ÅRSRAPPORT 2012 VANNSKADEKONTORET. SINTEF Byggforsk ÅRSRAPPORT VANNSKADEKONTORET

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2012 VANNSKADEKONTORET SINTEF Byggforsk ÅRSRAPPORT 2012 VANNSKADEKONTORET 1

2 SINTEF Byggforsk 2

3 ÅRSRAPPORT 2012 VANNSKADEKONTORET Vannskadekontoret ved SINTEF Byggforsk Hva er Vannskadekontoret? Vannskadekontoret ble opprettet som et prosjekt ved Norges byggforskningsinstitutt i januar Bakgrunnen for etableringen var at forsikringsselskapene, rørbransjen og myndighetene ønsket et senter for vannskadeforebyggende aktiviteter for å imøtekomme en sterk økning i antall vannskader. Vannskadekontorets målsetting er å fungere som et service- og informasjonskontor for forbrukere, forsikringsselskaper, byggebransje og myndigheter. Kontoret arbeider kontinuerlig for å påvirke samfunnet til å velge vannskadesikre løsninger, og har en viktig rolle som initiativtaker overfor myndigheter og byggebransje. Hovedoppgaven er informasjonsvirksomhet. Informasjonen foregår først og fremst gjennom svartjenesten, som blant annet gir råd og veiledning om oppståtte vannskader og forebygging av vannskader. Kontoret utgir også brosjyrer, pressemeldinger, artikler, holder foredrag m.m. Vannskadekontoret har sin egen hjemmeside på Internett. Bemanning Vannskadekontoret er bemannet av forskere og ingeniører fra sanitær og våtromsgruppen ved SINTEF Byggforsk i Oslo. Lars-Erik Fiskum er prosjektleder. Faglige spørsmål rettet til Vannskadekontoret, fra både profesjonelle aktører og privatpersoner, besvares normalt av Lars-Erik Fiskum, Bjørn-Roar Krog og Alf Furulund. Gruppas samlede kompetanse innen rørinstallasjoner, våtrom, produktdokumentasjon og laboratorieprøving er betydelig, og gir medlemmer og brukere tilgang til solid faglig rådgivning. Sanitær og våtromsgruppen ved SINTEF Byggforsk Øverst fra venstre: Lars-Erik Fiskum, Alf Furulund, Dag Henning Sæther, Ivar Molstad, Bjørn-Roar Krogh I midten fra venstre: Geir Lippe Stavnes, Eskild Svee Dahl, Bjørn Byom, Christian Forester, Geir Asle Håpnes Nederst fra venstre: Jørgen Tidemann-Andersen, Johan Gåsbak, Nan Karlsson, Pål Harstad, Thale W. Plesser 3

