Speleavhengighet. Når dataspelinga tar overhand

Transkript

1 Speleavhengighet Når dataspelinga tar overhand

2 Organisasjonskart Psykisk helsevern for barn og unge Avdelingssjef UPH Førde BUP Nordfjord BUP Sogndal BUP

3 Regulering av BUP feltet Offentlege forskrifter og loverk Veilder for poliklinikkar i PHVBU Oppdragsdokument Prioriteringsveileder Rammevilkår

4 Våre oppgåver Skal kjenne populasjonen i dekningsområdet Skal kjenne øvrig tenesteapparat Tilrettelegge for samarbeid med statlege og kommunale tenester Særskilt ansvar for å bidra til gode overgangar Støtte og opplæring til førstelinje Kjerneoppgåver Utgreiing / diagnostikk / behandling Utdanning av helsepersonell Forsking Opplæring av pasientar og pårørande Rettleiing til kommunehelsetenesta

5 Våre pasientar Sikre likskap RNH Prognosetap / levetid, nedsett livskvalitet Forventa effekt Kostnad står i forhold til effekt Alle tre skal vere oppfylt, frist for oppstart Vurderingsfrist 10 dagar RAH Ikkje behov

6 Speleavhengigheit Mykje av kunnskapen om tema er bygd på kunnskap om, og knytt til, anna avhengigheitsproblematikk, spesielt pengespel og rus. F63.0 Patologisk Spillelidenskap og definisjonen lyder slik: Lidelsen består av hyppige gjentatte episoder med pengespill som dominerer pasientens liv på en måte som skader sosiale, yrkesmessige, materielle og familiære forhold. Ikkje eiga diagnose knytt til dataspeling sjølv om speleavhengigheit er allminneleg og innarbeidd uttrykk. Utbreidd semje om at spel kan vere avhengigheitskapande

7 Dataspeling Normalåtferd Høgfrekvent speling fire timar dagleg eller meir (NOVA) Problemskapande speling «Problemspilling kan defineres som høyfrekvent bruk av onlinespill som fører til negative konsekvenser i spillerens liv i den virkelige verden, uavhengig av spillerens motiv for spilling» (KoRus Øst). Gutar og menn sterkt overrepresentert i alle typar speling (unnateke skrapelodd og bingo)

8 Posistive sider Ein naturleg aktivitet for ungdom Positive jamalderopplevingar Auke i sosiale ferdigheiter og meistring Sosial status Kognitivt utviklade

9 Omfang >50% har spelekonsoll på rommet, 81% har PC 9 og 16 år; 9 av 10 spelar dataspel, ca 1,5 t pr dag, 50% spelar > 3 t veka Ein av 10 gutar mellom 12 og 17 spelar 4 t dag, peak ved 15 år Markerte kjønnsforskjellar Gutar spelar 4 15 x meir enn jenter 41% vs 6% spelar dagleg Jenter uendra siste 10 år Gutar dobla og tredobla tidsbruk siste 10 år

10 Speleaktiviteten Førstepersons skytespel, sportsspel, action eller kampspel og småspel via internett. Ikkje isolert aktivitet Dataspel merka 18 år vert spelt av; 30 prosent av borna i alderen 9 12 år 57 prosent av borna mellom 13 og 16 år Foreldra er for lite kjend med borna si speling Borna trur foreldra har god kjennskap til spelinga

11 Storspelar 5,2 % av dei mellom 12 og 17 år spelar 4 timar eller meir dagleg Spelar helst online spel og førsteperson skytespel Ingen samanheng mellom skuleprestasjonar og speling Ikkje påvist klar samanheng med vald Einsemd, depresjon og låg sjølvkjensle vanlegare Unga och nätverkskulturer mellan moralpanik och teknikromantik (2007, Ungdomsstyrelsen) unge storspelarar mellom 16 og 29 år drikk mindre alkohol, stressar mindre og er like aktive i idrett som unge som ikkje spelar dataspel.

12 Problematisk speling Problemspeling kan definerast som høgfrekvent bruk av dataspel som gir negative konsekvensar i spelaren sitt liv, uavhengig av spelaren sine motiv for speling, og der spelinga er meir omfattande enn ynskjeleg for spelaren. 1,5 prosent av gutane og 0,3 prosent av jentene, ca 3450, er avhengige av dataspel førstepersons skytespel og rollespel via internett Samanheng mellom problemomfang knytt til pengespel og dataspel Ikkje klår samanheng mellom tid og omfang av symptom Ca 45% av alle avhengige er storspelarar, rollespel og skytespel Dårlegare helse / overvekt / mindre fysisk aktivitet Omfang samanfallande med grad av avhengighet Game addiction scale for adolescents. DSM basert skjema

13 Kartleggingsinstrument GAME ADDICTION SCALE FOR ADOLESCENTS 21 spørsmål i 7 ledd Omfang: Bruker mer og mer tid på spillingen. Toleranse: Økende toleranse for hva de oppfatter som mye spilling. Tilbakefall: Prøver å trappe ned, men klarer ikke. Endret sinnsstemning: Spiller for å unngå negative følelser eller for å føle seg bedre. Frustrasjon/sinne: Oppstår når de ikke får spille. Konflikt: Kommer opp i konflikter med omgivelsene på grunn av tid brukt på spilling. Tilleggsproblemer: For lite søvn, neglisjering av skolearbeid, venner med mer.

