikk Les mer på Norsk Tjenestemannslag HER TELLER STØRRELSE i NTL i LO Under Dusken Nr Under Dusken Nr

8 tre av høyres hjertesaker: tre av høyres løsninger: Heve inntektstaket i Lånekassen, slik at du kan tjene mer før stipendet avkortes. Bygge til nye studentboliger i året. Les mer på valg.hoyre.no Øke BSU-grensen til kr, og øke skattefradraget. MARKEDSFØRINGSGJENGEN Fordi Norge trenger Foto: C.F.Wesenberg Hver stemme teller. Du kan avgjøre om det blir 12 år med rødgrønt styre, eller en borgerlig regjering med nye ideer og bedre løsninger. Fotogjengen - Profil - Strindens - Videokomitéen - IT-komitéen - Akademisk Radioklubb - Regi Forsterkerkomitéen - TSS - TKS - Kafé- og serveringsgjengen - Layout - Info - Marked - Web Stønt Kulturutvalget - Klubbstyret - Lørdagskomitéen

9 Hva er forskjellen på å ha stemmerett, men aldri bruke den, og å ikke ha stemmerett i det hele tatt?! MIN For bare 100 år siden slåss norske kvinner for en rettighet som vi i dag tar som en selvfølge. I dag er det mange av oss som ikke engang gidder å bruke den. Hvorfor har det blitt slik? Det er mange svar, og deler av ansvaret ligger hos oss i pressen. Derfor forsøker vi å påvirke STEMME 2013 debatten, hvilke saker vi skal sette lys på og hvordan vi vil diskutere dem. Vi skal gjøre vårt for at demokratiet skal bli levende og viktig for alle. Politikerne må ta sin del av ansvaret, vi skal sørge for å minne dem på det. Nesten halvparten av alle under 30 år valgte å ikke bruke minstemme2013.no stemmeretten ved forrige valg, det er på tide å velge annerledes. Vi trenger hver eneste stemme. MIN STEMME 2013 minstemme2013.no Nesten halvparten av alle velgere under 30 år brukte ikke stemmeretten sin ved forrige valg. For samfunnet er det en stor utfordring at så mange unge ikke bruker sin stemme til å bli hørt. Det vil vi forsøke å endre. MIN STEMME 2013 er en kampanje fra de fleste store avisene i Norge. Vi skal stå sammen i forsøket på å lage en kampanje som styrker demokratiet gjennom å skape nye debatter, nye stemmer og nytt klima i dekningen av valget Vårt mål er å inspirere flere til å bruke stemmeretten.

10 16 INTERNAsjonalt N 17 Unionsoppløselig En historisk grunnlovsendring gir håp om et mer demokratisk Tanzania. For øygruppen Zanzibar kan dette være første skritt på veien mot selvstendighet. ZANZIBAR Tekst OG foto: Marie Sigstad Regjeringen i Dar-es-Salaam på fastlandet har gradvis tatt mer og mer kontroll over Zanzibar. Før hadde hver innbygger et pass hvor det stod både Tanzania og Zanzibar, nå står det bare Tanzania på passene våres, sier Mohamed Saleh Khalfani. Han er 40 år og har bodd på Zanzibar hele livet. Han har fulgt nøye med på utviklingen til øygruppen, og mener at de hadde klart seg bedre utenfor unionen. Zanzibar har en semi-autonom status i unionen. De har en egen regjering og selvbestemmelsesrett i mange politiske saker. Tanzania blir oppfattet som et fredelig og politisk stabilt land i en region preget av interne konflikter og politisk turbulens. Zanzibar, som tidligere har vært både selvstendig og under britisk styre, ble en del av Tanzania i 1964, hvor det regjerende partiet Chama Cha Mapundizi (CCM) har sittet ved makten like lenge. MISNØYE FRA FOLKET Masterstudent Ann-Therese Kildal i Peace and Conflict Studies ved Universitetet i Oslo forteller at de politiske valgene på Zanzibar likevel har vært preget av voldelige opprør og demonstrasjoner. Disse er knyttet til beskyldninger fra opposisjonspartiet Civic United Front (CUF) om at CCM har vunnet ved juks, noe også internasjonale observatører konkluderer med, sier hun. CCM og