MØTEPROTOKOLL. Formannskap

Transkript

1 GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEPROTOKOLL Formannskap Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: Tid: 09:00 10:50 Til stede på møtet Medlemmer: Ronny Grindstein Rita Roaldsen Elsa Holm Anita Karlsen Kjetil Fjellheim Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Yvonne Kvernmo (sekretær) Innkalling: Merknader: Pr. Ipad Tilleggssak 93/14 " Ulovlig disponering av råkloakk gnr 56 bnr 22 i Labergdalen". Rita Roaldsen ble innvilget permisjon og deltok under behandling av sak 93/14, ikke øvrige saker. Behandlede saker: 87/14 93/14 Underskrifter: Vi bekrefter med våre underskrifter at møtebokens blad er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet. Gratangen kommune Opprop ved ordfører.

2 Ordfører orienterte om at det var sendt e-post til FSK-medlemmer i går ettermiddag vedr. orientering/sak vedr. tømming av septikslam på dyrket mark tidligere i år og at partene var invitert til å møte i formannskapet. Ordfører viste til vedtak i HOU TNM sak 42/14. Stoklands Bilruter v/daglig leder Arnfinn Vangen og sjåfør Andre Bratli samt Roy Sandberg møtte under orienteringen i formannskapet. Ordfører opplyste at administrasjonen v/rådmannen var orientert i går vedr. saken. Rita Roaldsen og Anita Karlsen spurte hvorfor det hastet med å ta opp/behandle denne saken i dag. Ordfører sa han ville komme tilbake til dette når representatene fra Stoklands og Sandberg hadde forlatt møtet og behandlingen av saken startet. Representanter fra Stokland og Sandberg forlot møtet før formannskapet startet og behandle saken. Rita Roaldsen ble innvilget permisjon og forlot møtet kl. 10:00. Rita Roaldsen leverte forslag til sak 89/14 før hun forlot, hun deltok på behandling av tilleggsak og deltok ikke under behandlingen av de ordinære sakene.

3 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 87/14 14/1472 GODKJENNING AV FORMANNSKAPET MØTEPROTOKOLL AV DEN /14 14/1473 REFERATSAKER FSK /14 14/1372 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKTEN 90/14 14/1383 SØKNAD OM KONSESJONS VED ERVERV AV EIENDOM GNR 60 BNR /14 14/1414 SØKNAD OM KONSESJON VED ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 46 BNR 2 92/14 14/1470 DISPONERING AV LOKALER I HELSEHUSET - FRIVILLIGHETSSENTRALEN 93/14 14/1098 (Unntatt Off. 13) ULOVLIG DISBONERING AV RÅKLOAKK GNR 56 BNR 22 I LABERGDALEN

4 87/14 GODKJENNING AV FORMANNSKAPET MØTEPROTOKOLL AV DEN Rådmannens innstilling: Formannskapets møteprotokoll av den godkjennes Votering; Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Formannskapets møteprotokoll av den godkjennes 88/14 REFERATSAKER FSK Rådmannens innstilling: Referatsaker tas til orientering. Votering; Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Referatsaker tas til orientering. 89/14 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKTEN Innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven og boplikten har siden den ble innført sikret lokal og nasjonalt eierskap til naturressurser og landbrukseiendom. Boplikten har bidratt til å sikre bosetting i distriktene. Lovverket har også sikret at landbrukseiendommene ikke blir kjøpt opp til fritidseiendommer.

5 Konsesjonsloven sikrer at ungdommen kan overta en landbrukseiendom uten å sette seg i stor gjeld. Økt gjeldsbyrde vil redusere lønnsomheten og muligheten til å drive landbruk og produsere mat. Markedspris på landbrukseiendommer vil dermed gjøre det vanskeligere for ungdommer å satse på landbruksnæringen. Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Vi er redde for at en fullstendig avskaffelse av boplikt og konsesjonsloven kan bidra til en større spekulasjon om eiendom, og at man på sikt kan risikere og miste det nasjonale eierskapet til våre naturressurser. Et historisk brudd Målet med å innføre denne loven i 1909 var nettopp å bidra til et nasjonalt eierskap av naturressursene, som skulle komme framtidige generasjoner til gode. Boplikten har, sammen med konsesjonsplikten, vært en av grunnpilarene for å sikre bosetting ute i distriktene. Lovverket har også lagt et hinder for at eiendommene kjøpes av personer som kun ønsker å bruke dem som feriested, og dermed bli stående tomme store deler av året. Regjeringen har sendt på høring et forslag om å fjerne boplikten og innføre fritt salg av landbrukseiendommer. Regjeringspartiene ønsker også å innføre en fri prissetting av landbrukseiendommer og nekte kommuner å si nei til kjøpere som ønsker å bruke eiendommene som fritidsboliger. Regjeringens forslag vil føre til et uoversiktlig eierskap, hvor vi kan få en egen rikmannsklasse som eier, og som må leie inn folk til å drive. Regjeringens forslag legger grunnlaget for at en ny klasse skog- og jordeiere kan vokse seg frem, og i sin ytterste konsekvens er forslaget et angrep på familiejordbruket. Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug sier at regjeringen vil beholde driveplikten, og hevder at det betyr at ikke eiendomsutviklere kan kjøpe opp gårder for å bygge ut boliger på jordbruksareal. Like fullt ba Landbruks- og matdepartementet den Landbruksdirektoratet om å nedsette og lede en arbeidsgruppe som skal vurdere problemstillinger bl.a. knyttet til driveplikt. Eiendomspolitikken i landbruket skal sikre at ressursene holdes i hevd og forvaltes i et langsiktig perspektiv, og må derfor finne sitt balansepunkt mellom hensynet til enkeltmenneskets og samfunnets interesser. Bo- og driveplikten er et viktig virkemiddel som skal opprettholdes. Vi mener det er viktig at eiendomspolitikken i landbruket moderniseres og tilpasses dagens landbruk, men at det ikke går på bekostning av en eiendomspolitikk som sikrer variert bruksstruktur og landbruk over hele landet. De viktigste konsekvensene av forslaget:

6 - Det vil ikke lenger være noen som helst kontroll med hvem som får kjøpe landbrukseiendom. Det innebærer blant annet at det blir fritt frem for aksjeselskaper, sameier, pensjonsfond, REMA 1000 og andre aktører som har rene kommersielle interesser i landbruksproduksjon. Vi trenger ikke gå lenger enn til Danmark for å se hva dette har gjort for MRSA-tilstanden. Med kniven på strupen må bøndene velge mellom å godta MRSA eller å gå konkurs. - Det vil ikke lenger være noen forskjell på småbruk og store eiendommer alle vil underkastes markedskreftene. - Boplikt på landbrukseiendom vil bortfalle. - Den såkalte 0-konsesjonsgrensen (kommunens adgang til å innføre boplikt på boligeiendommer i attraktive ferieområder) vil bortfalle. - Priskontrollen vil bortfalle. - Enhver mulighet til å styre rasjonaliseringen mot driftsmessig gode løsninger vil bortfalle. - «Skikkethetskravet» ved erverv vil bortfalle dog vil dette ikke være dramatisk ettersom regelen knapt er i bruk i dag. - Hjemmelen for å styre mot en helhetlig ressursforvaltning og å ta kulturlandskapshensyn vil bortfalle. Dette vil imidlertid heller ikke være dramatisk pga. plan- og bygningsloven. - Det kan ikke lenger stilles betingelser ved erverv av eiendom for å ivareta de ovennevnte hensynene. Avvikling av konsesjonsloven vil videre frata landbruket et viktig argument for å opprettholde budsjettstøtte og målpriser. Hensikten med opptrappingen på 70-tallet var jo på den ene side å sikre bonden en anstendig inntekt gjennom overføringer og målpriser. På den annen side skulle kostnadene ved eiendomskjøp holdes innenfor et nivå som gjorde bonden i stand til både å forrente og kunne leve av eiendommen. Fjernes eiendomsreguleringen (konsesjonsloven) vil hele inntekten og vel så det, i en del områder kunne spises opp av eiendomsprisen. Med fullstendig fri omsetning av eiendommer kan man således videre spørre seg hvorfor det skal ytes budsjettstøtte eller fastsettes målpriser. Forslaget om avvikling har vært gjennomført i både Sverige og Danmark med dårlig hell. I Sverige skjedde dette så å si over natten (1992) og uten EUs landbruksstøtte ville det neppe vært jordbruk i det hele tatt i Sverige i dag. Den eneste reguleringen Sverige har tilbake, er forbudet mot at selskaper skal kunne eie landbrukseiendom. I Danmark har avviklingen gått gradvis med sterke reguleringer i ekspansjonsperioden, men nå med fullstendig avregulering. Den siste avreguleringen i dansk landbruk skyldes akutt kapitalkrise. Etter flere bankkonkurser som i bunn og grunn er et resultat av uforsvarlig høye jordpriser, er det nå ingen finansinstitusjoner som vil låne ut penger til danske bønder. Etter avreguleringen har det kommet en aktør på banen som er villig til å låne ut penger til landbruket mot 8 % årlig rente. Under er en plansje som som viser rekrutteringsforskjeller og rasjonaliseringstakt i Skandinavisk landbruk. Her ser vi at den norske rasjonaliseringen går mye raskere enn i Sverige og Danmark, men i motsetning til dem har vi likevel greid å opprettholde en ung bondestand. Etter vårt syn er dette nettopp et symptom på at våre eiendomsreguleringer virker, fordi folk innretter seg etter dem både direkte ved salg på det åpne marked og indirekte ved salg innad i familien.

