Innstilling fra utvalg oppnevnt av Landbruksdepartementet 29/03/2004 Avgitt 10/09/2004

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innstilling fra utvalg oppnevnt av Landbruksdepartementet 29/03/2004 Avgitt 10/09/2004"

Transkript

1 Tiltak for å styrke klinisk veterinærtjeneste i næringssvake strøk Innstilling fra utvalg oppnevnt av Landbruksdepartementet 29/03/2004 Avgitt 10/09/2004 1

2 1. Utvalgets mandat og arbeid Historikk utviklingen i veterinærvesenet Dagens ordninger... 4 Lovmessig grunnlag... 4 Økonomiske/administrative ordninger... 4 Tilskudd til veterinær beredskap... 5 Tilskudd til veterinære reiser... 5 Kommunale ordninger... 5 Permisjoner fra Mattilsynet... 5 Koblet forvaltningsvakt Finnmark Forhold som har betydning for veterinærdekningen... 6 Utviklingen i husdyrholdet... 7 Oppdrettsnæringen... 8 Sports- og selskapsdyr... 8 Mattilsynets kjøp av tjenester og nye veterinæroppgaver... 9 Utdanning... 9 Rekruttering til veterinæryrket Fremtidig inntektsgrunnlag for kliniske veterinærtjenester Kartlegging av problemområder med hensyn til klinisk veterinærdekning Grunnlag for valg av løsningsmodell Generelle landbrukspolitiske rammer og føringer Klargjøring av skille mellom private og offentlig oppgaver Politiske føringer med hensyn til økt regionalt og lokalt ansvar Utvalgets forslag Beredskap Økonomiske konsekvenser Lokal tilpassning og interkommunalt samarbeid

3 1. Utvalgets mandat og arbeid Utvalget ble oppnevnt av Landbruksdepartementet den 29/03/2004 og har hatt følgende mandat: - kartlegge områder i landet der det ut fra dagens forhold og utviklingen i de nærmeste år anses vanskelig å skaffe nødvendig veterinær betjening uten tilførsel av offentlige ressurser ut over dagens nivå. - vurdere hvordan en for veterinært personell kan bidra med offentlige virkemidler slik at tilfredsstillende veterinær dekning kan opprettholdes i området. - foreslå eventuelt andre virkemidler som sikrer veterinær betjening i næringssvake strøk, herunder virkemidler innenfor Mattilsynets ansvarsområde av permanent eller tidsavgrenset art. Utvalget har hatt følgende medlemmer; - Almar Sagelvmo, spesialrådgiver, Landbruksdepartementet, leder - Olav Ulleren, administrerende direktør. Kommunenes sentralforbund, nestleder - Eva Grendstad, avdelingsdirektør, Landbruksdepartementet - Anne Randi Vie, bonde - Hans Petter Bugge, president, Den norske veterinærforening - Kristina Landsverk, regiondirektør, Mattilsynet - Åsmund Prytz, rådgiver, Landbruksdepartementet, sekretær I perioden april-august 2004 har utvalget avholdt 6 møter. Bakgrunnen for utvalgets arbeid har i tillegg til de generelle endringene i husdyrbruket og i veterinærenes rammevilkår vært basert på de endringer som har skjedd i det offentlige veterinærvesen ved overgangen fra Statens dyrehelsetilsyn til Mattilsynet fra 1. januar Utvalget tar i denne innstillingen for seg behovet for kliniske veterinærtjenester. Kliniske veterinærtjenester er i denne sammenheng definert som oppgaver utført av privatpraktiserende veterinærer overfor husdyrholdere. 2. Historikk utviklingen i veterinærvesenet. Veterinærloven av 1948 etablerte distriktsveterinærordningen i Norge. Denne ordningen utgjorde ryggraden i den kliniske veterinærvirksomheten i Norge. Landet ble delt inn i distrikter og hvert distrikt fikk sin veterinær. Distriktsveterinæren var ved lov pålagt å yte klinisk veterinærhjelp. I tillegg skulle veterinæren dekke det offentliges behov for å få løst sine oppgaver. Ved at distriktsveterinærene hadde rett til å utføre klinisk virksomhet i arbeidstiden, bidro staten gjennom distriktsveterinærordningen til sikring av klinisk veterinær tilgjengelighet. Etter hvert økte antallet privatpraktiserende veterinærer i de mest husdyrtette områdene. Dermed ble behovet for at det offentlige tok ansvaret for veterinær beredskap på dagtid redusert. Antallet offentlige oppgaver økte også raskt og la mer og mer beslag på distriktsveterinærens arbeidstid. 3

4 Distriktsveterinærene hadde plikt til så vel klinisk som offentlig vakt i sine områder de hadde såkalt kombinert vakt. Fra 1970 ble det innført en avløserordning for distriktsveterinærene hvor andre veterinærer kunne tre inn i distriktsveterinærene sted med de retter og plikter som lå til distriktsveterinæren herunder plikt til klinisk beredskap. Avløserne var å regne som midlertidig ansatte og ble avlønnet gjennom fylkesveterinærkontorene I tillegg til distriktsveterinærordningen engasjerte etter hvert mange kommuner veterinærer i ulike stillingsprosenter. Disse veterinærene skulle sikre at distriktsveterinærene ikke var alene i sine distrikter og ordningen innebar at også disse fikk en offentlig grunnlønn på linje med distriktsveterinærene. I 1991 hadde landet 220 distriktsveterinærer. Dette året ble det innført en ordning med såkalte DV 1. I første omgang utgjorde denne gruppen bare 20 tjenestemenn. DV 1 var distriktsveterinærer som skulle arbeide med offentlige oppgaver på heltid. Bakgrunnen for denne ordningen var økningen i omfanget av offentlige oppgaver, men også behovet for å kunne minske mulige habilitetskonflikter og økonomiske bindinger mellom tilsyn og tilsynsobjekt. I perioden frem mot etableringen av Mattilsynet skjedde det en betydelig omstrukturering. Distrikter ble nedlagt og slått sammen. Gruppen av DV 1 økte og utgjorde pr om lag 80 medarbeidere. Antall veterinærer som i tråd med den opprinnelige ordningen kombinerte klinisk praksis og offentlig arbeid (DV 2) var ved årsskiftet 2003/ Denne ordningen ble i prinsippet fjernet ved etableringen av Mattilsynet. For å møte de problemer som dette medførte med hensyn til klinisk veterinærdekning ble det som en midlertidig ordning opprettholt om lag 30 stillinger der medarbeidere i Mattilsynet kombinerte de to arbeidsoppgavene. For disse medarbeiderne gis det permisjon fra stillingen i Mattilsynet for å kunne arbeide i klinisk praksis. I Finnmark er det også en spesialordning hvor ansatte i Mattilsynet utfører klinisk praksis i arbeidstiden. 3. Dagens ordninger Lovmessig grunnlag Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell (Dyrehelsepersonelloven) danner det lovmessige grunnlaget for dagens veterinærvirksomhet i Norge. Loven ble innført i 2001 og erstattet da den tidligere omtalte Veterinærloven. I tråd med formålsparagrafen i loven er det Staten som har det overordnede ansvaret for å sikre en landsdekkende dyrehelsetjeneste. Loven fastsetter også at det skal etableres en veterinær vakt i hele landet og pålegger Staten etter forhandlinger å inngå avtale med de private veterinærene om dette. Økonomiske/administrative ordninger Det finnes i dag følgende økonomiske/administrative ordninger hvor offentlige tiltak brukes i klinisk veterinær sammenheng: Tilskudd til veterinær beredskap Tilskudd til veterinære reiser Kommunale ordninger Permisjoner fra Mattilsynet Koblet forvaltningsvakt i Finnmark 4