CUF har sittet sammen i regjering på Zanzibar siden 2010, men det som i størst grad skiller partiene er Zanzibars status i unionen med fastlandet. CUF er motstandere av unionen, og mener at Zanzibar har for lite makt slik den er organisert i dag, sier Kildal. Kildal forteller at siden grunnloven ble undertegnet i 1964 har unionsspørsmålene økt fra å gjelde 11 punkter til 22. Disse grunnlovsendringene har skapt misnøye blant deler av Zanzibars befolkning, ettersom det har ført til en maktforskyvning til fordel for fastlandet. Endringene har også skjedd på udemokratisk vis, sier hun. SVEKKET HANDELSØKONOMI Agnes K. Still er fra Dar-es-Salaam, men har flyttet til Zanzibar. Hun mener at myndighetene i hovedstaden tapper øygruppen for ressurser. Bistanden som blir gitt til Tanzania hjelper bare regjeringen, og går ikke til menneskene som trenger det mest. Det er ingen utvikling på skolene og sykehusene, og politikerne holder ikke det de lover, forteller hun. Hun tror at en løsrivelse fra Tanzania kan gi en forandring i levekårene til befolkningen. Før i tiden, da Zanzibar var uavhengig, gikk det veldig bra og handelsøkonomien blomstret. Nå må handelen gå om Dar-es-Salaam, og alt koster mye mer, sier hun.? Kildal forteller at befolkningen på Zanzibar er delt når det gjelder unionsspørsmålet, og at dette kommer sterkt til uttrykk i de politiske diskusjonene. De fleste er imidlertid enige om at skattesystemet må endres. Personer som driver med handel på Zanzibar opplever ofte å måtte betale dobbel skatt; både til fastlandet og Zanzibar. Dette bidrar til å undergrave handelsnæringen på Zanzibar, forteller hun. UTSATT PRESSEFRIHET Kildal forteller at det i de siste årene har blitt rapportert om hendelser som tyder på at menneskerettighetssituasjonen i Tanzania er i ferd med å tilspisse seg. Dette gjelder spesielt den frie pressen, og det finnes rapporter som bekrefter at flere journalister har forsvunnet, blitt torturert og drept. Tanzania Human Rights Report 2012 melder at journalister har en økende risiko for å bli utsatt for overgrep fra myndigheter og politi, sier hun. Still mener også at pressefriheten er manglende, og hun forteller at de fleste avisene er kontrollert av staten. Selv om det også finnes en uavhengig presse, blir disse avisene ofte stoppet og må kjempe i retten for å fortsette. De blir bedt om å ikke skrive om visse ting, fordi mennesker får politiske ideer av å lese i avisene, sier hun. LÆRER HISTORIEN FRA INTERNETT Khalfani fra Zanzibar mener at det er et problem at befolkningen på øyene ikke kjenner sin egen historie, og at mange derfor er uvitende om at forholdene har blitt vanskeligere. På skolen lærer ikke barna den virkelige historien om Zanzibar; om hvor rikt landet var før. Nå har mange begynt å finne informasjon på internett, og de blir sinte når de finner ut hvor dårlig det har gått, sier han. Han forteller at det finnes mange ungdomsorganisasjoner som har begynt å kjempe for en endring. Jeg tror på et regjeringsskifte ved neste valg i 2015, og at det snart blir en stor forandring. Den unge generasjonen har begynt å våkne opp og kjempe for rettighetene sine, sier han. MOT EN LØSRIVELSE? Kildal forteller at det foregår en grunnlovsendring i Tanzania som trolig kommer til å endre den politiske organiseringen av staten dramatisk, og som gir håp om et mer demokratisk Tanzania. En folkevalgt og uavhengig komité har samlet inn folkets meninger og laget et utkast til hvordan den nye grunnloven skal se ut. De foreslår en tredeling av unionen ved at det opprettes en separat unionsregjering, og at unionsspørsmålene