Spillevaner og spilleproblemer i befolkningen 2010

Transkript

1 Spillevaner og spilleproblemer i befolkningen Laget av: Kristin Rogge Pran og Åsmund Ukkelberg Dato: 15. desember Copyright:. Synovate Norge. All rights reserved. Alle konsepter og ideer i dette tilbudet er Synovate Norges intellektuelle eiendom. De er av strengt konfidensiell natur og oversendes under en klar forståelse at de ikke skal brukes utover formålet med tilbudet. Disse konseptene og ideene kan heller ikke brukes eller gjøres tilgjengelig for en tredjepart uten at dette er avtalt med Synovate Norge på forhånd. 0

2 Forord I denne rapporten presenterer Synovate resultatene fra vår fjerde undersøkelse om befolkningens spillevaner og spilleproblemer når det gjelder pengespill. Som ved de tidligere gjennomføringene har formålet med undersøkelsen vært å få fram befolkningens holdninger til ulike sider ved pengespill, kartlegge spillefrekvensen i befolkningen og å undersøke graden av problemer knyttet til det å spille pengespill. Et annet viktig formål har vært å gi et bilde av utviklingen i holdninger og vaner mellom 2005, 2007, 2008 og. Undersøkelsen er gjennomført med midler fra Norsk Tipping. Undersøkelsesdesignet er det samme som ved undersøkelsen i 2005, 2007 og Undersøkelsen ble gjennomført som selvutfylling på papir. Rapporten er skrevet av Kristin Rogge Pran og Åsmund Ukkelberg i Synovate, med faglige innspill fra KoRus Øst (kompetansesenteret rus region øst). Spørsmål vedrørende gjennomføringen av undersøkelsen kan rettes til Kristin Rogge Pran i Synovate. Oslo

3 Innholdsfortegnelse Forord... 1 Oppsummering... 4 Kapittel 1 Gjennomføring og metode Gjennomføring Bakgrunn for valg av fremgangsmåte Redusert effekt av frafall Om selvseleksjon grunnet tema Svarprosenter Frafall Kapittel 2 Problemstillinger og disposisjon Holdninger og interesse Spillevaner Spilleproblemer Nettspill Kapittel 3 Generelle holdninger til og interesse for pengespill Holdninger til statlig kontroll med pengespill Holdninger til pengespill som finansieringskilde Holdninger til hvilke opplevelser pengespill kan gi Interesse for pengespill Kapittel 4 Spillevaner Spillehyppighet Spillefrekvensen når spilte du sist Kort om pengebruken Kapittel 5 Spilleproblemer Bakgrunn PGSI Test deg selv Graden av pengespillproblemer i befolkningen Hvem er problemspillerne (de med moderate spilleproblemer inkludert)? Problemspillernes spillevaner Problemspillernes pengebruk Problemspillernes holdninger Kapittel 6 Bruken av nettbaserte dataspill

4 6.1. Utbredelsen av nettbaserte dataspill i befolkningen Generelle sammenhenger mellom nettspilling og PGSI-indeks Nettspilling, PGSI-indeks og pengeforbruk Nettspilling, PGSI-indeks og spilltype Nettspilling, PGSI-indeks og tidsforbruk Negative konsekvenser av nettspilling kontra PGSI-indeks

5 Oppsummering Befolkningens generelle holdninger til, og interesse for pengespill På flere punkter ser vi at holdningene har endret seg til å bli mer like slik de var i 2005, uten at endringene fra 2005 til 2007 har blitt helt reversert. En mulig forklaring på dette er at det sterke mediefokuset på pengespillproblematikk i 2006 og 2007 i stor grad har avtatt siden De fleste støtter fortsatt at pengespill skal være underlagt nasjonal regulering og foregå i kontrollerte former. På spørsmålet om statlig kontroll av pengespillene er det kun marginale bevegelser mellom undersøkelsene i 2005, 2007, 2008 og. Når det gjelder spørsmålet om økt kontroll med folks spillevaner, er det i færre enn i 2007 som er helt enige i at det burde vært mer kontroll med hvor, når, hva og hvor mye folk spiller. Det er fortsatt et flertall som ønsker mer kontroll. At det nå er noe færre som ønsker strengere kontroll, og flere som ikke har noen sterk formening (svarer verken eller) kan skyldes at markedet er mer regulert enn da undersøkelsen i 2007 ble foretatt (spilleautomatene ble fjernet), samt redusert medieomtale. Det er også verdt å merke seg at de som spiller mye, og særlig de som spiller den type spill som er forbundet med størst risiko stiller seg mest negative til statlig kontroll. Som i tidligere år er det åpenbart at pengespill fortsatt forbindes med støtte til en god sak. I sum er det like mange som er enige i påstanden Overskuddet fra pengespill går til gode formål i som det har vært tidligere (80 prosent). Det deskriptive, at pengene går til gode formål, og det normative, at pengespill er en fornuftig måte å finansiere samfunnsnyttige formål på er to forskjellige ting. Langt færre er enig i at pengespill er en fornuftig finansieringsform enn i at pengene går til gode formål. Samtidig er det flere enn i 2007, men færre enn i 2005, som støtter påstanden om at det er fornuftig å finansiere samfunnsnyttige formål gjennom pengespill. Storspillerne støtter denne påstanden i langt høyere grad enn de som spiller lite. 4

6 Fra 2005 til 2007 og økte andelen av befolkningen som var helt uenige i at pengespill er uskyldig moro, fra 27 til 34 prosent. I ligger andelen på samme nivå som i prosent. Også for denne påstanden er det en langt høyere andel av storspillerne enn av befolkningen totalt som er helt enige. Når det gjelder den personlige motivasjonen bak pengespillene har det også i vært en bevegelse i retning resultatene fra Mellom 2005 og 2007 sank andelen som mente pengespill ga dem spenning i hverdagen. I 2008 og har vi sett en liten økning. Samme mønster gjør seg gjeldene for påstanden om at pengespill gir en drømmer. Når det gjelder interesse for pengespill så vi en nedgang fra 2005 til 2007, men andelen har siden vært stabil, samtidig som andelen som ikke er interessert er blitt litt mindre siden Interessen i befolkningen for pengespill er fremdeles ikke like høy som den var i De som spiller Bingo og internettspill er også de som er mest interesserte i pengespill, fulgt av Oddsenspillere og spill på hester. Spillevaner i befolkningen Fordelingen av pengespillene ut fra hvor ofte de spilles og hvor lenge det er siden sist, er den samme i undersøkelsen for som den var i 2005, 2007 og Vi finner jevnt over relativt små avvik i spillehyppighet mellom undersøkelsene. Andelen som spiller Lotto ukentlig sank fra 2005 til 2007, men har siden holdt seg stabil. De demografiske mønstrene er vante, slik at menn, de over 50 og de med lav utdannelse oftere spiller Lotto. Bruk av spilleautomater sank signifikant mellom 2007 og 2008, noe som selvsagt skyldtes at automatene var fjernet. Multix ble fra siste halvår av 2008 gradvis innført som ny spillautomat, og det er per desember utplassert 2300 slike automater i Norge. 1 prosent av befolkningen oppgir at de spiller Multix ukentlig og 1 prosent oppgir månedlig. Vikinglotto, Extra og Joker og Oddsen er omtrent like populære spill som i 2007, og spillehyppigheten for disse spillene har endret seg lite mellom undersøkelsene, med unntak av Extra som har hatt en nedgang i andel spillere. Andelen som spiller Internettspill, f.eks betting, casino, poker så ikke ut til å endre seg vesentlig mellom 2005 og I årets undersøkelse er svaralternativene endret, men totalt sett ser det ut til at i alle fall andelen som aldri spiller slike spill er uendret. Ca 3 prosent av befolkningen oppgir at de spiller på nett, og denne gruppen består hovedsakelig av unge menn. 5

7 Resultatene for pengebruken blant spillerne mellom undersøkelsene fra 2005 til er preget både av stabilitet og endring. Vi har estimert omsetning per spiller basert på omsetningstall for de enkelte spill og andelen i undersøkelsen som oppgir at de spiller de ulike spillene. De spillene som har hatt den mest dramatiske utviklingen over tid, er Bingo (inkludert Databingo og bingoautomater) og spilleautomater (inkludert Multix fra ). Utviklingen for spillautomater, som viste et tilnærmet bortfall av omsetningen i 2008 da spillautomatene forsvant fra markedet, ser nå ut til å være på full fart tilbake etter innføring av Multix-automatene. Omsetningen per spiller for Multix-automatene tyder på at omsetningen er fordelt på få spillere som spiller mye. Også Oddsen og spill på hester har en markert økende omsetning per spiller som tyder på at pengesirkulasjonen for disse to spillene nå er fordelt på færre spillere enn før. Særlig høy og økende omsetning per spiller har Bingo. Dette spillet har en stor total omsetning fordelt på få spillere. Spilleproblemer Sammenliknet med undersøkelsen i 2005 er graden av spilleproblemer i befolkningen totalt sett blitt mindre. Også andelen spillere med lav risiko er signifikant lavere enn i Vi observerer imidlertid en liten økning i andelen med moderat risiko og problemspillere siden Andelen problemspillere er i på 2,1 prosent, noe som gir et estimat på personer. Andelen spillere med moderat risiko sank fra 2005 til 2008, men har i økt noe (ikke signifikant) og er nå på 2,3 prosent, estimert til personer. Fra 2005 til 2007 fant man en signifikant nedgang i andelen med spilleproblemer i befolkningen. Fra 2007 har denne endelen imidlertid vært økende, og det er særlig andelen problemspillere som øker. Et stort flertall på 87 prosent av alle nordmenn har ikke noen som helst problemer med pengespill (Non-problem gambling). Dette er en (signifikant) økning på 3,7 prosentpoeng siden Ytterligere 8,6 prosent i befolkingen kan klassifiseres som lavrisikospillere, noe som også er en nedgang fra de tidligere undersøkelsene hvor andelen var på omtrent 11 prosent. Samlet viser utviklingen i andelen uten spilleproblemer og andelen lavrisikospillere at andelen av befolkningen med spilleproblemer fortsatt er på vei ned. 6

8 Hvem er problemspillerne? Meget forenklet og satt på spissen var den typiske problemspiller i 2005 en enslig, arbeidsløs ung mann med lav inntekt og utdannelse, men som gjerne gikk på skole eller studerte. Han bodde i en by et sted på Østlandet. I 2007/2008 fant vi mange av de samme særtrekkene, men bildet av den typiske problemspiller ble samtidig mer diffust ved at forskjellene mellom ulike undergruppers bidrag til gruppen av problemspillere ble mindre. I er inntrykket at forskjellene igjen er forsterket på enkelte områder, men at problemspillerne i hovedsak har de samme demografiske særtrekkene som før: Problemspillerne er i enda større grad menn enn kvinner. Kjønnsforskjellene er store, ca 80/20 i menns favør. Problemspillerne er fortsatt unge, og de under 30 år er klart overrepresentert. Problemspillerne er fortsatt i større grad lavtlønnet enn høytlønnet. Personlig inntekt under kr ,- i året øker sannsynligheten for pengespillproblemer. Problemspillerne er i større grad lavt utdannede enn høyt utdannede, men ikke med den samme tyngden blant de med videregående som høyeste avsluttede utdannelse som tidligere. Problemspillerne er i for første gang overrepresentert i byene, og Nord- Norge peker seg ut av landsdelene med en liten overrepresentasjon av problemspillere. Problemspillerne er fortsatt overrepresentert blant enslige, men gifte/samboere utgjør en økende andel av problemspillerne. Arbeidsløse og trygdede er overrepresentert i gruppen med størst pengespillproblemer. Risiko- og problemspillernes spillevaner For samtlige av pengespillene i gjelder at problemspillerne har signifikant større andeler som spiller dem ukentlig enn gjennomsnittet av befolkningen. Sammenliknet med 2008 har avstanden i bruken av pengespillene mellom problemspillerne og befolkningen forøvrig økt noe, som den også gjorde mellom 2007 og I forhold til de store antallene av spillere som spiller hos kommisjonærer, er ikke forskjellene i adferden mellom problemspillere og folk uten spilleproblemer særlig store. Derimot er det klare skiller mellom gruppene når det gjelder spill på internett og på mobiltelefon. Risikogruppene spiller fire ganger så mye på internett som den risikofrie gruppen. Spillere med lav risiko spiller dobbet så mye på mobiltelefon som de risikofri, og de to gruppene med høyest risiko står for enda en dobling av mobilbruken. 7

9 Spill i elektroniske nettverk representer nok en voksende arena for problematisk spilleadferd og noen særtrekk ved denne spilleadferden kan oppsummeres som følger: Det er ca. dobbelt så mange menn som kvinner som spiller nettbaserte spill. Nettspilling er mest utbredt blant unge mennesker. Det faktum at enker/enkemenn, alderspensjonister og mennesker med folkeskole som utdanningsnivå er underrepresentert, later til å være en alderseffekt. Arbeidsløse og folk i utdanning spiller mer enn folk som er i jobb. Fordelingen mellom regioner i Norge, samt mellom by og land er langt mer vage, med en viss tendens til mye nettspilling i byene. Den overrepresentasjonen i Nord-Norge som framkom av undersøkelsen fra 2007, har ikke holdt seg i. Den typiske nettspilleren er med andre ord en ung mann, ofte bosatt i en by og gjerne under utdanning eller uten jobb. Det er av interesse å studere sammenhengen mellom spilling på internett og problemadferd knyttet til spill generelt. Derfor har vi koblet svarene for PGSI-indeks i undersøkelsen sammen med svarene for nettspilling. Vi finner da at spillere med moderat risiko er nettspillere i omtrent dobbelt så stor grad som de uten spillproblemer. Det er verd å merke seg at i årene 2007 og 2008 spilte ikke problemspillere nevneverdig mer på nett enn det som de uten spillproblemer gjorde. Dette inntrykket har endret seg i undersøkelsen for år, der problemspillere er tett oppunder spillere med moderat risiko når det gjelder spill på internett. Problemspillernes pengebruk Som i 2005 og 2007 ser vi også i 2008 klare forskjeller i pengebruken i materialet avhengig av graden av spilleproblemer. Problemspillerne satser vanligvis mer penger på pengespill enn spillere av pengespill totalt. Dels er det fordi de spiller flere spill, men mest fordi problemspillerne satser større beløp når de spiller. Tendensen er klar; jo større grad av spilleproblemer, desto større beløp er det vanlig å satse på pengespillene. I vår undersøkelse er det gjennomsnittlige antall kroner satset per PGSI-kategori den variabelen der problemspillere helt klart skiller seg fra de tre andre PGSI-kategoriene. 8

10 Det er også verd å merke seg at gjennomsnittlig beløp bare var knepent større enn beløpet for spillere med moderat risiko i 2007, men at forskjellen mellom de to gruppene er stor i 2008 og. Det er nærliggende å tro at dette viser en reell endring over tid. Risiko- og problemspillernes holdninger For de to første og mer personlige holdningsutsagnene, pengespill gir meg drømmer og pengespill gir meg spenning i hverdagen har vi i alle undersøkelsene sett klare avvik mellom problemspillernes oppfatninger og oppfatningene i befolkningen totalt. Det er ingen store bevegelser i andelene problemspillere som støtter disse utsagnene mellom undersøkelsene. Det er fremdeles en vesentlig større andel blant problemspillerne enn blant gjennomsnittet av befolkningen som er enig i utsagnene om at pengespillene gir spenning og drømmer. Problemspillerne forbinder åpenbart pengespillene med spenning og drømmer i større grad enn befolkningen for øvrig, noe som kan være deler av forklaringen på at de spiller oftere og bruker mer penger når de spiller enn andre. Men for utsagnet pengespill er uskyldig moro avviker problemspillernes holdninger mindre fra de generelle holdningene i befolkningen. Avviket er imidlertid blitt større siden 2008, og er i signifikant, med 33 prosent av problemspillerne som er helt eller delvis enig, mot 23 prosent av totalen. Bruk av nettbaserte dataspill Problemspillere later til å være mindre interessert i tradisjonelle dataspill som for eksempel skytespill, bilspill, rollespill og strategispill enn det lave og moderate risikospillere er, og skiller seg lite fra den risikofrie gruppen når det gjelder slike spill. Risikospillere spiller generelt mer på nettet enn befolkningen som helhet, men denne forskjellen vises ikke når det gjelder nettspill som er gratis. Det er i spill med direkte eller indirekte omsetning av penger at risikospillerne skiller seg avgjørende fra resten av respondentene. Resultatene fra bekrefter dermed inntrykket fra 2007 og Tidsforbruket på nettspill blant risikospillere kontra resten av nettspillerne viser at risikospillere er overrepresentert blant dem som bruker mer enn 7 timer i uka på spill 9

11 Spillere med høy risiko svarer oftere at de erfarer negative konsekvenser av nettspill enn det som risikofrie spillere gjør. Det ser også ut til at forskjellene mellom lavrisikospillere og de to alvorligere kategoriene har økt siden Avslutningsvis har vi gjengitt resultatene fra noen få respondenter som både har problemer med pengebruk og tidsbruk på nettet (både PGSI-indeks og vår spillerindeks lik 3 eller høyere). Demografien til disse 12 respondentene er et karikert konsentrat av de statistiske tendensene som fremkommer i årets undersøkelse: 11 av de 12 respondentene er menn. Unntaket er en kvinne med PGSI-indeks eksakt lik 3, altså på grensen til å telle med blant de 12 respondentene. 8 av de 12 respondentene er single og har aldri vært gift. Den eldste av de 12 er 44 år, og den nest eldste er 35 år. 7 av dem er 23 år eller yngre, med 15 år og 16 år som de to yngste. Bare 1 av respondentene bor i et tettsted, og 2 på landet. Resten bor i en by. Bare 4 av respondentene er i en heltidsjobb. Resten er fordelt på varierende arbeidsforhold, elever/studenter/lærlinger, deltidsarbeid, arbeidsløshet eller trygd. 10

12 Kapittel 1 Gjennomføring og metode 1.1 Gjennomføring Årets undersøkelse er den fjerde undersøkelsen om befolkningens spillevaner og spilleproblemer. Undersøkelsen ble gjennomføt i tredje kvartal i. De foregående undersøkelsene (2005, 2007 og 2008) ble gjennomført i andre kvartal. Denne periodiske forskyvningen skal imidlertid ha liten betydning. I følge tall fra Norsk Tipping er den generelle omsetningen og spilleadferden tilnærmet lik i årets andre og tredje kvartal. Undersøkelsen er ellers gjennomført på nøyaktig samme måte som tidligere. Deltakerne ble først trukket ut til undersøkelsen gjennom et enkelt tilfeldig telefonutvalg. De ble så ringt opp av Synovates telefonavdeling og spurt om de var villige til å delta. Vi brukte både fasttelefon og mobiltelefon i vervingen av deltakere til undersøkelsen. Fordelene med bruk av mobilnumre var at vi sikret kontakt med alle typer mennesker, også de som er mye utenfor hjemmet på dagtid eller kveldstid, enten på grunn av sine spillevaner eller annet. Ulempen var faren for skjevheter fordi vi ville gå glipp av den type mennesker som kun har fasttelefon. Derfor ble 50 prosent av utvalget til undersøkelsen vervet på mobiltelefon og 50 prosent på fasttelefon. Respondentene som samtykket fikk tilsendt spørreskjemaet i posten sammen med et introduksjonsbrev (se vedlegg). Det ble sendt ut én påminnelse til hele utvalget ca 2 uker etter den første utsendelsen. For i størst mulig grad å unngå frafall som skyldes mistanker om ettersporbarhet av den enkeltes svar, benyttet vi umerkede skjema og umerkede svarkonvolutter i undersøkelsen. Normalt vil vi knytte et unikt løpenummer til det enkelte skjema som igjen kan kobles til kontaktinformasjonen til respondenten, noe som i prinsippet gjør ettersporbarhet mulig så lenge kontaktinformasjonen beholdes. Bare med umerkede skjema/ konvolutter kan total anonymitet garanteres. Både i den telefoniske vervingen og i selve utsendelsen ble den totale anonymiteten overfor respondentene understreket. Vi har dermed unngått metodiske problemer knyttet til intervjuereffekt og frykt for å bli gjenkjent i gjennomføringen av undersøkelsen. Erfaringen er at færre modererer sine svar og at vi oppnår en bedre responsrate på denne måten, særlig i undersøkelser som har et ømtålig tema. 11

13 Det ble ikke brukt noen form for økonomiske insentiver i undersøkelsen. På grunn av undersøkelsens tema fryktet vi at bruk av insentiver kunne føre til uønskede skjevheter i utvalget. 1.2 Bakgrunn for valg av fremgangsmåte Bakgrunnen for valget av fremgangsmåte var for det første ønsket om å sikre respondentene fullstendig anonymitet når de svarte. Dette kan bare gjøres ved å bruke umerkede postale skjema. Det å bli intervjuet av en person, sammenliknet med det å svare totalt anonymt på et skjema, er en stor nok forskjell til at det kan generere forskjeller i besvarelsene. Vi vil altså ikke avskrive intervjuereffekten på telefon i studier rundt pengespillproblematikk. Tidligere undersøkelser om temaet kan ha underdrevet pengespillproblematikken fordi intervjuingen stort sett har foregått over telefon. Dette gir i det minste en fare for intervjuereffekt og en mindre følelse av anonymitet hos respondentene når disse skal avgi svar. Det er grunn til å tro at forskjellene avhengig av metoden (intervjuereffekten) vil være størst på spørsmål av følsom art. Vi mener at det å ha pengespillproblemer er såpass sosialt stigmatiserende at en innrømmelse om egne pengespillproblemer vil være følsomt for enkelte. Dermed er det fare for intervjuereffekter ved telefonisk gjennomføring, noe som peker mot postal gjennomføring. Dette var vurderinger vi gjorde allerede før undersøkelsen i 2005, og vi har altså gjentatt dette undersøkelsesdesignet i. Synovate har gjennomført en rekke anonymiserte spørreundersøkelser postalt, blant annet med overgrep som tema og med seksualvaner som tema, hvor garanti om fullstendig anonymitet åpenbart har vært en forutsetning for respondentene for å delta og for å gi riktige opplysninger i skjemaene. Vi valgte på denne bakgrunn en total anonymisering og postal gjennomføring også i undersøkelsen for. En annen viktig grunn til gjentakelse av designet fra 2005 har selvfølgelig også vært hensynet til sammenliknbare resultater. 12