5 Tilskudd til veterinær beredskap Under Mattilsynets budsjettkapittel 1115 post 70 ytes det til sammen 66,65 mill. kr til veterinær beredskap utenom ordinær arbeidstid. Av disse er 10 mill. kr satt av til spesialvakt for smådyr. Midlene under denne posten fremforhandles mellom Den norske veterinærforening og Staten ved Landbruksdepartementet. De 2 siste årene har det på grunn av uenighet om det økonomiske bidraget vært brudd i forhandlingene. Den norske veterinærforening sa opp avtalen om veterinærvakt 29. juni Oppsigelsen har virkning fra 1. januar Fra 1. mai 2004 er det i forskrift om veterinærvakt gitt åpning for at økningen i vakttilskuddet kan brukes til en styrking av tilskuddet i 24 næringssvake områder. Mattilsynet ved regionkontoret i Sandnes arbeider nå med kriteriene for utvelgelse av de 24 områdene. Arbeidet er planlagt ferdig i løpet av sommeren Den norske veterinærforening har fremmet innsigelser mot denne forskriften. Tilskudd til veterinære reiser Under budsjettkapittel 1150, Til gjennomføring av Jordbruksavtalen m.m., er det under post en belastningsfullmakt på 36, 3 mill. kr til bruk for veterinære reiser i Formålet med midlene er å utjevne forskjellene mellom husdyrbrukere som benytter seg av veterinære tjenester. Midlene fordeles via Statens landbruksforvaltning og Fylkesmannen i de respektive fylker. Under samme post er det også satt av 30 mill kr til inseminering. Disse midlene fordeles med henholdsvis 5,8 mill. kr. til NORSVIN og 24,2 mill. kr. til GENO. Midlene fordeles til henholdsvis teknikere, frakt/distribusjon og veterinærer. Av NORSVINs andel av midlene tilfaller om lag 0,9 mill. kr. veterinærer. Av GENOs andel tilfaller i underkant av 12 mill. kr. veterinærer. Takstene som brukes ved refusjoner til veterinærer under denne ordningen har ikke vært regulert siden I årets jordbruksforhandlinger ble belastningsfullmakten for veterinære reiser økt med 2 mill. kr, med det formål å styrke ordningen i næringssvake områder. Kommunale ordninger De kommunale ordningene er innført på frivillig basis og organisert på ulikt vis i de respektive kommunene, men felles for dem er at de er innført for å sikre tilgang til kliniske veterinærtjenester for kommunens innbyggere. Det er vanskelig å estimere nøyaktige tall for midlene som brukes i kommunene i dag. Ansettelser, driftstilskudd, kontortilskudd og reisestøtte er noen av ordningene som benyttes. Inntil etableringen av Mattilsynet var kombinasjonen klinisk praksis og deltidsstilling i det kommunale næringsmiddeltilsynet vanlig i deler av landet. Data innkommet fra Kommunenes sentralforbund viser at 5-10 mill. kr benyttes til kommunale ordninger. Kommunale ordninger er ujevnt fordelt i landet med hovedvekt på Nord-Norge og Vestlandet. Permisjoner fra Mattilsynet Ved opprettelsen av Mattilsynet og bortfallet av DV 2 stillinger oppstod det i flere områder mangel på veterinærer i klinisk praksis. For å bøte på dette ble omlag 30 av Mattilsynets ansatte i slike områder tilbudt midlertidig redusert stilling for å kunne utøve klinisk praksis i området. Pr. dato er det gitt permisjoner uten lønn i følgende områder: 5

6 Midt-Finnmark: 1 Midt-Troms: 1 Salten: 1 Vesterålen: 1 Midt-Helgeland: 2 Namdal: 1 Innherred: 1 Fosen: 1 Ålesund: 1 Indre Sunnmøre: 1 Søre Sunnmøre: 1 Ytre Sogn/Sunnfjord: 4 Hardanger: 1 Hauglandet: 1 Aust-Agder: 1 Vest-Agder: 2 Dalane, Sirdal, Flekkefjord: 1 Øst-Telemark, Numedal og Øvre Eiker: 1 Telemark: 2 Indre Østfold, Follo: 1 Rendalen: 1 Stor-Elvdal: 1 Åmot: 1 Elverum:1 Trysil, (Engerdal og til Solør): 1 Koblet forvaltningsvakt Finnmark For å sikre klinisk veterinærdekning i Finnmark er det åpnet for at ansatte veterinærer i Mattilsynet kan ha klinisk veterinærvakt samtidig som de har forvaltningsvakt for Mattilsynet. Denne løsningen kalles koblet vakt. Koblet vakt praktiseres i følgende 6 vaktområder i Finnmark: Alta Hammerfest Porsanger/Nordkapp Karasjok/Kautokeino Vadsø/Tana (inkluderer Lebesby) Sør-Varanger (inkluderer grensekontroll) I disse områdene har så vel Mattilsynets ansatte som privatpraktiserende veterinærer begge typer vakt, offentlig og klinisk vakt. 4. Forhold som har betydning for veterinærdekningen Det økonomiske grunnlaget for vanlig klinisk veterinærtjeneste er svekket i deler av Norge. Dette skyldes blant annet strukturendringer og økonomiske forhold i landbruket, samt forbedringer i den norske dyrehelsa med påfølgende antall reduserte veterinærbehandlinger. Bortfall av distriktsveterinærordningen og reduksjonen av kommunale ordninger er også viktig i denne sammenheng. Samtidig har utviklingen i akvakulturnæringen og smådyrholdet økt behovet for private veterinærtjenester innen disse fagfeltene. 6

7 Svekket økonomisk grunnlag for klinisk veterinærtjeneste gjør det vanskeligere å rekruttere veterinær arbeidskraft til flere distrikter. Dette kan føre til mindre fokus på forebyggende helsearbeid og dårligere beredskap mot alvorlige smittsomme dyresjukdommer. Manglende tilgang på kliniske veterinærtjenester kan i neste omgang gi svekket grunnlag for husdyrhold. Utviklingen i husdyrholdet For de veterinære sysselsettingsmuligheter innen tradisjonell klinisk praksis vil sannsynligvis dyretallet være en mer avgjørende faktor enn bruksstrukturen. Antall bruk er synkende og utvalget har lagt til grunn at denne trenden vil fortsette, samtidig som antall dyr pr. bruk vil øke. På grunn av økt kunnskap og større grad av profesjonalisering av gårdbrukerne vil sykdomsfrekvensen trolig synke. Det antas at rådgivings- og konsulenttjenester innen områder som drift, helse og kvalitetssikring vil øke. Behandling av sykdom hos husdyr har tradisjonelt vært veterinærenes viktigste inntektskilde. Den viktigste parameteren for det veterinære inntjeningspotensialet er antall sjukdomsbehandlinger. Ser vi på de husdyra som betyr mest, storfe og gris, hadde vi en økning i antall sjukdomsbehandlinger til midt på 90-tallet. Fra 1995 ser vi en reduksjon. Denne må tilskrives endret behandlingsstrategi (mindre bruk av antibiotika) og bedret helsetilstand pga forebyggende tiltak og avlsarbeid. Reduksjonen i antall behandlinger av storfe er betydelig, med nesten fra 1994 til Dette gir en reduksjon i antallet sjukdomsbehandlinger på 38 % mens kutallet i samme periode bare er redusert med 2,4 % (Tine, 1999). På gris er det ikke like gode data som for storfe når det gjelder utvikling i sjukdomssituasjonen. I 1990 ble RAPP, et offentlig system for registrering av sjukdom opprettet. RAPP ble nedlagt i Ut fra de tallene vi finner i denne databasen er utviklingen i sjukdomsbehandlinger hos gris lik den vi ser på storfe. En økning tidlig i perioden og en kraftig reduksjon, helt opp mot 30 % i enkelte regioner, i slutten. Innføringen av lovpåbudet fra om at kastrering av gris skal foretas av veterinær har medført noe mer arbeid for veterinærer, men ikke nok til å oppveie den generelle nedgangen i inntjeningsgrunnlaget. Også Totalkalkylen for jordbruket viser i sine dokumenter en nedgang i antall veterinærbesøk til norske husdyrbesetninger. Figuren nedenfor viser denne utviklingen. 7

