Åpent Delegerte vedtak Møte i Kommunestyret den Åpent Refererte journalposter Møte i Kommunestyret den

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Åpent Delegerte vedtak Møte i Kommunestyret den 20.05.2014. Åpent Refererte journalposter Møte i Kommunestyret den 20.05.2014."

Transkript

1 Møteinnkalling Kommunestyret Kommunestyresalen, Melhus rådhus Forfall meldes til telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Først i møtet: Ungdomsrådet forteller om sin reise til Taveta, Kenya Saksliste 28/14 14/3186 Åpent Delegerte vedtak Møte i Kommunestyret den /14 14/3186 Åpent Refererte journalposter Møte i Kommunestyret den /14 14/2821 Åpent MeTroVann - Høring i forbindelse med mulig ekspropriasjon av rådighetsinnskrenkninger for eiendommer i nedbørsfeltet til Benna 31/14 14/2871 Åpent Regnskap 2013 med årsberetning og årsmelding 32/14 14/3120 Åpent Samlokalisering - kirkelig fellesråd 33/14 14/3252 Åpent Forvaltningsrevisjonsrapport - offentlige anskaffelser 34/14 14/1188 Åpent Søknad om skjenkebevilling Schei Jakobsen AS 35/14 14/3225 Åpent Fremtidig godsterminal - medvirkning og prosess 36/14 14/3191 Åpent Spørsmål til ordfører om Melhus sitt tilbud til folk som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner Melhus kommune, Jorid O. Jagtøyen møteleder Mari Grongstad-Viken møtesekretær

2 Sak 28/14 Delegerte vedtak Møte i Kommunestyret den Arkivsaksnummer 14/3186 Saksansvarlig: Mari Grongstad-Viken Kommunestyret PS 28/14 Innstilling til vedtak Referert i nødvendig utstrekning. DS 14/14 14/2362 KUL/KUL/MAGR HLF Melhus hørselslag Søknad innvilget Delegert vedtak - Søknad om grunn- og aktivitetstilskudd for 2014 HLF Melhus Hørselslag DS 15/14 14/2274 KUL/KUL/MAGR Hovin pensjonistforening Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 Hovin Pensjonistforening DS 16/14 14/2474 KUL/KUL/MAGR Venner Prestegårdslånas Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 Prestegårdslånas venner v/ Kaasa Moe DS 17/14 14/2471 KUL/KUL/MAGR bygdekvinnelag Melhus Søknad innvilget Delegert vedtak - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 Melhus bygdekvinnelag v/ Klomstad DS 18/14 14/2014 KUL/KUL/MAGR Hølonda Pensjonistforening Søknad innvilget Delegert vedtak - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for Hølonda pensjonistforening DS 19/14 14/2273 KUL/KUL/MAGR Lundamo og Ler pensjonistforening Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 Lundamo og Ler Pensjonistforening DS 20/14 14/2525 KUL/KUL/MAGR Hovin Husflidslag Søknad innvilget Delegert vedtak - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd 2014 Hovin Husflidslag

3 DS 21/14 14/2390 KUL/KUL/MAGR Kvål Bygdekvinnelag Søknad innvilget Delegert vedtak - Søknad om grunn- og aktivitetstilskudd for 2014 Kvål Bygdekvinnelag DS 22/14 14/1845 KUL/KUL/MAGR Horg gladdans Søknad innvilget Delegert vedtak - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 Horg gladdans DS 24/14 14/1989 KUL/KUL/MAGR Melhus Revmatikerforening Søknad innvilget Delegert vedtak - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 Melhus Revmatikerforening DS 26/14 14/2013 KUL/KUL/MAGR Melhusringen Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 Melhusringen DS 27/14 14/2392 KUL/KUL/MAGR Melhus Kunstforening Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn- og aktivitetstilskudd for 2014 Melhus Kunstforening DS 28/14 14/1750 KUL/KUL/MAGR Melhus Pensjonistkor Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Regnskap Melhus Pensjonistkor DS 29/14 14/2619 KUL/KUL/MAGR Lundamo skolekorps Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 Lundamo skolekorps DS 30/14 14/2473 KUL/KUL/MAGR Janitsjarkorps Melhus Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 Melhus Janitsjarkorps v/trotland DS 31/14 14/2403 KUL/KUL/MAGR Melhus Songlag Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 Melhus Songlag DS 32/14 14/2347 KUL/KUL/MAGR Melhus Skolekorps Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetetilskudd for 2014 Melhus skolekorps

4 DS 33/14 14/1961 KUL/KUL/MAGR Hølonda Hornmusikklag Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 Hølonda hornmusikklag DS 36/14 14/2400 KUL/KUL/MAGR Flå Musikkorps Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 Flå musikkorps DS 37/14 14/1990 KUL/KUL/MAGR Horg Musikkorps Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 Horg Musikkorps DS 38/14 14/2523 KUL/KUL/MAGR Flå skolekorps Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd 2014 Flå skolekorps DS 39/14 14/2633 KUL/KUL/MAGR Stjernekoret Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd 2014 Stjernekoret DS 40/14 14/2577 KUL/KUL/MAGR Hølonda Barnegospel Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 Hølonda barnegospel DS 41/14 14/2620 KUL/KUL/MAGR Hølonda Bygdekvinnelag Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd 2014 Hølonda Bygdekvinnelag DS 42/14 14/1182 IKT/IKT/MAVI SCHEI JAKOBSEN AS Melding om delegert vedtak - SERVERINGSBEVILLING Schei Jacobsen AS Søknad innvilget DS 43/14 14/2526 KUL/KUL/MAGR Melhus speidergruppa Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd 2014 Melhus speidergruppe DS 44/14 14/2366 KUL/KUL/MAGR Flå Skytterlag Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 Flå skytterlag

5 DS 45/14 14/2512 KUL/KUL/MAGR Gauldal SK Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og akktivitetestilskudd 2014 Gauldal SK DS 46/14 14/2219 KUL/KUL/MAGR Yragutten skiklubb Søknad innvilge Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 Yragutten skiklubb DS 47/14 14/2039 KUL/KUL/MAGR Lundamo Idrettslag Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 Lundamo idrettslag DS 48/14 14/2509 KUL/KUL/MAGR Melhus Idrettsråd Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd 2014 Melhus Idrettsråd DS 49/14 14/2431 KUL/KUL/MAGR IL Trønder-Lyn v/ Geir Moholdt Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 IL Trønder-Lyn DS 50/14 14/2477 KUL/KUL/MAGR LEIK Idrettslaget Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 Idrettslaget LEIK DS 58/14 14/2666 IKT/IKT/MAVI GRÅBAK SIGMUND Melding om vedtak - Søknad om skjenkebevilling for èn bestemt anledning Søknad innvilget DS 67/14 14/2894 IKT/IKT/MAVI HÅGEN FREMO Søknad innvilget Delegert vedtak - Søknad om ambulerende bevilling skjenkebevilling for èn bestemt anledning DS 70/14 14/2730 KUL/KUL/MAGR Hølonda Skytterlag Søknad avslått Delegert vedtak, drifts- og vedlikeholdstilskudd - Søknad om vedlikeholds- og driftstilskudd til bygg og anlegg 2014 Hølonda Skytterlag DS 72/14 14/2742 KUL/KUL/MAGR Gimse IL Søknad avslått Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 Gimse IL

6 DS 73/14 14/2744 KUL/KUL/MAGR Gimse il Søknad avslått Delegert vedtak, drifts- og vedlikeholdstilskudd - Søknad om vedlikeholds- og driftstilskudd til bygg og anlegg 2014 Gimse il DS 75/14 14/2746 KUL/KUL/MAGR Flå il Søknad avslått Delegert vedtak, drifts- og vedlikeholdstilskudd - Søknad om vedlikeholds- og driftstilskudd til bygg og anlegg 2014 Flå IL DS 76/14 14/2981 IKT/IKT/MAVI IDRETTSLAGET TRØNDER-LYN Melding om vedtak - Søknad om skjenkebevilling Søknad innvilget DS 87/14 14/3108 IKT/IKT/MAVI Hågen Fremo Delegert vedtak - Søknad om ambulerende bevilling Søknad innvilget Tidligere behandlinger og vedtak -

7 Sak 29/14 Refererte journalposter Møte i Kommunestyret den Arkivsaksnummer 14/3186 Saksansvarlig: Mari Grongstad-Viken Kommunestyret PS 29/14 Innstilling til vedtak Referert i nødvendig utstrekning. Vedlegg: 12/ AREAL/PLANB/CASE Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 90/ Klage over reguleringsplan Soltrøa boliger - Rye - Melhus Fylkesmannen opphever kommunens vedtak. Saken returneres til kommunen. 14/ RAD/RAD/ROJE Revisjon Midt-Norge IKS Oppstart av forvaltningsrevisjonsprosjekt - Byggesak 14/ RAD/RAD/ROJE Kontrollutvalgssekretæriatet Midt-Norge Bestemmelser vedr. habilitet Praksis ved behandling av politikeres melding om habilitet - Vedørende 14/ IKT/IKT/MAVI GRÅBAK SIGMUND Melding om vedtak - Søknad om skjenkebevilling for èn bestemt anledning 14/ RAD/RAD/ROJE Konsek Møteprotokoll - kontrollutvalget i Melhus kommune Tidligere behandlinger og vedtak -

8 Sak 30/14 MeTroVann - Høring i forbindelse med mulig ekspropriasjon av rådighetsinnskrenkninger for eiendommer i nedbørsfeltet til Benna Arkivsaksnummer 14/2821 Saksansvarlig: Dag Erik Håvimb Formannskapet PS 37/14 Kommunestyret PS 30/14 Formannskapets innstilling til vedtak Kommunestyret tar rådmannens redegjørelse til orientering, og har følgende merknader til saken: Det er strekt beklagelig av MeTroVann ikke har kommet til enighet med grunneiere rundt Benna og Grøtvatnet. Det er svært viktig å unngå ekspropriasjon i denne saken. For å få frivillige avtaler er det viktig å få avklart forholdene rundt rettigheter og til oppbygging etter brann og dekning av merkostnadene ved investering og rift av avløpsanlegg. Melhus kommunestyre viser til vedtak gjort og vil gjenta dette vedtaket overfor Fylkesmannen i hans vurdering av søknaden om ekspropriasjon. 1. ved brann kan eksisterende boligbebyggelse, gårdsbebyggelse og fritidsbebyggelse føres opp i tilsvarende størrelse og omfang som før brann. Det er en forutsetning at miljøbelastningen ikke øker. 2. Melhus kommunestyre forventer at merkostnadene på investering og drift av avløpsanlegg som følge av klausuleringene skal dekkes av MeTroVann. Vedlegg: 0. Høringsbrev fra Trondheim kommune 1-A. Nye klausuleringsbestemmelser i nedbørsfeltet til Benna 1-B. Oversiktskart over klausuleringssone nedbørsfelt til Benna og Grøtvatnet 2. Eksisterende klausuleringsbestemmelser for Benna og Grøtvatnet 3. Konsesjon fra NVE, 26. november Avtale om forstudie, 17. januar Vedtak i Trondheim formannskap, 24. april Vedtak i Melhus kommunestyre, 18. september Vedtak i Trondheim formannskap, 15. januar Avtale om forprosjekt, 12. februar Vedtak i Melhus kommunestyre, 22. september Vedtak i Trondheim formannskap, 10. november Avtale om bygging, 1. mars Avtale om eierskap, 1. mars Fagnotat, 29. januar Fagnotat, 7. oktober Miljørapport, 30. juni A. Rapport fra Sweco Norge, 10. august B. Del 1 av 2 Vedlegg til rapport fra Sweco Norge, 10. august B. Del 2 av 2 Vedlegg til rapport fra Sweco Norge, 10. august A. Rapport fra Asplan Viak, 21. mars 2013

9 17-B Vedlegg til rapport fra Asplan Viak 21.mars Rapport fra NIVA, 6. mai Rapport fra NIVA, 10. desember Mattilsynets plangodkjenning, 12. august Mattilsynets uttalelse, 25. november Vurdering av forprosjekt, 14. januar Pålegg fra Mattilsynet, 13. desember Tilsynsrapport fra Mattilsynet, 25. september Uttalelse fra Mattilsynet, 23. august Uttalelse fra Mattilsynet, 6. november Mattilsynet sin høringsuttalelse, 7. februar 2014 Andre dokumenter som ikke er vedlagt: Tilsynsrapport/varsel om pålegg fra Mattilsynet datert (11/ ) Annen faglig veiledning fra Mattilsynet, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og andre faginstanser. Saksutredning Saken gjelder. Melhus kommune og Trondheim kommune har inngått avtale om å samarbeide om et nytt, felles reservevannsystem. Trondheim kommune, som vannverkseier av det nye Benna vannverk, er her ansvarlig for å sørge for tilstrekkelig beskyttelse av drikkevannskilden. En ny klausulering av nedbørfeltet til Benna er vurdert å være nødvendig for å oppnå tilstrekkelig beskyttelse. Trondheim kommune vurderer nå derfor å søke Fylkesmannen om samtykke til å ekspropriere rett til å innføre slike klausuler eller rådighetsbegrensninger på bruken av eiendommer i nedbørfeltet. Dette da man ikke har vært i stand til å inngå frivillige avtaler med alle grunneierne her om slike begrensninger. De utarbeidede rådighetsbegrensningene er vurdert å være nødvendige og hensiktsmessige for å sørge for tilstrekkelig sikring av Benna mot forurensning. Denne vurderingen støttes av Mattilsynet. En søknad om samtykke til ekspropriasjon forutsetter, jamfør bestemmelsene i oreigningsloven, at Melhus kommunestyre gis anledning til å uttale seg om ekspropriasjonssøknaden før den oversendes fylkesmannen. Eventuelle merknader kommunestyret måtte ha til denne saken oversendes fylkesmannen sammen med søknaden, og vil på normal måte inngå i fylkesmannens helhetsvurdering av søknaden. Rådmannen vurderer det slik at Melhus kommunes interesser i denne saken først og fremst er knyttet til hensynet til en helsemessig og leveringsmessig betryggende vannforsyning. Melhus kommune har en sterk egeninteresse i at det etableres et regime som skal bidra til å minske sjansene for at forurensning havner i Benna og gjør kilden uegnet til bruk som drikkevann. Melhus kommune har også i lengre tid manglet godkjenning fra Mattilsynet av sitt eget vannforsyningsanlegg, og har således en sterk egeninteresse av at det nye vannverket nå kan bli godkjent av Mattilsynet. Trondheim bystyre har avgitt uttalelse til ekspropriasjonssøknaden i møte den Bystyret ga her føringer for hvordan vannverkseier skal behandle søknader om dispensasjon i forbindelse med brann, og i forbindelse med søknader om bruk av elmotor på båt. Trondheim kommune har også varslet at man vurderer å søke om samtykke til forhåndstiltredelse av rådighetsinnskrenkningene. Høringsbrev med vedlegg følger vedlagt. I vedlagte høringsbrev vises det til perm A-D i bilag 1. Disse permene inneholder bl.a. eiendomsvise

10 klausuleringskart, markslagskart og flyfoto for samtlige eiendommer i nedbørfeltet til Benna. Av bilag 1 følger digitalt kun klausuleringsbestemmelsene og et oversiktskart som viser klausuleringssonene. I forbindelse med den politiske behandlingen av høringssaken er permene A-D fysisk tilgjengelige hos Teknisk Drift i Melhus kommune, ved Avgiftskontoret. Bakgrunn. Reservevannsamarbeidet mellom Melhus og Trondheim kommune har aktualisert behovet for en gjennomgang og forsterking av eksisterende sikring av Benna mot forurensning. For å beskytte vannkilden mot forurensning, både i et kort- og langsiktig perspektiv, så er det nødvendig å innføre rådighetsbegrensninger («klausulere») på eiendommene i nedbørfeltet. De nye klausuleringsbestemmelsene medfører blant annet begrensninger på bruk og lagring av husdyrgjødsel, kunstgjødsel, plantevernmidler og oljeholdige produkter; begrensninger på husdyrhold og annen aktivitet i landbruket; nye krav til utslipp av avløpsvann; begrensninger på byggetiltak; samt begrensninger på menneskers og dyrs ferdsel og opphold i nedbørsfeltet. De nye klausuleringsbestemmelsene er vedlagt i sin helhet i høringsbrevet (vedlegg/bilag 1A). Drikkevannsregelverket, 14 i drikkevannsforskriften, slår utvetydig fast at vannverkseier er ansvarlig for å planlegge og iverksette beskyttelse av drikkevannskilder mot forurensning. «Eier av vannforsyningssystem skal påse at det planlegges og gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden (-e) for å forhindre fare for forurensning av drikkevannet, og om nødvendig erverve rettigheter for å opprettholde slik beskyttelse». Utarbeiding av nye klausuleringsbestemmelser og juridisk forankring av disse bestemmelsene utføres som tiltak for å imøtekomme vannverkseiers ansvar. I avtalen om reservevannsamarbeidet framgår det at Melhus og Trondheim kommune har blitt enige om at det er Trondheim kommune som skal ha rollen som vannverkseier. Trondheim kommune er dermed ansvarlig for å sørge for tilstrekkelig beskyttelse av drikkevannskilden Benna. «Trondheim kommune er ansvarlig for sikring av drikkevannskildene Benna og Grøtvatnet med tilhørende nedslagsfelt» (Avtale om eierskap, forsyning, drift og vedlikehold, , vedlegg/bilag 12 i høringssaken). Melhus kommune forventer i denne sammenhengen at Trondheim kommune også følger opp beskyttelsen av Jonsvatnet og håndhever bestemmelsen i 38.2 i kommuneplanens arealdel for Trondheim (bestemmelse om å prioritere interessen til drikkevannskilden i all kommunal forvalting). Dette da Jonsvatnet vil fungere som reservevannkilde for Melhus. Melhus kommune har her en sterk egeninteresse av at Jonsvatnet beskyttes mot fare for forurensning. Det vises i denne sammenheng blant annet til den pågående saken om Digresmyra Skytebane. Melhus kommunes rettigheter til levering av drikkevann fra det nye vannverket er sikret gjennom avtalen mellom Melhus og Trondheim kommune. Melhus kommune har naturlig nok også en sterk egeninteresse av at det etableres en best mulig beskyttelse av Benna, da Benna fortsatt skal forsyne størstedelen av Melhus befolkning med drikkevann. Rådmannen understreker her viktigheten av at hensynet til drikkevannskvaliteten prioriteres ved all utøvelse av kommunal myndighet. Det advares i denne sammenhengen mot å trekke slutninger fra at man så langt har unngått større smitteutbrudd fra Benna. Fraværet av slike smitteutbrudd er ikke det samme som at sikkerheten er god nok. Med tanke på det meget store antallet abonnenter som skal kunne forsynes med drikkevann fra Benna; med

11 tanke på viktigheten av rent og tilstrekkelige mengder drikkevann; og med tanke på de helsemessige og samfunnsmessige konsekvensene dersom forurenset drikkevann skulle nå ut til abonnentene, så er ansvaret som tillegges vannverkseier meget stort. Melhus og Trondheim kommune har derfor jobbet godt og lenge med å sikre drikkevannsforsyningen fra Benna i forbindelse med reservevannsamarbeidet. Et meget viktig ledd i dette arbeidet har vært arbeidet med å utforme nye klausuleringsbestemmelser for nedbørfeltet som tar hensyn både til dagens regelverk og til ny kunnskap om smittefare knyttet til drikkevannskilder. De eksisterende klausuleringsbestemmelsene er over 40 år gamle, og eksisterende sikring av Benna er vurdert både av kommunene og av Mattilsynet til ikke å være god nok. De nye klausuleringsbestemmelsene medfører at det innføres nye begrensninger på bruken av den enkelte eiendom. Begrensningene er av privatrettslig art, og kalles gjerne negative servitutter. Disse erverves enten gjennom avtale eller ekspropriasjon, og knyttes da opp mot den enkelte eiendom. Rådighetsbegrensningene er ment å skulle minske sjansene for at forurensning føres ut i kilden, og er utarbeidet i tråd med gjeldende regelverk og faglige råd fra den fremste fagekspertisen i Norge. Trondheim kommune, som vannverkseier, har forsøkt å komme til enighet med den enkelte grunneier om rådighetsbegrensningene på deres eiendommer. Kun få grunneiere har så langt ønsket å underskrive slike avtaler med Trondheim kommune. Kommunene har full forståelse for at grunneiere, som på denne måten må tåle begrensninger på bruken av sin eiendom, for at et større flertall skal være sikret rent drikkevann, ikke ønsker alle de nye begrensningene velkommen. MeTroVann-samarbeidet har her forsøkt å komme grunneierne i møte, men har ikke kunnet innføre endringer som betyr en mindre sikker vannforsyning. Det overordnede hensynet er nødt til å være hensynet til en trygg vannforsyning. Da mange grunneiere ikke har ønsket å skrive under en frivillig avtale, ser vannverkseier seg nødt til å vurdere å søke om samtykke til ekspropriasjon for å få på plass den nødvendige sikringen av drikkevannskilden Benna. MeTroVann-samarbeidet og behovet for en oppdatert beskyttelse av kilden. Benna, som har vært hoved-drikkevannskilde i Melhus siden 1970, har i lengre tid manglet godkjenning i henhold til 8 i Drikkevannsforskriften av Mattilsynet er her godkjenningsmyndighet, jamfør 9. Den manglende godkjenningen er både et resultat av manglende dokumentasjon av tilstrekkelig sikring av kilden mot forurensning (krav om hygienisk betryggende drikkevannskvalitet), og et resultat av at Melhus kommune har manglet en godkjent reservedrikkevannskilde (krav om leveringssikkerhet). Reservevannsamarbeidet med Trondheim ble valgt ut av de respektive kommunestyrer, blant flere alternativer, for å oppnå en god og godkjent vannforsyning for Melhus kommune, etter dagens krav til kvalitet og leveringssikkerhet. Det er grunn til å understreke at det uavhengig av det inngåtte reservevannsamarbeidet ville ha vært nødvendig å stramme inn de gjeldende rådighetsinnskrenkningene i nedbørfeltet til Benna. Dette har også Mattilsynet gjort klart, blant annet i en uttalelse datert (vedlegg/bilag 21): «Kravene til sikring av Benna og til vannbehandling vil trolig være de samme, og basert på prinsippene angitt ovenfor her, enten det velges felles vannforsyning med Trondheim eller ikke». I forbindelse med Mattilsynets nasjonale tilsynskampanje rettet mot vannverk i 2006/2007 ble Melhus kommune pålagt å dokumentere at Benna hadde tilfredsstillende hygieniske barrierer, eventuelt å iverksette nødvendige oppgraderinger, og det ble stilt krav om at Melhus kommune måtte legge fram en plan for godkjenning av vannverket. Denne planen måtte også inneholde en plan for etablering av reservevannforsyning. MeTroVannsamarbeidet ble valgt som en løsning på kravene fra Mattilsynet, men det vises her igjen til at Melhus kommune uansett ville ha vært nødt til å sette i verk de nødvendige tiltak for å etterleve kravene fra Mattilsynet (se blant annet saksframlegg til kommunestyret i PS 53/07, vedlegg/bilag 6 i høringssaken): «Det må antas at et videre samarbeid med Trondheim kommune med henblikk på å få godkjent vår hovedvannkilde vil tilføre oss erfaringer og kunnskap som Trondheim kommune har fått i forbindelse med godkjenningsprosedyren for Jonsvatnet. Videre vil en videreføring av samarbeidet medføre en kostnadsdeling og kunnskapsutvikling som vil være gunstig for Melhus. Melhus vil selv uten dette

12 samarbeidet måtte utføre disse oppgavene, og da for egen regning» (Melhus kommunestyre, PS 53/07, ). Videre så er det slik at de eksisterende klausuleringer/rådighetsinnskrenkninger i nedbørfeltet til Benna er ervervet av Melhus kommune, og gjelder dermed ikke til fordel for Trondheim kommune. Avtalen mellom Melhus og Trondheim kommune overfører altså ikke gjeldende rådighetsbegrensninger til fordel for Trondheim kommune. Trondheim kommune trenger derfor å gjennomføre egen klausulering iht. dagens krav til drikkevannskilden, for å beskytte Benna mot fare for forurensning, og for på den måte å få nødvendig godkjenning fra Mattilsynet. Arbeidet med å sikre godkjenning fra Mattilsynet inkluderer også etablering av ny inntaksledning, nytt silanlegg, og nytt vannbehandlingsanlegg ved Benna. Godkjenning fra Mattilsynet er en forutsetning for at man igjen kan igangsette vannforsyningen fra Benna: «Det er ikke tillatt å sette det nye anlegget i drift før Mattilsynet har fattet vedtak om oppstartstillatelse («ferdiggodkjenning»)» (Mattilsynet, , vedlegg/bilag 24 i høringsbrevet). Det understrekes samtidig at vannbehandling i seg selv ikke er en garanti for at man kan levere rent drikkevann ut til abonnentene. «Selv i et moderne vannbehandlingsanlegg vil det kunne oppstå feil slik at sykdomsfremkallende mikroorganismer ikke blir fjernet fra vannet før det når forbrukerne. Kvaliteten på råvannet vil derfor alltid være viktig for å sikre et godt drikkevann» (Audun Sørsdal, Vann og avløpsetaten, Oslo kommune). Trondheim og Melhus kommune mener at det bør være en målsetning at man i Norge i størst mulig grad fokuserer på å oppnå så bra råvannskvalitet som mulig, framfor å satse på ekstensiv vannbehandling. Kommunene i MeTroVann-samarbeidet anser det å hindre at forurensning tilføres kilden er den beste måte å ivareta kvaliteten på drikkevannet, i et multi-generasjonsperspektiv. Kommunene har derfor hatt fokus på å kartlegge og planlegge tiltak mot aktiviteter som er vurdert å kunne utgjøre en fare for at selve drikkevannskilden forurenses. «Det er et viktig prinsipp i norsk vannforsyning at man så langt som mulig baserer drikkevannsforsyningen på kilder som fra naturens side har god kvalitet og er lite utsatt for forurensning, og at man gjennom beskyttelsestiltak reduserer forurensningspotensialet mest mulig. Dette gir bedre sikkerhet enn å måtte fjerne eller uskadeliggjøre slike komponenter gjennom vannbehandlingen» (Mattilsynet, veileder til drikkevannsforskriften, 2011). Mattilsynet, som godkjennings- og tilsynsmyndighet etter drikkevannsforskriften, stiller i denne sammenhengen ikke absolutte krav til hvilke tiltak som vannverkseier må gjennomføre for å sikre kilden tilstrekkelig mot forurensning, og dermed få godkjent vannverket av Mattilsynet. Vurderinger av tilstrekkelige sikringstiltak ligger jamfør regelverket i første rekke under vannverkseiers ansvar. Mattilsynet har likevel lagt klare føringer for innholdet i de nye sikringstiltakene/klausuleringsbestemmelsene for Benna, blant annet i følgende dokumenter/uttalelser: a. I plangodkjenningen fra Mattilsynet for det nye vannverket, datert (vedlegg/bilag 20 i høringsbrevet); b. I Mattilsynets vurdering av forprosjektet for ny drikkevannskilde, datert (vedlegg/bilag 22); c. I en tilsynsrapport/varsel om pålegg fra Mattilsynet datert (ikke vedlagt i høringsbrevet fra Trondheim kommune, se 11/ ) d. Pålegg fra Mattilsynet om å legge fram framdriftsplan for etablering av nødvendige restriksjoner i nedbørfeltet, datert (vedlegg/bilag 23)

13 I disse dokumentene og uttalelsene så framgår det at Mattilsynet forutsetter at eksisterende klausuleringsbestemmelser for Benna revideres i henhold til dagens regelverk og faglig kunnskap, dersom det nye vannverket skal kunne godkjennes. Mattilsynet forutsetter videre at de samme prinsippene som er lagt til grunn for beskyttelse av drikkevannskilden Jonsvatnet også legges til grunn for beskyttelse av Benna. Mattilsynet har i nevnte dokumenter også presentert prinsipper som bør legges til grunn for å kunne oppnå en tilfredsstillende sikring av drikkevannskilden, og Mattilsynet har også vektlagt typer av aktiviteter og forurensningskilder som det forventes at det skal planlegges en håndtering av. Nye klausuleringsbestemmelser for nedbørfeltet til Benna. I tråd med kravet i drikkevannsforskriften 14 (om vannverkseiers ansvar for å sørge for tilstrekkelig beskyttelse av vannkilden), på bakgrunn av egne faglige vurderinger av dagens krav til tilfredsstillende beskyttelse av drikkevannskilder, samt ovennevnte krav og innspill fra Mattilsynet, har Melhus og Trondheim kommuner funnet det nødvendig å etablere nye rådighetsinnskrenkninger i nedbørfeltet til Benna. Kravene til drikkevannskilder er gjennom årene blitt gradvis skjerpet, og eksisterende klausuleringsbestemmelser på Benna er ikke lenger tilstrekkelige til å oppfylle krav i drikkevannsregelverket. Det har derfor blitt utarbeidet nye klausuleringsbestemmelser for hele nedbørfeltet. Bestemmelsene er utarbeidet i samarbeid mellom Melhus kommune og Trondheim kommune. Fagpersoner innen drikkevann, plan, forurensning og juss har deltatt i utarbeidelsen av bestemmelsene. Fra Melhus kommune har representanter fra Arealforvaltning og Teknisk Drift deltatt. Kommunene har innhentet bistand fra eksterne fagmiljøer og konsulentfirma som underlagsdokumentasjon i denne prosessen (rapporter fra disse følger som vedlegg til høringsbrevet). I tillegg har man altså også tatt hensyn til føringer fra Mattilsynet i godkjenningsprosessen. De nye klausuleringene er i all hovedsak basert på disse faglige rådene og føringene. I tillegg har kommunene foretatt innstramminger på enkelte punkter. Disse innstrammingene er vurdert av både Mattilsynet og ekstern 3. partskontroll fra NIVA, og funnet å være både hensiktsmessige, fornuftige, og tilstrekkelig konkrete til å kunne ivareta hensynet til beskyttelse av råvannskilden på en god måte. Mattilsynet har avgitt høringsuttalelse til de nye klausuleringsbestemmelsene: «Mattilsynets vurdering av klausuleringsbestemmelsene som nå presenteres, er at disse isolert sett er hensiktsmessige og reflekterer vurderinger om risiko som Mattilsynet deler [ ]. For å etterkomme krav i drikkevannsforskriften 14 om to uavhengige hygieniske barrierer, må derfor i tillegg beskyttelsen i kilde/nedslagsfelt utgjøre en hygienisk barriere. Dette forutsetter strenge krav til restriksjoner. Ut i fra den foreløpige kartleggingen, er det vår foreløpige vurdering at klausuleringsbestemmelsene ivaretar dette hensynet tilstrekkelig» (Mattilsynet, , vedlegg/bilag 25 i høringsbrevet). I arbeidet med de nye bestemmelsene har man også tatt inn kunnskap og erfaringer som Trondheim kommune har gjort seg i forbindelse med det arbeidet som de senere år er gjort i nedbørfeltet til Jonsvatnet. Det understrekes videre at de nye klausuleringsbestemmelsene er omtrent identiske med de som i dag gjelder for Jonsvatnet. Klausuleringsbestemmelsene har blitt sendt på høring til de berørte grunneiere og relevante fagmyndigheter. Trondheim og Melhus kommune har i felleskap også avholdt informasjonsmøter om klausuleringsbestemmelsene. De involverte parter bør dermed være godt kjent med innholdet i bestemmelsene og de relevante begrensninger som er foreslått. De utarbeidede klausuleringsbestemmelsene er utgangspunkt for et avtaleforslag om frivillig inngåelse av rådighetsbegrensninger, som er sendt ut til alle berørte grunneiere. Kun et mindretall av grunneierne har altså ønsket å underskrive denne avtalen. Det er dermed behov for å søke Fylkesmannen i Sør Trøndelag om tillatelse til ekspropriasjon av rett til å fastsette rådighetsinnskrenkninger på

14 disse eiendommene i nedbørfeltet. Rådighetsinnskrenkningene vil omfatte både klausulering av eiendommene og regulering av vannstand for uttak av drikkevann. Innvendinger mot de nye klausuleringsbestemmelsene. I prosessen rundt utarbeidelsen av nye klausuleringer for Benna og Grøtvatnet har man opplevd et press fra grupper som krever retten til å drive sin aktivitet ut i fra sine egne ønsker, og ut fra sin egen vurdering av hva som kan medføre fare for forurensing av drikkevannet. MeTroVann har gjort et grundig arbeid med utarbeidelsene av de nye klausuleringsbestemmelsene, og bestemmelsene er grunnlagt i anbefalinger fra innhentet fagekspertise, og råd og anbefalinger fra helsemyndighetene/mattilsynet. Anbefalingene fra fagmiljøene er i denne typen saker klare: «Hold menneskelig aktivitet i størst mulig grad borte fra inntakssjøen, første vann oppstrøms og tilførselsbekker og elver til disse». Rådmannen har stor forståelse for at de rådighetsbegrensningene som er foreslått ikke ønskes velkommen av de som eier grunn rundt drikkevannskilden. Rådmannen mener her likevel at behovet for å forsyne både Melhus og Trondheim kommune med rent og trygt drikkevann må gå foran de enkelte grunneieres interesser i denne saken. Så mange som mennesker kan komme til å bli forsynt med drikkevann fra Benna i en reservevannsituasjon. Men også i det daglige så vil over 9000 mennesker i Melhus få sitt drikkevann fra Benna, og et enda større antall i Trondheim vil daglig forsynes fra Benna. Berørte grunneiere og vannverkseier vil naturlig nok ha noen motstridende interesser. Grunneiere vil naturlig nok ønske å utøve råderetten over sine eiendommer fullt ut. Innspillene fra grunneierne har vært mange, og ofte svært forskjellige. Så vidt forskjellige grupperinger som hytteeiere, boligeiere, og gårdbrukere vil ønske å forsvare ulike interesser. Mens enkelte hytteeiere har vært mest opptatt av fortsatt å kunne bade i drikkevannskilden, har boligeiere vært mest opptatt av restriksjoner knyttet til avløp og byggetiltak. Gårdbrukere har naturlig nok vært mest opptatte av forhold knyttet til driften av eiendommene. De mange, og til dels divergerende, interessene vanskeliggjør, for ikke å si umuliggjør, at MeTroVann skal kunne komme alle disse interessene i møte, uten at det går ut over hensynet til drikkevannskilden. Vannverkseier må i første rekke ta hensyn til drikkevannsforsyningen og helsen til det store antallet mennesker som skal forsynes fra Benna. Hensynet til denne typen enormt viktige samfunnsinteresser vil alltid måtte veie tungt. MeTroVann mener her likevel at grunneierne er hørt så langt det lar seg gjøre. De ulike innspillene som kom inn fra grunneierne i høringsrunden om bestemmelsene legges ved søknaden om samtykke til ekspropriasjon, og vil således bli vurdert av fylkesmannen. Politisk behandling. Innspillene fra grunneierne har også vært gjenstand for diskusjon i politiske fora i Melhus. Som et resultat av dette vedtok Melhus kommunestyre i møtet den at følgende må tas inn i klausuleringsbestemmelsene: 1. «Ved brann kan eksisterende boligbebyggelse, gårdsbebyggelse og fritidsbebyggelse føres opp i tilsvarende størrelse og omfang som før brann. Det er en forutsetning at miljøbelastningen ikke øker». 2. «Melhus kommunestyre anmoder på det sterkeste at merkostnadene på investering og drift av avløpsanlegg som følge av klausuleringene skal dekkes av MeTroVann». Avtalen mellom Melhus og Trondheim slår fast at det er Trondheim som skal ha rollen som vannverkseier. Det er således Trondheim kommune som er ansvarlige for å utarbeide nye klausuleringsbestemmelser, og som også er ansvarlig for å erverve nødvendige rettigheter for å opprette den nødvendige beskyttelsen av drikkevannskilden. Melhus kommune har dermed ikke hjemmel til å vedta endringer i selve klausuleringsbestemmelsene. MeTroVann har forsøkt å besvare innspillene både fra grunneiere og den politiske ledelsen, i grunneiermøter, og i orienteringer til formannskap og kommunestyre i Melhus kommune.

15 Når det gjelder punktet om merkostnader knyttet til etableringen av nye avløpsløsninger i tråd med de nye klausuleringsbestemmelsene, så har MeTroVann ved gjentatte anledninger uttalt at MeTroVann vil dekke de kostnader som overstiger de utgifter som alle innbyggere i Melhus kommune må påregne i forbindelse med prosjektet «Opprydding i spredt bebyggelse». Kostnader og løsninger vil kunne variere noe, derfor har man sagt at de konkrete ordninger og kostnader vil måtte vurderes i hvert enkelt tilfelle. Når det gjelder punktet om gjenoppbygging etter brann har dette vært mer utfordrende å kommunisere på en god måte. MeTroVann har i hele prosessen kommunisert at ingen kan gis automatisk tillatelse til gjenoppbygging etter brann, uten at konsekvenser for drikkevannskilden vurderes. Diskusjonen har delvis gått på om slike vurderinger bør ligge under både vannverkseier og plan- eller byggesaksavdeling, eller om slike vurderinger ikke skal gjøres av vannverkseier i det hele tatt. En hver byggetillatelse vedrørende gjenoppbygging etter brann vil være et vedtak som kan påklages av berørte interesser, i dette tilfellet eksempelvis Trondheim kommune og Mattilsynet. Dersom en klage skulle vinne fram vil man uansett ikke kunne få byggetillatelse. Man kan altså aldri garantere tillatelse til gjenoppbygging. Det vil videre være en forutsetning for alle byggetiltak at tiltaket er i tråd med kommunens arealplan. Per dags dato, og siden dagens arealplan for Melhus ble vedtatt i 2011, så har alle byggetiltak, inklusive gjenoppbygging etter brann, i nedbørfeltet til Benna, i utgangspunktet vært i strid med planen. Krav om søknad om dispensasjon for gjenoppbygging etter brann er altså gjeldende forvaltningspraksis i Melhus per i dag. Krav om dispensasjon for gjenoppbygging etter brann er også gjeldende praksis i Trondheim kommune, i markaområdene generelt, og rundt Jonsvatnet spesielt. De fritidsboligene i Melhus kommune som fortsatt er oppført i KPA med formål LNFR vil også måtte søke om dispensasjon for gjenoppbygging etter brann. Det er derfor mulig å hevde at det å måtte søke om dispensasjon fra kommuneplanen for gjenoppbygging etter brann er både normalt og i tråd med gjeldende forvaltningsprinsipper. Rådmannen registrerer også at Melhus kommunestyre i sitt vedtak i møtet den har lagt inn en forutsetning om at gjenoppbygging kun kan tillates i den grad «miljøbelastningen ikke øker». Rådmannen tolker dette dit hen at det er enighet mellom Melhus kommune som forvaltningsmyndighet og Trondheim kommune som vannverkseier om at miljøbelastningen ved en eventuell gjenoppbygging etter brann må være gjenstand for en forurensningsfaglig vurdering. Forvaltningsmessige prinsipper og de ulike avdelingers kompetanse tilsier etter rådmannens syn at denne typen forurensningsfaglige vurderinger bør ligge under planavdelingens ansvar, og ikke kun være gjenstand for en forenklet byggesaksbehandling. De nye klausuleringsbestemmelsene for Benna er uansett altså i tråd med gjeldende arealplan. Forskjellen etter at disse bestemmelsene trer i kraft er at det må søkes både til Melhus kommune og til Trondheim kommune, som vannverkseier, om tillatelse til gjenoppbygging. MeTroVann har her argumentert for at dette både er naturlig og nødvendig, i og med at det er Trondheim kommune, som vannverkseier etter drikkevannsforskriften, som vil være ansvarlig for å opprettholde tilstrekkelig beskyttelse av drikkevannskilden. Vannverkseier må derfor gis en selvstendig mulighet til å vurdere konsekvensene av en gjenoppbygging for drikkevannskilden. I de tilfeller hvor vannverkseier og forvaltningsmyndighet etter plan- og bygningsloven er samme juridiske person, så vil det normalt ikke være noe behov for at vannverkseier gis en rettighet til å avgjøre denne typen saker. I MeTroVann-samarbeidet er derimot Trondheim kommune vannverkseier, og Melhus kommune forvaltningsmyndighet. Trondheim kommune har derfor ikke mulighet til å sikre drikkevannsbeskyttelsen gjennom kommuneplanens arealdel, og blir dermed avhengige av å etablere en slik sikring på alternative måter, i dette tilfellet gjennom privatrettslige avtaler, evt. ekspropriasjon. Det at man i klausuleringsbestemmelsene har en bestemmelse som omfatter et generelt byggeforbud er likevel ikke det samme som at enhver gjenoppbygging i nedbørfeltet i praksis vil være umulig/forbudt. Klausuleringene er å betrakte som negative servitutter, og har dermed ordlyd som forbud. Det åpnes likevel både i forbindelse med dispensasjonsbehandling etter plan- og bygningsloven og etter klausuleringsbestemmelsene for at man kan

16 tillate byggetiltak som ikke medfører en fare for forurensning av drikkevannet. Vannverkseier har her flere ganger, blant annet i orienteringsmøter med grunneiere, og nå sist i forbindelse med høringen av ekspropriasjonssøknaden i Trondheim bystyre, uttalt at de ikke vil motsette seg tiltak som ikke strider mot drikkevannsinteressen. Det vises her også blant annet til Trondheim kommunes høringsuttalelse i sak 14/414-12, om påbygging av en enebolig i nedbørfeltet til Benna, hvor det framgår at Trondheim kommune som (framtidig) vannverkseier ikke har noen innsigelser til tiltaket. Dette da tiltaket er vurdert ikke å bety økt fare for forurensning av kilden. Utgangspunktet for behandling av søknad om tillatelse for gjenoppbygging etter brann vil være at det for hus og hytter som er i jevnlig bruk og i god stand så vil det i utgangspunktet være kurant å få dispensasjon til gjenoppbygging. Bygninger som har stått lenge uten bruk og/eller står til nedfalls kan bli gjenstand for en annen vurdering. I arbeidet med klausuleringsbestemmelsene har Melhus og Trondheim kommune tatt utgangspunkt i prinsippet om at økt aktivitet i nedbørfeltet kan medføre en økt fare for forurensning, og dermed bør unngås. Man har også forsøkt å legge seg på en praksis tilsvarende den Trondheim kommune benytter for dispensasjoner i LNFRområder i kommuneplanen for Trondheim. Utgangspunktet her er at det ikke tillates gjenoppføring av bebyggelse eller søknadspliktig totalrenovering på eiendommer der hvor bebyggelsen står til nedfalls eller er dårlig vedlikeholdt. For en eiendom som ikke har vært i bruk på mange år eller som er kraftig forfalt, vil en ny bebyggelse kunne medføre større aktivitet enn tidligere. Dersom bygningen som brant var i god stand og eiendommen holdt i hevd, vil det i utgangspunktet være lettere å få dispensasjon til gjenoppføring. Dette begrunnes med at aktiviteten på eller ved en godt vedlikeholdt eiendom, som er i bruk enten som bolig eller fritidsbolig, ikke vil medføre endringer i faktisk bruk ved gjenoppføring. Mattilsynet har i sin høringsuttalelse til kommuneplanens arealdel for Melhus advart mot at det gis bestemmelser som innebærer at det legges opp til en mindre streng beskyttelse av Benna enn av Jonsvatnet: «For beskyttelse av drikkevannskilde vil det alltid være ønskelig med så lite aktivitet i nedbørfeltet som mulig. Gjenoppbygging av hus etter brann vil derfor være mindre gunstig for drikkevannshensynet, sammenlignet med ikke å bygge opp igjen. Vi er kjent med at det for nedslagsfeltet til Jonsvatnet ikke er tilsvarende bestemmelse som tillater gjenoppbygging av bolig etter brann (dette vil eventuelt kreve dispensasjon fra reguleringsbestemmelser, og dermed politisk behandling). Dette innebærer at det på dette punktet legges opp til en mindre streng beskyttelse for Benna enn for Jonsvatnet. Mattilsynets vurdering på dette punktet er at det for drikkevannshensynet er ønskelig at tillatelse til gjenoppbygging av bolig etter brann i nedslagsfeltet for Benna fjernes fra planbestemmelsen pkt. 7.3» (Mattilsynet, , vedlegg/bilag 27 i høringsbrevet). Etter rådmannens vurdering, bør spørsmål om hvorvidt gjenoppbygging etter brann vil kunne tillates, uansett vurderes i hvert konkret tilfelle, i forhold til byggets eksisterende tilstand og bruk, og plassering i forhold til drikkevannet. Tiltaket må underlegges en forurensningsfaglig vurdering. Planavdelingen har den rette kompetansen for å gjøre slike vurderinger, og samtidig sørge for at de rette parter gis en anledning til å gi en uttalelse. Trondheim bystyre. Klausuleringsbestemmelsene har også vært gjenstand for diskusjonen i politiske fora i Trondheim kommune. I høringen av søknaden om ekspropriasjon i bystyret i Trondheim den gjorde bystyret følgende vedtak. Bystyret slutter seg til rådmannens forslag med følgende tillegg: 1. Bystyret forutsetter at eiendommene rundt Benna i størst mulig grad likebehandles med eiendommer rundt Jonsvatnet. 2. Bystyret mener det må opptres forutsigbart ovenfor eiendomsbesittere. Ved brann eller totalskade skal bygg i hovedsak kunne bygges opp i sin tidligere størrelse, men hver sak må behandles individuelt.

17 Bystyret forutsetter at i de tilfeller hvor vannverkseier nekter gjenoppføring etter brann eller totalskade, så skal saken forelegges formannskapet i Trondheim. 3. Bystyret ber om at eiendomsbesitterne av eiendommer som er definert som i så dårlig forfatning at de står til nedfalls blir kontaktet for å avklare planer for fremtidig bruk av eiendommene, og at tilbud om erverv blir vurdert. 4. Dispensasjon fra 1-5 kan vurderes gitt i de tilfeller hvor grunneier er avhengig av båt for å komme frem til egen eiendom. Dette må også gjelde grunneiere som driver fiske, med formål å holde fiskebestanden på et stabilt nivå. Det forutsettes bruk av elektrisk motor, samt godkjenning fra Mattilsynet. FLERTALLSMERKNAD - Ap, Sp, H, V, FrP, SV, KrF, PP: God vannkvalitet er avgjørende og derfor er strenge klausuleringer nødvendig, men vil bli oppfattet som dramatisk for de fleste eiendomsbesitter. Her er det viktig at kommunen opptrer smidig og har en god dialog med eiendomsbesitterne. Målet må være å få flest mulig til å bli enige i klausuleringene og derigjennom unngå ekspropriasjon. Rådmannen i Melhus finner det ikke riktig å gå inn i en diskusjon om vedtaket i bystyret i Trondheim. Rådmannen registrerer at bystyret ikke har bedt om endringer i gjeldende klausuleringsbestemmelser. Føringene i pkt. 1, 2 og 4 som er lagt for dispensasjonspraksisen knyttet til bestemmelsene er i all hovedsak i tråd med den praksis som MeTroVann allerede har lagt opp til, og som er kommunisert både til grunneiere og politisk ledelse i Melhus. Vedtaket i bystyret vil legges ved søknaden om samtykke til ekspropriasjon. MeTroVann har i hele prosessen med utarbeidelse av nye klausuleringsbestemmelser lagt til grunn at man skal ha en mest mulig lik kildebeskyttelse på Benna og Jonsvatnet. I de fleste tilfeller vil gjenoppbygging etter brann være uproblematisk, men det må åpnes for en individuell vurdering av hver enkelt sak, og det kan ikke gis noen absolutt garanti for gjenoppbygging. Dispensasjon for bruk av elmotor har MeTroVann også åpnet opp for, i de tilfeller hvor det er eneste naturlige alternativ. 3. partskontroll av klausuleringsbestemmelsene. Melhus kommunestyre vedtok i møtet den å bestille en ny evaluering av klausuleringsbestemmelsene fra NIVA. Konklusjonen fra denne evalueringen er følgende: Basert på nåværende kunnskap om kilde og nedbørfelt, synes klausulene foreslått av Melhus og Trondheim kommune (versjon av ) å være fornuftige, og representere en berettiget innstramming av reglene foreslått av Asplan Viak» (NIVA , vedlegg/bilag 19 i høringsbrevet). Rett til uttak av vann. I forhold til berørte grunneiere (privatrettslig) har Trondheim kommune lagt til grunn at retten til uttak av vann for kraftproduksjonsformål ikke kan transformeres til å gjelde drikkevannsformål. Trondheim kommune må derfor erverve reguleringsretten i Benna for uttak av drikkevann fra de berørte grunneiere. Trondheim kommune er heller ikke kommet til enighet med grunneierne på dette punktet. Konklusjon. Klausuleringsbestemmelsene for Benna er ikke strengere enn rådighetsbegrensningene på Jonsvatnet. Det ligger en drikkevannsfaglig vurdering bak de foreslåtte rådighetsinnskrenkningene for eiendommene i nedbørfeltet til Benna. Rådmannen anbefaler ut over dette at kommunestyret tar rådmannens redegjørelse til orientering, og at kommunestyret ikke har noen merknader til søknaden om ekspropriasjon.

