VANNFORSYNING. Sammendragsrapport. Hovedplan Godt vann. Nok vann. Sikker vannforsyning. Kommunalteknisk avdeling mars 2012.

Transkript

1 VANNFORSYNING Hovedplan 2012 Godt vann Nok vann Sikker vannforsyning Sammendragsrapport Kommunalteknisk avdeling mars 2012 Side 1 av 19

2 Forord Hovedplan vannforsyning er et politisk styrende dokument for tiltak for vannforsyningen i Asker kommune. Den gir grunnlag for de overordnede politiske beslutningene på sektoren. Tilførsel av vann er i overskuelig fremtid sikret gjennom avtaler med ABV og Glitrevannverket. Planen omhandler derfor hovedsakelig anlegg som transporterer vannet fra vannleverandørene til forbruker. Hovedplanen er forutsatt revidert og innarbeidet i kommuneplan Antall innbyggere i Asker vil øke mye i årene som kommer i henhold til de foreliggende befolkningsprognosene. Tiltak på vannledningsnettet må ta hensyn til dette, og med en forventet levetid på minst 100 år for nye anlegg er det lagt inn en fordobling av befolkningen i dimensjoneringsgrunnlaget for nye anlegg. Kravene til vannkvalitet levert til forbruker og sikkerhet mot skadelige organismer i drikkevannet er økende. Asker kommune må gjennom avtaler med sine vannleverandører påse at vannkvaliteten levert til forbruker ikke påvirkes av hvor vannet kommer fra. Ledningsnettet i Asker er relativt nytt. Lekkasjenivået er likevel høyere enn ønskelig. En del av nettet består av rør som ikke tilfredsstiller dagens funksjonskrav. Erfaringer viser at lekkasjenivået blir redusert gjennom systematisk rehabilitering av disse rørene, og fokus må rettes mot rehabilitering av nettet på kort og lang sikt for å opprettholde eller forbedre ledningsnettets funksjonsevne. Arbeidet med hovedplanen har vært gjennomført i en arbeidsgruppe ledet av Sigrun Hval Thürmer fra kommunalteknisk avdeling, faggruppe vann og avløp. Arbeidsgruppen har for øvrig bestått av: Marius Guldbrandsen, kommunalteknisk avdeling, faggruppe vann og avløp Helge Høidalen, kommunalteknisk avdeling, faggruppe vann og avløp Ekstern bistand er innhentet fra COWI AS. Arbeidsgruppen har rapportert til styringsgruppen bestående av: Kari Ekerholt, leder av kommunalteknisk avdeling Tore Adamsen, leder av faggruppe vann og avløp Saksordfører er Ole Christoffer Rønning. Asker, mars 2012 Kari Ekerholt Leder kommunalteknisk avdeling Side 2 av 19

3 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1. ORIENTERING OM PLANARBEIDET FORMELLE PLAN-NIVÅER (PBL) LOVER, DIREKTIVER, FORSKRIFTER OG BESTEMMELSER ORGANISERING AV VIRKSOMHETEN MÅLBESKRIVELSE DAGENS VANNFORSYNING OVERSIKT VANNFORBRUK ENERGIFORBRUK FORSYNINGSSYSTEM PRIVAT VANNFORSYNING BRUKERSERVICE OG INFORMASJON RESERVEVANNFORSYNING, GLITREVANNVERKET - ASKER KOMMUNE (RGA) NØDVANNFORSYNING OG KRISEVANNFORSYNING DAMMER BEFOLKNINGSPROGNOSE TILSTANDSVURDERING, TILTAK OG MÅLOPPNÅELSE VURDERING AV MÅLOPPNÅELSE TILTAKSKOSTNADER GEBYRBEREGNING Bilag Det vises til hovedplandokumentet Side 3 av 19

4 1. Orientering om planarbeidet Hovedplan vannforsyning 2012 er et overordnet planleggingsdokument som presenterer status for vannforsyningssystemet i Asker kommune og peker på fremtidige utfordringer innen vannforsyningen. Planen er et styrende dokument og gir grunnlag for de beslutninger som må fattes for å bidra til en forsvarlig forvaltning av vannforsyningen i kommunen. Den er basert på dimensjoneringsforutsetninger som er lagt i kommuneplanen. På grunn av behov for et lengre perspektiv enn arealplanens tidshorisont, er det utarbeidet en langsiktig prognose for en mulig utvikling i et langt perspektiv. Planen har prinsipielt 2 hovedperspektiv: Et kortsiktig tiltaksperspektiv hvor hovedfokus rettes mot å: - sikre vannkvaliteten til forbruker - forsterke vannledningsnettet for å øke sikkerheten og tilfredsstille kravet til slokkevann Et langsiktig perspektiv hvor tiltak for å forsyne en fordoblet befolkning er vurdert. Alle tiltak bør ivareta de langsiktige behovene i den grad dette er praktisk og økonomisk forsvarlig. Hovedplanen skal få fram sammenhengen mellom mål, tiltak og kostnader. 2. Formelle plan-nivåer (pbl) I henhold til plan og bygningsloven er det 3 formelle plannivåer før gjennomføring av tiltak. Disse er: Kommuneplan Reguleringsplan Bebyggelsesplan Hovedplan vannforsyning hører naturlig hjemme på kommuneplannivå, men bør ikke nødvendigvis defineres og behandles som en kommunedelplan. Figur 1 De formelle plan-nivåene - 3 mulige planveier Denne planen er ikke en kommunedelplan. Arbeidet med hovedplanen skal videreføres i 2012 og 2013 slik at en revidert plan kan innarbeides i revidert kommuneplan i Den får da status som en kommunedelplan. Side 4 av 19

5 3. Lover, direktiver, forskrifter og bestemmelser Generelt Vannforsyning er ikke en lovpålagt oppgave. Den kommunale vannforsyningen er et naturlig monopol, og det påhviler kommunen å sørge for en stabil og sikker vannforsyning som forsyner kundene med vann som er helsemessig trygt og har en god smak. Drikkevann inngår i alle samfunnsområder og styres av en rekke lover, direktiver og forskrifter. De viktigste er: Plan og bygningsloven Plan- og bygningsloven (pbl) er den generelle arealdisponeringsloven i Norge. Oppføring av et VA-teknisk bygg og fremføring av ledninger krever tillatelse etter pbl. Den stiller samtidig krav om at alle bygninger skal ha tilfredsstillende vannforsyning før byggetillatelse gis. Drikkevannsdirektivet EU's drikkevannsdirektiv 98/83/EF som ble vedtatt i EU , og i Norge som en del av EØS avtalen, er innarbeidet i norsk regelverk ved drikkevannsforskriften av Direktivet er et minimumsdirektiv. Internkontrollforskriften Internkontrollkravet gjelder for alle vannforsyningssystem uansett størrelse, unntatt egen vannforsyning til en enkelt husholdning. Kravet om internkontroll understreker vannverkseiers ansvar for å sikre leveransen av drikkevann. Lov om helsemessig og sosial beredskap Lov av 23. juni 2000 nr.56. Formålet med loven er å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. Beredskapsvannforsyning Det påhviler leverandøren av drikkevannet til enhver tid å sikre kundene vann av forskriftsmessig karakter. Vannverkseier må derfor selv vurdere sikkerheten i sin forsyning. Kommunale vedtak og bestemmelser Kommuneplanen gjelder for perioden , med en samfunnsdel og en arealdel. Planen gir forutsetninger, retningslinjer og mål for planperioden. Handlingsprogram gjelder for fire år og rulleres hvert år. Programmet gir retningsgivende mål og premisser for kommunens tjenesteproduksjon. Retningslinjer for vann- og avløpsanlegg ble revidert i Retningslinjene omhandler hovedledningsanlegg som bygges i Asker kommune. Retningslinjene er under revisjon, og ferdigstilles i løpet av Forskrift for vann- og avløpsgebyrer ble vedtatt i 1975, siste revisjon Forskriften omhandler tilknytnings- og årsgebyr for vann og spillvann. Normalreglement for sanitæranlegg" er nå endret til Standard abonnementsvilkår for vann- og avløp. Det er flere betydelige endringer i de nye abonnementsvilkårene i forhold til det tidligere normalreglementet. Side 5 av 19

6 Det er på nåværende tidspunkt antatt at de nye Standard abonnementsvilkår for vann og avløp er gjeldene for Asker kommune i henhold til tidligere vedtak. Det foreslås at behovet for ny behandling av gyldighet av ovennevnte vedtak blir vurdert. 4. Organisering av virksomheten Kommunalteknisk avdeling (KTA)har ansvar for å prioritere tiltak samt drift og vedlikehold innen vann- og avløp. KTA tilhører tjenesteområde Teknikk og Miljø. Innen Kommunalteknisk avdeling er Fagruppe VA organisert i fagområder som vist på figur 2. De samme personene utfører tjenesteyting innen flere fagområder. Styrking av kompetanse og kapasitet bør vurderes i forhold til de tiltakene som foreslås i hovedplanen. Faggruppe VA Plan og investering Drift og beredskap Byggesak Plan Kartverk/service Avløp Elektro Vann Figur 2 Faggruppe VA Kommunalteknisk avdeling har forvaltningsansvaret for vannforsyningen. Avdelingen har følgende arbeidsoppgaver: Innkjøp av vann fra Asker og Bærum vannverk (ABV) og Glitrevannverket Levere vann til boliger og næringsliv Planlegging og teknisk og økonomisk oppfølging av virksomhet innen vannforsyning Beredskapsansvar, beredskapsvakt og beredskapslager (begrenset omfang) Kontroll og oppfølging av private sanitærinstallasjoner og stikkledninger Grunnlagsregistrering og fakturering av kommunale avgifter VA-teknisk samarbeid med nabokommunene Drift av vannforsyningssystemet Utarbeide tekniske forutsetninger for god drift 5. Målbeskrivelse Målsettingen er utformet med basis i gjeldende krav til vannforsyning, de overordnede mål kommunen har for å forsyne innbyggere med vann. Målformuleringene omfatter: Målområder Delmål for hvert målområde Delmålene gjelder i utgangspunktet for planperioden, men vil kunne endres i takt med ny teknologi, økt kunnskapsnivå om vannforsyningen og endrede rammebetingelser. Målområdene for produksjon og distribusjon av drikkevann er: Godt vann Nok vann Sikker vannforsyning Ressursbruk Servicenivå Privat vannforsyning Side 6 av 19