7 Votering; Ordførers forslag ble enstemmig vedtatt. Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Vi er redde for at en fullstendig avskaffelse av boplikt og konsesjonsloven kan bidra til en større spekulasjon om eiendom, og at man på sikt kan risikere og miste det nasjonale eierskapet til våre naturressurser. Et historisk brudd Målet med å innføre denne loven i 1909 var nettopp å bidra til et nasjonalt eierskap av naturressursene, som skulle komme framtidige generasjoner til gode. Boplikten har, sammen med konsesjonsplikten, vært en av grunnpilarene for å sikre bosetting ute i distriktene. Lovverket har også lagt et hinder for at eiendommene kjøpes av personer som kun ønsker å bruke dem som feriested, og dermed bli stående tomme store deler av året. Regjeringen har sendt på høring et forslag om å fjerne boplikten og innføre fritt salg av landbrukseiendommer. Regjeringspartiene ønsker også å innføre en fri prissetting av landbrukseiendommer og nekte kommuner å si nei til kjøpere som ønsker å bruke eiendommene som fritidsboliger. Regjeringens forslag vil føre til et uoversiktlig eierskap, hvor vi kan få en egen rikmannsklasse som eier, og som må leie inn folk til å drive. Regjeringens forslag legger grunnlaget for at en ny klasse skog- og jordeiere kan vokse seg frem, og i sin ytterste konsekvens er forslaget et angrep på familiejordbruket. Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug sier at regjeringen vil beholde driveplikten, og hevder at det betyr at ikke eiendomsutviklere kan kjøpe opp gårder for å bygge ut boliger på jordbruksareal. Like fullt ba Landbruks- og matdepartementet den Landbruksdirektoratet om å nedsette og lede en arbeidsgruppe som skal vurdere problemstillinger bl.a. knyttet til driveplikt. Eiendomspolitikken i landbruket skal sikre at ressursene holdes i hevd og forvaltes i et langsiktig perspektiv, og må derfor finne sitt balansepunkt mellom hensynet til enkeltmenneskets og samfunnets interesser. Bo- og driveplikten er et viktig virkemiddel som skal opprettholdes. Vi mener det er viktig at eiendomspolitikken i landbruket moderniseres og tilpasses dagens landbruk, men at det ikke går på bekostning av en eiendomspolitikk som sikrer variert bruksstruktur og landbruk over hele landet. De viktigste konsekvensene av forslaget: - Det vil ikke lenger være noen som helst kontroll med hvem som får kjøpe landbrukseiendom. Det innebærer blant annet at det blir fritt frem for aksjeselskaper, sameier, pensjonsfond, REMA 1000 og andre aktører som har rene kommersielle interesser i landbruksproduksjon. Vi trenger ikke gå lenger enn til Danmark for å se hva

