Ungdom og pengespill et folkehelseperspektiv

Transkript

1 Ungdom og pengespill et folkehelseperspektiv D R. O S C A R O L S E N S E M I N A R A P R I L M A R I A N N E B A N G H A N S E N

2 Spiller barn og unge? Hva kjennetegner barn og unge som spiller? Hva innebærer et folkehelseperspektiv på spilleatferd? Hva har skjedd på spillefeltet i Norge siste 10 år? Framtidige utfordringer i forebygging og forskning

3 Spiller barn og unge? Det er flere barn og unge som spille pengespill enn som ikke gjør det (64,5 % deltok siste uke i 2010; I ,5 %) (Frøyland & Hansen et al 2010; Rossow & Hansen 2003) I underkant av 4000 (1 %) ungdommer er spilleavhengige ytterlige (3,5%) er i risikosonen (Frøyland & Hansen et al 2010) Mer spill, økende pengeforbruk og mer problemer med økende alder

4 Forekomst av problemer Internasjonalt 1-3 % av den voksne befolkningen Barn og unge; 2-4 ganger høyere forekomst Norge: - blant voksne 0,6 2 % - blant barn og unge 1 6 % Forekomst varierer, men høyere forekomst blant barn og unge sammenlignet med voksne (Gupta & Derevensky mfl.) Barn og unge spiller på det som til enhver tid er tilgjengelig (Delfabbro, 2010)

5 Et sammensatt problem Diagnostisk er spilleavhengighet plassert under impulskontrollforstyrrelser, mens de diagnostiske kriteriene beskriver spilleavhengighet med likhetstrekk til alkohol og narkotikaavhengighet Elementer av trang/tvang Kontrolltap Opprettholder atferden til tross for negative konsekvenser

6 Hva innebærer et folkehelseperspektiv? Pengespill og spilleavhengighet i et helhetlig perspektiv Spilleavhengighet er ikke et isolert fenomen Spilleavhengighet er ikke bare et problem på individnivå

7 Spilleatferd et komplekst fenomen Societal and Social Situational Psychological Structural Biological Individual cultural context

8 Hva kjennetegner dem som spiller mye eller har problemer? Gutter Spill i ung alder Minoritet Lav sosioøkonomisk status Impulsivitet Stress, daily hassels Traumer Lav mestring Problemspillere risk takers Selvbilde Depresjon Skoleproblemer Mer dissosiativ atferd blant problemspillere Familiesamhold Sosial støtte Rus Kriminalitet Foreldres spill

9 Hva forsterker spilleatferd? Situasjonelle trekk Strukturelle trekk Omgivelser og kontekst; - Hvor tilgjengelig? - Akseptert? - Hvor finnes spillene? - Grad av eksponering - Reklame og markedsføring - Hvor lett? Forsterker og regulerer spilleatferd og utløser «excessive gambling» - Frekvens - Nesten gevinster - Lys, farge og lydeffekter - Hvor mye kan du satse? - Innbetaling/utbetaling - Ferdighet? - Vinnersjanser.i gjensidig interaksjon med individuelle faktorer.

10 En biopsykososial tilnærming til spill (Griffiths & Delfabbro 2001) Sosioøkonomisk status Kultur Teknologi Tilgjengelighet Aksept Social Psychological Biological Spilleatferd Nevrotransmitter system Genetikk Kognisjon Læring og betinging Selvregulering Aktivering

11 Et folkehelseperspektiv 2-5 % 2-5 %

12 Pengespill i Norge Norsk spillemarked har vært i særstilling Fram til 2006 i praksis liberal spillepolitikk Automatspill lett tilgjengelig Avhengighetsskapende strukturelle trekk ved automatene Svært høy omsetning på spill Inntektene finansierer gode formål Liten grad av alderskontroll

13 Hvorfor ble spillemarkedet endret? Bekymring knyttet til negative konsekvenser Signaler om negativ utvikling trykk på behandling Et marked ute av kontroll? Regjeringens handlingsplan Overordnet mål: å forebygge spilleavhengighet å redusere skadevirkninger fra overdrevent pengespill

14 Hvorfor ble spillemarkedet endret? Spilleautomater særlig avhengighetsskapende (Turner & Horbay, 2004; Echeburua, 1996, Griffiths, 1995) Ungdom særlig i risiko (Derevensky & Gupta, 2000; Griffiths, 1995) Spilleautomater var det mest spilte spillet blant barn og unge før reguleringen Slike reguleringer ikke gjort før lite kunnskap

15 Intervensjoner i det norske pengespillmarkedet 2011 Bingoterminaler fra Norsk Tipping (Belago) 2010 Forbud mot bingomaskiner. Økning i databingo 2010 Forbud mot pengetransaksjoner mellom nettspillsiter og norske banker 2008 Nye spilleterminaler fra Norsk Tipping (Multix) 2007 Forbud mot alle spilleautomater 2006 Forbud mot seddelinntak - Nattestengte automater

16 Barn og unges spillevaner godt kartlagt Regionsprosjektdata T1: 2004 n= 20,648 (før seddelforbud) T2: 2005 n= 21,260 (før seddelforbud) T3: 2006 n= 20,573 (etter seddelforbud) T4: 2008 n= 4,088 (etter automatforbud) Ung i Norge-data 2002 n= 11, n= 8, n=? Gjennomføres nå

17 Hva har vi forsket på? Hvem spiller? Omfang av spilleatferd og problematferd Spillevaner blant alle og blant problemspillere Endringer i spillevaner og problemomfang Totalkonsum av spill og antall storspillere

18 Ungdom og pengespillatferd i Norge Majoriteten av barn og unge spiller (78 %) 3,1 prosent tegne på spilleproblemer Pengeforbruket på spilleautomater svært skjevfordelt. En liten andel 6 prosent som viste tegn på spilleproblemer, stod for 60 prosent av forbruket Desto mer spill, jo større omfang av spilleproblemer Mer spilleproblemer (gruppenivå) på skoler med mye pengespill. (Hansen & Rossow, 2008)

19 Undersøkelse om seddelforbudet (Hansen & Rossow, 2010) 2004, 2005 og 2006 før og etter seddelforbud Total spillefrekvens redusert med 10 prosent Spillefrekvens på spilleautometer redusert med 20 prosent Andelen som spilte ukentlig eller oftere redusert med 26 prosent Færre storspillere (>500NOK siste uke) og færre som hadde brukt penger på automater

20 Risikospill og spilleavhengighet etter seddelforbudet Nedgang i risiko og problemspill etter seddelforbudet fra 17 til 29 prosent Store kjønnsforskjeller i spilleatferd og problemer, men ingen signifikant kjønnsforskjell med hensyn til nedgang

21 Andelen risiko og problemspillere (SOGS-RA) Problem gamblers (SOGS 4+) At-risk gamblers (SOGS 2-3)

22 Etter seddelforbudet Signifikant nedgang i automatspill og pengeforbruk på automater Signifikant nedgang i risiko- og problemspilling etter seddelforbudet

23 Hvor skjer nedgangen? (Hansen & Rossow 2012) 2005 og 2006 før og etter seddelforbud Alle nivå av spillefrekvens varierte med gjennomsnittet Desto høyere gjennomsnittlig spillefrekvens i en populasjon jo høyere spillefrekvens på alle nivåer Signifikant nedgang blant alle både de som spiller moderat til storspillere - fra 2005 til 2006

24 Ung i Norge

25 Andelen som har spilt ulike pengespill sist år (%) Skrapelodd Poker (bordpoker med penger) Spilleautomater i utlandet Lotto, Keno, Extra, Joker Odds/tippespill via kommisjonær Bingo/bingoautomater Spilleautomater i kiosker og lignende Hesteveddeløp Andre pengespill 2,4 5,9 5,7 5,7 8,7 8,1 12,1 10,7 56,8 Poker via Internett Oddsspill via Internett Kasinospill via Internett Spilleautomater via Internett Bingo via Internett Pengespill totalt Nettspill totalt Spilt pengespill, men ikke på nett 5,1 2,5 2,1 1,6 1,5 7,1 64,3 63,

26 Problemspillere 5,0 1,6 Gutter (N=4031) Risiko- og problemspill SOGS-RA 2,0 0,5 Jenter (N=4147) Risikospillere 3,5 1,0 Alle (N=8222) 1. Sagt at du har vunnet penger når du i virkeligheten har tapt 2. Opplevd at spillingen har medført krangler hjemme eller problemer på skolen 3. Spilt mer enn du har tenkt 4. Blitt kritisert for spillingen din eller fått høre at du har et spillproblem 5. Hatt dårlig følelser i forhold til hvor mye penger du har brukt eller hva som skjer når du spiller? 6. Ønsket at du kunne slutte å spille, men tenkt at du ikke ville klare det 7. Gjemt spillekuponger, penger eller tegn på at du spiller for familie og venner 8. Lånt penger til spill som du ikke har klart å betale tilbake 9. Skulket skolen på grunn av spilling 10. Lånt penger eller stjålet noe for å dekke spillegjeld 11. Kranglet med familien om penger til spill 12. Omtrent hvor ofte prøver du å vinne tilbake penger du har tapt på pengespill?

27 Pengespill ikke nettspill Skrapelodd Poker (bordpoker med penger) Spilleautomater i utlandet Lotto, Keno, Extra, Joker Hva spiller storspillerne? Resten av utvalget Storspillere Sig. 55,1 86,5 *** 9,6 57 *** 9 41,7 *** 6,4 51,1 *** Odds/ tippespill via kommisjonær 5,6 52,2 *** Bingo/bingoautomater 4,6 27,8 *** Spilleautomater i kiosker o.l. 4,2 33,2 *** Hesteveddeløp 1,1 25,3 *** Andre pengespill 4 37,3 *** Pengespill - nettspill Poker via Internett Oddsspill via Internett Kasinospill via Internett Spilleautomater via Internett Bingo via Internett 2,7 47,6 *** 0,8 32,9 *** 0,5 31,6 *** 0,4 25,3 *** 0,5 19,7 ***

28 Pengespill, hverdagsliv og risiko Storspillere og problemspillere Gutter Etnisk bakgrunn Mer symptomer på depresjon Konsentrasjonsvansker Skulking Konflikter Liten grad av foreldre innsyn/kontroll Mobbing Røyker Hyppigere bruk av rusmidler Mer normbrytende atferd

29 Pengespill er skjevfordelt Ikke spilleproblemer Risikospillere Problemspillere N=2793 Sig.: ***

30 Foreldre Søsken Annen familie Venner Pengespill venner og familie Problemspillere Risikospillere Ikke spilleproblemer 10,7 27,0 50,0 Problemspillere Risikospillere Ikke spilleproblemer 24,4 35,5 44,9 Problemspillere Risikospillere Ikke spilleproblemer 5,6 11,2 31,6 Problemspillere Risikospillere Ikke spilleproblemer 25,6 32,5 41,

31 Kasino*** Spilleautomater*** Poker*** Spill for dummypenger blant unge med spilleproblemer Problemspillere 71,4 Risikospillere 28,6 Ikke spilleproblemer 11,7 Problemspillere 26,0 Risikospillere Ikke spilleproblemer 2,0 5,6 Problemspillere 24,7 Risikospillere 8,7 Ikke spilleproblemer 2,

32 Ungdom og pengespill i 2002 og 2010 før og etter både seddelforbud og automatforbud ,5 prosent av norske ungdommer har deltatt i pengespill siste uke Rundt (3,4 %) ungdommer er spilleavhengige ytterlige i overkant av (10,6%) er i risikosonen 64,5 prosent av norske ungdommer har deltatt i pengespill siste uke I underkant av 4000 (1 %) ungdommer er spilleavhengige ytterlige (3,5%) er i risikosonen

33 Ungdom og pengespillatferd 2010 Færre unge med spilleproblemer etter automatforbudet Pengespill via internett i større grad knyttet til risikospill og pengespillavhengighet - men kun moderat økning i nettspill Sammenheng mellom hyppig spill og spilleproblemer Ungdom med spilleproblemer er også i risiko for andre problemer (Frøyland, Hansen et al 2010)

34 Et folkehelseperspektiv på spill Kollektive reguleringer vs harm minimization? Det som styrer gruppeatferd er ikke nødvendigvis det samme som styrer individuell atferd Terapi hjelper enkeltindivider og deres familier, men bedrer ikke folkehelsa

35 Et folkehelseperspektiv 2-5 % 2-5 %

36 Pengespill og teknologi noen utfordringer Flere muligheter for å spille Raskere spill Enklere Anonymt asosial aktivitet Lettere å miste seg selv? Interaktive spill Bedre utvalg mer attraktivt? Sosial mediebruk og pengespill konvergerer (King, Delfabbro & Griffiths 2010)

37 Pengespill og teknologi noen utfordringer Spill vanskeligere å regulere Forskningsmessige utfordringer hvordan operasjonalisere og måle spilleatferd i framtiden? Hvordan påvirkes den neste generasjonen spillere? Hvordan forebygge og på hvilket nivå?

38 Takk for oppmerksomheten!