DE NYTTIGE OFRENE. Norske menneskehandeltiltak og nigerianske kvinner i krysningen mellom utlendingsrett og strafferett. Julie Estdahl Stuestøl

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DE NYTTIGE OFRENE. Norske menneskehandeltiltak og nigerianske kvinner i krysningen mellom utlendingsrett og strafferett. Julie Estdahl Stuestøl"

Transkript

1 DE NYTTIGE OFRENE Norske menneskehandeltiltak og nigerianske kvinner i krysningen mellom utlendingsrett og strafferett Julie Estdahl Stuestøl Masteroppgave i kriminologi Institutt for kriminologi og rettssosiologi Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Vår 2010

2 II

3 TAKK Mange har bidratt til at denne at avhandlingen ble til og hver og en fortjener de en takk! Først vil jeg takke Katja for god veiledning underveis i masterprosessen. At du var positiv og viste interesse for prosjektet og mine tanker fra start til slutt ga meg selvtillit, inspirasjon og pågangsmot! En viktig takk går også til alle informantene for at dere stilte opp og delte deres erfaringer og synspunkter med meg. Samtalene med dere var både oppklarende og inspirerende. For et faglig spennende miljø under hele studietiden, vil jeg takke studenter og ansatte ved IKRS. Takk til Vibeke på biblioteket for at du alltid er hyggelig og hjelpsom, uavhengig av hvilke og hvor mange bøker jeg måtte finne på å bestille. Takk til gjengen på master for trivelige pauser på og utenfor lesesalen, og mine innspurtkamerater Benedicte, Anne, Silje og Kristin for mye hygge jommen kom vi ikke i mål på normert tid alle sammen! Jeg vil takke familie og venner som har vist interesse for arbeidet mitt med masteroppgaven og forståelse i de periodene det ikke har vært plass til så mye annet i hodet mitt enn nettopp masterarbeid. Mamma og pappa fortjener massevis av takk for at dere heier på meg i alt jeg gjør og for at dere alltid (og helt objektivt naturligvis) har ment at skolestilene mine var av høy kvalitet. Og takk for at dere mer enn gjerne har hjulpet til med språkvask og kommasjekk også denne gangen. Til slutt og aller viktigst: TAKK kjæreste Markus, for at du lytter til meg, har tro på meg og støtter meg hver eneste dag! Oslo, mai 2010 Julie Estdahl Stuestøl III

4 IV

5 SAMMENDRAG Tittel: De nyttige ofrene. Nigerianske kvinner og norske menneskehandeltiltak mellom utlendingsrett og strafferett. Navn: Julie Estdahl Stuestøl Veileder: Katja Franko Aas Levert ved: Institutt for kriminologi og rettssosiologi, vår Temaet for denne avhandlingen er møtet mellom nigerianske kvinner og norske menneskehandeltiltak. I internasjonale avtaler og norske handlingsplaner blir to målsetninger fremhevet som sentrale i bekjempelsen av menneskehandel. Disse er straffeforfølgelse av bakpersoner og bistand og beskyttelse til ofrene. Jeg har i denne avhandlingen drøftet hvorvidt norske menneskehandeltiltak bidrar til oppnåelse av disse målene i møte med nigerianske kvinner utsatt for menneskehandel. De nigerianske kvinnene har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Ulike forståelser av hvem de er og hvorfor de her kan trolig påvirke hvilke tiltak de blir møtt med. Forskningsspørsmålet jeg har arbeidet ut fra er: I hvilken grad bidrar det rettslige rammeverket på menneskehandelområdet til vellykket straffeforfølgelse og god hjelp og beskyttelse til nigerianske kvinner utsatt for menneskehandel? For å svare på dette har jeg intervjuet personer som kommer i kontakt med kvinnene gjennom sitt arbeid, og som spiller en viktig rolle når det gjelder håndteringen av kvinnene. Jeg har på den måten både undersøkt det rettslige rammeverket som ligger til grunn for hvordan ofre for menneskehandel håndteres, og hvordan de som arbeider med kvinnene forholder seg til det rettslige rammeverket. Hvilke rettigheter og tiltak ofre for menneskehandel har krav på i Norge, avhenger av vedkommendes utlendingsrettslige status. Samtidig er det at de har vært utsatt for noe kriminelt, og deres rolle i en eventuell straffesak, avgjørende for hvilke typer utlendingsrettslig status de kvalifiserer til. På grunn av denne sammenkoblingen av de to rettsområdene, kan vi si at kvinnenes V

6 rettigheter i Norge blir regulert i krysningsfeltet mellom utlendingsrett og strafferett. En sentral del av denne sammenkoblingen innebærer at de ulike oppholdsordningene for ofre for menneskehandel har som forutsetning at vedkommende har samarbeidet med politiet. Fordi de aller fleste kvinnene har et ønske om å bli kan det oppleves som helt nødvendig å levere anmeldelse på bakpersoner. Selv om en del anmelder er det få av disse som fører noe sted. Ved siden av dette er det, ifølge mine informanter, en rekke praktiske og økonomiske problemer knyttet til dagens ordning. Resultatet er at svært få kvinner får hjelp i Norge og at svært få saker blir straffeforfulgt. VI

7 VII

8

9 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... V TAKK... III INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING FORSKNINGSSPØRSMÅL AVHANDLINGENS OPPBYGNING METODE INFORMANTENE DEN TEKNISKE GJENNOMFØRINGEN AV INTERVJUENE ANONYMISERING ANALYSEARBEIDET DOKUMENTANALYSE Å VÆRE TRO MOT MATERIALET MIN BAKGRUNN OG FORFORSTÅELSE Å SNAKKE OM KVINNENE ULIKE PERSPEKTIVER PÅ PROSTITUSJON Tvang og frivillighet ULIKE PERSPEKTIVER PÅ MIGRASJON MIGRANT OG PROSTITUERT Menneskehandel versus menneskesmugling HISTORIER OM NIGERIANSKE KVINNER UTSATT FOR MENNESKEHANDEL 25 Offeret...26 Heltinnen...28 Lykkesmeden MER AKTØR OG MER STRUKTUR NÅR JEG SNAKKER OM KVINNENE HVORDAN INFORMANTENE SNAKKER OM KVINNENE Den lykkesøkende migrant...35 Det lojale offer...36 Den potensielle madam...37 Den sårbare...38 Den hardføre...40 Variasjoner i informantenes fremstillinger OPPSUMMERING

10 4 ET SPØRSMÅL OM KULTUR? DEN HELE OG FULLE SANNHET Identitet...47 Troverdighet...48 Historier som ikke henger på greip SVART MAGI Juju som overtro, kontrakt og trussel...54 Psykolog, akupunktør eller prest? KULTUR OG ANNERLEDESHET Horer og sexslaver...59 Voodoo-terror OPPSUMMERING UTLENDINGSRETTSLIG HÅNDTERING ASYL EGNE OPPHOLDSORDNINGER FOR MENNESKEHANDEL Identifisering av ofrene REFLEKSJONSPERIODEN For lav terskel?...70 Innholdet i refleksjonen...71 Refleksjonens lengde NÅR DE SEKS MÅNEDENE ER GÅTT UT BØR DU VITE HVA DU SKAL FOR NOE VIDERE HER I VERDEN...77 Ny midlertidig oppholdstillatelse...77 Vitne i menneskehandelsak...78 Asylsøknad OPPSUMMERING STRAFFERETTSLIG HÅNDTERING INTERNASJONALE FORPLIKTELSER NORSK STRAFFELOV OM PROSTITUSJON OG MENNESKEHANDEL MANGE SKJÆR I SJØEN Få anmelder...86 Løse fakta...86 Trusler og represalier...89 Saken sendes ut av landet...90 Manglende bevis...92 Definisjonsspørsmål OPERASJON BENIN Håndtering av potensielle vitner og ofre...94 Manglende bevis for tiltale...96 Trusler etter løslatelse...97 Tilbakeblikk på aksjonen OPPSUMMERING

11 7 MELLOM UTLENDINGSRETT OG STRAFFERETT HVA MENES MED BESKYTTELSE? Voldsalarm og hemmelig adresse i Norge Beskyttelse fra trusler i Nigeria Opphold og rettigheter som beskyttelse Arbeidstillatelse som beskyttelse NØDVENDIGHETEN AV STRAFFEFORFØLGELSE Avdekke mørketall Straffeforfølgelse = beskyttelse HVORFOR FØLGER RETTIGHETENE STRAFFESAKEN? Hensynet til kvinnene Å bruke ofrene Straffeforfølgelseshensyn foran hensynet til kvinnene? Innvandringspolitiske hensyn POLITIET MELLOM UTLENDINGSRETT OG STRAFFERETT Forebyggende og oppsøkende arbeid STOP og utlendingsjekk Å skape tillit fremfor uro Politiet som støttespiller Mye makt til politiet HJELPETILTAK MELLOM UTLENDINGSRETT OG STRAFFERETT BISTANDSADVOKATER MELLOM UTLENDINGSRETT OG STRAFFERETT OPPSUMMERING KVINNENE MELLOM UTLENDINGSRETT OG STRAFFERETT Å VÆRE OFFER NOK Selvpresentasjon Å lære seg språket Hvor skapes offerbildene? Et sterkt og selvstendig offer NYTTIGE OFRE? NOEN AVSLUTTENDE REFLEKSJONER Mulige veier videre KILDER VEDLEGG VEDLEGG 1, INFORMASJONSSKRIV VEDLEGG 2, INTERVJUGUIDE

12 4

13 1 INNLEDNING I kampen mot menneskehandel finnes det ingen enkle løsninger. Årsaken til menneskehandel er kompleks. Virkemidlene må derfor være mange og spenne vidt. Kjennetegnet for den norske innsatsen skal være et politi som prioriterer forebygging og etterforskning av denne typen saker, et støtteapparat som tar ofrene for menneskehandel på alvor, og et internasjonalt engasjement som bidrar til å styrke det internasjonale rammeverket, hindre rekruttering og som gir ofrene for menneskehandel muligheter for et verdig liv, uten tvang og utnytting (Justisog politidepartementet 2006:1). Dette er et utdrag fra regjeringens handlingsplan mot menneskehandel for årene , Stopp menneskehandelen. Dette er den tredje i rekken av norske handlingsplaner mot menneskehandel. 1 Menneskehandel er et tema som skaper debatt og politisk handlingsvilje verden over, noe en rekke internasjonale avtaler vitner om. To av de mest sentrale internasjonale avtalene er FNs protokoll for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker (Palermoprotokollen) og Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel (Europarådskonvensjonen). I likhet med våre nasjonale handlingsplaner fokuserer de internasjonale avtalene på to sentrale mål i bekjempelsen av menneskehandel: bakpersonene skal straffeforfølges, og ofrene skal beskyttes. I regjeringens handlingsplan er dette formulert som at man skal sørge for tiltak som sikrer ofrene et tilpasset tilbud om bistand og beskyttelse og som gir økt avdekking og straffeforfølgelse av menneskehandlere (Justis- og politidepartementet 2006:4). 1 De to første er Regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn og Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel

14 Samme året som Norge fikk sin første handlingsplan mot menneskehandel, i 2003, dukket de første nigerianske kvinnene opp på prostitusjonsmarkedet i Oslo (Pro Sentret 2009). Deres tilstedeværelse har fått mye oppmerksomhet, og denne oppmerksomheten har i stor grad vært negativ. Dette har blant annet handlet om at de er prostituerte, at de er trakasserende, at de er utlendinger og de er del av et stadig voksende kriminelt nettverk. Mange av de nigerianske kvinnene er også identifisert som ofre for menneskehandel, noe som kan gi dem en del rettigheter i Norge. Hvilke rettigheter og tiltak ofre for menneskehandel har krav på i Norge, avhenger av vedkommendes utlendingsrettslige status. Samtidig er det at de har vært utsatt for noe kriminelt, og deres rolle i en eventuell straffesak, avgjørende for hvilke typer utlendingsrettslig status de kvalifiserer til. På grunn av denne sammenkoblingen av de to rettsområdene, kan vi si at kvinnenes rettigheter i Norge blir regulert i krysningsfeltet mellom utlendingsrett og strafferett. 1.1 FORSKNINGSSPØRSMÅL Det er allerede skrevet en del om nigerianske kvinner som selger sex og hvordan den nigerianske menneskehandelen arter seg. 2 Det finnes imidlertid mindre kunnskap om hvordan det norske systemet tar imot disse kvinnene. I denne avhandlingen ønsker jeg å se nærmere på møtet mellom de nigerianske kvinnene og det norske apparatet som skal gi bistand og beskyttelse til ofre og straffeforfølge menneskehandel. 3 Jeg vil både undersøke det rettslige rammeverket 4 som ligger til grunn for hvordan ofre for menneskehandel håndteres, og jeg vil drøfte hvordan de som arbeider med kvinnene forholder seg til det rettslige rammeverket. For å få innblikk i hvordan dette fungerer i praksis har jeg intervjuet noen av aktørene som arbeider med personer utsatt for menneskehandel. Ved hjelp av deres beskrivelser av det arbeidet de gjør, skal vi se på noen av de praktiske utfordringene og etiske dilemmaene som dukker opp i krysningsfeltet mellom beskyttelse og straffeforfølgelse. Det første forskningsspørsmålet er: 2 Av norsk litteratur kan Skilbrei, Tveit og Brunovskis 2006, Skilbrei og Tveit 2007 og Carling 2005 nevnes. Okojie et al. 2003, Prina 2003 og Holm 2006 er noen blant mange europeiske bidrag. 3 Hva jeg mener med de nigerianske kvinnene, vil bli diskutert i kapittel Når jeg snakker om de rettslige rammeverket sikter jeg til de relevante utlendingsrettslige og strafferettslige bestemmelser. 6

15 I hvilken grad bidrar det rettslige rammeverket på menneskehandelområdet til vellykket straffeforfølgelse og god hjelp og beskyttelse til nigerianske kvinner utsatt for menneskehandel? Offerrollen kan føre med seg både rettigheter og plikter (Ericsson 1993). I en straffesak har gjerne offeret rollen som vitne og rettighetsbærer, men kan, i følge Lucia Zedner, også bli offer for straffesystemet og politiske brikker i kriminalpolitikken (2004:143). Ofre for menneskehandel spiller en viktig rolle i norske myndigheters arbeid med å avdekke og straffeforfølge menneskehandel. Det er muligheten for at ofrene på den måten kan ha en nytteverdi som ligger bak mitt valg av tema, de nyttige ofrene. Fokuset på straffeforfølgelse som et middel til bekjempelse av menneskehandel, kan gjøre at det stilles forventninger og krav til ofrene om å bidra til at bakpersonene blir straffet. Dette kan videre påvirke hva slags hjelp som gis og på hvilke betingelser. Jeg ønsker å se på hva slags forventninger som stilles til ofrene og om informantene opplever at de nigerianske kvinnene oppfyller disse. På den måten vil jeg undersøke hvorvidt målet om straffeforfølgelse går utover det tilbudet som gis ofrene, om hensynet til kvinnene går utover straffeforfølgelsen eller om arbeidet med å beskytte og straffeforfølge er gjensidig avhengig av hverandre. Hva er kvinnenes rolle i forbindelse med avdekking og straffeforfølgelse av bakpersoner? Hvilken betydning får det for henholdsvis straffeforfølgelsen og beskyttelsen at ofrenes strafferettslige og utlendingsrettslige status er knyttet sammen? Er målet om straffeforfølgelse og målet om beskyttelse gjensidig utelukkende eller gjensidig avhengig av hverandre? Ved hjelp av disse spørsmålene vil jeg forsøke å si noe om hvordan ordningene som skal sikre ofrenes rettigheter og bidra til økt straffeforfølgelse fungerer i praksis. Jeg vil også undersøke i hvilken grad virkeligheten samsvarer med regjeringens uttalte visjon om både god bistand og beskyttelse til ofre for menneskehandel og straffeforfølgelse av menneskehandlere. 7

16 1.2 AVHANDLINGENS OPPBYGNING Hvordan vi ser på en gruppe eller et fenomen, har stor betydning for hvilke tiltak som settes inn. Før vi kan se på den rettslige håndteringen og mine informanters arbeid, må vi se på hvilke fremstillinger av kvinnene som er gjeldene i det norske samfunnet generelt og blant mine informanter spesielt. I kapittel 3 presenterer jeg ulike fremstillinger og bilder av prostitusjon og menneskehandel. Jeg vil samtidig se på relevante teoretiske diskusjoner omkring dikotomier som frivillighet og tvang og struktur og aktør. Deretter presenterer og drøfter jeg mine informanters beskrivelser av kvinnene. Kapittel 4 diskuterer beskrivelsene av den nigerianske menneskehandelen ytterligere ved å gå nærmere inn på kulturelle forklaringer og opplevelser av annerledeshet. Vi kommer så til avhandlingens hoveddel som tar for seg den rettslige håndteringen. I kapittel 5 ser vi på rammene for den utlendingsrettslige håndteringen, med hovedvekt på refleksjonsordningen og hvordan denne fungerer i praksis. Videre tar vi, i kapittel 6, for oss den strafferettslige håndteringen. Her diskuteres politiets arbeid med å straffeforfølge menneskehandel fra Nigeria generelt og politiets største aksjon mot det nigerianske miljøet, Operasjon Benin, spesielt. Hoveddelen avsluttes med kapittel 7, som diskuterer hvilke forståelser og prioriteringer som synes dominerende i krysningsfeltet mellom utlendingsrett og strafferett. Denne koblingen får viktige og interessante følger for mine informanters arbeid og ikke minst for de nigerianske kvinnenes handlingsrom. Helt avslutningsvis forsøker jeg å si noe om de forventningene systemet ser ut til å ha til kvinnene selv. 8

17 2 METODE Mitt prosjekt har dreid seg om å forstå hvordan ulike aktører som arbeider med nigerianske kvinner i Norge ser på kvinnene og sin rolle overfor dem. Det var derfor naturlig å velge kvalitativ metode. Samtaleformen var en god måte for meg å få innblikk i mine informanters synspunkter og erfaringer, samtidig som det åpnet for at jeg kunne diskutere temaet med mine informanter og få deres synspunkter på ulike sider ved problemstillingen jeg ville ta opp i avhandlingen. 2.1 INFORMANTENE Da jeg startet arbeidet med masteroppgaven var jeg ansatt ved Pro Sentret. Dette hadde stor betydning for arbeidet med å skaffe informanter. Jeg kjente godt de som jobbet med nigerianske kvinner hos Pro Sentret, og valgte den første informanten derfra. Vedkommende sitter i det som kalles referansegruppa hos Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM). Hun kunne derfor gi meg navnet på en rekke andre relevante personer som jobber med menneskehandel i Norge generelt og de nigerianske kvinnene spesielt. Jeg fikk slik en liste med navn som alle ble kontaktet, og alle gikk med på å la seg intervjue. Det at jeg kunne henvise til et navn som de potensielle informantene kjente, kan ha bidratt til at det var enklere for dem å stille opp. Flere av informantene har foreslått personer jeg bør prate med, og dette har hver gang vært navn jeg allerede har vært i kontakt med. Jeg opplever derfor at min informantgruppe representerer de relevante aktører på en tilfredsstillende måte. 9

18 Jeg ønsket i utgangspunktet å intervjue om lag ti personer som gjennom sitt arbeid kommer i kontakt med kvinner fra Nigeria utsatt for menneskehandel. Jeg endte opp med å intervjue åtte personer fra syv ulike arbeidsplasser. Jeg intervjuet tre personer fra tre ulike hjelpetiltak, ROSA, Pro Sentret og Nadheim. ROSA står for Reetablering, Oppholdssteder, Sikkerhet og Assistanse og er et tiltak som ble opprettet i forbindelse med Regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn Prosjektet drives av Krisesentersekretariatet og har som målsetning å sikre ofre for menneskehandel trygge bosteder. Pro Sentret er nasjonalt kompetansesenter på prostitusjon og Oslo kommunes hjelpetiltak for kvinner og menn med prostitusjonserfaring. I tillegg til et individuelt sosialt arbeid knyttet til informasjon og veiledning om rettigheter og bistand i kontakt med politi, utlendingsmyndigheter og sosialkontor, har Pro Sentret en varmestue, en helseavdeling og går oppsøkende virksomhet på gata. Nadheim er Kirkens Bymisjons tilbud til kvinner med prostitusjonserfaring. Senteret driver med oppsøkende virksomhet i prostitusjonsmiljøene i Oslo, individuelt sosialt arbeid samt et boligtilbud for kvinner utsatt for menneskehandel. Videre intervjuet jeg to personer fra politiet, nærmere bestemt Oslopolitiets spesialgruppe mot trafficking (STOP). STOP ligger under seksjon for organisert kriminalitet og ble opprettet i 2007 for å styrke politiets arbeid med menneskehandel- og halliksaker. Jeg intervjuet også en person fra Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM). KOM er et koordineringstiltak for arbeidet med bistand og beskyttelse til ofre for menneskehandel. Prosjektet ble startet i 2006, som et av tiltakene i Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel og er plassert under Politidirektoratet (KOM 2010). Koordineringsenhetens samarbeid med relevante aktører er organisert gjennom to grupper som møtes månedlig, prosjektgruppen bestående av representanter fra relevante direktorater og etater, og referansegruppen bestående av representanter fra relevante hjelpetiltak, prosjekter og organisasjoner. Jeg intervjuet også to bistandsadvokater med bred erfaring fra menneskehandelsaker. I ett av intervjuene var en kollega av personen jeg hadde avtalt intervju med tilstede under deler av intervjuet. Det var kun den opprinnelige informanten som svarte på mine 10

19 spørsmål, og den andre er derfor ikke regnet som en informant. Seks av informantene var kvinner og to var menn. 2.2 DEN TEKNISKE GJENNOMFØRINGEN AV INTERVJUENE Første kontakt med informantene skjedde gjennom en e-post hvor jeg beskrev prosjektet og hvorfor jeg ønsket å snakke med vedkommende. Her la jeg også ved informasjonsskrivet. 5 Én av informantene svarte ja allerede samme dag, mens andre brukte litt lenger tid på å svare. Den videre kontakten med informantene foregikk over e-post og telefon og jeg lot dem bestemme tid og sted for møtet. Alle valgte eget arbeidssted, noe jeg synes fungerte fint. Selv om dette gjorde at jeg hadde litt mindre kontroll på for eksempel forstyrrelser enn hvis vi hadde møttes et sted jeg valgte, ga dette meg en mulighet til å bli kjent med stedet de ulike jobbet. Slik ble også måten de tok meg imot en del av informasjonen jeg fikk ut av møtet. De aller fleste var veldig positive, hadde satt av mye tid og sørget for hyggelige omgivelser rundt intervjuet. Jeg fikk i alle intervjuene følelsen av at dette var noe som engasjerte intervjueobjektene, og at de var positive til at jeg skulle skrive en avhandling om temaet. Dette bidro til at det ble en komfortabel intervjusituasjon. Før intervjuene startet forsikret jeg meg om at informantene hadde lest informasjonsskrivet, og at de var klar over muligheten til å trekke seg når som helst. For å kunne føre en mest mulig naturlig samtale med informantene, brukte jeg båndopptaker under alle intervjuene. Slik slapp jeg å ta notater og kunne fokusere på å lytte og komme med oppfølgingsspørsmål der det føltes nødvendig. Jeg hadde forberedt ulike intervjuguider 6 til de ulike informantene med både konkrete og mer åpne spørsmål. Jeg forsøkte likevel i størst mulig grad å la informantene fortelle fritt ut fra de temaene de opplevde som interessante og problematiske. Denne typen intervjuer kalles semistrukturerte eller halvstrukturerte, fordi rekkefølgen og spørsmålsformen kan endres og tilpasses underveis i intervjuet (Kvale 2005). I motsetning til en undersøkelse hvor det 5 Se vedlegg 1. 6 Se vedlegg 2. Forskjellene mellom de ulike intervjuguidene er såpass ubetydelige at jeg kun har lagt ved den som var utgangspunktet for alle de ulike intervjuguidene. 11

20 er et poeng at alle informanter får nøyaktig samme spørsmålene, var det viktigere for meg at jeg fikk spurt dem om de temaene de hadde forutsetninger for, og lyst til, å si noe om. I mange av intervjuene viste det seg at informantene hadde svært relevant og interessant informasjon som jeg ikke ville fått om jeg ikke hadde åpnet for et mindre strukturert intervju. Samtidig opplevdes intervjuene da mer som faglige samtaler enn som spørsmål/svar-kommunikasjon, noe jeg mener gjorde situasjonen mer komfortabel både for meg og intervjuobjektene. Det korteste intervjuet tok om lag 50 minutter, og det lengste varte i to timer. Alle informantene var tilgjengelige for eventuelle oppfølgingsspørsmål i etterkant. Jeg ga dessuten alle tilbud om å lese gjennom det transkriberte intervjuet før jeg begynte arbeidet med analysen. I og med at en del refererte til saker de hadde jobbet med, var dette en fin måte å forsikre meg om at jeg ikke brukte informasjon som kunne føre til gjenkjennelse av en tredjeperson. Ikke alle informantene benyttet seg av muligheten til å lese gjennom det transkriberte intervjuet, og kun noen få kom med tilbakemeldinger. Alle intervjuene unntatt ett ble gjort i løpet av en periode på om lag to måneder. Det siste intervjuet var mer preget av at jeg hadde kommet i gang med analysen og visste mer om hva jeg ville fokusere på i avhandlingen. Dette kan ha bidratt til at jeg var mer konkret i en del av spørsmålene og mindre åpen for nye retninger på intervjuet. Samtidig ble dette et godt og svært interessant intervju. 2.3 ANONYMISERING En viktig avveining i arbeidet forut for gjennomføringen av intervjuene var hvorvidt informantene skulle være anonyme, og i hvilken grad de i så fall skulle være det. Jeg valgte å kun anonymisere dem med tanke på navn. Hadde jeg brukt fullt navn kunne det ført til fokus på personen som hadde uttalt sitatet fremfor arbeidsstedet vedkommende representerte. Dessuten er det ikke sikkert alle informantene ville vært like positive til å stille opp. Mitt hovedargument mot å anonymisere informantene helt, var at det var viktig for meg å kunne referere til institusjon eller organisasjon for å danne et bilde av hvilke tiltak og institusjoner som jobber på hvilken måte. Jeg følte at en del av funnene ville bli mindre interessante hvis person og organisasjon var fullstendig anonymisert. Jeg vil 12

21 derfor omtale informantene som informanten fra ROSA, en av polititiinformantene og så videre. Ved at jeg anonymiserer informanten, men ikke arbeidsplass, vil kollegaene kunne gjenkjenne hvem som snakker, og kanskje vil også organisasjonene kunne gjenkjenne andre personer fra andre organisasjoner, da flere av informantene mine har hatt en del med hverandre å gjøre. Det er en viss sannsynlighet for at en del som leser denne avhandlingen vil gjenkjenne personene som har blitt intervjuet gjennom ordbruk eller meninger. Dette ser jeg imidlertid ikke på som problematisk, og jeg opplevde ikke at noen av informantene var bekymret for dette. Mitt inntrykk er at informantene var svært åpne og ærlige om arbeidsmåter eller meninger de var kritiske til. Når det gjelder anonymisering av kvinner mine informanter snakket om, ble dette enkelt løst ved at informantene snakket svært lite om konkrete saker. I noen tilfeller valgte vi å skru av diktafonen mens de fortalte meg om en konkret sak, men i de fleste tilfeller avstod informantene fra å svare på spørsmålet hvis de følte at det ble vanskelig uten å avsløre at en av deres klienter eller brukere hadde vært involvert i den aktuelle saken. 2.4 ANALYSEARBEIDET Analysen kan ikke skilles ut som en separat del av arbeidet med avhandlingen. Datamaterialet har blitt analysert fra starten av det første intervjuet frem til avhandlingen gikk i trykken. Analysen av intervjuene og selve skrivingen har altså foregått parallelt hele veien. Transkriberingen av intervjuene var en svært viktig del av analysearbeidet. Alle intervjuene ble tatt opp digitalt og ble transkribert samme dag, eller få dager senere, for så å bli slettet fra diktafonen. Dette var en god måte å lytte grundig gjennom intervjuene, og jeg la da merke til mange ting jeg ikke hadde tenkt over i intervjusituasjonen. I denne prosessen ble jeg også oppmerksom på mine egne svakheter som intervjuer, slik at jeg kunne forsøke å gjøre det bedre i de neste intervjuene. 13

22 Selv om jeg hadde utarbeidet ulike intervjuguider for hjelpetiltakene, bistandsadvokatene og politiet, fikk hvert intervju ulik struktur ut fra kjemien mellom meg og informanten, hvor lang tid vi hadde og hvor mye informanten pratet. Det skjedde flere ganger at en informant tok opp en problemstilling jeg ikke hadde tenkt på, og at intervjuet derfor tok en annen retning enn jeg hadde tenkt. Dette gjorde at jeg, i avhandlingen, kunne drøfte temaer jeg ellers ikke ville gått inn i, men det gjorde også at de transkriberte intervjuene ikke kunne tolkes ved å sammenligne hva de ulike hadde svart på samme spørsmål. Jeg mener imidlertid at jeg fikk minst like mye ut av å se hva informantene valgte å snakke om når de fikk forholdsvis frie tøyler. Før jeg virkelig startet på analysen av de transkriberte intervjuene, skrev jeg ned noen sider om hva som slo meg som de mest interessante og viktige temaene etter kun å ha hørt på intervjuene mens jeg transkriberte. Deretter ble intervjuene lest om og om igjen, noen ganger for å se helheten i det informantene formidlet og andre ganger for å se etter beskrivelser av konkrete temaer. Jeg brukte fargekoding på dokumentene for å se hvilke temaer som dukket opp hyppigst og hvilke temaer som kun ble brakt på bane av noen av informantene. Denne kodingen hjalp til i disponeringen av kapitlene. Fra dette stadiet dreide analysearbeidet seg om å strukturere datamaterialet tematisk og deretter drøfte temaene opp mot lovverk, regjeringens handlingsplan og relevant teori. 2.5 DOKUMENTANALYSE I tillegg til intervjuene, som har utgjort den klart viktigste og største delen av mitt datamateriale, har jeg også sett på lovverk, offentlige dokumenter og handlingsplaner som er relevant for temaet menneskehandel. Disse dokumentene har vært viktige kilder til informasjon både da jeg i startfasen skulle sette meg inn i temaet og senere i forbindelse med analysearbeidet. Regjeringens handlingsplan for har spilt en særlig viktig rolle, da slike dokumenter er nyttige for å sette seg inn i hvilke visjoner og prioriteringer som ligger til grunn for lovgivning og praksis. 14

23 2.6 Å VÆRE TRO MOT MATERIALET Som forsker er det viktig å kunne ta et steg tilbake underveis i prosessen og spørre seg hvor mye en selv farger materialet og analysen. Hvorvidt funnene er troverdige avhenger blant annet av hvor mye funnene er preget av forskerens subjektivitet. Noen elementer kan ha bidratt til at mitt resultat er annerledes enn det ville blitt om noen andre hadde stått bak prosjektet. Dette kan blant annet knyttes til intervjurollen. En mann i 40-årene ville trolig fått en annen kjemi med de ulike informantene enn meg, en kvinne i midten av 20- årene. Kjønn og alder på intervjuer og informant vil kunne ha betydning for intervjuet. I en intervjusituasjon hvor intervjueren er kvinne og informanten er mann kan man for eksempel i noen tilfeller se at informanten inntar en dominerende rolle for å styrke sin maskulinitet (Thagaard 2003:102). Jeg opplevde en viss forskjell mellom de intervjuene jeg foretok med kvinnelige sosialarbeidere på min egen alder og intervjuene av politimenn som var eldre enn meg selv. Denne ulikheten kan imidlertid forklares med både kjønn, alder og yrke. Det at jeg er student og uerfaren i forskerrollen, kan også ha påvirket hvordan informantene forholdt seg til meg. Jeg tror imidlertid ikke dette har påvirket funnene i betydelig grad. Når en skal analysere et datamateriale kan vi stille ulike typer spørsmål til teksten, avhengig av hva vi ønsker å vite. Kvale skiller mellom opplevelsesmessig lesning av informantens uttalelser, veridikal lesning, symptomatisk lesning og konsekvensbasert lesning (2005:152). Til et sitat fra en av mine politiinformanter kan jeg både spørre hva er informantens forståelse av kvinnenes troverdighet, hvor sannsynlig er det at informantens forståelse er riktig, hvorfor har informanten denne forståelsen av kvinnenes troverdighet og hvilke konsekvenser kan det få at informanten har denne forståelsen? Ved å stille slike spørsmål til teksten, har jeg forsøkt å unngå å gjøre den feilslutning det er å tolke informantens opplevelse av sannheten som noe mer enn nettopp informantens opplevelse. 2.7 MIN BAKGRUNN OG FORFORSTÅELSE Forskeren er i samfunnet, ikke utenfor eller over samfunnet. Uansett hvilken posisjon hun inntar, vil hun se samfunnet fra sitt ståsted (Høigård og Finstad 1986:21). 15

Min vei gjennom fagfeltet

Min vei gjennom fagfeltet Min vei gjennom fagfeltet Jeg har blitt bedt om å si noe om min vei gjennom forskningsfeltet på dette forskningsseminaret om voldtekt og forskningsmetoder. Jeg skal gjøre det ved å vise hvordan mine forskningstemaer

Detaljer

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Ofrenes rettigheter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Menneskehandel er et brudd på menneske-rettighetene og en inngripen i livet til utallige mennesker i og utenfor Europa. Stadig flere

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr

Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr Mastergradsoppgave i rettssosiologi levert ved Institutt for

Detaljer

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene.

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene. KORT KAMPANJEN 1 2 Kampanjen mot sexkjøp og menneskehandel er en av flere aktiviteter som skal gjennomføres i forbindelse med Året for like muligheter. Hovedmålsettingen er å fremme like muligheter for

Detaljer

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler STOP Spesialgruppe mot trafficking Oslo politidistrikt STOP-prosjektet: Seksjon for organisert kriminalitet, Oslo politidistrikt 14 tjenestemenn (leder, 5 etterforskere, 7 operative) Fire hovedstrategier:

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs Å være eller ikke være deltager i en matematisk diskurs - med fokus på elevers deltagelse i problemløsningsaktiviteter og deres fortellinger om matematikk Masteroppgave i grunnskoledidaktikk med fordypning

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Kvinner utsatt for menneskehandel i Norge - fremmer regelverket ofrenes rettsstilling? Masteravhandling i rettssosiologi Av Sheela Smeby

Kvinner utsatt for menneskehandel i Norge - fremmer regelverket ofrenes rettsstilling? Masteravhandling i rettssosiologi Av Sheela Smeby Kvinner utsatt for menneskehandel i Norge - fremmer regelverket ofrenes rettsstilling? Masteravhandling i rettssosiologi Av Sheela Smeby Institutt for kriminologi og rettssosiologi Juridisk fakultet Universitetet

Detaljer

Hva betyr taushet? Taushetsplikten og varslingsplikten i vanskelig farvann.

Hva betyr taushet? Taushetsplikten og varslingsplikten i vanskelig farvann. Hva betyr taushet? Taushetsplikten og varslingsplikten i vanskelig farvann. Innlegg av May-Len Skilbrei på seminaret Taushets- og varslingsplikt i forskning utfordringer og dilemmaer i samfunnsfagene,

Detaljer

Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum

Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum Menneskehandel Sentrum Tiltaksgruppen myndighetsutøvende klientarbeid rundt utenlandske barn knyttet til kriminalitet i sentrum. Deltakere: Bydelene Gamle

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 09.02.16 HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) viser til høring

Detaljer

En internasjonal bevegelse blir til

En internasjonal bevegelse blir til En internasjonal bevegelse blir til Av daglig leder Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet Da det første krisesentrene ble åpnet i England i 1972, var nok ingen klar over at de skulle bli en del av

Detaljer

Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig arbeidstillatelse til ofre for menneskehandel

Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig arbeidstillatelse til ofre for menneskehandel Krisesentersekretariatet Storgata 11 0155 Oslo Arbeids- og inkluderingsdepartementet Oslo 01.09.2006 Innvandringsavdelingen Postboks 8019, Dep. 0030 OSLO Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Menneskehandel i Norge

Menneskehandel i Norge Menneskehandel i Norge Tove IR. Eriksen Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel Disposisjon: Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel (KOM) Hva er menneskehandel? (Juridisk rammeverk)

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justis og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo 04.10.07 HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV SEXKJØP Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost Ingen adgang - ingen utvei? En kvalitativ studie av irregulære migranters levekår i Norge Fafo-frokost Cecilie Øien 18. mars 2011 1 Irregulære migranter i Norge Vår definisjon: Utlendinger uten lovlig

Detaljer

Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak

Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak Om forskningsdesignet Hvem er fremtidens leger? Hvorfor studere i Tromsø? Disposisjon Sentrale funn: Om ulike aspekter ved

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? -Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle

Detaljer

Organisert kriminalitet i Norge

Organisert kriminalitet i Norge Organisert kriminalitet i Norge Trender og utfordringer Sikkerhetskonferansen 2013 Hans Jørgen Bauck Seksjon for strategisk analyse Taktisk etterforskningsavdeling Agenda Kripos rolle Makrotrender Utvikling

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04.

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Innholdsfortegnelse: Innledning Oppsummering. Problemstilling Metode og prosess. Egen gruppeprosess. Presentasjon av bedriftene Teori: Data: Drøfting. Metarefleksjon.

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor?

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Fafo-frokost 13.mai 2009 Marjan Nadim og Guri Tyldum Someone who cares Problemstilling: Sårbarhet og utnytting

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Offerets rettsstilling

Offerets rettsstilling Offerets rettsstilling Ragnhild Hennum Professor dr. philos Institutt for offentlig rett Offerets rettsstilling hva skal jeg snakke om? - Offerenes vei inn i strafferettsapparatet anmeldelser og mørketall

Detaljer

Identifisering og oppfølgning av ofre for menneskehandel

Identifisering og oppfølgning av ofre for menneskehandel Faglig veileder En faglig veileder redegjør for relevante rettskilder knyttet til et avgrenset rettslig tema der hovedfokus er hvordan disse rettskildene blir anvendt i UNEs praksis. En faglig veileder

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Kva ville du gjera om du var bladstyrar?

Kva ville du gjera om du var bladstyrar? Vanskelige samtaler 16.november 2010 Slik håndterer du dine medarbeidere. Medarbeidersamtaler planlegging og gjennomføring, håndtering av vanskelige medarbeidere, gjennomføring av vanskelige samtaler Turid

Detaljer

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 21. mai 2007 fra A. A hevder at B kommune v/etaten handler i strid med likestillingsloven

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold, seksuelle overgrep, tvangsekteskap,

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Oppdrag/mandat Hvorfor klarer ikke Norge å få opp kvinneandelen i Forsvaret? Problemstillinger 1. Hva er kvinners opplevelser og erfaringer med

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/1470-10/IKH 29.09.2014 Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Politiets forebyggende arbeid mot menneskehandel

Politiets forebyggende arbeid mot menneskehandel Politiets forebyggende arbeid mot menneskehandel en teoretisk oppgave BACHELOROPPGAVE (OPPG300) Politihøgskolen 2014 Kandidat nr.:139 Antall ord: 6132 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 1.1 Bakgrunn

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Hvorfor rekruttere for mangfold?

Hvorfor rekruttere for mangfold? KAN MAN REKRUTTERE UTEN TILLIT? Hvorfor rekruttere for mangfold? Det viktigste prinsipielle argumentet for mangfoldperspektiv i rekruttering er argumentet om at ansatte i velferdsprofesjonene i størst

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Laget av Ultimatum Design Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold,

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner.

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. Vår ref.: Dato: 12 15.03.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. A skulle snakke med en veileder om sin arbeidssituasjon, og hun ønsket veiledning

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? krisesentersekretariatet 2002 1 Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? 2 Myter om vold og overgrep Jenter lyver om vold og overgrep for å

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Society and workplace diversity group

Society and workplace diversity group Rekruttering i flerkulturelle samfunn Professor Gro Mjeldheim Sandal, Universitetet i Bergen Ab-konferansen, Fornebu 08.november 2012 Society and workplace diversity group http://www.uib.no/psyfa/isp/diversity/index.htm

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

Informasjonsark - Intervjuer

Informasjonsark - Intervjuer Informasjonsark - Intervjuer Innledning Et jobbintervju starter ofte med at arbeidsgiver forteller litt om bedriften, avdelingen og den aktuelle jobben. Lytt nøye og ta gjerne notater som du kan bruke

Detaljer

Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran. Tro, håp og forfølgelse

Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran. Tro, håp og forfølgelse Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran Tro, håp og forfølgelse Sammendrag NOAS har gjennomgått rundt 100 saker hvor utlendingsforvaltningen har avslått søknader om beskyttelse

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 15:00

Detaljer

Veier til synlighet Bygge et godt omdømme. Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd utdrag fra foredrag av Gunnar Husan Frivillighet Norge

Veier til synlighet Bygge et godt omdømme. Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd utdrag fra foredrag av Gunnar Husan Frivillighet Norge Veier til synlighet Bygge et godt omdømme Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd utdrag fra foredrag av Gunnar Husan Frivillighet Norge Definisjon omdømme Kortversjon: Inntrykket omverden har av

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

Ti år med forskning på menneskehandel Fire nye rapporter. Anette Brunovskis, Fafo, 22. mai 2012

Ti år med forskning på menneskehandel Fire nye rapporter. Anette Brunovskis, Fafo, 22. mai 2012 Ti år med forskning på menneskehandel Fire nye rapporter Anette Brunovskis, Fafo, 22. mai 2012 Forståelser av menneskehandel i hvilke forbindelser blir begrepet brukt? 2002 Sexslaver 2 Forståelser av menneskehandel

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Normalitetens komplekse individualitet

Normalitetens komplekse individualitet Normalitetens komplekse individualitet I mine filosofiske samtaler med rusavhengige i Bjørgvin fengsel, merket jeg meg tidlig at begrepet det normale gjentok seg i de mange samtaler. Ikke ut fra en fortelling

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007 Tillit og troverdighet på nett Tillit OG troverdighet på nett Bacheloroppgave ibacheloroppgave nye medier i nye medier av Cato Haukeland, Universitetet i Bergen 2007 Cato Haukeland, 2007 1 Innhold 1 Forord

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Det va mulig det umulige!

Det va mulig det umulige! Det va mulig det umulige! Enhet barn, unge og famile, og åpen helsestasjon for ungdom Narvik 7 november 2012 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile

Detaljer

Representantforslag 116 S

Representantforslag 116 S Representantforslag 116 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Ola Elvestuen og Abid Q. Raja Dokument 8:116 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer