FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM

Transkript

1 FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM Robølshøvda hyttefelt Øystre Slidre kommune Datert:

2 Innhaldsliste 1. Bakgrunn 2. Avgrensing av planområdet 3. Eksisterande situasjon 4. Mål for og organisering av planarbeidet 5. Informasjon og medverknad 6. Framdriftsplan 7. Overordna rammer og føresetnader for planen 8. Tema som skal utgreiast i områdereguleringa 9. Vedlegg 2

3 1. Bakgrunn Robølshøvda er ein del av Gravfjellsområdet i Øystre Slidre kommune. Kommunestyret i Øystre Slidre vedtok i 2007 ein langsiktig visjon for utbygging av vatn og avlaup i fjellet. I følgje denne visjonen skal miljømål for vassdraga i fjellet vere ambisiøse, og kommunen vil ikkje kunne oppfølgje sine plikter som forureiningsmynde utan at det vert etablert fellesløysingar for handsaming av avlaup med kommunalt driftsansvar. Det vart difor slått fast at i alle hytteområde i Vindinvassdraget sitt nedslagsfelt skal det etablerast felles infrastruktur for vatn og avlaup. Som ei følgje av dette, og av det fastsette trinn 1 i dette vedtaket, vart det i 2008 vedteke å starte opp arbeid med kommunedelplan for Gravfjellsområdet. Gravfjellsområdet ligg nordaust for Heggefjorden sørvest i Øystre Slidre kommune. Kommunedelplan for Gravfjellsområdet (i det vidare også kalla Gravfjellsplanen) vart eigengodkjend i Øystre Slidre kommunestyre Figur 1. Utdrag av kommunedelplan for Gravfjellsområdet. Delfelta H1 og FT3, som utgjer størstedelen av planområdet for Robølshøvda, ligg nedst til venstre på kartet. 3

4 Planområdet for områdereguleringa av Robølshøvda hyttefelt utgjer i hovudsak felt H1 og FT3 i Gravfjellsplanen, sjå figur 1 og 2. H1 ligg som inngangsport til resten av Gravfjellsområdet, og det er difor eit ønske om å kome raskt i gang med infrastrukturen her for å vidareføre denne til områda innanfor. Heile felt H1 er vist som gjennomføringssone H810_1 i Gravfjellsplanen; sone med krav om felles planlegging. Figur 2. Utsnitt av plankartet for kommunedelplan for Gravfjellsområdet, som viser delfelta H1 og FT3. Kartet viser ikkje omsynssoner. 2. Avgrensing av planområdet Planområdet for Robølshøvda omfattar føremåla H1 og FT3 i Gravfjellsplanen, samt areal for infrastruktur utanfor desse føremåla, sjå figur 3. Gravfjellsplanen viser tilkomstveg til Ha/FT3 frå Skagsvegen. Skagsvegen ligg innanfor føremål H2 i Gravfjellsplanen, og planområdet for Robølshøvda overlappar difor noko med føremål H2. Med tanke på løysingar for vatn og avlaup er også arealet ned til Yddeåne i nord inkludert i planområdet. Endeleg plangrense vert redusert når vegtilkomst og trasé for vatn og avlaup er utgreidd og avklart. 4

5 Figur 3. Utstrekninga til planområdet for områderegulering Robølshøvda hyttefelt, vist med svart, stipla strek. Gravfjellsområdet Robølshøvda Figur 4. Robølshøvda sett i høve til Gravfjellsområdet og Heggenes. 5