18 Tidligere behandlinger og vedtak Behandling i Formannskapet PS 37/14 Jens Otto Havdal erklæres inhabil i saken og fratrer møtet. Ingen vara. Lars Borten erklæres inhabil i saken, og fratrer møtet. Som vara møter Mikal Kvaal. Alternativt forslag fra H, Sp og Frp v/ forslagsstiller Sigmund Gråbak: Kommunestyret tar rådmannens redegjørelse til orientering og har følgende merknader til saken: Det er strekt beklagelig av MeTroVann ikke har kommet til enighet med grunneiere rundt Benna og Grøtvatnet. Det er svært viktig å unngå ekspropriasjon i denne saken. For å få frivillige avtaler er det viktig å få avklart forholdene rundt rettigheter og til oppbygging etter brann og dekning av merkostnadene ved investering og rift av avløpsanlegg. Melhus kommunestyre viser til vedtak gjort og vil gjenta dette vedtaket overfor Fylkesmannen i hans vurdering av søknaden om ekspropriasjon. 1. ved brann kan eksisterende boligbebyggelse, gårdsbebyggelse og fritidsbebyggelse føres opp i tilsvarende størrelse og omfang som før brann. Det er en forutsetning at miljøbelastningen ikke øker. 2. Melhus kommunestyre forventer at merkostnadene på investering og drift av avløpsanlegg som følge av klausuleringene skal dekkes av MeTroVann. Votering: Alternativt forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret tar rådmannens redegjørelse til orientering, og har følgende merknader til saken: Det er strekt beklagelig av MeTroVann ikke har kommet til enighet med grunneiere rundt Benna og Grøtvatnet. Det er svært viktig å unngå ekspropriasjon i denne saken. For å få frivillige avtaler er det viktig å få avklart forholdene rundt rettigheter og til oppbygging etter brann og dekning av merkostnadene ved investering og rift av avløpsanlegg. Melhus kommunestyre viser til vedtak gjort og vil gjenta dette vedtaket overfor Fylkesmannen i hans vurdering av søknaden om ekspropriasjon. 3. ved brann kan eksisterende boligbebyggelse, gårdsbebyggelse og fritidsbebyggelse føres opp i tilsvarende størrelse og omfang som før brann. Det er en forutsetning at miljøbelastningen ikke øker. 4. Melhus kommunestyre forventer at merkostnadene på investering og drift av avløpsanlegg som følge av klausuleringene skal dekkes av MeTroVann.

19 Sak 31/14 Regnskap 2013 med årsberetning og årsmelding Arkivsaksnummer 14/2871 Saksansvarlig: Morten Bostad Komite for liv og lære PS 20/14 Komite for teknikk og miljø PS 16/14 Formannskapet PS 39/14 Kommunestyret PS 31/14 Innstilling til vedtak 1. Melhus kommunes årsmelding m/vedlegg samt årsberetning og årsregnskap for 2013 godkjennes. 2. Melhus kommunestyre vedtar følgende anvendelse av kommunens regnskapsoverskudd i driftsregnskapet for 2013 på kr , Melhus kommunestyre vedtar oppdekning og avslutning av investeringsprosjekter i tråd med tabellen under, netto finansieringsoverskudd overføres til ubrukte lånemidler til fremtidig bruk:

20 Vedtak Medgått Mer/mindreforbruk Vedtak Prosjektnr. Prosjektnavn TOTAL K 60/ Innkjøp av moduler inngående/utgående E-faktura K 42/ Melhus rådhus - strøm K 49/ Melhus Ambulansetjeneste K 48/ Melhushallen, nytt halldekke og demping K 39/ Kunstgress Flå skole og barnehage K 77/ Overflate kjøkken i bhg'er K 77/11, 60/12 og 62/ Rehabilitering Eid skole K 145/ Utbedring av utelys ved Gimsøya og Strandvegen bhg K 42/13 og 62/ Høyeggen skole - utglidning K 42/ Rådhusvegen 33, brannskade K 62/ Oppmålingsbil SUM Finansiering Lån Merverdigavgiftskompensasjon Overføring fra drift ( Fond Sum finansiering Overføres til ubrukte lånemidler Redusert bruk av merverdigavgiftskompensasjon Sum overskudd Investeringsregnskapet er avlagt med kr ,71 i udisponerte midler. Dette avsettes til ubundet kaptalfond hvorav kr ,71 gjelder erverv av boliger til sosiale formål og kr ,- gjelder felles ubundet kapitalfond. 5. Det bevilges kr ,- for å sluttføre Gang og sykkelveg Åsvegen, dette finansieres med udisponerte midler fra 2013/ubundet kapitalfond. 6. Ekstra ordinær nedbetaling på lån i forbindelse med salget av Næringsbygget på Kvål på kr ,- gjennomføres i 2014 og finansieres med udisponerte midler fra 2013/ubundet kapitalfond. 7. Manglende vedtak på finansiering av prosjekt gang og sykkelveg Åsvegen, gang og sykkelveg Gimsbrekka og forsikringssak kloakk Rådhuset vedtas i henhold til regnskapet for Vedlegg: 1. Årsregnskap 2013 (Gjelder kun formannskapets medlemmer) 2. Årsberetning Oversikt over kommunens disposisjonsfond 4. Revisjonsberetning for Kontrollutvalgets uttalelse om Melhus kommunes årsregnskap for Årsmelding 2013 med statistikkdel 7. Vedtakskontroll for komiteene, formannskapet og kommunestyret Andre dokumenter som ikke er vedlagt: Saksutredning 1. Bakgrunn for saken

21 Melhus kommune har avlagt et meget godt regnskapsresultat for Dette kombinert med meget positive regnskapsresultater i hele perioden 2004 til 2012, gjør at kommunen gjennom de ti siste årene har klart å opparbeide seg en god handlefrihet. Det er viktig å påpeke at denne handlefriheten er blitt til gjennom god og langsiktig økonomistyring. Det er også viktig å få frem at denne positive handlefriheten er under sterkt press. Dette oppsummeres under. Det gode regnskapsresultatet i 2013 kan tilskrives følgende forhold: 1. Bedre skatteinngang både nasjonalt og lokalt i Melhus kommune enn lagt til grunn i budsjettet. 2. Høyere utbytte fra Trønder Energi AS enn lagt til grunn i budsjettet 3. Høyere finansavkastning enn lagt til grunn i budsjettet 4. God samlet budsjettdisiplin i forhold til den løpende driften av kommunen. Kommunestyret vedtok i 2013 at alle virksomheter som gikk med overskudd i 2013 skulle få anledning til å sette av dette ved regnskapsårets slutt. Totalt er det satt av 3,2 mill. kroner i regnskapet for 2013 til virksomheter som har et regnskapsoverskudd. En nærmere oversikt over driftsresultatene i virksomhetene fremgår av kapittel 5. Melhus kommune har en høy lånegjeld i forhold til andre kommuner både i fylket og på landsbasis. Kun fem kommuner i fylket har nå høyere lånegjeld enn Melhus målt i pst. av driftsinntektene. Gjeldsutviklingen er et resultat av nødvendige investeringer innen skole, barnehage og eldreomsorg. Dette kombinert med sterkt investeringspress innen skole i årene som kommer gjør at budsjettbalansen er anstrengt i årene som kommer 2. Investeringsregnskapet: Investeringsregnskapet er avlagt med kr ,71 i udisponerte midler. Hvert enkelt investeringsprosjekt er finansiert i hht vedtak, med unntak av 4 prosjekter som beskrives nærmere under. Udisponerte midler skyldes salg av kommunale eiendommer fratrukket manglende finansiering på prosjekt 6810-Åsvegen gang og sykkelveg. Salgsmidler fra Næringsbygget på Kvål (Gaia-Lab) skal i følge vedtak i kommunestyret 98/12 benyttes til å innfri gjeld på bygget og resten skal avsettes til ubundet kapitalfond. I regnskapet for 2013 er salgssummen avsatt til ubundet kapitalfond. Ekstra ordinær nedbetaling på lån på kr ,- skal gjennomføres i 2014, og finansieres med ubundet kapitalfond. Følgende investeringsprosjekter mangler vedtak for 2013: Høyeggen utglidning Dette prosjektet er nærmere omtalt under sluttoppstilling for investeringsprosjekter. Prosjektet manglet ved regnskapsavslutning bevilgning for utgifter tilhørende avkjørsel, gang og sykkelveg på kr ,-, dette er finansiert med lånemidler på kr og merverdiavgift overført fra drift til investering på kr , Forsikringssak, kloakk Rådhuset Det har vært tilbakeslag på kloakken ved Rådhuset. Dette er meldt som sak inn til forsikringsselskapet. Pr har Melhus kommune utgifter på kr ,-, dette er finansiert med forventet forsikringsoppgjør på kr ,- og merverdiavgift overført fra drift til investering på kr ,-. Forsikringsoppgjør og saken er ikke avsluttet da det er usikkert om det kommer flere tilbakeslag.

22 6810 Gang og sykkelveg Åsvegen Prosjektet er prosjektert etter gjeldende krav for rekkverk. Disse kravene ble endret ved anleggets oppstart noe som gjør at ny rekkverksløsning måtte på plass for å oppfylle gjeldende krav for rekkverk. Ny rekkverksløsning har en merkostnad på kr ,- eks mva. Denne økningen vil ikke gi økt tilskudd på Trafikksikkerhetsmidler fra Statens vegvesen og det må dekkes opp med kommunale midler. Ferdigbefaring og sluttoppgjør med entreprenør i gang. Erstatningsgrunnlag mot grunneiere under utarbeiding. En grov kalkyle for erstatningsbeløp etter etablering av gang- og sykkelveg langs Fv 736 Åsvegen, Høyeggen Lerli, viser at det vil være behov for kr ,- for å komme i mål med prosjektet. Som grunnlag for kalkylen er prisen for erstatning av grunn (20,- kr/m2), kornpris på 2,50 kr/kg og en snitttavling på 500 kg/daa lagt til grunn. Arealene er bergenet ut fra lengde langs eiendom ganger ti meter bredde permanent beslag. Og langs eiendom ganger seksten meter for avlingstap. Avlingstapet er beregnet for to år. Kalkylken er svært grov og vil ikke bli eksakt før endelig oppmålingsforretning er gjennomført. Med bakgrunn i avslag fra Statens Vegvesen om økt tilskudd, manglet prosjektet finansiering for 2013 på kr ,-. Dette er finansiert med salgsmidler fra Styrkårsveg 6. Det er behov for tilleggsbevilgning for 2014 på kr ,- for å sluttføre erstatning til grunneiere Gang og sykkelveg Gimsbrekka Det ble i 2009 inngått en avtale med Block Watne om å bygge gang og sykkelveg i Brekktrøa. Block Watne har innbetalt kr ,- som sin andel av kostandene på dette prosjektet. Dette ble avsatt på eget fond. Dette prosjektet er ikke ferdig prosjektert og det er derfor ikke skrevet en bevilgningssak for Melhus kommune sin andel av kostnadene. Det er i forbindelse med Metrovann utført deler av arbeidet. Utgifter som er påløpt i 2013 på kr ,- er finansiert med fond på kr og merverdiavgift overført fra drift til investering på kr ,-. Med bakgrunn i disse forholdene innstiller rådmannen på at kommunestyret gjør følgende vedtak: Investeringsregnskapet er avlagt med kr ,71 i udisponerte midler. Dette avsettes til ubundet kaptalfond hvorav kr ,71 gjelder erverv av boliger til sosiale formål og kr ,- gjelder felles ubundet kapitalfond. Det bevilges kr ,- for å sluttføre Gang og sykkelveg Åsvegen, dette finansieres med udisponerte midler fra 2013/ubundet kapitalfond. Ekstra ordinær nedbetaling på lån i forbindelse med salget av Næringsbygget på Kvål på kr ,- gjennomføres i 2014 og finansieres med udisponerte midler fra 2013/ubundet kapitalfond. Manglende vedtak på finansiering av prosjekt gang og sykkelveg Åsvegen, gang og sykkelveg Gimsbrekka og forsikringssak kloakk Rådhuset vedtas i henhold til regnskapet for Sluttregnskap investeringsprosjekter Tabellen under viser investeringsprosjekter som er ferdigstilt.

23 Vedtak Medgått Mer/mindreforbruk Vedtak Prosjektnr. Prosjektnavn TOTAL K 60/ Innkjøp av moduler inngående/utgående E-faktura K 42/ Melhus rådhus - strøm K 49/ Melhus Ambulansetjeneste K 48/ Melhushallen, nytt halldekke og demping K 39/ Kunstgress Flå skole og barnehage K 77/ Overflate kjøkken i bhg'er K 77/11, 60/12 og 62/ Rehabilitering Eid skole K 145/ Utbedring av utelys ved Gimsøya og Strandvegen bhg K 42/13 og 62/ Høyeggen skole - utglidning K 42/ Rådhusvegen 33, brannskade K 62/ Oppmålingsbil SUM Finansiering Lån Merverdigavgiftskompensasjon Overføring fra drift ( Fond Sum finansiering Overføres til ubrukte lånemidler Redusert bruk av merverdigavgiftskompensasjon Sum overskudd På ovenfor nevnte investeringsprosjekter er arbeidene avsluttet og det viser et totalt mindre forbruk i forhold til vedtatte kostnadsrammer på kr ,-. Dette består av mindre merverdigavgiftskompenasjon og mindre bruk av lån. Lånemidler på kr ,- overføres til ubrukte lånemidler. Prosjekt: 1221 Innkjøp av moduler inngående/utgående E-faktura E-faktura modulen er installert og tatt i bruk. Prosjekt: 1537 Melhus rådhus strøm Avsluttet, prosjektet er gjennomført i henhold til vedtak. Prosjekt: 2274 Melhus Ambulansetjeneste Prosjektet er avsluttet og bygget er tatt i bruk. Byggeprosessen har foregått uten problemer med en god totalentreprenør. Prosjekt: 2277 Melhushallen, nytt halldekke og demping Nytt halldekke med demping er ferdig lagt og tatt i bruk Prosjektet er ferdig og gjennomført innenfor budsjett Prosjekt: 2281 Kunstgress Flå skole og barnehage Banen er tatt i bruk, prosjektet er ferdig og gjennomført innenfor budsjett.

24 Prosjekt: 2284 Overflater kjøkken i bhg er Avsluttet, prosjektet er gjennomført i henhold til vedtak. Prosjekt: 2285 Rehabilitering Eid skole Arbeidene er sluttført og prosjektet avsluttes. Prosjekt: 2307 Utbedring av utelys ved Gimsøya og Strandveien bhg Avsluttet, prosjektet er gjennomført i henhold til vedtak. Prosjekt: 2317 Høyeggen skole - utglidning Tilleggskostnader pga. etablering av avkjørsel, gang og sykkelveg til Høyeggen skole. Prosjekt: 2318 Rådhusvegen 33, brannskade Leiligheten er totalrenovert og tatt i bruk. Prosjekt: Oppmålingsbil Bil er kjøpt inn og tatt i bruk Vurdering: Kommunestyret er pålagt å vedta hvordan kommunens regnskapsoverskudd skal disponeres. Rådmannen foreslår at regnskapsoverskuddet for 2013 på kr ,34 brukes til følgende formål. 1. Inflasjonsjusteringsfond: I henhold til kommunens finansreglement skal det settes av midler hvert år for å ivareta inflasjonsjusteringen av grunnkapitalen som er ute til forvaltning. For 2013 utgjør dette kr ,-.

25 2. I henhold til kommunens finansreglement skal bufferfondet utgjøre 13 pst. Av fondets verdi ved utgangen av året. For å ivareta dette kravet må det settes av kr ,- til kommunens bufferfond. 3. Melhus kommune har, som de fleste kommuner i Norge, opparbeidet seg et betydelig premieavvik i de senere årene. Kommunens premieavvik er et utrykk for en differanse mellom det som er regnskapsført av pensjonsutgifter i KLP og Statens pensjonskasse og det som er betalt. Rent regnskapsmessig ble ordningen innført i Norske kommuner i Avvik for årene skal nedbetales over 15 år, mens avvik fra og med 2011 skal nedbetales over 10 år. Ved utgangen av 2013 hadde Melhus kommune et netto premieavvik på 51,8 mill. kroner. Med bakgrunn i at det store premieavviket skaper likviditetesutfordringer for kommunen anbefaler rådmannen at kommunestyret vedtar å bruke 10 mill. kroner av årets regnskapsoverskudd til å nedbetale premieavvik. 4. Virksomheten Bo- og avlastning har et stort behov for å oppgradere inventar og utstyr i flere av boligene hvor deres tjenester utøves. Mye av utstyret skriver seg tilbake til 1990 tallet. Virksomhetslederen har levert inn en liste til rådmannen over behov som samlet beløper seg til kr ,-. 5. Kommuenstyret satte av 4 mill. kroner til kompetansehevingstiltak i grunnskolen i Av dette står det igjen 0,8 mill. kroner ved utgangen av For 2014 har 31 lærere meldt inn at de ønsker å delta på videreutdanning. Rådmannen ønsker ut fra dette å tilføre «opplæringsfondet til lærere» med 2 mill. kroner. 6. Rådmannen får tilbakemelding på at det trengs noe oppgradering av utstyr i kommunens grunnskoler. Det settes derfor av 1 mill. kroner til formålet. 7. Ved disponering av regnskapsoverskuddet for 2012 ble det satt av 0,75 mill. kroner til kompetanseheving innen rammeomåde 3. Rådmannen ønsker å videreføre denne styrkingen samt stimulere til innføring av livsglede for eldre inne i sykehjemmene. Det foreslås å sette av 1,3 mill. kroner til formålet. 8. Bibliotekene i Trondheimsområdet ønsker å digitalisere utleie av bøker og trenger til dette et nytt dataverktøy. Melhus kommunes andel av utgiften er på kr ,-. Rådmannen ønsker å bruke noe av overskuddet til dette formålet,da det ikke finnes midler innenfor bibliotekets budsjettramme. 9. Rådmannen ønsker å etablere et eget disposisjonsfond til vedlikehold av gatelys. Dette muliggjør at en i fremtiden får reparert gatelys mere uavhengig av budsjettsituasjonen innen virksomheten Teknisk drift. Rådmannen ønsker å sette av 0,6 mill. kroner til dette formålet. Det ble videre i 2013 gitt en fullmakt til at teknisk drift kunne overskride budsjettet for å utføre nødvendig etterslep på vedlikehold av gatelys i Melhus. Dette arbeidet ansees nå sluttført og alle regningene blir belastet regnskapet til Teknisk drift i Totalt har det kostet 0,5 mill. kroner å fått i stand gatelysene. Dette underskuddet dekkes inn ved bruk av regnskapsmessig overskudd fra 2013, slik at det brukes totalt 1,1 mill. til gatelys. 10. Resterende beløp, ,34 settes av til kommunens felles disposisjonsfond. Tidligere behandlinger og vedtak Behandling i Komite for liv og lære PS 20/14 Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Behandling i Komite for teknikk og miljø PS 16/14 Komite for teknikk og miljø tar regnskap 2013 med årsberetning og årsmelding til orientering.

26 Vedtak: Komite for teknikk og miljø tar regnskap 2013 med årsberetning og årsmelding til orientering. Behandling i Formannskapet PS 39/14 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Melhus kommunes årsmelding m/vedlegg samt årsberetning og årsregnskap for 2013 godkjennes. 2. Melhus kommunestyre vedtar følgende anvendelse av kommunens regnskapsoverskudd i driftsregnskapet for 2013 på kr , Melhus kommunestyre vedtar oppdekning og avslutning av investeringsprosjekter i tråd med tabellen under, netto finansieringsoverskudd overføres til ubrukte lånemidler til fremtidig bruk:

27 Vedtak Medgått Mer/mindreforbruk Vedtak Prosjektnr. Prosjektnavn TOTAL K 60/ Innkjøp av moduler inngående/utgående E-faktura K 42/ Melhus rådhus - strøm K 49/ Melhus Ambulansetjeneste K 48/ Melhushallen, nytt halldekke og demping K 39/ Kunstgress Flå skole og barnehage K 77/ Overflate kjøkken i bhg'er K 77/11, 60/12 og 62/ Rehabilitering Eid skole K 145/ Utbedring av utelys ved Gimsøya og Strandvegen bhg K 42/13 og 62/ Høyeggen skole - utglidning K 42/ Rådhusvegen 33, brannskade K 62/ Oppmålingsbil SUM Finansiering Lån Merverdigavgiftskompensasjon Overføring fra drift ( Fond Sum finansiering Overføres til ubrukte lånemidler Redusert bruk av merverdigavgiftskompensasjon Sum overskudd Investeringsregnskapet er avlagt med kr ,71 i udisponerte midler. Dette avsettes til ubundet kaptalfond hvorav kr ,71 gjelder erverv av boliger til sosiale formål og kr ,- gjelder felles ubundet kapitalfond. 5. Det bevilges kr ,- for å sluttføre Gang og sykkelveg Åsvegen, dette finansieres med udisponerte midler fra 2013/ubundet kapitalfond. 6. Ekstra ordinær nedbetaling på lån i forbindelse med salget av Næringsbygget på Kvål på kr ,- gjennomføres i 2014 og finansieres med udisponerte midler fra 2013/ubundet kapitalfond. 7. Manglende vedtak på finansiering av prosjekt gang og sykkelveg Åsvegen, gang og sykkelveg Gimsbrekka og forsikringssak kloakk Rådhuset vedtas i henhold til regnskapet for

28 Sak 32/14 Samlokalisering - kirkelig fellesråd Arkivsaksnummer 14/3120 Saksansvarlig: Jan Morten Selbekk Formannskapet PS 40/14 Kommunestyret PS 32/14 Innstilling til vedtak 1. Melhus kommunestyre vedtar å bevilge kr ,- til oppgradering av Søregga 2 og 3 etg. på rådhuset. 2. Bevilgningen finansieres med lån på kr ,- som avdras over 20 år og merverdigavgiftskompensasjon på kr ,- 3. Med bakgrunn i netto bortfall av husleieinntekter fra Lydbokforlaget fra 2013 til 2014 tilsvarende kr ,- økes netto rammen til Bygg- og eiendom med kr ,- i Dette finansieres med bruk av kommunens disposisjonsfond. 4. Det delegeres til rådmannen å justere rammene på rammeområde 4, 5, 6 og 9 som følge av de økonomiske virkningene i denne sak. Vedlegg: 1. plantegning 1 etg. Søregga 2 2. plantegning 2 etg. søregga 2 3. plantegning 3 etg. Melhus rådhus Andre dokumenter som ikke er vedlagt: Saksutredning Lokalene i Søregga 2 har inntil 2014 vært utleid til Lydbokforlaget og Gauldal Brann og Redning IKS. Lydbokforlaget sa opp sin leiekontrakt fra årsskiftet 2014, men vil beholde et kontor for videre bruk til sine ansatte her på Melhus. I forbindelse med at Melhus kirkelig fellesråd i lengre tid har vært på utkikk etter et lokale hvor de kan samlokalisere all sin aktivitet på Melhus, i et felles kontorlokale, ble det utarbeidet et forslag til å bruke Søregga 2 til dette. Det er behov for en vesentlig oppdatering og ombygning av lokalene for utleie til Melhus kirkelig fellesråd. I tillegg opparbeides et undervisningsrom for felles bruk av leietakere/melhus kommune til IKT opplæring Arbeidene i lokalene på Søregga 2 består i hovedsak av at det må bygges opp med nødvendige kontorer, kontorene må lydisoleres, flere dører må skiftes og de fleste golvbelegg må byttes, Overflater og vinduer må flikkes og males, el anlegg oppgraderes. Når kirkekontoret i rådhuset flytter ut medfører det at lokalene de har i 3 etg. blir ledige. Disse er tenkt ombygd for bruk som kemnerkontor.

29 Arbeider som er planlagt i forbindelse med flytting av kemnerkontoret er i hovedsak oppbygging av kontor til kemner og en gang inn til resten av 3 etg. bak heisen. Det er i tilegg noen mindre tilpassinger av eksisterende kontorlandskap i 3 etg. for å optimalisere bruken av arealet. Kostnader i forbindelse med disse tiltakene er beregnet til kr ,- inkl. mva. av dette utgjør ombyggingen av 3. etg. i rådhuset kr ,- inkl. mva. Vurdering: Melhus kommune v/bygg og eiendom og Familie og forebygging har leid lokaler til helsesøster i SVS Melhuset. Leiekontrakten der er oppsagt med utgangspunkt i at helsesøster er fluttet inn å rådhuset v/familiesenteret. Husleieutgiftene til helsesøster opphører i desember 2014, hvilket innebærer at Bygg- og eiendom og Familie og forebygging vil få lavere leieutgifter fra Verdien av dette fremgår av tabellen under. Melhus kirkelig fellesråd betaler i dag kr ,- i leie inkl. renhold til melhus skysstasjon. Denne leieutgiften opphører fra og med Melhus kirkelig fellesråd betaler ikke leie for lokalene i Rådhuset i dag. Fra vog med 2015 vil de betale for all leie av lokaler. Tabellen under viser de økonomiske virkningene av at Melhus kirkelige fellesråd samlokaliseres i Søregga, husleieavtalen med SVS Melhuset AS vedr. helsesøstertjenesten er sagt opp med virkning fra 1. januar 2015 og opprusting av 3. etg i rådhuset. Melhus kommune Kirkelig fellesråd Investeringsbeløp Endring Beløp Beløp Skysstasjon, husleie som betales av KF Helsesøster SVS Melhuset (Andel Bygg- og eiendom) Helsesøster SVS Melhuset (Andel Familie og forebygging) Lydbokforlaget Lydbokforlaget 2014 (Beregnes av Jan Morten) KF - leie av lokaler i Søregga fra 2015 (Beregnes av Jan Morten) Økt FDV som følge av netto nytt utleieareal Investering Søregga og 3 etg. rådhuset (renter og avdrag lån 20 år) Sum Budsjettjustering Endring fra 2014 til 2015 Rammeområde Rammeområde Rammeområde Rammeområde Sum Som en ser av oppsettet over vil prosjektet belaste kommuneøkonomien i Melhus med kr ,- fra og med Dette må innarbeides i økonomiplanen for perioden Det Melhus kommune sitter igjen med er flere nye kontorplasser i 3. etg. på rådhuset og utnyttelse av lokaler i Søregga som ellers ville stått ledig. Melhus kirkelig fellesråd får samlokalisert sin virksomhet til Søregga etter ønske fra dem.

30 Tidligere behandlinger og vedtak Behandling i Formannskapet PS 40/14 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Melhus kommunestyre vedtar å bevilge kr ,- til oppgradering av Søregga 2 og 3 etg. på rådhuset. 2. Bevilgningen finansieres med lån på kr ,- som avdras over 20 år og merverdigavgiftskompensasjon på kr ,- 3. Med bakgrunn i netto bortfall av husleieinntekter fra Lydbokforlaget fra 2013 til 2014 tilsvarende kr ,- økes netto rammen til Bygg- og eiendom med kr ,- i Dette finansieres med bruk av kommunens disposisjonsfond. 4. Det delegeres til rådmannen å justere rammene på rammeområde 4, 5, 6 og 9 som følge av de økonomiske virkningene i denne sak.

31 Sak 33/14 Forvaltningsrevisjonsrapport - offentlige anskaffelser Arkivsaksnummer 14/3252 Saksansvarlig: Mari Grongstad-Viken Kommunestyret PS 33/14 Innstilling til vedtak 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Offentlige anskaffelser følges regelverket? til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt 8.2. Kommunestyret ser det som viktig at rådmannen setter i gang arbeidet med å få gode rutiner som sikrer innsyn og mulighet for etterprøving av anskaffelser. Kommunestyret vil særlig peke på journalføring og arkivrutiner. 3. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen Vedlegg Oversendelsesbrev av sak til behandling i Kommunestyret Forvaltningsrevisjonsrapport Offentlige anskaffelser - følges regelverket? Saksutredning: Behandles i utvalg Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Melhus kommune /14 Saksbehandler: Eva J. Bekkavik Arkivkode: 216, &58, Arkivsaknr.: 13/89-6 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar rapporten til orientering og legger den frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Offentlige anskaffelser følges regelverket? til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen

32 Protokoll Arve Gausen, forvaltningsrevisor Revisjon Midt-Norge IKS, gjennomgikk revisors arbeid og funn i forvaltningsrevisjonen og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Kontrollutvalgets leder gjorde utvalget oppmerksom på at utvalgets nestleder, Magne Thomasen, har en bror som er ansatt i Melhus kommune og som sitter i et utvalg som jobber med rammeavtaler inngått av Sør-Trøndelag fylkeskomune (fylkesavtalen). Kontrollutvalget foretok en vurdering av om Magne Thomassen er inhabil i saken jf. Forvaltningsloven 6 bokstav b. Kontrollutvalget kom til den konklusjon at Magne Thomasen ikke er inhabil i saken. Rådmannen ba om å få lengere tid på sin tilbakemelding til kontrollutvalget, utvalget bifalte forespørsel, ny frist settes til Følgende tillegg til innstillingen i pkt 2 ble lagt frem av kontrollutvalgets leder: Kommunestyret ser det som viktig at rådmannen setter i gang arbeidet med å få gode rutiner som sikrer innsyn og mulighet for etterprøving av anskaffelser. Kommunestyret vil særlig peke på journalføring og arkivrutiner. Innstillingen og tillegg ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Offentlige anskaffelser følges regelverket? til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt 8.2. Kommunestyret ser det som viktig at rådmannen setter i gang arbeidet med å få gode rutiner som sikrer innsyn og mulighet for etterprøving av anskaffelser. Kommunestyret vil særlig peke på journalføring og arkivrutiner. 3. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen Saksutredning Offentlig sektor i Norge forestår innkjøp for nærmere kr 400 milliarder årlig, hvorav kommuneforvaltningen innkjøp anslås til drøyt 145 milliarder kroner. Offentlige innkjøp utgjør ca. 15 prosent av bruttonasjonalproduktet og står således for en betydelig del av verdiskapingen i samfunnet. Offentlige anskaffelser er et område som krever høy kompetanse, både regelverkskompetanse og innkjøpsfaglig kompetanse. Regelverket skal sikre at det offentlige opptrer med stor integritet, og at publikum har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. Reglene skal sikre en effektiv ressursbruk i det offentlige, ved at det offentlige, gjennom konkurranse, foretar anskaffelser til en fornuftig pris. I forlengelsen av dette regelverket vil dette forebygge korrupsjon og kameraderi. Kontrollutvalget har i sin vurdering av risiko og vesentlighet i Melhus kommune vurdert offentlige anskaffelser i Melhus kommune som et viktig område å se nærmere på i Av Melhus kommune sitt driftsregnskap for 2013 så fremkommer det at kommunen har hatt innkjøp på i overkant av 104 millioner kroner. Med bakgrunn i plan for forvaltningsrevisjon for foretok kontrollutvalget en bestilling av prosjektet hos Revisjon Midt-Norge IKS på møte den 18. juni Revisjon Midt-Norge IKS har formulert følgende hovedproblemstilling for prosjektet:

33 Følger kommunen regelverket for offentlige anskaffelser og blir inngåtte rammeavtaler etterlevd mht. avtalevilkår. Hovedproblemstillingen er konkretisert i følgende delproblemstillinger: 1. Følges regler om krav til konkurranse og kunngjøring? 2. Følges regler om tilbudsåpning og journalføring? 3. Følges regelverket ved inngåelse av rammeavtaler, og foretas det innkjøp i samsvar med rammeavtalene? 4. Har kommunen kontrollrutiner som sikrer at regelverket og etisk standard følges i anskaffelsesprosessen? I bestillingen av forvaltningsrevisjonen ønsket kontrollutvalget en orientering om hvordan attestering og anvisning fungerer i kommunen. I intervju og spørreundersøkelsen bekrefter alle at etablert kontrollaktivitet knyttet til anvisning og attestering følges opp og fungerer hensiktsmessig. Noen virksomhetsledere sier at de også kontrollerer om regelverket vedrørende anskaffelser følges opp ved anvisning og attestering. Revisjonens konklusjon Hovedproblemstilling: Følger kommunen regelverket for offentlige anskaffelser og blir inngåtte rammeavtaler etterlevd mht. avtalevilkår. Melhus kommune har en god del mangler i gjennomføringen av egne anskaffelser i forhold til gitte føringer. Det er også mangler knyttet til journalføring og arkivering av saksdokumenter som må følges bedre opp i kommunen. Kommunens system for og oppfølging av avtalelojaliteten til fylkesavtalen er meget bra. Kommunen har delegert innkjøpsansvaret i egen organisasjon noe som er hensiktsmessig, men kan med hensikt styrke kompetansen til denne, for å sikre at anskaffelser utføres i samsvar med regelverket. Delproblemstililng: 1: Følges reglene om konkurranse og kunngjøring? For flere anskaffelser i undersøkelsen har kommunen mange mangler knyttet til anskaffelsesprotokoll, konkurranse, HMS-egenerklæring og skatteattest. To direkteanskaffelser mangler hjemler til anskaffelsesregelverkets unntaksbestemmelser. Manglene knyttet til anskaffelsesprotokoll, konkurranse, HMS-egenerklæring og skatteattest i anskaffelsene, medfører at det er flere avvik på lovens grunnleggende krav til dokumentasjon, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet i anskaffelsene. 2: Følges regelverket om tilbudsåpning og journalføring? Kommunens rutiner for mottak, registrering og tilbudsåpning er etter revisors vurdering i henhold til gjeldende forskrift. Revisors kontroller har vist at relevante dokumenter i anskaffelsesprosessen har manglende journalføring og oppfyller dermed ikke kravene til journalføring som igjen gir manglende gjennomsiktighet og etterprøvbarhet i anskaffelsene. Det er også manglende rutiner på dette området. Interkommunalt Arkiv har i egen rapport vist til store mangler knyttet til generell journalføring og arkivering av saksbehandlingsdokumenter i kommunen. Revisor ser alvorlig på denne informasjonen og ber rådmannen, kontrollutvalget og kommunestyret ha betydelig oppmerksomhet på dette fremover, for å sikre tilstrekkelig arkivkompetanse i kommunen og følge opp at saks- og arkivsystemet fungerer i samsvar med gitte føringer i anskaffelse- og arkivregelverket. 3: Følges regelverket ved inngåelse av rammeavtaler, og foretas det innkjøp i samsvar med rammeavtalene? Undersøkelser viser at Sør-Trøndelag fylkeskommune har fulgt regelverket ved inngåelse av rammeavtalene. Dette gjør at kommunen lovlig kan benytte disse. Kommunens avtale med STFK forplikter kommunen til å bruke leverandører i rammeavtalene. Revisors gjennomgang viser at kommunen er i stor grad lojal til inngåtte rammeavtaler og at de har et tilfredsstillende system for å følge opp avtalelojaliteten. Dette fungerer hensiktsmessig. 4: Har kommunen kontrollrutiner som sikrer at regelverket og etiske standard følges i anskaffelsesprosessen? Rådmannen har delegert innkjøpsansvaret i kommunen, noe som er hensiktsmessig. Det savnes en innkjøpskoordinator i kommunen, som har ansvaret for å utarbeide rutiner og følge opp oppdateringer samt sikre at regelverket følges. Kommunen har rutiner for anvisning og attestasjon, etiske retningslinjer samt at det stilles krav til leverandører, noe

34 som er hensiktsmessig. Revisor savner en oppdatering av informasjonen knyttet til anskaffelser i kvalitetssystemet til kommunen, for å sikre at denne er i samsvar med regelverket. Revisors anbefalinger: Kommunen må sørge for at alle anskaffelser oppfyller kravene i lov og forskrift om offentlige anskaffelser og at disse er gjennomsiktige og etterprøvbare gjennom: Anskaffelsesprotokoll Innhentet skatte- og mva. attest samt HMS egenerklæring fra leverandører Sikre at direkteanskaffelser begrunnes juridisk i hjemler fra lov og forskrift om offentlige anskaffelser Utarbeide generelle rutiner knyttet til anskaffelser for å sikre at kravene følges Kommunen må ha betydelig oppmerksomhet på kommunens generelle saks- og arkivsystem for å sikre tilstrekkelig kompetanse slik at saks- og arkivsystemet er i henhold til gitte føringer. I tillegg må kommunen: Følge opp anbefalinger om arkivsituasjonen fra interkommunalt arkiv, vist i rapportens vedlegg fire Etablere rutiner for journalføring og arkivering av anskaffelsesdokumenter Informasjon og rutiner om anskaffelser må gjennomgås i kommunens kvalitetssystem. Dette for å sikre at denne gir god veiledning og sikrer at kommunens anskaffelser utføres i samsvar med regelverket. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat anser forvaltningsrevisjonsrapporten Offentlige anskaffelser følges regelverket?" for å gi nyttig informasjon og den signaliserer punkter kommunen må ha fokus på i det videre arbeidet. Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å ta rapporten til orientering og legge den frem for kommunestyret med forslag om at revisjonens anbefalinger følges opp av rådmannen. Tidligere behandlinger og vedtak -

35 Sak 34/14 Søknad om skjenkebevilling Schei Jakobsen AS Arkivsaksnummer 14/1188 Saksansvarlig: Mari Grongstad-Viken Komite for liv og lære PS 18/14 Kommunestyret PS 34/14 Innstilling til vedtak Melhus kommunestyre innvilger Schei Jakobsen AS v/ Cathrine Jakobsen alminnelig bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 2; drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent. Bevillingen gjelder for utøvelse på både innen- og utendørsareal i bedriftens lokaler i Melhuset, Melhus sentrum. Skjenkebevillingen innvilges med hjemmel i alkoholloven 1-7, samt retningslinjer for tildeling av kommunale salgs- og skjenkebevillinger pkt. 5. Bevillingen gis ut inneværende bevillingsperiode tom Cathrine Jakobsen godkjennes som styrer og Anna Schei Lorentzen som stedfortreder av skjenkestedet. Skjenking skal følge skjenkestedets åpningstider: - mandag - torsdag kl fredag - lørdag kl Utendørsareal skal være klart avgrenset. Vilkår: Nødvendige offentlige godkjennelser skal til enhver tid foreligge. Stedfortreder må bestå kunnskapsprøven før godkjennelse trer i kraft. Vedlegg: - Andre dokumenter som ikke er vedlagt: Søknad om skjenkebevilling m vedlegg, datert Alkoholloven Retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger i Melhus kommune Saksutredning Bakgrunn for saken Schei Jakobsen AS v/ Cathrine Jakobsen har søkt om alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 2; drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent. Konseptet til Schei Jakobsen AS er en kombinasjon av cafe og interiørbutikk. Cafedelen vil ha plass til ca 30 gjester. Lokalet vil ha en salgsdisk med ferdigpåsmurt lunsj, kaker og andre ferskvarer. Utearealet vil være rett utenfor inngangspartiet og avgrenses med taugjerde. Det vil være 5 bord for uteservering i sesong, med plass for ca 15 gjester.

36 Målgruppen er fastboende på Melhus, samt tilreisende fra andre kommuner. Bedriften vil ha tilholdssted på Melhuset, Melhus sentrum. Lensmannen i Melhus, skatte- og avgiftsmyndighetene har intet å bemerke til eier/styrer eller skjenkested. Styrer har bestått etablererprøve og kunnskapsprøve om skjenkebevilling. Jfr. Alkohollovens 1-7 og forskrift kap 5-2 må også stedfortreder ha bestått kunnskapsprøven. Dette må gjøres før eventuell godkjennelse kan foreligge. Det er styrers ansvar å innhente tillatelse fra øvrige myndigheter. Vurdering: Schei Jakobsen AS vurderes dithen at vilkår i kommunens retningslinjer antas å være ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Det foreligger ingen anmerkninger fra offentlige myndigheter. Søknaden ligger således innenfor rammen av kommunens retningslinjer. Rådmannen tilrår at det gis bevilling for øl og annen drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent slik omsøkt i søknaden. Bevilling gis ut inneværende bevillingsperiode, dvs tom Det er pr. tiden 3 skjenkebevillinger ledige i Melhus kommune. Tidligere behandlinger og vedtak Behandling i Komite for liv og lære PS 18/14 Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Melhus kommunestyre innvilger Schei Jakobsen AS v/ Cathrine Jakobsen alminnelig bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 2; drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent. Bevillingen gjelder for utøvelse på både innen- og utendørsareal i bedriftens lokaler i Melhuset, Melhus sentrum. Skjenkebevillingen innvilges med hjemmel i alkoholloven 1-7, samt retningslinjer for tildeling av kommunale salgs- og skjenkebevillinger pkt. 5. Bevillingen gis ut inneværende bevillingsperiode tom Cathrine Jakobsen godkjennes som styrer og Anna Schei Lorentzen som stedfortreder av skjenkestedet. Skjenking skal følge skjenkestedets åpningstider: - mandag - torsdag kl fredag - lørdag kl Utendørsareal skal være klart avgrenset. Vilkår: Nødvendige offentlige godkjennelser skal til enhver tid foreligge. Stedfortreder må bestå kunnskapsprøven før godkjennelse trer i kraft.

37 Sak 35/14 Fremtidig godsterminal - medvirkning og prosess Arkivsaksnummer 14/3225 Saksansvarlig: Roy Johan Jevard Kommunestyret PS 35/14 Innstilling til vedtak Melhus Kommune krever at Jernbaneverket kobler de involverte aktivt med i prosessen rundt utredning av ny godterminal konsept delt-trondheim Sør. Det er viktig å bli involvert, og få lokal medvirkning i en slik stor sak. Melhus kommunestyre ber om at det opprettes en Samrådsgruppe, bestående av berørte kommuner. Fra hver kommune skal ordfører og varaordfører/opposisjonsleder delta sammen med rådmann. Vedlegg: 1. Andre dokumenter som ikke er vedlagt: Saksutredning Bakgrunn for saken Som kjent har Samferdselsdepartementet besluttet at ny godsterminal i Trondheimsregionen skal etableres som delt løsning sør for Trondheim, kombinert med havn i Orkanger, tre mil unna. Dette ble presentert på pressekonferanse fredag 11 april Samferdelsdepatrementet setter dermed en stopper for den pågående utredningen og prosessen som var tillagt Sør-Trøndelag Fylkeskommune ved fylkesrådmann Odd Inge Mjøen. Der skulle flere alternativer til fremtidig passering av godsterminal/ logistikknutepunkt i Trondheimsregionen utredes nærmere, mtp på en konklusjon i 2015/16 - med mål å komme inn i neste rullering av NTP. Ordfører utrykker en viss bekymring for det utredningsarbeidet fylkeskommunen har satt i gang, som gikk på transportflyt i en større sammenheng mellom vei, bane og sjø, ikke blir nok hensyntatt slik det legges opp til nå. Samferdselsdepartementet peker på Trondheim Sør som det beste alternativ, og kjører prosess videre på denne beslutning. I realtiteten står valget mellom Torgård og Søberg. Og det er også den faglige anbefalingen i tidligere utredning fra JBV. Det er viktig å få en best mulig løsning for næringslivet i Trøndelag, og samtidig ta vare på landskap og miljø. Det er JBV som har fått oppdraget med å utrede konsekvenser ved disse to alternativer, slik at samferdselsdepartementet kan ta en beslutning før årskiftet i Rullering av NTP skjer våren 2015.

38 JBV har ikke lagt skjul på at det er en stor arbeidsoppgave de har fått, og det er mange konsekvensalalyser, grunnundersøkelser og risikovurderinger mm som må taes - før de kan anbefale et endelig lokaliseringssted. Spørsmålet videre er hvor stor lokal påvirkning og involvering politikere og innbyggere i Melhus Kommune får i denne prosessen. Det er legitimt av Melhus kommune, som en av to mulige lokasjoner, å stille krav til reell påvirkning. Også på hva som bør utredes. Vi må forvente at lokaldemokratiet ikke overkjøres,- og kreve at vi må få delta i planprosessen. JBV varsler at det ikke er noen statlig plan på gang, men at kommunen samtidig må akseptere at Samferdselsdepartementet avgrenser ned til to alternativ ( der Melhus er det ene). JBV starter nå opp med en tiltaksplan med konsekvensanalyse. Det skal ikke kjøres PBL- prosess denne gangen, men ha en rasket mulig utredning, slik at samferdselsdepartementet kan ta en beslutning slik planlagt ved årskiftet. Tidsplan som skisseres er: - prosjektprogram - anskaffelser - finansiering - input til neste NTP - Blir det avsett midler kjøres reguleringsplan i , med planlegging i PBL. Om videre finansiering via NTP kommer, kjøres detaljplan i , med tidligst byggestart Melhus Kommune er avhengig av å ha medvirkning, i større grad enn normalt, når prosessen er lagt opp slik. Derfor foreslo ordfører på møte i Trondheimsregionen 2. mai 2914, at det opprettes en Samrådsgruppe, slik vi har god erfaring med fra E6. Denne samrådsgruppen burde bla. bestå av ordførere fra berørte kommuner- Melhus, Trondheim, Orkdal, Skaun, innsigelsesmyndigheter og JBV. På denne måten, får vi innsikt og medvirkning i prosessen. Vurdering: Med bakgrunn i det vi vet ang. lokaliseringsvalg og tidsløp fremover, er det viktig at Melhus Kommune kommer aktivt med i prosessen. Vi må ha lokal innflytelse og medbestemmelse på en så stor sak, og vi ber om å bli koblet på prosessen. Det er også viktig at denne saken behansles etter plan og bygningsloven. Det sikrer at alle berørte parter får komme med sitt syn i saken. Ordfører vil med dette forslå følgende Forslag til vedtak: Melhus Kommune krever at Jernbaneverket kobler de involverte aktivt med i prosessen rundt utredning av ny godterminal konsept delt-trondheim Sør. Det er viktig å bli involvert, og få lokal medvirkning i en slik stor sak. Melhus kommunestyre ber om at det opprettes en Samrådsgruppe, bestående av berørte kommuner. Fra hver kommune skal ordfører og varaordfører/opposisjonsleder delta sammen med rådmann. Tidligere behandlinger og vedtak -

39 Sak 36/14 Spørsmål til ordfører om Melhus sitt tilbud til folk som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner Arkivsaksnummer 14/3191 Saksansvarlig: Mari Grongstad-Viken Kommunestyret PS 36/14 Innstilling til vedtak - Spørsmål til ordfører I 2013 fikk vi en stortingsmelding «Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner». Meldingen slår fast at vold og trusler om vold er et folkehelseproblem. Basert på spørreundersøkelser anslås det at mellom og mennesker årlig utsettes for vold i Norge i en nær relasjon. Samtidig er det registrert mellom 6000 og 8000 henvendelser til krisesenter og /eller anmeldelser til politiet årlig. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet gjennomført en stor volds- og voldtektsundersøkelse i Norge. Konklusjonene er alvorlige. Fysisk vold og grove seksuelle overgrep rammer en betydelig del av befolkningen. For mange starter volden i tidlig barnealder. Kvinner er langt mer utsatt for seksuelle overgrep enn menn. Hele 9,4 % av kvinner og 1,1 % av menn har opplevd å bli voldtatt. Halvparten av ofrene ble voldtatt før de fylte 18 år. Barn opplever ofte flere typer overgrep. Undersøkelser viser også at personer som har vært utsatt for vold og overgrep i barndommen, i større grad er utsatt for vold og overgrep som voksen. De fleste overgrepene blir begått av menn. De aller fleste kjente overgriperen. Nesten en tredel av ofrene har aldri fortalt om voldtekten til andre. Kvinner, menn og barn utsatt for vold har behov for beskyttelse, et sted å bo og helhetlig oppfølging. I 2009 fikk vi ny lov om krisesenter (Lov om kommunale krisesentertilbud), der formålet er å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Loven trådte i kraft 1.januar Kommunen har ansvar for at innbyggerne har et krisesenter som tilbyr rådgiving eller et trygt foreløpig sted å bo, støtte, rettleiing og hjelp til kontakt med andre deler av hjelpeapparatet. Den som har behov for plass i krisesenter skal få det gratis. Tilbudet skal være tilgjengelig hele døgnet og hele året og brukeren av krisesenteret skal få samordnet og helhetlig oppfølging. På hjemmesidene til Melhus står det om kommunens krisesentertilbud: Kommunene Malvik, Melhus, Klæbu og Trondheim har inngått samarbeid om drift av krisesentertilbudet fra 1.januar Krisesenteret tilbyr: - Døgnåpen telefonvakt, tlf: Midlertidig botilbud

40 - Dagtilbud - Oppfølging etter opphold ved krisesenteret Trondheim Krisesenter er et lavterskeltilbud til deg som har eller har hatt problemer relatert til vold. Dette kan handle både om trusler, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, overgrep eller annen problematikk som gjør at du har behov for bistand fra oss. Krisesenteret har god kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i akutt krise og/eller som har vært utsatt for vold i nære relasjoner. Telefontilbudet til menn og kvinner har felles telefonnummer, mens bo - og dagtilbudene er fysisk adskilt. Ansatte er særlig opptatt av: - å skape trygghet - å kunne gi støtte, rådgivning, praktisk bistand og annen nødvendig hjelp - å bidra til å opprette nødvendig kontakt med lokale hjelpetjenester i din kommune Ansatte arbeider etter prinsippet om "hjelp til selvhjelp. Målet er at du skal få den hjelpen du trenger for å kunne hjelpe deg selv videre. Sitat slutt. Kan ordføreren si noe om erfaringene med krisesentertilbudet vi har for Melhus, herunder om hun mener at tilbudet er tilstrekkelig kjent og lett tilgjengelig i en akutt situasjon? Får for eksempel kvinner dekt utgifter til drosje til krisesenteret? Mener ordføreren at kommunen i tilstrekkelig grad klarer å følge opp brukerne og tilby alternativ bopel dersom det er nødvendig? Melhus SV Aud Herbjørg Kvalvik Tidligere behandlinger og vedtak -

41 Melhus kommune Delegerte vedtak Møte i Kommunestyret den Saksansvarlig Mari Grongstad-Viken Arkivsak 14/3186 Rådmannens forslag til vedtak: Referert i nødvendig utstrekning. DS 14/14 14/2362 KUL/KUL/MAGR HLF Melhus hørselslag Søknad innvilget Delegert vedtak - Søknad om grunn- og aktivitetstilskudd for 2014 HLF Melhus Hørselslag DS 15/14 14/2274 KUL/KUL/MAGR Hovin pensjonistforening Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 Hovin Pensjonistforening DS 16/14 14/2474 KUL/KUL/MAGR Venner Prestegårdslånas Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 Prestegårdslånas venner v/ Kaasa Moe DS 17/14 14/2471 KUL/KUL/MAGR bygdekvinnelag Melhus Søknad innvilget Delegert vedtak - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 Melhus bygdekvinnelag v/ Klomstad DS 18/14 14/2014 KUL/KUL/MAGR Hølonda Pensjonistforening Søknad innvilget Delegert vedtak - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for Hølonda pensjonistforening DS 19/14 14/2273 KUL/KUL/MAGR Lundamo og Ler pensjonistforening Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 Lundamo og Ler Pensjonistforening DS 20/14 14/2525 KUL/KUL/MAGR Hovin Husflidslag Søknad innvilget

42 Melhus kommune Delegert vedtak - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd 2014 Hovin Husflidslag DS 21/14 14/2390 KUL/KUL/MAGR Kvål Bygdekvinnelag Søknad innvilget Delegert vedtak - Søknad om grunn- og aktivitetstilskudd for 2014 Kvål Bygdekvinnelag DS 22/14 14/1845 KUL/KUL/MAGR Horg gladdans Søknad innvilget Delegert vedtak - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 Horg gladdans DS 24/14 14/1989 KUL/KUL/MAGR Melhus Revmatikerforening Søknad innvilget Delegert vedtak - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 Melhus Revmatikerforening DS 26/14 14/2013 KUL/KUL/MAGR Melhusringen Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 Melhusringen DS 27/14 14/2392 KUL/KUL/MAGR Melhus Kunstforening Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn- og aktivitetstilskudd for 2014 Melhus Kunstforening DS 28/14 14/1750 KUL/KUL/MAGR Melhus Pensjonistkor Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Regnskap Melhus Pensjonistkor DS 29/14 14/2619 KUL/KUL/MAGR Lundamo skolekorps Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 Lundamo skolekorps DS 30/14 14/2473 KUL/KUL/MAGR Janitsjarkorps Melhus Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 Melhus Janitsjarkorps v/trotland DS 31/14 14/2403 KUL/KUL/MAGR Melhus Songlag Søknad innvilget

43 Melhus kommune Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 Melhus Songlag DS 32/14 14/2347 KUL/KUL/MAGR Melhus Skolekorps Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetetilskudd for 2014 Melhus skolekorps DS 33/14 14/1961 KUL/KUL/MAGR Hølonda Hornmusikklag Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 Hølonda hornmusikklag DS 36/14 14/2400 KUL/KUL/MAGR Flå Musikkorps Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 Flå musikkorps DS 37/14 14/1990 KUL/KUL/MAGR Horg Musikkorps Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 Horg Musikkorps DS 38/14 14/2523 KUL/KUL/MAGR Flå skolekorps Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd 2014 Flå skolekorps DS 39/14 14/2633 KUL/KUL/MAGR Stjernekoret Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd 2014 Stjernekoret DS 40/14 14/2577 KUL/KUL/MAGR Hølonda Barnegospel Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 Hølonda barnegospel DS 41/14 14/2620 KUL/KUL/MAGR Hølonda Bygdekvinnelag Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd 2014 Hølonda Bygdekvinnelag

44 Melhus kommune DS 42/14 14/1182 IKT/IKT/MAVI SCHEI JAKOBSEN AS Melding om delegert vedtak - SERVERINGSBEVILLING Schei Jacobsen AS Søknad innvilget DS 43/14 14/2526 KUL/KUL/MAGR Melhus speidergruppa Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd 2014 Melhus speidergruppe DS 44/14 14/2366 KUL/KUL/MAGR Flå Skytterlag Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 Flå skytterlag DS 45/14 14/2512 KUL/KUL/MAGR Gauldal SK Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og akktivitetestilskudd 2014 Gauldal SK DS 46/14 14/2219 KUL/KUL/MAGR Yragutten skiklubb Søknad innvilge Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 Yragutten skiklubb DS 47/14 14/2039 KUL/KUL/MAGR Lundamo Idrettslag Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 Lundamo idrettslag DS 48/14 14/2509 KUL/KUL/MAGR Melhus Idrettsråd Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd 2014 Melhus Idrettsråd DS 49/14 14/2431 KUL/KUL/MAGR IL Trønder-Lyn v/ Geir Moholdt Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 IL Trønder-Lyn DS 50/14 14/2477 KUL/KUL/MAGR

45 Melhus kommune LEIK Idrettslaget Søknad innvilget Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 Idrettslaget LEIK DS 58/14 14/2666 IKT/IKT/MAVI GRÅBAK SIGMUND Melding om vedtak - Søknad om skjenkebevilling for èn bestemt anledning Søknad innvilget DS 67/14 14/2894 IKT/IKT/MAVI HÅGEN FREMO Søknad innvilget Delegert vedtak - Søknad om ambulerende bevilling skjenkebevilling for èn bestemt anledning DS 70/14 14/2730 KUL/KUL/MAGR Hølonda Skytterlag Søknad avslått Delegert vedtak, drifts- og vedlikeholdstilskudd - Søknad om vedlikeholds- og driftstilskudd til bygg og anlegg 2014 Hølonda Skytterlag DS 72/14 14/2742 KUL/KUL/MAGR Gimse IL Søknad avslått Delegert vedtak, grunn- og aktivitetstilskudd - Søknad om grunn og aktivitetstilskudd for 2014 Gimse IL DS 73/14 14/2744 KUL/KUL/MAGR Gimse il Søknad avslått Delegert vedtak, drifts- og vedlikeholdstilskudd - Søknad om vedlikeholds- og driftstilskudd til bygg og anlegg 2014 Gimse il DS 75/14 14/2746 KUL/KUL/MAGR Flå il Søknad avslått Delegert vedtak, drifts- og vedlikeholdstilskudd - Søknad om vedlikeholds- og driftstilskudd til bygg og anlegg 2014 Flå IL DS 76/14 14/2981 IKT/IKT/MAVI IDRETTSLAGET TRØNDER-LYN Melding om vedtak - Søknad om skjenkebevilling Søknad innvilget DS 87/14 14/3108 IKT/IKT/MAVI Hågen Fremo Delegert vedtak - Søknad om ambulerende bevilling Søknad innvilget

46 Melhus kommune

47 Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Melhus kommune Møtedato/tid: kl. 14:00 16:10 Møtested: Møtende medlemmer: Rådhuset, formannskapssalen Ola Huke, leder Magne A. Thomasen, nestleder Oddvar Horg Forfall: Møtende varamedlemmer: Sidsel Bodsberg Ingrid Gangås Opedal Kjellrun Lefstad Hanshus, vara for Opedal Knut Eidsmo, vara for Bodsberg Andre møtende: Kjell Næssvold, Revisjon Midt-Norge IKS (sak 10-18) Arve Gausen, Revisjon Midt-Norge IKS (sak 10-18) Roy Jevard, rådmann (sak 10 og 11) Morten Bostad, ass. rådmann (sak 10) Eva J. Bekkavik, kontrollutvalgssekretær Saker til behandling: 010/14-018/14 Arkivsak: 14/57 Saksliste 010/14 Regnskap og revisjonsberetning Kontrollutvalgets uttalelse 011/14 Forvaltningsrevisjonsrapport Offentlige anskaffelser 012/14 Forvaltningsrevisjon Barnehager - Tilbakemelding fra rådmannen 013/14 Tilsynsrapport Helsestasjonstjeneste til barn 0-6 år - Orientering til kontrollutvalget 014/14 Oppsummering etter behandling i Kommunestyret av rapport fra selskapskontroll i Trønderenergi AS 015/14 Godkjenning av protokoll fra møte den /14 Referatsaker 017/14 Eventuelt 018/14 Forvaltningsrevisjon Byggesak - prosjektplan Sakene ble behandlet i følgende rekkefølge:

48 Sak 010/14 - Regnskap og revisjonsberetning Kontrollutvalgets uttalelse Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Melhus kommune Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalgets uttalelse vedrørende Melhus kommunes årsregnskap for 2013 oversendes kommunestyret. Kopi sendes formannskapet før de foretar innstilling i regnskapssaken. Protokoll Roy Jevard, rådmann og Morten Bostad, ass.rådmann, ga en orientering om årsregnskap og årsberetning for Kjell Næssvold, oppdragsansvarlig revisor, orienterte kort om revisors arbeid med årsregnskapet for Oppdragsansvarlig revisor, rådmann og ass.rådmann svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalgets uttalelse vedrørende Melhus kommunes årsregnskap for 2013 oversendes kommunestyret. Kopi sendes formannskapet før de foretar innstilling i regnskapssaken. Sak 011/14 - Forvaltningsrevisjonsrapport Offentlige anskaffelser Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Melhus kommune Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar rapporten til orientering og legger den frem for kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Offentlige anskaffelser følges regelverket? til orientering. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt 8.2. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen Protokoll Arve Gausen, forvaltningsrevisor Revisjon Midt-Norge IKS, gjennomgikk revisors arbeid og funn i forvaltningsrevisjonen og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Kontrollutvalgets leder gjorde utvalget oppmerksom på at utvalgets nestleder, Magne Thomasen, har en bror som er ansatt i Melhus kommune og som sitter i et utvalg som jobber med rammeavtaler inngått av Sør-Trøndelag fylkeskomune (fylkesavtalen). Kontrollutvalget foretok en vurdering av om Magne Thomassen er inhabil i saken jf. Forvaltningsloven 6 bokstav b. Kontrollutvalget kom til den konklusjon at Magne Thomasen ikke er inhabil i saken. Rådmannen ba om å få lengere tid på sin tilbakemelding til kontrollutvalget, utvalget bifalte forespørsel, ny frist settes til

49 Følgende tillegg til innstillingen i pkt 2 ble lagt frem av kontrollutvalgets leder: Kommunestyret ser det som viktig at rådmannen setter i gang arbeidet med å få gode rutiner som sikrer innsyn og mulighet for etterprøving av anskaffelser. Kommunestyret vil særlig peke på journalføring og arkivrutiner. Innstillingen og tillegg ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Offentlige anskaffelser følges regelverket? til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt 8.2. Kommunestyret ser det som viktig at rådmannen setter i gang arbeidet med å få gode rutiner som sikrer innsyn og mulighet for etterprøving av anskaffelser. Kommunestyret vil særlig peke på journalføring og arkivrutiner. 3. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen Sak 012/14 - Forvaltningsrevisjon Barnehager - Tilbakemelding fra rådmannen Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Melhus kommune Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saken legges frem uten forslag til vedtak. Protokoll Følgende omforent forslag til vedtak ble fattet: Kontrollutvalget tar tilbakemelding til orientering, utvalget anser kommunestyrets vedtak som fulgt opp. Vedtak: Kontrollutvalget tar tilbakemelding til orientering, utvalget anser kommunestyrets vedtak som fulgt opp. Sak 013/14 - Tilsynsrapport Helsestasjonstjeneste til barn 0-6 år - Orientering til kontrollutvalget Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Melhus kommune Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar tilsynsrapporten til orientering. Protokoll Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalget tar tilsynsrapporten til orientering.

50 Sak 014/14 - Oppsummering etter behandling i Kommunestyret av rapport fra selskapskontroll i Trønderenergi AS Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Melhus kommune Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saken legges frem uten forslag til vedtak. Protokoll Kontrollutvalget har fått spørsmål fra innbyggere etter Kommunestyrets behandling av rapport fra selskapskontroll i Trønderenergi AS. Kontrollutvalget anser det som viktig å belyse tre av spørsmålene som er stilt: 1) Hvordan har prosessen vært med å melde inn aktuelle kandidater for å representere kommunens eierskap, og hvilke kvalifikasjoner er vektlagt (politisk bakgrunn vs energimarkeds/økonomikunnskap)? Varaordfører i Melhus kommune var klar på at kommunen ville ha ordfører inn i styret. Varaordfører representerte flertallet for den måten det ble gjort på. 2) Bør ikke ordføreren klarere et slikt verv overfor sin arbeidsgiver, kommunestyret, slik det er vanlig forøvrig? Det var et politisk flertall i Melhus kommune som gikk inn for at ordfører skulle ha plass i styret 3) Ut fra Trønderenergis årsrapport for 2012, ser det ut til at et styreverv i Trønderenergi godtgjøres med i underkant av kr. Er det riktig at dette honoraret kommer i tillegg til lønna som er fastsatt av kommunestyret, når ordføreren forventningsvis representerer kommunen i arbeidstida? Bør ikke kommunestyret vurdere dette som en del av ordførerens kompensasjon? Ordfører som styrerepresentant får godtgjort for sitt arbeid og ansvar ( hun er personlig ansvarlig dersom styret f.eks hanerar uansvarlig) I Trønderenergi AS. En slik ordning er helt vanlig. Følgende omforent forslag til vedtak ble fattet: Kontrollutvalget tar saken til orientering. Vedtak: Kontrollutvalget tar saken til orientering. Sak 015/14 - Godkjenning av protokoll fra møte den Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Melhus kommune Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte godkjennes. Protokoll Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte godkjennes.

51 Sak 016/14 - Referatsaker Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Melhus kommune Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar referatsakene til orientering. Protokoll Kontrollutvalget har fått seg forelagt følgende dokumenter som referatsaker: 1. Melding om kommunestyrets vedtak i sak 23/2014 og 24/ Vurdering av habilitet i folkevalgte organer 3. Det kan ikke legges begrensninger i medlemskap for kommunepolitikere eller kommunalt ansatte i organisasjoner og foreninger, sier etikkutvalget i en uttalelse. 4. Folkevalgte kan ikke instrueres til taushet, verken av kommunens ledelse eller av sine kolleger ved vedtak i for eksempel bystyret, slår jusprofessor Jan Fridthjof Bernt fast. 5. Har kontrollutvalgssekretæren og revisor rett til å være til stede i lukkede møter i kommunens eller fylkeskommunens folkevalgte organer? Kommentarer til punktene: Pkt 2: Kontrollutvalget ber sekretaraitet om å ta kontakt med formannskapssekretæren og informere om hvordan vurdering av habilitet skal føres i møteprotkollen til folkevalgte organer. Innstillingen ble enstemmig Vedtak: Kontrollutvalget tar referatsakene til orientering. Sak 017/14 - Eventuelt Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Melhus kommune Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saken legges frem uten forslag til vedtak. Protokoll Kontrollutvalgets møte i juni Kontrollutvalgets møte i juni flyttes til torsdag 5. juni kl. 14:00 Vedtak: Kontrollutvalgets møte i juni Kontrollutvalgets møte i juni flyttes til torsdag 5. juni kl. 14:00

52 Sak 018/14 - Forvaltningsrevisjon Byggesak - prosjektplan Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Melhus kommune Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget slutter seg til de problemstillingene revisjonen har skissert i prosjektplanen. Protokoll Arve Gausen, forvaltningsrevisor Revisjon Midt-Norge IKS bisto kontrollutvalget under behandling av saken. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalget slutter seg til de problemstillingene revisjonen har skissert i prosjektplanen.

53

54 t21 /5(..5$ 0 3 FEB.2014 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Caroline Holm 3ustis- og beredska savdelin Innvalgstelefon en Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Deres dato / Deres ref Melhus kommune 7224 MELHUS Klage over reguleringsplan Soltrøa boliger - Rye - Melhus 90/ Fylkesmannen opphever kommunens vedtak. Saken returneres til kommunen. Vi viser til Melhus kommunes oversendelse av Vi beklager den lange saksbehandlingstiden. Sakens bak runn Melhus kommune v/kommunestyret vedtok i sak PS 4/13 av forslag til detaljregulering «Reguleringsplan for Soltrøa boliger» for eiendommene gnr. 90 bnr. 112 og 104, som vist på kart i målestokk 1:500 datert , med bestemmelser senest datert Vedtaket ble fattet med hjemmel i planog bygningsloven (pbl.) Planforslaget tilrettelegger for formålene frittliggende småhusbebyggelse og blokkbebyggelse på eiendommene, samt tilhørende anlegg og vegformål. Planen åpner for bebyggelse av mellom 12 og 20 leiligheter i blokkbebyggelsen, samt en enebolig med utleieenhet i området for småhusbebyggelse. Eiendommene er i kommuneplanens arealdel (vedtatt ) avsatt som nåværende og fremtidig boligbebyggelse, og planforslaget er således i samsvar med arealdelen. Vedtaket ble i brev av påklaget av nabo Ola Eivind Knutsen, eier av gnr. 90/111. I klagen ble det blant annet anført at den planlagte reguleringen vil ta store deler av utsikten fra klagerens eiendom og være svært dominerende i landskapet. Det ble bedt om at mønehøyde i område B1 senkes. Det ble videre uttrykt bekymring for hvilken innvirkning reguleringsplanen vil ha på grunnforholdene på klagerens eiendom, og pekt på at klagerens bolig er bygget i svært skrått terreng med en støttemur i overkant som allerede viser tegn til helning. Klageren anførte at nøyaktig plassering av bebyggelse og geoteknisk vurdering må være på plass før endelig plan kan godkjennes. Forslagsstiller kommenterte klagen i e-post av Ved kommunens forberedende klagesaksbehandling i formannskapets møte fant kommunen at klagen ikke tilførte saken noen nye opplysninger som ikke allerede er vurdert i reguleringsprosessen. Klagen ble således ikke tatt til følge, og saken ble oversendt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for endelig avgjørelse Embetsledelse og administrasjonsstab Kommunal og samordningsstab E-post: Justis- og beredskapsavdeling Landbruk og bygdeutvikling Internett: Miljøvernavdeling Oppvekst- og utdanningsavdeling Sosial- og helseavdeling Telefaks Organisasjonsnummer:

55 2 Fylkesmannen mottok tilleggsopplysninger vedrørende geoteknisk undersøkelse av planområdet fra Norgeshus AS Det er opplyst at den geotekniske undersøkelsen som ble gjennomført i etterkant av at kommunen godkjente planen, viste at det ikke var mulig å plassere et så stort bygg som forslagsstiller hadde tenkt i området. Dette har medført at planen ikke kan bli realisert slik som den er godkjent, og det arbeides nå med et endringsforslag der omfanget er redusert til utbygging av rekkehus i området. Det vises for øvrig til sakens dokumenter i sin helhet. Fylkesmannen bemerker: Kla efrist o rettsli kla einteresse Klagen anses fremsatt innen klagefristen av person med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven (fvl.) 28 og 29. F Ikesmannens kom etanse Departementet er klageinstans for vedtak etter pbl., jfr. lovens 1-9. Departementets myndighet er i rundskriv T-2/09 av 23. juni 2009 delegert til Fylkesmannen. Fyikesmannen kan sorn klageinstanq prnve alle qidpr av Gaken, mpn det gjpider visse begrensninger i Fylkesmannens kompetanse til å gjøre endringer i reguleringsplanen. Ved prøving av det frie skjønnet skal det legges vekt på hensynet til det lokale selvstyret, jf. fvl. 34 andre ledd. Rettsli ut an s unkt En reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Kommunen skal sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplan for de områder i kommunen hvor dette følger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der det ellers er behov for det. Private har også rett til å fremme reguleringsforslag for konkrete bygge- og anleggstiltak og arealendringer, og til å få kommunens behandling av og standpunkt til reguleringsspørsmålet. Slike private forslag må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende områdereguleringer, jf. pbl tredje ledd. Plan- og bygningsloven har i 12-8 til saksbehandlingsregler for utarbeidelse og vedtakelse av reguleringsplaner. Gjennom en omfattende planprosess skal ulike løsninger utredes og konsekvenser for området kartlegges. Det endelige vedtak fattes på bakgrunn av denne prosessen, men er likevel underlagt et betydelig skjønn fra kommunens side. Etter plan- og bygningsloven er det kommunestyret som er planmyndighet. Det er altså kommunestyret som avgjør hvilke arealer som skal inngå i planen og hva disse arealene skal brukes til, etter å ha foretatt en omfattende vurdering av de ulike hensyn som gjør seg gjeldende innenfor planområdet. Dette under forutsetning av at det ikke foreligger innsigelse mot den vedtatte reguleringsplanen fra myndigheter som nevnt i pbl Ved utarbeidelse av reguleringsplaner vil det alltid kunne diskuteres hvilken løsning som er den beste. Det er derfor viktig å påpeke at

56 3 reguleringsmyndigheten er lagt til kommunen, og at planprosessen skal sikre at areal- og ressursbruken blir til størst mulig gavn for den enkelte og for samfunnet som helhet. Det vil innebære at ulike hensyn må veies mot hverandre, men at det er opp til reguleringsmyndighetens skjønn å avgjøre hvilken ressursbruk som er mest hensiktsmessig. Her som ellers må imidlertid vurderingene være saklige og i samsvar med reguleringslovgivningens formål, samt bygge på en forsvarlig saksbehandling og et riktig faktisk grunnlag. Ingen kan sies å ha krav på at et område skal reguleres eller ikke reguleres til et bestemt formål. Rettsli vurderin Klageren eier eiendommen rett nord for planområdet, og anfører at den planlagte bebyggelsen vil ta store deler av utsikten fra hans eiendom og at den vil være dominerende i landskapet. Klageren har også bedt om at bygningenes nøyaktige plassering fastsettes og at det gjennomføres geoteknisk vurdering av området før planen godkjennes, under henvisning til områdets skrånende terreng og frykt for utglidninger som følge av jordtrykk. Det hitsettes fra kommunens forberedende klagesaksbehandling: «I aktuelle sak vurderes det at både plassering og høyde er blitt tatt stilling til basert på et godt nok kunnskapsgrunnlag. Planområdet er på 2,9 daa og i et veldig bratt terreng, som gjør at det ikke er mange alternativer for utbygger her. Når det gjelder grunnforhold ligger planområdet utenfor soner for kvikkleire og aktsomhetskartene til NGU. Det er allikevel satt krav om en geoteknisk vurdering av planområdet da det kan forekomme lommer med kvikkleire som ikke er kjente. NVE anbefalte i sin merknad (datert ) til planen at det er positivt at det er satt krav til en geoteknisk vurdering før tiltaksrealisering. Det er allikevel ønskelig at også geotekniske vurderinger gjøres sammen med reguleringsplan prosessen, slik at kunnskapsgrunnlaget blir styrket. NVE viser også til intensjonen ved ytterligere detaljeringsgrad i detaljplaner etter ny plan - og bygningslov. Tiltakshaver viser i sin merknad til klage at de har bestilt geoteknisk analyse/undersøkelser som forventes gjennomført vår/sommer Rådmannen finner det lite hensiktsmessig i den aktuelle sak og oppheve egengodkjenningen av eksisterende plan for å avvente resultatet av denne. Det som er viktig er at det blir gjennomført en vurdering av grunnforholdene i tråd med bestemmelsene satt i planen, slik at man sikrer en god gjennomføring av tiltakets plassering i terrenget og ikke setter omkringliggende bebyggelse i noen risiko. Viser undersøkelsen at det må gjøres avbøtende-/sikringstiltak, skal dette være gjennomført før det kan gis igangsettingstillatelse til oppføring av ny bebyggelse.» Fylkesmannen har vurdert kommunens avveininger og klagers anførsler. Vi er kommet til et annet resultat enn kommunen. Pbl. 4-2 stiller krav om planbeskrivelse og konsekvensutredning ved utarbeidelse av planer. I forarbeidene fremholdes det at bestemmelsen er i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler om krav til sakens opplysning og begrunnelse for forvaltningsvedtak, jf. Ot.prp. nr. 32 ( ) s Bestemmelsens første ledd lyder:

57 4 «Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området.» Fylkesmannen er av den oppfatning at saken ikke har vært tilstrekkelig opplyst i forkant av vedtakelse. Vi peker på at en vesent4 forutsetning for utbygging innenfor de rammene som planen oppstiller, altsa at grunnforholdene talte en utbygging som planlagt, ikke var avklart før planen ble godkjent. Norgeshus AS, som har utarbeidet planen for forslagstiller, opplyste i e-post at undersøkelsene som ble gjennomført i 2013 «viste at det ikke var mulig å plassere et så stort bygg som vi hadde tenkt, slik at vi nå har redusert omfanget til å bli rekkehus». Saksbehandler i kommunen har bekreftet dette. Fylkesmannen viser til det som fremgår ovenfor fra kommunens vurdering, der det vises til at NVE i sin uttalelse har bedt om at geotekniske vurderinger gjøres sammen med planprosessen slik at kunnskapsgrunnlaget styrkes. Fylkesmannen er enig i dette. Vi legger særlig vekt på at det i denne saken i liten grad var anledning til en annen utforming eller plassering av bebyggelsen innenfor planen som ble godkjent. Når saken gjelder forslag til reguleringsplan for et konkret utbyggingstiltak, er det Fylkesmannens oppfatning at planbeskrivelsen og utredningene til grunn for denne normalt bør gjøres mer detaljert enn dersom det er tale om forslag til oversiktsplan. I dette tilfellet burde spørsmål knyttet til krevende grunnforhold og rasfare vært avklart før planen ble godkjent. At en sak ikke er tilstrekkelig opplyst, utgjør en saksbehandlingsfeil. Spørsmålet om saksbehandlingsfeilen medfører at vedtaket må anses ugyldig, vurderes ut fra prinsippet i fvl. 41. Bestemmelsen lyder: «Er reglene om behandlingsmåten i denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven ikke overholdt ved behandlingen av en sak som gjelder enkeltvedtak, er vedtaket likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold.» Dette innebærer at det avgjørende vil være om det er grunn til å regne med at feilen kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. Fylkesmannen mener det er klart at feilen kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold i saken her. Det har formodningen mot seg at kommunen ville ha vedtatt planen dersom vurderingen av de geotekniske forholdene forelå på vedtakstidspunktet. Feilen medfører således at vedtaket er ugyldig. Konklusjon Fylkesmannen har etter dette funnet grunnlag for å sette Melhus kommunes avgjørelse i saken til side. Vedtaket oppheves fordi saken ikke var tilstrekkelig opplyst når det gjaldt krevende grunnforhold og rasfare. Det foreligger således en saksbehandlingsfeil som medfører ugyldighet. Vedtaket oppheves. Saken returneres til kommunen. Fylkesmannen fatter etter dette, i medhold av pbl. 1-9 og delegering fra departementet, følgende vedtak:

58 5 Melhus kommune v/kommunestyrets vedtak i sak PS 4/13 av hvor forslag til detaljregulering «Reguleringsplan for Soltrøa» av gnr. 90/ ble godkjent, oppheves. Saken returneres til kommunen. Klagen tas til følge. Fylkesmannens vedtak kan ikke påklages videre i forvaltningen, jfr. fvl. 28. Med hilsen Mari Mogstad (e.f.) Trond Flydal direktør underdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Ola Eivind Knutsen Ola Eivind Knutsen Rono Holding AS NVE Region Midt Klemmtsveg 20C 7227 GIMSE Anders Hovdens veg 3B 7224 MELHUS Søberg 7224 MELHUS Vestre Rosten TILLER

59 Melhus kommune v/ Rådmannen Rådhusveien Melhus - bidrar til forbedring Saksbehandler Deres ref. Sted Dato Arve Gausen Orkanger 24. mars 2014 OPPSTART AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT BYGGESAK Kontrollutvalget i Melhus kommune vedtok i sak KU-6/2014 å iverksette bestilling av et forvaltningsrevisjonsprosjekt som setter fokus på byggesak i kommunen jfr. Plan for forvaltningsrevisjon som ble vedtatt i kommunestyret, mars Revisjon Midt-Norge IKS fikk i brev av fra kontrollutvalgets sekretariat bestilling av forvaltningsrevisjon med følgende forslag til innfallsvinkel: Kontrollutvalget viser til plan for forvaltningsrevisjon og bestiller en forvaltningsrevisjon med fokus på byggesak i Melhus kommune. Problemstillinger er ikke klarlagte på dette tidspunktet, men et hovedfokus vil være en oppfølging av anbefalinger og konklusjoner fra forvaltningsrevisjon innen byggesak fra 2009 hvor det var fokus på følgende problemstillinger: er det lagt til rette for god byggesaksbehandling i kommunen, og om byggesaksbehandlingen skjer i tråd med god forvaltningsskikk. Med dette brevet vil vi orientere rådmannen om at det blir behov for møter med ledere og ansatte i organisasjonen i forbindelse med gjennomføringen av prosjektet. I første omgang ønsker vi et oppstartsmøte med rådmannen. Det blir også behov for å gjennomgå ulike saksdokumenter i forbindelse med forvaltningsrevisjonen. Vi ber derfor om at rådmannen gjør prosjektet kjent i aktuelle deler av organisasjonen, og gjerne på intranett, og at nødvendige ressurser gjøres tilgjengelige for at revisjonen kan få gjennomført undersøkelsen på en tilfredsstillende måte. Rapporten skal oversendes kontrollutvalget innen Med hilsen Revisjon Midt-Norge IKS Arve Gausen /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Arkivkode: p:\kommuner\melhus\2014\2 forvaltningsrevisjon\byggesak\1 dialog\høring\oppstartsbrev docx Hovedkontor Postadresse: Telefon: Hjemmeside: Statens hus Sandenveien 5 Telefaks: E-post: 7300 Orkanger 7300 Orkanger Org.nr.: mva Bankgiro:

60

61 Vurdering av habilitet i folkevalgte organer Kommuneloven Kapittel 7. De folkevalgtes rettigheter og plikter sier i 40 nr. 3. at ved spørsmål om inhabilitet så gjelder reglene i forvaltningsloven kap. II Om ugildhet. Habilitetskravene fremkommer i Forvaltningsloven 6. Hvordan avgjørelse av habilitetsspørsmålet i et offentlig organ skal gjøres fremkommer i Forvaltningsloven 8 Kommuneloven 30 sier noe om hva som skal fremgå av organets møtebok. I kollegiale organer er det organet selv som avgjør om det enkelte medlemmet er habilt eller inhabilt, jf. Forvaltningsloven 8 annet ledd. Beslutningen kan ikke delegeres. Det medlemmet habilitetsspørsmålet gjelder kan gi uttrykk for sin oppfatning av spørsmålet og må også kunne uttale seg i saken som part eller liknende. Utover dette kan ikke medlemmet delta i avgjørelsen, verken i drøftingen av eller avstemningen i saken. Medlemmer av kollegiale organer har plikt til å vurdere sin egen habilitet, og skal i god tid før møtet melde fra om forhold som har betydning for egen habilitet. Dette er nødvendig for at det skal være tid til å innkalle varamedlem som stedfortreder, jf. Forvaltningsloven 8 tredje ledd. Varamannen bør «innkalles til å møte og delta ved avgjørelsen dersom det kan gjøres uten vesentlig tidsspille eller kostnad». Oppstår det spørsmål om flere medlemmers habilitet i samme sak, skal de alle avstå fra å delta i habilitetsavgjørelsene. Dette gjelder både for sin egen og andres habilitet og selv om grunnlaget for inhabilitetsproblematikken er helt forskjellig for de respektive enkeltmedlemmene. En forutsetning er imidlertid at organet er vedtaksført. Dersom det i en sak er så mange inhabile medlemmer at det kollegiale organet ikke er vedtaksført, og det ikke er kalt inn varamedlemmer, er det lagt til grunn at samtlige medlemmer likevel skal delta i avgjørelsen av medlemmenes habilitet. Avgjørelser om habilitet kan være gjenstand for lovlighetskontroll, jf. kommuneloven 59 nr. 1 annet punktum. Derfor er det viktig at avgjørelsen føres i møteboken, jf. kommuneloven 30, med henvisning til hjemmel. Kort oppsummert så er den korrekte måten å avgjøre om et medlem er inhabil følgende: Medlemmet ber om å få sin habilitet vurdert Medlemmet fratrer under avgjørelsen av spørsmålet, varamedlem trer inn Organet selv treffer en avgjørelse Avgjørelsen skal føres i møteboken hvor hjemmelen for avgjørelsen skal fremgå

62 IKT- og serviceseksjonen Saksbehandler Mari Grongstad-Viken Telefon Dato Saksnr. 14/ GRÅBAK SIGMUND Ler 7234 LER Melding om vedtak - Søknad om skjenkebevilling for èn bestemt anledning Det vises til søknad om bevilling for én enkelt anledning fra Sigmund Gråbak for utøvelse i Ler Putballpark Det søkes om bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent, i forbindelse med at det skal arrangeres Pubaften med levende musikk. Det søkes om skjenkebevilling fra kl , og ansvarshavende er Sigmund Gråbak. Lensmannen har ingen innvendinger mot arrangementet. De underrettes herved om at det er fattet følgende vedtak: Saken er behandlet som saknr. 58/14 etter delegert myndighet fra Kommunestyret. Med hjemmel i alkoholloven 1-6,2, jfr. delegasjonsreglementet av , innvilges søknad om skjenkebevilling for alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent til Sigmund Gråbak for utøvelse i Ler Putballpark Det innvilges skjenkebevilling i tidsrommet kl , med konsumtid til kl , i tråd med søknaden. Ansvarlig for skjenkingen er Sigmund Gråbak Det må påses at gjestene ikke nyter medbrakt alkoholholdig drikk, eller medtar alkoholholdig drikk når de forlater skjenkestedet, jfr. forskrift av 8. juni 2005 nr Videre må det påses at personer som ikke fyller alderskravene i alkoholloven 1-5, ikke drikker alkohol som skjenkes andre gjester. Med hilsen Roy J. Jevard rådmann Mari Grongstad-Viken rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Vedlegg: Innbetalingsblankett pålydende kr. 250,00 Kopi: Lensmannen i Melhus Kommune Securitas - Økonomiseksjonen (intern) - kto Tlf Melhus kommune Rådhusvegen Melhus

63 Melhus kommune MeTroVann - Høring i forbindelse med mulig ekspropriasjon av rådighetsinnskrenkninger for eiendommer i nedbørsfeltet til Benna Saksansvarlig Dag Erik Håvimb Arkivsak 14/2821 Rådmannens forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag under denne linja Kommunestyret tar rådmannens redegjørelse til orientering, og har ingen merknader til saken. ::: Sett inn forslag over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: 0. Høringsbrev fra Trondheim kommune 1-A. Nye klausuleringsbestemmelser i nedbørsfeltet til Benna 1-B. Oversiktskart over klausuleringssone nedbørsfelt til Benna og Grøtvatnet 2. Eksisterende klausuleringsbestemmelser for Benna og Grøtvatnet 3. Konsesjon fra NVE, 26. november Avtale om forstudie, 17. januar Vedtak i Trondheim formannskap, 24. april Vedtak i Melhus kommunestyre, 18. september Vedtak i Trondheim formannskap, 15. januar Avtale om forprosjekt, 12. februar Vedtak i Melhus kommunestyre, 22. september Vedtak i Trondheim formannskap, 10. november Avtale om bygging, 1. mars Avtale om eierskap, 1. mars Fagnotat, 29. januar Fagnotat, 7. oktober Miljørapport, 30. juni A. Rapport fra Sweco Norge, 10. august B. Del 1 av 2 Vedlegg til rapport fra Sweco Norge, 10. august B. Del 2 av 2 Vedlegg til rapport fra Sweco Norge, 10. august A. Rapport fra Asplan Viak, 21. mars B Vedlegg til rapport fra Asplan Viak 21.mars Rapport fra NIVA, 6. mai Rapport fra NIVA, 10. desember Mattilsynets plangodkjenning, 12. august Mattilsynets uttalelse, 25. november Vurdering av forprosjekt, 14. januar Pålegg fra Mattilsynet, 13. desember Tilsynsrapport fra Mattilsynet, 25. september Uttalelse fra Mattilsynet, 23. august Uttalelse fra Mattilsynet, 6. november Mattilsynet sin høringsuttalelse, 7. februar 2014

64 Melhus kommune Andre dokumenter som ikke er vedlagt: Tilsynsrapport/varsel om pålegg fra Mattilsynet datert (11/ ) Annen faglig veiledning fra Mattilsynet, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og andre faginstanser. Saksutredning Saken gjelder. Melhus kommune og Trondheim kommune har inngått avtale om å samarbeide om et nytt, felles reservevannsystem. Trondheim kommune, som vannverkseier av det nye Benna vannverk, er her ansvarlig for å sørge for tilstrekkelig beskyttelse av drikkevannskilden. En ny klausulering av nedbørfeltet til Benna er vurdert å være nødvendig for å oppnå tilstrekkelig beskyttelse. Trondheim kommune vurderer nå derfor å søke Fylkesmannen om samtykke til å ekspropriere rett til å innføre slike klausuler eller rådighetsbegrensninger på bruken av eiendommer i nedbørfeltet. Dette da man ikke har vært i stand til å inngå frivillige avtaler med alle grunneierne her om slike begrensninger. De utarbeidede rådighetsbegrensningene er vurdert å være nødvendige og hensiktsmessige for å sørge for tilstrekkelig sikring av Benna mot forurensning. Denne vurderingen støttes av Mattilsynet. En søknad om samtykke til ekspropriasjon forutsetter, jamfør bestemmelsene i oreigningsloven, at Melhus kommunestyre gis anledning til å uttale seg om ekspropriasjonssøknaden før den oversendes fylkesmannen. Eventuelle merknader kommunestyret måtte ha til denne saken oversendes fylkesmannen sammen med søknaden, og vil på normal måte inngå i fylkesmannens helhetsvurdering av søknaden. Rådmannen vurderer det slik at Melhus kommunes interesser i denne saken først og fremst er knyttet til hensynet til en helsemessig og leveringsmessig betryggende vannforsyning. Melhus kommune har en sterk egeninteresse i at det etableres et regime som skal bidra til å minske sjansene for at forurensning havner i Benna og gjør kilden uegnet til bruk som drikkevann. Melhus kommune har også i lengre tid manglet godkjenning fra Mattilsynet av sitt eget vannforsyningsanlegg, og har således en sterk egeninteresse av at det nye vannverket nå kan bli godkjent av Mattilsynet. Trondheim bystyre har avgitt uttalelse til ekspropriasjonssøknaden i møte den Bystyret ga her føringer for hvordan vannverkseier skal behandle søknader om dispensasjon i forbindelse med brann, og i forbindelse med søknader om bruk av elmotor på båt. Trondheim kommune har også varslet at man vurderer å søke om samtykke til forhåndstiltredelse av rådighetsinnskrenkningene. Høringsbrev med vedlegg følger vedlagt. I vedlagte høringsbrev vises det til perm A-D i bilag 1. Disse permene inneholder bl.a. eiendomsvise klausuleringskart, markslagskart og flyfoto for samtlige eiendommer i nedbørfeltet til Benna. Av bilag 1 følger digitalt kun klausuleringsbestemmelsene og et oversiktskart som viser klausuleringssonene. I forbindelse med den politiske behandlingen av høringssaken er permene A-D fysisk tilgjengelige hos Teknisk Drift i Melhus kommune, ved Avgiftskontoret.

