Kai Thøgersen og Frode Elgesem advarer mot uthuling av advokaters. taushetsplikt

Transkript

1 JURIST K ONT A KT W W W. J U R I S T K O N T A K T. N O NR ÅRGANG Kai Thøgersen og Frode Elgesem advarer mot uthuling av advokaters taushetsplikt Den nye politidirektøren // Jakter på krigsforbrytere Sjefstetthet i departementene // Jurister i Aker Engineering

2 Aktuelle bøker Anders Bøhn Domstolloven Kommentarutgave, 2. utgave Andre utgave av Anders Bøhns kommentar til domstolloven inneholder grundig omtale av hver enkelt bestemmelse og omfattende henvisninger til rettspraksis og forarbeider. Boken har et detaljert stikkordregister, et domsregister og et fullstendig lovregister. Pris: 1449,- Jan Fougner, Lars Holo, Tron Sundet og Tarjei Thorkildsen Arbeidsmiljøloven Kommentarutgave, 2. utgave Boken gir en systematisk og grundig gjennomgang av alle reglene i arbeidsmiljøloven samtidig som den er et praktisk oppslagsverk. Siden forrige utgave kom er arbeidsmiljøloven endret i flere omganger. Lovfestet og ulovfestet arbeidsrett er videreutviklet gjennom rettspraksis. Det samme gjelder internasjonal rettsutvikling, særlig innen EUs regelverk og rettspraksis av direkte betydning for arbeidsmiljølovens bestemmelser. Pris: 1349,- Øyvind Dybvik Øyen (red.) Lærebok i utlendingsrett Asyl og innvandring er et av de viktigste temaene i vår tid. Utlendingssaker kan vekke sterke følelser og debatt. Utlendingsretten ligger i brytningen mellom stat og individ, rett og politikk. Målgruppen for boken er studenter i utlendingsrett og de som arbeider med utlendingssaker til daglig. Boken har et enkelt fagspråk og kan leses uten tidligere kjennskap til utlendingsrett. Pris: 499,- Thor Falkanger og Aage Thor Falkanger Tingsrett 7. utgave Boken omhandler reglene om retten til å råde over fysiske ting. Siden forrige utgave har en rekke lovendringer og viktige dommer nødvendiggjort betydelige omskrivninger. Samtidig er teksten kritisk gjennomgått. Det er knyttet kontrollspørsmål til hvert kapittel, og til slutt i boken er det inntatt eksempler til belysning av reglene om oppmålingsforretninger og tinglysing. Pris: 999,- : : bestilling@universitetsforlaget.no :

3 Innhold Taushetsplikt Siden sist Mentorordning 6 Taushetsplikt Kai Thøgersen og Frode Elgesem understreker verdien av taushetsplikt. 17 Utvalg om tilregnlighet Odd Reidar Humlegård Straffesakstall Jakter krigsforbrytere 16 Mentor og mentee Cecilie Wetlesen Borge og Ea Herstad lærer av hverandre. 24 Lønnsoppgjør 26 Ledertetthet Aker Engineering Doktorgrader 18 Politidirektøren Odd Reidar Humlegård sier 2013 er et viktig år for politiet. 38 Arbeidslivet 40 Fagartikkel EU Curt A. Lier mener Juss-Buss kommenterer Fagartikkel 26 Ledertetthet Jan Ketil Arnulf på BI mener inflasjon i ledertitler er usunt. 45 Meninger Stilling ledig Nytt om navn 32 Aker Juristene i Aker Engineering jobber tett på ingeniørene. Finansdepartementet foreslår meget vidtrekkende hjemler og går altfor langt Kai Thøgersen, side 8

4 Vi søker advokater/ adv.fullmektiger KPMG Law Advokatfirma DA vokser og søker nå etter flere advokater/advokatfullmektiger. Dersom du har det lille ekstra og motiveres av å prestere, vil du trives hos oss. Vi søker etter kolleger med erfaring innenfor skatt, avgift og forretningsjuss, til våre kontorer i: Oslo, Bergen, Stavanger, Haugesund, Arendal, Telemark og Vestfold For søknad og mer informasjon: kpmg.no/karriere TRENGER DIN KLIENT ØKONOMISK BISTAND I EN VANSKELIG PERIODE Bank2 gir lån til kunder som av ulike årsaker ikke får dekket sitt PRIVAT (familierett- skilsmisse og samlivsbrudd) Økonomisk hjelp som del av en BEDRIFT (restrukturering og insolvens) RING OSS bank2.no - tlf:

5 Ulike virkelighetsbeskrivelser Vi presenterer ulike synspunkter i debatten om advokaters taushetsplikt i denne utgaven. Advokater som mener at et forslag fra Finansdepartementets vil uthule advokatenes taushetsplikt. Og Økokrim og politiet som mener mer innsyn er nødvendig for å etterforske kriminalitet. Utgangspunktet er at myndighetene ikke får innsyn i advokaters klientkonti. Advokatfirmaet Thommessen vant mot Økokrim i Høyesterett om innsyn i klientkontoer. Nå mener politiet at dommen har gjort etterforskning vanskeligere enn tidligere. Advokatene sier at ingenting er forandret og at dommen bare bekrefter tidligere praksis. Her står to virkelighetsoppfatninger mot hverandre og begge sider argumenterer i artikkelen lenger ut i bladet. D et er også ulike oppfatninger om veien videre: skal man vente på advokatlovutvalgets vurderinger og forslag eller haster det å gjøre noe, slik Finansdepartementet og Økokrim sier. Anne Karin Blanck i Oslo-politiet sier til og med at taushetsplikten risikerer å sette advokater under press, spesielt fra tunge kriminelle miljøer fra både Øst -Europa og Afrika. Og Økokrimsjef Trond Schea sier at lovbrytere som ønsker det, har her en forholdsvis enkel måte å stanse etterforskningen av utbyttet deres på. Advokatene poengterer på sin side de prinsipielle og grunnleggende årsakene til at advokater har rett til å nekte innsyn. Taushetsplikten er en helt vesentlig rettssikkerhetsgaranti som det er farlig å røre ved sier de og advarer mot hastevedtak. Ulike virkelighetsbeskrivelser er det også i saken om ledelse i denne utgaven. Man kan spørre seg om det har gått inflasjon i ledertitler når antallet med direktørtitler i statens departementer har økt med over 34 prosent siden Men det er ulike oppfatninger om hva som bør ligge i en ledertittel. Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud sier til VG at det i departementene kan være forskjell på å inneha en lederstilling og å ha en ledertittel. Ledelseseksperter Juristkontakt har snakket med, mener imidlertid at en strategi som innebærer flere med ledertitler ikke fungerer. Titler må ha innhold, sier de. Fokus på ansvarsrollen ved ledelse i kjølvannet av 22-juli-rapporten gjør ikke debatten mindre aktuell. Vi har snakket med avdelingsdirektør og jurist Eivind Tesaker, og han har merket seg hvordan Gjørv-kommisjonens rapport har blitt en viktig del av debatten om statsforvaltningen. Han mener rapporten etterspør en større evne og vilje i staten til å være selvransakende og lære av egne feil. Mange av de feilene som etter 22. juli fremsto som åpenbare for folk flest gjennom TV-bilder og presseoppslag, ble forsøkt bortforklart i etterkant. Evne og vilje til selvransaking og selvkritikk er etter mitt skjønn helt nødvendig for ansatte i offentlige stillinger, som skal utføre sine verv til beste for fellesskapet, sier Tesaker. Det er en virkelighetsbeskrivelse mange kan stille seg bak. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no JURISTKONTAKT Redaktør: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 500,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Thomas Haugersveen Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Journalist: Henrik Pryser Libell hpl@jus.no Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS inge.martinsen@07.no Utgiver: Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 11. mars Redaksjonen avsluttet 12. februar Tips redaksjonen: omg@jus.no eller mob For annonser: dhamme@online.no tlf.:

6 Kamp om tausheten Kai Thøgersen og Frode Elgesem i advokatfirmaet Thommessen mener et nytt forslag fra Finans departementets om skatteopplysningsplikt vil uthule advokatenes taushetsplikt. Thommessen vant mot Økokrim i Høyesterett om innsyn i klientkontoer. Nå mener politiet at dommen fra 2010 har gjort advokatkonti til en svart boks. Det nye advokatlovutvalget skal vurdere taushetsplikten. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen Det brygger opp til strid mellom myndighetene og advokatstanden om hvor langt advokatenes taushetsplikt går. Justisdepartementet har nedsatt et bredt ekspertutvalg som skal se på saken frem mot Samtidig har Finansdepartementet foreslått en forskrift til ligningsloven som letter på taushetsplikten i skattesaker allerede i år. Vi har innsikt i norske borgeres kontoer selv på de fjerneste stillehavsøyer, men ikke på advokatkontorer i Oslo. Dermed oppstår det i praksis skatteparadiser innenfor våre egne grenser, sa statssekretær i Finansdepartementet, Roger Schjerva (SV) til Dagens Næringsliv i november i fjor. Statssekretæren mener norske advokaters taushetsplikt hindrer skatteetatens skattesviketterforskning, fordi advokatene kan nekte innsyn i klientkonti. Den såkalte Fortuna-dommen i Høyesterett fra desember 2010 har bidratt til å trappe opp den stille krigen mellom advokater og etterforskere. I dommen ga Høyesterett advokatfirmaet Thommessen rett i å nekte Økokrim innsyn i klientkontoer. Frem til høyesterettsdommen i desember 2010 har det fra skatte og avgiftsmyndighetenes side vært antatt at pengeoverføringer som er skjedd til eller fra klienter gjennom konti som en advokat har rådighet over, i utgangspunktet ligger utenfor det som kan anses som advokatvirksomhet, og dermed utenfor det som omfattes av taushetsplikten, skriver Finansdepartementet i sitt høringsnotat om skatteopplysningsplikt av 8. januar i år. Dette er opplysninger som advokater tidligere normalt la frem og det har følgelig blitt et økende problem for skatte-og avgiftsmyndighetene som gir en svært uheldig rettssituasjon. Høringsnotatet foreslår nye bestemmelser i ligningsloven og mer- 6 Juristkontakt

7 Juristkontakt

8 verdiavgiftsloven, slik at advokater uten hinder av taushetsplikt skal ha plikt til å gi skatte- og avgiftsmyndighetene opplysninger om klienters pengeoverføringer, innskudd og gjeld, deposita og andre mellomværender på deres klientkonti, eventuelt andre konti som disponeres av advokaten. Går altfor vidt Forslaget fra Finansdepartementet er sterk kost for managing partner og advokat Kai Thøgersen i advokatkontoret Thommessen. Finansdepartementet foreslår meget vidtrekkende hjemler og går altfor langt. Det vil uthule taushetsplikten på en måte som vi finner problematisk, sier Thøgersen til Juristkontakt. Dette gjelder særlig fordi forslaget ikke inneholder noen begrensinger i adgangen til å kreve opplysninger. Dessuten gir forslaget myndighetene også rett til innsyn i underliggende dokumentasjon som åpenbart må være underlagt advokatenes taushetsplikt, sier han. Partner og sjef for Thommessens tvisteløsningsavdeling, Frode Elgesem, er også opprørt og mener det er ekstra problematisk dersom det reguleres i en hasteprosess uten å vente på innstillingen fra det regjeringsoppnevnte advokatlovutvalget. Utvalget skal avgi en innstilling innen mars Advokaters taushetsplikt er en av punktene i utvalgets mandat. I Finansdepartementets høringsbrev er det forutsatt at det er advokatlovutvalget som skal ta hensyn til Finansdepartementets arbeid med taushetsplikten og ikke omvendt, sier Elgesem til Juristkontakt; Det bør utvalget stille seg ganske fritt til. I advokatlovutvalgets mandat heter det at utvalget skal gjennomgå og gi en redegjørelse for gjeldende rett knyttet til advokaters taushetsplikt. Videre skal utvalget foreslå en egen lovregulering av advokaters taushetsplikt herunder foreta en hensiktsmessig avveining mot det offentliges og andres legitime behov for informasjon, for eksempel påtalemyndigheten, skattemyndighetene, tilsynsmyndighetene og domstolenes. Vi trenger en uavhengig og helhetlig gjennomgang av advokatregelverket, sier Elgesem og mener høringsnotatet fra Finansdepartementet har en tynn gjennomgang av de skranker som EMK setter opp. Her må advokatlovutvalget gå mye grundigere til verks, sier han. Det vil uthule taushetsplikten på en måte som vi finner problematisk Thommessen og Økokrim var Fortuna-sakens motparter. Advokatkontoret nektet innsyn da Økokrim ønsket å følge et pengespor inn i Thommessens klientkonti. Etter flere runder i domstolene ga Høyesterett Thommessen rett: hensynet til taushetsplikten går foran politiets behov for innsyn. Økokrim, Finansdepartementet og Oslo-politiet har siden gitt uttrykk for at avklaringen kan gjøre advokatkontorer til en slags frihavn for etterforskning av potensielt alvorlig kriminalitet, skjuling av utbytte og undragelse av skatt. Flere av våre saker er de siste årene blitt stoppet av advokatens taushetsplikt. Det gjør en fullstendig etterforskning nytteløs. Vi kommer ikke til bunns i sakene, sier påtaleleder Anne Karin Blanck i finans- og miljøkrimseksjonen ved Oslo politidistrikt. Hun mener Fortuna-dommen, sammen med tre andre Høyesterettsavgjørelser om advokaters taushetsplikt i 2011 og 2012, har vanskeligjort politiets etterforskning. Mener problemet øker Problemet har vokst de siste årene, sier Blanck til Juristkontakt. Økokrims leder, Trond Schea, er enig: Vi ser i sakene våre at det over tid har blitt et gradvis større praktisk problem å få tak i denne typen opplysninger under etterforskning. Det som ikke var en stor problemstilling for ti år siden, er nå noe vi støter på oftere, sier Schea til Juristkontakt. Økokrim har bare et lite antall, men store saker, så det er vanskelig å slutte seg til omfanget ut fra disse, men det er i alle fall et fenomen som har blitt viktig for etterforskningen, sier Schea. Han minner om at selve pengestrømmens retning ha betydning som bevis for straffbare forhold. I Fortuna-saken mente vi det i høyeste grad var prosedabelt innenfor rammen av gjeldende rett å be om de opplysningene vi gjorde. Retten avgjorde altså at det var det ikke, og da er dette blitt et rettspolitisk spørsmål. Vi mener feltet krever en lovendring. Politiet bør under sin etterforskning, på de vilkårene som oppstilles, ha adgang til innsyn i advokaters klientkonto. På samme måte som politiet under etterforskning har adgang til innsyn i vanlige bankers kontoer, hvis det er mistanke om noe kriminelt, sier Schea til Juristkontakt. Thommessen-advokatene er helt uenige i fremstillingen om at praksis ble endret etter Fortuna- dommen. Jeg har ikke sett noen nærmere begrunnelse for påstanden om at praksis nå er endret. Vi kjenner oss i alle fall ikke igjen i en slik påstand, kommenterer Thøgersen; Vår praksis er som før. Høyesterett sa seg enig i at den er i samsvar med gjeldende rett. Hvorfor sa dere nei til innsynet i Fortuna-saken? Vår vurdering var at de opplysningene Økokrim ba om var omfattet av taushetsplikten og da sto vi ikke fritt til å etterkomme deres krav. Det er viktig å huske at brudd på taushetsplikten er straffbart, sier Elgesem, og minner om at Økokrims opprinne- 8 Juristkontakt