6 3. Eksisterande situasjon og områdeskildring Innanfor planområdet ligg det i dag 5 hytter. Desse ligg i søre kant av planområdet, ved og i Robølsbygda. Elles er planområdet ikkje utbygd. Området ligg i ei nordvest vend helling og har særs gode sol og utsiktsilhøve, med sikt mot fjell i Vestre Slidre og Vang, og mot Valdresflya og Jotunheimen. Til Heggenes, som er kommunesenteret i Øystre Slidre, er det 4 5 kilometer bilveg. 4. Mål for og organisering av planarbeidet Øystre Slidre kommune er tiltakshavar for planen. Jamfør Plan og bygningsloven 12 2 vert områdereguleringar utarbeidde av kommunen. Kommunen kan likevel overlate til andre mynde og private å utarbeide forslag til områderegulering. Jotunheimen Utvikling AS har tatt på seg ei koordineringsrolle med alle aktørar i planområdet, med mål å presentere eit felles samla planutkast. Opus Bergen AS er utførande konsulent. Gards og bruksnummer som inngår i planområdet, med tinglyste heimelshavarar, er lista opp i vedlegg I lengst bak i planprogrammet. Hovudmålsettinga med Gravfjellsplanen er å leggje til rette for vekst i lokale arbeidsplassar og utvikling i Gravfjellsområdet, samstundes som ein skal løyse utfordringa med forureining av Vindinvassdraget frå hyttene. Og ivareta kulturverdiar, landbruksverdiar og viltinteresser. (Frå vedtak i sak PL 27/11 den ). Då H1 ligg som inngangsport til resten av Gravfjellsområdet er det eit ønske om å kome raskt i gang med infrastrukturen her for å vidareføre denne til områda innanfor. Den visuelle kontakten mellom H1 og bygda gjer det viktig å aktivere dette feltet på ein meir tydeleg og intensiv måte enn det som vil vere naturleg innover i fjellet. Til saman vert det planlagt for om lag 450 hytter i delfelt, der hyttene kan plasserast varierande, i tunstruktur og som ordinære frittliggande hytter. Strukturen vert utgreidd i planprosessen. I tillegg er det føreslått campingområde i FT3. Gangsamband gjennom hytteområdet skal knyte området direkte til Robølsbygda. Delar av planområdet skal detaljregulerast i områdeplanen. Gravfjellsplanen stiller krav om eigarstruktur i utbyggingsområde i planen. Krava til H1 og FT3 er at eigarstrukturen innanfor desse føremåla skal verta omforma til eitt eigarselskap, og at dette arbeidet skal utførast av jordskifteretten. Fleire av grunneigarane innanfor H1 og FT3 har gått saman i Jotunheimen Utvikling AS, og eit større areal innanfor planområdet er skild ut med eige gards og bruksnummer. Eitt eigarskap for heile områdeplanen er svært utfordrande å få til. I den vidare prosessen skal bortfall av jordskifte kompenserast av partane med gode samarbeidskonstellasjonar og avtalar. Avtalar mellom grunneigarar skal liggje føre før 1. gongs handsaming av planen. I føresegnene til Gravfjellsplanen er det mellom anna rekkefølgjeføresegner knytt til opparbeiding av infrastruktur. Føresegnene er som følgjer: «Ingen område kan byggast ut før veg, vatn og avlaup er ført fram til området og det er opparbeidd heilårs turveg frå området til eksisterande skiløypenett.» 6

7 «Den fyrste utbygginga som tek til sør for Yddeåne (av H1, H2 eller FT3) får ansvar for nødvendig opparbeiding og tilrettelegging slik at ny skiløype merka FS1 frå eksisterande løype ved Lomtjednet, sørover gjennom H2 og vestover til tilkomstveg H1 og vidare nordover til kryssing av Yddeåne og fram til eksisterande skiløype nord for Vidflå kan bli teke i bruk. Denne opparbeidinga inkluderar løypebru over Yddeåne. Skiløypa skal vera klargjort før det vert gjeve bruksløyve til nokon ny hytte eller næringsverksemd i dette området.» Dette vert såleis viktige utgreiingspunkt i planprosessen. Det skal gjerast avtale med Vindin Vassverk om vatntilførsle, og med Øystre Slidre kommune om avlaupssystemet. Vatn og avlaup er tenkt ført inn i planområdet frå sørvest. Tilkomstveg inn i planområdet skal også utgreiast i planprosessen. Gravfjellsplanen har ei eiga føresegn om utbyggingsavtalar; Her står følgjande: «Utbyggingsavtalene skal sikre infrastruktur som veg, vatn, brannvatn, avløp og renovasjon i samband med aktuelt område. I tillegg skal alle nye byggeområde bidra betydeleg gjennom utbyggingsavtaler til turvegnettet og skiløyper. Det er utarbeidd ein nøkkel for utbyggingsavtaler basert på utbyggingsføremål og utbyggingspotensial og ei prioriteringsliste for tiltak som skal finansierast av desse midla. Desse skal vere styrande for utbyggingsavtalene. Prioriteringslista vil vera eigen sak til formannskapet når kommunedelplanen er eigengodkjent og omfanget av tiltak som skal planleggast er kjent. I utgangspunktet vil prioriteringslista innehalde alle strekningar av heilårs turvegnett merka som T i plankartet samt naudsynte kryssingar av elver, opparbeiding av rasteplassar, fiskeplassar og utsiktspunkt i tilknyting til turvegnettet.» I tråd med kommunedelplanen skal det utarbeidast utbyggingsavtalar med dei aktuelle partane innanfor planområdet. Utkast til utbyggingsavtalar skal vera skrivne før planforslaget for områdeplanen vert lagt ut til høyring og offentleg ettersyn. 5. Informasjon og medverknad I arbeidet med områdereguleringa skal direkte råka partar informerast i samsvar med krava i plan og bygningslova. Offentlege og private høyringsinstansar vert informert om oppstart av arbeidet med områdeplanen samstundes som framlegget til planprogram vert lagt ut til høyring og offentleg ettersyn. Det skal gjennomførast møter med partane i planområdet for avklaring av samarbeid i samband med avtalane som nemnt i kapittel 4. Det vert også lagt opp til kontinuerleg dialog med kommunen. Plan og bygningsloven sikrar eit minimum av medverknad i planprosessen. I tillegg tek ein sikte på å gjennomføre eit offentleg informasjonsmøte før planforslaget vert lagt ut på offentleg ettersyn, der områdeplanen vert presentert og der naboar og andre interesserte kan kome med innspel. 7

8 6. Framdriftsplan Fasar i planarbeidet Informasjon Framdrift Utarbeiding av forslag til Haust 2014-Haust 2015 planprogram Varsling av oppstart med høyring av forslag til planprogram Kunngjering til ålmenta. Innspel frå offentlege etatar og berørte partar. Minimum 6 veker Haust 2015 Fastsetjing av Haust 2015 planprogram Utarbeiding av forslag til reguleringsplan Møte med grunneigarar i planområdet Informasjonsmøte Første gongs handsaming av planforslag Offentleg ettersyn av planforslaget 2. gongs handsaming og evt tilleggsutgreiingar - innsamling av kjent kunnskap om planområdet - befaring og registrering - drøfting med kommunen -utgreiingar og anna planmateriell, sjå kapittel 8 -utkast til avtalar, sjå kapittel 4 Avklaring av avtalar, vert gjort etter at planprogrammet er fastsett. Planforslaget vert presentert for interesserte før det vert lagt ut til offentleg ettersyn -ope møte -offentlege etatar -ålmenta -gjennomgang av merknader - prosess med involverte partar før eventuell endring av planen Haust vår 2016 Haust 2015 Haust 2015/vår veker Minimum 6 veker Vår 2016 Haust 2016 Vedtak av reguleringsplan Vår

9 7. Overordna rammer og føresetnader for planen Nasjonale føringar Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unge sine interesser i planlegginga Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Regionale føringar Regional planstrategi Regionplan for samfunnssikkerhet og beredskap Regional plan for klima og energi for Oppland , vedtatt planprogram 2012 Verdiskapings og innovasjonsprogram på natur og kulturarv i Oppland Reiselivsstrategi Regional plan for folkehelse Fylkespolitiske retningslinjer for areal og ressursbruk Jordvernstrategi for Oppland (2007) Valdres natur og kulturpark. Langtidsprogram Kommunale føringar Kommunedelplan for Gravfjellsområdet Samfunnsdelen av kommuneplanen (høyringsframlegg) Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet Energi og klimaplan for Hallingdal og Valdres (2010) Energi og klimaplan for Øystre Slidre kommune (2009) Stig og løypeplan for Øystre Slidre kommune (2012) Det finst ingen gjeldande reguleringsplanar innafor planområdet. 9

10 8. Tema som skal utgreiast i områdereguleringa I arbeidet med Gravfjellsplanen vart det utarbeidd konsekvensutgreiingar for tema kulturminne, landbruksdrift, biologisk mangfald, vilt, friluftsliv, landskap og ROS analyse. Områdeplanen for Robølshøvda er vurdert etter Forskrift om konsekvensutredninger. Vurderinga konkluderer med at det ikkje skal gjennomførast full konsekvensutgreiing på dette plannivået, sjå vedlegg II for detaljar. Det er likevel behov for noko utgreiing knytt til områdereguleringa. For følgjande tema skal det utarbeidast meir detaljerte utgreiingar i samband med områdereguleringa, med eigne rapportar: o o o o Kulturminne Landbruksdrift Biologisk mangfald, naturområde, vilt ROS analyse I tillegg til desse tema vil det bli lagt vekt på tema landskap, universell utforming og friluftsliv og næringsinteresser. Desse tema vil ikkje få eigne rapportar men vil inngå i planskildringa. Under følgjer ei opplisting av dei ulike tema, med stikkord om kva utgreiingane skal omhandle. For alle rapportane gjeld det at tema må omhandle både planområdet og eventuelle samanhengar med området rundt. Som skildra i kapittel 4 er også tilkomstveg til hyttefeltet og løysingar for VA nett sentrale problemstillingar som skal løysast i planprosessen. Utgreiingstema med eigne rapportar: Kulturminne Oversikt over automatisk freda og nyare tids kulturminne i planområdet (Kjelder: askeladden.ra.no, Sefrak registeret, Gravfjellsplanen) Vurdering av innverknaden tiltak i planområdet kan få for kulturminne Eventuelle tilrådingar av planløysingar Landbruksdrift Kartlegging av landbruksinteressene i planområdet, med fokus på dyrka og dyrkbar jord. (Kjelder: Gravfjellsplanen, kommunen sine eigne kartleggingar og landbruksdata. Vurdering av innverknaden tiltak i planområdet kan få for landbruksdrift. Biologisk mangfald (inkluderer vilt, MIS kartleggingar og naturmiljø) Kartlegge og skildre naturmiljøet i planområdet med fokus på vilt. Kort skildre samanhengar med grøne område utanfor planområdet. Skildring av eventuell påverknad tiltaket vil ha i høve til utgreiingstemaet, jf. lov om naturmangfald. 10

11 Risiko og sårbarhet Det vil gjennomførast ein ROS analyse for planområdet etter NS 5814 (Norsk Standard). Dei utgreidde tema frå Gravfjellsplanen vil inngå i analysen. I tillegg vil relevante tilleggstema takast med dersom det er naudsynt. Kjelde: ROS analyse for Øystre Slidre kommune ( ) og Gravfjellsplanen. Utgreiingstema som inngår i planskildringa: Friluftsliv og næringsinteresser Tilhøvet mellom områdereguleringa og resten av Gravfjellsområdet, og Gravfjellsområdet sett i samanheng med Beitostølen. Fokus på tilrettelegging for aktivitet heile året. Leggje til rette for tur/løypetraséar internt i planområdet og binde desse saman med eksisterande tur/løypenett, i tråd med løypekarta til kommunen. Planleggje området i samsvar med føresetnadene knytt til FS1 i overordna plan. Vurdere tiltaket i høve næringsutvikling i kommunen og regionen. Landskap Skildring av landskapsregion og type, landskapselement og kvalitetar. Dei landskapsmessige konsekvensane av tiltaket med omsyn til utforming, høgd, plassering av bygg og fjern og nærverknad vil bli synleggjort. Universell utforming Vurdere utbygginga i høve til lovar og retningslinjer om universell utforming. Diskriminerings og tilgjengelighetsloven Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming 11

12 9. Vedlegg Vedlegg I: Liste over heimelshavarar og føremål på eigedomane i kommunedelplan for Gravfjellsområdet GNR BNR Heimelshavar Føremål i kommunedelplanen for Gravfjellsområdet 24 9 Ole Martin Alfstad med omsynssoner for bevaring av landskap, naturmiljø og kulturmiljø, faresone flaum, infrastruktursone, og sikringssone for nedslagsfelt drikkevatn Hans Petter Stangnes Magne Egil Mjøs og Solveig Sandberg 25 1 Anne Ingvild Sælid Gilhus 25 2 Terje Sælid 25 4 Dagny Viola Björklöf og Steffen Røine med omsynssoner for bevaring av landskap, naturmiljø og kulturmiljø, faresone flaum, infrastruktursone, og sikringssone for nedslagsfelt drikkevatn. med omsynssoner for bevaring av landskap, naturmiljø og kulturmiljø, faresone flaum, infrastruktursone, og sikringssone for nedslagsfelt drikkevatn. med omsynssoner for bevaring av landskap, naturmiljø og kulturmiljø, faresone flaum, infrastruktursone, og sikringssone for nedslagsfelt drikkevatn. med omsynssoner for bevaring av landskap, naturmiljø og kulturmiljø, faresone flaum, infrastruktursone, og sikringssone for nedslagsfelt drikkevatn. Delar av eigedomen er vist med føremål «LNFR medan delar er vist som fritidsbusetnad innanfor H1. Delar av eigedomen er også vist med sikringssone for nedslagsfelt drikkevatn, infrastruktursone, og omsynssone for bevaring av kulturmiljø. Tilkomstveg til FT3 og H1 er vist over denne eigedomen i Gravfjellsplanen. Ein liten del av eigedomen, i den austre enden av planområdet for områdeplanen, er vist 12

13 25 6 Astrid Fosdahl Bråten Vidar Hansen 26 7 Bergit Anna og Sigurd Bolsta Knut Haugen Er med i Jotunheimen Utvikling AS Plankonsulent: Opus Bergen AS Jotunheimen Utvikling AS (Ove Brenden, Knut Haugen, Arne Robøle, Øyvind Robøle, Knut Jørgen Rudi, Bodhild Helene Aasen, Roar Aasen) Plankonsulent: Opus Bergen AS 28 1 Bodhild Helene Aasen og Roar Aasen Er med i Jotunheimen Utvikling AS Plankonsulent: Opus Bergen AS 28 2 Knut Jørgen Rudi Er med i Jotunheimen Utvikling AS Plankonsulent: Opus Bergen AS som fritidsbusetnad innanfor H2 i Gravfjellsplanen. ressursgrunnlag» i Gravfjellsplanen. Delar av eigedomen er også vist med sikringssone for nedslagsfelt drikkevatn, infrastruktursone, og omsynssone for bevaring av kulturmiljø. Ein del av tilkomstvegen til FT3 og H1 er vist over denne eigedomen i Gravfjellsplanen. Ein liten del av eigedomen, i den austre enden av planområdet for områdeplanen, er vist som fritidsbusetnad innanfor H2 i Gravfjellsplanen. Vist som fritidsbusetnad innanfor H1 i Gravfjellsplanen. Berre ein liten del av denne eigedomen er med i planområdet for områdeplanen, og denne delen er vist som fritidsbusetnad innanfor H2 i Gravfjellsplanen. Ein del av tilkomstvegen til FT3 og H1 er vist over denne eigedomen i Gravfjellsplanen. med omsynssoner for bevaring av landskap, naturmiljø og kulturmiljø, faresone flaum, infrastruktursone, og sikringssone for nedslagsfelt drikkevatn. Vist med føremåla fritidsbusetnad innanfor H1 og forretning/tenesteyting FT3 i Gravfjellsplanen. I hovudsak vist med føremål «LNFR for tiltak basert på gårdens med infrastruktursone og sikringssone for nedslagsfelt drikkevatn. Delar av eigedomen er vist med omsynssoner for bevaring av naturmiljø og kulturmiljø, og faresone for flaum. Den nordaustre enden av eigedomen innanfor planområdet for områdeplanen er vist som fritidsbusetnad innanfor H2 i Gravfjellsplanen. I hovudsak vist med føremål «LNFR for tiltak basert på gårdens med infrastruktursone og sikringssone for nedslagsfelt drikkevatn. Delar av eigedomen er vist med omsynssoner for bevaring av naturmiljø og kulturmiljø, 13

14 28 3 Rolf Hauge 29 5 Øyvind Robøle Er med i Jotunheimen Utvikling AS Plankonsulent: Opus Bergen AS Ellen Marit S de Vibe Marit Storeng og Cornelis Bernard vand den Bosch Thomas Christian Jarning Rolf Tore Larsen Johannes Barstad Dysthe og Sigrid Lauvland Dysthe John Erik Trandokken Plankonsulent: Areal Nils Ole Robøle og faresone for flaum. Den nordaustre enden av eigedomen innanfor planområdet for områdeplanen er vist som fritidsbusetnad innanfor H2 i Gravfjellsplanen. infrastruktursone og sikringssone for nedslagsfelt drikkevatn. Delar av eigedomen er vist med omsynssoner for bevaring av naturmiljø og kulturmiljø, og faresone for flaum. Den nordaustre enden av eigedomen innanfor planområdet for områdeplanen er vist som fritidsbusetnad innanfor H2 i Gravfjellsplanen. Vist som fritidsbusetnad innanfor H1 i Gravfjellsplanen. med faresone for steinsprang, snøskred, flaumskred og sørpeskred. Vist som fritidsbusetnad innanfor H1 i Gravfjellsplanen. Eksisterande fritidsbustad. Er tilbudt å kjøpe tilleggsareal til tomta. Ønsker å kjøpe tilleggsareal. Vist som fritidsbusetnad innanfor H1 i Gravfjellsplanen. Eksisterande fritidsbustad. Er tilbudt å kjøpe tilleggsareal til tomta. Ønsker å kjøpe tilleggsareal. Vist som fritidsbusetnad innanfor H1 i Gravfjellsplanen. Eksisterande fritidsbustad. Er tilbudt å kjøpe tilleggsareal til tomta, har ikkje meld interesse. Vist som fritidsbusetnad innanfor H1 i Gravfjellsplanen. Eksisterande fritidsbustad. Er tilbudt å kjøpe tilleggsareal til tomta, har ikkje meld interesse. Vist som fritidsbusetnad innanfor H1 i Gravfjellsplanen. Eksisterande fritidsbustad. Er tilbudt å kjøpe tilleggsareal til tomta, har ikkje meld interesse. Vist som fritidsbusetnad innanfor H1 i Gravfjellsplanen. med omsynssone bevaring av kulturmiljø, infrastruktursone, og sikringssone for nedslagsfelt drikkevatn. 14

15 Vedlegg II: Vurdering av områdeplanen for Robølshøvda etter Forskrift om konsekvensutredninger Forskrift om konsekvensutredninger stadfestar i 1 at den som fremjer eit forslag til plan etter planog bygningslova sjølv skal vurdere om planen fell inn under det saklege verkeområdet til forskrifta. Områdeplanen for Robølshøvda er i det følgjande vurdert etter forskrifta. 2. «Planer som alltid skal behandles etter forskriften.» 2 omhandlar planar som alltid skal handsamast etter forskrifta. Planforslaget for Robølshøvda er ei områderegulering. Ein må då vurdere paragraf 2, punkta d) og e). 2 d) «områdereguleringer, og detaljreguleringer på mer enn 15 daa, som omfatter nye områder til utbyggingsformål.» 2 e) «områdereguleringer som fastsetter rammer for tiltak i vedlegg I og vedlegg II.» Vurdering av 2 d) Områdereguleringa følgjer overordna plan, som er kommunedelplan for Gravfjellsområdet. Kommunedelplanar er overordna planar som vert detaljerte i områdereguleringar og/eller detaljreguleringar. Fritidsbusetnaden i områdeplanen for Robølshøvda skal liggje innanfor byggjeføremål H1 i Gravfjellsplanen, og innanfor byggjeføremål FT3 i Gravfjellsplanen skal det etablerast føremål for forretning og/eller tenesteyting. Det er såleis ikkje planlagt utbygging utover område som er vist som utbyggingsområde i overordna plan. Kommunedelplanen viser tilkomstveg til H1/FT3 mellom H1 og H2/Skagsvegen. Det er ikkje knytt føresegner til vegtraséen i Gravfjellsplanen. Vegtraséen er vist skjematisk, og konkret plassering må fastsetjast i reguleringsplan. Planprogrammet for områdereguleringa for Robølshøvda tek høgde for at eksakt plassering av tilkomstvegen til H1/FT3 skal verta forsvarleg utgreidd i planprosessen, med fokus på relevante fagområde. Traséen for tilkomstvegen skal gå mellom H1 og H2, med kopling på Skagsvegen, som vist i Gravfjellsplanen. Områdereguleringa er såleis i tråd med kommunedelplanen for Gravfjellsområdet også på dette punktet. Vurdering av 2 e) Områdereguleringa for Robølshøvda fastsetjer ikkje eigne, nye rammer for tiltak, men følgjer dei overordna rammene som er sett i Gravfjellsplanen. 3. «Planer som skal vurderes nærmere.» 3 a): «områdereguleringer som innebærer andre vesentlige endringer av kommuneplan enn angitt i 2 bokstav d.» 3 c): «reguleringsplaner for tiltak i vedlegg II.» 15

16 Vurdering av 3 a) Områdereguleringa for Robølshøvda inneber ikkje andre vesentlege endringar av kommuneplan enn gitt i 2 bokstav d). Vurdering av 3 c) Områdereguleringa for Robølshøvda er ein reguleringsplan. Bokstav c gjeld likevel ikkje reguleringsplanar der konsekvensane av det konkrete tiltaket er tilfredsstillande utgreidd på overordna plannivå. Kommunedelplanen for Gravfjellsområdet er konsekvensutgreidd, og områdereguleringa for Robølshøvda er i samsvar med denne. I Gravfjellsplanen er omsynet til miljø og samfunn ivareteke, og eventuelle nye konsekvensutgreiingar for områdereguleringa vil ikkje bidra med ny kunnskap om området. 16