BERGEN BRANNVESEN

Transkript

1 Med omsorg og innsatsvilje i ÅR BERGEN BRANNVESEN bergen brannvesen

2 s 3 Med omsorg og innsatsvilje i 150 år! Etablert 21. august 1863, fyller Bergen brannvesen 150 år i Fra den gang, da brannvesenet var en styrke på til sammen 22 mann som rykket ut til fots med håndtrukne kjerrer og lærbøtter, har etaten hatt en enorm utvikling på alle områder. TEKST: Ingrid Myrstad & Silje Een de Amoriza, Historikarverksemda Feiersvenn 1 Marie S. Hatlen på tak i trehusbebyggelsen i Sandviken, Foto: Thor Brødreskift. Brann i Stølegaten, Foto: Jan Ove Brakstad, Bergen brannvesen. Brannvern i trebyen Bergen Helt siden byens grunnleggelse har brann utgjort en alvorlig trussel i Bergen, hvor det i alt har herjet over 30 store bybranner. Landskapet formet byen og gjorde at bolighus, sjøboder og institusjonsbygninger ble etablert og sentrert rundt Vågen bygget tett i tett som små brannfakler oppover trange smitt og smau. Om det først tok fyr i et hus og brannen spredte seg, var en som regel sjanseløse. Det var dermed avgjørende å forhindre at det brøt ut brann, og reglene for brannvern i Bergen har vært strenge siden starten. Allerede i Byloven av 1276 ble det stilt krav om nattlig vakthold, og opp igjennom århundr ene gjorde ulike former for vekterog varslerordninger seg gjeldene for å raskest mulig melde fra om branntilløp. Dessuten var alle byens borgere ansvarlige for å ta del i brannslokking. I første halvdel av 1800-tallet var dette arbeidet organisert gjennom et frivillig borgerbrannkorps som bestod av både sivile og militære avdelinger på til sammen rundt 700 mann. Men avdelingene var uensartede og altfor løselig organisert til effektivt å kunne slå ned en storbrann. Mesteparten av mannskapet var også fullstendig uten brannvernteknisk kompe tanse. Etter enda en ødeleggende bybrann i 1855, insisterte sterke krefter i bergenssamfunnet på at det var behov for et profesjonelt brannvesen. I 1863 ble dermed «Det Faste Brandcorps» opprettet. En branndirektør, en underbranndirektør, en overbrannmester og en underbrannmester ledet 18 brannkonstabler fordelt på tre vaktlag, som under mottoet «Ærlighet, edruelighet og pågangsmot» skulle verne byens rundt innbyggere mot brann. 150 år etter etatens etablering utgjør fremdeles Bergens karakteristiske, gamle

3 BERGEN BRANNVESEN Med omsorg og innsatsvilje i 150 år! s 5 trehusbebyggelse kjernen i brannvesenets eksistens og virke til tross for en betydelig ansvarsutvidelse både faglig og geografisk. En rivende teknologisk utvikling Brannvesenets første utrykningsvogn var en håndkjerre fylt med slokkeutstyr som ble trukket av seks mann til brannstedet. Den enorme teknologiske utviklingen på slutten av 1800-tallet og utover 1900-tallet kom imidlertid raskt til å revolusjonere brannvesenets evne til effektivt å kunne slokke brann. Det første virkelig store fremskrittet for etaten var da hestekjøretøyer ble innført i 1880-årene. Av enda større betydning var overgangen til motoriserte kjøretøyer i første halvdel av 1900-tallet som reduserte utrykningstiden betraktelig. Bergen brannvesen fikk sin første bil i 1918, en Fiat laste bil. Smiteren i Knøsesmauet. Foto: Trine Sivertsen Sommerlade, Bergen brannvesen. Bybaneulykke i Kaigaten, Foto: Trine Sivertsen Sommerlade, Bergen brannvesen. For å styrke beredskapen fra sjøsiden hadde brannvesenet allerede i 1870-årene anskaffet sin første sjødampsprøyte et kraftig redskap i vern mot brann i de utallige sjøbodene som huset store handelsverdier. Siden den gang har en rekke forbedringer og nyvinninger innen slokkemateriell bidratt til å skape et stadig mer effektivt brannvesen. Bedre og mer pålitelig slokkeutstyr har ikke minst gjort mannskapenes hverdag langt tryggere. Særlig var overgangen fra stigebiler til snorkelbiler et betydelig framskritt i kampen mot flammene. Like viktig som den teknologiske utviklingen har samtidig vært en betydelig kunnskaps- og kompetanseheving innad i Bergen brannvesen når det gjelder forståelse av branner og ulykker, og bruken av nytt utstyr og ny teknologi. Tidslinje «Det Faste Brandcorps» etableres. Telegrafforbindelse mellom brannstasjonene installert. De første hestekjøretøyene anskaffet. Hovedbrannstasjonen i Christies gate ferdigstilt. Feiervesenet integrert i Bergen brannvesen. Den store bybrannen Bergen brannvesens største «ildprøve». Den første bilen anskaffet. Elleve brannfolk mister livet under andre verdenskrig, 24 i fangenskap.

4 Mannskaper og utstyr oppstilt på øvelses plassen på Nygårdstangen i Foto: Atelier K.K., UBB Billedsamlingen. Er bybrannenes tid over? Bybrannen i 1916 var den verste bybrannen Bergen hadde sett på over 200 år, og ble en enorm påkjenning både for brannvesenet og for byens innbyggere. Hele området fra Vågen til Engen, og fra Murallmenningen til Rådhuset ble lagt i aske. «Gjennom trange smug kom ilden farende, ikke som en regn af gnister i røg, men som en hel flommende elv af bare ild.» KAPTEIN AARNÆS VED BERGENS BRANNVESEN, BYBRANNEN I Selv om faren for ny, stor katastrofebrann fremdeles er til stede, er det nesten 60 år siden Bergen sist opplevde en bybrann. Den siste var i 1955 da Bryggen brant. BERGEN BRANNVESEN dragene for Bergen brannvesen seg om brann. Denne fordelingen er siden snudd på hodet, og i 2011 gjaldt to tredjedeler av oppdragene annen assistanse kun en tredje del brann. Stadig raskere utrykning har vært avgjørende for at Bergen brannvesen i dag klarer å slokke de fleste branntilløp relativt tidlig. Samtidig antas det at en økt og målrettet satsing på brannforebyggende arbeid siden 1990-årene har vært en av hovedårsak til at det er få storbranner i Bergen i dag. Sammen med skjerpede bygningsbranntekniske krav, har holdningsskapende arbeid fra brannvesenets side bidratt til økende bevissthet om brannsikkerhet hos bergenserne. En moderne brann- og redningsetat Bergen brannvesens geografiske virkefelt har siden etableringen blitt kraftig utvidet. Spesielt ved kommunesammenslåingen i 1972, da brannkorpsene i Arna, Åsane, Fana, Årstad og Laksevåg ble innlemmet i etaten, fikk brannvesenet ansvaret for sikker heten til langt flere innbyggere spredt over et større område. Med omsorg og innsatsvilje i 150 år! Selv om røykdykking og brannslokking fremdeles utgjør brannvesenets kjernevirksomhet, har brannkorpset i Bergen lange tradisjoner for allsidighet i tjenestetilbudet et utviklingstrekk som har blitt mer framtredende de siste 25 årene. Dette til tross for at brannfolkene i 2013 ikke lenger kjører ambulansene i Bergen, slik de gjorde i over 50 år. Etaten tilbyr i dag en rekke operative tjenester innen brann- og redningsberedskap, med arbeidsoppgaver som har blitt stadig flere og mer varierte. Spesialistredningstjenester som redningsdykkertjeneste og spesialredning ved skred, flom og i bratt lende har vokst fram ved siden av en ut videt virksomhets område og kompetanse når det kommer til frigjøring ved ulykker og forurensningsvern. Byens befolkning, og etaten selv, har høye forventninger til brannvernet og redningsarbeidet, og streben etter å bli stadig bedre har ført til en kontinuerlig revurdering av egen dimensjonering og organisering. Bergen brannvesen fremstår ved 150-årsjubileet som en proaktiv brann- og red ningsetat som har vært i stand til å tilpasse seg kompleksiteten i nye oppgaver og utfordringer. Kilder Harald Sontum Beretning om Bergens Brandvesen Gustav Brosing Bergen brannvesen Anders Bjarne Fossen Ildens herre byens tjener. Bergen brannvesen Det Hanseatiske Museum og Bryggen Museum Byen brenner. Om store branner i Bergen Ingrid Myrstad og Silje Een de Amoriza Bergen brannvesen 150 år. I det hele brenner det langt mindre i Bergen i dag. I og 1960-årene dreide gjennomsnittlig to tredjedeler av de gjennomførte opps Brannvesenet overtar ambulansekjøringen i Bergensområdet. Første snorkelbil anskaffet et revolusjonerende hjelpemiddel. Brannforebyggende avdeling opprettet. Utvidet geografisk ansvarsområde med kommunesammenslåingen. Redningsdykkertjenesten lagt til brannvesenet. De første kvinnelige brannkonstablene tatt opp som aspiranter. Satsing på redning ved ras, spesialredningsgruppen bygd opp. Ny hovedbrannstasjon på Nygårdstangen ferdigstilt. Ambulansetjenesten overført fra Bergen brannvesen til Helse Bergen. Bergen brannvesen 150 år.

5 Mannskaper fra Bergen brannvesen Foto: Jan Ove Brakstad, Bergen brannvesen. Jubileumsprogram I 2013 vil Bergen brannvesen feire 150-årsjubileet på behørig vis. Mange av våre aktiviteter vil bli preget av jubileet i løpet av året, og her er de viktigste arrangementene: 17. mai vil Bergen brannvesen, som alltid, være til stede i hovedprosesjonen, men denne gang stiller etaten enda mer mannsterke enn tidligere med personell fra alle avdelinger. Innslaget i prosesjonen vil også bestå av biler og utstyr fra nåtidens og fortidens brannvesen. Gjennom året har Bergen brannvesen et samarbeid med Bergen Guide Service, som legger inn stopp på gamle hovedbrannstasjonen på en av sine vandreturer, hvor turister og andre vandregrupper vil få informasjon om bybrannene i Bergen og brannvesenets historie. Lørdag 8. juni går Brannvesenets dag av stabelen. Dagen starter med parade gjennom sentrum som ender opp på Festplassen. Her vil ansatte i Bergen brannvesen demonstrere biler, utstyr, teknikker og øvelser, samt vise og fortelle publikum hvordan vi jobber med både forebygging og brann- og redningsinnsats august arrangeres det veteranbrannbiltreff i Bergen Mandag 19. august presenteres jubileumsboken, ført i pennen av historikerne Ingrid Myrstad og Silje Een de Amoriza fra Historikarverksemda. Boken blir trykket i et begrenset opplag og er i utgangspunktet ikke for salg. Forfatterne trekker tråder fra den historiske begynnelsen i 1863 og frem til i dag, men har særlig konsentrert seg om de siste 25 årene fra Onsdag 21. august er det mottakelse og jubileumsbankett for interne og inviterte gjester. Lørdag 21. september vil Bergen brannvesen igjen åpne dørene for publikum med i forbindelse med det årlige arrangementet «Åpen stasjon». Her kan barn og voksne ta del i mange av brannvesenets spennende aktiviteter. Denne dagen får i 2013 et ekstra «historisk sus» over seg. Vi gleder oss til jubileumsåret 2013! Framsidebilde: Utsnitt Brannvesenet utenfor Sundt & Co A/S Syetablissement, trolig rundt århundreskiftet. Foto: Atelier K.K., UBB Billedsamlingen. Bodoni