Boligsosial handlingsplan Vedlegg. Frivolltun bo- og omsorgssenter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Vedlegg. Frivolltun bo- og omsorgssenter"

Transkript

1 Boligsosial handlingsplan Vedlegg Frivolltun bo- og omsorgssenter 1

2 Befolknings- og boforholdsbeskrivelse Befolkningsutviklingen er en grunnleggende forutsetning for langsiktig planlegging. Endringer i kommunens folketall handler om forholdet mellom fødsler, dødsfall og flyttinger. Kommunen kan påvirke befolkningsutviklingen ved sin bolig-, nærings-, kultur- og oppvekstpolitikk. I dag bor det innbyggere i Agder. Av disse bor i Aust-Agder og i Vest- Agder. 51 % av innbyggerne i Agder bor i de tre største byene Kristiansand, Arendal og Grimstad. Grovt sett kommer også den største veksten rundt og i de største byene. De kommunene som har hatt den største prosentvise veksten i perioden , er Søgne (14,4 %), Grimstad (12,5 %) og Kristiansand (10,2 %) Grimstad kommune - befolkningsfremskriving. Endringer i antall innbyggere i ulike aldersgrupper. Kilde SSB Grimstad kommune hadde 1. januar 2010 en befolkning på (kilde: ssb). Ved kommunesammenslåingen i 1971 bodde det i Grimstad. Befolkningsveksten i Grimstad har over mange år vært på rundt 1,4 %. Vil den befolkningsveksten fortsette? Befolkningsprognosen til SSB viser fortsatt sterk befolkningsvekst i Agderbyen. Noen forhold kan tilsi enda sterkere vekst i tiden fremover; at Grimstad har blitt universitetsby med dobling av antall studenter fra 2010, ny firefelts E18 mellom Grimstad og Kristiansand og sterk vekst i regionens næringsliv med høy vekst i sysselsetting og nyetableringer. Dersom befolkningsveksten fortsetter, er det sannsynlig at Grimstad passerer innbyggere en gang mellom 2030 og Det er aldersgruppene over 60 år som vil øke sterkest de nærmeste 25 årene. Det gjelder særlig de yngste eldre. Av tabellen ser vi at andelen eldre over 80 år ikke vil endre seg mye før Men etter 2020 vil denne gruppen øke sterkt. Andelen innbyggere år vil imidlertid øke med over 60 % de nærmeste 10 årene. (Avsnittet om befolkningsutvikling er hentet fra kommuneplan side 10,11 og 12) 0-19 år år år 60 år + 2

3 Tomanns; 3 % Hus i kjede; 5 % Grimstad kommune - befolkningsfremskriving 67 år + Kilde: SSB Bygård; 5 % år år år år år 95 år Boligtyper 2009 Annet; 8 % Enebolig; 77 % innbyggere skal bo. Boligmønster og boligbygging i Grimstad I kommuneplanarbeidet legges det til grunn at Grimstad får flere innbyggere innen ca Plan- og bygningsloven gir kommunen mulighet til å påvirke hvor i kommunen, i hvilken boligtype og i hva slags fysisk boligmiljø nye Grimstad hadde i alt 9071 boliger i Grimstad er en utpreget enebolig-by. Det er bygget flere leiligheter de siste årene, og andelen eneboliger av den samlede boligmassen har sunket. På landsbasis utgjør eneboliger 49 % av boligmassen (Kilde: SSB). Boligstrukturen i Grimstad skaper problemer for mange; enslige, enslige forsørgere, lavinntektsfamilier og unge barnefamilier. Inngangskostnaden er høy på boligmarkedet i Grimstad. Landsgjennomsnitt Andel % eneboliger 87 % (2001) 79 % 77 % Antall personer pr husstand 2,8 (1990) 2,3 2,2 I innbyggerundersøkelsen fra 2009 undersøkte man hvordan fordelingen er mellom de ulike boligtypene i Grimstad kommune. 82,5 % svarte at de bor i enebolig. Denne andelen er høyere enn resten av landet og høyere enn andresammenlignbare kommuner. Boligtype Grimstad Norge Ullensaker Porsgrunn Nesodden Ås Andel personer som bor i enebolig 82,5 % 77,9 % 67,8 % 70,9 % 73,8 % 73,9 % 3

4 I Grimstad har det vært vanlig å bo i enebolig. For noen synes det å være en psykologisk barriere å flytte fra enebolig til leilighet. Vi er vant til å ha god plass rundt oss, og behovet for sin egen definerte enebolig med fire yttervegger synes sterkt. Dessuten har vi hatt nok av arealer å bygge på, og eneboligen har hatt en sterk tradisjon i alle år. I tillegg vil prisen på sentrumsnære leiligheter i flere tilfeller overstige prisen på det man kan få for en enebolig, noe som resulterer i at man må ta opp lån for å flytte i leilighet. Prisutviklingen omtales nærmere i eget avsnitt om boligpriser. Selv om en majoritet av personer over 60 år fortsatt bor i sine eneboliger, er andelen boliger med livsløpsstandard ennå liten. 80 % av innbyggerne i Grimstad bor i bolig som ikke er tilgjengelig for rullestol-brukere. Boligmarkedet for funksjonshemmede blir derfor svært begrenset. (Kilde: boligsosial handlingsplan ) Befolkningsvekst og nye boliger (HH = 2,0 gir 2600 nye) (HH = 2,3 gir 1120 nye) HH 2, HH 2, Husholdningsstørrelse 2007 = 2,3 pers/bolig Antall personer per husholdning i Norge har sunket fra i snitt 2,8 personer i 1990 til 2,2 personer i Husbanken tror denne tendensen vil fortsette slik at det vil være ca 2,0 personer per husholdning i Grimstad i Dette har sammenheng med økningen i andelen enslige husholdninger (35 % i dag). Befolkningsvekst og prognosen om færre personer per husholdning, vil medføre et behov for rundt nye boliger i Grimstad innen Perspektivet Grimstad i innbyggere vil medføre et behov for rundt nye boliger innen ca Eie/ leieforhold I boligsosial handlingsplan fra 2005 fant man at utviklingen fra 1990 til 2001 gikk i retning av en økt andel som leier fremfor å eie egen bolig. 5 % flere leide bolig i 2001 enn Særlig blant de unge 4

5 (under 25 år) er denne endringen merkbar. Nesten dobbelt så mange av disse eide sin egen bolig i 1990 sammenlignet med Tabellen viser forholdene for den totale befolkningen i Grimstad (Kilde: Boligsosial handlingsplan ): Eie/leieforhold Eier privat 79 % 75 % Eier borettslag osv 1 % 1 % Leier alle typer leieforhold 20 % 24 % Fra innbyggerundersøkelsen som ble gjennomført i 2009 er forholdet mellom eid/ leid bolig som følger: Eie/leieforhold 2009 Eier privat (selveier, borettslag og lignende) 88,3 % Leier alle typer leieforhold 11,7 % Hvis man sammenligner tallene fra 2001 med svarene fra innbyggerundersøkelsen fra 2009 har det skjedd en positiv utvikling i forhold til at andelen som eier egen bolig har steget i perioden. I innbyggerundersøkelsen fra 2009 har man gjort noen sammenligninger med fire andre kommuner som er på størrelse med Grimstad. Eierforhold Grimstad Norge Ullensaker Porsgrunn Nesodden Ås Eier selv 88,3 % 90,3 % 92,4 % 91,6 % 94,7 % 95,3 % Leier 11,7 % 9,7 % 7,6 % 8,4 % 5,3 % 4,7 % Ut fra resultatene i tabellen over ser man at Grimstad kommune har en høyere andel som leier enn gjennomsnittet i landet, og en høyere andel som leier sammenlignet med de fire utvalgte kommunene, og man kan stille spørsmål ved hvorfor det er slik. Svarene i innbyggerundersøkelsen viser at over 50 % av de som leier, er i aldersgruppen år. Et klart flertall av disse bor i husholdninger med 1-3 personer. Boligpriser Gjennomsnittlig pris pr m2 for alle boligtyper i Aust-Agder er som følger: Gjennomsnittlig boligpris Ny bolig Brukt bolig Kilde: ssb Ut fra tabellen ser man at prisene på brukte boliger steg med 8,8 % fra 2008 til For nye boliger var prisveksten 7,7 %. Flere av eiendomsmeglerne i Grimstad rapporterer i 2010 om snittpriser på eneboliger på mellom kr pr m2. Når det gjelder leiligheter er markedsprisen høyere. Nye sentrale leiligheter selges gjerne for kr pr m2, mens brukte sentrumsnære leiligheter selges for rundt kr i snitt. 5

6 Leiligheter som ligger litt utenfor sentrum, blir gjerne solgt for kr pr m2. Meglerne vurderer at det fremover vil være etterspørsel etter mindre og enkle boenheter i sentrale områder til en fornuftig pris. Mange leilighetsprosjekter er nå under planlegging, og vil komme for salg etter hvert. Meglerne opplever at unge i etableringsfasen har vansker med å komme inn på boligmarkedet. Konsentrert bebyggelse som for eksempel rekkehus og tomannsboliger, vil det være stor etterspørsel etter fremover. (Kilde: Tre utvalgte eiendomsmeglere i Grimstad.) Utleie Studentmassen i Grimstad fører trolig til et ekstra stort behov for utleieboliger i kommunen. Nye Campus stod ferdig til skolestart høsten Campus Grimstad har plass til 2500 studenter, og det vil bli ca 400 hybler på området. (Kilde: Administrasjonen i Grimstad kommune opplever det som utfordrende å skaffe nok midlertidige boliger til alle som trenger det. Utleiemarkedet vurderes som presset, og det kan synes som om etterspørselen pr i dag er større enn tilbudet på det private markedet. I følge leiemarkedsundersøkelsen (LMU) til Statistisk Sentralbyrå er gjennomsnittlig månedlig leie i byer som er større en innbyggere, kr I tillegg så viser denne undersøkelsen at prisen er noe lavere på leiligheter som leies ut av kommunen eller studentsamskipnaden. Tilsvarende gjennomsnittlig utleiepris er 5169 pr måned. I gjennomsnitt blir kommunale utleieboliger/ studentboliger subsidiert med ca kr 500 pr måned i forhold til gjennomsnittlig markedspris. Nye boligområder Nye boligområder bygges ut av private aktører og kommunen. Kommunen har de senere år vært delaktig i utbygging av Myråsen boligfelt. Majoriteten av beboerne i Myråsen er unge familier. Boligfeltet består i dag av nærmere 250 boenheter som er ferdig bygget, under bygging eller regulert til bolig. I forslag til ny kommuneplan ser man for seg en videre utbygging av områdene Morholtåsen Veråsheia som ligger i tilknytning til Myråsen. Man ser for seg at dette vil være en naturlig utvidelse av Myråsen boligområde. I følge eksisterende kommuneplan og forslag til ny kommuneplan foreligger det plane om utbygging av boliger på Linnheia/ Fevik, Støle, Kleppekjær/ Borgåsen, Morholtlien og Skjevika. På lengre sikt har man i forslag til ny kommuneplan lagt inn videre utbygging på Hesnes, Morholtåsen- Veråsheia og Hombor/Østerlød. Kommunen forventer flere innbyggere innen 2035, det arbeides derfor med å tilrettelegge for videre utbygging av nye boenheter. Boligbyggingen har totalt sett vært relativt høy i kommunen de siste årene, men økt befolkningsvekt og forventning om avtagende størrelse på husholdningene, innebærer at det er behov for videre utbygging i Grimstad. I løpet av de siste årene har flere store og mindre leilighetsprosjekter blitt realisert i sentrum, og flere er på gang. På flere av leilighetsprosjektene som har blitt realisert i sentrum de senere år, har beliggenheten og standarden bidratt til at prisen har blitt høy. Det vil sannsynligvis i tiden framover bli større etterspørsel etter mindre boenheter som ligger sentrumsnært. For kommunen er det en viktig oppgave å stimulere aktører som boligbyggelag og andre private utbyggere til å bygge rimelige og små boliger. Boligbyggelag har tradisjonelt tatt på seg oppgaver med å bygge leilighetsbygg. Det har tidligere vist seg vanskelig å få de etablerte boligbyggelagene i Arendal og Kristiansand til å ta initiativ til boligprosjekter i Grimstad. Men Arendal boligbyggelag har nå en tomt i Myråsen, med plass til 12 ungdomsboliger. De regner med byggestart våren

7 Levekår I 2009 ble det utført en innbyggerundersøkelse hvor man blant annet har satt fokus på ulike spørsmål knyttet til levekår i kommunen. Undersøkelsen viser at innbyggerne er fornøyd med oppvekstmiljøet for barn og unge sammenlignet med resten av landet og noen utvalgte kommuner. Nabofellesskap og sosialt felleskap er også bra i Grimstad. Innbyggerne har svart at kommunens hjelp til personer i vanskelige livssituasjoner kan bli bedre. Her skårer Grimstad kommune under landsgjennomsnittet og snittet for de utvalgte kommunene. Også på spørsmål om kommunen som bosted for eldre er svarskåren under gjennomsnittet i Grimstad. I følge innbyggerundersøkelsen (side 29) har Grimstad skåret lavt på ulike levekårsindekser over år. Her har kommunen derfor et potensial til forbedring, spesielt knyttet til å bedre kommunen som bosted for eldre og bidra til god hjelp til mennesker som befinner seg i vanskelige livssituasjoner. Midlertidig botilbud til den siste gruppen er kommunen forpliktet til å være behjelpelig med, dersom det er nødvendig. Helhetlig sett var levekår et svakt område for Grimstad sett i lys av resultatene fra innbyggerundersøkelsen fra Organisering av de kommunale utleieboligene Kommunen utfører mange typer boligoppgaver. I Grimstad kommune er boligoppgavene fordelt mellom flere enheter. Det er pr.idag ikke noe koordinerende ledd med overordnet ansvar. Kommunale boliger Kommunen eier mange boliger som leies ut til ulike grupper som mottar forskjellige tjenester fra kommunen. Arbeid knyttet til boligene er tildeling, kontraktsinngåelse, oppfølging, vaktmestertjenester, drift/vedlikehold osv. (Se mer under kapittel Kommunale boliger ). Boliger til flyktninger Kvalifiseringstjenesten skaffer boliger til nyankomne flyktninger. Dette innebærer alt fra å opprette kontakt med private utleiere, inngå kontrakt både med private og kommunale og videre oppfølging i boligen. Det er ca 40 boliger utleid til flyktninger gjennom kommunen. 11 av disse er kommunalt eid, hvorav 2 er tilrettelagt for funksjonshemming.. Flyktninger får tilbud om bolig, men etableres bare en gang. Det kan likevel oppstå forhold som gjør at flytting innen kommunen er nødvendig, for eksempel ved skillsmisse. Flyktninger benytter seg også av de andre kommunale boligtilbudene på lik linje med andre innbyggere, for eksempel eldre/trygdeboliger. Vaktmestertjenester De aller fleste vaktmesteroppgaver for de kommunale boligene er lagt til Bygg og eiendomstjenesten ved teknisk sektor. Oppgavene koordineres av de ansvarlige for tildeling av boligen ved inn- /utflytting. Lån og tilskuddsordninger med formidling fra Husbanken Tildeling av lån og tilskuddsordninger knyttet til boliger er også kommunens oppgaver, samt råd og veiledning i forbindelse med søknader utføres av saksbehandler i sosialtjenesten. 7

8 Bostøtte Veiledning om bostøtteordning og utdeling av søknadsskjema utføres av sosialtjenesten i kommunen. Midlertidig botilbud Fra tid til annen oppstår akutte situasjoner som gjør folk bostedsløse. Kommunen har da ansvar for å skaffe et midlertidig botilbud. Dette løses ved bruk av de 4 midlertidige hyblene i Ekelunden og ved leie av hybler hos private, rom på hotell og campinghytter. Forslag: Prosjektgruppa vil anbefale at det nedsettes en arbeidsgruppe som får i oppdrag å utrede om det bør opprettes et eget boligkontor i Grimstad. Kommunens ansvar for å skaffe boliger Grimstad kommune har i dag 270 utleieboliger. Mange leier kommunal bolig, og flere innbyggere har hatt et langvarig leieforhold med kommunen. Det er imidlertid viktig å presisere hvilke forpliktelser kommunen har for å skaffe innbyggerne bolig. En avklaring av forventninger til hva kommunen skal og kan bidra med, er sentral. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (Navl) og Lov om sosiale tjenester m.v. (sostjl) pålegger kommunen plikter på boligområdet. De relevante bestemmelsene lyder som følger: Navl 15. Boliger til vanskeligstilte Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Sosialtjenesteloven 3-4. Boliger til vanskeligstilte. Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Sosialtjenesteloven 4-2 og 4-3 gir innbyggerne rett på hjelp og tjenester, herunder i noen tilfeller bolig. Navl 27. Midlertidig botilbud. Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. I rundskriv I-1/93 til sostjl er innholdet i 3-4 nærmere utdypet, og det understrekes at paragrafen gjelder bolig til eldre og funksjonshemmede, men også personer som løslates etter soning og rusmisbrukere. Rundskrivet henstiller til at alle boligsøkende bør betjenes i samme etat. Rundskrivet viser til at sostjl 6-1 pålegger den kommunale sosialtjenesten ansvar for å tilby rusmiddelmisbrukere hjelp i nærmiljøet, og at bolig med hjelpe- og vernetiltak ofte kan være nødvendig for å gi rusmiddelmisbrukere slik hjelp utenfor institusjon. I noen tilfeller er det slik at brukerne mottar flere tjenester og har et omfattende tjenestebehov som kommunen har ansvar for å gi. Dette kan for eksempel dreie seg om eldre pleietrengende eller brukere med psykisk/ fysisk funksjonshemming. 8

9 I tilfeller hvor kommunen leverer flere og omfattende tjenester, kan det være hensiktsmessig både for personen det gjelder og kommunen at brukeren er lokalisert på et egnet sted. Kommunen velger derfor å tilby ulike typer utleieboliger til innbyggere som mottar flere og sammensatte tjenester. Driftskostnadene for kommunen blir lavere og tilbudet for brukerne bedre ved å tilby utleiebolig som er tilrettelagt og er plassert på et strategisk gunstig sted. For den som har et akutt boligbehov, følger det av Navl 27 en forpliktelse for kommunen til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. Denne plikten begrenses til å skaffe midlertidig botilbud i en nødsituasjon. Avslag om midlertidig botilbud kan påklages til fylkesmannen. Utleieboliger som disponeres av Sosialtjenesten Kommunen eier følgende boliger som benyttes til utleieboliger til personer/husstander som er vanskeligstilte på boligmarkedet: Antall 1-roms 2-roms 3-roms boligenheter Storgata Levermyrveien Øvre Ekelunden, Frivoldveien Hybler, Frivoldveien Gartnerbolig Berge gård 1 1 Tønnevolds gate 15 Charlottenlund 5 5 Randulf Hansens vei. 23 Ebbels gate Ebbels gate Nedre Ekelunden, Frivoldveien Grømjordet Sum Boligene tildeles etter søknad som behandles av sosialtjenestens boligutvalg en gang i måneden. En representant fra Bestillerenheten tiltrer utvalget ved behandling av saker som er i skjæringspunktet mellom enhetene. Sosialtjenesten har ansatt en boligkontakt i 40 % stilling som har oversikt over boligene som sosialtjenesten disponerer. Kontraktsinngåelse og oppfølging av kontraktene har vært blant arbeidsoppgavene til denne stillingen. 9

10 Hybelhuset på Ekelunden Utleieboliger som disponeres av Boveiledertjenesten Kommunen eier følgende boliger tiltenkt psykisk utviklings-hemmede: Antall 1-roms 2-roms boligenheter Vigmarken, Holteveien Holteveien Markveien 5A 5 5 Markveien 5B 4 4 Markveien 5C 5 5 Holvikaboligen, Groosevn Tønnevoldsgate 19B 5 5 SUM Boligene tildeles av Boveiledertjenesten. Utleie-/ Trygdeboliger som disponeres av Bestillerenheten Antall 2-roms boligenheter Gjærbrøndv. 268 ABC 3 3 Gjærbrøndv. 270 AB 2 2 Kirkeenga, Grooseveien 1 A-E Feviktun, Storesandsveien Bergetun, Storgaten Berge Gård, Tønnevoldsgate SUM roms Boligene tildeles av Bestillerenheten. Utleie-/ Omsorgsboliger som disponeres av Bestillerenheten Omsorgsboliger er en boligtype som Husbanken gav tilskudd til fra Kommunen har bygget følgende boliger i denne kategorien: Antall 1-roms 2-roms boligenheter Berge gård, Tønnevoldsgate 19 C Landvik 1, 6 6 Gjærbrøndveien 272/274 Frivolltun, Dybedalsvei Feviktun, Ranvigveien Storgaten Vossgate 14/ SUM Boligene tildeles av Bestillerenheten. 10

11 Boliger som disponeres av flyktningetjenesten Kommunen sørger for bolig til flyktninger. Antall 2-roms 3-roms 4-roms boligenheter Storgata Storgata Myrsvingen Tønnevoldsgate Tønnevoldsgate Klingremoveien 33 C 1 1 Jørgen Bangsgate 8 B 1 1 Opplandsveien SUM Boligen i Opplandsveien 67 er en gammel pedellbolig og har tidligere vært leid ut til vaktmester ved Frivoll skole. Boligen disponeres nå av Flyktningtjenesten og er utleid til flyktninger. I utgangspunkt får flyktningene bo i de kommunale boligene så lenge de hører inn under introduksjonsprogrammet, som regel 2-3 år fra ankomst. Flyktninger som kommer i ordinært arbeid skaffer seg egen bolig. Om boligene m.v. De kommunale boligene har stort sett en sentral beliggenhet. Kommunen bør sikre at sentrumsnære arealer fortsatt kan disponeres til utleieboliger. For å få god utnyttelse og gjennomstrømning i boligene har kommunestyret vedtatt en tidsbegrenset botid på inntil 3 år. Utleiemarkedet i Grimstad har de siste årene vært svært presset og mange kommunale leietakere har slitt med å komme inn i det private markedet. Flere leietakere har derfor fått forlenget sin kontrakt. Husbanken har gjennom informasjon og konferanser vist til flere kommuner som har gode erfaringer med etablering av eget boligkontor. Dette har ført til bedre samspill mellom de enhetene som gir tjenestene. Boligbehov for vanskeligstilte For å få et bedre bilde av boligbehovet for vanskeligstilte i Grimstad, ble det i august 2010 utført en kartlegging. Selve kartleggingsmetoden er utarbeidet av Husbanken, mens registreringene er utført av ansatte i Grimstad kommune. Avdelinger som hadde kontakt med personer med boligbehov, ble bedt om å registrere; Bestillerenheten, sosial/barneverntjenesten, kvalifiseringstjenesten og boveiledertjenesten. Leder/ ansatt ved de nevnte enhetene har laget en oversikt over fremtidig boligbehov basert på den kjennskap man har til brukere pr i dag. I noen enheter er antall brukere lavt, og man har derfor valgt å ikke lage statistikk over personene. Registreringene inneholder ingen personopplysninger og er kun utført med den bakgrunnsinformasjon hver tjenesteperson sitter inne med. Personene som er kartlagt er ikke selv spurt. Anbefaling av tiltak er derfor et resultat av en vurdering kun fra tjenesteperson. 11

12 OM METODEN Metoden legger opp til at bare personer som har vært i kontakt med tjenesteapparatet de siste 6 måneder, kan registreres. Det kan derfor være andre med boligbehov som ikke er kommet med, fordi de ikke har gjort seg bruk av eller kjenner til hjelpeapparatet. En annen svakhet med metoden er at den kun gir et øyeblikksbilde av situasjonen. Det er bare personer med nåværende udekket boligbehov som kartlegges. F.eks. vil personer/husstander som kan tenkes å få et annet boligbehov i framtiden, ikke bli registrert her. Ellers er alle boligtrengende tatt med uavhengig av alder og diagnose. For å bli registrert i kartleggingen må husstanden vurderes som vanskeligstilt på boligmarkedet. Dette gjøres ut fra tre indikatorer: At husstanden bor svært dårlig. Det innebærer at en ikke har bolig (eid eller leid) eller snart vil miste bolig eller at boligen er uegnet. At egne muligheter for å skaffe bolig er små. Inntekt og formue er for lave til å etablere seg, og/eller det foreligger spesielle behov som gjør etablering vanskelig. Slike problemer kan f.eks. også være diskriminering. Deretter registreres hvilke forhold som gjør at husstanden er vanskeligstilt på boligmarkedet: Økonomisk vanskeligstilt Økonomi er hovedårsaken til boligproblemet Fysisk funksjonshemmet Personer som på grunn av bevegelseshemming/fysisk funksjonshemming må ha fysiske tilrettelegginger for å kunne fungere i bosituasjonen. Førstegangs etablert flyktning Personer som har fått opphold på humanitært eller politisk grunnlag som kommunen har tatt i mot Psykisk utviklingshemmet Person med psykisk lidelse Person med langvarig psykisk lidelse (har diagnose fra lege eller vært i kontakt med behandlingsapparat i to år el. mer) Rusmiddelmisbruker Har vært i kontakt med behandlingsapparatet for sitt rusproblem eller har et erkjent rusproblem, som gjør det vanskelig å etablere/opprettholde et stabilt forhold på det ordinære boligmarkedet. Sosialt vanskeligstilt Personer som ikke naturlig hører inn under kategoriene over, men som har boligproblemer. Kan for eksempel være personer som diskrimineres på boligmarkedet på grunn av adferd eller utseende. Annen funksjonshemming Andre funksjonshemmede som ikke naturlig hører inn under kategoriene bevegelseshemmet/fysisk funksjonshemmet, psykisk utviklingshemmet eller psykiatrisk langtidspasient (f.eks. aldersdemente, autister osv.) 12

13 Om kartleggingen Økonomisk vanskeligstilt Personer som kommer inn under kategorien økonomisk vanskeligstilt er mennesker som har lav inntekt i forhold til de faktiske utgiftene. Enslige forsørgere, unge i etableringsfasen, mangel på egenkapital og kortvarige arbeidsforhold er eksempler på situasjoner som gjør at man ikke får lån i vanlige banker. Noen blir på grunn av trang økonomi tvunget til å leie bolig over lang tid. Husbankens mål er at flest mulig skal kunne eie sin egen bolig. Startlån og boligtilskudd er virkemidler som brukes til å hjelpe mennesker som sliter økonomisk til å kjøpe egen bolig. Det er gjerne i forhold til søknad om startlån og tilskudd at administrasjonen kommer i kontakt med innbyggere som kun er økonomisk vanskeligstilt. Inntrykket er at bankene stiller strengere krav til egenkapital enn tidligere. Kommunen går derfor i mange tilfelle inn med toppfinansiering og bidrar på den måten til at flere kan kjøpe egen bolig. Mange som sliter med økonomien, kommer også inn under kategorien sosialt vanskeligstilt, og det er derfor ikke alltid lett å skille disse gruppene fra hverandre. I 2009 behandlet kommunen 132 saker om startlån. Grimstad kommune har tidligere samarbeidet med Arendal boligbyggelag om bygging av ungdomsboliger på Flatefjell og Myråsen. Ungdomsboligene oppfattes å være vellykkede prosjekter. En viktig forutsetning for å kunne realisere prosjektene var at tomteprisen ble lav og fortjenesten til utbygger ble holdt nede. I denne type prosjekter stilles det krav til lav salgspris, og private utbyggere har så langt ikke fått til tilsvarende utbygginger uten kommunens medvirkning. De oppførte boligene på Flatefjell og Myråsen er organisert som borettslag. Ungdomsboligene som er solgt i nevnte områder har hatt en klausul, om prisregulering. Prisregulering av borettslagsboliger var vanlig frem til starten av 1980tallet, men ble i 1988 i stor grad avskaffet. Grimstad kommune bør vurdere å sette i gang nye prosjekter med ungdomsboliger i samarbeid med boligbyggelag, men i en mer moderne form uten prisregulering. Boligene kan f. eks også selges klar for maling og gulvlegging, slik at kjøper selv kan bidra med noe egeninnsats som kan fungere som egenkapital. Før oppstart av nye prosjekter, bør Grimstad kommune sette opp gode tildelingskriterier slik at man treffer i forhold til ønsket målgruppe. Ungdomsboliger i Myråsen 13

14 Sosialt vanskeligstilte og rusmisbrukere Gjennom en oppsummering av situasjonen 20. august 2010 er det talt 29 personer i denne gruppen som ikke har egnet bosted. Innlagt institusjon av kommunen 6 Innlagt institusjon statlig 4 Bor på kommunal hybel/døgnplassert 6 I fengsel 2 Oppholder seg i kommunen uten fast bopel 6 Bor, men uegnet 5 Alle disse kommer inn under Husbankens definisjon av bostedsløs. De fleste er godt kjent av kommunens hjelpeapparat og har vært i systemet i mange år. Mange av disse mangler praktisk boevne og har også i perioder behov for hjelp til økonomistyring. Det er vanskelig å vurdere hvor mange av disse som kan eie sin egen bolig dersom pris og vedlikeholdsnivå er mer tilpasset deres økonomiske og sosiale ressurser. Noen er under rehabilitering og vil forhåpentligvis bli i stand til å kunne bo i egen bolig.. I så fall vil de kunne eie egen bolig og på sikt bo uten mye oppfølging fra kommunen. I dag brukes Charlottenlund på Fevik som ettervernsbolig for dem som har vært innlagt i institusjon.. Her er det fem leiligheter med krav om rusfrihet. Ideelt sett burde kommunen hatt tilgjengelig ytterligere tre boliger til ettervern. Kommunen bør legge til rette for at denne gruppa kan etablere seg i egne boliger etter en lengre rehabiliteringsperiode. Dette bør være små boenheter med rimelig standard. De aktive rusmisbrukerne som ikke ønsker behandling har også krav på hjelp til bolig. Dette kan være svært utfordrende. Sosialtjenesten har vanskelig for å kunne anbefale disse i det private leiemarkedet. I de tilfeller hvor kommunen har plikt til å skaffe akutt midlertidig husvære er døgnprisen høy i det profesjonelle markedet. Den kan variere fra kr.500 til kr.1700 pr døgn, avhengig av om det er i turistsesong. Det kreves også mye personalressurser for å følge opp disse på en god måte. I enkelte tilfeller er kommunen også tvunget til å kjøpe plasser utenfor eget distrikt. De kommunale utleieboligene disponeres i dag i stor grad av personer som ikke kan ivareta en leilighet. Det er stor slitasje og relativt mye hærverk. Dette har sammenheng med at flere av beboerne sliter med alvorlige psykiske lidelser i tillegg til rus. Ved bygging av nye kommunale boenheter bør det tas hensyn til dette ved å benytte en standard som tåler hard bruk. Det bør også bygges på flere ulike steder i kommunen for å unngå stigmatisering. Det vil være rasjonelt å samle 4-5 boenheter på hvert sted for å redusere byggekostnader og for å få en effektiv personalutnyttelse. Fysisk funksjonshemmede Dette inkluderer også eldre som har nedsatt bevegelseshemming. Kommunen har 191 trygde- og omsorgsboliger til denne brukergruppen. Den største brukergruppen som får tildelt denne type bolig, er eldre som har behov for tjenester fra pleie- og omsorgsavdelingen (hjemmehjelp og hjemmesykepleie). Andre brukergrupper som får tildelt bolig, er yngre fysisk funksjonshemmede, personer med psykiske lidelser og psykisk utviklingshemmede. Kriteriene for å få tildelt bolig, varierer noe fra bygg til bygg, men hovedkriteriene for å få bolig i mange av boligkompleksene er følgende: Søker må ha stort bistandsbehov pga. helsesvikt og eller 14

15 funksjonshemming eller det må være fare for utvikling av stort bistandsbehov i nær framtid, pga. helsesvikt og eller funksjonshemming. De siste omsorgsboligene kommunen bygde var 19 boliger (17 til eldre /fysisk funksjonshemmede og 2 til personer med psykiske lidelser) i Storgt. 51. Mange av leilighetskompleksene i sentrum som bygges i privat regi, er innredet med livsløpsstandard og heis. Dette betyr at mange eldre og funksjonshemmede som ikke har behov for bolig med tilsyn, kan få ivaretatt sitt behov for tilrettelagt bolig via dette tilbudet. I administrasjonen er man klar over at flere eldre/funksjonshemmede synes det er for kostbart å kjøpe leilighet. De ønsker heller ikke den forpliktelsen som det medfører å eie egen leilighet. Kommunens oppgave med å skaffe bolig bør begrenses til personer som har et omfattende hjelpebehov. Det er viktig at kommunen deltar i planlegging av private utbyggingsprosjekter som planlegges sentralt og i nærhet av servicetilbud m.m. slik at leilighetene blir mest mulig tilpasset eldre /funksjonshemmede. Det bør vurderes om boligbyggelag bør delta mer aktivt i bygging/drift av denne type boliger. Etterspørsel etter kommunale leiligheter er større enn det som kommunen kan tilby. Samtidig er det viktig at kommunen ikke bygger flere tradisjonelle boliger, men prioriterer de som trenger bolig med tilsyn. Det kan heller ikke forventes at det bygges flere institusjonsplasser de nærmeste årene. Derfor er det ekstra viktig at det bygges leiligheter tilknyttet en bemanningsbase. Da kommunen allerede har vedtatt å bygge 16 leiligheter på Landvik - Landviktun - tilknyttet personalbase, er dette tilstrekkelig i denne perioden. Viser det seg at behovet til denne brukergruppen er større en forventet, kan f. eks. Storgt. 51 omgjøres til dette formålet der er det blant annet fellesstuer og vakt-/personalrom i bygget. I tillegg planlegger Eide sanitetsforening å bygge 8 leiligheter med fellesrom som i første omgang er tiltenkt eldre. Leilighetene skal bygges i Homborsund og planen er at de skal være ferdig i løpet av Boliger til flyktninger Dagens flyktningarbeid styres etter Lov om introduksjonsopplæringen og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). De som deltar i introduksjonsprogrammet har rett på bostøtte i Husbanken. Kommunen har ansvar for å skaffe bolig til alle nyankomne flyktninger som staten anmoder kommunen om å ta i mot. Dette ansvaret ligger i Kvalifiseringstjenesten. Ansvaret er imidlertid begrenset til å gjelde første gangs bosetting, altså én bolig én gang. Dette innebærer alt fra å opprette kontakt med private utleiere, inngå kontrakt både med private og kommunale og videre oppfølging. For tiden (august 2010) er 29 boliger leid av private huseiere og fremleid til flyktninger som er kommet til kommunen i løpet av de fem siste årene. 4 av disse boligene er EM-boliger, det vil si bolig med tilsyn for enslige, mindreårige flyktninger. Kvalifiseringstjenesten disponerer også 11 kommunale boliger. I tillegg brukes 2 av sosialtjenestens boliger tilrettelagt for funksjonshemmede, av flyktninger. I 2010 skal Grimstad kommune ta imot inntil 50 flyktninger. Flyktningeboliger skal være gjennomgangsboliger. Så raskt som den enkelte husstand er i stand til å kjøpe egen bolig eller kan flytte til egen leid bolig, skal det gjøres. Tidsbegrenset leieavtale inngås imidlertid kun i kommunal bolig. Det private boligmarkedet er tilgjengelig for flyktninger, særlig av den grunn at kommunen står som leietaker. Dagens nivå med noen kommunale boliger ca. 25 % og flest privat leide boliger ca. 75 % er en ordning som fungerer. Det optimale hadde imidlertid vært å disponere flere kommunale boliger, fordi ansatte i Kvalifiseringstjenesten bruker mye tid på boliganskaffelse og oppfølging av boligene som leies av private utleiere. Ved at kommunen selv eier en andel av boligene man har behov for, kan kommunen i større grad sette premissene og standarden for en flyktningebolig. 15

16 Det sektorovergripende samarbeidet i kommunen fungerer meget bra for flyktningboligene, og flyktningarbeidet innlemmes i stor grad i ordinær kommunal drift. Boliger for psykisk utviklingshemmede Grimstad kommune har i all hovedsak valgt å tilby boliger til brukergruppen med samlokaliserte boliger. Brukere mottar her oppfølging og tjenester med utgangspunkt i individuelle behov. Samlokaliseringen gir god ressursutnyttelse, trygge omgivelser og faglig gode løsninger. Markveien 5 som ligger sentrumsnært, er det største stedet og har 14 plasser. 5 nye leiligheter ble bygd her i forrige planperiode. Videre har kommunen boliger i Tønnevoldsgate 19, Holteveien 10 og 12, I Holteveien har kommunen i planperioden bygget 2 nye leiligheter. I Grooseveien 254 (Holvikaboligen) hvor kommunen gir avlastningstjenester til barn og unge, er det også 3 leiligheter hvor 3 brukere bor fast i påvente av ny omsorgsbolig som kommer i forbindelse med utbyggingen på Landviktun. Kommunen yter også tjenester til brukere i Skoleveien 54. Her eier brukerne leilighetene selv. I tillegg har også andre personer valgt å kjøpe leiligheter på det åpne markedet og får tjenester i eget hjem. Det kan være vanskelig å vurdere behovet for boliger til personer med utviklingshemming. I noen tilfeller er det uklart når en ungdom er klar for å flytte i egen bolig. Noen foreldre ønsker også å ivareta omsorgen så lenge de er i stand til det. Dette betyr at noen godt voksne personer bor hjemme hos sine gamle foreldre. Dette bildet er imidlertid i forandring. Vi vil trolig se færre familier som ønsker en slik omsorgssituasjon over tid. På hvilket tidspunkt de har behov for egen bolig, kan likevel være vanskelig å tidfeste. I forbindelse med utbyggingen av nye Landviktun er det i Handlingsplanen satt av midler til 6 nye leiligheter i omsorgsbolig for personer med store hjelpebehov/multifunksjonshemming. Etter planen skal disse ferdigstilles i første halvdel av Dette ble meldt i forrige planperiode. Når boligen ferdigstilles, vil dette øke kapasiteten i avlastningsboligen hvor det i dag bor 3 personer permanent. Kommunen har i dag relativt mange ungdommer med funksjonshemming som bor i foreldrehjemmet. I gruppen personer med utviklingshemming med alder år er det nå 25 personer. Noen av disse vil få plass i ny omsorgsbolig på Landviktun. Kommunen bør påregne at noen velger løsninger med privat kjøp av bolig eller blir boende hjemme hos foreldre. Andre vil kunne benytte seg av plasser som blir ledige i eksisterende omsorgsboliger. Flere har nådd myndighetsalder eller vil gjøre det i planperioden, og det vil derfor være nødvendig å planlegge for 2 nye boliger med 5-6 plasser i hver enhet. Dette kommer i tillegg til de boligene som allerede er vedtatt bygget på Landvik. Psykiatrisk langtidspasienter I forbindelse med Plan for psykisk helse ble det anbefalt å bygge 15 leiligheter for personer med psykiske lidelser. Det ble bygd 12 boliger. 8 boliger i Vossgate delvis bemannet, 2 boliger i Holteveien bemannet og 2 boliger i Storgt. 51. I tillegg brukes 3 av leilighetene i Ranvigveien 5 til personer med psykiske lidelse. I de andre omsorgs/trygdeboligene er det ca. 10 personer med psykiske lidelser som bor (i tillegg kommer de som bor i de 12 boligene som er øremerket til personer med psykiske lidelser). 16

17 Bolig i Holteveien som disponeres av boveiledertjenesten Fordi personer med psykiske lidelser har vanskeligere for å skaffe seg bolig på det private markedet, og husleien kan være så høy at de ikke har økonomi til å leie, er det flere personer som søker om leie av trygdebolig/omsorgsbolig uten tilsyn f.eks. på Kirkenga og Landvik. For denne brukergruppen bør forholdene legges til rette slik at de kan få lån/tilskudd, slik at flest mulig kan kjøpe/eie leilighet selv. Det er ikke riktig at yngre personer med psykiske lidelser som ikke har behov for bolig med tilsyn, skal bo i kommunal bolig i mange år. Alle brukere innen denne gruppen som får tildelt trygde/omsorgsbolig, er nå tidsbegrenset. Samtidig er det viktig at det arbeides kontinuerlig med å skaffe disse personene bolig innen det private market. Kommunens ansvar bør være å skaffe brukere med omfattende hjelpebehov, bolig med tilsyn. Det er vedtatt i kommunestyret (2010) å bygge/skaffe 3-4 boliger med bemanning til personer med rus- og psykiske problemer. Dette er et viktig tiltak som bør iverksettes snarest mulig. Erfaringen fra psykiatritjenesten i kommunen er at behovet for boliger til personer med alvorlige psykiske lidelser, er for dårlig. Flere boliger, tilsvarende leilighetene i Vossgate, bør prioriteres. Kommunen bør ha 1-2 hybler som skal brukes i akutte tilfeller, der bruker får tilbud om leie i en kort periode (noen uker) til annet bosted er skaffet. I planperioden bør det bygges/legges til rette for 5-7 boliger/hybler med tilsyn til denne brukergruppen. Husbankens virkemidler Boligpolitikken skal legge til rette for at boligmarkedene skal fungere best mulig. Ideelt sett vil et velfungerende boligmarked imøtekomme alles behov for bolig på en økonomisk effektiv, sosial rettferdig og miljøvennlig måte. Staten tilrettelegger for et velfungerende boligmarked med lover, regler, organisering, kunnskap og kommunikasjon. De økonomiske virkemidlene som startlån, boligtilskudd og bostøtte skal bidra til å sikre at vanskeligstilte skal ha tilgang og mulighet for å eie egen bolig. Husbankens visjon er Alle skal kunne bo godt og trygt. 17

18 Grimstad kommune benytter følgende økonomiske virkemidler fra Husbanken: Låneordninger Grunnlån Husbankens grunnlån skal fremme god kvalitet i ny og eksisterende bebyggelse og sikre nødvendig boligforsyning i distriktene. Lånet kan benyttes til finansiering av nye boliger, utbedring av boliger og tilpasning av boliger for personer med nedsatt funksjonsevne. For å få grunnlån må boligen i utgangspunktet oppfylle kvalitetskriterier knyttet til universell utforming og miljø. Har boligen tilfredsstillende kvaliteter, kan Husbanken gi lån på inntil 80 % av prosjektkostnadene eller salgsprisen. Grunnlån kan deles i to kategorier: Lån til enkeltpersoner og utbyggere for bygging av boliger. Det stilles spesifikke krav til tilgjengelighet og energibesparende tiltak. Lån til bygging, kjøp og utbedring av bolig for videreutleie til økonomisk vanskeligstilte. Her er det et ønske om tilgjengelighet og energibesparende tiltak. Kommunen benytter seg av grunnlån når den bygger nye boliger. Det er Husbankens regionkontor som behandler søknadene. Startlån Startlån forvaltes av kommunen og kan gis til folk som har økonomiske vanskeligheter med å komme seg inn på boligmarkedet, enten det er snakk om å kjøpe bolig eller for å klare å beholde den de har. Startlån kan brukes til finansiering av kjøp, bygging, utbedring og tilpasning eller refinansiering av bolig. Grimstad kommune følger Husbankens retningslinjer ved tildeling av startlån. Lånesøknadene vurderes i henhold til finansavtalelovens bestemmelser i tillegg til at det utøves et skjønn ved vurderingen av hver enkelt søknad. Kommunen bruker Husbankens kalkulator ved beregning av lån som tar utgangspunkt i SIFO-modellen. Sosialt vanskeligstilte og funksjonshemmede blir prioritert. Behandlede søknader i 2009: År Mottatte Avslåtte Innvilgede Innvilget søknader søknader søknader beløp ,- Tilskuddsordninger Boligtilskudd til etablering i bolig: Ordningen skal bidra til at funksjonshemmede og særlig vanskeligstilte skal kunne skaffe seg egen nøktern bolig. Det gis anledning til å gi betydelig tilskudd, men Husbanken har begrensede midler å dele ut. Saksbehandling og tildeling skjer av et utvalg i Sosialtjenesten. Det føres protokoll med vedtak i alle saker. Kommuner, stiftelser og lignende kan søke om tilskudd ved kjøp av utleieboliger til vanskeligstilte. Disse midlene tildeles av Husbanken. Tabell over hvordan midlene er brukt i 2009: Mottatte Avslåtte Innvilgede Innvilget søknader søknader søknader beløp ,- 18

19 Disse tallene er hentet fra Husbankens statistikk. Investeringstilskudd Investeringstilskudd kan gis til bygging, kjøp, ombygging eller utbedring av sykehjemsplasser, omsorgsboliger eller institusjoner, alle med heldøgns bemanning etter lov om hhv helsetjenester eller sosialtjenester. Det er kun kommunene som kan få investeringstilskudd og de kan eventuelt videreformidle til frivillige organisasjoner. Det er ikke videreformidlet til frivillige organisasjoner fra Grimstad kommunes side i Boligtilskudd til tilrettelegging av bolig Boligtilskudd til tilrettelegging av bolig kan gis til eldre og funksjonshemmede, slik at boligen fungerer godt i forhold til bevegelsesvansker eller annen funksjonshemming. Tilskuddet kan også gis til husstander med særlige sosiale behov. Ordningen er behovsprøvet. Saksbehandling og tildeling skjer av sosialtjenesten. Det føres protokoll med vedtak i alle saker. Tabell over hvordan midlene er brukt i 2009: Mottatte Avslåtte Innvilgede Innvilget beløp Utbetalt beløp søknader søknader søknader , ,- Prosjekteringstilskudd: Kan søkes av eldre og funksjonshemmede til arkitekthjelp for å få til en nødvendig og god tilpasning av boligen. Det kan gis inntil 15 timers arkitektbistand. Tildeles av Husbanken. Bostøtteordning Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunen. Formålet med ordningen er å hjelpe husstander med lave inntekter og høye boutgifter til å etablere seg og bli boende i en god bolig. Husbanken har utarbeidet informasjonsbrosjyre som gir utdypende informasjon om ordningen. Bostøtte tildeles og utbetales månedlig. Fristen for å søke bostøtte er den 14. hver måned. Antall personer som har mottatt bostøtte 4.kvartal 2008: kvartal 2009: 484 Tildelt beløp til bostøtte de siste årene: , ,- Publikumsrettet informasjon Informasjonsarbeidet for lån og tilskuddordninger samt behandling av søknader ble tidligere utført ved OSS (nå ISA). Informasjonsarbeidet er i dag lagt til sosialtjenesten og omfatter blant annet utdeling av skjema og veiledning til utfylling av skjema. Det gis mye informasjon muntlig gjennom at folk ringer eller kommer innom for å få informasjon. Det finnes også brosjyrer fra Husbanken som er tilgjengelig i Rådhusets ekspedisjon. 19

20 Prosjektgruppa vurderer det som en god løsning at informasjonsarbeidet er lagt til sosialtjenesten fordi saksbehandlingen også utføres i den enheten. Kommunen får da benyttet den kjennskapen saksbehandlerne har, også i informasjonsarbeidet. Sosialtjenesten har kjennskap til flere av de personene som er i målgruppen for ordningen, og det vurderes derfor som hensiktsmessig at Husbankens virkemidler er lagt til sosialtjenesten. Brosjyrer for de enkelte ordningene kan distribueres mer enn det gjøres i dag. Ikke nødvendigvis for å låne ut mer, men for å nå flere av de som har behov for det. Husbankens informasjonsbrosjyrer bør være tilgjengelige hos byens eiendomsmeglere, NAV og andre offentlige instanser. Kommunens praksis med låne- og tilskuddsordninger - vurderinger Tidligere førte Grimstad kommune en relativt streng linje ved tildeling av startlån og tilskudd. Kommunestyret vedtok nye retningslinjer for startlån i 2008, hvor det ble bestemt at Husbankens retningslinjer skulle følges. Erfaringene med å benytte seg av Husbankens retningslinjer er gode, og de ivaretar behovene for behandling av søknader. Grimstad kommune er i likhet med andre som låner ut penger, forpliktet til å vurdere betalingsevnen ved søknad om startlån. Frarådningsplikten gjelder dersom man mener søker avviker fra det man i gjennomsnitt bør ha for å klare seg økonomisk (SIFO). I noen tilfeller kan man innvilge lån til personer som ikke tilfredsstiller gjennomsnittssatsene, fordi man har god kjennskap til søkerne. Grimstad kommune hatt lite tap på garantier for Husbankens låneordninger. Ved at kommunestyret i 2008 frafalt kravet om egenkapital, har en økt risikoen noe. Men den praksisen som nå følges, er i tråd med Husbankens retningslinjer. Teknisk sektor benytter seg av grunnlån og tilskuddsordninger når det skal bygges kommunale boliger. Det være seg boliger til sosialtjenesten, boliger for eldre eller boliger til psykisk utviklingshemmede, og samarbeidet med Husbanken fungerer tilfredsstillende. 20

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Frivolltun bo- og omsorgssenter 1 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse... 2 2. Innledning... 2 3. Hva har skjedd siden forrige boligsosiale handlingsplan?...

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Alle skal bo godt og trygt

Alle skal bo godt og trygt Alle skal bo godt og trygt Presentasjon av Husbankens virkemidler Geir Aasgaard 24. okt. 2013 1 Husbanken er underlagt KRD - Kommunal og regional Departementet Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy

Detaljer

3.0 HOVEDUTFORDRINGER Det er totalt registrert 28 personer i Eide som har det vanskelig på boligmarkedet.

3.0 HOVEDUTFORDRINGER Det er totalt registrert 28 personer i Eide som har det vanskelig på boligmarkedet. 1.0 INNLEDNING MANDAT Det skal utarbeides boligsosial og boligstrategisk handlingsplan for flyktninger, funksjonshemmede, unge og vanskeligstilte i n. Planen skal legges frem for politisk behandling innen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE Generelt Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Bolig for (økt ) velferd Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Visjon: Alle skal bo godt & trygt Nasjonale mål & innsatsområder En særlig innsats mot barnefamilier

Detaljer

HUSBANKENS VIRKEMIDLER

HUSBANKENS VIRKEMIDLER Kongsvinger 03.10.2014 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Seniorrådgiver Geir Aasgaard Husbanken er underlagt Kommunal og moderniseringsdpt. Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy 10. okt. 2014 2 Organisasjonskart

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 1 1 INNLEDNING...3 1.1 BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLANEN...3 2 SAMMENDRAG...4 3 BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN...5 3.1 INNBYGGERTALL

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 Vedtatt av kommunestyret 02.11.2006 Revidert forslag vedtatt av kommunestyret 11.09.2008 INNHOLD 1. 1.1 1.2 1.3 1.4 2. 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 3. 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 4. 4.1

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Fagdag boligtilpasning Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Husbankens rolle supplere der markedet svikter Øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte grupper Øke forsyningen av rimelige boliger Øke forsyningen

Detaljer

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Utfordringer i kommunene: Bergen kommune KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Behovet for tilrettelagte boliger På tross av de statlige programmer som HVPU-reformen,

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand Økonomiske virkemidler fra Husbanken v/fagdirektør Roar Sand Kommunen kan spare millioner Utredning og prosjekteringstilskudd Boligtilskudd til tilpassing Statlig boligtilskudd Startlån/boligtilskudd Investeringstilskuddet

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.12.2014 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.12.2014 Behandlet i

Detaljer

Utfordringer i Vesterålen og bruken av boligvirkemidler

Utfordringer i Vesterålen og bruken av boligvirkemidler Utfordringer i Vesterålen og bruken av boligvirkemidler - effekter og muligheter Mona Liss Paulsen og Linn Edvardsen Møte i Vesterålen regionråd 21. november 2008 25-Nov-08 1 Boligen er et sted vi trekker

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013

KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013 KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013 Metode og gjennomføring Målgruppe: Husbanken Region Midt Norges programkommuner Metode: webundersøkelse Tema for undersøkelsen: prioriterte boligsosiale oppgaver Gjennomføring:

Detaljer

Veien til egen bolig

Veien til egen bolig Veien til egen bolig Sortland kommune er deltaker i prosjektet Ungdom i Svevet, sosialt arbeid rettet mot ungdom i lokale samfunn 2007-2010. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet,

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Behovsmelding til Husbanken 2017

Behovsmelding til Husbanken 2017 Behovsmelding til Husbanken 2017 Kommuner i Husbankens Storbyprogram og By- og tettstedsprogram har prioritet ved tildeling av Husbankens lån og tilskudd. Kommunene har i år anledning til å dokumentere

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Høringsforslag vedtatt av kommunestyret 16.12.15 Bolig- og eiendomsplan for Hurdal kommune 2016-2020

Høringsforslag vedtatt av kommunestyret 16.12.15 Bolig- og eiendomsplan for Hurdal kommune 2016-2020 Høringsforslag vedtatt av kommunestyret 16.12.15 Bolig- og eiendomsplan for Hurdal kommune 2016-2020 Innhold Innledning Nasjonale, regionale og lokale føringer for boligpolitikken Målområde 1 Bærekraftig

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER Utfordringer i bosettingsarbeidet Tilgang på egnet bolig 80,7 Senere familiegjenforening Integrering i lokalsamfunnet Økonomiske rammer Sekundærflytting

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt av rådmannen 17.01.2013 Innledende bestemmelser. 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn for søknadsbehandling og

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06. Dato: 8. september 2011 BBB /11 Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.2011 for N:Bolig AUOI BBB-1602-200800610-30 Hva saken gjelder: BBB har gjennomgått tallene

Detaljer

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Bård Misund Morten Myking

Bård Misund Morten Myking Bård Misund Morten Myking Stjørdal 19.10.2016 Boligsosial arbeid og planlegging Molde kommune fra 2009 1. Plan- og utviklingsstyret oppnevnt som styringsgruppe i møte 03.11.09. 3b. Kommunale boliger Antall:

Detaljer

Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger - 2009

Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger - 2009 Skjema 13: Kommunalt disponerte - 2009 Opplysninger om kommunen 1 Hva er kommunens navn? 2 Hva er kommunenummeret? 3 Har kommunen administrative bydeler? Nei Gå til 7 4 Rapporterer de administrative bydelene

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Vedtatt i Skaun kommunestyre 21.03.07, sak 26/07 ESA: 07/135 Utleiebolig - retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling av kommunale

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune.

Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. Innledning Formål Denne planen skal være et redskap som kan brukes for å bedre bomiljø og levekår for

Detaljer

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Mariann Blomli, sekretariatsleder Boligsosialt utviklingsprogram 13. september 2011 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt

Detaljer

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 2.1 Befolkning og bosetting...2 2.2 Befolkningsframskrivning...2 2.3 Kommunale utleieboliger...3 2.3.1 Andre boliger i kommunen...3

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig

Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig NAV STRAND STRAND KOMMUNE Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig Vedtatt av Strand kommunestyre 28.10.2009 sak 47/09 Utleiebolig retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling

Detaljer

Boligsosiale faktaark. Askim kommune

Boligsosiale faktaark. Askim kommune Boligsosiale faktaark Askim kommune 2 Boligsosiale faktaark 3 Innledning Boligsosialt faktaark er utarbeidet i forbindelse med kommunens boligsosiale arbeid. Dokumentet gir en presentasjon av utvalgt statistikk

Detaljer

«Leve hele livet i egen bolig» Husbankens virkemidler Wenche Ervig

«Leve hele livet i egen bolig» Husbankens virkemidler Wenche Ervig «Leve hele livet i egen bolig» Husbankens virkemidler Wenche Ervig Om Husbanken 317 årsverk Disponerer 20-25 mrd. i årlig utlånsramme Finansierer ca. 5000 nybygde og 2000 utbedrede boliger Disponerer årlig

Detaljer

Frokostmøte Husbanken Sør

Frokostmøte Husbanken Sør Hvordan lykkes i det boligsosiale arbeidet? Frokostmøte Husbanken Sør 14. mai 2013 Boligsosiale utfordringer - 2010 Mange fattige Høye utleiepriser Mange bostedsløse Mange truet av utkastelse Boligløft

Detaljer

Dialogmøte om boligfremskaffelse. v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren

Dialogmøte om boligfremskaffelse. v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren Dialogmøte om boligfremskaffelse v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren Alle skal bo godt og trygt 28.10.2016 Side 2 28.10.2016 Side 3 De økonomiske virkemidlene Bostøtte Grunnlån Tilskudd til utleieboliger

Detaljer

Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( )

Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ) Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Disposisjon Hvorfor strategi og hvilke aktører er med er i strategien Bakgrunn tidligere strategier og utfordringsbilde sett fra

Detaljer

Tilskudd og lån til kommunale boliger. v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren

Tilskudd og lån til kommunale boliger. v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren Tilskudd og lån til kommunale boliger v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren Finansiering av kommunale boliger 1. Investeringstilskudd (ikke lån) Til omsorgsboliger og sykehjem mm Gjelder tiltak for personer

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter Tilpasning av bolig Finansieringsmuligheter Alle skal bo godt og trygt 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Tilskudd til tilpasning av bolig side 3 Tilskudd (NAV hjelpemiddelsentralen) side 3 Prosjekteringstilskudd side

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

Husbankkonferansen. Husbankens virkemidler for boligframskaffing

Husbankkonferansen. Husbankens virkemidler for boligframskaffing Husbankkonferansen Husbankens virkemidler for boligframskaffing Hvem er vi og hva er vi til for? Husbanken, før og nå Strategier for boligframskaffelse Virkemidler, kommune og bransje Virkemidler, individrettede

Detaljer

HAMARØY KOMMUNE. Oppeid, 8294 Hamarøy Servicekontoret: E-post:

HAMARØY KOMMUNE. Oppeid, 8294 Hamarøy Servicekontoret: E-post: HAMARØY KOMMUNE Oppeid, 8294 Hamarøy Servicekontoret: 75 76 50 14 E-post: postmottak@hamaroy.kommune.no f r a n t z. n o HAMARØYMODELLEN 1-2-3 Et boligpolitisk kinderegg HAMARØYMODELLEN BAKGRUNN: Høsten

Detaljer

Kapittel 2. Grunnkrav for å få leie kommunal bolig

Kapittel 2. Grunnkrav for å få leie kommunal bolig Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger i Sigdal kommune. Vedtatt: * Sigdal kommunes holdning er at det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe seg egen egnet bolig, men kommunen kan i noen

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 OPPRETTELSE AV BARNEBOLIG OG EVENTUELL BYGGING AV NYE OMSORGSBOLIGER FUNKSJONSHEMMEDE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN INNHOLD: SIDE 1. Bakgrunn/ generelt. 3 1.1 Hva er en Boligsosial handlingsplan. 3 1.2 Brukere av planen. 3 1.3 Bakgrunn for planen. 3 1.4 Planomfang og hvilke behov planen fokuserer på er begrenset. 4

Detaljer

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.09.2014 54953/2014 2014/3606 035 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/173 Formannskapet 24.09.2014 Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

PROSJEKT "TRYGGE PÅ FORTSETTELSEN" - OPPFØLGING AV VEDTAK GJORT I HUSNEMNDA

PROSJEKT TRYGGE PÅ FORTSETTELSEN - OPPFØLGING AV VEDTAK GJORT I HUSNEMNDA SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Husnemnda Arkivsaksnr: 2009/3490 Klassering: 233 Saksbehandler: Evy Bruheim PROSJEKT "TRYGGE PÅ FORTSETTELSEN" - OPPFØLGING AV VEDTAK GJORT I HUSNEMNDA

Detaljer

NSOs boligpolitiske dokument (2011)

NSOs boligpolitiske dokument (2011) Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs boligpolitiske dokument (2011) 20XX0000X NSOs boligpolitiske dokument (2011) Boligpolitisk dokument Dette

Detaljer

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER UKM 2012. Utsikten Kunstsenter. BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER Kvinesdal kommune 2016 2021 Status, utfordringer og satsingsområder Vedtatt: Innhold 1.0 Innledning 2 1.1 Mandat 2 1.2

Detaljer

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Vedlegg 2 21.10.2011 Pri Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Realisering Kap Tiltak Ansvarlig 2012 2013 2014 2015 2016 2017 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Mabel Johansen Regiondirektør Husbanken Region vest Husbankens hovedsatsingsområder Fremskaffe boliger

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen: Hvordan bli bedre? Rådmann Osmund Kaldheim Programkonferanse i Kristiansand 19. november 2014

Boligsosialt arbeid i Drammen: Hvordan bli bedre? Rådmann Osmund Kaldheim Programkonferanse i Kristiansand 19. november 2014 Boligsosialt arbeid i Drammen: Hvordan bli bedre? Rådmann Osmund Kaldheim Programkonferanse i Kristiansand 19. november 2014 1 Disposisjon: Fakta Velferd og verdier Økonomi Forbedring 2 Boligsosiale fakta

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: 12.10.2004 Klokkeslett: 1000 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes

Detaljer

Elverum har hjerterom! Bærekraftige boliganskaffelser! Hans Erik Skari

Elverum har hjerterom! Bærekraftige boliganskaffelser! Hans Erik Skari Elverum har hjerterom! Bærekraftige boliganskaffelser! 07.02.17 Hans Erik Skari Dagsorden 1. Bærekraftige boliganskaffelser. «Elverum har hjerterom» 2. Byutvikling. «Ydalir - bærekraftig bydel med 800

Detaljer

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbankens rolle i norsk boligpolitikk Statens viktigste virkemiddel mht. gjennomføring

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV BOLIGER GJØVIK KOMMUNE DISPONERER FOR VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV BOLIGER GJØVIK KOMMUNE DISPONERER FOR VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET GJØVIK KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV BOLIGER GJØVIK KOMMUNE DISPONERER FOR VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET Godkjent av Kommunestyret: K-sak 52/13 den 30.05.13 Retningslinjer om tildeling av

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 31.08.2015 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 69681600. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden. Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden. Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie

Detaljer

GODE BOLIGER FOR ALLE

GODE BOLIGER FOR ALLE En fremtidsrettet boligpolitikk: GODE BOLIGER FOR ALLE Politisk notat nr. 05/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Brukeren i sentrum Å ha et godt sted og bo er grunnleggende for trygghet og tilhørighet.

Detaljer

Hvordan møte eldrebølge

Hvordan møte eldrebølge Hvordan møte eldrebølge Husbankens virkemidler Birgit C Huse, Rådgiver i Husbanken Husbanken er regjeringens viktigste redskap for å oppnå politiske målsettinger i boligpolitikken Om Husbanken Visjon:

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Orkdal kommune etter tredje kvartal 2014 1 Innholdsfortegnelse 1 Boligutvikling... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Status... 3 1.2.1 Fakta om tjenesteområdet... 3 1.3

Detaljer

Boligsosiale faktaark. Oslo kommune

Boligsosiale faktaark. Oslo kommune Oslo kommune 2 3 Innledning Husbanken skal sette kommunene og deres samarbeidspartnere i best mulig stand til å gjennomføre en helhetlig og lokalt tilpasset politikk for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Detaljer

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken satser størstedelen

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Boligsosiale Faktaark

Boligsosiale Faktaark Boligsosiale Faktaark for programkommunene 2012 Kommunene i Østfold og Akershus 2 www.husbanken.no 3 Innhold Side 1. bruk av startlån. 2007-2010 Antall boliger godkjent av kommunen for finansiering med

Detaljer

4. Kartlegging av vanskeligstilte i Tromsø kommune

4. Kartlegging av vanskeligstilte i Tromsø kommune 4. Kartlegging av vanskeligstilte i Tromsø kommune 4.1 Metode og utvalg Kartleggingen ble gjennomført som et ledd i kommunens arbeid med å utforme en plan for oppfølging av vanskeligstilte med behov for

Detaljer

Bosetting av flyktninger

Bosetting av flyktninger Bosetting av flyktninger Hva kan Husbanken bidra med? Margot Telnes Reiondirektør Husbanken sør Alle skal bo godt og trygt 1 «Bolig er roten til alt godt» Bolig som den fjerde velferdspilaren Boligøkonomi,

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken region Midt-Norge Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken

Detaljer

BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER

BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER OVERORDNEDE MÅLSETNINGER, JFR. TILTAK 6, TILTAKSPLANEN. OVERSENDELSE KMD OG ØVRIGE DEPARTEMENTER TIL ORIENTERING, 19.6.2015 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Om

Detaljer