8 Utvikling i dyrlegebesøk iflg. Totalkalkylen for jordbruket Dyrlegebesøk Oppdrettsnæringen Oppgaver knyttet til oppdrettsnæringen utgjør en liten del av det veterinære arbeidsmarkedet. Som følge av de store sykdomsproblemene omkring 1990 vokste det fram flere fiskehelsetjenester langs kysten med et privat tjenestetilbud til oppdretterne. Oppkjøp og fusjoner i næringa har ført til at flere av oppdrettselskapene er blitt så store at de har ansatt egne veterinærer i sin stab. Senere tids endringer av offentlig regelverk innen fiskehelse, blant annet opphør av krav til helseattest ved salg av rogn og settefisk, vil sannsynligvis forsterke denne trenden. Dette kan føre til at grunnlaget for de private fiskehelsetjenestene opphører og at de mindre oppdretterne dermed står uten tilgang på kvalifiserte veterinærer. Dette er en så spesialisert tjeneste at kombinasjonen med annen veterinær virksomhet, som for eksempel klinisk husdyrpraksis, er lite utbredt. Sports- og selskapsdyr Praksis innen dette området har hatt en sterk vekst de siste tiårene. Få veterinærer var sysselsatt innen dette feltet for 30-år siden, i dag er det ca Det er heller ikke tegn til at veksten vil flate ut. Det er hunder som utgjør den største pasientgruppen og disse holder seg i følge Kennelklubben på et stabilt nivå. Det er altså ikke økning i populasjonen som er årsaken til den sterke veksten i antall smådyrklinikker og veterinærer sysselsatt i denne sektoren, men at terskelen for å søke veterinærtilbudene er lavere og en økt inntjening pr. dyr. Økt service, høyere faglig nivå, nye behandlingstilbud og økt tilgjengelighet er sannsynligvis viktige faktorer som forklarer hvordan de praktiserende veterinærene innen dette området har oppnådd en sterk og jamn vekst til tross for at dyretallet har holdt seg stabilt. Den samfunnsmessige utvikling med økt urbanisering kan også forklare noe av den holdningsendring som har funnet sted hos kundene. Dyreeierne er i økende grad villig til å investere i dyrenes helse og søker avanserte behandlingsopplegg som det tidligere knapt ville ha vært marked for. Det har også blitt utviklet nye markeder gjennom servicetilbud til dyrearter som tidligere ikke hadde noe slikt tilbud, for eksempel fugler, smågnagere og krypdyr. Likevel kan det stilles spørsmål ved om økningen av antall smådyrpraktikere i nevneverdig grad vil bidra til dekningen av kliniske veterinærtjenester på produksjonsdyr. 8

9 Denne typen praksis har etter hvert blitt mer spesialisert og en stor del av disse praksisene er lokalisert i bynære strøk. Mattilsynets kjøp av tjenester og nye veterinæroppgaver Utvalget mener Mattilsynet i fremtiden i større grad bør kjøpe tjenester av privatpraktiserende veterinærer. Oppgavene må være av en slik art at de ikke skaper habilitetsproblemer og at de lar seg gjennomføre i kombinasjon med klinisk virksomhet. Oppgaver som for eksempel blodprøvetaking av storfe og sau, skrapesjukebesøk og uttak av TSE-prøver på sau i henhold til nasjonalt overvåkningsprogram, samt vaksinering av geitekje mot paratuberkulose er oppgaver som utføres av privatpraktiserende veterinærer på oppdrag for Mattilsynet i dag. Utdanning Tidligere var den nasjonale utdanningskapasiteten en begrensende faktor for veterinærdekningen. Dette er ikke lenger tilfellet. Kapasiteten ved Norges veterinærhøgskole er utvidet, men også antallet norske veterinærstudenter i utlandet har økt kraftig. I dag finnes det like mange norske veterinærstudenter i utlandet som i Norge. På sikt vil dette si at Norge vil ha tilgang på ca. 100 nyutdannede veterinærer hvert år. Den nye studieplanen ved Norges veterinærhøgskole innebærer en viss differensiering i kandidatenes kompetanse som vil kunne svare på et differensiert krav fra samfunnet. Rekruttering til veterinæryrket Bakgrunnen til norske veterinærer har endret seg i de siste 20 årene. Yrkesgruppen var i likhet med andre akademiske yrker mannsdominert. Utdanningen har i dag en andel av 70 til 80 % kvinnelige studenter. Tidligere hadde de fleste studenter bakgrunn fra landbruket og bodde i distriktene, i dag kommer studentene i sterkere grad fra urbane strøk. Det norske arbeidsmarkedet er mer åpent i dag en tidligere. EØS avtalen medfører også at en veterinærutdanning fra et EU land automatisk vil gi norsk autorisasjon. Andelen av utenlandske veterinærer har økt, men er fortsatt lav. Det antas at det er et potensial for at flere utenlandske veterinærer vil arbeide i Norge. Framtidens veterinærer vil trolig stille andre krav til ordnet arbeidstid og andre velferdsordninger. Dette vil stille krav til strukturen i de ordninger som skal legge til rette for den kliniske veterinærdekningen. En- eller topersons praksiser vil være lite robuste i en slik sammenheng. Veterinærgrupper på 3 til 4 personer vil sannsynligvis være en forutsetning for stabile løsninger. 5. Fremtidig inntektsgrunnlag for kliniske veterinærtjenester På bakgrunn av utviklingen i husdyrholdet og de forutsetningene vi har lagt til grunn ser utvalget for seg en utvikling i retning av en enda klarere deling av det kliniske veterinærmarkedet i fremtiden. Det er grunn til å tro at spesialiseringen innen sports- og selskapsdyr og akvamedisin vil fortsette. Med de krav brukerne stiller til behandlingen av disse dyregruppene kan dette gjøre det vanskelig å kombinere praksis innenfor disse fagfeltene med generell husdyrpraksis. 9

