Protokoll. Årsmøte mai Årsmøte ble avholdt kl kl på Rica Hotel Hamar.

Transkript

1 Årsmøte mai 2012 Protokoll Årsmøte ble avholdt kl kl på Rica Hotel Hamar. Kunstnerisk innslag ved åpningen ble besørget av medlemmer fra vokalgruppen Nordic Blue. Årsmøte 2012 protokoll Side 1

2 Innhold Åpningstale... 4 Hilsener Gaveoverrekkelse Sak 1 Konstituering a. Godkjenning av innkalling b. Godkjenning av fullmakter Innvilgede permisjoner: Sak 2 Godkjenning av sakliste og dagsorden a. Godkjenning av sakliste b. Godkjenning av dagsorden Sak 3 Valg av møtefunksjonærer a. Dirigenter b. Tellekorps c. Redaksjonskomitéer d. Protokollunderskrivere e. Permisjonskomité Sak 4. Fastsettelse av møte- og valgreglement Godkjenning av møtereglement Møtereglement Retningslinjer for arbeidet i redaksjonskomitéene b. Godkjenning av valgreglement Valgreglement med særskilte valg av kontaktpersoner Gjennomføring av valgene på årsmøtet Sak 5 Melding fra fylkesstyret Fylkesstyret la frem følgende dokument: Fra debatten: Sak 6 Godkjenning av regnskap Sak 7. Økonomiske rammer for kommende årsmøteperiode Fylkesstyret la frem følgende dokument: Sak 8 Valg a. Leder b. Nestleder Fra debatten: c. Kontaktpersoner for medlemsgrupper Fra debatten: d. Hovedtillitsvalgt 1 og hovedtillitsvalgt 2 i Hedmark fylkeskommune e. Øvrige styremedlemmer Fra debatten: f. Varamedlemmer til fylkesstyret varamedlem varamedlem Fra debatten: varamedlem g. Ikke møtende varamedlemmer til fylkesstyret Fra debatten: h. Delegater og varadelegater til landsmøte Fra debatten: i. Styre i Vangerud og Hals legat j. Valgkomité med varamedlemmer Årsmøte 2012 protokoll Side 2

3 k. Nominasjon av kandidater til sentralstyret, representantskap og valgkomité sentralt Fra debatten: Sak 9 Organisasjon og vedtekter Fylkesstyret la frem følgende dokument: Fra debatten: Alle vedtak i denne saken samlet: Sak 10 Profesjonsetisk plattform Sak 11 Utdannings-Hedmark slik vi ser det Fylkesstyret la frem følgende dokument: Innledning - delegat 005 Oddny Andreassen: Innledning - delegat 002 Frode Sørhus: Innledning - delegat 007 Tore Fjørtoft: Innledning - delegat 003 Lise Beathe Hov: Fra debatten: Innledning - delegat 004 Mette Strøm Brenna: Innledning - delegat 009 Egil Reinemo: Fra debatten: Innledning - delegat 005 Oddny Andreassen: Fra debatten: Gruppearbeid Innledning - delegat 006 Arild Storberget: Innledning - delegat 010 Jarle Bruun Olsen: Utdannings-Hedmark slik vi ser det: Forslag fra redaksjonskomitéen Fra debatten: Alle vedtak i saken: Sak 12 Fagforeningsbevissthet ønsketenkning eller nødvendighet Fylkesstyret la frem følgende dokument: Fra debatten i plenum: Fra debatten: Sak 13 Saker innmeldt fra lokallagene Fylkesstyret legger frem følgende dokument: Forslag til endring av vedtektene Åpent internett i skoletiden Flere menn i barnehagene Evaluering av 40 % (nå 45 %)-regelen Fra debatten: Sak 14 Resolusjoner Fra debatten: Resolusjon fra årsmøtet i Utdanningsforbundet Hedmark 10. mai Årsmøtets avslutning Vedlegg til protokollen: Årsmøte 2012 protokoll Side 3

4 Åpningstale Delegat 001 Tone Stangnes Gjerstad holdt denne åpningstalen: Kjære årsmøte, gjester, tillitsvalgte, ansatte og delegater! Velkommen til årsmøte i Utdanningsforbundet Hedmark. Velkommen til tre intensive, interessante og viktige dager i debatten og dialogens tegn. Jeg håper disse tre dagene vil bringe oss ytterligere stolthet over egen profesjon og det vi kan -og får til hver eneste dag for utallige barn og unge. Jeg håper disse dagene vil få oss til å peke på ulike utfordringer for utdanningssektoren i Hedmark og at vi samtidig klarer å løfte fram løsninger på disse utfordringene. Det kan være løsninger hvor vi selv er hovedaktørene og løsninger som krever at andre lytter til oss og løfter sammen med oss. Utfordringer for våre store områder er det lett å finne løsningene er noe mer kinkige og komplekse men jeg har troen på at disse tre dagene skal gi veivalg som våre medlemmer vil merke i positiv forstand.(noen av de vi skal utfordre i å løfte sammen med oss kommer til årsmøtet. Først og fremst vårt eget sentralstyremedlem Steffen Handal, som vil hilse dere senere. Politisk rådgiver Jens Garbo fra Utdanningsforbundets sekretariat kommer litt senere i dag, og i morgen kommer både Utdanningsdirektøren hos fylkesmannen, Anne Cathrine Holth, og KS-regiondirektør Arild Sørum Stana til oss og vil hilse årsmøtet. Jeg vet at dere vil ta godt i mot dem og benytt muligheten til å formidle tanker og ideer som dere har med dem) Det føles godt å stå her foran dere, om enn med litt kriblinger både i beina og i magen. Det føles godt å få lov til å åpne et politisk verksted som vårt årsmøte skal være. Vi skal ha takhøyde for ulike meninger, vi skal lytte til hverandres synspunkter og vi skal lære om hverandres virkeligheter. Dere er ett hundre delegater og fylkesstyret, og er Utdanningsforbundet i miniatyr. Vi blir bare så sterke som vi tillater hverandre og bli. Det føles godt å vite at vi skal bli litt sterkere sammen disse tre dagene. Vi skal gi vårt årsmøte funksjon som en levende politisk arena som både videreutvikler og endrer politikk. Kraft det skal regnes med Som fagforening er vårt mål at vi skal være en kraft det skal regnes med. Vi skal ha de beste, mest skolerte og mest drivkraftige tillitsvalgte. Som fylkesleder i Utdanningsforbundet Hedmark møter jeg mange tillitsvalgte og jeg er ydmyk og stolt over den jobben som våre tillitsvalgte gjør på arbeidsplasser, i kommuner og i fylkeskommunen. Jeg har fulgt noen av dere spesielt de siste tre årene i svært strabasiøse saker og jeg har utrolig respekt for måten dere har taklet oppgaven på, måten dere gir av dere selv til beste for saken eller medlemmene og måten dere «står i det». Det gir inspirasjon. Vi har hatt tillitsvalgte som har stått i stormen over lang tid, som har hatt det svært tøft og vært under sterkt press, men som ikke har gitt seg. Det har blåst kraftig på flere arbeidsplasser, i kommuner og mellom aktørene i det feltet som vi opererer i. Jeg opplever å være utrolig heldig som har fått dele deler av disse reisene som dere har tatt - med dere. Jeg opplever dere som selve definisjonen på TILLITSvalgte, og dere har lært meg mye. Utdanningsforbundet Hedmark har de beste, mest skolerte og mest drivkraftige tillitsvalgte med TÆL så det holder. Og det kommer vi til å trenge videre. Terroren rammet Den 22. juli i fjor rammet terroren, og vi er ikke lenger det vi var. Det vi hegner om, livskraftig ungdom med sterke meninger om hvordan skape en bedre fremtid, personer som arbeidet for vårt demokratiske styresett ble brått revet fra oss. Vi ble alle rammet, enten direkte gjennom tap av kjære og kjente, eller fordi vi kjenner noen som ble rammet. For mange forsvant også tryggheten og sikkerheten den 22.juli og dagene som fulgte. I disse dager avholdes rettsaken som forsøker å finne svar på det umulige og uforståelige. Både da og nå, under en slik rettsak hvor medieinntrykkene er enormt voldsomme, er barnehage og skole bærebjelken for normalitet i tilværelsen. Et sted hvor barn og unge finner Årsmøte 2012 protokoll Side 4