reduseres fra de nåværende 22 til kun 6, sier hun. Hun tror at en løsrivelse kan bli aktuelt dersom unionen ikke endres nok til å gi et minimum av tilfredsstillelse til de mest radikale politiske kreftene på Zanzibar. Jeg tror den tanzanianske regjeringen er villig til å strekke seg ganske langt for å unngå at Zanzibar bryter ut av unionen. På samme tid virker det som de holder litt igjen. Enkelte frykter at dersom de gir Zanzibar for mye selvbestemmelsesrett, for eksempel i en tredelt unionsstruktur, så vil dette bare være første steg på veien til fullstendig løsrivelse, sier Kildal. UD marisig@underdusken.no Under Dusken Nr Under Dusken Nr

11 18 19 N DAGSORDEN Saksbehandlerne Journalistikk-professor Rune Ottosen frykter hva konkurransejaget i det norske medielandskapet kan gjøre med den politiske journalistikken dersom pressestøtten forsvinner. Tekst: Johannes jakobsen Illustrasjon: Vegard Stolpnessæter Intervju med Rune Ottosen Professor i journalistikk ved HiO Etter NSA-avsløringene i sommer har Edward Snowden blitt et kjent navn i internasjonale medier. The Guardian-journalisten Glenn Greenwald som først presenterte saken hevder Snowden bevisst har nektet ethvert tv-intervju for å flytte fokuset bort fra seg selv og over på saken. Likevel har det vært et enormt fokus på ham som person. Hvorfor er det slik? Personfokus i media har blitt mer og mer tydelig de siste ti årene. Det er en kommersiell forklaring på dette. Avisene må tjene penger for å overleve og den største økonomiske suksesshistorien i Medie-Norge er Se og Hør. Dette har noen av avisene lært av og tilpasset seg. Og i tabloider er det vanligere å feste saker til personer enn å forklare vanskelige systemer. Hva gjør dette med kvaliteten på nyhetene? Det er med på å skape en forflatning av journalistikken, spesielt den politiske. Mediehusene er redde for å tape for konkurrentene, og skandaliserer derfor sakene. Denne mekanismen er med på å drive en sak videre, og ofte ut av proporsjoner. Et eksempel er Hagasaken (olje- og energiminister Åslaug Haga i 2008, journ. anm.) som endte med at hun måtte gå. I ettertid vil de fleste innrømme at saken var en fillesak som fikk altfor store konsekvenser. Bør vi som lesere forvente mer av de største avisene, eller er det vårt eget ansvar å velge mediekanaler som fremstiller stoffet mer balansert? I Norge har vi et bredt og variert medielandskap. Hvis man ikke ønsker tabloide saker har vi aviser som Morgenbladet, Ny Tid og Klassekampen. For at det skal kunne fortsette å være slik er det nødvendig at pressestøtteordningen fortsetter. Men jeg frykter at dette raskt kan endre seg ved et regjeringsskifte. Både Frp og Høyre har foreslått å avvikle systemet og jeg er svært bekymret for bredden i det norske medieuttrykket. Er dette fokuset på person med på å begrense den offentlige debatten? Det er ikke noe grunnlag for å si det. I papiravisene er debattinnlegg og kronikker fortsatt sterkt prioritert. Det er bare en brøkdel av det som blir sendt inn som blir publisert fordi det er så mange som sender inn. På nettet blir debatten stimulert ytterligere i kommentarfeltene, selv om jeg gjerne skulle sett at avisene i større grad regulerte hva som sto på nettsidene. Når vi snakker om Snowden-saken har norske medier vært svært delaktige i å skrive om og å vurdere hans personlighet. Burde norsk media ha vernet om ham i større grad? Snowden har selv søkt offentligheten og han visste at han kom til å havne medienes søkelys. Hans bekymring er knyttet til demokratiet i USA, og han har ofret et normalt liv for en større sak. Jeg mener