14 1.3 Redusert effekt av frafall Fremgangsmåten som ble valgt vil i tillegg ha redusert effekten av frafall avhengig av tema. Tidligere pengespillundersøkelser i Norge og Sverige har vist at respondenter som det i utgangspunktet ikke ble oppnådd intervju eller kontakt med på telefon, hadde økt sannsynlighet for pengespillproblemer (intervjuene i den siste gruppen ble inndrevet postalt). I vårt marked later det altså til å være en sammenheng mellom frafall i telefoniske undersøkelser om temaet og den enkeltes pengespillvaner, slik at de med pengespillproblemer har mindre sannsynlighet for å delta i telefonundersøkelser enn de som ikke har pengespillproblemer. Årsaken til dette kan være todelt; a) de med størst pengespillproblemer kan være vanskeligere å nå på telefon enn andre, og b) de med størst pengespillproblemer kan være mindre villige til å stille opp i et telefonintervju når de først påtreffes. Konsekvensen av dette er en fare for å underrepresentere en type mennesker som skiller seg fra andre i sine pengespillvaner i pengespillundersøkelser som kun gjennomføres på telefon. Ad a): At de med størst pengespillproblemer kan være vanskeligere å nå på telefon enn andre forsøkte vi å imøtegå ved at 50 prosent ble kontaktet på mobiltelefon. Resultatene fra pengespillundersøkelsene i Norge og Sverige viser altså at det er et visst sammenfall mellom de som er vanskelige å nå på fasttelefon og de som har pengespillproblemer. I Norge har over 90 prosent av befolkningen over 15 år egen mobiltelefon. En mindre, men økende andel av befolkningen kan kun nås på mobiltelefon, fordi de ikke har fasttelefon. Derfor er inkludering av mobilnumre i trekkgrunnlaget vesentlig i alle befolkningsundersøkelser vi gjør. De med størst pengespillproblemer står i fare for å bli underrepresentert i rene telefoniske undersøkelser i Norge. Ved å inkludere og øke innslaget av mobilnumre i trekkgrunnlaget, har vi forsøkt å imøtegå denne faren for skjevhet, og samtidig oppnå et riktigere innslag av personer som er mye ute av huset i undersøkelsen. 13

15 Ad b): At de med størst pengespillproblemer kan være mindre villige til å stille opp i et telefonintervju når de først påtreffes, har vi forsøkt å imøtegå ved å tilby å sende spørreskjemaet i posten. Slik kan de svare på sin egen tid, i flere omganger, når det passer dem selv best og altså uten påvirkning fra en intervjuer. 1.4 Om selvseleksjon grunnet tema Det er et generelt fenomen i alle undersøkelser at frafallet til en viss grad er avhengig av tema. Generelt oppgir ca 3-5 prosent av de som nekter å delta på telefonundersøkelser manglende interesse for temaet som årsak (MMI 2004: prosjekt 90703, MMI 2005: prosjekt 74901). Men utfordringer rundt frafall grunnet manglende interesse for tema vil gjelde uavhengig av datainnsamlingsmetode. Synovate presenterer alltid hva undersøkelsene gjelder, også på telefonen, og mener noe annet ville være uetisk og å føre respondentene bak lyset. Undersøkelsen ble ikke presentert som en undersøkelse om spilleavhengighet, men som en undersøkelse om nordmenns holdninger til pengespill og pengespillvaner. Vi var nøye med å understreke overfor respondentene at kvaliteten på resultatene er avhengig av at alle svarer, uansett egne holdninger, vaner eller interesse rundt temaet. I forbindelse med vervingen av deltakere til pengespillundersøkelsen ble følgende tekst lest opp for respondentene: Vi vil gjerne at du deltar i undersøkelsen enten du spiller mye, lite eller ingenting. Hvis vi kun får svar fra de som spiller mye, vil undersøkelsen gi et feil bilde av virkeligheten. Dessuten er det flere spørsmål om holdninger til pengespill som alle kan svare på uavhengig av egne spillevaner. Denne oppfordringen ble så gjentatt i informasjonsbrevet som vi sendte ut sammen med spørreskjemaet. Dette brevet er vedlagt i rapporten fra undersøkelsen, og der står det blant annet: Selv om det er frivillig å svare på spørsmålene, er det av vesentlig betydning for påliteligheten av resultatene at du svarer. Vi kan ikke erstatte dine svar med noen andres! Dette gjelder uansett om du spiller mye eller lite, eller om du ikke spiller i det hele tatt. For å få en god oversikt over hvor mye det spilles, er det viktig at vi også kjenner til hvor stor andel som ikke spiller. 14

16 Det ble ikke lokket med noen form for insentiver til å delta, fordi muligheten til å vinne en premie ville kunne påvirke utvalgssammensettingen i forhold til undersøkelsens tema. I stedet appellerte vi til det generelt samfunnsnyttige ved undersøkelsen. Dette er for øvrig nøyaktig det samme opplegget som ble fulgt i 2005, 2007 og Både i forbindelse med vervingen og utsendelse av skjemaet innførte vi altså tiltak for å imøtegå faren for frafall grunnet manglende interesse for temaet. Og som vi også vil vise senere i rapporten, har personer som ikke har interesse for pengespill deltatt: På spørsmålet Hvor interessert er du i å spille på spill hvor man kan vinne penger? svarer 32 prosent at de ikke er interessert i pengespill, 52 prosent er litt interessert, 10 prosent er ganske interessert og 3 prosent er svært interessert (3 prosent vet ikke/ubesvart). Det er altså en overvekt av de med liten eller ingen interesse for pengespill blant respondentene i undersøkelsen, slik det også var i 2005, 2007 og Svarprosenter Siden vi ikke har en postal universliste å trekke utvalg fra i Norge (bortsett fra Folkeregisteret som vi ikke har tilgang til), benytter Synovate seg av verving på telefonen til våre postale befolkningsundersøkelser. Dette innebærer nødvendigvis at den totale svarprosenten blir lav, siden undersøkelsen i praksis gjennomføres i to trinn med frafall i begge trinnene. De senere årene har responsraten på undersøkelser generelt gått ned, og en responsrate på 10 % er svært lav, men er dessverre blitt helt normalt i de senere år i hele den "vestlige" verden. Det er dog viktig å være klar over at svarprosenten alene ikke betyr alt for representativitet. Det hjelper lite å ha en responsrate på 70 % dersom man har intervjuet et svært skjevt utvalg. Altså er det utvalgssammensetningen som er avgjørende for representativiteten.. Anerkjente og syndikerte befolkningsundersøkelser, som Synovates Norsk Monitor og Synovates Medie- og målgruppeindeks, har blitt gjennomført på denne måten i en årrekke (Norsk Monitor siden 1985, Medie- og målgruppeindeksen siden 1997). 15

17 Resultatene fra disse undersøkelsene viser stabilitet over tid, og at vi oppnår den samme typen utvalg gang på gang. Dersom lav total responsrate skulle innebære et stort problem i denne sammenhengen, skulle vi også vente større variasjon i resultatene og i hvem vi oppnår intervju med over tid. Dette er ikke tilfelle. Erfaringsmessig vet vi at frafallet i våre postale undersøkelser er rullerende og undersøkelser viser at frafallet ikke fører til vesentlige skjevheter i utvalgene. Dersom vi tar utgangspunkt i ringelistene for undersøkelsen i, finner vi at de 4636 vervede utgjorde 21 prosent av dem vi oppnådde kontakt med i målgruppen: Norsktalende, 15 år +. Dette gir en total svarprosent på 14 %, noe som er vesentlig lavere enn tidligere målinger, men som er helt i tråd med utvikling for markedsundersøkelser generelt og som av forklaring over ikke innebærer noen reduksjon i undersøkelsens reliabilitet. Responsraten av de inviterte er derimot den høyeste vi har hatt på denne måling med 69,1 prosent (mot 65,2 prosent i 2008, 65,2 prosent i 2007 og 67,4 prosent i 2005). Med tanke på formålet med undersøkelsen og hva resultatene skal kunne brukes til har vi valgt å gjennomføre et større antall intervjuer enn det som er normalt i befolkningsundersøkelser. Dette vil minske feilmarginene (øke sikkerheten i estimatene) både totalt og i dét vi bryter totalutvalget ned i mindre undergrupper. Skjevheter som oppsto underveis i den demografiske fordelingen i nettoutvalget (besvarelsene) ble i etterkant kontrollert og justert med statistisk vekting. Vi forutsetter dermed at resultatene er representative for befolkningen som helhet, og ikke bare utvalget vi har spurt (med 95 prosent sikkerhet i estimatene). 1.6 Frafall Sammenlikner vi svarfordelingen med den demografiske fordelingen i befolkningen som helhet, kan vi se i hvilke grupper frafallet har vært størst. Tabellene nedenfor viser fordelingen i henholdsvis befolkningen som helhet og i nettoutvalget i undersøkelsen. 16

18 Tabell 1.1: Kjønnsfordelingen i nettoutvalget og i befolkningen Nettoutvalget Befolkningen Menn Kvinner 46,7 % 53,3 % 49,7 % 50,3 % Totalt 100,0 % 100,0 % Som tabell 1.1 viser har frafallet vært størst blant menn. I nær sagt alle befolkningsundersøkelser vi gjennomfører er responsraten bedre for kvinner enn for menn. Kjønnsandelene er derfor justert gjennom statistisk vekting slik at kvinner og menn får den innvirkning på resultatene som deres størrelse i befolkningen skulle tilsi. Tabell 1.2: Aldersfordelingen i nettoutvalget og i befolkningen Nettoutvalget Befolkningen år år år år år år 70 år + 5,9 % 3,8 % 17,2 % 21,7 % 24,6 % 18,2 % 8,7 % 15,9 % 7,8 % 17,2 % 17,8 % 15,6 % 12,8 % 13,0 % Totalt 100,0 % 100,0 % Aldersfordelingen i tabell 1.2 viser som sist en underrepresentasjon av de mellom 15 og 30 år. Samtidig er særlig personer i 50-årene overrepresentert i det opprinnelige nettoutvalget. For de øvrige aldersgruppene er det noe mindre avvik. De aldersmessige skjevhetene i nettoutvalget er de samme som vi vanligvis ser i våre befolkningsundersøkelser. Det er vanskeligere både å oppnå kontakt og oppnå respons blant yngre personer enn blant eldre, noe den uvektede aldersfordelingen gjenspeiler. Aldersgruppene er derfor justert gjennom statistisk vekting slik at aldersgruppene får den innvirkning på resultatene som befolkningsgrunnlaget i gruppene skulle tilsi. Tabell 1.3: Regional fordeling i nettoutvalget og i befolkningen Nettoutvalget Befolkningen Oslo Østlandet ellers Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge 12,3 % 41,6 % 23,6 % 12,5 % 10,0 % 12,3 % 40,2 % 24,0 % 13,9 % 9,6 % Totalt 100,0 % 100,0 % 17

19 Det er ikke store forskjeller i frafallet mellom landsdelene (tabell 1.3). Selv om de geografiske forskjellene i frafallet er relativt små, har vi valgt å justere fordelingen gjennom statistisk vekting slik at landsdelene får den innvirkning på resultatene som deres befolkningsstørrelse skulle tilsi. Alle resultatene som det vises til i rapporten er justert for disse utvalgsskjevhetene. Resultatet av vektingen er at vi har et datagrunnlag for resultatene hvor fordelingen av kvinner og menn, aldersgrupper og landsdeler stemmer overens med fordelingen i befolkningen som helhet. Dette er med på å sikre representativiteten bak estimatene i undersøkelsen. De fulle demografiske data for befolkningen og nettoutvalgene for de fire undersøkte årene er vist i tabellene 1.4 og 1.5. Tabell 1.4: Demografiske kategorier i befolkningen Alderskategorier Kategori år år år år år år 70 år + 15,2 % 7,9 % 18,8 % 17,5 % 16,2 % 10,7 % 13,7 % 15,5 % 7,7 % 18,2 % 17,6 % 16,0 % 11,7 % 13,3 % 15,7 % 7,7 % 17,9 % 17,6 % 15 8 % 12,2 % 13,2 % 15,9 % 7,8 % 17,2 % 17,8 % 15,6 % 12,8 % 13,0 % Utdannelseskategorier Kategori ,4 % 8,2 % 7,3 % 17,2 % 15,4 % 15,0 % 34,6 % 34,5 % 33,4 % 38,8 % 41,2 % 44,1 % Folkeskole Ungdomsskole/Realskole Videregående skole Universitet/Høyskole 5,5 % 12,0 % 34,1 % 48,2 % Kjønn Kategori Menn Kvinner 49,2 % 50,8 % 49,3 % 50,7 % 49,5 % 50,5 % 49,7 % 50,3 % Sivilstandkategorier Kategori ,1 % 45,6 % 17,5 % 16,7 % 21,0 % 22,6 % 9,4 % 6,9 % 6,4 % 6,9 % Gift Samboer Ugift/aldri vært gift Separert/skilt Enke/enkemann 46,6 % 17,7 % 21,6 % 7,0 % 6,5 % 49,3 % 17,0 % 20,9 % 7,0 % 4,9 % 18

20 Husstandsstørrelser Kategori ,9 % 20,0 % 19,9 % 34,4 % 35,5 % 35,5 % 16,8 % 16,8 % 14,6 % 18,1 % 17,6 % 18,5 % 7,7 % 8,2 % 8,8 % 2,2 % 1,7 % 2,1 % 0,7 % 0,5 % 0,7 % 1 person i husstanden 2 personer i husstanden 3 personer i husstanden 4 personer i husstanden 5 personer i husstanden 6 personer i husstanden Flere enn 6 personer Oslo Østlandet ellers Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge 16,4 % 36,9 % 15,4 % 18,7 % 9,4 % 2,1 % 0,9 % Landsdeler Kategori ,9 % 20,0 % 19,9 % 34,4 % 35,0 % 35,5 % 16,8 % 16,8 % 14,6 % 18,1 % 17,6 % 18,5 % 7,7 % 8,2 % 8,8 % 16,4 % 36,9 % 15,4 % 18,7 % 9,4 % Inntektskategorier Kategori (kr.) Mindre enn million 1 million eller mer Vil ikke svare Vet ikke 10,5 % 17,5 % 22,8 % 23,0 % 8,7 % 3,8 % 2,8 % 0,8 % 0,6 % 2,7 % 5,4 % 8,9 % 15,3 % 20,6 % 24,6 % 11,7 % 4,3 % 3,4 % 1,8 % 0,8 % 2,8 % 4,0 % 7,8 % 12,0 % 17,9 % 24,4 % 15,2 % 5,6 % 4,8 % 2,4 % 1,3 % 3,1 % 4,0 % 6,5 % 11,0 % 14,4 % 23,5 % 16,3 % 8,5 % 7,1 % 3,2 % 2,0 % 2,3 % 4,1 % Arbeidskategorier Kategori ,6 % 47,9 % 50,8 % 11,9 % 14,7 % 13,0 % 2,7 % 2,7 % 2,9 % 1,8 % 0,8 % 0,9 % 8,2 % 7,0 % 6,8 % 16,0 % 16,8 % 15,5 % 5,7 % 6,9 % 6,4 % 0,3 % 0,5 % 0,7 % 1,9 % 2.1 % 2,4 % Heltid Deltid Varierer For tiden arbeidsløs Elev/student/lærling Alderspensjonist Trygdet Gift uten eget arbeid Annet 50,7 % 12,5 % 2,6 % 1,4 % 8,7 % 16,3 % 5,2 % 0,5 % 1,8 % Bostedskategorier Kategori I byen I et tettsted På landet 40,5 % 34,0 % 24,8 % 40,9 % 31,9 % 26,6 % 43,0 % 32,0 % 24,7 % 45,3 % 33,1 % 21,1 % 19

21 Tabell 1.5: Demografiske kategorier i nettoutvalget Alderskategorier Kategori år år år år år år 70 år + 10,9 % 6,8 % 22,6 % 22,2 % 18,1 % 12,6 % 6,8 % 7,4 % 4,6 % 17,2 % 20,2 % 20,1 % 18,0 % 12,6 % 5,4 % 4,1 % 15,4 % 20,1 % 22 4 % 20,0 % 12,7 % 6,1 % 3,9 % 17,5 % 21,8 % 24,4 % 17,9 % 8,5 % Utdannelseskategorier Kategori ,9 % 9,0 % 8,2 % 15,8 % 15,6 % 14,6 % 34,0 % 32,5 % 31,2 % 42,5 % 42,1 % 45,8 % Folkeskole Ungdomsskole/Realskole Videregående skole Universitet/Høyskole 5,1 % 10,8 % 32,3 % 51,5 % Kjønn Kategori Menn Kvinner 44,3 % 55,7 % 43,7 % 56,3 % 44,2 % 55,8 % 46,8 % 53,2 % Sivilstandkategorier Kategori ,4 % 52,2 % 18,3 % 14,8 % 18,1 % 16,0 % 10,3 % 8,6 % 4,3 % 7,5 % Gift Samboer Ugift/aldri vært gift Separert/skilt Enke/enkemann 55,9 % 14,7 % 13,3 % 9,0 % 6,7 % 57,9 % 15,3 % 12,9 % 9,2 % 4,3 % Husstandsstørrelser Kategori ,9 % 21,0 % 20,3 % 34,4 % 38,6 % 40,6 % 17,3 % 14,7 % 13,6 % 19,3 % 16,3 % 16,2 % 8,3 % 7,2 % 7,3 % 2,1 % 1,4 % 1,5 % 0,6 % 0,4 % 0,4 % 1 person i husstanden 2 personer i husstanden 3 personer i husstanden 4 personer i husstanden 5 personer i husstanden 6 personer i husstanden Flere enn 6 personer Oslo Østlandet ellers Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge 15,4 % 38,7 % 16,0 % 18,5 % 9,1 % 1,8 % 0,6 % Landsdeler Kategori ,9 % 21,0 % 20,3 % 34,4 % 38,6 % 40,6 % 17,3 % 14,7 % 13,6 % 19,3 % 16,3 % 16,2 % 8,3 % 7,2 % 7,3 % 15,4 % 38,7 % 16,0 % 18,5 % 9,1 % 20

22 Inntektskategorier Kategori (kr.) Mindre enn million 1 million eller mer Vil ikke svare Vet ikke 8,6 % 16,4 % 24,3 % 25,2 % 9,3 % 4,2 % 3,0 % 0,8 % 0,7 % 2,4 % 4,0 % 6,0 % 16,0 % 23,0 % 26,1 % 12,0 % 4,5 % 3,5 % 1,7 % 0,8 % 2,4 % 2,3 % 4,0 % 12,6 % 20,0 % 26,5 % 16,2 % 6,0 % 4,7 % 2,6 % 1,5 % 2,7 % 1,8 % 3,5 % 9,0 % 14,3 % 25,5 % 19,5 % 9,7 % 7,9 % 3,7 % 2,4 % 2,1 % 1,8 % Arbeidskategorier Kategori ,0 % 48,7 % 51,4 % 13,6 % 14,6 % 13,5 % 2,8 % 2,1 % 2,2 % 1,8 % 0,7 % 0,5 % 6,3 % 3,6 % 2,6 % 10,6 % 18,2 % 17,2 % 6,4 % 8,9 % 8,8 % 0,4 % 0,7 % 0,8 % 2,0 % 2.0 % 2,5 % Heltid Deltid Varierer For tiden arbeidsløs Elev/student/lærling Alderspensjonist Trygdet Gift uten eget arbeid Annet 56,2 % 13,4 % 2,1 % 1,0 % 3,7 % 14,0 % 6,9 % 0,5 % 2,0 % Bostedskategorier Kategori I byen I et tettsted På landet 41,1 % 34,0 % 24,2 % 39,8 % 32,3 % 27,3 % 40,6 % 33,0 % 26,1 % 43,3 % 34,2 % 22,1 % 21

23 Kapittel 2 Problemstillinger og disposisjon 2.1 Holdninger og interesse Uansett hvor ofte eller sjelden en person spiller pengespill, vil holdningen til pengespill være interessant å måle, både som samfunnsfenomen og på individnivå. Vi ønsket derfor å få svar på følgende: Hva er holdningen i befolkningen til statlig kontroll av pengespill? Hva er holdningen i befolkningen til pengespillenes finansiering av andre formål? Hva er holdningen i befolkningen til opplevelsene pengespillene kan gi dem? Hvor stor interesse er det for pengespill i befolkningen generelt? Naturlige underliggende problemstillinger knyttet til dette er hvilke forskjeller i holdninger og interesse vi finner avhengig av folks spillevaner og demografiske bakgrunn, og ikke minst hvilke bevegelser vi finner i opinionen mellom undersøkelsene i 2005, 2007, 2008 og. 2.2 Spillevaner Vi ønsket å kartlegge befolkningens spillevaner ved å belyse to problemstillinger: Hvor vanlig er det å spille de ulike pengespillene? Hvor mange kroner er det vanlig å satse på de ulike pengespillene? I skjemaet har vi spurt både hvor ofte man spiller spillene, når man spilte spillet sist og hvor mange kroner man da satset. Underliggende problemstillinger knyttet til dette punktet er hva som kjennetegner de som spiller mest og de som spiller minst, og om vi kan finne noen felles trekk i disse gruppene ut fra demografisk bakgrunn eller deres generelle holdninger til pengespill. Her vil det også være relevant å se nærmere på utviklingen mellom undersøkelsene, spesielt med tanke på reguleringsendringene som har funnet sted i mellomtiden vedrørende spilleautomatene. 2.3 Spilleproblemer Som tidligere har et hovedformål med undersøkelsen vært å få vite omfanget av problemer med pengespill i befolkningen. Til dette har vi, som i 2005, 2007 og 2008, 22

