Datamaskinbruk fra McBee til Cray. Johannes Moe forteller ved 50-års jubileet for Gier 27. november 2012

Transkript

1 Datamaskinbruk fra McBee til Cray Johannes Moe forteller ved 50-års jubileet for Gier 27. november

2 Fem år før Gier: mitt første møte med datamaskinen En McBeeLGP-30 ved Portland Cement Association i Chicago i 1957 Kapasitet: - Hukommelse: 4096 ord - Hastighet : med fast komma: addisjon av to tall 0,26 ms, 17 ms i gjennomsnitt for multiplikasjon med flytende komma: ganger lengre Programmering: Maskinkode 2

3 McBee LPG-30 3

4 Programmering Direkte adressering til hukommelsen: 4

5 Publikasjon i TU nr. 3, januar 1959: Elektroniske regnemaskiner og deres anvendelse i bygningsingeniørens tjeneste 5

6 Høsten 1962: NTH får sin elektronregnemaskingier To andre skjellsettende begivenheter i min fortelling: a) Jeg var blitt utnevnt til professor i Skipskonstruksjoner et halvt år tidligere b) Professor Argyrisholdt sine skjellsettende Trondheim lectures om elementmetoden i De stimulerte fagmiljøene ved instituttene for Statikk og for Skipskonstruksjoner til en langvarig og intens forskning på dette området 6

7 7

8 Om elementmetoden Et numerisk verktøy som krever kraftig regnekapasitet, altså datamaskintilgang Ivar Holand og jeg ble derfor pådrivere i NTHs professorråd ved anskaffelsen av Univac 1107 i 1965 NTH inntok raskt en ledende posisjon internasjonalt både i metodeutvikling og anvendelse 8

9 Finite Element Methods in Stress Analysis redigert av Holand og Kolbein Bell (490 sider) Boken ble utgitt på Tapir i 1969 og var en kraftfull manifestasjon av Trondheim - miljøets posisjon 15 av de 16 artiklene var forfattet av norske forskere ved eller med sterk tilknytning til NTH-miljøet Boken ble Tapirs bestselger internasjonalt og ble også omsatt til japansk 9

10 Tittelbladet i den japanske utgaven med ett unntak, 10

11 FEM analyse av skipsdekk med store lukeåpninger 11

12 FEM analyse av stempel i dieselmotor 12

13 Et viktig spørsmål: Hvilke konsekvenser skal utviklingen av elementmetodene få for grunnutdanningen innen våre fag? Ivar Holands og min konklusjon: Ingen 13

14 En bekreftelse forelå da betongunderstellet for Sleipner A havarerte i Årsak: feil bruk av elementmetoden. Prislapp 700 mill $ 14

15 Ti år etter Gier: Det ferske datamiljøet måtte nedprioriteres Ikke vanskelig å ha sympati for datamiljøets utålmodighet, men NTHs utfordring knyttet til nasjonens inntreden i oljealderen var enda viktigere Etableringen av den petroleumstekniske utdanningen skjedde i et tempo som nok savner sin make i norsk universitetshistorie Det ble mulig gjennom en serie av improvisasjoner og omprioriteringer, også pengeinnsamlinger fra industrien Et livskraftig institutt ble åpnet allerede i sivilingeniører ble utdannet i årene

16 Prioriteringer er gjerne det motsatte av å gjøre alle til lags Da ledelsen ved instituttet for databehandling foreslo å starte opp utdanning i programmering ved Lærerhøgskolen, sa jeg som rektor nei, ikke med mindre det blir skaffet ekstra midler til dette Ingen logikk at et institutt som beklaget seg over underfinansiering, skulle spre sine ressurser på oppgaver utenom NTH Studenter ved NLHT hadde jo alle fall adgang til å delta i undervisningen på NTH 16

17 25 år etter Gier: Superdatamaskinen Cray -X Da Cray-X startet normal drift 1. januar 1987 var det Nordens første sivile superdatamaskin Viktige aktører bak realiseringen: Karl Georg Schjetne og Bjørnar Pettersen som initiativtakere Rektor Dag Kavile ( min første diplomstudent, i 1962) og fortelleren adm.dir i SINTEF 17

18 Superdatamaskinen -et supert samarbeid Resultat av et unikt samarbeid mellom to forskningsråd, de to største industribedriftene i Norge, NTH og SINTEF, hvor alle bidro økonomisk SINTEF påtok seg ansvaret for prosjektets økonomi. Driftsansvaret ble plasser hos RUNIT Forskningsrådene gjorde det klart at dette skulle være en nasjonal ressurs for norsk forskning 18

19 Cray-X er ankommet 19

20 Superdatamaskin prosjektet en suksesshistorie Ola Nordals bok om Datahistorien ved NTNU (2010) gir en god beskrivelse av Cray -prosjektet Superdatamaskinen ble en stor faglig suksess, fremfor alt for løsning av oppgaver knyttet til oljevirksomheten: Statisk og dynamisk analyse av konstruksjoner Hydrodynamikk Termodynamikk Seismikk Reservoarstudier osv. 20

21 Elementanalysen av Trollplattformen krevde løsning av et linært ligninssett med nær en million ukjente (1991) 21

22 Men, mange nisser på lasset, med sine egne agendaer: IBM som følte seg forsmådd og gikk til industriministeren Universitetet i Bergen som ikke ville innordne seg et datasenter beliggende i Trondheim Ledende personer ved NTHs datainstitutt som dels mente de trengte midlene til utvikling av eget datautstyr dels hevdet at det ikke var NTH eller SINTEFsoppgave å drive en nasjonalt superdatamaskin men først og fremst mente de at pengene burde brukes til deres egen forskning, særlig knyttettil parallell prosessering Og daglig ledelse ved Statoils datasenter ville heller disponere selskapets garanterte bidrag internt 22

23 Cray-X ble også en økonomisk suksess (1) I Nordals bok hevdes at oppstarten av Cray-X var en økonomisk tung prosess og at økonomien først i 1991 kom i balanse Jeg kjenner meg ikke igjen i den historien. At prosjektet skulle være lønnsomt fra første stund, kunne vi selvsagt ikke regne med RUNIT hadde allerede i flere år før anskaffelsen av Cray-X hatt en anstrengt økonomi og slet videre med det også senere 23

24 Cray-X ble også en økonomisk suksess(2) Blant storkunder som kom til skal nevnes Saga Petroleum (fra 1987) og Meteorologisk Institutt med sine vær-prognoser som ble kjørt fire ganger daglig (fra 1989) Statoil tok ut betydelig mindre datakraft enn avtalt i avtaleperiode, men oppfylte avtalen med en etterbetaling på ca 15 millioner kroner Et dollarlån, som SINTEF tok opp, viste seg å bli meget fordelaktig. På leveringstidspunket sto dollaren i ca 8,50 mens vi betalte lånene til en kurs varierende mellom 7,0 og 6,0. 24

25 Fra Cray X til Cray Y Vi var allerede i 1989 klar over at kapasiteten til Cray-X snart ville være sprengt og at vi måtte forberede anskaffelse av en enda kraftigere Cary-Y ble anskaffet i 1992 Men da hadde jeg takket for meg i SINTEF Takk for oppmerksomheten! 25