norsk media har dekket Edward Snowden på en grei måte, men kunne nok ha stilt politikerne mer kritiske spørsmål. Datalagringsdirektivet (DLD) var svært kontroversielt og debattert i Norge, mens de tekniske detaljene ved NSA-saken nærmest har fått ligge død. Burde journalistene ha gjort noe annerledes? Disse sakene har mange likhetstrekk. Det ble tidlig uttalt fra regjeringens side at det i denne saken ikke var noe grunnlag for kritikk av USA. Her er det den tradisjonelle norske redselen for USA blant politikere som er ute og går. Her kunne journalistene ha vært enda mer kritiske til politikerne i de prinsipielle spørsmålene. Gjennom aktiv bruk av spionasjelovgivning er det i dag vanskeligere å verne om kildene sine i USA enn før. Hvorfor har det blitt slik? Lovgivning etter 11. september 2001 gjør det enklere for staten å knytte avsløringer til spionasje. Hvis man sammenlikner straffereaksjonene for varslere før 11. september, er forskjellene enorme. Daniel Ellsberg (statsansatt som i 1971 stjal hemmelige dokumenter fra Pentagon og ga det til New York Times, journ. anm.) ble ikke fengslet, mens Snowden og Bradley Manning risikerer livstid, noe som er en overreaksjon. Resultatet av lovgivningen som blir brukt i USA nå for å straffe varslere kan bli at mediene driver selvsensur og kilder vil vegre seg for å stå frem. Dette er svært destruktivt for et åpent demokrati. Anders Behring Breivik skrev i manifestet at han ønsket fokus på seg selv og saken sin. Etter 22. juli var Breivik på forsidene av landets aviser i hver dag i nesten et år. Var Breiviks privatliv nyhetsverdig? Jeg mener det er naturlig at mediene interesserer seg for og skriver om hans person. Å belyse områder av hans privatliv er med på gi en forklaring av hans handlinger som fenomen. Aage Borchgrevink går i boken «En norsk tragedie - Anders Behring Breivik og veiene til Utøya» svært dypt inn i privatlivet til Breivik. Men det bildet han skaper er med på å forklare hva som førte til hendelsen. Ble ikke mediene da et slags redskap for Breivik? Man kan diskutere i hvilken grad mediene på et tidlig stadium var med på skrive saker om hendelsen på Breiviks premisser. Ved å publisere bilder fra en Facebook-profil opprettet kort tid før angrepet og henvise til manifestet ble noen av mediekanalene redskap for gjerningsmannen. Breivik forventet nok at mediene kom til å bruke disse bildene. Det er derfor svært viktig at redaksjonene må være bevisste på hvordan de fremstiller stoff i sensitive saker. UD jajok@underdusken.no Under Dusken Nr

12 Nå har vi studentrabatt 50 % rabatt hos tannlegen 50 % Toppen Tannhelsesenter har åpnet på Toppen Helsesenter i Sirkus Shopping. Studenten skal selvsagt få et godt tilbud. Du får 50% rabatt på første time. Tilbudet inkluderer undersøkelse hos tannpleier/tannlege, 2 røntgenbilder og tannrens! Du betaler kun 490,- Bestill time på Studenter får også 10% rabatt på alle tjenester uavhengig av dette tilbudet. Rosenborg Reklame TRTA0011 Sirkus Shopping, Falkenborgveien 9, 7044 Trondheim Åpent fra I Bestill time på CO2 LAST NED BARTEGUIDEN FØR OG VINN FLOTTE PREMIER* DIN GUIDE TIL KULTURLIVET I TRONDHEIM * KREVER DELTAGELSE VIA APPEN BARTEGUIDEN

13 20 Debatt Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Bidrag kan sendes til kronikk- og debattansvarlig Sofie Sætre på: Frist: onsdag 21. august Miljøbevisst på studentbudsjett The pen is mightier than the sword if the sword is very short, and the pen is very sharp. Terry Pratchett (1948-) Studentkvitter Under Dusken følger Trondheims studentliv på Twitter. Følg oss på twitter.com/ underdusken En gang på Dragvoll så jeg en mann som ligna mistenkelig på von Smallhausen. Det er sånne ting som gjør studielånet verdt det. Illustrasjon: Håvard Karlsen Velkommen til Trondheim! frivillighet Nicholas Lund Leder, Fadderutvalget Dragvoll 2013 For mange av dere er dette starten på et nytt liv, som for mange kommer til å bli de beste årene fremover. Bruk Fadderuka godt til å bli kjent med nye og gamle studenter og for å finne ut av hva akkurat dere har lyst til å drive med! Linjeforeningene på NTNU er universitetets sosiale lim. Ikke bare sørger de for å opprette artige arrangementer, men også for å knytte kontakt med næringslivet. Selv om dere kanskje ikke vet hva dere vil bli akkurat her og nå, og det en stor sjanse for at dere oppdager noe på veien. Skulle dere ha et ønske om å bli med på noen av aktivitetene på NTNU, ikke nøl med å engasjer deg. Kompetansen din opparbeides fortløpende, og det er sjelden det stilles krav til at du må ha gjort noe lignende før. Man kommer langt med et smil! Av aktiviteter som eksisterer i Student-Trondheim er det alt mulig innen politikk, idrett, festivaler, teknologi, også videre. Til høsten arrangeres verdens lengste uke, nemlig den 4 uker lange UKA. 600 nye studenter får fra høsten av mulighet til å bli med på Norges største kulturfestival drevet kun av studenter. Student-Trondheim er viden kjent over hele landet for sitt brennende frivillige engasjement. Gjennom frivillig arbeid i studentforeninger får du muligheten til å bli kjent med nye venner og knytte viktige fremtidige kontakter. Dette, lagt sammen med lesing og gjennomføring av eksamener, kan få fremtiden din til å se veldig lys ut! Ha et flott opphold i Trondheim! Moro å se nye, spente studenter vandre rundt utenfor Dragvoll :) husker hvor spent jeg var i fjor på denne t Elsker nå bandet plutselig er midt i salen Av og til blir jeg så usikker på om jeg mener det jeg tenker, eller om jeg bare har lest det i en Skal holde 3 taler neste uke i imm.perioden. Kan ikke bruke noe fra i fjor siden det bare handler #1stworldproblem Kollega: det blir no litt kjipt å reise frå Ålesund til Trondheim da? Dreit i at det var ledende og sa nei, faen, det skal bli så Miljø Einar Mortenssønn Løken og Hanne Nes Reiersen Trondheim Grønne Studenter Hvordan få pengene til å strekke til mat, husleie, strømregning, klær og fest, og samtidig ta vare på miljøet? Vi i Trondheim Grønne Studenter, Miljøpartiet De Grønnes studentorganisasjon, prøver å finne svar på dette! Mat er en høy utgiftspost for studenter. Mange tror at miljøvennlig mat er dyrt. Dette er ikke helt sant. 25 prosent av all mat i Norge kastes. Første råd: Ikke kast mat! Hva er vel bedre enn middagsrester? Det er dyrt å kaste, samtidig er det matmangel i verden. Kast heller ikke all mat utgått på dato. Stemplingen «best før» kan være misvisende, og burde i mange tilfeller vært endret til «like god etter». Vi har øyne og nese for en grunn. Vi i Grønne Studenter roper «GRATIS MAT!», for vi har Gratismatkjøleskapet Arne. Han står i realfagskantina på Gløshaugen. Hver dag fylles han med gratis mat. Mat som vi i Trondheim Grønne Studenter, eller andre, har lagt der. Dette er fordi vi ikke spiser den selv, eller fordi vi har funnet den. Matbutikkene kaster store mengder helt fin mat, hver dag. Noe av denne maten får Arne. Gratismatkjøleskapet Arne er på facebook. Du kan følge ham og kontakte ham om du vil hjelpe til. Når du skal handle, husk et par ting: Flere økologiske produkter, som økologisk melk, koster tilsvarende ikke-økologiske-produkter. Matvarer som snart går ut på dato, er ofte nedsatt. De fleste matbutikker selger fairtrade-kaffe til omtrent lik pris som «unfair trade kaffe». Husleien er den største utgiften. Boligmarkedet er overpriset, og studenter utnyttes. Det finner vi oss ikke i. Trondheim Grønne Studenter vil sammen med Miljøpartiet De Grønne, arbeide for å bygge 3000 nye studentboliger årlig inntil behovet er dekket. Disse skal være billigere enn det private markedet. I tillegg til god boligpolitikk har Miljøpartiet god miljøpolitikk. Å leve miljøvennlig skal være enkelt. En stemme til Miljøpartiet De Grønne ved årets valg, er en stemme for at du kan både bo billig og grønt. Den forhatte strømregningen kommer overraskende på. Her er det lett å spare penger. Det er enkelt å åpne gardinene og slukke lyset, og du trenger ikke ha varmeovnen på full guffe. Har du laget mat kan du la ovnen stå åpen når du er ferdig, slik at varmen fra ovnen slipper ut. Klær er også en del av studentbudsjettet. Første prinsipp: Du trenger ikke bytte garderobe hver måned. Brukte klær og møbler, er billig og midt i blinken for en ny student! På Fretex finnes nesten alt du trenger. Hva med vinglass som innflyttingsgave? Man kan også arrangere byttekveld. Den fine toppen venninna di ikke bruker, kan bli din. Er miljø en festbrems? På polet finner du både økologisk og fairtrade vin, til ca samme pris som «unfairtrade». Hva er vel bedre enn en fair fest? På gal vei for ingeniørutdanningen Politikk Ina Roll Spinnangr Leder for Trondheim Venstre og andrekandidat til Stortinget Sveinung Rotevatn Leder av Unge Venstre Erlend Schjelderup President Liberale Studenter Stortingsmeldingen «På rett vei» ble nylig vedtatt av regjeringspartiene (Ap, SV og Sp), på tross av massive protester fra ingeniørorganisasjonene, høyskoler, universitet og bedrifter. Meldingen innebærer at alle elever med yrkesfaglig bakgrunn kan gå rett fra fagbrev til høyskoleutdanning uten spesielle forkunnskaper. Venstre, Liberale Studenter og Unge Venstre mener det er viktig å reagere når Regjeringen og Stortinget går mot en samlet anbefaling fra de tunge teknologiske miljøene i Norge. Regjeringspartiene har her presset gjennom et forslag som studenter, fagforeninger og alle utdanningsinstitusjonene som tilbyr teknologisk utdanning stiller seg sterkt imot. De med fagbrev har høy faglig kompetanse, men ikke tilstrekkelig teoretisk kompetanse i matematikk og fysikk til å gå rett inn i et ingeniørstudium. Fram til nå har de måttet ta igjen manglende teori før de starter på ingeniørutdanningen. Likevel har frafallet blant denne gruppen vært på omkring 50 prosent. Flere har utrykt sterk bekymring for konsekvensene dersom veldig mange studenter begynner på ingeniørstudier uten de nødvendige forkunnskapene. Frafallet ved enkelte studier er allerede meget høyt og det er naturlig å forvente at vi kan få et enda større frafall enn i dag når elevene stiller mindre forberedt. En annen risiko er at det samlede kunnskapsnivået hos de norske ingeniørstudentene går ned fordi man reduserer kravene for å gjennomføre. De rødgrønne har her fått gjennom et vedtak som i verste fall vil kunne ødelegge kvaliteten i norsk teknologisk utdanning. For Venstre er dette en viktig sak å ta opp i en ny regjeringssammensetting. Slik ser kjendisene ut uten sminke. Lurer på hvordan Dagbladet hadde sett ut med UKEtaxien kjører deg gratis hjem august. Helt ok når du er på Moholt og togaen er på vei av, eller du er endt opp på nach på Første kveld tilbake i Trondheim, og drikk meg full på sterkøl før 23. Vinner i Merkes at vi er blitt til her i helga. Under Dusken Nr Under Dusken Nr