Langtidsprioriteringer (LTP) Fylkesrådmannens forslag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Langtidsprioriteringer (LTP) 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag 15.05.2014"

Transkript

1 Langtidsprioriteringer (LTP) Fylkesrådmannens forslag

2 Innhold I Innledning og hovedprofil Styringsprosessen Strategisk overbygning Fylkeskommunens rolle og samfunnsoppdrag Overordnede strategiske utfordringer Et bærekraftig Telemark Telemark fylkeskommune som organisasjon Fylkeskommunens økonomi Status og hovedutfordringer Investeringsprogram Resultatmål Prioriterte satsingsområder Driftsrammer Politisk styring og kontroll Om rammeområdet Driftsrammer Administrativ ledelse, fellestjenester og folkehelse Om rammeområdet Status og hovedutfordringer Folkehelse Resultatmål Prioriterte satsingsområder Driftsrammer Videregående opplæring Om rammeområdet Status og hovedutfordringer Resultatmål Prioriterte satsingsområder Driftsrammer Tannhelse Om rammeområdet Status og hovedutfordringer Resultatmål Prioriterte satsingsområder Driftsrammer Regional utvikling

3 9.1 Om rammeområdet Status og hovedutfordringer Resultatmål Prioriterte satsingsområder Driftsrammer Areal og transport Om rammeområdet Status og hovedutfordringer Resultatmål Prioriterte satsingsområder Driftsrammer Vedlegg : Investeringsstrategi 3

4 I Innledning og hovedprofil Det er et overordnet mål å sikre en sunn økonomi, mest mulig stabilitet i driftsrammene, samt å etablere et økonomisk handlingsrom. Telemark fylkeskommune står overfor en periode med reduserte rammer til drift. Dette skyldes både reduserte inntekter, store investeringer og et mål om en mer bærekraftig økonomi med større økonomisk handlingsrom. For å tilpasse driftsutgiftene til reduserte rammer er det lagt inn følgende kutt i LTP-perioden: Tall i tusen Andel kutt i 2018 Politisk styring og kontroll % Administrasjon og støttetjenester % Videregående opplæring % Tannhelse % Regional utvikling % Areal og transport % Sum reduksjon i driftsrammer % Kuttene er sett i forhold til vedtatte driftsrammer i Mål- og budsjettdokument (MoB) inklusiv uspesifisert kutt i MoB på 14 mill. kr i 2015, og 28 mill. pr år fra Administrativ ledelse, fellestjenester og folkehelse Organisasjonens kapasitet og kompetanse er avgjørende for evnen til å møte utfordringene på ansvarsområdene. I perioden vil særlig lederopplæring være et prioritert satsingsområde. Videre vil fylkesrådmannen starte en revisjon av verdigrunnlaget og styrke internkontrollen i fylkeskommunen. Den digitale satsingen vil bidra til fornyelse og innovasjon, og skal føre til målbare gevinster. På folkehelseområdet skal den regionale strategien følges aktivt opp. Satsingsområdene er kosthold/ernæring, fysisk aktivitet/friluftsliv, psykososialt oppvekstmiljø og kommunalt folkehelsearbeid. Satsing på aktiv aldring skal også utredes i perioden. De økonomiske utfordringene på dette området møtes ved vurdering av stillingsbanken, økt bruk av teknologi, gjennomgang av annonsering, reduserte forbruksutgifter og redusert bemanning i langtidsperioden. Videregående opplæring Hovedutfordringen innen videregående opplæring er å få til økt læringsutbytte og økt gjennomføring. Målet er at elevene/lærlingene skal oppnå mest mulig læring og at fleste mulig fullfører med bestått. Frem til 2018 er prognosen en nedgang i elevtallet på over 500. De tilhørende kutt i 4

5 rammetildelingen vil møtes med et naturlig redusert skoletilbud. Vi planlegger også å ta ut effektiviseringsgevinster i forbindelse med innføring av nytt skole-administrativt system, nytt post/arkivsystem, større satsing på nettskoletilbud og flere koordinerte innkjøpsordninger, spesielt på IT-siden. Et bedre tilbud til minoritetsspråklige og voksenopplæring, er to områder som i perioden vil kreve økt innsats. Innen spesialundervisning og tilbudet til ikke-rettselever tas det sikte på en reduksjon. Samarbeid med kommuner, og aktørene i arbeidsmarkedet er viktig, slik at alle arbeider mot samme mål. Flere lærebedrifter trengs og prosjekter innen skole og fagopplæring som kan bidra til økt måloppnåelse må prioriteres. Når det gjelder de ansattes kompetanse, er det viktig at den videreutvikles og at kompetansekrav settes ved tilsetting. Tannhelse Stabil bemanning med solid og bred fagkompetanse er nødvendig for å gi et tidsriktig tannhelsetilbud til en stadig mer heterogen gruppe av pasienter. Samtidig øker forventningen om spesialisttilbud innenfor fylkets grenser hos pasienter og pårørende, og dette kan også bidra til økt kompetansen generelt innenfor tjenesten, slik at en styrking av spesialistkompetansen er ønskelig. For kommende periode er det særlig spesialister i tannerstatninger som kroner, broer og implantater som bør prioriteres. Også allmenntannleger møter større utfordringer fordi en økende andel av pasienter har spesielle utfordringer som skrøpelighet og kroniske sykdommer grunnet høyere levealder, rusproblemer og psykiske utfordringer i hverdagen. Det er viktig å sikre nødvendig kompetanse på disse områdene slik at tannhelsetjenesten kan ha god dialog og samhandling med kommunale og regionale myndigheter for å sikre at alle prioriterte grupper av pasienter får sitt rettmessige tilbud. Denne økte kompleksitet i utfordringene betyr også økt fokus på pasientsikkerhet. Regional utvikling Hovedutfordringen for regional utvikling er å skape økt arbeidsplassvekst og økt attraksjonskraft som reisemål, bo og arbeidssted, og dermed økt tilflytning til Telemark. Telemark har hatt den svakeste arbeidsplassutviklingen både i offentlig og privat sektor de siste årene av alle fylkene. En betydelig reduksjon i regionale utviklingsmidler er utfordrende for målsetningene om vekst i form av bedriftsetableringer, nye arbeidsplasser, kompetanse-utvikling og innovasjon. For å sikre realisering av nye investerings- og utviklingstiltak må det derfor satses på økt finansiering fra nasjonale og internasjonale virkemidler og prioritering av tiltak som skaper flere arbeidsplasser og øker konkurranseevne. En viktig oppgave for rammeområdet er å videreutvikle samarbeid mellom aktører og med kommunene for å skape varig og økt effekt i hele fylket. For å nå budsjettmålene vil det være nødvendig med en prioritering av hvilke knutepunktfinansieringer og kulturinstitusjoner fylkeskommunen ser som strategisk viktig å yte tilskudd til. Areal og transport Ferske planer for samordnet areal og transport med tilhørende handlingsprogram setter fokus på Telemarks utfordringer framover; arbeidsplasser, befolkningsvekst og bærekraft. For areal og transport vil oppfølging av disse være prioritert. Det vil legges spesiell vekt på de prioriterte innsatsområdene: hovedferdselsårer, trygge skoleveger, styrking av kollektivknutepunkt, effektivisering av transportsystemet og styrking av byer og tettsteder. I tillegg vil videreføringen av bystrategisamarbeidet om areal, transport og klima i Grenland gjennom ATP Grenland, belønningsavtalen, Bypakke Grenland og forberedende arbeid for bymiljøavtale stå sentralt, samt utarbeidelse av regionale planer knyttet til Grenlandsbanen, godstransport og kystsonen. Utfordringene ligger i høye ambisjoner kontra tilgjengelige rammer, og tilrettelegging for statlig påvirkningsarbeid både mht rammer og nasjonal infrastruktur vil være sentralt innenfor avdelingens prioriterte arbeidsoppgaver. 5