5 trygghet, sikkerhet, glede, fremtidstro og optimisme. Vi ser våre medlemmers betydning for samfunnsdannelsen i stort og for de verdiene vi står for. I dagene etter tragedien ble det twitret fra en rektor: «Aldri har det vært viktigere å være lærer»..aldri har det vært viktigere å være lærer. I Education Internationals politiske dokument om utdanning, som dere har fått i dag står det skrevet i pkt 1: «utdanning av høy kvalitet gir næring til menneskers talent og kreativitet, og bidrar dermed til personlig og yrkesmessig utvikling for den enkelte, og til sosial, kulturell, økonomisk, politisk og miljømessig utvikling av samfunnet som helhet. Den fremmer fred, demokrati, kreativitet, solidaritet, inkludering, miljøengasjement og internasjonal og mellomkulturell forståelse. Den gir folk den kunnskapen og de evnene og ferdighetene som trengs når man skal danne seg et begrep om, stille spørsmål ved og løse lokale og globale problemer som oppstår». Viktige ord om utdanningens vesen som er allmenngyldig og gjelder på tvers av landegrenser. I en tid hvor det i det offentlige rom kan se ut som om skolens formål er snevret inn passer det å dra fram elementer fra formålsparagrafen, som det kanskje er viktigere enn noen gang å løfte frem: Skolen skal opne dører mot verda og framtida vi skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. (Barnehageloven har også tilsvarende gode formuleringer) Våre medlemmer bidrar til at barn i den oppvoksende generasjon blir det vi tidligere så presist kalte «gangs menneske»- vårt samfunnsmandat er nærmest grenseløst. I et debattinnlegg i avisene vedr bruddet i arbeidstidsforhandlingene for skoleverket i januar beskrev jeg blant annet følgende: Som mor er jeg opptatt av at mine barn har det trygt og godt på skolen, slik at de kan konsentrere seg om sine læreprosesser og kan møte, og overkomme, sine utfordringer. Jeg er opptatt av at mine barn har lærere som gir mestringsfølelse og lyst til å lære mer. Jeg er opptatt av lærere som gjør fagene levende. Å ha barn i skolealder gir innsikt i deler av lærernes arbeidsvilkår. Jeg er stum av beundring for lærere som ivaretar 29 barn i en gruppe. Lærere som evner å se barn med vondt i magen, roe ned barn med litt for mye energi, holde læringstrykket oppe, motivere, engasjere, tilpasse elevenes ulike behov og mestringsnivå og lære bort fag. I time etter time, dag etter dag. I tider med turbulens og sorg og i tider med glød og optimisme er det barnehage og skole som er bærebjelken av normalitet. Lærerprofesjonens røst Som fagforening skal vi være den sterkeste røsten for lærerprofesjonene. Det er vi som skal definere hva som kjennetegner den gode barnehage og skole og hva som kjennetegner godt lærings- og lærerarbeid. De senere årene har vist oss at vår viktigste oppgave, barns og elevers læring, utvikling og DANNING, er under press. Andre aktører enn oss har i for stor grad fått definere hva som skal være våre viktigste oppgaver og hvordan vi skal gjennomføre oppgavene. Kontroll- og styringsregimer, kartlegginger og tester tar stadig større plass og får virke styrende på arbeidet vi utfører. Dette er ikke bare noe som foregår i Norge, men som utdanningsaktører i mange deler av verden opplever å bli presset på. Stadig flere ledelsesmodeller for privat sektor forsøkes implementert i offentlig sektor og i våre utdanningsinstitusjoner. Stadig flere begreper spiser seg inn på våre områder. Vi snakker om «fortetting av barn i barnehage», effektivisering av arbeidet, ansvarliggjøring av resultat, bunnlinje, kunder, ekvivalenter, brukere, resultat og marked (listen blir bare lenger og lenger). Årsmøte 2012 protokoll Side 5

6 Handel av tjenester på det globale markedet som startet innen høyere utdanning, trenger seg nå inn på stadig flere utdanningsområder. Store utenlandske aktører kjøper seg inn på barnehagemarkedet fordi det er sikker profitt og fortjeneste. Vil barna, elevene og studentene være tjent med dette? Klarer vi å uttrykke hvorfor ikke disse ledelsesmodellene og markedstenkningen automatisk kan implementeres i arbeid med barn, ungdom og voksne av kjøtt og blod med utallige ulike talenter og interesser? Det er vel antagelig begrenset hvor mye du kan effektivisere knekking av lesekoden eller leseforståelse Offentliges ansvar Det offentlige har et nøkkelansvar for utdanning. Vi våre medlemmer - bidrar her sterkt i verdiskapningen som skal sikre vekst og framtid i Norge. Vi må kreve at det avsettes nok ressurser til å drive en virksomhet av god kvalitet på alle områder, fra barnehage til høyere utdanning. I en anstrengt kommuneøkonomi er det mye som skal prioriteres, og våre områder må kjempe om midler med blant annet helse- og eldreomsorg. Utfordringen på dette området vil ikke bli mindre for Hedmark i tiden fremover. Vi ser at det er helt nødvendig at det kommer sterkere nasjonale bestemmelser som sikrer at ressurser blir tilført barn og unge. Barnehagelov-utvalget har kommet med flere forslag til kvalitetsbestemmelser i barnehageloven som ville føre til en heving av kvaliteten, et bedre tilbud for barna og en mer attraktiv arbeidsplass for de som skal jobbe der. De foreslår blant annet at 50% av de ansatte skal være pedagoger og en bestemmelse om hvor mange barn det kan være pr ansatt i barnehagen. KS som er kommunenes interesse og arbeidsgiverorganisasjon kaller forslagene urealistiske og firkantede og beskriver seg selv som motstandere av flere av forslagene som utvalget kommer med. Det ser ut til at de mener at det lokale handlingsrommet til politikerne er viktig å ivareta og at ingen sektor kan få forkjørsrett i offentlige budsjetter. Jeg tenker at alt handler om prioritering og hvis noe er viktig nok så må det også følge med ressurser til å drive arbeidet. Det er ikke bare på barnehageområdet KS ikke ønsker det de kaller «statlig detaljstyring». Høring på ny ressursnorm for lærertetthet er de også avvisende til. Kommunene selv bør være best egnet til å vurdere disse elementene, mener de. Den svenske lærerforeningen hadde for en tid tilbake et slagord som jeg alltid har likt godt. «Lærere setter spor i framtiden!» Det vi bruker nå av ressurser på barn og unge, får vi igjen i framtiden. Hedmark har behov for at det satses på barn og unge for å løse noen av de utfordringene vi står overfor og som er beskrevet i kontekstbeskrivelsen i saken vår Utdannings-Hedmark, slik vi ser det. En del av denne markedsorienterte styringsformen handler om resultater som mål på kvalitet. Det blir en veldig instrumentell måte å se kvalitet eller kvalitetsforbedringer på, og er vi sikre på hva vi måler og hvilke svar vi faktisk får ut? Og gir det egentlig et godt bilde av kvaliteten? Det siste året har nasjonale prøver og andre kartleggingsprøver vært i fokus, noe vi også belyser i saken Utdannings-Hedmark. Hvor godt klarer vi å formidle vår kvalitetsforståelse, og er det implisitt at denne forståelsen passer både for Lars, Line og Linus? Education International definerer kvalitetsutdanning med utgangspunkt i kontekst og kultur. Kvalitet er verken endimensjonalt eller enkelt definert. Kvalitetsutdanning defineres av rammevilkår (bl.a elevenes bakgrunn, lærernes kvalifikasjoner, arbeidsforhold, klassestørrelse og invisteringer i utdannelse;) av utdanningsprosessen (bl.a undervisning, omsorg og beslektede læringsprosesser) og av oppnådde resultater (inklusive individuelle, sosiale, kulturelle, økonomiske og miljømessige behov) En kontekstuell tilnærming er aldri deterministisk og avhenger av evnen til å tenke nytt og kontinuerlig utvikling. Hva som er god kvalitet må sees i lys av barnegruppa og elevmassen og kan ikke enkelt defineres en gang for alle. Skal begrepet forklares, er det vi som skal gjøre det, som profesjonelle pedagoger. Årsmøte 2012 protokoll Side 6