10 I områdene med det mest konsentrerte husdyrholdet vil det trolig også være marked for veterinærer som kan spesialisere seg på fagfeltet produksjonsdyrmedisin. Disse veterinærene må i tillegg til tradisjonell veterinærmedisinsk kompetanse også beherske områder som forebyggende helsearbeid, fôring, avl, økonomi, og ha innsikt og forståelse i produksjonsprosesser og driftsformer. De må være orientert om utviklingen innen disse områdene og kunne gi råd og forslag til endringer som vil hjelpe brukerne til å kutte kostnader og øke sine inntekter. Disse spesialiserte veterinærene vil være utsatt for konkurranse fra utenlandske veterinærer/selskaper som opptrer på det samme område. I tillegg må vi regne med at den nasjonale konkurransen også vil bli betydelig. Det økonomiske utbyttet vil i økende grad tas ut direkte fra brukeren. Et eksempel på denne typen veterinær er veterinærene ansatt i de store oppdrettsselskapene. En tilfredsstillende veterinærdekning i de mer næringssvake områder kan sannsynligvis ikke dekkes av denne typen spesialiserte veterinærer. I de mer næringssvake områdene vil inntektene fra tradisjonell klinisk praksis bare utgjøre en begrenset del av inntektene for veterinærene. Disse veterinærene må derfor i større grad supplere sine inntekter med andre gjøremål. Det er vanskelig å se at dette kan skje uten at det offentlige bidrar med oppgaver og ordninger. Allrounderen må ved siden av kunnskaper innen tradisjonell veterinærmedisin ha kompetanse innen områder som i dag i mindre grad sees på som veterinære oppgaver. Eksempler kan være undervisning i skoleverket, saksbehandler for kommunene innen miljørettet helsevern, miljø og naturressurser og bygdeutvikling. Man kan også se for seg at disse veterinærene ved siden av driver annen næringsvirksomhet ut fra et selvstendig grunnlag, eventuelt med støtte fra det offentlige. Utvalget mener også at veterinærene innehar kompetanse som i større grad bør kunne benyttes i biobasert næringsutvikling, for eksempel i prosesser som gjør bruk av bio- og genteknologi. 6. Kartlegging av problemområder med hensyn til klinisk veterinærdekning. For å kartlegge de områder i landet med svakt næringsgrunnlag for veterinære tjenester er det utarbeidet kart basert på tallmateriale fra SSB. Det er brukt tall for totalt antall slaktede storfe, gris og sau i Tallene er lagt inn for hver kommune. Storfe er den dyrearten som innebærer den største arbeidsmengden for veterinærene. Gris og sau utgjør noe mindre arbeid. For å utjevne arbeidsmengden mellom de ulike dyreslagene ble 1 storfe vektet til henholdsvis 5 gris og 20 sau. Det må imidlertid påpekes at det er svært store sesongvariasjoner og at sauepraksis i de viktige sauedistriktene utgjør hovedvekten av praksis i månedene april og mai. Tall for sports- og selskapsdyr er vanskeligere å estimere. Arbeidsgruppen har lagt til grunn at det er problemområder for den kliniske veterinærdekningen overfor husdyr som er viktig å kartlegge. På generelt grunnlag mener arbeidsgruppen at de største konsentrasjoner av sportsog selskapsdyr finnes i bynære strøk. I slike områder er det ikke rapportert om problemer med hensyn til veterinærdekning. Utvalget legger derfor til grunn at det ikke er knyttet problemer til veterinærdekningen overfor sports- og selskapsdyr og utelater derfor disse dyrene fra kartleggingen. For å vekte de ulike områdene er 25% av vaktområdene med lave dyretall markert med rosa. De vaktområdene som har middels dyretall er markert med rødt og de 25% av vaktområdene som har høye dyretall er markert med mørkrødt. Kartet viser tall for storfe, gris og sau. 10

11 11

12 I grove trekk kan man si at kartet viser følgende tilstand: Vaktområdene med de høyeste dyretallene finner vi i: - Oslofjordregionen - Gudbrandsdalen - Sandnes/Stavanger/Jæren - Aksen Trondheim - Steinkjer Vaktområdene med de laveste dyretallene finner vi i: - Finnmark - Indre Troms - Kyststrøk i Nordre Nordland - Øysamfunn og indre strøk av Helgeland - Deler av kyst- og øysamfunn i Trøndelag og Møre og Romsdal - Indre strøk i Hordaland, Agder og Telemark - Østerdalen De resterende områdene har middels dyretall. Utvalget har lagt til grunn at områder med lave dyretall gir et dårligere inntektsgrunnlag for kliniske veterinærtjenester enn områder med høye dyretall. Mattilsynets regionkontor har også rapportert om områder som de finner problematiske med hensyn til tilstrekkelig klinisk veterinærdekning. I tillegg til denne informasjonen har utvalget og Mattilsynet mottatt flere henvendelser fra områder i Norge der det er vanskelig å skaffe tilfredsstillende veterinærdekning. Det har også vært en del presseoppslag det siste året knyttet til manglende veterinærdekning i disse områdene. Dette gjelder spesielt områdene Finnmark, Indre strøk av Helgeland, Øvre Telemark og Østerdalen. Meldingene om problemer som er rapportert til Mattilsynet samsvarer godt med kartet. I tillegg vil utvalget presisere at kommunale ordninger og permisjoner fra Mattilsynet har medført at en rekke områder med lav dyretetthet ikke framstår som problemområder i dag. 7. Grunnlag for valg av løsningsmodell Generelle landbrukspolitiske rammer og føringer I St. meld. nr. 19 ( ) Om norsk landbruk og matproduksjon, er det gitt klare politiske føringer om at det skal legges til rette for å opprettholde/utvikle et aktivt landbruk over hele landet. Et aktivt landbruk i næringssvake områder vil i praksis si husdyrbruk. Tilgang på veterinære tjenester er en forutsetning for at næringsmessig husdyrhold skal kunne drives innenfor forsvarlige rammer. Arbeidsgruppen legger derfor til grunn at fremtidig veterinærdekning i seg selv ikke skal være en begrensende faktor i forhold til den næringsmessige utviklingen i husdyrholdet. Derimot ser utvalget fremtidens veterinær som en viktig ressurs og aktør i utviklingen av landbruket og annen biobasert næringsutvikling. 12

13 Klargjøring av skille mellom private og offentlig oppgaver Utvalget tar det for gitt at klinisk veterinærtjeneste i utgangspunktet skal være basert på tjenesteyting fra privatpraktiserende veterinærer, og at kombinasjoner hvor samme personell utøver både kliniske veterinærtjenester og offentlige tilsyns- og kontrolloppgaver på et tilsynsobjekt skal unngås så langt det er mulig. Utvalget vil imidlertid peke på at et fullstendig skille i noen områder medfører så store praktiske og økonomiske problemer at det neppe vil være forsvarlig. I slike tilfeller må det tilstrebes å finne løsninger som hindrer at habilitetsproblemer oppstår. Politiske føringer med hensyn til økt regionalt og lokalt ansvar. I tråd med St. meld. Nr. 19 ( ) og St. prp. Nr. 1 ( ) for Landbruksdepartementet er det lagt opp til at kommunene i større grad skal bli en aktiv landbrukspolitisk aktør med ansvar for styring og gjennomføring av landbrukspolitikken. Dette skal gi en best mulig lokal tilpasning av de nasjonale virkemidlene. Bakgrunnen er både et generelt mål om å styrke lokaldemokratiet og en erkjennelse av at de utfordringer landbruket står ovenfor varierer og krever ulike løsninger. Ved denne typen reformer er det lagt opp til stimulering av lokal forankring, kunnskap og aksept for de landbrukspolitiske virkemidler. Kommunene vil gjennom dette få større handlingsrom og det legges til rette for et sterkere lokaldemokrati. Også problemstillingene med hensyn til veterinærdekning er forskjellige i ulike deler av landet jf. kap. 4. Arbeidsgruppen ser det derfor som naturlig at en søker å oppnå differensierte og fleksible løsninger i de ulike delene av landet. Dette vil i størst mulig grad sikre at økonomiske midler brukes der det er behov for de, og at de kan tilpasses endringer i behovet over tid. Utvalget mener problemstillingene knyttet til veterinærdekning er vel egnet til lokal forankring og lokale løsninger. Utvalget mener således kommunene på bakgrunn av følgende momenter er en velegnet aktør i forhold til lokalt ansvar: Kliniske veterinærtjenester er konkret tjenesteyting ovenfor kommunenes innbyggere. Utfordringene er ulike og krever ulike løsninger i de enkelte distrikter. Det vil i mange områder være nødvendig å kombinere klinisk veterinærtjeneste med andre oppgaver der veterinær kompetanse kan nyttes. Slike oppgaver vil trolig være lettere å finne, og være mindre problematiske habilitetsmessig, innenfor kommunal sektor enn statlig. 8. Utvalgets forslag Utvalget mener at de utfordringer en står ovenfor med hensyn til å få en tilfredsstillende veterinærdekning i alle deler av landet best kan løses ved at tilgang på kliniske veterinærtjenester gjøres til et kommunalt ansvar. Utvalget tilrår derfor at kommunene gis ansvar for at det finnes en tilfredsstillende veterinærdekning. Utvalget mener det i denne sammenheng vil være nødvendig at også det statlige ansvaret for den kliniske veterinærvakten legges til kommunal sektor. Utvalget er inneforstått med at spørsmålet om veterinærvakt ligger utenfor mandatet, men oppfatter en slik ansvarsoverføring som en naturlig konsekvens av utvalgets forslag med hensyn til det generelle ansvar for kliniske veterinærtjenester. Dette innebærer: 13

14 Ansvar for nødvendige tiltak for tilgjengelighet av kliniske veterinærtjenester og tilstedeværelse av en klinisk veterinærvakt legges til kommunal sektor og omfatter dermed hele landet. Det forutsettes at kommuner i de områder der det markedsmessige grunnlaget for veterinær virksomhet ikke er tilstrekkelig, bidrar med ordninger som sikrer tilfredsstillende tilgang på kliniske veterinærtjenester. Det finansielle grunnlag forutsettes permanent å inngå i de ordinære overføringene til kommunene, men vil i en overgangsperiode kunne være nødvendig å opprettholde som en øremerket bevilgning. Omleggingen følges opp gjennom de ordinære konsultasjonsordninger mellom Regjeringen og Kommunenes sentralforbund Det etableres et forum for samarbeid og avklaringer mellom Kommunenes sentralforbund, Den norske veterinærforening og Landbruksdepartementet i gjennomføringen av denne ordningen. Utvalget konstaterer at det er uenighet mellom Staten og Den norske veterinærforening vedrørende forhold tilknyttet veterinærvakten. Utvalget legger til grunn at disse spørsmålene finner sin løsning før, eller i forbindelse med at, ansvaret overføres til kommunal sektor. Denne løsning innebærer en forvaltningsmessig reform som vil kreve endringer i dyrehelsepersonelloven. Blant annet må lovens 26 endres. Denne paragrafen omhandler klinisk veterinærvakt. Tilhørende forskrifter, avtalemessige forhold og finansiering må også gjennomgås. Det finansielle grunnlag for reformen bør innarbeides i den ordinære finansiering av kommunenes virksomhet basert på kriterier som styrer midlene til de områder hvor det ikke er tilstrekkelig markedsmessig inntektsgrunnlag for en tilfredsstillende veterinærdekning. Dette kan legges inn som et tillegg i eksisterende landbrukskriterium eller inngå som et tillegg i skjønnsposten. Arbeidsgruppens vurdering er at ordningen bør innføres fra og introduseres i statsbudsjettet for En forvaltningsmessig reform som beskrevet vil det ta noe tid å gjennomføre fullt ut. I en overgangsperiode vil det derfor, etter utvalgets oppfatning, være nødvendig å øremerke midler til finansiering av nødvendige tiltak for opprettholdelse av en tilfredsstillende klinisk veterinærtjeneste i næringssvake områder, samtidig som bevilgningen til den landsdekkende veterinære vaktordningen opprettholdes. Beredskap En vesentlig del av beredskapen i forhold til smittsomme sjukdommer og akutt dyrevern har i utgangspunktet basert seg på distriktsveterinærene. Etter hvert som de privatpraktiserende veterinærene har overtatt en større del av det kliniske arbeidet spiller denne gruppen i dag en viktigere rolle som første linje i felten. Ved en overføring av ansvaret for den kliniske veterinærdekningen til kommunene er det viktig å ha en spesiell fokus på at beredskapen i felten ikke reduseres. Dette forutsetter et tett samarbeid mellom Mattilsynet, kommunene, landbrukets organisasjoner og de praktiserende veterinærene. 14

15 Økonomiske konsekvenser For å kunne gjennomføre en vellykket reform med hensyn til veterinærdekningen i Norge mener arbeidsgruppen det er nødvendig å øke den totale økonomiske rammen for kliniske veterinærtjenester i Norge. Utvalget anslår, ut fra dagens situasjon, at et driftstilskudd til områder med svakt næringsgrunnlag minst bør ha en ramme på 10 mill. kroner utover de midler som i dag brukes av kommunene. Utvalget antar at behovet for offentlig støtte vil øke framover som følge av de utviklingstrekk som er beskrevet, jf. kap. 4. I forbindelse med tildelingen av et slikt tilskudd vil det påløpe en del administrative kostnader for kommunene. Også i forbindelse med vaktordningen vil det påløpe noen administrative kostnader for kommunene. Arbeidsgruppen legger til grunn at de administrative kostnadene i stor grad vil være de samme uavhengig av om det er staten eller kommunene som administrerer dem. Ved en overføring av vaktmidlene vil således Mattilsynet få redusert sitt administrative arbeide. Lokal tilpassning og interkommunalt samarbeid Arbeidsgruppen mener de enkelte kommunene vil være de beste til å vurdere hvordan tilfredsstillende klinisk veterinærdekning skal opprettholdes i området. Arbeidsgruppen mener derfor at kommunene bør gis stor frihet i hvordan de velger å benytte de økonomiske midlene som stilles til rådighet. Eksempelvis kan det tenkes tilsatt kommuneveterinærer i hele eller delte stillinger i noen kommuner, mens andre kommuner ser det som mest hensiktsmessig å yte driftstilskudd til veterinærer i området. I tråd med de eksisterende veterinærområder bør de respektive kommuner oppfordres til et utstrakt interkommunalt samarbeid for å best mulig utnytte de økonomiske ressurser som gjøres tilgjengelig for klinisk veterinærtjenester. 15

Trøgstad kommune Kultur og næring

Trøgstad kommune Kultur og næring Trøgstad kommune Kultur og næring Landbruks- og matdepartementet P.b. 8007 Dep. 0033 OSLO Dato: Deres ref.: Vår ref.: 12. mai 2006 200600143 HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV LOV OM VETERINÆRER OG DYREHELSEPERSONELL

Detaljer

Høringsnotat om endring av lov 15. juni 2001 nr 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell

Høringsnotat om endring av lov 15. juni 2001 nr 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell Høringsnotat om endring av lov 15. juni 2001 nr 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell 1. Innledning Lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell (dyrehelsepersonelloven)

Detaljer

LANDBRUKSKONTORET I ASKER OG BÆRUM. Vår ref: /AKG

LANDBRUKSKONTORET I ASKER OG BÆRUM. Vår ref: /AKG LANDBRUKSKONTORET I ASKER OG BÆRUM (441 Landbruks - og inat (iel). Landbruks- og matdepartementet Akersgt 59 Pb 8007 0030 OSLO.:-. i z 6 INI 20@6 isj. -R-Jw!. 1 P Deres ref.: Vår ref: 0611815-4/AKG Dato:

Detaljer

3 1 U MAI 2006 livm 1. Deres ref L.nr. Arkivsaknr Arkivkode AvdlSeksjlSa ksb Dato O O V50 &O0 MOTIMOTIHIB

3 1 U MAI 2006 livm 1. Deres ref L.nr. Arkivsaknr Arkivkode AvdlSeksjlSa ksb Dato O O V50 &O0 MOTIMOTIHIB EIDSBERG KOMMUNE Miljø- og teknikketaten Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep. - 3 1 U MAI 2006 livm 1 i 0030 OSLO Deres ref L.nr. Arkivsaknr Arkivkode AvdlSeksjlSa ksb Dato O04354106 O6100479

Detaljer

FORSLAG TIL ENDRING AV DYREHELSEPERSONELLOVEN - HØRINGSUTTALELSE FRA HALSA, SURNADAL OG RINDAL KOMMUNER

FORSLAG TIL ENDRING AV DYREHELSEPERSONELLOVEN - HØRINGSUTTALELSE FRA HALSA, SURNADAL OG RINDAL KOMMUNER HALSA KOMMUNE 6683 Vågland Landbruks- og matdepartementet pb 8007 Dep. 0030 OSLO l ]]tls 1,. c _ t.atlcl. P6 7y - _-112 y Vår ref Deres ref Løpenr Arkiv Etat/avd/saksb. Dato 06/00241-006 001709/06 1 DRNÆ/NÆUT/ING