9 lige begjæring om innsyn var svært omfattende; I tillegg til at det ble spurt om informasjon om en gitt transaksjon og hvem som var klienten, ba de om at vi fremla flere underliggende dokumenter. For oss var det opplagt at vi måtte si nei til dette, utdyper Thøgersen. Rettssikkerhet Advokatene poengterer de prinsipielle og grunnleggende årsakene til at advokater har rett til å nekte innsyn. Profesjonen er tillagt taushetsplikten av samme grunn som leger og prester. Klienten skal kunne legge frem sine opplysninger for advokaten uten å frykte at de blir brakt videre. Det er viktig for å gi advokaten det grunnlaget han eller hun trenger for å gi det best mulige rådet. Dette er en helt vesentlig rettssikkerhetsgaranti, tilføyer Elgesem. Konfidensialiteten er en betingelse for å gi det rette rettsrådet, uansett om man er forsvarer, familierettsadvokat eller forretningsadvokat, sier han. Politijurist Anne Karin Blanck hevder på sin side at tre andre kjennelser om innsyn også etter 2010 har skrudd skruen igjen enda hardere. Det gjelder kjennelsene av 31. mai der Høyesterett nektet politiet tilgang til en advokats timelister selv om han var siktet for forfalskede timelister, en forkastet anke 7. november der lagmannsretten i en skattesak nektet etterforskerne tilgang til regnskapsdokumenter som inneholdt klientnavn og en kjennelse av 19. april som innsnevret muligheten til innsyn i regnskapsmaterialet til bobestyrere. Tidligere har problematikken stort sett løst seg ved at påtalemyndigheten har bedt retten om beslag og så har retten gått gjennom det beslaglagte materiale og utlevert det som ikke var omfattet av taushetsplikten eller eventuelt sladdet deler av dokumenter, sier Blanck til Juristkontakt. Nå håper hun advokatlovutvalget finner lovendringer som kan gjøre det enklere for advokater å avslå oppdrag eller bistandsanmodninger overfor personer og grupper som vet å bruke advokatens lovpålagte taushetsplikt for hva den er verdt for dem. Hun antyder nemlig at taushetsplikten risikerer å sette advokater under press, spesielt fra tunge kriminelle miljøer fra både Øst -Europa og Afrika. Oslo og større byer har fått en tøffere kriminalitet, mer økonomisk og organisert kriminalitet og en demografi med folk som kommer fra andre land og kulturer og som bruker advokater på en annen måte enn vi er vant til. Det begynner å bli litt av en utfordring, ikke bare for oss, men også for advokatene selv, sier politijuristen; Ved å ha tydeligere ryggdekning i lov eller forskrift bør presset på advokater minske i forhold til hva slags tjenester klientene kan vente å få utført uten risiko for at det gis innsyn i det, sier Blanck. Kompromissforslag Schea i Økokrim sier han ikke vet nok om organisert kriminalitet til å kommentere om advokater presses til å blir mafiaadvokater, men poengterer at advokatene kan bli ført bak lyset av klienter. Han henviser også til intervjuer om saken med lederen for Tilsynsrådet for advokatsaker, Christian Bruusgaard. Det er gjerne advokater med sårbar økonomi som fristes til å gjøre gærne ting, sa Bruusgaard til DN i oktober. Rådet har på fire år fratatt 58 advokater bevillingen. Press er neppe en praktisk problemstilling hos oss, sier Thøgersen i Thommessen. Dersom det skjer vil jeg tro at vi er langt over grensene for meldeplikt etter hvitvaskingsreglene, legger han til. For meg er spørsmålet hvorfor advokater skal ha sterk taushetsplikt om bevegelser på klientkonto, når banker ikke har det, sier Økokrimsjef Trond Schea. (Foto: Stig Weston) Husk at de pengene som overføres med transaksjon regelmessig kommer fra et finansforetak og går som regel videre til et annet. Det er fullt innsyn på begge sider. Problemet for myndighetene er at det ved betaling over en advokats klientkonto er vanskelig å koble inn- og utbetalinger fra klientkontoen. Men dette kan det sikkert finnes løsninger på, og for advokatfirmaene er dette ikke av sentral betydning for virksomheten. Det vi trenger her er klare regler, sier Thøgersen. Politijurist Blanck vil helst ikke vente på advokatlovutvalgets konklusjon, men tror det det er vanskelig å få til noe før dette. Derfor er hun positiv til kompromissforslaget om innsyn i klientkontoer som Advokat- Juristkontakt