7 Måloppnåelse før og etter tiltak for 18 delmål, fremgår av tabell 5 på side Dagens vannforsyning 6.1 Oversikt Asker kommune forsynes fra vannkilden Holsfjorden i Lier kommune. Vannet behandles ved Asker og Bærum vannverk IKS (ABV), beliggende på Kattås i Bærum. Fra vannbehandlingsanlegget fordeles vann til Bærum og Asker via fordelingskum på Staver i Bærum. Askers andel av dagens uttakskapasitet på ca. 36 mill m 3 /år er 18 mill. m 3. Kommunen har et årlig vannforbruk på i overkant av 8 mill. m 3. Jerpåsen Figur 3 Eksisterende forsyningssystem Sentralt gjennom Asker fra Staver i nord til Heggedal i sør ligger den største overføringsledningen, Holsfjordledningen (dimensjon Ø mm). Fra Holsfjordledningen fordeles vann ut i de ulike sonene via 10 måle- og reduksjonskummer. Øst for Holsfjordledningen reduseres vannet ned mot fjorden, i sør-vest pumpes vannet fra Furubakken mot høydebasseng Jerpåsen. Fra Furubakken til Jerpåsen ligger en Ø 800 mm hovedledning som inngår i Asker sitt hovednett. Sammen med Holsfjordledningen fra Staver til Furubakken er dette hovedstrengen i reservevannforsyningen mellom Asker og Glitrevannverket. I de senere årene er det påvist bakteriesporer (Clostridium perfringens) i råvannet. Det er derfor usikkert om dypvannsinntaket i Holsfjorden på 50 meter er en tilfredsstillende hygienisk barriere Rentvannskvaliteten ut fra behandlingsanlegget har i dag bruksmessig god kvalitet. Det er bygget anlegg for tilsetting av lut for ph justering for å heve ph til rundt 8, men dette anlegget er ikke satt i regulær drift. Vannet desinfiseres med klor og UV-lys. 6.4 Vannforbruk Omlag 98 % av kommunens innbyggere er tilknyttet offentlig vannforsyning. Vannforbruket har vært relativt stabilt de siste årene og har ligget på rundt 8 mill m 3 /år, se tabell 1. Befolkningen har økt fra ca personer i 2003 til personer i Dette tilsvarer en teoretisk økning i husholdningsforbruket på ca m 3 /år. Lekkasjevannmengden har derfor vært noenlunde konstant i perioden Tabell 1 Staver Slemmestad Årsvannforbruk År Forbruk (mill. m 3 /år) 7,88 7,77 7,80 8,55 8,0 8,5 7,9 8,4 8,1 6.5 Energiforbruk Vannet fra vannbehandlingen på Kattås leveres inn på overføringsnettet på ca. kote Dette medfører et det kun er vestområdene (Borgen/Vardåsen/Dikemark) og noen små områder (Heggedalsmarka, Skjellestadmarka, Eventyrveien, Daleveien, Nilsemarka) som krever trykkøkning for å opprettholde normal vannforsyning. Side 7 av 19

8 Det meste av energiforbruket i vannforsyningen er knyttet til p.st. Furubakken som løfter vannet opp i Jerpåsenbassenget på kote I utbyggingen av vannforsyningen legges det vekt på å utnytte den trykkhøyden som tilført vannet ved leveransen fra ABV. 6.6 Forsyningssystem Med forsyningssystem forstås alle offentlige ledninger og installasjoner som forvaltes av Asker kommune, og private ledninger og installasjoner innenfor kommunegrensen. I de offentlige anleggene inngår anlegg som eies av andre etater, men som driftes av Asker kommune, eksempelvis Bærum kommune, Staten og interkommunale anlegg. Forvaltet ledningsnett har i dag en samlet lengde på ca 320 km med en gjenanskaffelsesverdi på ca 1,5 mrd. kroner. De eldste ledningene i drift ble lagt på 1930 tallet. Ca. 20 km ledning er ikke kommunal eiendom. Private stikkledninger i kommunen omfatter 466 km ledninger, dvs. ca.59 % av det totale ledningsnettet på 788 km. Over 90 % av de kommunale ledningene er støpejern. Før 1968 ble det kun benyttet grå støpejernsrør(sjg). Etter 1968 er det kun benyttet duktile støpejernsrør (sjk) og plastrør i som forsyningsledninger. For de store overføringsledningene er det benyttet duktile støpejernsrør, stålrør og glassfiberarmerte polyesterør. Det er ikke benyttet asbestsementrør i vannforsyningen i Asker kommune. Kommunen har 5 høydebasseng. Data for bassengene er vist i tabell 2. Tabell 2 Høydebasseng, størrelse og status Bassengnavn Størrelse m 3 /byggeår Tilstand/funksjon Skaugum 2x1500/1954 Tenger rehabilitering/trykkstabilisering. Kan nedlegges Slottsberget 1500/1982 Beholdes. Utjevning-sikkehet Heggedal 3000/1980 Beholdes. Utjevning-sikkerhet Eventyrveien 2400/1980 Beholdes. Utjevning/sikkerhet Jerpåsen 7 000/2009 Sikkerhet/tilførsel fra Glitre/2-veis forsyning Skaugumbassenget har ikke den samme sikkerhetsfunksjonen som tidligere, og kan legges ned fremfor å bruke betydelige midler på rehabilitering. Etter en nedleggelse av Skaugumbassenget vil det totale bassengvolumet i kommunen være ca m 3 eller ca. 70 % av dagens middel døgnforbruk. Siden Asker nå kan forsynes både fra ABV og Glitrevannverket gjennom Holsfjordledningen og RGA-ledningen, er det mindre behov for sikkerhetsvolum enn tidligere. Heggedal og Vestområdet er imidlertid i hovedsak ensidig forsynt, og her vil bassengene bli opprettholdt. 6.7 Privat vannforsyning Ca. 2 % av innbyggerne i Asker kommune har egen privat vannforsyning. De fleste eiendommene uten tilknytning til offentlige vannledninger forsynes fra private brønner og ligger i områder med spredt bebyggelse. Lover og forskrifter inneholder ingen bestemmelser om godkjenning eller meldeplikt for private brønner for enkelthusholdninger. Det fulle og hele ansvaret ligger hos brønneier. Mattilsynet har hjemmel til å stenge brønner. Side 8 av 19

