kranteknikk KTFJubileums årsmøte s. 5 kurs G4 s. 22 s. 26 Nr 2 medlemsinformasjon kranteknisk forening

Transkript

1 kranteknikk medlemsinformasjon kranteknisk forening KTFJubileums årsmøte s. 5 Kontrollør kurs G4 s. 22 s. 26 Nr

2 Utgitt av: Tekniske Foreningers Servicekontor AS Fornebuveien 37. Postboks 73, 1325 Lysaker Telefon: Telefax: Administrasjon: Johan O. Asmundvaag Redaktør: Arne Broberg Layout og trykk: Helli Grafisk AS Brobekkveien 115 B, 0583 Oslo Tlf: , Fax: E-post: Ettertrykk forbudt i følge lov om opphavsrett til åndsverk. Særtrykk av artikler kan tilbys etter avtale. ISSN: Kjære leser Takk for sist til dere som deltok på foreningens årsmøte m/ 30 års markering, og /eller på årets bransjetreff for løftebransjen offshore; The 14th. North Sea Offshore Cranes & Lifting Conference i Stavanger. To meget bra bransjemøter. Fra årsmøtet sitter man igjen med det inntrykket at medlemmene er godt fornøyd med det arbeidet som foreningen gjør, og ikke minst at foreningens medlemmer er villige til å stille opp i arbeidsgrupper og komitèer på vegne av foreningen og fellesskapet. Deltakelsen på offshorekonferansen i Stavanger (og i Aberdeen) bare befester at det er årets bransjetreff for landene rundt Nordsjøen. Det vil fortsatt ta noen tid før man kan se en løsning på problematikken med personløft og kraner. Det som imidlertid er nytt, er at det nå er de regionale arbeidstilsyn som innvilger dispensasjon, og ikke kun Arbeidstilsynet Midt Norge. Kranteknikk har i flere omganger tatt opp problemet med sakkyndig kontroll av mobilkraner, der tilsynet dekker opp kran og rammeverk, mens selve kjøretøyet har falt mellom to stoler; les: Arbeidstilsynet og Vegvesenet. Nå har det vært en forskrift ute på høring, og hvis den blir implementert slik det nå står, vil mobilkraner og dumpere bli klassifisert på en slik måte at de faller inn under periodisk kjøretøykontroll. Dette vil imidlertid også medføre at man kommer i en annen avgifs-/skatteklasse. Er avgiftsfri diesel dermed en saga blott? I alle fall er det viktig at denne saken har funnet sin løsning: En forutsetter jo at overbygningen fortsatt skal underlegges sakkyndig kontroll. Ellers så hadde jeg tenkt at dette skulle være mitt siste nummer av Kranteknikk, men jeg lot meg overtale til å ta et år til. Jeg håper derfor at jeg har mange der ute som kan tenke seg å delta i spaltene her. Man behøver ikke skrive så mye, kun tips og stikkord holder lenge, og det må gjerne skje på telefon eller mail. Ellers blir pressemeldinger og invitasjon til å besøke bedriften godt mottatt. Redaktørens hjørne Reportasjestoff Forslag til reportasjer og leserinnlegg mottas på: Fax: E-post: servicekontoret@tfsk.no Så vil jeg ønske alle våre lesere en riktig god sommer, og vel møtt til høsten Forsidefoto: Kynningsrud AS 2 KTF 02/09

3 Innhold S 1. Redaktørens leder S 4. Styreleders side S S 5. Årsmøte i Kranteknisk forening 10. Årsmøte-Faglig del 5 S 17. Kranulykke i Stavanger S 18. Bedriftsbesøk Terex Cranes S S 21. Ny kjøretøyforskrift (Mobilkran/Dumper) 22. Kontrollørkurs G4 10 S th North Sea Conference Faglig del Utstillere Sosiale arrangementer S 42. Intervju (3) med nye styremedlemmer S 45. Fremmed fugl S 46. Stipendordningen S 46. Det muntre hjørne S 47. Kursprogram høst 26 3 KTF 02/09

4 Styreleders side Jeg vil ønske alle våre medlemmer en riktig god sommer. KTF har nå i april gjennomført et vellykket årsmøte, hvor KTF også markerte sitt 30 års jubileum. KTF s medlemmer har gjennom alle disse 30 år lagt ned mye arbeid og ressurser for kransikkerheten i Norge, og det var verdt å feire. Men selv om det er mange oppgaver KTF har arbeidet med og løst gjennom 30 år, ser vi at oppgavene står i kø også i tiden fremover. En av de mørke skyene som truer bransjen og som KTF nå tar tak i, er sakkyndige virksomheter som ikke utfører en uavhengig sakkyndig kontroll, men kun en service av utstyret. Noen reklamerer også med gratis sakkyndig kontroll, hvis kunden velger dem som serviceleverandør! Det viser seg også at uavhengighet ved utførelse av sakkyndig kontroll ikke har vært en prioritert sak i SGS. Dette vil KTF ta opp på neste fagforumsmøte i Arbeidstilsynet. Andre arbeidsoppgaver i KTF som vil bli prioritert i tiden som kommer, er å få på plass en standard for sikre løfte operasjoner for landbasert industri. Vi ser at disse standardene som er implementert for offshoreindustrien har ført til en sikrere hverdag for alle som arbeider innenfor material håndtering. Disse standardene beskriver også klare rolle- og ansvarsfordelinger som er viktige for en sikker hverdag. gitt positive resultater, og vi har fått mange nye personlige medlemmer og bedriftsmedlemmer. Det er også nå kommet medlemmer med i Sverige og Danmark, og vi ser at dette vil gi gode ringvirkninger for bransjen. Vi vil vurdere om vi neste år skal gjennomføre medlemsmøter også i Danmark. Den april gjennomførte KTF den 14 North Sea Offshore Cranes and Lifting Conference i Stavanger. Som kjent veksler denne konferansen mellom Stavanger og Aberdeen. Årets konferanse i Stavanger ble en vellykket konferanse, hvor 222 personer fra flere land deltok. Dette er nå en internasjonal møteplass for offshoremiljøet, som KTF arbeider kontinuerlig med for å utvikle til det beste for dette miljøet. Jeg vil takke alle dem som har gjort en innsats for at denne konferansen er mulig å gjennomføre. Jeg vil også benytte anledningen til å takke Arne Nilsen og Terje Kindt Lien for tiden i KTF styret. Spesielt vil jeg nevne Terje K. Lien som gjennom mange år har vært en nestor i kranbransjen, og vært en viktig ressurs for Kranteknisk Forening. Vi vil savne dere begge på våre styremøter, men regner med at dere også vil delta i forskjellige sammenhenger i tiden som kommer. Hilsen Endre J. Fuglset Styret i KTF har i de siste år vært på offensiven for å verve nye medlemmer til foreningen. Dette er et arbeid som har 4 KTF 02/09