6 2 Styringsprosessen Fylkestinget vedtok i 2007 (sak 40/07) å endre den politiske prosessen knyttet til økonomi-plan, budsjett og økonomistyring. Det ble da vedtatt at hovedtrekkene i økonomiplanen (LTP) behandles i juni og at de prioriteringene fylkestinget da vedtar legges til grunn for arbeidet med neste års budsjett. Begrunnelsen for en slik todelt budsjettprosess var særlig knyttet til langsiktighet og tydelige prioriteringer som grunnlag for færre, større tiltak innenfor de ulike områdene. En slik deling skulle også bidra til å synliggjøre sammenhengen mellom mål og ressursbruk gjennom større vekt på resultatoppnåelse. I Langtidsprioriteringene for ble det lagt vekt på å tydeliggjøre dokumentet som et strategisk styringsdokument og sikre gjensidig sammenheng med øvrige styringsdokumenter. Dette er videreført i Langtidsprioriteringer Sammenhengende styringsdokumenter innebærer at alle styringsdokumenter er basert på et felles strategisk grunnlag og på gjennomgående mål og satsingsområder. Dette kan illustreres slik : Det strategiske grunnlaget, mål og satsingsområder og endringer av dette defineres i Langtidsprioriteringer (LTP), mens aktiviteter og endringer av disse defineres i årsbudsjett (MoB). Årsrapporten skal tydeliggjøre resultater, grad av måloppnåelse og behovet for endring. Den strategisk overbygningen legger grunnlaget for utfordringer og mål for de ulike rammeområdene. Som et strategisk styringsdokument omhandler dokumentet ikke tiltak innen de enkelte rammeområdene. Tiltak omhandles i årsbudsjett. For å samle oppmerksomheten om ressursbruk og resultatoppnåelse, er det lagt vekt på at mål skal gjøres så konkrete og målbare som mulig. Det skal bidra til bedre rapportering om resultater og bedre kunnskap som grunnlag for læring og korreksjon. 6

7 3 Strategisk overbygning 3.1 Fylkeskommunens rolle og samfunnsoppdrag Fylkeskommunens formelle samfunnsoppdrag er gitt i Kommunelovens 1: Formålet er å legge til rette for et funksjonsdyktig fylkeskommunalt folkestyre, med en rasjonell og effektiv forvaltning av de fylkeskommunale fellesinteresser innenfor rammen av det nasjonale fellesskap og med sikte på en bærekraftig utvikling. Loven skal også legge til rette for en tillitsskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard 1. For Telemark fylkeskommune betyr dette å utvikle Telemark og finne bærekraftige løsninger på fylkets utfordringer. For å finne de beste løsningene for fylket, skal vi samarbeide aktivt med andre. Når det trengs, skal vi tale fylkets sak for nasjonale myndigheter. Samtidig skal vi yte tjenester av høy kvalitet for befolkningen. For å løse samfunnsoppdraget har fylkeskommunen ulike roller å fylle 2 : Demokratisk aktør som ivaretar og styrker det lokale folkestyret Tjenesteprodusent som yter tjenester av høy kvalitet til befolkningen Regional utviklingsaktør som påvirker samfunnsutviklingen. Internasjonal aktør som bidrar til samarbeid, økt kunnskap og erfaringsutveksling Rollene som tjenesteprodusent, regional utviklingsaktør og internasjonal aktør må ivaretas innen de fleste fylkeskommunale ansvarsområder. Rollen som regional utviklingsaktør er utvidet som følge av Folkehelseloven fra 2012 der fylkeskommunen har fått en sentral rolle som pådriver og samordner av folkehelsearbeidet. Som del av kommuneproposisjonen i 2013 ble det vedtatt at ansvaret for Den kulturelle spaserstokken skulle overføres fra Kulturdepartementet til fylkeskommunene. Det har skjedd fra og med 2014 med øremerkede overføringer som skal videreformidles til kommunene, men uten kompensasjon for merarbeidet. Det betyr likevel økte muligheter for fylkeskommunen til å se koblinger mellom kultur og folkehelse. Regjeringen har som mål å gjennomføre en kommunereform i løpet av denne stortings-perioden med sikte på større og mer robuste kommuner som kan få flere oppgaver og mer ansvar. Det er på den bakgrunn startet et arbeid for å gjennomgå oppgavene til fylkeskommunen, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til kommunene. Tannhelse er et av de oppgaveområdene som er kartlagt. Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren Overordnede strategiske utfordringer For å ivareta samfunnsoppdraget må fylkeskommunens utfordringer vurderes ut i fra to ulike perspektiv. På den ene siden er utfordringene knyttet til det å utvikle Telemark som samfunn og levere gode tjenester til innbyggere og brukere. På den annen side er utfordringene knyttet fylkeskommunen som organisasjon. Samfunnsoppdraget forutsetter en organisasjon med kompetente medarbeidere og gode arbeidsprosesser, som sikrer kvalitet og effektivitet. En oppsummering av både eksterne og interne utfordringer gir følgende strategiske hovedutfordringer : 1 Lov om kommuner og fylkeskommuner 2 St.meld.nr.12( ) Regionale fortrinn - regional framtid 7