65 Melhus kommune Bakgrunn. Reservevannsamarbeidet mellom Melhus og Trondheim kommune har aktualisert behovet for en gjennomgang og forsterking av eksisterende sikring av Benna mot forurensning. For å beskytte vannkilden mot forurensning, både i et kort- og langsiktig perspektiv, så er det nødvendig å innføre rådighetsbegrensninger («klausulere») på eiendommene i nedbørfeltet. De nye klausuleringsbestemmelsene medfører blant annet begrensninger på bruk og lagring av husdyrgjødsel, kunstgjødsel, plantevernmidler og oljeholdige produkter; begrensninger på husdyrhold og annen aktivitet i landbruket; nye krav til utslipp av avløpsvann; begrensninger på byggetiltak; samt begrensninger på menneskers og dyrs ferdsel og opphold i nedbørsfeltet. De nye klausuleringsbestemmelsene er vedlagt i sin helhet i høringsbrevet (vedlegg/bilag 1A). Drikkevannsregelverket, 14 i drikkevannsforskriften, slår utvetydig fast at vannverkseier er ansvarlig for å planlegge og iverksette beskyttelse av drikkevannskilder mot forurensning. «Eier av vannforsyningssystem skal påse at det planlegges og gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden (-e) for å forhindre fare for forurensning av drikkevannet, og om nødvendig erverve rettigheter for å opprettholde slik beskyttelse». Utarbeiding av nye klausuleringsbestemmelser og juridisk forankring av disse bestemmelsene utføres som tiltak for å imøtekomme vannverkseiers ansvar. I avtalen om reservevannsamarbeidet framgår det at Melhus og Trondheim kommune har blitt enige om at det er Trondheim kommune som skal ha rollen som vannverkseier. Trondheim kommune er dermed ansvarlig for å sørge for tilstrekkelig beskyttelse av drikkevannskilden Benna. «Trondheim kommune er ansvarlig for sikring av drikkevannskildene Benna og Grøtvatnet med tilhørende nedslagsfelt» (Avtale om eierskap, forsyning, drift og vedlikehold, , vedlegg/bilag 12 i høringssaken). Melhus kommune forventer i denne sammenhengen at Trondheim kommune også følger opp beskyttelsen av Jonsvatnet og håndhever bestemmelsen i 38.2 i kommuneplanens arealdel for Trondheim (bestemmelse om å prioritere interessen til drikkevannskilden i all kommunal forvalting). Dette da Jonsvatnet vil fungere som reservevannkilde for Melhus. Melhus kommune har her en sterk egeninteresse av at Jonsvatnet beskyttes mot fare for forurensning. Det vises i denne sammenheng blant annet til den pågående saken om Digresmyra Skytebane. Melhus kommunes rettigheter til levering av drikkevann fra det nye vannverket er sikret gjennom avtalen mellom Melhus og Trondheim kommune. Melhus kommune har naturlig nok også en sterk egeninteresse av at det etableres en best mulig beskyttelse av Benna, da Benna fortsatt skal forsyne størstedelen av Melhus befolkning med drikkevann. Rådmannen understreker her viktigheten av at hensynet til drikkevannskvaliteten prioriteres ved all utøvelse av kommunal myndighet. Det advares i denne sammenhengen mot å trekke slutninger fra at man så langt har unngått større smitteutbrudd fra Benna. Fraværet av slike smitteutbrudd er ikke det samme som at sikkerheten er god nok. Med tanke på det meget store antallet abonnenter som skal kunne forsynes med drikkevann fra

66 Melhus kommune Benna; med tanke på viktigheten av rent og tilstrekkelige mengder drikkevann; og med tanke på de helsemessige og samfunnsmessige konsekvensene dersom forurenset drikkevann skulle nå ut til abonnentene, så er ansvaret som tillegges vannverkseier meget stort. Melhus og Trondheim kommune har derfor jobbet godt og lenge med å sikre drikkevannsforsyningen fra Benna i forbindelse med reservevannsamarbeidet. Et meget viktig ledd i dette arbeidet har vært arbeidet med å utforme nye klausuleringsbestemmelser for nedbørfeltet som tar hensyn både til dagens regelverk og til ny kunnskap om smittefare knyttet til drikkevannskilder. De eksisterende klausuleringsbestemmelsene er over 40 år gamle, og eksisterende sikring av Benna er vurdert både av kommunene og av Mattilsynet til ikke å være god nok. De nye klausuleringsbestemmelsene medfører at det innføres nye begrensninger på bruken av den enkelte eiendom. Begrensningene er av privatrettslig art, og kalles gjerne negative servitutter. Disse erverves enten gjennom avtale eller ekspropriasjon, og knyttes da opp mot den enkelte eiendom. Rådighetsbegrensningene er ment å skulle minske sjansene for at forurensning føres ut i kilden, og er utarbeidet i tråd med gjeldende regelverk og faglige råd fra den fremste fagekspertisen i Norge. Trondheim kommune, som vannverkseier, har forsøkt å komme til enighet med den enkelte grunneier om rådighetsbegrensningene på deres eiendommer. Kun få grunneiere har så langt ønsket å underskrive slike avtaler med Trondheim kommune. Kommunene har full forståelse for at grunneiere, som på denne måten må tåle begrensninger på bruken av sin eiendom, for at et større flertall skal være sikret rent drikkevann, ikke ønsker alle de nye begrensningene velkommen. MeTroVann-samarbeidet har her forsøkt å komme grunneierne i møte, men har ikke kunnet innføre endringer som betyr en mindre sikker vannforsyning. Det overordnede hensynet er nødt til å være hensynet til en trygg vannforsyning. Da mange grunneiere ikke har ønsket å skrive under en frivillig avtale, ser vannverkseier seg nødt til å vurdere å søke om samtykke til ekspropriasjon for å få på plass den nødvendige sikringen av drikkevannskilden Benna. MeTroVann-samarbeidet og behovet for en oppdatert beskyttelse av kilden. Benna, som har vært hoved-drikkevannskilde i Melhus siden 1970, har i lengre tid manglet godkjenning i henhold til 8 i Drikkevannsforskriften av Mattilsynet er her godkjenningsmyndighet, jamfør 9. Den manglende godkjenningen er både et resultat av manglende dokumentasjon av tilstrekkelig sikring av kilden mot forurensning (krav om hygienisk betryggende drikkevannskvalitet), og et resultat av at Melhus kommune har manglet en godkjent reservedrikkevannskilde (krav om leveringssikkerhet). Reservevannsamarbeidet med Trondheim ble valgt ut av de respektive kommunestyrer, blant flere alternativer, for å oppnå en god og godkjent vannforsyning for Melhus kommune, etter dagens krav til kvalitet og leveringssikkerhet. Det er grunn til å understreke at det uavhengig av det inngåtte reservevannsamarbeidet ville ha vært nødvendig å stramme inn de gjeldende rådighetsinnskrenkningene i nedbørfeltet til Benna. Dette har også Mattilsynet gjort klart, blant annet i en uttalelse datert (vedlegg/bilag 21): «Kravene til sikring av Benna og til vannbehandling vil trolig være de samme, og basert på prinsippene angitt ovenfor her, enten det velges felles vannforsyning med Trondheim eller ikke». I forbindelse med Mattilsynets nasjonale tilsynskampanje rettet mot vannverk i 2006/2007 ble Melhus kommune pålagt å dokumentere at Benna hadde tilfredsstillende hygieniske barrierer, eventuelt å iverksette nødvendige oppgraderinger, og det ble stilt krav om at Melhus kommune måtte legge fram en plan for godkjenning av vannverket. Denne planen måtte også inneholde en

67 Melhus kommune plan for etablering av reservevannforsyning. MeTroVann-samarbeidet ble valgt som en løsning på kravene fra Mattilsynet, men det vises her igjen til at Melhus kommune uansett ville ha vært nødt til å sette i verk de nødvendige tiltak for å etterleve kravene fra Mattilsynet (se blant annet saksframlegg til kommunestyret i PS 53/07, vedlegg/bilag 6 i høringssaken): «Det må antas at et videre samarbeid med Trondheim kommune med henblikk på å få godkjent vår hovedvannkilde vil tilføre oss erfaringer og kunnskap som Trondheim kommune har fått i forbindelse med godkjenningsprosedyren for Jonsvatnet. Videre vil en videreføring av samarbeidet medføre en kostnadsdeling og kunnskapsutvikling som vil være gunstig for Melhus. Melhus vil selv uten dette samarbeidet måtte utføre disse oppgavene, og da for egen regning» (Melhus kommunestyre, PS 53/07, ). Videre så er det slik at de eksisterende klausuleringer/rådighetsinnskrenkninger i nedbørfeltet til Benna er ervervet av Melhus kommune, og gjelder dermed ikke til fordel for Trondheim kommune. Avtalen mellom Melhus og Trondheim kommune overfører altså ikke gjeldende rådighetsbegrensninger til fordel for Trondheim kommune. Trondheim kommune trenger derfor å gjennomføre egen klausulering iht. dagens krav til drikkevannskilden, for å beskytte Benna mot fare for forurensning, og for på den måte å få nødvendig godkjenning fra Mattilsynet. Arbeidet med å sikre godkjenning fra Mattilsynet inkluderer også etablering av ny inntaksledning, nytt silanlegg, og nytt vannbehandlingsanlegg ved Benna. Godkjenning fra Mattilsynet er en forutsetning for at man igjen kan igangsette vannforsyningen fra Benna: «Det er ikke tillatt å sette det nye anlegget i drift før Mattilsynet har fattet vedtak om oppstartstillatelse («ferdiggodkjenning»)» (Mattilsynet, , vedlegg/bilag 24 i høringsbrevet). Det understrekes samtidig at vannbehandling i seg selv ikke er en garanti for at man kan levere rent drikkevann ut til abonnentene. «Selv i et moderne vannbehandlingsanlegg vil det kunne oppstå feil slik at sykdomsfremkallende mikroorganismer ikke blir fjernet fra vannet før det når forbrukerne. Kvaliteten på råvannet vil derfor alltid være viktig for å sikre et godt drikkevann» (Audun Sørsdal, Vann og avløpsetaten, Oslo kommune). Trondheim og Melhus kommune mener at det bør være en målsetning at man i Norge i størst mulig grad fokuserer på å oppnå så bra råvannskvalitet som mulig, framfor å satse på ekstensiv vannbehandling. Kommunene i MeTroVann-samarbeidet anser det å hindre at forurensning tilføres kilden er den beste måte å ivareta kvaliteten på drikkevannet, i et multi-generasjonsperspektiv. Kommunene har derfor hatt fokus på å kartlegge og planlegge tiltak mot aktiviteter som er vurdert å kunne utgjøre en fare for at selve drikkevannskilden forurenses. «Det er et viktig prinsipp i norsk vannforsyning at man så langt som mulig baserer drikkevannsforsyningen på kilder som fra naturens side har god kvalitet og er lite utsatt for forurensning, og at man gjennom beskyttelsestiltak reduserer forurensningspotensialet mest mulig. Dette gir bedre sikkerhet enn å måtte fjerne eller uskadeliggjøre slike komponenter gjennom vannbehandlingen» (Mattilsynet, veileder til drikkevannsforskriften, 2011). Mattilsynet, som godkjennings- og tilsynsmyndighet etter drikkevannsforskriften, stiller i denne sammenhengen ikke absolutte krav til hvilke tiltak som vannverkseier må gjennomføre for å sikre

68 Melhus kommune kilden tilstrekkelig mot forurensning, og dermed få godkjent vannverket av Mattilsynet. Vurderinger av tilstrekkelige sikringstiltak ligger jamfør regelverket i første rekke under vannverkseiers ansvar. Mattilsynet har likevel lagt klare føringer for innholdet i de nye sikringstiltakene/klausuleringsbestemmelsene for Benna, blant annet i følgende dokumenter/uttalelser: a. I plangodkjenningen fra Mattilsynet for det nye vannverket, datert (vedlegg/bilag 20 i høringsbrevet); b. I Mattilsynets vurdering av forprosjektet for ny drikkevannskilde, datert (vedlegg/bilag 22); c. I en tilsynsrapport/varsel om pålegg fra Mattilsynet datert (ikke vedlagt i høringsbrevet fra Trondheim kommune, se 11/ ) d. Pålegg fra Mattilsynet om å legge fram framdriftsplan for etablering av nødvendige restriksjoner i nedbørfeltet, datert (vedlegg/bilag 23) I disse dokumentene og uttalelsene så framgår det at Mattilsynet forutsetter at eksisterende klausuleringsbestemmelser for Benna revideres i henhold til dagens regelverk og faglig kunnskap, dersom det nye vannverket skal kunne godkjennes. Mattilsynet forutsetter videre at de samme prinsippene som er lagt til grunn for beskyttelse av drikkevannskilden Jonsvatnet også legges til grunn for beskyttelse av Benna. Mattilsynet har i nevnte dokumenter også presentert prinsipper som bør legges til grunn for å kunne oppnå en tilfredsstillende sikring av drikkevannskilden, og Mattilsynet har også vektlagt typer av aktiviteter og forurensningskilder som det forventes at det skal planlegges en håndtering av. Nye klausuleringsbestemmelser for nedbørfeltet til Benna. I tråd med kravet i drikkevannsforskriften 14 (om vannverkseiers ansvar for å sørge for tilstrekkelig beskyttelse av vannkilden), på bakgrunn av egne faglige vurderinger av dagens krav til tilfredsstillende beskyttelse av drikkevannskilder, samt ovennevnte krav og innspill fra Mattilsynet, har Melhus og Trondheim kommuner funnet det nødvendig å etablere nye rådighetsinnskrenkninger i nedbørfeltet til Benna. Kravene til drikkevannskilder er gjennom årene blitt gradvis skjerpet, og eksisterende klausuleringsbestemmelser på Benna er ikke lenger tilstrekkelige til å oppfylle krav i drikkevannsregelverket. Det har derfor blitt utarbeidet nye klausuleringsbestemmelser for hele nedbørfeltet. Bestemmelsene er utarbeidet i samarbeid mellom Melhus kommune og Trondheim kommune. Fagpersoner innen drikkevann, plan, forurensning og juss har deltatt i utarbeidelsen av bestemmelsene. Fra Melhus kommune har representanter fra Arealforvaltning og Teknisk Drift deltatt. Kommunene har innhentet bistand fra eksterne fagmiljøer og konsulentfirma som underlagsdokumentasjon i denne prosessen (rapporter fra disse følger som vedlegg til høringsbrevet). I tillegg har man altså også tatt hensyn til føringer fra Mattilsynet i godkjenningsprosessen. De nye klausuleringene er i all hovedsak basert på disse faglige rådene og føringene. I tillegg har kommunene foretatt innstramminger på enkelte punkter. Disse innstrammingene er vurdert av både Mattilsynet og ekstern 3. partskontroll fra NIVA, og funnet å være både hensiktsmessige, fornuftige, og tilstrekkelig konkrete til å kunne ivareta hensynet til beskyttelse av råvannskilden på en god måte.

69 Melhus kommune Mattilsynet har avgitt høringsuttalelse til de nye klausuleringsbestemmelsene: «Mattilsynets vurdering av klausuleringsbestemmelsene som nå presenteres, er at disse isolert sett er hensiktsmessige og reflekterer vurderinger om risiko som Mattilsynet deler [ ]. For å etterkomme krav i drikkevannsforskriften 14 om to uavhengige hygieniske barrierer, må derfor i tillegg beskyttelsen i kilde/nedslagsfelt utgjøre en hygienisk barriere. Dette forutsetter strenge krav til restriksjoner. Ut i fra den foreløpige kartleggingen, er det vår foreløpige vurdering at klausuleringsbestemmelsene ivaretar dette hensynet tilstrekkelig» (Mattilsynet, , vedlegg/bilag 25 i høringsbrevet). I arbeidet med de nye bestemmelsene har man også tatt inn kunnskap og erfaringer som Trondheim kommune har gjort seg i forbindelse med det arbeidet som de senere år er gjort i nedbørfeltet til Jonsvatnet. Det understrekes videre at de nye klausuleringsbestemmelsene er omtrent identiske med de som i dag gjelder for Jonsvatnet. Klausuleringsbestemmelsene har blitt sendt på høring til de berørte grunneiere og relevante fagmyndigheter. Trondheim og Melhus kommune har i felleskap også avholdt informasjonsmøter om klausuleringsbestemmelsene. De involverte parter bør dermed være godt kjent med innholdet i bestemmelsene og de relevante begrensninger som er foreslått. De utarbeidede klausuleringsbestemmelsene er utgangspunkt for et avtaleforslag om frivillig inngåelse av rådighetsbegrensninger, som er sendt ut til alle berørte grunneiere. Kun et mindretall av grunneierne har altså ønsket å underskrive denne avtalen. Det er dermed behov for å søke Fylkesmannen i Sør Trøndelag om tillatelse til ekspropriasjon av rett til å fastsette rådighetsinnskrenkninger på disse eiendommene i nedbørfeltet. Rådighetsinnskrenkningene vil omfatte både klausulering av eiendommene og regulering av vannstand for uttak av drikkevann. Innvendinger mot de nye klausuleringsbestemmelsene. I prosessen rundt utarbeidelsen av nye klausuleringer for Benna og Grøtvatnet har man opplevd et press fra grupper som krever retten til å drive sin aktivitet ut i fra sine egne ønsker, og ut fra sin egen vurdering av hva som kan medføre fare for forurensing av drikkevannet. MeTroVann har gjort et grundig arbeid med utarbeidelsene av de nye klausuleringsbestemmelsene, og bestemmelsene er grunnlagt i anbefalinger fra innhentet fagekspertise, og råd og anbefalinger fra helsemyndighetene/mattilsynet. Anbefalingene fra fagmiljøene er i denne typen saker klare: «Hold menneskelig aktivitet i størst mulig grad borte fra inntakssjøen, første vann oppstrøms og tilførselsbekker og elver til disse». Rådmannen har stor forståelse for at de rådighetsbegrensningene som er foreslått ikke ønskes velkommen av de som eier grunn rundt drikkevannskilden. Rådmannen mener her likevel at behovet for å forsyne både Melhus og Trondheim kommune med rent og trygt drikkevann må gå foran de enkelte grunneieres interesser i denne saken. Så mange som mennesker kan komme til å bli forsynt med drikkevann fra Benna i en reservevannsituasjon. Men også i det daglige så vil over 9000 mennesker i Melhus få sitt drikkevann fra Benna, og et enda større antall i Trondheim vil daglig forsynes fra Benna.

70 Melhus kommune Berørte grunneiere og vannverkseier vil naturlig nok ha noen motstridende interesser. Grunneiere vil naturlig nok ønske å utøve råderetten over sine eiendommer fullt ut. Innspillene fra grunneierne har vært mange, og ofte svært forskjellige. Så vidt forskjellige grupperinger som hytteeiere, boligeiere, og gårdbrukere vil ønske å forsvare ulike interesser. Mens enkelte hytteeiere har vært mest opptatt av fortsatt å kunne bade i drikkevannskilden, har boligeiere vært mest opptatt av restriksjoner knyttet til avløp og byggetiltak. Gårdbrukere har naturlig nok vært mest opptatte av forhold knyttet til driften av eiendommene. De mange, og til dels divergerende, interessene vanskeliggjør, for ikke å si umuliggjør, at MeTroVann skal kunne komme alle disse interessene i møte, uten at det går ut over hensynet til drikkevannskilden. Vannverkseier må i første rekke ta hensyn til drikkevannsforsyningen og helsen til det store antallet mennesker som skal forsynes fra Benna. Hensynet til denne typen enormt viktige samfunnsinteresser vil alltid måtte veie tungt. MeTroVann mener her likevel at grunneierne er hørt så langt det lar seg gjøre. De ulike innspillene som kom inn fra grunneierne i høringsrunden om bestemmelsene legges ved søknaden om samtykke til ekspropriasjon, og vil således bli vurdert av fylkesmannen. Politisk behandling. Innspillene fra grunneierne har også vært gjenstand for diskusjon i politiske fora i Melhus. Som et resultat av dette vedtok Melhus kommunestyre i møtet den at følgende må tas inn i klausuleringsbestemmelsene: 1. «Ved brann kan eksisterende boligbebyggelse, gårdsbebyggelse og fritidsbebyggelse føres opp i tilsvarende størrelse og omfang som før brann. Det er en forutsetning at miljøbelastningen ikke øker». 2. «Melhus kommunestyre anmoder på det sterkeste at merkostnadene på investering og drift av avløpsanlegg som følge av klausuleringene skal dekkes av MeTroVann». Avtalen mellom Melhus og Trondheim slår fast at det er Trondheim som skal ha rollen som vannverkseier. Det er således Trondheim kommune som er ansvarlige for å utarbeide nye klausuleringsbestemmelser, og som også er ansvarlig for å erverve nødvendige rettigheter for å opprette den nødvendige beskyttelsen av drikkevannskilden. Melhus kommune har dermed ikke hjemmel til å vedta endringer i selve klausuleringsbestemmelsene. MeTroVann har forsøkt å besvare innspillene både fra grunneiere og den politiske ledelsen, i grunneiermøter, og i orienteringer til formannskap og kommunestyre i Melhus kommune. Når det gjelder punktet om merkostnader knyttet til etableringen av nye avløpsløsninger i tråd med de nye klausuleringsbestemmelsene, så har MeTroVann ved gjentatte anledninger uttalt at MeTroVann vil dekke de kostnader som overstiger de utgifter som alle innbyggere i Melhus kommune må påregne i forbindelse med prosjektet «Opprydding i spredt bebyggelse». Kostnader og løsninger vil kunne variere noe, derfor har man sagt at de konkrete ordninger og kostnader vil måtte vurderes i hvert enkelt tilfelle. Når det gjelder punktet om gjenoppbygging etter brann har dette vært mer utfordrende å kommunisere på en god måte. MeTroVann har i hele prosessen kommunisert at ingen kan gis automatisk tillatelse til gjenoppbygging etter brann, uten at konsekvenser for drikkevannskilden vurderes. Diskusjonen har delvis gått på om slike vurderinger bør ligge under både vannverkseier og plan- eller byggesaksavdeling, eller om slike vurderinger ikke skal gjøres av vannverkseier i det hele tatt.

71 Melhus kommune En hver byggetillatelse vedrørende gjenoppbygging etter brann vil være et vedtak som kan påklages av berørte interesser, i dette tilfellet eksempelvis Trondheim kommune og Mattilsynet. Dersom en klage skulle vinne fram vil man uansett ikke kunne få byggetillatelse. Man kan altså aldri garantere tillatelse til gjenoppbygging. Det vil videre være en forutsetning for alle byggetiltak at tiltaket er i tråd med kommunens arealplan. Per dags dato, og siden dagens arealplan for Melhus ble vedtatt i 2011, så har alle byggetiltak, inklusive gjenoppbygging etter brann, i nedbørfeltet til Benna, i utgangspunktet vært i strid med planen. Krav om søknad om dispensasjon for gjenoppbygging etter brann er altså gjeldende forvaltningspraksis i Melhus per i dag. Krav om dispensasjon for gjenoppbygging etter brann er også gjeldende praksis i Trondheim kommune, i markaområdene generelt, og rundt Jonsvatnet spesielt. De fritidsboligene i Melhus kommune som fortsatt er oppført i KPA med formål LNFR vil også måtte søke om dispensasjon for gjenoppbygging etter brann. Det er derfor mulig å hevde at det å måtte søke om dispensasjon fra kommuneplanen for gjenoppbygging etter brann er både normalt og i tråd med gjeldende forvaltningsprinsipper. Rådmannen registrerer også at Melhus kommunestyre i sitt vedtak i møtet den har lagt inn en forutsetning om at gjenoppbygging kun kan tillates i den grad «miljøbelastningen ikke øker». Rådmannen tolker dette dit hen at det er enighet mellom Melhus kommune som forvaltningsmyndighet og Trondheim kommune som vannverkseier om at miljøbelastningen ved en eventuell gjenoppbygging etter brann må være gjenstand for en forurensningsfaglig vurdering. Forvaltningsmessige prinsipper og de ulike avdelingers kompetanse tilsier etter rådmannens syn at denne typen forurensningsfaglige vurderinger bør ligge under planavdelingens ansvar, og ikke kun være gjenstand for en forenklet byggesaksbehandling. De nye klausuleringsbestemmelsene for Benna er uansett altså i tråd med gjeldende arealplan. Forskjellen etter at disse bestemmelsene trer i kraft er at det må søkes både til Melhus kommune og til Trondheim kommune, som vannverkseier, om tillatelse til gjenoppbygging. MeTroVann har her argumentert for at dette både er naturlig og nødvendig, i og med at det er Trondheim kommune, som vannverkseier etter drikkevannsforskriften, som vil være ansvarlig for å opprettholde tilstrekkelig beskyttelse av drikkevannskilden. Vannverkseier må derfor gis en selvstendig mulighet til å vurdere konsekvensene av en gjenoppbygging for drikkevannskilden. I de tilfeller hvor vannverkseier og forvaltningsmyndighet etter plan- og bygningsloven er samme juridiske person, så vil det normalt ikke være noe behov for at vannverkseier gis en rettighet til å avgjøre denne typen saker. I MeTroVann-samarbeidet er derimot Trondheim kommune vannverkseier, og Melhus kommune forvaltningsmyndighet. Trondheim kommune har derfor ikke mulighet til å sikre drikkevannsbeskyttelsen gjennom kommuneplanens arealdel, og blir dermed avhengige av å etablere en slik sikring på alternative måter, i dette tilfellet gjennom privatrettslige avtaler, evt. ekspropriasjon. Det at man i klausuleringsbestemmelsene har en bestemmelse som omfatter et generelt byggeforbud er likevel ikke det samme som at enhver gjenoppbygging i nedbørfeltet i praksis vil være umulig/forbudt. Klausuleringene er å betrakte som negative servitutter, og har dermed ordlyd som forbud. Det åpnes likevel både i forbindelse med dispensasjonsbehandling etter plan- og bygningsloven og etter klausuleringsbestemmelsene for at man kan tillate byggetiltak som ikke medfører en fare for forurensning av drikkevannet. Vannverkseier har her flere ganger, blant annet i orienteringsmøter med grunneiere, og nå sist i forbindelse med høringen av ekspropriasjonssøknaden i Trondheim bystyre, uttalt at de ikke vil motsette seg tiltak som ikke

72 Melhus kommune strider mot drikkevannsinteressen. Det vises her også blant annet til Trondheim kommunes høringsuttalelse i sak 14/414-12, om påbygging av en enebolig i nedbørfeltet til Benna, hvor det framgår at Trondheim kommune som (framtidig) vannverkseier ikke har noen innsigelser til tiltaket. Dette da tiltaket er vurdert ikke å bety økt fare for forurensning av kilden. Utgangspunktet for behandling av søknad om tillatelse for gjenoppbygging etter brann vil være at det for hus og hytter som er i jevnlig bruk og i god stand så vil det i utgangspunktet være kurant å få dispensasjon til gjenoppbygging. Bygninger som har stått lenge uten bruk og/eller står til nedfalls kan bli gjenstand for en annen vurdering. I arbeidet med klausuleringsbestemmelsene har Melhus og Trondheim kommune tatt utgangspunkt i prinsippet om at økt aktivitet i nedbørfeltet kan medføre en økt fare for forurensning, og dermed bør unngås. Man har også forsøkt å legge seg på en praksis tilsvarende den Trondheim kommune benytter for dispensasjoner i LNFR-områder i kommuneplanen for Trondheim. Utgangspunktet her er at det ikke tillates gjenoppføring av bebyggelse eller søknadspliktig totalrenovering på eiendommer der hvor bebyggelsen står til nedfalls eller er dårlig vedlikeholdt. For en eiendom som ikke har vært i bruk på mange år eller som er kraftig forfalt, vil en ny bebyggelse kunne medføre større aktivitet enn tidligere. Dersom bygningen som brant var i god stand og eiendommen holdt i hevd, vil det i utgangspunktet være lettere å få dispensasjon til gjenoppføring. Dette begrunnes med at aktiviteten på eller ved en godt vedlikeholdt eiendom, som er i bruk enten som bolig eller fritidsbolig, ikke vil medføre endringer i faktisk bruk ved gjenoppføring. Mattilsynet har i sin høringsuttalelse til kommuneplanens arealdel for Melhus advart mot at det gis bestemmelser som innebærer at det legges opp til en mindre streng beskyttelse av Benna enn av Jonsvatnet: «For beskyttelse av drikkevannskilde vil det alltid være ønskelig med så lite aktivitet i nedbørfeltet som mulig. Gjenoppbygging av hus etter brann vil derfor være mindre gunstig for drikkevannshensynet, sammenlignet med ikke å bygge opp igjen. Vi er kjent med at det for nedslagsfeltet til Jonsvatnet ikke er tilsvarende bestemmelse som tillater gjenoppbygging av bolig etter brann (dette vil eventuelt kreve dispensasjon fra reguleringsbestemmelser, og dermed politisk behandling). Dette innebærer at det på dette punktet legges opp til en mindre streng beskyttelse for Benna enn for Jonsvatnet. Mattilsynets vurdering på dette punktet er at det for drikkevannshensynet er ønskelig at tillatelse til gjenoppbygging av bolig etter brann i nedslagsfeltet for Benna fjernes fra planbestemmelsen pkt. 7.3» (Mattilsynet, , vedlegg/bilag 27 i høringsbrevet). Etter rådmannens vurdering, bør spørsmål om hvorvidt gjenoppbygging etter brann vil kunne tillates, uansett vurderes i hvert konkret tilfelle, i forhold til byggets eksisterende tilstand og bruk, og plassering i forhold til drikkevannet. Tiltaket må underlegges en forurensningsfaglig vurdering. Planavdelingen har den rette kompetansen for å gjøre slike vurderinger, og samtidig sørge for at de rette parter gis en anledning til å gi en uttalelse. Trondheim bystyre. Klausuleringsbestemmelsene har også vært gjenstand for diskusjonen i politiske fora i Trondheim kommune. I høringen av søknaden om ekspropriasjon i bystyret i Trondheim den gjorde bystyret følgende vedtak. Bystyret slutter seg til rådmannens forslag med følgende tillegg: 1. Bystyret forutsetter at eiendommene rundt Benna i størst mulig grad likebehandles med eiendommer rundt Jonsvatnet.

73 Melhus kommune 2. Bystyret mener det må opptres forutsigbart ovenfor eiendomsbesittere. Ved brann eller totalskade skal bygg i hovedsak kunne bygges opp i sin tidligere størrelse, men hver sak må behandles individuelt. Bystyret forutsetter at i de tilfeller hvor vannverkseier nekter gjenoppføring etter brann eller totalskade, så skal saken forelegges formannskapet i Trondheim. 3. Bystyret ber om at eiendomsbesitterne av eiendommer som er definert som i så dårlig forfatning at de står til nedfalls blir kontaktet for å avklare planer for fremtidig bruk av eiendommene, og at tilbud om erverv blir vurdert. 4. Dispensasjon fra 1-5 kan vurderes gitt i de tilfeller hvor grunneier er avhengig av båt for å komme frem til egen eiendom. Dette må også gjelde grunneiere som driver fiske, med formål å holde fiskebestanden på et stabilt nivå. Det forutsettes bruk av elektrisk motor, samt godkjenning fra Mattilsynet. FLERTALLSMERKNAD - Ap, Sp, H, V, FrP, SV, KrF, PP: God vannkvalitet er avgjørende og derfor er strenge klausuleringer nødvendig, men vil bli oppfattet som dramatisk for de fleste eiendomsbesitter. Her er det viktig at kommunen opptrer smidig og har en god dialog med eiendomsbesitterne. Målet må være å få flest mulig til å bli enige i klausuleringene og derigjennom unngå ekspropriasjon. Rådmannen i Melhus finner det ikke riktig å gå inn i en diskusjon om vedtaket i bystyret i Trondheim. Rådmannen registrerer at bystyret ikke har bedt om endringer i gjeldende klausuleringsbestemmelser. Føringene i pkt. 1, 2 og 4 som er lagt for dispensasjonspraksisen knyttet til bestemmelsene er i all hovedsak i tråd med den praksis som MeTroVann allerede har lagt opp til, og som er kommunisert både til grunneiere og politisk ledelse i Melhus. Vedtaket i bystyret vil legges ved søknaden om samtykke til ekspropriasjon. MeTroVann har i hele prosessen med utarbeidelse av nye klausuleringsbestemmelser lagt til grunn at man skal ha en mest mulig lik kildebeskyttelse på Benna og Jonsvatnet. I de fleste tilfeller vil gjenoppbygging etter brann være uproblematisk, men det må åpnes for en individuell vurdering av hver enkelt sak, og det kan ikke gis noen absolutt garanti for gjenoppbygging. Dispensasjon for bruk av elmotor har MeTroVann også åpnet opp for, i de tilfeller hvor det er eneste naturlige alternativ. 3. partskontroll av klausuleringsbestemmelsene. Melhus kommunestyre vedtok i møtet den å bestille en ny evaluering av klausuleringsbestemmelsene fra NIVA. Konklusjonen fra denne evalueringen er følgende: Basert på nåværende kunnskap om kilde og nedbørfelt, synes klausulene foreslått av Melhus og Trondheim kommune (versjon av ) å være fornuftige, og representere en berettiget innstramming av reglene foreslått av Asplan Viak» (NIVA , vedlegg/bilag 19 i høringsbrevet). Rett til uttak av vann. I forhold til berørte grunneiere (privatrettslig) har Trondheim kommune lagt til grunn at retten til uttak av vann for kraftproduksjonsformål ikke kan transformeres til å gjelde drikkevannsformål. Trondheim kommune må derfor erverve reguleringsretten i Benna for uttak av drikkevann fra de berørte grunneiere. Trondheim kommune er heller ikke kommet til enighet med grunneierne på dette punktet.

74 Melhus kommune Konklusjon. Klausuleringsbestemmelsene for Benna er ikke strengere enn rådighetsbegrensningene på Jonsvatnet. Det ligger en drikkevannsfaglig vurdering bak de foreslåtte rådighetsinnskrenkningene for eiendommene i nedbørfeltet til Benna. Rådmannen anbefaler ut over dette at kommunestyret tar rådmannens redegjørelse til orientering, og at kommunestyret ikke har noen merknader til søknaden om ekspropriasjon.... Sett inn saksutredningen over denne linja

75 Eierskapsenheten N- Vår saksbehandler Sissel Dahlsveen Vår ref. 12 /3092//S11/&18/ oppgis ved alle henv. Deres ref. Dato Høring iht. oreigningsloven 12 første ledd MeTroVann - Mulig ekspropriasjon av rådighetsinnskrenkninger for eiendommer i nedbørfeltet til drikkevannkilden Benna i Melhus kommune 1. Høring av mulig søknad om ekspropriasjon Kommunene Melhus og Trondheim samarbeider om etablering av gjensidig reservedrikkevannforsyning, se nedenfor under punkt 3. Benna er hoveddrikkevannkilden i Melhus kommune og Jonsvatnet er hoveddrikkevannkilden i Trondheim kommune (og Malvik kommune). Etter planen vil Benna bli reservedrikkevannkilden til Trondheim (og Malvik), mens Jonsvatnet blir reservedrikkevannkilde til Melhus. Av hensyn til driftskunnskap og sikkerhet for at reservesystemet fungerer, vil systemet være i kontinuerlig ordinær drift, ved at Trondheim benytter Benna som hoveddrikkevannkilde i tillegg til Jonsvatnet. Trondheim kommune vurderer å be Fylkesmannen i Sør-Trøndelag om samtykke til ekspropriasjon av rett til å fastsette rådighetsinnskrenkninger for eiendommene i nedbørfeltet til Benna. Rådighetsinnskrenkningene omfatter både klausulering av eiendommene og regulering av vannstand for uttak av drikkevann. Vi vurderer samtidig å søke om forhåndstiltredelse til rådighetsinnskrenkningen. Eventuell søknad vil fremmes i medhold av oreigningsloven 2 nr. 47 og 25. Før søknad om samtykke til ekspropriasjon sendes til Fylkesmannen, skal offentlige interesser høres, jf. oreigningsloven 12 første ledd og forskrift av 2. juni 1960 nr. 4. Oreigningsloven 12 første ledd lyder: Kongen eller styringsorgan med fullmakt etter 5 avgjer saka, når ho er klårlagd best råd er. Vedkjem saka ting som høyrer under fylkesmannen, helse- og sosialstyret, samferdslenemnda eller andre sakkunnige organ, skal dei til vanleg få høve til å seia si meining. Vedkjem ho kommunal bate skal herads- eller bystyret høyrast. Nedenfor beskrives regelverket, prosjektet, samarbeidet mellom kommunene Melhus og Trondheim samt Mattilsynets løpende vurderinger av arbeidet i reservedrikkevannprosjektet /14 Postadresse: TRONDHEIM KOMMUNE Eierskapsenheten Postboks 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Telefon: Telefaks: +47 Organisasjonsnummer: NO E-postadresse: Internettadresse:

76 TRONDHEIM KOMMUNE Eierskapsenheten Vår referanse 12/3092 Vår dato Side 2 Trondheim kommune ber med dette om aktuelle myndigheters uttalelse til spørsmålet om ekspropriasjon av rett til å fastsette rådighetsinnskrenkninger for nedbørsfeltet til Benna. 2. Krav om sikker drikkevannforsyning Drikkevannforskriften 14 Forskrift av 4. desember 2001 nr om vannforsyning og drikkevann (drikkevannforskriften) 14 bestemmer med hjemmel i lov av 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) følgende: Eier av vannforsyningssystem skal påse at det planlegges og gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden for å forhindre fare for forurensning av drikkevannet, og om nødvendig erverve rettigheter for å opprettholde slik beskyttelse. Mattilsynet er tilsynsmyndighet, og fører tilsyn med om vannverkseier følger forskriftskravet. Kravene til drikkevannkilden er gjennom årene blitt gradvis skjerpet, og eksisterende klausuleringsbestemmelser for Benna er ikke lenger tilstrekkelig til å oppfylle krav til drikkevannkilden hjemlet i drikkevannforskriften 14. Melhus kommune har således manglet Mattilsynets godkjenning av vannforsyningssystemet sitt. Trondheim kommune derimot innehar den nødvendige godkjenningen av sitt vannforsyningssystem. Drikkevannforskriften 14 tredje ledd stiller krav om minimum to hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet. Én av disse hygieniske barrierene skal sørge for at drikkevann blir desinfisert eller behandlet på annen måte for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe smittestoffer. Drikkevannforskriften 3 nr. 2 definerer hygienisk barriere slik: Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring, herunder tiltak for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe bakterier, virus, parasitter mv., og/eller fortynne, nedbryte eller fjerne kjemiske eller fysiske stoffer til et nivå hvor de aktuelle stoffene ikke lenger representerer noen helsemessig risiko. Den viktigste barrieren er en god beskyttelse av selve drikkevannkilden. Det er et sentralt prinsipp i norsk vannforsyning, og en prioritert målsetning i WHOs protokoll for vann og helse å beskytte selve vannkilden. Ekstremvær fører lettere til svikt i vannbehandlingen/desinfiseringen. Da er det viktig at forurensningsfaren i nedbørfeltet er så liten som mulig. Drikkevannet fra Benna vil bli desinfisert gjennom UV-bestråling og kloring. For å kunne oppfylle minstekravet om to hygieniske barrierer mot smittestoffer, er det nødvendig med både UV-bestråling og klorering i tillegg til å beskytte nedbørfeltet. Drikkevannforskriften 11 I tillegg til kravet i 14 stiller drikkevannforskriften 11 krav til vannverkseier om å sikre levering av tilstrekkelige mengder drikkevann også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig. Både Trondheim kommune og Melhus kommune har manglet en godkjent reservevannforsyning. Melhus kommune og Trondheim kommune vedtok derfor å samarbeide (MeTroVann-prosjektet) om bl.a. å etablere en godkjent reservevannforsyning for kommunenes innbyggere, slik at kommunenes hovedvannkilder blir den andre kommunens reservevannkilde. Trondheim kommune forsyner Malvik kommune med drikkevann fra Jonsvatnet. Malvik kommune er derfor koblet til vannforsyningssystemet i Trondheim. Dette innebærer at også Malvik kommune vil få Benna som reservevannkilde. Benna vil i særskilte tilfeller kunne forsyne både Melhus, Malvik og Trondheim med drikkevann. Det er således svært mange mennesker som risikerer å bli syke, dersom forurenset drikkevann når ut i vannforsyningssystemet /14

77 TRONDHEIM KOMMUNE Eierskapsenheten Vår referanse 12/3092 Vår dato Side 3 3. MeTroVann-prosjektet For å beskytte drikkevannkilden Benna mot fare for forurensning, er det nødvendig å klausulere nedbørfeltet. Vedlagt følger perm A-D, som viser klausuleringskart for den enkelte eiendom i tillegg til de klausuleringsbestemmelser som vi vurderer å be om samtykke til å ekspropriere. Bilag 1: Perm A-D Dersom det skulle oppstå en situasjon hvor drikkevannforsyningen fra Jonsvatnet må opphøre midlertidig, har Trondheim kommune behov for å kunne ta ut vann innenfor en reguleringshøyde på to meter fra Benna for å kunne forsyne kommunen(e) Trondheim (og Malvik) i tillegg til Melhus. MeTroVann-prosjektet er nå i sluttfasen med å legge en overføringsledning mellom Kolstad pumpehus i Trondheim og Benna i Melhus. Det er lagt ny inntaksledning i Benna, og vi er i ferd med å bygge nytt sil- og vannbehandlingsanlegg. Det skal gjennomføres tiltak for å forbedre eksisterende damanlegg. Trondheim kommune blir eier av Benna vannverk, når de planlagte arbeidene er ferdig. 4. Historikk rett til uttak av vann og erverv av rettigheter I 1913 ble det avhjemlet et ekspropriasjonsskjønn for erverv av vannrettigheter med mer i Lofossen i Melhus. Formålet med ervervet var å produsere kraft. Daværende kraftverkseier ervervet bl.a. rett til å tappe ned Benna til daværende minstevannstand på kote 182,78. Høyeste vannstand er på kote 184,20. I 1936 ble det inngått en avtale om nedtapping av Benna for kraftproduksjonsformål mellom daværende kraftverkseier og diverse grunneiere. Kraftverkseier fikk rett til å tappe ned Benna ca. én meter under minstevannstand. I praksis har ikke kraftverkseier utnyttet retten fullt ut, og den laveste regulering som har vært utnyttet og som er etablert og anerkjent, er ned til kote 182,2. Etablert praksis innebærer en reguleringshøyde på to meter mellom laveste regulerte vannstand (LRV) på kote 182,2 og høyeste regulerte vannstand (HRV) på kote 184,2. Den 15. oktober 1968 ga Industridepartementet Melhus kommune tillatelse til å ekspropriere det som trengs av vann, grunn og rettigheter i forbindelse med utbygging av Benna Vassverk med inntak i Benna, herunder rett til uttak av gjennomsnittlig m³ vann per døgn og til nødvendig regulering av Benna i vannforsyningsøyemed, og pålegge servitutter for å sikre vannet mot forurensning. Melhus kommune ervervet her en rett til å ta ut 0,2 m drikkevann innenfor kraftverkseier sin tillatelse på to meter. Bilag 2: Eksisterende klausuleringsbestemmelser for Benna og Grøtvatnet Kraftproduksjonen i Lofossen lot seg imidlertid ikke forene med planene i MeTroVann-prosjektet om magasinering av reservedrikkevann til Trondheim kommune. For å sikre at det er tilstrekkelige mengder med reservedrikkevann, dersom behovet skulle oppstå, er det nødvendig med en jevnt høy vannstand. Den 22. desember 2011 ervervet derfor Trondheim kommune Lofossen kraftstasjon med tilhørende eiendommer og rettigheter. Trondheim kommune fikk konsesjon fra NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) den 26. november 2012 til uttak av vann til vannforsyning fra Benna og til å regulere vannstanden i Benna mellom kote 182,2 m og kote 184,2 m. Bilag 3: Konsesjon fra NVE, 26. november 2012 I forhold til berørte grunneiere har Trondheim kommune lagt til grunn, at retten til uttak av vann for kraftproduksjonsformål ikke kan transformeres til å gjelde drikkevannsformål. Trondheim kommune må derfor erverve reguleringsretten i Benna for uttak av drikkevann, fra de berørte grunneiere /14

78 TRONDHEIM KOMMUNE Eierskapsenheten Vår referanse 12/3092 Vår dato Side 4 5. Avtaler mellom kommunene og politiske vedtak av betydning for nedbørfeltet I hovedplan for vannforsyning vedtok bystyret i Trondheim å benytte Benna både i den ordinære vannforsyningen og i reservevannforsyningen til Trondheim. Bystyret vedtok samtidig at Leirsjøen skal frigjøres til friluftsformål. Melhus kommune vedtok i 2009 hovedplan for vannforsyning for perioden Her ble det forutsatt at Melhus kommune sikrer vannforsyningen med oppgradering av Benna vannverk og reservevannforsyning fra Jonsvatnet. Forstudie 2007 I januar 2006 avtaler Melhus og Trondheim å gjennomføre en forstudie for å avklare alle forhold som er avgjørende for at Jonsvatnet eller Fremo kan benyttes som reservevannkilde for Melhus og for at Benna kan benyttes som reserve-/forsyningsvannkilde for Trondheim. Forstudien anbefaler at Benna og Jonsvatnet benyttes som gjensidige reservevannkilder for kommunene. Bilag 4: Avtale om forstudie, 17. januar 2006 Formannskapet i Trondheim vedtar i april 2007 å ta forstudien til orientering. Formannskapet ber om at det forhandles fram en avtale med Melhus kommune om å etablere Benna som en felles forsyningskilde for kommunene Trondheim og Malvik. Avtalen skal legges fram for formannskapet for godkjenning. Bilag 5: Vedtak i Trondheim formannskap, 24. april 2007 Kommunestyret i Melhus vedtar i september 2007 å benytte Jonsvatnet som reservevannkilde. Kommunestyret ber om at det forhandles fram en avtale med Trondheim kommune om å gjennomføre et forprosjekt og utarbeide et anbudsgrunnlag for gjensidig reservevannforsyning. Avtalen skal legges fram for kommunestyret for godkjenning. Kommunestyret i Melhus vedtar samtidig at forprosjektet må utrede lokaliseringen av et framtidig avløpsrenseanlegg for Melhus og Trondheim Vest/Sør. Bilag 6: Vedtak i Melhus kommunestyre, 18. september 2007 Forprosjekt 2009 I januar 2008 godkjenner formannskapet i Trondheim avtale mellom Melhus og Trondheim om å gjennomføre et forprosjekt for å avklare: forhold som er avgjørende for valg av spillvannsløsning, hvilken innvirkning spillvannsløsningen har på trasé og ledningsanlegg for reserve-/forsyningsvann, og organisering av og kostnadsfordeling ved arbeidet med å etablere ny spillvannsløsning, og arbeidet (detaljprosjektering/utførelse/drift) med vannforsyning fra Benna og Jonsvatnet Bilag 7: Vedtak i Trondheim formannskap, 15. januar 2008 Avtalen undertegnes av avtalepartene i februar 2008, og i mai 2009 er forprosjektet om spillvannsløsning ferdig. Bilag 8: Avtale om forprosjekt, 12. februar 2008 I september 2009 vedtar kommunestyret i Melhus å overføre avløpsvann fra Melhus kommune til Høvringen avløpsrenseanlegg. Kommunestyret ber om at forslag til ny 31093/14

79 TRONDHEIM KOMMUNE Eierskapsenheten Vår referanse 12/3092 Vår dato Side 5 avtale mellom Trondheim og Melhus samt vurdering av drift og eierskap for felles anlegg, legges fram for kommunestyret. Bilag 9: Vedtak i Melhus kommunestyre, 22. september 2009 I november 2009 vedtar formannskapet i Trondheim å ta utredningen om status og framdrift til orientering. Formannskapet vedtar samtidig at alt spillvann fra Melhus kommune kan føres fram til Høvringen kloakkrenseanlegg og behandles her før utslipp til Trondheimsfjorden. Spillvann fra Trondheim Sør (Leinstrand rensedistrikt) ledes samtidig til Høvringen. Formannskapet ber om at det utarbeides et forslag til samarbeidsavtale mellom Melhus og Trondheim kommuner om prosjektet, og at avtalen legges fram for formannskapet til godkjenning. Bilag 10: Vedtak i Trondheim formannskap, 10. november 2009 Detaljprosjektering Arbeidet med detaljprosjekteringen av vannforsyningssystemet er nå i ferd med å avsluttes. Avtale om utbygging Det er inngått en avtale mellom Trondheim og Melhus for å regulere kommunenes ansvar, plikter og rettigheter i anleggsperioden av MeTroVann-prosjektet. Bilag 11: Avtale om bygging, 1. mars 2011 Avtale om eierskap Det er inngått en avtale mellom kommunene for å regulere ansvar, plikter og rettigheter etter at MeTroVann-prosjektet er ferdigstilt. Bilag 12: Avtale om eierskap, 1. mars Fare for forurensning i nedbørfeltet til Benna, jf. drikkevannforskriften 14 For å kunne vurdere hvordan drikkevannkilden Benna må beskyttes mot fare for forurensning, har Miljøenheten i Trondheim kommune bistått MeTrovann-prosjektet. Miljøenheten har: vurdert og tilrådet framtidig uttakssted for drikkevannet i Benna Bilag 13: Fagnotat, 29. januar 2010 vurdert tilstand og konsekvenser for biologisk mangfold og allmenne interesser Bilag 14: Fagnotat, 7. oktober 2010 kartlagt og dokumentert det biologiske mangfold i Bennavassdraget i forbindelse med omdisponeringen av vannressursene fra kraftverksformål til drikkevannsformål Bilag 15: Miljørapport, 30. juni 2011 Sweco Norge har vært engasjert av MeTroVann-prosjektet til å gjennomføre kontroll av private VA-anlegg i nedbørfeltet til Benna. Bilag 16: Rapport fra Sweco Norge, 10. august 2011 Asplan Viak har vurdert forurensningsbelastningen i nedbørfeltet til Benna, samt utarbeidet forslag til klausuleringsbestemmelser. Bilag 17: Rapport fra Asplan Viak, 21. mars /14

