Retningslinjer for prøvetaking og laboratoriediagnostikk ved aktuelle sjukdommer hos gris

Transkript

1 .100_svin Dato: Side 1 av 23 Retningslinjer for prøvetaking og laboratoriediagnostikk ved aktuelle sjukdommer hos gris Innledning Retningslinjene skal danne grunnlag for harmonisering av det diagnostiske arbeidet ved Veterinærinstituttet, slik at prøver undersøkes mest mulig likt uavhengig av hvilket laboratorium de sendes til. Retningslinjene er laget på basis av diskusjoner mellom fagpersoner ved de diagnostiske og regionale seksjonene ved VI og fagansvarlig ved Seksjon for sjukdomsforebygging og dyrevelferd. De gir føringer for rutinediagnostikken ved ulike sjukdommer hos gris. I tillegg angis andre undersøkelser som kan gjennomføres etter spesiell avtale med rekvirenten, eller i forbindelse med prosjekter. Det er en forutsetning at Veterinærinstituttets kvalitetssikrede metoder og teknikker benyttes der slike eksisterer, og at resultatene legges inn i Prøvejournalsystemet. Hvis et laboratorium ikke utfører en angitt metode, skal prøvematerialet sendes til en annen seksjon ved Veterinærinstituttet hvor denne metoden utføres. I en del tilfeller sendes prøvematerialet til eksterne laboratorier. Retningslinjer for laboratoriediagnostikk av innsendt materiale fra husdyr skal være koplet til kvalitetssikringssystemet ved Veterinærinstituttet og være en del av Veterinærinstituttets Brukerhåndbok. Innsendelse av materiale Ved obduksjon i felt sendes prøver til laboratoriet så raskt som mulig, helst i nedkjølt tilstand. På indikasjon bør det tas vevsprøver som fikseres i formalin til histologisk og eventuelt immunhistokjemisk undersøkelse. Hvis det går mer enn ett døgn før prøvene kommer til laboratoriet bør organprøver til toksikologi, virologi og bakteriologi fryses. Alternativt til innsendelse av organprøver, kan det for bakteriologisk eller virologisk undersøkelse med fordel tas svaberprøver fra aktuelle slimhinner, ledd, byller eller snittflater av organer. Disse prøvene sendes nedkjølt, og skal ikke fryses. Til bakteriologisk undersøkelse brukes svabre med kullmedium. Til undersøkelse med henblikk på virus eller mykoplasma kan en bruke Universal transport medium kit beregnet for virus, chlamydia, mykoplasma og ureaplasma, eller en kunstfibersvaber Flocked swab som tas over på virustransportmedium som kan rekvireres fra nærmeste Veterinærinstitutt. Prøvetakingen skal gjøres så rent som mulig, og på ferskt materiale. Valg av undersøkelsesmetode Ved obduksjon skal det utføres supplerende undersøkelser (histologi og bakteriologi)basert på anamnese og vurdering av de makroskopiske funnene. Supplerende undersøkelser som medfører tilleggsfakturering (virologi, parasittologi, mykologi og toksikologi) skal fremgå av anamnesen eller avtales særskilt med rekvirenten. Noen undersøkelser foretas av andre laboratorier i inn- eller utland: Danmarks Tekniske Universitet Veterinærinstituttet, København, Danmark (DTU) Statens Veterinärmedicinska Anstalt, Uppsala, Sverige (SVA) Sveriges lantbruksuniversitet, Uppsala, Sverige, (SLU) Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for Plante- og Miljøvitenskap, Ås, Norge(UMB) Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning Bergen, (NIFES) Som hovedregel er det laboratoriet som har IRL-ansvar ved Veterinærinstituttet som videresender materiale.

2 .100_svin Dato: Side 2 av 23 Laboratoriediagnostikk ved aktuelle sjukdommer hos gris Mage- tarmlidelser Diaré/enteritt hos griser før avvenning Aktuelle agens og sykdommer: Escherichia coli hele perioden, kolienteritt Clostridium perfringens type C < 3 uker, tarmbrann, B-sjukdom Clostridium perfringens type A < 1 uke, usikker betydning Clostridium difficile < 1 uke, usikker betydning Rotavirus < 3 uker, ev etter avvenning, usikker betydning Isospora suis 5 dager -3 uker Tabell 1. Prøvemateriale og metoder ved diaré/enteritt hos griser før avvenning Agens Materiale Metode Kommentar E. coli Ved obduksjon: Innhold fra affisert tarmparti I besetning: Svaberprøver fra endetarm ME02_005 Bakterier - generell undersøkelse av prøver fra dyr ME02_027 Escherichia coli - serotyping ME02_152 Bakterier, resistensbestemmelse - indikasjon/ i henhold til Cl. perfringens type C Rotavirus Isospora suis Kolienteritt Ved obduksjon: Affisert tarmparti Innhold fra affisert tarmparti I besetning: Avføring, samleprøver fra flere dyr og flere binger I besetning: Avføringsprøver, samleprøver fra 3-5 dyr per binge og fra flere binger. Prøvene bør tas 1-2 dager etter at grisene har fått diaré Ved obduksjon: Prøver fra affisert tarmparti agardiffusjon, lapper ME01_002 Histopatologi ME02_005 Bakterier - generell undersøkelse av prøver fra dyr ME02_067 Clostridium perfringens - ELISA for påvisning av toksin (Bio X) ME03_056 FASTest for påvisning av rotavirus (MegaCor) ME04_009 McMaster - telling av parasittegg indikasjon Undersøkes i henhold til Usikker betydning. indikasjon/ i henhold til

3 .100_svin Dato: Side 3 av 23 Det skal fortrinnsvis sendes inn 3-4 ubehandlede griser som har hatt karakteristiske symptomer, og som enten har dødd, eller er avlivet i en akutt fase av sjukdommen. Ved obduksjon tas det prøve fra affisert parti av tynntarm. Prøver til bakteriologi fra andre organer, eller prøver til histologi tas kun hvis det foreligger spesielle grunner til det ut fra anamnese og/eller obduksjonsfunn. Ved mistanke om kolienteritt hos griser i felt, kan det tas svaberprøver (kullsvaber) fra endetarmen på ubehandlede, akutt sjuke griser. Det bør tas prøver fra minst 5 griser med diaré, gjerne fordelt på flere kull. Bakteriologisk undersøkelse Det dyrkes for generell bakterieforekomst. Ved renkultur eller rikelig vekst av E. coli skal det på rendyrkede isolater, rutinemessig foretas typing for følgende O-antigener: 8, 9, 45, 64, 101, 138, 139, 141, 147, 149 og 157, og F-antigenene: F4 og F5. Undersøkelsen utføres ved Seksjon for bakteriologi fisk og dyr. Det foretas resistensundersøkelse på alle kolistammer som lar seg type. Følgende antibiotika inngår per juli 2012 i resistensprofilen: penicillin, ampicillin, amoksicillin + klavulansyre, cefaleksin, sulfa + trimetoprim, enrofloksacin/nalidiksan, tetrasyklin, neomycin. IRL oppdaterer lista ved behov. Hvis det påvises renkultur eller tilnærmet renkultur av E. coli som ikke lar seg type, bør dette besvares som f eks Påvist renkultur/rikelig vekst av E. coli som ikke lot seg type i våre sera. Betydningen av disse funnene er usikker. Hvis problemene vedvarer, bør det sendes inn nye prøver. Vanligvis foretas det ikke resistensundersøkelser på denne type isolater. Tarmbrann Ved mistanke om tarmbrann skal det fortrinnsvis sendes inn hele griser til obduksjon, alternativt nedkjølt, ikke frosset tarm/tarminnhold fra affiserte partier av jejunum. Bakteriologi Clostridium perfringens påvises ved den generelle bakteriologiske undersøkelsen. Ved klinisk eller patoanatomisk indikasjon på tarmbrann types klostridier ved hjelp av toksinpåvisning med ELISA. Clostridium perfringens type A og Clostridium difficile Undersøkelse for disse agens er kun aktuelt i form av prosjekt i samarbeid med rekvirent/næringen.

4 .100_svin Dato: Side 4 av 23 Rotavirus I felten tas det avføringsprøver, samleprøve på minimum 5 enkeltprøve fra hver av minimum 5 binger med griser som viser aktuelle symptomer. I forbindelse med obduksjoner foretas undersøkelse med henblikk på rotavirus kun etter avtale med rekvirenten. Prøve tas av tarminnhold fra affisert del av tynntarm. Undersøkelsen gjøres ved en lateksagglutinasjonsmetode. Den praktiske betydningen av positive funn av rotavirus må vurderes kritisk. Koksidiose For undersøkelse med henblikk på koksidier bør det tas samleprøver med avføring fra flere binger med 1-3 uker gamle griser. Hver samleprøve bør bestå av minst 5 ulike avføringsklumper. Prøvene tas fortrinnsvis fra binger hvor det observeres diaré, og hvor grisene har hatt diaré i 1-2 dager. Prøvene kan sendes til regionale laboratorier eller til Seksjon for parasittologi, Oslo. Ved obduksjon tas det på indikasjon tarminnhold eller skrap fra affiserte partier av tarmen, eventuelt innhold fra bakre del av kolon eller rektum. Det benyttes modifisert McMaster flotasjonsmetode. Infeksjonen graderes ofte i; ikke påvist, 1+ (sparsomt), 2+ (moderat), 3+ rikelig. På generelt grunnlag vurderes mengder OPG som sparsomt, som moderat og > OPG som rikelig. > OPG regnes for å ha økonomisk betydning for bonden (nedsatt fôrutnyttelse osv), selv om dyra ikke har symptomer. Cryptosporidium og Giardia Undersøkelse med henblikk på Cryptosporidium og Giardia utføres på avføringsprøver/tarminnhold, og kun etter avtale med rekvirent. Diaré/enteritt og ødemsjuke hos griser etter avvenning Aktuelle agens og sykdommer: Escerichia coli Koli-enteritt, vanligst O149, Ødemsjuke: O138, 139 og O141 Lawsonia intracellularis Tarmadenomatose, avvendt gris og unge slaktegriser Brachyspira hyodysenteriae Svinedysenteri, avvendt gris og slaktegriser Brachyspira pilosicoli Spirokjetal diarè, avvendt gris og unge slaktegriser Salmonella spp. Kan forekomme hos alle aldersgrupper, svært sjelden årsak til diaré hos gris Norge Porcint circovirus 2 (PCV2) Enteritt/PMWS, avvendt gris og unge slaktegriser Rotavirus Enteritt avvendt gris, usikker betydning

5 .100_svin Dato: Side 5 av 23 Tabell 2. Prøvemateriale og metoder ved lidelser i fordøyelsessystemet hos griser etter avvenning Agens Materiale Metode Kommentar E. coli I besetning: Svaberprøver fra endetarm Ved obduksjon: Innhold fra tynn- og tykktarm* ME02_005 Bakterier - generell undersøkelse av prøver fra dyr ME02_027 Escherichia coli - serotyping ME02_152 Bakterier - resistensbestemmelse indikasjon/ i henhold til L. intracellularis Ved obduksjon: Formalinfiksert vevsprøve fra tarm med makroskopiske forandringer agardiffusjon, lapper ME01_002 Histopatologi ME01_058 Lawsonia intracellularis - påvisning med immunhstokjemi indikasjon B. hyodysenteriae I besetning: Svaberprøver fra endetarm Ved obduksjon: Innhold fra tarm med makroskopiske forandringer B. pilosicoli I besetning: Svaberprøver fra endetarm Ved obduksjon: Innhold fra tarm med makroskopiske forandringer Salmonella sp I besetning: Prøver fra endetarm og miljøprøver Ved obduksjon: ln. iliocolici og innhold fra tarm PCV2 Ved obduksjon: Formalinfiksert vevsprøve fra tarm med makroskopiske forandringer samt fra Ln. iliocolici og milt ME02_048 Brachyspira spp. - påvisning og identifisering Positive funn verifiseres med ME07_073 Brachyspira hyodysenteriae og Brachyspira pilosocoli - identifisering med duplex PCR. ME02_048 Brachyspira spp. - påvisning og identifisering ME02_108 Salmonella spp. - påvisning i husdyrproduksjon og avføring fra dyr ME01_002 Histopatologi ME01_061 Circovirus, immunhistokjemi ME07_019 PCR for påvisning og absolutt indikasjon/ i henhold til indikasjon/ i henhold til indikasjon/ i henhold til indikasjon/ i henhold til Kun etter avtale med rekvirent eller prosjekt.

6 .100_svin Dato: Side 6 av 23 Agens Materiale Metode Kommentar kvantifisering av porcint circovirus type 2 (PCV2) Rotavirus I besetning: Avføring, samleprøver fra flere binger *Tykktarm gjelder kun ødemsjuke ME03_056 FASTest for påvisning av rotavirus (MegaCor) Kun etter avtale med rekvirent eller prosjekt Usikker betydning. Generelle retningslinjer Hvis mulig sendes selvdøde eller avlivede, ubehandlede griser i akutt fase av sjukdommen til obduksjon. Ved mistanke om B. hyodysenteriae, L. intracellularis eller PCV2 tas det både ferskt og formalinfiksert materiale fra affiserte tarmpartier. Se egen omtale av prøvetaking ved mistanke om PCV2-infeksjon. Bakteriologi Hvis rekvirent eller obdusent ikke har bedt om spesielle undersøkelser, skal svaberprøver, avføringsprøver eller tarminnhold fra griser i denne aldersgruppen undersøkes med henblikk på generell bakterieforekomst. Det vil i praksis si E. coli. Andre undersøkelser skal angis av rekvirent eller obdusent. Ødemsjuke og avvenningsdiaré Ved mistanke om ødemsjuke eller avvenningsdiaré skal fortrinnsvis hele, ubehandlede kadavre sendes til obduksjon. Ved obduksjonsfunn som indikerer ødemsjuke eller avvenningsdiaré tas det prøver for bakteriologisk undersøkelse av tynn og tykktarm (det siste gjelder kun ved mistanke om ødemsjuke). I felten kan det også tas avføringsprøver fra endetarm på akutt syke, ubehandlede griser. Bakteriologi Ved renkultur eller rikelig vekst av E. coli forsøkes disse typet og resistenstestet etter retningslinjer som angitt for E. coli isolert fra spedgriser. I forbindelse med spesielle prosjekter kan det avtales testing for enterotoksinene LT, ST og verotoksinet VT2e. Svinedysenteri/spirokjetal diaré For besetningsdiagnostikk med henblikk på Brachyspira spp. som årsak til diaréproblemer i denne aldersgruppen tas det svaberprøver (med kullmedium) fra endetarmen på minst 10 ubehandlede griser, fortrinnsvis fra griser med diaré.

7 .100_svin Dato: Side 7 av 23 Ved dokumentasjon av besetningsstatus med henblikk på B. hyodysenteriae (avlsbesetninger, kontaktbesetninger til dysenteriutbrudd) tas det vanligvis svaberprøver fra endetarm på 60 griser per besetning. Disse prøvene undersøkes som samleprøver av 5 og 5 svabere og, hvis ikke annet er avtalt med rekvirent, kun med henblikk på B. hyodysenteriae. Det kan være nødvendig å følge en besetning over lengre tid. Helsetjenesten for svin kan ha egne retningslinjer for prøvetaking i ulike kategorier besetninger. Under obduksjon skal det ved mistanke om Brachyspira-infeksjon tas prøver fra affisert tarm for bakteriologi. Bakteriologisk undersøkelse Bakteriologisk undersøkelse med henblikk på Brachyspira spp. tar dager. Brachyspira spp. blir på grunnlag av hemolysegrad og biokjemiskereaksjonerforsøkt artsbestemt og typet. Tolkning av bakteriefunn: B. hyodysenteriae kan forårsake svinedysenteri B. intermedia usikker betydning B. innocens type a kalles også B. murdochii, regnes som apatogen B. innocens type b, regnes som apatogen B. innocens type c, usikker patogenitet B. pilosicoli, kan forårsake en dysenterilignende diaré «spirokjetal diaré» Positive funn for B. hyodysenteriae i screeningprøver fra subklinisk infiserte besetninger (avlsbesetninger eller helsegrisbesetninger) skal verifiseres med PCR. Etter ønske fra rekvirent kan det foretas resistensundersøkelse på stammer av B. hyodysenteriae. Prøvene sendes i så fall til SLU. Tarmadenomatose proliferativ enteropathi For undersøkelse med henblikk på tarmadenomatose (Lawsonia intracellularis) skal hele kadaver eller formalinfikserte vevsprøver fra tarmparti med makroskopiske forandringer sendes til patoanatomisk undersøkelse. Sikker diagnose kan stilles på grunnlag av histologi og immunhistokjemi. Aktuell differensialdiagnose er PCV2, se vedlegg. Bakteriologi For tiden utføres ikke PCR-undersøkelser på avføringsprøvers med henblikk på L. intracellularis ved VI. Hvis det oppstår spesielle ønsker for slik undersøkelse sendes prøvene til DTU.

8 .100_svin Dato: Side 8 av 23 Salmonella Salmonella spp. har ikke vært påvist som årsak til sjukdomsutbrudd hos griser her i landet på flere 10- år. Salmonella er en B-sjukdom og undersøkelse for Salmonella inngår som en viktig del av overvåkingsprogrammene for svin. Prøvetakingen og laboratorieundersøkelsene er detaljert regulert i en egen forskrift. Ved mistanke om Salmonella varsles Mattilsynet umiddelbart. Det tas prøver i henhold til Forskrift om overvåking av og kontroll med forekomsten av salmonella hos levende storfe og svin. Laboratoriet skal varsles om innsendelsen. Ved mistanke om Salmonella-infeksjon i forbindelse med obduksjon tas prøver fra affiserte partier av tynn- og tykktarm pluss krøslymfeknute. Det skal gå tydelig frem at prøven ønskes undersøkt med henblikk på Salmonella.

9 .100_svin Luftveislidelser Dato: Side 9 av 23 Aktuelle agens og sykdommer Pasteurella multocida, evt. toksinproduserende Mycoplasma hyopneumoniae Actinobacillus pleuropneumoniae Bordetella bronchiseptica Influensa A virus (i Norge influensa A(H1N1)09v) Porcint circovirus 2 (PCV2) Andre virus Nysesjuke, purulent bronkopneumoni Smittsom grisehoste Smittsom lunge- og brysthinnebetennelse Kikhoste Influensa (Pandemisk influensa) PMWS eller PCV2-pneumoni PRRS, adenovirus Tabell 3 Prøvemateriale og metoder ved luftveisinfeksjoner Agens Materiale Metode Kommentar P. multocida Nesesvabre Tryner fra slaktegriser ME02_041 Pasteurella multocida - ELISA for påvisning av toksin ME01_0001 Obduksjon/ organundersøkelse Kun etter avtale med rekvirent I henhold til rekvisisjon M. hyopneumoniae Blodprøver Lunger A. pleuropneumoniae Lunger Blodprøver ME06_071 Mycoplasma hyopneumoniae, ELISA for antistoffer (OXOID) ME01_0001 Obduksjon/ organundersøkelse ME01_002 Histopatologi ME01_0001 Obduksjon/ organundersøkelse ved behov ME01_002 HistopatologiME02_ 005 Bakterier - generell undersøkelse av prøver fra dyr ME02_087 Actinobacillus pleuropneumoniae - serotyping (DTU) ME06_316 ELISA for antistoffer mot Actinobacillus pleuropneumoniae (APP1-12) (ID.vet) I henhold til rekvisisjon indikasjon/ i henhold til indikasjon/ i henhold til I henhold til rekvisisjon

10 .100_svin Dato: Side 10 av 23 Agens Materiale Metode Kommentar ME06_069 ELISA APP DTU B. bronchiseptica Lunger ME01_0001 Obduksjon/ organundersøkelse ME01_002 Histopatologi ME02_005 Bakterier - generell undersøkelse av prøver fra dyr Influensa A virus Svaberprøver, neseslimhinne/luftrør/b ronkier Blodprøver Lungevev ME07_137 Influensa A-virus (CDC) - påvisning med realtime RT-PCR, hvis positiv: ME07_0138 Influensa A-virus (CDC) (H1N1)pdm09 påvisning med realtime RT-PCR ME06_281 Influensa A-virus, blokkerings- ELISA for antistoffer hos svin (ID.vet) ME06_004 Hemagglutinasjonsin hibisjonstest for antistoffer mot svineinfluensa-virus ME01_0001 Obduksjon/ organundersøkelse ME01_002 Histopatologi ME01_ 079 Influensa A, immunhistokjemi Svaber luftrør eller bronkier: PCR, se over. PCV2 Lungevev ME01_002 Histopatologi ME01_061 Circovirus, immunhistokjemi ME_019 PCR for påvisning og absolutt kvantifisering av indikasjon/ i henhold til indikasjon/i henhold til rekvisisjon Undersøkes i henhold til rekvisisjon indikasjon så lenge influensaprosjektet pågår indikasjon/ i henhold til Etter avtale med rekvirent, prosjekt.

11 .100_svin Dato: Side 11 av 23 Agens Materiale Metode Kommentar porcint circovirus type 2 (PCV2) Nysesjuke Tryneprøver: Ved mistanke om nysesjuke kan det sendes inn tryner fra slaktegriser. Trynene kuttes på tvers mellom 1. og 2. premolar i overkjeven (eller lengre bak). Eventuell atrofi av konka bedømmes på denne snittflaten etter en skala fra 0-5 hvor 0=normal, 5=fullstendig svinn av konka (se Diseases of swine 9. ed. side 582). Svabre fra neseslimhinne: Ved utredning av en besetning mistenkt for nysesjuke kan det være aktuelt å undersøke nesesvabre med henblikk på forekomst av toksinproduserende P. multocida. Det anbefales å svabre neseslimhinnen på griser i alderen 1-4 måneder. Prøvetakingen bør spres på flere kull/binger. Undersøkelsen skal på forhånd avtales med Seksjon for bakteriologi fisk og dyr. Ved obduksjon bedømmes konka etter samme kriterier som angitt for tryneprøver. Bakteriologi Svaberprøvene undersøkes for forekomst av P. multocida-toxin med ELISA-test på blandingskultur. Resistensundersøkelse utføres normalt ikke, men kan gjøres etter avtale. Lungebetennelse Ved utredning av akutte besetningsproblemer bør det sendes inn hele dyr eller lunger fra ubehandlede griser som er selvdøde eller avlivet i akutt fase av sykdommen. I besetninger med mer kroniske problemer er det aktuelt å undersøke lunger og/eller blodprøver fra slaktegriser. Ved kontroll av besetningsstatus tas det blodprøver av slaktegriser (eller purker) som, ut fra aktuell problemstilling og rekvirentens anmodning, undersøkes med henblikk på antistoffer mot M. hyopneumoniae, ulike serotyper av A. pleuropneumoniae og/eller influensavirus. Ved klinisk mistanke om akutt infeksjon med influensavirus (B-sjukdom, varsle Mattilsynet) tas det svaberprøver fra neseslimhinne (svabre fra 20 griser som pooles 2 og 2).

12 .100_svin Dato: Side 12 av 23 Patologi Ved obduksjon foretas det makroskopisk bedømmelse av lungene, og hvis indisert, histologisk karakterisering av type og grad av lungeforandringer. Hvis det under obduksjon oppstår mistanke om akutt infeksjon med influensavirus, tas det svaberprøver fra luftrør eller bronkier for undersøkelse med PCR ved Seksjon for virologi. Oppfølgende undersøkelser foretas på indikasjon eller etter anmodning fra rekvirent. Ved mistanke om infeksjon med Actinobacillus pleuropneumoniae, eller annen bakterieinfeksjon tas det prøver fra affiserte lungepartier for bakteriologisk undersøkelse. Hvis det ut fra obduksjonsfunnene anses relevant, og etter avtale med rekvirenten, foretas immunhistokjemi (PCV-2 og/eller influensa A virus). Undersøkelsene utføres ved Seksjon for patologi.. Bakteriologi Ved akutt eller aktiv, kronisk pneumoni foretas generell bakteriologisk undersøkelse. Det dyrkes spesielt med henblikk på A. pleuropneumoniae. Isolater av A. pleuropneumoniae sendes til DTU for typing. Kostnaden ved typingen belastes inntil videre prosjekt Laboratoriediagnostikk på svin. Det utføres ikke rutinemessig resistensundersøkelse på Ap-isolater. Det foretas ikke dyrkning med henblikk på M. hyopneumoniae. Isolater av Pasteurella identifiseres på species-nivå. Det foretas vanligvis ikke resistensundersøkelse på disse. Bordetella bronchiseptica er aktuell som årsak til pneumoni hos griser før avvenning. Virologi På indikasjon undersøkes svaberprøver fra neseslimhinne, luftrør eller bronkier med PCR for influensa A virus. Ved positive funn foretas subtyping. Undersøkelse må avtales med Seksjon for virologi. Ved rutinediagnostikk foretas det ikke PCR-analyse med henblikk på PCV2. Ved mistanke om PRRS kan det tas vevsprøver og/eller svaberprøver fra slimhinner i luftveien for undersøkes med henblikk på PRRSv ved hjelp av PCR. Prøvene sendes DTU. Se også under serologi. Serologi Serologiske undersøkelser utføres i henhold til rekvisisjon. Når det gjelder Actinobacillus pleuropneumoniae skal rekvirenten angi hvilke serotyper det skal testes for. Serotypene 2, 6, og 8 er mest aktuelle som årsak til sjukdomsutbrudd hos gris her i landet. Analysene gjøres ved DTU. Ved kontroll av status i SPF-besetninger ønsker næringen vanligvis innledende testing med miks ELISA for Ap 1-12 (Metode ME06_316). Denne analysen gjøres ved Seksjon for immunologi. Positive reagenter i denne testen sendes eventuelt, etter avtale med Helsetjenesten for svin, til DTU for serotyping. Ved serologisk undersøkelse med henblikk på influensavirus tas det blodprøver av minst 10 griser. Prøvene testes innledningsvis med ELISA for influensa A, positive prøver testes videre med hemaggutinasjons-inhibisjons (HI)-metode (pandemisk H1N109v California, H1N1 Belgium, H3N2, Flanders, H1N2 Gent). Ved mistanke om PRRS (B-sjukdom, varsle Mattilsynet) tas det i første omgang blodprøver av 20 griser for serologisk undersøkelse med henblikk på antistoffer.

13 .100_svin Dato: Side 13 av 23 Leddlidelser Aktuelle agens og sykdommer Streptococcus dysgalactiae subsp equisimilis spedgriser/smågriser Streptococcus suis spedgriser/smågriser Staphylococcus hyicus eller aureus smågriser Arcanobacter pyogenes alle aldersgrupper Erysipelothrix rhusiopathiae alle aldersgrupper, særlig slaktegriser Haemophilus parasuis 2-3 måneder Mycoplasma hyosynoviae fra avvenning til slakt Mycoplasma hyorhinis 3-10 uker Det kan sendes inn hele griser (sped- og smågriser), uåpnede ledd fra akutt sjuke, ubehandlede griser eller mest mulig sterilt uttatte prøver av fra affisert ledd: Flå av huden over leddet. Punkter leddet med en steril, grov kanyle og forsøk å aspirere leddinnhold. Alternativt åpnes leddet forsiktig med steril skalpell og leddinnhold suges opp med sprøyte eller pipette. Er innholdet tykt tas prøven med en steril bomullssvaber som sendes inn i transportmedium, gjerne kullmedium, for bakteriologisk dyrking. Det bør tas prøver fra flere ledd eller fra flere griser. Hvis det ønskes undersøkelse med henblikk på mykoplasma skal prøven tas med kunstfibersvaber som tas over i spesielt transportmedium for virus og mykoplasma. En kan bruke samme svabertype og transportmedium som ved prøvetaking for influensaundersøkelse, eller UMT KIT, COPAN innovation som inneholder både svaber og transportmedium. Bakteriologi Det foretas generell bakteriologisk undersøkelse. Isolater av streptokokker artsbestemmes. Streptokokkisolater som vurderes å ha vært av klinisk betydning testes for resistens. For undersøkelse med henblikk på infeksjon med M. hyosynoviae eller hyorhinis tas prøver fra ferske kadavre på spesialmedium. Undersøkelsen må avtales på forhånd i hvert enkelt tilfelle og klareres både med rekvirenten og DTU. Osteochondrose Ved mistanke om osteochondrose undersøkes ledd, helst fra flere griser med typiske symptomer. De mest aktuelle leddene er albu og kne. Prøvene kan tas i forbindelse med slakting. Ved obduksjon foretas det makroskopisk bedømmelse av leddbruskens overflate. Ved behov skjæres deretter tynne skiver vinkelrett på leddbrusken for å skaffe oversikt over lesjonens omfang. Det er vanligvis ikke nødvendig med histologisk undersøkelse.

14 .100_svin Dato: Side 14 av 23 Abort/svartfoster/dødfødte/svakfødte Aktuelle årsaksfaktorer Generelle infeksjoner, høy feber hos purka, fostrene vanligvis ikke infisert Erysiopelothrix rhusiopathiae Actinobacillus pleuropneumoniae Haemophilus parasuis Influensa A-virus Spesifikke fosterinfeksjoner Porcint parvovirus (PPV) Porcint circovirus 2 (PCV2) Porcine reproductive and respiratory syndrome virus (PRRS) Leptospira spp. Toxoplasma gondii Sporadiske bakterie- og soppinfeksjoner Pasteurella mairii Klebsiella pneumoniae Streptokokker E. coli Aspergillus fumigatus Mykotoksiner Fusarietoksiner Maternelle årsaker Stort spekter, lite definert, vanskelig å ettervise ved laboratoriediagnostikk Tabell 4. Laboratoriediagnostikk ved abort/svartfoster/dødfødte/svakfødte griser Agens Histologi Immunhistokjemi Bakteriologi og mykologi* Virologi Standard undersøkelse Mykologi** Lunge, hjerte, fosterhinne pluss eventuelt andre organer med makroskopis ke forandringer Lunge, fosterhinne ME02_005 Bakterier - generell undersøkelse av prøver fra dyr Fosterhinne, mageinnhold ME02_049 Sopp; mugg og gjær - generell undersøkelse av prøver fra dyr Serologi

15 .100_svin Dato: Side 15 av 23 Agens Histologi Immunhistokjemi Bakteriologi og mykologi* Leptospira** IF-test, lever, Kun ved fosterhinne. DTU spesiell ME02_131 Lept IF mistanke Parvovirus*** Virologi Lever: ME07_0168 PCR for påvisning av svineparvovi rus. Etter avtale med rekvirent Serologi Blodprøve av griser i besetning ME06_108 Mikroagglut inasjonstest for antistoffer mot Leptospira interrogans (DTU) Kroppshulev æske >70d ME06_012 HAI-test PCV2*** PRRSV** Hjerte, lunge, fosterhinne, andre organer hvis forandringer ME01_061 Circovirus, immunhistokjemi, på indikasjon eller etter avtale med rekvirent Lever ME07_019 PCR for påvisning og absolutt kvantifiserin g av porcint circovirus type 2 (PCV2). Etter avtale med rekvirent Serum, spyttprøve, nesesvaber eller vevsprøve (lunge) fra foster kan sendes DTU for PCR. ME07_194 PRRSV PCR Lite aktuelt Blodprøver av griser i besetning ME06_215 Porcine reproductive and respiratory syndrome (PRRS), ELISA for antistoffer (IDEXX)

16 .100_svin Agens Histologi Immunhistokjemi Bakteriologi og mykologi* Toksoplasma På indikasjon ** Dato: Side 16 av 23 Virologi Serologi Blodprøver av griser i besetning ME06_081 Direkte agglutinasjonstest (DAT) for antistoffer mot Toxoplasma gondii *Ikke bakteriologi av mumifiserte eller sterkt autolytiske foster **Spesialundersøkelser som utføres på indikasjon og etter avtale med rekvirent. ***Vevsprøver undersøkes først med PCR for PCV2. Hvis den er negativ sendes prøve til DTU for PCR med henblikk på svineparvovirus. Etter avtale med rekvirent. Foster, fosterhinner og dødfødte/svakfødte griser så ferske som mulig, helst 4-5 stykker, gjerne fra flere kull. Ved omfattende, uavklarte besetningsproblemer er det aktuelt å ta blodprøver av de involverte purkene. Det bør også vurderes å ta prøver av fôr og/eller halm for mikrobiologisk og toksikologisk undersøkelse. Valg av prøvemateriale bør diskuteres med rekvirenten. Generelle laboratorieundersøkelser Rutinemessig undersøkelse av fostre, fosterhinner og dødfødte/svakfødte griser omfatter pato-anatomisk bedømmelse inkludert histologi (lunge, hjerte, fosterhinne) og generell bakteriologisk undersøkelse (lunge, fosterhinner). NB! Det har ingen hensikt å foreta bakteriologisk undersøkelse av mumifiserte eller sterkt autolytiske foster. Spesifikke undersøkelser Mykologi Mykologiske undersøkelser rekvireres hvis anamnese eller obduksjonsfunn (histologi) gir grunn til mistanke om soppinfeksjon. Leptospirose (B-sjukdom) Undersøkelse med henblikk på Leptospira gjøres kun etter avtale med rekvirent. Blodprøver fra minst 10 purker og kroppshulevæske fra foster/dødfødte/svakfødte undersøkes med henblikk på antistoffer (mikroagglutinasjonstest) mot Leptospira Pomona et Bratislava. Prøvene sendes til DTU. NB! Serologisk screening i 2002 indikerte at antistoffer mot L. Bratislava påvises relativt hyppig hos purker i norske besetninger (>20 % av besetningene hadde positive prøver med titer 1:100 eller høyere). Dette viser at lave titre for antistoffer mot L. Bratislava må tolkes forsiktig. Hvis innledende undersøkelser styrker mistanken om leptospirose er det aktuelt å forsøke bakteriologisk isolering eller direkte påvisning (IF-test, differensierer ikke mellom serogrupper) på ferskt materiale fra foster, fosterhinner, urin eller nyrer fra purker. Ved bakteriologisk dyrking må spesialmedium rekvireres. Materiale for undersøkelse med henblikk på leptospirose sendes DTU.

17 .100_svin Dato: Side 17 av 23 Parvovirusinfeksjon Ved undersøkelser for PPV tas levervev for antigenpåvisning eller kroppshulevæske fra fostre (>70d)/dødfødte for antistoffpåvisning. Antigenpåvisning med PCR kan gjøres på samleprøve fra 2-5 foster. Prøvene sendes til DTU. Undersøkelsen avtales med rekvirent. Alternativt kan en vurdere å ta blodprøver (parprøver) fra purkene for undersøkelse med henblikk på titerstigning. Påvisning av PPV-antigen eller PPV-antistoffer i fostre er sikkert tegn på fosterinfeksjon. Hvis besetningen har vaksinert systematisk mot PPV, er det erfaringsmessig svært lite sannsynlig at problemene skyldes infeksjon med PPV. PCV2-infeksjon Det tas ferskt materiale fra lever for PCR. Antigenpåvisning med PCR kan gjøres på samleprøve fra 2-5 foster. Undersøkelsen avtales med rekvirent. Formalinfiksert materiale kan på indikasjon (myokarddegenerasjon) undersøkes immunhistokjemisk. Se eget vedlegg om PCV2-diagnostikk. PRRS (B-sjukdom) Ved mistanke om infeksjon med PRRSv tas det blodprøver fra affiserte purker for antistoffundersøkelse. Det kan også foretas virusundersøkelse med PCR på serum, nesesvabre eller spyttprøve fra akutt syke dyr, eller fra vev eller pleuravæske fra obduserte dyr inkludert foster. Prøver for slike undersøkelser sendes DTU. Mattilsynet varsles!

18 .100_svin Dato: Side 18 av 23 Generaliserte infeksjoner Aktuelle agens og sykdommer Escherichia coli Kolisepsis 0-3 uker Streptococcus spp. Streptokokksepsis < 1uke til 3 mnd Haemophilus parasuis Glässer/transportsjuke 5 uker til 3 mnd Erysiphelothrix rhusiopathiae, Rødsjuke PCV2 PMWS/PDNS 5 uker 4 mnd Tabell 5. Generelle infeksjoner Agens Histologi Immunhistokjemi Bakteriologi Virologi E. coli Strept sp H. parasuis E. rhusiopath. På indikasjon; Hjerne, hjerte, lever, lunge og milt Ikke aktuelt På indikasjon; Minst to organer, inkludert organer med makroskopiske forandringer for eksempel hjerne, hjerte/milt, lever og lunge. ME02_005 Bakterier - generell undersøkelse av Ikke aktuelt PCV2 På indikasjon; milt og organer med patologiske forandringer prøver fra dyr Ikke rutine, vurdere differensialdiagnoser Ikke rutine Generelt Hele kadaver eller ferske, nedkjølte organprøver (milt, eventuelt andre organer med patologiske forandringer) til bakteriologisk undersøkelse. Istedenfor innsendelse av organprøver til bakteriologi kan det, med så steril teknikk som mulig, tas svaberprøver (bomullssvaber med kullmedium) fra ferske snittflater på de samme organene. Formalinfikserte prøver (organer med makroskopiske forandringer) til patoanatomisk undersøkelse. Bakteriologi Det foretas generell bakteriologisk undersøkelse fra minst to organer.. Spesielt for hvert agens E. coli Vektlegge renkultur eller rikelig vekst av E. coli fra mer enn ett organ, vanligvis anhemolytisk. Funn av E. coli i blandingskultur bør tolkes forsiktig.

19 .100_svin Dato: Side 19 av 23 Haemophilus parasuis Viktig at prøver til bakteriologisk undersøkelse er så ferske som mulig. Ved besetningsutbrudd kan det tas parprøver for undersøkelse med henblikk på stigning i antistofftiter mot H. parasuis. Analysene utføres ved DTU Veterinærinstituttet. Erysiphelothrix rhusiopathiae Fra akutt sjuke griser kan det dyrkes fra nesesvabere, blod, urin eller avføring. Streptokokkinfeksjoner Streptokokker artsbestemmes. NB S. suis type 2 kan smitte til mennesker. Funn av streptokokker i blandingskultur skal vurderes forsiktig. Porcint circovirus type 2 Det bør obduseres 3-4 griser med representativ sykehistorie. Prøvetaking, se tabell 5 og 6. Aktuelle tilstander for undersøkelse med henblikk på circovirus er; avmagring og økt dødelighet hos griser i perioden etter avvenning (PMWS), aborter/svartfoster/ svakfødte, griser med hudblødninger (PDNS), interstitiell pneumoni og adenomatoselignende enteritt. Ved mistanke om infeksjon med PCV2 tas det ved obduksjon prøver for immunhistokjemisk undersøkelse, se eget vedlegg om PCV2-diagnsostikk. Ved utredning av PCV2-situasjonen i besetninger uten høy dødelighet kan det tas blodprøver fra aktuelle aldersgrupper for undersøkelse med henblikk på PCV2 med kvantitativ PCR. Erfaringsmessig er de fleste griser over 2-3 måneder seropositive for PCV2. Serologien er derfor vanskelig å tolke i forhold til klinisk betydning. Det bør i tilfelle tas parprøver. Seborré Det tas hudprøver eller svaberprøver fra affiserte hudpartier med henblikk på isolering av Staphylococcus hyicus. Prøvene må sikres mot uttørring under transporten. Plastrør med skrukork er egnet. Bakteriologi Isolerte stammer testes for resistensmønster. I helt spesielle situasjoner kan Seksjon for immunologi, etter avtale med rekvirent, og i samarbeid med DTU bistå til produksjon av autovaksine.

20 .100_svin Dato: Side 20 av 23 Parasittologiske undersøkelser indikasjon/ i henhold til Aktuelle parasitter hos gris Isospora suis, koksidier Cryptosporidium Giardia Ascaris suum, spolorm Oesophagostomum spp, knuteorm Trichuris suis, piskeorm Sarcoptes scabiei var. suis, skabbmidd Koksidier, Cryptosporidium og Giardia Se omtale under diaré hos griser før avvenning. Spolorm Prøvemateriale Ved utredning av besetningsstatus anbefales det å ta avføringsprøver fra ulike aldersgrupper (2-6 måneder, ungpurker og voksne purker, NB prepatenstiden er 6-8 uker), spredt på flere binger og ulike avdelinger. Det kan lages samleprøver á 5 og 5 prøver fra hver aldersgruppe. Laboratorieundersøkelse Modifisert McMaster-metode med angivelse av egg per gram (EPG). Tolkning < 500 EPG lavgradig utskillelse EPG moderat utskillelse > 5000 EPG massiv utskillelse Oesophagostomum Prøvemateriale Avføringsprøver fra enkeltdyr (5-10 dyr per aldersgruppe) over 3 måneder, fersk avføring. Prøveglasset fylles helt opp og lukkes med en lufttett skrukork (anaerobt) og sendes nedkjølt så raskt som mulig til laboratoriet. Laboratorieundersøkelse Modifisert McMaster-metode med angivelse av EPG. Tolkning < 200 EPG lavgradig utskillelse EPG moderat utskillelse > 2000 EPG massiv utskillelse

21 .100_svin Dato: Side 21 av 23 Trichuris suis Kun aktuell i utendørs svinehold, typhlocolitt. Laboratorieundersøkelse Modifisert McMaster metode med angivelse av EPG. Tolkning < 200 EPG lavgradig utskillelse EPG moderat utskillelse > 2000 EPG massiv utskillelse Skabb Prøvemateriale Ved mistanke om skabb anbefales grundig klinisk inspeksjon og mikroskopering av skrap fra indre deler av ytre ørekanal på dyr med mistenkelige hudforandringer. NB! Det må skrapes dypt, dvs til det blør. Mykologiske undersøkelser Prøver for mykologisk undersøkelse kan være indisert ved reproduksjonsforstyrrelser: brunstproblemer (omløp, aborter, fosterdød og svakfødte griser), uspesifikk matvegring og avmagring, eventuelt uspesifikk diaré. Ved mistanke til fôrrelaterte lidelser er prøver av fôr, halm talle/dypstrø aktuelt prøvemateriale. Ved mistanke om ringorm kan hudskrap sendes til mykologisk undersøkelse. Ved undersøkelse for dermatofytter (ringorm) benyttes metode ME 02_024. Mykologiske undersøkelser skal avtales med rekvirent. Kjemiske og toksikologiske undersøkelser Akutt hjertedød eller muskeldegenerasjon. Ved mistanke om akutt hjertedød eller muskeldegenerasjon hos gris er det relevant å ta ut prøver for kjemisk undersøkelse. Ved rutinediagnostikk er det kun aktuelt å sjekke nivået av Se, da nivået av vitamin E sjelden er for lavt med norsk fôring. Prøvetaking Nivået av Se analyseres på prøver fra lever. Prøvene kan sendes til UMB, eller NIFES. Forgiftninger eller mangelsjukdommer hos gris Ved mistanke om forgiftninger eller mangelsjukdommer tas det kontakt med Seksjon for kjemi og toksikologi for å avtale eventuell prøvetaking. Noen aktuelle forgiftninger hos gris er mykotoksiner, gjødselgass, saltforgiftning/vannmangel, kullos (CO) og rottegift. Andre mangelsykdommer hos gris enn selenmangel kan være mangel på jern, sink, jod, kalsium/vitamin D, vitamin A og B-vitaminer.

22 .100_svin Dato: Side 22 av 23 Andre lidelser Tabell 7. Prøvemateriale og metoder ved andre lidelser hos gris Lidelse Materiale Metode Kommentar Magesår Ventrikkel ME01_0001 Obduksjon/ organundersøkelse Organdreining/ leieforandring Kadaver ME01_0001 Obduksjon/ organundersøkelse Bogsår Skulder ME01_0001 Obduksjon/ organundersøkelse Traumer Kadaver/aktuelt organ ME01_0001 Obduksjon/ organundersøkelse Byller Kadaver/aktuelt organ ME01_0001 Obduksjon/ Organundersøkelse eventuelt ME02_005 Bakterier - generell undersøkelse av prøver fra dyr

23 .100_svin Dato: Side 23 av 23 Vedlegg til Retningslinjer for prøvetaking og hos gris PRØVEUTTAK VED MULIG PCV2-INFEKSJON Indikasjoner for prøveuttak: Postweaning multisystemic wasting syndrome (PMWS) karakterisert av avmagring, generalisert lymfadenomegali, luftveissymptomer, diaré og økt mortalitet hos avvente griser. Ved mistanke om PMWS bør det obduseres minst 3-4 griser, eventuelt i flere omganger. Griser med adenomatoseforandringer Porcine dermatitis and nefropathy syndome (PDNS) karakterisert av blødninger i hud og indre organer. NB! Svinepest er en aktuell differensialdiagnose! Abortfoster, svartfoster, død- og svakfødte PMWS Adenomatose PDNS Interstitiell lungebetennelse Histologi Immunhistokjemi PCR (ferskt vev) milt På indikasjon ut fra histologi Kun etter avtale andre organer hvis med rekvirent. makroskopiske Milt/lymfeknute, forandringer eventuelt andre organer med forandringer Abortfoster Svartfoster Død- og svakfødte hjerte lunge fosterhinner andre organer hvis makroskopiske forandringer På indikasjon ut fra histologi Kun etter avtale med rekvirent. Lever Dersom det er mange dyr på innsendelsen, tas det prøver fra et representativt utvalg. I første omgang gjøres histologisk undersøkelse. Immunhistokjemisk undersøkelse gjøres på indikasjon eller etter avtale med rekvirenten Virologisk undersøkelse gjøres etter avtale med rekvirenten PCR kan gjøres på samleprøve fra flere foster