24 benyttet en internasjonalt anerkjent og utprøvd modell som kalles PGSI (Problem Gambling Severity Index) i spørreskjemaet. Gjennom svarene på 9 utsagn kan vi gjennom denne modellen få belyst problemstillingen: Hvor stort er omfanget av pengespillproblemer i befolkningen? Hvilken utvikling i omfanget av pengespillproblemer kan vi avlese av resultatene mellom 2005, 2007, 2008 og? PGSI-indeksen deler befolkningen inn i fire grupper ut fra hvor store problemer den enkelte har med pengespill: Gruppe A: De uten pengespillproblemer. Gruppe B: Lavrisikospillere. Gruppe C: Spillere med moderat risiko. Gruppe D: Problemspillere. Underliggende problemstillinger har vært hvilke sammenhenger som finnes mellom eventuelle problemer med pengespill og ulike typer spill, spillfrekvens og nivået på innsatsen. Det vil også være interessant å undersøke om det er noen demografiske kjennetegn som skiller spillere i gruppe C og D fra personer uten spilleproblemer, og om den demografiske sammensettingen av problemspillerne har endret seg noe mellom undersøkelsene. 2.4 Nettspill I årets undersøkelse har vi utvidet den delen av undersøkelsen som omhandler nettspill i forhold til undersøkelsene i 2007 og 2008 om nettbaserte dataspill. Vi ønsket å få et bedre estimat på hvor mange som spiller ulike typer nettspill, hva slags nettspill som er vanligst, hva slags pengebruk som er knyttet til nettspillene, hvor mye tid som går med blant spillerne og omfanget av eventuelle negative konsekvenser ved nettspilling. Vi har derfor valgt å inkludere underholdningsspill på nett i undersøkelsen. Blant annet var vi interesserte i å se på sammenhengen mellom problemer knyttet til både tidsbruk og pengebruk når det gjelder nettspill. Den videre disposisjonen av rapporten vil følge inndelingen av problemstillingene som over. I kapittel 3 tar vi for oss de generelle holdningene og interessen for pengespill og i kapittel 4 ser vi på spillevanene i befolkningen. I kapittel 5 er hovedformålet å gi et estimat på omfanget av pengespillproblemer i befolkningen, og beskrive hva som kjennetegner problemspillerne. Kapittel 6 omtaler resultatene for spørsmålene rundt nettbaserte dataspill og underholdningsspill på nett. 23

25 Kapittel 3 Generelle holdninger til og interesse for pengespill. Holdninger kan sies å være et resultat av folks grunnleggende verdier, og hvordan de oppfatter et fenomen. Det er bredt dokumentert at holdninger påvirker handlinger. Folk ønsker stort sett å opptre og handle riktig i forhold til mål de har satt seg, enten det er på et rasjonelt eller følelsesmessig grunnlag. Holdninger til pengespill vil derfor ha betydning for folks spilleadferd og spillevaner - og ikke minst for pengespillenes og spilltilbydernes omdømme. Etter den første undersøkelsen i 2005 fikk pengespillproblematikken en fremtredende plass i den offentlige debatten. Spesielt fikk spørsmål rundt bruken og reguleringen av spilleautomatene mye oppmerksomhet i mediene. Statistikk fra medieovervåkning viste en nesten tredobling i antall artikler relatert til pengespillproblematikk i 2. kvartal mellom 2005 og I 2007 hadde medieomtalen samme omfang som i 2006, men i 2008 avtok omtalen og ble omtrent halvvert sammenliknet med tilsvarende periode i Denne nedgangen fortsatte i 2009 og. Omtalen ligger nå på omtrent samme nivå som i 2005, noe som altså er en klar nedgang fra I 2006 og 2007 var medieomtalen spesielt stor i andre kvartal, som også var den perioden undersøkelsen ble gjennomført i 2005, 2007 og Etter 2008 har antall artikler relatert til spillproblematikken vært mer jevnt fordelt utover året. Det totale antall artikler i løpet av året viser en tydelig reduksjon i løpet av de siste årene (tabell 3.1) 1 Tabell 3.1: Dekning av pengespillproblematikken over tid Antall artikler (per 26.nov) Kilde for medieomtalen er Retriever. Søkeordene er: pengespillproblemer, spilleavhengig, spillegal, spillemonopol og ordet avhengighet når det er koblet sammen med spilleautomater. 24

26 I den første delen av undersøkelsen tester vi noen hypoteser om folks holdninger til pengespill. De spurte er konfrontert med syv forskjellige påstander om pengespill som de skal si seg enige eller uenige i. Svaralternativene er gitt i følgende skala: Helt enig Delvis enig Verken enig eller uenig Delvis uenig Helt uenig Vi minner i denne forbindelse om at metodelitteraturen viser at folk har en tendens til å si seg mer enig enn det de er, spesielt når påstandene dreier seg om forhold de har begrenset kunnskap om. Vi kan dempe virkningen av denne enig-effekten ved å formulere påstandene slik at man må si seg uenig for å gi utrykk for den oppfatningen vi ønsker å kartlegge. Dette har vi gjort på alle tre undersøkelsestidspunktene, og slik kan vi med større sikkerhet fastlå hvor utbredt holdningene egentlig er, uten å ta forbehold i utslag som skyldes måleteknikken. Vi skal selvsagt ikke se bort fra enigandelene, men som sist huske på at de gjennomgående kan være litt for høye. I fortsettelsen går vi i gjennom resultatet for samtlige påstander. De er presentert tematisk etter hvilke holdninger de er ment å kartlegge: Holdninger til statlig kontroll med pengespill Holdninger til pengespill som finansieringskilde Holdninger til hvilke opplevelser pengespill kan gi 3.1 Holdninger til statlig kontroll med pengespill De to første påstandene, pengespill bør drives under streng statlig kontroll (figur 3.1) og det burde væt mer kontroll med hvor, når, hva og hvor mye folk spiller (figur 3.2) belyser folks holdninger til reguleringer av pengespillmarkedet. Folk flest ønsker fortsatt at pengespill skal være underlagt nasjonal regulering og foregå i kontrollerte former. Figur 3.1 viser at det er små bevegelser i opinionen mellom 25

27 undersøkelsene i 2005, 2007, 2008 og på dette spørsmålet. Det er en like stor andel som er helt eller delvis enig i dette i som i Cirka tre av fire spurte støtter i, som tidligere, helt eller delvis påstanden om at pengespill bør drives under streng statlig kontroll. Rundt halvparten av befolkningen sier seg helt enig. Bare 12 prosent er uenig (helt eller delvis). Omtrent like mange (9 prosent) gir uttrykk for en nøytral holdning til påstanden ved å svare verken/eller. Figur 3.1 Påstand: Pengespill bør drives under streng statlig kontroll. (2005 N=3135, 2007 N=3001, 2008 N=3165, N=3089) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1 % 1 % 1 % 1 % 51 % 49 % 51 % 49 % 24 % 24 % 26 % 28 % 10 % 9 % 10 % 9 % 7 % 7 % 6 % 8 % 5 % 7 % 5 % 4 % 2 % 2 % 2 % 2 % Ubesvart Helt enig Delvis enig Hverken eller Delvis uenig Helt uenig Vet ikke/ikke s Vi finner en del forskjeller i svarmønsteret mellom ulike undergrupper i befolkningen. Riktignok er hovedtrekket det samme i de fleste demografiske undergrupper; flertallet er enige i påstanden om statlig kontroll. Men kvinner har signifikant større andel som er enige enn menn. Aldersmessig er det nesten slik at jo eldre man er, desto mer tilbøyelig er man til å være enig i påstanden om statlig kontroll. Blant åringene er 27 prosent helt enig, mens blant de over 70 år er 76 prosent helt enig i påstanden. Denne tendensen er sterkere i enn den var i Det er ingen store forskjeller mellom landsdeler, men det er noe færre i Oslo som er helt enige i denne påstanden enn gjennomsnittet, mens det i Nord-Norge er flere som er helt enige. På samme måte 26

28 som i 2008 er også folk på landet i større grad enige i utsagnet enn folk i byene. Når det gjelder utdanning og inntekt er det i motsetning til i 2008 ingen generelle forskjeller mellom gruppene med høy og lav utdanning eller inntekt. For å få et bilde av forskjeller mellom de som spiller mye på pengespill og de som spiller lite, har vi konstruert en indeks av spørsmålene om hvor ofte man spiller det enkelte spill ved å summere skårene på det enkelte spørsmål. Indeksen er kategorisert i en høy, en middels og en lav kategori, slik at de ca 10 prosentene som spiller mest og de ca 10 prosentene som spiller minst blir skilt ut som egne grupper. Dette gir omtrent 300 besvarelser i hver av ekstremgruppene. Forskjeller mellom gruppene lar seg så studere. For påstanden om statlig kontroll er det slik at de som spiller mest også er mest imot statlig kontroll. 30 prosent av storspillerne sier seg helt enige i dette, mot 49 prosent totalt. Det er også langt flere storspillere (10 prosent) enn småspillere (4 prosent) som er helt uenige i påstanden. Vi har også sett nærmere på forskjeller i besvarelsene avhengig av hvilke type spill man spiller. Her har vi satt grensen for spilling av det enkelte spill til månedlig eller oftere. Enkelte vil selvfølgelig spille flere av spillene vi har spurt om månedlig eller oftere, og dermed bidra i mer enn én gruppe, men vi finner likevel forskjeller avhengig av type spill. For påstanden om streng statlig kontroll skiller internettspillerne og Oddsen-spillerne seg ut med klart lavere andeler som er enige enn gjennomsnittet. Videre er de som spiller utenlandske sportsspill på internett (12 prosent), Poker på internett (14 prosent), Casino på internett (24 prosent) og Oddsen (23) prosent helt enige i at pengespill bør drives under streng statlig kontroll, mot 49 prosent i befolkningen generelt. Også av dem som spiller på hester (38 prosent), Flax (36 prosent) og Joker (44 prosent) finner man signifikant færre som er helt enige i at pengenspill bør drives under streng statlig kontroll. Den forrige påstanden belyste behovet for en overordnet nasjonal regulering av pengespillmarkedet, mens den neste påstanden går ned på individnivå og omhandler direkte kontroll med folks spillevaner. Påstanden lyder: Det burde vært mer kontroll med hvor, når, hva og hvor mye folk spiller (figur 3.2). Her er meningene mer delte, og samtidig ser vi enkelte bevegelser i opinionen mellom 2005, 2007, 2008 og. Signifikant flere sa seg helt enig i påstanden i 2007 enn i 2005; 35 prosent i 2007 mot 28 prosent i I 2008 falt andelen til 30 prosent, og i har andelen falt til 27 prosent, altså under 2005 nivå. Andelen som er delvis enig har vært stabil gjennom alle 27

29 undersøkelsene (27 prosent i 2005 og 2007, og 28 prosent i 2008 og ). Andelen som er helt uenig i denne påstanden har ikke økt tilsvarende, men sank fra 13 prosent i 2005 til 9 prosent i 2007, 2008 og. Figur 3.2 Påstand: Det burde vært mer kontroll med hvor, når, hva og hvor mye folk spiller. (2005 N=3135, 2007 N=3001, 2008 N=3165, N=3089) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2 % 2 % 2 % 2 % 28 % 35 % 30 % 27 % 27 % 27 % 28 % 28 % 17 % 14 % 17 % 19 % 11 % 10 % 11 % 12 % 13 % 9 % 9 % 9 % 2 % 3 % 3 % 3 % Ubesvart Helt enig Delvis enig Hverken eller Delvis uenig Helt uenig Vet ikke/ikke s Mellom 2005 og 2007 inntraff flere endringer i pengespillmarkedet, hovedsakelig for spilleautomater. Det ble mer kontroll med hvor, når og hvor mye folk spilte på spilleautomatene. I 2007 ble spørsmålet besvart etter at seddelforbudet trådte i kraft, og like før spilleautomatene ble fjernet 1. juli Det så da ut til å være stor aksept for kontrolltiltakene. I 2008 igjen, etter at automatene har blitt fjernet, har andelen sunket. Spørsmålsformuleringen går på om man vil ha mer kontroll. Dette kan innebære at en del av de som ønsket mer kontroll før fjerningen av automatene ble tilfreds med den økte kontrollen av markedet, og dermed at andelen som fortsatt ønsker (enda) mer kontroll synker. Dette særlig med tanke på at andelen som mener spill bør kontrolleres strengt ikke har endret seg stort. Det er verdt å merke seg at andelen som er uenig i at det burde være mer kontroll ikke har økt (utover feilmarginene). Det har derimot andelen som er verken enig eller uenig. Det kan altså virke som folk har blitt mer usikre, og man kan spekulere i om dette kan forklares med at den sterke medieoppmerksomheten man så rundt pengespill i 2007 har avtatt, slik at folk ikke i like stor grad minnes på saken og har klart for seg hva de mener. 55 prosent 28

30 av befolkningen sier seg fremdeles helt eller delvis enig i påstanden om at det burde vært mer kontroll. Det ser altså ikke ut til å ha vært noen tydelig motreaksjon i befolkningen til de nye kontrolltiltakene. Bakgrunnstallene viser som ved forrige spørsmål at kvinner, eldre, og de med lavere utdannelse skiller seg ut med de høyeste andelene som er enige i utsagnet og altså stiller seg mest positive til ytterligere kontroll med folks spillevaner. Det er også flere av dem som bor på landet som er helt enige i dette utsagnet enn folk som bor i byer. Som på spørsmålet om statlig kontroll er storspillerne de mest kritiske til mer kontroll med hvor, når, hva og hvor mye folk spiller. Kun 17 prosent av storspillerne sier seg helt enig i dette, mot 40 prosent av de som spiller lite, og totalen på 27 prosent. Når det gjelder type spill, var det i 2008 de samme spillerne som skilte seg ut med de klart laveste andelene som oppgir at de er helt enige i denne påstanden som det var for påstanden om statlig kontroll. I er det ingen av gruppene som skiller seg ut ved å si seg helt enige, men i andelen som er helt uenige i at det bør være mer kontroll med hvor, når, hva, og hvor mye folk spiller, finner man de største andelene blant dem som spiller utenlandske sportsspill (26 prosent) og Poker (19 prosent) på internett, spill på hester (19 prosent), Oddsen (17 prosent), Tipping (17 prosent), Joker 13 prosent), Lotto (12 prosent) og Keno (22 prosent). * Alt i alt er det altså en klar holdning at pengespill skal være underlagt streng statlig kontroll. Det er noe mer skepsis i enn i 2007 og 2008 knyttet til hvorvidt man skal gripe inn i folks spillevaner med ytterligere kontrolltiltak, men nesten 6 av 10 stiller seg fremdeles positive til ytterligere reguleringer. Jevnt over stiller også de som spiller mye seg relativt positive til kontrolltiltak. Samtidig er det store forskjeller avhengig av hvilke spill man vanligvis spiller. Det er interessant at spillerne av de spilltypene som tidligere undersøkelser viser at det er forbundet størst problemer med (Internett, Oddsen og Hest), samtidig er blant de som er mest negative til kontrolltiltak. Spesielt internettspillere skiller seg ut som mer negative enn andre til kontrolltiltak. 29

31 3.2 Holdninger til pengespill som finansieringskilde Overskuddet fra lovlige spill i Norge går til å finansiere samfunnsnyttige formål som blant annet støtte til ideelle organisasjoner, støtte til idrettsformål og bidrag til kultur- og forskningsmidlene på statsbudsjettet. De to neste påstandene kartlegger respondentenes oppfatninger av dette forholdet. Figur 3.3 viser hvordan de spurte forholder seg til påstanden Overskuddet fra pengespill går til gode formål. Det er åpenbart at pengespill forbindes med støtte til en god sak. Fra 2005 til 2007 steg andelen som var helt enig noe, mens andelen delvis enig gikk noe ned. Til 2008 reverserte dette seg, og i er resultatene på nivå med I sum har omtrent like mange vært enige (helt eller delvis) i påstanden ved alle målingene. En klar majoritet (81 prosent) slutter opp om påstanden. Nesten 6 av 10 sier seg helt enige i. Bare 6 prosent markerer uenighet (helt eller delvis). Figur 3.3 Påstand: Overskuddet fra pengespill går til gode formål. (2005 N=3135, 2007 N=3001, 2008 N=3165, N=3089) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 59 % 61 % 58 % 58 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1 % 2 % 1 % 1 % 23 % 21 % 23 % 23 % 7 % 6 % 7 % 8 % 5 % 5 % 5 % 6 % 2 % 2 % 2 % 1 % 3 % 4 % 4 % 4 % Ubesvart Helt enig Delvis enig Hverken eller Delvis uenig Helt uenig Vet ikke/ikke s Svarmønsteret for denne påstanden viser ikke de samme kjønnsforskjellene som for de to foregående spørsmålene. Menn og kvinner stiller seg noenlunde likt til påstanden. Men alder skiller, som tidligere, slik at jo eldre en er desto mer sannsynlig er det å si seg enig i påstanden om at pengespill går til gode formål. Igjen er det slik at 30

32 folk på landsbygda svarer mer positivt enn folk i byene og trekker opp gjennomsnittet for de som sier de er helt enige i påstanden om overskuddet fra pengespill. Når det gjelder landsdeler skiller Oslo seg ut med færre helt enige, mens Nord-Norge har flere som er helt enige. Forskjellene i alder får antakelig også her innvirkning på forskjellene mellom ulike utdanningsgrupper og inntektsgrupper, uten at det trenger å være en direkte sammenheng. De med lavere utdannelse samt de med lavere inntekter er noe mer tilbøyelige til å si seg helt enige i påstanden enn andre. På dette spørsmålet er det svært små forskjeller på bakgrunn av hvor mye man spiller. Når det gjelder spillerne av de ulike spillene, finner vi at av de som sier seg helt enige i at overskuddet fra pengespill bør gå til gode formål, er det signifikant flere blant de som spiller på spillautomater (72 prosent), Bingo (82 prosent), Extra (72 prosent), Joker 65 prosent), Viking-Lotto (67 prosent) og Lotto (66 prosent) (mot 58 prosent totalt). Internett- og Oddsen spillerne har signifikant lavere andeler som er helt enige i denne påstanden. Den forrige påstanden er deskriptiv og resultatene peker på at folk flest oppfatter at overskuddet av pengespill går til gode formål. Den neste påstanden er mer normativ og lyder: Det er fornuftig å finansiere samfunnsnyttige formål gjennom pengespill (figur 3.4). Det er mer delte meninger om dette, og i forhold til i 2007 og 2008 er det flere som ubetinget støtter påstanden i. Årets resultater er relativt like resultatene fra Vi ser en økning i andelen som er helt enig, samtidig er det en signifikant nedgang i andelen som er helt uenig i påstanden. 16 prosent av befolkningen er helt uenige i at det er fornuftig å finansiere samfunnsnyttige formål gjennom pengespill i, mot 18 prosent i 2008 og 20 prosent i 2007 og tilsvarende 17 prosent i Fra 2005 til 2007 kan oppfatningen i opinionen om at deler av overskuddet fra pengespillene kommer fra folk med spilleproblemer ha blitt styrket, og dermed kan inntrykket av fornuften i en slik ordning ha blitt svekket. I den offentlige debatten rundt spilleproblematikken er dette et moment som ofte har kommet fram; at noen skor seg på andres ulykke. Vi tror dette bidro til holdningsendringene på dette spørsmålet mellom undersøkelsene i 2005 og At dette ser ut til å reverseres i 2008 og kan muligens skyldes, som tidligere nevnt, både redusert medieoppmerksomhet rundt pengespillproblematikk og endringer i pengespillmarkedet. 31

33 Figur 3.4 Påstand: Det er fornuftig å finansiere samfunnsnyttige formål gjennom pengespill. (2005 N=3135, 2007 N=3001, 2008 N=3165, N=3089) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2 % 2 % 2 % 1 % 30 % 23 % 26 % 28 % 24 % 24 % 26 % 25 % 13 % 13 % 13 % 13 % 12 % 16 % 14 % 15 % 17 % 20 % 18 % 16 % 2 % 2 % 2 % 3 % Ubesvart Helt enig Delvis enig Hverken eller Delvis uenig Helt uenig Vet ikke/ikke s Kvinner trekker opp gjennomsnittet blant de som er uenige i at det er fornuftig å finansiere samfunnsnyttige formål gjennom pengespill. For denne påstanden finner vi mindre forskjeller mellom aldersgrupper i og 2008 enn i de første to undersøkelsene. Også for denne påstanden viser forskjeller mellom landsdelene at det er Oslo som skiller seg ut med færrest som er helt enige, og Nord-Norge med flest som er helt enige. Det er også slik at de som bor på landet er mest positive og de som bor i byer er mest negative. Som tidligere år har ikke inntekt noen stor sammenheng med svar på dette spørsmålet. Utdanningsvariabelen viser derimot, som tidligere år, et klart svarmønster slik at jo høyere utdannelse desto større er tilbøyeligheten til å være uenig i at det er fornuftig å finansiere samfunnsnyttige formål gjennom pengespill. Også til denne påstanden er de som spiller mest de mest positive. 69 prosent av storspillerne er helt eller delvis enige i at pengespill er en fornuftig måte å finansiere samfunnsnyttige formål på. Dette mot 53 prosent totalt og 40 prosent av de som spiller lite. Når det gjelder ulike typer spill, er det bare de som spiller ulike spill på internett som ikke er signifikant mer enige i denne påstanden enn gjennomsnittet. * Det deskriptive er én ting; folk flest oppfatter at overskudd fra pengespill går til gode formål. Noe flere enn i 2007 mener dette er en fornuftig ordning; også her ser vi en 32

34 svak endring i retning 2005-nivå. Sterkt fokus på debatten rundt spilleproblemer kan ha ført til endringene mellom 2005 og Fortsatt mener et flertall i befolkningen at det er en fornuftig ordning å finansiere samfunnsnyttige formål gjennom pengespill. 3.3 Holdninger til hvilke opplevelser pengespill kan gi Det råder liten tvil om at pengespill kan få negative konsekvenser for enkelte. Den neste påstanden berører skyggesidene ved pengespill pengespill er uskyldig moro. Påstanden er formulert positivt slik at man må si seg uenig for å gi uttrykk for holdninger som viser at man er bevisst på eventuelle skadevirkninger, og vektlegger disse i sin holdning til pengespill. Figur 3.5 Påstand: Pengespill er uskyldig moro. (2005 N=3135, 2007 N=3001, 2008 N=3165, N=3089) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 20 % 16 % 16 % 18 % 15 % 15 % 16 % 17 % 26 % 26 % 27 % 30 % 27 % 34 % 34 % 26 % 2 % 2 % 1 % 2 % 7 % 5 % 5 % 5 % 2 % 2 % 1 % 2 % Ubesvart Helt enig Delvis enig Hverken eller Delvis uenig Helt uenig Vet ikke/ikke s Figur 3.5 viser at i 2005 var 53 prosent av befolkningen helt eller delvis uenig i at pengespill er uskyldig moro. I 2007 økte den tilsvarende andelen signifikant til 60 prosent av befolkningen. Hele økningen var på svarkategorien helt uenig, hvor mer enn 1 av 3 i befolkningen plasserte sine svar. Utviklingen er nå synkende, 56 prosent sier seg helt eller delvis uenig i påstanden, noe som er en signifikant nedgang fra 61 prosent i Endringen er størst i andelen som er helt uenig. 26 prosent er helt uenig (mot 34 prosent i 2007 og 2008) mens 30 prosent er delvis uenig (mot 33

35 henholdsvis 26 og 27 prosent i 2007 og 2008). Allikevel er det fremdeles et klart flertall av de spurte som synes å være bevisst på faremomentene ved pengespill, og svarer negativt på påstanden om at pengespill er uskyldig moro. Likevel er 23 prosent helt eller delvis enig i påstanden, mot tilsvarende 21 prosent i 2008 og 2007, og 27 prosent i På dette spørsmålet er det klare kjønnsforskjeller. Menn støtter påstanden i større grad enn kvinner. Blant annet oppgir 32 prosent av kvinnene, mot 20 prosent av mennene at de er helt uenige i påstanden om at pengespill er uskyldig moro. Aldersmessig svarer de eldre i vesentlig større grad enn de yngre at de er helt uenige i at pengespill er uskyldig moro. Også blant de unge er flertallet imidlertid uenig, bare ikke like store andeler som blant de eldre. I motsetning til undersøkelsen i 2007 ser det ikke ut til å gå et skille mellom de over og under 50 år. Overgangen er mer glidende. Som i 2008 er de med høyest utdannelse underrepresentert blant de som er enige i at pengespill er uskyldig moro og overrepresentert blant de som er uenige i påstanden. Dette til forskjell fra i 2007, da det så ut til at gruppen med middels høy utdanning var mest kritiske til pengespill som uskyldig moro. For inntekt og landsdel er det kun små forskjeller i svarene. Når det gjelder bosted (tett/by/land) er det i motsetning til i 2008 flest på landsbygden som sier seg helt uenige i denne påstanden (31 prosent i motsetning til 23 prosent på tettsteder og 25 prosent i byene). For denne påstanden er det store forskjeller avhengig av hvor mye folk spiller. De 10 prosentene som spiller mest ser i langt større grad på pengespill som uskyldig moro. 43 prosent av disse er helt eller delvis enige i påstanden, mot 23 prosent totalt. Blant de som spiller lite er bare 11 prosent helt eller delvis enige. Når det gjelder type spill, skiller automat- og Bingospillere, Pokerspillere på internett og Keno spillere seg ut, med mellom 21 og 16 prosent som er helt enige i pengespill er uskyldig moro, altså over tre ganger så store andeler som snittet på 5 prosent. Den neste påstanden er: Pengespill gir meg spenning i hverdagen (figur 3.6). Det var en klar bevegelse i holdningene mellom undersøkelsene i 2005 og 2007, med signifikante utslag på hvert eneste skalapunkt på spørsmålet. I 2008 endret holdningene seg i retning 2005-nivå, denne trenden har fortsatt i, og det er nå færre (38 prosent) som er helt uenige enn det var i 2005 (40 prosent). Andelen som er 34

36 helt eller delvis enig i at pengespill gir spenning i hverdagen har også steget litt (2 prosentpoeng) siden Figur 3.6 Påstand: Pengespill gir meg spenning i hverdagen. (2005 N=3135, 2007 N=3001, 2008 N=3165, N=3089) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 40 % 47 % 44 % 38 % 1 % 2 % 1 % 2 % 8 % 6 % 6 % 7 % 21 % 18 % 20 % 21 % 16 % 13 % 15 % 17 % 10 % 8 % 10 % 10 % 4 % 6 % 5 % 5 % Ubesvart Helt enig Delvis enig Hverken eller Delvis uenig Helt uenig Vet ikke/ikke s Nok en gang ser vi at kvinner er mer betenkte enn menn (57 prosent uenige mot 38 prosent). Aldersgruppen år skiller seg fra andre aldersgrupper med størst andel som er uenige i påstanden om at pengespill gir dem spenning. Det er kun små forskjeller avhengig av landsdel, bosted (by/tett/land) og inntekt på dette spørsmålet. Utdanning skiller, slik at de med høyest utdannelse er mer uenige i påstanden. I laveste utdanningsgruppe er det over dobbelt så stor andel (12 prosent) som sier seg helt enig i påstanden sammenlignet med høyeste utdanningsgruppe (5 prosent). Ikke overraskende er det også på denne påstanden store forskjeller avhengig av hvor mye man spiller. 22 prosent av storspillerne er helt enige i påstanden, ytterligere 41 prosent delvis enige (mot henholdsvis 7 og 21 prosent totalt). Blant de som spiller minst er bare 3 prosent helt enige i denne påstanden, mens 59 prosent er helt uenige (sammenlignet med 11 prosent av storspillerne). Det er også store forskjeller mellom type spill. Blant Bingospillere er 36 prosent helt enige i utsagnet om at pengespill gir spenning i hverdagen, for Poker på internett er andelen hele 37 prosent og for Oddsen-spillere og hestespillere ligger tallet på henholdsvis 27 og 22 prosent. For de andre typene spill varierer tallet fra 11 til 20 prosent for faste spillere. 35

37 Den siste påstanden lyder: Pengespill gir meg drømmer. Figur 3.7 viser samme svarmønster og den samme bevegelsen i holdningene som for den forrige påstanden. Andelen helt uenige synker fortsatt, etter å ha økt kraftig fra 2005 til Til sammen oppgir 50 prosent av befolkningen at de er helt eller delvis uenige i at pengespill gir dem drømmer, mot 57 prosent i 2008, 60 prosent i 2007 og 51 prosent i 2005 (alle endringene er signifikante). Resultatene for er nærmest identiske med resultatene fra Figur 3.7 Påstand: Pengespill gir meg drømmer. (2005 N=3135, 2007 N=3001, 2008 N=3165, 3010 N=3089) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 43 % 51 % 48 % 42 % 2 % 2 % 1 % 1 % 9 % 6 % 7 % 9 % 21 % 17 % 17 % 21 % 14 % 10 % 13 % 14 % 8 % 9 % 9 % 8 % 4 % 6 % 6 % 6 % Ubesvart Helt enig Delvis enig Hverken eller Delvis uenig Helt uenig Vet ikke/ikke s Pengespill synes i mindre grad å skape drømmer for kvinner (48 prosent helt uenige) enn for menn (35 prosent helt uenige). Alder og bosted gir små utslag for påstanden om drømmer. Når det gjelder landsdeler er det de i Midt-Norge som er mest uenige i denne påstanden, mens de med relativt lave inntekter (kr ,-) har flest som er helt enige og færrest som er uenige i dette utsagnet. Utdannelse påvirker svarene slik at de med lengst utdannelse oftest er helt uenige i påstanden. Igjen ser vi at de som spiller mest i stor grad er enige. 58 prosent av disse svarer helt eller delvis enig, mot 30 prosent totalt. Når det gjelder type spill, er det relativt få variasjoner mellom de ulike spilltypene, selv om alle som spiller pengespill fast har en høyere andel som sier seg helt enig i denne påstanden enn gjennomsnittet. Gruppene som spiller spill på 36

38 internett, de som spiller på hester og Oddsen-spillere har de høyeste andelene med rundt 70 prosent som er helt eller delvis enige i dette (mot totalt 28 prosent). * Oppsummert kan vi si at vi har registrert enkelte endringer i folks holdninger til hvilke opplevelser pengespill kan gi mellom undersøkelsene. Vi så en økning i andelen som var uenig i disse påstandene fra 2005 til 2007, mens denne andelen siden 2007 har sunket mellom hver undersøkelse. Svarmønstrene gjenspeiler også spillemønsteret, slik at de som spiller mest er mest enige i alle disse påstandene. Det er også i stor grad slik at de som spiller de spillene som i størst grad forbindes med problemspillere er mer enige i disse påstandene enn befolkningen totalt. Resultatene gir grunnlag for å påstå at pengespillene virker noe mer forlokkende på befolkningen i enn i 2007 og Interesse for pengespill Interessen for pengespill er som tidligere målt ved hjelp av en skala som fremgår av figur 3.8, og igjen noterer vi at det var store endringer fra 2005 til 2007, mens resultatene i er identiske med resultatene fra prosent var i 2005 ikke interessert i spill hvor man kan vinne penger, mot 34 prosent i og Endringen er ikke signifikant. I (som i 2008 og 2007), sier 51 prosent at de er litt interessert i å spille pengespill. 10 prosent er ganske interessert i pengespill, mot 8 prosent i Endringen er stor nok til å neppe skyldes utvalgstilfeldigheter. Den selvoppgitte interessen for pengespill i befolkningen er altså knapt høyere i og 2008 enn den var i 2007, men lavere enn i

39 Figur 3.8 Spørsmål: Hvor interessert er du i å spille på spill hvor man kan vinne penger? (2005 N=3135, 2007 N=3001, 2008 N=3165, N=3089) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 55 % 51 % 51 % 52 % 27 % 37 % 34 % 32 % 1 % 1 % 2 % 2 % 4 % 3 % 3 % 3 % 13 % 8 % 10 % 10 % 1 % 1 % 1 % 1 % Ubesvart Svært interessert Ganske inter. Litt interessert Ikke interessert Vet ikke Som tidligere oppgir menn i klart større grad enn kvinner at de er interesserte i pengespill (henholdsvis 18 og 8 prosent er svært eller ganske interesserte). De med høyest utdanning oppgir i størst grad at de ikke er interesserte i pengespill. Det er kun små forskjeller mellom ulike grupper når det gjelder alder og bosted. Forskjellen mellom landsdeler viser at folk I Oslo er minst interesserte, mens Nord-Norge har størst andel som er interesserte i pengespill. Det er et nesten selvsagt funn at de 10 prosentene som spiller mest trekker opp snittet for de som svarer at de er svært eller ganske interesserte i spill der man kan vinne penger. 13 prosent av disse er svært interessert, og ytterligere 32 prosent ganske interessert. For de som spiller lite summerer disse gruppene seg ikke til mer enn 2 prosent. De som spiller ulike internettspill og Bingo månedlig eller oftere skiller seg klarest ut med hele prosent i gruppen som oppgir at de er svært interesserte, mot altså 3 prosent i gjennomsnitt. Også Oddsen-spillerne og de som spiller på hester og Keno månedlig eller oftere trekker opp gjennomsnittet for de som er svært interesserte, med 15 prosent som oppgir dette. 38

40 Kapittel 4 Spillevaner Før vi går videre til å beskrive graden av pengespillproblemer i befolkningen, vil vi kort redegjøre for befolkningens spillevaner. Her vil vi først og fremst konsentrere oss om hvor ofte det er vanlig å spille spillene (hyppigheten), og hvor lenge det er siden sist man spilte (frekvensen). Vi vil også komme inn på pengebruken i dette kapittelet, og forsøke å estimere hvor mye det er vanlig å satse når man spiller de ulike spillene. Som i kapittel 3 vil vi kommentere endringer sammenliknet med undersøkelsene fra 2005, 2007 og Spillehyppighet Tallene for spillehyppigheten i den norske befolkningen viser høy stabilitet mellom 2007 og. Riktignok finner vi noe variasjon mellom de enkelte pengespillene, og ser vi tilbake til spillehyppigheten i 2005 finner vi noe større forskjeller for en del av spillene. Hovedtendensen er derimot stabile nivåer for spillehyppigheten sammenliknet med de siste årene. Som kjent står Lotto i en særstilling når det gjelder pengespillene på det norske markedet. Det skjedde endringer i spillingen for Lotto mellom 2005 og 2007, til et nivå som er opprettholdt i 2008 og. Mellom 2007 og har det ikke vært vesentlig endring i spillehyppigheten for Lotto, men sammenliknet med nivået for 2005 er forskjellene store nok til at de sannsynligvis ikke skyldes tilfeldigheter i utvalgene. Det kan altså se ut som om Lotto-spillingen har stabilisert seg på et lavere nivå enn vi målte i Ser vi nærmere etter i bakgrunnstallene, finner vi at andelen i befolkningen som svarer at de aldri spiller Lotto har gått opp fra 26 prosent i 2005, via 31 prosent i 2007 og 33 prosent i 2008 til 34 prosent i (i figur 4.1 er aldriandelene slått sammen med de som spiller sjeldnere enn månedlig). Økningen mellom 2005 og er signifikant. Dette viser at gruppen som spiller Lotto sporadisk (sjeldnere enn månedlig) har blitt mindre, og gruppen som aldri spiller Lotto har blitt større, de siste årene. Ser vi nærmere på demografiske forskjeller i spillingen i, finner vi vante mønstre. Det er fortsatt slik at menn spiller vesentlig mer Lotto enn kvinner, og det går fortsatt et aldersskille mellom Lottospillerne, slik at de over 50 år spiller vesentlig mer Lotto enn 39

41 de under 50 år. De med lavest utdannelse i landet trekker fortsatt snittet opp blant lottospillerne, og det ser ut til at spillehyppigheten i denne utdanningsgruppen har vært rimelig stabil mellom 2007 og. Lotto spilles mer av gifte enn enslige, noe som er helt i tråd med funnene fra 2005, 2007 og I 2005 var det klart flere Lottospillere på Østlandet og i Midt-Norge enn ellers i landet, mens i 2007, 2008 og har ikke disse landsdelene skilt seg ut vesentlig fra gjennomsnittet. I som i 2008 er det Oslobefolkningen som skiller seg negativt ut med flest som sier de aldri spiller Lotto. I ser vi også at Nord-Norge er den landsdelen med størst andel som spiller 1 gang i uken. Vi har fortsatt lottospillere i alle inntektsgrupper. Nedgangen mellom 2005 og 2007 var størst i de midtre inntektsgruppene, slik at vi så en viss utjevning av Lottospillerne i forhold til inntekt. -resultatene viser imidlertid at lavere til middels høy inntekt fortsatt er klart vanligst blant Lottospillerne. Også i finner vi at det er vanligere å spille Lotto blant folk på landsbygda og i tettstedene enn i byene. Figur 4.1 Spørsmål: Hvor ofte spiller du vanligvis følgende pengespill? (2005 N=3135, 2007 N=3001, 2008 N=3165, N=3089) Vikinglotto Lotto Skrapelodd Tipping Extra Joker Flax Spiller ukentlig Spiller månedlig Spiller skjeldnere eller aldri

42 Vikinglotto, Extra og Joker er omtrent like populære spill, og spillehyppigheten for disse spillene har endret seg lite mellom undersøkelsene fra 2005 til. Unntaket er for Extra, hvor andelen som spiller månedlig eller oftere har gått ned og andelen som svarer aldri har gått noe opp siden 2007 (signifikante endringer). Resultatene her tyder altså på at Extra er på noe vikende front sammenliknet med Vikinglotto og Joker, selv om forskjellene ikke er store. Vikinglotto, Extra og Joker spilles sjeldnere i Oslo enn i andre deler av landet. Dette er det samme mønsteret som i de tre foregående undersøkelsene. I motsetning til tidligere år hvor man fant at Joker og Vikinglotto spilles mest blant de med under kr ,- i personlig brutto årsinntekt, viser svarene fra ingen signifikante forskjeller mellom inntektsgrupper. For Extra er det i de med relativt lav inntekt ( ) som trekker opp den gjennomsnittlige hyppigheten, mens det i 2008 var de med midlere inntekter (kr ,-). Som i de foregående årene er Extra mer brukt av folk på landet enn av folk i byene. Også Joker spilles mest på tettsteder og på landet, mens vi ikke finner like store forskjeller avhengig av bosted for Vikinglotto. Som vi har sett tidligere spiller menn mer Vikinglotto enn kvinner. Tidligere år viste at kvinner spiller mer Extra enn menn, en forskjell vi ikke finner i årests undersøkelse. I, som i 2007 trekker menn gjennomsnittet noe opp for spilling av Joker, mens man i 2008 ikke fant signifikante forskjeller mellom kjønnene for Joker. Aldersprofilen på spillerne av disse tre spillene er den samme i som for tidligere år: Jo yngre man er, desto sjeldnere spiller man Vikinglotto, Extra og Joker. De over 50 år trekker opp snittet for spilling månedlig eller oftere for alle tre spillene, og det er størst aldersforskjeller når det gjelder spilling av Extra. Tipping viste en liten, men signifikant nedgang i andelen som spiller månedlig eller oftere og en økende andel som aldri spiller mellom 2005 og Trenden fortsetter i 2008 og selv om forskjellen fra resultatet i 2007 er innenfor feilmarginene. Det virker som om de som tidligere har spilt mest Tipping, bidrar mest til den lille, men negative trenden for spillet; det vil si menn og personer under 30 år. For Skrapelodd og Flax finner vi omtrent de samme nivåene for spillehyppigheten som i 2008 og 2007, noe lavere for Skrapelodd enn i 2005, mens Flax er på nivå med 2005 etter en liten nedgang i 2007 og 2008 (innenfor feilmarginene). Figur 4.2 viser utviklingen for de spillene som ikke spilles like ofte, hvor Bingoautomater var en ny kategori i 2007 og ikke lenger er med i 41

43 (Bingoautomater ble forbudt 1. april ). Som tidligere vil vi se nærmere på de som spiller på spilleautomater (Multix), Oddsen og internettspill her. De tidligere undersøkelsene har vist at det er disse spillene som i størst grad har vært forbundet med problemspilling. Figur 4.2 Spørsmål: Hvor ofte spiller du vanligvis følgende pengespill? (2005 N=3135, 2007 N=3001, 2008 N=3165, N=3089) Spilleautomater Hester Internettspill Oddsen Bingoautomater Bingo , ,1 0,4 1,3 11 0,2 0, , ,8 99,7 Spiller ukentlig Spiller månedlig Spiller skjeldnere eller aldri Hyppigheten i bruk av spilleautomater gikk signifikant ned mellom 2005 og I 2005 oppga 66 prosent at de aldri spilte på spilleautomater der man kan vinne penger, i 2007 var andelen som ikke spilte på automater vesentlig høyere og på 71 prosent (i figuren er disse slått sammen med de som spiller sjeldnere enn månedlig). Mellom 2005 og 2007 ble det lagt restriksjoner på utplassering og bruk av spilleautomater som førte til at bruken gikk ned. Som kjent ble spilleautomatene helt fjernet fra det norske markedet mellom undersøkelsene i 2007 og I tråd med utviklingen i tilgangen, hadde bruken av spilleautomater nær sagt forsvunnet i Likevel var det fortsatt noen få som svarte at de spilte på spilleautomater månedlig; ca 1 prosent. Det enkle faktum at vi fortsatt hadde spilleautomater der man kan vinne penger med i 42

44 spørreskjemaet, gjorde at vi måtte forvente enkelte registreringer. Det kan også tenkes at noen som tidligere hadde hatt som vane å spille på spilleautomater av og til, og under utfyllingen ikke tenkte over at de ikke vanligvis gjorde dette lenger. I tillegg kan spilleautomater ha blitt tolket videre enn vi hadde tenkt (selv om vi presiserte der man kan vinne penger ) slik at også bruk av spilleautomater uten pengegevinst ble registrert av enkelte. En bingoautomat er også en spilleautomat der man kan vinne penger, og selv om bingoautomat var en egen svarkategori i skjemaet, kan det ha vært noen dobbeltregistreringer. Det har også dukket opp et tilbud av spilleautomater på internett, og enkelte kan ha registrert spilling både på internett og spilleautomater av den grunn. For alt vi vet, kan det være at spill i utlandet også er registrert her, selv om det nok er lite sannsynlig. En annen mulighet er selvfølgelig at enkelte kan ha spilt på spilleautomater som mot reglementet ikke var fjernet, og at det fortsatt var mulig å finne bortgjemte spilleautomater der man kunne vinne penger i Norge. I så fall ville det være snakk om et begrenset illegalt marked i henhold til disse resultatene. Sannsynligvis er det snakk om en kombinasjon av de forholdene vi har nevnt her, uten at vi kan peke på hvilke årsaker som gjør seg mest eller minst gjeldende. Samlet gjør disse forholdene (kategori i skjemaet, feilerindring, sammenblanding med bingoautomater og automater på nettet, spilling utenlands, mulig illegalt marked) at vi fortsatt fant at ca 1 prosent i befolkningen sa at de spilte på pengespillautomater i Totalt 2 prosent oppgir at de spiller Multix ukentlig (1 prosent) eller månedlig (1 prosent). 89 prosent sier at de aldri spiller Multix. Det er lite å si om variasjonen mellom grupper for en så liten andel spillere, men vi ser en liten overvekt av menn, og personer med lav utdannelse. For Oddsen finner vi små bevegelser mellom 2007, 2008 og. Ellers finner vi en like skjev kjønnsfordeling, med en sterk overvekt av mannlige spillere, som vi har funnet de tidligere årene blant Oddsen-spillerne. Fortsatt er det de under 40 år som skiller seg ut som de som spiller Oddsen mest, og spesielt aldersgruppen år. I denne yngste aldersgruppen svarer nesten 1 av 4 (24 prosent) at de spiller / har spilt Oddsen, mot 17 prosent totalt (signifikant). Landsdel eller sentralitet skiller lite når det gjelder Oddsen-spillerne, men som i som i 2007 virker Oddsen noe mer populært på Vestlandet enn ellers i landet. 43

45 Figur 4.3 Spørsmål: Hvor ofte spiller du vanligvis følgende pengespill? ( N=3089) Casino el. l. på internett Keno 0,92 0,69 0,31 0,43 98,4 99,3 Poker på internett 1,40 1,5 97,1 Utenl. sportsspill på internett 0,9 1,0 98,1 Databingo 0,15 99,9 Multix 1,07 1,0 98,0 Spiller ukentlig Spiller månedlig Spiller skjeldnere eller aldri Internettspill (figur 4.2) er i år tatt ut som svaralternativ og erstattet med tre nye alternativer: Casino el.l. på internett, Poker på internett og Utenlandske sportsspill på internett (figur 4.3). Andelen i totalbefolkningen som spiller Internettspill totalt sett, ser allikevel ikke ut til å ha endret seg vesentlig mellom undersøkelsene. I tidligere undersøkelser har 97 prosent oppgitt at de sjelden eller aldri spiller Internettspill. I er andelen som oppgir at de sjelden eller aldri spiller Poker på internett 97,1 prosent, Casino el.ll på internett 99,3 prosent og Utenlandske sportsspill på internett 99,9 prosent. Det er fremdeles nesten utelukkende menn og personer i de yngste aldersgruppene som oppgir at de spiller internettspill hvor man kan satse penger. Andelen som spiller Poker på internett er høyest i den yngste aldersgruppen (15-24), mens andelen som spiller Utenlandske sportsspill på internett er høyest i aldersgruppen år. Fra undersøkelsen Synovate gjennomførte for Østnorsk kompetansesenter (nå Kompetansesenter rus region øst) vinteren 2008, vet vi at bruken av online dataspill i den yngste aldersgruppen er svært utbredt, men det er altså andre typer spill enn pengespillene som gjør seg gjeldende. Den undersøkelsen 44

46 viste at det er gratis nettspill og rollespill på internett som gjør seg gjeldende blant ungdom og unge voksne Spillefrekvensen når spilte du sist I tillegg til å spørre om hyppighet for spillene (hvor ofte), har vi stilt spørsmål om hvor lenge det er siden sist man spilte spillet (frekvensen). I figur 4.4 er befolkningen delt inn per spill ut fra om de har høy spillefrekvens ( denne uken eller forrige uke ) middels spillefrekvens ( 2-4 uker siden ) eller lav spillefrekvens ( mer enn 4 uker siden eller aldri spilt ). I figuren er spillene rangert etter andelen med høy spillefrekvens. Vikinglotto Joker Lotto Spilleaut. Tipping Extra Flax Figur 4.4 Spørsmål: Når spilte du spillet sist? Høy frekvens (denne eller forrige uke) Lav frekvens (mer enn 4 uker siden, aldri) Middels frekvens (2-4 uker siden) Resultatene for spillfrekvensen gir noe av det samme inntrykket som for spillehyppigheten. Lotto er i en særstilling også med størst andeler med høy frekvens. 2 Se rapporten Spillevaner på internett. Bruken av dataspill blant onlinespillere i alderen år. Sykehuset innlandet HF, Østnorsk kompetansesenter / Synovate

47 Andelen med høyest spillefrekvens (ukentlig) gikk vesentlig ned, fra 2005 til 44 prosent til I 2008 og har denne andelen igjen vært økende. For Vikinglotto og Joker finner vi en signifikant økning i spillhyppigheten i, mens for Extra har hyppigheten gradvis sunket siden 2005, og er i signifikant lavere enn i For Tipping og Flax gikk spillefrekvensen noe ned mellom 2005 og 2007 (signifikant). For tipping har denne trenden fortsatt i, mens for Flax er nivået nå nærmest tilbake på 2005 nivå. Av de øvrige spillene er det høy stabilitet i spillefrekvensen mellom 2007 og (se figur 4.5). Hester og Skrapelodd hadde de største endringene mellom 2005 og 2007, men fra i fjor til i år har det heller ikke for disse spillene vært noen vesentlige endringer i spillefrekvensen. Hester har vært på omtrent samme nivå siden 2007, mens Skrapelodd har gått noe ned. Figur 4.5 Spørsmål: Når spilte du spillet sist? Internettspill Skrapelodd Oddsen Hester Bingoaut. Bingo ,7 0, ,19 0,14 0,20 0,24 Høy frekvens (denne eller forrige uke) Lav frekvens (mer enn 4 uker siden, aldri) ,4 98,8 98, ,7 99,6 Middels frekvens (2-4 uker siden) Vi finner stort sett det samme svarmønsteret i demografien uansett om vi ser på bakgrunnen for spillerne når det gjelder hvor ofte de spiller spillet (hyppigheten) eller hvor lenge det er siden sist (frekvensen). Forskjellene i spillerprofilen mellom spillene er med andre ord omtrent de samme som beskrevet under avsnitt 4.1. Det er naturlig 46

48 at de som spiller spillet oftest også svarer at det er kortere siden sist enn andre, og funnet er i tråd med resultatene fra de tidligere undersøkelsene. Figur 4.6 viser spillfrekvensen for spill som er nye i årets undersøkelse. Som vi ser er dette spill som spilles i liten grad av befolkningen som helhet. Figur 4.6 Spørsmål: Når spilte du spillet sist? Casino el. l. på internett Keno 1,4 1,0 0,30 0,09 97,6 99,6 Poker på internett 2,1 0,9 97,1 Utenl. Sportsspill på internett 1,18 0,46 98,4 Databingo 0,10 0,00 99,9 Multix 0,90 0,37 98,7 Høy frekvens (denne eller forrige uke) Lav frekvens (mer enn 4 uker siden, aldri) Middels frekvens (2-4 uker siden) 4.3 Kort om pengebruken Gode estimater for de enkelte spillerkategorienes pengebruk over tid er vanskelige å regne ut. En metode som kan gi et bilde av hvordan pengebruken endrer seg over tid, er å bruke data for de aktuelle år fra Lotteritilsynet ( og Norsk Tipping til å se hvor stor bruttoomsetningen i de enkelte spill er i forhold til antall spillere. Slike tall viser ikke hvor mye hver enkelt spiller taper, men indikerer hvor stort pengevolum som roterer for hver enkelt spiller. Tabell 4.1 viser de enkelte spillenes omsetning for hver person over 15 år i Norge, enten denne personen er en spiller eller ikke. 47

49 Tabell 4.1: De enkelte spillenes omsetning i Oddsen Tipping Hestespill Lotto VikingLotto Extra Joker Bingo* Flax kroner pr. person over 15 år i Norge Spill halvår Automater** *Databingo og bingoautomater er medregnet. **Multix fra og med De to spillene som har hatt den mest dramatiske utviklingen over tid i tabell 4.1, er bingo og automater. Bingo er i klar vekst, med en dobling av omsetningen pr. person fra 2005 til. Omsetningen på automater forsvant naturlig nok fram mot 2008 (disse automatene ble forbudt fra 1. juli 2007), for så å komme litt tilbake igjen med Multix-automatene som gradvis ble innført fra august Spørreskjemaene i våre undersøkelser for alle de fire aktuelle årene har spørsmål om hyppigheten av de enkelte spillene. Dersom respondent har svart at han eller hun spiller spillet, regnes han eller hun som en spiller, selv om den angitte hyppigheten er sjeldnere enn en gang i måneden. Dersom tallene i tabell deles på de veide andelene som har spilt det aktuelle spillet, blir resultatet som vist i tabell 4.2. Tabell 4.2: De enkelte spillenes omsetning Oddsen Tipping Hestespill Lotto VikingLotto Extra Joker Bingo* Flax i kroner pr. spiller i undersøkelsen Spill halvår Automater** *Databingo og bingoautomater er medregnet. **Multix fra og med

50 Tabell 4.2 viser det samme mønsteret som tabell 4.1, med utviklingen for automater vist i enda sterkere grad. Omsetningen pr. spiller er høy og økende for Oddsen og spill på hester. Økningen er mer markert for disse to spillene i tabell 4.2, og dette tyder på at pengesirkulasjonen nå er fordelt på færre spillere enn før. Multix-automatene har et mye tyngre bidrag i tabell 4.2 enn i tabell 4.1, og dette må skyldes at omsetningen er fordelt på få spillere som spiller mye. Særlig høy og økende omsetning per spiller har Bingo. Dette spillet har en stor total omsetning fordelt på få spillere. Tipping, Extra, Joker og Flax viser en annen trend. Disse spillene har en lavere omsetning fordelt på flere spillere, og holder seg meget stabile over tid, målt i både total omsetning og i omsetning per spiller. Det bør bemerkes at denne beregningen favner vidt når antall spillere beregnes. Anslagene i tabell 4.2 er derfor forsiktige. 49

51 Kapittel 5 Spilleproblemer 5.1 Bakgrunn Som i de tidligere undersøkelsene inneholdt spørreskjemaet i undersøkelsen for et sett av spørsmål som måler graden av spilleproblemer hos den enkelte respondent. Det er viktig å understreke at i samfunnsvitenskapen er det sjelden to streker under svaret. Hvordan man spør, vil påvirke resultatene, og en operasjonalisering av spilleproblemer i et spørreskjema er utfordrende. Det råder ingen klar konsensus innenfor internasjonal forskning om hvordan graden av spilleproblemer i en befolkning bør måles. Derfor ble ulike modeller vurdert brukt da vi startet undersøkelsen i 2005, og vi hentet inn informasjon om ulike modellers styrker og svakheter. Spørsmålene som ble valgt til vår undersøkelse er tidligere brukt og validert i liknende undersøkelser i Canada, på Island og altså i våre undersøkelser fra 2005, 2007 og Indeksen kalles Problem Gambling Severity Index (PGSI). De ni spørsmålene som inngår i PGSI, samsvarer med en del (seksjon 2) av en større modell, CPGI Canadian Problem Gambling Index, som totalt består av 31 spørsmål. I sin prevalens diskusjon fra april 2005 skriver Jakob Jonsson, Leg. Psykolog, Praktisk Psykologi AB om fordelene og ulempene med PGSI: Fordeler med PGSI Kort med ni spørsmål. Differensierende svaralternativer. Poengsetting av alle svar. Brukt i annet nordisk land (Island). Spørsmål om selvopplevde problem og om andre har reagert på spillevanene. Spørsmålene har høy innbyrdes sammenheng (korrelasjon) og kan antas å måle en og samme dimensjon. PGSI viser i tillegg en god klassifikasjonsevne. Ulemper med PGSI Lav dekningsgrad av kriteriene i en annen velprøvd modell, kalt DSM-IV 3 3 PGSI besvarer tre av de ti kriteriene som DSM IV måler, nemlig spørsmålene om toleranse, tap av kontroll og forfølging av tap. Dette innebærer at en direkte sammenlikning mellom de ulike modellene bare kan gjøres for de spørsmålene de har til felles. Men DSM er en modell som ble konstruert for å gjøre kliniske vurderinger av graden av spilleproblem. Når PGSI ble utviklet i 1997 var det for å lage en modell som måler graden av spilleproblemer i et ikke-klinisk 50

52 Bruker begrepet problem gambling for alle med 8 poeng eller mer. Differensierer dermed ikke mellom problemspillere og spilleavhengige eller patologiske spillere, slik andre tester forsøker å gjøre. Det er dog mulig å oversette poengintervallet 3-7 til problemspillere og 8+ til sannsynlig spilleavhengighet ut i fra testresultater i en valideringsstudie (Gambling Research Panel; 2004). PGSI går kanskje glipp av fluktspillere (bygger på en antagelse fra forfatteren om at det finnes en meningsfull undergruppe til gruppen spilleavhengige som har flukt som sitt hovedsakelige motiv til spillingen). Vi vil tilføye under punktet om ulemper at PGSI-indeksen spør etter indikatorer for problemspilling i løpet av de siste 12 månedene. PGSI-indeksen differensierer dermed dårligere enn andre modeller mellom problemspillere i dag og tidligere problemspillere som nokså nylig har fått kontroll med spillingen. Dette gjør at PGSI-indeksen kanskje er mindre egnet enn andre modeller til å fange opp relativt raske endringer i problemspillnivået i befolkningen (fra ett år til et annet). PGSI-indeksen ble valgt i 2005 fordi vi mente fordelene utveide ulempene. Det er en stor fordel med en kort indeks med få spørsmål med tanke på responsen i undersøkelsen. Dessuten er PGSI utviklet med tanke på å måle graden av spilleproblemer i en populasjon, mens andre modeller er konstruert for kliniske vurderinger av spilleproblemer for enkeltpersoner som er under behandling. Videre mente vi at modellen faktisk er egnet til å differensiere mellom problemspillere og spilleavhengige, noe resultatene også viste. I SIRUS og SINTEF sine rapporter (2003, 2007, 2008) om nordmenns spillevaner er det benyttet andre modeller for å få mål på spilleproblemene i befolkningen. Det er derfor viktig å understreke at estimatene i disse rapportene ikke er direkte sammenliknbare. Estimatene i denne rapporten er derimot direkte sammenliknbare med de tilsvarende estimatene fra gjennomføringen i 2005, 2007 og PGSI Test deg selv For at leseren selv skal få et større innblikk i modellen og hva den måler, har vi gjengitt PGSI -spørsmålene i tabell 5.1. Dersom leseren svarer ærlig og summerer sine poeng, miljø. Kritikken mot DSM er at de er testet i kliniske miljø og hvordan modellen egentlig fungerer i normalpopulasjonen er usikkert. 51

53 vil indeksen vise graden av spilleproblemer for den enkelte. I undersøkelsen ble spørsmålene stilt til dem som har spilt ett eller flere av de tilgjengelige pengespillene på det norske markedet. I 2005 oppga 4.2 prosent at de aldri spiller noe spill. Denne andelen økte til 6.3 prosent i 2007, og videre til 7.3 prosent i I er den demografisk veide andelen av de spurte helt oppe i 12.5 prosent. Tendensen er altså at de som ikke spiller noen pengespill i det hele tatt, øker i antall. Tabell 5.1: De 9 spørsmålene som bestemmer PGSI-indeks, med poengnivåer Hvor ofte i løpet av de siste månedene Aldri Noen For det Alltid ganger meste har du satset mer enn du egentlig har hatt råd til å tape? har du følt behov for å spille for mer og mer penger for å oppnå ønsket spenningsnivå? har du gått tilbake en annen dag for å vinne tilbake pengene du har tapt? har du lånt penger eller solgt gjenstander for å skaffe penger til spill? har du følt at du kanskje har et problem med pengespill? har pengespill forårsaket helseproblemer for deg, inkludert stress og angst? har andre rundt deg kritisert spillingen din og fortalt deg at du har et spilleproblem, uavhengig om du har opplevd dette som sant eller ei? har ditt pengespill forårsaket økonomiske problemer for deg selv og din husholdning? har du hatt dårlig samvittighet i forbindelse med hvordan du spiller og hva som skjer når du spiller? Vi legger så sammen svarene for de ni spørsmålene og bruker følgende poengskala: Aldri = 0, Noen ganger = 1, For det meste = 2 og Alltid = 3. Jo høyere skåre, desto større er sannsynligheten for at spilling er et problem: 0 poeng = Ikke pengespillproblemer (Non-problem gambling). 1-2 poeng = Lav risiko spiller (Low risk gambling). 3-7 poeng = Moderat risiko spiller (Moderate risk gambling), spilling har ført til eller kan føre til negative konsekvenser poeng = Problemspiller (Problem gambling), spilling med negative konsekvenser og manglende kontroll. Basert på resultatene i undersøkelsen har vi på samme måte som tidligere foretatt en inndeling av befolkningen ut fra denne graderingen av spilleproblemer. I tidligere 52

54 undersøkelser har det vært foretatt en subjektiv vurdering av hvilke respondenter som bør tas ut av utvalget på bakgrunn av inkonsekvente svar - f.eks personer som har oppgitt at de aldri spiller pengespill og i meget liten grad er interesserte i pengespill, men som allikevel skårer maksimalt på PGSI-indeksen. Det er naturlig å anta at disse personene har krysset av i feil ende ( alltid i stedet for aldri ) av PGSI-indeks skalaen, og altså har man valgt å ta bort disse respondentene. Siden undersøkelsen nå har vært gjennomført fire ganger har vi denne gang valgt å bruke logiske filtreringer for å fjerne denne typen respondenter. Overgangen fra subjektiv til automatisk filtrering fører til at resultatene fra tidligere undersøkelser endres noe. Vi har allikevel valgt å gjøre denne endringen, da den vil styrke sammenlignbarheten mellom undersøkelsene over tid. Filtreringen er gjort slik at de som har maksimalt resultat på alle ni PGSIspørsmålene (PGSI-indeks lik 27) og som også har svart at de ikke er interessert i spill, og at de ikke spiller noe spill oftere enn månedlig, tas ut av PGSI-beregningene. 5.3 Graden av pengespillproblemer i befolkningen Graden av spilleproblemer i befolkningen har totalt sett blitt mindre siden Som det framgår av figur 5.1, finner vi at en økende andel av befolkningen er helt uten spilleproblemer. Økningen blant de helt uten spilleproblemer fra 2005 til, fra 83,3 prosent til 87 prosent, er statistisk signifikant på 5 prosent-nivå. Også nedgangen i andelen med lav risiko er signifikant (fra 11,4 til 8,6 prosent). Vi observerer en liten økning i gruppene for både moderat risiko spilling og for problemspilling mellom 2008 og, men endringen er ikke signifikant. Gruppene av problemspillere og spillere med moderat risiko hadde en nedgang mellom 2005 og 2007, men andelen problemspillere har siden steget noe, økningen fra 1,3 prosent i 2007 til 2,1 prosent i er signifikant. Dette kan tyde på at det skjer en glidende overgang mellom gruppene, fra gruppen med liten grad av spilleproblemer til både gruppen uten spilleproblemer og gruppen med større grad av spilleproblemer. 53

55 Figur 5.1 Inndeling av Norges befolkning (alder over 15 år) etter grad av spillproblemer (2005 N=3135, 2007 N=3001, 2008 N=3165, N=3089) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 83,3 % 85,5 % 85,2 % 87,0 % 11,4 % 10,6 % 10,9 % 8,6 % 3,6 % 2,6 % 2,1 % 2,3 % 1,7 % 1,3 % 1,9 % 2,1 % Ikke spilleproblemer Spillere, lav risiko Spillere, moderat risiko Problemspillere Problemspillere (2,1 prosent). Ved bruk av PGSI kom vi fram til at 1,7 prosent av befolkningen over 15 år var i kategorien problemspillere i Dette ga et estimat på ca personer i kategorien med størst grad av pengespillproblemer i befolkningen i For 2007 hadde denne andelen gått ned til 1,3 prosent (innenfor feilmarginene). Dette ga et estimat på ca personer i kategorien med størst grad av pengespillproblemer i befolkningen i For 2008 har andelen problemspillere gått opp til 1,9 prosent (innenfor feilmarginene). Dette gir et estimat på ca personer i kategorien med størst grad av pengespillproblemer i befolkningen i I har andelen økt til 2,1 prosent, noe som gir et estimat på personer i kategorien problemspillere. Utviklingen i estimater av antall nordmenn med spillproblemer er gjengitt i figur 5.2. Alle verdier mellom 8 og 27 på PGSI-indeksen indikerer at personen har en adferd knyttet til spill om penger som fører til negative konsekvenser. Personer i denne gruppen har sannsynligvis mistet kontrollen over spilladferden sin, og jo høyere verdi på indeksen, desto mer alvorlig er trolig problemene knyttet til spill om penger. Når vi ser nærmere på spredningen av verdiene på PGSI-indeksen innenfor gruppen av 54

56 problemspillere, er det svært vanskelig å trekke noen klare konklusjoner om endringer over tid. Tallgrunnlaget er for lite til at dette kan gi bastante slutninger. Tendensen er dog at de med aller høyest verdi (PGSI-indeks =27) øker i antall, også i forhold til resten av problemspillerne. Spillere med moderat risiko (2,3 prosent). Ved bruk av PGSI kom vi fram til at 3,6 prosent av befolkningen hadde moderate pengespillproblemer i Dette ga et estimat på ca personer med moderate pengespillproblemer i befolkningen. For 2007 gikk denne andelen ned til 2,6 prosent - nedgangen var statistisk signifikant. Dette ga et estimat på ca personer med moderate pengespillproblemer i befolkningen i I 2008 fant vi 2,1 prosent av befolkningen i denne gruppen. Dette gir et estimat på ca personer med moderate pengespillproblemer i befolkningen i I finner vi at andelen med moderate pengespillproblemer har steget til 2,3 prosent, noe som gir et estimat på personer (figur 5.1 og 5.2). Økningen fra 2008 til er ikke signifikant. Alle skårer mellom 3 og 7 på indeksen betyr at personen bruker pengespill på et nivå som har ledet til, eller kan lede til, negative konsekvenser. Dette gjelder særlig hvis personen spiller ofte. Figur 5.2 Utviklingen i estimater av antall nordmenn over 15 år med moderate og alvorlige spillproblemer Antall personer Estimat, antall spillere med moderat risiko Estimat, antall problemspillere 55

57 Estimatet på grunnlag av denne undersøkelsen er altså at 2,1 prosent av den norske befolkningen er blant de som i størst grad lider av pengespillproblemer (tilsvarende personer). 2,3 prosent, tilsvarende personer i Norge, er blant de som har moderate pengespillproblemer. Vi konkluderer med at det totalt sett var en nedgang i antallet med pengespillproblemer i befolkningen i fra 2005 til 2008, men at andelen i igjen er økende. Samtidig viser resultatene at andelen problemspillere i forhold til spillere med moderat risiko har økt, noe som også framover gjør det nødvendig med oppmerksomhet rundt problemområdet. Et stort flertall på 87 prosent av alle nordmenn har ikke noen som helst problemer med pengespill. Dette er en økning på 3,9 prosentpoeng siden 2005, og 1,6 prosentpoeng siden Ytterligere 8,6 prosent kan klassifiseres som lavrisikospillere i, noe som er en signifikant nedgang siden 2005 (11,4). Det kan med andre ord se ut som om man finner en generell nedgang i andelen med spilleproblemer i befolkningen, men at de som har vært moderat spilleavhengige enten har sluttet å spille eller fått et noe større problem med spillingen sin. Pengespillproblematikken fikk svært mye oppmerksomhet i mediene mellom våre to undersøkelser i 2005 og 2007, blant annet i forbindelse med innstrammingen av automatmarkedet. Etter lovendringen i automatmarkedet i 2006, viste omsetningsstatistikken for første gang en nedgang for spilleautomatene. Samtidig registrerte vi altså en viss nedgang i andelen med spilleproblemer, uten at det kan påvises noen direkte kausal sammenheng. Det kan ta lang tid å utvikle avhengighet og lang tid å bli kvitt pengespillproblemene, noe som gjør at vi må forvente en treghet i forholdet mellom tiltak på pengespillmarkedet og effekt på spilleproblemene. I tillegg har vi det faktum at PGSI-indeksen ber folk tenke på en periode som strekker seg 12 måneder tilbake i tid, når de svarer på spørsmålene rundt konsekvenser av egen spilling. Derfor vil PGSI-indeksen fange opp en del tidligere problemspillere som kanskje den siste perioden har fått kontroll over spillingen sin, men som innenfor det de husker som de siste 12 måneder forsatt viste indikasjoner på problemspilling. Det kan være en svakhet ved PGSI-indeksen at den ikke skiller godt nok mellom problemspilling i dag, og problemspilling i løpet av det siste året. Selv om automatene, 56

58 som nok var de mest synlige pengespillene, ble fjernet fra markedet, fortsatte bruken av andre pengespill. De tidligere undersøkelsene viste også at spilleautomatene ikke alene var skyld i all problemspilling i landet, selv om mange problemspillere foretrakk disse. Det er mulig at personer med problemer rundt pengespillautomatene har funnet andre og/eller flere pengespill å få utløp for spillebehovet på. Problemspillerne er i så fall såpass få at det blir vanskelig å avlese dette i utviklingen for omsetningsstatistikker eller i surveyspørsmål om hvor ofte man spiller de enkelte pengespillene. I er automatspillene (i form av Multix) igjen innført i spillmarkedet, noe som kan tenkes å påvirke andelen med spilleproblemer i negativ retning. I resten av dette kapittelet vil vi beskrive de med pengespillproblemer nærmere for å gi et bilde av hva som kjennetegner disse, og samtidig peke på hvilke forskyvninger vi kan se i den demografiske sammensettingen av disse spillerne mellom og de tidligere undersøkelsene. 5.4 Hvem er problemspillerne (de med moderate spilleproblemer inkludert)? Når vi videre skal se nærmere på problemspillerne, har vi på grunn av tallgrunnlaget valgt å slå sammen de to PGSI-gruppene med størst problemer. I det følgende vil vi derfor omtale de med moderat risiko og de med spilleproblemer med samlebegrepet problemspillerne, slik vi også gjorde de tidligere rapportene. Med 110 besvarelser i denne gruppen i undersøkelsen for (107 i 2008, 106 i 2007 og 141 i ) blir det mulig å finne signifikante forskjeller i materialet som kan peke oss i retning av hvem de med størst pengespillproblemer i landet er og hvordan utviklingen har vært siden Gruppen er samlet sett interessant å følge over tid gjennom gjentakende studier. Særlig overfor de med moderat risiko vil det være hensiktsmessig med forebyggende tiltak som informasjon, hjelpelinje, websider om risiko ved spilling, informasjon om interessegrupper etc. De med aller størst problemer kan få personlig hjelp til å komme ut av pengespillproblemene. De tiltak som allerede er satt i verk vil altså over tid kunne hindre at flere utvikler større pengespillproblemer, eller at andre endrer vanene og 4 disse tallene er uvektede, som tidligere nevnt har vi i denne rapporten benyttet automatisk bortfiltering av inkonsekvente svar slik at tallene ikke er identiske med tall oppgitt i tidligere rapporter. 57

59 havner i en gruppe med mindre risiko, noe årets resultater også tyder på at er tilfelle. Samtidig kan vi oppleve at andre forhold ved samfunnsutviklingen vil virke i motsatt retning, for eksempel utviklingen i bredbåndstilgang og økt bruk av spill på internett. Uansett vil det være av verdi å få et klarere bilde av hvem problemspillerne er og hvordan sammensettingen har utviklet seg over tid, og vi skal i dette og de neste avsnittene beskrive problemspillerne ut fra demografisk bakgrunn, spillevaner, pengebruk og holdninger til pengespill. Tabell 5.2: Demografi til risikospillere kontra befolkningen generelt Risiko- og problemspillere Kategori N=166,2 N=115,4 N=124,7 N=134,9 Kjønn Menn 70,4 % 61,5 % 69,4 % 80,4 % Kvinner 29,4 % 38,5 % 30,6 % 20,6 % Total 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Alder Personlig bruttoinntekt Utdannelse år år år år år år 70 år + Total Inntil kr Kr Kr Kr Kr Total Folkeskolenivå Ungdomsskole Videregående skole Universitet/høyskole Total 40,1 % 7,8 % 11,2 % 19,0 % 6,8 % 3,4 % 11,8 % 100,0 % 26,5 % 39,7 % 28,6 % 5,3 % 0 % 100,0 % 6,6 % 19,3 % 50,1 % 24,0 % 100,0 % 24,3 % 12,6 % 15,4 % 16,6 % 9,7 % 12,5 % 8,9 % 100,0 % 11,7 % 40,3 % 37,4 % 7,3 % 3,3 % 100,0 % 12,0 % 18,5 % 44,9 % 24,7 % 100,0 % 20,7 % 10,3 % 17,5 % 15,7 % 7,4 % 13,4 % 15,0 % 100,0 % 10,2 % 42,0 % 34,5 % 10,6 % 2,7 % 100,0 % 13,4 % 19,4 % 36,2 % 30,9 % 100,0 % 26,3 % 13,2 % 9,4 % 19,6 % 11,3 % 8,3 % 11,9 % 100,0 % 5,2 % 40,2 % 32,1 % 15,4 % 7,1 % 100,0 % 8,8 % 12,4 % 42,6 % 36,2 % 100,0 % Befolkning N= ,7 % 50,4 % 100,0 % 15,9 % 7,8 % 17,2 % 17,8 % 15,6 % 12,8 % 13,0 % 100,0 % 7,0 % 27,4 % 43,0 % 16,9 % 5,7 % 100,0 % 5,5 % 12,0 % 34,2 % 48,3 % 100,0 % I datamaterialet for (tabell 5.2) er menn enda sterkere overrepresentert blant problemspillerne enn de har vært i de foregående undersøkelsene. En 70/30 fordeling mellom menn og kvinner blant problemspillerne i 2005 ble til en 60/40 fordeling i Kjønnsforskjellene blant problemspillerne virket med andre ord mindre i 2007, men i 2008 var man tilbake til den samme skjevheten som vi så i I er denne skjevheten ytterligere forsterket, og ligger nå på 80/20. Flere menn enn kvinner har spilleproblemer, og forskjellen ser ut til å være økende. 58

60 Aldersfordelingen blant problemspillerne forskjøv seg mellom 2005 og For alder er fordelingen av problemspillerne i mer lik den i 2007 og 2008 enn den i 2005, selv om det er vanskelig å peke på noen generelle utviklingstrekk. I alle undersøkelser har personer i alderen år pekt seg ut som den største gruppen blant problemspillerne, men denne yngste aldersgruppen er ikke like dominerende blant problemspillerne i 2007, 2008 og som den var i åringene utgjør nå ca 26 prosent av problemspillerne (40 prosent i 2005). Det er mulig noe av denne utviklingen kan tilskrives kontrolltiltak som 18-årsgrense på automatspillene og etter hvert forbudet mot disse spillene fra 2007). I likhet med i 2007 og 2008 er også åringene overrepresentert, med større andeler i gruppen problemspillere enn aldersgruppens størrelse i befolkningen totalt skulle tilsi. Blant personer under 30 år er det med andre ord en større andel med pengespillproblemer enn blant folk over 30 år (signifikant forskjell). Likevel finner vi personer med moderat risikospilling eller problemspilling i alle aldersgrupper. I er det åringene som skiller seg ut med minst andeler problemspillere, slik vi har definert det her. I gruppene som er 40 år eller mer, er det derimot ikke noen overrepresentasjon av problemspillere, sammenliknet med aldersfordelingen i befolkningen totalt. I undersøkelsen har vi valgt å spørre om personlig inntekt, og ikke husstandsinntekt. Dette bør tas i betraktning når vi vurderer nivået på inntekten. På samme måte som aldersfordelingen, har også inntektsfordelingen for problemspillerne endret seg siden Med utjevningen i alder følger også en utjevning i inntektsnivået blant problemspillerne. Inntektsprofilen blant problemspillerne i skiller seg fremdeles fra inntektsprofilen i befolkningen som helhet med en større tyngde blant de med inntekter under kr ,- (signifikant forskjell), men denne forskjellen er blitt mindre. I 2005 hadde 66 prosent av problemspillere under kr i brutto årsinntekt, i 2007 og 2008 var andelen sunket til 52 prosent, mens den i er på 45 prosent. Samtidig har andelen problemspillere med høye inntekter blitt større. Andelen med inntekt over er ikke lenger signifikant forskjellig fra befolkningen. Som tidligere går det altså fremdeles en grense ved kr ,- i brutto årsinntekt, slik at gruppene under dette inntektsnivået er overrepresentert, mens det i bare er gruppen med i årsinntekt som er underrepresentert sammenliknet med fordelingen i befolkningen totalt. 59

61 For problemspillernes utdannelsesbakgrunn viser utviklingen at forskjellene mellom utdanningsgruppene fortsetter å flate ut. Vi finner en økning i andelen med høyere utdannelse, og en nedgang i andelen med videregående som høyeste avsluttede utdannelse, sammenliknet med de tidligere undersøkelsene. De med høyest utdannelse er fremdeles underrepresentert blant problemspillerne og den eneste gruppen som skiller seg signifikant fra befolkningen totalt. Tabell 5.3: Landsdel og sentralitet til risikospillere kontra befolkningen generelt Kategori 2005 N=166,2 Landsdel Oslo 15,2 % Østlandet ellers 40,8 % Vestlandet 22,5 % Midt-Norge 11,4 % Nord-Norge 10,1 % Total 100,0 % Sentralitet I byen På et tettsted På landet Total 46,3 % 37,6 % 16,2 % 100,0 % Risiko- og problemspillere N=115,4 N=124,7 13,4 % 20,8 % 30,1 % 38,2 % 31,6 % 25,6 % 11,0 % 8,4 % 14,0 % 7,1 % 100,0 % 100,0 % 48,5 % 24,0 % 27,5 % 100,0 % 48,7 % 34,7 % 16,6 % 100,0 % N=134,9 9,0 % 30,2 % 30,1 % 12,2 % 18,5 % 100,0 % 61,0 % 24,2 % 14,8 % 100,0 % Befolkning N= ,3 % 40,2 % 24,0 % 13,9 % 9,6 % 100,0 % 45,5 % 33,3 % 21,2 % 100,0 % I 2005 fant vi at pengespillproblemene var spredt jevnt ut over hele landet, og at sannsynligheten for å utvikle pengespillproblemer ikke varierte med hvilken landsdel man bor i (tabell 5.3). Dette bildet så ut til å endre seg noe i 2007 da vi så en tendens til større pengespillproblemer på Vestlandet enn det befolkningsgrunnlaget skulle tilsi. I 2008 skilte ikke andelen problemspillere på Vestlandet seg ut fra gjennomsnittet, men i finner vi igjen en økning på Vestlandet (ikke signifikant). I ser vi også at vi finner en signifikant mindre andel i Oslo enn i 2008, samtidig som andelen i Nord- Norge har økt. Andelen problemspillere i Nord-Norge er nå signifikant høyere enn for befolkningen totalt, mens Østlandet ellers er tilsvarende underrepresentert. For sentraliteten ser vi igjen en bevegelse i tallene mot en mer urban profil for problemspillerne. Hele 60 prosent av problemspillerne i bor i by (signifikant økning), og andelen som bor på et tettsted er signifikant lavere enn i befolkningen for øvrig. Vi skal videre se nærmere på problemspillerne med tanke på sivilstand, husstandstørrelse og arbeidsstatus for å komplettere bildet ytterligere (tabell 5.4). 60

62 Tabell 5.4: Sivilstand, husstandsstørrelse og arbeidsstatus til risikospillere kontra befolkningen generelt Kategori 2005 N=166,2 Sivilstand Gift/samboer 47,6 % Enslig 52,4 % Total 100,0 % Størrelse på husstand Arbeidsstatus En person To personer Tre personer Fire personer Fem personer Seks personer > Seks personer Total I arbeid Arbeidsløs/varierer Elev/student/lærling Pensjonist/trygdet Gift uten eget arbeid Annet Total 23,5 % 23,0 % 25,8 % 16,5 % 7,0 % 4,1 % 0 % 100,0 % 52,6 % 8,7 % 17,6 % 18,4 % 0 % 2,7 % 100,0 % Risiko- og problemspillere N=115,4 N=124,7 50,9 % 53,5 % 49,1 % 46,5 % 100,0 % 100,0 % 14,8 % 42,5 % 18,3 % 15,9 % 7,2 % 0,8 % 0,6 % 100,0 % 61,3 % 5,9 % 4,0 % 23,2 % 0,5 % 5,0 % 100,0 % 28,3 % 33,7 % 14,8 % 18,0 % 3,0 % 2,2 % 0,0 % 100,0 % 51,4 % 7,6 % 9,8 % 29,1 % 0,5 % 1,8 % 100,0 % N=134,9 52,1 % 48,0 % 100,0 % 26,5 % 36,2 % 10,3 % 15,6 % 10,5 % 0 % 1,0 % 100,0 % 54,8 % 12,3 % 11,9 % 21,1 % 0 % 0 % 100,0 % Befolkning N= ,9 % 33,1 % 100,0 % 16,5 % 36,9 % 15,5 % 18,7 % 9,4 % 2,1 % 0,9 % 100,0 % 63,5 % 4,0 % 8,7 % 21,5 % 0,5 % 1,9 % 100,0 % Enslige er overrepresentert blant problemspillerne i, slik de også var i 2005, 2007 og Tendensen i tallene er derimot at det blir litt mindre forskjeller mellom andelen gifte og enslige spillere når det gjelder problemspilling. For husstandsstørrelsen viser tendensene en motsatt utvikling med en økning i andelen som bor alene i 2008 og, sammenliknet med i Også for arbeidsstatus ser vi visse bevegelser i sammensettingen av problemspillerne mellom og de tidligere undersøkelsene. Hovedtendensen er imidlertid som før, at det å ikke være i arbeid ser ut til å øke sannsynligheten for pengespillproblemer. Særlig arbeidsløse og trygdede skiller seg ut med større andeler blant problemspillerne enn deres innslag i totalbefolkningen skulle tilsi. Samtidig er andelen problemspillere i arbeid ikke lenger underrepresentert. Som de tidligere undersøkelsene har vist, peker resultatene også i på tre grupper blant de med pengespillproblemer; enslige, arbeidsløse og trygdede, grupper som har mye fritid og/eller gode muligheter til å disponere over egen tid. 61

63 Gjennom denne analysen av den demografiske bakgrunnen til de som har størst pengespillproblemer i befolkningen har vi, som i de tidligere rapportene, forsøkt å tegne et bilde av hvem problemspillerne er, og hvordan utviklingen i den demografiske profilen for problemspillerne har vært. Meget forenklet og satt på spissen var den typiske problemspiller i 2005 en enslig, arbeidsløs ung mann med lav inntekt og utdannelse, men som gjerne gikk på skole eller studerte. Han bodde i en by et sted på Østlandet. I 2007/2008 fant vi mange av de samme særtrekkene, men bildet av den typiske problemspiller ble samtidig mer diffust ved at forskjellene mellom ulike undergruppers bidrag til gruppen av problemspillere ble mindre. I er inntrykket at forskjellene igjen er forsterket på enkelte områder, men at problemspillerne i hovedsak har de samme demografiske særtrekkene som før: Problemspillerne er i enda større grad menn enn kvinner. Kjønnsforskjellene er store, ca 80/20 i menns favør. Problemspillerne er fortsatt unge, og de under 30 år er klart overrepresentert. Problemspillerne er fortsatt i større grad lavtlønnet enn høytlønnet. Personlig inntekt under kr ,- i året øker sannsynligheten for pengespillproblemer. Problemspillerne er i større grad lavt utdannede enn høyt utdannede, men ikke med den samme tyngden blant de med videregående som høyeste avsluttede utdannelse som tidligere. Problemspillerne er overrepresentert i byene, og Nord-Norge peker seg ut av landsdelene med en liten overrepresentasjon av problemspillere. Problemspillerne er fortsatt overrepresentert blant enslige, men gifte/samboere utgjør en økende andel av problemspillerne. Arbeidsløse og trygdede er overrepresentert i gruppen med størst pengespillproblemer. I neste avsnitt ser vi nærmere på problemspillernes spillevaner, hvor ofte de spiller og hvor mye de satser på de ulike spillene, sammenliknet med i 2005 og med befolkningen for øvrig. 5.5 Problemspillernes spillevaner Figur 5.3 og 5.4 viser andelen blant de med pengespillproblemer som oppgir at de spiller spillet enten ukentlig eller daglig for undersøkelsene i 2005, 2007, 2008 og. 62

64 Figur 5.3 Andel blant problemspillerne som oppgir at de spiller pengespillene ukentlig eller oftere Lotto Vikinglotto Joker Extra Tipping Oddsen Hester Internettspill Spilleautomater Flax Skrapelodd Bingo Bingoautomater 1,3 6,6 9,6 8,4 5,3 8,1 9,4 6,4 4,0 6,9 9,1 5,4 4,2 4,2 3,5 4,5 3,4 15,4 16,0 15,3 12,7 14,5 13,5 11,7 14,5 12,9 24,7 23,3 24,6 21,6 19,8 18,6 24,7 19,7 19,7 18,9 20,2 25,3 21,5 19,3 21,7 27,4 27,2 34,9 37,9 41,1 41,4 41, (N=166) 2007 (N=115) 2008 (N=125) (N=135) Figur 5.4 Andel blant problemspillerne som oppgir at de spiller pengespillene ukentlig eller oftere (spill det bare er spurt om i ) Keno 4,9 Casino el.l. på internett 6,1 Poker på internett 13,6 Utenl. Sportsspill på internett 10,4 Databingo 2,2 Multix 10, (N=135) 63

65 I 2007 fant vi at nedgangen i spillefrekvens blant problemspillerne var størst for de pengespillene det var knyttet størst grad av problemspilling til i 2005, og spilleautomater sto i en særstilling. I 2005 oppga ca 1 av 3 problemspillere at de spilte på spilleautomater ukentlig eller oftere. I 2007 var det tilsvarende ca 1 av 5 av problemspillerne som oppga det samme. Nedgangen var statistisk signifikant til tross for lavt tallgrunnlag for problemspillerne. Naturlig nok avtok problemspillernes bruk av spilleautomater ytterligere for I 2008 fant vi ca 1 av 10 blant problemspillerne som sa at de fortsatt spilte på spilleautomater ukentlig eller oftere. Dette var en vesentlig nedgang, og det var for spilleautomatene vi fant den mest dramatiske nedgangen i pengespillbruken blant problemspillerne 5. Fra å være et av de dominerende pengespillene blant problemspillerne, var bruken av spilleautomater redusert kraftig, men problemspillernes bruk av pengespillautomater, enten det var på internett, bingoautomater eller (muligens) ulovlige automater, skilte seg altså fortsatt fra bruken generelt. I er pengespillautomater i form av Multix gjeninnført på markedet, og vi ser at 10,2 prosent av problemspillerne oppgir at de spiller Multix ukentlig eller oftere (mot 1 prosent av befolkningen generelt). Som i befolkningen forøvrig er det hyppigst brukte pengespillet blant problemspillerne Lotto. Også ved de tidligere undersøkelsene har andelen problemspillere som spiller Lotto ligget noe høyere enn andelen i befolkningen generelt (innenfor feilmarginene). Det er to forhold ved utviklingen i problemspillernes bruk av Lotto som er verdt å nevne: Økningen i problemspillernes spilling på Lotto fra 35 prosent i 2007 til ca 41 prosent i 2008 og er ikke statistisk signifikant, grunnet det lave tallgrunnlaget for problemspillerne. På den annen side gjør økningen at problemspillerne skiller seg statistisk signifikant fra gjennomsnittet i befolkningen når det gjelder den ukentlige spillingen av Lotto både i 2008 og. Altså kan vi nå med rimelig grad av sikkerhet si at problemspillere også spiller Lotto oftere enn gjennomsnittsnordmannen. 5 Men vi fant altså i 2008 problemspillere som oppgav at de spilte på en type pengespill som i prinsippet var fjernet fra markedet. Grunnene til dette kan være mange av de samme som vi allerede har pekt på i kapittel 4. Når vi gikk nærmere inn i dataene, så vi at mange av problemspillerne som hadde svart at de ofte spilte på spilleautomater samtidig svarte at de ofte spilte pengespill på internett og på bingoautomater. Dette tydet på at vi har fått noen dobbeltregistreringer: Problemspillerne tolket det som spilling på spilleautomater når de hadde spilt spilleautomater på nettet eller når de hadde spilt på bingoautomater. 64

66 Ellers finner vi økte andeler problemspillere som spiller følgende spill ukentlig eller oftere, sammenliknet med 2008: Hest, Extra, og Oddsen. Samtlige av disse endringene er innenfor feilmarginene. Fra 2005 til 2007/2008 så vi at det var en liten nedgang (innenfor feilmarginene) i problemspillernes ukentlige bruk av en del pengespill. For Tipping ser det ut til at denne trenden holder seg, mens vi ser små økninger i de andre spillene bortsett fra Flax og Skrapelodd som fortsatt har en nedgang. Sett i forhold til utviklingen i problemspillernes ukentlige spilling på de ulike spillene, gjør tallgrunnlaget det altså vanskelig å trekke særlig bastante konklusjoner. Problemspillerne er overrepresentert innenfor alle spillkategorier, dette gjelder også for nye spill som Keno hvor 4,9 prosent av problemspillerne spiller ukentlig eller oftere, mot 1 prosent av befolkningen generelt (figur 5.4). I har vi stilt mer detaljerte spørsmål om hvilke type spill man spiller på nett. Vi ser at problemspillerne er overrepresentert i alle kategorier. 13,6 prosent oppgir at de spiller Poker på internett ukentlig eller oftere (sammenlignet med 2 prosent av befolkningen). 10,4 prosent spiller Utenlandske sportsspill på internett (0 prosent av befolkningen). Videre sier 6,1 prosent av problemspillerne at de spiller Casino el.l. på internett. Vi beskriver nærmere problemspillernes nettspill i Kapittel 6 i denne rapporten. Mange av de små variasjonene i spillefrekvens mellom spillene kan i prinsippet skyldes tilfeldigheter i utvalget. Men ut fra tallgrunnlaget kan vi med en rimelig grad av sikkerhet si at problemspillerne spiller Lotto oftere enn de spiller de andre spillene. Nest mest brukt av problemspillerne er antakelig Vikinglotto, Joker og Extra. Den tredje mest brukte gruppen av pengespill blant problemspillerne virker å være Tipping, Oddsen og Hester. Det er altså kupongspillene og spill med muligheten til å vinne relativt mye penger som fortsatt dominerer spillingen til problemspillerne. I tillegg til utviklingen som skisseres over, vil vi som i de tidligere rapportene se nærmere på problemspillernes spillevaner sammenliknet med spillevanene i befolkningen totalt. Da får vi i tillegg et bilde av eventuelt avvikende spilleatferd i gruppen med størst pengespillproblemer. I tabell 5.5 til 5.8 har vi gjengitt differansene mellom disse gruppene for hvert år, rangert etter differansens størrelse. I 2005 skilte 65

67 problemspillerne seg klart ut når det gjaldt bruken av spilleautomater. Også for Oddsen, internettspill og Tipping var det store avvik mellom frekvensen blant problemspillerne og i befolkningen totalt. I 2007 endret dette bildet seg noe. Der hvor spillefrekvensen hadde gått ned i befolkningen, hadde den gått ytterligere ned blant problemspillerne. For de fleste pengespillene var andelen blant problemspillerne signifikant høyere enn andelen i befolkningen totalt også i Men hovedinntrykket var at avstanden mellom befolkningens og problemspillernes bruk av pengespillene var blitt mindre siden I 2007, som i 2005, var det for spilleautomatene at avstanden mellom problemspillernes og befolkningens bruk var størst. Samtidig hadde effekten av spilleautomatene blitt klart dempet sammenliknet med 2005, og differansen mellom problemspillere og befolkning skrumpet fra ca 30 prosentpoeng i 2005 til ca 19 prosentpoeng i I 2008 har spilleautomatene mistet førsteplassen på denne lista, og avstanden mellom andelen blant problemspillerne og befolkningen er på ca 8 prosentpoeng. Dette er fortsatt en signifikant forskjell, men spilleautomater er altså ikke der problemspillerne bruk skiller seg mest fra befolkningen ellers lenger. I er Multix kommet til som et nytt spill, og vi ser at differensen er på 9 prosentpoeng. Det er allikevel et stykke under de spillene som utgjør de største forskjellene. Som tabellen viser er det Extra, Lotto, Oddsen og Poker på nett som utgjør de største forskjellene med mellom 15 og 12 prosentpoeng. Deretter kommer Vikinglotto, hester og tipping. Keno, som ble introdusert som nytt spill i 2007, er for første gang med i undersøkelsen, og som tabellen viser er differansen for dette spillet relativt beskjeden (4 prosentpoeng). I tabellene er spillene rangert ut fra differansen i prosentpoeng mellom andelen som spiller spillene ukentlig eller oftere i befolkningen, og tilsvarende andeler blant problemspillerne. 66

68 Spilles ukentlig eller oftere Spilleautomater Oddsen Internettspill Tipping VikingLotto Hester Lotto Extra Joker Flax Skrapelodd Bingo Tabell 5.5: Differanser mellom befolkningen og problem- og risikospillere i ukentlig eller oftere bruk av spill 2005 Befolkning 2005 (N=3165) 4,0 % 3,8 % 2,2 % 8,4 % 12,4 % 3,6 % 33,3 % 12,5 % 12,4 % 2,2 % 1,6 % 1,1 % Problem- og risikospillere (N=166,2) 34,9 % 21,5 % 19,3 % 25,3 % 27,4 % 14,5 % 41,2 % 18,9 % 18,6 % 6,4 % 5,4 % 4,5 % Differanse 30,9 % 17,7 % 17,1 % 16,8 % 14,9 % 10,9 % 8,0 % 6,4 % 6,2 % 4,2 % 3,8 % 3,4 % Spilles ukentlig eller oftere Spilleautomater Joker Tipping VikingLotto Oddsen Internettspill Lotto Skrapelodd Flax Extra Hester Bingo Bingoautomater Tabell 5.6: Differanser mellom befolkningen og problem- og risikospillere i ukentlig eller oftere bruk av spill 2007 Befolkning 2007 (N=3001) 2,5 % 13,2 % 6,4 % 12,4 % 2,8 % 2,0 % 27,9 % 1,1 % 1,5 % 12,7 % 2,3 % 0,7 % 0,1 % Problem- og risikospillere (N=115,4) 21,7 % 27,2 % 20,2 % 24,6 % 14,5 % 12,9 % 37,9 % 9,1 % 9,4 % 19,7 % 6,6 % 3,5 % 1,3 % Differanse 19,2 % 14,0 % 13,7 % 12,3 % 11,6 % 11,0 % 10,0 % 8,1 % 7,8 % 7,0 % 4,3 % 2,8 % 1,2 % 67

69 Spilles ukentlig eller oftere 2008 Lotto VikingLotto Tipping Oddsen Hester Extra Internettspill Joker Spilleautomater Flax Skrapelodd Bingo Bingoautomater Tabell 5.7: Differanser mellom befolkningen og problem- og risikospillere i ukentlig eller oftere bruk av spill 2008 Befolkning 2008 (N=3165) 27,8 % 12,0 % 5,7 % 2,5 % 1,8 % 11,0 % 1,3 % 11,9 % 0,7 % 1,4 % 1,1 % 0,4 % 0,2 % Problem- og risikospillere (N=124,7) 41.4 % 23,3 % 16,0 % 12,7 % 11,7 % 19,7 % 9,6 % 19,8 % 8,4 % 8,1 % 6,9 % 4,2 % 3,4 % Differanse 13,6 % 11,3 % 10,3 % 10,2 % 9,9 % 8,7 % 8,3 % 7,9 % 7,7 % 6,7 % 5,8 % 3,8 % 3,2 % Tabell 5.8: Differanser mellom befolkningen og problem- og risikospillere i ukentlig eller oftere bruk av spill Spilles ukentlig eller oftere Extra Lotto Oddsen Poker på nett* VikingLotto Hester Tipping Utenl. Sportsspill på internett* Multix* Casino el. likn. på internett* Flax Keno* Bingo Skrapelodd Databingo* Befolkning (N=3189) 9,1 % 28,1 % 2,3 % 1,4 % 13,3 % 2,4 % 4,7 % 0,9 % 1,1 % 0,3 % 1,3 % 0,9 % 0,6 % 0,7 % 0,2 % *Spill som er nye i årets undersøkelse Problem- og risikospillere (N=134,9) 24.7 % 41,1 % 15,3 % 13,6 % 24,7 % 13,5 % 15,4 % 10,4 % 10,2 % 6,1 % 5,3 % 4,9 % 4,2 % 4,0 % 2,2 % Differanse 15,5 % 13,0 % 13,0 % 12,2 % 11,4 % 11,1 % 10,7 % 9,4 % 9,1 % 5,8 % 4,0 % 4,0 % 3,6 % 3,3 % 2,1 % For samtlige av pengespillene i gjelder at problemspillerne har signifikant større andeler som spiller dem ukentlig enn gjennomsnittet av befolkningen. Sammenliknet med 2008 har avstanden i bruken av pengespillene mellom problemspillerne og befolkningen forøvrig økt noe, som den også gjorde mellom 2007 og

70 Oddsen har 18 års grense og har tidligere blitt vurdert som det av Norsk Tippings spill som innebærer størst risiko i forhold til uheldig spilleatferd (Norsk Tippings Årsrapport 04, s.35). I undersøkelsen i 2005 skilte problemspillerne seg klarere fra gjennomsnittet i befolkningen enn de gjorde i undersøkelsen for 2007 når det gjaldt bruken av Oddsen. I 2007 havnet både Tipping, Joker og Vikinglotto foran Oddsen på listen. I 2008 havner Lotto, Vikinglotto og Tipping foran Oddsen på listen, mens i er det Extra og Lotto som er over Oddsen på Listen. Internettspill der man satser og kan vinne penger, som betting, poker og casino er fortsatt ikke særlig vanlig i befolkningen som helhet. I 2008 oppga bare ca 1,3 prosent i befolkningen at de spiller slike internettspill ukentlig eller oftere. I 2005 oppga 18,5 prosent av problemspillerne at de spilte slike internettspill, mens i 2007 oppgir 12 prosent det samme. I 2008 var det tilsvarende tallet 10,7 prosent. Den nedadgående trenden for pengespillene på internett blant problemspillerne var innenfor feilmarginene, men også i 2008 var avstanden ned til gjennomsnittet av befolkningen signifikant. I er alternativene det spørres om noe endret, men for Poker som er det spillet som spilles av flest på nett, oppgir hele 13,6 prosent av problemspillerne at de spiller dette ukentlig, mens bare 1,4 prosent av befolkningen gjør det samme. Et klart flertall av den norske befolkningen har tilgang til internett. Internettspill er lett tilgjengelig, og det er liten eller ingen sosial kontroll av spillingen når man kan sitte hjemme i sin egen stue og spille. Dette gjelder både den uformelle sosiale kontrollen det innebærer å ha noen rundt seg når en spiller, og den formelle kontrollen i form av et fungerende regelverk. Dessuten er spill på internett vanskelig å regulere siden virksomheten foregår internasjonalt og transaksjonene skjer via utenlandske servere. Spillerne gjør innsatsen elektronisk med kredittkort, og ikke med virkelige penger, noe som kan gi en falsk følelse av trygghet og øke satsingen. Som vi tidligere har sett, er også Lotto ett av spillene problemspillerne bruker mest. Dette er nytt i de to siste undersøkelsene, da problemspillernes spillefrekvens når det gjelder Lotto ikke skilte seg signifikant fra befolkningens totalt i 2005 eller * 69

71 Pengespill er nettopp pengespill fordi spillerne satser kroner og ører i bruken av dem. For å komplettere bildet av problemspillernes spillevaner vil vi nå se nærmere på deres pengebruk hvor mye de satser sammenliknet med befolkningen for øvrig og med nivået fra de tidligere undersøkelsene. 5.6 Problemspillernes pengebruk I spørreskjemaet har vi for hvert av spillene stilt spørsmål om omtrent hvor mange kroner satset du sist du spilte spillet?. Instruksen til respondenten var å skrive inn beløpet, eller la feltet stå åpent dersom han/hun aldri har spilt spillet eller ikke husker hvor mye han/hun satset sist. Spørsmålet skal forstås nettopp som hvor mye man satset, ikke hvor mye man tapte eller vant. Vi minner om at det er måleproblemer forbundet med oppgivelsen av pengebeløp brukt på spill i en utvalgsundersøkelse, både grunnet mulig feilerindring og mulig selvbedrag eller fornektelse av hvor mye penger som egentlig er satset. Vi får ytterligere utfordringer når pengebruken ikke bare skal brytes ned per spill, men også krysses mot graden av spilleproblemer. Problemspillerne er en så liten gruppe i utvalget (115 besvarelser i 2008, 127 i 2007, 172 i 2005) at det vil ligge svært få besvarelser for pengebruken på det enkelte spill til grunn innenfor denne gruppen. Dermed vil det være stor fare for store, tilfeldige utslag dersom vi ser på pengebruk per enkeltstående spill blant problemspillerne tallgrunnlaget blir rett og slett for tynt. Derfor har vi laget en ny variabel som summerer den enkelte respondents pengebruk for alle pengespillene for spørsmålet om hvor mye man sist satset. Sum sist satset, år Tabell 5.9: Gjennomsnittlig antall kroner satset sist, uavhengig av spilltype, for de fire undersøkte årene Ingen problemer med spill kr 164 (N=2612) kr 179 (N=2568) kr 171 (N=2697) kr 186 (N=2690) Spillere med lav risiko kr 301 (N=357) kr 313 (N=318) kr 400 (N=343) kr 444 (N=265) Problemspillere og spillere med moderat risiko kr 1100 (N=166) kr 1166 (N=115) kr 1430 (N=125) kr 1089 (N=135) Totalt kr 229 (N=3135) kr 231 (N=3001) kr 245 (N=3165) kr 248 (N=3089) Som i de tidligere undersøkelsene finner vi store forskjeller i pengebruken i materialet avhengig av graden av spilleproblemer. Problemspillerne satser mer penger på pengespill enn spillere av pengespill totalt, med avstanden i pengebruken har blitt noe 70

72 mindre sammenliknet med 2005, 2007 og Det er både fordi de spiller flere spill, men mest fordi problemspillerne satser større beløp når de spiller. Tendensen er klar; jo større grad av spilleproblemer, desto større beløp er det vanlig å satse på pengespillene. Det er verdt å merke seg at det gjennomsnittlige beløpet som gruppene uten spilleproblemer og lavrisikospillerne satset sist de spilte, uavhengig av spill, er nesten det samme som tidligere. Som vi har sett varierer det hvor ofte problemspillerne spiller de ulike spillene. Derfor bør vi ta hensyn til bruken av spillene for å få et riktigere bilde av avstanden mellom problemspillernes pengebruk og andres, samt utviklingen. Tabell 5.10 viser hvor mye de forskjellige gruppene staset sist, kombinert med spillfrekvens. For hver enkelt respondent i undersøkelsen er sum sist satset på et bestemt spill kombinert med hvor ofte det aktuelle spillet spilles, og når det aktuelle spillet ble spilt sist. Disse tallene er deretter summert over alle spill for hver respondent, og respondentene er summert etter PGSI-kategori. år Tabell 5.10: Gjennomsnittlig antall kroner satset sist, brutt ned på spillfrekvens for de fire undersøkte årene Spillfrekvens 2005 Hvor ofte? Daglig Flere ganger i uken 1 gang i uken Månedlig Sjeldnere Aldri/spiller ikke Når spilt sist? Denne uken Forrige uke 2 uker siden 3 uker siden 4 uker siden Mer enn 4 uker siden Vet ikke Aldri spilt 2007 Hvor ofte? Daglig Flere ganger i uken 1 gang i uken Månedlig Sjeldnere Aldri/spiller ikke Ingen problemer med spill Spillere med lav risiko Problemspillere og spillere med moderat risiko Totalt

73 Når spilt sist? Denne uken Forrige uke 2 uker siden 3 uker siden 4 uker siden Mer enn 4 uker siden Vet ikke Aldri spilt Hvor ofte? Daglig Flere ganger i uken 1 gang i uken Månedlig Sjeldnere Aldri/spiller ikke Når spilt sist? Denne uken Forrige uke 2 uker siden 3 uker siden 4 uker siden Mer enn 4 uker siden Vet ikke Aldri spilt Hvor ofte? Daglig Flere ganger i uken 1 gang i uken Månedlig Sjeldnere Aldri/spiller ikke Når spilt sist? Denne uken Forrige uke 2 uker siden 3 uker siden 4 uker siden Mer enn 4 uker siden Vet ikke Aldri spilt Som tabell 5.10 viser har det særlig skjedd en dramatisk økning i sum satset sist for problemspillere og spillere med moderat risiko som spilte senest denne uken. Fra et beløp i 2005 på kr 332, til kr 268 i 2007, har beløpet økt til kr 818 i 2008 og 700 i. 72

74 5.7 Problemspillernes holdninger Kan så forskjeller i problemspillernes holdninger bidra til forklaringen til at mange faller i denne kategorien? Vi vil nå se nærmere på i hvilken grad holdningene til problemspillerne avviker fra holdninger i befolkningen totalt sammen med utviklingen. Først skal vi konsentrere oss om holdninger til kontroll av pengespill og holdninger til pengespillenes finansiering av gode formål. Figur 5.5 viser andelen i befolkningen og andelen blant problemspillerne som er delt eller delvis enig i de fire utsagnene. For nærmere redegjørelse av befolkningens generelle holdninger til pengespill, se kapittel 3. Figur 5.5 Befolkningens og problemspillernes holdning til utsagnet. Andelen helt + delvis enig. Det er forunftig å finansiere samfunnsnyttige formål gjennom pengespill Overskudd fra pengespill går til gode formål Det burde være mer kontroll med hvor, når, hva og hvor mye folk spiller Pengespill bør drives under streng statlig kontroll 53,0 total 51,7 47,4 54,3 61,8 problemspillere 59,5 39,4 53,4 80,7 total 81,3 82,3 82,6 83,3 problemspillere 89,9 68,9 74,5 54,7 total 58,4 62,0 55,4 49,2 problemspillere 58,0 59,4 56,3 76,9 total 76,9 73,6 75,8 69,4 problemspillere 67,6 62,4 52, Problemspillerne skiller seg ikke signifikant fra befolkningen totalt når det gjelder hvor fornuftig det er å finansiere samfunnsnyttige formål gjennom pengespill. Samtidig ser vi at problemspillerne er blitt mer positive til dette utsagnet i forhold til befolkningen i de to siste undersøkelsene. Mens det i 2007 var færre blant problemspillerne som støttet 73

75 utsagnet, er det nå blitt flere sammenlignet med totalen. Utsagnet Overskuddet fra pengespill går til gode formål er det flere som støtter totalt, men også her har avviket mellom problemspillernes og befolkningens holdning blitt mindre. I 2005 og 2007 var problemspillerne signifikant mindre enige i dette utsagnet, i 2008 mente en større andel blant problemspillerne enn ellers at overskuddet fra pengespill går til gode formål, mens de i ikke lenger skiller seg fra befolkningen. Når det gjelder utsagnene som berører graden av kontroll, er problemspillerne mer eller mindre på linje med befolkningen i sine holdninger til utsagnet Det burde vært mer kontroll med hvor, når, hva og hvor mye folk spiller. Slik var det også i 2005 og Siden 2007 har andelen som støtter dette utsagnet sunket, og nedgangen er størst (og signifikant) blant problemspillerne mellom 2008 og. Når det gjelder utsagnet om at Pengespill bør drives under streng statlig kontroll finner vi at avviket mellom problemspillernes og befolkningens oppfatning er blitt stadig mindre, samtidig som både problemspillerne og befolkningen totalt støtter dette utsagnet i økende grad. I befolkningen er hele 76,9 prosent enige i utsagnet, mens blant problemspillerne mener i ca 69,4 prosent det samme. Selv blant problemspillerne er det altså 7 av 10 som mener at det burde vært mer kontroll med folks spillevaner. Blant problemspillerne har det altså skjedd en holdningsendring i forhold til fornuften i å finansiere samfunnsnyttige formål gjennom pengespill og i forhold til om overskuddet faktisk går til gode formål. Problemspillerne har blitt mer positive til disse argumentene siden 2005 og Det kan være en sammenheng her, slik at jo mer penger man selv bruker på pengespill, desto mer tilbøyelig er man til å svare positivt på spørsmålene om samfunnsnytten og finansiering av gode formål. Vi finner altså at pengebruken til problemspillerne har økt, samtidig som flere av problemspillerne mener det er fornuftig å finansiere samfunnsnyttige formål gjennom pengespill og flere av problemspillerne mener overskuddet går til gode formål. I undersøkelsen har vi også med tre utsagn som er ment å måle holdninger til pengespill på det mer personlige plan. Disse går på om pengespillene gir en drømmer, spenning og om man ser på pengespill som uskyldig moro. For nærmere redegjørelse av befolkningens holdninger til disse utsagnene, se kapittel 3. Figur 5.6 viser andelen i befolkningen og andelen blant problemspillerne som er delt eller delvis enig i de tre utsagnene. 74

76 Figur 5.6 Befolkningens og risiko- og problemspillernes holdning til utsagnet. Andelen helt + delvis enig. Pengespill gir meg drømmer Pengespill gir meg spenning i hverdagen Pengespill er uskyldig moro total problemspillere total problemspillere total problemspillere 29,5 23,7 22,3 29,5 28,7 25,4 23,5 29,5 23,2 20,6 21,0 27,3 33,1 24,7 23,3 34,2 57,4 51,0 48,2 50,7 59,8 54,4 56,4 61, For de to første og mer personlige holdningsutsagnene, pengespill gir meg drømmer og pengespill gir meg spenning i hverdagen har vi i alle undersøkelsene sett klare avvik mellom problemspillernes oppfatninger og oppfatningene i befolkningen totalt. Det er ingen store bevegelser (utenfor feilmarginene) i andelene problemspillere som støtter disse utsagnene mellom undersøkelsene. Det er fremdeles en vesentlig større andel blant problemspillerne enn blant gjennomsnittet av befolkningen som er enig i utsagnene om at pengespillene gir spenning og drømmer. Omtrent dobbelt så store andeler blant problemspillerne som i befolkningen støtter utsagnene. Problemspillerne forbinder åpenbart pengespillene med spenning og drømmer i større grad enn befolkningen for øvrig, noe som kan være deler av forklaringen på at de spiller oftere og bruker mer penger når de spiller enn andre. Men for utsagnet pengespill er uskyldig moro avviker problemspillernes holdninger mindre fra de generelle holdningene i befolkningen. Avviket er imidlertid blitt større siden 2008, og er i 75

77 signifikant, med 33 prosent av problemspillerne som er helt eller delvis enig, mot 23 prosent av totalen. Holdningsspørsmålene var noen av de første vi stilte i undersøkelsen. Problemspillerne tok dermed stilling til spørsmålet før de fikk anledning til å reflektere nærmere over sine egne spillevaner gjennom spørsmålene i PGSI-indeksen. Kanskje ville en enda mindre andel av problemspillerne vært enig i at pengespill er uskyldig moro, dersom spørsmålet ble plassert etter PGSI-indeksen i spørreskjemaet. Ved å stille de generelle holdningsspørsmålene først, kan vi se på svarfordelingen som en mer uhildet og umiddelbar rapportering av holdningene, også blant problemspillerne. Når det er sagt, er altså fremdeles et mindretall av problemspillerne enige i at pengespill er uskyldig moro. Dette kan ses på som et uttrykk for at mange problemspillere selv ser farene forbundet med sin spilleatferd, og opplever manglende kontroll over sine spillevaner. 5.8 Problemspillernes spillkanaler I årets versjon av undersøkelsen var det føyd til et nytt spørsmål i spørreskjemaet. Spørsmålet hadde følgende ordlyd: Hvor spiller du vanligvis pengespill?, og det hadde på internett, hos kommisjonær og på mobiltelefon som mulige svaralternativer, med mulighet for å krysse av på flere av alternativene. Det er av interesse å se om svarene på dette spørsmålet varierer for forskjellige kategorier av spillere. Resultatene er oppsummert i tabell Kanal På internett Hos kommisjonær På mobiltelefon Tabell 5.11: Hvilke kanaler velges for pengespill, Ingen problemer med spill 7,3 % 63,6 % 0,7 % Spillere med lav risiko 26,8 % 69,2 % 1,4 % Problemspillere og spillere med moderat risiko 29,9 % 61,4 % 3,0 % Totalt 10,0 % 63,9 % 0,9 % I forhold til de store antallene av spillere som spiller hos kommisjonærer, er ikke forskjellene i adferden mellom PGSI-kategoriene særlig store. Derimot er det klare skiller mellom kategoriene når det gjelder spill på internett og på mobiltelefon. Risikogruppene spiller fire ganger så mye på internett som den risikofrie gruppen. 76

78 Spillere med lav risiko spiller dobbet så mye på mobiltelefon som de risikofri, og de to gruppene med høyest risiko står for enda en dobling av mobilbruken. Spill i elektroniske nettverk representer nok en voksende arena for problematisk spilleadferd, noe som neste kapittel skal gå grundigere inn på. 77

79 Kapittel 6 Bruken av nettbaserte dataspill Spørreskjemaene for undersøkelsene fra 2007 og 2008 hadde en seksjon som gjaldt bruken av nettbaserte dataspill. I den nyeste undersøkelsen fra er denne seksjonen i spørreskjemaet endret til å gjelde underholdningsspill, som for eksempel rollespill, actionspill og strategispill. Formålet med denne delen av undersøkelsen er å se hvordan bruken av nettbaserte dataspill er fordelt i befolkningen, samt å se om det er knyttet problematiske spillemønstre og adferd til nettspill. En interessant innfallsvinkel er å se om de som har risikoadferd eller problemadferd knyttet til pengespill, også spiller mye nettbaserte spill, inkludert gratis nettspill Utbredelsen av nettbaserte dataspill i befolkningen Det første spørsmålet i seksjonen om nettbaserte spill i undersøkelsene fra 2007 og 2008 hadde følgende ordlyd: Har du noen gang spilt nettbaserte dataspill (online)?. Det tilsvarende spørsmålet fra undersøkelsen i er omformulert slik: Har du noen gang spilt nettbaserte (online) underholdningsspill?. Det spørres altså om respondenten noensinne har spilt nettbaserte dataspill, ikke om han eller hun har gjort dette i løpet av det siste året. Fordelingen av svarene på spørsmålet er vist i tabell 6.1. Antall nettspillere økte lite, men signifikant fra 2007 til Hvorvidt denne økningen har fortsatt, er vanskelig å vurdere fordi undersøkelsen fra spør etter andre typer spill. Tabell 6.1: Andel av respondenter som oppgir å ha Svar Ja Nei Vet ikke spilt nettbaserte spill noen gang (nettspillere) Alle nettspill ,6 % 72,0 % 2,4 % Alle nettspill ,8 % 70,2 % 2,0 % Underholdningsspill 21,5 % 76,0 % 2,5 % I resten av dette kapittelet vil de som har svart ja i tabell 6.1 ha betegnelsen nettspillere. Et studium av demografien til nettspillerne viser at disse fordeler seg 78

80 nokså ujevnt i befolkningen. Noen demografiske fordelinger er vist i tabellene 6.2 og 6.3. Noen trekk ved disse fordelingene kan oppsummeres punktvis: Det er ca. dobbelt så mange menn som kvinner som spiller nettbaserte spill. Nettspilling er mest utbredt blant unge mennesker. Det faktum at enker/enkemenn, alderspensjonister og mennesker med folkeskole som utdanningsnivå er underrepresentert, later til å være en alderseffekt. Arbeidsløse og folk i utdanning spiller mer enn folk som er i jobb. Fordelingen mellom regioner i Norge, samt mellom by og land er langt mer vage, med en viss tendens til mye nettspilling i byene. Den overrepresentasjonen i Nord-Norge som framkom av undersøkelsen fra 2007, har ikke holdt seg i. Den typiske nettspilleren er med andre ord en ung mann, ofte bosatt i en by og gjerne under utdanning eller uten jobb. Tabell 6.2: Andeler av nettspillere i demografiske kategorier Kategori år år år år år år 70 + år Andel nettspillere i alderskategorier Alle nettspill, Alle nettspill, ,0 % 80,2 % 44,9 % 52,9 % 31,2 % 32,5 % 16,4 % 18,4 % 8,9 % 8,6 % 4,9 % 4,2 % 2,1 % 1,6 % Underholdningsspill 64,3 % 40,8 % 26,6 % 12,5 % 4,4 % 2,8 % 1,9 % Andel nettspillere i utdannelseskategorier Kategori Alle nettspill, 2007 Alle nettspill, 2008 Folkeskole 5,1 % 6,6 % Ungdomsskole/Realskole 26,3 % 31,6 % Videregående skole 29,6 % 31,3 % Universitet/Høyskole 26,4 % 27,5 % Underholdningsspill 9,6 % 20,6 % 27,8 % 18,7 % Kategori Menn Kvinner Andel nettspillere i kjønnskategorier Alle nettspill, Alle nettspill, ,4 % 35,0 % 18,1 % 20,7 % Underholdningsspill 28,7 % 14,4 % 79

81 Kategori Gift Samboer Ugift/aldri vært gift Separert/skilt Enke/enkemann Andel nettspillere i sivilstandkategorier Alle nettspill, Alle nettspill, ,1 % 13,5 % 31,5 % 41,4 % 55,4 % 59,8 % 8,2 % 9,7 % 5,6 % 5,9 % Underholdningsspill 8,7 % 25,2 % 54,2 % 13,1 % 5,6 % Andel nettspillere i husstandsstørrelser Kategori Alle nettspill, 2007 Alle nettspill, person i husstanden 19,4 % 18,9 % 2 personer i husstanden 18,1 % 21,4 % 3 personer i husstanden 31,8 % 35,6 % 4 personer i husstanden 34,2 % 36,5 % 5 personer i husstanden 40,1 % 37,2 % 6 personer i husstanden 34,2 % 49,0 % Flere enn 6 personer 41,0 % 32,0 % Underholdningsspill 25,7 % 14,2 % 26,2 % 23,9 % 25,9 % 30,0 % 45,7 % Kategori Oslo Østlandet ellers Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Andel nettspillere i landsdeler Alle nettspill, Alle nettspill, ,4 % 18,9 % 18,1 % 21,4 % 31,8 % 35,6 % 34,2 % 36,5 % 40,1 % 37,2 % Underholdningsspill 25,7 % 14,2 % 26,2 % 23,9 % 25,9 % Tabell 6.3: Andeler av nettspillere i demografiske kategorier Kategori (kr.) Mindre enn million 1 million eller mer Vil ikke svare Vet ikke Andel nettspillere i inntektskategorier Alle nettspill, Alle nettspill, ,2 % 66,9 % 18,5 % 19,2 % 16,4 % 18,0 % 21,1 % 21,2 % 28,3 % 22,2 % 23,2 % 26,3 % 21,2 % 31,9 % 26,0 % 30,5 % 21,6 % 20,4 % 39,0 % 41,9 % 64,8 % 70,3 % Underholdningsspill 54,1 % 23,1 % 13,8 % 19,3 % 15,5 % 16,5 % 15,2 % 15,1 % 19,5 % 22,0 % 56,8 % 80

82 Kategori Heltid Deltid Varierer For tiden arbeidsløs Elev/student/lærling Alderspensjonist Trygdet Gift uten eget arbeid Annet Kategori I byen I et tettsted På landet Andel nettspillere i arbeidskategorier Alle nettspill, Alle nettspill, ,8 % 28,8 % 30,5 % 30,1 % 40,3 % 46,9 % 33,6 % 57,6 % 70,2 % 79,8 % 2,7 % 1,8 % 11,2 % 11,0 % 5,9 % 34,8 % 30,5 % 24.0 % Andel nettspillere i bostedskategorier Alle nettspill, Alle nettspill, ,1 % 31,6 % 24,9 % 28,1 % 19,8 % 20,9 % Underholdningsspill 20,0 % 24,0 % 33,1 % 47,1 % 63,6 % 2,0 % 9,7 % 4,4 % 25,6 % Underholdningsspill 26,2 % 20,8 % 12,7 % 6.2. Generelle sammenhenger mellom nettspilling og PGSI-indeks Det er av interesse å studere sammenhengen mellom spilling på internett og problemadferd knyttet til spill generelt. Derfor har vi koblet svarene for PGSI-indeks i undersøkelsen sammen med svarene for nettspilling. Man kan se av tabell 6.4 at spillere med moderat risiko (PGSI-indeks mellom 3 og 7) er nettspillere i omtrent dobbelt så stor grad som de uten spillproblemer (PGSI-indeks lik 0). Det er verd å merke seg at i årene 2007 og 2008 spilte ikke alvorligste kategori (problemspillere, PGSI-indeks større enn 7) nevneverdig mer på nett enn det som de uten spillproblemer gjorde. Dette inntrykket har endret seg i undersøkelsen for år, der problemspillere er tett oppunder spillere med moderat risiko når det gjelder spill på internett. Tabell 6.4: Andeler av nettspillere i PGSI-kategorier År PGSI=0 Ingen spillproblemer 22,2 % 24,4 % 19,2 % PGSI = 1 til 2 Lav risiko 44,9 % 49,3 % 35,7 % PGSI = 3 til 7 Moderat risiko 56,0 % 56,5 % 42,5 % PGSI = 8 til 27 Problemspillere 31,3 % 24,1 % 37,9 % 81

83 6.3. Nettspilling, PGSI-indeks og pengeforbruk Tabell 6.5 oppsummerer svarene på følgende spørsmål: Omtrent hvor mange kroner har du satset/brukt på nettspill den siste måneden? Regn med alle kroner du har lagt inn i nettspillene, og se bort fra eventuelle gevinster. Skriv 0 hvis du ikke har bruk penger på nettspill den siste måneden. Tabellen viser et større gjennomsnittsbeløp jo høyere PGSI-kategorien er. I vår undersøkelse er det gjennomsnittlige antall kroner satset per PGSI-kategori den variabelen der problemspillere helt klart skiller seg fra de tre andre PGSI-kategoriene. Det er også verd å merke seg at gjennomsnittlig beløp bare var knepent større enn beløpet for spillere med moderat risiko i 2007, men at forskjellen mellom de to gruppene er stor i 2008 og. Det er nærliggende å tro at dette viser en reell endring over tid. De maksimale innsatsene i hver kategori gjenspeiler den store variasjonen i tallmaterialet. Tabell 6.5: Antatt beløp brukt på nettbaserte spill siste måned, fordelt på PGSI-kategorier År PGSI=0 Ingen spillproblemer Snitt: 7 kr Maks: 2000 kr Snitt: 24 kr Maks: kr Snitt: 13 kr Maks: 7000 kr PGSI = 1 til 2 Lav risiko Snitt: 35 kr Maks: 1000 kr Snitt:140 kr Maks: kr Snitt: 20 kr Maks: 2000 kr PGSI = 3 til 7 Moderat risiko Snitt: 250 kr Maks: 6000 kr Snitt: 50 kr Maks: 1000 kr Snitt: 80 kr Maks: 1300 kr PGSI = 8 til 27 Problemspillere Snitt: 260 kr Maks: 5000 kr Snitt: 1200 kr Maks: kr Snitt: 940 kr Maks: kr 6.4. Nettspilling, PGSI-indeks og spilltype Tabell 6.6 grupperer valgene av type nettspill etter PGSI-kategori. Resultatene her ser ut til å samsvare med det generelle inntrykket som gis i tabell 6.4. I årene 2007 og 2008 var det relativt små forskjeller mellom gruppene med høyes ogt lavest PGSI når det gjelder gratis nettspill. Det to midterste gruppene (lav og moderat risiko) spiller slike spill i høyere grad en de to yttergruppene (ingen spillproblemer eller problemspillere). Det skal bemerkes at undersøkelsen i har kartlagt andre typer spill enn de som ble kartlagt i 2007 og Ordlyden i spørreskjemaene fra 2007 og 2008 var Hvilke former for nettbaserte dataspill har du spilt, mens det tilsvarende 82

84 spørsmålet fra lød Hvilke former for nettbaserte (online) underholdningsspill har du spilt. Tabell 6.6: Typer av nettspill fordelt på PGSI-kategorier År Spill PGSI = Gratis nettspill 20,2 % Spill med pengegevinster/omsetning 2,9 % Spill med inngangspenger 2,4 % Spill med poeng, status osv. 4,2 % Spill med penger rundt spillet 1,0 % 2008 Gratis nettspill Spill med pengegevinster/omsetning Spill med inngangspenger Spill med poeng, status osv. Spill med penger rundt spillet Action/skytespill Sport/bilspill Rollespill Strategispill Spill på Facebook Andre spill 22,9 % 2,9 % 3,1 % 5,6 % 2,4 % 9,4 % 6,7 % 5,0 % 5,9 % 7,2 % 8,9 % PGSI = 1 til 2 37,1 % 17,1 % 9,9 % 11,5 % 6,9 % 37,7 % 12,9 % 11,3 % 20,6 % 4,4 % 17,3 % 16,8 % 7,3 % 9,4 % 15,8 % 21,2 % PGSI = 3 til 7 50,6 % 24,9 % 8,1 % 14,1 % 11,5 % 52,9 % 28,3 % 14,6 % 16,5 % 12,7 % 36,8 % 22,4 % 11,9 % 27,2 % 29,8 % 26,8 % PGSI = 8 til 27 26,4 % 14,5 % 9,7 % 11,4 % 6,5 % 14,4 % 15,8 % 7,8 % 7,4 % 6,1 % 5,6 % 13,0 % 0 % 6,2 % 18,7 % 11,9 % Problemspillere later til å være mindre interessert i tradisjonelle dataspill som for eksempel skytespill, bilspill, rollespill og strategispill enn det lave og moderate risikospillere er, og skiller seg lite fra den risikofrie gruppen når det gjelder slike spill. En sammenlikning med tabell 6.5 kan tyde på at problemspillere isteden velger spill der det enten direkte eller indirekte brukes penger. Resultatene fra bekrefter dermed inntrykket fra 2007 og I tabellene 6.4 til 6.6 er basis for beregningene samtlige respondenter i undersøkelsene fra 2007, 2008 og, fordelt på fire ulike PGSI-kategorier. Vi har også anskueliggjort dataene ved å bruke nettspillerne (de som har svart bekreftende i tabell 6.1) som basis for prosentsatsene. I tillegg er de to høyeste PGSI-kategoriene (spillere med moderat risiko og problemspillere) slått sammen i felleskategorien risikospillere (PGSI>=3). Når dette er gjort, blir dataene for valg av spill blant nettspillere som vist i figur 6.1 og 6.2. Figurene gjenspeiler at de spillene det spørres etter i undersøkelsen fra (figur 6.2), skiller seg fra spillene i 2007 og 2008 (figur 6.1). 83

85 Figur 6.1: Spillvalg blandt nettspillere, 2007 og 2008 Andeler av nettspillere Andel av alle Nettbaserte spill Gratis nettspill Nettspill med pengegevinster Nettspill med inngangspenger 27,8 25,6 17,2 20,0 27,6 18,0 15,5 13,5 41,3 47,8 54,3 44,9 84,3 89,0 90,1 89,2 29,6 Nettspill med poenggevinster 27,5 26,8 20,7 Nettspill med indirekte omsetning 7,8 10,4 23,3 20, Risikospillere, 2008 (N=125) Risikospillere, 2007 (N=115) Alle spurte, 2008 (N=3165) Alle spurte, 2007 (N=3001) 84

86 Figur 6.2: Spillvalg blandt nettspillere, Andeler av spillere av underholdningsspill på nett Andel av alle Nettbaserte underholdningsspill Andre spill Spill på Facebook Strategispill Rollespill 21,5 31,1 15,6 24,4 40,4 49,0 48,6 40,5 42,9 44,5 60,8 Sportspill 37,6 Actionspill 49,4 54, Risikospillere, (N=135) Alle spurte, (N=3089) 85

87 Figur 6.1 og 6.2 bekrefter inntrykket fra tabellene 6.4 og 6.6. Risikospillere spiller generelt mer på nettet enn befolkningen som helhet, men denne forskjellen vises ikke når det gjelder nettspill som er gratis. Det er i spill med direkte eller indirekte omsetning av penger at risikospillerne skiller seg avgjørende fra resten av respondentene Nettspilling, PGSI-indeks og tidsforbruk Svarene på spørsmålet Omtrent hvor mye tid vil du si at du bruker på nettspill i løpet av en normal uke? er oppsummert i tabell 6.7. Tabellen gir det samme hovedinntrykket som det tabell 6.4 gir. Problemspillerne har nærmet seg de to midterste PGSI-kategoriene i bruk av tid på nettspill, målt i antall timer pr. uke. Tabell 6.7: Tidsforbruk på nettspill fordelt på PGSI-kategorier År Tidsforbruk PGSI = Sjeldnere enn ukentlig 15,2 % 1 6 timer/uke 3,4 % 7 14 timer/uke 1,2 % timer/uke 0 % timer/uke 0,3 % Mer enn 29 timer/uke 0,5 % Vet ikke 1,6 % Ubesvart 77,8 % 2008 Sjeldnere enn ukentlig 1 6 timer/uke 7 14 timer/uke timer/uke timer/uke Mer enn 29 timer/uke Vet ikke Ubesvart Sjeldnere enn ukentlig 1 6 timer/uke 7 14 timer/uke timer/uke timer/uke Mer enn 29 timer/uke Vet ikke Ubesvar 16,4 % 4,4 % 1,0 % 0,9 % 0,3 % 0,3 % 1,2 % 75,6 % 10,5 % 4,4 % 2,2 % 0,9 % 0,6 % 0,2 % 0,4 % 80,8 % PGSI = 1 til 2 21,4 % 11,9 % 5,0 % 2,2 % 0 % 0,8 % 3,5 % 55,1 % 29,0 % 9,2 % 6,5 % 1,6 % 2,0 % 0,3 % 0,8 % 50,7 % 25,6 % 3,7 % 2,1 % 0,7 % 1,3 % 1,1 % 1,2 % 64,3 % PGSI = 3 til 7 35,2 % 4,0 % 9,4 % 0,7 % 0 % 3,3 % 3,3 % 44,0 % 32,9 % 17,2 % 3,5 % 0 % 0 % 0 % 2,9 % 43,5 % 18,1 % 5,8 % 13,8 % 3,7 % 1,1 % 0 % 0 % 57,5 % PGSI = 8 til 27 15,9 % 0 % 0 % 2,4 % 6,5 % 0 % 6,4 % 68,7 % 8,3 % 2,4 % 6,1 % 4,4 % 1,7 % 0 % 1,2 % 75,9 % 15,5 % 7,7 % 0 % 8,2 % 2,8 % 2,1 % 1,7 % 62,1 % 86

88 Tidsforbruket på nettspill blant risikospillere (PGSI>=3) kontra resten av nettspillerne er gjengitt i figur 6.3 og 6.4. Figuren kan sammenliknes med tabell 6.7. Både tabellen og figuren viser at risikospillere er overrepresentert blant dem som bruker mer enn 7 timer i uka på spill. 87

89 Figur 6.3: Bruk av tid på spill blandt nettspillere, 2007 og 2008 Skjeldnere enn ukentlig 51,7 60,4 64,6 64,1 1-6 timer i uka 5,6 18,5 16,7 24,8 Tidsforbruk blandt nettspillere 7-14 timer i uka timer i uka timer i uka Mer enn 29 timer i uka Vet ikke 11,4 13,1 6,3 7,0 5,0 2,6 3,7 1,4 2,0 4,5 1,9 1,3 0,0 4,7 1,0 2,2 5,2 9,1 4,2 7, Risikospillere, 2008 (N=125) Risikospillere, 2007 (N=115) Alle spurte, 2008 (N=3165) Alle spurte, 2007 (N=3001) 88