Hovedpunktene i dette notatet vil inngå som en del av grunnlaget i vurdering av gjeldende målsettinger for avfallshåndteringen i UiO.

Transkript

1 Til: UiO v/jorun Hovind Kopi til: Fra: Hjellnes Consult as v/kristin Hovland og Kjetil Hansen Dato: 11. september 2014 Prosjekt: Plan for avfallshåndtering ved UIO Emne: Politiske føringer og trender innen avfallsområdet samt noen eksempler Antall vedlegg 5 EU legger stor vekt på ombruk, gjenvinning og ressursutnyttelse. Dette er etter vår oppfatning allerede nedfelt i norsk avfallspolitikk. Fremover forventes det imidlertid ytterlige prioritering av ombruk og gjenvinning bl. a. for å bidra til å nå miljø- og klimamålene. I Miljøverndepartementets avfallsstrategi (2013) tas det sikte på en opptrapping av mengden avfall til gjenvinning til 80 prosent, basert på at mengden avfall til gjenvinning skal økes i tråd med det som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå. For UiO betyr dette at tiltak for avfallsforebygging bør tydeliggjøres og at det fastsettes ambisiøse krav til utnyttelse eller gjenvinning av det avfall som faktisk oppstår. 1 INNLEDNING Formålet med dette notatet er å beskrive internasjonale og nasjonale prioriteringer og målsettinger innen avfallsområdet, samt å gi en kort oppsummering av tilgjengelige erfaringer fra tilsvarende virksomheter både innenlands og utenlands. Informasjon om erfaringer er samlet inn ved hjelp av hovedsakelig internettsøk. Hovedpunktene i dette notatet vil inngå som en del av grunnlaget i vurdering av gjeldende målsettinger for avfallshåndteringen i UiO. 2 POLITISKE FØRINGER OG REGELVERK 2.1 Nasjonal avfallsstrategi I Miljøverndepartementets avfallsstrategi, som ble fremlagt 5. august 2013, er det beskrevet følgende nasjonale mål for avfall og gjenvinning: 1. Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. 2. Det tas sikte på at mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75 prosent i 2010 med en videre opptrapping til 80 prosent, basert på at mengden avfall til gjenvinning skal økes i tråd med det som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå. 3. Farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om og enten gå til gjenvinning eller være sikret god nok nasjonal behandlingskapasitet. 4. Genereringen av ulike typer farlig avfall skal reduseres innen 2020 sammenholdt med 2005-nivå. Side 1 av 10

2 Disse er dels lik resultatmålene i St. mld. 26 ( ), se kap I avfallsstrategien er det varslet nye gjenvinningsmål fra Avfallsstrategien bygger i stor grad på Stortingsmelding nr. 26 ( ). Med bakgrunn i utviklingen i avfallsmengder de senere år, fastslår Miljøverndepartementet at avfallsmengdene, særlig fra husholdninger, bygg- og anleggsbransjen og de tjenesteytende næringer vil øke. Prioriterte satsningsområder er bl. a. - Forebygging av avfall - Bedret kunnskap om miljøeffekter av produkter gjennom produktenes livsløp - Reduksjon av matavfallsmengden, bygg- og anleggsavfall, EE-avfall, tekstiler - Økt materialgjenvinning (f. eks. for plast, tekstiler, bygg- og anleggsavfall) - Farlig avfall (innstramming av regelverk mv.) I tillegg til de ovennevnte prioriterte satsningsområdene visualiserer "avfallspyramiden" (avfallshierarkiet) den generelle prioriterte rekkefølgen for avfallshåndtering (Figur 2.1). Figur 2.1: Avfallspyramiden viser den generelle prioriteringen for avfallshåndtering Som figur 2.1 viser, er avfallsforebygging og ombruk gitt førsteprioritet, mens gjenstander som ikke kan ombrukes skal materialgjenvinnes. Forbrenning uten energiutnyttelse eller deponering kan skje dersom avfallet ikke kan utnyttes på noen annen måte. 2.2 Stortingsmelding nr. 26 ( ) De nasjonale prinsipper og strategier for avfallsbehandling ble i stor grad fastlagt i Stortingsmelding nr. 25 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, og har Side 2 av 10

3 blitt videreutviklet i Stortingsmelding 26 ( ) «Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand». Hovedbudskapet i Stortingsmeldingen er at utslipp av klimagasser og miljøgifter fra farlig avfall minimeres samtidig som utnyttelsen av avfallet som en ressurs øker. Følgende strategiske mål for avfall er definert i Stortingsmeldingen: Det er et mål å sørge for at skadene fra avfall på mennesker og naturmiljø blir så små som mulig. Avfallsproblemene skal løses gjennom virkemidler som sikrer en samfunnsøkonomisk god balanse mellom omfanget av avfall som genereres, og som gjenvinnes, forbrennes eller deponeres. Den nyeste Stortingsmeldingen setter også fokus på følgende tre resultatmål: 1. Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. 2. Det tas sikte på at mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75 prosent i 2010 med en videre opptrapping til 80 prosent, basert på at mengden avfall til gjenvinning skal økes i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå. 3. Farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om, og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Genereringen av ulike typer farlig avfall skal reduseres innen 2020 sammenlignet med 2005-nivå. 2.3 Oslo kommune Byøkologisk program Oslo kommune vedtok i 2011 Byøkologisk program Programmet beskriver Oslo kommunes visjon for sitt miljøarbeid: Oslo skal være et bærekraftig bysamfunn der alle har rett til ren luft, rent vann og tilgang på gode friområder. Kommunen har prioritert følgende åtte innsatsområder (se ): 1. Oslo skal redusere støy, luftforurensing og klimagassutslipp 2. Oslo skal ha et miljøeffektivt transportsystem 3. Oslo skal ha en bærekraftig byutvikling med miljøvennlige bygningsmiljøer og byrom 4. Oslo skal ha kretsløpsbasert avfallshåndtering 5. Oslo skal bevare og styrke sin blågrønne struktur 6. Oslo skal ha en miljøeffektiv kommuneforvaltning 7. Oslo skal samarbeide med innbyggerne, næringslivet og staten for et bedre oslomiljø 8. Oslo skal bidra til og samarbeide for et bedre miljø regionalt, nasjonalt og globalt. For hvert av innsatsområdene beskrives mål, samt tiltak og strategier for hvordan vi skal nå målene. Fra programmet gjengis følgende relevante mål: - Oslo skal forebygge at avfall oppstår og bidra til økt ombruk - Oslos innbyggere og næringsliv skal gjøres bevisst på eget forbruk, produkters levetidskostnader, mulighet for ombruk og reparasjon. Videreutvikle samarbeidet med skolene, Grønn Hverdag, LOOP og andre aktuelle organisasjoner, blant annet ved å opprette et eget Forum for avfallsreduksjon. Oslo skal være en pådriver overfor staten for å sikre bedre rammevilkår for å forebygge at avfall oppstår, slik at avfallsmengdene per innbygger kan reduseres med 25 % innen Avfallshåndteringen skal være basert på avfallshierarkiets prioriteringer, d.v.s. i prioritert rekkefølge avfallsminimering, ombruk, gjenvinning, forbrenning og deponi. Avfallsplanen Side 3 av 10

4 skal også beskrive hvordan kommunen kan redusere egen avfallsproduksjon til et minimum (jfr Grønn kommune). - Avfall som ikke kan materialgjenvinnes skal gå til energigjenvinning ved fjernvarmesystemet Byøkologisk program operasjonaliseres gjennom handlingsplan for miljø og klima (nå perioden ). 2.4 EU-regelverk Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å implementere EU-regelverk på avfallsområdet i våre lover og forskrifter. EUs fyllplassdirektiv og forbrenningsdirektiv er implementert gjennom Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). EUs rammedirektiv (2008/98/EC) ble vedtatt 19. november i 2008, og Miljøverndepartementets nasjonale avfallsstrategi er et resultat av bl. a. dette rammedirektivet. For tiden har EU har fokus på bl. a. håndtering og begrensning av matavfall og marint søppel. I EUs 7. miljøhandlingsprogram "Et godt liv i en ressursbegrenset verden" fastsettes ni mål som skal nås innen 2020, samt en langsiktig visjon fram mot Programmet er inndelt i tre hoveddeler med i alt ni prioriterte mål: I) Prioriterte tema: a) å beskytte, bevare og styrke EUs naturkapital. b) å sikre en ressurseffektiv, grønn og mer konkurransedyktig lavutslippsøkonomi c) å beskytte EUs borgere mot miljøbelastninger og risiko mot helse og velvære II) Rammer for gjennomføring: d) å få mest mulig fordeler ut av EUs miljølovgivning e) å forbedre det vitenskapelige grunnlaget for miljøpolitikken f) å sikre investeringer relatert til miljø- og klimapolitikken, og korrigere prissettingen g) å bedre integreringen av miljø i andre politikkområder og sikre tverrpolitisk sammenheng III) Håndtering av lokale, regionale og globale utfordringer h) å styrke bærekraftigheten i EUs byer i) å øke EUs effektivitet ved å håndtere regionale og globale miljøutfordringer. Viktige resultater av programmet vil bl. a. være begrensning av avfall til deponi (kun deponering av ikke gjenvinnbart avfall) innen 2020, målsettinger og prioritering av tiltak mot marint søppel, styrking av regelverk, fokus på bærekraftig produksjon og forbruk, effektivisering av tilsyn og oppfølging av regelverk mv. Programmet gir også en oversikt over EUs eksisterende miljø- og klimapolitikk. Hovedtyngden i programmet er lagt på gjennomføring av eksisterende lovgivning og at EUs miljøpolitikk skal bidra til å løfte EU ut av den økonomiske krisen ( ). Programmet er basert på forurenser betaler-prinsippet, føre-var-prinsippet, og prinsippet om at forurensning skal håndteres ved kilden. Side 4 av 10

5 2.5 Forurensningsloven Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) ble vedtatt 13. mars Den ble sist endret 13. juni Lovens formål er å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. I følge 1 skal loven sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Loven gjelder, med noen unntak, for de fleste forurensninger. Hovedregelen er at ingen har lov til å forurense uten at det er gitt tillatelse til det. Virksomheter som forurenser må ha utslippstillatelse fra Miljødirektoratet eller fylkesmannens miljøvernavdeling. I kapittel 8 er det gitt regler om forurenserens erstatningsansvar. I 55 er det blant annet slått fast at forurenseren er erstatningsansvarlig for forurensningsskade uten hensyn til egen skyld. 2.6 Forskrifter Følgende tre forskrifter vurderes som særlig viktig i forhold til arbeid med avfall: - Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) - Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) - Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) Det henvises til disse forskriftene på for nærmere informasjon om forskriftenes bestemmelser. Det fremheves imidlertid at avfallsforskriften angir relativt konkrete bestemmelser om håndtering av ulike typer spesifisert avfall (EE-avfall, husholdningsavfall, farlig avfall, dekk mv), ulike refusjonsordninger, krav til etablering og drift av retursystemer, krav til behandling mv. Side 5 av 10

6 3 AVFALLSHÅNDERING VED TILSVARENDE VIRKSOMHETER 3.1 Generelt I det etterfølgende er det gitt en kort oppsummering av avfallshåndteringen ved noen undervisningsinstitusjoner i Norge og utlandet. Oppsummeringen er hovedsakelig basert på innsamling av tilgjengelig informasjon via internett. Generelt i Norge tas avfallssug for oppsamling stadig større omfang. I tillegg øker bruken av nedgravde oppsamlingsløsninger. Nedgravde oppsamlingsløsninger har ofte et tiltalende estetisk uttrykk, og er arealeffektive løsninger med stor oppsamlingskapasitet. Universitetene skiller seg ut fra andre store virksomheter ved at de har mye typer laboratorieavfall som må håndteres korrekt pga. skadepotensiale. De fire Universitetene som er omtalt i dette notatet har omfattende informasjon tilgjengelig på internett om hvordan avfallshåndteringen er implementert i virksomheten og om HMS-arbeidet. På Universitetet i Stockholm og Edinburgh har de satset på å nå ut til studentene ved å lage «happenings» for å engasjere/informere. I Skottland bruker de noe sentralsortering for å sortere såkalt rene tørre gjenvinnbare avfallsstrømmer. På de norske universitetene er det mye tilgjengelig informasjon om avfallshåndtering. Det er likevel relativt lav sorteringsgrad (26-27 %), noe som tyder på at veldig mye avfall fortsatt avhendes som restavfall og at gjenvinningspotensialet ikke utnyttes. Vi har ikke funnet informasjon om i hvilken grad universitetene i Norge arbeider med avfallsreduksjon og avfallsreduserende tiltak. 3.2 NTNU i Trondheim NTNU har som mål å produsere minst mulig avfall gjennom å legge til rette for gjenbruk og gjenvinning. Avfallet sorteres i 10 ulike fraksjoner ved NTNU. Gjenvinning: Batterier, bygningsavfall, EE-avfall, glass, lysrør, møbler/inventar, papp og papir og ren plast. Det er tilrettelagt for sortering av ren plast ved en rekke enheter ved NTNU. Matavfall sorteres ikke, men samles opp i sorte søplesekker sammen med restavfallet. Glass fra NTNU har til nå hatt for dårlig kvalitet til å kunne bli avhendet som glass til materialgjenvinning da det ofte har inneholdt fremmedlegemer. Gjenbruksordning: Møbler og inventar går til gjenbruk. Gjenbrukbart IKT-utstyr samles inn på enhetene og Transportseksjonen ved Driftsavdeling kontaktes for henting/innsamling for deretter å transporteres til FAIR. Gamle briller går til gjenbruk via NTNUs rammeavtale med optiker H. Iversen. Ansatte og studenter kan levere inn gamle briller. Brillene blir deretter gjenbrukt i utviklingsland i regi av Frelsesarméen. Farlig avfall samles inn av ekstern renovatør. Hver enhet har ansvar for eget farlig avfall. Avfallet skal oppbevares i riktig emballasje. NTNU har rammeavtale om farlig avfall med Norsk Side 6 av 10

7 Gjenvinning. De leverer beholdere og esker som skal merkes med merkelapper for følgende avfallstyper: Kjemikalieavfall Risikoavfall (biologisk avfall/patologiavfall) Forurenset glass Enkelte typer EE-avfall (lysstoffrør, sparepærer og kvikksølvlamper) Lysrør Batterier Restavfallet går til forbrenning ved Trondheim fjernvarmeanlegg, og energien fra forbrenningen utnyttes til oppvarmingsformål. I NTNUs årsrapport for 2013 vises det til en sorteringsgrad på 26,8 %. Dette er en nedgang på 15,4 % fra NTNU mener det er stor usikkerhet i tallene. Mengden innrapportert avhendet avfall vurderes som for lav. Det er angitt at dette kan skyldes dårlig oversikt over avfallsmengder. Høsten 2013 fikk NTNU rammeavtaler med Norsk Gjenvinning og Retura, og håper at dette vil gi NTNU bedre kontroll på avfallsfraksjoner og mengder. For studentene ved NTNU er det lett tilgjengelig og synlig sorteringsordning for papir, plast og restavfall. På toalettene er det en kombinasjon eller en av delene av henholdsvis tørkepapir og lufttørker. Retningslinjer for håndtering av avfall ved NTNU er vedlagt i vedlegg 1 til dette notatet, og årsrapporten for 2013 er gitt i vedlegg 2. Mer informasjon: Kontaktperson: ragnar.hellan@ntnu.no, tlf Driftsavdelingen: Tlf: Handelshøyskolen BI (Nydalen) BIs skoler (bortsett fra i Stavanger) er sertifisert som Miljøfyrtårn. BI Stavanger begynte arbeidet mot sertifisering høsten Avfallshåndteringen på BIs skoler (er ikke spesifisert for Oslo) er delt inn i 2 linjer/grader: 1. linje inkluderer de ansatte og studenter og finnes i kantinene, kontorarealer, bibliotek, kopirom og andre fellesarealer. Fellesarealene har opplegg til sortering av fire fraksjoner. Det er ikke oppgitt hvilke fraksjoner dette er. 2. linje inkluderer renholds- og kantinepersonell og varemottak. Her sorteres det i ni fraksjoner, men det er ikke oppgitt hvilke fraksjoner dette inkluderer. I årsrapporten fra 2013 står det ingen ting om avfallshåndtering eller sorteringsgrad. Mer informasjon: Kontaktperson: Driftsleder og ansvarlig for varemottak i kjelleren: Per Thorsen ( ). Side 7 av 10

8 3.4 Universitetet i Bergen (UiB) UiB har som mål å produsere minst mulig avfall, og at avfallet som produseres skal avhendes på en sikker og forsvarlig måte Forbruksavfall sorteres i fraksjonene papp, glass/metall, EE/PC-avfall. Mobiltelefoner, tonerkassetter og lysstoffrør håndteres separat. Pappesker for oppsamling av gjenbrukspapir skal være utplassert på alle kontorer. Følgende sorteres i tillegg til forbruksavfall: Problemavfall: Stikkende og skjærende, patologisk/biologisk, geler, cytostatika (alt avfall fra utblanding av cytostatika). Avfall fra infusjon eller injeksjon, brukte hansker, papir osv. Det vil si alt avfall en får i sammenheng med bruk av cytostatika er problemavfall. NB! Cytostatikaet selv er farlig avfall (kjemikalieavfall)), smitteavfall, tomme kjemikalieflasker av glass og medisinglass. Farlig avfall Avfall fra ioniserende strålekilder Eksplosivt avfall. Eksplosivt avfall kan ikke transporteres og det er heller ikke noe godkjent mottak for denne typen avfall. Det er utarbeidet egne retningslinjer for håndtering av farlig avfall og problemavfall, ioniserende strålekilder og eksplosivt avfall: I følge ytre miljøplan skal avfallssystemet revideres, og det skal etableres bedre fasiliteter for kildesortering. Ved byggearbeider skal arealer til avfallsbehandling prioriteres, og det skal innføres returordninger for emballasje. Det er generelt mye skriftlig informasjon tilgjengelig på nett om avfallshåndtering, og det ser ut til at avfallshåndteringen er godt integrert i HMS-arbeidet. Oversikt over hvordan de forskjellige fraksjoner skal håndteres er gitt i vedlegg 3 til dette notatet. UiB har som mål å redusere restavfallsmengden med 20 % innen Reduksjonen er basert på tallene fra 2009 og skal skje ved en årlig reduksjon på 2 %. Årsrapporten fra 2011 viser til en total mengde avfall på nesten 1500 tonn, hvorav 74 % var restavfall, 13 % papp/papir og 1 % farlig avfall. Dette gir en sorteringsgrad på 26 %. Årsrapport 2011 er lagt ved i vedlegg 4. Mer informasjon: Kontaktpersoner: post@hms.uib.no, HMS seksjonen tlf: Universitetet i Stockholm Produserer 900 tonn avfall pr. år. Universitetet har en omfattende plan for avfallsrutiner, og denne er gitt i vedlegg 5 til dette notat. Det er etablert en egen rutine for kontorvirksomheten og en egen Side 8 av 10

9 rutine for laboratorievirksomheten. Studenter og besøkende sorterer avfall til seks kildesorteringsstasjoner, og ansatte leverer sortert avfall til ni miljøstasjoner som er plassert rundt omkring på universitetsområdet. Det utnevnes egne «miljøsamordnere» på hvert institutt. Dette er beskrevet i avfallsrutinen for de enkelte fraksjoner som sorteres (se vedlegg 5). Avfallet deles inn i tre hovedfraksjoner: husholdningsavfall, industriavfall og farlig avfall. I fraksjonen husholdningsavfall inngår: Husholdningsavfall: Mykt papir, gjennomfarget papir, OH-film, gjennomsiktige engangsplastposer, skitten engangsemballasje i plast og papir, stearinlys, blomsterpotter i plast, plastbestikk, engangsserviser i plast, plastband som sitter rundt emballasje, teposer, fruktskall og kaffegrut, dvs. avfall som havner i avfallskurvene på alle rom, lunsjrom og spiserommene og alle fellesrom. Rengjøringspersonalet tømmer beholdere for husholdningsavfall i kontorrom, spiserom og toaletter, og levere deretter avfallet til nærmeste miljøstasjon. Husholdningsavfallet hentes siden av avfallsentreprenør som kjører avfallet til den store gjenvinningssentralen under Aula Magna. Dette avfallet klassifiseres som sortert brennbart avfall, og går til energigjenvinning. Komposterbart: Matrester, fruktskall, kaffegrut, blomsterjord. Dette oppstår hovedsakelig i små spiserom og håndteres som husholdningsavfall, og går til energigjenvinning. Matavfall: Mat som oppstår ved tilberedning av mat inne i restaurantkjøkken, kafeer eller lignende. Samles inn av personale i restauranten og leveres til biogassproduksjon. I fraksjonen industriavfall inngår: Glassemballasje, laboratorieglass, laboratorieplast, metall, møbler, plast, returpapir Sorterbart: Sorterbart avfall er en fraksjon som består av mange ulike materialer, gjenstander som ikke kan separeres fra hverandre og/eller ikke kan sorteres i miljøstasjonen. Sorterbart avfall sorteres i brennbart avfall, metall, fyllmasser og deponirest. "Sträck- och krympfilm" (pallemballasje), trevirke, tonerkassetter, papp og papiremballasje. I fraksjonen farlig avfall inngår: Animalske produkter, antibiotika, batterier, biologiske agenser, elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall), GMM, GMO, humane biprodukter, kjemikalier, kjøleskap, frysere, lamper, narkotika/ narkotikakjemikalier, radioaktivt avfall, skjærende og stikkende avfall. Mer informasjon: Kontaktperson miljøkoordinator: jenny.lilliehook@su.se 3.6 University of Edinburgh Universitetet har et eget team av ansatte som arbeider med avfallshåndteringen. Målet for universitetet er kontinuerlig å forbedre avfallshåndteringen, og for tiden er målet å øke gjenvinningen med 3 % årlig, redusere avfall til deponi 3 % årlig og å unngå nedbrytbart avfall til Side 9 av 10

10 deponi innen Universitetet innførte ny ordning for kildesortering i 2013 for å rydde opp i universitets blandede avfallsstrøm for gjenvinnbart materiale og for å øke gjenvinningsgraden. Universitetet hadde en målrettet plan for å gjennomføre den nye ordningen i Ordningen ble gjennomført begrunnet i myndighetspålagte krav til avfallshåndteringen. For å nå målene har universitetet satt opp konkrete mål og delmål, og utarbeidet en handlingsplan med milepæler for å nå målene. Delmålene og initiativene går ut på å skape god kommunikasjon og engasjere ansatte og studenter til å håndtere avfallet i samsvar med målene for universitetet. Dette prioriteres å øke graden av direkte gjenbruk (ombruk) av universitetets materiell, samt å sortere ut en tørr blandet gjenvinningsstrøm for plast, metal, papir, papp og glass som ikke inneholder matavfall. Matavfall fra kantiner skal ikke deponeres, men skal sorteres i egne beholdere. For å nå delmålene satses det på lage "happenings" for promotering av gjenbruk og gjenvinning, informasjonsvideoer, samt å sette ut gjenvinningspunkter med ensartet merking av beholdere. Det gjennomføres utredninger for å undersøke hvordan avfallsstrømmene forurenses og for å fremskaffe gode oversikter over hva som kan gjenbrukes. I 2013 ble 2000 nye avfallsbeholdere satt ut på universitetet. Beholderne er merket på følgende måte: Blå for papir og papp. Oransje for blandet gjenvinnbart. Dette er tomemballasje av papp, metall, plast. Det påpekes at det er viktig at denne emballasjen er ren for matrester og lignende. Denne fraksjonen sorteres med MRF i eksternt anlegg. Mørk grå for generelt avfall (antar at dette er restavfall). Denne avfallsstrømmen går til deponi eller RDF (refuse-derived fuel). Avfallsstrømmen skal bestå av enten ikkegjenvinnbart materiale (f. eks. polystyren) eller skitten emballasje. Grønn for matavfall i kantineområdene. Universitetet har omfattende informasjon på nett om avfallshåndteringen, og har utarbeidet en alfabetisk liste over håndtering av en rekke forskjellige materialer. Det er utarbeidet egen informasjon om labavfall, som skal håndteres i seks forskjellige strømmer (spesial avfall, klinisk avfall, biprodukter fra dyr, radioaktivt avfall, flytende avfall og annet labavfall). Universitetet har egen side for bytte av utstyr for å øke graden av gjenbruk av eget utstyr. Det publiseres jevnlig nyheter og rapporter angående avfallshåndteringen på universitetets hjemmesider: Kontakt: waste@ed.ac.uk Tel: +44 (0) Side 10 av 10