7 Flere lærere Det viktige for framtida er at det er nok unge mennesker som ønsker å ta en av lærerutdanningene våre og at de tar jobb i barnehage, i sfo, grunnskole, voksenopplæring eller høyere utdanning. I tillegg er det vesentlig at flere av de utdannede lærerne som har sluttet kommer tilbake til barnehagen eller skolen. Rapporten «Reservestyrken» fra Kunnskapsdepartementet omhandler de «frafalne» lærerne og er meget interessant lesning, som KS og skoleeiere bør merke seg. Rapporten deler personene i reservestyrken inn i tre kategorier: arketypen som spissformulert kan kalles «sluttet ikke, tok en pause». Disse har fortsatt en sterk læreridentitet, selv om de ikke lenger har arbeid i skolen. Arketypen som spissformulert kalles «utbrent barn som skyr ny kryssild». Dette er mennesker som i hovedsak sluttet fordi rolleoverbelasningen ble for stor. Det ble for mange oppgaver utenom undervisning som tok gløden vekk Den siste gruppen har de spissformulert kalt «de brente broers fagfolk». Dette er personer som ikke opplevde skolen i god nok grad som en arena for faglig utvikling og faglig utfoldelse. Disse lærerne har sagt noe om hva som må til for å komme tilbake til yrket: Den totale belastningen i yrket må reduseres De vil ha mindre klasser og mer tid til den enkelte elev De må få anledning til mer fokus på fag og undervisning De må tilbys relevante fag og få undervise i det de føler de er gode på De vil ha mer fokus på personalledelse og personalutvikling De vil ha en styrket skoleledelse og en tydeligere pedagogisk leder Statusen må øke De må få en lønn som matcher det de tjener utenfor skoleverket Rapporten beskriver også at mest av alt ligger motivasjonen i å gjenoppleve de gyldne øyeblikk. Gleden over å se enkeltelever knekke faglige koder, komme seg over kneiker og vokse faglig og som mennesker. Det er da læreryrket oppleves som meningsfylt. Viktige signaler som både departement og skoleeiere bør ta innover seg. Vi kjenner da også igjen mange av disse betraktningene fra lærere som fortsatt står i klasserommene. I Utdannings-Hedmark har vi fått virkelighetsbeskrivelser fra førskolelærere, lærere og ledere som sier noe om deres betydning i barn og unges liv og læring. Dette er flotte historier som både formidler kvalitet og oppdragsforståelse. Vi har også mange historier knyttet til arbeidsforhold, manglende ressurser, underbemanning og overbelastning. Som fagforening tar vi disse historiene på alvor og bringer de med oss i ulike settinger vi er i. På landsmøtet vil vi bli forelagt en sak som heter lærer-rollen. Foreløpig er denne tenkt som en tre-delt sak og tar for seg. Lærerrollen ansvar, kunnskap og utvikling Lærerrollen utdanningsledelse og styring Lærerrollen lønn og arbeidsvilkår Dette er lærerrollen i stort, fra barnehage til høgskole. De elementene som kommer fram i debattene i Utdannings-Hedmark og fagforeningsbevissthet vil vi ta med oss til forberedelsene av denne saken på landsmøtet. Hvordan skal vi få med oss andre aktører i utdanningsfeltet i å sikre vilkår for å kunne gjøre en god jobb, enten du arbeider med de aller minste i barnehagen, med interesserte 6 åringer på barnetrinnet, med barns fritid i sfo, med litt mindre motiverte ungdomsskoleelever (dersom vi skal legge elevundersøkelsen til grunn), med ungdom som er topp motiverte eller på randen av frafall i videregående, med unge- eller eldre voksne i voksenopplæringen, med studenter i høgskolen eller i ett av støttesystemene til opplæringen. Hva skal til for at vi sammen skal dra i samme retning, slik at det Jonas møter fra han starter i barnehagen til han blir ansatt i en kunnskapsbedrift i Hedmark har vært helhetlig. GNIST partnerskapet har vært et forsøk på å få partene i utdanningsfeltet til å bli enige om noen mål, og deretter jobbe sammen for å nå disse målene. Det er opprettet et nasjonalt Årsmøte 2012 protokoll Side 7