14 All åtferd er avhengighet om; 1. Dominering Dette forekommer dersom spillet dominerer spillerens tanker. Selv når personen ikke spiller, tenker spilleren i all hovedsak på innholdet i spillet, eller planlegger neste mulighet for å spille. 2. Endring i humør Spilleren opplever en følelse av rus eller flukt under spilling. 3. Toleranse Spilleren må bruke mer tid på spillet enn tidligere for å oppnå den samme endringen i humør som før. 4. Abstinenssymptomer Ubehagelige følelser og/eller fysiske effekter som oppstår etter lengre perioder uten spill. 5. Konflikt Det oppstår en konflikt med omverden. Spillmønsteret får negative konsekvenser for spillerens personlige liv, enten i forbindelse med jobb, skole, eller i mellommenneskelige relasjoner. 6. Tilbakefall Tendens til at spillerne faller tilbake i skadelige spillmønstre, selv etter perioder med avholdenhet.

15 Faresignal De slutter med alle andre aktiviteter De kutter ut venner og sosialt liv og forsvinner inn i spillet De slutter å trene De skulker skolen, dropper lekser og mister eksamener De dukker ikke opp til måltider De spiller om natten og sover om dagen De prøver å slutte eller trappe ned, men får det ikke til Foreldrene får søvnproblemer fordi de er urolige over spillingen Familien begynner å streve på grunn av spillingen (Fellmann/KoRus Øst) Foreldreveileder for rolle og strategispilling på nettet (2009)

16 Samanfallande faktorar Svak familieøkonomi Låg foreldrekontroll og lite innsyn Høgare konfliktnivå mellom barn og foreldre. Skulking og konsentrasjonsvanskar meir vanleg Rapporterer også oftare om mobbing Meir risikoåtferd når det gjeld rusmiddelbruk og anna normbrytande ådferd Forholdet mellom årsak verknad ikkje tilstrekkeleg kartlagt Depresjonssymptom vanlege

17 Kvifor avhengighetsskapande? Spela er oppbygd og konstruert for å halde på spelaren Læringsmekanismar viktige Når spelinga assosierast med positive kjensler verkar det forsterkande Svakare aversiv betinging (lærer mindre av negative hendingar) Om spelinga i seg sjølv ikkje vert assosiert til negative kjensler vil negative hendingar og problem som er direkte konsekvens av spelinga i lita grad begrense denne Ulikskapar på individnivå knytt til effekt av positiv betinging og negativ betinging gjer åtferda og konsekvensane vanskeleg å analysere og forstå Asia flukt frå høgt akademisk press

18 Negative konsekvensar Tidsbruk Låg motivasjon for andre aktivitetar Redusert deltaking på ulike arenaer Redusert sosial motivasjon og isolasjon Auka irritasjon og aukande konflikter Forsømming / fysiske plager Dei nære står rådlause

19 I risiko Psykisk uro som angst, depresjon, lav sosial meistring eller kjenslemessige traumer. Manglar akademiske ambisjonar Gjer ikkje lekser Skulkar Konsentrasjonsvanskar og impulsivitet Depressive symptom Lite ute med vener om kveldane Speling vert ein måte å meistre problema Utan underliggjande problem Sterk interesse Motivert av prestasjonar, teknikk og kjenslemessige eller økonomiske gevinstar (KoRus Øst) Komorbiditet sentralt

20 Førebygging Vaksne må interessere seg for medieaktivitetar Aukande tidsbruk og grad av privat aktivitet frå 12 år samstundes som foreldra fylgjer mindre med Kartlegging viktig, borna er sårbare industrien målretta Foreldre og helsepersonell treng meir kunnskap for betre å kunne sette rammer og rettleie borna Styring av speleaktivitet / regulering av tilgang

21 Tiltak Styring av aktiviteten og tidsbruk Begrense og gje alternativ Positiv tilnærming betre enn konfrontering Foreldrerolla Lære problemløysing og sosiale ferdigheiter Kognitiv terapi / motiverande intervju Hjelpelinjen for spilleavhengige Foreldra største gruppe, mødre Helsesøstre største yrkesgruppe Opptekne av totalitet, har snakka med ungdommen Pedagogar Presiserer at dei er pedagogar, utløyst av skulefråvær og prestasjonar / leksearbeid 70% vert hjelpne av behandling

22 Overordna tiltak Utarbeide veiledarar Veileder for ansatte i skolen Regulering av rolle og strategispill på nettet. Foreldreveileder for regulering av rolle og strategispilling på nettet Er dataspill et problem? Signaler og symptomer veiledning for pårørende og fagpersonell Spreie kunnskap om behandlingstilbod til 1. linje Regionale kompetansesenter Nasjonalt kompetansesenter (KoRus øst, Sjukehuset Innlandet HF) Medietilsynet / problemspilling.no Opplæringsprogram i speleavhengigheit Råd og rettleiing til foreldre Bygge kompetanse og lette tilgang til kunnskap om omfang og konsekvens av speling Nettportal, helsesøstre, familierådgj. kontor, implementere i utdanning, nasjonale fagkonferansar, utdanne barna og ungd. i tema, utvikle kunnskap gjennom kartlegging og forskning

23 Kjelder Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), rapport 18/10, Uskyldig moro? Pengespill og dataspill blant norske ungdommer Conditionability and Reinforcement, Sensitivity in Gambling Behaviour; Geir Scott Brunborg, PhD avhandling 2011 St.meld. nr. 14 ( ), Dataspill Statistisk sentralbyrå Problemskapende bruk av dataspill, Medietilsynet ost.no

24