10 Jeppe Normann og Bergljot Webster i advokatlovutvalget sammen med Justis- og beredskapsminister Grete Faremo (t.h.) da utvalget ble presentert. (Foto: Justisdep) For meg er spørsmålet hvorfor advokater skal ha sterk taushetsplikt om bevegelser på klientkonto, når banker ikke har det, sier han. Det er jo ikke aktuelt å oppheve taushetsplikten som sådan. Det er snakk om at politiet under etterforskning med mistanke om alvorlige forbrytelser skal få tilgang til transaksjoner som mistanken er knyttet til. Jeg synes det er vanskelig å forklare hvorfor en bank skal ha plikt til å utgi slik informasjon, men ikke en advokat. Det gir kriminelle en kokebok-oppforeningens generalsekretær Merethe Smith lanserte i en kronikk i Dagens Næringsliv i januar. Smith foreslår at advokatene oppretter en egen konto for hver transaksjon. Kontoinformasjonen gjøres så tilgjengelig for myndighetene på samme måte som alle andre bankkontoer. Da begrenser man myndighetens innsyn til den ene transaksjonen som anses mistenkelig, skriver Smith. Forslaget skal være samkjørt med landets største advokatfirmaer. Vi vil ikke at viktige rettsikkerhetsgarantier skal bli misbrukt, skriver Smith og viser til at taushetsplikten er viktig for partene, for eksempel når man vil hindre at konkurranseeller børssensitiv informasjon om transaksjoner blir kjent. Gir kriminelle oppskrift Taushetsplikten er truet av de gode hensikter, sa Advokatforenings daværende leder, Berit Reiss-Andersen i sin årstale i Hun refererte blant annet til den franske dommeren og korrupsjonsjeger Eva Joly, som i 2009 sa til Juristkontakt at advokatenes absolutte forsvar av taushetsplikten kan være et hinder for å finne sannheten. Advokatene kan ikke dekke seg bak taushetsplikt i skattesaker. Den er til for straffesaker og personvern. Ikke for å dekke skattesvik, sa Joly til Juristkontakt. Men Reiss-Andersen mente enhver modifisering av taushetsplikten øker risikoen for at den private sfære blir åpnet for andre og at man ikke lenger kan vite hvem som vet hva om hvem. Økokrim-sjef Trond Schea er ikke like positiv til Advokatforeningens kompromissforslag. Det gir kriminelle en kokebok-oppskrift på hvordan unngå at pengene spores skrift på hvordan unngå at pengene spores, sier han til Juristkontakt. Han stusser også over at hvis en revisor gir skatteråd, kan transaksjoner etterforskes, men ikke om det er en advokat. Kompleks transaksjonsdesign for et multinasjonalt selskap med datterselskaper er noe litt annet enn advokaten som hjelper en klient med klart behov for å lette sitt hjerte og få rettsråd. Den moderne advokatrollen er svært mangeartet, og vi mener taushetsplikten burde gjenspeile dette, sier han. Ønsker rask endring Schea tror Finansdepartementets høringsnotat vil bli vedtatt. Da er vi i den høyst paradoksale situasjon at Skatteetaten får tilgang til denne informasjonen for skatteformål, men politiet under etterforskning av alvorlig kriminalitet må se på at utbytte fra lovbrudd forsvinner rett inn på advokaters klientkontoer uten å kunne gjøre noe, sier han. Han håper derfor å ikke måtte vente på advokatutvalget før det skjer lovendring. Da må vi vente i årevis. I mellomtiden vil politiet være forhindret fra å følge pengesporet der etterforskningen av en sak leder inn på en advokats klientkonto. Vi skulle nok ønske denne biten av utvalgets gjennomgang kunne gå noe raskere, sier Schea. Økokrim så gjerne at Justisdepartementet foreslo en regelendring for etterforsking av pengespor som den Finansdepartementet har foreslått og sier at Sverige og Danmark har sikkerhetsventiler ved at advokatene har forklaringsplikt i visse tilfeller og på visse vilkår. Viktigheten av å frata gjerningsmannen utbytte av straffbare handlinger har vært understreket i alle år, men de rettsavgjørelsene vi har fått nå har gjort det vanskeligere. Vi ser i flere av de store straffesakene, at utbyttet går denne veien: inn på en 10 Juristkontakt

11 2. utgave bøker og tidsskrifter fra Abonnements prisen for den årlige utgaven av Årsoppgjørsfacta er: Medlem i Revisor foreningen Kr 175, Årsabonnement: Kr 800, Kr 755, Ikke-medlem: Kr 250, Årsoppgjørsfacta Årsoppgjørsfacta omtaler de viktigste regnskapsog skatte reglene som du behøver å være kjent med i forbindelse med årsopp gjøret. Utgivelsesdato i 2013 er 16. januar. Revisjon og Regnskap Revisjon og Regnskap er et ledende fagblad innen revisjon, regnskap, selskapsrett, skatt og avgift. Antall utgivelser i året: 8. Fusjon og fisjon skatt, regnskap, selskapsrett En praktisk veiledning i skattefri fusjon og fisjon av aksjeselskap. Boken er skrevet av advokater og statsautoriserte revisorer i Deloitte: Torill H. Aamelfot, Stig I. Bjørken, Sylvi Bjørnslett, Kirsten L. Jacobsen, Odd Erik Johansen og Gunlaug N. Wilter. Januar Trykt bok kr 450, ebok (ab.) kr 400, påfølgende år kr 250, * Revisors Håndbok Kr 945, 2013 Merverdiavgift i regnskapet pr. 1. januar 2013 Kr 250, BILBRANSJEN regnskap, skatt og avgift Bilbransjen Regler for regnskap, skatt og avgift som gjelder næringsdrivende i bilbransjen. Annen utgave juni * ebilbransjen er nettbasert. Abonnementet følger kalenderåret. Revisors Håndbok 2013 En samling av de viktigste lover, forskrifter, regler m.m. som gjelder for revisjon og regnskap. En lisens til tittelens ebok følger med papirutgaven. Januar Merverdiavgift i regnskapet 2013 Et stikkordsbasert oppslagsverk og nyttig supplement til lov og forskrift, meldinger og uttalelser om merverdi avgift. Januar Bokføringsloven Kr 350, Kr 675, Norwegian Accounting Act NORWEGIAN Accounting Act NORWEGIAN VAT Act Norwegian Company Legislation NORWEGIAN Company Legislation NORWEGIAN Bookkeeping Legislation revisorforeningen.no Regnskapsmessig behandling innenfor GRS, IFRS og IFRS SME Arne Bjørnstadjordet Reidar Jensen Bart Kamp Hans Robert Schwencke Børre Skisland Bokføringsloven En praktisk veiledning i bokførings reglene med konkrete eksempler og gjengivelse av lov, forskrift og uttalelser om god bokføringsskikk. Syvende utgave er oppdatert pr. 15. oktober November Finansielle instrumenter Boken omhandler regnskapsmessig behandling av finansielle instrumenter innenfor de tre regnskapsspråkene GRS, IFRS og IFRS SME. Boken er skrevet av en forfattergruppe fra fagavdelingen i BDO: Arne Bjørnstadjordet, Reidar Jensen, Bart Kamp, Hans Robert Schwencke og Børre Skisland. Januar Engelske oversettelser av norske lover Bokføringsreglene (Bookkeeping Legislation) kr 500, Merverdiavgiftsloven (VAT Act) kr 410, Regnskapsloven (Accounting Act) kr 390, Aksjelovene (Company Legislation) kr 520, Med trykt eksemplar følger en lisens til tittelens ebok. Se hele boklisten og bestill på revisorforeningen.no Alle priser er ekskl. frakt, eksp.omk. og mva.

12 Thommessen-advokatene Kai Thøgersen og Frode Elgesem er ikke enige i at advokatrollen er endret. (Foto: Thomas Haugersveen) klientkonto, og dermed er pengene å regne som i en svart boks. For å si det rett ut, lovbrytere som ønsker det, har her en forholdsvis enkel måte å stanse etterforskningen av utbyttet deres på, sier Schea til Juristkontakt. Jeg tar ikke munnen for full om jeg sier at pengestrømmen gjennom advokatenes klientkonti er langt større i dag enn for ti år siden, men vi har jo ikke konkrete tall, svarer Schea. Han viser til at skatteetaten gjorde en undersøkelse for noen år siden der etaten fant at de seks største advokatkontorene i Norge overførte 7,5 milliarder norske kroner i transaksjoner fra Norge til og fra mottakerkontorer i lavskatteland over fem-seks år. Uenighet om advokatrolle Det er ikke bare utviklingen etter Fortuna-dommen det er uenighet i beskrivelsen av. Justisdepartementet skriver i pressemeldingen om advokatlovutvalget at «advokatrollen har endret seg siden siste større revisjon av advokatregelverket i Stadig flere advokater driver rådgivning som likner mer på ordinær konsulentvirksomhet. Taushetsplikten er et viktig aspekt ved en velfungerende rettsstat Thommessen-advokatene er uenig. At advokatrollen er endret og at en økende andel av oppdragene til mange advokater er rådgivning som likner mer på ordinær konsulentvirksomhet, mener jeg rett og slett er galt. Hos oss er det og har alltid vært mange advokater som ikke går i retten, men det gjør det ikke til ordinær konsulentvirksomhet eller noe annet enn advokatbistand. Alle advokatene her har en jobb der det er nødvendig å ha juridikum, sier Elgesem. Når vi forsvarer taushetsplikten så handler det for øvrig ikke om å beskytte oss selv, men å beskytte klienten, og klientenes rett til å snakke med advokat, noe som igjen er et viktig aspekt ved en velfungerende rettsstat, sier Thøgersen. Både han og Elgesem sier at behovet til et selskap som søker rettslige råd om skattespørsmål ikke skiller seg Advokatforeningen og generalsekretær Merethe Smith har lansert et «kompromissforslag» om innsyn i klientkontoer. (Foto: Advokatforeningen) prinsipielt fra de som ber om råd i en straffesak. De frykter at formuleringen i mandatet om endret advokatrolle skal legitimere innskrenkninger i blant annet taushetsplikten. De to Thommessen-advokatene er likevel ikke avvisende til at utvalget Advokatlovutvalget Skal foreta en gjennomgang og revidering av dagens regelverk for advokater og andre som yter rettshjelp. Utvalget består av: Bergljot Webster, utvalgets leder, høyesterettsdommer Jeppe Normann, advokat og partner i Advokatfirmaet Selmer DA Cecilie Schjatvet, advokat i Advokatfirmaet Hestenes og Dramer & CO Marianne Abeler, kommuneadvokat i Tromsø Birgitte Budal Løvlund, statsadvokat ved Rogaland statsadvokatembeter Terje Svendsen, rettshjelper Tor Wallin Andreassen, professor ved Handelshøyskolen BI Eivind Kolflaath, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. 12 Juristkontakt

13 kan komme med nye regler om innsyn i klientkonto. Dette kan reguleres slik at det gis opplysninger akkurat om dette uten at vi nødvendigvis trenger å utlevere informasjon som det er nødvendig å beskytte, sier Thøgersen. Det kan også være grunn til å bevare taushet om en transaksjon når den for eksempel gjelder oppgjør etter et forlik som skal være hemmelig. Det er således en ganske kompleks materie man skal regulere, selv når man bare ser på informasjon om pengeoverføringer, sier Elgesem. Overasket utvalgsmedlem En av dem som skal være med å tegne opp reglene er Selmer-advokat Jeppe Normann. Normann er medlem av advokatlovutvalget. Han sier til Juristkontakt at det blir en hovedoppgave for et utvalg med et så vidt mandat å konsentrere seg om de mest kontroversielle temaene. Advokatenes taushetsplikt på skatte- og avgiftsområdet blir et av dem. Jeg er litt overrasket over at Finansdepartementet forsøker å stresse gjennom lovendring på dette feltet, samtidig som de ber utvalget se på det i et større perspektiv. Thommessen-kjen- nelsen av 2010 er jo ikke noe nytt, den bare stadfestet det som har vært praksis, sier Normann til Juristkontakt. Historisk sett har advokater vært sterkt beskyttet taushetsplikt, og det har ikke vært tradisjon for å lage hull i den osten. Unntak i dag finnes kun på ett område, på hvitvasking. Han presiserer at han ikke har et klart standpunkt for eller mot dagens ordning. Jeg har uttalt en del om dette tidligere, men nullstiller meg naturligvis når vi går inn i dette arbeidet. Det kan være utvalget finner andre løsninger på dilemmaet, sier Normann. Justiskomiteen om taushetsplikt Juristkontakt har spurt medlemmer av Stortingets justiskomité om hva de forventer av advokatlovutvalget Per Sandberg (Frp), leder Glad for Advokatforeningens forslag Jeg forventer at det kommer et forslag der man får ryddet opp i regelverket og samlet dette slik at det blir lettfattelig for alle. Det er nødvendig å rydde opp i disiplinærsystemet og få reglene i advokatforskriften, etisk regelverk også videre samlet på et sted. Jeg ser helt klart behovet for advokaters taushetsplikt og at denne er under sterkt press. Man kan ikke uthule denne med ett og ett lite inngrep. Da forsvinner vernet. Likevel skal ikke advokater kunne skjule kriminell aktivitet bak taushetsplikten. Derfor er jeg glad for at Advokatforeningen selv har kommet med et forslag som kan løse denne problemstillingen uten å uthule taushetsplikten. Jeg forventer at utvalget vurderer dette forslaget. Jan Bøhler (Ap), nestleder Klientkonto en del av innstillingen om organisert kriminalitet Regjeringen har nå i tråd med blant annet Advokatforeningens ønsker nedsatt et advokatlovutvalg og gitt det mandat og arbeidsoppgaver. Da er det ikke naturlig for oss som regjeringsparti å begynne å kommentere og foregripe hva de skal komme fram til. Når det gjelder klientkontoer og deres funksjon opp mot blant annet skatteparadiser har en samlet justiskomité i innstillingen om kampen mot organisert kriminalitet allerede bedt regjeringen å se på endringer, noe som også inngår i den gjeldende handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet. Andre Oktay Dahl (H), medlem Må behandles helhetlig, ikke stykkevis og delt Dette utvalget ble satt ned på overtid og vi har store forventninger til arbeidet. Jeg er spesielt spent på arbeidet med taushetspliktsreglene, som er under press, og jeg forutsetter at regjeringen ikke fortsetter noen form for spekkhoggervirksomhet mot denne stykkevis og delt. Det har vi sett tendenser på, for eksempel på skatteområdet. Også spørsmål her må behandles prinsipielt og i en helhetlig sammenheng. Det er alltid lett å finne gode enkeltbegrunnelser i enkeltspørsmål for mer effektivitet, men det vil i sum undergrave hele tilliten til advokaters uavhengighet. Juristkontakt

14 Rettshjelp rett på mobilen De studentdrevne rettshjelptiltakene Jusshjelpa i Nord-Norge, Juss-Buss, Juridisk rådgivning for kvinner, Jushjelpa i Midt-Norge og Jussformidlingen i Bergen har nå lansert en gratis app, der artikler på nettstedet gratisrettshjelp.no gjøres tilgjengelig rett på mobiltelefonen eller nettbrett. Vi ser at det er et stort udekket rettshjelpsbehov i Norge og behovet for juridisk bistand øker. Nå bruker vi teknologien til å gjøre informasjon om rettshjelp enda mer tilgjengelig. De studentdrevne rettshjelptiltakene når ut til mange i dag, men vi ønsker å nå ut til enda flere, sier Ulvhild Mamelund i Juss-Buss til Juristkontakt. I første omgang tilbys mobilrettshjelp innen fagområdene arbeidsrett, arv, avhending av fast eiendom, barnerett, ekteskapsrett, gjeld, husleierett, studentrett, trygd, ugift samliv, utlendingsrett og vold. Felles for de fem tiltakene er at de tilbyr gratis rettshjelp og gratis juridisk bistand til privatpersoner, har oppsøkende virksomhet og rettighetsinformasjon, og driver med rettspolitisk arbeid. Totalt jobber det over 130 personer i tiltakene, og de mottar til sammen rundt henvendelser i året. I fjor ble rettshjelptiltakene tildelt Rettssikkerhetsprisen. Sterke reaksjoner på EU-forslag om media Søker ikke nytt åremål En EU-rapport om pressefrihet inneholder en rekke omstridte forslag. Den tar blant annet til orde for strengere kontroll med mediene i EU-landene og innføring av bøter for brudd på presseetikken, skriver Journalisten. Norsk Journalistlag er blant medieaktørene som advarer mot forslagene fra EU-utvalget. Rapporten kommer etter at EU-kommisjonen satte ned et utvalg i Utvalget foreslår at EUs nasjonale medielover skal være harmonisert, spesielt når det gjelder ærekrenkelse og personvern. Rapporten foreslår at det innføres felles europeiske etikkstandarder som skal forvaltes av media councils, det vil si medieutvalg eller presseråd, som igjen skal overvåkes av EU-kommisjonen, ifølge Journalisten. Forslaget skisserer ikke tydelig hvilket juridisk mandat slike organer skal ha. Men forslagsstillerne tar til orde for at utvalgene skal ha myndighet til å dele ut bøter, tvinge medier til å offentliggjøre beklagelser og frata journalister deres yrkesstatus, skriver Journalisten. Lederen av Dansk Journalistforbund betegner utvalgets forslag som uhyrlig, skriver danske Journalisten. Tor Langbach søker ikke nytt åremål som direktør i Domstoladministrasjonen. Stillingen som direktør i DA er en åremålsstilling på seks år. Langbach tiltrådte som direktør i september 2007, slik at åremålet går ut i september Stillingen skal lyses ut med det første. Jeg har nøye vurdert om jeg skal søke et nytt åremål. Det skjer mye spennende i domstolene og DA for tiden, som jeg har lyst til å følge opp. Ikke minst står mange viktige rettspolitiske spørsmål på dagsorden. På den annen side er jeg nå 64 år, og jeg har etter overveielse kommet til at jeg ikke søker et nytt åremål som direktør. Jeg vil imidlertid etter fratreden stå til disposisjon for DA, og håper å kunne bidra på ulike områder selv om jeg slutter som direktør, sier Tor Langbach til domstol.no. Grove forbrytelser bør ikke foreldes Regjeringen sender på høring et forslag om å fjerne foreldelsesfristen for drap og seksuelle overgrep mot barn. For de aller groveste forbrytelsene kan ikke punktum settes før lovbryteren er straffet uansett hvor lang tid som er gått siden forbrytelsen fant sted, sier justis- og beredskapsminister Grete Faremo i en pressemelding. I dag er det slik at foreldelsesfristen i saker om seksuell omgang med barn og saker om kjønnslemlestelse, regnes fra den dag fornærmede fyller 18 år såkalt utskutt foreldelsesfrist. Denne ordningen foreslås utvidet til å gjelde flere straffbare handlinger mot barn og unge. Statsadvokat skifter side Svein Holden (39) slutter som statsadvokat etter åtte år i jobben. Etter sommerferien begynner han som forsvarsadvokat i advokatfirmaet Hjort, og blir blant annet kollega med lederen av 22. juli-kommisjonen Alexandra Bech Gjørv, melder VG. Tiden var moden for å søke utfordringer utenfor påtalemyndigheten. Hos Hjort vil jeg også få muligheter til å jobbe med andre ting ved siden av strafferett. Det er et firma med mange dyktige folk som jeg gleder meg til å jobbe sammen med, sier Holden til VG. Holden hadde, sammen med Inga Bejer Engh, ansvaret for påtalemyndighetens sak mot Anders Behring Breivik. I mars skal han være aktor når Alvdal-moren står tiltalt for overgrep mot enda en datter. Etterpå venter noen foredrag om 22. juli-saken før han bytter side. 14 Juristkontakt