Detaljer

Vår ref.: K2-V50, K3-& 131AMN H0RING AV FORSLAG TIL ENDRING AV LOV OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL

Vår ref.: K2-V50, K3-& 131AMN H0RING AV FORSLAG TIL ENDRING AV LOV OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL LANDBRUKSKONTORET HOBØL - SPYDEBERG- ASKIM ~E~Ks". Landbruks- og rriatdep. Do.cpr 2OOb!q3 -!TY Landbruks og matdepartementet Boks 8007 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 061547-41K2-V50, K3-& 131AMN Dato:

Detaljer

I L:jr~(i t~rt!k\- ---

I L:jr~(i t~rt!k\- --- HARSTAD KOMMUNE Areal- og byggesakstjenesten vår dato vår ref. 16.05.2006 06/1517: V50 Saksbehandler. Deres dato Deres ref Astrid Gabrielsen. tlf 77 02 67 57 17.03.2006..- I L:jr~(i t~rt!k\- --- Is,i l.

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg Høring av forslag til endring av lov 15.juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell Arkivsaksnr.: 06/7824 Forslag til vedtak: Formannskapet tilrår at de forslag som er kommet

Detaljer

Tilskudd til kommunale veterinærtjenester 2015 Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Tilskudd til kommunale veterinærtjenester 2015 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Tilskudd til kommunale veterinærtjenester 2015 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Tilskot til kommunale veterinærtjenester Stortinget bevilga 134,933 mill. i 2015 - Vakttilskudd 116,823 mill. - Administrasjontilskudd

Detaljer

LANDBRUKSKONTORET I ASKER OG BAERUM MAI Vår ref: 06/ /OVI

LANDBRUKSKONTORET I ASKER OG BAERUM MAI Vår ref: 06/ /OVI LANDBRUKSKONTORET I ASKER OG BAERUM I Landbruks- S _snr ogflatdc.. 7 6 MAI 2006 -' Deres ref.: Vår ref: 06/5054-1 /OVI Dato: 22.05.2006 Sak 022006 00019 DIV Forslag til endring av lov om veterinærer og

Detaljer

Vestvågøy kommune. Utviklingsenheten. Narr ik rtlks- or, r ratriep> - i forkant. Veterinærvakt og veterinærtjenster.

Vestvågøy kommune. Utviklingsenheten. Narr ik rtlks- or, r ratriep> - i forkant. Veterinærvakt og veterinærtjenster. w Vestvågøy kommune Utviklingsenheten O - i forkant Det Kgl. Landbruks- og matdepartement Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Narr ik rtlks- or, r ratriep> Y Ø b- Deres ref.: Vår ref.: 06/1050-2//IVJO Dato: 29.05.2006

Detaljer

Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Ni ål Gunnar Slettebø

Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Ni ål Gunnar Slettebø v B0MLO KOMMUNE Vår dato: Vår referanse: 02.05.2006 20061580-804912006-417.0 Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Ni ål Gunnar Slettebø 53 42 31 32 j ;I~,~!!;vIA+- HI :i!dcp.

Detaljer

Innherred samkommune Sakspapir

Innherred samkommune Sakspapir Innherred samkommune Sakspapir HØRING AV FORSLAG TIL ENDRING AV LOV 15.JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL Saksbehandler: E-post: Tlf.: Kjell Stiklestad kjell.stiklestad@innherred-samkommune.no

Detaljer

Hammerfest kommune. Møteinnkalling

Hammerfest kommune. Møteinnkalling Hammerfest kommune 1 Møteinnkalling 3/05 Ekstraordinært møte Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen Dato: Torsdag 10.02.05 Tidspunkt: CA. kl. 14:00 Saksnr Innhold PS 017/05 Leasing av tråkkemaskin

Detaljer

Regionkontor Landbruk L~trenskog, Nittedal, Oslo, Rælingen og Skedsmo

Regionkontor Landbruk L~trenskog, Nittedal, Oslo, Rælingen og Skedsmo Regionkontor Landbruk L~trenskog, Nittedal, Oslo, Rælingen og Skedsmo Det kongelige landbruks- og matdepartement Fung. Avdelingsdirektør Thordis Lecomte Postboks 8007 DEP 0030 OSLO l 5. I Deres ref.: 200600143

Detaljer

Veterinærvaktordning i Bodø kommune

Veterinærvaktordning i Bodø kommune Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 28.01.2015 7247/2015 2015/657 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/17 Formannskapet 04.03.2015 Bystyret 26.03.2015 Veterinærvaktordning i Bodø kommune

Detaljer

Innst. O. nr. 18. ( ) Innstilling til Odelstinget fra næringskomiteen. Ot.prp. nr. 68 ( )

Innst. O. nr. 18. ( ) Innstilling til Odelstinget fra næringskomiteen. Ot.prp. nr. 68 ( ) Innst. O. nr. 18 (2007-2008) Innstilling til Odelstinget fra næringskomiteen Ot.prp. nr. 68 (2006-2007) Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer i lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

-?.CQ..C? / J' Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen. . - n

-?.CQ..C? / J' Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen. . - n 15-MAI-2ØØ6 11:23 Fra: Å Ti 1:+47 222,49559 S.1'5 Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen La f1(114t'! - i,{ ;11 i- j,..., I- -?.CQ..C? / J'. - n Del kongelige landbruks. og mutdepartement

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.

Detaljer

beregnede kostnaden for vaktordningen på årsbasis overstige kostnaden ved vakt organisert etter vedlegg 1.

beregnede kostnaden for vaktordningen på årsbasis overstige kostnaden ved vakt organisert etter vedlegg 1. Avtale mellom Den norske veterinærforening (DNV) og Landbruks- og matdepartementet (LMD) om organisering av og godtgjsring for deltakelse i klinisk veterinæwakt Avtale av 8. februar 2006 med innarbeidede

Detaljer

50 lo MELDING OM VEDTAK - HØYRING - LOV AV 15.JUNI 2001 NR 75 OM VETERINÆRAR OG ANNET DYREHELSEPERSONELL

50 lo MELDING OM VEDTAK - HØYRING - LOV AV 15.JUNI 2001 NR 75 OM VETERINÆRAR OG ANNET DYREHELSEPERSONELL Utviklingsavdelinga Det kongelige landbruks- matdepartement Postboks 8007, Dep 0030 OSLO Landbruks- og niatdep. ' Oo'.. " 50 lo 1,42, 5 MA! 2aØ6 19 ÅL KOMMUNE Torget 1, 3570 AL Arkivkode V50 &13 Vår ref.

Detaljer

Gjennomgang av tilskudd til kommunale veterinærtjenester RAPPORT NR. 23 /

Gjennomgang av tilskudd til kommunale veterinærtjenester RAPPORT NR. 23 / Gjennomgang av tilskudd til kommunale veterinærtjenester RAPPORT NR. 23 / 2015 01.06.2015 Rapport: Avdeling: ALP Dato: 01.06.2015 Ansvarlig: Bidragsytere: Hilde Haug Simonhjell Mats Petter Sydengen, Hilde

Detaljer

Vigdis J. Schei Foss Tlf. 915 so 409

Vigdis J. Schei Foss Tlf. 915 so 409 Rissa Kommune M 0 T TA T Stadsb Rådhusveien 13. _ T G RISSA KOMMUNE 7100 Rissa l 3 APR RISSA KOMMUNE i 8 APR 2015 TlLBUD leverin av veterinaarvaktfenester i Rissa o Leksvik. Saksnr.: 1019 1_$_ _"_ _ Viser

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Rapport etter forvaltningskontroll

Rapport etter forvaltningskontroll Rapport etter forvaltningskontroll Kontroll av Kommunale veterinærtjenester i 2015 Kommunene Nesna, Træna og Lurøy STATENS HUS fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: www.fylkesmannen.no/nordland

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Johannes Michielsen Arkiv: 400 V5 Arkivsaksnr.: 12/663 KLAGE PÅ VEDTAK OM OPPSIGELSE AV DELTAGELSE I VETERINÆRVAKTEN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Johannes Michielsen Arkiv: 400 V5 Arkivsaksnr.: 12/663 KLAGE PÅ VEDTAK OM OPPSIGELSE AV DELTAGELSE I VETERINÆRVAKTEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Johannes Michielsen Arkiv: 400 V5 Arkivsaksnr.: 12/663 KLAGE PÅ VEDTAK OM OPPSIGELSE AV DELTAGELSE I VETERINÆRVAKTEN Rådmannens forslag til vedtak: Det sammensatte klageorganet

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Status og tiltak for reduksjon av ventetid og å forhindre fristbrudd innen Barne- og ungdomspsykiatri

SAKSFREMLEGG. Status og tiltak for reduksjon av ventetid og å forhindre fristbrudd innen Barne- og ungdomspsykiatri Sentral stab Samhandlingsavdelingen SAKSFREMLEGG Sak 40/17 Status og tiltak for reduksjon av ventetid og å forhindre fristbrudd innen Barne- og ungdomspsykiatri Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Torbergsen OPPTRAPPINGSPLAN FOR FYSIOTERAPI I ALTA KOMMUNE

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Torbergsen OPPTRAPPINGSPLAN FOR FYSIOTERAPI I ALTA KOMMUNE SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/4807-1 Arkiv: G27 Saksbehandler: Ingunn Torbergsen Sakstittel: OPPTRAPPINGSPLAN FOR FYSIOTERAPI I ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Rådet for

Detaljer

NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Bedriftsundersøkelsen 216 NAV i Vestfold 1. Bakgrunn NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Nye overordnede mål for regional- og distriktspolitikken

Nye overordnede mål for regional- og distriktspolitikken Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nye overordnede mål for regional- og distriktspolitikken Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu. mai 01 Målene for regional- og distriktspolitikken Nye mål i Meld. St.

Detaljer

NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Bedriftsundersøkelsen 21 NAV i Vestfold 1. Bakgrunn NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er bl.a. å kartlegge næringslivets

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Juni Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus

Juni Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus Juni 2016 Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus Bedriftsundersøkelsen 2016 Landsbasert spørreundersøkelse i regi av NAV Undersøkelse basert på telefonintervjuer Svarprosent: 72 prosent, 976 bedrifter Belyser

Detaljer

Økende antall, avtakende vekst

Økende antall, avtakende vekst Uføreytelser pr. 3 september 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no. Økende antall, avtakende

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå mai 2008 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 18/2012

// PRESSEMELDING nr 18/2012 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 21.12.2012 Nedgangen i ledighet stopper opp - For første gang på to år er det en økning i ledigheten sammenlignet med samme periode året før, sier Bente Wold Wigum,

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Økonomiske utviklingsmidlers betydning for fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler

Økonomiske utviklingsmidlers betydning for fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler Økonomiske utviklingsmidlers betydning for fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler Presentasjon SAMSVAR-seminaret 1. juni 2017 Steinar Johansen Forsker 1 Avdeling for bolig-, steds- og regionalforskning

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Stor etterspørsel etter arbeidskraft i Sør-Trøndelag

Stor etterspørsel etter arbeidskraft i Sør-Trøndelag Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 28.09.2012 Stor etterspørsel etter arbeidskraft i Sør-Trøndelag I september økte antall nye stillinger registrert hos NAV Sør-Trøndelag med ni prosent sammenlignet med

Detaljer

Hos legen. Bjørn Gabrielsen. Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke?

Hos legen. Bjørn Gabrielsen. Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke? Primærhelsetjenesten 1986 2005 Historisk helsestatistikk Bjørn Gabrielsen Hos legen Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke? Statistisk sentralbyrå startet innhenting

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

SAMARBEID OM TEKNISKE TJENESTER OG LANDBRUKFORVALTNING I INN-TRØNDELAG

SAMARBEID OM TEKNISKE TJENESTER OG LANDBRUKFORVALTNING I INN-TRØNDELAG Inn- Trøndelagssamarbeidet SAMARBEID OM TEKNISKE TJENESTER OG LANDBRUKFORVALTNING I INN-TRØNDELAG Prosjektbeskrivelse pr 23.10.14 Per Morten Bjørgum Plan- og utredningstjenesten Steinkjer kommune Innledning

Detaljer

NRO IW L NRPPXQHU DYVOXWWHV

NRO IW L NRPPXQHU DYVOXWWHV 73 Som grunnlag for å søke om omleggingstilskudd fra 2011, skal driftsbeskrivelse være ferdigstilt før 1. gangs inspeksjon. Bestemmelsen om bindingstid knyttet til omleggingstilskudd for økologisk landbruk,

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/2465-12 Arkiv: G27 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: FYSIOTERAPEUTENE - DIMENSJONERING AV FYSIOTERAPITJENESTEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/2465-12 Arkiv: G27 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: FYSIOTERAPEUTENE - DIMENSJONERING AV FYSIOTERAPITJENESTEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/2465-12 Arkiv: G27 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: FYSIOTERAPEUTENE - DIMENSJONERING AV FYSIOTERAPITJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Sammensatt klageorg.for klinisk veterinærvaktordn. Midt-Busk Møtested: Herredshuset Møtedato: 16.10.2012 Tid: 13.00 Det innkalles med dette til møte i Sammensatt

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå juni 2006

Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå

Detaljer

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i

Detaljer

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 31. mars 21 Notatet er skrevet av Therese Sundell..21. // NOTAT Svak økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning

Detaljer

NAV Sør-Trøndelag, 27. mai Bedriftsundersøkelsen 2014

NAV Sør-Trøndelag, 27. mai Bedriftsundersøkelsen 2014 NAV Sør-Trøndelag, 27. mai 2014 Bedriftsundersøkelsen 2014 Innhold Arbeidsmarkedet våren 2014 Utvikling over tid Sysselsettingsforventninger Arbeidsmarkedsregioner Næringer Rekrutteringsproblem Arbeidsmarkedsregioner

Detaljer

3. Behov for årsverk og ansettelser fram mot Alle sektorer.

3. Behov for årsverk og ansettelser fram mot Alle sektorer. 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i de ulike KSregionene fram mot 2026. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAIregister,

Detaljer

Behov for forenkling av Husbankens regelverk?

