Klima og geologiske prosesser i området Hardangervidda, Finse. Lars-Christian Røsberg
|
|
- Tobias Birkeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Klima og geologiske prosesser i området Hardangervidda, Finse Lars-Christian Røsberg Institutt for geofag Universitetet i Oslo Høsten 2003
2 Klima og geologiske prosesser i området Hardangervidda, Finse Tittel: Klima og geologiske prosesser i området Hardangervidda, Finse Forfatter: Røsberg, Lars-Christian Kurs: GEO Naturgeografi - Jordas oppbygning og landformer 2
3 1 Forord Denne rapporten er ment å være et lettfattelig sammendrag av naturen og livet man finner rund Hardangervidda, og særlig Finse. Rapporten er skrevet med en geologisk vinkling, noe som gjør seg til syne i de kappitlene det er lagt mest vekt på, 8. Geologiske prosesser, 9. Isbreer og 10. Istider Ett tilbakeblikk. Innholdet bygger særlig på en 3 dagers studietur utført august 2003, av Geologi studenter ved Universitetet i Oslo. Arbeidet er utført for personer som er interessert i vår natur, og geologi, særlig med tanke på hvordan det mektige landskapet her i Norge, med vidder, fjell og fjorder ble skapt. Rapporten er bygget opp tematisk, og hvert tema kan leses hver for seg. Kapittel 12 gir oss en kort konklusjon. Lykke til med lesingen. Takk til forelesere, studieassistenter og medelever. Tilbakemeldinger på rapporten kan gis på e-post: roslar@frisurf.no 16. september 2003 Lars-Christian Røsberg 3
4 2 Innholdsfortegnelse 1 F ORORD I NNHOLDSFORTEGNELSE S AMMENDRAG I NNLEDNING O MRÅDEBESKRIVELSE F INSE HØYFJELLSØKOLOGISK FORSKNINGSSTASJON B ELIGGENHET K LIMA N EDBØR T EMPERATUR P ERMAFROST OG P ATTERN GROUND V ÆRSTASJON OG VÆRMÅLINGER D YR, P LANTER OG L AV D YR OG INSEKTER INSEKTER FUGLER FISK SMÅDYR ROVDYR V ILLREIN P LANTER STORE FORSKJELLER PÅ SMÅ OMRÅDER L AV LICHENOMETRI VED HJELP AV KARTLAV - RHIZOCARPON GEOGRAPHICUM G EOLOGISKE PROSESSER I NDRE OPPBYGNING Y TRE NEDBRYTNING I SBREER I SBRETYPER O MRÅDENE PÅ BREEN A KUMULASJONSOMRÅDET A BLASJONSOMRÅDET LIKEVEKTSLINJEN OG BREFRONTEN B REENS SÆREGENHETER SNØ, FIRN OG IS BRESPREKKER OVERFLATEVANN OG BREBRØNNER K LIMA OG ISBREER BORREPRØVER FRA KONTINENTALBREER M IDDALSBREEN OG BLÅISEN B RELANDSKAP SKURINGSSTRIPER DØDIS GROPER ESKEER
5 9.6.4 DIRT CONES CHATTER MARKS MORENER GLACIOFLUVIAL MATERIALE OG BREELVER I STIDER E T TILBAKEBLIKK I NNLANDSISEN V -DALER OG U-DALER D EN LILLE ISTIDEN G EOLOGIEN RUNDT F INSE K ONKLUSJON K ILDEHENVISNINGER
6 3 Sammendrag I begynnelsen av rapporten plasserer vi Hardangervidda og Finse på kartet, for så å gi en nærmere beskrivelse av den naturen, og det livet vi finner her. Rapporten fortsetter med å tegne et bilde av det tøffe klimaet vi har her, men synliggjør også samtidig de store klimaforskjellene i området Hardangervidda, Finse. Klimaet og klimaforskjellene, sammen med landskapet, fører til at mange dyr og planter er representert her. Vi går kort innom og ser på hvilket dyr og planter vi finner her. Etter dette har vi et bilde av klimaet og livet i området. Etter hvert går vi over til det som forklarer hvorfor det er slik som det er, i hovedsak nemlig geologien. Vi fortsetter da med å fortelle generelt om geologiske prosesser, og om hvordan de er med på å både, bygge opp og bryte ned landskapet. Til slutt legger vi vekten på isbreen og dens landskap, i dette kapittelet går vi litt mer i dybden. Dette vil også forklare oss mye om hvordan de tidligere istider utspant seg, og det er nettopp det vi begynner avrundingen av rapporten med, nemlig et tilbakeblikk på istidene. Helt til slutt beskriver vi kort det geologiske bildet av Finse, slik vi ser det i dag. Ved å lese rapporten håper vi å kunne gi et enkelt svar på: Hvordan klimaet og geologiske prosesser, særlig gjennom isbreene og istiden, har skapt naturen, og berammer hvilket liv vi finner på Hardangervidda og Finse i dag. Vi legger til at det generelt er lagt vekt på forhold rundt norske breer, og da forholdet rundt Hardangerjøkulen. Videre at rapporten gir et enkelt bilde av det som blir beskrevet. Planter, dyr og annet som er tatt med, er gjort for å gi ett helhetlig bilde. 6
7 4 Innledning Finse er i oppslagsverk ofte kort beskrevet som Bergensbanenes høyeste beliggende togstasjon på m.o.h., med Rallarvegen ved sin side. Videre vil observante togpassasjerer legge merke til stedets hotell, Finse 1222, og en noe spredt bebyggelse i et område med radius rundt et par hundre meter, med sentrum i togstasjonen. Det de færreste kanskje er klar over, er at Finse siden 1950 årene stadig har spilt en større rolle for blant annet naturvitenskapelig forskning og studier. I sentrum for denne forskningen står Høyfjellsøkologisk forskningsstasjon, en stasjon eid av universitetene i Oslo og Bergen. Finse ligger helt Nord-vest på Hardangervidda, som er Europas største høyfjellsplatå. Her i nord finner vi også Hardangerjøkulen, Norges 6. største isbre. Hardangervidda og tilliggende område består av blant annet gammel havbunn og enda eldre grunnfjell, som kan dateres 1000 mill. år tilbake. 7
8 5 Områdebeskrivelse 5.1 Finse På Bergensbanen ca. 200 km østover fra Bergen og 300 Km vest for Oslo ligger Finse. (Ca 25 km vest for Haugastøl stasjon). Adkomst skjer enten ved hjelp av tog, på sykkel langs Rallarvegen, eller gående gjennom naturen og turstiene til DNT (Den Norske Turistforening). Overnattingsmuligheter finnes i hovedsak på hotell Finse 1222, eller turistforeningens hytte, som for øvrig er den største hytten til Finse sett fra høydedragene opp mot Jomfrunuten. I bakgrunnen ser vi Blåisen, og Middalsbreen. Finse, august 2003 DNT. Foruten aktiviteter knyttet til hotellet og DNT, finnes her lite annen nevneverdig næring, hvis en da ser bort i fra aktiviteten rundt Høyfjellsøkologisk Forskningsstasjon på Finse Høyfjellsøkologisk Forskningsstasjon Dagens forskningsstasjon stod ferdig i 1996, etter ombygging og utviding av stasjonen fra 1971/72. Denne første stasjonen fra tidlig 70 tallet, hadde erstattet Garpebu, som mer kunne regnes som en base, fremfor forskningsstasjon. Garpebu var en steinbu med plass til 8 personer, som opprinnelig var bygget av NSB (Norske Sporbaner). [1] Dagens forskningsstasjon har kost og losji muligheter for ca personer, samt egen kurs- og konferanseavdeling. Høyfjellsøkologisk Forskningsstasjon blir i hovedsak benyttet av universitetene, særlig UiO (Universitetet i Oslo) og UiB (Universitetet i Bergen). Også mange andre eksterne brukere benytter seg av tilbudet, deriblant også utenlandske universiteter. 8
9 5.2 Beliggenhet Finse (60 36' 0 N ' 0 Ø) [2] ligger helt nordvest på Hardangervidda, og med en beliggenhet på m.o.h. (meter over havet) er en over tregrensen. Hallingskarvet ligger langstrakt, og grenser mot nord, mens bratte fjellsider ned mot Hardangerfjorden ligger mot vest. I sør ligger Hardangervidda, som er Europas største høyfjellsplatå med høyder fra m.o.h. til m.o.h. Enkelte topper i området strekker seg også enda litt høyere, slik som isbreen Hardangerjøkulen på m.o.h. og ikke minst den karakteristiske Hårteigen, bare m.o.h., hvorav cirka 400 høyde Kartutsnitt fra Sørvest Norge. Finse helt i Nord. meter stiger over Hardangervidda. Denne toppen, formet som en hatt, kan ses fra store deler av Hardangervidda. Hardangerjøkulen ligger i Skaupsjøen/Hardangerjøkulen landskapsvernområde, som igjen grenser til Hardangervidda som er Norges største naturreservat. 9
10 6 Klima 6.1 Nedbør Størrelsen og beliggenheten til Hardangervidda, plasserer den og dermed Finse midt i vannskillet, noe som fører til at man får kraftige gradienter i nedbøren (øst-vest). Dette kan lett synliggjøres gjennom statistikken fra Meteorologisk institutt, som viser nedbørsnormalene*, her fra Ulvik (cirka 35 km vest for Finse), Finse og Gol (cirka 38 km øst for Finse) En normal er middelverdien av værsituasjonen for en 30-års periode. For nedbør og temperatur beregner vi månedsverdier (akkumulert for nedbør, og middel for temperatur) for gitte 30-års perioder. Disse tallene fungerer som en referanse i meteorologien og klimatologien frem til neste normalperiode. Den første normalperioden vi har går fra , den neste Nå bruker vi normalperioden [3] Nedbørnormaler for Ulvik i perioden [4] Sted m.o.h. jan febr mar apr mai jun jul aug sep okt nov des år Ulvik Finse Gol Noe av grunnen til denne lave nedbøren sett i forhold til Ulvik lengre vest, er at den varme luften som kommer inn fra SØ/SV, løftes over Hardangerjøkulen som ligger rett sør for Finse. Luftmassene gir dermed fra seg mye av nedbøren, og Finse havner i regnskyggen. [5] 10
11 6.2 Temperatur Ifølge Køppens klimaklassifisering har Finse polarklima. På dager med lite vind, vil kalde luftmasser sige nedover fra Hardangerjøkulen og påvirke/senke temperaturforholdene på Finse. Dette kan sammenlignes med en kuldegrop i et telt eller snøhule, kulden siger ned i gropen og den varme luften stiger opp. Køppens klimaklassifikasjoner der polarklima eller arktisk klima defineres som områder med lave temperaturer hvor det ikke vokser trær. Med andre ord er det tregrensen som er grenselinjen mot SØR for det arktiske klimaet i vårt land. Tregrensen følger svært nær +10- graders -isotermen for den varmeste sommermåneden. Denne isotermen følger ikke breddegraden. [6] Temperaturnormaler for Ulvik i perioden [4] Sted m.o.h. jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des år Ulvik 10-2,5-2,0 0,5 4,5 10,5 14,0 15,0 14,0 10,0 6,5 1,5-1,5 5,9 Finse ,1-9,7-8,2-4,8 0,3 5,0 7,0 6,8 3,0-0,5-5,6-8,5-2,1 Gol 542-8,2-6,9-3,4 1,2 7,0 11,8 13,0 11,8 7,2 2,9-3,3-6,7 2,2 6.3 Permafrost og Pattern ground I Finse området finner vi permafrost, dette kan forklares ut i fra den lave temperaturen vi har i området. Permafrost dannes hvor man har en årstemperatur på -2 C, eller kaldere. [7] I noen områder på Finse kan vi finne solifluksjonsflekker, dette er eksempelvis små områder (grusflekker gjerne med d=30-50cm), hvor det øverste jordlaget vekselvis fryser og tiner, slik at planter finner det vanskelig å etablere seg. Om en tråkker/stamper litt på ett slikt område vil etter hvert iskrystallene, som finnes lenger ned i bakken, bryte/smelte, og man vil få følelsen av at bakken bølger under enn. [8] 11
12 6.4 Værstasjon og værmålinger Fordi Finse har et polarklima, og forhold som ligner mye på Antarktis, finner man det svært interessant å forske på det, særlig fordi området er lett tilgjenglig, sammenlignet med nettopp Antarktis. På Middalsbreen finner man en målestasjon. Denne gjør målinger på blant annet; innkommende og utgående stråling på breen, vindretning, vindhastighet, temperatur, trykk, nedbør og snømengde. Sammenstiller man disse dataene med andre meteorologiske observasjoner, dato og tid, vil en få gode data som kan benyttes i forskning på hvordan det har vert her tidligere, men ikke minst hvordan fremtiden vil se ut. 12
13 7 Dyr, Planter og Lav 7.1 Dyr og insekter Finse har tiltross sitt ekstreme klima et stort og varierende dyreliv. Her finner vi alt fra små insekter, til sjeldnere streifdyr av ulv Insekter Antall insektsarter vil avta jo lengre opp i atmosfæren en kommer, og i tilegg til det harde klimaet rundt Finse, er de insektsartene vi finner her spesielt tilpasset klimaet. Mange insekter oppsøker de spesielt varme stedene om sommeren, slike steder som sort lav på steiner, og inne i blomster Fugler På Hardangervidda har man observert rundt 121 fuglearter, mot cirka 100 på Finse. Grunnen til dette kan nok skyldes den lave produktiviteten i området rundt Finse, som er lavere enn den vi finner lengre sør på vidda. De dominerende hekkefuglene i området er forskjellige typer spurv. Ellers finner vi også ravn og forskjellige vadefugler i området. Vi finner færre rovfugler og andefugler her. [9] Fisk Hardangervidda er meget rik på fisk, ørret og røye, og kjent for dette. I Finsevann har man en tett og småvokst røyebestand, og litt ørret Smådyr Av smådyrene er pattedyret lemmen det vanligste og viktigste, ellers finnes det mange forekomster av mus og rotter. Forekomster varierer stort med intervaller på 3-4 år. Forskjellen på bestanddelen smågnagere kan da variere fra 0-3 dyr per ha, til flere hundre dyr per ha Rovdyr Ulv er som nevnt en sjelden gjest på hardangervidda, men av mer vanlige rovdyr finner vi rødreven, og sjeldne forekomster av den etter hvert nesten utryddede fjellreven. Gaupe, som for det meste holder til i randsonen, kan man også finne i skillet mellom fjellskogen og vidda. 13
14 Et annet rovdyr spissmusen, utgjør sammen med røyskatten en viktig del av næringskjeden her i området. Disse predatorene forsyner seg grovt av smågnagere, og røyskatten kan også ta hare og fugl. Andre eksempler man kan påtreffe i høyere eller mindre skala er grevling, våre mårdyr Et dyrekadaver, åtseleternes favoritt! Hardangervidda, juli 2002 mink og oter, samt røyskatt, som for det meste holder til i steinete og urete terreng. Før dens tilnærmete utryddingen, var også jerven mye å se på Hardangervidden, og dens tilliggende områder Villrein Villreinbestanden på Hardangervidda er Europas største villreinstamme, og denne har variert kraftig gjennom årene. Dette særlig fordi det viser seg svært vanskelig å telle antall dyr. Bestanden forsøkes å holdes på rundt dyr som er forsvarlig for vinterbeitet. I de senere år viser det seg at en kanskje Topper rundt 1965 og 1980 på rundt dyr. [10] har langt færre enn dyr. Tellinger blir utført av NINA (Norsk institutt for naturforskning) og villreinutvalget. 14
15 7.2 Planter Det harde klimaet og de geologiske forholdene bestemmer primært hvilke planter vi finner hvor. Bergartenes kjemiske sammensetning, forvitningshastighet, løsmasser, næring og vanntilgang er med andre ord viktige faktorer. På Finse vil vi absolutt finne flest fjellplanter. De fleste plantene som dominerer den norske floraen er flerårige, og nærmest alle fjellplanter er det. Med flerårig menes det at de kan blomstre første året, men at det også kan ta år før de blomstrer. Videre kan også flere av plantene danne utløpere, rotskudd, eller på andre måter, vokse vegetativt. De danner altså kloner som kan dekke store arealer. Flerårige planter kan komme igjen år etter år, i motsetning til ettårige og toårige. (Disse overvintrer henholdsvis som frø og som å bare sette rot første året og blomstre det neste.) [11] Store forskjeller på små områder På grunn av kraftige vintervinder vil vinden blåse snøen fra rabbene, og samle den i søkk på bakken. Dette fører til at planter og blomstrer her, i motsetning til de på rabbene, må tåle en kort vekstsesong og mye vann som naturlig samler seg på laveste punkt. Dette stemmer blant annet for mose som trives godt her i søkkene, fremfor på rabbene som raskt blir snøtørr, og ellers har et mye tørrere miljø gjennom året. Bakken fra rabben og ned mot søkket kan man tenke på som en gradient, hvor forskjellige planter trives på forskjellige steder, hvilken himmelretning bakken heller mot spiller også en stor rolle. 7.3 Lav Lav er en betegnelse på sopp og alge som lever i lag i en symbiose. Symbiose vil si at de begge drar nytte av hverandre, motsatt av parasittisme. Rabbelavene som vi finner på rabbene, tåler temperaturer ned mot -200 C, og driver fotosyntese ned mot -20 C. Om vinteren ligger temperaturen rundt 0 C under snøen, mens temperaturen uten det lune snødekket kan variere sterkt. [12] 15
16 7.3.1 Lichenometri ved hjelp av kartlav - Rhizocarpon geographicum Fordi lav vokser sent mm per år kan man bruke det til å tidfeste hvor lenge en har hatt lavvekst på for eksempel en stein, dette kalles lichenometri. Ved å benytte seg av lichenometri kan en med andre ord tidfeste hvor gammel en morene er ved å se på gjennomsnittstørrelsen av lavflekker på steiner fra morenemassen. [13] 16
17 8 Geologiske prosesser Kontinuerlig skjer geologiske prosesser på jorden. Eksempler på slike prosesser kan være kjente fenomener som steinsprang, vulkaner, jordskjelv, frostspreng, jorderosjon, vann i bevegelse. Vi har også mindre kjente prosesser som for eksempel platebevegelse, og landskap som hever og senker seg på grunn av vekten av for eksempel innlandsis (Grønnland). Alt dette og mye annet kan sammenstilles, og vi tillater oss her å beskrive dette på den enkle måten, ved å si at vi har en indre oppbygning og en ytre nedbrytning, selv om vi kan forstå at dette bilde ikke blir helt korrekt. 8.1 Indre oppbygning Fjellene og berget vi ser på Hardangervidda og i området rundt Finse har blitt skapt og formet gjennom millioner av år. Fjell som er eldre en kambrium (> 590 millioner år siden) kaller vi grunnfjell, eller prekambriske bergarter. Dannelsen skjedde i jordens urtid, og bergartene er i hovedsak metamorfe, altså omdannede, bergarter. Dette er bergarter som gneis, og dels av eruptivbergarter som granitt. Bergartene ble dannet og omvandlet på store dyp (i det indre av jorden km). [14] Flere omfattende geologiske prosesser har videre skjedd i forskjellige tidsepoker, kortfattet kan vi i dette avsnittet si at, berget/fjellet hevet seg opp fra dypet, og kom fram, slik vi ser det i dag. Men i de geologiske tidsepokene før dette har det altså skjedd mye. I periodene Silur ( millioner år siden), Ordovicium ( millioner år siden) og Kambrium ( millioner år siden), ble sedimenter avsatt på havbunnen (leirstein som etter hvert blir til fyllitt), som bestod av grunnfjell. Grunnfjellet, nå med et overliggende sedimentlag, vandret opp fra dypet og havet. Dette gir oss svaret på plasseringen av de sedimentære bergartene, med underliggende grunnfjell, som 17
18 vi ser i området rund Finse. Disse tre epokene Silur, Ordovicium og Kambrium kaller vi Kambrosilur perioden. [15] I Perioden etter Kambrosilur har vi perioden Devon ( millioner år siden). Dette er en meget viktig periode for geologien rundt Finse i dag og Norges landskap. I denne perioden (Silur-Devon) krasjer datidens Baltiske skjold (platen av grunnfjell fra Finland i øst til røttene av den kaledonske fjellkjede i vest og videre fra Finnmark i nord til Skagerrak i sør) med den Grønnlandske platen. [15] Denne kollisjonen medfører at det baltiske skjoldet folder seg, og danner den kaledonske fjellkjede, som vi finner ned tærte rester av i Norge. Kanskje var også denne fjellkjeden like høy som dagens fjellkjeder i Himalaya (Mount Everest m.o.h.). Naturlig vil en tro at vi da har foldet grunnfjell, med overliggende sedimentære bergarter, men det som samtidig skjedde, var at biter av platene (Baltiske og Grønnlandske skjold) knakk av og ble presset over de sedimentene vi hadde fått avsatt på grunnfjellet. Altså fikk vi en topping bestående av urgammelt grunnfjell. Både plater som beveger seg, hever og senker seg, blir styrt av indre prosesser. 8.2 Ytre nedbrytning Landskapet som ble skapt for mange 100 millioner år siden har naturlig vis endret seg. Det er mange faktorer som innvirker på landskapet, og det ser vi også i dag når breelvene blant annet frakter bort en masse sand og sedimenter. Og nettopp vann spiller en stor rolle i nedbrytingen (forvitring og erosjon) av landskapet. Vann har muligheten til å ta med seg store mengder av masser og materialer, og videre også muligheten til å sortere disse. En elv vil for eksempel ta med seg stein og sand, og sortere på den måten at stein blir først avsatt, deretter sand og sedimenter. Jo mindre og lettere materialet er jo enklere vil det være for elven å frakt det. 18
19 Is og snø spiller også en viktig rolle. Isbreene graver i landskapet og frakter ofte store mengder materialer (glaciofluviale materialer). Jo større bre jo mer landskap vil den omfavne og påvirke. Innlandsisen vi hadde i Norge for om lag år siden dekket både Norge, og resten av Skandinavia. Resultatene av denne innlandsisen er mange, der ofte spektakulære daler og mektige landskapsformer er mest fremtredende. 19
20 9 Isbreer En isbre er en sedimentær bergart, og videre ganske myk (avhengig av temperatur). Vi har to hovedtyper isbreer kontinental isbre (Grønnland og Antarktis) og Fjellbreer (også kalt alpine breer). Breene spiller en stor rolle for klima, og forming av landskap. Ut i fra breene kan vi også hente nyttig informasjon om hvordan klimaet har vært, og dermed danne et bilde av hvordan klimaet kommer til å bli. Hardangerjøkulen sett fra høydepunkt på den sentrale Hardangervidden. Vi ser mot nord. Hardangervidda, juni 2002 (Kontinentalbreene er frossen i bunnen, mens fjellbreene glir oppå berget. En bre kan dannes om gitte parametere ved følgende tre forhold er tilstede [16]: 1. Temperatur, (kaldt nok til at snø overlever sommeren). 2. Nedbør, (nok nedbør i form av snø). 3. Topografi, (flatt nok til at snøen ikke raser unna i skred, men samler seg opp). 9.1 Isbretyper En isbre deles inn etter morfologi og fysiske egenskaper, det enkleste er å dele den inn etter de morfologiske: Fjellbreer: Botnbre, (liten bre i en forsenkning, eller i en daler i siden på en fjellvegg). Platåbre, (ligger over et større fjellområde og beveger seg i den retningen den heller) Dalbre, (ligger nedover en dal, med utgangspunkt fra en platåbre). Piedmont-bre, (bre i åpent landskap, med utgangspunkt fra en dalbre). 9.2 Områdene på breen En bre kan deles opp i flere soner/områder, de to viktigste er akumulasjonsområdet og ablasjonsområdet. Disse to områdene avgrenses med likevektslinjen, eller 20
21 balanselinjen som den også kalles. Ellers har vi brefronten, som vi finner nederst i breens ytterpunkt Akumulasjonsområdet Den øverste sonen på breen kaller vi altså akumulasjonsområdet (tilvekstområdet). Det er i dette området breen legger på seg ved snøfall. Etter en sommer vil der fortsatt ligge snø igjen fra forrige vinter, og breen får et netto overskudd på snø i dette området (tilvekst). Objekter (steinras) som faller på snøen her vil bli begravd av snø, og forsvinne ned i breen Ablasjonsområdet Under dette området har vi ablasjonsområdet (avsmeltingsområdet), hvor is og snø smelter. Her vil all snø smelte i løpet av sommeren, og videre vil smelting fortsette på isen som da kommer til syne. Breen vil her få netto underskudd (avsmelting). Dette medfører også en bevegelse oppover i bremassen, som fører til at steiner og andre objekter da dukker opp i dette området Likevektslinjen og brefronten Om breens netto overskudd og underskudd fra akumulasjon- og abrasjonsområder går mot hverandre i null (snøtilvekst = avsmelting, eller som regnestykke avsmelting + snøtilvekst = 0), vil breen beholde sin størrelse. Samtidig vil likevektslinja beholde sin plass. Om man har ett netto overskudd som er større enn underskuddet, så legger breen på seg. (snøtilvekst > avsmelting), og likevektslinjen vil gå lavere. I motsatt tilfelle (snøtilvekst < avsmelting), vil breen minke og likevektslinja går tilbake/høyere. Det er tyngdekreftene som trekker i breen (gravitational spreading), og sørger for at den beveger seg (siger utover). Når breen legger på seg, vil tyngdekraften sørge for at tilveksten siger utover. [17] Nederst på breen har vi brefronten, denne vil bevege seg fremover/nedover, når breen vokser, og trekke seg tilbake om breen minker. Her kan også store isblokker 21
22 brekke av, noe som kalles kalving. Dette gjør at det kan være farlig å gå nært oppunder enkelte breer. (Viktig begrep: Det er brefronten som trekker seg tilbake, ikke breen!). 9.3 Breens særegenheter Som de fleste ting i naturen, så har også enhver bre sine særegenheter Snø, Firn og is Snø (bestående av 90 % luft) som faller på breen, blir omdannet til firn (består av 25 % luft), og videre til is (består av 20 % luft). Dette skjer ved at snøen smelter og dens fine krystaller slår seg sammen og danner stadig grovere snø og krystaller, en prosess som vi kaller firn. (Snø som da overlever sommeren kaller vi firn). Videre vil firn omdanne seg til is. Normalt er dette en prosess som kan ta flere 100 år, men i tempererte breer er dette en prosess som kan ta ned til 5-10 år. I Norge vil varme og smeltevann fungere som en slags katalysator for denne prosessen Bresprekker Spenninger og endringer for retning og fart i bremassen, fører til at breoverflaten sprekker opp. En slik bresprekk kan bli flere 10 talls meter dyp og mange hundre meter lang. Typiske plasser hvor breen sprekker opp er hvor breens stigning synker (sett nedenfra), og der hvor breen blir viere/bredere (sett fra luften) Overflatevann og brebrønner Enkelte plasser kan overflatevannet drenere ned i breen, og danner brebrønner /smeltevannbrønner (moulin). Slike brønner går til bunnen av breen, og herfra blir det drenert i tunnelsystem ut av breen. Det viser seg også at samme dreneringssystemer under breen benyttes av breen år etter år. [18] 22
23 9.4 Klima og isbreer Selv ved høyere temperaturer de siste årene har breer i Vest- og Nord-Norge vokst. Dette kan henge sammen med at nedbøren har økt og kommet som snø. Ved å se på slike og andre sammenhenger kan man benytte breen som en indikator på klimaendringer. [19] Borreprøver fra kontinentalbreer Ved å borre seg ned i de nedre ismassene i en bre (dette er særlig interessant på de store kontinentale breene), kan en hente ut isprøver. Slike isprøver inneholder omlag 20 % luft. Dette er luft som har blitt sperret inne fra den gangen den kom som snø på overflaten. Helt enkelt kan vi si at ved å analysere denne luften kan man finne ut hvordan klimaet var tilbake i tid, og hvordan ØVERST: Middalsbreen slakk og bred. NEDERST: Blåisen, smal, blå og bratt. Finse, august 2003 det har forandret seg. (Noen forbehold må man ta slik som for eksempel luftsirkulasjon i isen). 9.5 Middalsbreen og Blåisen Middalsbreen og Blåisen er særlig forskjellig fra hverandre i utseende. Blåisen er mye oppsprukket, og dermed ser vi dypt inn i isen. Denne isen er kompakt og absorberer det infrarøde lyset, slik at vi får det blålige skjæret fra den. Om vi kartlegger moreneavsettningene til breene, kan vi datere de tilbake til midten av 1700 tallet, da de var på sitt største, i yngre tid. Breene gikk kraftig tilbake i 1930 årene på grunn av kraftig smelting, og i 1940 årene fikk vi meget kalde vintrer, men breene vokste ikke, på grunn av for lav nedbør. 23
24 9.6 Brelandskap Skuringsstriper Breisen er en sedimentær bergart, bestående av blant annet stein og grus. Når dette materialet ligger fastfryst i bunnen av isen og dras over fast fjell, vil det lett kunne avsettes striper i berget. Skuringsstripene sammen med andre landskapsformer gir oss gode indikasjoner på hvilken retning/akse breen har beveget seg i. Skuringsstriper under Middalsbreen. Finse, august Dødis groper Dødis groper (Kettle hole) oppstår når isblokker brekker av (kalver) og havner i utvaskmaterialene til breen, for deretter å bli begravd. Når breen da trekker seg tilbake, og denne isblokken smelter vil det danne seg en forsenkning i landskapet Eskeer Eskeer oppstår når sedimenter, stein og grus felles ut inne i smeltevannstunneler, og breen trekker seg bort eller forsvinner. I landskapet vil en da se slangelignende opphøyde kanaler Dirt cones I utkanten av ablasjonsområdet kan store mengder sedimenter, grus og stein samle seg i tykke lag og danne ett beskyttende dekke over isen. Isen smelter bort rundt dette dekket og igjen ligger ett kjegleformet islandskap dekket av sedimenter, grus og stein. I Himalaya kan slike dirt cones bli opp til 80 meter høye. Etter en viss tid finner slike dirt cones en slags likevekt (mellom helningsvinkel og smelting) og kan ligge over lengre tidsrom. [20] Chatter Marks Når breen beveger seg vil den kunne plukke med seg blokker, særlig fra lesiden til bevegelsesretningen. Disse blokkene vil kunne slå nedi/sprette langs berget og danne karakteristiske mønster, i breens bevegelsesretning. 24
25 9.6.6 Morener Breen fører tradisjonelt med seg store mengder eroderte sedimenter, grus og stein og dette synliggjør seg godt. Langs brefronten kan man finne store voller av usorterte av sedimenter, grus og stein. Slike voller kaller vi morener. Det finnes flere typer av slike morener. Langs kanten av en bre kan vi finne lateral morener (sidemorene), og der hvor to breer møter hverandre kan disse lateral morenene slå seg sammen til en midtmorene. Ved enden av breen vil det dannes en endemorene. En ende morene vil i mange tilfeller fortelle oss hvor langt ut en bre har strukket seg. For at en morene skal kunne bygge seg opp, må breen stå på et punkt over lengre tid. På en vanlig norsk bre vil en raskt kunne se at det dannes morener. Om breen utvider seg ytterligere vil morenen den har dannet bli overkjørt, og danne grunnmorene, eller bli erodert bort. Om breen går stegvis tilbake vil man se hvor stor breen har vært til de forskjellige tider. Om den går jevnt tilbake vil en ikke se annet enn en eventuell endemorene Glaciofluvial materiale og breelver En bre har mulighet for å ta med seg store mengder med materialer (glaciofluvial materiale), og breer som inneholder enorme mengder stein blir kalt steinbreer, breen vil ikke sortere materialene den skyver frem. En breelv som inneholder disse glaciofluviale materialene vil være grå på farge, fordi den er full av sedimenter grus, Grått og karakteristisk brevann, inneholdende glaciofluvialt materiale. Under Blåisen. Finse, august 2003 sand og leire. I motsetning til breen, vil elven sortere materialer etter blant annet størrelse og vekt. 25
26 10 Istider Et tilbakeblikk 10.1 Innlandsisen I løpet av Kvartær perioden (varte i 1.5 millioner år) var det store klimasvingninger. Havvann ble til is og verdenshavene sank med opp til 100 meter i noen av periodene. Det er funnet bevis for at Europa hadde minst 5 istider, og isen var i løpet av denne tiden opp til meter tykk. Den siste store innlandsisen hadde vi for om lag år siden. [21] V-daler og U-daler De store istidene grov ut daler og landskap mer slik vi kjenner det i dag. Spisse V-daler som tidligere var gravd ut av elver, ble nå romlig utgravd av innlandsisen til såkalte U- daler. Etter hvert, steg havet igjen, og bunnen på noen av dalene ligger i dag på fjordbunnen. Bare den øverste nærmest loddrette delen av U-dalene er nå synlig. Bratte fjell går rett i Geiranger Fjorden. Geiranger, juni Den lille istiden Den lille istiden er betegnelsen vi gir på den generelt kalde perioden fra ca. år 1500 til Lokalbreene vokste kraftig og nådde på flere steder i landet ned til gårder som dermed ble ødelagte. Omkring år 1750 var breene på det største, og de tallrike endemorenene omkring dagens breer ble dannet på denne tiden. [22] 26
27 11 Geologien rundt Finse Finse ligger i et område med en kort avstand, til et forholdsvis stort område med Kambro-Silurske bergarter, fyllitt. Dette fyllitt laget ble avsatt i perioden, som vi kaller Kambrosilur perioden. (Perioden fra 410 til 590 millioner år siden) Selve finsebebyggelsen ligger så lavt nede i dalen, at det ligger på grunnfjellet og dermed prekambriske bergarter. Med andre ord er fyllitt laget (skyvedekket) slipt bort av innlandsisens herjinger. På toppene finner vi også grunnfjell, og dette grunnfjellet stammer fra den kaledonske fjellkjede formingens tid, Devon. (Perioden fra 360 til 410 millioner år siden). Planet som det nederste grunnfjellet danner (mellom grunnfjell og fyllitt) kaller vi det Subkambriske peneplan ( underkambriumske peneplan ). Planet som det øverste grunnfjellet danner, kaller vi den paleiske overflaten. Dette fjellet består blant annet av granitt, mangeritt, gabbro, gneiser, migmatitt, amfibolitt og kvartsitt. [23] Det flate planet vi skimter under den langstrakte snøflekken (og vider under den mindre flekken), kaller vi det subkambriske peneplan, over har vi skyvedekket. Finse, august 2003 Vi ser at selve dalen som Finse ligger i, har en slakk helning oppover, og jo lengre opp man kommer, jo brattere blir det. Ut i fra dette kan man anta at Finse ligger i et bredt og svakt U-dal formet landskap, gravet ut av innlandsisen. I dette dallandskapet finner vi også flyttblokker, som er plassert tilfeldig utover av de store ismassene, som senest opptrådte her for år siden. Gravitasjonskreftene 27
28 arbeider på disse store blokkene, som pløyer seg nedover dalen, derav navnet Pløyblokk. 28
29 12 Konklusjon Vi ser etter å ha studert tidligere og dagens klima og geologiske prosesser som pågår og har pågått, at dette har og har hatt, stor betydning for landskapet og det livet vi finner på Hardangervidda og Finse. Videre kan vi bruke denne kunnskapen, og data som samles, til å finne ut hvordan klimaet, landskapet og liv vil forandre seg, om det skjer på en naturlig måte. 13 Kildehenvisninger [1] Østby, E., 1997: Høyfjellsøkologisk forskningsstasjons historie, Finse Et senter for høyfjellsforskning, s [2] Østby, E., 1997: Høyfjellsøkologisk forskningsstasjons historie, Finse Et senter for høyfjellsforskning, s. 3. [3] [4] [5] Gjessing, Y., 1997 Klima og glasiologi på Finse, Finse - Et senter for høyfjellsforskning, s. 10 [6] [7] [8] [9] Østby, E., 1997: Fugl i fjellet, Finse Et senter for høyfjellsforskning, s. 39 [10] [11] [12] Hestmark, G., 1997: Plantelivet på Finse, Finse Et senter for høyfjellsforskning, s. 22 [13] [14] Cappelens Leksikon, 1997: CAP LEX [15] [16] Marshak, S., 1955: Amazing ice Glaciers and ice ages, Earth Portrait of a planet s
30 [17] Marshak, S., 1955: Amazing ice Glaciers and ice ages, Earth Portrait of a planet s [18] Byre, I., 2002: Glasiologi/breer og glasialgeomorfologi på Svalbard, UiO [19] [20] [21] [22] 1&iEntityId=567 [23] Dahl, S. O., 1997: Berggrunnsgeologi og geomorfologi på Finse, Finse Et senter for høyfjellsforskning, s
Øvelse GEO1010 Naturgeografi. Bakgrunnsteori: 2 - GLASIOLOGI
Øvelse GEO1010 Naturgeografi Bakgrunnsteori: 2 - GLASIOLOGI EN KORT PRESENTASJON AV BEGREPET BRE En bre er definert som en mangeårig masse av snø og is som deformeres signifikant av sin egen vekt. Breer
DetaljerIndre Maløya. Geologi og landskap på øya. Berggrunn
Indre Maløya Geologi og landskap på øya. Berggrunn Berggrunnen på Indre Maløya er røttene av en ca. 1000 millioner år gammel fjellkjede. Fjellene er i dag tæret bort og det vi nå ser på overflaten er bergarter
DetaljerGEOLOGI PÅ RYVINGEN. Tekst, foto og tegninger: MAGNE HØYBERGET
GEOLOGI PÅ RYVINGEN Tekst, foto og tegninger: MAGNE HØYBERGET magne.hoyberget@mandal.kommune.no 1 RYVINGENS GEOLOGISKE HISTORIE: Jordas nytid NEOGEN Fra i dag til 24 mill. år siden En lang rekke istider
DetaljerØvelser GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 2 - GLASIOLOGI
Øvelser GEO1010 Naturgeografi Løsningsforslag: 2 - GLASIOLOGI Oppgave 1 Figur 1: Vertikalsnitt av en bre. Akkumulasjonsområdet er den delen av breoverflaten som har overskudd av snø i løpet av året. Her
Detaljerandsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi
r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et
DetaljerEventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga
Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Jostein Mamen SAMMENDRAG Rapporten beskriver lokalklimaet i området. Generelt er det mildt og nedbørrikt. Inngrepene som vil bli gjort
DetaljerHva skjedde med isbreen?
Hva skjedde med isbreen? 1 Isbredetektiven NORDENSKIÖLDBREEN 1896-2015 Oppdrag: Nordenskiöldbreen 1896-2015 Sted: Nordenskiöldbreen, Adolfbukta, Billefjorden, Svalbard Hendelse: Mistenkelige spor observert
DetaljerKulepunktene viser arbeidsstoff for én økt (1 økt = 2 skoletimer)
Terra mater Årsplan På de neste sidene ligger et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra mater gjennom ett skoleår; en årsplan. Vi understreker at dette bare er et forslag, men vil presisere at alle
DetaljerKjerne. Mantel. Jord- og havbunnskorpe
Undervisningsopplegg/naturveiledning Roddenes geologiske natursti er laget for å gi et innblikk i områdets geologiske historie. Postene som dere finner langs stien består av bilder med beskrivende tekst.
DetaljerSEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark
SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte
DetaljerBergartenes kretsløp i voks
Bergartenes kretsløp i voks 1. Innledning Overalt i Bodø ser man stein og fjell. Vi klatrer i fjell, studerer mønster på fjellvegg, kaster flyndre, samler stein: glatte stein, stein som glitrer, stein
DetaljerHistorien om universets tilblivelse
Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var
DetaljerNATURGRUNNLAGET I SKI
NATURGRUNNLAGET I SKI BERGGRUNNEN: Berggrunnen i Ski er en del av det prekambriske skjoldet som strekker seg videre inn i Sverige, Finland og Russland. Gamle bergarter, preget av mange platekollisjoner.
DetaljerUndersøkelse av grunnforholdene på Stokkenes, Eid kommune
Eivind Sønstegaard Kaupangsv. 11 6854 Kaupanger Tlf. 40416786 Det planlagte byggefeltet Stokkenestunet sees som et lyst felt sentralt i bildet. Undersøkelse av grunnforholdene på Stokkenes, Eid kommune
DetaljerØvelse 10. Breer. Material: -Vedlagte figurer - Stereopar W 62 N (Svalbard II) -Lommestereoskop. Oppgaver
GEO-1001 Innføring i geologi G. Corner/UiT/2006 Øvelse 10. Breer Material: -Vedlagte figurer - Stereopar W 62 N (Svalbard II) -Lommestereoskop Oppgaver 1. Breer og bredannet landskap, Svalbard (Stereomodell
DetaljerHver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter
DetaljerSkredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik
Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å
DetaljerGEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerFjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.
Fjellskred Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært 2-3 store katastrofer
DetaljerØra, Kunnsundet. Meløy kommune
Øra, Kunnsundet Meløy kommune Skredfarevurderinger for planlagt hyttefelt Harald Rostad Ingeniørgeolog Bakgrunn Det planlegges å etablere et nytt hyttefelt ved Øra, tett sør av Kunnasundet i Meløy kommune.
DetaljerInternt notat. Marte Rødseth Kvakland
Internt notat Til: Fra: Marte Rødseth Kvakland Ansvarlig: Dato: 18.6.2010 Saksnr.: NVE 200702098 Arkiv: 411 Kopi: Bakgrunn NVE Region Sør, ved Harald Sakshaug, ble kontaktet av Hol kommune da det hadde
DetaljerKlima og vær i Nittedal Klimaendringer. av Knut Harstveit
Klima og vær i Nittedal Klimaendringer av Knut Harstveit Innhold Generelt om vær og klima Litt teori Tåkeforhold og lokalklima i Nittedal Observerte dataserier av Temperatur Nedbør Snø Temperaturen i Nittedal
DetaljerFRA SMÅ FORTELLINGER TIL STORSLAGNE MONUMENTER: GEOSTEDER SOM RESSURS FOR SAMFUNNET. Tom Heldal
FRA SMÅ FORTELLINGER TIL STORSLAGNE MONUMENTER: GEOSTEDER SOM RESSURS FOR SAMFUNNET. Tom Heldal Der du setter foten når du går på tur... Der du raster og spiser matpakka... Der du kjører forbi... Det dreier
DetaljerUndervisingsopplegg: Forholdet mellom vær, klima og vegetasjon
Undervisingsopplegg: Forholdet mellom vær, klima og vegetasjon Av: Bente Skartveit Introduksjon I dette undervisningsopplegget viser vi hvordan det å lese slike tekster som forelesningen i økt 2 løfter
DetaljerBERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA
BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA - Et stykke havbunnsskorpe i de nord-norske kaledonider Av konservator Per Bøe, Geologisk avdeling, Tromsø museum, Universitetet i Tromsø Mesteparten av Lyngenhalvøya
DetaljerUllsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur!
Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs Verdiskapning - Urørt natur! Foto: Steffen Bergh 2008 Lyngen og Ullsfjord et unikt alpint kyst/fjordlandskap i Troms Ullsfjordområdet har mange av de samme geologiske
DetaljerRapport nr.: 1. Prosjekt - type : Geotekniske vurdering av grunnforhold
Prosjekt : 17103 Sorrisniva vurdering av grunnforhold Tittel: Rapport nr.: 1 Prosjekt - type : Geotekniske vurdering av grunnforhold Utarbeidet av: William Hagell.. Dato: 28 /07/201 7.. Humleveien 11 9514
DetaljerSteinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Steinprosjektet Merethe Frøyland Naturfagsenteret Studer steinene Hva er de forskjellige i? Dere har observert steiner Og beskrevet deres egenskaper Steinene dere har studert er mineraler NOS begrep Mineraler
DetaljerFjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser
DetaljerVurdering av risiko for Jord- og snøskred og steinras ifm med reguleringsplan på G.Nr. 118 Br. Nr 1, Kjerland, 5736 Granvin, Oktober 2006.
Vurdering av risiko for Jord- og snøskred og steinras ifm med reguleringsplan på G.Nr. 118 Br. Nr 1, Kjerland, 5736 Granvin, Oktober 2006. Av Cato Erichsen Cand Scient Geologi 1 Oppsummering Potensielt
DetaljerBYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen
BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI FAGRAPPORT 1.11.2010 1 Byggrelaterte
DetaljerLufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B.
Oppgave 1 a) Trykket i atmosfæren avtar eksponentialt med høyden. Trykket er størst ved bakken, og blir mindre jo høyere opp i atmosfæren vi kommer. Trykket endrer seg etter formelen p = p s e (-z/ H)
DetaljerDere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.
1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?
DetaljerLANDFORMER SKAPTE AV ISBREAR
LANDFORMER SKAPTE AV ISBREAR Slogen Brekketindbreen Fyrst litt om istidene I løpet av kvartærtida (som starta for 2,6 millionar år sidan) har det vore over 30 kraftige klimasvingingar Vi har hatt istider
DetaljerI berggrunnen finnes også naturlige radioaktive stoffer. Radongass er helsefarlig, og er et miljøproblem noen steder.
Berggrunnen som ressurs og miljøfaktor Malmer og mineraler er viktige industrielle råvarer som utvinnes av berggrunnen. Også selve bergartene kan være etterspurt. For eksempel granitt, marmor og skifer.
DetaljerKlima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8
Klima i Antarktis Innholdsfortegnelse Klima i Antarktis Publisert 26.08.2015 av Norsk Polarinstitutt De siste tiårene er det registrert betydelig oppvarming over deler av Antarktis. Også havtemperaturen
DetaljerJordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart
1 Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart Nærmere forklaring til definisjoner og hvordan enkelte jordarter ble dannet, er å finne i artikkelen Kvartærgeologisk
DetaljerTeksten under er hentet fra «Illustrert Vitenskap». Bruk teksten når du svarer på oppgavene som kommer etterpå.
Teksten under er hentet fra «Illustrert Vitenskap». ruk teksten når du svarer på oppgavene som kommer etterpå. Jorda hadde to måner En gang hadde vår måne en liten makker som også kretset rundt jorda,
DetaljerKommune: Gjesdal. Kartbilag: 0 Prosjektnr.:
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.005 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Prøvetaking og vurdering av massenes egenskaper
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magnetfelt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære og geologi, tidevann
DetaljerSMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat
SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,
DetaljerTemperaturen de siste 10.000 år
Temperaturen de siste 10.000 år Denne perioden er en del av det som vi betegner som en varm mellomistid, eller interglasial periode. Mellomistidene varer som regel i 10-12.000 år, men overgangen fra og
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2
ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for
DetaljerNOTAT Foreløpig geologisk vurdering av ravinen ved gnr./bnr. 123/53, Tertittvegen, 1925 Blaker INNHOLD. 1 Innledning. 2 Befaring.
HERBERT NEVJEN NOTAT Foreløpig geologisk vurdering av ravinen ved gnr./bnr. 123/53, Tertittvegen, 1925 Blaker ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD
DetaljerAlle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
DetaljerSKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR
SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR 2013 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Gol og Hemsedal lensmannskontor, Langfjella Alpine Redningsgruppe, Gol og Hemsedal Røde
DetaljerGeofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.
Geofag 1 og 2 Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Hvorfor velge Geofag? Er du interessert i naturfenomener? Hvilken hendelse vil utrydde menneskeheten først? Har det vært vulkaner
DetaljerSKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010
SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Oddgeir Johansen Vefsn Røde Kors Hjelpekorps, og Erik Hestnes ). Kontroll internt : Frode Sandersen
DetaljerGeokonsulent Perry O. Kaspersen AS Praktisk Geo-konsulent Siv.ing. / Berg ing. / M.Sc. / QP Økonomisk geologi, alle tings begynnelse Side 1 av 5
Geokonsulent Perry O. Kaspersen AS Side 1 av 5 Halle Midthun Mosvold 16 8150 Ørnes Sund, 21.10.14 Vurdering av mulige rasforhold på eiendom 67/21 ved Markvatnet i Meløy kommune med tanke på bruk til hytteområde.
DetaljerDEN GEOLOGISKE ARVEN I HAFS
DEN GEOLOGISKE ARVEN I HAFS Sommeren 1822 var dårlig. I alle fall juli måned, da Carl Friedrich Naumann dro på tur oppover kysten. Han reiste nordover "i storm og regn", og opplevde at i en sådan sterk
DetaljerLaila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur
Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum Den store boken om norsk natur For lenge, lenge siden Tenk deg en dag for 30 000 år siden. En stor flokk med dyr beiter rolig på en fjellslette.
DetaljerHva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann?
Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann? Forfattere: Cora Giæver Eknes, Tiril Konow og Hanna Eskeland Sammendrag Vi ville lage et eksperiment som undersøkte sirkulasjonen
DetaljerSkredfarevurdering Karsten Østerås Maria Hannus Torill Utheim REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV
NOTAT OPPDRAG Bremnes avfallspark, gnr/bnr: 25/7 i Sortland kommune DOKUMENTKODE EMNE TILGJENGELIGHET Åpen 712038-RIGberg-NOT-001 OPPDRAGSGIVER Reno-Vest IKS OPPDRAGSLEDER Maria Hannus KONTAKTPERSON Kai
DetaljerKnibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune
R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S
Detaljer1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.
METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerFærder nasjonalpark. Berggrunn- og kvartærgeologi Et særpreget landskap! Ved Rolf Sørensen, NMBU, Ås
Færder nasjonalpark Berggrunn- og kvartærgeologi Et særpreget landskap! Ved Rolf Sørensen, NMBU, Ås Seminar Bolærne, 24. april 2014 Geologiske undersøkelser i Færder nasjonalpark 2013-2014 Berggrunn: Sven
DetaljerPetermanns flytende isshelf brekker opp
Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Thormøhlensgate 47 5006 Bergen tlf. +47 55 205800 faks +47 55 205801 admin@nersc.no kontakt: Prof. Ola M. Johannessen tlf +47 901 35 336 ola.johannessen@nersc.no
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord
DetaljerRAPPORT 01.01.92 BEMERK
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.036 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Øksnes kommune Forfatter: Morland G. Fylke:
DetaljerSweco Norge AS har vurdert skredfare i forbindelse med planlagt hotellutbygging mellom Røynholm og Vedavika i Kvinnherad kommune.
NOTAT Til: Rosendal Spa Hotel AS Dato: 02.07.2008 Kopi til: Prosjekt: Rosendal Spa Hotel Nr: 96662001 Notat vedr.: Vurdering av skredfare Nr: 1 Fra: Bertelsen, Geir E-post: geir.bertelsen@opticonsult.no
DetaljerTurfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering
Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt
DetaljerHytte/ fritidsbolig er naturlig å plassere i sikkerhetsklasse S2 iht byggteknisk forskrift (TEK 10).
Notat Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 22.04.17 Kunde: Tommy Johansen Prosjekt: Vurdering av skredfare for ny hytte Gjælen gnr 111 bnr 3 Tommy Johansen har bedt Talus As foreta en vurdering av faren for
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. desember 2014 14. januar 2015 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet
DetaljerNotat 01. Leilighetsbygg; Solåsen B14, Tangvall Søgne kommune Geoteknikk vurdering av grunnforhold, stabilitet og rasfare. 1. Innledning og grunnlag
Notat 01 Leilighetsbygg; Solåsen B14, Tangvall Søgne kommune Geoteknikk vurdering av grunnforhold, stabilitet og rasfare Til: Jack Andersen, Agderbygg AS Fra: Stein H. Stokkebø, Stokkebø Competanse AS
DetaljerUniversitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi
Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:
DetaljerSærtrekk ved norsk vassdragsnatur
Særtrekk ved norsk vassdragsnatur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/ferskvann/elver-og-innsjoer/sartrekk-ved-norsk-vassdragsnatur/ Side 1 / 7 Særtrekk ved norsk vassdragsnatur Publisert
DetaljerG.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart
G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart Under en 500 km lang transportetappe fra Troms III til Nordland VI har MAREANOprosjektet samlet inn kunnskap om de øvre lagene under bunnen.
DetaljerNæringskjeder i Arktis
Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre
DetaljerSted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar
Botanikk.no E-mail Oversikt over spesielle botaniske steder. Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Øyastøl
DetaljerSKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED
SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED Inger-Lise Solberg Inger-lise.solberg@ngu.no NTNU Realfagkonferansen 2017 Innhold Skredtyper i Norge Kvikkleireskred Litt om leire Avsetning av leire og
DetaljerNOTAT Vurdering av grunnforhold Ersfjordstranda
Oppdragsgiver: Berg Kommune Oppdragsnavn: Berg kommune Detaljregulering Ersfjordstranda Oppdragsnummer: 611939-16 Utarbeidet av: Per Nyberg Kvalitetskontroll: Torill Utheim Oppdragsleder: Sigrid Rasmussen
DetaljerVariasjon i norske terrestre systemer I
Rune H. Økland Variasjon i norske terrestre systemer I Regional variasjon Variasjon i naturen Kontinuerlig eller diskontinuerlig? To hovedsyn gjennom 1900-tallet De fleste mener nån at variasjonen i naturen
Detaljer4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer
Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon
DetaljerVær, klima og klimaendringer
Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke
DetaljerHovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36
DetaljerForslag til årsplan i geofag X/1 basert på Terra mater 2017
Forslag til årsplan i geofag X/1 basert på Terra mater 2017 På de neste sidene ligger et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra mater 2017 gjennom ett skoleår. Vi understreker at dette bare er et
DetaljerINFORMASJON OG INNSPILL TIL KONSEKVENSUTREDNINGER I FORBINDELSE MED EN MULIG UTVIDELSE AV ØVRE ANARJOHKA NASJONALPARK
Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen Statens hus 9815 VADSØ Deres ref.: 2009/3214 Trondheim 08.02.10 Vår ref.: 09/00227-6 Prosjekt: Saksbehandler Morten Often INFORMASJON OG INNSPILL TIL KONSEKVENSUTREDNINGER
DetaljerLevikåsen. Vurdering av risiko for snøskred
Vurdering av risiko for snøskred Planforslaget innebærer 28 nye fritidsboliger, hvorav 4 er utleiehytter. I dag er det flere eksisterende hytter innenfor planområdet. Se utsnitt av reguleringsplan under.
DetaljerEt eksperimentbasert undervisningstilbud i geologi og klima for grunnskolen
Et eksperimentbasert undervisningstilbud i geologi og klima for grunnskolen Undervisningstilbudet «SPOR - På sporet av fortidens klima» I forbindelse med Polarårprosjektet SciencePub er det utarbeidet
DetaljerVær, klima og snøforhold
Vær, klima og snøforhold 14.01.2016 Eldbjørg D. Moxnes eldbjorgdm@met.no Statsmeteorolog v/ Meteorologisk Institutt Langrenn, løping, sykling, svømming...treningsnarkoman :) Været som var Vinteren 2018...
DetaljerDobbel og enkel Guyot.
Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger
Detaljer1 Innledning Geologi og grunnvann Viktige forhold ved graving...5
Oppdragsgiver: Sel Kommune Oppdrag: 537122 VA-sanering Otta Sør Dato: 2015-02-25 Skrevet av: Bernt Olav Hilmo Kvalitetskontroll: Rolf Forbord VURDERING AV GRUNNVANN OG GRUNNFORHOLD INNHOLD 1 Innledning...1
DetaljerObligatorisk oppgave 1
Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og er
DetaljerRapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016.
METinfo Nr. 15/2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Tromsø, 6. januar 2017 Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen 7.- 8. november 2016. Trond Lien Sammendrag Den 7. og 8. november 2016 falt det uvanlig
DetaljerDronning Maud Land. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6
Dronning Maud Land Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/polaromradene/antarktis/dronning-maud-land/ Side 1 / 6 Dronning Maud Land Publisert 20.08.2015 av Miljødirektoratet ja Dronning Maud
DetaljerNOTAT VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD. Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr.
NOTAT Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr. 1 Fra Sven Egil Nørsett, Rambøll VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD Dato 10.12.2013 Rambøll Mellomila 79
DetaljerGEOFAG. Om GEO1010 og Finse. Høst 2015 Karianne S. Lilleøren
GEOFAG Om GEO1010 og Finse Høst 2015 Karianne S. Lilleøren Mål med kurset Emnet gir en innføring i hovedtrekk ved jordens fysiske naturmiljø Det legges vekt på å forklare prosesser og landformer på jordoverflaten
DetaljerVannets veier over og under bakken
Vannets veier over og under bakken Helen K. French NMBU(Bioforsk) Foreleser og forsker i hydrogeologi ved NMBU 20.05.2015 Norges miljø-og biovitenskapeligeuniversitet 1 Tema for presentasjonen Vannets
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerFeltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette
Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord 31. mars 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord finansierer miljøovervåkingen
DetaljerHvorfor trenger vi store seismiske innsamlinger?
Hvorfor trenger vi store seismiske innsamlinger? Jan Helgesen Fisk og Seismikk, 5-6 april 2017 Dette skal jeg snakke om Hvorfor trenger vi seismikk? Effektive innsamlinger store versus små Kort innføring
DetaljerNGU Rapport 2008.046. Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune
NGU Rapport 2008.046 Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune Norges geologiske undersøkelse 491 TRONDHEIM Tlf. 3 90 40 00 Telefaks 3 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2008.046 ISSN 0800-3416 Gradering:
Detaljer! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn
! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn Nordland fylkeskommune mottok i 2009 melding om oppstart av arbeidet med reguleringsplan i forbindelse med utvinning av industrimineraler og bergarter, og da spesielt
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker
DetaljerStoretveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16
Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 15.06.10 Rapportens tittel: ROS
DetaljerTomt 168/1745 og 168/146 har slakt terreng og veg mot et bratt, massivt fjellparti som er svært bratt.
Tomt 168/1745 og 168/146 har slakt terreng og veg mot et bratt, massivt fjellparti som er svært bratt. 3 Vurdering av snøskredfare Det er ikke kjent at snøskred har forekommet i området I værstatistikk
DetaljerLæreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
Detaljer