8 dette har gjort for MRSA-tilstanden. Med kniven på strupen må bøndene velge mellom å godta MRSA eller å gå konkurs. - Det vil ikke lenger være noen forskjell på småbruk og store eiendommer alle vil underkastes markedskreftene. - Boplikt på landbrukseiendom vil bortfalle. - Den såkalte 0-konsesjonsgrensen (kommunens adgang til å innføre boplikt på boligeiendommer i attraktive ferieområder) vil bortfalle. - Priskontrollen vil bortfalle. - Enhver mulighet til å styre rasjonaliseringen mot driftsmessig gode løsninger vil bortfalle. - «Skikkethetskravet» ved erverv vil bortfalle dog vil dette ikke være dramatisk ettersom regelen knapt er i bruk i dag. - Hjemmelen for å styre mot en helhetlig ressursforvaltning og å ta kulturlandskapshensyn vil bortfalle. Dette vil imidlertid heller ikke være dramatisk pga. plan- og bygningsloven. - Det kan ikke lenger stilles betingelser ved erverv av eiendom for å ivareta de ovennevnte hensynene. Avvikling av konsesjonsloven vil videre frata landbruket et viktig argument for å opprettholde budsjettstøtte og målpriser. Hensikten med opptrappingen på 70-tallet var jo på den ene side å sikre bonden en anstendig inntekt gjennom overføringer og målpriser. På den annen side skulle kostnadene ved eiendomskjøp holdes innenfor et nivå som gjorde bonden i stand til både å forrente og kunne leve av eiendommen. Fjernes eiendomsreguleringen (konsesjonsloven) vil hele inntekten og vel så det, i en del områder kunne spises opp av eiendomsprisen. Med fullstendig fri omsetning av eiendommer kan man således videre spørre seg hvorfor det skal ytes budsjettstøtte eller fastsettes målpriser. Forslaget om avvikling har vært gjennomført i både Sverige og Danmark med dårlig hell. I Sverige skjedde dette så å si over natten (1992) og uten EUs landbruksstøtte ville det neppe vært jordbruk i det hele tatt i Sverige i dag. Den eneste reguleringen Sverige har tilbake, er forbudet mot at selskaper skal kunne eie landbrukseiendom. I Danmark har avviklingen gått gradvis med sterke reguleringer i ekspansjonsperioden, men nå med fullstendig avregulering. Den siste avreguleringen i dansk landbruk skyldes akutt kapitalkrise. Etter flere bankkonkurser som i bunn og grunn er et resultat av uforsvarlig høye jordpriser, er det nå ingen finansinstitusjoner som vil låne ut penger til danske bønder. Etter avreguleringen har det kommet en aktør på banen som er villig til å låne ut penger til landbruket mot 8 % årlig rente. Under er en plansje som som viser rekrutteringsforskjeller og rasjonaliseringstakt i Skandinavisk landbruk. Her ser vi at den norske rasjonaliseringen går mye raskere enn i Sverige og Danmark, men i motsetning til dem har vi likevel greid å opprettholde en ung bondestand. Etter vårt syn er dette nettopp et symptom på at våre eiendomsreguleringer virker, fordi folk innretter seg etter dem både direkte ved salg på det åpne marked og indirekte ved salg innad i familien. 90/14 SØKNAD OM KONSESJONS VED ERVERV AV EIENDOM GNR 60 BNR 122 Rådmannens innstilling: Gratangen kommune innvilger Ann-Iren Vestli og Jan Petter Varhol konsesjon ved sitt erverv av gnr 60 bnr 12 i Gratangen kommune, jfr. konsesjonslovens 1 og 9.

9 Det settes som vilkår at skogen drives i samsvar med skogoppsynet, jfr konsesjonslovens 11. Vedtaket.kan påklages jfr. vedlagte orientering Votering; Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Gratangen kommune innvilger Ann-Iren Vestli og Jan Petter Varhol konsesjon ved sitt erverv av gnr 60 bnr 12 i Gratangen kommune, jfr. konsesjonslovens 1 og 9. Det settes som vilkår at skogen drives i samsvar med skogoppsynet, jfr konsesjonslovens 11. Vedtaket.kan påklages jfr. vedlagte orientering 91/14 SØKNAD OM KONSESJON VED ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 46 BNR 2 Rådmannens innstilling: Gratangen kommune godkjenner konsesjon ved Yvonne og Dag Kvernmos erverv av eiendommen gnr 46 bnr 2 i Gratangen, jfr. konsesjonslovens 1 og 9. Det er lagt vekt på at arealet selges som tilleggsjord til bruk i drift. Det settes dom vilkår at eiendommen sammenføyes med gnr 48 bnr 4, 8, 9, 10 og kan ikke deles uten samtykke fra landbruksmyndighetene. Skogen må drives i samsvar med skogmyndigheten i kommunen. Det må ikke legges hindringer i veien for etablering av skogsveier i grenda, jfr. konsesjonslovens 11. Driveplikten følges av jordlovens 8. Vedtaket kan påklages jfr. vedlagte orientering. Sekretæren forlot møtet under behandling av saken. Votering; Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Gratangen kommune godkjenner konsesjon ved Yvonne og Dag Kvernmos erverv av eiendommen gnr 46 bnr 2 i Gratangen, jfr. konsesjonslovens 1 og 9. Det er lagt vekt på at arealet selges som tilleggsjord til bruk i drift. Det settes dom vilkår at eiendommen sammenføyes med gnr 48 bnr 4, 8, 9, 10 og kan ikke deles uten samtykke fra landbruksmyndighetene. Skogen må drives i samsvar med skogmyndigheten i kommunen. Det må ikke legges hindringer i veien for etablering av skogsveier i grenda, jfr. konsesjonslovens 11.

10 Driveplikten følges av jordlovens 8. Vedtaket kan påklages jfr. vedlagte orientering. 92/14 DISPONERING AV LOKALER I HELSEHUSET - FRIVILLIGHETSSENTRALEN Rådmannens innstilling: Gratangen kommune leier ut omsøkte lokaler i Helsehuset til Frivillighetssentralen AL Husleien inngår som en del av tilskuddet fra kommunen som omhandler driftsmateriell. Det ble enstemmig vedtatt at Elsa Holm (daglig leder Frivillighetssentralen) var inhabil i saken og hun fratrådte formannskapsmøtet under behandling av saken. Daglig leder v/frivillighetssentralen redegjorde kort vedr. saken. Ordfører fremmet følgende endringsforslag vedr. pkt om husleie; Husleie settes til kr ,- pr år og indeksreguleres. Votering vedr. ordførers forslag og rådmannens forlag; Ordførers forslag ble vedtatt med to mot en stemme. Gratangen kommune leier ut omsøkte lokaler i Helsehuset til Frivillighetssentralen AL. Husleie settes til kr ,- pr år og indeksreguleres. Tilleggssak; 93/14 ULOVLIG DISBONERING AV RÅKLOAKK GNR 56 BNR 22 I LABERGDALEN Innstilling: Saken er unntatt offentlighet jf. Kommuneloves 31.2 Følgende omforent forslag ble fremmet; Formannskapet har vurdert saken og Gratangen kommune forfølger ikke saken videre. Votering; Omforent forslag ble enstemmig vedtatt.

11 Formannskapet har vurdert saken og Gratangen kommune forfølger ikke saken videre.