8 GNIST med prosjektledelse i Kunnskapsdepartementet og det er opprettet regionale GNIST partnerskap i fylkene. Ansvaret for igangsetting er fordelt mellom fylkesmennene og KS. I flere fylker har dette partnerskapet vært svært problematisk. I et fylke har Utdanningsforbundet i protest meldt seg ut av partnerskapet, og flere fylkeslag har hatt boikott av gnist oppe til diskusjon. I Hedmark har KS hatt ansvar for igangsetting av partnerskapet, og KS, HH, Utdanningsavdelingen hos fylkesmannen, NHO og Utdanningsforbundet Hedmark i har vært de mest aktive partene. I tillegg har vi hatt med representant for skoleeier i Nord-Østerdal og fylkeskommunen, samt elevorganisasjonen. Jeg våger å påstå at gnist-partnerskapet i Hedmark har gitt liv til bedre samarbeid, mer dialog både formelt og uformelt og har gitt oss flere arenaer som vi har møttes på. Gnist har også vært sporen til flere samarbeidsprosjekter som kurs i veiledning av nyutdannede nytilsatte førskolelærere, pilotprosjekt på arbeidstidsavtalen i Hedmark og Oppland for pedagoger i barnehagene, brosjyrer og samarbeid om mentorutdanningene ved høgskolen og et bedre klima for samarbeid. Det kan sikkert stilles spørsmål om hva vi egentlig har fått til, og det er ikke enkelt å drive et partnerskap ved siden av alt det andre. I tillegg fungere bare et partnerskap når de formelle partsforholdene er i orden. Men vi nærmer oss hverandre, vi får mer informasjon om hverandres ståsted og vi kan utfordre og bli utfordret. På kurs i Utdanningsforbundet nå i vår var også Dennis van Roekel fra den største lærerorganisasjonen i USA. Han fortalte om hva slags erfaringer han har med dialog i slike fora. Hans budskap lå i «If you`re not at the table, you are probably on the menu. Vi har en kommunikasjonssjef I Utdanningsforbundet som sier: det skal gjøre vondt å ikke være enige med oss i Utdanningsforbundet. Jeg tror vi må være med der hvor de andre er -, for ikke å sette oss på sidelinjen. Dersom det skal gjøre vondt å være uenige med oss, så må vi være på de samme arenaene som dem for å formidle vårt budskap og det skal vi gjøre KLART og TYDELIG. Hvis du ikke sitter ved bordet står du antagelig på menyen. Tariff 2012 Kjære årsmøte vi er inne i et hovedtariffoppgjør. Det er brudd i staten, det er brudd i kommunesektoren og det er brudd i Oslo kommune. Det blir nok en gang mekling, og partene var så langt fra hverandre at det ikke engang var noen vits å forhandle fram til fristen. I mekling hører vi ingenting. De som vet- de vet, og vi som ikke vet, ja vi får ikke vite noe heller. Men vi vet de siste kravene som ble levert: På statlig avtaleområdet krever vi generelle tillegg pr 1. mai, sentrale justeringer pr. 1.6 og lokale justeringer pr Vi har også krav om utvidelse av omsorgspermisjon med lønn til 12 dager, også for foreldre og kronisk syke barn, i tillegg til noen seniorpolitiske tiltak. Lønnsveksten for arbeidere i industrien vil i 2012 komme vesentlig over 4 prosent. I tillegg kan det anslås at funksjonærenes lønnsutvikling vil ligge enda høyere. For ansatte i kommunene med hovedsakelig sentral lønnsdannelse er det i tariffperioden også et etterslep både i forhold til industrien og internt i kommunal sektor. Disse elementene må være med og danne grunnlaget for den økonomiske rammen for lønnsforhandlingene for kapittel 4 i kommunal sektor. Våre hovedprioriteringer på KS tariffområde er Et generelt, prosentvis tillegg med tilsvarende minstelønnsjusteringer til alle ansatte i kapittel 4. Bedre lønnsmessig uttelling for stillinger med krav om utdanning på universitets- og høgskolenivå i kapittel 4B (førskolelærere) og 4C (lærere). En vesentlig del av den disponible Årsmøte 2012 protokoll Side 8

9 rammen benyttes til minstelønnsjusteringer, særlig rettet mot høgskolegruppene i kapittel 4B og stillingsgruppene med høyest utdanningsnivå i kapittel 4C. Et garantinivå for lønnsutvikling for alle ansatte i stillinger med krav om minimum 3 år universitets- eller høgskoleutdanning og 20 års lønnsansiennitet på kr Beløpet reguleres med den samme prosent som for eksisterende garantibestemmelse i kapittel 4. Vi krever også at lønnsrelasjoner som er etablert på grunnlag av lokal lønnspolitikk og lokale forhandlinger kommer i tillegg til den til enhver tid fastsatte minstelønn for stillingen. Vi kommer til å mangle lærere og nærmere førskolelærere i årene som kommer. Lønn er et viktig virkemiddel for at flere skal velge våre yrker og at de skal bli på post. Det er en utfordring for høgskolen å rekruttere godt kvalifisert arbeidskraft når lønnsnivået ligger under det vedkommende har i grunn- eller videregående opplæring. Dette er uakseptabelt. Det er en utfordring og det er også uakseptabelt at lærere i grunn og videregående opplæring har lavest lønnsutvikling i Norge, kun slått av varehandel. Det er en utfordring og det er uakseptabelt at førskolelærere har lavest livslønn av samtlige grupper. Du tjener faktisk aldri opp det du har tapt på utdanningen din dersom du er førskolelærer. Og det er en utfordring og det er uakseptabelt at sammenlignbare grupper i privat sektor tjener vesentlig mer enn våre grupper. I tillegg er frontfaget en utfordring, den villete politikken om å betale for lite for kompetanse i offentlig sektor er en utfordring, og våre forhandlingsmotparter er en utfordring. Offentlig sektor er avhengig av kompetanse. Hedmark som fylke er avhengig av at flere øker sin kompetanse - Norge som land og i konkurranse i verdensmarkedet er avhengig av økt kompetanse. Hvem er garantistene for dette? Våre medlemmer! Hvem forer privat sektor med kompetansegivende arbeidskraft? Våre medlemmer! Vi skal ikke ha høyere lønn fordi vi fortjener det, men fordi Norge som nasjon er helt avhengig av det vi tilbyr. Vi ønsker våre forhandlere lykke til med videre mekling fram mot et godt resultat. Vi er med og vi er klare! 10 års jubileum Utdanningsforbundet er 10 år. Slagordet den gangen var sterkere sammen! Et viktig slagord og et viktig grep for å forene krefter for utdanningssektoren. Sterkere sammen er ikke bare en floskel. Det er en del av fagforeningshistorien og tradisjonen. Vi trenger kollektivets kraft for å få til noe for kollektivet. I fjor sommer var fylkesstyret og lokallagsledere i København og møtte et fyrverkeri av en fagforeningsleder. Hun er blitt sitert i saken vår om fagforeningsbevissthet: Din fagforening er bare så sterk som du gjør den til gjør den sterkere! Jeg er dermed tilbake der jeg startet: disse tre dagene skal gi fornyet inspirasjon vi skal bli sterkere sammen. Dere har alle med dere en ballast og erfaring som er deres. Dere har med dere deres virkelighetsoppfattelse. Dere har med dere deres egne tanker om egen arbeidsplass og kanskje profesjonens framtid. Jeg håper vi kan dele dette med hverandre disse tre dagene. Kjære årsmøte kjære delegater. Vi er godt forberedt, vi har lest og fundert, vi har forstått og vi sitter med noen spørsmål.: La de tusen blomster blomstre, la humla suse og start meningsutvekslingene! Jeg gleder meg - Hjertelig velkommen og god debatt!! Årsmøte 2012 protokoll Side 9