8 - Hovedutfordringen for Telemark er å få økt befolkningsvekst og bedre arbeidsplassutvikling. Tilgang til arbeid er en forutsetning for økt befolkningsvekst. - For å utvikle robuste arbeidsplasser må innovasjonskraften styrkes i næringsliv og offentlig sektor gjennom økt forskningsinnsats og forsterket regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid. For å sikre realisering av nye prioriterte investerings- og utviklingstiltak må det satses sterkere på økt finansiering fra nasjonale og internasjonale virkemidler. - For å utvikle lokalt næringsliv og øke tilgang til større arbeidsmarkeder kreves effektive kommunikasjonsløsninger gjennom satsning på jernbane og vei. Telemark må velge areal- og transportløsninger som bidra til næringsutvikling og fremmer miljøvennlige transportformer, god folkehelse og god samfunnsøkonomi. - For Telemark fylkeskommune gir dette som hovedutfordring å ta tydelige grep om næringsutvikling, arealbruk og infrastruktur som har mest mulig direkte betydning for en positiv arbeidsplassutvikling. - For å øke utdannings- og kunnskapsnivået i fylket må det til en felles satsing på et sammenhengende utdanningsløp fra barnehage til høgskole/universitet. - Fylkeskommunen må utvikle mer forpliktende former for samhandling både med kommunene og andre sentrale aktører i fylket og etablere langsiktige regionale allianser (regionbygging) med aktører utenfor fylket der det er formålstjenlig for å få økt gjennomføringskraft. - Fylkeskommunen må øke ressursutnyttelsen gjennom satsing på digitale løsninger, kvalitetsutvikling og intern samhandling. Fylkeskommunen skal ha folkehelse og internasjonalt arbeid som tverrgående satsinger i alle fagavdelinger. - Fylkeskommunen må sikre en kompetent organisasjon som kan løse morgendagens utfordringer gjennom kompetanseutvikling, lederutvikling og god bedriftskultur. 3.3 Et bærekraftig Telemark Regional planstrategi for bygger på et bærekraftig Telemark som grunnleggende prinsipp. Det ble i 2012 utarbeidet en analyse av kommunenes og fylkeskommunenes bærekraft og evne til vekst er basert på statistikk for arbeidsmarked, kompetanse, demografi og økonomi 3. I kommuner med høyest bærekraft er en stor andel av befolkningen i arbeid, innbyggerne har høy utdannelse og høy kjøpekraft. De har en sunn økonomi, og aldringen av befolkningen kompenseres ved innflytting og høye fødselstall. Lavest rangerte kommuner har høy uføreandel, lavt utdannet befolkning, lavt inntektsnivå og dårlig kommuneøkonomi. Befolkningen eldes kraftig ved at eldrebølgen forsterkes av utflytting. I denne analysen er Telemark rangert som nr. 16 av 19 fylkeskommuner. På de enkelte hovedområdene kommer fylket henholdsvis som nr. 18 på arbeidsmarked, nr. 14 på demografi, nr. 10 på kompetanse og nr. 12 på økonomi. Samlet rangeres Telemark en plass lavere enn i tilsvarende analyse for Det skyldes først og fremst lavere rangering på arbeidsmarkedet i 2011 enn i Selv om analysen er basert på tall for 2011, er dette indikatorer for utviklingstrekk som har verdi utover Vista Analyse AS. NHOs BærekraftsNM Rapport 2012/26. 8

9 Bærekraftige sosiale forhold Befolkningsutviklingen er den viktigste komponenten for å utvikle bærekraftige sosiale forhold. Befolkningsutvikling er også den viktigste indikatoren for god regional utvikling 4. Bosettingsmønsteret endres ved at stadig flere bosetter seg sentralt. Det er i all hovedsak kommuner rundt landsdelssentre eller fylkes-/regionsentre som har vokst de siste 15 årene. Velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner reduserer transportbehovene og gir muligheter til å redusere bilbruken til fordel for miljøvennlig transport. Regioner som ikke har tilstrekkelig nærhet til en større arbeidsmarkedsregion taper. I andre kommuner henger veksten sammen med nærheten til og særlig størrelsen på den arbeidsmarkedsregionen kommunen er knyttet til. Utkantkommuner i små regioner har hatt størst nedgang. Folketallet i Telemark var pr. 1.januar Det var en økning på 567 siden året før. Telemark er blant fylkene med svakest befolkningsvekst. Det er bare Oppland og Sogn og Fjordane som har hatt lavere befolkningsvekst de siste 2 årene. Rogaland Akershus Oslo Hordaland Sør-Trøndelag Buskerud Vest-Agder Østfold Troms Aust-Agder Finnmark Møre og Romsdal Vestfold Nord-Trøndelag Nordland Hedmark Telemark Sogn og Fjordane Oppland Endring i folketallet i prosent siste 2 år Kilde : Telemarksbarometeret 0,00% 0,50% 1,00% 1,50% 2,00% 2,50% 3,00% 3,50% 4,00% Over tid er det den svake fødselsbalansen som er hovedårsaken til den lave folkeveksten i Telemark. Tre av fylkene har hatt fødselsunderskudd de siste to årene. Det er Hedmark, Oppland og Telemark. Innvandringen til Telemark har også vært klart under landsgjennomsnittet siden Flytte-tapet til andre fylker er ganske lite. Det er de to andre komponentene som betyr mest for at folketallet i Telemark øker svakere enn landsgjennomsnittet. Telemark har en eldre befolkning enn resten av landet. Andelen over 67 år utgjorde 16 prosent av befolkningen pr Tilsvarende andel for landet var 13,7 prosent. For andelen 80 år og eldre er det for Telemark forventet en økning fra og med 2019, fra om lag 8500 til om lag i Det vil ha betydning for behovet for arbeidskraft innen helse og omsorgssektoren og dermed for utdannings- 4 Telemark. TF-notat nov Knut Vareide og Hanna Nyborg Storm 9

10 tilbudet. Denne forventede utviklingen er også grunnlaget for at det i regional planstrategi for folkehelse er vedtatt å utrede en satsing på aktiv aldring. Utviklingen i aldersgruppen år er særlig sentral for fylkeskommunen. Telemark har i dag en høyere andel av befolkningen i denne aldergruppen enn landsgjennomsnittet. Etter SSBs befolkningsframskriving vil andelen i denne aldersgruppen gå ned de nærmeste årene. I 2016 er det anslått at Telemark vil ha en lavere andel åringer enn landsgjennomsnittet. Etter SSBs framskriving (middels vekst) vil antall åringer i Telemark gå ned med 455 fra 2014 til Kilde : Telemarksbarometeret Et stadig mer spesialisert arbeidsliv krever arbeidskraft med høy og variert kompetanse. Livslang læring med kontinuerlig kompetanseheving må bygge på et grunnleggende kunnskapsnivå. Telemark er blant den øvre halvdelen av fylker med høyest andel personer med grunnskole som høyeste utdanningsnivå og tilsvarende blant den nedre halvdelen av fylker med lavest andel personer med universitets- og høgskoleutdanning på mer enn 4 år. 10