5 Årsmøte i Kranteknisk forening JUBILEUMSÅRSMØTET i Kranteknisk Forening Årsmøtet 2009 i Kranteknisk Forening sto i 30-årsjubilèets tegn, og ble avviklet den april på Kielfergen Color Fantasy, med rundt 80 deltakere Det var tydelig at en sjøtur var fristende, noe som hadde fått flere av delegatene til å ta med ledsager. Man gikk om bord i Oslo i et strålende vær, og været forfulgte oss hele veien. I tillegg var havet flatt, så ingen fikk problemer med sjøsyke Color Fantasy to tidligere ledere for foreningen; brødrene Eriksson : Jan G. Eriksson og Svein Anders Eriksson Oslo forlates- Flatt hav Deretter gikk man over til selve årsmøtet. Med 40 stemmeberettigede til stede, ble årsmøtet avviklet i kjent form, ledet av KTFs styreleder, Endre Fuglset som møteleder og Johan Asmundvaag som referent. Styreleder Endre Fuglset, ønsket velkommen til deltakerne, og påpekte at dette årsmøtet hadde en spesiell Styreleder Endre Fuglset ønsker velkommen ramme, siden det var 30 år siden foreningen ble stiftet. I den anledning var deler av det siste nummeret av Kranteknikk viet jubilèet, og alle deltakerne hadde fått overlevert en jubileumscrest i forbindelse med innsjekkingen. Han ønsket spesielt velkommen til Endre og Johan Årsberetning Årsberetningen viser at foreningen har hatt en økning i antall medlemmer, og har nådd det foreløpige målet; en medlemsmasse på over 400 medlemmer til årsmøtet. Det som er spesielt hyggelig er at foreningen nå også har medlemmer i Sverige og Danmark. Men styret mener at 5 KTF 02/09

6 Siste stipendiat; Kåre Tommy Talberg Utsnitt fra salen potensialet for flere medlemmer fortsatt er stort. Medlemsverving vil derfor være en prioritert oppgave for styret også fremover, og man tror bl.a. at medlemsmøtene, samt reduserte priser på seminarene vil virke rekrutteringsfremmende. Standardisering Som medlem i Standard Norge legger KTF stor vekt på standardiseringsarbeidet. NORSOK standard R005 Sikker bruk av løfte og transportutstyr på petroleumsanlegg på land er etter styrets oppfatning en standard, som med litt omskrivning bør gjøres gjeldende for all landbasert virksomhet. Styret vil jobbe aktivt opp mot Standard Norge for at det skal bli utgitt en slik standard. NORSOK standard R 002 Lifting Equipment Del 1 er sendt til alle medlemmene for kommentarer. Knut Dorsey og Knut Førland representerte KTF i komitèen. Det forventes at standarden kommer i løpet av sommeren. NORSOK R003 Sikker bruk av løfteutstyr skal revideres, og KTFs representant i utvalget blir Endre Fuglset. KTF er gjennom medlemmene representert i en rekke arbeidsgrupper i det internasjonale standardiseringsarbeidet (CEN/TC). Spesielt gjelder dette CEN/TC 147: Løfteinnretninger, og CEN/TC 168: Kjetting, ståltau, fiberprodukter og løfteredskap. Foreningen er også engasjert med medlemmer i K-48. Medlemsmøter I rapporteringsåret har det vært avholdt 5 medlemsmøter,(deltakere i parentes) i henholdsvis Oslo (46), Bergen (23), Stavanger (51), Kristiansand (32) og Molde (20). Tilbakemeldingene fra deltakerne er at dette er et tiltak foreningen må gjennomføre hvert år. Det faglige innholdet har vært ivaretatt av Endre Fuglset, Bo Kenneth Berg og Bjarne Roland, sammen med representanter fra Arbeidstilstilsynet Midt Norge og Petroleumstilsynet. Kursvirksomhet Det har vært en omfattende kursvirksomhet i perioden; og hele 15 kontrollørkurs har blitt gjennomført. Ved siden av disse har det vært gjennomført andre kurs/konferanser/ seminarer. Foreningen sier seg meget godt fornøyd med deltagelsen på de arrangementer som har vært gjennomført. KTFs opplæringsfond Styret påpeker i sin årsmelding at til tross for annonsering og forsøk på direkte rekruttering opp mot studentene på NTNU, har man ikke lykkes i å få tak i søkere. Men til tross for at man i år ikke har lykkes, vil man fortsette arbeidet med å finne kandidater. Regnskap Regnskapet viser at foreningen har en meget tilfredstillende økonomi, med et overskudd i 2008 på rundt kr ,- mot et budsjettert overskudd på ,-. Regnskapet viste for øvrig at det er avsatt betydelige midler til arbeidet med ny lærebok for mobilkran. Årsberetning og regnskap ble enstemmig godkjent. I budsjettet for neste år er det også avsatt ,- til diverse prosjekter. Ellers ble det påpekt at midler til lønn og godtgjørelser var meget beskjedne, noe som ble begrunnet med den gode dugnadsånd man har i foreningen. Dette høstet applaus i forsamlingen. Valg På forrige årsmøtet fikk styret i fullmakt til å se nærmere på styresammensetning og valgperiode for å komme mer i takt med at halvparten av styret skulle være Johan Asmundvaag 6 KTF 02/09

7 på valg hvert år. Dette hadde resultert i at man nå foreslo å øke antall styremedlemmer fra 7 til 8, og i den forbindelse også å justere vedtektene. Siden valgkomitèens leder, Arild Iversen ikke var tilstede, ble valget ledet av Johan Asmundvaag. På valg var: Leder: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Varamedlem: Endre J. Fuglset Terje Kindt Lien Vidar Gjerstad Knut Dorsey Arne Nilsen På vegne av valgkomitèen la Johan Asmundvaag fram forslaget på kandidater til nytt styre: Forslaget innebar gjenvalg for Endre J. Fuglset og Knut Dorsey, mens Vidar Gjerstad, Terje Kindt Lien og Arne Nilsen etter eget ønske trekker seg fra styret. Som nye styremedlemmer ble foreslått: Margrethe Aven Storheim, Leder Kranavd/DNV Bergen og Per Arne Aasen Statoil/Hydro Disse ble valgt med akklamasjon. Til den ledige stillingen som varamedlem etter Arne Nilsen, hadde valgkomitèen foreslått to kandidater; Hermod Pettersen, KIS og Frank Kvam, Kranor. Det måtte derfor skriftlig avstemming til. Her trakk Hermod Pettersen det lengste strået, og er dermed valg inn som nytt varamedlem. Etter valget består det nye styret av: Leder: Daglig leder Endre J. Fuglset, Norsk Maskinkontroll AS (2 år) Nestleder: Ingeniør Bo Kenneth Berg, Norsk Kran- og Redskapskomtroll AS Styremedlem: Sivilingeniør Margrethe Aven Solheim, Det Norske Veritas (2 år) Styremedlem: Teknisk ing. Knut Dorsey, W. Giertsen Services AS (2 år) Styremedlem: Daglig leder Eirik Kynningsrud, Kynningsrud Kran AS Styremedlem: Daglig leder Bjarne Roland, Bjarne Roland AS Styremedlem:Løfteansvarlig Per Arne Aasen, KRISTIN-Statoil/Hydro (2 år) Styremedlem: Ansvarlig Kran/ materialhåndtering Steve Tverrå, KCA Deutag Drilling Norge Varamedlem: Siv. ing Tore Nygaard, National Oilwell Varamedlem: Faglig leder kontroll/ oppl. Hermod Pettersen, KIS Tid og sted for neste årsmøte Etter flere forslag, ble det bestemt at styret gis fullmakt til å fastsette tid og sted for neste årsmøte. Etter årsmøtet var det lunsj, før man startet med den faglige delen. Den begynte med en rapport fra Arbeidstilsynets fagforum, før man gikk over til Direktoratets time. Økten ble avsluttet med en spørsmåls og diskusjonsbolk. (Fyldig referat fra den faglige delen, annet sted i bladet.) Om kvelden samlet deltakerne seg i Show Lounge for show og en aperitif før årsmøtemiddag i Grand Buffet i den fremre del av båten, med en utsøkt meny. Under middagen ble fratredende styremedlemmer hedret med mange En aperitif og show før maten 7 KTF 02/09

8 Fra årsmøtemiddagen Terje Kindt Lien Arne Nilsen Noen inntrykk fra Kiel 8 KTF 02/09

9 Endre J. Fuglset mottar æresbevisningen av nestleder i foreningen Bo Kenneth Berg Æresmedlem Endre J. Fuglset med favnen full godord, foreningens crest, og blomster av styreleder i foreningen, Endre J. Fuglset. Godord og blomster ble også Kranteknikks redaktør til del. Etter denne seansen overtok Foreningens nestleder, Bo Kenneth Berg ordet. Og det kom nok som en gledelig overraskelse for nåværende leder i foreningen, Endre J. Fuglset, da han vel fortjent ble utnevnt til æresmedlem i KTF etter mange års virke som styremedlem og formann i foreningen. Etter middagen var det samling i salongene og barene, med kaffe/avec og sosialt samvær til ut i de små timer. Dag 2 Ved ankomst Kiel kl 1000, var tiden fram til 1330 til fri avbenyttelse, noe som ble benyttet av de fleste til å ta en tur i land i det fine været. Så var det lunsj og fortsettelse på den faglige delen, som gikk frem til kl (se egen del) Deretter var det omkledning og en cocktail, før man samlet seg til buffet-middag i Grand Buffet på Dekk 6. Og etter en rolig kveld? og overfart, klappet vi til kai i Oslo kl 1000 dagen etter. Cocktail før middag 9 KTF 02/09

10 Årsmøte i Kranteknisk forening JUBILEUMSÅRSMØTET i Kranteknisk Forening - Faglig del Etter en kort pause etter selve årsmøtet, startet den faglige delen, og først ut var Bo Kenneth Berg, KTFs representant i Arbeidstilsynets fagforum Bo Kenneth Berg Han tok først for seg bakgrunnen for opprettelsen av fagforumet og hvilke arbeidsoppgaver det var tiltenkt å ha, samt mandatet. Bakgrunnen er som kjent anbefalinger som ble gitt i forbindelse med evalueringen av sertifiseringsordningen i 2005, og videreføring i En av anbefalingene gikk ut på å etablere et bransjebasert råd for videreutvikling av krav til ordningen. Forumets mandat avgrenser oppgavene kun til å gi faglige råd/anbefalinger, som Arbeidstilsynet i sin tid skal ta standpunkt til. Han gikk også igjennom sammensetningen av fagforumet, som viser at de toneangivende i bransjen er representert, sammen med NHO og LO. Ved siden av Bo Kenneth Berg Dokumentet Normer for kontrollomfang fra KTF, er Endre J, Fuglset Norsk Kompetanseregister sin mann, mens KOSAR er representert med Bjarne Roland. Resultater som er oppnådd, gikk han også igjennom, noe som Kranteknikk tidligere har skrevet om da fagforumet gjennomførte en egenevaluering høsten Til slutt tok han for seg den arbeidsgruppen han selv har ledet, som skulle se på Kontroll av arbeidsutstyr og den anbefaling de har overlevert Arbeidstilsynet. Formålet med arbeidet var: Gi grunnleggende retningslinjer for utførelse av sertifisert sakkyndig kontroll av arbeidsutstyr og dokumentasjon av slik kontroll. Retningslinjene skal gi arbeidsgiver et mer entydig resultat av utført kontroll. 10 KTF 02/09

11 Retningslinjene kan brukes av Arbeidstilsynet i tilsyn med sakkyndige virksomheter. Retningslinjene skal så langt som mulig bidra til en felles nordisk standard for kontroller. For å møte overforstående og nasjonale krav, er følgende typer sakkyndig kontroller beskrevet: Førstegangskontroll (Forskrift , 53, 54, og 56 og forskrift nr 820 punkt 4.2.4) Kontroll etter montering (Forskrift , 53, 54, og 56 ) Eksempel på blindsoner Utfordring ved kai Periodisk kontroll (Forskrift og 55) Spesialkontoll (Forskrift og 55,) Internasjonal kontroll (Forskrift og 55,) Normer for kontrollomfang som er navnet på det overleverte dokumentet, inneholder også forslag til kontrollmatriser for de enkelte maskintyper. Direktoratenes time-ptil Først i ilden var Svein Anders Eriksson fra Ptil, som startet med å ta for seg modellen for felles regelverk for land/ Svein Anders Eriksson sokkel. Deretter gikk han over til å snakke om løfteoperasjener og utfordringer, og påpekte noe han kalte, det iboende onde i løfteoperasjoner, konkretisert som: Utfordring land Før eller siden faller laster ned (det er bare snakk om tid) Da måtte målet etter hans mening være å forlenge både tiden (frekvensen) og minske konseksekvensene, altså få ned risikoen ved løfteoperasjoner. Her så han mange utfordringer, eller skyer for solen som han kalte det, konkretisert i: Ledelse/oppsyn med løfteoperasjoner Utvanning av anerkjente normer Prosedyrer Planlegging Vedlikehold Kompetanse Ledelsens prioriteringer Men det som Ptil anser for å være aller viktigst, og som det er viktig at næringen griper fatt i er: Materialhåndtering og spesielt i blindsoner. Han henviste til en rekke dokumenter som behandler dette med krav til sikker materialhåndtering, men påpekte at her brytes bestemmelsene systematisk. Ikke fordi bestemmelsene ikke er kjente, men fordi konstruksjonene/ platformene er slik konstruert at det blir mange løft i blindsoner. Han henviste til NORSOK-standardene S001N som har bestemmelser om konsekvensanalyse av arbeidsmiljøet i konseptfasen, samt bestemmelser om fri sikt fra førerkabin i NORSOK S001 og S002N. Han viste også til NORSOK Utfordring offshore R003N som har bestemmelser om materialhåndteringsplaner. Han fastslo at Ptils observasjon var at: På nye prosjekter er (kontinuerlig) løfting i blindsoner mer normalen enn unntaket. Ptil er i derfor i ferd med å innskjerpe forskriftene, og likelydende brev til næringen er til godkjennelse. Han rundet av med å gå igjennom noen hendelser de to siste årene forårsaket av løft i blindsonen. Bekymring Svein Anders avsluttet sitt innlegg med å uttrykke en form for bekymring, og spurte retorisk: Er KTF først og fremst en forening for landindustrien hvor det bare er stuerent å snakke om sakkyndig virksomhet, instruktøropplæring og mobil/tårnkraner, etc.? Er offshoreindustrien, Norges største næring, en ikke-sak eller en nedprioritert sak for KTFs styre og som holdes i live av et knippe entusiaster for HMS i oljå? og viste til at fire av de største konferanser/seminarer som KTF arrangerer er offshore-relaterte. Underforstått; KTF burde ha større fokus på Offshore-virksomheten. Imidlertid modererte han seg noe ved å vise tre bilder som illustrerte at kranbransjen har store utfordringar både på land, ved kai og offshore. 11 KTF 02/09

12 Torgeir Alvsåker Utfordring Han ønsket å utfordre KTF til å være med å gjøre norsk petroleumsvirksomhet til verdensledende innen HMS, og mente dette kunne skje gjennom: Øke kompetansen blant involvert personell, gjenkjenning av farlige situasjoner og trening for å rette opp feilhandlinger Planlegging av løfteoperasjoner Arbeidsledelse Organisasjon- og ledelsesprioriteringer mht tiltak og forbedringer Vedlikehold av løfteinnretninger og løfteredskap Beskrive / utarbeide bransjenorm for materialhåndtering? Helt til slutt stilte han spørsmålet; hva KTF ønsker å være og hadde selv sine tanker om hva KTF var en forkortelse for. Avslutningsvis delte han ut med rund hånd noen verbale roser til det han mente KTF hadde stått for i 30 år, og ønsket lykke til med de neste 30. Direktoratenes time-dat Neste mann ut var Torgeir Alvsåker, tilsynsleder i Arbeidstilsynet Midt Norge, men også leder for Nasjonalt teknisk område. Han tok for seg Arbeidstilsynets satsningsområder og hvordan man fordelte tilgjengelige ressurser mellom Marit Anne Stenberg disse. Alt er nedfelt i en strategiplan Han fastslo at forebyggende er Arbeidstilsynets oppgave, og dette med å få inn rutiner i forbindelse med risiko- og konsekvensvurderinger er et meget viktig felt. 51 dødsulykker på ett år (2008) er alt for mye, slo han fast. Deretter overtok Marit Anne Stenberg, jurist fra Arbeidstilsynet Midt-Norge/ Nasjonalt teknisk område, med ansvar for saker knyttet til maskinforskriften, bruksforskriften og markedskontroll teknisk område. Hun tok først for seg Maskinforskriften, som etter høringsrunden og innarbeidelse av høringsinnspillene, vil tre i kraft Maskindirektivet baserer seg på EU`s maskindirektiv 2006/42/EF, vedtatt 17.mai Av de viktigste endringene trakk hun frem: Oppbyggingen av artiklene er omarbeidet Definisjon av maskin mer entydig Tydeligere rettslig ramme for gjennomføring av markedsovervåkning Innhold i vedlegg 1 er omarbeidet for å oppnå enhetlig terminologi og oppbygging Krav til teknisk kontrollorgan I denne forbindelse blir det nødvendig å utnevne nytt/ nye teknisk kontrollorgan (TKO) Gikk deretter over til å omtale endringer i Stillasforskriften. Med hensyn til Bruksforskriften (47 forskrifter omfattes og har blitt til 6 forskrifter), så er dette arbeidet ferdig og fremsendt departementet for Panelet godkjenning. Fagforum og sertifiseringsordning Arbeidstilsynet ønsker å knytte Fagforumets arbeid tettere opp til sertifiseringsordningen. Dette er ikke nedfelt i forumets mandat, så her må det en tilføyelse til. Begrunnelsen for et slikt ønske er at AT mener det er meget viktig med en tettere faglig kontakt. De mener at fagforumet bør delta i møter i SGS, og delta i revisjoner av sertifiseringsorganene. Revisjoner AT ønsker regelmessige revisjoner av sertifiseringsorganene, og ønsker også å innføre en tidsbegrenset godkjenning. Dette vil imidlertid kreve en forskriftsendring, før det kan iverksettes. Samordningsrådets dokumenter Her er det mulig med to løsninger, slik AT ser det: Vedlegg til forskrift og juridisk bindende SGS forvalter opplæringsplanene Dette vil AT se nærmere på og innhente synspunkter fra berørte parter. Minikraner Arbeidsgruppen nedsatt i Fagforum Gruppen består av 11 deltakere (herav 2 leverandører) Endelig mandat er utformet Definisjon av minikraner Krav til opplæring Dokumentert eller sertifisert opplæring Brev om opplæring har allerede gått ut til firmaene, men arbeidsgruppen står her fritt til å innta et annet standpunkt. Personløft Stenberg gikk deretter over til personløftproblematikken. Hun understreket igjen at vi må 12 KTF 02/09

13 Heisespill Ramrigg Innlegg Pipehandling Crane forholde oss til Brukerforskriftens Unntaksbestemmelsen er ikke tatt inn i norsk regelverk, dvs. ikke anledning unntaksvis til å bruke arbeidsutstyr til personløft, som ikke er beregnet for formålet. Dispensasjonsbestemmelsene er tatt inn i 6 i forskriften. Hun understreket: Unntaksvis bruk ikke rutinemessige løft ved konstruksjon og riving Unntaksvis bruk kurv i beredskap til bruk ved evakuering Grensetilfeller en gang i måneden eller en gang per år Hun understreket at det pr i dag finnes godkjent utstyr: Hjullaster med kurv - Volvo Lastebilkran med kurv - Palfinger, Hiab, HMF Mobilkran med kurv - Grove Teleskoptruck med kurv - Manitou AT arbeider nå med et grunnlagsdokument vedrørende forskriftsendring for personløft. Etter gjennomgangen til de to direktoratene, samlet de seg i et panel for spørsmål. Som alltid etter en redegjørelse fra Nasjonalt teknisk område/at ble det en del ytringer vedrørende personløft og minikraner. De fleste gikk på dispensasjon fra bestemmelsene om personløft, forandring av forskriften, men også på definisjonen og omfanget av minikraner og bestemmelse om opplæring. (Etter årsmøtet, er det nå bestemt at det er det enkelte regionkontor innen AT som godkjenner dispensasjonssøknader vedr. personløft, ikke bare Arbeidstilsynet-Midt Norge. Red. anm.) Stenberg avsluttet med å understreke at forslagene til forskriftsendring vil bli fremlagt for fagforumet. 13 KTF 02/09

14 Pierre Karlberg Steve Tverrå Bernt Håvardsholm Dag 2 Etter en tur på land og en bedre lunsj, startet man opp med et foredrag av Pierre Karlberg, tidligere vedlikeholdssjef hos SAAB i Trollhãttan: World Class Production hos SAAB/Trollãttan Han viste hvilke tiltak som ble iverksatt ved SAAB`s pressfabrikk for å komme opp i verdensklasse; en prosess som startet i , da GM kom inn i bildet, og varte frem til Gjennom faser med Målstyringfokusering, Resultatfokusering og Prosessstyring oppnådde man målet man hadde satt seg. Man kjørte også spesielle prosjekter og gjennomførte benchmarking mot andre firmaer som hadde dokumentert effektivitet. For maskinoperatørene ble det mye fokus på disiplin mht. å sortere, systematisere, orden på arbeidsplassen, påpasselighet og standardisering. Videre var det fokusert på hvilke forhold som medførte tap i produksjonen: Venting Overproduksjon Justering Transport Unödig bevegelse Lager Unödig arbeid Overproduksjon og hvordan dette kunne unngås. Han viste et bilde på hva som ble oppnådd: SAAB Pressfabriks utveckling mot Världsklass 1990 vs 2007 Liner 5 st. Liner 5st Personal Personal Kollektiv 569 Kollektiv 98 Tjänstemän 64 Tjänstemän 12 Köpt kap. 100 milj. Köpt kap. 0 Ställ tid 2 tim Ställ tid 5-9 min SPM 3 slag SPM 8-14 slag Kassation 5 % Kassation 0,05 % Ca: bilar Ca: 110 biler. En meget overbevisende effektivisering og produksjonsforbedring syntes alle tilhørerne. Løfteoperasjoner i boreområdet Fagsjef Steve Tverrå, KCA, Deutag Drilling Norge gikk igjennom en foreløpig rapport fra den arbeidsgruppen som er nedsatt av KTF. Han henviste til NORSOK R 003: Krav til opplæring Bransjen mangler fagplaner på: Heisespill (Drawwork) Løfteinnretning,: Winch: Kronblokk. Travelingblock. Deadlineanker. Wire Ramrigg. Hydraulisk løfteinnretning bestående av 2 lange sylindre Pipehandling Crane og viste bilder av de enkelte elementene. Han understreket at KTF vil utarbeide fagplaner for boredekket, og få dette inn i NORSOK R 003 som krav. I dag er det kun krav om sertifikat på traverskran, for å kjøre de enkelte løfteinnretningene på boredekket, og dette er for dårlig. RFID og sakkyndig virksomhet Denne gjennomgangen var ved Bernt Håvardsholm, daglig leder i firmaet ONIX RFID står for Radio Frequency Identification brukes til identifisering av unike enheter ved hjelp av radiobølger Typisk: En leser kommuniserer med en brikke som inneholder data i en microchip. Eksempler: Autopass Startsperre på biler. Nøkkel og RFID brikke må stemme overens. Merking av kjæledyr Kort med RFID-brikker kan brukes grad som elektroniske penger Kortsystemer for kontroll med aksess til bygninger Sporingssystem RFID erstatter strekkoden. Han viste også fordelene RDIF har i forhold til strekkode. Han viste at det var forskjellige typer av brikker avhengig av bruk; induksjon, magnetisme, aktive og passive, og fordeler og ulemper ved de enkelte typer. Det var spesielt den passive brikken han mente ville egne seg i sakkyndigevirksomheten. Den inneholder en antenne, som utgjør den største delen av brikken, og en Chip med 128 biters id nummer, unike data serienummer/annen info om varen og som må programmeres. Leseren gir strøm til brikken. Han fremholdt: For bedre sakkyndig kontroll trenger vi: En rask og robust måte å identifisere utstyr på Mulighet til å gjenbruke informasjon 14 KTF 02/09

15 Gunnar Flø Guttulsrød som henger på utstyret fra før av Sikker bruk av arbeidsutstyr krever: En rask måte å identifisere utstyr på Lett tilgang på dokumentasjon knyttet til dette utstyret og mente at RFID kan gi oss dette. Han mente at internasjonal standardisering er veien å gå, men der er man ennå ikke. Han viste til slutt til et prosjekt som Oljeindustriens Landsforening (OLF) har igangsatt og som skal se på krav til RDIF-løsninger for offshoreindustrien: Målet er å utarbeide en OLF-retningslinje som setter krav til teknologi, datafangst, transmisjon og integrasjon til forretningsapplikasjonene. Prosjektet fokuserer på følgende objekter personnel containers drill pipes mobile equipment fixed equipment Kjernegruppen i OLF består av Conoco, Statoil, Aker, Sintef og OLF Et utall leverandører er med i en større gruppe. Onix er med der. Prosjektet skulle vært ferdig i desember 2008, men slik det ser ut nå, vil det pågå ut Han påpekte videre at det som er viktig med arbeidet til OLF er at: Retningslinjer vil utløse kundekrav Bruk av RFID vil skyte fart Retningslinjer vil gjøre det enklere å implementere RFID det blir færre valg og hevdet at det er viktig å være med i OLF og belyse problemstillingen vi står overfor med kontroll dokumentasjon av arbeidsutstyr. Håvardsholm avsluttet med å henvise til en uttalelse fra EU-Kommisjonen om RFID: RFID er den teknologi som vil skape mest vekst og flest arbeidsplasser i årene fremover Samarbeidsgruppen av sertifiseringsoppgaver Denne gjennomgangen var ved Gunnar Flø Guttulsrød, Norsk Sertifisering AS Han tok først for seg bakgrunnen for oppstart av sertifiseringsorganene og hvilke dokumenter som lå til grunn. Her er Best.555 Forskrift Bruk av Arbeidsutstyr fra 1998 helt sentral: 22/ 30 Sertifiseringsorgan som skal sertifisere opplæringsvirksomhet/sakkyndig virksomhet skal ha anerkjent kompetanse for å foreta sertifiseringen. Dokumentasjon på slik kompetanse skal sendes til Direktoratet for arbeidstilsynet. Samordningsrådet (SOR) ble etablert 26. mars 1999, og siden Forskrift 555 var en funksjonsforkrift, utarbeidet SOR en rekke tilleggskriterier og andre dokumenter som gir konkrete krav og anvisninger: Sertifisert opplæringsvirksomhet Tilleggskriterier for opplæringsvirksomhet ( 50) Utdypende krav til sertifiserings organ for opplæringsvirksomhet ( 51) Moduloppbygde opplæringsplaner Sertifisert sakkyndig virksomhet Tilleggskriterier for sakkyndig virksomhet ( 58) Normer for kontrollomfang Utdypende krav til sertifiseringsorgan for sakkyndig virksomhet ( 59) Samordningsrådet etablerte også en egen godkjennings-ordning (Norsk Sertifisering AS fikk Samordningsrådets RDIF STREKKODE Lesbarhet Kan leses i alle retninger. Må ses og må leses i en retning. Trenger ikke å være synlig. Leseavstand Passivebrikker 4 80 cm. Aktive brikker opptil 100 meter Lesehastighet 200 brikker pr. sekund En og en. De må plasseres foran skanneren. Datalagring 4 kb for passive brikker Ingen 32 kb for aktive Varighet Tåler fuktighet,olje, skitt, slag og røff behandling Tåler lite Fleksibilitet Kan plasseres på dyr, istål, plast m.m. Må plasseres utenpå pakken på en relativt plan overflate Sikkerhet Nesten umulig å kopiere Lett å kopiere Fordelene RDIF har i forhold til strekkode: 15 KTF 02/09

16 JUBILEUMSÅRSMØTET i Kranteknisk Forening - Faglig del anerkjenning ) I 2000 ble paragrafene som gjelder sertifiseringsorganer forandret: 51/ 59 Sertifiseringsorgan som skal sertifisere opplæringsvirk somhet/sakkyndig virksomhet skal være utpekt av Direktoratet for arbeidstilsynet I utpekingsbrevet fra Direktoratet for arbeidstilsynet står: Sertifiseringsorganet plikter å medvirke til opprettelse av et samarbeidsorgan der samtlige sertifiseringsorgan for opplæringsvirksomheter sakkyndig virksomheter, jfr. 51 og 59, deltar. SGS ble dannet 2. mars 1999 på initiativ fra Siv.ing. Albrecht Eika, DAT med 5 sertifiseringsorganer til stede.. Nå er kravet at samtlige utpekte sertifiseringsorgan skal være med. I mandatet til SGS står det å lese: Delta og samarbeide med de andre sertifiseringsorganene for å sikre en enhetlig praksis basert på felles rutiner for kontroll og lik forståelse av regelverket. I dag er følgende representert i SGS: ASAS Sertifisering AS (akkreditert 2005) Nemko AS Norsk Sertifisering AS (akkreditert 2001) Norsk Sikkerhet Sertifisering AS Sertifiseringsorganet for sakkyndig virksomhet AS TI Sertifisering AS UMB, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for matematiske realfag og teknologi Han gikk deretter over til å redegjøre for hva SGS har fått til siden starten: Opplegg for registrering av virksomheter på Likt minimumsinnhold av tekst på sertifikater til opplærings virksomheter og sakkyndige virksomheter Eksamensoppgaver Deltakelse i Fagforum og faggrupper Enkeltprosedyrer spesielt innen opplæring Han påpekte videre at de enkelte medlemmene i samarbeidsgruppa hadde forskjellige syn og var uenige på en rekke områder, og trakk frem følgende: Krav til kvalitetsstyringssystem Krav til besøk av system- og fagrevisor Faglige krav til fagrevisor Tilleggskriterienes juridiske status Kalibrering av måleutstyr Bruk av standarder Arbeidstilsynets kontroll av sertifiseringsorganer Akkreditering Oppsummert: SGS medlemmer er konkurrenter, med: Forskjellige prinsipielle oppfatninger Forskjellige faglige forutsetninger Forskjellige oppfatninger om: - intern selvjustis - SGS rolle Anbefalinger Han hadde til slutt noen anbefalingar til Arbeidstilsynet: Stille konkrete og kontrollerbare krav til sertifiseringsorganene og : Alternativ I selv gjennomføre periodevis oppfølging og revisjon av sertifiserings organene,eller Alternativ II kreve akkreditering av sertifiserings organene og samarbeide med Norsk Akkreditering. Han mente selv at Alternativ II var å foretrekke og begrunnet dette med: Akkrediterings- og oppfølgingskostnader kostnader dekkes av sertifiseringsorganene Profesjonell oppfølging hvert år Lik behandling med Arbeidstilsynets medvirkning Avslutning Med dette var den faglige delen slutt, og Endre J. Fuglset takket alle foredragsholderne for innleggene og tilhørerne for deres aktive medvirkning i form av spørsmål og innlegg. 16 KTF 02/09

17 Kranulykke Kranbommen gikk i bakken like ved folk Kun flaks forhindret personskader da en kranbom på mobilkran falt ned fra 40 meters høyde. Ulykken skjedde på en byggeplass på Forus utenfor Stavanger i det man var i ferd med å losse en lastebil. Det var det andre løftet av betongelementer fra en laste bil, da kranbommen sviktet, og lasten gikk i bakken, sammen med enden på kranbommen. Heldigvis var det ikke folk under krana da hendelsen fant sted. Hendelsen ble rutinemessig meldt til Arbeidstilsynet på Vestlandet som har gransket saken. Likeledes har firmaet som eier krana, hatt oppe representanter fra firmaet som har produsert krana, for å se om det skulle være noen teknisk svikt som er årsaken. Kranteknikk har vært i kontakt med David Slåttebrekk ved Arbeidstilsynet Vestlandet, som har hatt saken, og har gransket hendelsen. Med hans øyne, var det heldig at hendelsen skjedde på et åpent område som var avsperret for trafikk. Hadde dette skjedd på en trang byggeplass, der man kanskje ikke er så flink til å hindre trafikk når løft pågår, kunne hendelsen blitt langt alvorligere. I følge han, er årsaken til hendelsen, at en bolt ikke var satt på plass da utriggeren på krana ble montert før lossearbeidene startet. 17 KTF 02/09

18 Bedriftsbesøk Per Holm ønsker Geir Ekrem til lykke med ny kran Terex Cranes I Hønefoss ligger den norske avdelingen av Terex Cranes. De har for kort tid siden flyttet inn i et nytt bygg, med kontorer og verksted, som de leier av Opperud Montering. Da vi ankommer stedet, treffer vi på salgsansvarlige Per Holm, som er i ferd med å overlevere en ny 200 tonns mobilkran til en kunde fra Bergenskanten; Geir Ekrem, Sotra Kran. Ved siden av står den gamle krana, av samme type, men 3 år eldre, som er levert i innbytte. Vi er litt nysgjerrige på om dette er den rette tiden å handle ny kran på med hensyn til markedet, og om han kanskje har faste oppdrag for denne. - Denne var bestilt for en god stund tilbake, og jeg har ingen faste oppdrag for den. Men markedet rundt Bergen er ikke helt dødt, og innen landbasert petroleumsvirksomhet finnes det også muligheter, sier Ekrem. Dessuten driver jeg et enkeltmannsfirma, og da er det lettere å få det til å gå rundt. Vi tar farvel og ønsker ham god tur til Sotra med den nye kranen. Liten organisasjon Vel innenfor, treffer vi to andre ansatte; Kyrre Jensen og Ove Grina, som er ansvarlige for service i Terex Cranes. I tillegg er det tre andre serviceteknikere, som for det meste er ute hos kundene på oppdrag. Og vi skulle gjerne hatt to serviceteknikere til, for å dekke opp kundene på en bedre måte, sier Holm, men det er ikke så lett å få tak i de rette folkene. Hvilken bakgrunn har servicefolkene? Det er bilmekaniker, men slik en moderne mobilkran er bygget opp i dag, med mye elektronikk og hydraulikk, og elektronisk styring av forskjellige funksjoner, hadde det kanskje vært like greitt med vedlikeholdspersonell som hadde sin bakgrunn fra industriautomatisering; skyter Kyrre Jensen inn. Ettermarkedet øker og da må vi ha flere folk. Finanskrisen Terex Cranes har ikke merket så mye til finanskrisen ennå. Før vi fikk nedgangen i markedet, kan vi si at vi hadde en aktivitet som lå på ca 140 % av det normale, sier Holm. Nå er vi mer på det normale, med en 18 KTF 02/09

19 Bedriftsbesøk Bra dimensjoner i den nye servicehallen nedgang på 40 %, så det er på den måten vi merker nedgangen. Man kan si at vi har fått et sunnere nivå på aktiviteten, og markedet må stabiliseres før vi kan si hvordan det vil bli i fortsettelsen. Men dere har kanskje merket det på antallet leverte nye kraner? Noen avbestillinger har vi opplevd, men uansett tider, så må folk fornye maskinparken sin. Bla. skal vi levere en 500t kran til T.O. Bull i disse dager, samt en 600t beltekran til Vestkran. Til Ullstein verft skal vi levere en 600t kran med bakvogn. I dag har verftet to eldre kraner som vil bli erstattet av denne nye. Vindmøller er etter hvert blitt et stort marked, hvor man trenger store mobilkraner for montering og vedlikeholdsarbeider. Slike leveranser blir det flere av både i år og i 2010, sier Holm. Skandinavisk marked Vi er den norske avdelingen av Terex Cranes, og har ca 50% av ny-kran markedet i Norge. Men vi må også jobbe over landegrensene i Danmark, Sverige og delvis Finland, når det gjelder ettermarkedet. Og det er ettermarkedet vi skal leve av i tiden som kommer. Med det vi leverer av nytt i år, vil vi ha nok å gjøre på denne siden ut 2010, sier Kyrre Jensen. Vi tror at det etter hvert vil bli mer direktesalg fra produsent til kunde, slik at vi som et mellomledd på salgssiden vil forsvinne. Derfor er ettermarkedet satsingsområdet. Når det gjelder bruktmarkedet for kraner, så leverer innbyttekraner til hele verden, etter at de er overhalt hos oss. Vi har eksempelvis levert både til Afghanistan og til Australia. Hva med den innbyttekrana som ble levert fra Sotra Kran? Den er fra 2006, og vil nå bli taksert. Alle logoer vil bli fjernet, deretter vil den gjennomgå en teknisk kontroll og det blir evt. skiftet ut noen slitte deler. Deretter vil den bli lagt ut for salg. Ettermarked - Servicemarkedet og garantivedlikeholdet blir viktigere og viktigere både for kundene og for oss, og vi har høyt fokus på servicekravet overfor kundene, sier Ove Grina. Det nye bygget som har en verkstedhall som er 26 m dypt og med 9,7 m under taket, gjør at vi kan ha inne opptil 3 stk 500tonnere samtidig. Nybygget gir oss en bedre mulighet til å ta kraner inn her for service. Men det er ute hos kundene hoveddelen av servicen foregår. I dag har vi tre omreisende serviceteknikere, men vi vil gjerne utvide med to til. Kranene blir større og større, men veisystemet i Norge holder ikke tritt med utviklingen. Derfor blir det nesten håpløst å kunne ta kranene inn til service på bare noen utvalgte sentrale steder. Er dere sertifisert sakkyndig virksomhet? - Ja vi er sertifisert av Norsk Sertifisering, men sakkyndig-markedet kan vi ikke leve av. Så lenge det finnes så mange useriøse firmaer i bransjen, kan ikke 19 KTF 02/09

20 Bedriftsbesøk Kran klar for det finske markedet p Kyrre Jensen (tv) og Ove Grina foran nytt bygg q vi som gjennomfører en sakkyndigkontroll etter boka konkurrere. Her har Arbeidstilsynet fortsatt noe å ta tak i, sier Ove Grina. Hva med opplæringssiden? Vi er ingen sertifisert opplæringsbedrift, så den opplæringen vi gjennomfører her er spesifikk føreropplæring. Den går som regel over 3-5 dager, avhengig av bakgrunn på den føreren som skal kjøre maskinen. Ren kranføreropplæring på mobilkran utfører vi ikke. Reservedeler Kundene er vel opptatt at nede-tiden for en mobilkran skal være kortest mulig. Hva med reservedeler? - Vi er i ferd med å bygge oss opp et lager av en del utvalgte deler, men det sier seg selv at noe komplett delelager vil det ikke være aktuelt å bygge opp. Her må vi trekke på reservedelslageret til produsenten vår i Tyskland, og da vil vi ha delen på Gardermoen fra timer etter bestilling, avhengig av tid på døgnet bestillingen går inn, sier Kyrre Jensen. Avslutning Vi tar farvel med Kyrre Jensen og Ove Grina utenfor det nye servicebygget utenfor Hønefoss. Per Holm er for lengst forsvunnet, for å selge flere kraner? Vi ønsker Terx Cranes-Norge lykke til i deres videre arbeid med å bygge ut og utvide ettermarkedssegmentet i bedriften. 20 KTF 02/09

21 Ny forskrift Ny forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil m.m. -implementering av direktiv 2007/46/EF og forordning EF 1060/2008 Kranteknikk har tidligere hatt oppe saken rundt periodisk kontroll av undervogn til mobilkraner- og ansvarsforholdet rundt dette. Nytt EU-direktiv vil løse dette problemet EU vedtok 5. september 2007 nytt rammedirektiv for godkjenning av bil og tilhenger til bil. Dette avløser direktiv 70/156/EØF med senere endringer som i Norge er gjennomført i forskrift 4 oktober 1994 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften). Frist for implementering av direktivet er 29. april Det er også kommet en forordning EF 1060/2008 som endrer direktivet. Forordningen erstatter vedlegg I, II, IV, VI, VII, XI og XV til direktivet med nye vedlegg. På høring Forskriftsforslaget som nå har vært på høring(høringsfrist 2. Mars) er mer omfattende enn en ren implementering av rettsaktene, ettersom det foreslås at en ny forskrift skal avløse kjøretøyforskriften helt for bil som enten godkjennes/ registreres i Norge eller ombygges etter 29. april Når ny forskrift vedtas, vil det samtidig bli gjort endringer i kjøretøyforskriften som klargjør at den ikke lenger gjelder for bil. Dette vil gjøres ved en endring i virkeområdet i 1-1 og/eller eventuelt også ved at det tas inn en setning innledningsvis i de aktuelle kapitlene om at de ikke gjelder for bil. Mobilkraner En del definisjoner som bør nevnes særskilt er de direktivet kaller kjøretøy til særlig anvendelse (Vedlegg II nummer 5). Det slås fast i nummer 5.7 at store mobilkraner er N3 kjøretøyer. I Norge har det til nå vært motorredskap i strid med det som framgår også av det gamle typegodkjenningsdirektivet. Endringen vil bl.a. ha betydning for tekniske krav, plikt til periodisk kontroll samt avgiftsmessige konsekvenser. Endringen framgår ikke direkte av teksten i forskriftsutkastet, men er en følge av at man henviser direkte til definisjonene i direktivet. Mobilkranene som godkjennes etter 29. april vil ved ny forskrift, bli henført til riktig kjøretøygruppe, N3. De vil måtte dokumentere flere og tildels kanskje strengere krav enn i dag, men på linje med resten av EØS-området. De vil også bli omfattet av periodisk kjøretøykontroll. Dersom det ikke gjøres endringer i Finansdepartementets regelverk vil det bli økte avgifter/driftsutgifter (vektårsavgift og farget diesel) på det området. Bil / Motorredskap Bil er ikke et begrep i direktivene. Myndighetene foreslår likevel at ordet beholdes, som er godt innarbeidet i Norge, men at omfanget justeres til å samsvare med direktivet. Det må da tas inn en egen definisjon i forskriften. Direktivets art. 3 nr 11 som det vises til er muligens videre enn det tradisjonelle bil, det omfatter kanskje også noen motorredskaper over 25 km/t. Å gi bil en annen betydning enn den som følger omfanget til direktivet mener myndighetene er upraktisk. Imidlertid må man være oppmerksom på problemstillingen når motorredskaper i framtiden skal godkjennes. Det vil være få kjøretøyer som eventuelt rammes av endringen, og motorredskaper er så ulike at man ikke har sett det som mulig å lage en liste. Implementering Høringsfristen var 2. Mars, med implementeringsdato 29. April. Men på grunn av sakens kompleksitet, samt harmonisering mellom de nordiske land, tyder det nå på at implementeringen blir utsatt til høsten. 21 KTF 02/09

22 En del av kursdeltakerne Kontrollørkurs Trav Den teoretiske delen ble gjennomført i tiden 4-6 mai på Scandic Asker. Med 27 deltakere. Instruktører var Endre Fuglset og Bård Hopen Første dagen, med Endre Fuglset som instruktør, var viet: Forskrifter og veiledninger spesielt rettet mot Traverskran Løftetabeller og Instruksjonsbøker før lunsj. Dag 2, med Bård Hopen som instruktør hadde traverskrana som tema, og startet med oppbygging av traverskraner- Typer og konstruksjonsprinsipper. Deretter Komponentlære; der man gikk igjennom: Motorer Veksler Koblinger Bremser Endebrytere Strømtilførsel Betjeningsutstyr og Lastorgan Endre J. Fuglset Andre økta tok man for seg Sertifiseringsbestemmelser, herunder sertifikatlære og sjekklister, før man hadde en grundig gjennomgang av ståltau. I leksjonen om ståltau, gikk man igjennom: Oppbygging av ståltau Sertifisering Montering Innkjøring Vedlikehold Kontroll og Kassasjonsregler. Bård Hopen 22 KTF 02/09

23 erskran G 4 Dagen ble avsluttet med øvingsoppgaver, med sentrale emner fra dagens leksjoner. Ill. bilde Løsning av gruppeoppgaver Astor Gjelsvik, Kis Nord, Molde, Kjetil Becher, Demanor, Maarten Andersen, Kis Sør,Kr.sand, og Rune Birkeland, KisSør, Arendal. Siste dag var viet Standarder som er spesielt rettet mot traverskraner, hvor man også skulle løse noen øvingsoppgaver, og til slutt en oppsummering. Rundt et bord satt en gruppe å løste oppgaver, og vi spurte hvordan kurset hadde vært. De kunne fortelle at det hadde vært hektisk og mye å gjøre. Fikk anskueliggjort at det var mye man skulle passe på ved kontrollene. Bra kurs. Henrik Larsen, Kis Sør, Gressvik, Terje Wærstad,Kis Sør, Skien, Egil Amlie, Kis Sør, Skien, Tr Andrè Aase, Kis Sør, Skien og Ole Vikerheim, Kis Sør, Fr. stad. 23 KTF 02/09

24 Kontrollørkurs Trav Rundt et annet bord fant vi en annen gruppe som vi stilte det samme spørsmålet. Oppsummert: Bra å ha den generelle delen på forhånd, for det har vært bra trøkk hele veien. Kurset kunne godt ha vært en dag lengre. Bra gjennomføring. Som en avslutning fikk Kranteknikk en prat med noen av deltakerne. Nils A Horntvedt, Selvstendig næringsdrivende Hva driver du med? Driver med montering av kraner, sertifisering og kontroll. Selvstendig næringsdrivende fra midten av 80-tallet. Startet med sertifisering av løfteredskap i landbruket, og er godkjent for det. Har G 7, G 10, G 11, og G 20 fra før, men er her for å få en faglig oppdatering. Har hatt mer enn nok å gjøre, men nå er det blitt mer levlig. Hva synes du om kurset? Bra oppdatering på lover og forskrifter, og fin oppdatering på alle typer traverskran. Den neste vi får tak i er Jan Kjensli, Oslo Havn KF Hvorfor er du med her? - Vi er to fra Oslo Havn, og vi skal bli kontrollører på Traverskran. Du kan vel si at det er en faglig oppdatering etter at Arne Nielsen sluttet. Personlig så har jeg G 11 og G 7 fra før. Hva syns du om kurset? - Bra og meget lærerikt, som gir oss en god oppdatering på forskrifter og lovverk, samt oppbyggingen av en traverskran. Vi har jo både store og mindre i vårt inventar, og de store er forholdsvis kompliserte. Godt fornøyd med kurset. Nils A. Horntvedt Jan Kjensli, Oslo Havn 24 KTF 02/09

25 erskran G 4 Helge Bentsen, Kis Nord, Fauske er en de mange som Kis har sendt til kurset. Han er utdannet på lastebil og anleggsmaskiner. Hvorfor her? Kis ønsker å kunne bruke folket sitt mest mulig fleksibelt, derfor gir de oss bredest mulig faglig bakgrunn; og vi stiller gjerne opp. Hva synes du om opplegget? Opplegget er greitt, men man går veldig fort igjennom stoffet, og det er mye som skal fordøyes. Generell del og praksis før kurset er helt nødvendig for å kunne følge med. Men summa summarum et bra og lærerikt kursopplegg. Helge Bentsen, Kis Nord, Fauske Hoveddokumentasjonen Aktiv medvirkning av instruktør ved gruppeoppgave 25 KTF 02/09

26 The 14th N OFFSHORE & LIFTING CO North sea Den årlige konferansen ble i år arrangert i Stavanger i tiden april med 222 deltakere fra 12 land. Som tidligere år, var det helt sentrale emner som sto på agendaen 28th - 30th Stavanger Forum, Kurskomitèen, fra venstre: Steve Wehrle (Lloyds Register EMEA, UK), Jan Ketil Molberg(ConocoPhillips, N) Iain Paterson (Health and Safety Executive, UK), Terje Kindt Lien (ex. Det Norske Veritas, N) Svein Anders Eriksson (Petroleum Safety Authority, N) Arnold V. de Groot (State Supervision of Mines, NL) og John Morrison (Enermech SMS, UK) 26 KTF 02/09

27 Norh Sea orth Sea CRANES NFERENCE Åpning Åpningen av konferansen ble foretatt av Magne Ognedal, Direktør i Ptil, som i sin åpningstale sa seg glad over så stor og internasjonal deltakelse; April 2009 og som viste at denne konferansen har befestet sin posisjon som den viktigste møteplassen for kran-og løfte-bransjen offshore. Stavanger, Norway Magne Ognedal, Ptil Deltakerne i ferd med å innta sine plasser Han understreket hvor viktig sikre løfteoperasjoner er for personellsikkerheten, og viste i den forbindelse til at alle dødsulykker (9) siden 1994 alle har skjedd i forbindelse med løfteoperasjoner. Han viste til at mye godt forbedringsarbeid over tid hadde gitt resultater 75% reduksjon i røde og gule hendelser i perioden , men siden 2004 rapporterer selskapene om en noe stigende tendens i antall alvorlige løftehendelser. Det er derfor viktig å ha kontinuerlig fokus og forbedring for å forebygge ulykker, og det må arbeides systematisk både med operasjonell og teknisk sikkerhet. Det er derfor skuffende å se dårlig tilrettelegging for sikker materialhåndtering og sikre løfteoperasjoner på nye innretninger, hvor det er tatt lite hensyn til blindsoneproblematikk ved løfteoperasjoner i layout og designfasen. Han avsluttet med å presisere at kontinuerlig forbedring er nødvendig, og at erfaringsutveksling er en viktig del av dette, for deretter å ønske alle deltakerne en god konferanse, med mye nyttig læring. Forskrifter /Sikkerhet Olav Hauso, seniorrådgiver Ptil og chairman i Omhec, ga forsamlingen en oppdatering på arbeidet som gjøres i OMHEC, herunder arbeidet med en internasjonal standard for fargekodemerking av løfteutstyr. Olav Hauso 27 KTF 02/09