80 TRONDHEIM KOMMUNE Eierskapsenheten Vår referanse 12/3092 Vår dato Side 6 Administrasjonen i kommunene Trondheim og Melhus mente at det var forhold i rapporten til Asplan Viak som kunne ha blitt vurdert mer nøye, og at klausuleringsbestemmelsene som Asplan Viak foreslo ikke var strenge nok. NIVA ble derfor bedt om å gjennomføre en tredjemannkontroll. Bilag 18: Rapport fra NIVA, 6. mai 2013 Kommunestyret i Melhus vedtok den 17. september 2013 å be NIVA utrede nødvendigheten av å ha strengere klausuleringsbestemmelser enn det Asplan Viak foreslo. Kommunestyret vedtok også å be NIVA om å gi en faglig begrunnelse for å ha like streng klausulering av eiendommene rundt Grøtvatnet som rundt Benna. I tillegg ble det vedtatt at MeTroVann i fortsettelsen må sørge for en sterk involvering av berørte grunneiere. Med bakgrunn i vedtaket ble NIVA bedt om å gjennomføre en ny utredning. Bilag 19: Rapport fra NIVA, 10. desember 2013 Når det gjelder kravet om at MeTroVann-prosjektet må involvere berørte grunneiere sterkt, så mener vi at grunneierne er hørt så langt det lar seg gjøre. Berørte grunneiere/ festere og vannverkseier vil naturlig ha noen motstridende interesser. Berørte grunneiere/ festere ønsker å utøve sin råderett fullt ut, mens vannverkseier må ta hensyn til samfunnets interesse i å bli forsynt med rent drikkevann. Hensyn til helsen til omtrent innbyggere går foran grunneierinteressene knyttet til rundt 170 eiendommer. Særlig med bakgrunn i at Benna er en eksisterende drikkevannkilde og at nedbørfeltet allerede er klausulert. Vannverkseier har et ansvar iht. drikkevannforskriften 14 overfor alle som har offentlig vannforsyning i kommunene Melhus, Malvik og Trondheim. I tillegg så er vannverkseier avhengig av å få en godkjenning av vannforsyningssystemet fra Mattilsynet. Vannverkseier må ta hensyn til signaler som Mattilsynet gir, i forhold til hva som kreves av sikringstiltak. 7. Mattilsynet Den 12. august 2010 ga Mattilsynet vannverkseier plangodkjenning av vannforsyningssystemet. Vannverkseier må oppfylle vilkår stilt i denne godkjenningen. Bilag 20: Mattilsynets plangodkjenning, 12. august 2010 I forbindelse med søknad om plangodkjenning kreves det at de berørte kommunene uttaler seg om forhold som angår miljørettet helsevern og arealdisponering. Kommuneoverlegen og planmyndigheten i Melhus og Trondheim ga i den forbindelse sin uttalelse til Mattilsynet. I november 2010 ga Mattilsynet en uttalelse til Melhus kommune om reservevannforsyning, godkjenningsordning og prinsipper for hygienisk sikring. Bilag 21: Mattilsynets uttalelse, 25. november 2010 Mattilsynet har gitt en vurdering av forprosjektet i MeTroVann. Bilag 22: Vurdering av forprosjekt, 14. januar 2011 Mattilsynet har gjennomført tilsyn hos Trondheim kommune i forbindelse med MeTroVannprosjektet. Bilag 23: Pålegg fra Mattilsynet, 13. desember 2011 Bilag 24: Tilsynsrapport fra Mattilsynet, 25. september 2012 I forbindelse med at MeTroVann-prosjektet sendte ut forslag til klausuleringsbestemmelser på høring til berørte grunneiere 3. juli 2013, kom også Mattilsynet med en høringsuttalelse. Bilag 25: Uttalelse fra Mattilsynet, 23. august 2013 Disse klausuleringsbestemmelsene ble noe endret, pga. høringsuttalelser fra grunneiere /14

81 TRONDHEIM KOMMUNE Eierskapsenheten Vår referanse 12/3092 Vår dato Side 7 I forbindelse med informasjonsmøter som MeTroVann-prosjektet holdt i oktober 2013, fikk Mattilsynet en henvendelse fra en grunneier, som de besvarte. Bilag 26: Uttalelse fra Mattilsynet, 6. november 2013 Mattilsynet har nå sist avgitt høringsuttalelse til forslag til ny arealdel for Melhus kommune sin kommuneplan. Bilag 27: Mattilsynet sin høringsuttalelse, 7. februar 2014 Trondheim kommune har hele tiden en tett dialog med Mattilsynet, for å sikre at vilkår satt i plangodkjenningen er oppfylt når søknad om ferdiggodkjenning sendes. 8. Avslutning Eventuell høringsuttalelse må være Trondheim kommune i hende senest den 29. april Dersom det er behov for supplerende informasjon eller dokumentasjon, så vil følgende kunne bistå: juridisk rådgiver Sissel Dahlsveen tlf e-post: delprosjektleder nedbørsfelt Hilde Bellingmo, tlf e-post: prosjektleder MeTroVann Halvard Kierulf, tlf e-post: Med hilsen TRONDHEIM KOMMUNE Ragnhild Børmer avdelingsleder Sissel Dahlsveen juridisk rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Kopi uten vedlegg: Advokat Guri U. Vagnildhaug, advokat Frode Kvernrød, advokat John J. Stamnæs, Hilde Bellingmo, Halvard Kierulf 31093/14

82 Eierskapsenheten Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus N-7468 TRONDHEIM Vår saksbehandler Sissel Dahlsveen Vår ref. 12 /3092//S11/&18/ oppgis ved alle henv. Deres ref. Dato Høring iht. oreigningsloven 12 første ledd MeTroVann - Mulig ekspropriasjon av rådighetsinnskrenkninger for eiendommer i nedbørfeltet til drikkevannkilden Benna i Melhus kommune 1. Høring av mulig søknad om ekspropriasjon Kommunene Melhus og Trondheim samarbeider om etablering av gjensidig reservedrikkevannforsyning, se nedenfor under punkt 3. Benna er hoveddrikkevannkilden i Melhus kommune og Jonsvatnet er hoveddrikkevannkilden i Trondheim kommune (og Malvik kommune). Etter planen vil Benna bli reservedrikkevannkilden til Trondheim (og Malvik), mens Jonsvatnet blir reservedrikkevannkilde til Melhus. Av hensyn til driftskunnskap og sikkerhet for at reservesystemet fungerer, vil systemet være i kontinuerlig ordinær drift, ved at Trondheim benytter Benna som hoveddrikkevannkilde i tillegg til Jonsvatnet. Trondheim kommune vurderer å be Fylkesmannen i Sør-Trøndelag om samtykke til ekspropriasjon av rett til å fastsette rådighetsinnskrenkninger for eiendommene i nedbørfeltet til Benna. Rådighetsinnskrenkningene omfatter både klausulering av eiendommene og regulering av vannstand for uttak av drikkevann. Vi vurderer samtidig å søke om forhåndstiltredelse til rådighetsinnskrenkningen. Eventuell søknad vil fremmes i medhold av oreigningsloven 2 nr. 47 og 25. Før søknad om samtykke til ekspropriasjon sendes til Fylkesmannen, skal offentlige interesser høres, jf. oreigningsloven 12 første ledd og forskrift av 2. juni 1960 nr. 4. Oreigningsloven 12 første ledd lyder: Kongen eller styringsorgan med fullmakt etter 5 avgjer saka, når ho er klårlagd best råd er. Vedkjem saka ting som høyrer under fylkesmannen, helse- og sosialstyret, samferdslenemnda eller andre sakkunnige organ, skal dei til vanleg få høve til å seia si meining. Vedkjem ho kommunal bate skal herads- eller bystyret høyrast. Nedenfor beskrives regelverket, prosjektet, samarbeidet mellom kommunene Melhus og Trondheim samt Mattilsynets løpende vurderinger av arbeidet i reservedrikkevannprosjektet /14 Postadresse: TRONDHEIM KOMMUNE Eierskapsenheten Postboks 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Telefon: Telefaks: +47 Organisasjonsnummer: NO E-postadresse: Internettadresse:

83 TRONDHEIM KOMMUNE Eierskapsenheten Vår referanse 12/3092 Vår dato Side 2 Trondheim kommune ber med dette om aktuelle myndigheters uttalelse til spørsmålet om ekspropriasjon av rett til å fastsette rådighetsinnskrenkninger for nedbørsfeltet til Benna. 2. Krav om sikker drikkevannforsyning Drikkevannforskriften 14 Forskrift av 4. desember 2001 nr om vannforsyning og drikkevann (drikkevannforskriften) 14 bestemmer med hjemmel i lov av 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) følgende: Eier av vannforsyningssystem skal påse at det planlegges og gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden for å forhindre fare for forurensning av drikkevannet, og om nødvendig erverve rettigheter for å opprettholde slik beskyttelse. Mattilsynet er tilsynsmyndighet, og fører tilsyn med om vannverkseier følger forskriftskravet. Kravene til drikkevannkilden er gjennom årene blitt gradvis skjerpet, og eksisterende klausuleringsbestemmelser for Benna er ikke lenger tilstrekkelig til å oppfylle krav til drikkevannkilden hjemlet i drikkevannforskriften 14. Melhus kommune har således manglet Mattilsynets godkjenning av vannforsyningssystemet sitt. Trondheim kommune derimot innehar den nødvendige godkjenningen av sitt vannforsyningssystem. Drikkevannforskriften 14 tredje ledd stiller krav om minimum to hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet. Én av disse hygieniske barrierene skal sørge for at drikkevann blir desinfisert eller behandlet på annen måte for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe smittestoffer. Drikkevannforskriften 3 nr. 2 definerer hygienisk barriere slik: Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring, herunder tiltak for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe bakterier, virus, parasitter mv., og/eller fortynne, nedbryte eller fjerne kjemiske eller fysiske stoffer til et nivå hvor de aktuelle stoffene ikke lenger representerer noen helsemessig risiko. Den viktigste barrieren er en god beskyttelse av selve drikkevannkilden. Det er et sentralt prinsipp i norsk vannforsyning, og en prioritert målsetning i WHOs protokoll for vann og helse å beskytte selve vannkilden. Ekstremvær fører lettere til svikt i vannbehandlingen/desinfiseringen. Da er det viktig at forurensningsfaren i nedbørfeltet er så liten som mulig. Drikkevannet fra Benna vil bli desinfisert gjennom UV-bestråling og kloring. For å kunne oppfylle minstekravet om to hygieniske barrierer mot smittestoffer, er det nødvendig med både UV-bestråling og klorering i tillegg til å beskytte nedbørfeltet. Drikkevannforskriften 11 I tillegg til kravet i 14 stiller drikkevannforskriften 11 krav til vannverkseier om å sikre levering av tilstrekkelige mengder drikkevann også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig. Både Trondheim kommune og Melhus kommune har manglet en godkjent reservevannforsyning. Melhus kommune og Trondheim kommune vedtok derfor å samarbeide (MeTroVann-prosjektet) om bl.a. å etablere en godkjent reservevannforsyning for kommunenes innbyggere, slik at kommunenes hovedvannkilder blir den andre kommunens reservevannkilde. Trondheim kommune forsyner Malvik kommune med drikkevann fra Jonsvatnet. Malvik kommune er derfor koblet til vannforsyningssystemet i Trondheim. Dette innebærer at også Malvik kommune vil få Benna som reservevannkilde. Benna vil i særskilte tilfeller kunne forsyne både Melhus, Malvik og Trondheim med drikkevann. Det er således svært mange mennesker som risikerer å bli syke, dersom forurenset drikkevann når ut i vannforsyningssystemet /14

84 TRONDHEIM KOMMUNE Eierskapsenheten Vår referanse 12/3092 Vår dato Side 3 3. MeTroVann-prosjektet For å beskytte drikkevannkilden Benna mot fare for forurensning, er det nødvendig å klausulere nedbørfeltet. Vedlagt følger perm A-D, som viser klausuleringskart for den enkelte eiendom i tillegg til de klausuleringsbestemmelser som vi vurderer å be om samtykke til å ekspropriere. Bilag 1: Perm A-D Dersom det skulle oppstå en situasjon hvor drikkevannforsyningen fra Jonsvatnet må opphøre midlertidig, har Trondheim kommune behov for å kunne ta ut vann innenfor en reguleringshøyde på to meter fra Benna for å kunne forsyne kommunen(e) Trondheim (og Malvik) i tillegg til Melhus. MeTroVann-prosjektet er nå i sluttfasen med å legge en overføringsledning mellom Kolstad pumpehus i Trondheim og Benna i Melhus. Det er lagt ny inntaksledning i Benna, og vi er i ferd med å bygge nytt sil- og vannbehandlingsanlegg. Det skal gjennomføres tiltak for å forbedre eksisterende damanlegg. Trondheim kommune blir eier av Benna vannverk, når de planlagte arbeidene er ferdig. 4. Historikk rett til uttak av vann og erverv av rettigheter I 1913 ble det avhjemlet et ekspropriasjonsskjønn for erverv av vannrettigheter med mer i Lofossen i Melhus. Formålet med ervervet var å produsere kraft. Daværende kraftverkseier ervervet bl.a. rett til å tappe ned Benna til daværende minstevannstand på kote 182,78. Høyeste vannstand er på kote 184,20. I 1936 ble det inngått en avtale om nedtapping av Benna for kraftproduksjonsformål mellom daværende kraftverkseier og diverse grunneiere. Kraftverkseier fikk rett til å tappe ned Benna ca. én meter under minstevannstand. I praksis har ikke kraftverkseier utnyttet retten fullt ut, og den laveste regulering som har vært utnyttet og som er etablert og anerkjent, er ned til kote 182,2. Etablert praksis innebærer en reguleringshøyde på to meter mellom laveste regulerte vannstand (LRV) på kote 182,2 og høyeste regulerte vannstand (HRV) på kote 184,2. Den 15. oktober 1968 ga Industridepartementet Melhus kommune tillatelse til å ekspropriere det som trengs av vann, grunn og rettigheter i forbindelse med utbygging av Benna Vassverk med inntak i Benna, herunder rett til uttak av gjennomsnittlig m³ vann per døgn og til nødvendig regulering av Benna i vannforsyningsøyemed, og pålegge servitutter for å sikre vannet mot forurensning. Melhus kommune ervervet her en rett til å ta ut 0,2 m drikkevann innenfor kraftverkseier sin tillatelse på to meter. Bilag 2: Eksisterende klausuleringsbestemmelser for Benna og Grøtvatnet Kraftproduksjonen i Lofossen lot seg imidlertid ikke forene med planene i MeTroVann-prosjektet om magasinering av reservedrikkevann til Trondheim kommune. For å sikre at det er tilstrekkelige mengder med reservedrikkevann, dersom behovet skulle oppstå, er det nødvendig med en jevnt høy vannstand. Den 22. desember 2011 ervervet derfor Trondheim kommune Lofossen kraftstasjon med tilhørende eiendommer og rettigheter. Trondheim kommune fikk konsesjon fra NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) den 26. november 2012 til uttak av vann til vannforsyning fra Benna og til å regulere vannstanden i Benna mellom kote 182,2 m og kote 184,2 m. Bilag 3: Konsesjon fra NVE, 26. november 2012 I forhold til berørte grunneiere har Trondheim kommune lagt til grunn, at retten til uttak av vann for kraftproduksjonsformål ikke kan transformeres til å gjelde drikkevannsformål. Trondheim kommune må derfor erverve reguleringsretten i Benna for uttak av drikkevann, fra de berørte grunneiere /14

85 TRONDHEIM KOMMUNE Eierskapsenheten Vår referanse 12/3092 Vår dato Side 4 5. Avtaler mellom kommunene og politiske vedtak av betydning for nedbørfeltet I hovedplan for vannforsyning vedtok bystyret i Trondheim å benytte Benna både i den ordinære vannforsyningen og i reservevannforsyningen til Trondheim. Bystyret vedtok samtidig at Leirsjøen skal frigjøres til friluftsformål. Melhus kommune vedtok i 2009 hovedplan for vannforsyning for perioden Her ble det forutsatt at Melhus kommune sikrer vannforsyningen med oppgradering av Benna vannverk og reservevannforsyning fra Jonsvatnet. Forstudie 2007 I januar 2006 avtaler Melhus og Trondheim å gjennomføre en forstudie for å avklare alle forhold som er avgjørende for at Jonsvatnet eller Fremo kan benyttes som reservevannkilde for Melhus og for at Benna kan benyttes som reserve-/forsyningsvannkilde for Trondheim. Forstudien anbefaler at Benna og Jonsvatnet benyttes som gjensidige reservevannkilder for kommunene. Bilag 4: Avtale om forstudie, 17. januar 2006 Formannskapet i Trondheim vedtar i april 2007 å ta forstudien til orientering. Formannskapet ber om at det forhandles fram en avtale med Melhus kommune om å etablere Benna som en felles forsyningskilde for kommunene Trondheim og Malvik. Avtalen skal legges fram for formannskapet for godkjenning. Bilag 5: Vedtak i Trondheim formannskap, 24. april 2007 Kommunestyret i Melhus vedtar i september 2007 å benytte Jonsvatnet som reservevannkilde. Kommunestyret ber om at det forhandles fram en avtale med Trondheim kommune om å gjennomføre et forprosjekt og utarbeide et anbudsgrunnlag for gjensidig reservevannforsyning. Avtalen skal legges fram for kommunestyret for godkjenning. Kommunestyret i Melhus vedtar samtidig at forprosjektet må utrede lokaliseringen av et framtidig avløpsrenseanlegg for Melhus og Trondheim Vest/Sør. Bilag 6: Vedtak i Melhus kommunestyre, 18. september 2007 Forprosjekt 2009 I januar 2008 godkjenner formannskapet i Trondheim avtale mellom Melhus og Trondheim om å gjennomføre et forprosjekt for å avklare: forhold som er avgjørende for valg av spillvannsløsning, hvilken innvirkning spillvannsløsningen har på trasé og ledningsanlegg for reserve-/forsyningsvann, og organisering av og kostnadsfordeling ved arbeidet med å etablere ny spillvannsløsning, og arbeidet (detaljprosjektering/utførelse/drift) med vannforsyning fra Benna og Jonsvatnet Bilag 7: Vedtak i Trondheim formannskap, 15. januar 2008 Avtalen undertegnes av avtalepartene i februar 2008, og i mai 2009 er forprosjektet om spillvannsløsning ferdig. Bilag 8: Avtale om forprosjekt, 12. februar 2008 I september 2009 vedtar kommunestyret i Melhus å overføre avløpsvann fra Melhus kommune til Høvringen avløpsrenseanlegg. Kommunestyret ber om at forslag til ny 31093/14

86 TRONDHEIM KOMMUNE Eierskapsenheten Vår referanse 12/3092 Vår dato Side 5 avtale mellom Trondheim og Melhus samt vurdering av drift og eierskap for felles anlegg, legges fram for kommunestyret. Bilag 9: Vedtak i Melhus kommunestyre, 22. september 2009 I november 2009 vedtar formannskapet i Trondheim å ta utredningen om status og framdrift til orientering. Formannskapet vedtar samtidig at alt spillvann fra Melhus kommune kan føres fram til Høvringen kloakkrenseanlegg og behandles her før utslipp til Trondheimsfjorden. Spillvann fra Trondheim Sør (Leinstrand rensedistrikt) ledes samtidig til Høvringen. Formannskapet ber om at det utarbeides et forslag til samarbeidsavtale mellom Melhus og Trondheim kommuner om prosjektet, og at avtalen legges fram for formannskapet til godkjenning. Bilag 10: Vedtak i Trondheim formannskap, 10. november 2009 Detaljprosjektering Arbeidet med detaljprosjekteringen av vannforsyningssystemet er nå i ferd med å avsluttes. Avtale om utbygging Det er inngått en avtale mellom Trondheim og Melhus for å regulere kommunenes ansvar, plikter og rettigheter i anleggsperioden av MeTroVann-prosjektet. Bilag 11: Avtale om bygging, 1. mars 2011 Avtale om eierskap Det er inngått en avtale mellom kommunene for å regulere ansvar, plikter og rettigheter etter at MeTroVann-prosjektet er ferdigstilt. Bilag 12: Avtale om eierskap, 1. mars Fare for forurensning i nedbørfeltet til Benna, jf. drikkevannforskriften 14 For å kunne vurdere hvordan drikkevannkilden Benna må beskyttes mot fare for forurensning, har Miljøenheten i Trondheim kommune bistått MeTrovann-prosjektet. Miljøenheten har: vurdert og tilrådet framtidig uttakssted for drikkevannet i Benna Bilag 13: Fagnotat, 29. januar 2010 vurdert tilstand og konsekvenser for biologisk mangfold og allmenne interesser Bilag 14: Fagnotat, 7. oktober 2010 kartlagt og dokumentert det biologiske mangfold i Bennavassdraget i forbindelse med omdisponeringen av vannressursene fra kraftverksformål til drikkevannsformål Bilag 15: Miljørapport, 30. juni 2011 Sweco Norge har vært engasjert av MeTroVann-prosjektet til å gjennomføre kontroll av private VA-anlegg i nedbørfeltet til Benna. Bilag 16: Rapport fra Sweco Norge, 10. august 2011 Asplan Viak har vurdert forurensningsbelastningen i nedbørfeltet til Benna, samt utarbeidet forslag til klausuleringsbestemmelser. Bilag 17: Rapport fra Asplan Viak, 21. mars /14

87 TRONDHEIM KOMMUNE Eierskapsenheten Vår referanse 12/3092 Vår dato Side 6 Administrasjonen i kommunene Trondheim og Melhus mente at det var forhold i rapporten til Asplan Viak som kunne ha blitt vurdert mer nøye, og at klausuleringsbestemmelsene som Asplan Viak foreslo ikke var strenge nok. NIVA ble derfor bedt om å gjennomføre en tredjemannkontroll. Bilag 18: Rapport fra NIVA, 6. mai 2013 Kommunestyret i Melhus vedtok den 17. september 2013 å be NIVA utrede nødvendigheten av å ha strengere klausuleringsbestemmelser enn det Asplan Viak foreslo. Kommunestyret vedtok også å be NIVA om å gi en faglig begrunnelse for å ha like streng klausulering av eiendommene rundt Grøtvatnet som rundt Benna. I tillegg ble det vedtatt at MeTroVann i fortsettelsen må sørge for en sterk involvering av berørte grunneiere. Med bakgrunn i vedtaket ble NIVA bedt om å gjennomføre en ny utredning. Bilag 19: Rapport fra NIVA, 10. desember 2013 Når det gjelder kravet om at MeTroVann-prosjektet må involvere berørte grunneiere sterkt, så mener vi at grunneierne er hørt så langt det lar seg gjøre. Berørte grunneiere/ festere og vannverkseier vil naturlig ha noen motstridende interesser. Berørte grunneiere/ festere ønsker å utøve sin råderett fullt ut, mens vannverkseier må ta hensyn til samfunnets interesse i å bli forsynt med rent drikkevann. Hensyn til helsen til omtrent innbyggere går foran grunneierinteressene knyttet til rundt 170 eiendommer. Særlig med bakgrunn i at Benna er en eksisterende drikkevannkilde og at nedbørfeltet allerede er klausulert. Vannverkseier har et ansvar iht. drikkevannforskriften 14 overfor alle som har offentlig vannforsyning i kommunene Melhus, Malvik og Trondheim. I tillegg så er vannverkseier avhengig av å få en godkjenning av vannforsyningssystemet fra Mattilsynet. Vannverkseier må ta hensyn til signaler som Mattilsynet gir, i forhold til hva som kreves av sikringstiltak. 7. Mattilsynet Den 12. august 2010 ga Mattilsynet vannverkseier plangodkjenning av vannforsyningssystemet. Vannverkseier må oppfylle vilkår stilt i denne godkjenningen. Bilag 20: Mattilsynets plangodkjenning, 12. august 2010 I forbindelse med søknad om plangodkjenning kreves det at de berørte kommunene uttaler seg om forhold som angår miljørettet helsevern og arealdisponering. Kommuneoverlegen og planmyndigheten i Melhus og Trondheim ga i den forbindelse sin uttalelse til Mattilsynet. I november 2010 ga Mattilsynet en uttalelse til Melhus kommune om reservevannforsyning, godkjenningsordning og prinsipper for hygienisk sikring. Bilag 21: Mattilsynets uttalelse, 25. november 2010 Mattilsynet har gitt en vurdering av forprosjektet i MeTroVann. Bilag 22: Vurdering av forprosjekt, 14. januar 2011 Mattilsynet har gjennomført tilsyn hos Trondheim kommune i forbindelse med MeTroVannprosjektet. Bilag 23: Pålegg fra Mattilsynet, 13. desember 2011 Bilag 24: Tilsynsrapport fra Mattilsynet, 25. september 2012 I forbindelse med at MeTroVann-prosjektet sendte ut forslag til klausuleringsbestemmelser på høring til berørte grunneiere 3. juli 2013, kom også Mattilsynet med en høringsuttalelse. Bilag 25: Uttalelse fra Mattilsynet, 23. august 2013 Disse klausuleringsbestemmelsene ble noe endret, pga. høringsuttalelser fra grunneiere /14

88 TRONDHEIM KOMMUNE Eierskapsenheten Vår referanse 12/3092 Vår dato Side 7 I forbindelse med informasjonsmøter som MeTroVann-prosjektet holdt i oktober 2013, fikk Mattilsynet en henvendelse fra en grunneier, som de besvarte. Bilag 26: Uttalelse fra Mattilsynet, 6. november 2013 Mattilsynet har nå sist avgitt høringsuttalelse til forslag til ny arealdel for Melhus kommune sin kommuneplan. Bilag 27: Mattilsynet sin høringsuttalelse, 7. februar 2014 Trondheim kommune har hele tiden en tett dialog med Mattilsynet, for å sikre at vilkår satt i plangodkjenningen er oppfylt når søknad om ferdiggodkjenning sendes. 8. Avslutning Eventuell høringsuttalelse må være Trondheim kommune i hende senest den 29. april Dersom det er behov for supplerende informasjon eller dokumentasjon, så vil følgende kunne bistå: juridisk rådgiver Sissel Dahlsveen tlf e-post: delprosjektleder nedbørsfelt Hilde Bellingmo, tlf e-post: prosjektleder MeTroVann Halvard Kierulf, tlf e-post: Med hilsen TRONDHEIM KOMMUNE Ragnhild Børmer avdelingsleder Sissel Dahlsveen juridisk rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Kopi uten vedlegg: Advokat Guri U. Vagnildhaug, advokat Frode Kvernrød, advokat John J. Stamnæs, Hilde Bellingmo, Halvard Kierulf 31093/14

89 Eierskapsenheten Melhus kommune Rådhuset N-7224 MELHUS Vår saksbehandler Sissel Dahlsveen Vår ref. 12 /3092//S11/&18/ oppgis ved alle henv. Deres ref. Dato Høring iht. oreigningsloven 12 første ledd MeTroVann - Mulig ekspropriasjon av rådighetsinnskrenkninger for eiendommer i nedbørfeltet til drikkevannkilden Benna i Melhus kommune 1. Høring av mulig søknad om ekspropriasjon Kommunene Melhus og Trondheim samarbeider om etablering av gjensidig reservedrikkevannforsyning, se nedenfor under punkt 3. Benna er hoveddrikkevannkilden i Melhus kommune og Jonsvatnet er hoveddrikkevannkilden i Trondheim kommune (og Malvik kommune). Etter planen vil Benna bli reservedrikkevannkilden til Trondheim (og Malvik), mens Jonsvatnet blir reservedrikkevannkilde til Melhus. Av hensyn til driftskunnskap og sikkerhet for at reservesystemet fungerer, vil systemet være i kontinuerlig ordinær drift, ved at Trondheim benytter Benna som hoveddrikkevannkilde i tillegg til Jonsvatnet. Trondheim kommune vurderer å be Fylkesmannen i Sør-Trøndelag om samtykke til ekspropriasjon av rett til å fastsette rådighetsinnskrenkninger for eiendommene i nedbørfeltet til Benna. Rådighetsinnskrenkningene omfatter både klausulering av eiendommene og regulering av vannstand for uttak av drikkevann. Vi vurderer samtidig å søke om forhåndstiltredelse til rådighetsinnskrenkningen. Eventuell søknad vil fremmes i medhold av oreigningsloven 2 nr. 47 og 25. Før søknad om samtykke til ekspropriasjon sendes til Fylkesmannen, skal offentlige interesser høres, jf. oreigningsloven 12 første ledd og forskrift av 2. juni 1960 nr. 4. Oreigningsloven 12 første ledd lyder: Kongen eller styringsorgan med fullmakt etter 5 avgjer saka, når ho er klårlagd best råd er. Vedkjem saka ting som høyrer under fylkesmannen, helse- og sosialstyret, samferdslenemnda eller andre sakkunnige organ, skal dei til vanleg få høve til å seia si meining. Vedkjem ho kommunal bate skal herads- eller bystyret høyrast. Nedenfor beskrives regelverket, prosjektet, samarbeidet mellom kommunene Melhus og Trondheim samt Mattilsynets løpende vurderinger av arbeidet i reservedrikkevannprosjektet /14 Postadresse: TRONDHEIM KOMMUNE Eierskapsenheten Postboks 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Telefon: Telefaks: +47 Organisasjonsnummer: NO E-postadresse: Internettadresse:

90 TRONDHEIM KOMMUNE Eierskapsenheten Vår referanse 12/3092 Vår dato Side 2 Trondheim kommune ber med dette om aktuelle myndigheters uttalelse til spørsmålet om ekspropriasjon av rett til å fastsette rådighetsinnskrenkninger for nedbørsfeltet til Benna. 2. Krav om sikker drikkevannforsyning Drikkevannforskriften 14 Forskrift av 4. desember 2001 nr om vannforsyning og drikkevann (drikkevannforskriften) 14 bestemmer med hjemmel i lov av 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) følgende: Eier av vannforsyningssystem skal påse at det planlegges og gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden for å forhindre fare for forurensning av drikkevannet, og om nødvendig erverve rettigheter for å opprettholde slik beskyttelse. Mattilsynet er tilsynsmyndighet, og fører tilsyn med om vannverkseier følger forskriftskravet. Kravene til drikkevannkilden er gjennom årene blitt gradvis skjerpet, og eksisterende klausuleringsbestemmelser for Benna er ikke lenger tilstrekkelig til å oppfylle krav til drikkevannkilden hjemlet i drikkevannforskriften 14. Melhus kommune har således manglet Mattilsynets godkjenning av vannforsyningssystemet sitt. Trondheim kommune derimot innehar den nødvendige godkjenningen av sitt vannforsyningssystem. Drikkevannforskriften 14 tredje ledd stiller krav om minimum to hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet. Én av disse hygieniske barrierene skal sørge for at drikkevann blir desinfisert eller behandlet på annen måte for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe smittestoffer. Drikkevannforskriften 3 nr. 2 definerer hygienisk barriere slik: Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring, herunder tiltak for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe bakterier, virus, parasitter mv., og/eller fortynne, nedbryte eller fjerne kjemiske eller fysiske stoffer til et nivå hvor de aktuelle stoffene ikke lenger representerer noen helsemessig risiko. Den viktigste barrieren er en god beskyttelse av selve drikkevannkilden. Det er et sentralt prinsipp i norsk vannforsyning, og en prioritert målsetning i WHOs protokoll for vann og helse å beskytte selve vannkilden. Ekstremvær fører lettere til svikt i vannbehandlingen/desinfiseringen. Da er det viktig at forurensningsfaren i nedbørfeltet er så liten som mulig. Drikkevannet fra Benna vil bli desinfisert gjennom UV-bestråling og kloring. For å kunne oppfylle minstekravet om to hygieniske barrierer mot smittestoffer, er det nødvendig med både UV-bestråling og klorering i tillegg til å beskytte nedbørfeltet. Drikkevannforskriften 11 I tillegg til kravet i 14 stiller drikkevannforskriften 11 krav til vannverkseier om å sikre levering av tilstrekkelige mengder drikkevann også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig. Både Trondheim kommune og Melhus kommune har manglet en godkjent reservevannforsyning. Melhus kommune og Trondheim kommune vedtok derfor å samarbeide (MeTroVann-prosjektet) om bl.a. å etablere en godkjent reservevannforsyning for kommunenes innbyggere, slik at kommunenes hovedvannkilder blir den andre kommunens reservevannkilde. Trondheim kommune forsyner Malvik kommune med drikkevann fra Jonsvatnet. Malvik kommune er derfor koblet til vannforsyningssystemet i Trondheim. Dette innebærer at også Malvik kommune vil få Benna som reservevannkilde. Benna vil i særskilte tilfeller kunne forsyne både Melhus, Malvik og Trondheim med drikkevann. Det er således svært mange mennesker som risikerer å bli syke, dersom forurenset drikkevann når ut i vannforsyningssystemet /14

91 TRONDHEIM KOMMUNE Eierskapsenheten Vår referanse 12/3092 Vår dato Side 3 3. MeTroVann-prosjektet For å beskytte drikkevannkilden Benna mot fare for forurensning, er det nødvendig å klausulere nedbørfeltet. Vedlagt følger perm A-D, som viser klausuleringskart for den enkelte eiendom i tillegg til de klausuleringsbestemmelser som vi vurderer å be om samtykke til å ekspropriere. Bilag 1: Perm A-D Dersom det skulle oppstå en situasjon hvor drikkevannforsyningen fra Jonsvatnet må opphøre midlertidig, har Trondheim kommune behov for å kunne ta ut vann innenfor en reguleringshøyde på to meter fra Benna for å kunne forsyne kommunen(e) Trondheim (og Malvik) i tillegg til Melhus. MeTroVann-prosjektet er nå i sluttfasen med å legge en overføringsledning mellom Kolstad pumpehus i Trondheim og Benna i Melhus. Det er lagt ny inntaksledning i Benna, og vi er i ferd med å bygge nytt sil- og vannbehandlingsanlegg. Det skal gjennomføres tiltak for å forbedre eksisterende damanlegg. Trondheim kommune blir eier av Benna vannverk, når de planlagte arbeidene er ferdig. 4. Historikk rett til uttak av vann og erverv av rettigheter I 1913 ble det avhjemlet et ekspropriasjonsskjønn for erverv av vannrettigheter med mer i Lofossen i Melhus. Formålet med ervervet var å produsere kraft. Daværende kraftverkseier ervervet bl.a. rett til å tappe ned Benna til daværende minstevannstand på kote 182,78. Høyeste vannstand er på kote 184,20. I 1936 ble det inngått en avtale om nedtapping av Benna for kraftproduksjonsformål mellom daværende kraftverkseier og diverse grunneiere. Kraftverkseier fikk rett til å tappe ned Benna ca. én meter under minstevannstand. I praksis har ikke kraftverkseier utnyttet retten fullt ut, og den laveste regulering som har vært utnyttet og som er etablert og anerkjent, er ned til kote 182,2. Etablert praksis innebærer en reguleringshøyde på to meter mellom laveste regulerte vannstand (LRV) på kote 182,2 og høyeste regulerte vannstand (HRV) på kote 184,2. Den 15. oktober 1968 ga Industridepartementet Melhus kommune tillatelse til å ekspropriere det som trengs av vann, grunn og rettigheter i forbindelse med utbygging av Benna Vassverk med inntak i Benna, herunder rett til uttak av gjennomsnittlig m³ vann per døgn og til nødvendig regulering av Benna i vannforsyningsøyemed, og pålegge servitutter for å sikre vannet mot forurensning. Melhus kommune ervervet her en rett til å ta ut 0,2 m drikkevann innenfor kraftverkseier sin tillatelse på to meter. Bilag 2: Eksisterende klausuleringsbestemmelser for Benna og Grøtvatnet Kraftproduksjonen i Lofossen lot seg imidlertid ikke forene med planene i MeTroVann-prosjektet om magasinering av reservedrikkevann til Trondheim kommune. For å sikre at det er tilstrekkelige mengder med reservedrikkevann, dersom behovet skulle oppstå, er det nødvendig med en jevnt høy vannstand. Den 22. desember 2011 ervervet derfor Trondheim kommune Lofossen kraftstasjon med tilhørende eiendommer og rettigheter. Trondheim kommune fikk konsesjon fra NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) den 26. november 2012 til uttak av vann til vannforsyning fra Benna og til å regulere vannstanden i Benna mellom kote 182,2 m og kote 184,2 m. Bilag 3: Konsesjon fra NVE, 26. november 2012 I forhold til berørte grunneiere har Trondheim kommune lagt til grunn, at retten til uttak av vann for kraftproduksjonsformål ikke kan transformeres til å gjelde drikkevannsformål. Trondheim kommune må derfor erverve reguleringsretten i Benna for uttak av drikkevann, fra de berørte grunneiere /14

92 TRONDHEIM KOMMUNE Eierskapsenheten Vår referanse 12/3092 Vår dato Side 4 5. Avtaler mellom kommunene og politiske vedtak av betydning for nedbørfeltet I hovedplan for vannforsyning vedtok bystyret i Trondheim å benytte Benna både i den ordinære vannforsyningen og i reservevannforsyningen til Trondheim. Bystyret vedtok samtidig at Leirsjøen skal frigjøres til friluftsformål. Melhus kommune vedtok i 2009 hovedplan for vannforsyning for perioden Her ble det forutsatt at Melhus kommune sikrer vannforsyningen med oppgradering av Benna vannverk og reservevannforsyning fra Jonsvatnet. Forstudie 2007 I januar 2006 avtaler Melhus og Trondheim å gjennomføre en forstudie for å avklare alle forhold som er avgjørende for at Jonsvatnet eller Fremo kan benyttes som reservevannkilde for Melhus og for at Benna kan benyttes som reserve-/forsyningsvannkilde for Trondheim. Forstudien anbefaler at Benna og Jonsvatnet benyttes som gjensidige reservevannkilder for kommunene. Bilag 4: Avtale om forstudie, 17. januar 2006 Formannskapet i Trondheim vedtar i april 2007 å ta forstudien til orientering. Formannskapet ber om at det forhandles fram en avtale med Melhus kommune om å etablere Benna som en felles forsyningskilde for kommunene Trondheim og Malvik. Avtalen skal legges fram for formannskapet for godkjenning. Bilag 5: Vedtak i Trondheim formannskap, 24. april 2007 Kommunestyret i Melhus vedtar i september 2007 å benytte Jonsvatnet som reservevannkilde. Kommunestyret ber om at det forhandles fram en avtale med Trondheim kommune om å gjennomføre et forprosjekt og utarbeide et anbudsgrunnlag for gjensidig reservevannforsyning. Avtalen skal legges fram for kommunestyret for godkjenning. Kommunestyret i Melhus vedtar samtidig at forprosjektet må utrede lokaliseringen av et framtidig avløpsrenseanlegg for Melhus og Trondheim Vest/Sør. Bilag 6: Vedtak i Melhus kommunestyre, 18. september 2007 Forprosjekt 2009 I januar 2008 godkjenner formannskapet i Trondheim avtale mellom Melhus og Trondheim om å gjennomføre et forprosjekt for å avklare: forhold som er avgjørende for valg av spillvannsløsning, hvilken innvirkning spillvannsløsningen har på trasé og ledningsanlegg for reserve-/forsyningsvann, og organisering av og kostnadsfordeling ved arbeidet med å etablere ny spillvannsløsning, og arbeidet (detaljprosjektering/utførelse/drift) med vannforsyning fra Benna og Jonsvatnet Bilag 7: Vedtak i Trondheim formannskap, 15. januar 2008 Avtalen undertegnes av avtalepartene i februar 2008, og i mai 2009 er forprosjektet om spillvannsløsning ferdig. Bilag 8: Avtale om forprosjekt, 12. februar 2008 I september 2009 vedtar kommunestyret i Melhus å overføre avløpsvann fra Melhus kommune til Høvringen avløpsrenseanlegg. Kommunestyret ber om at forslag til ny 31093/14

93 TRONDHEIM KOMMUNE Eierskapsenheten Vår referanse 12/3092 Vår dato Side 5 avtale mellom Trondheim og Melhus samt vurdering av drift og eierskap for felles anlegg, legges fram for kommunestyret. Bilag 9: Vedtak i Melhus kommunestyre, 22. september 2009 I november 2009 vedtar formannskapet i Trondheim å ta utredningen om status og framdrift til orientering. Formannskapet vedtar samtidig at alt spillvann fra Melhus kommune kan føres fram til Høvringen kloakkrenseanlegg og behandles her før utslipp til Trondheimsfjorden. Spillvann fra Trondheim Sør (Leinstrand rensedistrikt) ledes samtidig til Høvringen. Formannskapet ber om at det utarbeides et forslag til samarbeidsavtale mellom Melhus og Trondheim kommuner om prosjektet, og at avtalen legges fram for formannskapet til godkjenning. Bilag 10: Vedtak i Trondheim formannskap, 10. november 2009 Detaljprosjektering Arbeidet med detaljprosjekteringen av vannforsyningssystemet er nå i ferd med å avsluttes. Avtale om utbygging Det er inngått en avtale mellom Trondheim og Melhus for å regulere kommunenes ansvar, plikter og rettigheter i anleggsperioden av MeTroVann-prosjektet. Bilag 11: Avtale om bygging, 1. mars 2011 Avtale om eierskap Det er inngått en avtale mellom kommunene for å regulere ansvar, plikter og rettigheter etter at MeTroVann-prosjektet er ferdigstilt. Bilag 12: Avtale om eierskap, 1. mars Fare for forurensning i nedbørfeltet til Benna, jf. drikkevannforskriften 14 For å kunne vurdere hvordan drikkevannkilden Benna må beskyttes mot fare for forurensning, har Miljøenheten i Trondheim kommune bistått MeTrovann-prosjektet. Miljøenheten har: vurdert og tilrådet framtidig uttakssted for drikkevannet i Benna Bilag 13: Fagnotat, 29. januar 2010 vurdert tilstand og konsekvenser for biologisk mangfold og allmenne interesser Bilag 14: Fagnotat, 7. oktober 2010 kartlagt og dokumentert det biologiske mangfold i Bennavassdraget i forbindelse med omdisponeringen av vannressursene fra kraftverksformål til drikkevannsformål Bilag 15: Miljørapport, 30. juni 2011 Sweco Norge har vært engasjert av MeTroVann-prosjektet til å gjennomføre kontroll av private VA-anlegg i nedbørfeltet til Benna. Bilag 16: Rapport fra Sweco Norge, 10. august 2011 Asplan Viak har vurdert forurensningsbelastningen i nedbørfeltet til Benna, samt utarbeidet forslag til klausuleringsbestemmelser. Bilag 17: Rapport fra Asplan Viak, 21. mars /14

94 TRONDHEIM KOMMUNE Eierskapsenheten Vår referanse 12/3092 Vår dato Side 6 Administrasjonen i kommunene Trondheim og Melhus mente at det var forhold i rapporten til Asplan Viak som kunne ha blitt vurdert mer nøye, og at klausuleringsbestemmelsene som Asplan Viak foreslo ikke var strenge nok. NIVA ble derfor bedt om å gjennomføre en tredjemannkontroll. Bilag 18: Rapport fra NIVA, 6. mai 2013 Kommunestyret i Melhus vedtok den 17. september 2013 å be NIVA utrede nødvendigheten av å ha strengere klausuleringsbestemmelser enn det Asplan Viak foreslo. Kommunestyret vedtok også å be NIVA om å gi en faglig begrunnelse for å ha like streng klausulering av eiendommene rundt Grøtvatnet som rundt Benna. I tillegg ble det vedtatt at MeTroVann i fortsettelsen må sørge for en sterk involvering av berørte grunneiere. Med bakgrunn i vedtaket ble NIVA bedt om å gjennomføre en ny utredning. Bilag 19: Rapport fra NIVA, 10. desember 2013 Når det gjelder kravet om at MeTroVann-prosjektet må involvere berørte grunneiere sterkt, så mener vi at grunneierne er hørt så langt det lar seg gjøre. Berørte grunneiere/ festere og vannverkseier vil naturlig ha noen motstridende interesser. Berørte grunneiere/ festere ønsker å utøve sin råderett fullt ut, mens vannverkseier må ta hensyn til samfunnets interesse i å bli forsynt med rent drikkevann. Hensyn til helsen til omtrent innbyggere går foran grunneierinteressene knyttet til rundt 170 eiendommer. Særlig med bakgrunn i at Benna er en eksisterende drikkevannkilde og at nedbørfeltet allerede er klausulert. Vannverkseier har et ansvar iht. drikkevannforskriften 14 overfor alle som har offentlig vannforsyning i kommunene Melhus, Malvik og Trondheim. I tillegg så er vannverkseier avhengig av å få en godkjenning av vannforsyningssystemet fra Mattilsynet. Vannverkseier må ta hensyn til signaler som Mattilsynet gir, i forhold til hva som kreves av sikringstiltak. 7. Mattilsynet Den 12. august 2010 ga Mattilsynet vannverkseier plangodkjenning av vannforsyningssystemet. Vannverkseier må oppfylle vilkår stilt i denne godkjenningen. Bilag 20: Mattilsynets plangodkjenning, 12. august 2010 I forbindelse med søknad om plangodkjenning kreves det at de berørte kommunene uttaler seg om forhold som angår miljørettet helsevern og arealdisponering. Kommuneoverlegen og planmyndigheten i Melhus og Trondheim ga i den forbindelse sin uttalelse til Mattilsynet. I november 2010 ga Mattilsynet en uttalelse til Melhus kommune om reservevannforsyning, godkjenningsordning og prinsipper for hygienisk sikring. Bilag 21: Mattilsynets uttalelse, 25. november 2010 Mattilsynet har gitt en vurdering av forprosjektet i MeTroVann. Bilag 22: Vurdering av forprosjekt, 14. januar 2011 Mattilsynet har gjennomført tilsyn hos Trondheim kommune i forbindelse med MeTroVannprosjektet. Bilag 23: Pålegg fra Mattilsynet, 13. desember 2011 Bilag 24: Tilsynsrapport fra Mattilsynet, 25. september 2012 I forbindelse med at MeTroVann-prosjektet sendte ut forslag til klausuleringsbestemmelser på høring til berørte grunneiere 3. juli 2013, kom også Mattilsynet med en høringsuttalelse. Bilag 25: Uttalelse fra Mattilsynet, 23. august 2013 Disse klausuleringsbestemmelsene ble noe endret, pga. høringsuttalelser fra grunneiere /14

95 TRONDHEIM KOMMUNE Eierskapsenheten Vår referanse 12/3092 Vår dato Side 7 I forbindelse med informasjonsmøter som MeTroVann-prosjektet holdt i oktober 2013, fikk Mattilsynet en henvendelse fra en grunneier, som de besvarte. Bilag 26: Uttalelse fra Mattilsynet, 6. november 2013 Mattilsynet har nå sist avgitt høringsuttalelse til forslag til ny arealdel for Melhus kommune sin kommuneplan. Bilag 27: Mattilsynet sin høringsuttalelse, 7. februar 2014 Trondheim kommune har hele tiden en tett dialog med Mattilsynet, for å sikre at vilkår satt i plangodkjenningen er oppfylt når søknad om ferdiggodkjenning sendes. 8. Avslutning Eventuell høringsuttalelse må være Trondheim kommune i hende senest den 29. april Dersom det er behov for supplerende informasjon eller dokumentasjon, så vil følgende kunne bistå: juridisk rådgiver Sissel Dahlsveen tlf e-post: delprosjektleder nedbørsfelt Hilde Bellingmo, tlf e-post: prosjektleder MeTroVann Halvard Kierulf, tlf e-post: Med hilsen TRONDHEIM KOMMUNE Ragnhild Børmer avdelingsleder Sissel Dahlsveen juridisk rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Kopi uten vedlegg: Advokat Guri U. Vagnildhaug, advokat Frode Kvernrød, advokat John J. Stamnæs, Hilde Bellingmo, Halvard Kierulf 31093/14

96 Eierskapsenheten Trondheim kommune Kommuneoverlegen Postboks 2400 Sluppen N-7004 TRONDHEIM Vår saksbehandler Sissel Dahlsveen Vår ref. 12 /3092//S11/&18/ oppgis ved alle henv. Deres ref. Dato Høring iht. oreigningsloven 12 første ledd MeTroVann - Mulig ekspropriasjon av rådighetsinnskrenkninger for eiendommer i nedbørfeltet til drikkevannkilden Benna i Melhus kommune 1. Høring av mulig søknad om ekspropriasjon Kommunene Melhus og Trondheim samarbeider om etablering av gjensidig reservedrikkevannforsyning, se nedenfor under punkt 3. Benna er hoveddrikkevannkilden i Melhus kommune og Jonsvatnet er hoveddrikkevannkilden i Trondheim kommune (og Malvik kommune). Etter planen vil Benna bli reservedrikkevannkilden til Trondheim (og Malvik), mens Jonsvatnet blir reservedrikkevannkilde til Melhus. Av hensyn til driftskunnskap og sikkerhet for at reservesystemet fungerer, vil systemet være i kontinuerlig ordinær drift, ved at Trondheim benytter Benna som hoveddrikkevannkilde i tillegg til Jonsvatnet. Trondheim kommune vurderer å be Fylkesmannen i Sør-Trøndelag om samtykke til ekspropriasjon av rett til å fastsette rådighetsinnskrenkninger for eiendommene i nedbørfeltet til Benna. Rådighetsinnskrenkningene omfatter både klausulering av eiendommene og regulering av vannstand for uttak av drikkevann. Vi vurderer samtidig å søke om forhåndstiltredelse til rådighetsinnskrenkningen. Eventuell søknad vil fremmes i medhold av oreigningsloven 2 nr. 47 og 25. Før søknad om samtykke til ekspropriasjon sendes til Fylkesmannen, skal offentlige interesser høres, jf. oreigningsloven 12 første ledd og forskrift av 2. juni 1960 nr. 4. Oreigningsloven 12 første ledd lyder: Kongen eller styringsorgan med fullmakt etter 5 avgjer saka, når ho er klårlagd best råd er. Vedkjem saka ting som høyrer under fylkesmannen, helse- og sosialstyret, samferdslenemnda eller andre sakkunnige organ, skal dei til vanleg få høve til å seia si meining. Vedkjem ho kommunal bate skal herads- eller bystyret høyrast. Nedenfor beskrives regelverket, prosjektet, samarbeidet mellom kommunene Melhus og Trondheim samt Mattilsynets løpende vurderinger av arbeidet i reservedrikkevannprosjektet /14 Postadresse: TRONDHEIM KOMMUNE Eierskapsenheten Postboks 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Telefon: Telefaks: +47 Organisasjonsnummer: NO E-postadresse: Internettadresse:

97 TRONDHEIM KOMMUNE Eierskapsenheten Vår referanse 12/3092 Vår dato Side 2 Trondheim kommune ber med dette om aktuelle myndigheters uttalelse til spørsmålet om ekspropriasjon av rett til å fastsette rådighetsinnskrenkninger for nedbørsfeltet til Benna. 2. Krav om sikker drikkevannforsyning Drikkevannforskriften 14 Forskrift av 4. desember 2001 nr om vannforsyning og drikkevann (drikkevannforskriften) 14 bestemmer med hjemmel i lov av 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) følgende: Eier av vannforsyningssystem skal påse at det planlegges og gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden for å forhindre fare for forurensning av drikkevannet, og om nødvendig erverve rettigheter for å opprettholde slik beskyttelse. Mattilsynet er tilsynsmyndighet, og fører tilsyn med om vannverkseier følger forskriftskravet. Kravene til drikkevannkilden er gjennom årene blitt gradvis skjerpet, og eksisterende klausuleringsbestemmelser for Benna er ikke lenger tilstrekkelig til å oppfylle krav til drikkevannkilden hjemlet i drikkevannforskriften 14. Melhus kommune har således manglet Mattilsynets godkjenning av vannforsyningssystemet sitt. Trondheim kommune derimot innehar den nødvendige godkjenningen av sitt vannforsyningssystem. Drikkevannforskriften 14 tredje ledd stiller krav om minimum to hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet. Én av disse hygieniske barrierene skal sørge for at drikkevann blir desinfisert eller behandlet på annen måte for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe smittestoffer. Drikkevannforskriften 3 nr. 2 definerer hygienisk barriere slik: Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring, herunder tiltak for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe bakterier, virus, parasitter mv., og/eller fortynne, nedbryte eller fjerne kjemiske eller fysiske stoffer til et nivå hvor de aktuelle stoffene ikke lenger representerer noen helsemessig risiko. Den viktigste barrieren er en god beskyttelse av selve drikkevannkilden. Det er et sentralt prinsipp i norsk vannforsyning, og en prioritert målsetning i WHOs protokoll for vann og helse å beskytte selve vannkilden. Ekstremvær fører lettere til svikt i vannbehandlingen/desinfiseringen. Da er det viktig at forurensningsfaren i nedbørfeltet er så liten som mulig. Drikkevannet fra Benna vil bli desinfisert gjennom UV-bestråling og kloring. For å kunne oppfylle minstekravet om to hygieniske barrierer mot smittestoffer, er det nødvendig med både UV-bestråling og klorering i tillegg til å beskytte nedbørfeltet. Drikkevannforskriften 11 I tillegg til kravet i 14 stiller drikkevannforskriften 11 krav til vannverkseier om å sikre levering av tilstrekkelige mengder drikkevann også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig. Både Trondheim kommune og Melhus kommune har manglet en godkjent reservevannforsyning. Melhus kommune og Trondheim kommune vedtok derfor å samarbeide (MeTroVann-prosjektet) om bl.a. å etablere en godkjent reservevannforsyning for kommunenes innbyggere, slik at kommunenes hovedvannkilder blir den andre kommunens reservevannkilde. Trondheim kommune forsyner Malvik kommune med drikkevann fra Jonsvatnet. Malvik kommune er derfor koblet til vannforsyningssystemet i Trondheim. Dette innebærer at også Malvik kommune vil få Benna som reservevannkilde. Benna vil i særskilte tilfeller kunne forsyne både Melhus, Malvik og Trondheim med drikkevann. Det er således svært mange mennesker som risikerer å bli syke, dersom forurenset drikkevann når ut i vannforsyningssystemet /14

98 TRONDHEIM KOMMUNE Eierskapsenheten Vår referanse 12/3092 Vår dato Side 3 3. MeTroVann-prosjektet For å beskytte drikkevannkilden Benna mot fare for forurensning, er det nødvendig å klausulere nedbørfeltet. Vedlagt følger perm A-D, som viser klausuleringskart for den enkelte eiendom i tillegg til de klausuleringsbestemmelser som vi vurderer å be om samtykke til å ekspropriere. Bilag 1: Perm A-D Dersom det skulle oppstå en situasjon hvor drikkevannforsyningen fra Jonsvatnet må opphøre midlertidig, har Trondheim kommune behov for å kunne ta ut vann innenfor en reguleringshøyde på to meter fra Benna for å kunne forsyne kommunen(e) Trondheim (og Malvik) i tillegg til Melhus. MeTroVann-prosjektet er nå i sluttfasen med å legge en overføringsledning mellom Kolstad pumpehus i Trondheim og Benna i Melhus. Det er lagt ny inntaksledning i Benna, og vi er i ferd med å bygge nytt sil- og vannbehandlingsanlegg. Det skal gjennomføres tiltak for å forbedre eksisterende damanlegg. Trondheim kommune blir eier av Benna vannverk, når de planlagte arbeidene er ferdig. 4. Historikk rett til uttak av vann og erverv av rettigheter I 1913 ble det avhjemlet et ekspropriasjonsskjønn for erverv av vannrettigheter med mer i Lofossen i Melhus. Formålet med ervervet var å produsere kraft. Daværende kraftverkseier ervervet bl.a. rett til å tappe ned Benna til daværende minstevannstand på kote 182,78. Høyeste vannstand er på kote 184,20. I 1936 ble det inngått en avtale om nedtapping av Benna for kraftproduksjonsformål mellom daværende kraftverkseier og diverse grunneiere. Kraftverkseier fikk rett til å tappe ned Benna ca. én meter under minstevannstand. I praksis har ikke kraftverkseier utnyttet retten fullt ut, og den laveste regulering som har vært utnyttet og som er etablert og anerkjent, er ned til kote 182,2. Etablert praksis innebærer en reguleringshøyde på to meter mellom laveste regulerte vannstand (LRV) på kote 182,2 og høyeste regulerte vannstand (HRV) på kote 184,2. Den 15. oktober 1968 ga Industridepartementet Melhus kommune tillatelse til å ekspropriere det som trengs av vann, grunn og rettigheter i forbindelse med utbygging av Benna Vassverk med inntak i Benna, herunder rett til uttak av gjennomsnittlig m³ vann per døgn og til nødvendig regulering av Benna i vannforsyningsøyemed, og pålegge servitutter for å sikre vannet mot forurensning. Melhus kommune ervervet her en rett til å ta ut 0,2 m drikkevann innenfor kraftverkseier sin tillatelse på to meter. Bilag 2: Eksisterende klausuleringsbestemmelser for Benna og Grøtvatnet Kraftproduksjonen i Lofossen lot seg imidlertid ikke forene med planene i MeTroVann-prosjektet om magasinering av reservedrikkevann til Trondheim kommune. For å sikre at det er tilstrekkelige mengder med reservedrikkevann, dersom behovet skulle oppstå, er det nødvendig med en jevnt høy vannstand. Den 22. desember 2011 ervervet derfor Trondheim kommune Lofossen kraftstasjon med tilhørende eiendommer og rettigheter. Trondheim kommune fikk konsesjon fra NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) den 26. november 2012 til uttak av vann til vannforsyning fra Benna og til å regulere vannstanden i Benna mellom kote 182,2 m og kote 184,2 m. Bilag 3: Konsesjon fra NVE, 26. november 2012 I forhold til berørte grunneiere har Trondheim kommune lagt til grunn, at retten til uttak av vann for kraftproduksjonsformål ikke kan transformeres til å gjelde drikkevannsformål. Trondheim kommune må derfor erverve reguleringsretten i Benna for uttak av drikkevann, fra de berørte grunneiere /14

99 TRONDHEIM KOMMUNE Eierskapsenheten Vår referanse 12/3092 Vår dato Side 4 5. Avtaler mellom kommunene og politiske vedtak av betydning for nedbørfeltet I hovedplan for vannforsyning vedtok bystyret i Trondheim å benytte Benna både i den ordinære vannforsyningen og i reservevannforsyningen til Trondheim. Bystyret vedtok samtidig at Leirsjøen skal frigjøres til friluftsformål. Melhus kommune vedtok i 2009 hovedplan for vannforsyning for perioden Her ble det forutsatt at Melhus kommune sikrer vannforsyningen med oppgradering av Benna vannverk og reservevannforsyning fra Jonsvatnet. Forstudie 2007 I januar 2006 avtaler Melhus og Trondheim å gjennomføre en forstudie for å avklare alle forhold som er avgjørende for at Jonsvatnet eller Fremo kan benyttes som reservevannkilde for Melhus og for at Benna kan benyttes som reserve-/forsyningsvannkilde for Trondheim. Forstudien anbefaler at Benna og Jonsvatnet benyttes som gjensidige reservevannkilder for kommunene. Bilag 4: Avtale om forstudie, 17. januar 2006 Formannskapet i Trondheim vedtar i april 2007 å ta forstudien til orientering. Formannskapet ber om at det forhandles fram en avtale med Melhus kommune om å etablere Benna som en felles forsyningskilde for kommunene Trondheim og Malvik. Avtalen skal legges fram for formannskapet for godkjenning. Bilag 5: Vedtak i Trondheim formannskap, 24. april 2007 Kommunestyret i Melhus vedtar i september 2007 å benytte Jonsvatnet som reservevannkilde. Kommunestyret ber om at det forhandles fram en avtale med Trondheim kommune om å gjennomføre et forprosjekt og utarbeide et anbudsgrunnlag for gjensidig reservevannforsyning. Avtalen skal legges fram for kommunestyret for godkjenning. Kommunestyret i Melhus vedtar samtidig at forprosjektet må utrede lokaliseringen av et framtidig avløpsrenseanlegg for Melhus og Trondheim Vest/Sør. Bilag 6: Vedtak i Melhus kommunestyre, 18. september 2007 Forprosjekt 2009 I januar 2008 godkjenner formannskapet i Trondheim avtale mellom Melhus og Trondheim om å gjennomføre et forprosjekt for å avklare: forhold som er avgjørende for valg av spillvannsløsning, hvilken innvirkning spillvannsløsningen har på trasé og ledningsanlegg for reserve-/forsyningsvann, og organisering av og kostnadsfordeling ved arbeidet med å etablere ny spillvannsløsning, og arbeidet (detaljprosjektering/utførelse/drift) med vannforsyning fra Benna og Jonsvatnet Bilag 7: Vedtak i Trondheim formannskap, 15. januar 2008 Avtalen undertegnes av avtalepartene i februar 2008, og i mai 2009 er forprosjektet om spillvannsløsning ferdig. Bilag 8: Avtale om forprosjekt, 12. februar 2008 I september 2009 vedtar kommunestyret i Melhus å overføre avløpsvann fra Melhus kommune til Høvringen avløpsrenseanlegg. Kommunestyret ber om at forslag til ny 31093/14

100 TRONDHEIM KOMMUNE Eierskapsenheten Vår referanse 12/3092 Vår dato Side 5 avtale mellom Trondheim og Melhus samt vurdering av drift og eierskap for felles anlegg, legges fram for kommunestyret. Bilag 9: Vedtak i Melhus kommunestyre, 22. september 2009 I november 2009 vedtar formannskapet i Trondheim å ta utredningen om status og framdrift til orientering. Formannskapet vedtar samtidig at alt spillvann fra Melhus kommune kan føres fram til Høvringen kloakkrenseanlegg og behandles her før utslipp til Trondheimsfjorden. Spillvann fra Trondheim Sør (Leinstrand rensedistrikt) ledes samtidig til Høvringen. Formannskapet ber om at det utarbeides et forslag til samarbeidsavtale mellom Melhus og Trondheim kommuner om prosjektet, og at avtalen legges fram for formannskapet til godkjenning. Bilag 10: Vedtak i Trondheim formannskap, 10. november 2009 Detaljprosjektering Arbeidet med detaljprosjekteringen av vannforsyningssystemet er nå i ferd med å avsluttes. Avtale om utbygging Det er inngått en avtale mellom Trondheim og Melhus for å regulere kommunenes ansvar, plikter og rettigheter i anleggsperioden av MeTroVann-prosjektet. Bilag 11: Avtale om bygging, 1. mars 2011 Avtale om eierskap Det er inngått en avtale mellom kommunene for å regulere ansvar, plikter og rettigheter etter at MeTroVann-prosjektet er ferdigstilt. Bilag 12: Avtale om eierskap, 1. mars Fare for forurensning i nedbørfeltet til Benna, jf. drikkevannforskriften 14 For å kunne vurdere hvordan drikkevannkilden Benna må beskyttes mot fare for forurensning, har Miljøenheten i Trondheim kommune bistått MeTrovann-prosjektet. Miljøenheten har: vurdert og tilrådet framtidig uttakssted for drikkevannet i Benna Bilag 13: Fagnotat, 29. januar 2010 vurdert tilstand og konsekvenser for biologisk mangfold og allmenne interesser Bilag 14: Fagnotat, 7. oktober 2010 kartlagt og dokumentert det biologiske mangfold i Bennavassdraget i forbindelse med omdisponeringen av vannressursene fra kraftverksformål til drikkevannsformål Bilag 15: Miljørapport, 30. juni 2011 Sweco Norge har vært engasjert av MeTroVann-prosjektet til å gjennomføre kontroll av private VA-anlegg i nedbørfeltet til Benna. Bilag 16: Rapport fra Sweco Norge, 10. august 2011 Asplan Viak har vurdert forurensningsbelastningen i nedbørfeltet til Benna, samt utarbeidet forslag til klausuleringsbestemmelser. Bilag 17: Rapport fra Asplan Viak, 21. mars /14

101 TRONDHEIM KOMMUNE Eierskapsenheten Vår referanse 12/3092 Vår dato Side 6 Administrasjonen i kommunene Trondheim og Melhus mente at det var forhold i rapporten til Asplan Viak som kunne ha blitt vurdert mer nøye, og at klausuleringsbestemmelsene som Asplan Viak foreslo ikke var strenge nok. NIVA ble derfor bedt om å gjennomføre en tredjemannkontroll. Bilag 18: Rapport fra NIVA, 6. mai 2013 Kommunestyret i Melhus vedtok den 17. september 2013 å be NIVA utrede nødvendigheten av å ha strengere klausuleringsbestemmelser enn det Asplan Viak foreslo. Kommunestyret vedtok også å be NIVA om å gi en faglig begrunnelse for å ha like streng klausulering av eiendommene rundt Grøtvatnet som rundt Benna. I tillegg ble det vedtatt at MeTroVann i fortsettelsen må sørge for en sterk involvering av berørte grunneiere. Med bakgrunn i vedtaket ble NIVA bedt om å gjennomføre en ny utredning. Bilag 19: Rapport fra NIVA, 10. desember 2013 Når det gjelder kravet om at MeTroVann-prosjektet må involvere berørte grunneiere sterkt, så mener vi at grunneierne er hørt så langt det lar seg gjøre. Berørte grunneiere/ festere og vannverkseier vil naturlig ha noen motstridende interesser. Berørte grunneiere/ festere ønsker å utøve sin råderett fullt ut, mens vannverkseier må ta hensyn til samfunnets interesse i å bli forsynt med rent drikkevann. Hensyn til helsen til omtrent innbyggere går foran grunneierinteressene knyttet til rundt 170 eiendommer. Særlig med bakgrunn i at Benna er en eksisterende drikkevannkilde og at nedbørfeltet allerede er klausulert. Vannverkseier har et ansvar iht. drikkevannforskriften 14 overfor alle som har offentlig vannforsyning i kommunene Melhus, Malvik og Trondheim. I tillegg så er vannverkseier avhengig av å få en godkjenning av vannforsyningssystemet fra Mattilsynet. Vannverkseier må ta hensyn til signaler som Mattilsynet gir, i forhold til hva som kreves av sikringstiltak. 7. Mattilsynet Den 12. august 2010 ga Mattilsynet vannverkseier plangodkjenning av vannforsyningssystemet. Vannverkseier må oppfylle vilkår stilt i denne godkjenningen. Bilag 20: Mattilsynets plangodkjenning, 12. august 2010 I forbindelse med søknad om plangodkjenning kreves det at de berørte kommunene uttaler seg om forhold som angår miljørettet helsevern og arealdisponering. Kommuneoverlegen og planmyndigheten i Melhus og Trondheim ga i den forbindelse sin uttalelse til Mattilsynet. I november 2010 ga Mattilsynet en uttalelse til Melhus kommune om reservevannforsyning, godkjenningsordning og prinsipper for hygienisk sikring. Bilag 21: Mattilsynets uttalelse, 25. november 2010 Mattilsynet har gitt en vurdering av forprosjektet i MeTroVann. Bilag 22: Vurdering av forprosjekt, 14. januar 2011 Mattilsynet har gjennomført tilsyn hos Trondheim kommune i forbindelse med MeTroVannprosjektet. Bilag 23: Pålegg fra Mattilsynet, 13. desember 2011 Bilag 24: Tilsynsrapport fra Mattilsynet, 25. september 2012 I forbindelse med at MeTroVann-prosjektet sendte ut forslag til klausuleringsbestemmelser på høring til berørte grunneiere 3. juli 2013, kom også Mattilsynet med en høringsuttalelse. Bilag 25: Uttalelse fra Mattilsynet, 23. august 2013 Disse klausuleringsbestemmelsene ble noe endret, pga. høringsuttalelser fra grunneiere /14

102 TRONDHEIM KOMMUNE Eierskapsenheten Vår referanse 12/3092 Vår dato Side 7 I forbindelse med informasjonsmøter som MeTroVann-prosjektet holdt i oktober 2013, fikk Mattilsynet en henvendelse fra en grunneier, som de besvarte. Bilag 26: Uttalelse fra Mattilsynet, 6. november 2013 Mattilsynet har nå sist avgitt høringsuttalelse til forslag til ny arealdel for Melhus kommune sin kommuneplan. Bilag 27: Mattilsynet sin høringsuttalelse, 7. februar 2014 Trondheim kommune har hele tiden en tett dialog med Mattilsynet, for å sikre at vilkår satt i plangodkjenningen er oppfylt når søknad om ferdiggodkjenning sendes. 8. Avslutning Eventuell høringsuttalelse må være Trondheim kommune i hende senest den 29. april Dersom det er behov for supplerende informasjon eller dokumentasjon, så vil følgende kunne bistå: juridisk rådgiver Sissel Dahlsveen tlf e-post: delprosjektleder nedbørsfelt Hilde Bellingmo, tlf e-post: prosjektleder MeTroVann Halvard Kierulf, tlf e-post: Med hilsen TRONDHEIM KOMMUNE Ragnhild Børmer avdelingsleder Sissel Dahlsveen juridisk rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Kopi uten vedlegg: Advokat Guri U. Vagnildhaug, advokat Frode Kvernrød, advokat John J. Stamnæs, Hilde Bellingmo, Halvard Kierulf 31093/14

103 Eierskapsenheten Trondheim bystyre N- Vår saksbehandler Sissel Dahlsveen Vår ref. 12 /3092//S11/&18/ oppgis ved alle henv. Deres ref. Dato Høring iht. oreigningsloven 12 første ledd MeTroVann - Mulig ekspropriasjon av rådighetsinnskrenkninger for eiendommer i nedbørfeltet til drikkevannkilden Benna i Melhus kommune 1. Høring av mulig søknad om ekspropriasjon Kommunene Melhus og Trondheim samarbeider om etablering av gjensidig reservedrikkevannforsyning, se nedenfor under punkt 3. Benna er hoveddrikkevannkilden i Melhus kommune og Jonsvatnet er hoveddrikkevannkilden i Trondheim kommune (og Malvik kommune). Etter planen vil Benna bli reservedrikkevannkilden til Trondheim (og Malvik), mens Jonsvatnet blir reservedrikkevannkilde til Melhus. Av hensyn til driftskunnskap og sikkerhet for at reservesystemet fungerer, vil systemet være i kontinuerlig ordinær drift, ved at Trondheim benytter Benna som hoveddrikkevannkilde i tillegg til Jonsvatnet. Trondheim kommune vurderer å be Fylkesmannen i Sør-Trøndelag om samtykke til ekspropriasjon av rett til å fastsette rådighetsinnskrenkninger for eiendommene i nedbørfeltet til Benna. Rådighetsinnskrenkningene omfatter både klausulering av eiendommene og regulering av vannstand for uttak av drikkevann. Vi vurderer samtidig å søke om forhåndstiltredelse til rådighetsinnskrenkningen. Eventuell søknad vil fremmes i medhold av oreigningsloven 2 nr. 47 og 25. Før søknad om samtykke til ekspropriasjon sendes til Fylkesmannen, skal offentlige interesser høres, jf. oreigningsloven 12 første ledd og forskrift av 2. juni 1960 nr. 4. Oreigningsloven 12 første ledd lyder: Kongen eller styringsorgan med fullmakt etter 5 avgjer saka, når ho er klårlagd best råd er. Vedkjem saka ting som høyrer under fylkesmannen, helse- og sosialstyret, samferdslenemnda eller andre sakkunnige organ, skal dei til vanleg få høve til å seia si meining. Vedkjem ho kommunal bate skal herads- eller bystyret høyrast. Nedenfor beskrives regelverket, prosjektet, samarbeidet mellom kommunene Melhus og Trondheim samt Mattilsynets løpende vurderinger av arbeidet i reservedrikkevannprosjektet /14 Postadresse: TRONDHEIM KOMMUNE Eierskapsenheten Postboks 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Telefon: Telefaks: +47 Organisasjonsnummer: NO E-postadresse: Internettadresse:

104 TRONDHEIM KOMMUNE Eierskapsenheten Vår referanse 12/3092 Vår dato Side 2 Trondheim kommune ber med dette om aktuelle myndigheters uttalelse til spørsmålet om ekspropriasjon av rett til å fastsette rådighetsinnskrenkninger for nedbørsfeltet til Benna. 2. Krav om sikker drikkevannforsyning Drikkevannforskriften 14 Forskrift av 4. desember 2001 nr om vannforsyning og drikkevann (drikkevannforskriften) 14 bestemmer med hjemmel i lov av 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) følgende: Eier av vannforsyningssystem skal påse at det planlegges og gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden for å forhindre fare for forurensning av drikkevannet, og om nødvendig erverve rettigheter for å opprettholde slik beskyttelse. Mattilsynet er tilsynsmyndighet, og fører tilsyn med om vannverkseier følger forskriftskravet. Kravene til drikkevannkilden er gjennom årene blitt gradvis skjerpet, og eksisterende klausuleringsbestemmelser for Benna er ikke lenger tilstrekkelig til å oppfylle krav til drikkevannkilden hjemlet i drikkevannforskriften 14. Melhus kommune har således manglet Mattilsynets godkjenning av vannforsyningssystemet sitt. Trondheim kommune derimot innehar den nødvendige godkjenningen av sitt vannforsyningssystem. Drikkevannforskriften 14 tredje ledd stiller krav om minimum to hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet. Én av disse hygieniske barrierene skal sørge for at drikkevann blir desinfisert eller behandlet på annen måte for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe smittestoffer. Drikkevannforskriften 3 nr. 2 definerer hygienisk barriere slik: Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring, herunder tiltak for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe bakterier, virus, parasitter mv., og/eller fortynne, nedbryte eller fjerne kjemiske eller fysiske stoffer til et nivå hvor de aktuelle stoffene ikke lenger representerer noen helsemessig risiko. Den viktigste barrieren er en god beskyttelse av selve drikkevannkilden. Det er et sentralt prinsipp i norsk vannforsyning, og en prioritert målsetning i WHOs protokoll for vann og helse å beskytte selve vannkilden. Ekstremvær fører lettere til svikt i vannbehandlingen/desinfiseringen. Da er det viktig at forurensningsfaren i nedbørfeltet er så liten som mulig. Drikkevannet fra Benna vil bli desinfisert gjennom UV-bestråling og kloring. For å kunne oppfylle minstekravet om to hygieniske barrierer mot smittestoffer, er det nødvendig med både UV-bestråling og klorering i tillegg til å beskytte nedbørfeltet. Drikkevannforskriften 11 I tillegg til kravet i 14 stiller drikkevannforskriften 11 krav til vannverkseier om å sikre levering av tilstrekkelige mengder drikkevann også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig. Både Trondheim kommune og Melhus kommune har manglet en godkjent reservevannforsyning. Melhus kommune og Trondheim kommune vedtok derfor å samarbeide (MeTroVann-prosjektet) om bl.a. å etablere en godkjent reservevannforsyning for kommunenes innbyggere, slik at kommunenes hovedvannkilder blir den andre kommunens reservevannkilde. Trondheim kommune forsyner Malvik kommune med drikkevann fra Jonsvatnet. Malvik kommune er derfor koblet til vannforsyningssystemet i Trondheim. Dette innebærer at også Malvik kommune vil få Benna som reservevannkilde. Benna vil i særskilte tilfeller kunne forsyne både Melhus, Malvik og Trondheim med drikkevann. Det er således svært mange mennesker som risikerer å bli syke, dersom forurenset drikkevann når ut i vannforsyningssystemet /14

105 TRONDHEIM KOMMUNE Eierskapsenheten Vår referanse 12/3092 Vår dato Side 3 3. MeTroVann-prosjektet For å beskytte drikkevannkilden Benna mot fare for forurensning, er det nødvendig å klausulere nedbørfeltet. Vedlagt følger perm A-D, som viser klausuleringskart for den enkelte eiendom i tillegg til de klausuleringsbestemmelser som vi vurderer å be om samtykke til å ekspropriere. Bilag 1: Perm A-D Dersom det skulle oppstå en situasjon hvor drikkevannforsyningen fra Jonsvatnet må opphøre midlertidig, har Trondheim kommune behov for å kunne ta ut vann innenfor en reguleringshøyde på to meter fra Benna for å kunne forsyne kommunen(e) Trondheim (og Malvik) i tillegg til Melhus. MeTroVann-prosjektet er nå i sluttfasen med å legge en overføringsledning mellom Kolstad pumpehus i Trondheim og Benna i Melhus. Det er lagt ny inntaksledning i Benna, og vi er i ferd med å bygge nytt sil- og vannbehandlingsanlegg. Det skal gjennomføres tiltak for å forbedre eksisterende damanlegg. Trondheim kommune blir eier av Benna vannverk, når de planlagte arbeidene er ferdig. 4. Historikk rett til uttak av vann og erverv av rettigheter I 1913 ble det avhjemlet et ekspropriasjonsskjønn for erverv av vannrettigheter med mer i Lofossen i Melhus. Formålet med ervervet var å produsere kraft. Daværende kraftverkseier ervervet bl.a. rett til å tappe ned Benna til daværende minstevannstand på kote 182,78. Høyeste vannstand er på kote 184,20. I 1936 ble det inngått en avtale om nedtapping av Benna for kraftproduksjonsformål mellom daværende kraftverkseier og diverse grunneiere. Kraftverkseier fikk rett til å tappe ned Benna ca. én meter under minstevannstand. I praksis har ikke kraftverkseier utnyttet retten fullt ut, og den laveste regulering som har vært utnyttet og som er etablert og anerkjent, er ned til kote 182,2. Etablert praksis innebærer en reguleringshøyde på to meter mellom laveste regulerte vannstand (LRV) på kote 182,2 og høyeste regulerte vannstand (HRV) på kote 184,2. Den 15. oktober 1968 ga Industridepartementet Melhus kommune tillatelse til å ekspropriere det som trengs av vann, grunn og rettigheter i forbindelse med utbygging av Benna Vassverk med inntak i Benna, herunder rett til uttak av gjennomsnittlig m³ vann per døgn og til nødvendig regulering av Benna i vannforsyningsøyemed, og pålegge servitutter for å sikre vannet mot forurensning. Melhus kommune ervervet her en rett til å ta ut 0,2 m drikkevann innenfor kraftverkseier sin tillatelse på to meter. Bilag 2: Eksisterende klausuleringsbestemmelser for Benna og Grøtvatnet Kraftproduksjonen i Lofossen lot seg imidlertid ikke forene med planene i MeTroVann-prosjektet om magasinering av reservedrikkevann til Trondheim kommune. For å sikre at det er tilstrekkelige mengder med reservedrikkevann, dersom behovet skulle oppstå, er det nødvendig med en jevnt høy vannstand. Den 22. desember 2011 ervervet derfor Trondheim kommune Lofossen kraftstasjon med tilhørende eiendommer og rettigheter. Trondheim kommune fikk konsesjon fra NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) den 26. november 2012 til uttak av vann til vannforsyning fra Benna og til å regulere vannstanden i Benna mellom kote 182,2 m og kote 184,2 m. Bilag 3: Konsesjon fra NVE, 26. november 2012 I forhold til berørte grunneiere har Trondheim kommune lagt til grunn, at retten til uttak av vann for kraftproduksjonsformål ikke kan transformeres til å gjelde drikkevannsformål. Trondheim kommune må derfor erverve reguleringsretten i Benna for uttak av drikkevann, fra de berørte grunneiere /14

106 TRONDHEIM KOMMUNE Eierskapsenheten Vår referanse 12/3092 Vår dato Side 4 5. Avtaler mellom kommunene og politiske vedtak av betydning for nedbørfeltet I hovedplan for vannforsyning vedtok bystyret i Trondheim å benytte Benna både i den ordinære vannforsyningen og i reservevannforsyningen til Trondheim. Bystyret vedtok samtidig at Leirsjøen skal frigjøres til friluftsformål. Melhus kommune vedtok i 2009 hovedplan for vannforsyning for perioden Her ble det forutsatt at Melhus kommune sikrer vannforsyningen med oppgradering av Benna vannverk og reservevannforsyning fra Jonsvatnet. Forstudie 2007 I januar 2006 avtaler Melhus og Trondheim å gjennomføre en forstudie for å avklare alle forhold som er avgjørende for at Jonsvatnet eller Fremo kan benyttes som reservevannkilde for Melhus og for at Benna kan benyttes som reserve-/forsyningsvannkilde for Trondheim. Forstudien anbefaler at Benna og Jonsvatnet benyttes som gjensidige reservevannkilder for kommunene. Bilag 4: Avtale om forstudie, 17. januar 2006 Formannskapet i Trondheim vedtar i april 2007 å ta forstudien til orientering. Formannskapet ber om at det forhandles fram en avtale med Melhus kommune om å etablere Benna som en felles forsyningskilde for kommunene Trondheim og Malvik. Avtalen skal legges fram for formannskapet for godkjenning. Bilag 5: Vedtak i Trondheim formannskap, 24. april 2007 Kommunestyret i Melhus vedtar i september 2007 å benytte Jonsvatnet som reservevannkilde. Kommunestyret ber om at det forhandles fram en avtale med Trondheim kommune om å gjennomføre et forprosjekt og utarbeide et anbudsgrunnlag for gjensidig reservevannforsyning. Avtalen skal legges fram for kommunestyret for godkjenning. Kommunestyret i Melhus vedtar samtidig at forprosjektet må utrede lokaliseringen av et framtidig avløpsrenseanlegg for Melhus og Trondheim Vest/Sør. Bilag 6: Vedtak i Melhus kommunestyre, 18. september 2007 Forprosjekt 2009 I januar 2008 godkjenner formannskapet i Trondheim avtale mellom Melhus og Trondheim om å gjennomføre et forprosjekt for å avklare: forhold som er avgjørende for valg av spillvannsløsning, hvilken innvirkning spillvannsløsningen har på trasé og ledningsanlegg for reserve-/forsyningsvann, og organisering av og kostnadsfordeling ved arbeidet med å etablere ny spillvannsløsning, og arbeidet (detaljprosjektering/utførelse/drift) med vannforsyning fra Benna og Jonsvatnet Bilag 7: Vedtak i Trondheim formannskap, 15. januar 2008 Avtalen undertegnes av avtalepartene i februar 2008, og i mai 2009 er forprosjektet om spillvannsløsning ferdig. Bilag 8: Avtale om forprosjekt, 12. februar 2008 I september 2009 vedtar kommunestyret i Melhus å overføre avløpsvann fra Melhus kommune til Høvringen avløpsrenseanlegg. Kommunestyret ber om at forslag til ny 31093/14

107 TRONDHEIM KOMMUNE Eierskapsenheten Vår referanse 12/3092 Vår dato Side 5 avtale mellom Trondheim og Melhus samt vurdering av drift og eierskap for felles anlegg, legges fram for kommunestyret. Bilag 9: Vedtak i Melhus kommunestyre, 22. september 2009 I november 2009 vedtar formannskapet i Trondheim å ta utredningen om status og framdrift til orientering. Formannskapet vedtar samtidig at alt spillvann fra Melhus kommune kan føres fram til Høvringen kloakkrenseanlegg og behandles her før utslipp til Trondheimsfjorden. Spillvann fra Trondheim Sør (Leinstrand rensedistrikt) ledes samtidig til Høvringen. Formannskapet ber om at det utarbeides et forslag til samarbeidsavtale mellom Melhus og Trondheim kommuner om prosjektet, og at avtalen legges fram for formannskapet til godkjenning. Bilag 10: Vedtak i Trondheim formannskap, 10. november 2009 Detaljprosjektering Arbeidet med detaljprosjekteringen av vannforsyningssystemet er nå i ferd med å avsluttes. Avtale om utbygging Det er inngått en avtale mellom Trondheim og Melhus for å regulere kommunenes ansvar, plikter og rettigheter i anleggsperioden av MeTroVann-prosjektet. Bilag 11: Avtale om bygging, 1. mars 2011 Avtale om eierskap Det er inngått en avtale mellom kommunene for å regulere ansvar, plikter og rettigheter etter at MeTroVann-prosjektet er ferdigstilt. Bilag 12: Avtale om eierskap, 1. mars Fare for forurensning i nedbørfeltet til Benna, jf. drikkevannforskriften 14 For å kunne vurdere hvordan drikkevannkilden Benna må beskyttes mot fare for forurensning, har Miljøenheten i Trondheim kommune bistått MeTrovann-prosjektet. Miljøenheten har: vurdert og tilrådet framtidig uttakssted for drikkevannet i Benna Bilag 13: Fagnotat, 29. januar 2010 vurdert tilstand og konsekvenser for biologisk mangfold og allmenne interesser Bilag 14: Fagnotat, 7. oktober 2010 kartlagt og dokumentert det biologiske mangfold i Bennavassdraget i forbindelse med omdisponeringen av vannressursene fra kraftverksformål til drikkevannsformål Bilag 15: Miljørapport, 30. juni 2011 Sweco Norge har vært engasjert av MeTroVann-prosjektet til å gjennomføre kontroll av private VA-anlegg i nedbørfeltet til Benna. Bilag 16: Rapport fra Sweco Norge, 10. august 2011 Asplan Viak har vurdert forurensningsbelastningen i nedbørfeltet til Benna, samt utarbeidet forslag til klausuleringsbestemmelser. Bilag 17: Rapport fra Asplan Viak, 21. mars /14

108 TRONDHEIM KOMMUNE Eierskapsenheten Vår referanse 12/3092 Vår dato Side 6 Administrasjonen i kommunene Trondheim og Melhus mente at det var forhold i rapporten til Asplan Viak som kunne ha blitt vurdert mer nøye, og at klausuleringsbestemmelsene som Asplan Viak foreslo ikke var strenge nok. NIVA ble derfor bedt om å gjennomføre en tredjemannkontroll. Bilag 18: Rapport fra NIVA, 6. mai 2013 Kommunestyret i Melhus vedtok den 17. september 2013 å be NIVA utrede nødvendigheten av å ha strengere klausuleringsbestemmelser enn det Asplan Viak foreslo. Kommunestyret vedtok også å be NIVA om å gi en faglig begrunnelse for å ha like streng klausulering av eiendommene rundt Grøtvatnet som rundt Benna. I tillegg ble det vedtatt at MeTroVann i fortsettelsen må sørge for en sterk involvering av berørte grunneiere. Med bakgrunn i vedtaket ble NIVA bedt om å gjennomføre en ny utredning. Bilag 19: Rapport fra NIVA, 10. desember 2013 Når det gjelder kravet om at MeTroVann-prosjektet må involvere berørte grunneiere sterkt, så mener vi at grunneierne er hørt så langt det lar seg gjøre. Berørte grunneiere/ festere og vannverkseier vil naturlig ha noen motstridende interesser. Berørte grunneiere/ festere ønsker å utøve sin råderett fullt ut, mens vannverkseier må ta hensyn til samfunnets interesse i å bli forsynt med rent drikkevann. Hensyn til helsen til omtrent innbyggere går foran grunneierinteressene knyttet til rundt 170 eiendommer. Særlig med bakgrunn i at Benna er en eksisterende drikkevannkilde og at nedbørfeltet allerede er klausulert. Vannverkseier har et ansvar iht. drikkevannforskriften 14 overfor alle som har offentlig vannforsyning i kommunene Melhus, Malvik og Trondheim. I tillegg så er vannverkseier avhengig av å få en godkjenning av vannforsyningssystemet fra Mattilsynet. Vannverkseier må ta hensyn til signaler som Mattilsynet gir, i forhold til hva som kreves av sikringstiltak. 7. Mattilsynet Den 12. august 2010 ga Mattilsynet vannverkseier plangodkjenning av vannforsyningssystemet. Vannverkseier må oppfylle vilkår stilt i denne godkjenningen. Bilag 20: Mattilsynets plangodkjenning, 12. august 2010 I forbindelse med søknad om plangodkjenning kreves det at de berørte kommunene uttaler seg om forhold som angår miljørettet helsevern og arealdisponering. Kommuneoverlegen og planmyndigheten i Melhus og Trondheim ga i den forbindelse sin uttalelse til Mattilsynet. I november 2010 ga Mattilsynet en uttalelse til Melhus kommune om reservevannforsyning, godkjenningsordning og prinsipper for hygienisk sikring. Bilag 21: Mattilsynets uttalelse, 25. november 2010 Mattilsynet har gitt en vurdering av forprosjektet i MeTroVann. Bilag 22: Vurdering av forprosjekt, 14. januar 2011 Mattilsynet har gjennomført tilsyn hos Trondheim kommune i forbindelse med MeTroVannprosjektet. Bilag 23: Pålegg fra Mattilsynet, 13. desember 2011 Bilag 24: Tilsynsrapport fra Mattilsynet, 25. september 2012 I forbindelse med at MeTroVann-prosjektet sendte ut forslag til klausuleringsbestemmelser på høring til berørte grunneiere 3. juli 2013, kom også Mattilsynet med en høringsuttalelse. Bilag 25: Uttalelse fra Mattilsynet, 23. august 2013 Disse klausuleringsbestemmelsene ble noe endret, pga. høringsuttalelser fra grunneiere /14

109 TRONDHEIM KOMMUNE Eierskapsenheten Vår referanse 12/3092 Vår dato Side 7 I forbindelse med informasjonsmøter som MeTroVann-prosjektet holdt i oktober 2013, fikk Mattilsynet en henvendelse fra en grunneier, som de besvarte. Bilag 26: Uttalelse fra Mattilsynet, 6. november 2013 Mattilsynet har nå sist avgitt høringsuttalelse til forslag til ny arealdel for Melhus kommune sin kommuneplan. Bilag 27: Mattilsynet sin høringsuttalelse, 7. februar 2014 Trondheim kommune har hele tiden en tett dialog med Mattilsynet, for å sikre at vilkår satt i plangodkjenningen er oppfylt når søknad om ferdiggodkjenning sendes. 8. Avslutning Eventuell høringsuttalelse må være Trondheim kommune i hende senest den 29. april Dersom det er behov for supplerende informasjon eller dokumentasjon, så vil følgende kunne bistå: juridisk rådgiver Sissel Dahlsveen tlf e-post: delprosjektleder nedbørsfelt Hilde Bellingmo, tlf e-post: prosjektleder MeTroVann Halvard Kierulf, tlf e-post: Med hilsen TRONDHEIM KOMMUNE Ragnhild Børmer avdelingsleder Sissel Dahlsveen juridisk rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Kopi uten vedlegg: Advokat Guri U. Vagnildhaug, advokat Frode Kvernrød, advokat John J. Stamnæs, Hilde Bellingmo, Halvard Kierulf 31093/14

110 Melhus kommune Regnskap 2013 med årsberetning og årsmelding Saksansvarlig Morten Bostad Arkivsak 14/2871 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Melhus kommunes årsmelding m/vedlegg samt årsberetning og årsregnskap for 2013 godkjennes. 2. Melhus kommunestyre vedtar følgende anvendelse av kommunens regnskapsoverskudd i driftsregnskapet for 2013 på kr , Melhus kommunestyre vedtar oppdekning og avslutning av investeringsprosjekter i tråd med tabellen under, netto finansieringsoverskudd overføres til ubrukte lånemidler til fremtidig bruk:

111 Melhus kommune Vedtak Medgått Mer/mindreforbruk Vedtak Prosjektnr. Prosjektnavn TOTAL K 60/ Innkjøp av moduler inngående/utgående E-faktura K 42/ Melhus rådhus - strøm K 49/ Melhus Ambulansetjeneste K 48/ Melhushallen, nytt halldekke og demping K 39/ Kunstgress Flå skole og barnehage K 77/ Overflate kjøkken i bhg'er K 77/11, 60/12 og 62/ Rehabilitering Eid skole K 145/ Utbedring av utelys ved Gimsøya og Strandvegen bhg K 42/13 og 62/ Høyeggen skole - utglidning K 42/ Rådhusvegen 33, brannskade K 62/ Oppmålingsbil SUM Finansiering Lån Merverdigavgiftskompensasjon Overføring fra drift ( Fond Sum finansiering Overføres til ubrukte lånemidler Redusert bruk av merverdigavgiftskompensasjon Sum overskudd Investeringsregnskapet er avlagt med kr ,71 i udisponerte midler. Dette avsettes til ubundet kaptalfond hvorav kr ,71 gjelder erverv av boliger til sosiale formål og kr ,- gjelder felles ubundet kapitalfond. 5. Det bevilges kr ,- for å sluttføre Gang og sykkelveg Åsvegen, dette finansieres med udisponerte midler fra 2013/ubundet kapitalfond. 6. Ekstra ordinær nedbetaling på lån i forbindelse med salget av Næringsbygget på Kvål på kr ,- gjennomføres i 2014 og finansieres med udisponerte midler fra 2013/ubundet kapitalfond. 7. Manglende vedtak på finansiering av prosjekt gang og sykkelveg Åsvegen, gang og sykkelveg Gimsbrekka og forsikringssak kloakk Rådhuset vedtas i henhold til regnskapet for Vedlegg: 1. Årsregnskap 2013 (Gjelder kun formannskapets medlemmer) 2. Årsberetning Oversikt over kommunens disposisjonsfond 4. Revisjonsberetning for Kontrollutvalgets uttalelse om Melhus kommunes årsregnskap for Årsmelding 2013 med statistikkdel 7. Vedtakskontroll for komiteene, formannskapet og kommunestyret Andre dokumenter som ikke er vedlagt: Saksutredning

112 Melhus kommune 1. Bakgrunn for saken Melhus kommune har avlagt et meget godt regnskapsresultat for Dette kombinert med meget positive regnskapsresultater i hele perioden 2004 til 2012, gjør at kommunen gjennom de ti siste årene har klart å opparbeide seg en god handlefrihet. Det er viktig å påpeke at denne handlefriheten er blitt til gjennom god og langsiktig økonomistyring. Det er også viktig å få frem at denne positive handlefriheten er under sterkt press. Dette oppsummeres under. Det gode regnskapsresultatet i 2013 kan tilskrives følgende forhold: 1. Bedre skatteinngang både nasjonalt og lokalt i Melhus kommune enn lagt til grunn i budsjettet. 2. Høyere utbytte fra Trønder Energi AS enn lagt til grunn i budsjettet 3. Høyere finansavkastning enn lagt til grunn i budsjettet 4. God samlet budsjettdisiplin i forhold til den løpende driften av kommunen. Kommunestyret vedtok i 2013 at alle virksomheter som gikk med overskudd i 2013 skulle få anledning til å sette av dette ved regnskapsårets slutt. Totalt er det satt av 3,2 mill. kroner i regnskapet for 2013 til virksomheter som har et regnskapsoverskudd. En nærmere oversikt over driftsresultatene i virksomhetene fremgår av kapittel 5. Melhus kommune har en høy lånegjeld i forhold til andre kommuner både i fylket og på landsbasis. Kun fem kommuner i fylket har nå høyere lånegjeld enn Melhus målt i pst. av driftsinntektene. Gjeldsutviklingen er et resultat av nødvendige investeringer innen skole, barnehage og eldreomsorg. Dette kombinert med sterkt investeringspress innen skole i årene som kommer gjør at budsjettbalansen er anstrengt i årene som kommer 2. Investeringsregnskapet: Investeringsregnskapet er avlagt med kr ,71 i udisponerte midler. Hvert enkelt investeringsprosjekt er finansiert i hht vedtak, med unntak av 4 prosjekter som beskrives nærmere under. Udisponerte midler skyldes salg av kommunale eiendommer fratrukket manglende finansiering på prosjekt 6810-Åsvegen gang og sykkelveg. Salgsmidler fra Næringsbygget på Kvål (Gaia-Lab) skal i følge vedtak i kommunestyret 98/12 benyttes til å innfri gjeld på bygget og resten skal avsettes til ubundet kapitalfond. I regnskapet for 2013 er salgssummen avsatt til ubundet kapitalfond. Ekstra ordinær nedbetaling på lån på kr ,- skal gjennomføres i 2014, og finansieres med ubundet kapitalfond. Følgende investeringsprosjekter mangler vedtak for 2013: Høyeggen utglidning Dette prosjektet er nærmere omtalt under sluttoppstilling for investeringsprosjekter. Prosjektet manglet ved regnskapsavslutning bevilgning for utgifter tilhørende avkjørsel, gang og sykkelveg på kr ,-, dette er finansiert med lånemidler på kr og merverdiavgift overført fra drift til investering på kr ,-.

113 Melhus kommune 2329 Forsikringssak, kloakk Rådhuset Det har vært tilbakeslag på kloakken ved Rådhuset. Dette er meldt som sak inn til forsikringsselskapet. Pr har Melhus kommune utgifter på kr ,-, dette er finansiert med forventet forsikringsoppgjør på kr ,- og merverdiavgift overført fra drift til investering på kr ,-. Forsikringsoppgjør og saken er ikke avsluttet da det er usikkert om det kommer flere tilbakeslag Gang og sykkelveg Åsvegen Prosjektet er prosjektert etter gjeldende krav for rekkverk. Disse kravene ble endret ved anleggets oppstart noe som gjør at ny rekkverksløsning måtte på plass for å oppfylle gjeldende krav for rekkverk. Ny rekkverksløsning har en merkostnad på kr ,- eks mva. Denne økningen vil ikke gi økt tilskudd på Trafikksikkerhetsmidler fra Statens vegvesen og det må dekkes opp med kommunale midler. Ferdigbefaring og sluttoppgjør med entreprenør i gang. Erstatningsgrunnlag mot grunneiere under utarbeiding. En grov kalkyle for erstatningsbeløp etter etablering av gang- og sykkelveg langs Fv 736 Åsvegen, Høyeggen Lerli, viser at det vil være behov for kr ,- for å komme i mål med prosjektet. Som grunnlag for kalkylen er prisen for erstatning av grunn (20,- kr/m2), kornpris på 2,50 kr/kg og en snitttavling på 500 kg/daa lagt til grunn. Arealene er bergenet ut fra lengde langs eiendom ganger ti meter bredde permanent beslag. Og langs eiendom ganger seksten meter for avlingstap. Avlingstapet er beregnet for to år. Kalkylken er svært grov og vil ikke bli eksakt før endelig oppmålingsforretning er gjennomført. Med bakgrunn i avslag fra Statens Vegvesen om økt tilskudd, manglet prosjektet finansiering for 2013 på kr ,-. Dette er finansiert med salgsmidler fra Styrkårsveg 6. Det er behov for tilleggsbevilgning for 2014 på kr ,- for å sluttføre erstatning til grunneiere Gang og sykkelveg Gimsbrekka Det ble i 2009 inngått en avtale med Block Watne om å bygge gang og sykkelveg i Brekktrøa. Block Watne har innbetalt kr ,- som sin andel av kostandene på dette prosjektet. Dette ble avsatt på eget fond. Dette prosjektet er ikke ferdig prosjektert og det er derfor ikke skrevet en bevilgningssak for Melhus kommune sin andel av kostnadene. Det er i forbindelse med Metrovann utført deler av arbeidet. Utgifter som er påløpt i 2013 på kr ,- er finansiert med fond på kr og merverdiavgift overført fra drift til investering på kr ,-. Med bakgrunn i disse forholdene innstiller rådmannen på at kommunestyret gjør følgende vedtak: Investeringsregnskapet er avlagt med kr ,71 i udisponerte midler. Dette avsettes til ubundet kaptalfond hvorav kr ,71 gjelder erverv av boliger til sosiale formål og kr ,- gjelder felles ubundet kapitalfond. Det bevilges kr ,- for å sluttføre Gang og sykkelveg Åsvegen, dette finansieres med udisponerte midler fra 2013/ubundet kapitalfond.

114 Melhus kommune Ekstra ordinær nedbetaling på lån i forbindelse med salget av Næringsbygget på Kvål på kr ,- gjennomføres i 2014 og finansieres med udisponerte midler fra 2013/ubundet kapitalfond. Manglende vedtak på finansiering av prosjekt gang og sykkelveg Åsvegen, gang og sykkelveg Gimsbrekka og forsikringssak kloakk Rådhuset vedtas i henhold til regnskapet for Sluttregnskap investeringsprosjekter Tabellen under viser investeringsprosjekter som er ferdigstilt. Vedtak Medgått Mer/mindreforbruk Vedtak Prosjektnr. Prosjektnavn TOTAL K 60/ Innkjøp av moduler inngående/utgående E-faktura K 42/ Melhus rådhus - strøm K 49/ Melhus Ambulansetjeneste K 48/ Melhushallen, nytt halldekke og demping K 39/ Kunstgress Flå skole og barnehage K 77/ Overflate kjøkken i bhg'er K 77/11, 60/12 og 62/ Rehabilitering Eid skole K 145/ Utbedring av utelys ved Gimsøya og Strandvegen bhg K 42/13 og 62/ Høyeggen skole - utglidning K 42/ Rådhusvegen 33, brannskade K 62/ Oppmålingsbil SUM Finansiering Lån Merverdigavgiftskompensasjon Overføring fra drift ( Fond Sum finansiering Overføres til ubrukte lånemidler Redusert bruk av merverdigavgiftskompensasjon Sum overskudd På ovenfor nevnte investeringsprosjekter er arbeidene avsluttet og det viser et totalt mindre forbruk i forhold til vedtatte kostnadsrammer på kr ,-. Dette består av mindre merverdigavgiftskompenasjon og mindre bruk av lån. Lånemidler på kr ,- overføres til ubrukte lånemidler. Prosjekt: 1221 Innkjøp av moduler inngående/utgående E-faktura E-faktura modulen er installert og tatt i bruk. Prosjekt: 1537 Melhus rådhus strøm Avsluttet, prosjektet er gjennomført i henhold til vedtak. Prosjekt: 2274 Melhus Ambulansetjeneste

115 Melhus kommune Prosjektet er avsluttet og bygget er tatt i bruk. Byggeprosessen har foregått uten problemer med en god totalentreprenør. Prosjekt: 2277 Melhushallen, nytt halldekke og demping Nytt halldekke med demping er ferdig lagt og tatt i bruk Prosjektet er ferdig og gjennomført innenfor budsjett Prosjekt: 2281 Kunstgress Flå skole og barnehage Banen er tatt i bruk, prosjektet er ferdig og gjennomført innenfor budsjett. Prosjekt: 2284 Overflater kjøkken i bhg er Avsluttet, prosjektet er gjennomført i henhold til vedtak. Prosjekt: 2285 Rehabilitering Eid skole Arbeidene er sluttført og prosjektet avsluttes. Prosjekt: 2307 Utbedring av utelys ved Gimsøya og Strandveien bhg Avsluttet, prosjektet er gjennomført i henhold til vedtak. Prosjekt: 2317 Høyeggen skole - utglidning Tilleggskostnader pga. etablering av avkjørsel, gang og sykkelveg til Høyeggen skole. Prosjekt: 2318 Rådhusvegen 33, brannskade Leiligheten er totalrenovert og tatt i bruk. Prosjekt: Oppmålingsbil Bil er kjøpt inn og tatt i bruk Vurdering: Kommunestyret er pålagt å vedta hvordan kommunens regnskapsoverskudd skal disponeres. Rådmannen foreslår at regnskapsoverskuddet for 2013 på kr ,34 brukes til følgende formål.

116 Melhus kommune 1. Inflasjonsjusteringsfond: I henhold til kommunens finansreglement skal det settes av midler hvert år for å ivareta inflasjonsjusteringen av grunnkapitalen som er ute til forvaltning. For 2013 utgjør dette kr ,-. 2. I henhold til kommunens finansreglement skal bufferfondet utgjøre 13 pst. Av fondets verdi ved utgangen av året. For å ivareta dette kravet må det settes av kr ,- til kommunens bufferfond. 3. Melhus kommune har, som de fleste kommuner i Norge, opparbeidet seg et betydelig premieavvik i de senere årene. Kommunens premieavvik er et utrykk for en differanse mellom det som er regnskapsført av pensjonsutgifter i KLP og Statens pensjonskasse og det som er betalt. Rent regnskapsmessig ble ordningen innført i Norske kommuner i Avvik for årene skal nedbetales over 15 år, mens avvik fra og med 2011 skal nedbetales over 10 år. Ved utgangen av 2013 hadde Melhus kommune et netto premieavvik på 51,8 mill. kroner. Med bakgrunn i at det store premieavviket skaper likviditetesutfordringer for kommunen anbefaler rådmannen at kommunestyret vedtar å bruke 10 mill. kroner av årets regnskapsoverskudd til å nedbetale premieavvik. 4. Virksomheten Bo- og avlastning har et stort behov for å oppgradere inventar og utstyr i flere av boligene hvor deres tjenester utøves. Mye av utstyret skriver seg tilbake til 1990 tallet. Virksomhetslederen har levert inn en liste til rådmannen over behov som samlet beløper seg til kr ,-. 5. Kommuenstyret satte av 4 mill. kroner til kompetansehevingstiltak i grunnskolen i Av dette står det igjen 0,8 mill. kroner ved utgangen av For 2014 har 31 lærere meldt inn at de ønsker å delta på videreutdanning. Rådmannen ønsker ut fra dette å tilføre «opplæringsfondet til lærere» med 2 mill. kroner. 6. Rådmannen får tilbakemelding på at det trengs noe oppgradering av utstyr i kommunens grunnskoler. Det settes derfor av 1 mill. kroner til formålet. 7. Ved disponering av regnskapsoverskuddet for 2012 ble det satt av 0,75 mill. kroner til kompetanseheving innen rammeomåde 3. Rådmannen ønsker å videreføre denne styrkingen samt stimulere til innføring av livsglede for eldre inne i sykehjemmene. Det foreslås å sette av 1,3 mill. kroner til formålet. 8. Bibliotekene i Trondheimsområdet ønsker å digitalisere utleie av bøker og trenger til dette et nytt dataverktøy. Melhus kommunes andel av utgiften er på kr ,-. Rådmannen

117 Melhus kommune ønsker å bruke noe av overskuddet til dette formålet,da det ikke finnes midler innenfor bibliotekets budsjettramme. 9. Rådmannen ønsker å etablere et eget disposisjonsfond til vedlikehold av gatelys. Dette muliggjør at en i fremtiden får reparert gatelys mere uavhengig av budsjettsituasjonen innen virksomheten Teknisk drift. Rådmannen ønsker å sette av 0,6 mill. kroner til dette formålet. Det ble videre i 2013 gitt en fullmakt til at teknisk drift kunne overskride budsjettet for å utføre nødvendig etterslep på vedlikehold av gatelys i Melhus. Dette arbeidet ansees nå sluttført og alle regningene blir belastet regnskapet til Teknisk drift i Totalt har det kostet 0,5 mill. kroner å fått i stand gatelysene. Dette underskuddet dekkes inn ved bruk av regnskapsmessig overskudd fra 2013, slik at det brukes totalt 1,1 mill. til gatelys. 10. Resterende beløp, ,34 settes av til kommunens felles disposisjonsfond.

118 Vedtakskontroll kommunestyret 2009/2010/2011/2012/2013 Vedtakskontrollen omfatter de saker som er endelig vedtatt i Kommunestyret. Saker som ikke er sluttrapportert står på listen inntil de er rapportert avsluttet Dato Saksnr/år KST 60/ Saksbehandler Sakens tittel Vedtaket innhold Kommentar Seksjon utvikling / Utviklingstjeneste n / Morten Børseth BEVILGNING; NY LUNDAMO SKOLE OG BARNEHAGE OG IDRETTSANLEGG ASSISTERENDE PROSJEKTLEDELSE Melhus kommunestyre bevilger 149,8 mill. kroner til bygging av ny Lundamo skole og barnehage med tilhørende idrettsanlegg. 2. I bevilgningen inngår følgende: Vedr. gangvei langs Lundadalsveien er det planlagt at denne bygges av teknisk drift, men det er dialog med utbygger nord for Lundadalsvegen om samarbeid om en felles løsning. Utbygger lager forslag til ny reguleringsplan som løser behovene felles. 3. Bevilgning finansieres med lån på 129,8 mill kr. som avdras over 40 år, og påløpt momskompensasjon 20 mill kr. 4. Det søkes Husbanken om rentekompensasjon knyttet til rehabilitering av skoleanlegg tilsvarende 39,757 mill. kroner. 5. Prosjektet gjennomføres som totalentreprise med samspill. 1

119 Dato Saksnr/år KST 16/ Saksbehandler Sakens tittel Vedtaket innhold Kommentar Teknisk drift / Teknisk drift / Morten Johnsrud LUNDAMO - HØYDEBASSENG VANN OG PUMPESTASJON AVLØP BEVILGNINGSSAK 6. Det søkes om tippemidler til finansieringen av idrettsanleggene. Dersom en oppnår tippemidler skal dette brukes til ekstraordinær nedbetaling av lån opptatt i prosjektet. 7. Driftskonsekvensene av investeringen legges inn i økonomi og handlingsplanen for perioden Det delegeres til rådmannen å fremforhandle en driftsavtale med aktuelle idrettslag knyttet til bruken av anleggene. 9. Utvelgelse av anbud skal tilbake til Formannskapet. 10. Idrettsrådet bes om en uttalelse i forhold til idrettsanleggene. 11. Det forutsettes at Lundamo idrettslag bidrar økonomisk og i form av dugnadsinnsats på det som er oppgradering av idrettsanleggene. 12. Påløpt momskompensasjon i prosjektet overføres fra kommunens driftsregnskap til kommunens investeringsregnskap. 13. Det skal velges klima/energivennlig oppvarming av den nye Lundamo skole. Det skal også vurderes om nærliggende bebyggelse kan forsynes fra en slik ny moderne varmesentral Melhus kommunestyre bevilger kr ,- til Lundamo høydebasseng. Bevilgningen dekkes ved låneopptak og nedbetales over 40- førti år. 2. Melhus kommunestyre bevilger kr ,- til avløpspumpestasjon Lundamo ved campingplassen, samt ny ledning over Lundesokna. Bevilgningen dekkes ved låneopptak og nedbetales over 20- tjue år. Anleggsstart ble utsatt pga. klage på vedtak om ekspropriasjon. Klagesaken avgjort i Miljødirektoratet, - kommunen fikk fullt medhold. Anbudsprosessen startes februar Forventer anleggsstart sommeren 2014, og ca. 1 års byggetid. 2

120 Dato Saksnr/år Saksbehandler Sakens tittel Vedtaket innhold Kommentar KST 71/ Teknisk drift / Teknisk drift / Knut Forsmark PRIORITERINGER TRAFIKKSIKERHETSTILTAK 1. Melhus kommunestyre vedtar å bevilge 7.2 mill kroner til forlengelse av gang- og sykkelveien langs Åsvegen fra Høyeggen gård til Lerlia. Bevilgningen finansieres med tilskudd fra Miljøpakken 6.2 mill kroner og tilskudd fra Aksjon Skoleveier, 1.0 mill. kroner. Viser til KST 25/11. Vedtaket er etterkommet og kan avsluttes. 2. Melhus kommunestyre forutsetter at det oppnås tilskudd fra Miljøpakken for at tiltaket gjennomføres. KST 35/ KST 36/ Arealforvaltning / Arealplanlegging / Guri Vik Teknisk drift / Teknisk drift / Terje K. Klungerbo REGULERINGSPLANARBEI D GANG/SYKKELVEG FRA EID SKOLE LANGS FV 708 FRAM TIL GNR/BNR 185/6 SMISTUA NORDGRENDA VASSLAG SØKNAD OM KOMMUNAL OVERTAKELSE 2011 Det settes i gang arbeid med å utarbeide detaljplan for g/s veg fra Eid skole langs Fv 708 Hølondvegen frem til Stranda gård. Melhus kommunestyre bevilger kr ,- til planarbeidet som dekkes over disposisjonsfondet. Saken utsettes. Rådmannen bes fremme en sak for Komité for teknikk og miljø der man foreslår retningslinjer for overtakelse av private vassverk. Plankart er utarbeidet. Varsel om oppstart er kunngjort. Møte med Statens vegvesen er avholdt. Alle berørte eiere er tilskrevet. Saken er nå klar for politisk behandling. Retningslinjer vedtatt i Kommunestyret i april. Retningslinjer ble oversendt Nordgrenda Vasslag i juli. Nordgrenda Vasslag ble kontaktet høsten 2013 hvor det ble påpekt punkter i retningslinjene som Nordgrenda Vasslag må dokumentere. Dialogmøte avholdt Nytt dialogmøte avholdes når alle punkter er dokumentert. Tilstandsrapport med de økonomiske konsekvenser, samt dokumentasjon iht. 3

121 Dato Saksnr/år KST 25/ Saksbehandler Sakens tittel Vedtaket innhold Kommentar Teknisk drift / Teknisk drift / Knut Forsmark GANG OG SYKKELVEG ÅSVEGEN 1. Melhus kommune vedtar å bevilge 7.2 mill kroner til forlengelse av gang- og sykkelvegen langs Åsvegen fra Høyeggen gård til Lerlia. Bevilgningen finansieres med a. Bevilget tilsagn fra Aksjon skoleveg på kr b. Restbeløp, kr forskutteres av Miljøpakken. 2. Melhus kommune forplikter seg til å prioritere Åsvegen som nr.1 i fremtidige søknader om trafikksikkerhetsmidler gjennom Aksjon Skoleveg inntil denne er fullfinansiert. 3. Det inngås avtale mellom Miljøpakken, Sør-Trøndelag Fylkeskommune og Melhus kommune om dette. 4. Rådmannen bes ta opp med Miljøpakken om delvis direkte tilskudd. retningslinjene danner grunnlag for et saksfremlegg til komite for Teknikk og miljø. Det gjenstår fradeling og erstatningsutbetalinger til berørte grunneiere. Prosjektet er prosjektert etter gjeldende krav for rekkverk. Disse kravene ble endret ved anleggets oppstart, noe som gjør at ny rekkverksløsning måtte på plass for å oppfylle gjeldende krav for rekkverk. Ny rekkverksløsning har en merkostnad på ,- eks mva. Denne differansen vil ikke gi økt tilskudd på Trafikksikkerhetsmidler fra Statens vegvesen og må dekkes opp med kommunale midler. Ferdigbefaring og sluttoppgjør med entreprenør i gang. Erstatningsgrunnlag mot grunneiere under utarbeiding Siste anmodning om utbetaling av Aksjon Skoleveg midler er sendt. Erstatningsgrunnlag mot grunneiere under utarbeiding. Siste utbetaling av Aksjon Skoleveg midler mottatt Søknad om ekstra Aksjon Skoleveg midler for å dekke differansen på 4

122 Dato Saksnr/år KST 27/ KST 75/ Arkivsak 11/5653 Saksbehandler Sakens tittel Vedtaket innhold Kommentar Bygge- og eiendom / Driftog vedlikehold / Morten Børseth Rådmannen / Rådmannen / Morten Bostad NYE HOVIN BARNEHAGE MELHUS VEKST AS, ØKT AREALBEHOV 1. Melhus kommunestyre bevilger kr ,- til bygging av Nye Hovin barnehage. Bevilgningen finansieres med momskompensasjon tilsvarende 8 mill. kroner og lån tilsvarende 31,97 mill. kroner. Lånet avdras over 40 år. 2. All påløpt momskompensasjon i prosjektet overføres fra kommunens driftsregnskap til investeringsregnskap 3. Det delegeres til rådmannen å justere driftsbudsjettet på rammeområde 2, 5 og 9 for virkningen av barnehageutbyggingen i pkt Melhus kommunestyre vedtar å bevilge 4,6 mill. kroner til påbygg i de lokaler som i dag leies av Vekst Melhus AS på Søberg. 2. Bevilgningen finansieres med et annuitetslån som avdras over inntil 30 år. 3. Kommunens økte fdv, rente og avdragsutgifter finansieres 100 pst. gjennom økt husleie til Vekst Melhus AS. Det delegeres til rådmannen å justere nettorammen på rammeområde 5 og 9 for virkningen av gjennomføringen av tiltaket. fordyrende rekkverksløsning avslått. Vedtaket ble fattet 21. nov 2013 av SVV, men ikke meddelt oss før 4. februar. Rekkefølgebestemmelse om gangvei langs adkomst løses i fbm. sak om bygging av omsorgsboliger. Ellers ferdig. Rammen er økt fra ,- til ,- for å gjennomføre prosjektet. Økt ramme finansieres med tilsvarende økt husleie. Dette er godkjent i styret ved Vekst Melhus AS. Rammen ønskes nå økt ytterligere med kr ,- for å ivareta nødvendig oppgradering av kjøkken. Dette må godkjennes av styret i Melhus Vekst AS, hvor også evnen til å betjene den økte husleien fra Melhus kommune må dokumenteres. 5

123 Sak Sak: KST 13/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: 2012 Kommentar/status Resultatene legges frem i egen sak i februar / mars. Arkivsak: 11/4851 ENERGIMERKING RADONMÅLING OG TILSTANDSVURDERING AV MELHUS KOMMUNE SIN BYGNINGSMASSE Ansvarlig: Bygge- og eiendom / Drift- og vedlikehold / Morten Børseth Vedtak: Kommunestyret ønsker ikke en slik gjennomgang nå på grunn av stor belastning av disposisjonsfondet. Kommunestyret ber Rådmannen komme tilbake med en sak i forbindelse med tertialrapporten om energimerking og radonmålinger av kommunal bygningsmasse. Sak: KST 54/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Arkivsak: 11/ SIKRINGSTILTAK MOT EROSJON OG SKRED - KVERNHUSBEKKEN OG NORDSTUBEKKEN LUNDAMO BEVILGNING AV DISTRIKSTANDEL MV Ansvarlig: Arealforvaltning / Arealplanlegging / Guri Vik Sikring av Nordstubekken er foretatt. Ble noe dyrere enn antatt. sak med tilleggsbevilgning ca kr ,- er innvilget. Arbeidet er ikke helt sluttført. Arbeidet med Kvernhusbekken er i gang. Saken kan avsluttes Vedtak: Melhus kommune godkjenner forutsetningene i vedlagte kommunevedtak for sikringsanlegg i vassdrag nr Sikringsvetiltak mot erosjon og skred i Kvernhusbekken og Nordstubekken på Lundamo. (vedlegg 2) Det bevilges kr til tiltaket som utgjør 20% av kostnadene. Midlene belastes disposisjonsfondet og tildelte skjønnsmidler. 6

124 Sak Sak: KST 57/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Arkivsak: 12/2840 ÅSVEGEN VANN OG AVLØP Ansvarlig: Teknisk drift / Teknisk drift / Knut Forsmark Vedtak: Melhus kommune bevilger: 1. Kr til fremføring av vannledning fra Høyeggen gård til Lerli. Bevilgningen finansieres av lån med en nedbetalingstid på 40 år. 2. Kr til fremføring av avløpsledninger fra Høyegga til Lerli. Bevilgningen finansieres av lån med en nedbetalingstid på 40 år. Sak: KST 98/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Arkivsak: 12/6196 SALG AV EIENDOMMER Ansvarlig: Bygge- og eiendom / Drift- og vedlikehold / Morten Børseth Vedtak: 1. Det delegeres til rådmannen å selge kommunale gjennomgangsboliger til vanskeligstilte til markedsverdi eller verditakst der dette er aktuelt. Rådmannen fremmer egne saker til formannskap og kommunestyret hvert år mhp anvendelse av salgssummen i regnskapet. 2. Melhus kommunestyre vedtar å selge gnr. 36 bnr. 53, Brekktrøa 15 A til markedsverdi. Salgssummen brukes til å innfri eventuell gjeld på boligen. Differansen settes av til ubundet kapitalfond. 3. Melhus kommunestyre vedtar å selge gnr. 36 bnr. 101, Styrkårsveg 6 til verditakst. Salgssummen brukes til å innfri eventuell Kommentar/status Vannledning ferdig etablert og knyttet til i februar Ferdigbefaring og overtakelse utføres våren Spillvannsledning ferdig etablert, men ikke tatt i bruk i påvente av ny pumpestasjon Kvammen. Ferdigbefaring og overtakelse utføres våren Pkt. 2. Boligen brukes midlertidig, men selges når behovet opphører. Pkt. 3 og 4. Eiendommene er solgt. Pkt. 5. Eiendommen er solgt Pkt. 6. Vedtatt ikke solgt 7

125 Sak gjeld på boligen. Differansen settes av til ubundet kapitalfond. 4. Melhus kommunestyre vedtar å selge gnr. 135 bnr. 55, Lykkjvegen 15 til en pris som tilsvarer kjøpesum i 2010 inkl. omkostninger. Salgssummen brukes til å innfri eventuell gjeld på boligen samt deler av tidligere utbetalt tilskudd fra Husbanken. Differansen settes av til ubundet kapitalfond. 5. Melhus kommunestyre vedtar å selge gnr. 78 bnr. 1, Næringsbygget på Kvål (Gaia-lab bygget) til markedsverdi. Salgssummen brukes til å innfri eventuell gjeld på bygget. Differansen settes av til ubundet kapitalfond. 6. Melhus kommunestyre vedtar å utrede et mulig salg av hele eller deler av Svorksjøen camping. Utredningen skal legges frem innen 1. mai Kommunestyret ber Rådmannen ta dagens leietager med på råd i arbeidet med utredningen. Sak: KST 101/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Arkivsak: 12/6682 LETE - KLOAKK - OVERTAKELSE AV PUMPESTASJON Ansvarlig: Teknisk drift / Teknisk drift / Terje K. Klungerbo Vedtak: Melhus kommune vedtar å overta Hollum avløpsanlegg DA, med de betingelser i framlagte forslag til avtale. Det forutsettes anleggsbidrag ved utlegging av dette området. Dette skal dekke inn hele kostnaden ved å overta anlegget. Kommentar/status Vedtak om overtakelse ferdig. Sak om bevilgning til regulering, bygging av veg, erverv av grunn, og betaling av stasjonen er lagt fram og vedtatt. Eierne er noe på vent med å selge. Ingen endring siden siste rapportering. Sak: KST 7/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: 2013 Følger med i markedet og har dialog med LOTA om behov. 8

126 Sak Arkivsak: 12/6910 Kjøp av kommunale boliger Ansvarlig: Bygge- og eiendom / Drift- og vedlikehold / Tor Ingar Bigset Kommentar/status Vedtak: 1. Melhus kommune bevilger inntil 10 mill kroner inkl omkostninger til kjøp av boliger/leiligheter for flyktninger. Bevillingen finansierer med låneopptak som avdras over 40 år. Dersom det oppnås tilskudd fra Husbanken knyttet til erverv av boligene, skal dette brukes til å redusere låneopptaket. 2. Det delegeres rådmannen og justere nettorammen på rammeområde 4, 5 og 9 som følge av vedtak gjort under punkt 1. Sak: KST 17/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Saker oversendt rådmannen. Arkivsak: 13/2165 Kontrollutvalget - Rapport fra selskapskontroll - Eierskapsforvaltning Ansvarlig: Service og personalseksjonen / Servicesenteret / Mari Grongstad-Viken Vedtak: 1. Kommunestyret tar rapport fra selskapskontroll - Eierskapskontroll til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingen i rapportens pkt 8 3. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingen er fulgt opp innen utgangen av oktober Sak: KST 18/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Saker oversendt Rådmannen. Arkivsak: 13/2166 Kontrollutvalget - Forvaltningsrevisjonsrapport "Opptrapping psykisk helse" Ansvarlig: Service og personalseksjonen / Servicesenteret / Mari Grongstad-Viken 9

127 Sak Kommentar/status Vedtak: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Opptrappingsplanen for psykisk helse til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen utgangen av oktober Sak: KST 22/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Vedtatt i Kommunestyret i april. Saken er ferdig. Arkivsak: 13/362 Retningslinjer - kommunal overtakelse av vassverk Ansvarlig: Teknisk drift / Teknisk drift / Terje K. Klungerbo Vedtak: Melhus kommune vedtar vedlagte forslag til retningslinjer når private vannverk ønsker kommunal overtakelse. Rådmannen bes fremme en sak for komite for teknikk og miljø der man foreslår retningslinjer for overtakelse av private kloakkanlegg. Sak: KST 31/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Det forberedes salg med bistand fra megler i løpet av sommeren Arkivsak: 13/4283 Salg av grunneiendommer Ansvarlig: Bygge- og eiendom / Drift- og vedlikehold / Morten Børseth Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar at følgende eiendommer legges ut for offentlig salg: 10

128 Sak - Tomt i enden av Hammondsveg i Varmbo g.nr. 10, b.nr Boligareal på Lete g.nr. 43, b.nr Utmarkseiendom (Nordbakken) ved Lofossen kraftstasjon g.nr. 69, b.nr. 7 - Utmarkseiendom i Lundadalen g.nr. 208, b.nr. 7 - Boligareal ved Åsaringen på Hovin g.nr. 238, b.nr Det delegeres til rådmannen å gjennomføre salget av eiendommene og at salgsinntekten avsettes på ubundet kapitalfond. Kommentar/status Sak: KST 33/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Arkivsak: 13/2891 Omsorgsboliger Kvål, Hovin Kostnadsoversikt, mulig plassering og alternative driftsmodeller Ansvarlig: Seksjon utvikling / Utviklingstjenesten / Roger Santokhie Bygg og eiendom har ansvar for prosjektering. Uendret status Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å utsette prosjektering av omsorgsboliger på Kvål. Arbeidet med avklaringer og utbedringer av kvikkleireproblematikk skal gjennomføres før prosjektering av omsorgsboliger iverksettes. 2. Kommunestyret bevilger kr ,- til prosjektering av 7 leilighet på Hovin. Bevilgningen dekkes av disposisjonsfondet 3. Fagkomiteene involveres i prosessen Sak: KST 35/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Arkivsak: 13/4003 Anleggsstart ble utsatt pga. klage på vedtak om ekspropriasjon. Klagesaken er avgjort i Miljødirektoratet, - kommunen fikk fullt medhold. 11

129 Sak Ansvarlig: Vedtak: HØYDEBASSENG LUNDAMO Teknisk drift / Teknisk drift / Morten Johnsrud Kommentar/status Anbudsprosessen startes februar Forventer anleggsstart sommeren 2014, og ca. 1 års byggetid. 1. Melhus kommunestyre vedtar at alternativ 3 velges for ledningsføringer og pumpestasjon for Lyngen høydebasseng. 2. Melhus kommunestyre vedtar at det eksproprieres rettigheter for ledningsanlegg og grunn til pumpestasjon på eiendommen gnr. 211/1. Med hjemmel i oreigningslova 2 nr 47 søker Melhus kommune om samtykke til ekspropriasjon av rett til å etablere/legge, ha liggende, vedlikeholde, skifte ut, og om nødvendig endre dimensjon på vann- og avløpsanlegget inklusive grunn til pumpestasjon og driftsveg som er planlagt over eiendommen gnr 211 bnr 1. Det søkes også om samtykke til forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25. Vedtaket begrunnes i uenighet med grunneier der man ikke har blitt enig over tid. Det søkes ekspropriasjon til å etablere ledningsanlegg, samt grunn for veg og 3. Melhus kommunestyre tilleggsbevilger kr til vannledningsanlegg/ høydebasseng. Tilleggsbevilgningen finansieres med lån som avdras over 40 år. 4. Melhus kommunestyre tilleggsbevilger kr til vannpumpestasjon. Tilleggsbevilgningen finansieres med lån som avdras over 20 år. 5. Melhus kommunestyre tilleggsbevilger kr til avløpsledningsanlegg (overvann og spillvann). Tilleggsbevilgningen finansieres med lån som avdras over 40 år. Sak: KST 39/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Vedtaket er påklaget. Uklart om klager vil trekke klagen. Arkivsak: 12/ /1, 238/269 Reguleringsplan Gaudalen, Hovin Ansvarlig: Arealforvaltning / Planbehandling / Camilla Stenstad Vedtak: 12

130 Sak Melhus kommune vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens regulering av omsøkt areal, vist i plankart av , med bestemmelser datert og med følgende tilføyelse: pkt 6 Ansvarshold for inngjerding og vedlikehold er utbyggers ansvar. Planforslaget er i tråd med overordnet plan, og gir tilstrekkelig utnytting av omsøkt areal. Sak: KST 41/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Kommentar/status Arkivsak: 13/2443 Renovasjonsforskrift, Endelig behandling- Felles for Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal kommuner Ansvarlig: Rådmannen / Rådmannen / Morten Bostad Vedtak: 1. Melhus kommunestyre vedtar forskrift for husholdningsavfall for kommunene, Melhus, Klæbu og Midtre Gauldal i tråd med vedlegg 3 til denne sak. Sak: KST 43/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Arkivsak: 13/4894 Inntak av nye brukere i Buen helse- og omsorgssenter, og rehabilitering av Kroa eldresenter Ansvarlig: Nedre Melhus helse/omsorg / Nedre Melhus helse/omsorg sykehejmmet / Arne Løvset Vedtak: 1. Kommunestyret slutter seg til rådmannens anbefaling om å benytte åpningen av Buen helse- og omsorgssenter til å tømme Kroa eldresenter, slik at nødvendig rehabilitering kan gjennomføres. Dette innebærer: Beboere ved Kroa eldresenter sies midlertidig opp fra sine leiekontrakter, og tilbys bolig ved Buen helse- og omsorgssenter mens rehabilteringsarbeidene pågår. Utflytting fra Kroa vil skje gradvis i perioden til , avhengig av ferdigstilling av Buen helse- og omsorgssenter. 2. Kommunestyret avsetter kr ,- til forprosjekt for rehabiliteringsarbeidene ved Kroa eldresenter. Bevilgningen finansieres 13

131 Sak ved bruk av kommunens disposisjonsfond. 3. Rådmannen legger fram et komplett saksframlegg for rehabiliteringsarbeidene så snart forprosjektet er gjennomført, sannsynligvis i oktober Sak: KST 52/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Kommentar/status Ferdig Arkivsak: 13/542 Reguleringsplan holdeplass FV 740 Søberg Ansvarlig: Arealforvaltning / Planbehandling / Guro Ianssen Vedtak: Melhus kommune vedtar endring av reguleringsplan ny E6, Melhus parsell Øya v.g.skole Skjerdingstad-Kuhaugen Detaljregulering av holdeplasser Fv 740 Søberg med plankart, planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser datert Vedtaket er hjemlet i plan- og bygningsloven Sak: KST 53/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Ferdig Arkivsak: 13/1365 Reguleringsplan Søbergtunet holdeplass Ansvarlig: Arealforvaltning / Planbehandling / Guro Ianssen Vedtak: Melhus kommune vedtar endring av reguleringsplan Søbergtunet holdeplass med plankart, planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser, datert

132 Sak Vedtaket er hjemlet i plan- og bygningsloven Kommentar/status Sak: KST 79/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Arkivsak: 12/ /23 DETALJPLAN FOR LOSJEVEGEN 4 - MELHUS SENTRUM Ansvarlig: Arealforvaltning / Planbehandling / Camilla Stenstad Vedtak: Melhus kommune vedtar detaljplan for Losjevegen 4, Melhus sentrum, som vedlagt i vedlegg 1, 1a og 1b, med planidentitet Planforslaget er i tråd med overordnet plan, og gir en høy utnyttelse av omsøkt areal som er lokalisert i Melhus sentrum. Det vil bli leiligheter av forskjellige størrelser som vil gi rom for en variasjon av beboere. Parkering skal foregå i parkeringskjeller, støykrav er ivaretatt og det er sikret lekeareal innenfor planområdet. Melhus kommune vurderer at planen gir en god løsning for aktuelle areal. Vedtaket er hjemlet i plan og bygningsloven Sak: KST 48/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Saken avsluttet. Arkivsak: 13/4241 Søknad om ny bevilling for Orion kafe og restaurant AS Ansvarlig: IKT- og serviceseksjonen / IKT- og serviceseksjonen / Lise Carin Løften Vedtak: Melhus kommunestyre innvilger skjenkebevilling for all alkoholholdig drikk under 22 volumprosent til Orion kafe og restaurant AS orgnr.: For utøvelse både innendørs- og utendørsareal i tilknytning til restauranten, for bevillingsperiode fra 15

133 Sak til Skjenkebevillingen innvilges med hjemmel i alkoholloven 1-7, samt reviderte retningslinjer for tildeling av kommunale salgs- og skjenkebevillinger pkt. 5. Som styrer godkjennes Kutlu Kucukyavuz f og som stedfortreder godkjennes Else Maria Handberg f Det kan skjenkes alkoholholdig drikk under 22 volumprosent, Mandag torsdag, inne- og utendørs fra kl Fredag lørdag, inne- og utendørs fra kl Søndag, inne- og utendørs fra kl Dog slik at all skjenking opphører senest en ½ time før stedet skal stenge. Utendørsareal skal være avgrenset. Nødvendige offentlige godkjennelser skal foreligge til enhver tid. Sak: KST 2/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Kommentar/status Vedtak oversendt rådmannen. Saken avsluttet. Arkivsak: 13/7159 Interpellasjon - fra grønn lunge til skateboardpark Kommunestyret Ansvarlig: IKT- og serviceseksjonen / IKT- og serviceseksjonen / Mari Grongstad-Viken Vedtak: 1. Skateelementene monteres på betongdekket og skateparken åpnes for bruk 2. Komite for liv og lære gir retningslinjer for bruken av anlegget 3. Innen ett år fra vedtaksdato skal erfaringer med skateparken evalueres, og saken skal opp til behandling i kommunestyret senest i løpet av september Det forutsettes at det innhentes erfaringer fra brukerne, naboer, beboere, pårørende og personell ved Buen og at evalueringen behandles av komite for liv og lære før den går til endelig behandling i kommunestyret. 4. Rådmannen utreder alternativ plassering av skatepark i Melhus sentrum, for det tilfellet at kommunestyret etter evalueringen finner at området ved Buen ikke er egnet for slik bruk. 16

134 Sak Sak: KST 3/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Kommentar/status Vedtak oversendt rådmannen. Saken avsluttet. Arkivsak: 13/6532 Interpellasjon, Hygienisk barrierer for Benna Teknikk og miljø Ansvarlig: IKT- og serviceseksjonen / IKT- og serviceseksjonen / Mari Grongstad-Viken Vedtak: Melhus kommunestyre vedtar å be NIVA om å utrede nødvendigheten av strengere klausuleringer enn det som går fram i Asplan Viak sin rapport. Samtidig bes det gitt en faglig begrunnelse for nødvendigheten av å opprettholde like strenge klausuleringer for Grøtvatnet som for Benna. I det videre arbeidet med klausuleringen forventes en sterk involvering av de berørte grunneierne. Sak: KST 5/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Saken avsluttet. Arkivsak: 13/7667 Interpellasjon - Envina Kommunestyret Ansvarlig: IKT- og serviceseksjonen / IKT- og serviceseksjonen / Mari Grongstad-Viken Vedtak: Ordfører svarte på interpellasjonen. Svar er vedlagt møteprotokollen Sak: KST 6/ Kategori: Status: Behandlet Saken avsluttet. 17

135 Sak Iverksatt: Kommentar/status Arkivsak: 13/8002 Spørsmål til ordfører Skogsveier Ansvarlig: Personalseksjonen / Servicesenteret / Mari Grongstad-Viken Vedtak: Ordfører svarte på spørsmålet. Svar er vedlagt møteprotokollen Sak: KST 47/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Saken avsluttet. Arkivsak: 13/7019 Valg av nytt medlem i Melhus eldreråd Ansvarlig: IKT- og serviceseksjonen / IKT- og serviceseksjonen / Mari Grongstad-Viken Vedtak: Jorunn Brubakk, 7224 Melhus velges som nytt medlem i Melhus eldreråd. Sak: KST 49/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Saken er avsluttet Arkivsak: 13/4319 Søknad om økonomisk støtte til restfinansiering - Gamle Hovin Ansvarlig: Kultur og fritid / Kulturformål / Jan Erik Landrø Vedtak: 18

136 Sak Kommunestyret bevilger kr ,- til fullføring av grunnmuren på Gamle Hovin. Beløpet dekkes over disposisjonsfondet. Sak: KST 50/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Kommentar/status Saken avsluttet Arkivsak: 13/4528 Redegjørelse for hva det vil koste Melhus Kommune å innføre to barnehageopptak i året Ansvarlig: Rådmannen / Rådmannen / Marte Gimse Schrøder Vedtak: Kommunestyret tar redegjørelsen til orientering. Sak: KST 51/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Arkivsak: 13/4679 Endring i felles legevaktsordning Ansvarlig: Seksjon utvikling / Utviklingstjenesten / Roger Santokhie Ny vertskommuneavtale ned nytt navn underskrevet. Legevakten lager en informasjonsbrosjyre om tilbudet. Saken avsluttet Vedtak: 1. Melhus kommune godkjenner ny vertskommuneavtalen om interkommunal legevakt med Klæbu, Malvik, Melhus og Midtre Gauldal kommune 2. Navnet på den interkommunale legevakta endres til Legevakta i Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim 3. Melhus kommune ber om at det informeres bedre i kommunen og blant innbyggerne i de deltakende kommunene angående legevaktordningen og akutt hjelp, og forskjellen mellom de. Sak: KST 54/ Saken avsluttet. 19

137 Sak Kategori: Status: Iverksatt: Behandlet Kommentar/status Arkivsak: 13/4982 FRITAK FRA POLITISK VERV I KOMITE FOR TEKNIKK OG MILJØ Ansvarlig: IKT- og serviceseksjonen / IKT- og serviceseksjonen / Mari Grongstad-Viken Vedtak: Nytt medlem i komite for teknikk og miljø: Guro Løfaldli Nytt varamedlem i Komite for teknikk og miljø: Marte Olden. Sak: KST 55/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Arkivsak: 13/7264 Økonomiplan orientering Ansvarlig: Rådmannen / Rådmannen / Morten Bostad Vedtak: 1. Kommunestyret tar rådmannens vurdering knyttet til den økonomiske situasjonen med tilhørende forutsetninger for planperioden til orientering. Sak: KST 56/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Avsluttet Arkivsak: 13/

138 Sak Ansvarlig: Opptak av nye kommuner i det interkommunale arkivsamarbeidet - godkjenning av selskapsavtalen IKT- og serviceseksjonen / IKT- og serviceseksjonen / Liv Marit Hovdal Kommentar/status Vedtak: Melhus kommunestyre godkjenner vedlagte selskapsavtale for IKA Trøndelag Iks, med Verran kommune som ny medlemskommune Sak: KST 60/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Arkivsak: 13/4796 Forslag til endring av forskrift for bruk av motorfartøy i utmark og vassdrag Ansvarlig: Arealforvaltning / Landbruk og friluftsliv / Jens Granøien Forskriften er annonsert i lokalpressen og i Lovtidende med henvisning til Melhus kommunes hjemmeside. Saken er dermed avsluttet. Vedtak: Melhus kommune vedtar endring av Forskrift for bruk av motorfartøy på vassdrag i utmark, slik den framgår i vedlegg 2. men med endring av punkt 1 D: Særskilt tillatelse begrenser seg til motorferdsel i forbindelse med utsetting, inntak av garn, og rehabilitering av eksisterende hytter. Bruk av båt med motor i denne forbindelse kan kun foregå mellom kl Motorstørrelsen begrenses til 5 hk. Endringen er en presisering av hva som er å betrakte som «særskilt tillatelse» når det gjelder bruk av motorfartøy på vassdrag som har et areal som er under 2 kvadratkilometer. Forskriften gis med hjemmel i motorferdsellovens 5. Sak: KST 61/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Arkivsak: 13/7890 Søknad om tilskudd Trondheim Næringshage Sør AS Ansvarlig: Rådmannen / Rådmannen/næring / Gunnar Sund Vedtak: 21

139 Sak 1. Med bakgrunnen i søknaden m/ vedlegg bevilger Melhus kommune NOK ,- i tilskudd til videreutvikling av Næringshage Trondheim Sør fordelt på fire år: NOK ,- (2013), NOK ,- (2014), NOK ,- (2015), NOK ,- (2016) 2. Beløpet bevilges over disposisjonsfondet 3. Tilskuddet utbetales i januar for hvert bevilgningsår. Tilskuddet for 2013 utbetales umiddelbart etter skriftlig anmodning. 4. Næringshage Trondheim Sør rapporterer om bruk av midlene gjennom generalforsamlingen hvert år i juni. 5. Næringshage Trondheim Sør AS skal årlig, innen utgangen av oktober, rapportere måloppnåelse med bakgrunn i tiltaksplan til kommunestyret i Melhus Kommentar/status Sak: KST 62/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Arkivsak: 13/7261 Tertialrapport 2/2013 Ansvarlig: Rådmannen / Rådmannen / Morten Bostad Vedtak: 1. Kommunestyret tar tertialrapporten for 2. tertial 2013 til orientering. 2. Kommunestyret tar vedtakskontrollen for 2. tertial 2013 til orientering. 3. Kommunestyret vedtar følgende endringer i nettorammene for 2013: Nettorammen på rammeområde 2 økes med kr ,- Nettorammen på rammeområde 5 økes med kr ,- Nettorammen på rammeområde 9 reduseres med kr ,- 4. Kommunestyret vedtar følgende justeringer av igangsatte prosjekt og nye prosjekt med tilhørende finansiering: (pkt 2324 Støygjerde Presttrøa barnehage utgår) 22

140 Sak Kommentar/status 5. Kommunestyret vedtar å avslutte investeringsprosjektene som fremgår av saksfremlegget til denne sak i tråd med saksfremlegget. 6. Kommunestyret vedtar å endre investeringsbudsjettet for 2013 i tråd med vedlegg 3 til denne sak. 7. Kommunestyret vedtar å øke bevilgningen til egenkapitalinnskudd i KLP fra kr ,- til kr ,- Økningen finansieres ved økt overføring fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. 8. Kommunestyret vedtar at mottatte skjønnsmidler på kr ,- til vannovervåkning avsettes til disposisjonsfond øremerket vannovervåkning. 9. Kommunestyret vedtar å bevilge kr ,- til dekning av medgåtte utgifter i 2013 som skyldes naturskader. Bevilgningen finansieres ved bruk av disposisjonsfondet. Jfr. Punkt Klima og energiplanen skal behandles i kommunestyret høsten kommunestyret anmoder representantskapet i Envina om å omgjøre sitt vedtak om nedleggelse av miljøstasjoner i kommunen inntil kommunestyret har behandlet klima og energiplanen med beslutning om antall og plassering av miljøstasjoner i kommunen. Komite for teknikk og miljø ser utfordringer i driftsavdelingen. Kommunestyret ber om at leder for teknisk drift legger frem en oversikt over nødvendig behov, og en økonomiplan for å ivareta dette. Økonomiplan må legges fram til høstens budsjettmøter. Sak: KST 63/ Kategori: Vedtak oversendt rådmannen. Saken avsluttet. 23

141 Sak Status: Iverksatt: Behandlet Kommentar/status Arkivsak: 13/2194 Forvaltningsrevisjon - Kvalitet i barnehagene Ansvarlig: IKT- og serviceseksjonen / IKT- og serviceseksjonen / Mari Grongstad-Viken Vedtak: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Kvalitet i barnehagene til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt 6.2. Rådmannen må sikre en forutsigbar og god dialog mellom barnehagene og barneverntjenesten. Rådmannen må sikre en forutsigbar og god dialog mellom barnehagene og helsestasjonstjenesten. 3. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen Sak: KST 66/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Arbeid pågår Arkivsak: 11/4177 ODDVAR BRÅS PREMIER - FRAMTIDIG PLASSERING Ansvarlig: Kultur og fritid / Kulturformål / Jan Erik Landrø Vedtak: Kommunestyret bevilger kr til forprosjekt, Oddvar Brå premiesamling. Beløpet dekkes over disposisjonsfondet. Det må avklares om samlingen også skal omfatte andre idrettsutøvere. Arbeidsutvalget utvides med ett medlem, og det bør være en kvinne. Melhus kommunestyre oppnevner Berit Wold Fjelle som nytt medlem av arbeidsgruppen. 24

142 Sak Sak: KST 67/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Kommentar/status Arbeid pågår. Arkivsak: 11/5731 KOMMUNAL PLANSTRATEGI - Status i gjennomføring med forslag til mindre endringer Ansvarlig: Seksjon utvikling / Utviklingstjenesten / Tove Hellem Vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 10-1 om kommunal planstrategi, vedtar Melhus kommune at plan- og utredningsoppgaver som vist i tabellen «Prioriterte plan- og utredningsoppgaver» er retningsgivende for kommunens planarbeid for perioden Revidering av delegasjonsreglementet fremskyndes til januar Sak: KST 68/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Kan avsluttes Arkivsak: 12/6354 1/40 Detaljregulering av eiendommene gnr. /bnr. 1/40, 1/9 og del av 1/ gangs behandling og godkjenning Ansvarlig: Arealforvaltning / Planbehandling / Øyvind Aundal Vedtak: Melhus kommune vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens å godkjenne reguleringsplanen «detaljregulering av eiendommene gnr./bnr. 1/40, 1/9 og del av 1/131» med plankart alternativ 1 slik den fremgår av vedlegg 1, og med reguleringsbestemmelser sist revidert slik de fremgår av vedlegg 2. Sak: KST 69/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Saken er avsluttet 25

143 Sak Arkivsak: 13/5411 Thora støtte og underskuddsgaranti Ansvarlig: Kultur og fritid / Kulturformål / Jan Erik Landrø Kommentar/status Vedtak: 1. Melhus kommunestyre bevilger kr i støtte til Stiftelsen Thora i forbindelse med en full scenisk oppføring av operaen «Thora på Rimol» i Beløpet dekkes av disposisjonsfondet. Sak: KST 70/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Pågår arbeid med utarbeidelse av anbudsdokumenter, anbud utlyses primo mars. Arkivsak: 13/8486 Kroa eldresenter - rehabilitering Ansvarlig: Bygge- og eiendom / Drift- og vedlikehold / Jan Morten Selbekk Vedtak: 1. Melhus kommunestyre vedtar å bevilge kr ,- til rehabilitering av Kroa eldresenter 2. Bevilgningen finansieres med ubrukte lånemidler fra Buen prosjektet på kr ,-, merverdigavgiftskompensasjon på kr ,-, og tilskudd fra Husbanken på kr ,-. 3. Bortfall av husleieinntekt i byggetiden finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Med ett års byggetid og dagens husleienivå utgjør dette 1,6 mill. kroner 4. Husleieinntekten i 2013 fra de nye omsorgsboligene på Buen er lavere enn antatt på grunn av senere innflytting, dette utgjør om lag 0,6 mill. kroner 5. Med bakgrunn i den sviktende leieinntekten på 0,6 mill. kroner økes netto rammen på rammeområde 5 med 0,6 mill. kroner tilsvarende reduksjon gjennomføres på rammeområde 9. Sak: KST 71/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Følges opp og avsluttes i årsoppgjøret. 26

144 Sak Arkivsak: 13/8415 Overføring av overskudd fra 2013 til senere disponering Ansvarlig: Seksjon økonomi / Økonomi / Lars Mo Kommentar/status Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar at de virksomheter som får et regnskapsmessig overskudd på driften i 2013 får overført dette til senere år. 2. Overskuddet settes av til disposisjonsfond benevnt med virksomhetens navn. 3. Avsetningen til disposisjonsfond forutsetter at Melhus kommune som helhet får et positivt regnskapsresultat. 4. Kommunestyret vedtar å overføre kr ,- fra kommunens driftsregnskap til kommunens investeringsregnskap til finansiering av erosjonssikring av Møsta, stabilisering av skråning ved Gimsvegen og stabilisering av Kregnesbakkan. Låneopptaket reduseres tilsvarende. Dette er i tråd med vedtak fattet i f.sak 124/ På bakgrunn av økte skjønnsmidler knyttet til toppfinansieringsmodellen/brukere over 67 år samt økte skjønnsmidler knyttet til folkehelsearbeid økes netto rammen på rammeområde 3 med kr 2,4 mill. kroner. 6. På bakgrunn av tildelte skjønnsmidler til minoritetsspråklige elever økes netto rammen på rammeområde 2 med 0,1 mill. kroner. 7. Netto rammen på rammeområde 9 reduseres med 3,6 mill. kroner. 8. Kommunestyret vedtar å øke bevilgningen til påbygging og ombygging av arealene til Vekst Melhus med kr ,-. Bevilgningen finansieres med et annuitetslån som avdras over 30 år. Kommunens økte fdv, rente- og avdragsutgifter finansieres 100% gjennom økt husleie til Vekst Melhus AS. Det delegeres til Rådmannen å justere nettorammen for rammeområde 5 og 9 for virkningen av gjennomføringen av tiltaket. Sak: KST 72/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Anbudskonkurransen er utført og er i ferd med å inngå kontrakt med kjøp av bil. Saken er avsluttet. Arkivsak: 13/8427 Innfasing av Elbil i Melhus kommune sin bilpark Ansvarlig: Seksjon økonomi / Økonomi / Oddny Trotland 27

145 Sak Vedtak: Kommunestyret bevilger kr ,- til anskaffelse av 2 nye elbiler, anskaffelsen finansieres med bruk av felles disposisjonsfond. Sak: KST 73/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Kommentar/status Saken avsluttet. Arkivsak: 13/8700 Spørsmål til ordfører til Kommunestyret den Forbrukerrådets kommunetest Ansvarlig: Politikere / Ordfører / Jorid Oliv Jagtøyen Vedtak: Svaret legges ved møteprotokoll. Sak: KST 74/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Vedtak oversendt rådmannen. Saken avsluttet. Arkivsak: 13/8374 Interpellasjon - ungdomsråd kommunestyret 12. november 2013 Ansvarlig: IKT- og serviceseksjonen / IKT- og serviceseksjonen / Mari Grongstad-Viken Vedtak: Vedtekter for ungdomsrådet revideres i løpet av første halvår 2014, og legges frem for kommunestyret. Sak: KST 81/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: 28

146 Sak Kommentar/status Arkivsak: 13/4673 Klima og energiplan Ansvarlig: Seksjon utvikling / Utviklingstjenesten / Jan Henrik Dahl Vedtak: Melhus kommunestyre vedtar Klima og energiplan , slik den er beskrevet i revidert mål- og tiltaksdel på bakgrunn av statusrapport og ny faktadel, med følgende tillegg vedrørende prioriterte mål og tiltak: Utvide kildesortering i Melhus kommune Beholde eksisterende gjenbruksplasser i kommunen Gratis levering av avfall til gjenbruksplassene Sak: KST 82/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Saken er avsluttet Arkivsak: 13/8994 SKYTEBANEUTREDNING Ansvarlig: Kultur og fritid / Kulturformål / Jan Erik Landrø Vedtak: Melhus kommunestyre slutter seg til de 4 punktene i Rådmannens konklusjon i saken om Skytebaneutredningen. I tillegg under pkt. 4: Eksisterende baner på Hovin, (Hovin Jegertrapbane og Hovin skytterbane) opprettholdes til nytt anlegg på Hovin er etablert. Sak: KST 83/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Saken er avsluttet Arkivsak: 13/8992 KOMMUNEDELPLAN "ANLEGG OG OMRÅDER FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV" ENKEL JUSTERING OG VIDEREFØRING 29

147 Sak Ansvarlig: Kultur og fritid / Kulturformål / Jan Erik Landrø Kommentar/status Vedtak: Melhus kommunestyre godkjenner enkel ajourføring og videreføring for 2014, av vedtatt kommunedelplan Anlegg og områder for idrett og friluftsliv , som grunnlag for prioriteringen av årets søknader på spillemidler. Sak: KST 84/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Arkivsak: 13/8993 SPILLEMIDLER 2013-PRIORITERING AV SØKNADER Ansvarlig: Kultur og fritid / Kulturformål / Jan Erik Landrø Saken er avsluttet. Rådmannen har utført utbetaling jfr. Komite for liv og læres kommentar om tidligere behandling og vedtatt budsjett. Vedtak: Komite for liv og lære følger idrettsrådets prioritering med unntak av følgende forslag: Pkt. 11 utbetales i 2014 ved bruk av disposisjonsfondet. Dette jfr. tidligere løsning med de små prosjekt. Pkt. 2 og 3 utbetales på år 2013, da dette var behandlet og vedtatt i budsjett Økonomiplan i fjor. Melhus kommunestyre vedtar følgende prioritering av spillemiddelsøknadene for 2014: Ordinære anlegg: 1. Lundamo Skole og barnehage, flerbrukshall kr ,- 2*. Gåsbakken lysløype, oppgradering skiskytteranlegg kr ,- 3*. Kvennabakken idrettshus kr ,- 4. Lundamo Skole og barnehage, kunstgressbane kr ,- 5. Gimse IL, Brekkåsen stadion, kunstgress 9 er kr ,- 6. Flå Skole, kunstgressbane kr ,- 30

148 Sak 7. Lundamo Skole og barnehage, friidrettsanlegg kr ,- 8. Trønder-Lyn IL, Sørøya stadion, flomlys kr ,- 9. Trønder-Lyn IL, Sørøya stadion, klubbhus kr ,- 10. Trønder-Lyn IL, Sørøya stadion, garderober kr ,- 11*. OL Gaula, kart kr ,- Kommentar/status Nærmiljøanlegg : Brekkåsen stadion, løpebane kr ,- Sak: KST 85/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Vertskommuneavtale skrevet under. Saken avsluttet. Arkivsak: 13/8845 Interkommunalt samarbeid miljørettet helsevern Ansvarlig: Seksjon utvikling / Utviklingstjenesten / Roger Santokhie Vedtak: Kommunestyret i Melhus vedtar å inngå den avtale om interkommunalt samarbeid om miljørettet helsevern som er utarbeidet. Sak: KST 86/ Kategori: Status: Behandlet Iverksatt: Arkivsak: 13/8406 Økonomi- og handlingsplan Ansvarlig: Rådmannen / Rådmannen / Morten Bostad Vedtak: 1. Melhus kommunestyre vedtar Melhus kommunes budsjett for år 2014 og økonomi- og handlingsplan for perioden

149 Sak 2017 med de forutsetninger som ligger i vedlegg til denne sak benevnt som Vedlegg 1 Forutsetninger i økonomi og handlingsplan for perioden Kommentar/status 2. Eiendomsskatt for 2014 utskrives med en sats på 7 promille på næringseiendommer samt verker og bruk. 3. Eiendomsskatt for 2014 utskrives med en sats på 2 promille på boligeiendommer, fritidseiendommer og bolig delen av landbrukseiendommer. Det benyttes et bunnfradrag på kr ,- pr. boenhet. 4. Med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 fritar Melhus kommunestyre eiendommer til lag/foreninger, stiftelser og institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, ett fylke eller staten og fredede bygninger. 5. Melhus kommunestyre delegerer til rådmannen å disponere avsatt ramme for lønnsoppgjøret og reguleringspremie i KLP i år Rammen er satt av på tjeneste 9702 på rammeområde 9 og utgjør kr ,-. 6. Melhus kommunestyre vedtar følgende tilskuddssatser for ikke- kommunale barnehager i 2014: Ordinære barnehager, små barn Ordinære barnehager, store Drift, per heltidsplass Kapital, per heltidsplass Totalt per heltidsplass barn Familiebarnehager, små barn Familiebarnehager, store barn Åpne barnehager, 16t Det delegeres til rådmannen å endre satsene innenfor vedtatt budsjett på rammeområde 2. 32

150 Sak Kommentar/status 7. Melhus kommunestyre vedtar å bevilge midler til de investeringer som går frem av tabellen under med tilhørende finansiering og løpetid på lån: 8. Melhus kommunestyre vedtar å bevilge midler til de investeringer som går frem av tabellen under med tilhørende finansiering og løpetid på lån innenfor VA-områdene: 33

151 Sak 9. Melhus kommunestyre vedtar et investeringsbudsjett for 2014 i tråd med det finansieringsbehov med tilhørende finansiering som fremgår av vedlegg 4. Kommentar/status Melhus kommunestyre bevilger følgende netto summer (beløp i kroner) på rammeområdene 1-6 og 9 til fordeling i budsjett 2014: Økning i sosialhjelpssatser på kr Økning til lønn til støttekontakter på kr Midler dekkes inn under rammeområde 4 Melhussletta turstier, årlig drift kr Midler flyttes fra ramme 3 til ramme 5 Folkehelseforum 2014, engangsbevilgning kr Midler dekkes inn under ramme 3 Disposisjonsfond Saldo overført fra 31/ ,7 mill Stasjonen Musikkverksted Fjøsfestivalen

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg MeTroVann - Høring i forbindelse med mulig ekspropriasjon av rådighetsinnskrenkninger for eiendommer i nedbørfeltet til drikkevannkilden Benna i Melhus kommune Arkivsak.: 12/3092 Forslag til

Detaljer

Fokus på det juridiske grunnlaget for restriksjoner nedbørfeltet

Fokus på det juridiske grunnlaget for restriksjoner nedbørfeltet Fokus på det juridiske grunnlaget for restriksjoner nedbørfeltet 28. mars 2011 Sebastian Heyerdahl Seksjon for mattrygghet, HK Utgangspunktet Drikkevannsforskriften 14: Vannkilde og vannbehandling «Eier

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

Grunneieravtaler, ekspropriasjon, klausulering og krav om betaling for vannuttak. Juridiske betraktninger.

Grunneieravtaler, ekspropriasjon, klausulering og krav om betaling for vannuttak. Juridiske betraktninger. Grunneieravtaler, ekspropriasjon, klausulering og krav om betaling for vannuttak. Juridiske betraktninger. Av advokat Guttorm Jakobsen, Advokatfirmaet Haavind AS Grunneieravtaler Med grunneieravtaler forstår

Detaljer

Varamedlem Merethe Moum Sak 156/15 Varamedlem Berit Wold Fjelle Guro Angell Gimse

Varamedlem Merethe Moum Sak 156/15 Varamedlem Berit Wold Fjelle Guro Angell Gimse Møteprotokoll Formannskapet 27.10.2015 Behandlede saker: PS 155-159/15 Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg kl. 10.00 - Tilstede på møtet Forfall Møtt for Gunnar Krogstad Stine Estenstad Bente Estenstad

Detaljer

Medlem Synnøve Sterten FO Medlem Marit Skaanes FO Varamedlem Rolf Tiller Guro Løfaldli Varamedlem Odd Mikael Skavern Synnøve Sterten

Medlem Synnøve Sterten FO Medlem Marit Skaanes FO Varamedlem Rolf Tiller Guro Løfaldli Varamedlem Odd Mikael Skavern Synnøve Sterten Møteprotokoll Komite for teknikk og miljø 25.06.2015 Behandlede saker: PS 43-51/15 Melhus rådhus, Formannskapssalen 2. etg kl. 09.00-10.30 Tilstede på møtet Forfall Møtt for Leder Mikal Kvaal Medlem Guro

Detaljer

Kommunestyret 20.01.2015 Behandlede saker: PS 1-3/2015

Kommunestyret 20.01.2015 Behandlede saker: PS 1-3/2015 Møteprotokoll Kommunestyret 20.01.2015 Behandlede saker: PS 1-3/2015 Kommunestyresalen, Melhus rådhus kl. 16.00-18.00 Tilstede på møtet Forfall Møtt for Leder Jorid Oliv Jagtøyen Nestleder Sigmund Gråbak

Detaljer

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8.

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8. FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Torsdag 26. mai 2011 TID: Kl. 09:00 STED: Frosta rådhus - Kommunestyresalen NB! MERK TID Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har

Detaljer

Beskyttelse av vannkilder?

Beskyttelse av vannkilder? Beskyttelse av vannkilder? Asle Aasen Samferdsel og infrastruktur Vann, vårt viktigste næringsmiddel Vannet er menneskets speil. Livet oppsto i vann. Vann er et unikt naturelement, som alle mennesker i

Detaljer

Formannskapet 10.02.2015 Behandlede saker: 27-33/15

Formannskapet 10.02.2015 Behandlede saker: 27-33/15 Møteprotokoll Formannskapet 10.02.2015 Behandlede saker: 27-33/15 Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg kl. 10.00-14.30 Tilstede på møtet Forfall Møtt for Leder Jorid Oliv Jagtøyen Nestleder Sigmund Gråbak

Detaljer

Formannskapet 14.04.2015 Behandlede saker: PS 56-61/15

Formannskapet 14.04.2015 Behandlede saker: PS 56-61/15 Møteprotokoll Formannskapet 14.04.2015 Behandlede saker: PS 56-61/15 Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg kl. 10.00-14.00 Tilstede på møtet Forfall Møtt for Leder Jorid Oliv Jagtøyen Nestleder Sigmund

Detaljer

Kontrollutvalget i Nordkapp kommune MØTEUTSKRIFT

Kontrollutvalget i Nordkapp kommune MØTEUTSKRIFT Møte nr. 3/2013 13. juni 2013 Arkivkode 4/1 09 Journalnr. 2013/19042-11 MØTEUTSKRIFT Til stede: Kontrollutvalget: Andre: Forfall: Dan Kåre Nilsen, leder Renate Kilaas Olsen, nestleder Heidi Andreassen,

Detaljer

Hensynssoner m/ best. Jonsvatnet - 2012. Av Arild Haugen, Trondheim kommune Ved Asle Aasen, Multiconsult as

Hensynssoner m/ best. Jonsvatnet - 2012. Av Arild Haugen, Trondheim kommune Ved Asle Aasen, Multiconsult as Hensynssoner m/ best. Jonsvatnet - 2012 Av Arild Haugen, Trondheim kommune Ved Asle Aasen, Multiconsult as Drikkevannsforskriften Vannverkseier skal påse at det gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden

Detaljer

Vedtak: Kontrollutvalgets uttalelse til Holmestrand kommunes årsregnskap og årsrapport for 2014.

Vedtak: Kontrollutvalgets uttalelse til Holmestrand kommunes årsregnskap og årsrapport for 2014. Kontrollutvalget i Holmestrand kommune MØTEPROTOKOLL ÅPENT MØTE Dato: 21.05.15 kl. 18.00 Møtested: Kantina, rådhuset Disse møtte: Hanna Therese Berg, leder Hans Petter Harestad, nestleder Bjørn Maurstad,

Detaljer

HEMNE KOMMUNE. Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL. Møtende medlemmer: Geir Rostad leder. Ellen Ødegård

HEMNE KOMMUNE. Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL. Møtende medlemmer: Geir Rostad leder. Ellen Ødegård HEMNE KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: 8. mai 2009 kl. 12.00 15.00. Møtested: Hemne rådhus, møterom Formannskapssalen. Saknr: 13/2009-19/2009. Arkivsaknr.: 156/2009. Møteleder: Geir Rostad

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskap

Møteprotokoll for Formannskap SPYDEBERG KOMMUNE Møteprotokoll for Formannskap Møtedato: 05.06.2014 Møtested: Formannskapssalen Møtetid: 16:00 20.30 Til stede Medlemmer: Birgitta Grimeland, Gunnar Espelid, Jeanette Bach Mikkelsen, Knut

Detaljer

forskrift. Hvor står vi i dag uten 4 og hva skjer?

forskrift. Hvor står vi i dag uten 4 og hva skjer? Restriksjoner i nedbørfeltet, 4 og lokal forskrift. Hvor står vi i dag uten 4 og hva skjer? Anna Walde Spesialinspektør DK - Bergen og omland 23.08.2007: VA-Bergen anmoder Mattilsynet om fastsettelse av

Detaljer

Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse

Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse Saken behandles i Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Skaun kommune 20.04.2012 011/12 Saksbehandler: Sverre B. Midthjell Arkivkode: 216 Arkivsaknr.:

Detaljer

ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE

ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE Arkivsaksnr.: 12/325-12 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Fagleder, Jenny Eide Hemstad ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE Hjemmel: Kommuneloven Rådmannens innstilling: :::

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Melhus kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Melhus kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Melhus kommune Møtedato/tid: 24.04.2012 kl. 14:00 16:30 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Rådhuset, møterom Endride, 3.etg. Ola Huke, leder

Detaljer

Harstad og Kvæfjord kommune innsigelse til reguleringsplan for drikkevannskilden Storvann nord

Harstad og Kvæfjord kommune innsigelse til reguleringsplan for drikkevannskilden Storvann nord Statsråden Fylkesmannen i Troms Postboks 6105 9291 TROMSØ Deres ref Vår ref Dato 2008/2887 14/4342-8 27.02.2015 Harstad og Kvæfjord kommune innsigelse til reguleringsplan for drikkevannskilden Storvann

Detaljer

TILLEGGSLISTE FOR FORMANNSKAPET

TILLEGGSLISTE FOR FORMANNSKAPET Aurskog-Høland kommune TID: 10.03.2014 kl. 10:00 STED: FORMANNSKAPSSALEN TILLEGGSLISTE FOR FORMANNSKAPET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon 63 85 27 30. Varamedlemmer møter kun

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 11.03.2010 Tid: 12.00 Slutt: 14.40

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 11.03.2010 Tid: 12.00 Slutt: 14.40 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 11.03.2010 Tid: 12.00 Slutt: 14.40 Til stede på møtet Medlemmer: Jarle Martin Gundersen SP, Petter A. Hosen

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Ibestad kommune. Formannskap. Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 10.06.2010 Tid: Kl 09.00 15.30. Til stede på møtet

MØTEPROTOKOLL. Ibestad kommune. Formannskap. Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 10.06.2010 Tid: Kl 09.00 15.30. Til stede på møtet Ibestad kommune MØTEPROTOKOLL Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 10.06.2010 Tid: Kl 09.00 15.30 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Marit Johansen Erik Roll Eidar

Detaljer

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan NOTAT Oslo, 14. oktober 2014 Ansvarlig advokat: Terje Bjørndahl Til: Fra: Leangentravets Eiendom AS VEDR EKSPROPRIASJON AV TOMTER FOR TRAVBANE PÅ ORKDAL 1. Innledning Vi er blitt bedt om å foreta en vurdering

Detaljer

Møteinnkalling - kontrollutvalget

Møteinnkalling - kontrollutvalget SELBU KOMMUNE Møteinnkalling - kontrollutvalget Utvalg/styre/råd Møtedato/tid Møtested/lokaler Deltagere fra KU : Møte i kontrollutvalget Selbu kommune : Mandag 30. april 2007, kl. 17.00. Merk tidspunkt!

Detaljer

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014.

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.04.2015 28624/2015 2015/2322 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/42 Bystyret 07.05.2015 Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Forslag

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 09/2207-4 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2009 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAP Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 19.10.2010 Tid: 18.00 HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Eventuelt lovlig forfall meldes snarest til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 4.3.2014 Behandlede saker: PS 7-17/14 FO 1/14 Kommunestyresalen, Melhus rådhus kl. 16.00-19.45

Møteprotokoll. Kommunestyret 4.3.2014 Behandlede saker: PS 7-17/14 FO 1/14 Kommunestyresalen, Melhus rådhus kl. 16.00-19.45 Møteprotokoll Kommunestyret 4.3.2014 Behandlede saker: PS 7-17/14 FO 1/14 Kommunestyresalen, Melhus rådhus kl. 16.00-19.45 Tilstede på møtet Forfall Møtt for Leder Jorid Oliv Jagtøyen Nestleder Sigmund

Detaljer

Formannskapet 28.04.2015 Behandlede saker: PS 62-76/15

Formannskapet 28.04.2015 Behandlede saker: PS 62-76/15 Møteprotokoll Formannskapet 28.04.2015 Behandlede saker: PS 62-76/15 Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg kl. 10.00-15.30 Tilstede på møtet Forfall Møtt for Leder Jorid Oliv Jagtøyen Nestleder Sigmund

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget

HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget MØTE NR. 7/2005 HOVEDUTSKRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 07.12.2005 Tid: Fra kl.: 09.00 - til kl. 11.30 TIL STEDE PÅ MØTET: Medlemmer: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Randi S. Pedersen AP, leder

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

Synnøve Sterten Medlem Marit Skaanes FO Odd Mikael Skavern Varamedlem Rolf Tiller Erling Gøran Mellingsæter Varamedlem Odd Mikael Skavern

Synnøve Sterten Medlem Marit Skaanes FO Odd Mikael Skavern Varamedlem Rolf Tiller Erling Gøran Mellingsæter Varamedlem Odd Mikael Skavern Møteprotokoll Komite for teknikk og miljø 03.09.2015 Behandlede saker: PS 52-56/15 Formannskapssalen, Melhus rådhus kl. 09.00-11.30 Tilstede på møtet Forfall Møtt for Leder Mikal Kvaal Guro Løfaldli Nestleder

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 08.12.2014 174/14

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 08.12.2014 174/14 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 08.12.2014 174/14 Avgjøres av: Sektor: Kommunaltekniske tjenester Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Geir Knudsen 2013/1713 - M11 9 Analyse av

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Spydeberg kommune Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: 30.10.2012 Møtetid: Kl. 16:00 20:30 Møtested: Formannskapssalen Saksnr.: 062/12-072/12 Faste representanter: Ordfører Knut Espeland, Krf Morten

Detaljer

MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I HOLTÅLEN

MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I HOLTÅLEN MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I HOLTÅLEN Kontrollutvalgets møter holdes for åpne dører i henhold til Kommuneloven 31. Kontrollutvalget innkalles til møte: Torsdag 7. mai 2015 kl 13:00. Møtested: Kommunehuset,

Detaljer

Lars Egeland, Gry Aas, Øyvind Olav Oppegård, Trond Mathisen, Tove Rise Kværne

Lars Egeland, Gry Aas, Øyvind Olav Oppegård, Trond Mathisen, Tove Rise Kværne MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget i Tønsberg Dato: 03.05.2016 kl. 16:00 Sted: Formannskapssalen Arkivsak: 15/00014 Tilstede: Lars Egeland, Gry Aas, Øyvind Olav Oppegård, Trond Mathisen, Tove Rise Kværne Møtende

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Klæbu kommune MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu kommune - kommunestyresalen Møtedato: 26.01.2012 Tid: 16:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet.

Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet. Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet. Hvordan takler Bergen kommune presset fra politikere og publikum som vil

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune /tid: 29.04.2015 kl. 13:00 15:20 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Rådhuset, lille kommunestyresal Tormod S. Slupphaug, leder

Detaljer

Kontrollutvalget i Loppa kommune MØTEUTSKRIFT

Kontrollutvalget i Loppa kommune MØTEUTSKRIFT Møte nr. 2/2011 25. mai 2011 Arkivkode 4/1 07 Journalnr. 2011/17020-10 MØTEUTSKRIFT Til stede: Kontrollutvalget: Andre: Forfall: Berit Land, leder Halvor Pettersen Helene Benjaminsen Vefik IKS: Kommuneansvarlig

Detaljer

Møtebok. Frank Eilertsen Varamedlem AP Innhabil i sak PS 12/7 Unni Ovesen Varamedlem AP Til sak PS 12/7 Svein Erik Saue Varamedlem FRP Til sak PS 12/7

Møtebok. Frank Eilertsen Varamedlem AP Innhabil i sak PS 12/7 Unni Ovesen Varamedlem AP Til sak PS 12/7 Svein Erik Saue Varamedlem FRP Til sak PS 12/7 HARSTAD KOMMUNE Møtebok Utvalg: Planutvalget Møtedato: 14.03.2012 Tidspunkt: 12:00 15:00 Møtested: Harstad Rådhus, Formannskapssalen Fra saksnr: 7 Til saksnr. 23 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte:

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu Rådhus - formannskapssalen Møtedato: 08.10.2009 Tid: kl. 12.00 Slutt: 15.45

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu Rådhus - formannskapssalen Møtedato: 08.10.2009 Tid: kl. 12.00 Slutt: 15.45 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu Rådhus - formannskapssalen Møtedato: 08.10.2009 Tid: kl. 12.00 Slutt: 15.45 Til stede på møtet Medlemmer: Jarle Martin Gundersen SP, Petter A.

Detaljer

09/15 Godkjenning av protokoll fra KU-møte 29. januar 2015 Vedtak: Protokollen fra 29.01.15 godkjennes.

09/15 Godkjenning av protokoll fra KU-møte 29. januar 2015 Vedtak: Protokollen fra 29.01.15 godkjennes. Kontrollutvalget i Nøtterøy kommune MØTEPROTOKOLL Møtested: Tinghaug på Nøtterøy, kommunestyresalen Møtedag: 7. mai 2015 DISSE MØTTE: DISSE MØTTE IKKE: Terje Fuglevik, leder Aud Eiken, nestleder Kjell

Detaljer

GRUE KOMMUNE. Møtebok. Utvalg: Formannskapet Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Mandag 17.01.2011 Tidspunkt: Kl. 17.00 19.

GRUE KOMMUNE. Møtebok. Utvalg: Formannskapet Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Mandag 17.01.2011 Tidspunkt: Kl. 17.00 19. GRUE KOMMUNE Møtebok Utvalg: Formannskapet Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Mandag 17.01.2011 Tidspunkt: Kl. 17.00 19.15 Følgende medlemmer møtte: Herdis Bragelien Odd Holen Roman Drazkowski

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen 18.06.2009 18.00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen 18.06.2009 18.00 Protokoll Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen 18.06.2009 18.00 Innkallingsmåte Forfall : Skriftlig : Varaordfører Jens N. Høistad, Jan Erik

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I MOLDE KOMMUNE

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I MOLDE KOMMUNE KONTROLLUTVALGET I MOLDE KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Møte nr: 3/15 Møtedato: 5.5.2015 Tid: Kl. 12.00 kl. 15.00 Møtested: Møterom «Galleriet», Molde rådhus Sak nr: 12/15 20/15 Møteleder: Møtende medlemmer: Forfall:

Detaljer

FRØYA KOMMUE. Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL

FRØYA KOMMUE. Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL FRØYA KOMMUE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: 4. mai 2006 kl. 09.00 12.45. Møtested: Kommunehuset på Frøya, møterom OSK. Saknr: 10/2006-17/2006 Arkivsaknr.: Møteleder Thor Pettersen Møtende medlemmer

Detaljer

SNILLFJORD KOMMUNE. Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL. Møtende medlemmer: John Geir Stølan leder

SNILLFJORD KOMMUNE. Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL. Møtende medlemmer: John Geir Stølan leder SNILLFJORD KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: 28. april 2009 kl. 10.00 14.20. Møtested: Rådhuset i Snillfjord Lille møterom. Saknr: 10/2009-19/2009. Arkivsaknr.: 134/2009. Møteleder: John

Detaljer

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.04.2012 23839/2012 2011/9717 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/58 Formannskapet 02.05.2012 12/59 Bystyret 24.05.2012 Årsregnskap 2011 for Bodø

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: 16.10.2013 Tid: 08:30 13.40. Gro Anita Steingrimsen

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: 16.10.2013 Tid: 08:30 13.40. Gro Anita Steingrimsen side 1 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: 16.10.2013 Tid: 08:30 13.40 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Følgende gruppeledere møtte: Forfall:

Detaljer

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Tirsdag 20. april 2010 Tid: Kl 10:00 Sted: Herredshuset møterom 3 etg. MERK TID OG STED! De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret. Møtested: Kommunestyresalen, rådhuset, Hov Møtedato: 07.09.2009 Tid: kl 1800

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret. Møtested: Kommunestyresalen, rådhuset, Hov Møtedato: 07.09.2009 Tid: kl 1800 Søndre Land kommune side 1 MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, rådhuset, Hov Møtedato: 07.09.2009 Tid: kl 1800 Til stede på møtet Medlemmer: Alle unntatt forfall: Forfall: Arvid Odden,

Detaljer

Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL

Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: 16. april 2007 kl. 12.30 15.20. Møtested: Hotell Rica Nidelven Saknr: 13/2007-19/2007 Arkivsaknr.: 200700033 Møteleder Kjetil Reinskou

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET TID: 23.06.2015 kl. 17.00 STED: KOMMUNESTYRESALEN, RÅDHUSET Gruppemøte: AP: tirsdag 23.06.15 kl. 15.30 SV: tirsdag 23.06.15 kl. 16.00 SP og KRF: tirsdag

Detaljer

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005:

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Rolf Espenes Ordfører AP Ronny Nordahl Varaordfører AP Vigdis Sæbbe Medlem SV

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Rolf Espenes Ordfører AP Ronny Nordahl Varaordfører AP Vigdis Sæbbe Medlem SV Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 10.06.2009 Tidspunkt: 14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Rolf

Detaljer

Drangedal kommune. Saksgang Møtedato Saknr 1 Stedsutviklingkomite 24.09.2013 17/13 2 Kommunestyret 24.10.2013 60/13

Drangedal kommune. Saksgang Møtedato Saknr 1 Stedsutviklingkomite 24.09.2013 17/13 2 Kommunestyret 24.10.2013 60/13 SAKSUTSKRIFT Drangedal kommune Arkivsak-dok. 12/01128-32 Arkivkode. 44/2 Saksbehandler Mona Stenberg Straume Saksgang Møtedato Saknr 1 Stedsutviklingkomite 24.09.2013 17/13 2 Kommunestyret 24.10.2013 60/13

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 21. april 2009 Tid: Kl. 09:30 Sted: Levanger rådhus, Møterom 1056

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 21. april 2009 Tid: Kl. 09:30 Sted: Levanger rådhus, Møterom 1056 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 21. april 2009 Tid: Kl. 09:30 Sted: Levanger rådhus, Møterom 1056 NB! MERK TID OG STED Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den

Detaljer

GRUE KOMMUNE. Møtebok. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Grue rådhus, kommunestyresalen Dato: Mandag 31.01.2011 Tidspunkt: Kl. 18.00 21.

GRUE KOMMUNE. Møtebok. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Grue rådhus, kommunestyresalen Dato: Mandag 31.01.2011 Tidspunkt: Kl. 18.00 21. GRUE KOMMUNE Møtebok Utvalg: Kommunestyret Møtested: Grue rådhus, kommunestyresalen Dato: Mandag 31.01.2011 Tidspunkt: Kl. 18.00 21.00 Følgende medlemmer møtte: Herdis Bragelien Odd Holen Per Ivar Bekk

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Sindre Helmersen Ole Kr. Holand Åsmund Nilsen. Medlem Medlem Medlem

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Sindre Helmersen Ole Kr. Holand Åsmund Nilsen. Medlem Medlem Medlem Leka kommune Møteprotokoll Kommunestyret Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 17.06.2015 Tidspunkt: 10:45 14:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Per Helge Johansen Leder Trond C.

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Kåre Eriksen MEDL STAP

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Kåre Eriksen MEDL STAP Møteprotokoll Utvalg: Storfjord Plan- og driftsstyre Møtested: Møterom 2, Storfjord rådhus Dato: 07.10.2010 Tidspunkt: 09:00-14.45 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Odd Geir Fagerli

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu Rådhus, formannskapssalen Møtedato: 28.05.2009 Tid: kl. 12.00 Slutt:kl. 15.00

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu Rådhus, formannskapssalen Møtedato: 28.05.2009 Tid: kl. 12.00 Slutt:kl. 15.00 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu Rådhus, formannskapssalen Møtedato: 28.05.2009 Tid: kl. 12.00 Slutt:kl. 15.00 Til stede på møtet Medlemmer: Jarle Martin Gundersen SP, Petter A.

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Formannskapet

LEIRFJORD KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Formannskapet LEIRFJORD KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, kommunehuset, Leland Møtedato: 08.06.2011 Fra kl: 0900 Til kl: 1215 Møteleder: Varaordfører Ellen Svarstad Møteinnkalling: Skriftlig

Detaljer

KLAUSULERINGSBESTEMMELSER I NEDBØRFELTET TIL BENNA

KLAUSULERINGSBESTEMMELSER I NEDBØRFELTET TIL BENNA KLAUSULERINGSBESTEMMELSER I NEDBØRFELTET TIL BENNA Kapittel 1 Bestemmelser for hele nedbørfeltet 1-1 Definisjoner Nedbørfeltet til Benna omfatter det areal som bidrar med vann til Benna, det vil si alt

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 17.11.2015 Behandlede saker: PS 162 172/15 Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg kl. 10.00 16.15

Møteprotokoll. Formannskapet 17.11.2015 Behandlede saker: PS 162 172/15 Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg kl. 10.00 16.15 Møteprotokoll Formannskapet 17.11.2015 Behandlede saker: PS 162 172/15 Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg kl. 10.00 16.15 Tilstede på møtet Forfall Møtt for Medlem Gunnar Krogstad Medlem Stine Estenstad

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/7254-9 Arkiv: GNR/B 32/464 Sakbeh.: Ann Elisabeth Karlsen Sakstittel: KLAGE PÅ VEDTAK DELING AV EIENDOM TYTTEBÆRVEIEN 4

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/7254-9 Arkiv: GNR/B 32/464 Sakbeh.: Ann Elisabeth Karlsen Sakstittel: KLAGE PÅ VEDTAK DELING AV EIENDOM TYTTEBÆRVEIEN 4 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/7254-9 Arkiv: GNR/B 32/464 Sakbeh.: Ann Elisabeth Karlsen Sakstittel: KLAGE PÅ VEDTAK DELING AV EIENDOM TYTTEBÆRVEIEN 4 Planlagt behandling: Planutvalget Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Tilstedeværende medlemmer og møtende varamedlemmer bes å komme med eventuelle merknader innen 03.05.12. Godkjenning av møtebok fra møtet 15.03.

Tilstedeværende medlemmer og møtende varamedlemmer bes å komme med eventuelle merknader innen 03.05.12. Godkjenning av møtebok fra møtet 15.03. MØTEPROTOKOLL Formannskapet Dato: 26.04.2012 kl 0900 1230 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Møtende varamedlemmer: Forfall: Fra administrasjonen: Protokollfører: Ole Dæhlen (V)

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 Arkivsak: 08/2457 SAMLET SAKSFRAMSTILLING AVTALE OM GRUNNERVERV FOR KUNSTGRESSBANE PÅ MÅNA, GNR. 22, BNR. 1 Saksbeh.: Hans Petter Rognes Arkivkode: GNR 22/1 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/09 Formannskapet

Detaljer

Møteprotokoll for Komite for miljø. plan og teknikk

Møteprotokoll for Komite for miljø. plan og teknikk SPYDEBERG KOMMUNE Møtedato: 02.12.2014 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: 17:00-20:30 Møteprotokoll for Komite for miljø. plan og teknikk Til stede Forfall Administrasjonen Medlemmer: Andreas Kulvik,

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 09.06.2010. Sakliste FSK-38/10 RAMMER FOR UTARBEIDELSE AV BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2011-2014

Møteprotokoll. Formannskapet 09.06.2010. Sakliste FSK-38/10 RAMMER FOR UTARBEIDELSE AV BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2011-2014 Møteprotokoll Formannskapet 09.06.2010 Sakliste FSK-35/10 1. TERTIALMELDING 2010 FSK-36/10 ÅRSMELDING MED ÅRSBERETNING 2009 FSK-37/10 ÅRSREGNSKAP 2009 FSK-38/10 RAMMER FOR UTARBEIDELSE AV BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN

Detaljer

Melhus kommune. Møteprotokoll. Møtested: Rådhuset, møterom Bergljot Behandlede saker: 34/2009-41/2009. Møtedato: 07.12.2009 Fra: 17.00 Til: 21.

Melhus kommune. Møteprotokoll. Møtested: Rådhuset, møterom Bergljot Behandlede saker: 34/2009-41/2009. Møtedato: 07.12.2009 Fra: 17.00 Til: 21. Møteprotokoll Utvalg: KONTROLLUTVALGET Møtested: Rådhuset, møterom Bergljot Behandlede saker: 34/2009-41/2009 Møtedato: 07.12.2009 Fra: 17.00 Til: 21.00 Til stede på møtet: Funksjon: Navn: Forfall: Møtt

Detaljer

ARHO/2012/194-23/504.083.02. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014

ARHO/2012/194-23/504.083.02. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014 Vår saksbehandler Arild Hoel OPPDAL KOMMUNE Særutskrift Dok 25 Referanse ARHO/2012/194-23/504.083.02 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014 Forslag

Detaljer

Sak 53/15. Sakstittel: MELDINGER - PLAN OG MILJØUTVALGET 18.08.2015

Sak 53/15. Sakstittel: MELDINGER - PLAN OG MILJØUTVALGET 18.08.2015 Innkalling og sakliste utsendt 12.08.2015 ble godkjent. Sak 53/15 MELDINGER - PLAN OG MILJØUTVALGET 18.08.2015 Meldingene tas til orientering. Utvalget ønsket at melding 1, 2 og 3 ble nærmere referert.

Detaljer

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Utvalg: Formannskapet

Utvalg: Formannskapet OS KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 01.10.2009 Tid: kl. 9.00 Sted: Os kommunehus, Oppistuggu Til stede på møtet: Medlemmer: Varamedlemmer: Elin Krog Andre: Forfall: rådmann Anne Lise

Detaljer

MØTEBOK. Formannskapet. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 10.11.2008 Tid: 10.00. Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer:

MØTEBOK. Formannskapet. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 10.11.2008 Tid: 10.00. Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 10.11.2008 Tid: 10.00 MØTEBOK Formannskapet Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Bjørn Inge Mo Rita Mathisen Lisa

Detaljer

Følgende møtte: Funksjon Listetilhørighet Møtte for: Hans Herman Utgård medlem A/SV/SP Øyvind Wevling medlem A/SV/SP Mona Vauger medlem A/SV/SP

Følgende møtte: Funksjon Listetilhørighet Møtte for: Hans Herman Utgård medlem A/SV/SP Øyvind Wevling medlem A/SV/SP Mona Vauger medlem A/SV/SP Møteprotokoll Utvalg: Utvalget for miljø og teknikk Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 25.10.2007 Tidspunkt: 17:00 - Følgende møtte: Funksjon Listetilhørighet Møtte for: Hans Herman Utgård medlem A/SV/SP

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Å R S R A P P O R T 2 0 1 3 F O R K O N T R O L L U T V A L G E T I H O R T E N

Å R S R A P P O R T 2 0 1 3 F O R K O N T R O L L U T V A L G E T I H O R T E N Å R S R A P P O R T 2 0 1 3 F O R K O N T R O L L U T V A L G E T I H O R T E N 1. INNLEDNING - KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL, FORMÅL, OPPGAVER OG SAMMENSETNING a) Hjemmel Kommunene er pålagt å ha kontrollutvalg

Detaljer

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Hemne kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato 13.05.2015 Saksnr 012/15 Sverre B. Midthjell

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

28.11.2013 Behandlede saker:

28.11.2013 Behandlede saker: Møteprotokoll Komite for teknikk og miljø 28.11.2013 Behandlede saker: PS 42-50/13 Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg 09.00-13.00 Tilstede på møtet Forfall Møtt for Leder Mikal Kvaal Medlem Guro Løfaldli

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Som tilleggssak føres opp - Søknad om lånegaranti kunstgress FK Luna.

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Som tilleggssak føres opp - Søknad om lånegaranti kunstgress FK Luna. MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested Kommunestyresalen Møtedato: 30.06.2011 Møtestart: Kl. 10.00. Møteslutt: Kl. 10.30 Tilstede: Ordfører Sture Pedersen Arne Fr. Andersen møtte for Hilde Nilsen Tor Andersen

Detaljer

Møteprotokoll MARKER KOMMUNE. Utvalg: Formannskapet Møtested: Marker rådhus Møtedato: 07.06.2012 Tidspunkt: 18.30

Møteprotokoll MARKER KOMMUNE. Utvalg: Formannskapet Møtested: Marker rådhus Møtedato: 07.06.2012 Tidspunkt: 18.30 MARKER KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Marker rådhus Møtedato: 07.06.2012 Tidspunkt: 18.30 Funksjon Navn Forfall Møtt for Stein Erik Lauvås Roy Sverre Hagen Kirsten Hofseth Kjersti

Detaljer

Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 14.12.2010 Tidspunkt: 16:00 16:55 Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAP Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 24.06.2014 Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Snillfjord kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Snillfjord kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Snillfjord kommune Møtedato/tid: 07.10.2013 kl. 10:00 13:30 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Rådhuset, Kommunestyresalen Oddvar M. Lian, leder

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus - kommunestyresalen Møtedato: 25.03.2010 Tid: 16.00 Slutt: 21.45

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus - kommunestyresalen Møtedato: 25.03.2010 Tid: 16.00 Slutt: 21.45 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu rådhus - kommunestyresalen Møtedato: 25.03.2010 Tid: 16.00 Slutt: 21.45 Til stede på møtet Medlemmer: Av 23 medlemmer var 23 til stede. Forfall:

Detaljer

Kontrollutvalget Vang kommune

Kontrollutvalget Vang kommune Saksbeh: Finn Helge Lyster Tlf : 92018558 Ref :2014-006-FHL Sted og dato: Fagernes 17.11.2014 Til Møte nr 06/2014 Sak 013/ 2014 INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Mandag 8.12 kl. 09.00 i møterom Helin

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Melhus kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Melhus kommune Møteprotokoll - Møtedato/tid: kl. 14:00 15:40 Møtested: Møtende medlemmer: Rådhuset, formannskapssalen Ola Huke, leder Magne A. Thomasen, nestleder Ingrid Gangås Opedal Forfall: Sidsel Bodsberg Oddvar

Detaljer

Lier kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Planutvalget Møtested Haugestad Dato: 24.09.2013 Tidspunkt: 18:00 19:05

Lier kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Planutvalget Møtested Haugestad Dato: 24.09.2013 Tidspunkt: 18:00 19:05 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Planutvalget Møtested Haugestad Dato: 24.09.2013 Tidspunkt: 18:00 19:05 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Morgan E. Langfeldt Leder FRP Bård Ove Skandsen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/1831-17 Arkiv: PLN 35/48

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/1831-17 Arkiv: PLN 35/48 SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Kommunestyret Arkivsaksnr.: 14/1831-17 Arkiv: PLN 35/48 371 Telegrafalleen 2-2. gangsbehandling Forslag til vedtak: 1. 0605_371 detaljregulering

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget

HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget MØTE NR. 1/2005 HOVEDUTSKRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 25.01.2005 Utsatt til 27.01.05 TIL STEDE PÅ MØTET: Medlemmer: Varamedlemmer: Tid: Fra kl.: 18.00 - til kl. 19.30 Randi Pedersen AP, leder Ingunn

Detaljer

Komite for liv og lære 14.10.2015 Behandlede saker: PS 42-47/15

Komite for liv og lære 14.10.2015 Behandlede saker: PS 42-47/15 Møteprotokoll Komite for liv og lære 14.10.2015 Behandlede saker: PS 42-47/15 Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg. kl. 09.00-11.30 Tilstede på møtet Forfall Møtt for Leder Joralf Rindli Nestleder Einar

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested Kommunestyresalen Møtedato: 27.08.07 Møtestart: Ca. 14.15. Møteslutt: Kl. 15.30. Tilstede: Ordfører Viggo Johnsen Anne Ma. Vik Kjell Richardsen Sture Pedersen Dessuten

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog Møtested: Rømskog kommune, møterom Gml Spisesal Tidspunkt: 05.05.2015 kl. 09:30 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 908 55 384, e-post anirov@fredrikstad.kommune.no

Detaljer