4 SINTEF Byggforsk fra Rørfag. Bottolfsen blir pensjonist i 2013, mens Søder holm slutter som redaktør i Rørfag. Ingen av disse blir erstattet. Rådet for Vannskadekontoret Rådet for Vannskadekontoret er Vannskadekontorets styringsgruppe. Målsettingen er å bistå Vannskadekontorets prosjektleder med råd og prosjektforslag, bidra med markedsføring og arbeide for gode rammebetingelser. Rådet er bredt sammensatt med representanter fra forsikringsbransjen, rørbransjen, kommunale og statlige myndigheter, og andre fagpersoner med spesiell kompetanse innen vannskadeforebyggende aktiviteter. Rådet for Vannskadekontoret har i 2012 gjennomført tre medlemsmøter. Dagsorden på møtene har bl.a. vært gjennomgang av endringer i vannskadestatistikken, rapportering fra diverse vannskadeprosjekter, diskusjon om nye prosjektideer og generell kunnskapsutveksling. Møtene varer normalt tre timer og holdes hos SINTEF Byggforsk. I 2012 har to møter vært viet faglige tema. 25. september var temaet «Klimarelaterte vannskader i bygg». 11. desember var temaet «Føringsveier for vannrør i næringsbygg». Rådet for Vannskadekontoret ledes av en rådsleder, som rådet selv oppnevner. For perioden er Rådets leder Reidar Sverdrup fra Kluge Advokatfirma DA. Rådslederen har et særskilt ansvar for markedsføring, utvikling av prosjektideer, samt bidra til finansiering av prosjekter. Prosjektlederens oppgave er å innkalle Rådets medlemmer til møter, utarbeide dagsorden og fungere som ordstyrer. I 2012 kom Bjarne Haugland kom inn som nytt medlem for VA- og VVS Produsentene, VVP. Tor Brønn som tidligere har ivaretatt VVP fortsetter som medlem for Uponor AS. Jens Krog fra DNB skadeforsikring deltok på 1 møte. Ut av Vannskadekontoret går Svein Håkon Bottolfsen fra Polygon og Jørn Søderholm Medlemmer i Rådet for Vannskadekontoret i 2012 har vært: Navn Firma Bjørn Roar Krog SINTEF Byggforsk Hildegunn Bjerke Finans Norge, FNO Arild Frisli Terra Skadeforsikring Egil Dragseth Oslo kommune, Vann og avløpsetaten Knut Berglie Norske Rørgrossisters Fore ning, NRF Fred Nilsen Sparebank 1 Jørn Søderholm Rørfag, Skarland Press Knut Helge Sandli Direktoratet for byggkvalitet, DiBK Lars Angell Tryg Forsikring Lars-Erik Fiskum SINTEF Byggforsk Oddvar Stensrød Gjensidige Forsikring Ole Larmerud Norske Rørleggerbedrifters Landsforening, NRL Reidar Sverdrup Kluge Advokatfirma DA, Rådets leder Truls Erik Aasen If-skadeforsikring Svein-Håkon Bottolfsen Polygon/Norsk Hussopp Forsikring Tom Farstad AF Gruppen Tor Brønn Uponor AS Bjarne Haugland VA- og VVS Produsentene, VVP Medlemmer i Rådet for Vannskadekontoret i 2012 Fra venstre 1. rad: Nilsen, Bjerke, Larmerud, Nilsen gjest fra NRL Fra venstre 2. rad: Brønn Sandli, Fiskum, Søderholm, Angell, Bottolfsen, Farstad, Stensrød, Sverdrup, Berglie Fraværende: Aasen, Dragseth, Frisli, Krog, Haugland 4

5 ÅRSRAPPORT 2012 VANNSKADEKONTORET Økonomi Vannskadekontoret får prosjektbevilgninger direkte fra de fem største forsikringsselskapene, samt Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), Norske Rørleggerbedrifters Landsforening (NRL), VA og VVS Produsentene (VVP) og Nors ke Rørgrossisters Forening (NRF). Størstedelen av kostnadene for drift av Vannskadekontoret bæres av forsikringsbransjen. Fordeling av prosjektkostnader mellom selskapene skjer på bakgrunn av andel av samlet brannforsikringssum. Støtten fra DiBK og bransjeorganisasjonene er meget verdifull. Ikke minst understreker det den faglige bredden bak Vannskadekontoret. Tabell 1 og 2 viser Vannskadekontorets prosjektbevilgninger og fordeling på prosjektaktiviteter. Gjennomførte prosjekter i 2012 Hovedtyngden av Vannskadekontorets arbeid i 2012 har vært lagt på de prosjektene som er beskrevet nedenfor. I tillegg er det gjennomført en del mindre aktiviteter som ikke er dokumentert i årsrapporten. Vannskadestatistikk, trender for 2012 Vannskadetallene i denne rapporten er hentet fra Finans Norge sin statistikk ( Alle forsikringsselskapene i Norge rapporterer antall skader og anslått erstatning til FNO. Ved å summere tallene for Brannkombinert Privat og Brann-kombinert Næring finner vi de samlede vannskadetallene for Norge. I 1974, da forsikringsselskapene begynte å sette vannskader på dagsorden, kostet de samfunnet 75 millioner kroner. Med dagens kronekurs tilsvarer dette ca. 411 millioner kroner. Siden den gang har spesielt kostnadene vist en stadig økende tendens. Figur 1 viser hvordan antall vannskader har variert siden Fra 2011 til 2012 har det takket være en normal frostvinter vært en nedgang i antall skader. Sammenlignet med froståret 2010 er det en nedgang på ca skader. I perioden 1983 til 1995 lå antall skader i gjennomsnitt på ca pr. år. Fra 1996 og fram til i dag har antallet skader pendlet mellom og Unntaket er frostvintrene 2010 og Figur 2 viser forsikringsbransjens kostnader for vannskader. Også her har det over årene vært endel svingninger opp og ned, men generelt har kostnadene steget kraftig. Frostvinteren 2010 bidro til at kostnadene for hele året ble på 4,3 milliarder kroner. For 2012 er kostnadene 3,2 milliarder kroner. Figur 3 viser kvartalstallene for antall skader og kostnader den siste 10 års perioden. Diagrammet viser kun skader i det som er definert som Brann-kombinert Privat. Som hovedregel er 1. kvartal mest skadeutsatt. Enkelte år er det imidlertid flest skader i kvartal 3. Noe som kan skyldes mange tomme hus i feriemånedene. Tabell 1 Oversikt over Vannskadekontorets prosjektbevilgninger i 2012 Selskap Gjensidige forsikring If-skadeforsikring TrygForsikring Sparebank1 Terra Skadeforsikring Direktoratet for byggkvalitet NRL VA og VVS Produsentene VVP Norske Rørgrossisters Forening NRF FNO prosjekt Totalt Prosjektbevilgning kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Tabell 2 Oversikt over Vannskadekontorets prosjekter i 2012 Prosjekter Budsjett 2012 Rådgivningstjeneste kr Besvarelser via tlf, mail, brev Møter med forsikringselskap, produsenter, myndigheter, rørleggere, kommuner, advokater, privatpersoner Pressekontakt kr Arbeidsgrupper kr Rådet for Vannskadekontoret kr Foredrag kr Tekniske fagartikler kr Vannskadestatistikk kr FNO prosjekt kr Totalt kr 5

6 SINTEF Byggforsk Figur 4 viser gjennomsnittlig kostnad pr. skade i perioden Gjennomsnittskostnaden pr. skade økte jevnt fra kr fra 6292 kr i 1983 til kr i I virkeligheten er kostnadene pr. skade mye større pga. av 0-skadene. 0-skader er meldte skader som ikke dekkes fordi erstatningen er under egenandelen, eller fordi skadeårsaken ikke er erstatningspliktig. Det antas at 0-skadene utgjør % av meldte skader. Forsikringsselskapene i samarbeid med Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) har etablert en felles database for innsamling av vannskadestatistikk (VASK). I 2008 ble det for første gang hentet ut statistikk fra databasen. I 2011 ble det utarbeidet nytt opplæringsprogram for skadebehandlere i selskapene. Informasjon og data om VASK er tilgjengelig på Figur 1 Oversikt over antall vannskader i perioden Figur 2 Oversikt over kostnader for vannskader i perioden

7 ÅRSRAPPORT 2012 VANNSKADEKONTORET Figur 3 Kostnader for vannskader, reell kroneverdi og omregnet til 2011 nivå Figur 4 Gjennomsnittlig kostnad pr. skade i perioden