9 6.8 Brukerservice og informasjon Ved spørsmål angående vannforsyningen kan publikum henvende seg til kommunens servicetorg, kommunalteknisk avdeling og produksjonsavdeling vann og avløp samt beredskapsvakten utenom arbeidstid eller søke informasjon på kommunens hjemmeside. Ved gjennomføring av konkrete prosjekter distribueres infoskriv til berørte grunneiere og ved behov avholdes orienteringsmøter. Asker kommune har høy score på tekniske tjenester i undersøkelser gjennomført av Forbrukerrådet. 6.9 Reservevannforsyning, Glitrevannverket - Asker kommune (RGA) Reservevannforsyning Glitrevannverket-Asker (RGA-prosjektet) ble satt i drift i Reservevannforsyningen er gjensidig. Dette betyr at Asker kommune må kunne levere vann fra ABV til kommunene tilknyttet Glitrevannverket. På lang sikt vil ikke eksisterende anlegg ha nødvendig forsyningskapasitet. Foreliggende avtale bør gjennomgås ut fra prognosene for vannforbruk i Asker og Glitrevannverket slik at eventuelle nye tiltak og forpliktelser tas inn i en revidert avtale Nødvannforsyning og krisevannforsyning Med nødvann menes vann med drikkevannskvalitet, mens krisevann er uegnet som drikkevann (kun til bruk i dusj og toalett). Med RGA-forbindelsen vil kommunens behov for nødvann/krisevann være dekket med et svært sikkert system. Dersom det skulle bli behov for distribusjon av nødvann i emballasje (ikke springvann), er dette under utredning av kommuner i Indre Oslofjord. Asker kommune vil delta i nødvannsforsyningen når det etableres Dammer Vedlikehold av gamle dammer som har blitt benyttet i forbindelse med vannforsyning inngår i gebyrgrunnlaget. Disse er: Sandungen Semsvannet Brendsrudvannet En dambruddanalyse er gjennomført for dam Brendsrudvannet. Det er vurdert at det er behov for å utbedre dammen for å redusere sannsynligheten for dambrudd. 7. Befolkningsprognose For å kunne dimensjonere nye langsiktige løsninger er det nødvendig å vurdere arealutnyttelsen i et langsiktig tidsperspektiv som strekker seg utover kommuneplanen. Et 100-års perspektiv er her ikke unaturlig fordi de overordnede tiltakene bør ha en funksjonstid på mer enn 100 år. På figur 4 er vist befolkningsutviklingen i perioden I løpet av perioden har befolkningen økt fra ca til ca Den videre utviklingen er dels basert på middels utviklingsprognose (MMMM) utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB) frem til 2030, og deretter ekstrapolert lineært frem til Økningen pr. år har variert, men etter 1985 har den årlige veksten vært ca. 700 personer pr. år. Figur 5 viser hvor konsentrert utbygging er planlagt. Side 9 av 19

10 Antall personer p i knutepunkt Totalt felt p fortetting i fortetting År Figur 4 Befolkningsutvikling ihht. SSB og Figur 5 Knutepunkter med konsentrert utbygging deretter lineær ekstrapolering frem til 2100 Det er dimensjoneringsmessig tatt hensyn for en befolkning på personer. På figuren skjer dette ca. år 2100, men dimensjoneringen gjelder uavhengig av når befolkningen blir Utbyggingen er forutsatt å skje som knutepunktutbygging og fortetting. Det er ikke forutsatt utvikling av fritidsbebyggelse av vesentlig betydning. Betydelig utvikling av kontor-relatert næringsvirksomhet er planlagt i Asker sentrum. Anm.: I kommuneplan er det forutsatt personer i Asker i Tilstandsvurdering, tiltak og måloppnåelse Tiltak innen et målområde vil som regel ha betydning for tilstanden innen andre målområder. Ut fra de oppsatte målområdene er det gjennomført vurdering av tilstand og tiltak innen følgende forsyningsrelaterte forhold: 1. Vannforsyning fra leverandør 2. Vannkvalitet til forbruker 3. Leveransekapasitet 4. Leveringssikkerhet 5. Drift og vedlikehold 6. Service 7. Privat vannforsyning Vannforsyning fra leverandør Drikkevannet til Asker leveres i hovedsak fra ABV, men ved planlagt eller uforutsett avbrudd i vannproduksjon på ABV, forsynes kommunen fra Glitrevannverket. Begge leverandørene har stort fokus på å levere et helsemessig trygt vann som smaker godt og som ikke bryter ned vannledningsnettet. Asker bør som medeier i ABV og i sin avtale med Glitrevannverket sikre at en ulik vannkvalitet fra de 2 leverandørene ikke skaper problemer på nettet i Asker. Erfaringene hittil er at den 2-sidige forsyningen ikke har medført problemer. ABV og Glitrevannverket er kontaktet for å få oversikt over eventuelle endrede rammebetingelser i forsyningen fra leverandørene på kort sikt. Det er ikke fremkommet opplysninger om vesentlige endringer på kort sikt. Side 10 av 19

11 ABV er i innledningsfasen til et forprosjekt for et nytt behandlingsanlegg, og antar på nåværende tidspunkt at anleggets kostnadsramme vil ligge i området mill kr. Beliggenhet, behandlingsmetode, fjell- eller ute-anlegg, bygningsmasse m.v. vil påvirke den endelige kostnaden. I løpet av 5-10 år er det grunn til å anta at det blir besluttet å bygge nytt behandlingsanlegg for ABV. I tillegg er det sannsynligvis behov for å iverksette tiltak på overføringsanlegget mellom Staver og Furubakken i løpet av 5-10 år under eksisterende forsyningsbetingelser. Kostnadsdeling av eventuelle tiltak er forutsatt avklart med Glitrevannverket gjennom den inngåtte reservevannavtalen. Asker kommune må som deleier i ABV stille krav til at dagens trykkhøyde ved leveranse av vann fra ABV opprettholdes når tiltak iverksettes. Vannkvalitet til forbruker Asker kommune leverer et helsemessig betryggende og godt drikkevann til sine forbrukere. Kommunalteknisk avdeling mottar et begrenset antall klager/henvendelser på vannkvaliteten. Lekkasjene på det kommunale og private ledningsnettet bidrar til at vannets alder ikke blir høy. Men lekkasjepunktene kan i likhet med kummer bli oversvømt av kloakkvann. Bakterier kan dermed komme inn i ledningsnettet i perioder med vannavslag (trykkløst vannledningsnett). I tillegg føres lekkasjevann til avløpsrenseanlegget. Det tas regelmessig ut vannprøver etter et fastlagt mønster som analyseres i henhold til krav i drikkevannsforskriften. Generelt ligger analyseresultatene innenfor drikkevannsdirektivets grenseverdier, men i vestområdet er det påvist høye kimtallverdier. Det er sannsynlig at årsaken ligger i bakterievekst i høydebassengene. Totalt antall prøver Antall prøver med for høye verdier Figur 6 Kimtall ledningsnett Kommunen er nå i ferd med å benytte plastrør i større grad enn tidligere. Et tett ledningsnett med stor andel plastrør kan imidlertid medføre innvendig biologisk belegg, og forurenset grunn kan påvirke smaken på vann i PE-rør som er lagt i disse massene. For å ligge i forkant av eventuelle problemer med vannkvalitet er en proaktiv drift fordelaktig. Regelmessig gjennomføring av systematisk spyling av nettet i kombinasjon med analyse av uttatte vannprøver og styring av nettet er viktig for å sikre en god vannkvalitet i fremtiden. Utbedring av lekkasjepunkter vil redusere risiko for innsug av forurensninger i ledningene. Asker kommune skal delta i et prosjekt i regi av Side 11 av 19

12 Glitrevannverket, ABV og VIV for å kartlegge årsak til problemer med biologisk vekst og mulige tiltak mot høye kimtall. Leveransekapasitet/soneinndeling Eksisterende soneinndeling er et resultat av erfaring av drift av ledningsnettet. Praktisk talt alle abonnenter har tilfredsstillende trykk i hovedledningsnettet ved eiendommen. Driftskontrollanlegget gir mulighet for overvåkning av de fleste nøkkelpunktene i nettet, og under normal drift er det god kontroll med lekkasjevannmengdene i de ulike delene av nettet. På figur 7 er vist dagens ledningsnett med installasjoner og stengte ventiler(røde symboler). I denne hovedplanen er det lagt føringer for tiltak i et langsiktig perspektiv for å ligge i forkant av utbyggingen. Da de definerte områdene er spredt over hele kommunen, vil også tiltakene på hovedledningsnettet ivareta fortettingen i de mellomliggende områdene. Lokalt kan det bli behov for ytterligere tiltak. Det er et mål å forbedre forsyningen langs Slemmestadveien med lavere maksimaltrykk enn i dag. Stengte ventiler Forsterkninger Figur 7 Eksisterende forsyningssystem Figur 8 Forsterkninger i nettet Foreslåtte hovedforsterkninger er vist på figur 8, og tiltakene er sammenstilt i tabell 3. Disse ledningene er dessuten nødvendige for å kunne gjennomføre fremtidig rehabilitering av de ledningene som i dag er hovedledninger uten at dette medfører betydelige forstyrrelser i vannforsyningen. Side 12 av 19

13 Tabell 3 Anlegg Nr. Beskrivelse 1 Vakåsledningen 2 Leangbukta 3 Langenga 4 Isveien/Sjøvollveien 5 Nilsemarka-Daleveien 6 Jerpåsen/Dikemark/Heggedal 7 Lennsmansslia/Huldreveien 8 Ridderkleiva - Vabråtan 9 Østre vei Nesøya 10 Endeledninger generelt Hensikt Sikre fremtidig sikkerhet for Holmenutbyggingen Muliggjøre trykksenkning langs Slemmestadveien og opprettholde sikkerhet Hovedringforbindelse og 2-sidig forsyning til Asker syd Øke sikkerheten i Borgenområdet Lokale forsterkninger Ledningsnettets status Vannledningsnettet i Asker er bygget ut fra ca. 1930, og rørmateriale, grøftutforming og leggeteknikk har i likhet med i andre kommuner endret seg i takt med den teknologiske utviklingen. Det er derfor betydelige variasjoner i opprinnelig funksjon og forfallsnivå (beskaffenhet) i de ulike delene av nettet. I kommunens ledningsdatabase er det registrert totalt 788 km ledning, hvorav 466 km private ledninger. 59 % 41 % Kommune Privat Figur 9 Ledningsnett - fordeling på eier Antall m ledning lagt i peiroden < >2000 Ukjent Antall m ledning ,6 52,3 6,3 3,1 2,9 1,5 0,3 0,1 Periode SJG SJK PE PVC GRP Stål Rørmateriale Annet Ukjent Figur 12 Utbygging av hovedledningsnettet Figur 13 Rørmateriale i hovedledningsnettet Som det fremgår var det en jevn økning i utbyggingen frem til På 70-tallet flatet utbyggingen ut for å nå en ny topp på 80-tallet. På 90-tallet ble det lagt færre nye ledninger, men nettet er utvidet betydelig etter år Side 13 av 19

14 Ledningsnettet har en vektet alder (etter lengde) på ca. 32 år. Det er altså relativt nytt. Ca. 115 km er likevel lagt før 1970, og det er her vi finner de dårligste ledningene. På figur 13 er fordelingen av ulike rørmaterialer sammenstilt. Som det fremgår er det duktilt støpejern (sjk) som er den mest anvendte rørtypen. Den utgjør mer enn 50 % av den totale lengden. 88km Ø 200 mm Lengde ledninger, m Antall reparasjoner Ukjent < > Dimensjonsintervall År Figur 10 Lengde ledningsnett fordelt Figur 11 Reparasjoner pr. år. på dimensjonsintervall På figur 10 er vist fordelingen av dimensjoner. Nær 50 % av ledningsnettet har innvendig dimensjon Ø150 mm. På figur 11 er vist antall registrerte reparasjoner på ledningsnettet pr. år etter år På figur 12 er vist hvordan reparasjonene fordeler seg på ulike rørtyper. 209 av totalt 294 reparasjoner er altså på Ø 100/150/200 mm sjg-rør (110 stk. på Ø 150 mm) På figur 13 er vist lekkasjefrekvensen for de definerte målesonene i hovedplanen. Som det fremgår er lekkasjefrekvensen størst i de nordre delene av kommunen. Antall reparasjoner Reparasjonsfrekvens, rep/km*år 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 Annet PE_alle PVC_alle SJG_100 SJG_150 SJG_200 SJG>200 SJK_150 Rørtype SJK_200 SJK_300 STG_150 Åstadbakken Astadammen 1 -Børsen 2 Åstaddammen 2 Furubakken Vakås Haugbo 2 Fusdal 2 Fusdal 1 - Bleiker Gullhella Heggedal - Slemmestad Sentrum-Fredtunveien Vestområdet Sone Figur 12 Reparasjoner på rørklasser Figur 13 Reparasjonsfrekvens i målesoner Rehabilitering av ledningsnettet Rehabilitering av ledningsnettet - her definert som vedlikehold og fornyelse, er en kontinuerlig aktivitet som er forårsaket av ulike forhold. Disse er i hovedsak: Side 14 av 19

15 Ledningene oppfyller ikke lenger funksjonskravene og anses som utrangert. Ledninger har redusert funksjonalitet, f. eks. innvendig begroing/korrosjon. Ledningen har for liten kapasitet på grunn av nye krav til forsyning (utbygging) Tiltak på andre infrastrukturtiltak som vei og avløpsledninger medfører nødvendige tiltak på vannledningsnettet Endringer i arealdisponering kan føre til omlegging av vannledninger Det er foreslått 2 alternative modeller for rehabiliteringsbehov. Disse er vist på figur 14. De 2 kurvene representerer en aktiv rehabiliteringsstrategi (grønn kurve) og en passiv rehabiliteringsstrategi (rød kurve). Resulterende levetidskurver ved en aktiv og passiv rehabiliteringsstrategi er vist på figur 15, henholdsvis grønn og rød kurve. Den aktive rehabiliteringsstrategien innebærer at man så tidlig som mulig finner frem til rehabiliteringskandidater - både de som må rehabiliteres på grunn av utrangering og de som bør vedlikeholdes for å forlenge levetiden. Basert på levetidskurvene blir etterslepet og årlig rehabiliteringslengde beregnet. Forfallskurve Aktiv Passiv Passiv Aktiv % Gjenværende %-andel av nettet 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Antall m som rehabiliteres pr. år % Alder fra anleggsår År Figur 14 Levetidskurver ved aktiv og passiv Figur 15 Årlig rehabiliteringsbehov Etterslepet er den ledningslengden som beregningene viser skulle vært rehabilitert på beregningstidspunktet. Den årlige rehabiliteringslengden er lengde ledningsnett som må rehabiliteres pr. år for å holde tritt med forfallet. Med en passiv tilnærming til rehabilitering er lengde ledningsnett som skulle vært rehabilitert ca. 10 km i Tilsvarende er lengde ledningsnett som skulle vært rehabilitert med en aktiv strategi ca. 25 km. I tabell 4 er oversikt over rehabiliteringsbehov frem til 2020 sammenstilt. Tabell 4 Oversikt over etterslep og rehabiliteringsbehov Strategi Etterslep, m Rehabiliteringsbehov Aktiv Passiv Det anbefales at det velges en aktiv rehabiliteringsstrategi og at det tas sikte på å rehabilitere ca. 3 km pr. år. Etterslepet vil da være eliminert i løpet av ca år. Dette er ca. en fordobling av dagens rehabiliteringstakt. Siden nettet har en relativ lav alder, kan det brukes noen år på å bygge opp en god plan- og gjennomføringsmodell for rehabiliteringsprosjektene. Side 15 av 19

16 Prioritering av rehabiliteringsområder Basert på lekkasjemålingene og den spesifikke reparasjonsfrekvensen, foreslås at det arbeides videre med å lokalisere rehabiliteringsobjekter i sonene Åstabakken, Vakås, Furubakken, Haugbo og Fusdal. Den totale ledningslengden i sonene er ca. 45 km, hvorav ca. 30 km grå støpejernsrør. De må i tillegg rehabiliteres ledninger som driftsavdelingen bedømmer som utrangerte. Lekkasjekontroll Den totale lekkasjevannmengden over året består av bakgrunnslekkasje, dvs. små lekkasjer som har lang driftstid (år) og bruddlekkasjer som er store, men har kort driftstid (uker). Basert på de utførte målingene som er presentert i tabell 6.6.1, side 19, utgjør lekkasjene anslagsvis l/s. Med et totalt gjennomsnittlig forbruk på 270 l/s, er da lekkasjenivået %. En bedre beskrivelse av lekkasjenivået er ca. 0,3 l/s*km. Selv om beregningene baserer seg på en del antagelser, er det grunn til å anta at følgende relative størrelser er representative for de virkelige verdiene. 38 % 62 % Forbruk Lekkasjer Forbruk Bakgrunnslekkasje kummer Bakgrunnslekkasje offentlig nett Bakgrunnslekkasje privat nett Bruddlekkasje Figur 16 Prinsipiell forbruk- og lekkasjeoversikt Det er i dag etablert et godt system for å kontrollere lekkasjenivået gjennom trykk- og mengdemålere på vannledningsnettet. Spesifikt minimumsforbruk, l/s*x1000 p Spesifikt minimumsforbruk, l/s*km 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 0 Åstadbakken Åstaddammen 1-Børsen 2 Åstaddammen 2 Furubakken Vakås Haugbo 2 Fusdal 2 Sone Fusdal 1 (Bleiker) Gullhella Heggdal-Slemmestad Sentrum Fredtunveien Vestområdet Åstadbakken Åstaddammen 1-Børsen 2 Åstaddammen 2 Furubakken Vakås Haugbo 2 Fusdal 2 Sone Fusdal 1 (Bleiker) Gullhella Heggdal-Slemmestad Sentrum Fredtunveien Vestområdet Figur 17 Spesifikt min. timeforbruk, l/s*p x 1000 Figur 18 Spesifikt min.timeforbruk, l/s*km På figur 17 og 18 er vist beregnet minimum ukjent timeforbruk i de ulike hovedplansonene. Ut fra de foreliggende data og beregninger ville det blitt anbefalt å starte lekkasjesøking i nabosonene Haugbo 2 og Fusdal 2. I tillegg må årsaken til de store absoluttverdiene som er beregnet for Vestområdet, Sentrum-Fredtunveien som strekker seg helt til Vollen og Fusdal 1 med Bleikeråsen, vurderes nærmere. En reduksjon av maksimalt trykk i nettet vil kunne redusere lekkasjenivået. NB. Før det igangsettes lekkasjelytting bør det foretas en ny sonemåling. Side 16 av 19

17 Brannvannsdekning Det er gjennomført en rekke analyser for å kartlegge brannvannsdekningen i Asker. Det er identifisert ca.300 særskilte brannobjekter. Uttak av brannvann begrenses av en rekke forhold utover selve rørdimensjonen som fører frem til brannobjektet. De viktigste er: oppstrøms reduksjonsventiler høyt beliggende ledningsnett hvor trykket kan bli borte brannventil/brannstender begroing i nettet Med de forsterkningene av nettet som er foreslått, forbedres brannvannsdekningen i hele kommunen. Brannvannskart bør oppdateres regelmessig. Spyling av nettet På grunn av at ledningsnettet kun er tilgjengelig fra kummer og når det foretas tilkobling eller reparasjon, er det begrenset hva som kan gjennomføres av driftstiltak på nettet. Den mest kostnadseffektive måten å rengjøre på, er ved spyling med vannet i nettet. Arbeidet må gjennomføres systematisk og regelmessig i henhold til driftserfaringer. Datainnsamling Ved reparasjoner på ledningsnettet er det mulig å innhente data om ledningens beskaffenhet både innvendig og utvendig. I tillegg kan omliggende grøftemasser beskrives. I den grad det er praktisk mulig bør slike data innhentes for å forbedre grunnlaget for å vurdere tilstanden på nettet i de ulike delene av kommunen. 9. Vurdering av måloppnåelse Ulike tiltak har betydning for måloppnåelse innen ulike målområder. Eksempelvis regulerer avtalene med vannleverandørene vannkvaliteten ut fra behandlingsanleggene og den innvendige korrosjonen i nettet. Men vannkvaliteten vil også påvirkes av rehabiliteringsomfang og driften av nettet. I tabell 5 er måloppnåelse før og etter tiltak for delmålene sammenstilt. Side 17 av 19

