Langtidsprioriteringer LTP Fylkesrådmannens forslag

Transkript

1 Langtidsprioriteringer LTP Fylkesrådmannens forslag

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning og hovedprofil Styringsprosessen Økonomiske rammer Strategisk overbygning Fylkeskommunens rolle og samfunnsoppdrag... 6 Et bærekraftig Telemark... 7 Telemarks omdømme Telemark fylkeskommune som organisasjon Overordnede strategiske utfordringer Overordnede mål Fylkeskommunens økonomi Økonomisk ståsted Hovedutfordringer Resultatmål Investeringsprogram Administrasjon, styring og fellestjenester (ansvar 1) Om rammeområdet Politisk styring og kontroll Status og hovedutfordringer Resultatmål Prioriterte satsingsområder Driftsrammer Videregående opplæring (ansvar 2) Om rammeområdet Status og hovedutfordringer Resultatmål Prioriterte satsingsområder Driftsrammer Tannhelse (ansvar 3) Om rammeområdet Status og hovedutfordringer Resultatmål Prioriterte satsingsområder Driftsrammer Regional utvikling (ansvar 4) Om rammeområdet

3 Status og hovedutfordringer Resultatmål Prioriterte satsingsområder Driftsrammer Areal og transport (ansvar 5) Om rammeområdet Status og hovedutfordringer Resultatmål Prioriterte satsingsområder Driftsrammer Telemarkskanalen FKF Status og hovedutfordringer TFK Eiendom FKF Status og hovedutfordringer

4 1 Innledning og hovedprofil Regional planstrategi er det eneste obligatoriske elementet for planlegging på regionalt nivå. Regional planstrategi «Bærekraftige Telemark», som ble vedtatt i fylkestinget høsten 2012 (FT-sak 55/12), bygger på et bærekraftig Telemark som grunnleggende prinsipp. Hovedprioriteringene i strategien er nå innarbeidet som overordnede mål for langtidsprioriteringene (LTP) for Det overordna målet er bærekraftighet og denne målsettingen er nedfelt i en rekke planer og strategier gjeldende for de ulike fag- og temaområdene for perioden Tiltakene som er lagt inn i LTP har forankring i de vedtatte planer og strategier. Det er etter at de ulike strategiene har politisk godkjenning at det aktive arbeidet med regional utvikling starter. I samarbeid med de ulike aktørene, både kommuner, næringsliv og statlig myndigheter blir de aktuelle tiltakene utpekt og iverksett. I langtidsprioriteringene for kommende periode er balansert målstyring (BMS) lagt inn som et av tiltaka som skal bidra til at virksomheten blir styrt mot riktig kvalitet og at resultata av aktiviteten blir systematisk vurdert. På denne måten er det gjort to hovedgrep for at politiske styringsorgan skal få tydeligere oppfølging av de vedtak som er gjort: 1. Regional planstrategi, med underliggende planer og strategier, som førende for alle virksomheter. 2. Balansert målstyring som et redskap til å forbedre rapportering om resultat, analyse av disse og vurdering av videre retning. Administrasjon, styring og fellestjenester Stolte medarbeidere er den beste merkevaren for enhver bedrift, også for Telemark fylkeskommune. En satsing på kompetanse, godt samarbeid på tvers av fagområdene og tett kontakt mellom våre fagfolk og våre eksterne samarbeidspartnere er viktige faktorer i dette arbeidet. Økt fokus på resultatoppnåelse, både ved leveranse av tjenester og når det gjelder økonomistyring, vil være avhengig av nye løsninger. Fylkeskommunen, som en regional utviklingsaktør, må vise at vi framstår som en innovativ organisasjon som samtidig leverer tjenester, både internt og eksternt, punktlig og i system. Bruk av tydelige arbeidsprosesser, ny teknologi og innføring av et helhetlig kvalitetssystem er viktige nøkkelord i denne satsingen. Telemark fylkeskommune skal være en organisasjon der medarbeiderne trives og opplever at nettopp deres innsats spiller en rolle for utviklingen av Telemark. Tverrfaglig samarbeid Alle fagavdelinger i Telemark fylkeskommune skal ha satsing både på folkehelse og internasjonalt arbeid med i planlegging og gjennomføring av sine tiltak. Av hensyn til dette er begge satsingsområdene lagt tverrgående i BMS-systemet, slik at alle har et målområde på dette tema. Videregående opplæring Videregående opplæring har tiltak og mål rettet inn mot utvikling av gode samarbeidsarenaer, læringsutbytte, læringsmiljø og økt gjennomføring. To tunge prosesser går for tiden innen dette fagområdet. «Skoletilbud 2020» skal behandles i fylkestinget i juni Dette vedtaket skal legge både tilbuds- og bygningsstruktur for de kommende årene. Bedre kvalitet 3

5 og økt gjennomføring er hovedmålet for arbeidet. I dette ligger også de økonomiske utfordringer gjennom en framskriving som viser at vi blir om lag 1100 færre åringer innen Dette medfører om lag 70 mill kroner i reduserte overføringer fra staten. Vi må sikre at de midlene vi har til rådighet fremmer kvalitet i undervisningen og ikke må gå til drift og vedlikehold av bygningsmasse som er dårlig utnyttet. Samtidig går arbeidet med intern organisering av avdeling videregående opplæring. Målet er å få en avdelingsstruktur som er best mulig rustet til å støtte de videregående skolene i sitt kvalitets- og utviklingsarbeid. Regional plan for oppvekst og kompetanse skal utarbeides i denne perioden. Det vil være naturlig at dette planarbeidet starter opp i regi av nytilsatt fylkesopplæringssjef høsten Areal og transport Regional planstrategi legger rammene for et omfattende planarbeid innenfor dette ansvarsområdet. Arbeidet er godt i gang, men en av utfordringene her ligger på ressurstilgang. Det er stor konkurranse om fagressursene på dette området og dette medfører kjøp av konsulenttjenester for å kunne følgje opp ønsket framdrift i planarbeidet. Vedlikehold av fylkesvegnettet, god kollektivtransport, trafikksikkerhet og Telemark sin stemme inn mot nasjonale myndigheters arbeid med samferdsel er krevende oppgaver. Ansvarsområdet har lagt fram gode målbare resultatmål og planarbeid, forankret i utarbeidelse av konkrete handlingsprogram som er godt i gang. Her er hovedtiltak prioritert inn mot areal- og transportplan både for Grenland og for hele Telemark, (inter)regional plan for havn og gods, plan for Grenlandsbanen, kystsoneplanen og Bystrategiarbeidet med belønningsordningen. Regional utvikling Regional utvikling omfatter mange ulike fagområder, der de på hver sin måte skal ivareta rollen som regional utviklingsaktør. Flere planer og strategier er alt vedtatt innen fagområdet og i dette ligger klare politiske føringer for det arbeidet som skal prioriteres. I 2013 skal første runde med avtaler mellom den enkelte kommune og Telemark fylkeskommune komme på plass; et viktig arbeid som bør bygge gode samarbeidsrelasjoner mellom kommunene, næringslivet og fylkeskommunen. Fylkestinget vedtok, i desember 2012, en 3-årig satsing på «Invest in Telemark». Arbeidet har startet opp og skal vise resultater gjennom rapportering blant annet på nye arbeidsplasser etablert i perioden. Støtte og samarbeid med de tre «klyngene» på industri, IKT og det nyetablerte «Telemark offshore» er også en viktig del av denne satsingen. FOU-strategien legger viktige føringer både for kompetanseutvikling, innovasjon og virkemiddelbruk. Arbeidet med Regional strategi for kultur og kulturminner som attraksjon og identitet bør også kunne vise retning og prioriteringer innen disse områdene. Arbeidet med søknaden om UNESCOs Verdensarvstatus er godt i gang og et positivt resultat på denne vil ha stor innvirkning både på reiseliv, kulturprosjekter, kompetanse og næringsutvikling. Tannhelse Den offentlige tannhelsetjenesten i Telemark (DOT) har levert positive resultat både på tjenesteutvikling og økonomi det siste året. Utfordringen her ligger i å opprettholde et godt tjenestetilbud i en tid med større press på effektivisering; rekruttering og organisering som 4

6 ivaretar et tilbud til befolkningen i hele Telemark. Sentralt i dette arbeidet er: tjenestetilbud i tråd med LEON-prinsippet (Lavest Effektive Omsorg Nivå), bruk av ny teknologi samt gode metoder for kompetanseheving. 2 Styringsprosessen Fylkestinget vedtok i sak 40/07 Økonomiplan Årsbudsjett 2008 å endre den politiske prosessen knyttet til økonomiplan, budsjett og økonomistyring. Det ble da vedtatt at hovedtrekkene i økonomiplanen (LTP) behandles i juni og at de prioriteringene fylkestinget da vedtar legges til grunn for arbeidet med neste års budsjett. Begrunnelsen for en slik todelt budsjettprosess var særlig knyttet til langsiktighet og tydelige prioriteringer som grunnlag for færre, større tiltak innenfor de ulike områdene. Det kan også synliggjøre sammenhengen mellom mål og ressursbruk gjennom større vekt på resultatoppnåelse. Tiltaksanalyse Endring av tiltak? Årsbudsjett (MoB) Årsrapport Årsregnskap Tertialrapport Tertialrapport Langtids -prioriteringer (LTP) Strategisk analyse Endring av satsing? I Langtidsprioriteringene for er det lagt vekt på å tydeliggjøre dokumentet som et strategisk styringsdokument og ikke et bevilgningsdokument. En strategisk overbygning legger grunnlaget for utfordringer og mål for de ulike rammeområdene. Som et strategisk styringsdokument omhandler dokumentet ikke tiltak innen de enkelte rammeområdene. Tiltak omhandles i årsbudsjett. For å samle oppmerksomheten om ressursbruk og resultatoppnåelse, er det lagt vekt på å gi målbare mål (resultatmål). Ved bruk av styrings- og måleverktøyet Balansert målstyring skal det gjennomføres målinger, både av kvantitative mål ved bruk av statistikk og kvalitative mål gjennom brukerundersøkelser o.a. Det skal bidra til bedre rapportering om resultater og bedre kunnskap som grunnlag for læring og korreksjon. 5

7 3 Økonomiske rammer Rammer vedtatt MoB Rammer fordelt ut på hovedansvar Administrasjon, styring og fellesutgifter Videregående opplæring Tannhelse Regional utvikling Samferdsel Pensjon og lønnsavsetting Sum forbruk DRIFT Samlet for perioden ligger det et innsparingsbehov på om lag 36 mill kroner. Det er viktig å merke seg at rammene ikke er justert for eventuelle reduksjoner i statlige overføringer som følge av lavere antall åringer. Dette er tidligere beregnet av Telemarksforsking til å innebære en reduksjon på mill kroner. Forslag til Kommuneproposisjonen for 2014 som legges fram i mai vil gi svar på dette. Det har tidligere også vært varslet endringer i kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene, særlig med tanke på samferdsel. Det er p.t. ikke kjent om det faktisk kommer forslag til endringer i denne runden. Det blir utarbeidet eget notat som følger saken om konsekvensene av revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen for Strategisk overbygning 4.1 Fylkeskommunens rolle og samfunnsoppdrag Fylkeskommunens formelle samfunnsoppdrag er gitt i Kommunelovens 1: Formålet er å legge til rette for et funksjonsdyktig fylkeskommunalt folkestyre, med en rasjonell og effektiv forvaltning av de fylkeskommunale fellesinteresser innenfor rammen av det nasjonale fellesskap og med sikte på en bærekraftig utvikling. Loven skal også legge til rette for en tillitskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard. 1. For Telemark fylkeskommune betyr dette å utvikle Telemark og finne bærekraftige løsninger på fylkets utfordringer. For å finne de beste løsningene for fylket, skal vi samarbeide aktivt med andre. Når det trengs, skal vi tale fylkets sak for nasjonale myndigheter. Samtidig skal vi yte tjenester av høy kvalitet for befolkningen. For å løse samfunnsoppdraget har fylkeskommunen ulike roller å fylle 2 : Demokratisk aktør som ivaretar og styrker det lokale folkestyret Tjenesteprodusent som yter tjenester av høy kvalitet til befolkningen. 1 Lov om kommuner og fylkeskommuner. 2 St.meld.nr.12( ) Regionale fortrinn - regional framtid 6

8 Regional utviklingsaktør som påvirker samfunnsutviklingen. Internasjonal aktør som bidrar til samarbeid, økt kunnskap og erfaringsutveksling Rollene som tjenesteprodusent, regional utviklingsaktør og internasjonal aktør må ivaretas innen de fleste fylkeskommunale ansvarsområder. Fylkeskommunens samfunnsoppdrag ble fornyet gjennom endringene i oppgave- og ansvarsfordelingen i Desentralisering av makt og myndighet skulle gi en mer samordnet og effektiv offentlig forvaltning. Det var ventet at fylkeskommunen viser evne til mer samordning, helhetstenkning og forpliktende samarbeid med likeverdige partnere 3. Rollen som regional utviklingsaktør er ytterligere utvidet som følge av Folkehelseloven fra 2012 der fylkeskommunen har fått en sentral rolle som pådriver og samordner av folkehelsearbeidet. 4.2 Et bærekraftig Telemark Samfunnsoppdraget innebærer å bidra til en bærekraftig utvikling. Regional planstrategi for bygger på et bærekraftig Telemark som grunnleggende prinsipp. Dette videreføres for revidert planstrategi Analyse 4 av kommunenes og fylkeskommunenes bærekraft og evne til vekst er basert på statistikk for arbeidsmarked, kompetanse, demografi og økonomi. I kommunene med høyest bærekraft er en stor andel av befolkningen i arbeid, innbyggerne har høy utdannelse og høy kjøpekraft. De har en sunn økonomi, og aldringen av befolkningen kompenseres ved innflytting og høye fødselstall. De lavest rangerte kommunene har høy uføreandel, lavt utdannet befolkning, lavt inntektsnivå og dårlig kommuneøkonomi. Befolkningen eldes kraftig ved at eldrebølgen forsterkes av utflytting. I nevnte analyse er Telemark for 2011 rangert som nr. 16 av 19 fylkeskommuner. På de enkelte hovedområdene kommer vi henholdsvis som nr. 18 på arbeidsmarked, nr. 14 på demografi, nr. 10 på kompetanse og nr. 12 på økonomi. Samlet rangeres vi en plass lavere enn i Det skyldes først og fremst lavere rangering på arbeidsmarkedet i 2011 enn i Bærekraftige sosiale forhold Vi fremmer bærekraftige sosiale forhold gjennom å skape steder preget av toleranse, trygghet og tilgjengelighet å sikre tilgang til trygg mat, godt vann, gode boliger og ren energi å verne om menneskers helse å sikre at mangfoldet av mennesker involveres i demokratiske prosesser å sikre tilgang til kulturopplevelser, kunnskap og utdanning å tilrettelegge og samhandle med frivillig sektor Befolkningsutviklingen er den viktigste komponenten for å utvikle bærekraftige sosiale forhold. Befolkningsutvikling er også den viktigste indikatoren for god regional utvikling 5. 3 St.meld.nr.12( ) Regionale fortrinn - regional framtid 4 Vista Analyse AS. NHOs BærekraftsNM Rapport 2012/26. 5 Telemark. TF-notat nov Knut Vareide og Hanna Nyborg Storm. 7

9 Bosettingsmønsteret endres ved at stadig flere bosetter seg sentralt. Det er i all hovedsak kommuner rundt landsdelssentre eller fylkes-/regionsentre som har vokst de siste 15 årene. Regioner som ikke har tilstrekkelig nærhet til en større arbeidsmarkedsregion taper. I andre kommuner henger veksten sammen med nærheten til og særlig størrelsen på den arbeidsmarkedsregionen kommunen er knyttet til. Utkantkommuner i små regioner har hatt størst nedgang. Befolkningen i Telemark har vokst de siste fem årene. Veksten har vært langt høyere enn i den foregående femårsperioden. På samme tid har befolkningsveksten i landet økt enda sterkere, slik at avstanden til Telemark likevel har blitt større. Høy befolkningsvekst skyldes særlig økt arbeidsinnvandring. Telemark har mindre arbeidsinnvandring enn landet ellers. Det skyldes trolig at arbeidsplassveksten i Telemark har vært lav. Folketallsendring siste 3 år i prosent. Kilde : Telemarksbarometeret. Telemarks fødselsbalanse er nær null. Det er vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet og betyr lite for befolkningsveksten. Telemark har hatt netto utflytting til andre norske fylker de fleste år siden Det viser at vi enten har en svak arbeidsplassutvikling eller lav bostedsattraktivitet. For Telemark er det ventet en vekst på 12.8 prosent fram mot 2030, noe som vil gi flere innbyggere. Til sammenligning er det ventet en relativ vekst i Buskerud, Aust-Agder og Vestfold på om lag det dobbelte av Telemark. Telemark har et stort og økende underskudd i aldersgruppen 20 til 40 år sett mot landsgjennomsnittet. Utviklingen i aldersgruppen 16 til 18 er særlig viktig for fylkeskommunen. Telemark har nå en høyere andel av denne aldersgruppen enn landsgjennomsnittet, men den vil falle i de nærmeste årene. Telemark er blant de seks fylkene som får høyest andel eldre 8

10 over 80 år de neste 20 år. Telemark er ett av fem fylker med høyest andel uføretrygdede, vesentlig mer enn landsgjennomsnittet. Et stadig mer spesialisert arbeidsliv krever arbeidskraft med høy og variert kompetanse. Livslang læring med kontinuerlig kompetanseheving må bygge på et grunnleggende kunnskapsnivå. Telemark er blant seks fylker med høyest andel personer med grunnskole som høyeste utdanningsnivå. Arbeidslivet trenger flere kunnskapsarbeidere. Derfor er heving av kunnskapsnivået gjennom utdanning, voksenopplæring og reduksjon av frafall viktige satsingsområder framover. En bærekraftig sosial utvikling er av grunnleggende betydning for en god folkehelse. Mange av utfordringene på dette området er knyttet til oppvekst og disse må møtes så tidlig som mulig, med et tverrfaglig perspektiv og på tvers av nivåer. En bærekraftig sosial utvikling forutsetter gode oppvekstvilkår. De fremmes ved å tilrettelegge for opplevelse av mestring og trivsel, ved at det skal være enkelt å gjøre sunne valg for hverdagsaktivitet og kosthold, gjennom idrett og friluftsliv, stedsutvikling og et mangfoldig og inkluderende kulturtilbud. Folkehelseprofilen viser imidlertid at Telemark har for stort frafall fra videregående skole, forholdsvis mye psykiske helseplager og en høy andel unge uføre. Systematisk satsing på oppvekstvilkår for barn og unge kan bedre statistikken på disse områdene, og dermed underbygge en bærekraftig økonomisk og sosial utvikling. Redusert sosial ulikhet vil gi en bedring av folkehelsen og vil gi økt økonomisk handlingsrom og større potensiale for økt konkurransekraft. Det forutsetter at alle sektorer er bevisst sitt ansvar med målrettede bidrag. Barnehage, skole og arbeidsplass er våre viktigste helsefremmende arenaer. Konkrete tiltak og godt planarbeid er viktig for en bærekraftig samfunnsutvikling. God folkehelse er et resultat av gode samfunnsforhold. Bærekraftig økonomi Vi fremmer bærekraftig økonomi gjennom å sikre tilgang til tilfredsstillende arbeid for alle arbeidstakere å bidra til at næringsliv og offentlig sektor tåler konjunktursvingninger og kriser å sikre god og framtidsrettet infrastruktur å verdsette frivillig arbeid å redusere fattigdom og sosial eksklusjon Tilgang til arbeid vil over tid styre hvilke regioner som har befolkningsvekst. Velfungerende arbeidsmarkeder er avgjørende for all lokal og regional samfunnsutvikling 6. Bosetting og flytting har mange årsaker, og det varierer med flytternes bakgrunn, kjønn, livsfase m.m. Uten at lokalsamfunnet tilbyr relevant arbeid, er det likevel vanskelig å lokke en målbevisst arbeidssøker med andre lokale kvaliteter i stedet 7. Arbeid er fortsatt avgjørende for hvor folk bosetter seg 8, og arbeidsmarkedet i regionen må være stort nok, mangfoldig og dynamisk for å 6 NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst over hele landet. 7 Kjetil Sørlie (NIBR) : Bolyst og stedsattraktivitet motiver for å flytte og bo i distriktene. Olaf Foss (NIBR): Kan vi bo der vi vil og hvor er det? 8 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Miljøverndepartementet

11 være attraktivt. Det gjelder spesielt når familier med behov for to arbeidsplasser vil bosette seg i regionen 9. Telemark har hatt en mye svakere utvikling i antall arbeidsplasser enn resten av landet. Telemark var eneste fylke med nedgang i antall arbeidsplasser i I 2011 fikk Telemark en vekst på beskjedne 0,2 prosent, mens Norge som helhet hadde en vekst på 1,8 prosent. I hele perioden fra 2000 til 2011 hadde Telemark en vekst på arbeidsplasser. Det tilsvarer 3,7 prosent. Det er omtrent en tredel av veksten på landsbasis.. Sysselsatte etter arbeidssted. Endring siste år. Kilde : Telemarksbarometeret. Telemark hadde 3.3 prosent helt arbeidsledige i mars For hele landet var andelen helt ledige 2.7 prosent. Telemark er fortsatt blant fylkene i landet med høyest ledighet. Tallene for de siste månedene viser likevel en positiv utvikling i forhold til året år. Ved utgangen av mars var Telemark det fylket i landet med størst nedgang i ledigheten. Personer, gods og informasjon skal inn og ut av Telemark. Derfor er moderne, bærekraftig infrastruktur en forutsetning for samhandling, kunnskapsutveksling, næringsutvikling og livskraftige lokalsamfunn. Rundt i fylket er det ulik befolkningstetthet, trafikkbelastning og kollektivdekning, og det krever ulike løsninger. Grenland ligger nær kysten, og det gir muligheter for å videreutvikle havneanlegg i stort format, sammen med eksportrettet næringsliv. Med utbyggingen av Vestfoldbanen og E18 vil Telemark om få år bli en del av en større boog arbeidsmarkedsregion med søndre Vestfold. Med utbygging av Sørvestbanen og E18 mot Agder, vil det åpne seg tilsvarende muligheter for å bli en del av en større bo- og arbeidsmarkedsregion sammen med Agder-fylkene. 9 NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst over hele landet. 10

12 Bærekraftig miljø Vi fremmer et bærekraftig miljø gjennom å bruke energi, naturressurser og arealer på en effektiv måte å begrense og håndtere avfall og forurensing å verdsette og verne mangfoldet i natur- og kulturarven som en ressurs for framtiden Global oppvarming er den største samfunnsutfordringen i kommende tiår. Klimapolitikken har to innretninger: tilpasning til klimaendring og reduksjon av klimagassutslipp. Hovedutfordringen for Telemark er de store utslippene av CO2 fra industrien, og dette krever direkte tiltak. Deretter kommer utslipp fra transport og husholdninger. Dette er også viktig for folks helse. Det gjelder å redusere behov for bilbruk, tilrettelegge for kollektivtrafikk, redusere energibruk (enøk, nybygg), bruke fornybar energi osv. Offentlig sektor har hovedansvar for kollektivtrafikk, er veieier, byggesaks- og planmyndighet. Det gir store muligheter for klimagassreduksjoner. I tillegg kommer vårt ansvar for tilpasning til klimaendringer gjennom arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i all planlegging. Transportsektorens klimagassutslipp må reduseres. Utvikling av moderne infrastruktur betyr at klima- og miljøbelastningen minimeres samtidig som nytteverdien maksimeres. Kollektivandelen er lav i Telemark sammenlignet med resten av landet. Det gir muligheter for klimagassreduserende tiltak gjennom å redusere behovet for bruk av privatbil. I Telemark er det mulig å dekke en større andel av energibehovet gjennom fornybare ressurser 10. Vannkraftressursene er for det meste utnyttet, men det kan fortsatt bygges småkraftverk. Vi har store forekomstene av thorium, men det er det usikkerhet om det drivverdige potensialet. Store skogområder gir rike muligheter til å utvikle og bruke bioenergi enda mer. I tillegg kommer vindkraft, sol, og industriell spillvarme. Større behov for matvareproduksjon betyr at dyrkbare arealer får økt verdi i årene som kommer. Ikke-fornybare natur- og kulturarvressurser i Telemark representerer store verdier. De må forvaltes på en slik måte at bruk og vern skjer i et langsiktig, bærekraftig perspektiv. Tap av biologisk mangfold er en vesentlig miljøutfordring. Hardangervidda, Setesdalsheiene, Blefjell og andre hei- og fjellområder, samt sårbare kystområder, står for viktige ansvarsområder for en bærekraftig forvaltning. 4.3 Telemarks omdømme En undersøkelse fra høsten 2011 viser at Telemark generelt har et godt omdømme i landets befolkning 11. Samlet sett har 80 % av befolkningen utenfor fylket positive assosiasjoner til Telemark. Telemark er først og fremst forbundet med vakker natur og gode fritidsmuligheter, og fylket oppfattes som et godt oppvekststed og et trygt fylke å bo i. Samtidig vurderes Telemark lavt når det gjelder tilgang til interessante jobber eller som et godt sted å ta høyere utdanning. Folk utenfor fylket er vesentlig mer reserverte til jobbmuligheter, næringsutvikling og utdanning enn vår egen befolkning. 10 Telemark som energifylke. Rapport. Multiconsult Omdømmebarometeret

13 4.4 Telemark fylkeskommune som organisasjon Samfunnsoppdraget («en rasjonell, effektiv og tillitsskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard») forutsetter en organisasjon med kompetente medarbeidere og gode arbeidsprosesser, som sikrer kvalitet og effektivitet. Vårt verdigrunnlag 12 Telemark fylkeskommune skal være en positiv samfunnsutvikler som søker resultater gjennom samhandling. Erkjennelsen av menneskeverdet og likeverdet er grunnlaget for vår opptreden og våre handlinger. Vi forvalter store verdier og ressurser. Dette krever at vi er ærlige, redelige og helstøpte. I møtet med omgivelsene kjennetegnes vi av Overblikk vi ser helhetlig og tenker tverrfaglig Mot vi opptrer kreativt og dristig der det er formålstjenlig Handlekraft vi er oppsøkende og aktive Kompetanse vi verdsetter kvalitet og fagkunnskap Tydelighet vi kommuniserer klart og handler målbevisst Trygghet vi skaper et stimulerende og utviklende arbeidsmiljø Arbeidsmiljø og bedriftskultur Fylkeskommunen har i vedtatt personalpolitikk og personalstrategier som mål at den strategiske kompetanseutviklingen skal bidra til bedre ressursutnyttelse. Å ivareta en god bedriftskultur inngår som element i den strategiske kompetanseutviklingen. Alle ledere skal være kontinuerlig oppmerksomme på kompetanseutvikling for å nå målene. Det gjennomføres jevnlig medarbeiderundersøkelser, både i sentraladministrasjonen og i eksterne virksomheter. De viser at arbeidsmiljøet gjennomgående er godt, og at ansatte i Telemark fylkeskommune ikke skiller seg vesentlig fra landsgjennomsnittet. I LTP for er det pekt på særlige utfordringer knyttet til kompetanseutvikling, kultur og ledelse. God kvalitet i oppgaveløsningen forutsetter ofte stor grad av samhandling på tvers av fag- og ansvarsområder. Medarbeiderundersøkelsene indikerer at følelsen av fellesskap med andre deler av fylkeskommunen kunne vært bedre. Undersøkelsene tyder på at lojaliteten i større grad er koblet til eget virksomhetsområde enn til fylkeskommunen som helhet. Kommunenes beskrivelse av fylkeskommunen som mindre enhetlig og som en samling personer understreker dette. I inneværende langtidsperiode skal organisasjonens bedriftskultur ha særlig oppmerksomhet. Ressursutnyttelse og kvalitet For å kunne levere gode tjenester og drive et aktivt utviklingsarbeid innenfor strammere økonomiske rammer er det nødvendig å være mer opptatt av bedre ressursutnyttelse. Det innebærer å vurdere om vi bruker ressursene på riktig måte og i riktig mengde for å nå målene våre. 12 Personalpolitikk og personalstrategier for Telemark fylkeskommune. 12

14 Bedre ressursutnyttelse henger nært sammen med kvalitet i arbeidsprosessene. Kvalitetsforbedring forutsetter at organisasjonen har økt oppmerksomhet både på forebyggende tiltak som utvikling av rutiner, standarder og maler, på kontrolltiltak som evalueringer og brukerundersøkelser og på styringsverktøy som balansert målstyring. Innføring av balansert målstyring i hele organisasjonen skal sikre at virksomheten i større grad styres mot riktig kvalitet og at effekten av innsatsen blir systematisk vurdert. Brukerorientering En tillitsskapende forvaltning forutsetter at fylkeskommunen utvikler en brukerorientering basert på åpenhet og involvering. Vi må kjenne brukerne våre og hvilke krav og forventninger de har til hva vi produserer og leverer. For fylkeskommunen er denne problemstillingen aktuell både for rollen som tjenesteprodusent og for rollen som utviklingsaktør. På flere ansvarsområder foretas det jevnlig bruker-/interessentanalyser. Alle ansvarsområder bør ha en bevisst brukerorientering som grunnlag for kvalitetssikring og forbedring. For en utviklingsaktør betyr brukerorientering at dialogen med aktører og brukergrupper skal sikre samsvar mellom de strategier og tiltak og hvilke utfordringer innbyggerne, organisasjoner og næringsliv ser som viktigst (prioriteringseffektivitet). Det vil sikre at offentlige oppgaver løses med innsikt og kunnskap om lokale og regionale forutsetninger, basert på en felles forståelse mellom ulike aktører. Kommunene er både brukere av våre tjenester og viktige samarbeidsaktører. Det ble i 2009 gjort en undersøkelse av kommunenes vurderinger og forventninger, som ga et blandet og sammensatt bilde av Telemark fylkeskommune. Mange trakk fram at fylkeskommunen er fjern, lite synlig og oppfattes som lite betydningsfull og relevant for kommunene. På den annen side viser det seg at kommunene har et ganske utstrakt samarbeid med fylkeskommunen, og at de opplever utbyttet og bidraget fra fylkeskommunen som vesentlig og verdifullt. Fylkeskommunen får skryt for sitt høye faglige nivå, men kritikk for å være en komplisert og utilgjengelig organisasjon. Den kan få en tydeligere posisjon gjennom klar informasjon om hva vi kan levere og en tydelig invitasjon til konkret og strukturert samarbeid. Innovasjon Det er forventninger til kommunesektoren om å motivere til nytenking og fremme en innovasjonskultur. Slike forventninger kommer bl.a. til uttrykk i regjeringens strategi for innovasjon i kommunesektoren. Til forskjell fra arbeid med omstilling og fornyelse i form av stegvise endringer, kan innovasjon innebære helt nye løsninger. For å fremme innovasjon kan det være nødvendig å ta i bruk ny kunnskap, ny forskning og ny teknologi. Telemark fylkeskommune skal være opptatt av innovasjon for å finne gode måter å organisere og utvikle tjenestene gjennom nye og smartere løsninger. Det skal etableres et nasjonalt kompetansesenter for kommunal innovasjon. Forskingsrådet vil styrke samarbeidet med kommunesektoren ved å mobilisere til flere innovasjonsprosjekter der kommunesektoren er kontrakts- og samarbeidspartner. Det blir viktig å følge opp slike initiativ med sikte på kunnskapsutvikling og samarbeid med andre aktører der det er naturlig. Miljøperspektivet 13

15 Fylkestinget vedtok i fylkestingssak 30/10 at alle virksomheter i fylkeskommunen skulle Miljøfyrtårnsertifiseres. Fylkeshuset er sertifisert og arbeidet med skolene og de største tannklinikkene er under arbeid. Miljøarbeidet omfatter dokumentasjon av redusert forbruk på permanent basis og eventuelt merforbruk skal begrunnes og dokumenteres. Utfordringene for TFK og alle andre virksomheter er å forbli «miljøfyrtårn» etter at sertifikatets 3-årige gyldighet utløper. Miljøprestasjoner skal kontinuerlig forbedres og krever innsats av alle over tid. Satsingen på «Grønn IT» vil fortsette i perioden. Dette gjelder virtuelle løsninger som erstatning for servere som gir mindre varmeproduksjon og strømforbruk. TFK Eiendom utarbeidet i 2010 en strategi for energiforvaltning i TFK. Den ble vedtatt av fylkesutvalget i sak 49/10, juni I saksframlegget heter det: «Strategien har som formål å være et styringsverktøy i Telemark fylkeskommunes arbeid med energieffektivisering, val av energikjelde og reduksjon av klimautslipp som følgje av energibruk i egen bygningsmasse. Strategien skal gjelde både for eksisterande bygg og ved oppføring av nybygg.» Det er utarbeidet en handlingsplan for å oppnå strategiens overordnede mål. Handlingsplanen ble godkjent av fylkesutvalget i sak 61/11, mai 2011, men det ble ikke satt av egne midler til gjennomføring av tiltak. De overordnede målene er: Redusere energiforbruket i eksisterende bygg med 20 % innen utgangen av Sette krav til at alle nye bygg skal oppnå energimerke B eller bedre. Sette krav til at bygg etter større rehabiliteringer skal bringes opp til energimerke C. Sørge for at 60 % av varmeforbruket i TFK Eiendoms portefølje skal komme fra andre energikilder enn direktevirkende el og fossile brensler til oppvarming innen Fase inn bioenergi der dette er mulig. Det er lagt opp til at strategi og handlingsplan skal evalueres og eventuelt revideres i løpet av Telemark fylkeskommune vil møte miljøutfordringene innenfor de fleste virksomhetsområder. På samferdselsområdet vil miljøperspektivet søkes ivaretatt i arbeidet med Bypakke Grenland og i regional plan for areal og transport. Teknologiutviklingen akselererer innenfor transportsektoren med nye og miljøvennlige løsninger, som blant annet biogassdrivstoff, hurtigladestasjoner for el-bil og ulike kommunikasjonsformer som gjør det mer attraktivt å velge kollektivtransport framfor bil. Dette gir nye muligheter for reduksjon av CO2, men er ressurskrevende og krever store investeringer. På området regional utvikling vil miljøperspektivet være mest tydelig i arbeidet for å ivareta vanndirektivet og forvaltning av fisk og vilt med sikte på en bærekraftig forvaltning av naturressursene. På næringsområdet vil miljøutfordringene kunne utgjøre grunnlaget for utvikling av ny teknologi og nye arbeidsplasser. 4.5 Overordnede strategiske utfordringer 14

16 - Telemark må få økt befolknings- og arbeidsplassvekst - Telemark må sikres en bærekraftig utvikling ved å redusere frafall fra videregående opplæring - Telemark må få styrket omdømme som arbeidssted og utdanningssted. - Telemark må lykkes med å redusere folkehelseutfordringene - Fylkeskommunen må styrke sin rolle og handlekraft gjennom sterkere forpliktende samarbeid med andre aktører i og utenfor fylket. - Fylkeskommunen må sikre en kompetent organisasjon som kan løse morgendagens utfordringer. - Fylkeskommunen må søke økt ressursutnyttelse gjennom mer effektive og smarte arbeidsprosesser, kvalitetssikring, intern samhandling og eiendomsforvaltning. 4.6 Overordnede mål - Fylkeskommunen skal stimulere til befolkningsvekst og arbeidsplassvekst. - Fylkeskommunen skal styrke sin posisjon som en aktiv og samlende pådriver for en bærekraftig samfunnsutvikling - Fylkeskommunen skal bidra til at Telemark øker sin attraksjonskraft ved å stimulere til attraktive bo- og stedskvaliteter med særlig vekt på barnefamilier. - Fylkeskommunen skal samordne innsatsen for bedre folkehelse i Telemark - Fylkeskommunen skal styrke sin handlekraft ved bedre ressursutnyttelse, samhandling og kompetanseutvikling. 5 Fylkeskommunens økonomi 5.1 Økonomisk ståsted Telemark fylkeskommune har generelt god budsjettdisiplin. Det er de senere årene gjort grep for å sikre stabiliteten i økonomien med avsetninger til rentebufferfond og generelle disposisjonsfond, samt å minimere bruken av engangsmidler til driftsformål. Vurdering av økonomisk ståsted: Sunn økonomi: Det viktigste målet for balanse i fylkeskommunens økonomi er netto driftsresultat. I henhold til anbefalinger fra Teknisk beregningsutvalg, bør denne minimum være tre prosent. Netto driftsresultat ble 98 mill kroner i Dette utgjør 4,6 % av fylkeskommunens driftsinntekter (landet ekskl. Oslo 5,2 %). Det positive driftsresultatet skyldes i all hovedsak høyere inntektsutjevning enn forventet samt refusjon fra Statens vegvesen knyttet til utbedringstiltak på riksveitilknytning fra E18 til Brevik havn. Pensjonsutfordringen: Fra 2011 ble premieavviket for første gang avsatt på fond. Avsetningen skal dekke framtidige svingninger i premieavvik inntil fondet er lik 15

17 premieavviket i balansen. Sum pensjonsfond pr er 70,4 mill kroner mens premieavviket er på 155,1 mill kroner Det gjenstår omlag 85 mill kroner for å balansere. Gjeldssituasjonen. Fylkeskommunens hovedutfordring i økonomiperspektiv er den høye lånegjelda. Fylkeskommunens bokførte lånegjeld pr var 1,7 mrd kroner, hvorav lån med fast rente (dvs. rentebinding ut over ett år) utgjorde om lag 42 prosent. Gjelda økte med 119 mill kroner (7,6 %) fra 2011 til Renta har vært på historisk lavt nivå de senere årene. Det er kun Vestfold fylkeskommune som har høyere lånegjeld målt i prosent av driftsinntektene. Finanskostnader (renter og avdrag) dekkes av driftsrammene. Økende finanskostnader innebærer mindre til fordeling på driftsområdene. Figuren under viser at Tfk brukte 4,6 prosent av driftsinntektene til å finanskostnader. 5.2 Hovedutfordringer Telemark fylkeskommunes økonomiske hovedutfordringer kommende 4-årsperiode er: Å gjennomføre prosesser som sikrer aktivitet i henhold til økonomiske rammer og gjennomføring av prioriteringer. Det er knyttet betydelig usikkerhet til utviklingen i de statlige overføringene de kommende år hovedsakelig på grunn av forventet nedgang i antall åringen som isolert sett vil bidra til reduksjon. Særlig vil dette ha betydning for de største områdene videregående opplæring og samferdsel: o Skoletilbud 2020 har vært en omfattende prosess som har sett på innretning av utdanningstilbud og anlegg fram mot Hovedgrunnen til arbeidet er at det er forventet en betydelig nedgang i antallet åringer i fylket de neste ti årene. Dette vil gi reduksjon i statlig rammeoverføring og slik sett lavere økonomisk ramme for fylkeskommunens drift. Figurene under viser forholdet mellom netto driftsutgifter fordelt på antall åringer pr fylke og økonomisk belastning pr elev i videregående opplæring pr fylke. Telemark er etter Aust-Agder det fylket som har størst forskjell. Dette indikerer at disse fylkene har større andel gruppe elever utenfor aldersgruppen år enn de øvrige. 16

18 «Skoletilbud 2020» legges fram for politisk behandling parallelt med denne saken. Effekten av vedtaket må beregnes og synliggjøres i Mål- og budsjett for Rammene til videregående opplæring vil automatisk reduseres dersom antall elever går ned. Vedtaket i «Skoletilbud 2020» avgjør om det er mulig å hente inn effektiviseringsgevinster i tillegg. o Innenfor samferdselsområdet vil hovedsaken være å få kontroll med kostnadsutviklingen innenfor drift og vedlikehold av fylkesvegene og drift av kollektivtransporten i den grad det er mulig. Det er fattet vedtak om strategi for nye driftskontrakter på fylkesvegene som et tiltak for å bedre kostnadskontrollen. I regjeringens forslag til nasjonal transportplan er ambisjonen på nær 17,5 mrd. kroner over en ti-års periode til fylkeskommunene for å kunne heve standarden på fylkesvegnettet. Det er en utfordring med planleggings- og gjennomføringskapasitet i SVV og hvordan fylket som vegeier kan påvirke denne. I tillegg er Tfk nå i forhandlingssituasjon med staten om belønningsordningen. Det er et mål å komme i en langsiktig avtale. Det forutsetter fylkeskommunal prioritering av ressurser for å oppfylle kravene, i tillegg til andre forutsetninger for å komme i betraktning. Å holde fast ved stram overordnet økonomistyring: Gjeldsutviklingen må følges nøye og forvaltes slik at driftsrammene er mest mulig stabile ved svingninger i rentenivå. Økte økonomiske reserver i form av disposisjonsfond, og spesielt oppbygging av rentebufferfond er sentrale virkemidler for å kunne opprettholde stabil drift ved renteoppganger. Tett oppfølging av låneporteføljen er også nødvendig. Rentenivået har stor betydning for hvor mye vi årlig betaler i finanskostnader. Snittrente på låneporteføljen pr var 3,25 %. Med bakgrunn i at gjennomsnittlig rente over tid ligger på et høyere nivå enn i dag, er hensikten med rentebufferfond å bidra til noe mindre umiddelbar innvirkning på driftsrammene ved en renteøkning. Å unngå merforbruk på investeringsprosjekter: Det er av stor betydning at Statens vegvesen og TFK Eiendom utøver stram kontroll på de investeringsprosjekter de ivaretar på vegne av fylkeskommunen. Vedtak i sak om Skoletilbud 2020 og Regional plan for 17

19 areal og transport vil få konsekvenser for investeringsprogrammet framover. Solid planlegging og prosjektering samt stram styring av igangsatte prosjekter er avgjørende. 5.3 Resultatmål Utfordringer Resultatmål Økonomistyring Netto resultatgrad på 3% Avsetning positivt premieavvik pensjon til senere års forpliktelse Videre oppbygging av rentebufferfond gjennom budsjettering med margin på rentekostnader for avsetning til rentebufferfond så lenge renta lavere enn 5 % Avsette regnskapsmessige mindreforbruk til disposisjonsfond. Finansiering av driftstiltak behandles i forbindelse med tertialrapporteringer og med forventning om at merutgifter på områdene dekkes innenfor driftsrammene 5.4 Investeringsprogram LTP investeringsstrategi Det ble vedtatt investeringsstrategi for perioden i sak om Langtidsprioriteringer for (Ft-sak 24/10). Prinsippene og innretningen ligger fast som vedtatt i investeringsstrategien. I MOB er hovedtrekkene konkretisert som følger i tråd med strategien: Samlokalisering og nybygg for Skien videregående skole. Årlige investeringer på fylkesvegene. Årlig tildeling til oppgradering av brann- og tekniske anlegg og universell utforming En mindre årlig tildeling til nødvendig utskifting IT-utstyr, tannhelseutstyr og større utstyr knyttet til skole. Investeringsstrategi/program vil bli revidert i Fram til da vil det kun være ordinær rullering. Det er fra fylkesrådmannens side i utgangspunktet ikke lagt opp til nye eller reduserte tiltak sammenliknet med vedtaket i MOB Søknader til landslinjer ved Søve vgs. og Rjukan vgs. og mindre investeringer er nå ute av investeringsprogrammet. Søknad om landslinje ble avslått i forbindelse med Statsbudsjettet for Eventuell ny beslutning om landslinje kan ventes i revidert nasjonalbudsjett. 18

20 Investeringsprogrammet for fylkesveger ble økt med 100 mill. kroner i 2013 ved behandlingen av Mål og budsjett I februar vedtok hovedutvalget for samferdsel disponeringen av tilleggsbevilgningen på 100 mill. kroner til investeringstiltak på fylkesvegene (HUS-sak 14/13). Det er blant annet satt av 20 mill. kroner til fv 851 Arabu - Varland, 20 mill. kroner til investeringstiltak bruer, 10 mill. kroner til fv 755 Ruuds bru - Buskerud grense og 40 mill. kroner til andre tiltak på øvrige fylkesveger. De største enkeltprosjektene i perioden er fv 32 Lilleelvgate og fv 152 Folkestad bru Sommarland. I en egen sak foreslås forskuttering for staten på E 134 ved Grunge kyrkje. Finansiering er foreslått i sak om årsregnskap 2012 ved bruk av disposisjonsfond med 19,5 mill. kroner. Samlet sett skal fylkeskommunen forskuttere 45 mill. kroner, og det er lagt inn ytterligere 25,5 mill. kroner i årene 2015 og Dette finansieres ved bruk av fond og tilbakebetalingen forutsettes tilbakeført til fond. Dette er ikke en Tfk-investering (riksvei) og vil slik ikke synes i investeringsprogrammet. Det er lagt inn en årlig økning på 1 mill. kroner fra 2014 på investeringer i utstyr innenfor tannhelse, dette for å sikre at den standard- og kvalitetsheving som har skjedd gjennom strukturprosessen. Ny areal- og transportplan er under arbeid. Prioritering av investeringer på fylkesveger fra 2015 inngår i denne. Investeringsstrategi for perioden vil sees i sammenheng med ny areal- og transportplan. Oppgradering av brann- og tekniske anlegg er fremskyndet slik at arbeidet kan startes med bred innsats i Investeringsrammen for perioden er ikke endret. Universell utforming av bygg har en årlig ramme på 2 mill. kroner for å sikre nødvendige bygningsmessige tiltak. Nybygg for Skien videregående skole er utsatt i påvente av vedtak i sak om Skoletilbud Behandlingen av Skoletilbud 2020 kan medføre endring i investeringsprogrammet. Saken skal behandles i fylkestinget i juni Arbeidet med den vedtatte satsingen på heldigitalt arkiv og felles postmottak har avdekket at dagens sak/arkiv-løsning i fylkeskommunen må skiftes ut for å lykkes med prosjektet. Uansett må systemet skiftes i langtidsperioden fordi det er meldt å utgå fra leverandørens side. Dette er hovedsystemet for dokumenthåndtering i fylkeskommunen, og har høyeste prioritet som nødvendig IT-system. Framdriften i prosjektarbeidet tilsier at systemkostnaden vil komme i 2014, kostnaden er anslått til omlag 2 mill kroner og innarbeides i investeringsprogrammet når kostnaden er klar. Det foreslås økning på 1 mill. kroner årlig til å sikre tilfredsstillende kvalitet på utstyr for tannhelse. Det vil bli en grundig prosess ved rullering av investeringsstrategien for (25). Investeringstiltak\ Budsjettår Utstyr skole Utstyr tannhelse IT Veg Bygg KLP - egenkapitalinnskudd Sum investeringsprogram

21 6 Administrasjon, styring og fellestjenester (ansvar 1) 6.1 Om rammeområdet Dette rammeområdet omfatter politisk og administrativ ledelse (fylkesrådmannen) og støttefunksjoner som politisk sekretariat, juridiske tjenester, analyse/utredning, økonomiforvaltning, personalfunksjon, IT, kommunikasjon, arkiv, øvrige servicetjenester og folkehelse. Flere av utfordringene og målene som omhandles under dette rammeområdet er sektorovergripende og vil derfor gjelde for alle virksomhetsområder. 6.2 Politisk styring og kontroll Da Fylkestinget i juni 2011 behandlet politisk organisering for perioden , ble det lagt særlig vekt på at rollen som utviklingsaktør gir økt politisering av lokale og regionale initiativ og utviklingsprosesser. Det ble lagt til grunn at det vil kreve endrede arbeidsformer, bl.a. større grad av dialog med både kommuner, kommuneregioner, organisasjoner og andre lokale og regionale aktører, både i og utenfor fylket. Økt politisk aktivitet/engasjement vil ha som konsekvens at det blir flere møter i de politiske utvalgene, særlig for fylkesutvalget, og at møtene har en agenda utover formelle saker til behandling. Dette grunnlaget for politisk aktivitet legges til grunn for budsjettperioden. Driftsrammer vedtatt MoB Politisk * *Utgifter til valg er budsjettert på ansvar 1001 Fylkestinget 6.3 Status og hovedutfordringer Fylkeskommunen må kontinuerlig arbeide med å utvikle egen organisasjon slik at den er kompetent til å løse sine oppgaver og møte samfunnets utfordringer. Organisasjonen må rette oppmerksomheten mot kompetanseutvikling, ledelse og kvalitet. Fylkeskommunen er en kompetanseorganisasjon med stor faglig spennvidde. Organisasjonen er avhengig av både fagkompetanse på sine ansvarsområder og breddekompetanse når det gjelder samordning og helhetstenking. Med noen få unntak har det til nå ikke vært vanskelig å rekruttere nye medarbeidere. Det er likevel nødvendig å ha oppdaterte strategier og planer om 20

22 framtidige behov for å sikre nødvendig og riktig kompetanse og læringstrykk på alle områder i organisasjonen. For å kunne levere gode tjenester og utøve rollen som utviklingsaktør som svarer til de regionale utfordringene, forutsettes at alle virksomhetsområder har et bevisst forhold til sine brukere og samarbeidsaktører og kunnskap om deres forventninger. Fylkeskommunen må ivareta rollen som en aktiv, synlig og utviklingsrettet aktør. Samhandlingen med kommunene skal ha særlig oppmerksomhet framover, og fylkeskommunen skal opptre samordnet i tråd med nye samarbeidsavtaler. Bedre kvalitet og økt resultatoppnåelse krever gode styrings- og rapporteringssystemer. Det vil styrke grunnlaget for å synliggjøre prioriteringer og måle effekten for bruker og samfunn. Utviklingen av gode styrings- og rapporteringssystemer skal videreføres, bl.a. ved å anvende balansert målstyring som styringsverktøy for alle virksomhetsområder. Satsingen på digitale hjelpemidler har vært betydelig de siste årene, og det er bygd opp en god infrastruktur for IT. Det er nå viktig at organisasjonen utnytter mulighetene det gir til å jobbe smartere, mer effektivt og kunne ta ut gevinster fra nye teknologiske løsninger. Alle virksomhetsområder skal legge vekt på fornyelse av arbeidsprosesser og tjenester med sikte på økt kvalitet og mer effektiv ressursbruk. Undersøkelser viser at kunnskapen om fylkeskommunale forhold gjennomgående er svak, og at innbyggerne har et distansert forhold til fylkeskommunen som demokratisk organ og politisk arena. Tilbakemeldingene sier at fylkeskommunen gjerne kan være tydeligere i sine roller, mer synlig og mer samkjørt i kommunikasjon og tjenester. Folkehelse Folkehelseloven med virkning fra 2012 har gitt fylkeskommunen en sentral pådriverrolle i det regionale folkehelsearbeidet. Fylkeskommunen har fram til nå bygd opp viktige nettverk for å ivareta denne oppgaven i årene fremover. En videre utvikling av fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet forutsetter utvikling av kompetanse om fylkets helseutfordringer, de faktorer som påvirker folks helse og relevante tiltak og virkemidler. Det er nødvendig å utvikle kompetansen om folkehelsearbeid generelt, men spesielt innen fylkeskommunens egne ansvarsområder. Utfordringen her vil være å identifisere hvordan de ulike sektorene har relevans for folkehelsearbeidet og hvordan de kan bidra til å påvirke innbyggernes folkehelse. En annen viktig forutsetning for å ivareta pådriverrollen i folkehelsearbeidet er å utvikle partnerskap eller andre samarbeidsformer med andre samfunnsaktører, både kommuner, statlige regionale institusjoner og frivillig sektor. Utfordringen her blir å sikre forpliktende samarbeid. 21

23 Ny regional folkehelsestrategi vil gi konkrete føringer, avklare regionalt prioriterte satsingsområder og virkemiddelbruk, og utforme konkrete mål med tilhørende strategier, programmer og prosjekter. 6.4 Resultatmål Utfordringer Resultatmål God tjenestekvalitet Brukerne skal være tilfreds med fylkeskommunale tjenester (Brukerundersøkelse). Utviklende læringsmiljø Organisasjonen skal ha oppdaterte strategier og planer om framtidige behov for nødvendig og riktig kompetanse. Medarbeiderne skal oppleve læringstrykk i organisasjonen (Medarbeiderundersøkelse). God samhandling Medarbeiderne skal oppleve god intern samhandling i organisasjonen (Medarbeiderundersøkelse). Samarbeidende aktører skal oppleve god samhandling med fylkeskommunen (Aktørundersøkelse). Aktiv fornyelse Alle virksomhetsområder skal ha igangsatt min 2 prosjekter for fornyelse og effektivisering i budsjettperioden. Positivt omdømme Brukere og samarbeidsaktører skal oppleve informasjonen om og kommunikasjonen med fylkeskommunen som god (Brukerundersøkelse). Aktiv og synlig utviklingsaktør Synlig folkehelseperspektiv Internasjonalt engasjement Relevante aktører skal oppleve fylkeskommunen som en aktiv, synlig og utviklingsrettet aktør (Aktørundersøkelse). Alle virksomhetsområder har tydeliggjort og iverksatt sine bidrag til folkehelsearbeidet. Det er sikret et forpliktende samarbeid om folkehelse med de mest relevante eksterne aktørene. Alle virksomhetsområder skal ha et internasjonalt engasjement. 6.5 Prioriterte satsingsområder Organisasjonsutvikling øke organisasjonenes evne til å gjennomføre aktiviteter, løse problemer og å nå sine egne mål Kvalitetsutvikling Kvalitetssystem med avviksoppfølging og jevnlige undersøkelser blant brukere og samarbeidsaktører skal gi grunnlag for kvalitetsutvikling av fylkeskommunens tjenester og rolleutøvelse. Kompetanseutvikling Utvikling av kompetanseplaner og iverksetting av slike 22

24 skal ha særlig prioritet i budsjettperioden. Samhandling Kommuneavtaler skal gjennom helhetlig og samordnet deltagelse fra fylkeskommunens ulike virksomhetsområder ha høg prioritet. Fornyelse Ny Digital strategi for Telemark fylkeskommune skal følges opp gjennom konkrete handlingsplaner. Omdømme En oppdatert kommunikasjonsstrategi skal følges opp gjennom konkrete handlingsplaner. Folkehelse - En oppdatert folkehelsestrategi skal følges opp gjennom konkrete handlingsplaner. 6.6 Driftsrammer Driftsrammer vedtatt MoB Administrasjon og støttetjenester

25 7 Videregående opplæring (ansvar 2) 7.1 Om rammeområdet Dette rammeområdet omfatter videregående opplæring i skole og arbeidsliv. Karriereveiledning, Oppfølgingstjenesten(OT), Pedagogisk psykologisk tjeneste(ppt) og Voksenopplæring inngår i ansvarsområdet. 7.2 Status og hovedutfordringer En større andel av befolkningen i Telemark har grunnskole og videregående skole som høyeste utdanning i forhold til hva landsgjennomsnittet har. Andelen universitets- og høyskoleutdannende er dermed lavere, både sett mot landet for øvrig og sammenlignbare nabofylker. Utdanningsnivået i Telemark reflekterer på mange måter næringsstrukturen med fagarbeidere innen industri og primærnæring. Endring i næringsstruktur og nedlegging av industriarbeidsplasser gir et stort behov for voksenopplæring og omstilling. Det er stort behov både for høyere kompetanse og fagkompetanse i Telemark. Ingeniører, lærere, økonomer, helsearbeidere og andre med høyere utdanning vil bli etterspurt. Innen fagopplæring er det tilsvarende behov, og helse- og sosial samt bygg og anlegg er blant fagene som blir nevnt i denne sammenhengen. Det virker som frafallet i videregående opplæring på landsbasis holder seg stabilt over tid. Overgangene mellom skoleslagene, særlig mellom ungdomsskolen og videregående skole, er avgjørende for å få flest mulig til å gjennomføre og bestå videregående opplæring. Tross ulike tiltak for å redusere frafallet, er det ingen tegn til særlig forbedring når en sammenligner de som begynte sin videregående skole i 2006 med årskulla som begynte tidligere på 2000 tallet eller tilbake på 1990 tallet. Andelen uten formell kompetanse ligger stabilt på 30 % på landsbasis. Det er imidlertid stor forskjell på studiespesialiserende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Blant de studiespesialiserende utdanningsprogrammene er det 16 % som er uten formell kompetanse etter fem år, mens tilsvarende tall for yrkesfaglige utdanningsprogram er på hele 45%. Nasjonalt mål er 75% for gjennomført opplæring i løpet av fem år, mens resultatet for Telemark viser 68%. Overgangene mellom skoleslagene og da særlig mellom ungdomsskolen og videregående skole er avgjørende for å få flest mulig til å gjennomføre og bestå videregående opplæring. Frafallet i videregående skole begynner allerede i barnehagen, sies det, og mulighetene til forebygging ligger i samarbeid og i å se helheten i utdanningsløpet. Bedre karriereveiledning gir muligheter både for å øke gjennomføringsgraden, redusere antallet elever som gjør omvalg og gi elevene et best mulig grunnlag for å gjøre gode utdannings- og yrkesvalg. For få av fylkets bedrifter tar del i dette viktige samfunnsansvaret. Det trengs flere lærlingplasser og alternative opplæringsarenaer i fylket. Det er gledelig at elektrobransjen har inngått den første partnerskapsavtalen med fylkeskommunen, men det er ennå et stort potensiale i forpliktende samarbeid mellom private, frivillige og offentlige aktører. 24

26 Voksenopplæring innebærer at voksne kan tilegne seg nødvendige grunnleggende ferdigheter, få mulighet til å formalisere og utvikle sin kompetanse, samt motiveres og få tilgang til kunnskap. Når flere tar del i arbeidslivet, gir det også positive effekter for folkehelsa. Voksne som ressurs blir slik utnytta på en god måte. Telemark ligger i mange eksamensfag på videregående skole under eller på nivå med landsgjennomsnittet i karakterer. Oppgaven er derfor å få til en bedring i eksamensresultatene. De siste årene har det vært lagt spesiell vekt på faget matematikk, og det er satt opp klare mål for eksamensresultatene i dette faget. De nærmeste årene vil det bli lagt vekt på å styrke arbeidet med vurdering for læring på skolene og lærebedriftene og i veiledning til sensorer og prøvenemnder. Mer kunnskap om pedagogisk bruk av IKT i undervisningen blir også viktig. Fagopplæring viser gode resultater med over 90% som består fag-/svenneprøven. Her er den største utfordringen å få til en nedgang i antallet lærekontraktshevinger. Bedre læringsmiljø på de videregående skolene har vært et satsingsområde og er en viktig faktor for å utvikle en god kunnskapskultur innen videregående opplæring. Elev- og lærlingundersøkelsen er det viktigste verktøyet for å måle resultatene på dette området, hvor trivsel, mestring, faglige utfordringer, mobbing, motivasjon, faglig veiledning og medbestemmelse er blant mange viktige måleindikatorer. Folkehelseaspektet er en vesentlig og lovpålagt oppgave for området videregående opplæring. Det skal sikre elevene en helsefremmende skolehverdag som bidrar til læring/godt læringsmiljø, god helse og trivsel. Det er viktig å se denne satsingen i sammenheng med målet om økt gjennomføring. Det er store utfordringer i ungdomsgruppa knyttet til psykisk helse, rus, inaktivitet og overvekt. Viktige helsefremmende tiltak blir å arbeide systematisk og kunnskapsbasert for å fremme et godt psykososialt miljø, å legge grunnlaget for optimal læring ved å satse på sunne kantiner og fysisk aktivitet i skolehverdagen, samt å sikre en god og tilgjengelig skolehelsetjeneste. Det internasjonale aspektet er også vesentlig for videregående opplæring på bakgrunn av den internasjonaliseringen som skjer i samfunnet generelt og de mulighetene som åpner seg for elevene spesielt, ved utvikling av god kompetanse i språk. Derfor lages det en plan for internasjonalt arbeid der både skolene, fagopplæringa og skoleeier deltar. Avdeling vgo vil i større grad koordinere satsingene innen dette feltet. Videregående opplæring skal i tillegg legge vekt på kvalitet i tjenesteproduksjonen og aktivt søke fornyelse og effektivisering. Samtidig er det viktig å være en aktiv, synlig og utviklingsrettet aktør på ulike arenaer. Økt gjennomføring Det er krevende å gi et skoletilbud som er i tråd med arbeidslivets behov, elevenes ønsker og fylkeskommunens økonomiske ramme. Det er i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene problemene med gjennomføring er størst. Når det gjelder gjennomføring for voksne i videregående opplæring, avbryter eller endrer mange sitt ønske om sluttkompetanse. Spesielt er dette vanskelig for en del minoritetsspråklige som har manglende norskkunnskaper. I Telemark blir det prøvd ut ulike tiltak i forhold til minoritetsspråklige, slik som å opprette egne klasser, at opplæringstida forlenges med 6 måneder, samt at det er lagt til mer praksis i opplæringa. Høsten 2012 ble det utarbeidet prosedyrer for interne og eksterne kursarrangører. Det er blant annet krav om en 25

27 startsamtale som skal sikre at den enkelte søker har en realistisk plan for gjennomføring av hele opplæringsløpet. Målet er at de voksne som har startet på en opplæring, får mulighet til å gjennomføre og bestå. For at elevene i større grad skal gjennomføre og bestå videregående opplæring, må samarbeidet med kommunene forbedres. Det er store utfordringer knyttet til en marginal elevgruppe med ungdomsrett som har store atferdsproblemer og tung rusproblematikk. Det er nødvendig å opprette gode tilpassede opplæringsløp for denne gruppa, da de kan gi en utrygg skolehverdag for andre elever og ansatte ved skolen. Omtrent halvparten av elevene som går et grunnkompetanseløp, kan formidles til opplæring i bedrift som lærekandidater. De resterende har rett på et tredje opplæringsår i skole. Som et tilbud til denne målgruppa ble Arbeidssenteret igangsatt høsten 2011 som et prøveprosjekt. Dette arbeidet må videreutvikles for i størst mulig grad å ivareta denne elevgruppa. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at i Telemark er 41 % av ungdommen i Oppfølgingstjenestens (OT) målgruppe ikke tilstrekkelig ivaretatt av OT, mens tilsvarende tall på nasjonalt nivå er 20%. Denne elevgruppa må derfor prioriteres i langtidsperioden. Karriereveiledning skal hjelpe personer, uavhengig av alder, til å ta valg når det gjelder utdanning, opplæring og arbeid, og til å håndtere egen karriere. Selv om fylkeskommunen på mange områder har et godt samarbeid med kommunene, NAV, Høgskolen i Telemark og Karrieresenter Telemark, er utfordringen å få etablert et partnerskap for karriereveiledning i langtidsperioden. Mange elever velger VG3 påbygging etter å ha fullført VG2 yrkesfag. Disse elevene ville trolig ha oppnådd en større grad av gjennomføring ved å legge til rette for alternative opplæringsløp, eventuelt få tilbud om VG3 påbygging etter fullført fag- /svennebrev. Læringsmiljø Læringsmiljøet er summen av alle de forhold som kan tenkes å virke inn på elevenes og lærlingenes muligheter til å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger, samt fysisk og psykisk helse. Ifølge læringsplakaten, som er en viktig rettesnor i Kunnskapsløftet, skal den offentlige skolen sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. Beskrivelsen av hvordan elever og lærlinger opplever læringsmiljøet fremkommer i elev- og lærlingeundersøkelser. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i fylkesopplæringssjefens årlige tilstandsrapport. Elevenes læringsmiljø har betydning for motivasjonen for læring og kan påvirke læringsresultatene. Viktige faktorer i læringsmiljøet er trivsel, gode sosiale relasjoner, følelsen av medvirkning i læringsprosessen, godt tilpassede læremidler og læringsarenaer og en felles forståelse og praktisering av skolens reglement. Om lag 25 % av våre elever sier at de trives godt på skolen, men er likevel lite motivert for skolearbeid. Disse elevene har et langt større potensiale for å nå bedre resultater. Det er en klar sammenheng mellom læringsutbytte og læringsmiljø. Læringsutbytte Læreren er den viktigste enkeltfaktor for å skape motivasjon for godt læringsutbytte. Ingen virksomheter ligger nærmere begrepet lærende organisasjoner enn de videregående skolene. Alle skolene kan dokumentere høy kompetanse blant lærerne, og en videreutvikling av delingskultur, kollegabasert veiledning og utvikling av best praksis er nødvendig for å nå 26

28 målene om læringsutbytte. Det er viktig i alle fag, men særlig i fag der vi ser en rivende teknologisk utvikling, og i fellesfag der resultatene i Telemark er svake, f.eks. i matematikk. Klasseledelse legger vekt på læreren som leder. Planlegging av undervisningen, både på kort og lang sikt, metodevalg, grensesetting og tilpasset opplæring som tar hensyn til den enkelte elev er avgjørende for godt læringsutbytte. Det er spesielt viktig å skape faglig fokus, læringstrykk, motivasjon og arbeidsro i timene slik at læringsutbyttet blir best mulig. Vurdering for læring legger vekt på å få best mulig læringseffekt ut fra vurderingsarbeidet den enkelte lærer foretar, både underveis i læringsprosessen og i sluttvurderingen. Vurdering for læring må involvere både lærere, elever, lærlinger og faglige ledere/instruktører. Medvirkning og motivasjon «forbedringsbeskrivelser» - er viktige faktorer i arbeidet. Utvikle gode samarbeidsarenaer Arbeidsmarkedet i Telemark er i stadig endring, og Telemark hadde i overgangen 2012 til 2013 den høyeste ledigheten i landet. Ungdom utgjør 19 % av ledige i Telemark, mot 17 % på landsbasis. Det er en nedgang i ungdomsledigheten i Telemark, noe som er en positiv utvikling. Telemark har også flere unge uføre ungdommer enn landsgjennomsnittet. Vi har med andre ord en ungdomsutfordring i Telemark som ingen av aktørene kan løse alene. Innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er det en utfordring å få til et forpliktende samarbeid med arbeidslivet. Samfunnskontrakten er et virkemiddel som er med på å skape forutsigbarhet både for bransjen og for dimensjonering av skoletilbudet. Den er en gjensidig forpliktende avtale mellom partene i arbeidslivet og TFK, og det ble i 2012 etablert en samfunnskontrakt innen elektro. Det er et klart mål å få tegnet ytterligere 9 kontrakter innen Det er fremdeles behov for å øke antall lærebedrifter i Telemark. Målet er at vi har 1300 lærebedrifter i løpet av langtidsperioden, som dekker alle fagområder det er behov for. Undersøkelser viser at vi trenger flere fagarbeidere i årene fremover. En styrking av informasjon og markedsføring om tegning av lærekontrakter blir derfor viktig. Fagforum er etablert som formell samarbeidsarena innen de fleste yrkesfaglige utdanningsprogram. Arenaen er verdifull fordi den har en sammensetning av aktører fra skole og arbeidsliv, prøvenemnd og opplæringskontor. Et utviklingsområde kan være å etablere fagforum også for realfagene. Det blir viktig å videreutvikle innhold og organisering på flere programområder. Innenfor studiespesialisering er det etablert en forskerlinje på Skien vgs. og et IB-tilbud i Porsgrunn. Bø vgs. har etablert et samarbeid med Høgskolen i Telemark og Søve videregående har samarbeid med UMB (Universitet for miljø- og bioteknologi) og Høgskolen i Telemark. Dette er tilbud som i hovedsak er koblet mot realfag. Det finnes også andre samarbeidsarenaer, mellom spesielle fag i studieforberedende programområder og lokale aktører. Videreutvikling av samarbeid mellom andre programområder og relevante universitets- og høgskolemiljøer (UH-miljøer) vil både gi forståelse og innsikt i hvor viktige teoretiske fag er i en yrkesmessig sammenheng. Kommunene i Telemark er viktige samarbeidspartnere for å sikre et godt og helhetlig 13-årig skoleløp. Samarbeid gir på denne måten merverdi. For å nå våre mål om bedre gjennomføring 27

29 og høyere læringsutbytte, må avdeling for videregående opplæring også søke mer samarbeid med ulike kompetansemiljøer. Kompetansebedrifter som HiT og andre høgskoler- og universiteter er viktige aktører for dette. Like viktig er det å samarbeide og lære av arbeidslivet, slik at vi kan gi elevene opplæring i tråd med arbeidslivets behov. Samarbeid og informasjonsdeling mellom de ulike aktørene for videregående opplæring er både tids- og ressurskrevende. Gjennom å ta i bruk informasjonsteknologi med hensiktsmessige ressurser og møteplasser på internett, kan vi få mer effektiv erfaringsutveksling, bedre informasjonsdeling og legge til rette for bedre samhandling. Samhandling innen for eksempel fagopplæring kan inneholde relevant oppdatert informasjon for bedrifter og elever/lærlinger, diskusjoner (spørsmål/svar) mellom lærebedrifter og nyttig informasjon for eventuelle nye/interesserte lærebedrifter. 7.3 Resultatmål Utfordringer Økt gjennomføring Læringsmiljø Læringsutbytte Utvikle gode samarbeidsarenaer Resultatmål Gjennomføringsprosenten skal i løpet av planperioden bli 75 %. Ingen indikatorer i læringsmiljøet skal vise negativt resultat (dvs. rødt på elev -og lærlingeundersøkelsen.) Faglige resultater i de viktigste fellesfagene skal ligge minst på nasjonalt nivå Ingen fellesfag innen matematikk skal ha et negativt avvik på mer enn 0,2 karakterenheter i forhold til nasjonalt nivå. Lærlinger med bestått resultat skal utgjøre 95 %. Heva lærekontrakter skal ikke utgjøre mer enn 5 % av det totale antallet kontrakter. Videreutvikle og etablere gode samhandlingsarenaer med kompetansemiljøene i kommuner, næringsliv, NAV og høgere utdanning. 28

30 7.4 Prioriterte satsingsområder Innen økt gjennomføring a) Utrede og iverksette et pilotprosjekt ved en eller flere videregående skoler i Telemark, der målet er å imøtekomme elever som etter ønske og/ eller behov får tilbud om styrket opplæring i viktige basisferdigheter b) Utvikle videre arbeidet med tilpasset opplæring og tett oppfølging av elever. c) Iverksette arbeidet som er startet gjennom Ny GIV- prosjektene: Innen læringsmiljø FYR (Fellesfag, yrkesretting og relevans) Overgangen mellom Vg2 og Vg3 opplæring i bedrift Tidlig innsats mot elever som står i fare for å avbryte videregående opplæring gjennom avklaringssamtaler, der ulike ansvarsinstanser samhandler. Videreutvikle fleksible opplæringsløp. a) Avdeling for videregående opplæring må være pådrivere for å spre kunnskap og metoder for bedre læringsmiljø til lærere, instruktører i fagopplæringa og andre aktører som påvirker opplæringa i skole og bedrift. b) Etter- og videreutdanning, kurs og etablering av ulike samarbeidsarenaer er gode virkemidler i målet med økt kompetanse. Innen læringsutbytte Telemark fylkeskommune vil prioritere kompetanseutvikling av lærere gjennom ; faglig/pedagogisk utviklingsarbeid med særlig vektlegging av IKT, klasseledelse, vurdering for læring og holdningsskapende arbeid. Innen gode samarbeidsarenaer a) Få til samarbeidsarenaer med tydelige resultatmål mellom grunnskolen og fylkets videregående skoler. b) Etablere flere samfunnskontrakter mellom bransjene og fylkeskommunen. c) Videreutvikle innhold og organisering av fagforum innenfor flere programområder. 7.5 Driftsrammer Driftsrammer Videregående opplæring

31 8 Tannhelse (ansvar 3) 8.1 Om rammeområdet Tannhelse omfatter den offentlig tannhelsetjenesten som er begrunnet i Lov om tannhelse. Primært skal den sikre regelmessig oppsøkende og utadrettede tannhelsetjenester til prioriterte grupper med tilgang til nødvendig spesialistbehandling. Voksne betalende pasienter skal sikres behandlingstilbud i rimelig avstand fra deres bosted. Tannhelsetjenesten leier 14 klinikker samt tilgang til narkoseklinikk ved sykehuset i Porsgrunn og klinikk ved fengslet i Skien. Virksomheten hadde i ansatte inklusive spesialister innenfor kjeveortopedi og endodonti, 47 allmennpraktiserende tannleger, 12 tannpleiere og 54 tannhelsesekretærer. Den viktigste målsetningen for perioden er å sikre effektiv drift og høy kvalitet på alle tjenester. Strukturreformen fra 2004 har medført store investeringer med sammenslåing av flere klinikker for å sikre et godt, tidsmessig behandlingstilbud, solide fagmiljøer, stabil bemanning og god rekruttering. Tannhelsetjenesten i Telemark står foran en rekke tilpasninger knyttet til kulturelle, sosio-økonomiske og demografiske endringer i samfunnet. 8.2 Status og hovedutfordringer Brukere Tannhelsen i Telemark er blitt stadig bedre i senere år, men det er betydelige individuelle forskjeller knyttet til kulturelle, sosioøkonomiske og demografiske endringer i samfunnet, og dette er tydelig både i distriktene og i byområdene. Behandlingsbehovene og kostnader knyttet til disse vil øke. Gruppen av voksne og eldre pasienter med rett til fri behandling øker. Dette er pasienter med omfattende behandlingsbehov som krever kompliserte og kostbare restaureringer. Utgiftene vil øke uten at tilskuddene fra staten øker tilsvarende. Omfattende og regelmessig samarbeid med Folkehelse og kommunene er sentralt for at DOT skal kunne nå sine mål, spesielt for prioriterte grupper. Dette må videreføres gjennom forpliktende samarbeidsavtaler med vekt på pasientgrupper og regelmessig kontakt med relevante samarbeidspartnere. Videre vil komplekse behandlingsbehov fordre spesialisttjenester som kan dekkes gjennom virksomhetens egne ansatte eller samarbeid med private spesialister. Behandlingen av barn og unge er for «intensiv» i Telemark. Dette betyr at innkallingsintervallene for disse gruppene er for korte. Barn som har sunne tenner og god munnhygiene kan med fordel innkalles i intervaller på 1,5-2 år, slik det er vanlig i landet for øvrig. Samtidig må behandlingen i større grad tilpasses regjeringens LEON-prinsipp (Laveste Effektive OmsorgsNivå), slik at tannpleiere i større grad utgjør førstelinjetjenesten i virksomheten. Tannhelsetjenesten vil følge opp det tette og omfattende samarbeidet med folkehelse på de ulike arenaer hvor dette har vist seg fruktbart, spesielt på skoler og i barnehager, men også på helsestasjoner og på syke- pleie- og aldershjem. Sunt kosthold, vann som beste tørstedrikk, kampanjer mot snus og røyking, sammen med verdien av fysisk aktivitet og god munnhygiene er sentrale temaer. God tannhelse og sunne levevaner bygges i første rekke utenfor våre klinikker, og mulighetene til å nå store grupper er større på slike arenaer enn på klinikkene. 30

32 Bemanning Strukturreformen i DOT ble vedtatt i 2004 og har bidratt til bedre behandlingstilbud, større klinikker med bredere fagmiljø og økt stabilitet i bemanningen, men det er fremdeles tungt å rekruttere fagpersoner til klinikker i enkelte kommuner. Dette gjelder spesielt enmannsklinikker med ambulering til naboklinikker for best ressursutnyttelse. I kommende år blir det nødvendig å følge opp strukturreformen ifølge fylkestingets vedtak i 2004 og samle fagmiljøene i enda større grad. I Vest-Telemark vil vi flytte klinisk virksomhet fra Edland, Dalen og Høydalsmo til sentralklinikken i Åmot. Tannklinikken i Treungen har for lavt pasientgrunnlag og her søkes et samarbeid med Aust-Agder og klinikken på Åmli. Virksomheten står foran et merkbart generasjonsskifte både for tannleger og tannhelsesekretærer i kommende periode. Rekruttering av autoriserte tannhelsesekretærer er et nasjonalt problem. I Telemark fylkeskommune er 66,6 % av tannhelsesekretærene eldre enn 50 år, og tiltak for bedre og alternativ rekruttering må settes i verk i nær framtid. Variasjon i faglige oppgaver med mulighet til å anvende et bredt spekter av kliniske ferdigheter er viktig for rekruttering og stabilitet i bemanningen. Det etterstrebes derfor en god fordeling av fritt klientell og betalende pasienter i den grad det lar seg gjennomføre geografisk og når det gjelder bemanning på den enkelte klinikk. Derigjennom reduseres tendensen til «overbehandling» av barn og unge, sett mot inntektsbringende behandling av voksne pasienter, samtidig som personalet kan opprettholde bred klinisk kompetanse og ferdigheter. Kompetanse Målrettet utvikling av kompetansen i DOT er nødvendig for å kunne møte framtidens behandlingsbehov. Tidligere har tannhelsepersonalet stått fritt til å velge oppfølgingskurs innenfor ulike odontologiske fagfelt, men med store endringer i behandlingsmulighetene er det viktig å samordne all kompetanseheving både innen hver enkelt faggruppe og i samarbeidet mellom ulike grupper av tannhelsepersonell. Tannklinikken Skien er universitetsklinikk for UiT og her utplasseres fire tannlegestudenter og 2 tannpleierstudenter flere måneder årlig for å få klinisk undervisning. Det sterke fagmiljøet og det positive arbeidsmiljøet har bidratt positivt både til rekruttering, faglig mangfold og solid kompetanse, med ringvirkninger for hele fylket. Det er derfor viktig at dette samarbeidet videreføres i samme omfang som nå. Innføring av ny elektronisk pasientjournal Tannhelsetjenesten i TFK trenger nytt datasystem for å sikre at offentlige krav til samhandling og pasientsikkerhet oppfylles etter til lover og forskrifter. Et bredt samarbeid med seks nabofylker ble startet i 2010, og det nye systemet ventes tatt i bruk i løpet av sommeren Folkehelse Tannhelsetjenesten vil følge opp samarbeidet på folkehelseområdet på de ulike møteplassene der det har vist seg formålstjenlig. Det er særlig på skoler og i barnehager, men også på helsestasjoner og på syke-, pleie- og aldershjem. Sunt kosthold, vann som beste tørstedrikk, anti snus- og røykekampanjer, sammen med verdien av fysisk aktivitet og god munnhygiene er sentrale tema. God tannhelse og sunne levevaner bygges i første rekke utenfor tannklinikkene og det er derfor viktig å ha et engasjement på møteplasser der viktige målgrupper kan nås. 31

33 Tannhelse skal i tillegg legge vekt på kvalitet i tjenesteproduksjonen og aktivt søke fornyelse og effektivisering. Samtidig skal ansvarsområdet være en aktiv, synlig og utviklingsrettet aktør på ulike arenaer. 8.3 Resultatmål Utfordringer Tjenestetilbudet til prioriterte grupper er tannhelsetjenestens primære oppgave. Voksne betalende pasienter skal ha et faglig solid tannhelsetilbud i rimelig avstand fra sitt bosted Resultatmål Tannhelsen hos indikatorårskullene (5,12,og 18 år) skal være like god som landsgjennomsnittet Andelen av eldre og kronisk syke som får tilbud og behandling skal økes til 40 % mot dagens 30 % Tallet på betalende pasienter skal være stabilt eller økes Inntjeningen fra betalende klientell skal utgjøre minst 50 % av nettobudsjettet til tannhelsetjenesten 8.4 Prioriterte satsingsområder Tannhelsetjenesten har stadig økonomiske utfordringer, bl.a. fordi tidligere års merforbruk skal tilbakebetales. Dette kan best løses gjennom solid faglig arbeid og effektiv drift. Tett og regelmessig budsjettkontroll hvor utgifter tilpasses inntekter i den grad dette er mulig må derfor tillegges stor vekt i alt arbeid. Behandlingen av barn og unge bør tilpasses nasjonale anbefalinger og innkallingsrutiner endres. Etablerte rutiner med årlig innkalling av denne gruppen er for hyppig, og for de aller fleste vil innkallingsintervallene kunne forlenges til 1,5-2 år. Varierte arbeidsoppgaver må etterstrebes, da alt personell har et sterkt ønske om å få bruke hele sitt kompetansespekter og benytte bredden av sine kliniske ferdigheter. Dette er en av de viktigste faktorene som stimulerer til stabil bemanning. Ifølge Strukturplanen fra 2004 vil sammenslåing av klinikkene Høydalsmo, Dalen og Edland med klinikken på Åmot gi bedre og mer tidsmessig behandlingstilbud til barn og unge. Det gir også økonomisk gevinst, da den nye fellesklinikken i Åmot allerede står ferdig etter innvielsen i Driftsrammer Driftsrammer Tannhelse

34 9 Regional utvikling (ansvar 4) 9.1 Om rammeområdet Dette rammeområdet omfatter en stor bredde i fagområder. Kultur og idrett, kulturminneforvaltning, internasjonalt arbeid, attraksjonskraft og reiseliv, næringsutvikling i sin store bredde, forskning og innovasjon og miljø- og naturforvaltningsoppgaver. 9.2 Status og hovedutfordringer I regional planstrategi for Telemark er det lagt til grunn flere grunnleggende utfordringer for regional utvikling i fylket. De regionale planene og strategier som er utarbeidet vil ha overordnet fokus for prioritering og ressursinnsats. Det skal kontinuerlig søkes etter koplinger mellom tiltak i de årlige handlingsprogrammene som kan bidra til å forsterke arbeidet med UNESCO, Regionalparken Telemarkskanalen og VRI. Den viktigste oppgaven for avdelingen er å få et best mulig samarbeid mellom og samordning av forvaltningsoppgaver og virkemidler for å arbeide for å nå de overordna målene økt attraksjonskraft som bo og arbeidssted og dermed økt bosetting og arbeidsplassvekst. Nyskapende kunnskapsmiljø på tvers av fagfelt, bransjer og geografi er nødvendige for å møte kommende utfordringer. Satsing på kunnskap og nyskaping skal bidra til å fremme en kunnskapskultur fra barnehage til høyskolenivå, samt å legge til rette for bærekraftig utvikling i Telemark. Visjonen i vedtatte FoU- strategien for Telemark er Forskning skal gi ny kunnskap og styrke bærekraftig utvikling. Næringsutvikling og innovasjon For å oppnå målene i gjeldende FoU-strategien er det viktig med samhandling mellom næringsliv, FoU-miljø og offentlig sektor. Gjennom denne arbeidsmetodikken skal regionen gjøres mer nyskapende og bedre rustet til å møte framtiden. VRI programmet for perioden er lyst ut i april 2013 og vil være et viktig verktøy for å videreutvikle denne samhandlingen. Telemark fylkeskommune har ledet dette arbeidet siden 2007 og vi ser nå tydelige resultater bla ved at flere bedrifter får fokus på innovasjonsdrevet utvikling. Telemark sitt eierskap i Oslofjord-fondet er viktig for å forsterke satsingen og gi mulighet for ressurser til bedrifter som vil satse på forskningsbasert innovasjon. Å arbeide for at flere bedrifter får fokus på innovasjonsstrategier vil være med å sikre en bærekraftig økonomisk næring. Utfordringen er at dette er den siste perioden fram til at fylkeskommunen skal være forberedt til sitt regionale FoU-ansvar fra og med I vedtatte regional plan for nyskaping og næringsutvikling er det satt mål om flere nyetableringer og mer nyskaping. Det er i løpet av 2012 og 2013 igangsatt flere langsiktige strategiske satsinger med dette som fokus i Telemark. Etableringen av nettverket Telemark Offshore har satt fokus på at Telemark også skal få sin del av verdiskapingen som skjer til havs. Allerede etter kort tid har medlemsmassen blitt stor og vil de neste årene bli en synlig aktør overfor de store kundene. Telemark fylkeskommune 33

35 har bidratt økonomisk til etableringen og vil i de neste årene arbeide for å få til en bærekraftig drift av nettverket. Mangel på kapital har ofte vært et tema når man diskuterer hvorfor Telemark scorer lavt på arbeidsplassetablering. Det er for lite risikovillig kapital i markedet. Arbeidet med å sikre et forvaltningsmiljø som kan konkurrere om å få etableringen av ett av de nasjonale såkornfondene har bæret frukter. Det ser nå ut som om at Telemark sammen med Agder er klar til utlysningen i Selv om såkornfondene er nasjonale vil en regional etablering gi større muligheter for å få risikovillig kapital inn i markedet. Vi vil de neste åra støtte oppunder de prosessene som er nødvendig for at dette skal lykkes. Det ble i april 2013 inngått kontrakt med et konsortium som kunne vise til gode referanser med tanke på å nå målsettingen med Invest in Telemark 1-5 større etableringer i Telemark innen Dette er en 3-årig satsing av Telemark Fylkeskommune og Innovasjon Norge Telemark i samarbeid. Invest in Telemark blir et viktig bindeledd for å selge Telemark som en attraktiv region å etablere seg i. I prosessene som Invest in Telemark vil utføre er mulighetene store for at bedrifter og nettverk i Telemark også blir synlige overfor attraktive markeder som igjen vil føre til større verdiskaping for eksisterende bedrifter. Entreprenørskap har fokus både i FoU strategien og regional plan for Nyskaping- og næringsutvikling. Telemark kan glede seg over resultatet av at Proventia Industriinkubator (Herøya Industripark) er tatt opp i det nasjonale programmet av SIVA. Proventia skal samarbeide med Gnisten Inkubator på Notodden (ikke SIVA-inkubator). Telemark fylkeskommune har gått inn som eier og gir driftstilskudd. Med inkubatorsatsingen i Proventia og Gnisten, samt næringshagesatsingen er det viktig å finne gode samarbeidsarenaer som gjør at tilbudet dekker hele Telemark. Dette krever at kommuner og regioner i Telemark støtter opp om og bidrar inn i samarbeidsarenaene. Målet på sikt er at tjenestetilbudet skal legge til rette for idèinnehavere, studentbedrifter, FoUkommersialisering og vekstbedrifter med nye prosjekter på en best mulig måte. Det blir viktig i årene fremover å samle kreftene som «tilretteleggere» for næringslivet i Telemark og dyrke fram de gode kompetansemiljøene. I tråd med regional plan for reiseliv foregår det et stort stykke arbeid med merkevarebygging av Telemark. Strategien for dette arbeidet legges fram i løpet av 2013 og da starter selve implementeringen. Dette er en tidkrevende prosess ressursmessig, men ikke minst økonomisk for å skulle oppfylle de mål som er satt for dette. Betydningen av at det offentlige Telemark bidrar til fellesapparatet- og finansieringen vil bli desto viktigere i årene som kommer slik at Telemark er i stand til å selge seg som reiselivsdestinasjon. Situasjonen med at arbeidet med den regionale fordelingen av oppgaver og roller har stoppet opp gir en stor utfordring i kunne løse fellesoppgaver som er nødvendig for at Telemark skal kunne arbeide i fellesskap for vekst i antall besøkende. Hva som virker og ikke virker når det gjelder utvikling av attraksjonskraft forskes det mye på. Siden tallet har det vært prosjekt som til enhver tid prøver å peke å suksessfaktorer for attraksjonsutvikling. Telemark fylkeskommune har i 2013 fått innvilget 5 millioner fra Oslofjordfondet til prosjektet Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon. Dette prosjektet vil gi norske kommuner og fylkeskommuner verktøy, som vil egne seg ved utarbeiding av regionale og kommunale planstrategier, og som setter dem i stand til å gjøre mer treffsikre valg av strategier for økt attraktivitet. Som prosjekteier er det viktig at vi som prosjekteier sikrer framdrift og resultater i prosjektet. 34

36 Kultur Telemark fylkeskommunes sin satsing på attraksjonskraft og livskvalitet skal bidra til å videreforedle fylkets attraktivitet for menneskelige, økonomiske og kunnskapsmessige ressurser, framheve steders verdi for attraktivitet. Fremme idrettens, kulturlivets, muséenes og frivillig sektors kvalitet og mangfoldighet i vår livsutfoldelse, og sikre integrasjon og medvirkning fra hele befolkningen. I dette bildet er gode kulturelle møteplasser viktig. I 2013 utføres det 65 årsverk ved muséene i Telemark. Årlig mottar museene vel kr 9 millioner i årlig støtte fra TFK og dette løser ut statlig driftstilskudd på 36 millioner i De neste årene vil det bli satt fokus på å bidra til høyere besøk på museene i Telemark. I eksisterende LTP er det satt et mål om å arbeide for å realisere nybygg for Telemark museum i perioden. I en tid da fylkeskommunen står foran innstramminger så vil et fylkeskommunalt bidrag være utfordrende. Dette ligger ikke inne i vedtatte økonomiplan. Telemark fylkeskommune skal utarbeide en strategiplan for kultur og kulturminner som attraksjon og identitet i 2013 og det er naturlig at utfordringen rundt nybygg blir løftet inn i denne prosessen. Der vil langsiktige strategier, utfordringer, satsingsområder og tiltak identifiseres og beskrives nærmere. Dersom Vestfold FK velger å trekke seg ut av eierskapet i Teater Ibsen, må de gjenværende eierne kompensere for bortfall av kr , dersom Teater Ibsen skal beholde hele den statlige bevilgningen. Det er to års oppsigelsestid og dette vil tidligst skje i Internasjonalt Det internasjonale arbeidet er en sentral del av den regionale utviklingspolitikken. Internasjonale avtaler, samarbeid, erfaringsutveksling og politikkutvikling gir verdifulle innspill til løsning på regionale utfordringer. Norske myndigheter v/ud har understreket at fylkeskommuner og kommuner spiller en stadig større rolle i utformingen og utøvelsen av norsk utenrikspolitikk. Gjennom samhørighetspolitikken (cohesion policy) ønsker EU å bringe de ulike regionene i Europa nærmere hverandre samt å utnytte regionenes potensial for å løfte hele Europa. Den nye traktaten sidestiller regionalpolitikk med economic, social and territorial cohesion (økonomisk, sosial og geografisk utjevning). Regionalpolitikk er ikke en del av EØS-avtalen, men Norge deltar aktivt i EUs territorielle samarbeidsprogram Interreg. Telemark fylkeskommune skal bidra innen Europeiske programmer og bidra til å bruke de muligheter for samarbeid EØS avtalen gir. Interreg vil starte en ny periode i 2014 og pr april 2013 vet vi ikke temaene for programmene, men bærekraftig transport og innovasjon ser ut til å være tema man er enige om. Telemark er lavt nede i deltagelse i Europeiske utdanningsprogram. Det vil i de neste årene bli arbeidet for å øke fylkeskommunen sin deltagelse i disse utdanningsprogrammene. Fylkestinget vedtok i sak 68/12 at det skal utarbeides en USA strategi. Denne vil bli lagt fram for politisk behandling i løpet av 2013 og handlingsprogrammet for denne vil bli fulgt opp de neste årene. 35

37 Miljø, idrett og friluftsliv. I vedtatte Strategi for idrett og friluftsliv er det en målsetting at Telemark fylkeskommune skal være pådriver for etablering av regionale/interkommunale friluftsråd i fylket. Arbeidet med forvaltningsplaner for alle vannregioner er godt i gang, men krevende. Telemark er involvert i 7 vannområder. Vannforvaltningsarbeidet gjennom vannregionene holder tidsplanen og progresjonen mens statlige myndigheter har en utfordring med å overholde dette. Den lange ventetiden for tildeling av statlige tippemidler til idrettsanlegg er en stor utfordring. Med bakgrunn i fylkestingvedtak 0068/12 MÅL OG BUDSJETT er det i perioden satset på å styrke idrett med en rådgiver innenfor fagområdet. Kulturminnevern Nominasjonsarbeidet for å få Rjukan - Notodden inn på UNESCOs verdensarvliste og arbeidet rundt regionalparken Telemarkskanalen, er to store strategiske satsinger der kulturminner ligger til grunn og skal brukes som drivkraft for regional utvikling i de geografiske områdene disse omfatter. Målet med arbeidet med verdensarvsøknaden for Notodden - Rjukan er at søknaden oversendes fra Norge , og at Verdensarvstatus oppnås i løpet av Med oppnådd status er imidlertid ikke arbeidet avsluttet etter dette blir oppfølging av området og nyttiggjøring av statusen en langsiktig fylkeskommunal og kommunal oppgave. Fylkeskommunen bør fra 2015 ha en egen stillingsressurs som verdensarvkoordinator. Verdiskaping i tilknytning til verdensarvstatus blir et viktig satsingsområde som involverer flere av fylkeskommunens områder, spesielt innenfor regional utvikling. Kulturminnevernet arbeider opp mot Telemarkskanalen Regionalpark med et pågående prosjekt for å frede viktige bygg og anlegg langs Bandakkanalen. I tilknytning til dette må en se verdiskapingsprosjektet Ulefoss Kulturarv i Nome kommune, som i tillegg til statlige midler fra Riksantikvaren også får fylkeskommunal støtte. Her har fylkeskommunen en rolle både gjennom utforming av fredningsbestemmelser og gjennom rådgiving knyttet til kulturminner, reiseliv, nyskaping, opplæring m.v. Folkehelse Fagområdene kultur, idrett, friluftsliv, tilrettelegging for reiseliv og planarbeid har alle et klart folkehelseperspektiv. Gode kulturelle møteplasser og tilrettelegging for fysisk aktivitet gjennom bl.a. idrettsanlegg har betydning for folkehelsen. Sikring av friluftsområder gir befolkningen tilgang til gode turområder. Dette perspektivet legges til grunn for veiledningen overfor kommunene. Regional utvikling skal i tillegg legge vekt på kvalitet i tjenesteproduksjonen og aktivt søke fornyelse og effektivisering. Samtidig skal ansvarsområdet være en aktiv, synlig og utviklingsrettet aktør på ulike arenaer. 36

38 9.3 Resultatmål Utfordringer Resultatmål Mer nyskaping og flere nyetableringer Høyere vekst i Telemark enn landsgjennomsnittet i antall arbeidsplasser i konkurrerende næringsliv Etableringsfrekvensen i Telemark skal være bedre enn middels av fylkene Øke antall deltakelser i nasjonale og internasjonale programsatsinger Ny kunnskap gjennom FoU Flere innovasjonsprosjekter gjennom samhandling mellom næringsliv, FOU-miljø og offentlig sektor. Økt attraktivitet som bo- og besøkssted Synlig folkehelseperspektiv Aktivt internasjonalt engasjement Tildeling fra Oslofjordfondet til prosjekter der bedrifter og institusjoner fra Telemark er med Økt besøkstall ved museene Avklaring av oppgave og rollefordeling i reiselivet Rjukan - Notodden inn på Unescos verdensarvliste i 2015 Bidra til etablering av 1 3 friluftsråd i Telemark Redusere ventetiden på statlige spillemidler til idrettsanlegg fra 4,5 år til 3 år i perioden. Økt deltagelse i internasjonale programmer/ prosjekter 9.4 Prioriterte satsingsområder Følge opp de strategiske satsingene innefor næringsutvikling Etablering av bærekraftig regional organisering av tilretteleggingsoppgavene for reiselivsnæringen Videreføre erfaringene fra VRI-prosjektet til annet næringsarbeid Fullføre arbeidet med nominasjosprosessen med mål å få Rjukan - Notodden inn på Unescos verdensarvliste i Driftsrammer Driftsrammer Regional utvikling

39 10 Areal og transport (ansvar 5) 10.1 Om rammeområdet Dette rammeområdet omfatter ansvaret for 1900 km fylkesveger, regional kollektivtransport og skoleskyss, utarbeidelse av regionale areal- og transportplaner, koordinering av veiledning og uttalelser til kommunenes samfunns- og arealplaner og løyvebehandling. Rammeområdet skal også legge til rette for fylkets formelle rolle som talerør overfor nasjonale myndigheter om statlig samferdsel Status og hovedutfordringer Et effektivt veg- og kollektivsystem er en av bærebjelkene i samfunnsutviklingen, og et vesentlig premiss for utviklingen av det attraktive Telemark. Rasjonelle forbindelseslinjer gjennom et stamrutenett for kollektivtrafikken på buss og bane, et framkommelig og sikkert vegnett og kobling mot havn for å kunne håndtere mest mulig godstransport på sjø og bane er viktige ingredienser. I by- og tettstedsområdet er utviklingen av miljøvennlig persontransport, som kollektiv, gang og sykkel sentralt for å møte framtidens behov for attraktive og miljøvennlige områder og god folkehelse ikke minst for prioriteringen av å tiltrekke seg barnefamilier. For å ta igjen forfallet på fylkesvegene er det beregnet et investeringsbehov på om lag 3 mrd. Kr. i Telemark (Vest-Agder 2,5 mrd. og Buskerud 3,3 mrd. kr.). For å stoppe videre forfall har Statens vegvesen beregnet et behov for 271 mill. kr. (2012) årlig til drift og vedlikehold. I 2012 ble det bevilget 194,6 mill. kr. (71 % av behovet). Da årlige bevilgningsnivå ikke dekker drift- og vedlikeholdsbehovet, vil vedlikeholdsetterslepet i vegkapitalen øke i åra framover. I tillegg er prisutviklingen for drift av fylkesveger fortsatt langt høyere enn den generelle prisveksten. Statens vegvesen venter en utflating av kostnadsutviklingen på driftskontrakter inngått fra 2012 og framover, men melder fortsatt om prisøkninger på opp mot 100 % på enkelte kontrakter. Det er viktig å sikre en kontroll på kostnadsutviklingen på driftskontrakter, og å løse våre drifts- og vedlikeholdsoppgaver på en optimal måte. Det er utfordrende å følge opp bestillingen fra fylkestinget om å vurdere samspillsmetoder innenfor drift og vedlikehold. Vegdirektoratet har et løpende utviklingsarbeid på landsbasis, men Statens vegvesen har ikke ressurser til å følge opp fylkeskommuner med utviklingsarbeid. Fylkeskommunen må selv ta det økonomiske ansvaret, da sams vegadministrasjon ikke dekker dette. Fylkeskommunen har ansvar for å samordne og tilrå tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. Telemark følger opp den nasjonale nullvisjonen, om null hardt skadde og drepte på norske veger. Antall drepte eller hardt skadde på vegene i Telemark har vist en nedgang de siste 5 årene, men det er nødvendig å følge opp med fysiske tiltak og holdningsskapende arbeid. Den siste nasjonale reisevaneundersøkelsen (2009) viser at kollektivandelen i Telemark fortsatt er blant de laveste i landet med 4 %, mot landsgjennomsnittet på 9 %. Veksten mellom er imidlertid på nivå med landsgjennomsnittet, og passasjerutviklingen viser at kollektivtrafikken fortsetter å øke. 38

40 Det koster det offentlige rundt 10 kroner pr. nye kollektivreise som genereres på de mest effektive kollektivrutene i landet. Mål om å øke antall kollektivreisende er derfor i seg selv kostnadsdrivende. Prisutviklingen innenfor kollektivtransport er i tillegg fortsatt langt høyere enn den generelle prisveksten, og det er en betydelig underfinansiering av kollektivtrafikken i fylkeskommunene. Utgiftene økte med 89,6 % fra 2004 til 2012, mens fylkeskommunenes tilgjengelige midler (frie inntekter pluss statlige tilskudd) økte med 44 %. Teknologiutviklingen akselererer innenfor drivstoff og kommunikasjon, dette gir store muligheter, men er ressurskrevende. Fylkeskommunen har vedtatt innføring av biogass som drivstoff i Grenland, og Vestviken Kollektivtrafikk (VKT) er i forhandlinger med Nettbuss sør for å avklare kostnader. Redusert pris på og innføring av ungdomskort også på ekspressbusser har ført til større kjøp enn forventet. Vestviken Kollektivtrafikk anslår at videreføring vil koste 3-4 mill. kr. årlig fra 2014, utover eksisterende rammer. Konkurranseutsetting av skoleskyss skal gjennomføres i 2014, og erfaringer tilsier at kostnadene øker. Fra gjelder ny forskrift om sitteplass og setebelte til alle elever med rett til fri skyss. Vestviken Kollektivtrafikk har anslått at det vil gi en årlig merkostnad på 5 mill kr. Alkolås ved skoleskyss er innført i flere fylkeskommuner, og VKT utreder kostnader for innføring i Telemark. Fylkeskommunens rolle som veileder og sikrer av regionale interesser gjennom planuttalelser kan hele tiden forbedres, og den største utfordringen er å kunne være forutsigbar og tydelig. Som vedtatt i regional planstrategi skal det utarbeides en regional plan for areal og transport for Telemark (ATP Telemark). Hensikten med planarbeidet er å utvikle strategier for bedre samordning, måloppnåelse og ressursutnytting innenfor areal- og transportsektoren. I planen skal eksisterende fylkesvegplan, trafikksikkerhetsplan, kollektivplan og senterstrukturplan samordnes. Dagens strategier må evalueres og det skal settes mål og strategier for videre prioriteringer. Det er en rekke elementer som bør avklares gjennom denne prosessen. I hvor stor grad skal investeringsmidler nyttes til i å ta igjen det stadig voksende forfallet på vegnettet, hvor mye skal nyttes til å utvikle gang- og sykkelvegnettet, kollektivnettet og i hvor stor grad skal trafikksikkerhetstiltak for å nå nullvisjonen prioriteres? Fylkeskommunens økonomiske rammer tilsier at det er behov for tydelige prioriteringer. Det må jobbes kontinuerlig mot statlige myndigheter slik at overføringene til fylkeskommunene økes, for at det skal være mulig å forvalte vårt vegeier- og kollektivansvar. I dag er det i hovedsak driftsmidler innenfor fylkeskommunens budsjett som benyttes til kollektivtransport. Grenland er et prioritert satsingsområde, mens det i distriktene er ekspressrutene som utgjør grunnstammen med et regionalt rutetilbud knyttet opp mot skoleskyssen. Gjennom ATP Telemark må det avklares videre prioriteringer av driftsmidler, og om det skal avsettes investeringsmidler til utvikling av kollektivtransporten. Det finnes i dag tilskuddsordninger for å bedre kollektivtransporten. I Grenland arbeides det for en flerårig belønningsavtale, som blant annet vil kunne brukes til å utvikle kollektivtiltak inkludert finansiering av drift av kollektivtransport. I distriktene har vi ikke tilsvarende mulighet, men gjennom den statlige tilskuddsordningen kollektivtransport i distriktene (kid) 39

41 har Telemark pågående prosjekt for å samordne kollektivtrafikken og utvikle knutepunkt. Det arbeides med å optimalisere korrespondanse mellom kollektivrutene og gjennomgående billettering, men mangel på langsiktige økonomiske rammer begrenser dette arbeidet. I distriktene vil det derfor være vesentlig å avklare om det skal satses videre på å utvikle en effektiv bestillingstransport. Arbeidet med ATP for Telemark og Grenland er krevende, når mange omfattende planer skal koordineres og utarbeides, stiller det store krav til prioritering av interne personalressurser og tilstrekkelig midler til faglige utredninger og prosesser for medvirkning. Bystrategisamarbeidet er inne i en avgjørende fase. En bompengeproposisjon for bypakke Grenland skal behandles både lokalt og nasjonalt i løpet av kommende år, med mål om oppstart høsten Endelig ramme, finansieringsopplegg og tiltakslister er under utarbeidelse. Parallelt utarbeides regional delplan for areal og transport i Grenland, med mål om å avklare en arealbruk som bygger opp under ønsket transportutvikling. Dette gjøres i samarbeid med kommunenes rullering av sine arealdeler. I tillegg er Grenland i forhandlinger med staten om en flerårig belønningsavtale, hvor det er søkt om 475 mill. kr. I regjeringens forslag til nasjonal transportplan er det avsatt 26.1 mrd. kr. til helhetlige bymiljøavtaler og belønningsordningen for de byområder som best imøtekommer klimaforlikets målsetting om å ta trafikkvekst i byområder med kollektivtransport, gang og sykkel. Det er nå opp til Grenland å avklare i hvilken grad man vil kjempe for å få del av disse midlene. Arbeidet setter store krav til samarbeidsevne og innsats hos samtlige aktører. De største utfordringene ligger i kapasitet, framdrift og i det å få alle tiltak til å fungere godt sammen. Ikke minst gjelder dette samarbeid knyttet til kommunens arealutvikling, som er en avgjørende forutsetning for å drifte et attraktivt og effektivt transportsystem. Det ligger også en krevende oppgave i å få rett informasjon ut til befolkningen. Statlige prioriteringer påvirker utviklingen i Telemark. Fylkeskommunen er pådriver for rask framdrift av prosjekter som er viktige i fylket. Gjennomføringen av Eidangerparsellen gjør at Telemark kan bidra i avlastningsstrategien på Østlandet. Korridoren mellom Kongsberg og Midt-Telemark og koblingen mellom Midt-Telemark og Grenland er sentrale, og Bratsbergbanen er et viktig element for å styrke denne. Det er vanskelig å snu en negativ trend i passasjertall, der mange forhold spiller sammen og tiltak må virke over tid. Når nasjonal transportplan for foreligger, er det viktig at fylkeskommunen fortsatt er pådriver for å få gjennomført prosjekter, og følger opp muligheter for Telemark i statlige og lokale prosesser. Det er viktig å få gjennomslag for de regionale planene. Regionale interesser må sikres gjennom tett dialog med kommunene om nødvendig gjennom bruk av innsigelse. Det er også krevende å koordinere uttalelser internt på fylkeshuset, slik at kommunene får en samlet vurdering fra alle fylkeskommunens ansvarsområder. Regional planstrategi legger rammene for fylkeskommunens planarbeid i inneværende valgperiode, og arbeidet med regionale planer er startet. Dette er krevende arbeid og det er avgjørende å sikre nødvendige ressurser og en effektiv bruk av disse. 40

42 I regional planstrategi er det også vedtatt at det skal utarbeides en interregional plan for godstransport og havn, i samarbeid med Vestfold fylkeskommune. Gjennom dette arbeidet skal det utvikles strategier for godshåndtering med mål om å få mest mulig av godstransporten over på sjø og bane, samt avklare havnestrukturen og framtidig lokalisering av stykkgodshavn i Grenland. Dette vil være et vesentlig bidrag i utviklingen av det bærekraftige Telemark. Det samme gjelder for en interregional plan for Grenlandsbanen, som skal utarbeides i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune. Her skal avklaring av trasé for sammenkobling mellom Vestfoldbanen og Sørlandsbanen (ny Sørvestbane) og kystsoneplan for Telemark fastlegges. Areal og transport skal i tillegg ha fokus på kvalitet i tjenesteproduksjonen og aktivt søke fornyelse og effektivisering. Samtidig skal ansvarsområdet være en aktiv, synlig og utviklingsrettet aktør på ulike arenaer og tydeliggjøre et internasjonalt engasjement og bidrag på folkehelseområdet. 10.3Resultatmål Utfordringer Resultatmål Attraktiv kollektivtransport Kundetilfredsscore på minst 70. Øke kollektivandelen med 30 % innen 2013, og 100 % innen 2020 i Grenland. Fortsette dagens kollektivtilbud ved enklere utbedringer innen 2013, og etablere timesfrekvens på ekspressbusser og bestillingstransport innen 2020 i distriktene*. Godt fylkesveinett Strategisk viktige fylkesveger skal ha min. middels standard mht. spordybde, og min. dårlig standard for jevnhet. Ingen viktige fylkesveger skal ha redusert standard for spordybde og jevnhet. Nullvisjon for trafikksikkerhet følges i tråd med trafikksikkerhetsplanen*. Reisemiddelfordeling Min. 5 % reduksjon i biltettheten, og min. 30 % av reisemiddelfordelingen skal være med kollektivtransport, gang eller sykkel som reisemiddel innen 2016 i Grenland. *I forbindelse med utarbeidelsen av ATP Telemark skal flere planer for Telemark med tilhørende målsettinger rulleres i 2013/

43 10.4Prioriterte satsingsområder Areal og transport Utarbeide regional plan for areal og transport i Telemark som følges opp gjennom konkret handlingsprogram Utarbeide (inter)regional plan for havn og gods som følges opp gjennom konkret handlingsprogram Utarbeide interregional plan for Grenlandsbanen Utarbeide regional plan for kystsonen som følges opp gjennom konkret handlingsprogram Videreføre Bystrategisamarbeidet om areal og transport i Grenland gjennom Bypakke Grenland, belønningsordningen og regional delplan for samordnet areal og transport. 10.5Driftsrammer Driftsrammer Areal og transport

44 11 Telemarkskanalen FKF 11.1 Status og hovedutfordringer Telemarkskanalen FKF har etter vedtektene totalansvar for løpende drift av kanalen. Driften skal være i samsvar med alle krav som er satt etter lov, forskrift og andre offentlige bestemmelser, og her nevnes spesielt Vannressursloven og NVEs Retningslinjer for tilsyn og revurdering av vassdragsanlegg samt Forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg. Disse er bl.a. styrende for hvilke tiltak som blir prioritert i Langtidsplanen for rehabilitering av sluser og dammer. Et viktig mål framover er å rendyrke kanalen som en av de viktigste internasjonale turistmål i Telemark og Norge. Telemarkskanalen kunne i 2012 glede seg over at NRK valgte å sende «Telemarkskanalen minutt for minutt», og programmet ble en stor suksess. Kanalen er som attraksjon og reisemål godt forankret i en rekke planverk. Større deler av driftsgrunnlaget for kanalen må for framtida komme som følge av økt trafikk og omsetning. Det forutsetter at all infrastruktur må være ivaretatt på beste måte, åpningstidene være gode, attraksjonene være mange og interessante og samarbeidspartnerne være profesjonelle og ha gjennomføringskraft. Oppgaver og ansvar for deler av flomberedskap og kraftproduksjon må rendyrkes/avklares, tiltak langs kanalløpet koordineres og prioriteres strengt, og med kvalitet som hovedkriterium. Fra 2009 er Telemarkskanalen kommet med på posten til museums- og kulturminnetiltak under NVEs budsjett, over kap. 1820, post 70, og dette er nå helt avgjørende for alt arbeid som nå gjøres på rehabilitering og vedlikehold. I denne sammenheng er det svært viktig å peke på premissene for bevilgningen : medfinansiering fra regionale og lokale myndigheter. Det årlige tilskuddet fra Telemark interkommunale næringsfond er avgjørende for å sikre at statstilskuddet blir opprettholdt på dagens nivå, og som del av våre rammevilkårene videre framover. Tilskuddet har blitt lagt direkte inn i den årlige søknaden, og for år 2013 ble Telemarkskanalen tildelt 3,75 mill. kr. For 2014 er det usikkert hva som kan legges inn av tilskudd fra TIN. Dette tilskuddet utgjør, sammen med investeringstilskudd fra Telemark fylkeskommune på 1,0 mill kroner og tilsvarende egenandel fra kanalforetaket, grunnlaget for søknaden til OED/NVE. Andre utfordringer: Videreutvikle Telemarkskanalen som reiselivsprodukt gjennom målrettet produktutvikling og markedsføring i nært samarbeid med båtselskapene, Telemarkreiser og andre aktører. Foretaksstyret forventer at kanalen blir prioritert i den reviderte regionale planen for reiseliv og opplevelser Bidra til at foretakets ansvar i strategisk handlingsplan og i prosjekter for Telemarkskanalen regionalpark blir ivaretatt og gjennomført Gjennomføre rehabilitering av sluser og dammer i samsvar med prioriteringene i Langtidsplanen for Pr. i dag er de økonomiske rammevilkårene slik at vi ikke har ressurser til bedriftsøkonomisk forsvarlig drift, ingen fondsmidler er intakte, og alle investeringsmidler tilflyter foretaket i 43

45 form av tilskudd. Kanaldriften er vesentlig som driftsgrunnlaget for mange aktører utenom kanalforetaket, og derfor må forutsigbarheten når det gjelder både drifts- og investeringsbehovet være på plass og avklart. Det er derfor avgjørende at gjeldende tilskudd fra Telemark interkommunale næringsfond (TIN) blir opprettholdt på dagens nivå og som del av våre rammevilkår videre framover. For perioden er investeringsbehovet for rehabilitering beregnet til om lag 26 mill. kr. På lengre sikt må gummidammene på Kjeldal og Lunde erstattes, og disse vil alene kreve like store uttellinger som hele dagens LTP, og kan kun løses i en dialog med NVE og statlige myndigheter. I tillegg kommer behovet for midler til løpende vedlikehold av bygninger og øvrige anlegg, og mulige nyinvesteringer av disse. Årlig behov er stipulert til 1 mill.kr. (materialkostnader) pluss egeninnsats og kjøpte tjenester. De løpende driftsutgifter som inkluderer lønn og sosiale utgifter, ordinær drift, markedsføring med mer er årlig på om lag 9,0 mill.kr. Driftsinntektene er delvis avtalefestet (erstatning Hogga-skjønnet og tilskudd Telemark interkommunale næringsfond), og delvis sesongavhengige (sluseavgifter, billettinntekter, salgsinntekter), men vil årlig ligge mellom 6 og 7 mill. kr. Basert på forutsetninger i økonomiplanen om overføring av 3,9 mill. kr. (tilskudd og kompensasjon sluseavgift rutegående trafikk) fra Telemark Utviklingsfond, vil underdekning for perioden ligge på 0,3-0,8 mill. kr. Prioritering: Gjennomføre rehabilitering av sluser og dammer i samsvar med prioriteringene i Langtidsplanen for Videreutvikle Telemarkskanalen som reiselivsprodukt gjennom målrettet produktutvikling og markedsføring i nært samarbeid med båtselskapene, Telemarkreiser, Telemarkskanalen regionalpark og andre aktører. 44

46 12 TFK Eiendom FKF 12.1Status og hovedutfordringer Eiendomsmassens tilstand Tilstanden til et bygg eller bygningsdel angis ved tilstandsgrader. Tilstandsgraden baseres på en vurdering av et eller flere enkeltstående symptomer eller på en samlet vurdering av flere symptomer. Symptomene indikerer tilstanden i forhold til et referansenivå som er lagt til grunn for vurderingen. Ifølge NS (Norsk standard) 3424 skal det benyttes fire tilstandsgrader med følgende definisjoner: Tilstandsgrad 0: ingen symptomer Tilstandsgrad 1: svake symptomer Tilstandsgrad 2: middels kraftige symptomer Tilstandsgrad 3: kraftige symptomer (omfatter bl.a. sammenbrudd og total funksjonssvikt). TFK Eiendom har gjennomført to tilstandsanalyser i løpet av de fem siste årene. En i samarbeid med Multiconsult i 2008 og en ved hjelp av Rambøll i Multiconsult beregnet en vektet tilstandsgrad i 2008 på 1,26, mens Rambøll i 2011 beregnet vektet tilstandsgrad til å være 1,41. I sin rapport sier Rambøll: «Det er svært foruroligende at vektet tilstandsgrad har falt fra 1,26 1,41 i perioden mellom 2008 og Dette funnet må regnes som en tydelig indikator på at bevilgede midler til vedlikeholdsprosjekt i perioden ikke har vært tilstrekkelig til å opprettholde bygningsmassens tekniske tilstand i perioden.» Rambøll anslo i samme rapport det totale vedlikeholdsetterslepet til å være over 220 mill.kr. for Telemark fylkeskommunes eiendomsmasse. Eiendomsmassens levetid Den tekniske levetiden til materialer og delprodukter bestemmes i utgangspunktet av fem hovedparametere: 1. Materialet/materialtekniske egenskaper. 2. Design, dvs. hvilken sammenheng materialer og produkter blir satt i av arkitekter/ingeniører. 3. Utførelse, den fysiske utførelsen av bygget. 4. Påkjenninger, klima/bruk. 5. Vedlikehold, hvilket vedlikehold som utføres på bygget, spesielt forebyggende vedlikehold. TFK Eiendoms forvaltningsansvar går i korte trekk ut på å sørge for at parameter nr. 5, vedlikehold, er av en slik karakter at eiendomsmassens tekniske levetid blir lengst mulig. Se figur nedenfor. Med jevnlig forebyggende vedlikehold kan akseptabel tilstandsgrad opprettholdes over en lengre tidsperiode. Hvis vedlikeholdet forsømmes blir tilstandskurven brattere, og en må gjennomføre større utbedringer for å opprettholde akseptabel tilstandsgrad. Ordinært vedlikehold er ikke lenger tilstrekkelig. 45

47 Levetiden bestemmes av når tilstandskurven bryter akseptnivået. Da Rambøll gjennomførte tilstandsanalysen i 2011, vurderte de gjennomsnittlig restlevetid til å være 27 år for TFKs bygningsmasse, dersom dagens vedlikeholdsnivå opprettholdes. Eiendomsmassens vedlikeholdsetterslep Det har gjennom flere år bygget seg opp et etterslep når det gjelder vedlikehold av fylkeskommunens bygninger. Rambøll sin tilstandsanalyse i 2011 synliggjorde konkrete vedlikeholdsbehov for 220 mill.kr. For å hente inn vedlikeholdsetterslepet i løpet av en sjuårs periode, beregnet Rambøll et behov for ca. 240 kr/m2 til vedlikehold. Med dagens interne husleienivå har TFK Eiendom ca. 65 kr/m2 til vedlikehold, når andre forvaltningskostnader som forsikring, festeavgifter, kommunale avgifter og lønn er trukket fra. I sin rapport om vedlikeholdsbehovet i kommunale- og fylkeskommunale bygg fra 2008, anbefaler KS en vedlikeholdskostnad for denne type bygg på 170 kr/m2 (annuitet), regnet fra bygget er nytt. Eiendomsmassens investeringsbehov I tillegg til vedlikeholdsetterslepet har det over tid utviklet seg et tydelig behov for reinvestering og utvikling av dagens eiendomsmasse. Dette knytter seg i hovedsak til nye behov i eiendomsmassen grunnet endring i virksomhetene (endring i elevtall og skoleprogrammer), men også til endringer i lov og forskrift. Ut fra den oversikt TFK Eiendom har over investeringsbehov pr. i dag og Rambølls vurdering av gjennomsnittlig restlevetid på 27 år, anslår TFK Eiendom investeringsbehovet til å være i størrelsesorden mill.kr./år. De største investeringsbehovene er knyttet til ombygginger på grunn av virksomhetsendringer, brannforebyggende tiltak, oppgradering av ventilasjonsanlegg og universell utforming. Investeringsnivået forutsetter samtidig et akseptabelt vedlikeholdsnivå, jf. utredning om oppgraderingsbehov. Tjenesteleveranse TFK Eiendom er en tjenesteyter internt i TFK. Fra flere hold har det kommet tilbakemeldinger fra virksomhetene i TFK at enkelte forhold ved tjenestene kunne vært bedre. Det pekes på lang responstid på henvendelser, uavklarte ansvarsforhold, manglende samhandling med TFKs ledelse og bruk av forvaltningssystem. 46