8 SINTEF Byggforsk Interne vannskadeseminar To av Vannskadekontorets møter i 2012 var viet faglige tema. Klimarelaterte vannskader i bygg «Klimarelaterte vannskader i bygg» var tema på VSK møtet 25. september. Jan Stenersen fra Tromsø kommune og Norsk Vann var invitert for å orientere om hvordan Norsk Vann vurderte klimaproblemene for utvendige avløpsrør. Etter innledende presentasjoner var det diskusjon. Innledende presentasjoner: Lars-Erik Fiskum Litt statistikk om klimarelaterte vannskader i bygg Fred Nilsen Naturskade og vannskade, begrepsavklaring Egil Dragseth Hvordan takler VAV i Oslo klimautfordringene Jan Stenersen Orientering om aktiviteter i Norsk Vann sin arbeidsgruppe «Klimatilpasning og overvann» Diskusjonen i etterkant ble ledet av Fred Nilsen. Litt av det som ble diskutert: Hva er fornuftig overhøyde for beskyttelse mot tilbakeslag fra hovedledninger og inntrenging av høyvann? Kravet til overhøyde i Standard abonnementsvilkår for vann og avløp Tekniske bestemmelser er per i dag 900 mm Installering, bruk, vedlikehold og dokumentasjon av tilbakeslagsventiler Iverksatte tiltak av Norsk Vann for å øke rekruttering til VA-sektoren Overvann bør i størst mulig grad dreneres i bakken ikke ledes ut på kommunens avløpsnett Føringsveier for vannrør i næringsbygg «Føringsveier for vannrør i næringsbygg» var tema på VSK møtet 11. desember. Thorn Fredrik Hemsen fra Armaturjonsson var invitert for å gi praktiske eksempel på hvordan nye materialer skal monteres. Innledende presentasjoner: Lars-Erik Fiskum Krav til føringsveier i næringsbygg. Skadestatistikk Hans Hermansen Hvilke virkemidler har DiBK Thorn Fredrik Hemsen Eksempel på nye rørmaterialer i næringsbygg Lars Angell Hva mener Tryg Forsikring om føringsveier i næringsbygg Ole Larmerud Hva mener NRL om føringsveier i næringsbygg Diskusjonen i etterkant dreide om hvilke virkemidler vi har. Det ble påpekt at det er vanskelig å bygge 100 % vannskadesikkert, og at vi muligens ikke trenger like strenge krav som i boliger. Viktige problemstillinger som ble diskutert var: Hvem er ansvarlig, hvilket ansvar har prosjekterende og utførende. Kan DiBK ved hjelp av Veiledningen til TEK10 tydeliggjøre krav til føringsveier i næringsbygg. TEK10 og veiledningen er skrevet for både boliger og næringsbygg. Kan en mer aktiv bruk av lekkasjestoppere være en løsning. Ole Larmerud påpekte at utfordringene er sjakter, himlinger, åpne rørføringer, toalettavdelinger. Eksempel på skader ved tilbakeslag på avløpssystemet Eksempel på mangelfull vannskadesikring av fordelerstokk til rør i rør system 8

9 ÅRSRAPPORT 2012 VANNSKADEKONTORET SINTEF Byggforsk har som målsetting å samle bransjen (inkludert arkitekter og rådgivere) til en workshop. Vi ønsker innspill på hva alle berørte parter mener og hvilke løsninger de anbefaler. SINTEF Byggforsk er interessert i å lage en anvisning i Byggforskserien om føringsveier i næringsbygg. Rør i rør informasjon Høsten 2009 var det mye bråk rundt varerør for rør i rør systemer som av ukjente årsaker sprakk. SINTEF Byggforsk har derfor i samarbeid med Norner Innovation AS utviklet en ny testmetode som kan avsløre rør av dårlig kvalitet. Metoden ble tatt i bruk i 2011 for kontroll av nye varerør. For å oppnå en SINTEF Teknisk Godkjenning er det nå nødvendig å dokumentere produktegenskaper både etter Nordtestmetoden og Varerørsmetoden. En SINTEF Teknisk Godkjenning er med på å heve kvaliteten på rør i rør produktene, og samtidig bevisstgjør den både leverandør og bruker om at systemet må monteres komplett fra en leverandør for å ivareta vannskadesikkerhet og utskifting. I løpet av de kommende år vil forhåpentligvis alle rør i rør leverandører ha skaffet seg en slik godkjenning. Vi har svart pr. telefon, skriftlig, og via mail på spørsmål om skadeforebyggende utførelse, material- og systemvalg, ombygging og reparasjon. Ut over dette har vi hatt mange møter med bl.a. takstfolk og rørleggere for å avklare skadeårsak. Leverandører og produsenter av sanitærkomponenter er en annen gruppe som benytter seg av Vannskadekontorets rådgivning. Vannskadekontoret har i 2012 også gjennomført møte med DiBK om vannskadesikkerhet på sprinkleranlegg. Rådgivningstjenesten dekker alle kostnader i forbindelse med trykking og utsendelse av brosjyremateriell til forsikringsselskaper, kommuner, borettslag og andre interesserte. Vi har mange henvendelser om modernisering av våtrom, prefabrikkerte baderom og bruk av sertifiserte /godkjente produkter. Bjørn- Roar Krog gir gode råd Rådgivningstjenesten Rådgivningstjenesten er navnet på den informasjonsvirksomheten Vannskadekontoret driver ovenfor bransje og publikum. Gjennom mange år har Vannskadekontoret bygd opp en betydelig kontaktflate, og vi mottar daglig henvendelser fra forsikringsselskap, rørleggere, takstfolk, kommuner og privatpersoner. Pågangen har vært spe sielt stor etter artikler i dagspresse/ukepresse, deltakelse på messer osv. Prøvemetoder for å oppnå Teknisk Godkjenning for rør i rør system 9

10 SINTEF Byggforsk Privatpersoner ringer ofte i forbindelse med overtagelse av hus, hvor de oppdager skader etter en tids bruk. Rørleggere har vanligvis spørsmål relatert til kravene i byggeforskriften, og regler vedrørende godkjent/sertifisert sanitærmateriell. Også i 2012 har vi hatt spesielt mange spørsmål om tolkning av krav i TEK10. Spørsmålene kommer både fra privatpersoner, rørleggeren, produsentene/leverandørene og journalister. Bruk av lekkasjestopper har vært et mye diskutert tema. I flere artikler har vi prøvd å informere bransjen om hvilke krav som gjelder og hvordan en eventuell montering skal utføres. Pressekontakt Vannskadekontoret har regelmessig kontakt med fagtidsskrifter og dagspresse som ønsker informasjon om skadeforebyggende tiltak. Vi forsyner mediene med skriftlig materiale og utfører kvalitetskontroll før trykking. I forbindelse med spesielle aktiviteter og hendelser tar vi direkte kontakt med pressen med forslag til artikler, pressemeldinger osv. Vi har hatt spesielt godt samarbeid med Rørfag og VVS Aktuelt. Pressemeldinger fra Vannskadekontoret i februar «Gode vinterråd for huset ditt» 26. juni «Unngå oversvømmelser i ferien» 4. desember «Forebygg vinterskader på huset» Alle pressemeldingene ble sent til ca. 260 relevante aviser, blader og kontaktpersoner Artikler i tidsskrifter og aviser Vannskadekontoret blir ofte oppgitt som kilde når det refereres til vannskader. Dette viser at Vannskadekontoret og våre artikler om vannskadeforebyggende råd har stor interesse. Vinteren 2012 var det mye fokus rundt bruk av lekkasjestopper. Artiklene som ble skrevet på sommeren dreide seg naturligvis om å stenge hovedstoppekrana, mens det sist høst har vært fokus på vinterforberedelser. Tabellen under viser noen eksempel på artikler med referanse til Vannskadekontoret. Eksempel på pressemelding 10

11 ÅRSRAPPORT 2012 VANNSKADEKONTORET Eksempel på artikler med referanse til Vannskadekontoret i 2012 Kilde Dato Tittel Villa og boligfakta Bruk lekkasjestopper og unngå vannskader Rørfag Bruk lekkasjestopper- unngå vannskader VVS Forum Klare retningslinjer for innbygde klosettsisterner (flere innlegg) Rørfag Ligg unna silikon Ifi.no Hjemmejobbene du bør ligge unna Rørfag Historisk rørstubb VVS Forum Slik unngår man vannskader i boligen Telemarksavisa Steng hovedkrana VVS Aktuelt Vannskader ødelegger mer enn innbrudd Vi i villa Unngå oversvømmelser i sommer Fremover Steng hovedkrana Bergensavisen Unngå en våt hjemkomst VVS Forum Unngå vannskader fra innbygde armatur og klosett-sisterner Oppland Arbeiderblad Steng hovedkrana Dinside.no Rens sluket nå VVS aktuelt Vannskader for millioner etter sprinklerfeil Nrk.no Er hytta di klar for vinterkulda vvsforum.no Skyld ikke på rørleggeren vvsforum Iskalde utfordringer for bygg, hus og hytter Tønsbergs Blad Slikt kan bli rådyrt bygg.no Forebygg vinterskader på huset tv2.no Unngå vinterskader i kulda Eksempel på artikkel fra Tønsbergs Blad med referanse til vannskadekontoret 11

12 SINTEF Byggforsk Faglige artikler Eksempel på faglige artikler med referanse til Vannskadekontoret i 2012 Kilde Nr. Tittel VVS aktuelt Kan man gi gamle avløpsrør nytt liv ved rørrenovering VVS aktuelt Unngå vannskader fra innbygde armaturer og klosett-sisterner Byggaktuelt Unngå vannskader fra innbygde armaturer og klosett-sisterner VVS aktuelt Gode råd før og etter vannskaden VVS aktuelt Unngå tabbene. Gode råd for montering av rør-i-rør-system Byggeindustrien Slik unngår du vannskader i boligen Eksempel på faglig artikkel i VVS aktuelt Tekniske anvisninger relatert til vannskader Byggforskserien og Byggebransjens våtromsnorm 2012 BFS Tappearmatur. Typer og egenskaper BVN Egenkontroll av rørarbeider. Sjekkliste for prosjekterende BVN Egenkontroll av rørarbeider. Sjekkliste for utførende Anvisning i Byggforskserien om tappearmatur utgitt i

13 ÅRSRAPPORT 2012 VANNSKADEKONTORET Informasjonsbrosjyrer Vannskadekontorets brosjyreserie består av følgende titler: Unngå vannskader Unngå vannskader på hytta Eldre brosjyrer Vann skader Alt er forgjengelig Fukt skader Ønsker du å unngå vannskader Frost skader Etter vannskaden Håndbok og rapporter Vannskadekontorets Lommehåndbok for rør-i-rør-systemer og følgende rapporter kan også lastes ned fra Vannskadekontorets hjemmeside: Vannskadekontorets Lommehåndbok om rør-i-rørsystemer Sanitæranlegg og vannskadesikkerhet fokus på tilsyn, kontrollarbeid og kompetanse Måling av trykktap for rør-i-rør-systemer Dimensjonering av avløpsanlegg tilknyttet klosett med 4 liter spylevolum Sanitærinstallasjoner og vannskadesikkerhet-bruk av lekkasjestoppere Vannskadekontorets hjemmeside Adressen til siden er: Målsettingen med siden er at den skal inneholde linker til pressemeldinger, brosjyrer, årsberetninger, rapporter m.m. som har relevans til Vannskadekontorets arbeid. Vannskadekontorets hjemmeside 13

14 SINTEF Byggforsk Foredragsvirksomhet om forebygging av vannskader Tabellen under viser hvilke foredrag forskere fra Vannskadekontoret og Sanitær og våtromsgruppa holdt i Foredragsmateriell i form av Power Point presentasjoner har ved flere tilfeller vært utlånt ved forespørsel. Dato Tittel For hvem Hus installasjoner og tekniske løsninger Kursdagene ved NTNU Rør i rør system Roth Nordic Rør i rør system (flere presentasjoner) Bransjemøte for rør i rør leverandørene Teknisk Godkjenning av påstrykningsmembraner Byggkeramikkforeningen Sanitærprøving i Norge KIWA, Nederland Prefabrikkerte baderomsmoduler Gjensidige, møte i sjaktgruppen Vannskadeforedrag (flere tema) Tryg Forsikring, Bergen Klimarelaterte vannskader i bygg Seminar Vannskadekontoret Vannskadeforedrag (flere tema) Tryg Forsikring, Trondheim Bruk av membraner i våtrom Island Føringsveier for vannrør i næringsbygg Seminar Vannskadekontoret Prøving av sanitærprodukter Foredrag og omvisning for Tryg Forsikring Krav til tykkelse for påstrykningsmembraner Byggkeramikkforeningen, Julemøte Deltakelse i arbeidsgrupper Vannskadekontoret har deltatt i følgende faglige arbeidsgrupper i 2012: Nordisk vannskadegruppe ETAG 022 Watertight covering kits for wet room floors and or walls Sikker Vanninstallasjon SN/K 085 Avløp og drenering (Standard Norge) SN/K 522 Referansekomite for vann, avløp og sanitær (Standard Norge) Nordisk vannskadegruppe Nordisk vannskadegruppe møtes normalt fire ganger pr. år. Gruppen består av representanter fra de Nordiske byggforskningsinstituttene, bransjeorganisasjoner, myndigheter og forsikring. Fra Norge stiller Oddvar Stensrød, Gjensidige Forsikring, og Lars-Erik Fiskum, SINTEF Byggforsk-Vannskadekontoret. Øvrige nordiske deltager er vist på bildet under. Nordisk Vannskadegruppe har som hovedmålsetting å arrangere Nordiske Vannskadeseminar. Seminarene er ideelle for å innhente ny kunnskap, knytte kontakter og spre informasjon om ny teknologi og forskningsresultater. Vannskadekontoret har hatt, og har fortsatt stor nytte av det nordiske samarbeidet. Kunnskapsutvekslingen og informasjonen som framkommer på disse møtene og seminarene gir oss muligheter til å bringe nyheter ut til norske forsikringsselskaper og norsk byggebransje. Mye av møtevirksomheten i 2012 har vært fokusert mot planlegging av Nordisk Vannskadeseminar 2013 som vil bli arrangert i Stockholm august. 14

15 ÅRSRAPPORT 2012 VANNSKADEKONTORET Medlemmer i Nordiske Vannskadegruppe 2012 Fra venstre: Johnny Andersson, Jon Sigurjonsson, Lars-Erik Fiskum, Kaisa Kauko, Rolf Kling, Birger Christiansen, Leon Buhl, Bertil Jønsson, Roger Andersson, Oddvar Stensrød. ETAG 022 Vannskadekontoret er representert i ETAG 022, «Guide line for European Technical approval of Watertight covering kits for wet room floors and or walls». Gruppen består av representanter fra de Nordiske byggforskningsinstituttene og fra forskningsinstitutter i Tyskland, Frankrike, England og Italia. Gruppen utarbeider prøvemetoder for systemprøving av våtrom. En slik systemprøving innebærer at komponentene som brukes i våtrommet har dokumentert samhørighet. Det vil f.eks. si at produkter som sluk og membran skal være tilpasset hverandre og godkjennes sammen som et system. Det har ikke vært offisiell møteaktivitet i Sikker Vanninstallasjon Vannskadekontoret var representert i styringsgruppen for Sikker Vanninstallasjon i Prosjektets målsetting er å redusere vannskadene i norske boliger med 250 mill. NOK over en 5 års periode. Dernest å utarbeide en bransjestandard som bidrar til færrest mulig vannskader i framtiden. Prosjektet har vært ledet av NRL med Evy Aker som prosjektleder. Styringsgruppen hadde 2 møter i Oslo, 14. mars 2013 Lars-Erik Fiskum Prosjektleder 15

16 SINTEF Byggforsk VANNSKADEKONTORET VED SINTEF BYGGFORSK Forskningsveien 3B P.b. 124 Blindern 0314 OSLO Telefon: Faks: E-post: 16