18 Tabell 5 Mål og måloppnåelse Delmål Målsetting oppfylt Kommentar I dag Målområde godt vann Vannforsyningen skal være godkjent i henhold til drikkevannsforskriften Er godkjent Levert vann skal til enhver tid oppfylle alle kvalitetskrav i henhold til drikkevannsforskriften Godkjent prøvetakingsprogram og analyseverdier innenfor oppsatte grenseverdier. Målområde nok vann Etter tiltak Kommunen skal levere nok vann til å dekke behovet til husholdinger og næringsvirksomhet Lekkasjenivået skal reduseres til et kostnadseffektivt nivå 0 + Det skal under normal drift være et trykk på mellom 20 mvs og 60 mvs på kommunale hovedledninger - 0 Høyt trykk langs Slemmestadveien. Leveranse av brannvann skal tilfredsstille forskriften om brannforebyggende tiltak og tilsyn. 0 + Målområde sikker vannforsyning Stans i vannforsyningen som følge av drift, vedlikehold eller utbedringer skal ikke overstige 12 timer 0 + Rutiner for varsling, mobilisering og gjennomføring foreligger. Minst 90 % av abonnentene skal ha 2-sidig forsyning - 0 Krever at 2-sidg forsyning defineres Det skal forligge en godkjent beredskapsvannforsyning. + + På overordnet nivå. Lokale tiltak må vurderes Alle avvik og driftsdata skal inngå i grunnlaget for beslutning om tiltak for å forbedre vannforsyningen 0 + Nødvendige databaser må opprettes Drikkevannet som leveres inn på nettet skal ikke være korrosivt i forhold til rørmaterialer som er benyttet i ledningsnettet 0 0 Målområde ressursbruk Kostnadene for vannforsyningen skal fullt ut dekkes gjennom det kommunale vanngebyret Gebyrene beregnes på grunnlag av dokumenterte kostnader f Tiltak innen drift, vedlikehold og fornyelse skal være kostnadseffektive i ett langsiktig perspektiv. Det skal legges vekt på 0 + Forutsetter innheting av data og bruk av nødvendig egnet analyseverktøy energibesparende løsninger Målområde servicenivå Klager skal inngå i grunnlaget for beslutning om tiltak for å forbedre vannforsyningen 0 + Kommunen skal regelmessig informere abonnentene om relevante forsyningsmessige forhold + + Planlagte tiltak som krever stans i vannforsyningen skal senest varsles abonnentene dagen før tiltak iverksettes + + Varslingsrutiner foreligger Målområde privat vannforsyning Husstander som ikke er tilknyttet det kommunale nettet skal sikres tilgang på kommunalt beredskapsvann (tank,etc). + + Alle nye utbyggingsområder skal ha kommunal vannforsyning når dette vurderes å være samfunnsmessig nyttig + + Kommunal vannforsyning skal utvides til eksisterende bebyggelse med utilfredsstillende vannforsyning, når dette vurderes + + samfunnsmessig nyttig -: dårlig oppnåelse 0:middels oppnåelse +: god oppnåelse ++: meget god oppnåelse Dette er dagens praksis. Side 18 av 19

19 10. Tiltakskostnader Det er foreslått en årlig økonomisk ramme til tiltak på vannforsyningen på 50 mill kr. ekskl. avgift. Kostnadene fordeler seg grovt som følger: Nyanlegg ledningsnett 20 mill kr/år Rehabilitering ledningsnett 25 mill kr/år Opprusting av gamle dammer 1 mill kr/år Utredning, anskaffelser 4 mill kr/år Nytt renseanlegg og inntak for vannbehandling er under utredning i ABV, og endelig kostnad vil fremkomme i økonomiplanen når planene er ferdigbehandlet. Det antas at beslutning om bygging av nytt anlegg vil bli tatt i løpet av 10 år. Nye hovedledninger vurderes løpende i forhold til innmeldte prosjekter og andre infrastrukturtiltak. Omfanget av rehabilitering av ledningsnettet må oppgraderes til anbefalt nivå så snart som mulig og samordnes med tiltak på avløpsnettet så langt dette gir økonomiske fordeler og er praktisk mulig. 11. Gebyrberegning Det er gjennomført beregning av gebyrutvikling for perioden når det gjennomføres investeringer på 50 mill 2012 kr. hvert år f.o.m Det er lagt til grunn en fast rente på 3,24 % og stabile indirekte og indirekte kostnader samt tilknytningsavgifter på 2011 nivå. Av den totale investering på 50 mill kr pr. år er det forutsatt 2 mill kr til rehabilitering av installasjoner. Resulterende gebyrutvikling er vist på figur 19 Dersom investeringene reduseres med 10 mill pr. år, reduseres prisstigningen grovt sett med 20 % når alle andre forutsetninger holdes uendret, dvs. økningen i perioden blir redusert fra ca.5,35 kr/m 3 til ca. 4,25 kr/m 3. Prisutvikling vann Kr. pr m 3, ekskl avgift 17,00 16,00 15,00 14,00 13,00 12,00 11,00 10,00 9,00 8, År Figur 19 Beregnet gebyrutvikling Side 19 av 19