10 Hilsener Følgende hilsener ble gitt i løpet av årsmøtet: Fra Utdanningsforbundets sentralstyre ved Steffen Handal Fylkesmannen i Hedmark v/direktør Anne Cathrine Holth KS Hedmark og Oppland v/regiondirektør Arild Sørum Stana Hilsen fra Utdanningsforbundet Oppland ved leder Ingebjørg Forberg ble lest opp. Hilsen fra sentralstyremedlem Magne Rydland ble lest opp. Gaveoverrekkelse I forbindelse med årsmøtet vedtok fylkesstyret at man ikke skulle kjøpe dyre gaver til delegatene. De fikk derfor hver sin drikkeflaske med Utdanningsforbundet Hedmarks logo. I tillegg vedtok fylkesstyret å gi kr ,- til organisasjonen Forut. Gavesjekken på kr ,- ble overrakt til Foruts leder Ingvar Midthun av fylkesleder Tone Stangnes Gjerstad. Årsmøte 2012 protokoll Side 10

11 Sak 1 Konstituering a. Godkjenning av innkalling Delegat 001 Tone Stangnes Gjerstad innledet i saken. Det vises til innkalling utsendt , samt kunngjøring samme dato på Utdanningsforbundet Hedmarks hjemmeside. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Innkallingen godkjennes. Vedtak: Forslaget ble enstemmig vedtatt. Årsmøte 2012 protokoll Side 11

12 b. Godkjenning av fullmakter Delegat 001 Tone Stangnes Gjerstad innledet i saken. Det vises til valg av delegater i lokallagsårsmøter, samt de suppleringer som er foretatt av lokallagsstyrene og godkjent av fylkesstyret etter årsmøtene. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Delegatenes fullmakter godkjennes. Følgende delegater var innmeldt fra fylkesstyret og lokallagene: Delegatnr. 08.mai 09.mai 10.mai Delegasjon Delegatnavn 08.mai 09.mai 10.mai Delegatnr Fylkesstyret Tone Stangnes Gjerstad BHG BHG BHG Delegatnr Fylkesstyret Frode Sørhus GSK GSK GSK Delegatnr Fylkesstyret Lise Beathe Hov BHG BHG BHG Delegatnr Fylkesstyret Mette Strøm Brenna GSK GSK GSK Delegatnr Fylkesstyret Oddny Andreassen VGO VGO VGO Delegatnr Fylkesstyret Arild Storberget UH UH UH Delegatnr Fylkesstyret Tore Fjørtoft GSK GSK GSK Delegatnr Fylkesstyret Idun Åsbø Næsheim BHG BHG BHG Delegatnr Fylkesstyret Egil Reinemo GSK GSK GSK Delegatnr Fylkesstyret Jarle Bruun Olsen GSK GSK GSK Delegatnr Fylkesstyret Solvår Brustad Lilleeng GSK GSK GSK Delegatnr Fylkesstyret Monica Stadigs GSK GSK GSK Delegatnr Fylkesstyret Bjørn Engevold VGO VGO VGO Delegatnr Kongsvinger Anne-Kathrine Lien GSK GSK GSK Delegatnr Kongsvinger Brit Lorgen GSK GSK GSK Delegatnr Kongsvinger Olga Karin Jacobsen GSK GSK GSK Delegatnr Kongsvinger May Kirkemo Skogvang BHG BHG BHG Delegatnr Kongsvinger Leif Fenne VGO VGO VGO Delegatnr Kongsvinger Tom Haget VGO VGO VGO Delegatnr Kongsvinger Anne Berrefjord VGO VGO VGO Delegatnr Kongsvinger Sissel Anderssen FAS FAS FAS Delegatnr Hamar Anita Karlsen BHG BHG BHG Delegatnr Hamar Frode Bakken BHG BHG BHG Delegatnr Hamar Rolf Holm GSK GSK GSK Delegatnr Hamar Maria Opsahl GSK GSK GSK Delegatnr Hamar Gunn Kristin Moberget GSK GSK GSK Delegatnr Hamar Elin Torve GSK GSK GSK Delegatnr Hamar Tore Nauste GSK GSK GSK Delegatnr Hamar Torbjørn Berg VGO VGO VGO Delegatnr Hamar Eline Høiberget VGO VGO VGO Delegatnr Hamar Kjetil Simensen VGO VGO VGO Delegatnr Hamar Tor Ola Slagsvold VGO VGO VGO Delegatnr Hamar Steinar Laberg UH UH UH Årsmøte 2012 protokoll Side 12

13 Delegatnr Hamar Reidun Johansen BHG BHG Delegatnr Hamar Per Stai GSK Delegatnr Hamar Cecilie Holter Andersen FAS FAS FAS Delegatnr Hamar Trine Saxrud BHG BHG BHG Delegatnr Hamar Berit Slaatten Annet Annet Annet Delegatnr Ringsaker Gunn Elin Hopteigen BHG BHG BHG Delegatnr Ringsaker Guri Moe BHG BHG BHG Delegatnr Ringsaker Frode Jevne BHG BHG BHG Delegatnr Ringsaker Thore Johan Nærbø GSK GSK GSK Delegatnr Ringsaker Jim Stian Hansen GSK GSK GSK Delegatnr Ringsaker Sigrid Marie Røste GSK GSK GSK Delegatnr Ringsaker Ida Bergsengstuen GSK GSK GSK Delegatnr Ringsaker Elin Caplin GSK GSK GSK Delegatnr Ringsaker Mette Thorsrud GSK GSK GSK Delegatnr Ringsaker Lars K. Ødegaardstuen GSK GSK GSK Delegatnr Ringsaker Bjørn Olav Sveinhaug GSK GSK GSK Delegatnr Hamar Per Inge Bergan VGO VGO VGO Delegatnr Ringsaker Ellen Amanda Grindheim VGO VGO VGO Delegatnr Ringsaker Siw Aina Holck VGO VGO VGO Delegatnr Løten Mona Hesselberg GSK GSK GSK Delegatnr Løten Marianne Rud Skjærstad GSK GSK GSK Delegatnr Løten Anne Brit Finstad BHG BHG BHG Delegatnr Stange Ann Kristin de Flon Henriksen BHG BHG BHG Delegatnr Stange Øivind Grande GSK GSK GSK Delegatnr Stange Lars Magne Mauset GSK GSK GSK Delegatnr Stange Elin Mikaelsen GSK GSK GSK Delegatnr Stange Arne-Jhonny Sivertsen GSK GSK GSK Delegatnr Stange Mette Kjeverud GSK GSK Delegatnr Stange Ing-Marie Holtet GSK Delegatnr Stange Renate C. Lunde VGO VGO VGO Delegatnr Stange Bjørn Arild Storsveen VGO VGO VGO Delegatnr Stange Venke Nystuen FAS FAS Delegatnr Stange Ingunn Heimdal BHG Delegatnr Nord-Odal Anette Berg BHG BHG BHG Delegatnr Nord-Odal Ragnhild Lindkjenn GSK GSK GSK Delegatnr Sør-Odal Kari Irene Indgjerd Holter GSK GSK GSK Delegatnr Sør-Odal Unni A. Mundal Nesset GSK GSK GSK Delegatnr Sør-Odal Tone Vestli BHG BHG BHG Delegatnr Sør-Odal Elin Haug Glomsås VGO VGO VGO Delegatnr Eidskog Anna Irene Albertson BHG BHG BHG Delegatnr Eidskog Trine Beate Larsen GSK GSK GSK Delegatnr Grue Anne H. Antonsen GSK GSK GSK Delegatnr Grue Heidi Iren Holtet BHG Delegatnr Grue Karin Bjørgesæter Holter BHG BHG Delegatnr Åsnes Trygve Klingen GSK GSK GSK Delegatnr Åsnes Heidi Rusten GSK GSK GSK Delegatnr Åsnes Rolf Lagergren VGO VGO VGO Årsmøte 2012 protokoll Side 13

14 Delegatnr Åsnes Janca Solberg VGO VGO VGO Delegatnr Våler Tore Silkebækken GSK GSK GSK Delegatnr Hamar Mona Elisabeth Gran Hovde FAS FAS FAS Delegatnr Elverum Lillian Skjærvik BHG BHG BHG Delegatnr Elverum Mette Kristin Hage BHG BHG Delegatnr Elverum Signe Beathe F. Kjærneth BHG Delegatnr Elverum Kjersti Øversveen GSK GSK GSK Delegatnr Elverum Veronica Øien GSK GSK GSK Delegatnr Elverum Roar Busterud GSK GSK GSK Delegatnr Elverum Berit Østmoen VGO VGO VGO Delegatnr Elverum Thor Likvern VGO VGO VGO Delegatnr Elverum Alexandra Aga Schioldborg VGO VGO Delegatnr Elverum Jan Magnus Svane Holte Mellbye VGO Delegatnr Elverum Tore Western FAS FAS FAS Delegatnr Elverum Jo Dølbakken GSK GSK GSK Delegatnr Trysil Elsa Engerbakk GSK GSK GSK Delegatnr Trysil Knut Linstad GSK GSK GSK Delegatnr Trysil Hans-Jørgen Sørensen VGO VGO VGO Delegatnr Trysil Nina Hildrum BHG BHG BHG Delegatnr Åmot Hildegunn Skogsholm GSK GSK GSK Delegatnr Åmot Laila Ergan Iuell BHG BHG BHG Delegatnr Stor-Elvdal Idar Leknes GSK GSK GSK Delegatnr Stor-Elvdal Tore Hølmo VGO VGO VGO Delegatnr Rendalen Anita Sjøli GSK GSK GSK Delegatnr Rendalen Lillian Marie Leivestad GSK GSK GSK Delegatnr Engerdal May Pettersen GSK GSK GSK Delegatnr Engerdal Berit Sorkmo BHG BHG BHG Delegatnr Tolga Delegatnr Tolga Bjørn Morten Galåen GSK GSK GSK Delegatnr Tynset Ingrid Nyplass BHG BHG BHG Delegatnr Tynset Tone Hagen GSK GSK GSK Delegatnr Tynset Jostein Sivertsen GSK GSK GSK Delegatnr Tynset Per Sandmæl VGO VGO VGO Delegatnr Alvdal Berit Sagbakken GSK GSK GSK Delegatnr Alvdal Grete Skomakerstuen VGO VGO VGO Delegatnr Folldal Gunn Brøndbo GSK GSK GSK Delegatnr Folldal Elin Blæsterdalen BHG Delegatnr Folldal Beate Bekken BHG BHG Delegatnr Os Birgitte Røros BHG BHG BHG Delegatnr Os Ragnhild Storbekken GSK GSK GSK Antall delegater Antall delegater BHG Årsmøte 2012 protokoll Side 14 Antall delegater GSK Antall delegater VGO Antall delegater UH Antall delegater FAS Antall delegater Annet Antall delegater

15 Ved konstitueringen møtte ikke en av delegatene fra Tolga, delegat 102 Ingunn Løvold. Det var dermed 112 stemmeberettigede. I forhold til den delegatfordelingen fylkesstyret anbefalte overfor lokallagene, ble det foretatt noen endringer mellom medlemsgrupper internt i enkelte lokallag. Utdanningsforbundet Ringsaker og Utdanningsforbundet Våler greide ikke å stille med fulle delegasjoner, og Utdanningsforbundet Hamar fikk overført en delegat fra hvert av disse lokallagene i forkant av årsmøtet. Dette var delegatnr. 49 fra Utdanningsforbundet Ringsaker og delegatnr. 79 fra Utdanningsforbundet Våler. Kvinneandelen på årsmøtet var om lag 65 %, noe som tilfredsstiller vedtektenes krav. Vedtak: Forslaget ble enstemmig vedtatt. Innvilgede permisjoner: Delegat 032 Tor Ola Slagsvold: kl Delegat 108 Berit Sagbakken: kl Delegat 111 Elin Blæsterdalen: kl og ut dagen. Redaksjonskomiteen for Utdannings-Hedmark - slik vi ser det: kl Leif Fenne, Tone Stangnes Gjerstad, Trygve Klingen, Jarle Bruun Olsen og Kjersti Øversveen. Delegat 049 Else Margrethe Holst: kl Delegat 040 Frode Jevne: kl Delegat 024 Rolf Holm: kl Delegat 039 Guri Moe: kl Årsmøte 2012 protokoll Side 15

16 Sak 2 Godkjenning av sakliste og dagsorden a. Godkjenning av sakliste Delegat 001 Tone Stangnes Gjerstad innledet i saken. Fylkesstyret legger frem følgende forslag til sakliste: 1. Konstituering a. Godkjenning av innkalling b. Godkjenning av fullmakter 2. Godkjenning av sakliste og dagsorden a. Godkjenning av sakliste b. Godkjenning av dagsorden 3. Valg av møtefunksjonærer a. Dirigenter b. Tellekorps c. Redaksjonskomitéer d. Protokollunderskrivere e. Permisjonskomité 4. Fastsettelse av møte- og valgreglement a. Godkjenning av møtereglement b. Godkjenning av valgreglement 5. Melding fra fylkesstyret 6. Godkjenning av regnskap 7. Økonomiske rammer for kommende årsmøteperiode 8. Valg a. Leder b. Nestleder c. Kontaktpersoner for medlemsgrupper d. Hovedtillitsvalgt 1 og hovedtillitsvalgt 2 i Hedmark fylkeskommune e. Øvrige styremedlemmer f. Varamedlemmer til fylkesstyret g. Ikke møtende varamedlemmer til fylkesstyret h. Delegater og varadelegater til landsmøte i. Styre i Vangerud og Hals legat j. Valgkomité med varamedlemmer k. Nominasjon av kandidater til sentralstyret, representantskap og valgkomité sentralt 9. Organisasjon og vedtekter 10. Profesjonsetisk plattform 11. Utdannings-Hedmark - slik vi ser det 12. Fagforeningsbevissthet ønsketenkning eller nødvendighet? 13. Saker innmeldt fra lokallagene Årsmøte 2012 protokoll Side 16

17 14. Resolusjoner Fylkesstyrets forslag til vedtak: Saklisten vedtas. Vedtak: Forslaget ble enstemmig vedtatt. Årsmøte 2012 protokoll Side 17

18 b. Godkjenning av dagsorden Delegat 001 Tone Stangnes Gjerstad innledet i saken. Fylkesstyret legger frem følgende forslag til dagsorden: Tirsdag 8. mai 2012 Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Registrering og kaffe Kunstnerisk åpning Åpning leders åpningstale Konstituering Forhandlinger Lunsj Forhandlinger Middag Onsdag 9. mai 2012 Kl Kl Kl Kl Kl Forhandlinger Lunsj Forhandlinger Sosialt samvær Festmiddag Torsdag 10. mai 2012 Kl Forhandlinger Kl Lunsj Kl Forhandlinger Kl Avslutning Fylkesstyrets forslag til vedtak: Dagsorden vedtas. Vedtak: Forslaget ble enstemmig vedtatt. Årsmøte 2012 protokoll Side 18

19 Sak 3 Valg av møtefunksjonærer a. Dirigenter Delegat 001 Tone Stangnes Gjerstad innledet i saken. Fylkesstyret legger frem følgende forslag på dirigenter: Bjørn Barkbu, Sør-Odal Morten Midtlien, Stange Inger Stenvaag, Sør-Odal Jon Storfjord, Trysil Heidi Schutt Østby, Hamar Fylkesstyrets forslag til vedtak: Ovennevnte personer velges som dirigenter. Vedtak: Forslaget ble enstemmig vedtatt. Årsmøte 2012 protokoll Side 19

20 Dirigentene innledet i saken. b. Tellekorps Fylkesstyret legger frem følgende forslag på tellekorps: Mette Strand, Nord-Odal Gro Ellingsen Andberg, Kongsvinger Marit Gylstrøm Berit Dybdal Ingjerd Skagen, Tynset Jon Anders Græsli, Hamar En av dirigentene Fylkesstyrets forslag til vedtak: Ovennevnte personer velges som tellekorps. Vedtak: Forslaget ble enstemmig vedtatt. Årsmøte 2012 protokoll Side 20

21 Dirigentene innledet i saken. c. Redaksjonskomitéer Fylkesstyret legger frem følgende forslag på redaksjonskomitéer: Sak 9. Organisasjon og vedtekter Bjørn Engevold (leder) Unni A. Mundal Nesset Birgitte Røros Tor Ola Slagsvold Frode Sørhus Sak 11. Utdannings-Hedmark - slik vi ser det Leif Fenne Tone Stangnes Gjerstad (leder) Trygve Klingen Jarle Bruun Olsen Kjersti Øversveen Sak 12. Fagforeningsbevissthet ønsketenkning eller nødvendighet? Tore Fjørtoft Ann Kristin de Flon Henriksen Egil Reinemo (leder) Anita Sjøli Grete Skomakerstuen Sak 13. Saker innmeldt fra lokallagene Oddny Andreassen (leder) Ida Bergsengstuen Mona Hesselberg Idun Åsbø Næsheim Jostein Sivertsen Sak 14. Resolusjoner Lise Beathe Hov (leder) Tore Hølmo Solvår Brustad Lilleeng Tore Nauste Heidi Rusten Fylkesstyrets forslag til vedtak: Ovennevnte personer velges som medlemmer i redaksjonskomitéer. Vedtak: Forslaget ble enstemmig vedtatt. Årsmøte 2012 protokoll Side 21

22 d. Protokollunderskrivere Dirigentene innledet i saken. Fylkesstyret legger frem følgende forslag på protokollunderskrivere: Tone Hagen Knut Linstad Fylkesstyrets forslag til vedtak: Ovennevnte personer velges som protokollunderskrivere. Vedtak: Forslaget ble enstemmig vedtatt. Årsmøte 2012 protokoll Side 22

23 e. Permisjonskomité Dirigentene innledet i saken og refererte fylkesstyrets forslag til permisjon. Følgende grunner gis permisjon: Alvorlig sykdom - egen og nærmeste familie. Dødsfall eller begravelse i familie nære relasjoner. Planlagt medisinsk behandling på spesialistnivå. Viktige møter i utførelsen av verv etter hovedavtalen hvor det ikke er mulighet til å sette inn vara. Oppdrag for årsmøtet. Fylkesstyret legger frem følgende forslag på permisjonskomité: Mette Strøm Brenna Bjørn Morten Galåen Lillian Skjærvik Arild Storberget En av dirigentene (leder) Fylkesstyrets forslag til vedtak: Ovennevnte personer velges som permisjonskomité. Vedtak: Forslaget ble enstemmig vedtatt. Årsmøte 2012 protokoll Side 23

24 Sak 4. Dirigentene innledet i saken. Fastsettelse av møte- og valgreglement Godkjenning av møtereglement Fylkesstyret la frem følgende dokument: Møtereglement Leder åpner møtet og leder forhandlingene under sakene godkjenning av innkalling og valg av dirigenter. Dirigentene leder de videre forhandlingene. Representanter med stemmerett er valgte utsendinger fra lokallagene og medlemmer av fylkesstyret. Fylkesstyret har ikke stemmerett i sakene som gjelder fylkesstyrets melding og regnskap. Varamedlemmer til fylkesstyret har tale- og forslagsrett. Tre representanter fra Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet og medlemmer av styret for pensjonistene i Hedmark har tale- og forslagsrett. Årsmøtet kan gi andre talerett. Representantene har stemmeplikt. Alle representanter med stemmerett har plikt til å delta i alle forhandlinger. Representanter som er ute i oppdrag for årsmøtet, blir normalt kalt inn i salen for å delta i avstemninger. Representanter som ønsker ordet, gir melding om dette til dirigentene ved å vise delegatnummerskilt. Saksinnledere, fylkesstyremedlemmer og ansatte kan få ordet utenom talelista for å svare på spørsmål eller gi saksopplysninger. Alle representanter som ber om ordet til dagsorden, forretningsorden eller saksopplysning, får ordet straks og har maksimum ett minutts taletid. De som ber om ordet, må tale fra den faste talerstolen i plenumsdebatter. Taletiden er normalt begrenset til fem minutter. Saksinnledere kan få utvidet taletid. Til hvert innlegg er det anledning til tre replikker, hver på maksimum ett minutts taletid. I tillegg har taleren ett minutt til eventuell svarreplikk. Det er ikke anledning til replikk til replikk. I saker som årsmøtet har vedtatt å diskutere i grupper / delt møte, ber representantene om ordet ved å holde opp delegatnummerskiltet. For øvrige nyttes de samme regler som ellers i årsmøtet. Dirigenter og representanter kan komme med forslag om ytterligere begrenset taletid eller om at strek settes. Slike forslag tas straks opp til avstemning. Når innstilling til vedtak foreligger fra en redaksjonskomité, får bare de ordet som skal fremme endringsforslag, opprettholde sitt opprinnelige forslag eller kommentere den framlagte innstillingen fra redaksjonskomiteen. Taletiden er begrenset til ett minutt. I plenumsdebatter fremmes forslag fra talerstolen og skal leveres skriftlig og være undertegnet med navn, delegatnummer og delegasjon. Alle forslag skal være referert før strek settes. Nye forslag kan ikke fremmes i en sak etter at strek er satt. Forslag kan da heller ikke trekkes. Årsmøte 2012 protokoll Side 24