11 Kilde : Telemarksbarometeret Arbeidslivet trenger flere kunnskapsarbeidere. Derfor er heving av kunnskapsnivået gjennom utdanning, voksenopplæring og reduksjon av frafall viktige satsingsområder framover. Det forutsetter langsiktig og koordinert satsing, fra barnehage til høgskole, og det forutsetter felles innsats fra en rekke aktører Overgangsfasene i utdanningsløpet er særlig kritiske. Gjennomføringsbarometeret viste for 2007-ungdomskullet, at gjennomføringen var på 69 prosent, dvs. fullført og bestått fem år etter oppstart. Det tilsvarer det nasjonale gjennomsnittet for alle fylker. Gjennom-føringen har vært svakt økende i prosjektperioden. Elevundersøkelsen viser at Telemark ligger på landsgjennomsnittet når det gjelder lærings-miljø. Eksamen i fellesfag viser at målsettingen i matematikkfagene foreløpig ikke er nådd. Helseutfordringene i Telemark skiller seg ikke vesentlig fra helseutfordringene i landet som helhet. De store sykdomsgruppene omfatter livsstilssykdommer som hjerte- og kar-sykdommer, kreft, psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser. Når det gjelder fore-komsten av hjerte- og karlidelser, kreft og muskel- og skjelettlidelser, er sykdomsbildet i Telemark omtrent det samme som i landet for øvrig. Blant de med lav inntekt og lav utdanning er helseutfordringene større enn for de med høy utdanning/inntekt. I Telemark er det noe lavere utdanningsnivå enn resten av landet. Det er en større forekomst av psykiske lidelser i Telemark sammenlignet med landet som helhet. Vi har per i dag ikke gode data på rusbruk i Telemark. Undersøkelser har imidlertid vist at det kan være tett sammenheng mellom psykiske lidelser og rusmisbruk. Det er generelt stor vekst i andelen unge uføre i landet. Telemark har en stor andel uføre-trygdede og andelen er voksende. Andelen unge uføre er klart større i Telemark enn i resten av landet. Det er klart større andel unge som har hatt økonomisk sosialhjelp i Telemark sammenlignet med resten av landet. 11

12 Mange barn og unge opplever vanskeligheter i oppveksten, noe som kommer til uttrykk i overgangsfasen skole, utdanning og arbeidsliv. Det synliggjøres i form av frafall fra videregående skole, problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet og ungdom som har behov for offentlige livsoppholdsytelser (sosialhjelp, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger). Det er generelt et stort frafall fra videregående skole i Norge, men det er ikke større frafall i Telemark enn i landet som helhet. Omfattende forskningsmateriale påpeker betydning av å motvirke frafall i videregående opplæring med tiltak i grunnskolen. Dette viser betydningen av tett og godt samarbeid med kommunene og andre aktører. Det er en klar forbedring i folks tannhelse, både i Telemark og i landet som helhet. Det er videre en klar nedgang i antall røykere både i landet som helhet og i Telemark. Kostholdet i landet som helhet er ikke i tråd med nasjonale anbefalinger. Skoleundersøkelse i Telemark viser at kostholdet blant ungdomsskoleelever ikke følger nasjonale anbefalinger. Den forventede økningen i andelen eldre over 80 år representerer i seg selv ikke en folkehelseutfordring. Tvert imot kan eldre betraktes som en ressurs i frivillig arbeid. Det er likevel en kjensgjerning at eldre er i en livsfase hvor risikoen for sykdom øker. Denne risikoen avhenger bl.a. av tidligere helseatferd og miljøpåvirkning. Blant eldre vil det også være sosiale utfordringer som følge av svekket funksjonsevne og at sosiale nettverk blir mindre. Regional strategi for folkehelse, vedtatt i fylkestinget i desember 2013, skisserer strategier og hovedsatsingsområder i budsjettperioden. Folkehelse skal være en tverrgående satsing i alle fagavdelinger. Telemark er et fylke som identifiserer seg med sterke kulturtradisjoner fra kyst til fjell; kulturarven langs kyst-telemark og vannveiene, gjennom industriaksen inn i Sogelandet og til fjellregionen. Dialekter, mattradisjoner, folkemusikk, dans, soger, skileik, kulturminner, kulturmiljøer, byggeskikk og håndverk representerer et mangfold som forsterker telemarkingens tilhørighet. Det gir et godt grunnlag for tilgang til kulturopplevelser og for økt attraksjonskraft. Strategi for kultur og kulturarv, vedtatt av fylkestinget i februar i år, skisserer utfordringer og hovedsatsingsområder i budsjettperioden. Bærekraftig økonomi Tilgang til arbeid vil over tid styre hvilke regioner som har befolkningsvekst. Velfungerende arbeidsmarkeder er avgjørende for all lokal og regional samfunnsutvikling 5. Bosetting og flytting har mange årsaker, og det varierer med flytternes bakgrunn, kjønn, livsfase m.m. Uten at lokalsamfunnet tilbyr relevant arbeid, er det likevel vanskelig å lokke en målbevisst arbeidssøker med andre lokale kvaliteter i stedet 6. Arbeid er fortsatt avgjørende for hvor folk bosetter seg 7, og arbeidsmarkedet i regionen må være stort nok, mangfoldig og dynamisk for å være attraktivt. Det gjelder spesielt når familier med behov for to arbeidsplasser vil bosette seg i regionen 8. Tall for arbeidsplassutviklingen i 2013 foreligger først i juni (hvert år). Tall for 4.kvartal 2012 viser at 15 fylker hadde økning i sysselsettingen fra 4.kvartal Størst økning hadde Rogaland og Sør-Trøndelag med 2,0 prosent hver. Fire fylker hadde en liten nedgang, deriblant Telemark. 5 NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst over hele landet. 6 Kjetil Sørlie (NIBR) : Bolyst og stedsattraktivitet motiver for å flytte og bo i distriktene. Olaf Foss (NIBR): Kan vi bo der vi vil og hvor er det? 7 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Miljøverndepartementet NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst over hele landet. 12

13 Sysselsatte etter arbeidssted. Årlig endring i prosent. Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold fylke -0,01 0 0,01 0,02 0,03 0,04 Kilde : Telemarksbarometeret Basert på tall for 2012 kommer Telemark godt ut etter grad av innovasjon og er rangert som nr. 5 av fylkene. Den høye andelen av innovative bedrifter er i stor grad konsern. Blant andelen lokale bedrifter er andelen vesentlig lavere. Etter i alt ti indikatorer for nyetableringer, lønnsomhet, vekst og næringslivets størrelse, er Telemark rangert som nr. 16 av fylkene 9. Det er èn plass opp i forhold til 2010 og Det er i rapporten påpekt at utviklingen for 2012 isolert sett ikke er spesielt negativ. Det er fem fylker med sterkere relativ nedgang. Uten nedleggelsen av REC hadde utviklingen i Telemark vært langt mer positiv. Ved utgangen av februar 2014 var det registrert helt ledige ved NAV i Telemark. Dette er en nedgang på 2 prosent sammenlignet med februar i fjor. På landsbasis økte ledigheten med 11 prosent i samme periode, og kun ett annet fylke hadde en nedgang. Arbeidsledigheten er 3,4 prosent i Telemark mot 2,9 prosent på landsbasis. Personer, gods og informasjon skal inn og ut av Telemark. Derfor er moderne, bærekraftig infrastruktur en forutsetning for samhandling, kunnskapsutveksling, næringsutvikling og livskraftige lokalsamfunn. Rundt i fylket er det ulik befolkningstetthet, trafikkbelastning og kollektivdekning, og det krever ulike løsninger. Grenland ligger nær kysten, og det gir muligheter for å videreutvikle havneanlegg og eksportrettet næringsliv. Det gjelder spesielt når en ser denne regionen i sammenheng med søndre Vestfold. Med utbyggingen av Vestfoldbanen og E18 vil Telemark om få år bli en del av en større bo- og arbeidsmarkedsregion med søndre Vestfold. Med utbygging av Sørvestbanen og E18 mot Agder, vil 9 Telemarkforsking; Regional analyse Telemark

14 det åpne seg tilsvarende muligheter for å bli en del av en større bo- og arbeids-markedsregion sammen med Agder-fylkene. Bærekraftig miljø Global oppvarming er den største samfunnsutfordringen i kommende tiår. Klimapolitikken har to innretninger: tilpasning til klimaendring og reduksjon av klimagassutslipp. Hoved- utfordringen for Telemark er de store utslippene av CO2 fra industrien, og dette krever direkte tiltak. Deretter kommer utslipp fra transport og husholdninger. Dette er også viktig for folks helse. Det gjelder å redusere behov for bilbruk, tilrettelegge for kollektivtrafikk, redusere energibruk (enøk, nybygg), bruke fornybar energi osv. Offentlig sektor har hovedansvar for kollektivtrafikk, er veieier, byggesaks- og planmyndighet. Det gir store muligheter for klimagassreduksjoner. I tillegg kommer vårt ansvar for tilpasning til klimaendringer gjennom arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i all planlegging. Transportsektorens klimagassutslipp må reduseres. Utvikling av moderne infrastruktur betyr at klima- og miljøbelastningen minimeres samtidig som nytteverdien maksimeres. Kollektivandelen er lav i Telemark sammenlignet med resten av landet. Det gir muligheter for klimagassreduserende tiltak gjennom å redusere behovet for bruk av privatbil. I Telemark er det mulig å dekke en større andel av energibehovet gjennom fornybare ressurser 10. Vannkraftressursene er for det meste utnyttet, men det kan fortsatt bygges småkraftverk. Telemark har store forekomstene av thorium og sjeldne jordartsmetaller, men det er det usikkerhet om det drivverdige potensialet. I tillegg har Telemark store sand- og grusressurser som Østlandet er avhengig av. Store skogområder gir rike muligheter til å utvikle og bruke bioenergi enda mer, samt som råstoff til å utvikle nye biobaserte produkter. I tillegg kommer vindkraft, sol, og industriell spillvarme. Større behov for matvareproduksjon betyr at dyrkbare arealer får økt verdi i årene som kommer. Ikke-fornybare natur- og kulturarvressurser i Telemark representerer store verdier. De må forvaltes på en slik måte at bruk og vern skjer i et langsiktig, bærekraftig perspektiv. Tap av biologisk mangfold er en vesentlig miljøutfordring. Hardangervidda, Setesdalsheiene, Blefjell og andre heiog fjellområder, samt sårbare kystområder, står for viktige ansvarsområder for en bærekraftig forvaltning. Telemarks omdømme En undersøkelse fra høsten 2011 viser at Telemark generelt har et godt omdømme i landets befolkning 11. Lite tyder på at bildet har endret seg. Samlet sett har 80 % av befolkningen utenfor fylket positive assosiasjoner til Telemark. Telemark er først og fremst forbundet med vakker natur og gode fritidsmuligheter, og fylket oppfattes som et godt oppvekststed og et trygt fylke å bo i. Samtidig vurderes Telemark lavt når det gjelder tilgang til interessante jobber eller som et godt sted å ta høyere utdanning. Folk utenfor fylket er vesentlig mer reserverte til jobbmuligheter, næringsutvikling og utdanning enn vår egen befolkning. Det er i 2013 gjennomført flere omdømmebyggende aktiviteter som bl.a. Telemarkskveld i Oslo, Fotavtrykk-konferansen og Nyttårsmøtet. 10 Telemark som energifylke. Rapport. Multiconsult Omdømmebarometeret

15 3.4 Telemark fylkeskommune som organisasjon Vårt verdigrunnlag Telemark fylkeskommune skal være en positiv samfunnsutvikler som søker resultater gjennom samhandling. Erkjennelsen av menneskeverdet og likeverdet er grunnlaget for vår opptreden og våre handlinger. Vi forvalter store verdier og ressurser. Dette krever at vi er ærlige, redelige og helstøpte. I møtet med omgivelsene kjennetegnes vi av Overblikk vi ser helhetlig og tenker tverrfaglig Mot vi opptrer kreativt og dristig der det er formålstjenlig Handlekraft vi er oppsøkende og aktive Kompetanse vi verdsetter kvalitet og fagkunnskap Tydelighet vi kommuniserer klart og handler målbevisst Trygghet vi skaper et stimulerende og utviklende arbeidsmiljø Arbeidsmiljø og bedriftskultur Fylkeskommunen har i vedtatt personalpolitikk og personalstrategier som mål at den strategiske kompetanseutviklingen skal bidra til bedre ressursutnyttelse. Å ivareta en god bedriftskultur inngår som element i den strategiske kompetanseutviklingen. Alle ledere skal være kontinuerlig oppmerksomme på kompetanseutvikling for å nå målene. Det gjennomføres jevnlig medarbeiderundersøkelser, både i sentraladministrasjonen og i eksterne virksomheter. De viser at arbeidsmiljøet gjennomgående er godt, og at ansatte i Telemark fylkeskommune ikke skiller seg vesentlig fra landsgjennomsnittet. God kvalitet i oppgaveløsningen forutsetter ofte stor grad av samhandling på tvers av fag- og ansvarsområder. Medarbeiderundersøkelsene indikerer at følelsen av fellesskap med andre deler av fylkeskommunen kunne vært bedre. Undersøkelsene tyder på at lojaliteten i større grad er knyttet til eget virksomhetsområde enn til fylkeskommunen som helhet. Kommunenes beskrivelse av fylkeskommunen som mindre enhetlig understreker dette. I inneværende langtidsperiode skal organisasjonens bedriftskultur ha særlig oppmerksomhet. Ressursutnyttelse og kvalitet For å kunne levere gode tjenester og drive et aktivt utviklingsarbeid innenfor strammere økonomiske rammer er det nødvendig å være mer opptatt av bedre ressursutnyttelse. Det innebærer å vurdere om vi bruker ressursene på riktig måte og i riktig mengde for å nå målene våre. Bedre ressursutnyttelse henger nært sammen med kvalitet og tverrfaglig samarbeid i arbeidsprosessene. Kvalitetsforbedring forutsetter at organisasjonen har økt oppmerksomhet både på forebyggende tiltak som utvikling av rutiner, standarder og maler, på kontrolltiltak som evalueringer og brukerundersøkelser og på styringsverktøy som målstyring. Innføring av målstyring i hele organisasjonen skal sikre at virksomheten i større grad styres mot riktig kvalitet og at effekten av innsatsen blir systematisk vurdert. Samtidig kan disse utfordringene kun løses gjennom kompetente og engasjerte medarbeidere. Organisasjonens samlede kompetanse må i perioden utnyttes best mulig. Særlig vil lederopplæring være et prioritert satsingsområde. Brukerorientering En tillitsskapende forvaltning forutsetter at fylkeskommunen utvikler en brukerorientering basert på åpenhet og involvering. Vi må kjenne brukerne våre og hvilke krav og forventninger de har til hva vi produserer og leverer. For fylkeskommunen er denne problemstillingen aktuell både for rollen som tjenesteprodusent og for rollen som utviklingsaktør. For en utviklingsaktør betyr bruker- 15

16 orientering å sikre at offentlige oppgaver løses med innsikt og kunnskap om lokale og regionale forutsetninger og behov, basert på en felles forståelse mellom ulike aktører. På flere ansvarsområder foretas det jevnlig bruker-/interessentanalyser. Det ble i desember 2013 gjennomført en felles bruker- og samarbeidsaktørundersøkelse. Undersøkelsen ga høyest score på tilfredshet med fylkeskommunale tjenester. Lavest score ble gitt på vår samhandling med eksterne aktører, på initiering av nye utviklingsprosjekter og på dialog om aktuelle saker og prosjekter med brukere og samarbeidsaktører. Alle ansvarsområder skal ha en bevisst brukerorientering som grunnlag for kvalitetssikring og forbedring. Innovasjon Det er forventninger til kommunesektoren om å motivere til nytenking og fremme en innovasjonskultur. Slike forventninger kommer bl.a. til uttrykk i Nasjonalt program for leverandørutvikling. Programmet skal bidra til at offentlige anskaffelser i større grad stimulerer til innovasjon og verdiskaping. Offentlige anskaffelser er av et omfang som gjør at en selv liten økning av innovasjons-effekten kan få større betydning enn mange av innovasjonspolitikkens tradisjonelle virkemidler. Økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser kan bidra til økt samfunns-økonomisk nytte på flere måter. Innkjøp skal være et strategisk virkemiddel i fylkes-kommunens utviklingsarbeid med sikte på bedre tjenester til innbyggerne, effektivisering for det offentlige og et mer lønnsomt og omstillingsdyktig næringsliv. Forskingsarbeid blir stadig viktigere for ressursforvaltning, verdiskaping og samfunns-utvikling i fylket vårt. Derfor er det viktig at eksisterende kunnskap oppdateres og videreutvikles. Samhandling lokalt, regionalt og internasjonalt på tvers av kunnskapsområder, bransjer eller sektorer er nødvendig for at ny kunnskap skal vokse frem. Gjennom Regionalt Forskningsfond og VRIprogrammet ivaretar og utvikler fylkeskommunen sin rolle som regional forskningsforvalter og samfunnsutvikler. Miljøperspektivet Fylkestinget vedtok i fylkestingssak 30/10 at alle virksomheter i fylkeskommunen skulle Miljøfyrtårnsertifiseres. Fylkeshuset er resertifisert i mars i år og arbeidet med skolene og de største tannklinikkene er under arbeid. Miljøarbeidet omfatter dokumentasjon av redusert forbruk på permanent basis og eventuelt merforbruk skal begrunnes og dokumenteres. Utfordringene for TFK og alle andre virksomheter er å forbli «miljøfyrtårn» etter at sertifikatets 3-årige gyldighet utløper. Miljøprestasjoner skal kontinuerlig forbedres og krever innsats av alle over tid. Satsingen på «Grønn IT» vil fortsette i perioden. Dette gjelder virtuelle løsninger som erstatning for servere som gir mindre varmeproduksjon og strømforbruk. TFK Eiendom utarbeidet i 2010 en strategi for energiforvaltning i TFK. Strategien har som formål å være et styringsverktøy i Telemark fylkeskommunes arbeid med energi-effektivisering, valg av energikilde og reduksjon av klimautslipp som følge av energibruk i egen bygningsmasse. Strategien skal gjelde både for eksisterende bygg og ved oppføring av nybygg. Det er lagt opp til at både strategi og handlingsplan skal evalueres og eventuelt revideres i løpet av Telemark fylkeskommune vil møte miljøutfordringene innenfor de fleste virksomhets-områder. På samferdselsområdet vil miljøperspektivet søkes ivaretatt i arbeidet med Bypakke Grenland og belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk, i de to planene for samordnet areal og transport og gjennom planen for utvikling av intermodal godstransport i Vestfold og 16

17 Telemark. Teknologiutviklingen akselererer innenfor transport-sektoren med nye og miljøvennlige løsninger, som blant annet biogassdrivstoff, hurtig-ladestasjoner for el-bil og ulike kommunikasjonsformer som gjør det mer attraktivt å velge kollektivtransport framfor bil. Dette gir nye muligheter for reduksjon av CO2, men er ressurskrevende og krever store investeringer. På området regional utvikling vil miljøperspektivet være mest tydelig i arbeidet for å ivareta vanndirektivet og forvaltning av fisk og vilt med sikte på en bærekraftig forvaltning av naturressursene. På næringsområdet vil miljøutfordringene kunne utgjøre grunnlaget for utvikling av ny teknologi og nye arbeidsplasser. 4 Fylkeskommunens økonomi Tabellen nedenfor viser hvordan driftsutgiftene fordeler seg mellom rammeområdene. Telemark prioriterer politisk styring og kontroll og regional utvikling i større grad enn Agder fylkene og Buskerud, målt i forhold til andel av totale netto driftsutgifter. Telemark bruker en mindre andel av totale netto driftsutgifter på administrasjon, fellesutgifter og folkehelse enn fylkene vi her sammenligner oss med. Tabell 1 Andel i % av totale netto driftsutgifter i Kilde: KOSTRA. Vest-Agder Aust-Agder Buskerud Telemark Politisk styring og kontroll 1,1 % 1,4 % 1,0 % 1,6 % Administrasjon, felles og folkehelse 5,5 % 5,5 % 6,2 % 4,2 % Videregående opplæring 55,4 % 60,7 % 58,1 % 58,6 % Tannhelse 4,7 % 4,1 % 4,5 % 4,4 % Regional utvikling 4,8 % -1,5 % 4,2 % 5,1 % Areal og transport 27,9 % 28,0 % 26,0 % 26,7 % Annet 0,7 % 1,7 % -0,1 % -0,7 % Sum 100 % 100 % 100 % 100 % 4.1 Status og hovedutfordringer Telemark fylkeskommune står overfor en periode med reduserte rammer til drift. Dette skyldes både reduserte inntekter, store investeringer og et mål om en mer bærekraftig økonomi med større økonomisk handlingsrom. Økt lånegjeld og økte finanskostnader Fylkeskommunen har de senere år hatt et ambisiøst investeringsprogram og har høyt gjeldsnivå. Driftsinntektene hvert år skal dekke økte renter og avdrag. Dette fører til strammere driftsrammer. Telemark er blant de tre fylkeskommunene i landet som har høyest gjeldsnivå i forhold til driftsinntekter. Figuren nedenfor vises beregnet gjennomsnitt for de fire siste årene. 17

18 Ny investeringsstrategi er vedlagt, og medfører nye investeringer på 1,3 mrd. i perioden En vesentlig del av investeringene er finansiert med lån, og dette medfører økte finanskostnader, og dermed reduserte driftsrammer. I økonomiplan for 2014 til 2017 er det budsjettert med 43 mill. kr mer til renter og avdrag i 2017 enn i Redusert rammetilskudd I rammetilskuddet for 2014 er Telemark fylkeskommune kompensert for at fylket har flere åringer enn landsgjennomsnittet. Dette utgjør 32 mill. kr. i inntekter for fylkes-kommunen i I 2015 tilsier prognose fra SSB på middels vekst at tallet på åringer i Telemark skal ligge omlag på landsgjennomsnittet. Isolert sett vil dette føre til at ramme-tilskuddet blir redusert med om lag 32 mill. kr. Reduksjon i rammetilskudd som følge av demografiske endringer må ses i sammenheng med helheten i rammetilskuddet. Det er ikke lagt inn realvekst i rammetilskudd og skatt i MoB Praksis har tidligere vært å disponere realveksten først når statsbudsjettet er vedtatt på høsten, og realveksten er sikker. Ved å anslå en realvekst på 1,4 % vil de frie inntektene for 2015 øke med 28 mill. kr. Dette anslaget er høyst usikkert, men realveksten de siste årene har vært langt høyere enn dette. Skape økonomisk handlingsrom og en bærekraftig kommuneøkonomi En økonomisk politikk med overordnete økonomiske mål er en viktig forutsetning for å skape en bærekraftig kommuneøkonomi med et økonomisk og politisk handlingsrom. De vedtatte målsettingene for økonomistyringen i Telemark fylkeskommune (FT 35/13): Netto driftsresultat (resultatgrad) på 3 % Avsetning av positivt premieavvik til pensjonsfond Avsetning til rentebufferfond så lenge renta er lavere enn 5 % Avsette regnskapsmessige mindreforbruk til disposisjonsfond Finansiere merforbruk i driften innenfor driftsrammene Ingen av disse målene er oppfylt i budsjett for 2014, og oppfyllelse av alle disse målene ville krevd en betydelig innstramming i driftsutgiftene. Det er vanskelig å oppnå alle disse målene uten en gradvis opptrapping. Det er derfor foretatt noen prioriteringer mellom målene 18

19 Netto driftsresultat er den viktigste indikatoren på en sunn kommuneøkonomi, og den viktigste målsettingen å oppnå i alle årene i LTP-perioden. Netto driftsresultat viser hva fylkeskommunen sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Gjennomsnittet for fylkeskommunene var et netto driftsresultat på 5.2 % i 2012 og 6 % i 2013 (TBU-rapport mai 2014). Det er lagt opp til en opptrapping av premieavviksfond i LTP-perioden, slik at målet om full avsetning av premieavvik pensjon til disposisjonsfond ikke blir nådd i denne planperioden. Differanse mellom budsjettert årlig premieavvik og avsetting til fond er i MoB på 32 mill. kr pr. år. Det er lagt inn en økt avsetning på 2 mill. kr over 4 år. Det mangler fremdeles 24 mill. kr i 2018 for å nå målet om å sette av hele premieavviket til premieavviksfond. Målsetting om avsetning til rentebufferfond er ersattet med krav til egenfinansieringsandel av investeringene. Økt egenfinansiering av investeringene vil bidra til å bremse veksten i lånegjelden og finansutgiftene. Tilpasse driften til reduserte økonomiske rammer Å tilpasse driften til nye, strammere rammer vil være en stor utfordring i LTP-perioden. Hele organisasjonen vil få reduserte rammer, og virkningene av kuttene er omtalt under det enkelte rammeområde. For å sikre at avvik fra budsjetterte rammer blir fulgt opp er det foreslått et nytt mål om at avvik mellom regnskap og budsjett skal være maks 1 %. Ved prognose om større avvik enn 1 % skal det lages gjennopprettingsplaner for å få driften ned på budsjettert nivå. Det er også lagt opp til en gradvis opptrapping av kuttene, slik at organisasjonen får tid til å tilpasse seg reduserte rammer. 4.2 Investeringsprogram Investeringsstrategi for perioden inneholder forslag til investeringsnivå, prioriterte investeringer og finansiering av foreslått investeringsnivå. Investeringsnivå Foreslått investeringsnivå er en brutto ramme for 8-årsperioden på 1,9 mrd. kr. Investeringsprogrammet er en kombinasjon av konkrete tiltak og rullerende rammer. Prioriteringer av investeringstiltak er begrunnet ut blant annet fra politiske vedtak, retningsgivende planer, regelverk og økonomiske hensyn. Foreslått investeringsprogram for hvert område er vist i neste tabell. Her er de to neste 4- årsperiodene summert og de to siste årene i perioden i egen kolonne. Oppstillingen viser at økningene i all hovedsak er bygningsmessige tiltak. En av årsakene til dette er at investeringsstrategien er investeringsplanen for bygg og at en samlet behovsvurdering ikke blir ivaretatt av andre strategiske planer. 19

20 Tall i 1000-kr Forslag Sum 10 år Utstyr skole Utstyr tannhelse Utstyr IT Fylkesveger Bygg Sum investering anleggsmidler Eksisterende program Sum 10 år Utstyr Fylkesveger Bygg Sum investering anleggsmidler Endring Sum 10 år Utstyr Fylkesveger Bygg Sum investering anleggsmidler Finansiering Finansiering av investeringene tar hensyn til behov for stabilitet i driftsrammer og god økonomistyring. Nytt mål for å redusere finansutgiftene er foreslått ved å stille krav til egenfinansiering. Investeringsprogrammet skal ha 50 % egenfinansiering av sum investeringer i tiårsperioden. Som følge av målet i investeringsstrategien om 50 % egenfinansiering av totale investeringer i investeringsprogrammet blir et nytt mål foreslått: Sum investeringer i perioden skal ha 44 % egenfinansiering Pga. høye investeringer i første del av investeringsprogrammet er det ikke mulig å oppnå 50 % egenfinansiering i LTP-perioden , men med gradvis opptrapping av egenkapitalfinansiering vil målet kunne nås for totale investeringer i tiårsperioden. Konsekvenser av økt investeringsprogram og krav til egenfinansiering er lagt inn i strategien. Investeringsstrategien vil innebære følgende innstramminger i driften: Kolonne Besparelser drift/vedlikehold Økte finansutgifter Økt egenfinansiering Netto virkning på driften Oppsummert vil strategien innebære innstramming i driftsrammene på 6 mill. i Med en gradvis økning av egenfinansiering og økte finanskostnader vil virkningen på driften være på 20 mill. kr i

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål om å være et verktøy for: Politisk styring og prioritering Målstyring ved de ulike avdelingene Grunnlag for rapportering Eksempel resultatmål

Detaljer

Langtidsprioriteringer LTP 2014-2017. Fylkesrådmannens forslag 30.04.13

Langtidsprioriteringer LTP 2014-2017. Fylkesrådmannens forslag 30.04.13 Langtidsprioriteringer LTP 2014-2017 Fylkesrådmannens forslag 30.04.13 Innholdsfortegnelse 1 Innledning og hovedprofil... 3 2 Styringsprosessen... 5 3 Økonomiske rammer 2014-17... 6 4 Strategisk overbygning...

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

www.pwc.com Innovasjonsdrivende, offentlige anskaffelser Verdiskaping Vestfold 10. juni 2015

www.pwc.com Innovasjonsdrivende, offentlige anskaffelser Verdiskaping Vestfold 10. juni 2015 www.pwc.com Innovasjonsdrivende, offentlige anskaffelser Verdiskaping Vestfold 10. juni 2015 Agenda Hvorfor innovasjonsdrivende anskaffelser? Anskaffelsesmakt og anskaffelseskraft Status Vestfold Hvor

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv Krise i Europa -Europa- Norge Telemark: Alt er relativt! Vekst i HELE Telemark! Ÿ Mine konklusjoner: Uforløst potensial.

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Vi trenger arbeidsplasser og vi trenger MER

Vi trenger arbeidsplasser og vi trenger MER Vi trenger arbeidsplasser og vi trenger MER Kirkenes 23.09.2010, Frodig fokus på Finnmark Regiondirektør Marit Helene Pedersen, NHO Dette er NHO i Nord-Norge Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0 Felles overordnet strategi Dato: April 2004 Versjon 1.0 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ba i oktober 2002 administrasjonen om å utarbeide en felles overordnet strategi for perioden for foretaksgruppen

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Strategiseminar 22. mai 2014

Strategiseminar 22. mai 2014 Strategiseminar 22. mai 2014 Evaluering Ta et fugleperspektiv Status evaluering Årsrapporten Måloppnåelse Kostra-rapporteringen SWOT (styrker, svakheter, muligheter og trusler) SWOT i kommunestyret/utvalg/samarbeidsutvalg

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Forskningens betydning for det norske næringsliv

Forskningens betydning for det norske næringsliv Forskningens betydning for det norske næringsliv Statssekretær Helle Hammer Grenland 24. september 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva skaper vekst? x Knut Vareide Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut

Detaljer

Budsjett 2008. Regnskap 2007

Budsjett 2008. Regnskap 2007 Budsjett 2008 Utfordringsdokument Regnskap 2007 Budsjettprosessen 2008 Gjennomfører: - Eksterne brukerundersøkelser - Medarbeiderundersøkelse. Det utarbeides detaljert budsjett og evnt. spesifikke styringskort

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2010 i sak 21/2010 Plan for forvaltningsrevisjon for 2010-2011 ). Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg,

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapport for 2012

Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapport for 2012 Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER Deres ref. Vår ref. Dato 12/00132-63 12/143-3 11.07.2013 Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapport for 2012 Vi viser til innsendt

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Pressevedlegg 10. mai 2007 Utredningen viser at det er mulig å åpne flere butikker

Detaljer

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket investeringsvirkemidlene i landbruket Samling for regionstyrerepresentanter i Innovasjon Norge Siri Lothe, Regjeringens plattform Regjeringen vil; føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. En attraktiv kommune som arbeidsgiver betyr at Oppdal kommune tar i bruk mulighetene, møter utfordringene og utnytter potensialet. Oppdal

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 [9 jffi l2b DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT v] Y _ iii Statsråden Telemark fylkeskommune Postboks 2844 3702 SKIEN Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 Godkjenning av regional

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform 4 mål 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI ArkivsakID.: 15/3087 Arkivkode: FE-130, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 030/15 Næring-, miljø- og teknikkomiteen 02.09.2015 098/15 Formannskapet 09.09.2015 HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Gruppeoppgave 5 dag 2

Gruppeoppgave 5 dag 2 Gruppeoppgave 5 dag 2 Fra forhandlingsutvalget 4. des ble følgende setninger notert ( ikke bearbeidet): Betre nærings- og samfunnsutvikling. Betre soliditet/større øk handlingsrom. Betre og likeverdige

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Ambisiøst investeringsnivå Krevende, men forsvarlig driftssituasjon Hovedtrekk Opprettholder et ambisiøst investeringsnivå. Totalt investerer Vfk for 1142mill kroner

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Langtidsprioriteringer 2016-2019 (LTP)

Langtidsprioriteringer 2016-2019 (LTP) Langtidsprioriteringer 2016-2019 (LTP) Langtidsprioriteringer 2016-2019 (LTP) 2 Innhold 1. Innledning og hovedprofil... 4 2. Styringsprosessen... 6 3. Strategisk overbygning... 8 3.1 Fylkeskommunens rolle

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nord-Trøndelag

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nord-Trøndelag Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Nord-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 30/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Velkommen til Oppland

Velkommen til Oppland Velkommen til Oppland Fylkesordfører Gro Lundby Fakta Areal: Ca 25 000 km 2 25% verna, 80% over 600 moh Innbyggere: ca 187 000 Kommuner: 26 Regioner: 6 Hadeland, Gjøvik, Lillehammer, Valdres, Midt-Gudbrandsdal,

Detaljer

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer