Boligsosial handlingsplan Vedlegg. Frivolltun bo- og omsorgssenter

Transkript

1 Boligsosial handlingsplan Vedlegg Frivolltun bo- og omsorgssenter 1

2 Befolknings- og boforholdsbeskrivelse Befolkningsutviklingen er en grunnleggende forutsetning for langsiktig planlegging. Endringer i kommunens folketall handler om forholdet mellom fødsler, dødsfall og flyttinger. Kommunen kan påvirke befolkningsutviklingen ved sin bolig-, nærings-, kultur- og oppvekstpolitikk. I dag bor det innbyggere i Agder. Av disse bor i Aust-Agder og i Vest- Agder. 51 % av innbyggerne i Agder bor i de tre største byene Kristiansand, Arendal og Grimstad. Grovt sett kommer også den største veksten rundt og i de største byene. De kommunene som har hatt den største prosentvise veksten i perioden , er Søgne (14,4 %), Grimstad (12,5 %) og Kristiansand (10,2 %) Grimstad kommune - befolkningsfremskriving. Endringer i antall innbyggere i ulike aldersgrupper. Kilde SSB Grimstad kommune hadde 1. januar 2010 en befolkning på (kilde: ssb). Ved kommunesammenslåingen i 1971 bodde det i Grimstad. Befolkningsveksten i Grimstad har over mange år vært på rundt 1,4 %. Vil den befolkningsveksten fortsette? Befolkningsprognosen til SSB viser fortsatt sterk befolkningsvekst i Agderbyen. Noen forhold kan tilsi enda sterkere vekst i tiden fremover; at Grimstad har blitt universitetsby med dobling av antall studenter fra 2010, ny firefelts E18 mellom Grimstad og Kristiansand og sterk vekst i regionens næringsliv med høy vekst i sysselsetting og nyetableringer. Dersom befolkningsveksten fortsetter, er det sannsynlig at Grimstad passerer innbyggere en gang mellom 2030 og Det er aldersgruppene over 60 år som vil øke sterkest de nærmeste 25 årene. Det gjelder særlig de yngste eldre. Av tabellen ser vi at andelen eldre over 80 år ikke vil endre seg mye før Men etter 2020 vil denne gruppen øke sterkt. Andelen innbyggere år vil imidlertid øke med over 60 % de nærmeste 10 årene. (Avsnittet om befolkningsutvikling er hentet fra kommuneplan side 10,11 og 12) 0-19 år år år 60 år + 2

3 Tomanns; 3 % Hus i kjede; 5 % Grimstad kommune - befolkningsfremskriving 67 år + Kilde: SSB Bygård; 5 % år år år år år 95 år Boligtyper 2009 Annet; 8 % Enebolig; 77 % innbyggere skal bo. Boligmønster og boligbygging i Grimstad I kommuneplanarbeidet legges det til grunn at Grimstad får flere innbyggere innen ca Plan- og bygningsloven gir kommunen mulighet til å påvirke hvor i kommunen, i hvilken boligtype og i hva slags fysisk boligmiljø nye Grimstad hadde i alt 9071 boliger i Grimstad er en utpreget enebolig-by. Det er bygget flere leiligheter de siste årene, og andelen eneboliger av den samlede boligmassen har sunket. På landsbasis utgjør eneboliger 49 % av boligmassen (Kilde: SSB). Boligstrukturen i Grimstad skaper problemer for mange; enslige, enslige forsørgere, lavinntektsfamilier og unge barnefamilier. Inngangskostnaden er høy på boligmarkedet i Grimstad. Landsgjennomsnitt Andel % eneboliger 87 % (2001) 79 % 77 % Antall personer pr husstand 2,8 (1990) 2,3 2,2 I innbyggerundersøkelsen fra 2009 undersøkte man hvordan fordelingen er mellom de ulike boligtypene i Grimstad kommune. 82,5 % svarte at de bor i enebolig. Denne andelen er høyere enn resten av landet og høyere enn andresammenlignbare kommuner. Boligtype Grimstad Norge Ullensaker Porsgrunn Nesodden Ås Andel personer som bor i enebolig 82,5 % 77,9 % 67,8 % 70,9 % 73,8 % 73,9 % 3

4 I Grimstad har det vært vanlig å bo i enebolig. For noen synes det å være en psykologisk barriere å flytte fra enebolig til leilighet. Vi er vant til å ha god plass rundt oss, og behovet for sin egen definerte enebolig med fire yttervegger synes sterkt. Dessuten har vi hatt nok av arealer å bygge på, og eneboligen har hatt en sterk tradisjon i alle år. I tillegg vil prisen på sentrumsnære leiligheter i flere tilfeller overstige prisen på det man kan få for en enebolig, noe som resulterer i at man må ta opp lån for å flytte i leilighet. Prisutviklingen omtales nærmere i eget avsnitt om boligpriser. Selv om en majoritet av personer over 60 år fortsatt bor i sine eneboliger, er andelen boliger med livsløpsstandard ennå liten. 80 % av innbyggerne i Grimstad bor i bolig som ikke er tilgjengelig for rullestol-brukere. Boligmarkedet for funksjonshemmede blir derfor svært begrenset. (Kilde: boligsosial handlingsplan ) Befolkningsvekst og nye boliger (HH = 2,0 gir 2600 nye) (HH = 2,3 gir 1120 nye) HH 2, HH 2, Husholdningsstørrelse 2007 = 2,3 pers/bolig Antall personer per husholdning i Norge har sunket fra i snitt 2,8 personer i 1990 til 2,2 personer i Husbanken tror denne tendensen vil fortsette slik at det vil være ca 2,0 personer per husholdning i Grimstad i Dette har sammenheng med økningen i andelen enslige husholdninger (35 % i dag). Befolkningsvekst og prognosen om færre personer per husholdning, vil medføre et behov for rundt nye boliger i Grimstad innen Perspektivet Grimstad i innbyggere vil medføre et behov for rundt nye boliger innen ca Eie/ leieforhold I boligsosial handlingsplan fra 2005 fant man at utviklingen fra 1990 til 2001 gikk i retning av en økt andel som leier fremfor å eie egen bolig. 5 % flere leide bolig i 2001 enn Særlig blant de unge 4

5 (under 25 år) er denne endringen merkbar. Nesten dobbelt så mange av disse eide sin egen bolig i 1990 sammenlignet med Tabellen viser forholdene for den totale befolkningen i Grimstad (Kilde: Boligsosial handlingsplan ): Eie/leieforhold Eier privat 79 % 75 % Eier borettslag osv 1 % 1 % Leier alle typer leieforhold 20 % 24 % Fra innbyggerundersøkelsen som ble gjennomført i 2009 er forholdet mellom eid/ leid bolig som følger: Eie/leieforhold 2009 Eier privat (selveier, borettslag og lignende) 88,3 % Leier alle typer leieforhold 11,7 % Hvis man sammenligner tallene fra 2001 med svarene fra innbyggerundersøkelsen fra 2009 har det skjedd en positiv utvikling i forhold til at andelen som eier egen bolig har steget i perioden. I innbyggerundersøkelsen fra 2009 har man gjort noen sammenligninger med fire andre kommuner som er på størrelse med Grimstad. Eierforhold Grimstad Norge Ullensaker Porsgrunn Nesodden Ås Eier selv 88,3 % 90,3 % 92,4 % 91,6 % 94,7 % 95,3 % Leier 11,7 % 9,7 % 7,6 % 8,4 % 5,3 % 4,7 % Ut fra resultatene i tabellen over ser man at Grimstad kommune har en høyere andel som leier enn gjennomsnittet i landet, og en høyere andel som leier sammenlignet med de fire utvalgte kommunene, og man kan stille spørsmål ved hvorfor det er slik. Svarene i innbyggerundersøkelsen viser at over 50 % av de som leier, er i aldersgruppen år. Et klart flertall av disse bor i husholdninger med 1-3 personer. Boligpriser Gjennomsnittlig pris pr m2 for alle boligtyper i Aust-Agder er som følger: Gjennomsnittlig boligpris Ny bolig Brukt bolig Kilde: ssb Ut fra tabellen ser man at prisene på brukte boliger steg med 8,8 % fra 2008 til For nye boliger var prisveksten 7,7 %. Flere av eiendomsmeglerne i Grimstad rapporterer i 2010 om snittpriser på eneboliger på mellom kr pr m2. Når det gjelder leiligheter er markedsprisen høyere. Nye sentrale leiligheter selges gjerne for kr pr m2, mens brukte sentrumsnære leiligheter selges for rundt kr i snitt. 5

6 Leiligheter som ligger litt utenfor sentrum, blir gjerne solgt for kr pr m2. Meglerne vurderer at det fremover vil være etterspørsel etter mindre og enkle boenheter i sentrale områder til en fornuftig pris. Mange leilighetsprosjekter er nå under planlegging, og vil komme for salg etter hvert. Meglerne opplever at unge i etableringsfasen har vansker med å komme inn på boligmarkedet. Konsentrert bebyggelse som for eksempel rekkehus og tomannsboliger, vil det være stor etterspørsel etter fremover. (Kilde: Tre utvalgte eiendomsmeglere i Grimstad.) Utleie Studentmassen i Grimstad fører trolig til et ekstra stort behov for utleieboliger i kommunen. Nye Campus stod ferdig til skolestart høsten Campus Grimstad har plass til 2500 studenter, og det vil bli ca 400 hybler på området. (Kilde: Administrasjonen i Grimstad kommune opplever det som utfordrende å skaffe nok midlertidige boliger til alle som trenger det. Utleiemarkedet vurderes som presset, og det kan synes som om etterspørselen pr i dag er større enn tilbudet på det private markedet. I følge leiemarkedsundersøkelsen (LMU) til Statistisk Sentralbyrå er gjennomsnittlig månedlig leie i byer som er større en innbyggere, kr I tillegg så viser denne undersøkelsen at prisen er noe lavere på leiligheter som leies ut av kommunen eller studentsamskipnaden. Tilsvarende gjennomsnittlig utleiepris er 5169 pr måned. I gjennomsnitt blir kommunale utleieboliger/ studentboliger subsidiert med ca kr 500 pr måned i forhold til gjennomsnittlig markedspris. Nye boligområder Nye boligområder bygges ut av private aktører og kommunen. Kommunen har de senere år vært delaktig i utbygging av Myråsen boligfelt. Majoriteten av beboerne i Myråsen er unge familier. Boligfeltet består i dag av nærmere 250 boenheter som er ferdig bygget, under bygging eller regulert til bolig. I forslag til ny kommuneplan ser man for seg en videre utbygging av områdene Morholtåsen Veråsheia som ligger i tilknytning til Myråsen. Man ser for seg at dette vil være en naturlig utvidelse av Myråsen boligområde. I følge eksisterende kommuneplan og forslag til ny kommuneplan foreligger det plane om utbygging av boliger på Linnheia/ Fevik, Støle, Kleppekjær/ Borgåsen, Morholtlien og Skjevika. På lengre sikt har man i forslag til ny kommuneplan lagt inn videre utbygging på Hesnes, Morholtåsen- Veråsheia og Hombor/Østerlød. Kommunen forventer flere innbyggere innen 2035, det arbeides derfor med å tilrettelegge for videre utbygging av nye boenheter. Boligbyggingen har totalt sett vært relativt høy i kommunen de siste årene, men økt befolkningsvekt og forventning om avtagende størrelse på husholdningene, innebærer at det er behov for videre utbygging i Grimstad. I løpet av de siste årene har flere store og mindre leilighetsprosjekter blitt realisert i sentrum, og flere er på gang. På flere av leilighetsprosjektene som har blitt realisert i sentrum de senere år, har beliggenheten og standarden bidratt til at prisen har blitt høy. Det vil sannsynligvis i tiden framover bli større etterspørsel etter mindre boenheter som ligger sentrumsnært. For kommunen er det en viktig oppgave å stimulere aktører som boligbyggelag og andre private utbyggere til å bygge rimelige og små boliger. Boligbyggelag har tradisjonelt tatt på seg oppgaver med å bygge leilighetsbygg. Det har tidligere vist seg vanskelig å få de etablerte boligbyggelagene i Arendal og Kristiansand til å ta initiativ til boligprosjekter i Grimstad. Men Arendal boligbyggelag har nå en tomt i Myråsen, med plass til 12 ungdomsboliger. De regner med byggestart våren

7 Levekår I 2009 ble det utført en innbyggerundersøkelse hvor man blant annet har satt fokus på ulike spørsmål knyttet til levekår i kommunen. Undersøkelsen viser at innbyggerne er fornøyd med oppvekstmiljøet for barn og unge sammenlignet med resten av landet og noen utvalgte kommuner. Nabofellesskap og sosialt felleskap er også bra i Grimstad. Innbyggerne har svart at kommunens hjelp til personer i vanskelige livssituasjoner kan bli bedre. Her skårer Grimstad kommune under landsgjennomsnittet og snittet for de utvalgte kommunene. Også på spørsmål om kommunen som bosted for eldre er svarskåren under gjennomsnittet i Grimstad. I følge innbyggerundersøkelsen (side 29) har Grimstad skåret lavt på ulike levekårsindekser over år. Her har kommunen derfor et potensial til forbedring, spesielt knyttet til å bedre kommunen som bosted for eldre og bidra til god hjelp til mennesker som befinner seg i vanskelige livssituasjoner. Midlertidig botilbud til den siste gruppen er kommunen forpliktet til å være behjelpelig med, dersom det er nødvendig. Helhetlig sett var levekår et svakt område for Grimstad sett i lys av resultatene fra innbyggerundersøkelsen fra Organisering av de kommunale utleieboligene Kommunen utfører mange typer boligoppgaver. I Grimstad kommune er boligoppgavene fordelt mellom flere enheter. Det er pr.idag ikke noe koordinerende ledd med overordnet ansvar. Kommunale boliger Kommunen eier mange boliger som leies ut til ulike grupper som mottar forskjellige tjenester fra kommunen. Arbeid knyttet til boligene er tildeling, kontraktsinngåelse, oppfølging, vaktmestertjenester, drift/vedlikehold osv. (Se mer under kapittel Kommunale boliger ). Boliger til flyktninger Kvalifiseringstjenesten skaffer boliger til nyankomne flyktninger. Dette innebærer alt fra å opprette kontakt med private utleiere, inngå kontrakt både med private og kommunale og videre oppfølging i boligen. Det er ca 40 boliger utleid til flyktninger gjennom kommunen. 11 av disse er kommunalt eid, hvorav 2 er tilrettelagt for funksjonshemming.. Flyktninger får tilbud om bolig, men etableres bare en gang. Det kan likevel oppstå forhold som gjør at flytting innen kommunen er nødvendig, for eksempel ved skillsmisse. Flyktninger benytter seg også av de andre kommunale boligtilbudene på lik linje med andre innbyggere, for eksempel eldre/trygdeboliger. Vaktmestertjenester De aller fleste vaktmesteroppgaver for de kommunale boligene er lagt til Bygg og eiendomstjenesten ved teknisk sektor. Oppgavene koordineres av de ansvarlige for tildeling av boligen ved inn- /utflytting. Lån og tilskuddsordninger med formidling fra Husbanken Tildeling av lån og tilskuddsordninger knyttet til boliger er også kommunens oppgaver, samt råd og veiledning i forbindelse med søknader utføres av saksbehandler i sosialtjenesten. 7

8 Bostøtte Veiledning om bostøtteordning og utdeling av søknadsskjema utføres av sosialtjenesten i kommunen. Midlertidig botilbud Fra tid til annen oppstår akutte situasjoner som gjør folk bostedsløse. Kommunen har da ansvar for å skaffe et midlertidig botilbud. Dette løses ved bruk av de 4 midlertidige hyblene i Ekelunden og ved leie av hybler hos private, rom på hotell og campinghytter. Forslag: Prosjektgruppa vil anbefale at det nedsettes en arbeidsgruppe som får i oppdrag å utrede om det bør opprettes et eget boligkontor i Grimstad. Kommunens ansvar for å skaffe boliger Grimstad kommune har i dag 270 utleieboliger. Mange leier kommunal bolig, og flere innbyggere har hatt et langvarig leieforhold med kommunen. Det er imidlertid viktig å presisere hvilke forpliktelser kommunen har for å skaffe innbyggerne bolig. En avklaring av forventninger til hva kommunen skal og kan bidra med, er sentral. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (Navl) og Lov om sosiale tjenester m.v. (sostjl) pålegger kommunen plikter på boligområdet. De relevante bestemmelsene lyder som følger: Navl 15. Boliger til vanskeligstilte Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Sosialtjenesteloven 3-4. Boliger til vanskeligstilte. Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Sosialtjenesteloven 4-2 og 4-3 gir innbyggerne rett på hjelp og tjenester, herunder i noen tilfeller bolig. Navl 27. Midlertidig botilbud. Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. I rundskriv I-1/93 til sostjl er innholdet i 3-4 nærmere utdypet, og det understrekes at paragrafen gjelder bolig til eldre og funksjonshemmede, men også personer som løslates etter soning og rusmisbrukere. Rundskrivet henstiller til at alle boligsøkende bør betjenes i samme etat. Rundskrivet viser til at sostjl 6-1 pålegger den kommunale sosialtjenesten ansvar for å tilby rusmiddelmisbrukere hjelp i nærmiljøet, og at bolig med hjelpe- og vernetiltak ofte kan være nødvendig for å gi rusmiddelmisbrukere slik hjelp utenfor institusjon. I noen tilfeller er det slik at brukerne mottar flere tjenester og har et omfattende tjenestebehov som kommunen har ansvar for å gi. Dette kan for eksempel dreie seg om eldre pleietrengende eller brukere med psykisk/ fysisk funksjonshemming. 8

9 I tilfeller hvor kommunen leverer flere og omfattende tjenester, kan det være hensiktsmessig både for personen det gjelder og kommunen at brukeren er lokalisert på et egnet sted. Kommunen velger derfor å tilby ulike typer utleieboliger til innbyggere som mottar flere og sammensatte tjenester. Driftskostnadene for kommunen blir lavere og tilbudet for brukerne bedre ved å tilby utleiebolig som er tilrettelagt og er plassert på et strategisk gunstig sted. For den som har et akutt boligbehov, følger det av Navl 27 en forpliktelse for kommunen til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. Denne plikten begrenses til å skaffe midlertidig botilbud i en nødsituasjon. Avslag om midlertidig botilbud kan påklages til fylkesmannen. Utleieboliger som disponeres av Sosialtjenesten Kommunen eier følgende boliger som benyttes til utleieboliger til personer/husstander som er vanskeligstilte på boligmarkedet: Antall 1-roms 2-roms 3-roms boligenheter Storgata Levermyrveien Øvre Ekelunden, Frivoldveien Hybler, Frivoldveien Gartnerbolig Berge gård 1 1 Tønnevolds gate 15 Charlottenlund 5 5 Randulf Hansens vei. 23 Ebbels gate Ebbels gate Nedre Ekelunden, Frivoldveien Grømjordet Sum Boligene tildeles etter søknad som behandles av sosialtjenestens boligutvalg en gang i måneden. En representant fra Bestillerenheten tiltrer utvalget ved behandling av saker som er i skjæringspunktet mellom enhetene. Sosialtjenesten har ansatt en boligkontakt i 40 % stilling som har oversikt over boligene som sosialtjenesten disponerer. Kontraktsinngåelse og oppfølging av kontraktene har vært blant arbeidsoppgavene til denne stillingen. 9

10 Hybelhuset på Ekelunden Utleieboliger som disponeres av Boveiledertjenesten Kommunen eier følgende boliger tiltenkt psykisk utviklings-hemmede: Antall 1-roms 2-roms boligenheter Vigmarken, Holteveien Holteveien Markveien 5A 5 5 Markveien 5B 4 4 Markveien 5C 5 5 Holvikaboligen, Groosevn Tønnevoldsgate 19B 5 5 SUM Boligene tildeles av Boveiledertjenesten. Utleie-/ Trygdeboliger som disponeres av Bestillerenheten Antall 2-roms boligenheter Gjærbrøndv. 268 ABC 3 3 Gjærbrøndv. 270 AB 2 2 Kirkeenga, Grooseveien 1 A-E Feviktun, Storesandsveien Bergetun, Storgaten Berge Gård, Tønnevoldsgate SUM roms Boligene tildeles av Bestillerenheten. Utleie-/ Omsorgsboliger som disponeres av Bestillerenheten Omsorgsboliger er en boligtype som Husbanken gav tilskudd til fra Kommunen har bygget følgende boliger i denne kategorien: Antall 1-roms 2-roms boligenheter Berge gård, Tønnevoldsgate 19 C Landvik 1, 6 6 Gjærbrøndveien 272/274 Frivolltun, Dybedalsvei Feviktun, Ranvigveien Storgaten Vossgate 14/ SUM Boligene tildeles av Bestillerenheten. 10

11 Boliger som disponeres av flyktningetjenesten Kommunen sørger for bolig til flyktninger. Antall 2-roms 3-roms 4-roms boligenheter Storgata Storgata Myrsvingen Tønnevoldsgate Tønnevoldsgate Klingremoveien 33 C 1 1 Jørgen Bangsgate 8 B 1 1 Opplandsveien SUM Boligen i Opplandsveien 67 er en gammel pedellbolig og har tidligere vært leid ut til vaktmester ved Frivoll skole. Boligen disponeres nå av Flyktningtjenesten og er utleid til flyktninger. I utgangspunkt får flyktningene bo i de kommunale boligene så lenge de hører inn under introduksjonsprogrammet, som regel 2-3 år fra ankomst. Flyktninger som kommer i ordinært arbeid skaffer seg egen bolig. Om boligene m.v. De kommunale boligene har stort sett en sentral beliggenhet. Kommunen bør sikre at sentrumsnære arealer fortsatt kan disponeres til utleieboliger. For å få god utnyttelse og gjennomstrømning i boligene har kommunestyret vedtatt en tidsbegrenset botid på inntil 3 år. Utleiemarkedet i Grimstad har de siste årene vært svært presset og mange kommunale leietakere har slitt med å komme inn i det private markedet. Flere leietakere har derfor fått forlenget sin kontrakt. Husbanken har gjennom informasjon og konferanser vist til flere kommuner som har gode erfaringer med etablering av eget boligkontor. Dette har ført til bedre samspill mellom de enhetene som gir tjenestene. Boligbehov for vanskeligstilte For å få et bedre bilde av boligbehovet for vanskeligstilte i Grimstad, ble det i august 2010 utført en kartlegging. Selve kartleggingsmetoden er utarbeidet av Husbanken, mens registreringene er utført av ansatte i Grimstad kommune. Avdelinger som hadde kontakt med personer med boligbehov, ble bedt om å registrere; Bestillerenheten, sosial/barneverntjenesten, kvalifiseringstjenesten og boveiledertjenesten. Leder/ ansatt ved de nevnte enhetene har laget en oversikt over fremtidig boligbehov basert på den kjennskap man har til brukere pr i dag. I noen enheter er antall brukere lavt, og man har derfor valgt å ikke lage statistikk over personene. Registreringene inneholder ingen personopplysninger og er kun utført med den bakgrunnsinformasjon hver tjenesteperson sitter inne med. Personene som er kartlagt er ikke selv spurt. Anbefaling av tiltak er derfor et resultat av en vurdering kun fra tjenesteperson. 11

12 OM METODEN Metoden legger opp til at bare personer som har vært i kontakt med tjenesteapparatet de siste 6 måneder, kan registreres. Det kan derfor være andre med boligbehov som ikke er kommet med, fordi de ikke har gjort seg bruk av eller kjenner til hjelpeapparatet. En annen svakhet med metoden er at den kun gir et øyeblikksbilde av situasjonen. Det er bare personer med nåværende udekket boligbehov som kartlegges. F.eks. vil personer/husstander som kan tenkes å få et annet boligbehov i framtiden, ikke bli registrert her. Ellers er alle boligtrengende tatt med uavhengig av alder og diagnose. For å bli registrert i kartleggingen må husstanden vurderes som vanskeligstilt på boligmarkedet. Dette gjøres ut fra tre indikatorer: At husstanden bor svært dårlig. Det innebærer at en ikke har bolig (eid eller leid) eller snart vil miste bolig eller at boligen er uegnet. At egne muligheter for å skaffe bolig er små. Inntekt og formue er for lave til å etablere seg, og/eller det foreligger spesielle behov som gjør etablering vanskelig. Slike problemer kan f.eks. også være diskriminering. Deretter registreres hvilke forhold som gjør at husstanden er vanskeligstilt på boligmarkedet: Økonomisk vanskeligstilt Økonomi er hovedårsaken til boligproblemet Fysisk funksjonshemmet Personer som på grunn av bevegelseshemming/fysisk funksjonshemming må ha fysiske tilrettelegginger for å kunne fungere i bosituasjonen. Førstegangs etablert flyktning Personer som har fått opphold på humanitært eller politisk grunnlag som kommunen har tatt i mot Psykisk utviklingshemmet Person med psykisk lidelse Person med langvarig psykisk lidelse (har diagnose fra lege eller vært i kontakt med behandlingsapparat i to år el. mer) Rusmiddelmisbruker Har vært i kontakt med behandlingsapparatet for sitt rusproblem eller har et erkjent rusproblem, som gjør det vanskelig å etablere/opprettholde et stabilt forhold på det ordinære boligmarkedet. Sosialt vanskeligstilt Personer som ikke naturlig hører inn under kategoriene over, men som har boligproblemer. Kan for eksempel være personer som diskrimineres på boligmarkedet på grunn av adferd eller utseende. Annen funksjonshemming Andre funksjonshemmede som ikke naturlig hører inn under kategoriene bevegelseshemmet/fysisk funksjonshemmet, psykisk utviklingshemmet eller psykiatrisk langtidspasient (f.eks. aldersdemente, autister osv.) 12

13 Om kartleggingen Økonomisk vanskeligstilt Personer som kommer inn under kategorien økonomisk vanskeligstilt er mennesker som har lav inntekt i forhold til de faktiske utgiftene. Enslige forsørgere, unge i etableringsfasen, mangel på egenkapital og kortvarige arbeidsforhold er eksempler på situasjoner som gjør at man ikke får lån i vanlige banker. Noen blir på grunn av trang økonomi tvunget til å leie bolig over lang tid. Husbankens mål er at flest mulig skal kunne eie sin egen bolig. Startlån og boligtilskudd er virkemidler som brukes til å hjelpe mennesker som sliter økonomisk til å kjøpe egen bolig. Det er gjerne i forhold til søknad om startlån og tilskudd at administrasjonen kommer i kontakt med innbyggere som kun er økonomisk vanskeligstilt. Inntrykket er at bankene stiller strengere krav til egenkapital enn tidligere. Kommunen går derfor i mange tilfelle inn med toppfinansiering og bidrar på den måten til at flere kan kjøpe egen bolig. Mange som sliter med økonomien, kommer også inn under kategorien sosialt vanskeligstilt, og det er derfor ikke alltid lett å skille disse gruppene fra hverandre. I 2009 behandlet kommunen 132 saker om startlån. Grimstad kommune har tidligere samarbeidet med Arendal boligbyggelag om bygging av ungdomsboliger på Flatefjell og Myråsen. Ungdomsboligene oppfattes å være vellykkede prosjekter. En viktig forutsetning for å kunne realisere prosjektene var at tomteprisen ble lav og fortjenesten til utbygger ble holdt nede. I denne type prosjekter stilles det krav til lav salgspris, og private utbyggere har så langt ikke fått til tilsvarende utbygginger uten kommunens medvirkning. De oppførte boligene på Flatefjell og Myråsen er organisert som borettslag. Ungdomsboligene som er solgt i nevnte områder har hatt en klausul, om prisregulering. Prisregulering av borettslagsboliger var vanlig frem til starten av 1980tallet, men ble i 1988 i stor grad avskaffet. Grimstad kommune bør vurdere å sette i gang nye prosjekter med ungdomsboliger i samarbeid med boligbyggelag, men i en mer moderne form uten prisregulering. Boligene kan f. eks også selges klar for maling og gulvlegging, slik at kjøper selv kan bidra med noe egeninnsats som kan fungere som egenkapital. Før oppstart av nye prosjekter, bør Grimstad kommune sette opp gode tildelingskriterier slik at man treffer i forhold til ønsket målgruppe. Ungdomsboliger i Myråsen 13

14 Sosialt vanskeligstilte og rusmisbrukere Gjennom en oppsummering av situasjonen 20. august 2010 er det talt 29 personer i denne gruppen som ikke har egnet bosted. Innlagt institusjon av kommunen 6 Innlagt institusjon statlig 4 Bor på kommunal hybel/døgnplassert 6 I fengsel 2 Oppholder seg i kommunen uten fast bopel 6 Bor, men uegnet 5 Alle disse kommer inn under Husbankens definisjon av bostedsløs. De fleste er godt kjent av kommunens hjelpeapparat og har vært i systemet i mange år. Mange av disse mangler praktisk boevne og har også i perioder behov for hjelp til økonomistyring. Det er vanskelig å vurdere hvor mange av disse som kan eie sin egen bolig dersom pris og vedlikeholdsnivå er mer tilpasset deres økonomiske og sosiale ressurser. Noen er under rehabilitering og vil forhåpentligvis bli i stand til å kunne bo i egen bolig.. I så fall vil de kunne eie egen bolig og på sikt bo uten mye oppfølging fra kommunen. I dag brukes Charlottenlund på Fevik som ettervernsbolig for dem som har vært innlagt i institusjon.. Her er det fem leiligheter med krav om rusfrihet. Ideelt sett burde kommunen hatt tilgjengelig ytterligere tre boliger til ettervern. Kommunen bør legge til rette for at denne gruppa kan etablere seg i egne boliger etter en lengre rehabiliteringsperiode. Dette bør være små boenheter med rimelig standard. De aktive rusmisbrukerne som ikke ønsker behandling har også krav på hjelp til bolig. Dette kan være svært utfordrende. Sosialtjenesten har vanskelig for å kunne anbefale disse i det private leiemarkedet. I de tilfeller hvor kommunen har plikt til å skaffe akutt midlertidig husvære er døgnprisen høy i det profesjonelle markedet. Den kan variere fra kr.500 til kr.1700 pr døgn, avhengig av om det er i turistsesong. Det kreves også mye personalressurser for å følge opp disse på en god måte. I enkelte tilfeller er kommunen også tvunget til å kjøpe plasser utenfor eget distrikt. De kommunale utleieboligene disponeres i dag i stor grad av personer som ikke kan ivareta en leilighet. Det er stor slitasje og relativt mye hærverk. Dette har sammenheng med at flere av beboerne sliter med alvorlige psykiske lidelser i tillegg til rus. Ved bygging av nye kommunale boenheter bør det tas hensyn til dette ved å benytte en standard som tåler hard bruk. Det bør også bygges på flere ulike steder i kommunen for å unngå stigmatisering. Det vil være rasjonelt å samle 4-5 boenheter på hvert sted for å redusere byggekostnader og for å få en effektiv personalutnyttelse. Fysisk funksjonshemmede Dette inkluderer også eldre som har nedsatt bevegelseshemming. Kommunen har 191 trygde- og omsorgsboliger til denne brukergruppen. Den største brukergruppen som får tildelt denne type bolig, er eldre som har behov for tjenester fra pleie- og omsorgsavdelingen (hjemmehjelp og hjemmesykepleie). Andre brukergrupper som får tildelt bolig, er yngre fysisk funksjonshemmede, personer med psykiske lidelser og psykisk utviklingshemmede. Kriteriene for å få tildelt bolig, varierer noe fra bygg til bygg, men hovedkriteriene for å få bolig i mange av boligkompleksene er følgende: Søker må ha stort bistandsbehov pga. helsesvikt og eller 14

15 funksjonshemming eller det må være fare for utvikling av stort bistandsbehov i nær framtid, pga. helsesvikt og eller funksjonshemming. De siste omsorgsboligene kommunen bygde var 19 boliger (17 til eldre /fysisk funksjonshemmede og 2 til personer med psykiske lidelser) i Storgt. 51. Mange av leilighetskompleksene i sentrum som bygges i privat regi, er innredet med livsløpsstandard og heis. Dette betyr at mange eldre og funksjonshemmede som ikke har behov for bolig med tilsyn, kan få ivaretatt sitt behov for tilrettelagt bolig via dette tilbudet. I administrasjonen er man klar over at flere eldre/funksjonshemmede synes det er for kostbart å kjøpe leilighet. De ønsker heller ikke den forpliktelsen som det medfører å eie egen leilighet. Kommunens oppgave med å skaffe bolig bør begrenses til personer som har et omfattende hjelpebehov. Det er viktig at kommunen deltar i planlegging av private utbyggingsprosjekter som planlegges sentralt og i nærhet av servicetilbud m.m. slik at leilighetene blir mest mulig tilpasset eldre /funksjonshemmede. Det bør vurderes om boligbyggelag bør delta mer aktivt i bygging/drift av denne type boliger. Etterspørsel etter kommunale leiligheter er større enn det som kommunen kan tilby. Samtidig er det viktig at kommunen ikke bygger flere tradisjonelle boliger, men prioriterer de som trenger bolig med tilsyn. Det kan heller ikke forventes at det bygges flere institusjonsplasser de nærmeste årene. Derfor er det ekstra viktig at det bygges leiligheter tilknyttet en bemanningsbase. Da kommunen allerede har vedtatt å bygge 16 leiligheter på Landvik - Landviktun - tilknyttet personalbase, er dette tilstrekkelig i denne perioden. Viser det seg at behovet til denne brukergruppen er større en forventet, kan f. eks. Storgt. 51 omgjøres til dette formålet der er det blant annet fellesstuer og vakt-/personalrom i bygget. I tillegg planlegger Eide sanitetsforening å bygge 8 leiligheter med fellesrom som i første omgang er tiltenkt eldre. Leilighetene skal bygges i Homborsund og planen er at de skal være ferdig i løpet av Boliger til flyktninger Dagens flyktningarbeid styres etter Lov om introduksjonsopplæringen og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). De som deltar i introduksjonsprogrammet har rett på bostøtte i Husbanken. Kommunen har ansvar for å skaffe bolig til alle nyankomne flyktninger som staten anmoder kommunen om å ta i mot. Dette ansvaret ligger i Kvalifiseringstjenesten. Ansvaret er imidlertid begrenset til å gjelde første gangs bosetting, altså én bolig én gang. Dette innebærer alt fra å opprette kontakt med private utleiere, inngå kontrakt både med private og kommunale og videre oppfølging. For tiden (august 2010) er 29 boliger leid av private huseiere og fremleid til flyktninger som er kommet til kommunen i løpet av de fem siste årene. 4 av disse boligene er EM-boliger, det vil si bolig med tilsyn for enslige, mindreårige flyktninger. Kvalifiseringstjenesten disponerer også 11 kommunale boliger. I tillegg brukes 2 av sosialtjenestens boliger tilrettelagt for funksjonshemmede, av flyktninger. I 2010 skal Grimstad kommune ta imot inntil 50 flyktninger. Flyktningeboliger skal være gjennomgangsboliger. Så raskt som den enkelte husstand er i stand til å kjøpe egen bolig eller kan flytte til egen leid bolig, skal det gjøres. Tidsbegrenset leieavtale inngås imidlertid kun i kommunal bolig. Det private boligmarkedet er tilgjengelig for flyktninger, særlig av den grunn at kommunen står som leietaker. Dagens nivå med noen kommunale boliger ca. 25 % og flest privat leide boliger ca. 75 % er en ordning som fungerer. Det optimale hadde imidlertid vært å disponere flere kommunale boliger, fordi ansatte i Kvalifiseringstjenesten bruker mye tid på boliganskaffelse og oppfølging av boligene som leies av private utleiere. Ved at kommunen selv eier en andel av boligene man har behov for, kan kommunen i større grad sette premissene og standarden for en flyktningebolig. 15

16 Det sektorovergripende samarbeidet i kommunen fungerer meget bra for flyktningboligene, og flyktningarbeidet innlemmes i stor grad i ordinær kommunal drift. Boliger for psykisk utviklingshemmede Grimstad kommune har i all hovedsak valgt å tilby boliger til brukergruppen med samlokaliserte boliger. Brukere mottar her oppfølging og tjenester med utgangspunkt i individuelle behov. Samlokaliseringen gir god ressursutnyttelse, trygge omgivelser og faglig gode løsninger. Markveien 5 som ligger sentrumsnært, er det største stedet og har 14 plasser. 5 nye leiligheter ble bygd her i forrige planperiode. Videre har kommunen boliger i Tønnevoldsgate 19, Holteveien 10 og 12, I Holteveien har kommunen i planperioden bygget 2 nye leiligheter. I Grooseveien 254 (Holvikaboligen) hvor kommunen gir avlastningstjenester til barn og unge, er det også 3 leiligheter hvor 3 brukere bor fast i påvente av ny omsorgsbolig som kommer i forbindelse med utbyggingen på Landviktun. Kommunen yter også tjenester til brukere i Skoleveien 54. Her eier brukerne leilighetene selv. I tillegg har også andre personer valgt å kjøpe leiligheter på det åpne markedet og får tjenester i eget hjem. Det kan være vanskelig å vurdere behovet for boliger til personer med utviklingshemming. I noen tilfeller er det uklart når en ungdom er klar for å flytte i egen bolig. Noen foreldre ønsker også å ivareta omsorgen så lenge de er i stand til det. Dette betyr at noen godt voksne personer bor hjemme hos sine gamle foreldre. Dette bildet er imidlertid i forandring. Vi vil trolig se færre familier som ønsker en slik omsorgssituasjon over tid. På hvilket tidspunkt de har behov for egen bolig, kan likevel være vanskelig å tidfeste. I forbindelse med utbyggingen av nye Landviktun er det i Handlingsplanen satt av midler til 6 nye leiligheter i omsorgsbolig for personer med store hjelpebehov/multifunksjonshemming. Etter planen skal disse ferdigstilles i første halvdel av Dette ble meldt i forrige planperiode. Når boligen ferdigstilles, vil dette øke kapasiteten i avlastningsboligen hvor det i dag bor 3 personer permanent. Kommunen har i dag relativt mange ungdommer med funksjonshemming som bor i foreldrehjemmet. I gruppen personer med utviklingshemming med alder år er det nå 25 personer. Noen av disse vil få plass i ny omsorgsbolig på Landviktun. Kommunen bør påregne at noen velger løsninger med privat kjøp av bolig eller blir boende hjemme hos foreldre. Andre vil kunne benytte seg av plasser som blir ledige i eksisterende omsorgsboliger. Flere har nådd myndighetsalder eller vil gjøre det i planperioden, og det vil derfor være nødvendig å planlegge for 2 nye boliger med 5-6 plasser i hver enhet. Dette kommer i tillegg til de boligene som allerede er vedtatt bygget på Landvik. Psykiatrisk langtidspasienter I forbindelse med Plan for psykisk helse ble det anbefalt å bygge 15 leiligheter for personer med psykiske lidelser. Det ble bygd 12 boliger. 8 boliger i Vossgate delvis bemannet, 2 boliger i Holteveien bemannet og 2 boliger i Storgt. 51. I tillegg brukes 3 av leilighetene i Ranvigveien 5 til personer med psykiske lidelse. I de andre omsorgs/trygdeboligene er det ca. 10 personer med psykiske lidelser som bor (i tillegg kommer de som bor i de 12 boligene som er øremerket til personer med psykiske lidelser). 16

17 Bolig i Holteveien som disponeres av boveiledertjenesten Fordi personer med psykiske lidelser har vanskeligere for å skaffe seg bolig på det private markedet, og husleien kan være så høy at de ikke har økonomi til å leie, er det flere personer som søker om leie av trygdebolig/omsorgsbolig uten tilsyn f.eks. på Kirkenga og Landvik. For denne brukergruppen bør forholdene legges til rette slik at de kan få lån/tilskudd, slik at flest mulig kan kjøpe/eie leilighet selv. Det er ikke riktig at yngre personer med psykiske lidelser som ikke har behov for bolig med tilsyn, skal bo i kommunal bolig i mange år. Alle brukere innen denne gruppen som får tildelt trygde/omsorgsbolig, er nå tidsbegrenset. Samtidig er det viktig at det arbeides kontinuerlig med å skaffe disse personene bolig innen det private market. Kommunens ansvar bør være å skaffe brukere med omfattende hjelpebehov, bolig med tilsyn. Det er vedtatt i kommunestyret (2010) å bygge/skaffe 3-4 boliger med bemanning til personer med rus- og psykiske problemer. Dette er et viktig tiltak som bør iverksettes snarest mulig. Erfaringen fra psykiatritjenesten i kommunen er at behovet for boliger til personer med alvorlige psykiske lidelser, er for dårlig. Flere boliger, tilsvarende leilighetene i Vossgate, bør prioriteres. Kommunen bør ha 1-2 hybler som skal brukes i akutte tilfeller, der bruker får tilbud om leie i en kort periode (noen uker) til annet bosted er skaffet. I planperioden bør det bygges/legges til rette for 5-7 boliger/hybler med tilsyn til denne brukergruppen. Husbankens virkemidler Boligpolitikken skal legge til rette for at boligmarkedene skal fungere best mulig. Ideelt sett vil et velfungerende boligmarked imøtekomme alles behov for bolig på en økonomisk effektiv, sosial rettferdig og miljøvennlig måte. Staten tilrettelegger for et velfungerende boligmarked med lover, regler, organisering, kunnskap og kommunikasjon. De økonomiske virkemidlene som startlån, boligtilskudd og bostøtte skal bidra til å sikre at vanskeligstilte skal ha tilgang og mulighet for å eie egen bolig. Husbankens visjon er Alle skal kunne bo godt og trygt. 17

18 Grimstad kommune benytter følgende økonomiske virkemidler fra Husbanken: Låneordninger Grunnlån Husbankens grunnlån skal fremme god kvalitet i ny og eksisterende bebyggelse og sikre nødvendig boligforsyning i distriktene. Lånet kan benyttes til finansiering av nye boliger, utbedring av boliger og tilpasning av boliger for personer med nedsatt funksjonsevne. For å få grunnlån må boligen i utgangspunktet oppfylle kvalitetskriterier knyttet til universell utforming og miljø. Har boligen tilfredsstillende kvaliteter, kan Husbanken gi lån på inntil 80 % av prosjektkostnadene eller salgsprisen. Grunnlån kan deles i to kategorier: Lån til enkeltpersoner og utbyggere for bygging av boliger. Det stilles spesifikke krav til tilgjengelighet og energibesparende tiltak. Lån til bygging, kjøp og utbedring av bolig for videreutleie til økonomisk vanskeligstilte. Her er det et ønske om tilgjengelighet og energibesparende tiltak. Kommunen benytter seg av grunnlån når den bygger nye boliger. Det er Husbankens regionkontor som behandler søknadene. Startlån Startlån forvaltes av kommunen og kan gis til folk som har økonomiske vanskeligheter med å komme seg inn på boligmarkedet, enten det er snakk om å kjøpe bolig eller for å klare å beholde den de har. Startlån kan brukes til finansiering av kjøp, bygging, utbedring og tilpasning eller refinansiering av bolig. Grimstad kommune følger Husbankens retningslinjer ved tildeling av startlån. Lånesøknadene vurderes i henhold til finansavtalelovens bestemmelser i tillegg til at det utøves et skjønn ved vurderingen av hver enkelt søknad. Kommunen bruker Husbankens kalkulator ved beregning av lån som tar utgangspunkt i SIFO-modellen. Sosialt vanskeligstilte og funksjonshemmede blir prioritert. Behandlede søknader i 2009: År Mottatte Avslåtte Innvilgede Innvilget søknader søknader søknader beløp ,- Tilskuddsordninger Boligtilskudd til etablering i bolig: Ordningen skal bidra til at funksjonshemmede og særlig vanskeligstilte skal kunne skaffe seg egen nøktern bolig. Det gis anledning til å gi betydelig tilskudd, men Husbanken har begrensede midler å dele ut. Saksbehandling og tildeling skjer av et utvalg i Sosialtjenesten. Det føres protokoll med vedtak i alle saker. Kommuner, stiftelser og lignende kan søke om tilskudd ved kjøp av utleieboliger til vanskeligstilte. Disse midlene tildeles av Husbanken. Tabell over hvordan midlene er brukt i 2009: Mottatte Avslåtte Innvilgede Innvilget søknader søknader søknader beløp ,- 18

19 Disse tallene er hentet fra Husbankens statistikk. Investeringstilskudd Investeringstilskudd kan gis til bygging, kjøp, ombygging eller utbedring av sykehjemsplasser, omsorgsboliger eller institusjoner, alle med heldøgns bemanning etter lov om hhv helsetjenester eller sosialtjenester. Det er kun kommunene som kan få investeringstilskudd og de kan eventuelt videreformidle til frivillige organisasjoner. Det er ikke videreformidlet til frivillige organisasjoner fra Grimstad kommunes side i Boligtilskudd til tilrettelegging av bolig Boligtilskudd til tilrettelegging av bolig kan gis til eldre og funksjonshemmede, slik at boligen fungerer godt i forhold til bevegelsesvansker eller annen funksjonshemming. Tilskuddet kan også gis til husstander med særlige sosiale behov. Ordningen er behovsprøvet. Saksbehandling og tildeling skjer av sosialtjenesten. Det føres protokoll med vedtak i alle saker. Tabell over hvordan midlene er brukt i 2009: Mottatte Avslåtte Innvilgede Innvilget beløp Utbetalt beløp søknader søknader søknader , ,- Prosjekteringstilskudd: Kan søkes av eldre og funksjonshemmede til arkitekthjelp for å få til en nødvendig og god tilpasning av boligen. Det kan gis inntil 15 timers arkitektbistand. Tildeles av Husbanken. Bostøtteordning Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunen. Formålet med ordningen er å hjelpe husstander med lave inntekter og høye boutgifter til å etablere seg og bli boende i en god bolig. Husbanken har utarbeidet informasjonsbrosjyre som gir utdypende informasjon om ordningen. Bostøtte tildeles og utbetales månedlig. Fristen for å søke bostøtte er den 14. hver måned. Antall personer som har mottatt bostøtte 4.kvartal 2008: kvartal 2009: 484 Tildelt beløp til bostøtte de siste årene: , ,- Publikumsrettet informasjon Informasjonsarbeidet for lån og tilskuddordninger samt behandling av søknader ble tidligere utført ved OSS (nå ISA). Informasjonsarbeidet er i dag lagt til sosialtjenesten og omfatter blant annet utdeling av skjema og veiledning til utfylling av skjema. Det gis mye informasjon muntlig gjennom at folk ringer eller kommer innom for å få informasjon. Det finnes også brosjyrer fra Husbanken som er tilgjengelig i Rådhusets ekspedisjon. 19

20 Prosjektgruppa vurderer det som en god løsning at informasjonsarbeidet er lagt til sosialtjenesten fordi saksbehandlingen også utføres i den enheten. Kommunen får da benyttet den kjennskapen saksbehandlerne har, også i informasjonsarbeidet. Sosialtjenesten har kjennskap til flere av de personene som er i målgruppen for ordningen, og det vurderes derfor som hensiktsmessig at Husbankens virkemidler er lagt til sosialtjenesten. Brosjyrer for de enkelte ordningene kan distribueres mer enn det gjøres i dag. Ikke nødvendigvis for å låne ut mer, men for å nå flere av de som har behov for det. Husbankens informasjonsbrosjyrer bør være tilgjengelige hos byens eiendomsmeglere, NAV og andre offentlige instanser. Kommunens praksis med låne- og tilskuddsordninger - vurderinger Tidligere førte Grimstad kommune en relativt streng linje ved tildeling av startlån og tilskudd. Kommunestyret vedtok nye retningslinjer for startlån i 2008, hvor det ble bestemt at Husbankens retningslinjer skulle følges. Erfaringene med å benytte seg av Husbankens retningslinjer er gode, og de ivaretar behovene for behandling av søknader. Grimstad kommune er i likhet med andre som låner ut penger, forpliktet til å vurdere betalingsevnen ved søknad om startlån. Frarådningsplikten gjelder dersom man mener søker avviker fra det man i gjennomsnitt bør ha for å klare seg økonomisk (SIFO). I noen tilfeller kan man innvilge lån til personer som ikke tilfredsstiller gjennomsnittssatsene, fordi man har god kjennskap til søkerne. Grimstad kommune hatt lite tap på garantier for Husbankens låneordninger. Ved at kommunestyret i 2008 frafalt kravet om egenkapital, har en økt risikoen noe. Men den praksisen som nå følges, er i tråd med Husbankens retningslinjer. Teknisk sektor benytter seg av grunnlån og tilskuddsordninger når det skal bygges kommunale boliger. Det være seg boliger til sosialtjenesten, boliger for eldre eller boliger til psykisk utviklingshemmede, og samarbeidet med Husbanken fungerer tilfredsstillende. 20