25 Alle forslag vedtas med simpelt flertall dersom ikke vedtektene krever noe annet. Når det er likt stemmetall, skal det foretas ny avstemning. Dersom det fremdeles er likt stemmetall, blir lederens stemme avgjørende, med unntak for ved valg. Årsmøtet avgjør voteringsmåten. Søknad om permisjon leveres dirigentene og behandles av en egen permisjonskomité valgt av årsmøtet. Representantene leverer sitt delegatnummerskilt når de forlater møtesalen under forhandlingene. Dersom en representant melder avbud til årsmøtet før konstituering, kan det settes inn vararepresentant. Det kan ikke settes inn vararepresentant for delegater som må forlate møtet mens forhandlingene er i gang. Årsmøtet er åpent for gjester og media såfremt møtet ikke gjør annet vedtak. Delegatene har ikke anledning til å bruke personlig elektronisk utstyr under forhandlingene. Retningslinjer for arbeidet i redaksjonskomitéene Redaksjonskomitéer på årsmøtet skal ha 3, 5 eller 7 medlemmer. Antallet medlemmer og hvem som skal være leder i de ulike komitéene, besluttes under konstitueringen i sak 3. Fylkesstyret skal være representert i alle redaksjonskomitéer med 1 eller 2 medlemmer. Alle redaksjonskomitéer skal, så langt det er mulig, bistås av en fra sekretariatet. Lederen innkaller til første møte i redaksjonskomitéen i første pause i forhandlingene etter at komitéen har fått sitt oppdrag av årsmøtet. Det settes da opp en møteplan for komitéen. Lederen legger komitéens forslag fram for årsmøtet. Ved uenighet i komitéen skal alle syn presenteres for årsmøtet. Redaksjonskomitéen har fullmakt til å utforme egne forslag til vedtak. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Møtereglementet for årsmøtet 2012 godkjennes. Retningslinjene for arbeid i redaksjonskomitéene tas til orientering. Vedtak: Forslaget ble enstemmig vedtatt. Årsmøte 2012 protokoll Side 25

26 b. Godkjenning av valgreglement Dirigentene innledet i saken. Fylkesstyret la frem følgende dokument: I 2009 valgte årsmøtet i plenum seksjonsledere for de ulike seksjonene. I tillegg ble det valgt nestledere til de ulike medlemsgruppene. Landsmøtet i 2009 la ned seksjonene og fjernet seksjonsledere som eget verv i vedtektene. Dette betyr at vedtektene nå hjemler valg av leder, nestleder og det antall styremedlemmer som årsmøtet velger. På landsmøte i 2009 ble det valgt kontaktpersoner til sentralstyret som en overgangsordning. Det skal det ikke gjøres på landsmøtet i Kontaktpersoner skal etter vedtektene utpekes i sentralstyret i deres konstituerende møte. Denne prosedyren skal også, etter vedtektene, følges på fylkesplan. Det er allikevel åpnet opp for at fylkeslagene kan velge kontaktpersoner på fylkesårsmøtet som en overgangsordning fordi en del fylkeslag har hatt seksjoner også i denne perioden. Dette vil imidlertid ikke være et vedtektsfestet verv og valg av kontaktpersoner må i så fall hjemles i valgreglementet. Fylkesstyret har vedtatt at vi foreslår et valgreglement hvor kontaktpersoner velges av årsmøtet. Fylkesstyret legger derfor fram følgende forslag til valgreglement: Valgreglement med særskilte valg av kontaktpersoner Generelt om valgene Valgene gjelder for årsmøteperioden: Alle valg med unntak av valg i konstitueringssaker, skal være skriftlige. Dirigentene kan likevel, i samråd med årsmøtet, gjennomføre åpen votering, dersom det er et enstemmig forslag fra valgkomiteen, og det ikke foreligger andre forslag. Det kan ikke stemmes på andre enn de kandidatene som er foreslått. Stemmesedler som inneholder andre navn, blir forkastet. Kandidater som er foreslått, er: 1. Forslag fra valgkomiteen (punkt a - g) eller fylkesstyret (punkt h - j). 2. Kandidater som er foreslått fra talerstolen. Blank stemmeseddel blir regnet som avgitt stemme. Oversikt over valg på årsmøtet kronologisk rekkefølge dirigenter, referent(er), protokollunderskrivere, tellekorps, permisjonskomite og redaksjonskomiteer leder og nestleder fem fylkesstyremedlemmer som er kontaktpersoner for medlemsgruppene tillitsvalgte etter hovedavtalen for ansatte i Hedmark fylkeskommune øvrige fylkesstyremedlemmer og varamedlemmer valgkomité delegater til landsmøtet styre i Vangerud og Hals legat I tillegg skal det i plenum nomineres kandidater til sentrale tillitsverv, jf. retningslinjer for nominasjonsprosedyre foran landsmøtevalg. Årsmøte 2012 protokoll Side 26

27 Første kulepunkt over gjelder valg i konstitueringssaker og blir ikke tatt opp her. Gjennomføring av valgene på årsmøtet Valgene blir gjennomført i den rekkefølge som framgår nedenfor. Årsmøtet skal informeres om alle kandidatenes medlemsgruppetilhørighet og eventuelle bakgrunn som ledermedlem. a. Valg av leder Leder skal velges ved særskilt valg. Den kandidaten som får mer enn halvparten av stemmene, er valgt. Om ingen av kandidatene får mer enn halvparten av stemmene, skal det holdes omvalg. Dersom det er fler enn to kandidater, går kandidaten med lavest stemmetall ut. Nytt valg holdes mellom de kandidatene som står igjen. Dette prinsippet blir fulgt til bare to kandidater gjenstår. Ved omvalg mellom de to kandidatene, er den valgt som har fått flest stemmer. b. Valg av nestleder Samme regler som i punkt 1. c. Valg av fem fylkesstyremedlemmer som kontaktperson for de ulike medlemsgruppene Etter valget av leder og nestleder, skal fem medlemmer av fylkesstyret velges som kontaktperson. Ved valg av disse medlemmene skal stemmeseddelen enten inneholde markering for at innstillingen til valgkomiteen følges (eventuelt med retting etter foregående valg), eller inneholde navn på fem kandidater med tilhørighet til de fem ulike medlemsgruppene: barnehage grunnskole videregående opplæring/fagskole universitet/høgskolesektoren faglig/administrativt støttesystem. Dette valget sikrer kvoteringsregelens 15.2 om at de fem medlemsgruppene skal være representert i fylkesstyret. Dersom det er to kandidater til vervet kontaktperson for en medlemsgruppe er den med høyest stemmetall valgt. Dersom det er flere enn to kandidater til en eller flere kontaktpersoner, vil det holdes omvalg på disse. Den med lavest stemmetall går ut. Dette fortsetter til vi har en som er valgt (se valg av leder). d. Valg av hovedtillitsvalgte etter hovedavtalen for ansatte i Hedmark fylkeskommune En hovedtillitsvalgt i Fylkeskommunen skal etter vedtektenes få fast plass i styret. Valget skjer i særmøte med de delegatene som er ansatt i Hedmark fylkeskommune. Disse delegatene velger hovedtillitsvalgt 1 og hovedtillitsvalgt 2 i separate valg. Her gjelder valgregler som for leder (pkt a) Hovedtillitsvalgt 1 får fast plass i fylkesstyret. Dette stadfestes av årsmøtet i plenum Årsmøte 2012 protokoll Side 27