Årsmelding BERGEN BRANNVESEN

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding BERGEN BRANNVESEN"

Transkript

1 Årsmelding 2017

2 s oktober mottok Bergen brannvesen en ny lift på hele 42 meter. Den rekker også 26 meter sideveis og vil særlig bli et nyttig redskap ved branner i den tette trehusbebyggelsen. Foto: Trine Sivertsen Sommerlade Innhold Brannsjefens kommentar... 4 Om Bergen brannvesen kommuner blir med i brannsamarbeid i Bergensregionen... 8 Hendelsesstatistikk og oppdragsfordeling Utvalgte hendelser fra Operative tenester i Samnanger og Osterøy kommunar Kompetanse og øvelser Brannforebyggende aktiviteter Ny feie- og tilsynsordning vedtatt Hordaland Slik var sykkel-vm for brannvesenet Bergen hovedbrannstasjon 10 år Gjenåpning av Sandviken brannstasjon HR, HMSK, klima og miljø Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning Ressursoversikt Årsregnskap millioner kroner ekstra i vrakpantordning... 33

3 s 4 s 5 Brannsjefens kommentar 2017 var år fylt av varierte aktiviteter. Blant en rekke saker gjennom året kan jeg nevne Sykkel-VM, ny feie- og tilsynsordning, store samarbeidsprosjekter og et brannsjefskifte. Antall boligbranner gikk betydelig ned, mens antall branntilløp på komfyren gikk opp. To personer mistet også dessverre livet i brann i Bergen kommune, og det er to for mye. D et er i stor grad personer som bor alene og tilhører risikoutsatte grupper som omkommer i brann. Særlig gjelder dette eldre mennesker, men også mennesker med rusproblemer og utfordringer knyttet til psykisk helse. Det er dermed svært viktig å fortsette arbeidet med å nå disse gruppene med brannforebyggende tiltak. I 2017 var det 75 boligbranner i Bergen kommune, mot 100 i 2016, noe som gir en positiv nedgang på 25 %. For branntilløp på komfyr er bildet annerledes med en økning fra 100 til 126. I tillegg kom 14 fullt utviklete boligbranner, som hadde sitt startpunkt på komfyren. Komfyr branner er et tema vi har hatt mye fokus på, og som vi skal fortsette å holde trykket oppe på. SAMARBEIDSPROSJEKTER 17 kommuner, som omfatter over 80 % av befolkningen i regionen, vedtok i 2017 å delta i Vest brann- og redningsregion. Avtalen går ut på et samarbeid er mellom selvstendige brann- og redningsvesen, hvor Bergen brannvesen er administrasjonsbrannvesen. Formell oppstart av Vest brann- og redningsregion er 1. juni Prosjekt ny Vest 110-region startet opp i oktober 2017 med mål om å utarbeide beslutningsgrunnlag for valg av organi sering, dimensjonering og tekniske løsninger for ny 110-sentral for fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane. Utredningsrapporten, som inkluderer utredning av virtuelle løsninger, skal ferdigstilles i juni STOR FORNYING AV FEIE- OG TILSYNSTJENESTENE Den nye feie- og tilsynsordningen ble vedtatt 22. november Den skal styrke det brannforebyggende arbeidet i private boliger, gjennom risikobaserte, tidsriktige og samfunnseffektive feietilsynstjenester. Ordningen inkluderer to nye forskrifter: Forskrift om feie- og tilsynstjenester i Bergen kommune og Forskrift om forbud mot bruk av ildsteder uten dokumentert sikkerhet mot forurensning. Bystyret i Bergen bevilget i 2017 en ekstra pott på 50 millioner kroner til utskifting av ikke-rentbrennende ildsteder. Alle som bytter fra et ikke-rentbren - nende til et rentbrennende ildsted, og søker, mottar vrakpant på kroner. Det er Bergen brannvesen som administrerer vrakpantordningen. SATSING PÅ UTSATTE GRUPPER OG OMRÅDER Oppfølging av særlig utsatte grupper har også vært et høyt prioritert område. Vi har blant annet etablert rutiner for samarbeid med hjemmesykepleien, og undervisning i brannforebygging er fast innslag på lære planen i introduksjonsprogrammet for flyktninger. Bergen brannvesen har søkt og fått innvilget støtte fra Gjensidigestiftelsens satsing Det store brannløftet til brannforebyggende prosjekter i samarbeid med etat for inkludering, etat for helse tjenester og etat for boligforvaltning. I løpet av 2017 gjennomførte vi 98 uanmeldte tilsyn mot hotell og restaurantnæringen, og i 28 prosent av nattkontrollene ble det avdekket avvik. Dette til synsarbeidet er et samarbeid mellom brannvesenet, politi og kontor for skjenkesaker, hvor hovedfokus er at det skal være trygt å oppholde seg i Bergen sentrum på kveldstid og i helgene. For brannvesenet har det vært særlig viktig å påse at tekniske sikkerhetsinnretninger og nødutganger fungerer. Foto: Helge Skodvin SYKKEL-VM Sykkel-VM ble arrangert i Bergen kommune og omegnskommunene Sotra, Øygarden og Askøy i perioden september. De fleste ansatte i Bergen brannvesen var involvert på ulike måter før og under arrangementet. Det ble produsert en egen brannordning, opprettet stab og fremskutte brannstasjoner, samt utført særlige brannforebyggende oppgaver. Arbeidet med Sykkel-VM gav oss verdifulle erfaringer vi vil ta med oss videre i forbindelse med store arrangementer og stabsarbeid. FORTSATT GENERASJONSSKIFTE I Bergen brannvesen er fremdeles inne i et generasjonsskifte, og dette krever at vi årlig tar inn nye brannkonstabler. I september ble det lyst ut etter nye brannkonstabler. Det var 453 søkere, og i januar 2018 fikk 16 av disse, hvorav én kvinne, tilbud om jobb. Johnny Breivik hadde sin siste dag som brannsjef 27. september og undertegnede ble formelt ansatt som ny brannsjef 11. desember. Nærværet har holdt seg noenlunde stabilt. I 2017 hadde vi et nærvær på 94,2 prosent, mens til svarende tall for 2016 var 94,3 prosent. Bergen, den 6. mars 2018 Leif Linde brannsjef

4 s 6 s 7 Om Bergen brannvesen Bergen brannvesen er Bergen kommunes brann- og redningstjeneste. Etaten yter tjenester knyttet til forebygging av beredskap mot branner og ulykker. Bergen brannvesen er vertsbrannvesen for 110 Hordaland, som driver 110-sentralen for 28 kommuner i Hordaland og to kommuner i Sogn og Fjordane. B rannvesenet er i Bergen organisert under byrådsleders avdeling. I politiske spørsmål rapporterer brannsjefen til komité for miljø og byutvikling via byrådsavdelingen. Bergen kommune har samarbeidsavtaler med Samnanger og Osterøy kommuner. Avtalene omfatter ansvar for både forebyggende oppgaver og ledelse av brann- og redningsberedskap i samarbeidskommunene. Folkemengde for Bergen kommune per 31. desember 2017 er innbyggere. Per 31. desember 2017 hadde Bergen brannvesen 282 ansatte. Disse utgjorde ved årsskiftet 281,7 årsverk. ØKONOMI Frode Loftaas Økonomileder PROSJEKT OG UTVIKLING Susan Nordhagen Dahle Spesialrådgiver BRANNFOREBYGGENDE AVDELING Trond Grindheim Konstituert leder BRANNSJEF Leif Linde OPERATIV AVDELING Kjell-Ove Christophersen Leder, konstituert varabrannsjef INFORMASJON Trine Sivertsen Sommerlade Informasjonsleder HR, HMS & K Trond G. Knoop HR-leder 110 HORDALAND Jan Henning Fossedal Leder BRANNFOREBYGGENDE AVDELING Brannforebyggende avdeling har 49 ansatte og består av to seksjoner; seksjon særskilt brannrisiko og seksjon boligbrannsikkerhet. Analyse blir ivaretatt av egne funksjoner i brannforebyggende avdelings stab, mens den informasjonsfunksjonen som tidligere var tilknyttet avdelingen nå er plassert i brannvesenets overordnete stab sammen med informasjonsleder. Avdelingens målsetting er å forebygge branner og andre ulykker, og bidra til at alle som oppholder seg i Bergen kommune er branntrygge i hverdagen. Spennvidden i det brannforebyggende arbeidet er stor. Avdelingens viktigste oppgaver er å planlegge og utføre risikobaserte brannforebyggende aktiviteter overfor risikogrupper og risikoområder. Avdelingens ansatte utøver også brannforebyggende og holdningsskapende informasjon, driver feiing og tilsyn med fyringsanlegg i private boliger, tilsyn i særskilte brannobjekter, brannteknisk saksbehandling, statistikkarbeid og analyse. OPERATIV AVDELING Operativ avdeling består av 197 ansatte, hvorav 183 utrykningsmannskaper, samt personell i seksjon plan, seksjon fag og kompetanse, seksjon ressurs-, stasjon- og bildrift og seksjon deltidsstyrker. Den operative tjenesten har i Bergen kommune en minimumsbemanning på 37 hel tids mannskaper fordelt på seks brann stasjoner og fire brigader i døgnvakt. Brannstasjonene er Bergen hovedbrannstasjon, samt stasjonene i Arna, Åsane, Sandviken, Fana og Laksevåg. Det er elleve etablerte fag- og driftsområder for viktige brann- og redningstjenester. FAGOMRÅDER Redningsinnsats til sjøs (RITS)/RITS kjemikalie Bergen brannvesens spesialredningsgruppe (BSR) Oljevern Redningsdykking Tungberging CBRNE (kjemikalievern) Drone DRIFTSOMRÅDER First Responder Restverdiredning Sjøbrand (brann- og redningsbåt) Bybane 110 HORDALAND OG IUA BERGEN REGION 110 Hordaland har ansvar for å utala r- mere mannskaper, brannbiler og andre ressurser i 30 kommuner fordelt over Hordaland og to kommuner i Sogn og Fjordane. Per 31. desember 2017 var det innbyggere innenfor 110 Hordalands distrikt. Bemanningen i 110-sentralen er fem vaktkommandører og ti alarmsentral operatører fordelt på fem vaktlag, som går i tolv timers turnusordning. Driften av avdelingen er støttet av en helkontinuerlig teknisk bakvakt. IUA Bergen region (interkommunalt utvalg mot akutt forurensning) er et samarbeidsorgan som består av 23 kommuner i Hordaland og tre kommuner i Sogn og Fjordane. Formålet med samar beidet er å ivareta deltakerkommunenes lov festede plikt til å ha en interkommunal beredskap mot akutt forurensning. Bergen kommune er vertskommune for IUA Bergen region. Vertskommuneansvaret utøves av Bergen brannvesen, som blant annet står for den daglige driften av samarbeidsorganet. Bergen brannvesen skal i henhold til IUA Bergen regions vedtekter være et kompetansesenter for regionen, og skal blant annet kunne gi faglige råd om beredskap til deltakerkommunene, samt kunne yte bistand også ved kommunale aksjoner ved akutt forurensning. Både IUA Bergen regions sekretariat og 110-sentralen i Hordaland er lokalisert ved Bergen hovedbrannstasjon. IUA BERGEN REGION DEKKER FØLGENDE KOMMUNER Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Eidfjord, Fedje, Fjell, Fusa, Granvin, Gulen, Hyllestad, Kvam, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Solund, Sund, Ulvik, Vaksdal, Voss og Øygarden. Dronebilde over Bergen.

5 s 9 SLUTTET SOM BRANNSJEF - Jeg gleder meg til å ta fatt på nye utfordringer, men blir vemodig når jeg tenker på at jeg skal forlate Bergen brannvesen, sa Johnny Breivik under avslutningen på hoved brannstasjonen 27. september. 17 kommuner blir med i brannsamarbeid i bergensregionen Foto: Helge Skodvin Etter seks år i sjefsstolen hadde Breivik sin siste dag som brannsjef i Bergen 27. september. Johnny Breivik fikk flere gaver, men den mest spesielle stod Terje Moldestad for, nemlig et stensilert «street art»-bilde av Breivik på bakgrunnen av en Bergen brannvesen-logo. Utrolig kult!, kom det spontant fra den avtroppende brannsjefen. I talen trakk Johnny Breivik frem den nye brannordningen fra 2015 som kanskje det viktigste arbeidet som var gjort mens han har vært brannsjef. Et langsiktig faglig samarbeid mellom en rekke selvstendige brannvesen i bergensregionen ser dagens lys i disse dager. Til nå har 17 kommuner, som representerer over 80 % av befolkningen i regionen, vedtatt å delta i samarbeidet som formelt starter 1. juni G jennom samarbeidet skal det etableres faglige nettverk, regional ELS-stab og lederstøtteordning, overordnede plandokumenter og felles kvalitetsstandarder, som alle deltakerkommunene vil kunne dra nytte av. Leif Linde er ny brannsjef Mandag 11. desember takket konstituert brannsjef Leif Linde ja til å bli brannsjef for Bergen brannvesen. stillingen som brannsjef i Bergen, Osterøy og Samnanger kommuner, sa den nye brannsjefen. Leif Linde hadde fungert som konstituert brannsjef siden Johnny Breivik slut- Bergensalliansen har valgt et interrimsstyre som skal fungere frem til årsmøtet fredag 27. april Interrimsstyret le- J eg er stolt av at vi i dag har kunnet ansette Leif Linde som ny brannsjef i Bergen brann- tet i jobben 27. september, og kunne derfor tiltre i stillingen med umiddelbar virkning. Linde har hatt ulike stillinger i des av kommunaldirektør Robert Rastad vesen. Leif har lang erfaring brannvesenet gjennom årene. Han var i ved byrådsleders avdeling i Bergen kom- fra brann- og redningsfeltet, og hans sin tid med på å etablere dykkertjenesten mune. Brannsjefen i Bergen brannvesen kompetanse vil være svært viktig i vide- i Bergen brannvesen, og han har vært alt skal i henhold til vedtektene lede Vest re utvikling av brannvesenet, til glede for fra brannkonstabel til leder for operativ brann- og redningsregion, og sekretariatet hele Bergen brannvesen, bergenserne og avdeling og varabrannsjef. er lagt til Bergen brannvesen. brannsamarbeidet i bergensregionen, sa KOMMUNENE SOM HAR VEDTATT Å DELTA I BRANNSAMARBEIDET ER: kommunaldirektør Robert Rastad. Kommunaldirektøren hadde samlet alle - Jeg overtar et meget kompetent korps! Samtidig går vi svært spennende tider i møte, særlig med tanke på det kommen- Askøy, Bergen, Fjell, Fusa, Jondal, Kvam, de ansatte i brannvesenet i kantinen på de store brannsamarbeidet med hele Kvinnherad, Odda, Os, Osterøy, Samnan- Hovedbrannstasjonen for å informere om 17 deltakende kommuner. Jeg gleder meg Foto: Trine S. Sommerlade ger, Solund, Sund, Tysnes, Ullensvang, ansettelsen. til å være med på å utvikle hele regionens Vaksdal og Øygarden. brann- og redningsberedskap, sier brann- Foto: Håvard Holme - Jeg er ydmyk og glad over å bli tilbudt sjef Leif Linde.

6 s 10 Storbrann i Sydnesgaten. Foto: Bjørn Næs Hendelsesstatistikk og oppdragsfordeling - I Bergen mistet vi to personer i brann i 2017, og det er to for mye, sier brannsjef Leif Linde. ANTALL OMKOMNE I BRANN Bergen kommune NEGATIV TREND ER STOPPET OPP FOR UNØDIGE AUTOMAT ALARMER Norge Det er en liten økning i antall nødanrop til 110-sentralen, og totalt D et er i stor grad personer som bor alene og tilhører risikoutsatte grupper som omkommer i brann. Særlig gjelder dette eldre mennesker, men også mennesker med rusproblemer og utfordringer knyttet til psykisk helse. Mange er ikke i stand til å ivareta egen brannsikkerhet. antall oppdrag i Bergen og Hordaland for øvrig øker også fra i 2016 til i Til tross for flere kunder i 2017 er den negative utviklingen vedrø- BRANNER OG ANDRE OPPDRAG HENDELSE/OPPDRAG Antall bygningsbranner totalt Det er likevel svært gledelig å se at tallet for omkomne på lands - basis er sterkt synkende fra 40 i 2016 til 25 i Det er det laveste antallet siden registrering av omkomne startet i En stor del av årsaken til dette er nok et godt brannforebyggende arbeid, sammen med informasjonskampanjer rettet mot risikogrupper og -områder, mener Linde. ANROP, OPPDRAG OG UNØDIGE AUTOMATALARMER AKTIVITET rende unødige utrykninger til automatalarmer nå stoppet opp: i år mot i fjor, uttaler leder for 110 Hordaland, Jan Henning Fossedal. For å få ned antall unødige automatalarmer er det gjort en rekke tiltak, blant annet høyere gebyr, direkte kontakt med alarmkunder og generell informasjon. Det ble satt i verk en ekstra informasjonsoffensiv overfor alarm- Herav antall boligbranner Herav antall boligbranner knyttet til komfyr Antall branntilløp knyttet til komfyr Andre ulike typer branntilløp Antall skorsteinsbranner Antall branner i tett trehusbebyggelse 3 11 Antall branner i særskilte brannobjekter Antall branner i konteiner/bosspann Antall branner i kjøretøy I 2016 var det 100 boligbranner i Bergen kommune. I 2017 har det kun vært 75, noe som gir en positiv nedgang på 25 %. 110-anrop Ikke sammenlignbare tall Totalt antall oppdrag kundene i forkant av Sykkel-VM, og under arrangementet regi strerte vi en markant nedgang i unødige automatalarmer, sier Fossedal. Antall branner i båt/skip 4 2 Antall gressbranner Antall vannskade-/lenseoppdrag Oppdrag Bergen kommune Antall trafikkulykker Oppdrag Hordaland Forurensning (sjø og land) Unødige automatalarmer Hordaland: 561 Oppdrag redningsdykkertjenesten Restverdiredning (RVR)

7 s 12 s 13 Skuffende økning i antall branner og branntilløp på komfyr Komfyrbrann. Foto: Bergen brannvesen I fjor var det 100 branntilløp på komfyr, og ved årsslutt 2017 var det registrert hele 126 slike branntilløp. I tillegg kom 14 fullt utviklete boligbranner, som i utgangs punktet startet på komfyren. D et er skuffende, sier brannsjef Linde. Vi har lenge satt søkelys på slike hendelser og advart alle målgrupper mot uvettig komfyrbruk. Likevel går tallet opp, så her må folk ta budskapet innover seg, oppfordrer han. Selv om berusete studenter ofte omtales som synderne, rammer tørrkoking folk i alle aldre fra ungdommer som flytter hjemmefra for første gang til foreldre i småbarnsfamilier og eldre. Det finnes innretninger som effektivt hindrer slike branner. En komfyrvakt slår komfyren av før temperaturen på kokeplatene blir så høy at situasjonen blir farlig. Mens det er krav om komfyrvakt i alle nybygg og hvis man legger ny kurs til komfyren, så er det fremdeles svært mange hjem uten komfyrvakt. Dette burde alle ha, oppfordrer brannsjefen. Og har du familie eller eldre bekjente, som bor alene og som fort kan glemme varme plater på komfyren, så anbefaler vi at du undersøker om det kan installeres komfyrvakt der, oppfordrer, brannsjef Linde. MINDRE VARIASJONER I STATISTIKKEN Fra 2016 til 2017 gikk man fra 18 til 31 branner i særskilte brannobjekter. Av disse var rundt en tredjedel påsatte branner i eller utenfor barnehager, skoler og idrettshaller ofte i bosspann og konteinere. Det er vanskelig å si om økningen er reell eller om det for eksempel kan være at rapporteringen fra skolene har økt og nå favner alt fra små tilløp håndtert av skolenes eget personell til større hendelser. I 2016 ble det nemlig arrangert særskilte tema - dager om brannsikkerhet for rektorene for alle de 96 kommunale skolene i Bergen. Tema var hvilken brannrisiko skolene har, hvordan takle potensielle hendelser, samt en klargjøring av anvarsforholdene hos rektor, eier av bygget og brannvesenet. Vi har også i bakhodet at antall branner i særskilte objekter fra 2017 ikke avviker i særlig grad fra tallene før 2016: 28 i 2013, 28 i 2014, 32 i Brannvesenet vil uansett følge utviklingen av branner og branntilløp i skoler, barnehager og idrettsbygg tett. I 2016 var det kun tre branner i tett trehusbebyggelse mens det i 2017 hadde økt til 11. Når vi ser på statistikken over en lengre periode, ser vi imidlertid at tallene ligger jevnt over høyere enn i de to siste årene: 19 i 2013, 15 i 2014 og 21 i I alt ser vi derfor en positiv trend for brann statistikken i disse områdene. BOLIGBRANNER PER UKEDAG TID PÅ DØGNET Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag :00 01:00 01:00 02:00 02:00 03:00 03:00 04:00 04:00 05:00 05:00 06:00 06:00 07:00 07:00 08:00 08:00 09:00 09:00 10:00 10:00 11:00 11:00 12:00 12:00 13:00 13:00 14:00 14:00 15:00 15:00 16:00 16:00 17:00 17:00 18:00 18:00 19:00 19:00 20:00 20:00 21:00 21:00 22:00 22:00 23:00 23:00 24:00 Branner i bolig skjer som oftest i helgene og på ettermiddag- og kveldstid. Ifølge statistikken oppstår boligbrannene hyppigst i oppholdsrommene kjøkken og stue Branner skjer det folk oppholder seg. Denne oversikten viser boligbranner (røde sirkler) og branntilløp på komfyr (oransje firkanter), og vi ser at det er flest branner der befolkningen er tettest i Bergen sentrum og i sentrale deler av bydelene.

8 2017 s 14 s 15 HENDELSESSTATISTIKK FRA SAMARBEIDSKOMMUNER OG SLOKKEAVTALE FJELL OG SUND (SLOKKEAVTALE VEST) SAMNANGER BRANNVESEN OPPDRAGSTYPE ANTALL OPPDRAGSTYPE ANTALL Oppdrag løst av Automatiske brannalarmer (ABA) 22 Avbrutt utrykning 6 Unødig kontroll av melding 5 Andre oppdrag 4 Brann i bygning 1 Brann i personbil 1 Brann i skorstein 2 Serverte brent pizza til studentene Brannmannskapene serverte nattmat til studentene på Kvarteret. Foto: Trine S. Sommerlade Akutt forurensning 1 Ubetydelig forurensning 4 Andre oppdrag 1 Bistand politi 2 Brann i bygning 13 Brann oppblussing 1 Brann i personbil 2 Gress- og krattbrann 1 Brann annet 2 Brannhindrende tiltak 8 Berging av verdier 1 Helseoppdrag annet 1 Dyreoppdrag 1 Person i vann 1 Ulykke/redning annet 1 Dyreoppdrag 1 Helseoppdrag 49 Trafikkulykke 5 Totalt antall oppdrag 63 OSTERØY BRANN-REDNING OPPDRAGSTYPE ANTALL Automatiske brannalarmer (ABA) 25 Akutt forurensning 1 Andre oppdrag 10 Bistand politi 2 Brann i bygning 3 Brann i personbil 3 Ved å ta med brent pizza til studiestedene, og også dele ut nattmat på byen, ville brannvesenet minne byens studenter om brannfaren ved uvettig komfyrbruk. K omfyren er en vanlig brannkilde hos studentene. Under fadderuken i august oppfordret brannvesenet studentene om å være våkne - og ikke minst edru - når de lager mat på komfyren. Mange studenter kommer hjem fra byen, setter på en pizza og glemmer den i ovnen. Dette kan i verste fall utvikle seg til en brann. Kjøp deg heller mat på veien hjem, er rådet fra informasjonsleder Trine Sivertsen Sommerlade i Bergen brannvesen. DELTE UT NATTMAT I Bergen var brannvesenet til stede ved studiestart ved alle de store utdanningsstedene, og delte ut røykvarslerbatterier og informasjonsbrosjyrer. Med på standen var også en godt svidd pizza som skulle minne studentene på de fatale følgene tilbereding av nattmat kunne få. I tillegg til å stå på stand ved ulike studentinstitusjoner holder brannvesenet også foredrag om brannsikkerhet for tusenvis av nye studenter hvert år. Linn Kristin Høisæther og Joakim Bjermeland serverer brent pizza på studentstand. Foto: Silje Marie Hatlestad Trafikkulykke 8 RVR 5 Totalt antall oppdrag 88 Brann i skorstein 5 Brannhindrende tiltak 4 Helseoppdrag 11 Naturhendelse 2 Trafikkulykke 12 RVR 2 Øvrige oppdrag 21 Totalt antall oppdrag 93 Midt i fadderuken delte brannvesenet ut pizzasnurrer til studentene som festet på Det akademiske kvarter. En kveld sto også personell fra Bergen brannvesen sammen med Faddervaktene på Torgallmenningen og delte ut mat. Nattmaten ble godt mottatt. Alle lovet at det ikke skulle lage mat på komfyren når de kom hjem, sier informasjonsleder Sommerlade. Utdeling av nattmat til studentene på Torgallmenningen. Foto: Silje Marie Hatlestad HALVPARTEN AV BOLIG- BRANNER SKYLDES KOMFYRBRUK Én gang i uken i snitt rykker brannvesenet ut til en studentbolig som følge av matlaging. Men det er ikke bare studentene som er uoppmerksomme ved komfyrbruk. I 2017 startet 60 prosent av alle branner og branntilløp på komfyren.

9 s 16 s 17 Utvalgte hendelser fra 2017 REDDET SELUNGEN SELVIN Selungen Selvin hadde et stygt kutt i nakken, og trengte hjelp da han ble funnet i fjæren i Arnavågen. Viltnemden tok ham med til dyrlegen, som mente såret kunne gro fint i saltvann. Proble Måtte rykke ut til egen stasjon ÉN OMKOM I HUSBRANN I FANA En eldre kvinne ble funnet omkommet HENTET UT FRA BRENNENDE HUS Brannen på Skjoldhøgda ble meldt like før Dødsbrann i Fana 2. januar BRENTE JULETRE PÅ VERANDAEN Det ble slått alarm da det ble oppdaget met var at de hadde for lite salt etter en kraftig brann i en enebolig i Svarte klokken Store mannskaper rykket mørk røyk fra en fem etasjers blokk på vann til bassenget. Det var da de berget i Fana. Stor varmeutvikling gjorde ut til boligen. Politipatruljen som først kom Damsgård. Årsaken viste seg å være en kom på å kontakte brannvesenet. slokkearbeidet vanskelig. Huset ble total til stedet hentet ut en bevisstløs mann fra beboer som kvittet seg med juletreet ved skadet. Brannvesenet hadde 24 brann husets hovedetasje meldte brann å brenne det i en bålpanne på terrassen. Hele Arna brannstasjon rykket ut og kjørte brannbilen ned til sjøen. Der ble flere tusen liter saltvann pumpet opp. Han er utrolig søt. Nå svømmer han rundt og plasker i bassenget sitt. Han er veldig kjælen og Brannmannskapene måtte rykke ut til sin egen arbeidsplass da det smalt i et stort vannrør 23. mars. Årsaken var feil i sprinkleranlegget i tredje etasje. mannskaper fra tre stasjoner i aksjon. vesenet at brannen var slokket. Skjoldhøgda DØDSBRANN I HØYBLOKK I LODDEFJORD Melding om brannen i Loddefjordveien kom inn klokken Flere beboere i blokken meldte fra om at det var brann i en leilighet og alle nødetatene rykket ut. alle får klappe den. Vi er ikke helt Vannlekkasjen på Bergen hovedbrannstasjon ble oppdaget av 110 Det var åpne flammer og kraftig røykut sikker på om det er jente eller gutt, sentralen som hørte et stort smell, og mannskapet som trente i gymsalen vikling fra en leilighet. En del av de 157 men vi har gitt ham navnet Selvin, så vannet renne gjennom taket. beboerne i blokken ble evakuert til et fortalte innsatsleder Kjell Hegdal grendehus i nærheten, mens andre ble til Bergens Tidende. Det viktigste var å sikre at 110-sentralen, som tar imot alle nødsamta oppfordret til å holde seg innendørs med ler, ikke ble satt ut av drift på grunn av lekkasjen. Mannskapene på vakt vinduene lukket. Like før klokken Selvin ble kort tid etter sluppet ut gjorde en formidabel innsats med å begrense skadene. I gymsalen måtte hadde brannvesenet kontroll på brannen. i sjøen igjen og har forhåpentligvis det meste skiftes i både tak og gulv, og det samme gjaldt flere kontorer En 35 år gammel kvinne ble funnet død i blitt gjenforent med familien sin. i 3. etasje. leiligheten hvor brannen startet.

10 s 18 s 19 men ingen av dem ble skadet. Det var ikke fare for spredning til nærliggende boliger. Taket på huset raste ned, og huset var ikke mulig å redde. Brannvesenet gjorde derfor en kontrollert nedbrenning. Kjøkkenbrann HELIKOPTER STYRTET I SJØEN Brann i kontorbygg: Foto Bergen brannvesen REDDET HUNDEN JENNY Det sto om livet da hunden Jenny falt gjennom isen ved i Nordåsvannet, like ved Kyrkjetangen. Brannvesenet rykket med én gang ut og en av mannskapene måtte krype ut på isen til hunden i vannet. Hunden veide 46 kilo så et tau måtte festes til henne for å dra henne opp. Hunden virket kjempeglad for å bli reddet og var i god form etter hendelsen BYGÅRD I SANDVIKEN EVAKUERT Da det tok fyr i en leilighet i Baglergaten en tidlig søndag morgen, ble brannen heldigvis oppdaget av en kvinne som gikk tur med hunden. Kvinnen fikk varslet brannvesenet, som slokket brannen før den fikk spredd seg til hele bygget. Bygningen ligger i et av de tette trehusområdene i Sandviken. Beboerne i bygården måtte evakuere, men ingen kom til skade i brannen. Brann i lagerbygning HUSBRANN I SALHUSVEGEN Brannvesenet fikk melding om brann i en tomannsbolig klokken Huset som brant ligger på en høyde og det var vanskelig for brannvesenet å komme til. To personer ble sendt til sykehus og beboere i til sammen fem hus ble evakuert. Huset ligger i det tette trehusområdet i Salhus BRANN I TREHUS I SENTRUM Frimerkehuset i Østre Skostredet gikk tapt i brannen natt til 13. mars. De tre leieboerne som bodde i huset kom seg ut og en ble sendt til legevakten med røykskader. Bygget ligger i et tett trehusområde og brannvesenet jobbet intenst for å unngå spredning. Hele området ble røyklagt og flere bygninger ble evakuert på grunn av røyken. Brannvesenet var inne i bygningen for å slokke, men måtte trekkes ut fordi det ble for farlig. Etter fire timer ble brannen meldt slukket MANN PÅGREPET ETTER BRANN I KONTORBYGG Like før klokken 06 på morgenen ble det meldt om brann i et trappebygg i Frydenbø Marinas lokaler på Damsgård, et næringsbygg uten leiligheter. Brannvesenet rykket ut med mannskaper fra tre brannstasjoner. Det var røykdykkere inne i bygningen, uten at de fant noen mennesker. Brannen hadde spredd seg til konstruksjonen i bygget og brannvesenet måtte fjerne fasadeplater for å komme til brannen. Én mann ble pågrepet av politiet med mistanke om å ha påsatt brannen STOR BRANN I LAGERET TIL BRANNSKADEFIRMA Alle nødetatene rykket ut da det brant i en lagerbygning på Spelhaugen i Fyllingsdalen. Store mengder røyk veltet ut fra bygningen og brannen var synlig på lang avstand. Brannvesenet sendte ut store ressurser og jobbet med slukkearbeidet i to timer. Ingen personer kom til skade i brannen. Bygget leies av et firma som blant annet driver med sanering av brannskadde bygninger. Én person fikk livreddende førstehjelp på stedet etter at et helikopter med tre personer styrtet i sjøen utenfor Sandviken. Helikopteret var i ferd med å lande på en yacht da det styrtet. Dykkere fra Bergen brannvesen søkte i området rundt helikopteret, men ingen flere personer ble meldt savnet BRANN I TREHUS PÅ NØSTET En storbrann i Sydnesgaten i den tette trehusbebyggelsen på Nøstet i Bergen førte til at tolv personer måtte evakuere. Ingen ble skadet i brannen. Det var lenge fare for spredning og 30 mannskaper fra fire brannstasjoner i Bergen rykket ut. Også fire mannskaper fra Askøy ble tilkalt. Huset der brannen startet og nabohuset, ble totalskadd i brannen KJØKKENBRANN I FYLLINGSDALEN Alle beboerne kom seg ut da det begynte å brenne på kjøkkenet i et rekkehus i Straumesvingen. Brannvesenet ble varslet klokken og fikk slokket brannen Helikopterstyrt i Vågen. etter kort tid. Brannen ble først forsøkt slokket med et pulverapparat BRANNTILLØP PÅ KJØKKEN Nødetatene rykket ut etter melding om et branntilløp på et kjøkken i en leilighet i Rådalslien. Brannen ble oppdaget i en tidlig fase og gjorde derfor mindre skader TRE BILER OG EN BOLIG I BRANN PÅ HJELLESTAD En brann spredde seg fra tre biler til en enebolig på Hjellestad. Alle i huset hadde kommet seg ut og i sikkerhet da brannvesenet kom frem til stedet. Brannvesenet fikk raskt slukket brannen TRE GUTTER KOM SEG UT AV BRENNENDE HUS I ÅSANE Tre gutter var alene hjemme da det begynte å brenne i et hus på Skinstø i Åsane. Guttene kom seg ut og fikk varslet brannvesenet. Brannen ble forsøkt slukket med et håndslokkeapparat. Det skal de tre guttene ha fått hjelp til av en annen person som kom til. Dette begrenset brannen noe. De tre barna ble kjørt til legevakten og sjekket for røykskader PERSONER REDDET UT AV HUS I BRANN I STADIONVEIEN Natt til 22. juli brant det i Stadionveien på Laksevåg. Brannen oppstod i kjelleren og på grunn av åpne eller manglende dører til trapperommet spredte røyken seg raskt til trapperommet og loftet. Ingen av de 14 beboerne kunne evakuere ned trappen, og de som ikke hoppet ut vinduer måtte hentes ved hjelp av stiger. Ingen kom alvorlig til skade i brannen. Brann i trehus i Skostredet HUS BRANT NED PÅ OSTERØY Brannen i Hamrenesvegen på Valestrandsfossen startet i en garasje som ligger tett opp til huset. Den spredde seg til eneboligen, som var overtent da brannvesenet kom frem. Det var to personer til stede da det begynte å brenne, BRANNUTRYKNING TIL UBEBODD HUS Forbipasserende meldte om brann i et ubebodd hus i Kalfarveien. Det ble søkt etter personer i huset, men ingen ble funnet. Brannvesenet måtte åpne gulvet for å finne arnestedet til brannen.

11 s 20 s HISTORISK TREBÅT BRANT På ettermiddagen 1. oktober kom det inn meldinger om brann i en større trebåt som lå til kai i Lisstraumen på Askøy. Brannrøyken var synlig over et stort område. I tillegg til de lokale brannmannskapene på Askøy, ble det sendt brannbåt både fra Bergen og Øygarden, da det ikke var vei frem til stedet. Da mannskapene kom til stedet ble de fraktet ut av en nabo som stilte med sin private båt. Den store trebåten var i full fyr. Brannen hadde også spredd seg til en annen båt, men denne fikk brannmannskapene raskt kontroll på. Det var ingen personer i båtene. rekke med fare for spredning til to andre leiligheter. Alle de tre leilighetene ble evakuert og ingen ble skadet KOMFYRBRANN I SANDVIKEN To personer ble hentet ut etter en komfyrbrann i Helleveien i Ytre Sandviken. Brannvesenet hadde utfordringer med å komme frem til brannstedet grunnet vanskelig fremkommelighet i de trange gatene. Ingen ble alvorlig skadet i brannen. Helleveien KRAFTIG RØYKUTVIKLING I REKKEHUS Sent lørdag kveld ble det meldt om kraftig røykutvikling fra et rekkehus med åtte boenheter i Furudalen ved Nattlandsfjellet. Det var mye svart røyk som veltet ut av huset, men røykdykkerne fikk raskt kontroll på flammene. En person ble kjørt til Haukeland sykehus for å ha pustet inn røyk. Leiligheten som brant var ikke beboelig etterpå MYSTISK HENDELSE PÅ SLETTEN SENTER Sletten senter ble 17. oktober evakuert etter mistanke om mulig gasslekkasje. 19 personer ble akutt syke og flere reagerte med hoste og svie i øynene. Brannmannskapene målte etter spesifikke gasser, men fant ingenting. Årsaken er fremdeles ukjent KJØKKENBRANN PÅ EIDSVÅG Brannvesen og politi rykket ut til Eidsvåg hvor det ble meldt om brann på et kjøkken i en enebolig. Brannen startet i forbindelse med matlaging. Det var tre personer hjemme da det begynte å brenne, og disse slukket det meste av brannen selv med et pulverapparat. Det var mye røyk i boligen da nødetatene kom frem. Ingen av de som var hjemme hadde behov for legetilsyn VÅKNET AV AT JULEPYNTEN STOD I BRANN I 04-tiden ble brannvesenet varslet om brann i en enebolig på Eikåsneset. Huseier ringte selv inn og sa at huset var fullt av røyk. Han og konen fikk beskjed om å gå ut. Røykdykkerne gikk inn og så at det var fyr i et bord og noe julepynt på bordet. I stedet for å slukke brannen, tok røykdykkerne like godt med seg bordet ut av huset, mens det fortsatt brant. Dette for å slippe vannsøl og ytterligere skade på huset. Ekteparet hadde fått i seg litt røyk og ble sendt til legevakten for sjekk, mens huset ble luftet ut. Boligbrann i Mathopen. Åpen dag Slik ser en brent pizza ut. Foto: Trine S. Sommerlade Publikumsarrangementet Åpen brannstasjon avslutter den nasjonale brannvernuka hvert år. 30. september var cirka mennesker innom fem av våre seks brannstasjoner i Bergen. Brannstasjonen Tysse i Samnanger kommune hadde rundt 150 besøkende, mens Osterøy brannstasjon hadde rundt 300 besøkende PIZZABRANN I ÅSANE To personer ble sendt til legevakten for kontroll etter en brann i en bolig i Helleveien. Tilsammen var det fire personer i huset. Brannen viste seg å komme fra en pizza. Det var mye røyk i huset, men brannen ble raskt slokket ELDREBOLIG I FANA I FULL FYR Store styrker fra brannvesenet rykket ut til en eldrebolig i Høgseteveien i Fana. Det ble meldt om full fyr i en leilighet i Boligbrann i Fana FAMILIE REDDET AV HUND På morgenen første juledag ble huseier i en enebolig i Mathopen vekket av hunden sin. Grunnen til bjeffingen var at boden utenfor huset stod i brann. De tre som oppholdt seg i huset kom seg ut og fikk varslet brannvesenet. Huset fikk store brannskader, men vil kunne bygges opp igjen. Barna prøver IR-kamera. Foto: Silje Marie Hatlestad Foto: Silje Marie Hatlestad På åpen brannstasjon er det mange ulike aktiviteter, spesielt rettet mot barn og familier. For eksempel kan barna spyle på blink med brannslange, slokke brann i kar og teste sine brannkunnskaper i kunnskapsløypen. Og de lærer mer om hvordan man skal unngå komfyrbrann.

12 s 22 s 23 Operative tenester i Samnanger og Osterøy kommunar Øvelse bilbrann i Samnanger. Foto: Samnanger brannvesen Dronefoto: Bergen brannvesen B efalsopplæringa for fire mannskap i Samnanger og fem på Osterøy vart avslutta i april I Samnanger har to personar vore på grunnkurs brannkonstabel, medan på Osterøy har fire personar tatt dette kurset. Alle mannskapane i Samnanger og nesten alle på Osterøy har vore på PLIVO-øving. Mannskapane i både Samnanger og på Osterøy har gjennomført varm røykdykkerøving i nedbrenningshus i lokalområdet. Osterøy har kjøpt nytt klipputstyr til bruk ved trafikkulykker. Dei har også inngått kontrakt om kjøp av ny brannbil. Ulike øvelser i Samnanger. Foto: Samnanger brannvesen RASET PÅ VOTLO E n tidlig morgen 7. desember skjedde det uventete. Et ras var gått i et boligområde, og ett hus rammet. Alarmen gikk umiddelbart til nødetatene, som rykket ut til en uoversiktlig situasjon. Den første telefonen ringte hos politiet kl Like etter, kl 06.29, ble brannmannskapene i Arna og på Osterøy varslet. Kl var mannskapene fra Arna på vei mot Votlo. Osterøy brann og redning rykket umiddelbart ut, og flere av mannskapene kjørte direkte til stedet. De kom frem kl Før alle nødetater kom på plass var allerede privatpersoner i området i gang med å hjelpe i søket etter en kvinne som var savnet. Kl var mannskapene fra Osterøy brann og redning, som hadde hjemmevakt, klar i brannbilene og kjørte mot Votlo. Søkearbeidet i rasområdet var krevende, men samarbeidet mellom nødetatene var godt. Til sammen 13 brannmannskaper fra Osterøy brann- redning deltok i r edningsarbeidet. Raset var cirka 25 meter langt og syv meter bredt. Det var massene bak det rammete bolighuset som løsnet. 18 b oliger ble evakuert, og 35 personer ble ivaretatt på evakueringssenteret på Haus skole. Den savnete kvinnen ble funnet og tatt ut. Hun døde senere av skadene. Dette var en spesiell hendelse. Det var mange involvert i situasjonen og i arbeidet med de evakuerte. Slike hendelser gir inntrykk, fortalte brannkonstabel i Osterøy brann-redning Andreas Tveiten til Bygdanytt. Øvelse nedbrenningshus på Osterøy. Foto Osterøy brann- redning

13 s 24 s 25 Bergen brannvesen er inne i en periode med omfattende omskifting på personell. Derfor er det svært viktig med ferdighetsøvelser og erfaringsoverføring fra erfarne konstabler til nyansatte. F or å sikre at alle får den samme forståelsen og kompetansen gjennomfører Bergen brannvesen samøvelser, der flere øvelses elementer blir inkludert. Hovedtemaet for øvelsene varierer. I 2017 gjennomførte samtlige mannskaper tre slike øvelser. PLIVO står for «pågående livstruende vold» og er en felles prosedyre for hvordan helse, brann og politi skal opptre og samvirke i farlige situasjoner, både med og uten politi til stede. I 2017 ble PLIVO gjennomført i mars. I mai begynte 16 nye aspiranter. De startet med fire ukers introduksjonsprogram før de ble utplassert i brigadene, der de fortsatte sin videre internopplæring. SAMØVELSER MED ANDRE BRANNVESEN OG AKTØRER I 2017 ble det gjennomført fire stor- skala tunneløvelser sammen med Askøy brann og redning, Statens vegvesen og Veitrafikksentralen. Disse foregikk i Stongafjelltunellen. Hensikten var å øve på samhandling med andre brannvesen og aktører, øve på taktisk bruk av brannventilasjon, få erfaringer med hvordan Veitrafikksentralen jobber under en hendelse, samt øve på bruk av nødnett. Den årlige tunnelfagsamlingen i samarbeid med Statens vegvesen ble arrangert i 2017 med rundt 70 deltakere. Tema for samlingen var anleggstunneler, ny teknologi og forskning, samt erfaringer fra tidligere tunnelbranner. RITS Kjemikalie fra Oslo brann- og redningsetat og Bergen brannvesen hadde samøvelse med sine to RITS-lag. RITS Kjemikalie finnes kun i Oslo og Bergen og disse etatene kan derfor bli kalt ut ved hendelser over hele landet. Bergen brannvesen og Askøy brann og redning hadde tungredningsøvelse hvor scenariet var en trafikkulykke mellom buss og personbil. Personell fra Askøy Tunneløvelse. øvde på livreddende innsats mens tungredningsgruppen fra Åsane brannstasjon foretok frigjøring og løfting av bussen. I 2017 hadde CBRNE-gruppen (Chemical, Biological, Radioactive, Nuclear and Explosive) ved Laksevåg brannstasjon industrivernøvelse sammen med Tine Meierier. Scenarioet var en større ammoniakklekkasje. Øvelser og opplæring Foto: Bergen brannvesen

14 s 26 s 27 Med IRkamera til Island I starten av februar var Rune Fjellberg og Erik Andresen fra Bergen brannvesen på Island der de holdt kurs i bruk av IR-kamera ved røykdykking. kjøpte kamera under kursuken. Det var derfor viktig å holde kurset på et nivå som traff alle. Etter kurset tok deltakerne med seg kunnskapen til sine respektive brannvesen for videre opplæring. EN ENORM GJESTFRIHET Vi hadde en fantastisk fin og lærerik uke på Island. Jeg vil berømme islendingene og spesielt de ansatte i Brunavarnir Arnessyslu for en utrolig gjestfrihet. Det er ikke vanskelig å være instruktør når forholdene legges så bra til rette, sier Fjellberg. Islandske brannvesen har brukt IR-kamera i flere år, men ikke på samme effektive måte som blant annet Stockholm og Bergen brannvesen har. Brannsjefen i Selfoss Petur Petursson sier til tidsskriftet Brannmannen at kurset var en suksess. Deltok i Europas største oljevernøvelse I september deltok RITS Kjemikalie-mannskaper fra Bergen brannvesen og Oslo brann- og redningsetat i den største oljevernøvelsen i Europa, SCOPE2017 (Skagerrak Chemical Oilspill Pollution Excercise), i Langesund. Foto tatt med IR-kamera. E t IR-kamera, eller varme kamera, tillegg til røykdykking, fikk deltakerne testet kamera opp mot flere bruksområder, er et godt hjelpemiddel ved røykdykking, men det har også som kjemikalier, søk i terreng, bilulykker mange andre bruks områder. og måling av temperatur på objekter som På kurset lærte deltakerne hvordan reflekterer. Forkunnskapene om varmekamera var varierende blant deltakerne. bildene skal tolkes riktig, hvordan gjøre bruken trygg og effektiv og hvilke risikoer Noen hadde hatt kamera i mange år, andre som finnes ved bruk av kameraet under røykdykking. Bruk av IR-kamera gjør oss tryggere, mer effektive og raske sier kursinstruktør Rune Fjellberg. TRE DAGER MED IR-KAMERA Initiativtaker til kurset på Island var varabrannsjefen i Selfoss, Haukur Grønli, som tidligere var brannkonstabel i Bergen brannvesen. Selfoss brannvesen (Brunavarnir Arnessyslu) var vert for kurset og inviterte brannmenn fra alle distriktene på Island. Interessen var stor og hele 24 brannmenn meldte seg på. Kurset besto av én dag med teori og to dager med praktisk bruk av IR-kamera. I Kursets deltagere var meget fornøyde med både teoretisk og praktisk undervisning og instruktørene var både flinke og erfarne. Han sier at kurset og det videre arbeidet forhåpentligvis vil føre til mer effektivt arbeid på skadested og økt sikkerhet for både islandske brannmenn, innbyggere og besøkende. Erik Andresen og Rune Fjellberg hadde IR-kamera- kurs på Island. O ljevernøvelsen ble ledet av Kystverket i Norge, men involverte også svenske, danske og tyske oljevernmyndigheter. Øvelsen varte i tre dager og over 20 skip, to fly, helikopter, droner og rundt 500 mennesker var engasjert. Det var også observatører fra 70 land. Øvelsesscenariet var en kollisjon mellom et gasskip og en kjemikalietanker like ved Langesund. Det resulterte i et stort olje utslipp på 1000 kubikk, men også gasslekkasje med flytende ammoniakk. Det tenkte utslippet under øvelsen var mer omfattende enn noe Norge tidligere har måttet håndtere, og assistanse fra naboland var påkrevd. Fra Bergen brannvesen deltok fagansvarlig RITS Øystein Tviberg som leder av Bergen brannvesens mannskaper, fagansvarlig drone Sindre Wiers med dronefilming av øvelsen og øvrige RITS-mannskaper, som under øvelsen ble firt ned til innsats på den havarerte båten. Foto: Kystverket RITS-lagene fra Oslo og Bergen som var med på Øvelse SCOPE2017.

15 2017 s 28 s 29 Ekstern kursvirksomhet Utrykningslederkurs Bergen brannvesen tilbyr kurs i grunnleggende brannvern, grunnleggende førstehjelp, utrykningskjøring, industrivern grunnkurs og ett fem dagers røykdykkerkurs. Brannvesenet tilbyr også evakueringsøvelser for borettslag og sameier. Et av de største kursene i kursporteføljen til Bergen brannvesen er «Helseprosjektet», som gjennomføres for pleie-, helse- og omsorgspersonell i Bergen kommune. Deltakerne går gjennom en nettbasert teoridel, mens den praktiske delen med slokkeøvelser, livreddende førstehjelp og rømning blir utført hos brannvesenet. Grunnkurset for brannkonstabel deltid som begynte i 2016, ble avsluttet i mars Dette kurset var i regi av Norges brannskole og ble hovedsakelig gjennomført på Voss. Ett nytt slikt kurs ble i 2017 startet opp i Bergen. Treningsfasilitetene til brannvesenet har i 2017 blitt leid ut til røykdykkere i cruisenæringen. BRANNVERN I SKOLEN Slokkeøvelse. Foto: Thor Brødreskift For første gang har utrykningslederkurset til Norges brannskole blitt holdt utenfor skolen i Tjeldsund hos Bergen brannvesen. Kurset som erstatter tidligere BER 2, har fått gode tilbake meldinger både fra deltakerne i og fra brannskolen. i har et stort behov for nye utrykningsledere ettersom V store kull nå går av med pensjon. Det er ikke kapasitet til å ta unna alle disse i Tjeldsund, sier seksjonsleder for fag og kompetanse Tommy Kristoffersen. å kommunisere en felles situasjonsforståelse, holde oversikt over risikobildet, gjøre taktiske vurderinger og delegere oppgaver. Det har vært en svært bratt læringskurve på dette kurset, og det har gitt oss et nytt verktøy som gir trygghet og ro ute på skadestedet, sier en av kursdeltakerne, Leif-Erik Gjesdal. I Bergen brannvesen var det 30 kursdeltakere fordelt i to puljer med en varighet på syv uker. Alle kandidatene besto kurset og det var høyt karaktersnitt blant deltakerne. ET GRUNDIG OPPLEGG Jeg er imponert over de flinke veilederne på kurset, og også over logistikken og planleggingen, sier Gjesdal. Ole Åker er Norges brannskoles ansvarlige representant og sensor for kurset. Dette er et krevende kurs å gjennom føre, og Bergen har jobbet nøye og grundig med opplegget, sier han. Alle læringspunkter, alle momenter og progresjon i øvelsene var beskrevet fra Norges brannskole på forhånd, noe som var avgjørende for å få til et bra kurs, mener Åker. Bergen var pilot for dette kurset og det er stor sannsynlighet for at andre store brannvesen i Norge nå vil holde kurset etter samme opplegg, avslutter Åker. Nesten skolebarn i Bergen fikk brannundervisning i Opplæringen har en teoretisk del og en del med praktiske slokkeøvelser. Alle elevene får utdelt en sjekkliste med oppgave å sjekke brannsikkerheten hjemme. Etter kurset får elevene sitt eget brannvernsertifikat som forteller litt om hva de har lært. 7-TRINNSMODELLEN Kurset består av table top-øvelser og praktiske øvelser med ulike senario og nivå. Deltakerne lærer å bruke en syvtrinns-ledelsesmetodikk som brukes både under små og store hendelser. Metodikken består blant annet av

16 s 30 s 31 Brannforebyggende aktiviteter FOREBYGGENDE AKTIVITETER PRIVATE BOLIGER SÆRSKILT BRANNRISIKO AKTIVITETER FEIING OG TILSYN Utførte feiinger Avvik ved feiing Utførte tilsyn i boliger med fyringsanlegg Tilsyn i boliger uten fyringsanlegg Avvik ved tilsyn TYPE FUNN VED AVVIK Skorstein Ildsted Melding om installasjon av ildsted Røykvarslere/alarm Slokkemateriell/sprinkleranlegg Rømningsveier Totalt I 2017 var hele feiinger utført etter plan. Det var både planlagt og utført færre tilsyn i private boliger enn foregående år. Dette fordi ressursene var satt av til utarbeiding, opplæring og implementering av ny feie- og tilsynsordning, oppstart av feiing og tilsyn med fritidsboliger i Arna bydel, samt bidrag inn i brannvesenets håndtering av sykkel-vm. I tillegg ble det leid ut arbeidskraft til Osterøy kommune i tre måneder på slutten av året. DET Å ÅPNE «STENGTE DØRER» TAR FREMDELES TID Det krever fortsatt ressurser å komme til når eier enten ikke er til stede eller ikke åpner døren når Bergen brannvesen kommer på varslet tilsyn. Etter mye oppfølging på hver enkelt adresse har treffprosenten vært økende fra 73 prosent i 2015 til 84 prosent i I 2017 opplevde vi en liten nedgang og endte med en treffprosent på 82. AVVIK PÅ SAMME NIVÅ SOM TIDLIGERE Prosentvis avvik i forhold til utførte tilsyn ligger på anslagsvis samme nivå: 20 prosent i 2016 og 21 prosent i Dette gjenspeiles videre når vi bryter ned avvikene i ulike kategorier. Forholdsmessig ser vi likevel en liten økning i avvik ved melding om installasjon av ildsted, det vil si at brannvesenet under tilsyn oppdager ildsteder som ikke er meldt inn. SÆRSKILTE TILSYN Tilsyn i særskilte brannobjekter** Tilsyn/tilsynsaksjon farlig stoff Tilsyn fyrverkeri Store arrangementer Kontroll av nye slokkevannuttak Uanmeldte tilsyn på serveringsteder/ utesteder Antall avvik eiertilsyn: 162. Antall avvik brukertilsyn: 43 AVVIK VED EIERTILSYN I SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER Avvik rettet mot eier av virksomheter er i hovedsak feil og manglende kontroller på sikkerhetsinstallasjoner, som for eksempel brannalarmanlegg, slokkeutstyr og nødlyssystem. Det er også noen avvik knyttet til eiers systematiske sikkerhetsarbeid, rutiner for å rette opp og forbygge mangler ved bygningsdeler og installasjoner og utstyr. Laveste andel av avvik er knyttet til eieres krav til dokumentasjon av eget brannsikkerhetsarbeid. ANTALL AVVIK BRUKERTILSYN I SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER Avvik rettet mot bruker handler om brudd på systematisk sikkerhetsarbeid (interkontrollforskriften). Generelt går dette ut på risikovurdering, kartlegging, avdekke kritiske områder og avviksbehandling for å avdekke og rett opp forebyggende mangler. Det ble registrert noen avvik på dårlig framkommelighet i rømningsveier VERKTØY FOR SYSTEMATISK RISIKOBASERT BRANN- FOREBYGGENDE ARBEID I henhold til forskrift om brannforebygging skal brannvesenet utføre systematisk risikobasert brannforebyggende arbeid. Det er i Bergen brannvesen utarbeidet et verktøy for kartlegging og prioritering av særskilte objekter. Kartleggingen skal gi grunnlag for å fastsette satsnings områder og prioritere forebyggende aktiviteter, både tilsyn og andre tiltak, som gir størst effekt, både mot enkeltobjekter og objektsgrupper. Det var planlagt og utført færre ordinære tilsyn med særskilte brannobjekter i 2017 sammenlignet med årene før. Dette fordi det ble prioritert mer målrettede risikoreduserende tiltak og virkemidler rettet mot særskilte brannobjekter og risikoutsatte grupper. Andre tiltak har vært brannforebyggende informasjon og opplæring rettet mot skoler, barnehager og asylsøkere, samt samarbeid med helse- og omsorgssektoren og andre etater i kommunen som jobber tett opp mot risikoutsatte grupper. OMFATTENDE KONTROLLER MED FARLIG STOFF OG FYRVERKERI I forbindelse med tilsynsaksjonen for farlig stoff i regi av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ble det gjennomført 42 tilsyn, mot 14 året før. Som følge av sykkel-vm ble tilsynsaksjonen gjennomført tidligere på året enn DSB hadde lagt opp til. Bergen brannvesen forlenget i tillegg aksjonen, som da ble større i omfang. Tilsynsaksjonen medførte at syv virksomheter avsluttet oppbevaring og bruk av gass inne i serveringssted, overnattingssted og i forsamlingslokaler. Det ble foretatt 77 innmeldinger av farlig stoff til DSB i forbindelse med brannvesenets tilsynsaksjon i Antall fyrverkerikontroller har økt. Hovedårsaken til denne økningen er at det var mer personell avsatt til kontrollen og at samtlige utsalgssteder ble kontrollert av brannvesenet. Det var i tillegg registrert flere utsalgssteder i 2017 enn året før. Brannvesenet satset i 2017 på å gå aktivt ut og gi tydeligere informasjon til de som har ansvar for større arrangementer. Som følge av dette har arrangører vært flinkere til å sende inn meldinger om arrangement til brannvesenet, og antall meldinger har økt. INNKJØPSPROSESS PÅ BRANNDETEKSJONSKAMERA Som en oppfølging av brannsikringsplanen for tett trehusbebyggelse, ble det i 2017 gjennomført en anskaffelsesprosess på branndeteksjonskamera for området Bryggen. Leveransen er ventet i løpet av våren 2018.

17 s 32 s 33 Bergen brannvesen og Det lokale eltilsyn/bkk stod sammen på stand på Røykvarslerdagen. Foto: Silje Marie Hatlestad MANGE BEKYMRET FOR MANGLENDE RØYKVARSLERE OG RØMNINGSVEIER I løpet av fjoråret kom det inn 145 bekymringsmeldinger til brannvesenet. Flesteparten av bekymringsmeldingene gjaldt private boliger, og da mest røykvarsler og rømningsforhold. Det var en økning i antall innkomne meldinger etter studiestart. I tillegg går bekymringsmeldinger for eksempel ut på forsøpling i bakgårder, ulovlig innredning av loft og kjellere, mangler ved elektriske anlegg og parkerte biler som hindrer brannvesenet i å komme frem. Bekymringsmeldinger meldes inn via et e-skjema på brannvesenets nettsider. Forhold som krever oppfølging samme dag meldes på telefonnummer Behov for akutthjelp (ved brann og andre ulykker) meldes på telefon nummer 110. STATISTIKK OG EVALUERINGSARBEID Fra januar 2017 fikk dedikert personell på brannforebyggende avdeling ansvar for godkjenning av alle brannrapporter i innrapporterings- og statistikksystemet BRIS. Dette ble innført for å øke kvaliteten på brannrapporteringen, slik at BRIS i enda større grad kan legges til grunn for et mer målrettet brannforebyggende arbeid. Denne ordningen sikrer også at enkelthendelser tidlig blir fanget opp, slik at eventuelle tiltak kan vurderes. Tall og statistikk fra BRIS brukes også aktivt overfor media. Brannforebyggende avdeling følger også opp store og spesielle branner, og gjorde i 2017 større evalueringer av brannene i Stadionveien, Svartefjorden, Loddefjordvegen og Sydnesgaten. Målet med dette arbeidet er å lære av konkrete hendelser og erfaringer. STØTTE TIL BRANN- FOREBYGGENDE PROSJEKTER FOR UTSATTE GRUPPER Oppfølging av særlig utsatte grupper har vært et høyt prioritert område i året som gikk. Brannvesenet har satset på undervisning i brannforebygging for flyktninger, og har to faste innslag på læreplanen gjennom det toårige introduksjonsprogrammet. Det er i 2017 registrert 240 personer som har deltatt på brannforebyggende undervisning på Nygård skole. I tillegg har Bergen brannvesen søkt og fått innvilget støtte fra Gjensidigestiftelsens satsing Det store brannløftet. Det er bevilget 1,8 millioner kroner til Prosjekt brannsikkerhet for innvandrere, som er et samarbeid med etat for inkludering. Brannvesenet har blant annet etablert rutiner for samarbeid med hjemmesykepleien. I tillegg er 1,3 millioner kroner bevilget fra Brannløftet til brannteknisk utstyr og hjelpemidler rettet mot hjemmeboende risikogrupper. Dette prosjektet er i samarbeid med etat for helsetjenester og etat for boligforvaltning. UTSTRAKT KARTLEGGING OG INFORMASJONSARBEID Brannvesenet har gitt informasjon og veiledning om nytt lovverk og brannrisiko for fylkeskommunale skoler, kommunale barnehager, private barnehager og kirkebygg. Brannforebyggende informasjon er også gitt til 150 driftspersoner i Etat for bygg og eiendom, som forvalter omkring 400 bygg i Bergen kommune. Brannvernopplæringen hos 150 ansatte i alle sykehjem i kommunen er også kartlagt. Det er i tillegg gjort et større kartleggingsarbeid av plassering av bosskonteinere og oppbevaring av brennbart materiell i nærheten barnehager. Branner knyttet til barnehager starter nemlig ofte i bosspann og kontainere, som står like utenfor og inntil vegg. Små, private barnehager har mottatt besøk og brannforebyggende informasjon. I sommermånedene foretok brannvesenet brannforebyggende runder med informasjon og oppfølging overfor båteiere på Vågen og til butikkene på Bryggen. I forbindelse med Sykkel-VM 2017 brukte brannforebyggende avdeling personellressurser i samarbeidsgrupper, samtidig som det ble utført brannforebyggende tiltak før og under arrangementet som informasjon, møter, befaringer i sentrum dag, kveld og natt. 50 millioner kroner ekstra til vrakpantordning Bystyret i Bergen bevilget i 2017 en ekstra pott på hele 50 millioner kroner til utskifting av ikke-rentbrennende ildsteder. Nå oppfordres innbyggerne i Bergen til å benytte seg av denne muligheten for fra 2021 blir det også forbud mot bruk av slike ildsteder. B ergen kommune gir kroner i refusjon til alle som bytter fra et ikke-rentbrennende til et rentbrennende ildsted. Ikke-rentbrennende ildsteder er åpne peiser, oljefyrte ildsteder og vedog koksovner installert før Det er Bergen brannvesen som administrerer denne vrakpantordningen. FORBUD MOT BRUK AV FORUREN- SENDE OG BRANNFARLIGE OVNER Sammen med ny feie- og tilsynsordning 22. november, vedtok Bystyret et forbud mot bruk av ikke-rentbrennende ildsteder fra og med Bakgrunnen for forbudet er nye helseanbefalinger for svevestøv, og det er forankret i forurensningsforskriften 7-4. I tillegg til å gi mindre forurensing, vil utskifting Feiersvenn Yngve Eriksen demonstrerer forskjellen mellom gamle ikke-rentbrennende og nye rentbrennende ildsteder. Foto: Trine S. Sommerlade av ikke-rentbrennende ildsteder gi økt brannsikkerhet. 8 av 10 skorsteinbranner skjer ved bruk av ikke-rentbrennende ildsteder. Vi registrerer at det er et tverrpolitisk ønske om et forbud mot forurensende ovner, og vi ser at det er bred støtte for det. Det er viktig når vi ønsker å innføre et såpass omfattende tiltak, fastslår byråd for klima, kultur og næring Julie Andersland. Det jeg har vært opptatt av, er at vi gir folk tid og anledning til å bytte ut ovnene sine før et forbud settes i verk. Dette kan panteordningen bidra til, fortsetter hun. DISSE ILDSTEDENE BLIR FORBUDT Å BRUKE åpne peiser ved- og koksovner installert før 1998 MILJØVENNLIGE ALTERNATIVER rentbrennende vedovn rentbrennende innsats som monteres i åpen peis varmepumpe fjernvarme solcellepanel UNNTAK FRA FORBUDET Antikvariske myndigheter har fastslått at ovner før 1940 er bevaringsverdige. Dersom ildstedet ikke er i forskriftsmessig stand, må det imidlertid være frakoblet eller plombert og sikret mot bruk. Ild steder i hytter på byfjellene får unntak fra forbudet.

18 s 34 s 35 BRANNFØREBYGGJANDE AKTIVITETAR SAMARBEIDSKOMMUNAR Brannsikkerhet i boligblokker FØREBYGGJANDE AKTIVITETAR - PRIVATE BOLIGER SAMNANGER KOMMUNE Talet på utførte feiingar i 2017 ligg vesentleg lågare enn året før. Det er fordi alle røykløp er risikokartlagt og behovet for feiing er vurdert i kvart enkelt tilfelle. Nokre røykløp får hyppigare feiing, mens ei rekke røykløp ikkje treng så ofte feiing. FEIING OG TILSYN Utførte feiingar Avvik ved feiing 7 2 Antall røykløp i bruk Antall eldstader Utførte tilsyn i bustader med fyringsanlegg Avvik ved tilsyn Type funn ved totalt 128 avvik: Skorstein: 42, Eldstad: 11, Melding om installasjon av eldstad: 13, Røykvarslarar/alarm: 15, Slokkemateriell/sprinkleranlegg: 45, Rømningsvegar: 2 OSTERØY KOMMUNE Skilnaden i talet på utførte feiinger frå 2016 og 2017 har si årsak i redusert kapasitet på personellsida. FEIING OG TILSYN Utførte feiingar Antall røykløp i bruk Antall eldstader SÆRSKILT BRANN RISIKO SAMNANGER KOMMUNE I 2017 fekk 30 elevar på 6. trinn ved Samnanger barneskule brannvernopplæring. Informasjonkam panjen «Bry deg før det brenn» vart gjennomført med hjelp frå tilsette på servicesenteret ved kommunehuset i Samnanger. Det vart også arrangert open dag på brannstasjonen i slutten av september. Under førjulskampanjen Aksjon boligbrann fekk Samnangerheimen informasjonsbesøk frå brannvesenet. Her fekk heimebuande eldre ei påminning om brannvern og dei fekk også med seg røykvarslarbatteri heim. TILSYN Særskilte brannobjekt Fyrverkeri 1 1 OSTERØY KOMMUNE Tilsette på helseinstitusjonar i Osterøy kommune fekk i 2017 informasjon og opplæring i brann- og førstehjelp. Den årlege brannvernopplæringa for 5. og 6. trinn vart gjennomført for rundt 120 elevar ved barne - skulane i kommunen. Open dag på brannstasjonen vart arrangert i slutten av september. Aksjon boligbrann vart gjennomført med hjelp frå heimetenesta i kommunen, som distribuerte informasjon og røykvarslar batteri til aktuelle brukarar. Det vart også lagt ut informasjonsskriv og batteri hjå NAV Osterøy. Det brannførebyggjande arbeidet på Osterøy og i Samnanger har i stor grad vore retta mot helseinstitusjonar og skular. Branningeniør Ragnhild Ø. Mortensen på fyrverkerikontroll i Samnanger. Foto: Ove Steffensen Tal på tilsyn i særskilde brannobjekt i begge kommunane er lågare for 2017 enn Årsaka er at det i 2016 også blei gjennomført tilsyn retta mot eigar i dei ulike objekta. Brannvesenet såg på rutinar knytta til kontroll og vedlikehald av tryggleiksinnretningane. Etter den dramatiske brannen i høyblokken Grenfell Tower i London i juni 2017 satte Bergen brannvesen et ekstra søkelys på brannsikkerhet i boligblokker. D ette er en kategori bygninger hvor brannvesenet i de fleste tilfeller ikke har lovhjemmel til å gå på tilsyn. Leilighetene har ofte ikke ildsteder og blokkene er ikke definert som særskilte brannobjekter. Bergen brannvesen har derfor inngått samarbeid med borettslagenes/sameienes forretningsførere, i første omgang Vestbo. Samarbeidet har i hovedsak handlet om ulike informasjonstiltak rettet mot både styrer og beboere. I løpet av året deltok brannvesenet på Vestbos årlige konferanse på Solstrand, holdt to informasjonsmøter på hovedbrannstasjonen med Seksjonsleder Ove Steffensen sjekker slokkeapparatet hjemme hos beboerne i Fyllingsdalen borettslag. Foto: Silje Marie Hatlestad totalt 80 styremedlemmer, flere møter i borettslagene, hadde sak i Vestbos medlemsblad og samarbeid om julekampanjen Aksjon boligbrann. Samarbeidet mellom Bergen brannvesen og Vestbo skal evalueres tidlig i 2018, og eventuelt videreutvikles og utvides til flere boliglag. AKSJON BOLIGBRANN 50 prosent av boligbrannene i Bergen i 2017 var i boligblokker. Det samme var tilfellet året før. Under den nasjonale førjulskampanjen Aksjon boligbrann 5., 6. og 7. desember samarbeidet brannvesenet derfor med Vestbo om brannsikkerhet hos beboere i boligblokker. Brannvesenet besøkte ulike borettslag i hele Bergen, hadde enkle brannsjekker hos beboerne, holdt foredrag i felleslokaler og hadde trekning av komfyrvakt. Lokal statistikk fra desember 2016 og 2017 viser at bruk av stearinlys var en av de største brannårsakene i julemåneden. Året sett under ett, er komfyren den hyppigste årsaken til branner og branntilløp. Utførte tilsyn i bustader med fyringsanlegg Avvik ved feiing og tilsyn Type funn ved totalt 93 avvik: Skorstein: 37, Eldstad: 5, Melding om installasjon av eldstad: 33, Røykvarslarar/alarm: 11, Slokkemateriell/sprinkleranlegg: 1, Rømningsvegar: 6 Arbeidet med brannsikring av Havråtunet er starta, og vil videreførast i Brannvesenet var også involvert i arbeidet med kommunal ROS for Osterøy kommune. TILSYN Særskilte brannobjekt Fyrverkeri 4 3 I 2017 har det vore størst fokus retta mot brukar og verksemder. Tema under tilsyna har hovudsakleg vore opplæring og evakuering/brannøving, samt risikovurdering. Alle utsalsstadar for fyrverkeri i Samnanger og Osterøy kommune blei kontrollert under fyrverkeriaksjonen Talet på utsalsstadar er endra på Osterøy frå fire til tre i 2017.

19 s 36 s 37 Ny feie- og tilsynsordning vedtatt Bystyret vedtok i 2017 ny feie- og tilsynsordning for Bergen kommune, som ble gjeldende fra 1. januar Den nye ordningen innebærer blant annet at brannrisikoen for ildsted og skorstein bestemmer hvor ofte brann vesenet kommer på tilsyn. R evisjonen av feie- og tilsynsordningen er et resultat av brannordningen i Bergen kommune av 2015 og forskrift om brannforebygging av 17. desember Forskriften stiller andre krav til gjennomføring av feiing og tilsyn enn tidligere. Målet er å «styrke det brannforebyggende arbeidet gjennom risikobaserte, tidsriktige og samfunnseffektive feie- og tilsynstjenester». BETALER FOR DET DU FÅR Til nå har alle som har ildsted og skorstein betalt samme pris for feie- og tilsynstjenestene, og brannvesenet har utført feiing og tilsyn minimum hvert fjerde år. Brannvesenet ønsker å bruke ressursene der risikoen for brann er størst. Har ildstedet og skorsteinen økt risiko for brann, vil brannvesenet komme oftere for å feie skorsteinen og føre tilsyn med fyringsanlegget - og man må betale en høyere pris. Er det kartlagt en lav brannrisiko på fyringsanlegget, behøver ikke brannvesenet å komme så ofte på besøk og prisen blir tilsvarende lavere. DETTE BESTEMMER BRANN- RISIKOEN I FYRINGSANLEGGET Brannrisikoen er basert på statistikk over skorsteinsbranner i perioden Den viser at stålskorstein gir den laveste risikoen for brann, elementskorstein middels risiko og teglskorstein høyest risiko. Når det gjelder ildsted, er et rentbrennende ildsted med flytende eller gassformig brensel det tryggeste. Fast brensel i rentbrennende ildsted gir middels risiko for skorsteinsbrann, og fast brensel i ikke rentbrennende ildsted gir den høyeste risikoen. Det er altså høyest risiko for skorsteinsbrann dersom du fyrer i et ildsted som ikke er rentbrennende og har en teglsteinskorstein. TYPE BOLIG HAR OGSÅ BETYDNING Hvor ofte brannvesenet kommer på tilsyn er i tillegg avhengig av hvilken bolig du bor i og hvilken bebyggelse det er rundt Foto: Håvard Holme boligen. Som eksempel er eneboliger, tomannsboliger og rekkehus blant de med lavere risiko. Fritidsboliger og boligblokker er kategorisert med middels risiko, mens 1890-gårder, kommunale boliger, bofelleskap og omsorgsboliger er blant de med høyere risiko. Tett bebyggelse, og særlig tett trehusbebyggelse, gir høyere risiko enn spredt bebyggelse. BOMTURER VIL KOSTE Brannvesenet opplever ofte utfordringer med bomturer og stengte dører ved feiing eller tilsyn. Det er viktig for brannsikkerheten at feiing og tilsyn gjennomføres som planlagt. Er det varslet at vi kommer og ingen er hjemme og det ikke er meldt fra om dette, bruker brannvesenet ressurser på rene bomturer. Oppdragene må også planlegges og utføres på nytt. I disse tilfellene foreslår brannvesenet at eier blir belastet med et tilleggsgebyr. VARSLING OM FEIING OG TILSYN PÅ SMS ELLER E-POST Tidligere har eier fått brev med varsel om feiing eller tilsyn i posten. Nå vil man få en SMS og/eller en e-post i god tid i forveien. Det vil også komme en påmin nelse på SMS én til to dager i forkant. Brann vesenet vil gjøre opplysninger knyttet til bolig og fyrings anlegg til gjengelig digitalt på Min side. VI KOMMER OGSÅ PÅ ETTER- MIDDAG- OG KVELDSTID For mange passer det ikke å være hjemme og vente på feieren på dagtid. Derfor vil brannvesenet tilby å komme på ettermiddag og kveld for de som ønsker det. For å dekke inn merkostnadene brannvesenet får ved å utføre arbeid på ettermiddag- og kveldstid foreslås det at det betales et tilleggsgebyr. VI HAR HØRT PÅ INNBYGGERNE Endringsforslagene i ny feie- og tilsynsordning kommer fra innbyggerne i Bergen. I april 2016 gjennomførte brannvesenet en stor brukerundersøkelse. Her ble bergensernes syn på varsling og gjennomføring av feiing og tilsyn i private boliger kartlagt. Rundt boligeiere fikk invitasjon til å delta i undersøkelsen og 6650 svarte - en svarandel på 20 prosent. 31 prosent ønsker at tjenesten blir utført på kveldstid, mens færre er villige til å betale ekstra for det. Brukerne gir i undersøkelsen klare meldinger om at de vil bli varslet på e-post og SMS. I snitt ønsker de fleste to ukers varsel på e-post, og påminnelse på SMS en til to dager før. Over 80 prosent vil ha tilgang til opplysningene på Min side.

20 s 38 s 39 Flere nattkontroller skal øke sikkerheten på utestedene I løpet av 2017 ble det holdt 98 uanmeldte tilsyn mot hotell og restaurantnæringen. Arbeidet er et samarbeid mellom brannvesenet, politi og kontor for skjenkesaker hvor hovedfokus er at det skal være trygt å oppholde seg i Bergen sentrum. TETT SAMARBEID MED DELTAKERKOMMUNENE 110-sentralen har et tett og godt samarbeid med kommunene som sokner til 110 Hordaland. 110-sentralen er delaktig i en rekke ulike øvelser, og arrangerte også fagsamling for alle deltakerkommunene i Norheimsund. Slike samlinger ivaretar den nødvendige kompetansen, og gir også mulighet til å informere om 110-sentralens målsetninger og aktiviteter. For brannvesenet er fokus at tekniske sikkerhetsinnretninger og nødutganger fungerer til enhver tid slik at tidlig varsling og effektiv evakuering vil redusere konsekvensene ved en eventuell brann. I 28 prosent av nattkontrollene ble det avdekket avvik. Det ble registrert flest avvik på rømningsveiers funksjon og fremkommelighet og på manglende rutiner i det daglige sikkerhetsarbeidet. Som eksempel nevnes manglende kontrollrutiner for rømningsveier og alarmanlegg. Opplæring av personell på utestedene er en viktig og brannvesenet holder derfor deler av kurset «Ansvarlig vertskap» sammen med Bergen kommune og politiet. I 2017 ble det avholdt åtte slike kurs, som retter seg mot nyansatte i bransjen. Det er 70 plasser på hvert kurs og det er i dag venteliste for å få delta på kursene. 110 Hordaland Foto: Prosjekt ny Vest 110-region startet opp i oktober 2017 med mål om å utarbeide beslutningsgrunnlag for valg av organisering, dimensjonering og tekniske løsninger for ny 110-sentral for fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane. I løpet av høsten 2017 kom utredningsarbeidet for «virtuelt samarbeid» mellom sentralene godt i gang. Det ble arrangert informasjonsmøter for de ansatte både i Florø og Bergen. Arbeidsgruppene i prosjektet har gjennom året arbeidet med utredning innenfor feltene «krav og føringer og tekniske løsninger». Arbeidet er spesielt krevende for tekniske løsninger. Selv om sentralene jobber innenfor de samme rammene er det store forskjeller når det gjelder tjenesteleveranser som ytes til kommunene, og dette gir også noen utfordringer. Utredningsrapporten skal ferdigstilles i juni Målsetning er at dette vil gi et godt nok beslutningsgrunnlag for å kunne ta en avgjørelse innen utgangen av året på om prosjektet lar seg gjennomføre RADIOTERMINALER BLE OMPROGRAMMERT Endringen til Vest politidistrikt førte til at 110-sentralene i Hordaland og Sogn og Fjordane måtte omprogrammere alle radioterminaler i løpet av fjoråret. 110 Hordaland har organisert og gjennom- ført en omfattende omprogrammering av samtlige terminaler, som er knyttet til sentralen. AUTOMATISK BRANNALARMMOTTAK 110 Hordaland har i 2017 oppgradert mottaket for automatiske brannalarmer til Transfire 8 Enterprise. 110-sentralen har inngått avtale med Locus Public Safety om levering av nytt alarmmottak, som gir sentralen bedre muligheter til å gi støtte for operative mannskaper. Systemet ivaretar hele prosessen fra kunderegistrering, alarmmottak og utsendelse av informasjon til utrykningsmannskap, til rapportering og fakturering. Implementering av det nye alarmmot taket startet i desember 2017, og blir etter en prøveperiode satt i full drift. 110 Hordaland samarbeider tett med de andre nødetatene. Det er faste møter mellom politiet og AMK hver sjette uke, hvor det utveksles erfaringer og tas opp aktuelle utfordringer. Målet med disse møtene er blant annet å sikre en felles Håvard Holme situasjonsforståelse slik at ressursene kan samordnes bedre under hendelser. Det gjennomføres også samøvelser mellom nødsentralene, for eksempel den ukentlige trippelvarsling-øvelsen og PLIVO-øvelser. En annen tett samarbeidspartner er Veitrafikksentralen, særlig ved trafikkulykker og hendelser i tunneler. KOMPETANSEUTVIKLING 110-sentralen i Hordaland skal være en fagsentral, og operatørene skal ha en brannfaglig bakgrunn. På den måten kan de være en god støtte og ressurs for operative brannmannskaper. Sentralen er inne i en periode med stor utskifting av personell. Tre nye operatører er under utdannelse, og DSBs krav til opplæring er førende. For å ivareta fagsentral-prinsippet er det innarbeidet gode planer for internopplæring. Operatørene gjennomgår en omfattende internopplæring, som avsluttes med en test før de settes i arbeid i sentralen. Operatørene gjennomfører også ukentlige øvelser innenfor en rekke fagfelt. SYKKEL-VM 110 Hordaland har i 2017 bidratt i planleggingen av sykkel VM på flere plan, blant annet i Samvirkesenteret som Bergen kommune etablerte i forbindelse med arrangementet. I samarbeid med de andre avdelingene i Bergen brannvesen var også 110-sentralen sterkt involvert i Sykkel-VM. Sentralen økte bemanningen under arrangementet og en rekke tiltak ble iverksatt overfor de automatiske brannalarmkundene for å unngå unødige utrykninger. Sentralen deltok også i brannvesenets stabsarbeid under arrangementet.

21 Slik var sykkel-vm for brannvesenet Skansen brannstasjon gjenåpnet under Sykkel-VM. Foto: SIlje Marie Hatlestad representanter fra seksjon for samfunnssikkerhet og beredskap og byggesakskontoret i kommunen, Mattilsynet, renovasjon, helse, politiet og Norsk bobil- og caravanklubb. Både i forkant og under arrangementet var brannvesenet på utallige befaringer og tilsyn på objekter. De som møtte oss hadde stor forståelse gaver den enkelte skulle utføre. Mannskapene oppdaterte seg i forkant på den kompetansen man så det ville bli behov for under VM. Sykkel-VM innebar at mange veier ble stengt og fremkommeligheten for brannvesenet sterkt redusert. 19 km av traseen ble sperret med franske gjerder, og Kummene på Fløyen ble også inspisert. for de kravene som ble stilt til brannsikker- tre av de syv brannstasjonene i byen ble heten enten de var utleiere, restauranter stengt inne noen av dagene, samtidig eller hadde andre roller i arrangementet. Under selve arrangementet var personell fra brannvesenet til stede og godt som det var store folkemengder i sentrum. Siden arrangementet dermed berørte alle de tette trehusområdene i byen, ble fire Sjøbrand hjalp med å sette Elias på sjøen til Sykkel-VM. synlige i bybildet, forteller overingeniør fremskutte enheter plassert strategisk Ragnhild Ø, Mortensen. Mortensen var ut i Bergen sentrum for å kunne komme sentral i planleggingen av det brannfore- raskt fram uten å krysse sykkeltraseene. byggende arbeidet til brannvesenet under Gamle Skansen brannstasjon, som ble Sykkel-VM. endelig lagt ned i 1969, ble gjenåpnet PLANLA ALT I CIM for anledningen og det tok ikke lang tid før den fikk sitt første oppdrag. Vaktstyr- CIM ble brukt som planleggingsverktøy ken ble økt fra 37 til 50 mann under hele og oppgaver, frister og ansvarsforhold arrangementet og i 110-sentralen ble Den gang seksjonsleder på operativ ble lagt inn som en tidslinje. Her lå også bemanningen økt fra tre til fem på hvert avdeling, Kjell-Ove Christophersen, (nå 16. til 24. september gikk et av verdens største idrettsarrangement i Bergen av stabelen da sykkel-vm inntok byen. Flere hundre tusen tilskuere og sykkel traseer som sperret store deler av byen og de vanlige utryknings veiene, utgjorde utfordringer som måtte løses for brann vesenet. Grundig planlegging var avgjørende. Feiermestrene Per Skarsvåg og Trine Johannessen passet på brannsikkerheten på Bryggen. Foto: Silje Marie Hatlestad S ykkel-vm ble arrangert i Bergen kommune og omegnskommunene Sotra, Øygarden og Askøy. De fleste ledere og ansatte i Bergen brannvesen, inkludert 110 Hordaland, var involvert på ulike måter under arrangementet. EGEN BRANNORDNING FOR SYKKEL-VM For å sikre at Bergen kommune hadde en overordnet beredskapsplan med utrykningsprosedyrer, bemanningsplan og ressursplassering. Det ble satt ELS-stab, som fungerte under de ni dagene VM foregikk, og det var etablert et samarbeid med samvirkesenteret som koordinerte sikkerheten for Bergen kommune totalt sett. I tillegg var det daglige beredskapsplaner hvor mannskapene kunne se hva som skulle skje, hvor ressursene skulle plasseres, ansvarsforhold og hvilke opp- vaktlag. OMFATTENDE SAMARBEID GAV GODE ERFARINGER Med store ressurser fra alle nødetatene, samt fra andre beredskapsressurser, satte brannvesenet opp reserveløsninger og opprettholdt VHF-sambandet i tilfelle kapasiteten i nødnett skulle svikte. Alle kjøretøy og funksjoner hadde VHF-samband. konstituert varabrannsjef) jobbet med planlegging av beredskapen i løpet av året før Sykkel-VM. Planleggingen var omfattende og involverte mange i og utenfor brannvesenet. Arbeidet var ressurskrevende, men også nyttig for store fremtidige arrangementer og det gav mange synergieffekter både internt og eksternt, forteller Christophersen. en tilfredsstillende brann- og redningsberedskap under sykkel-vm 2017, laget Bergen brannvesen en særskilt brann- Få nødtelefoner under Sykkel-VM. Foto: Trine S. Sommerlade ordning som gjaldt under hele arrangementet. Den særskilte brannordningen bygget på tre viktige grunnsteiner: 1. den generelle brannordningen for Bergen, 2. tema-ros for arbeidsgruppe brann- og redning i forbindelse med sykkel-vm 2017, samt 3. Bergen brannvesens erfaring fra større arrangementer og komplekse hendelser. I planleggingen deltok brannvesenet i flere arbeidsgrupper med blant annet

22 s 42 s 43 Bergen hovedbrannstasjon 10 år 18. juni 2007 ble den nye hovedbrannstasjonen på Nygårdstangen offisielt åpnet. 10-årsjubileet ble feiret fredag 16. juni med lunsj, taler fra byrådsleder Harald Schjelderup og kommunaldirektør Robert Rastad, samt underholdning fra Bergen kulturskole. Grunnsteinen ble lagt 17. oktober 2005 og bygget ble høytidelig åpnet 18. juni 2007 av ordfører Hermann Friele, byråd Lisbeth Iversen og brannsjef Helge Eidsnes. Foto: Jan Ove Brakstad/Bergen brannvesen V i er fortsatt svært godt fornøyd med hovedbrannstasjonen og er stolt over at kommunen valgte å bygge et slikt signalbygg, uttalte brannsjef Johnny Breivik under jubileumsfeiringen. ET FLOTT SIGNALBYGG Det var nettopp denne betingelsen by styret stilte ved endelig vedtak om bygging av ny hovedbrannstasjon at det skulle være et signalbygg med et urbant uttrykk i både byggestil, form og materialvalg. Arkitektfirmaet Stein Halvorsen AS gikk av med seieren og tegnet det karakteristiske buede bygget i tilnærmet vedlikeholdsfrie materialer som betong, kobber, glass og sibirsk lerk. «Hus i huset» var tittelen på konseptet fra arkitekt Stein Halvorsen. Byggets buede rygg skal bidra til å dempe støy fra trafikkmaskinen bak brannstasjonen. Bygget åpner seg mot de fine omgivelsene i sørøst; Fløyen, Ulriken og Store Lungegårdsvann. Publikum slipper ikke inn på selve plassen til brannstasjonen, men har innsyn til plassen fra gangvei og gjennom glassfasadene. VIKTIG RESSURS OG KOMPETANSESENTER Tårnet er det viktigste symbolet, som identifiserer at bygget er en brannstasjon. I tidligere tider var branntårnet utkikkstårn og ble benyttet til slangetørk. Tårnets hovedfunksjon nå er øvingsrom for røykdykkerne med gassvarme på 250 C. Videre benyttes det til redningsøvelse med stiger og snorkelbiler, samt at klatrerne benytter tårnet for øvelse. Selve bygget hadde en kostnad på 163 millioner kroner. De samlede kostnadene for bygget med opparbeidelse av tomt, infrastruktur, arkitekt, prosjektering, bygging, parkområder og innredning var om lag 275 millioner kroner. Den nye hovedbrannstasjonen er blitt svært viktig for videre utvikling av brann- og redningstjenesten, og målet er å være et ressurs- og kompetansesenter både lokalt og regionalt innen sikkerhet, brann og redning. Byrådsleder Harald Schjelderup var med og feiret Hovedbrannstasjonens 10-årsjubileum. Foto: Trine S. Sommerlade

23 s 44 s 45 REDNINGS- DYKKER- TJENESTEN Redningsdykker Frank Sunde. Foto: Bjarte Nygard Mandag 28. august ble verneverdige Sandviken brannstasjon gjenåpnet etter en fullstendig rehabilitering. Byrådsleder Harald Schjelderup foretok den offisielle åpningen. S entralt plassert i et av Bergens mest brannfarlige og ufremkommelige strøk, omringet av trehus i bratte og smale gater, har verneverdige Sandviken brannstasjon vært i kontinuerlig drift siden den ble åpnet for snart 115 år siden. Sandviken brannstasjon ble oppført i 1903 og gjennomgikk en modernisering og ombygging i Senere har brannstasjonen vært ombygget og endret innvendig flere ganger, men bygget har aldri vært gjenstand for en så omfattende renovering som nå. OMFATTENDE REHABILITERING I 2015 startet arbeidet med å rehabilitere Sandviken brannstasjon. Bygget har i mange år hatt behov for en omfattende renovering, da byggets alder, verneverdi og utforming i stor grad har begrenset aktiviteten på brannstasjonen. Sandviken brannstasjon er nå total renovert. Tak, rør og elektrisk anlegg er skiftet ut, i tillegg til større arbeider med gulv og vegger. Byrådsleder Harald Schjelderup gjenåpnet Sandviken brannstasjon ved å klippe over en brannslange her sammen med brannsjef Johnny Breivik og brannmester Frank Kristiansen. Foto: Trine S. Sommerlade Historiske Sandviken brannstasjon gjenåpnet Brannmester Frank Kristiansen viser kommunaldirektør Robert Rastad, byrådsleder Harald Schjelderup bildene fra Rocknes-ulykken som henger i oppgangen på Sandviken brannstasjon. Foto: Trine S. Sommerlade Sandviken brannstasjon består av brannmesterbolig og stasjonsbygg med blant annet dykkerverksted, garasje for brannbilene undervisningsrom og innkvarteringog treningsfasiliteter for mannskapene. I dag har 24 mannskaper sin arbeidsplass ved Sandviken brannstasjon. Stasjonen er døgnbemannet med seks personer. Her er nå de maritime brann- og beredskapstjenestene samlet; med både røykdykkere, redningsdykkere og personell tilknyttet brann- og redningsbåten Sjøbrand. Erverdige Sandviken brannstasjon har fått et moderne interiør. Fototapet av Rocknes-ulykken pryder én av veggene i oppholdsrommet. Foto: Trine S. Sommerlade Det er til enhver tid mellom 20 og 25 dykkere tilknyttet redningsdykkertjenesten ved Sandviken brannstasjon med minimum tre dykkere på vakt. Redningsdykkertjenesten ble etablert i Bergen brannvesen i 1991 og har de siste årene hatt cirka 100 oppdrag i året. Dekningsområdet for redningsdykkertjenesten er fra Stad i nord, oljeplattformene i vest og til Haugesund i sør. Dykkernes utrykningsbåt er brann- og redningsbåten Sjøbrand. Tjenesten har vært sterkt involvert i flere store ulykker som Hatvik, Rocknes og Turøy-ulykken. BRANN- OG REDNINGSBÅTEN SJØBRAND Brann- og redningsbåten Sjøbrand skal ha base i Sandviken. Den utgjør en viktig del av den totale brann- og redningsberedskapen i Bergen havn og de nære kystområdene i Bergen kommune. Båten kan håndtere oppdrag hele året og under alle værforhold. Den brukes både til redning og brannslokking, samt bistand ved akutt forurensing. Utforming av dekk og tilkomst til og fra sjø er enkel og trygg for dykkerne under redningsoppdrag.

24 s 46 s 47 Små og store som skal være i nærheten av fyrverkeri oppfordres til å bruke vernebriller. De fleste fyrverkeriutsalg deler ut beskyttelsesbriller gratis eller selger dem for en billig penge. Foto: Andrew Buller Foto: Trine S. Sommerlade En tryggere nyttårsfeiring De siste ti årene har det vært stadig færre branner i forbindelse med nyttårs feiringen. Forbudet mot raketter med styrepinne, innstramming på tidsrom og hvor man kan bruke fyrverkeri, samt et godt forebyggende samarbeid med andre etater kan være noe av forklaringen. B ruk av fyrverkeri er bare tillatt på nyttårsaften mellom klokken og Forutsetningen er at fyrverkeri, uansett klasse, ikke skal avbrennes dersom det kan oppstå fare for brann eller personskade. I Norge har det siden 2008 vært forbudt å skyte opp raketter med styrepinne. FORBUDT I TETT TREHUSBEBYGGELSE For å redusere brannfaren, ble det i 2016 innført totalforbud mot fyrverkeri i og nærheten av den tette trehusbebyggelsen. Konsekvensen av en brann der vil være mye større enn i områder der byggene er mer spredt, sier brannsjef Leif Linde. I Bergen kommune er det også et generelt forbud mot fyrverkeri på offentlig sted. Politiet sier at de ser alvorlig på brudd på fyrverkerilovene. Vi kommer til å håndheve dette. Hvis vi kommer over folk som misbruker fyrverkeri, kan det ventes saftige bøter, sa Bengt Angeltvedt i politiet til Bergens Tidende i forbindelse med årets nyttårsfeiring. TILSYN MED FYRVERKERIUTSALG Det er kun butikker og utsalg med tillatelse fra brannvesenet som har lov til å selge fyrverkeri. Brannvesenet fører hvert år tilsyn med alle utsalgstedene i Bergen, Samnanger og på Osterøy. Vi kontrollere at utsalgsstedene følger de lover og forskrifter som gjelder for salg av fyrverkeri, sier branningeniør i Bergen brannvesen, Trond Landaas. SAMLER INN BOSSKONTEINERE Bosspann og konteinere er hyppige antenningskilder, og hvert år før nyttårsaften samler renovasjonsselskapet BIR inn mange av sine papirkonteinere for å forhindre branner i disse. I 2017 ble det samlet inn over 40 konteinere. Dette gjør at det nå er mange færre konteinerbranner enn før, da det var vanlig med mellom slike branner i dagene rundt nyttår. ØYESKADER KAN UNNGÅS MED VERNEBRILLER Selv om brannsikkerheten har blitt bedre, og antall øyeskader går ned under nyttårsfeiringen,er det fortsatt en del som får øyeskader. Alle som skal bruke eller være i nærheten av fyrverkeri oppfordres til å bruke vernebriller. De fleste fyrverkeriutsalg deler ut beskyttelsesbriller gratis eller selger dem for en billig penge. Under årets feiring ble ni nordmenn behandlet for øyeskader på Haukeland Universitetssykehus, tre av dem med alvorlige skader hvorav én måtte fjerne øyet. En av de ni skadde er fra Hordaland. Overlege Nils Bull ved øyeavdelingen opplyser at ingen av de skadde brukte vernebriller da ulykkene skjedde, og at den ene av de tre som fikk alvorlig øyeskade var tilskuer. De ni skadde fordeler seg på fem gutter og fire menn. Fortsatt utfordringer med fremkommelighet Holdningskampanjen «Hjelp oss frem» startet i 2009, men er fortsatt like aktuell. Målet med arbeidet er å sikre bedre fremkommelighet i Bergens trange gater. F remkommelighetsarbeidet er et samarbeidsprosjekt mellom Bymiljøetaten, BIR og Bergen brannvesen. Hovedbudskapet er at brannbiler, bossbiler og brøytebiler trenger 3 meter veibredde for å komme frem. UKENTLIGE BEFARINGER Mannskapene i Bergen brannvesen foretar ukentlige befaringer for å sjekke fremkommeligheten i alle bydelene i Bergen. Mange gater er for smale til at større kjøretøy kan passere parkerte biler. Under befaringene blir problematiske områder og trange gater prioritert. Dette arbeidet var spesielt relevant i 2017 på grunn av Sykkel-VM. Totalt ble det brukt timer på fremkommelighetsarbeidet i Under befaringene kan brannvesenet tildele gule eller røde kort til biler som hindrer eller sperrer fremkommeligheten. Dersom brannbilen blir helt sperret tilkalles bymiljøetaten eller politiet, og bileieren tildeles bot. Noen ganger er også parkeringsvakter fra bymiljøetaten med på befaringene og de kan da skrive ut bot på stedet. BEKYMRING FRA PUBLIKUM Brannvesenet får mange henvendelser fra publikum med bekymring over biler som sperrer for fremkommeligheten. Vi sjekker alle henvendelsene vi får. Noen ganger er bilen allerede borte, andre ganger er bekymringen høyst aktuell og saken blir tatt videre til bymiljø etaten, eller politiet dersom det er i helgen, sier Knut Conrad Milde, brigadeleder og ansvarlig for fremkommelighet i Bergen brannvesen. Fortsatt er fremkommelighet for brannvesenet en stor utfordring mange steder i byen. Dette gjelder ikke bare for byens tette trehusbebyggelse. Alle bydelene i Bergen har gater hvor fremkommeligheten er et problem, sier Milde. POPULÆR FACEBOOKFILM I november 2017 ble det laget en ny fremkommelighetsfilm som skulle minne folk på viktigheten av å tenke seg om før man parkerer. Denne ble delt på brannvesenets Facebookside og fikk svært stor rekkevidde. Brannvesenet har også lagt ut flere bilder fra reelle feilparkeringer i sosiale media. Disse har ved flere anledninger blitt plukket opp og publisert i pressen. Det er tydelig at dette er et budskap som engasjerer folk og som mange er opptatt av særlig hos de som bor i Bergens trange gater.

25 s 48 s 49 HR, HMS & kvalitet KOMPETANSE Det er særlig viktig at ansatte i en etat som Bergen brannvesen til enhver tid er oppdatert innen eget fag- og arbeidsområde. Det er derfor planlagt og gjennomført kompetansehevende aktiviteter basert på overordnete handlingsplaner for året Dermed sikrer vi både vedlikehold og utvikling av den enkelte ansattes kompetanse, samtidig som etatens helhetlige kompetanse øker. PERSONELL Både operativ avdeling og 110-sentralen er inne i et generasjonsskifte. I 2017 gikk 14 operative ansatte av med pensjon. Én ansatt sluttet for å gå over i annen stilling. Gjennom de nærmeste årene vil enda flere gå av med pensjon. Året 2017 har derfor vært preget av flere omfattende rekrutteringsprosesser. Tilstrømmingen av kandidater som ønsker å gå inn i brannkonstabelyrket er stor. I november ble det lyst ut etter 14 nye aspiranter. Av 453 søkere var 23 kvinner. Rekrutteringsprosessen med fysiske og psykiske tester og intervjuer strakk seg over årsskiftet. De nye aspirantene tiltrer etter nærmere avtale i løpet av DRONE-PILOTER FIKK RPAS-SERTIFIKAT Seks ansatte i Bergen brannvesen har tatt RPAS-sertifikat (Remotely piloted aircraft system) i RO2-kategorien innen brann og redning. Nå er de dronepiloter og oppfyller alle kriterier i henhold til luftfartstilsynets regelverk. Fra venstre: Sindre Wiers (fagansvarlig), Magne Skår, Lars Gärtner, Stig-Ove Johannessen, Erik Hansen, Jan Åge Davanger. Foto: Trine S. Sommerlade I 110-sentralen gikk én vaktkommandør av med pensjon i 2017 og det ble ansatt tre nye alarmsentraloperatører. Det har vært utfordrende å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft. Det er derfor startet et arbeid som skal vurdere eksisterende og nye rekrutteringstiltak. Ved brannforebyggende avdeling gikk 2017 én feiersvenn av med pensjon og én tiltrådte ny stilling i operativ avdeling. Samtidig ble to tidligere lærlinger ansatt som feiersvenn etter gjennomført læretid. Det ble også ansatt én overingeniør og to branningeniører i avdelingen. STAB- OG VIRKSOMHETSSTYRING Johnny Breivik hadde sin siste dag som brannsjef 27. september. Han sluttet for å tiltre stillingen som havnedirektør. Varabrannsjef Leif Linde ble etter en kort konstitusjonsperiode ansatt som etatens nye brannsjef fra 11. desember. Høsten 2017 ble det gjennomført organisatoriske endringer i staben. Én stilling som spesialrådgiver ble etablert, og det ble gjennomført endringer knyttet til oppgavefordeling, ansvar og myndighet. NÆRVÆR Bergen brannvesen er en IA-virksomhet. Dette forplikter både ledelse og ansatte i arbeidet med å redusere sykefraværet. Nærværet i 2017 var 94,2 prosent. Tilsvarende tall for 2016 var 94,3 prosent. Status og resultater i sykefraværsarbeidet er på agendaen i alle ledermøter. Det jobbes aktivt for å etablere tidlig kontakt med god og forutsigbar oppfølging i hvert sykefraværstilfelle. MEDARBEIDERUNDERSØKELSE Den årlige medarbeiderundersøkelsen i regi av HR konsern ble ikke avholdt i Bakgrunnen for dette er innføring av en ny type undersøkelse. Denne avholdes første gang i ETIKK, VERDIER OG LIKESTILLING Etisk standard er satt på dagsorden i ulike sammenhenger. Ny ansatte introduseres for kommunens etiske retningslinjer og verdier når de begynner i jobben. Mellomlederne i etaten har stor på virkningskraft når det gjelder utvikling av kultur og formidling av verdier. Økonomiske misligheter, korrupsjon, etikk og varsling var derfor hoved tema for den årlige dagssamlingen for mellom ledere og nøkkelpersonell 21. november. Brannvesenet har utført et vesentlig forebyggende arbeid innen antikorrupsjon siste år. Det er utarbeidet og innført en egen innkjøpsstrategi med handlingsplan som regulerer innkjøp over og under kroner. Strategien innebærer et fullmaktsystem, som inkluderer beløpsgrenser hvor ansvaret mellom ulike typer innkjøp er tydeliggjort. Fullmakter er i stor grad knyttet til økonomi- og budsjettansvar. Selve innkjøpsfunksjonene har ikke egne fullmakter, men må forankre avgjørelser og vedtak der de hører hjemme. Eksempelvis gjelder dette endringer eller tillegg etter kontraktsignering, som skal godkjennes av leder. Mulige risikoområder knyttet til korrupsjon når det gjelder myndighetsutøvelse er kartlagt. I kjølvannet av dette er det iverksatt flere nye prosedyrer på saksbehandlingsfeltet. I tillegg er flere eksisterende prosedyrer styrket. Kvalifikasjonsprinsippet legges til grunn i alle rekrutteringssaker. Det er likevel gjort enkelte grep for å få flere kvinner Foto: Trine S. Sommerlade BESTÅTT MESTERBREV I FEIERFAGET Seks ansatte i Bergen brannvesen besto eksamen og fikk tildelt mesterbrev. Fra venstre: Erik Blindheim, Alexander Nesse, Trine Johannessen, Marianne Blomholm, Frank Øyvind Grønhaug og Erlend Fikse. til å søke på ledige stillinger som brannkonstabel-/aspirant. I rekrutteringsprosesser har brannvesenet lagt stor vekt på god og sporbar saksbehandling og dokumentasjon. Det er fokus på likestilling og mangfold i alle rekrutteringsprosesser. Samtidig følges kvalifikasjonsprinsippet strengt for å sikre at det til enhver tid er den best kvalifiserte søkeren som tilbys ansettelse. Rekruttering av kvinner i 2017: 1 ingeniør i forebyggende avdeling 1 førstekonsulent i stab 1 brannkonstabel (begynner i 2018) 1 sekretær Etaten har gjennom året hatt to kandidater fra prosjektet «Ortnli arbeid» som er et samarbeidsprosjekt mellom NAV og Bergen kommune. Etter seks måneder med arbeidspraksis hos Bergen brannvesen har disse fått relevant og verdifull arbeidserfaring. LEDER- OG ORGANISASJONSUTVIKLING Lederkurset som startet i 2016 ble avsluttet våren Gjennom kurset har 25 nåværende og kommende ledere fått et praktisk og erfaringsbasert kurs som skal styrke den enkelte i lederrollen. Kurset består av forelesninger innenfor tema som lover og avtaleverk, HMS og kvalitet, inkluderende arbeidsliv og nærvær, likestilling og etikk, medarbeidersamtale, informasjon og media og organisasjonskultur. Deltakerne gjennomfører i tillegg en personprofilanalyse, gruppe arbeid, individuelle oppgaver og ulike cases og rollespill.

26 s 50 s 51 Foto: Silje Marie Hatlestad Opptak av brannkonstabler Da det ble lyst etter nye brannkonstabler i Bergen brannvesen kom det 453 søkere på stillingene. B ergen brannvesen er fremdeles inne i et generasjonsskifte, og dette krever at vi årlig tar inn nye brannkonstabler. I februar og mars 2017 gjennomførte 16 nyansatte aspirantkurset. Allerede i september lyste vi ut etter enda flere brannkonstabler. Å være brannkonstabel er et krevende yrke. Det er derfor en rekke generelle, fysiske og praktiske krav som stilles. Etter at de 453 søkerne var silt, stod vi igjen med 115 søkere som ble innkalt til første test. Det første testdagen besto av fysiske tester som kondisjon, svømming og løping. 53 personer gikk videre til testdag nummer to som inneholdt praktiske tester og samhandlingstester. Her ble det blant annet sett på kandidatenes evner til å samarbeide i et team når de for eksempel skulle skifte hjul på en bil raskest mulig. Vi er godt fornøyd med måten testene ble gjennomført på. Dette er dessuten første gangen vi har testet samarbeidsevne og praktiske ferdigheter på opptaket, sier seksjonsleder Arne Pettersen. 26 personer gikk gjennom nåløyet og ble innkalt til intervju. I januar 2018 fikk 16 av disse tilbud om jobb i Bergen brannvesen. HMS OG ARBEIDSMILJØ I 2017 har det vært drevet et aktivt, kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme helse, miljø og sikkerhet i Bergen brannvesen. Dette gjenspeiles i den årlige HMS-planen der målene er fastsatt. En vesentlig del av dette arbeidet har vært å vurdere risikoforholdene, og lage konkrete planer for å redusere risikoen. Bergen brannvesen bruker CIM som styringssystem for HMS og kvalitet. Dette er et viktig verktøy for å dokumentere arbeidsmåter, måle og dokumentere resultater og identifisere avvik. Prosedyreverket er under stadig utvikling og skal bidra til at eksterne og interne krav omsettes til konkret handling. Bergen brannvesen har eget arbeidsmiljøutvalg. Utvalget har hatt fire møter i En sentral del av utvalgets virksomhet er å overvåke det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet for å sikre at det fungerer som forutsatt. Sosialombudet har ikke hatt saker hvor det har vært behov for å yte individuell hjelp til ansatte når det gjelder sykdom, misbruk av rusmidler eller andre sosiale problemer. AKAN-arbeidet er organisert som et eget underutvalg til arbeidsmiljøutvalget. AKAN-utvalget har i 2017 jobbet med informasjon og holdningsskapende arbeid. Utvalget har blant annet informert ansatte om «Balance», som er AKANs eget internettbaserte tilbud til personer som ønsker å sjekke og eventuelt justere egne alkoholvaner. Det er ikke registrert brudd på personalreglementets bestemmelser, som skyldes problematisk bruk eller avhengighet av rusmidler i I 2017 inngikk Bergen brannvesen en avtale med Senter for krisepsykologi. Denne sikrer høyt kvalifisert hjelp og støtte til egne ansatte, som involveres i alvorlige hendelser og som har behov for bistand fra psykolog. Bergen brannvesen har en egen kollegastøttegruppe (EFOK). For tiden består gruppen av seks personer, som alle har grunnkunnskap når det gjelder defusing og debrifing. Gjennom disse ressursene kan ansatte som utsettes for sterke psykiske påkjenninger få bistand fra en kollega i bearbeidingsprosessen. Ordningen har vært benyttet ved flere anledninger i KLIMA OG MILJØ Bergen brannvesen ble i oktober 2017 resertifisert som miljøfyrtårnbedrift. Miljøfyrtårn er et konkret og effektivt verktøy som hjelper private og offentlige virksomheter med å ta miljøansvar gjennom gode rutiner for arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport. Sertifikatet blir kontrollert NYE REDNINGS DYKKERNE og godkjent av Stiftelsen Miljøfyrtårn og er gyldig i tre år. Ved anskaffelser av tunge utrykningskjøretøy stiller Bergen brannvesen krav om at den til en hver tid gjeldende og beste utslippsstandard skal leveres. Alle tunge utrykningskjøretøy anskaffet fra og med 2014 har Euro 6 standard. Dette bidrar til redusert partikkelutslipp. Ved anskaffelse av person- og varebiler vurderes alternativer til bensin og diesel. Som et resultat av dette har etaten flere tjenestebiler som ikke gir klimagassutslipp. Brannvesenet følger strenge prosedyrer for å unngå øvelser med utslipp på dager med høy luftforurensning. Bergen brannvesen praktiserer kildesortering av avfall. For å bli redningsdykker må kandidatene gjennom en bassengtest som utfordrer trygghet og utholdenhet i vann. De som består testen får to uker med et intenst kursopplegg. Kurset består av redningstekniske utfordringer som må løses av gruppen på en sikker og effektiv måte. Etter utdanning tilfredsstiller elevene arbeidstilsynets krav om fagopplæring til redningsdykking. Fra venstre: Tor Erik Frøseth, Lars Gärtner, Ivar August Bull, Alexander Ween, Anders Rakke og Tor Haakon Wathne. TOMMY KRISTOFFERSEN BLE ÅRETS BRANNMANN Under fagseminaret Brann & redning 2017 fikk Bergen brannvesens Tommy Kristoffersen utmerkelsen Årets brannmann for sin innsats i Brannmenn mot kreft. Utmerkelsen går til «brannmenn- eller kvinner som har gjort en stor innsats, enten for å heve beredskapen i sitt brannvesen eller lokalmiljø, har gjort brannforebyggende arbeid av vesentlig betydning, har gjort en ekstraordinær operativ innsats eller på annen måte utmerket seg som brannmann.» Fagtidsskriftet Brannmannen har gått gjennom mange nominasjoner for å kunne utnevne Årets brannmann. I tillegg til en personlig premie mottok Tommy Kristoffersen en pengepremie som skal gå til et lokalt beredskapstiltak.

27 RESSURSER s 52 s 53 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning Bergen brannvesen øver på å bruke den nye liften i sideveis rekkevidde. I samarbeid med blant andre NOFO, Kystverket og Verdens Naturfond (WWF) arrangerte Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning Bergen region (IUA Bergen region) flere store øvelser med akutt forurensning som scenario. KOMPETANSEUTVIKLING I mars arrangerte Norges brannskole på oppdrag fra NOFO (Norsk Oljevernforening For Operatørselskaper) og i samarbeid med IUA Bergen region, skadestedslederkurs i Norheimsund i Kvam kommune. 14 personer fra IUA Bergen region sine deltakerkommuner og samarbeidspartnere deltok på kurset. «Øvelse Bergen» som er den årlige samordningsøvelsen mellom Kystverket, IUA Bergen region, Statoil Mongstad og Statoil Stureterminalen ble gjennomført i Hjeltefjorden i mai. Dagen før ble det gjennomført planspill i Bergen. «Øvelse Bergen» ble i 2017 kombinert med interkommunal lederøvelse (IKLØ,) som Kystverket gjennomfører hvert tredje år for å verifisere IUA sin beredskap. WWF Verdens naturfond arrangerte i oktober oljevernkurset «Ren kyst!» ved Bergen hovedbrannstasjon. Kurset hadde 24 deltakere som alle inngår som frivillige i oljevernberedskapen i Norge. Norges brannskole stilte med instruktører på kurset. I oktober arrangerte også Norges brannskole på oppdrag fra NOFO (Norsk Oljevernforening For Operatørselskaper) og i samarbeid med IUA Bergen region kurs i teigledelse kyst og strand under oljevernaksjoner. Kurset ble holdt ved Bergen hovedbrannstasjon. Tolv personer fra IUA Bergen region sine deltakerkommuner og samarbeidspartnere deltok på kurset. Øvelse med den nye BoomBagen. ANSKAFFELSER I samarbeid med AllMaritim AS ble det i 2017 utviklet en BoomBag til øvingsbruk. Den aktuelle BoomBagen rommer 62,5 m oljelenser, og er enkel å øve med. Styret i IUA Bergen region vedtok å gi i tilskudd til anskaffelse av ny arbeidsbåt til Austevoll kommune. Båten vil bli et godt bidrag til beredskapen mot akutt forurensning i den sydlige delen av IUA Bergen region sitt område. Ny lift gir stort løft til brannberedskapen Onsdag ettermiddag 25. oktober mottok Bergen brannvesen en ny lift, som kan gå hele 42 meter opp i høyden. Til sammenligning har den gamle liften en rekkevidde på 32 meter. Men kanskje enda viktigere enn høyden er at liften rekker 26 meter sidelengs. Det betyr at den når 10 meter lenger inn over hustakene i den tette trehusbebyggelsen enn tidligere. D et er nettopp i slike områder den nye liften kan gjøre sin største nytte. Forventningen er at den vil være et betydelig hjelpemiddel når det brenner der det er trangt og vanskelig å komme til - både for å få oversikt over brannen branner, redde folk i korgen og selvsagt utføre brannslokking. Den nye bilen og liften inngår dermed i brannvesenets plan for brannsikring av byens tette trehusområder. I hele november og første del av desember ble mannskaper og superbrukere kurset i bruken av den nye liften fra Bronto Skylift. Firmaet med base i Finland, har spesialisert seg på hydrauliske plattformer montert på biler og er kjent for brannvesen verden over. Liften kan opereres rundt ett minutt etter at bilen har kommet frem til et brannsted. Liften styres fra korgen, og selv om den teoretisk sett kan betjenes av én, er den i Bergen satt opp med to personer. Den nye bilen er av merket Scania, veier 27 tonn og har en toppfart 120 km/t. Den er 255 centimeter bred og 370 centimeter høy, noe som kan by på enkelte utfordringer for fremkommeligheten. Bilen kan for eksempel ikke kjøre gjennom Sydnestunnelen på mot vest fordi den er for høy, men det finnes heldigvis raske alternative ruter. Når de fire støttelabbene er satt ut på maksimal bredde, stikker de ut 300 c entimeter på hver side. Det vil si at brannbilens totale bredde kan bli åtte meter. Hjulene er da fri fra bakken, slik at vekten ligger på støttelabbene.

28 RESSURSER 2017 RESSURSER s 54 s 55 Bergen kommune Ressursoversikten viser minimumsbemanning og nødvendig beredskapsmateriell. Osterøy kommune Brannvesenet på Osterøy består av 26 deltidsmannskaper. Av disse er det fem utrykningsledere i vaktordning. I tillegg jobber én ansatt i Osterøy kommune med brannforebyggende oppgaver. Osterøy kommune har to brannstasjoner og ett depot. HOVED BRANNSTASJONEN 24 - terreng pick up 30 - brigadeleder 35 - vakth. sjef 80 - vakth. sjef 82 - vakth. sjef 34 - brannsjef OSTERØY STASJON brannstasjon 4 - mannskapsbil 5 - mannskapsbil 9 - reservebil 19 - reservebil 17 - reservebil 10 - reservebil 18 mannskaper 6 - Smiteren 53 - redningsbil 75 - lastebil 83 - innsatsstøttebil 84 - logistikkbil 1 - mannskaps-/redningsbil 1 - vanntankbil - løsplan 1 - kommandobil 1 - båt fremskutt enhet feierbil 61 - høyderedskap 62 - høyderedskap brann- og redningsbåt brann- og redningsbåt drone FOTLANDSVÅG brannstasjon ARNA brannstasjon RVR 7 mannskaper 1 - mannskaps-/redningsbil 7 - mannskaps-/redningsbil 78 - restverdibil 32 - stasjonsbil FANA brannstasjon BRUVIK depot 3 - mannskapsbil 29 - vanntankbil 52 - BSR redningsbil 1 mannskap Fremskutt enhet ATV - brann og redning 26 - stasjonsbil skogbrann-tilhenger LAKSEVÅG brannstasjon 1 - mannskaps-/redningsbil gummibåt 21 - løsplan vanntank/kjemikalievern 23 - stasjonsbil Samnanger kommune Brannvesenet i Samnanger har 17 deltidsmannskaper. Av disse er det fem befal i vaktordning. Samnanger brannvesen har i samarbeid med legekontoret også ansvaret for bemanningen og vaktordningen for kommunens first responder-bil. Samnanger har én brannstasjon i Tysse. SANDVIKEN brannstasjon 16 - mannskapsbil 66 - høyderedskap TYSSE brannstasjon 1 - mannskapsbil 1 - vanntankbil 1 - påhengsvogn 89 - redningsdykkere FR - redningsdykkere 91 - stasjonsbil (reserve dykkerbil) 13 mannskaper - 4 mannskap i vaktordning (ambulanse) 1 - båt 1 - first responder-bil 1 - kommandobil ÅSANE brannstasjon 2 - mannskaps-/redningsbil 27 - vanntankbil - løsplan 31 - stasjonsbil 8 - reservebil 63 - høyderedskap skogbrann-tilhenger

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012 Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....

Detaljer

Brannforebyggende Forum 2008

Brannforebyggende Forum 2008 Utviklingen av det forebyggende arbeidet Hvor bør veien videre gå? Bjørn Næs Senioringeniør Administrasjon Plan og økonomi IKT 15 medarbeidere (13+2) Brannforbyggende avdeling Beredskapsavdeling - Prosjekt

Detaljer

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009.

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009. VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 2009. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2009.... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3

Detaljer

Brannkonferansen 2015. Gardermoen, 27.03.15 Terje Søviknes, ordfører i Os kommune og nestleder Bergensalliansen

Brannkonferansen 2015. Gardermoen, 27.03.15 Terje Søviknes, ordfører i Os kommune og nestleder Bergensalliansen Brannkonferansen 2015 Gardermoen, 27.03.15 Terje Søviknes, ordfører i Os kommune og nestleder Bergensalliansen Bergensalliansen 22 kommuner i Bergensregionen Regionens viktigste politiske møteplass Ordførere,

Detaljer

Trøndelag brann og redningstjeneste

Trøndelag brann og redningstjeneste Trøndelag brann og redningstjeneste Torbjørn Mæhlumsveen Brann og redningssjef TBRT Kort om TBRT Problemstillinger knyttet til omsorgboliger Endring av fokus for Brannvesen TBRT - Kort informasjon 195

Detaljer

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01.

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01. NOTAT GJELDER SINTEF NBL as Postadresse: 75 Trondheim Besøksadresse: Tillerbruvegen 22 Telefon: 7 59 1 78 Telefaks: 7 59 1 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO 982 9

Detaljer

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende)

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) SØNDRE FOLLO BRANNVESEN IKS INNLEDNING: I henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-2 skal brannsjefen

Detaljer

Hendelsesstatistikk 2014

Hendelsesstatistikk 2014 Hendelsesstatistikk 214 2 Innhold Oppsummering... 4 Innledning... 5 Utrykninger i Nedre Romerike... 7 Branner... 9 Bygningsbrann... 9 Pipebranner... 14 Tørrkokt kjele og kjøkkenbranner... 15 Skog-, mark-

Detaljer

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2008.

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2008. KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 28. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 28... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3 2.1.1. ETTERLEVELSE

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Frokostmøte - Multiconsult Senioringeniør Lars Haugrud 7. november 2014 Ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Kapittel 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013 Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget

Detaljer

INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL

INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL KURSPLAN INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL Fastsatt av Direktoratet fra samfunnssikkerhet og beredskap xx.xx.2013... INNHOLD INNHOLD 2 1. BAKGRUNN FOR KURSET 3 2. KURSETS PLASS I OPPLÆRINGSSTRUKTUREN

Detaljer

RVR-seminar på Hamar 28. mai 2015

RVR-seminar på Hamar 28. mai 2015 RVR-seminar på Hamar 28. mai 2015 Forventninger fra nabobrannvesen ved RVR bistand Thomas Grue, Alarmsentral brann innlandet Alarmsentral Brann Innlandet dekker 46 kommuner i Hedmark og Oppland fylker.

Detaljer

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Brannvern ved NTNU BRANNFOREBYGGENDE INFORMASJON Generell branninstruks

Detaljer

Vedtekter for IUA Bergen region

Vedtekter for IUA Bergen region 1 Hjemmel IUA Bergen region (interkommunalt utvalg mot akutt forurensning) er opprettet i medhold av lov av 13.mars 1981 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 43 og 44 og lov av

Detaljer

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK)

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK) St. melding om brannnvern - med vekt påp forebygging Brannsjefkonferansen 30.-31. 31. mai 2008, Alta Tor Suhrke Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Historikk St.melding nr. 15 (1991-92) 92)

Detaljer

Tanker om ny organisering av forebyggende arbeid i Hallingdal brann- og redningsteneste iks. Foto: Asker og Bærum brannvesen

Tanker om ny organisering av forebyggende arbeid i Hallingdal brann- og redningsteneste iks. Foto: Asker og Bærum brannvesen Tanker om ny organisering av forebyggende arbeid i Hallingdal brann- og redningsteneste iks Foto: Asker og Bærum brannvesen Hvorfor går vi tilsyn? DLE-instruksen sier så. Det er jobben min. Det står i

Detaljer

Branner i byggverk hva kan vi lære? l

Branner i byggverk hva kan vi lære? l Branner i byggverk hva kan vi lære? l Kl 1015 Sjefingeniør Anders Arnhus, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hvorfor DSB undersøker branner:

Detaljer

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5 A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 1. Oppgaver 2 2. Grunnlag for organisering og dimensjonering etter standardkravene: 2 3. Vurdering av risikoforholdene 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 1. Administrasjon

Detaljer

Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger.

Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger. Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger. Internkontroll er et begrep som de fleste har hørt om. Det er sikkert mange som har spurt seg selv:

Detaljer

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

Detaljer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug (Ap) 2 3 Hovedtrekk i

Detaljer

En brann- og redningstjeneste for vår tid

En brann- og redningstjeneste for vår tid Konferansen i Tromsø En brann- og redningstjeneste for vår tid 13. Juni 2012 Brann- og redningssjef Rolf A. Søtorp 1 14.06.2012 Innhold Initiativ og Motivasjon Fra beslutning til drift Tjenester og forventninger

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

30. juli 2015 brant det i den tette trehusbebyggelsen i Kong Oscars gate/nedre Hamburgersmau. Foto: ODD NERBø, BERGENS TIDENDE BRANNVESEN

30. juli 2015 brant det i den tette trehusbebyggelsen i Kong Oscars gate/nedre Hamburgersmau. Foto: ODD NERBø, BERGENS TIDENDE BRANNVESEN 30. juli 205 brant det i den tette trehusbebyggelsen i Kong Oscars gate/nedre Hamburgersmau. Foto: ODD NERBø, BERGENS TIDENDE BRANNVESEN FORSLAG TIL BUDSJETT 206 / ØKONOMIPLAN 206-209 BRANNVESEN brannvesen

Detaljer

Samarbeidsgruppa for brannvern i skolen: Norsk brannvernforening - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Gjensidige Forsikring ASA

Samarbeidsgruppa for brannvern i skolen: Norsk brannvernforening - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Gjensidige Forsikring ASA LÆRERVEILEDNING Undervisningsopplegg om brannvern for elever på småskoletrinnet Samarbeidsgruppa for brannvern i skolen: Norsk brannvernforening - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Gjensidige

Detaljer

BERGEN BRANNVESEN 1863 2013

BERGEN BRANNVESEN 1863 2013 Med omsorg og innsatsvilje i ÅR BERGEN BRANNVESEN bergen brannvesen s 3 Med omsorg og innsatsvilje i 150 år! Etablert 21. august 1863, fyller Bergen brannvesen 150 år i 2013. Fra den gang, da brannvesenet

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Hva er nytt og hvilken betydning har det for folk flest, kommunen, bygningseiere og brukere av byggverk? Senioringeniør Lars Haugrud 23. oktober 2015 Ny forskrift om brannforebygging

Detaljer

Branner og regelverk Evaluering av branner i 2008

Branner og regelverk Evaluering av branner i 2008 Branner og regelverk Evaluering av branner i 2008 Sjefingeniør Anders Arnhus Forebyggende samfunnsoppgaver DSB Forkortet versjon for bruk på brannvesenseminar 2009 Antall Antall boligbranner fordelt pr

Detaljer

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer

Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR

Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR Årsberetning 2003 Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR Organisering Nedre Romerike brann- og redningsvesen (NRBR) er et interkommunalt selskap, eiet av kommunene Lørenskog, Skedsmo og Rælingen.

Detaljer

Dyrevelferd. Samarbeid mellom Mattilsynet og andre etater. Geir Jakobsen Underdirektør Mattilsynet, Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane

Dyrevelferd. Samarbeid mellom Mattilsynet og andre etater. Geir Jakobsen Underdirektør Mattilsynet, Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane Dyrevelferd. Samarbeid mellom Mattilsynet og andre etater. Geir Jakobsen Underdirektør Mattilsynet, Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane Mattilsynet skal arbeide for : Overordnede mål: Helsemessig

Detaljer

Det er DEG det kommer an på!

Det er DEG det kommer an på! Det er DEG det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Du kan: redde liv forebygge branner gi beskjed når noe er galt slokke branntilløp Vi har alle et ansvar! nr. 1 Lovens

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 13 RAPPORT VEILEDNING Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-328-7 Grafisk produksjon: Erik

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/854-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: MELDING OM BRANNVERNET 2009

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/854-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: MELDING OM BRANNVERNET 2009 Saksfremlegg Saksnr.: 10/854-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: MELDING OM BRANNVERNET 2009 Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift og miljø Hovedutvalg for drift og miljø Innstilling:

Detaljer

Avtalen er basert på Plan for nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde (mars 2006).

Avtalen er basert på Plan for nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde (mars 2006). Avtale om etablering og drift av nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling mellom Helse Bergen, Haraldsplass Diakonale Sykehus, kommunene i Helse Bergen foretaksområde, Kreftforeningen Seksjon Vest

Detaljer

Taktisk brannventilasjon

Taktisk brannventilasjon Taktisk brannventilasjon Rapport studietur Uke 3, 2008 Tinglev, Danmark Odd Magnar Opgård, Varabrannsjef Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS Side 1 av 7 Innledning Etter å ha fått innvilget min søknad

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK. Internopplæring for brannkonstabel. Elev: Kommune /virksomhet: Systematisk, praktisk opplæring i brannvesenet.

OPPLÆRINGSBOK. Internopplæring for brannkonstabel. Elev: Kommune /virksomhet: Systematisk, praktisk opplæring i brannvesenet. OPPLÆRINGSBOK Internopplæring for brannkonstabel Systematisk, praktisk opplæring i brannvesenet Justert 2013 Elev: Kommune /virksomhet: Innhold 1. Generell informasjon... 3 1. Generell informasjon... 3

Detaljer

Brannsikkerhet i hoteller

Brannsikkerhet i hoteller Brannsikkerhet i hoteller Studiehefte 1 Innhold 1 Det er DEG det kommer an på! 2 Lovens krav 3 Ansvar 4 Slik oppstår brann 5 Brannårsaker: det elektriske anlegget 6 Brannårsaker: elektriske apparater,

Detaljer

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring Forsikringsdagene 2014 Risiko og ansvar relatert til forsikring Olav Kjærland Risikoingeniør/Underwriter - KLP Skadeforsikring Bygningsingeniør/Branningeniør Siste 15 år i Forsikring Brannsjef i interkommunalt

Detaljer

BRANNSIKKERHET I BOLIG

BRANNSIKKERHET I BOLIG BRANNSIKKERHET I BOLIG Foto: Ørjan Deisz, Bergens Tidende Feieren fører tilsyn med ildsted, røykrør, skorstein, røykvarslere, slokkemateriell, rømningsveier og oppbevaring av brannfarlig vare med mer.

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

OM SIKKERHET OG BRANN

OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN LOfavør er fordelsprogrammet for alle som er organisert i et LO-forbund. Visste du at som medlem har du allerede Norges beste innboforsikring LOfavør Kollektiv

Detaljer

OM SIKKERHET OG BRANN

OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN Brosjyre_brann.indd 2 22.11.10 17.43 OM SIKKERHET OG BRANN LOfavør er fordelskonseptet for alle som er organisert i et LO-forbund. Visste du at som medlem har du allerede Norges beste

Detaljer

Jan Tore Karlsen Brannsjef

Jan Tore Karlsen Brannsjef Brannetterforskning Jan Tore Karlsen Brannsjef 1 Gjøvik - brannstatistikk Bygningsbranner Gjøvik 35 30 25 20 15 10 5 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Årsaksfordeling:2002-2006

Detaljer

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Fremskutt enhet en ny tanke å organisere beredskap på mer fleksibel organisering av beredskap CTIF Flekkefjord 14.5.2014 Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB 1 Brannstudien levert og hørt Oppfølgingen

Detaljer

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Brannsikker bygård Problemstillinger og løsninger Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Temaer for presentasjonen Generelt om brannårsaker, og konsekvenser av brann Brannsikkerhet i eldre murgårder Branntekniske

Detaljer

Brannvesenet under lupen

Brannvesenet under lupen Brannvesenet under lupen Kvaliteten i brannvesenets forebyggende arbeid Behovet for utdanning i brannvesenet Anne Steen-Hansen og Herbjørg M. Ishol, 1 Vurdering av brannvesenet Et prosjekt på oppdrag fra

Detaljer

Husbrannslange åpne vannkranen to ganger i året og sjekk at vanntrykket er tilfredsstillende samt at slangen ikke lekker.

Husbrannslange åpne vannkranen to ganger i året og sjekk at vanntrykket er tilfredsstillende samt at slangen ikke lekker. BRANNSIKKERHET 3 E Seksjonseiers ansvar Hver leilighet skal i henhold til 2-5 i Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn ha minst én godkjent røykvarsler plassert slik at den høres tydelig på alle

Detaljer

OM SIKKERHET OG BRANN

OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN LOfavør er fordelsprogrammet for alle som er organisert i et LO-forbund. Visste du at som medlem har du allerede Norges beste innboforsikring LOfavør Kollektiv Hjem? Økonomisk trygghet

Detaljer

Skarpe oppdrag: På tide å tenke nytt? Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

Skarpe oppdrag: På tide å tenke nytt? Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Skarpe oppdrag: På tide å tenke nytt? Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Bergen oktober 2010: 25 åring m/ skuddskade Utdrag fra AMK samtalen

Detaljer

Velkommen til brannvernopplæring

Velkommen til brannvernopplæring Velkommen til brannvernopplæring Vi skal gjennomgå: Dagens hovedmål Ståle Fjellberg- avdelingsleder Bakgrunn for satsingen Statistikk og brannårsaker Utfordringer Forebyggende tiltak hva dere bidra med?

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 3 Operativ lederutvikling Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1... 4 2 gruppe... 4 3 Opptakskrav... 4 4 Kompetanse...

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/365-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: MELDING OM BRANNVERN

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/365-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: MELDING OM BRANNVERN Saksfremlegg Saksnr.: 07/365-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: MELDING OM BRANNVERN Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift- og utbygging Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Terrorangrepene 22.juli 2011

Terrorangrepene 22.juli 2011 Terrorangrepene 22.juli 2011 Hovedbrannstasjonen rammet Brannsjefens kontor Hovedbrannstasjonen Gjerningsmannen Bomben 950 kg Norsk redningstjeneste Justis- og politidepartementet 65 N Hovedredningssentralen

Detaljer

Helse, miljø og sikkerhet (HMS), internkontrollsystemet i Vestre Hansmark borettslag

Helse, miljø og sikkerhet (HMS), internkontrollsystemet i Vestre Hansmark borettslag www.vhbrl.no Helse, miljø og sikkerhet (HMS), internkontrollsystemet i Vestre Hansmark borettslag Alle virksomheter, herunder alle boligselskap, er underlagt Forskrift om Internkontroll av 1.1.1997. Her

Detaljer

Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland. Møte 11.mars 2015

Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland. Møte 11.mars 2015 Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland Møte 11.mars 2015 1 Tilbakeblikk - fareid - opprinnelig liste - 38 hendelser Brann i farlig stoff/avfall -Brann i kjemikalielager med påfølgende

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Pepperstad Grendehus, utleiehefte

Pepperstad Grendehus, utleiehefte Pepperstad Grendehus, utleiehefte Pepperstad Grendehus Persontall Hel sal: Uten faste sitteplasser: Maks 330 personer samtidig Med faste sitteplasser: Maks 141 personer samtidig Delt sal: Uten faste sitteplasser:

Detaljer

Document1 PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER. 107473.25 2010-04-30 Christian Sesseng 10

Document1 PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER. 107473.25 2010-04-30 Christian Sesseng 10 NOTAT SINTEF NBL as Postadresse: 76 Trondheim Besøksadresse: Tillerbruvegen Telefon: 73 9 78 Telefaks: 73 9 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO 98 93 7 MVA GJELDER

Detaljer

Opplysning og motivasjonskurs for tilsette i heimetenesta.

Opplysning og motivasjonskurs for tilsette i heimetenesta. Opplysning og motivasjonskurs for tilsette i heimetenesta. NGIB Austrheim, Gulen, Lindås, Masfjorden Meland, Modalen, Radøy, Solund Brannførebyggjande arbeid: Tilsyn 365 objekt. HMT forskrifa. Generell

Detaljer

Årsberetning 2004 Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR

Årsberetning 2004 Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR Årsberetning 2004 Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR Organisering Nedre Romerike brann- og redningsvesen (NRBR) er et interkommunalt selskap, eiet av kommunene Lørenskog, Skedsmo og Rælingen.

Detaljer

Brannvern i helseinstitusjoner

Brannvern i helseinstitusjoner Brannvern i helseinstitusjoner Praktiske råd til brannøvelser Norsk brannvernforening - Finansnæringens Hovedorganisasjon - Direktoratet for brann- og elsikkerhet Innhold Innledning... 3 Hvordan få til

Detaljer

http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms?kapi

http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms?kapi Hovedtall om arbeidsmarkedet. HORDALAND. En måned : 4066292 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) Godkjent av rektor 24.september 2015 1. Innledning En av samfunnets viktigste

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr

Detaljer

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND. Brannstudien. Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND. Brannstudien. Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund Brannstudien Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund 2 Interkommunalt samarbeid 3 Brann og redningstjenesten er dimensjonert etter en: Lokal risiko og sårbarhetsanalyse Minimums standard

Detaljer

BRANNEN I LÆRDAL 18.01.14. Ved Brannmester Jan Gunnar Holvik

BRANNEN I LÆRDAL 18.01.14. Ved Brannmester Jan Gunnar Holvik BRANNEN I LÆRDAL 18.01.14 Ved Brannmester Jan Gunnar Holvik 22:53 Det brenn på utsida av huset i Kyrkjeteigen. Det brenn opp etter bordkledningen. Alle personane er komne ut. Det er vind i området og det

Detaljer

Hallingdal brann- og redningsteneste iks

Hallingdal brann- og redningsteneste iks Agenda Hendelser på jernbanen - er vi forberedt? - vil samvirke fungere? - har vi ressursene som trengst? - er det tilstrekkelig kompetanse? - har vi utfordringer? Hallingdal brann- og redningsteneste

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Brann og redning Vår dato Vår referanse 01.06.2016 2016/552-7389/2016 Arkivkode: 440 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Morten Nilsen, tlf 77722106 ARBEIDSTILSYNET

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 2 Redningsfaglig ledelse Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1. Mål... 4 2. Målgruppe... 4 3. Opptakskrav...

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012 Ann Christin Olsen-Haines Avdelingsleder Kompetanse og rapportering 2 Behov for å peke ut en retning Kompetanse Evalueringer

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

hjemme Brann- og redningsetaten

hjemme Brann- og redningsetaten trygg hjemme Brann- og redningsetaten Nødnumre 110 112 113 1412 Nødnummer for hørselshemmede sjekkliste Jeg sjekker hvem jeg åpner for Jeg har røykvarslere som fungerer Jeg har slokkeutstyr som fungerer

Detaljer

Brannsikkerhet i bolig

Brannsikkerhet i bolig Brannsikkerhet i bolig 1 Brannvern handler om å forebygge og begrense brann Å forebygge vil si å finne og fjerne brannkilder før brann oppstår. Å begrense brann vil si å gjøre tiltak for at konsekvensene

Detaljer

OM SIKKERHET OG BRANN

OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN LOfavør er fordelskonseptet for alle som er organisert i et LO-forbund. Visste du at som medlem har du allerede Norges beste kollektive innboforsikring? Økonomisk

Detaljer

Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS

Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Rissa kommune Rådhusveien 13 N-7100 RISSA Vår saksbehandler Hans Marius Wold Vår ref. / oppgis ved alle henv. Deres ref. Lise Tønnesen Dato 1624/155/9 - Leikvang trygdeboliger Husbysjøen - Tilsynsrapport

Detaljer

Nils-Erik Haagenrud. Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS

Nils-Erik Haagenrud. Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS Nils-Erik Haagenrud Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS 1 Vil ny organisering av landets brannvesen sikre bedre vern av kulturarven? Nils-Erik Haagenrud, Midt-Hedmark brann og redningsvesen

Detaljer

Velkommen Sammen for til en brannvernopplæring

Velkommen Sammen for til en brannvernopplæring Velkommen Sammen for til en brannvernopplæring trygg og sikker framtid Vi skal gjennomgå: Dagens hovedmål Marita Eik - Prosjektrådgiver Bakgrunn for satsingen Statistikk og brannårsaker Utfordringer Forebyggende

Detaljer

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks GRUNNKRAV Dimensjonering av Hallingdal brann- og redningsteneste iks A GENERELT Minstekrav til organisering og dimensjonering av brannvesen er sett i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

Detaljer

Brannvern ved Studentersamfundet i Trondhjem

Brannvern ved Studentersamfundet i Trondhjem Brannvern ved Studentersamfundet i Trondhjem Sist oppdatert 23. oktober 2012 Godkjent av Finansstyret 13. desember 2012 Ved Studentersamfundet i Trondheim er Finansstyrets leder, øverste brannansvarlig.

Detaljer

Skandinavisk akuttmedisin 2012

Skandinavisk akuttmedisin 2012 Skandinavisk akuttmedisin 2012 Brannvesenets Roller og oppgaver på skadestedet Henry Ove Berg, Brann- og redningssjef BRANNVESENET SØR-ROGALAND IKS Henry Ove Berg RKHK Forsvaret, BSIS Politiet Skadestedsledelse

Detaljer

Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen i Tromsø Nils-Erik Haagenrud Brannsjef for Elverum brann og feiervesen

Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen i Tromsø Nils-Erik Haagenrud Brannsjef for Elverum brann og feiervesen Rapport fra reise i forbindelse studiebesøk for å se på hvordan henvendelser som involverer brannvesenet blir ivaretatt av nødsentralene i Sverige, Finland og Danmark. Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen

Detaljer

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk BRANNSIKKER BOLIG Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann Norsk Boligbranner i Norge Hvert år omkommer rundt 60 mennesker i branner i Norge de fleste i sine egne hjem. Brannvesenet

Detaljer

Driftsassistansen I Hordaland- vann og Avløp IKS(DIHVA) er eit interkommunalt selskap der medlemskommunane/va-foretakene er Austevoll, Askøy, Bergen,

Driftsassistansen I Hordaland- vann og Avløp IKS(DIHVA) er eit interkommunalt selskap der medlemskommunane/va-foretakene er Austevoll, Askøy, Bergen, Driftsassistansen I Hordaland- vann og Avløp IKS(DIHVA) er eit interkommunalt selskap der medlemskommunane/va-foretakene er Austevoll, Askøy, Bergen, Eidfjord, Fjell, Fusa, Gulen, Haugesund, Jondal, Kvam,

Detaljer

Om tabellene. April 2016

Om tabellene. April 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5140762 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Fjell kommune si personaloppfølging

Fjell kommune si personaloppfølging Fjell kommune si personaloppfølging Kven gjer kva? Tenestestadsleiar Personalsjefen si avdeling Arbeidsmiljøutvalet IA-gruppa i Fjell kommune Bedriftshelseteneste AktiMed NAV Legane i Fjell IA-målsettingar

Detaljer

STYRERAPPORT. Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS. Status HMS 2016 1. kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal

STYRERAPPORT. Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS. Status HMS 2016 1. kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal Status HMS 2016 1. kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal Personskade 6 (3) (1) (3) (3) HMS-avvik 3 (20) (11) (15) (1) Forslag til forbedring 6 (11) (4) (0) (10) Totalt hittil i år 15 (34) (50) (68) (82)

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2012. Gardermoregionens interkommunale brannvesen IKS

VIRKSOMHETSPLAN 2012. Gardermoregionens interkommunale brannvesen IKS VIRKSOMHETSPLAN 2012 Gardermoregionens interkommunale brannvesen IKS Kommunen skal sørge for drift av brannvesen etter Lov om vern mot brann og eksplosjon m.v. av 14. juni 2002 9 Dimensjonering av beredskap

Detaljer

1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere.

1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere. BRANNINSTRUKS FOR S59 63: 1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere. 2. REDDE Evakuer bygningen. Barn og eldre/uføre hjelpes

Detaljer

Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal fra yrkes- og deltidsbrannkorps.

Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal fra yrkes- og deltidsbrannkorps. Polar brannbefalslag Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal fra yrkes- og deltidsbrannkorps. Forbundet konsentrerer i første rekke sin virksomhet

Detaljer

FLATANGER KOMMUNE. Katastrofebrannen i. Flatanger 27.januar 2014. Beredskapssamling 9. mai 2014. Rådmannen

FLATANGER KOMMUNE. Katastrofebrannen i. Flatanger 27.januar 2014. Beredskapssamling 9. mai 2014. Rådmannen Katastrofebrannen i Flatanger 27.januar 2014 Beredskapssamling 9. mai 2014 LOGG; KRISELEDELSEN Kl. 22:18 Fullalarm 10 min Flatanger brannvesen setter resurs på lokal brannstasjon 37 min FB varsler operativ

Detaljer

Trygg hyttekos. unngå brann på hytta

Trygg hyttekos. unngå brann på hytta Trygg hyttekos unngå brann på hytta Eksplosiv hyttevekst Antall hytter i Norge har økt dramatisk de siste årene. Hyttene blir større og bostandarden høyere. For mange er hytta blitt en ekstra bolig. Vi

Detaljer

HVA ER MEST SANNSYNLIG?

HVA ER MEST SANNSYNLIG? EN DAGLIG TRUSSEL? HVA ER MEST SANNSYNLIG? ELLER? Lillestrøm Forbredhet FORBREDTHET Erfaring Kunnskap Trening og øvelser Planlegging ROS Samvirke Ta 2!!! NBC senteret, OUS Ullevål Samvirke Utdanning Planlegging

Detaljer

Kap. 7. Opplæring og kompetanse

Kap. 7. Opplæring og kompetanse Kap. 7. Opplæring og kompetanse 7-1 Kommunens plikter Kommunen skal sørge for at personell i brannvesenet tilfredsstiller de krav til kvalifikasjoner som denne forskrift stiller. Det skal gjennomføres

Detaljer

Nasjonal informasjonsstrategi for brannsikkerhet Inger Johanne Fjellanger, DSB

Nasjonal informasjonsstrategi for brannsikkerhet Inger Johanne Fjellanger, DSB Nasjonal informasjonsstrategi for brannsikkerhet Inger Johanne Fjellanger, DSB Brannvesenkonferansen 2013 1 2 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997

Detaljer

ØVELSE ROGALAND - ØLBERG 16. SEPTEMBER 2015 -

ØVELSE ROGALAND - ØLBERG 16. SEPTEMBER 2015 - ØVELSE ROGALAND - ØLBERG 16. SEPTEMBER 2015-1 INNHOLD FORORD 4 PROGRAM 6 OVERSIKT POSTER 9 POST 1 10 POST 2 10 POST 3 11 POST 4 11 POST 5 12 POST 6 14 POST 7 14 POST 8 15 POST 9 16 POST 10 16 POST 11 17

Detaljer

I denne utgaven informerer vi om:

I denne utgaven informerer vi om: Tverrbakken, 16.09.10 Styret informerer I denne utgaven informerer vi om: 1. Innbrudd og hærverk 30.07. og 01.08. 2. Felling av lønnetre 3. Fellesrom oppjustert, også med trådløst nettverk 4. Informasjonshefte

Detaljer

STYRERAPPORT. Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS. Status HMS 2015 1. kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal. Telefon:

STYRERAPPORT. Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS. Status HMS 2015 1. kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal. Telefon: Status HMS 2015 1. kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal Personskade 3 (4) 1 (4) 3(6) 3 *(2) HMS-avvik 20 (32) 11 (19) 15(11) 1(25) Forslag til forbedring 11 (5) 4 (5) 0 (9) 10(3) Totalt hittil i år 34

Detaljer