Behov for forenkling av Husbankens regelverk? Behov for forenkling av Husbankens regelverk? En spørreundersøkelse blant rådmenn Sluttrapport Oktober 22 Om Undersøkelsen 2 Resultatene i denne rapporten er basert på svar fra 47 rådmenn. Formålet med

Detaljer

Landbruksdirektoratet

Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet Høringsinstanser Vår dato: 29.10.2014 Vår referanse: 14/27140 Deres dato: Deres referanse: Høring - forslag til ny forskrift om reisetilskudd ved veterinærers syke- og inseminasjonsbesøk

Detaljer

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF Saksbehandler: Kristian I. Fanghol, tlf. 75 51 29 36 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.9.2009 200900192-3 305 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 77-2009

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 24.4.28. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. desember 2007 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. desember 2007 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. desember 27 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 7.2.28. // NOTAT Merknad: NAV har foretatt en omlegging

Detaljer

NAV; trender, regionalisering og utvikling av NAV-kontor. 10. februar 2017 // Bjørn Lien

NAV; trender, regionalisering og utvikling av NAV-kontor. 10. februar 2017 // Bjørn Lien NAV; trender, regionalisering og utvikling av NAV-kontor 10. februar 2017 // Bjørn Lien 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Flere brukere

Detaljer

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag Landbrukets økonomiske Situasjon og utfordringer i betydning i Trøndelag melkeproduksjon Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Driftsøkonomiseminar Erland Kjesbu, NILF og Roald Sand,

Detaljer

SAK 11/2017 STRUKTURERING AV NHO-REGIONENE TROMS & SVALBARD OG FINNMARK

SAK 11/2017 STRUKTURERING AV NHO-REGIONENE TROMS & SVALBARD OG FINNMARK 22.08.2017 SAK 11/2017 STRUKTURERING AV NHO-REGIONENE TROMS & SVALBARD OG FINNMARK Denne saken gjelder endring av NHO sin regionstruktur som knyttes til NHO-regionene Troms & Svalbard og Finnmark. 1. BAKGRUNN

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.11.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Forvaltningsreform - Regionale fortrinn- Høringsuttalelse

Forvaltningsreform - Regionale fortrinn- Høringsuttalelse 1avI NORGES BONDELAG Kommunal- og regionaldepartementet Pb 8112 0032 OSLO Vår saksbehandler Vår referanse 2006/00472/033 Ole N. Skulberg 2008-05-06 Arkiv: 414 Tlf. 22 05 4542 Deres dato Deres referanse

Detaljer

PFF s krav til takstforhandlingene 2017

PFF s krav til takstforhandlingene 2017 PFF s krav til takstforhandlingene 2017 10. Mai 2017 1 GENERALSEKRETÆR Henning Jensen Helgerødgt. 36-1515 Moss Tlf.: J/69273141- P/91351337 E-mail: gensekr@fysioterapi.org Vår ref.: 017-17-HJ Dato: 10.05.2017

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Arktisk Landbruk som politisk og økonomisk virkemiddel

Arktisk Landbruk som politisk og økonomisk virkemiddel Arktisk Landbruk som politisk og økonomisk virkemiddel Kari-Anne Opsal Fylkesråd for plan og næring Tenkeloftsamling Nordnorsk Landbruksråd Tromsø 30.11.11 Landbruk i Troms 2010 vs 2011 Stor variasjon

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Heringsuttalelse - Forslag til endring av lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell

Heringsuttalelse - Forslag til endring av lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell Landbruks- og Matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo REGIONRADET FOR FJELLREGIONEN Arkiv: V00 Jnr: 5965 Tynset, 15.05.2006 Heringsuttalelse - Forslag til endring av lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer

Detaljer

ÅRSMELDING 2008 LANDBRUK

ÅRSMELDING 2008 LANDBRUK ÅRSMELDING 28 LANDBRUK for Tana kommune TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Landbruket i Tana 1. Innledning Landbruksforvaltningen i Tana dekker i tillegg til egen kommune også kommunene Nesseby og Berlevåg,

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Jordbruksoppgjøret 2016 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 3.11.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er

Detaljer

St.prp. nr. 54 ( )

St.prp. nr. 54 ( ) St.prp. nr. 54 (1999-2000) Om faglige, juridiske og økonomiske rammer for dyrehelseforvaltningen og virksomheten til veterinærer og annet dyrehelsepersonell Tilråding fra Landbruksdepartementet av 5. mai

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Omsetningsutvikling for Merkur-butikker 2011

Omsetningsutvikling for Merkur-butikker 2011 Omsetningsutvikling for 2011 Oktober 2012 Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS INNHOLD Omsetningsutvikling for 2011... 3 MERKUR-programmet... 3 Distriktsbutikkregisteret... 3 Analysen... 4 Hovedresultater...

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner Norsk Logopedlag Kortbølgen 10 9017 TROMSØ Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14 Svar på spørsmål om logopedtjenester Vi viser til deres brev av henholdsvis 18. juni, 12. september og

Detaljer

Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver

Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Mattilsynets tilsynsveiledere for mindre matbedrifter Oppdrag av 09.07.2003 fra Landbruks-

Detaljer

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av

Detaljer

Verdipapirfondenes forening - vedtekter

Verdipapirfondenes forening - vedtekter Verdipapirfondenes forening - vedtekter Sist revidert 15.april 2010 1 - Formål Verdipapirfondenes forening er en serviceorganisasjon for selskap som har konsesjon til å drive fondsforvaltning og/eller

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009 Nr. 4 2009 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i november 2009 Nasjonal oppsummering Etterspørsel, produksjon og markedsutsikter I denne runden rapporterte

Detaljer

H0RING AV FORSLAG TIL ENDRING AV LOV NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL

H0RING AV FORSLAG TIL ENDRING AV LOV NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL Det Kongelige Landbruks- og matdepartement Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Saksnr. Arkivkode 06100377 V50 &l3 ' ^ _-W--_ ---------- -.-~~LQ~~oxx~-LLs~ r -- 42-J '-"" r ' -. 2 7 t"%,,l L ;L'Lt AvdiSekiSaksb

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå juni 2008 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 22.1.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 25.8.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er:

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er: 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene fram mot 224. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAI-register,

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Regionreformen. Kristin Lind. Forum for natur og friluftsliv, Gardermoen 20.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Regionreformen. Kristin Lind. Forum for natur og friluftsliv, Gardermoen 20. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Regionreformen Kristin Lind Forum for natur og friluftsliv, Gardermoen 20. september 2017 Regionreformen - prosessen Meld. St. nr. 22 (2015 2016) Nye folkevalgte

Detaljer

Næringspolitikk for økt nyskaping og bedre konkurranseevne

Næringspolitikk for økt nyskaping og bedre konkurranseevne Næringspolitikk for økt nyskaping og bedre konkurranseevne Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Tromsø 18. august 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer.

Næringslivets økonomibarometer. Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer. Resultater for NHO Trøndelag - 4. kvartal 2014 Næringslivets økonomibarometer Trøndelag Kort om undersøkelsen 4. kvartal 2014 Utført i tidsrommet 10 20.

Detaljer

Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv

Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv Trude Røsdal 15-11-11 Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv Basert på materiale fra Indikatorrapporten 2011 FoU-statistikk med tall fra 2009 Indikatorrapporten 2011 Norges forskningsråd utgiver

Detaljer

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø Scenarier for høyere utdanning Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø 1 Rammefaktorer og utviklingstrekk Kunnskap og forskning som produktivkraft (men hva med danning?) Internasjonal konkurranse

Detaljer

Fakta- og analysedagen

Fakta- og analysedagen Frokostmøte 4. juni 2013 Fakta- og analysedagen Stein Gunnes, sjeføkonom Håvard Almås, næringspolitisk rådgiver Sammendrag Det er mye ledig kapasitet til vegbygging blant MEF-bedriftene. Mange entreprenører

Detaljer

God forvaltning av landbruket

God forvaltning av landbruket God forvaltning av landbruket Næringsråd Arve Knutsen (KrF) 2. Mars 2011 Litt om meg selv Godt gift har 4 voksne barn Senja- gutt Jobbet 34 år, hvor 10 år som daglig leder i et rørleggerfirma i Bodø (

Detaljer

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring 52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng

Detaljer

Saker etter barneloven. Innkomne saker (antall)

Saker etter barneloven. Innkomne saker (antall) Saker etter barneloven Innkomne saker (antall) Domstol 2008 2009 2010 2011 Alstahaug tingrett 17 12 23 16 Alta tingrett 10 17 17 11 Asker og Bærum tingrett 53 77 69 72 Aust-Agder tingrett 44 55 52 61 Aust-Telemark

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 16.6.29. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser

Detaljer

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø 1 Mandatet: Omfatter det meste Men utvalget skal ikke drøfte: Statlig eierskap av institusjonene Gratisprinsippet Gradsstrukturen

Detaljer