15 Stavangerpolitikere og statsadvokater uenige om DNA-vedtak I januar støttet samtlige politikere i Kommunalstyret for levekår i Stavanger et prosjekt for styrket etterforskning og oppklaring av voldtekt. Det innebærer at kommunen i ett år vil la det privateide Stavanger-baserte Gena - Institutt for DNA-analyse ta imot prøver fra kvinner som oppsøker voldtektsmottaket og teste disse. Målet er å få svar på om det er etterlatt biologiske spor på voldtektsofrene i løpet av to dager. Deretter skal politiet varsles, og biologisk materiale sendes til Folkehelseinstituttet. Men i et brev til Stavanger kommune ber Rogaland statsadvokatembete de folkevalgte om å omgjøre vedtaket, skriver Stavanger Aftenblad. Førstestatsadvokat Harald L. Grønlien og statsadvokat Tormod Haugnes sier at beslutningen om å la et annet institutt enn Folkehelseinstituttet behandle prøvene først både kan forkludre etterforskning, føre til færre anmeldelser og være en fare for rettssikkerheten. Leder Kåre Reiten (H) i Kommunalstyret for levekår mener statsadvokatene har feil fokus i saken. De er mer opptatt av å beskytte Folkehelseinstituttet og dets monopol enn å hjelpe voldtatte kvinner. Det gjør meg provosert, sier Reiten til Stavanger Aftenblad. Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden En rekke kommuner har vedtatt ikke å utbetale ordinært lønnstillegg til uorganiserte uten etter personlig søknad. Nå har Oslo kommune gått hen og gjort det samme. (Etatene skal sende lister over uorganiserte som søker om tillegg over til lønnsrådmannen) Kraftig kritikk fra sorenskriver I en kronikk i VG retter sorenskriver Stein Husby i Kongsberg kraftig kritikk mot politiets og Domstolsadministrasjonens (DA) håndtering av en sak om en promilledømte sorenskriver som VG har omtalt. Denne saken er helt ødeleggende for tilliten til domstolen. Jeg velger å si ifra av hensynet til domstolens anseelse, sier Stein Husby til VG. Det er helt nødvendig at en dommer uttaler seg på vegne av standen. Jeg har snakket med mange i dommerstanden og opplever en massiv støtte, sier Husby. Reaksjonene kommer Overvåkes på jobben Over halvparten av de som har grunnskole som høyeste utdanning, blir videoovervåket der de jobber. Er du universitetsutdannet er sjansen for at du overvåkes mye mindre. Det viser en ny spørreundersøkelse utført av Datatilsynet og Teknologirådet. Kameraer blir stadig billigere og mindre, og dermed mer tilgjengelige for bruk i arbeidslivet. Førti etter at VG i januar skrev om en sorenskriver som slapp fengselsstraff, men ble dømt til å gjennomføre et promilleprogram etter å ha kjørt av veien med 2,98 i promille. Vedkommende fikk også strafferabatt på boten. Det var sorenskriveren selv som valgte hvilken domstol som skulle behandle saken, ifølge avisen. Alle involverte ledd har sviktet, mener Husby. Sorenskriverens advokat, Harald Stabell, sier: Min klient er dypt uenig i det som fremkommer i kronikken. prosent av de spurte i undersøkelsen oppgir at det er kameraovervåking i eller utenfor arbeidsstedet deres. Hele 77 prosent av de med grunnskole som høyeste fullførte utdanning svarer at arbeidsstedet er kameraovervåket. Til sammenligning svarte bare fem prosent av de med syvårig høyere utdanning at de blir kameraovervåket der de jobber. Juristkontakt for 30 år siden Som en parallell til det spesielle slips som har vært delt ut til fortjente menn i Juristforbundet, er det anskaffet et skjerf med Juristforbundets emblem til kvinnene. (I et møte i forbundsstyret ble de første skjerf tildelt kvinner som har pekt seg ut) Juristkontakt for 20 år siden Det er juristers lodd å påse at lover og regler gitt av Stortinget overholdes. Gjør man dette så skikkelig og ordentlig man er i stand til og allikevel ikke kan leve med det, da bør man finne seg noe annet å gjøre. (Berit Fosheim, ekspedisjonssjef i Justisdepartementets utlendingsavdeling) Juristkontakt for 10 år siden Min erfaring er at du kan fleipe med det meste her i landet, men det er når du gjør noe med de kristne symbolene at forskjellige trusler hagler. (Blasfemiparagrafen foreslås fjernet. Det er de kristne symbolene det er farlig å fleipe med, ifølge komiker Otto Jespersen) VI OVERSETTER JURIDISKE DOKUMENTER FOR JUSTISDEPARTEMENTET, OVER 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: , E-post: translations@amesto.com, Translations Juristkontakt

16 Rekordmange vil være mentor for studenter Juristforbundet har etablert mentorordning i både Oslo, Bergen og Tromsø. I Oslo er det så mange som vil være mentor at ordningen har blitt utvidet fra 15 til 25 mentorer, med tilhørende mentee. Av Ole-Martin Gangnes For fire år siden startet Juristforbundet opp mentorordningen som et pilotprosjekt i Oslo. Ordningen ble populær blant både studenter og mentorer og har vokst raskt. I dag er ordningen blitt fast og inkluderer også Bergen og Tromsø. Tanken er at mentorordningen skal hjelpe studentene på veien fram til yrkesvalg og karrierespor. Studentene tilknyttes jurister og advokater fra ulike sektorer og bransjer og som gjenspeiler noen av de karriereveiene juristyrket har å by på. Slik får studentene et innblikk i yrkeslivet, samtidig som det legges til rette for nettverksbygging. Da Juristkontakt omtalte ordningen i forbindelse med utvidelsen, fortalte studenter om en studiehverdag der kontakten med arbeidslivet var liten og om behov for informasjon og råd. Det ble trukket frem at mentorordningen kan bygge bro mellom studenttilværelsen og yrkeslivet og at den kan gi studentene innblikk i mulighetene etter utdannelsen. Dette har appellert både studenter og mentorer. I Oslo var det i fjor, ifølge Merete Helle i Juristforbundet, så mange som ville være mentor at ordningen ble utvidet fra 15 til 25 mentorer med tilhørende mentee. Mentor Cecilie Wetlesen Borge (t.v.) og student Ea Herstad på vei inn til et større felles møte mellom mentorer og studenter i Juristenes Hus. Men de har også møttes på arbeidsplassen til Wetlesen Borge og på kafe. Ikke streng agenda En av mentorene er Cecilie Wetlesen Borge, mentor for jusstudent Ea Herstad. I en travel hverdag som Compliance Officer og styresekretær i Norske Skog tar hun seg tid til denne oppgaven. Jeg synes det er meningsfylt og fint å kunne bidra. Dessuten får man litt innsikt i livet som student er og hvordan yngre fremtidige jurister tenker, sier Cecilie Wetlesen Borge. Student Ea Herstad sier hun har stor nytte av ordningen. Jeg får vite mer om hvilke forventninger arbeidslivet har til oss. Det er også veldig nyttig å bli mer bevisst på bredden av oppgaver en jurist kan ha. Gjennom mentorordningen tror jeg vi studenter kan få vite mer om alle mulighetene våre på arbeidsmarkedet. De store advokatfirmaene er veldig synlige på fakultetene, men bredden er jo så mye større. Dessuten er det spennende å høre om de veivalgene som mentoren har gjort, sier hun. Da Juristkontakt møter de to, er de på vei inn til et større felles møte mellom mentorer og studenter i Juristenes Hus. Men de har også møttes både på arbeidsplassen til Wetlesen Borge og på kafe. Vi har pratet om mange ting uten en streng agenda. Jeg har kommet med innspill og vi har utfordret hverandre med spørsmål, sier Cecilie Wetlesen Borge. Tar det mye tid å være mentor? Det handler om hvor mye tid man gir det. Man tar seg tid mellom andre ting. Vi har valgt kortere, men mer hyppige møter, sier hun. Også er det veldig greit å snakkes også på telefon. Noen ganger kan det handle om at man trenger en second opinion om ting, sier Herstad. 16 Juristkontakt

17 Leder utvalg om utilregnelighet og rettspsykiatrisk sakkyndige Tidligere riksadvokat og høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn leder utvalget som skal gjennomgå straffelovens regler om utilregnelighet og bruken av rettspsykiatrisk sakkyndige i straffesaker. Det regjeringsoppnevnte utvalget skal levere sin utredning innen 14. september Utvalget skal blant annet ta stilling til om det medisinske prinsipp bør opprettholdes og i hvilken grad et medisinsk diagnosesystem bør være styrende for den rettslige vurderingen. Georg Fredrik Rieber-Mohn sier til NTB at Norge kan velge mellom flere mulige løsninger i stedet for dagens. Han deltok allerede på 1970-tallet i utredninger om hvordan psykisk syke personer skulle behandles i straffesaker. Det grunnleggende spørsmålet er i hvilken grad personer med alvorlige psykiske lidelser skal ilegges strafferettslig ansvar for sine handlinger. Ett av mine spørsmål om det er rett å gi selve diagnosen så stor betydning, sa justis- og beredskapsminister Grete Faremo til NTB da utvalget ble presentert. Utvalget består av: Georg Fredrik Rieber-Mohn (leder), tidligere riksadvokat og høyesterettsdommer Knut Erik Sæther, assisterende riksadvokat Tor Langbach, direktør for Domstolsadministrasjonen Siv Hallgren, advokat og partner i Advokatfirmaet Elden Hilde Stoltenberg, statsadvokat ved Nordland statsadvokatembete Anna Linda Gröning, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen Marit Bjartveit, psykiatrispesialist og klinikkleder Jim Åge Nøttestad, psykologspesialist Tina Gram Larsen, psykiatrispesialist Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi Paul Leer-Salvesen, professor i etikk og teologi Anne Grethe Klunderud, landsleder i foreningen Mental Helse Norge Ikke bare en ny utredning 22. juli-saken førte til kraftig diskusjon om straffelovens utilregnelighetsbegrep og om rettspsykiatriens rolle ved avgjørelsen av om tiltalte er tilregnelig. Faremo sier i en pressemelding at det er viktig å ta lærdom av alle sider ved den straffesaken. Også flere andre eksempler viser at vi trenger en grundig gjennomgang, sier hun. Utvalgsmedlem Tor Langbach og advokat Frode Sulland har tidligere advart mot at konklusjoner fra utvalget ikke følges opp. Nå er det viktig at dette ikke bare blir en ny utredning, men at det faktisk følges opp i praksis, sa Langbach til Aftenposten i fjor. I forrige utgave av Juristkontakt, uttrykte psykiater Randi Rosenqvist noe av det samme. Min frykt er at utvalget ber om kvalitetsforbedringer uten at man er villig til å ta de økonomiske og organisatoriske konsekvensene, sa den tidligere lederen av Den rettsmedisinske kommisjon. Georg Fredrik Rieber-Mohn er leder for det nye utvalget. Utvalget skal: Vurdere rettspsykiatriens rolle i straffesaker der det er tvil om tiltaltes tilregnelighet. Se på påtalemyndighetens og domstolens innhenting, bruk og kvalitetskontroll av rettspsykiatriske sakkyndigerklæringer, og om det bør innføres krav til hvem som kan opptre som rettspsykiatrisk sakkyndige. Vurdere om det bør gis regler for hvordan en rettspsykiatrisk undersøkelse skal foregå og hva erklæringene skal inneholde. Ta stilling til om mandatet til Den rettsmedisinske kommisjon ivaretar domstolenes behov for ekstern kontroll av rettsmedisinske sakkyndigvurderinger. Vurdere hvordan samfunnsvernet best ivaretas når en utilregnelig blir dømt til særreaksjonen tvungent psykisk helsevern. Juristkontakt

18 Den nye polititoppen Odd Reidar Humlegård har ledet norsk politi siden Øystein Mælands avgang i august i fjor. Jurist Odd Reidar Humlegård skal gjenreise norsk politi. Til Juristkontakt sier den nye politidirektøren at han frykter etterforskning skal miste status, men er glad for IKT-satsning. Av Henrik Pryser Libell Det er plutselig blitt en slags uriaspost, stillingen som politidirektør og leder av Politidirektoratet. Etter Gjørv-rapporten, som ble presentert i august i fjor, har det ikke vært like lett å være den øverste lederen for norsk politi. Det var likevel denne stafettpinnen Odd Reidar Humlegård sa ja til å plukke opp natt til 17. august, et par timer etter at den daværende politidirektør Øystein Mæland gikk av. Odd Reidar Humlegård gikk delvis motvillig til oppgaven i starten. Han sier til Juristkontakt at han lenge var usikker på om han ville søke jobben permanent. Det var på ingen måte noen selvfølge at jeg skulle fortsette. Det var faktisk helt opp mot søknadsfristen at jeg bestemte meg. Det hadde aldri vært hans plan å bli politidirektør, sier han; det var en oppgave han fikk i fanget. Men i løpet av høsten fikk jeg mye tro på reformene som skal gjennomføres. Derfor søkte jeg likevel jobben, sier han. I halvannet år har det vært fokus på hva som ikke fungerte godt nok, men vi må ikke glemme at det er svært mye i norsk politi som fungerer godt, sier Humlegård. Han minner om at tilliten til politiet i Norge stadig vekk er svært høy og ikke spesielt mye lavere enn før Juristkontakt

19 Det var faktisk helt opp mot søknadsfristen at jeg bestemte meg Det så man siste ved årets tillitsmåling gjennomført i innbyggerundersøkelsen. Vi er stadig i Europa-toppen på tillit til politiet, og vi skal ikke glemme at norsk politi er svært velfungerende i forhold til nesten alle land det er naturlig å sammenlikne med. Jeg har besøkt mange lands politi og blir derfor ofte minnet om dette. I et intervju med politiets eget blad, Norsk Politi, har Humlegård også vist til at norsk politi ofte får sentrale oppgaver i utlandet, fordi det er et «velutdannet politi, med høy moral og etikk, som evner å samarbeide», men ga også uttrykk for at etaten må «akseptere det vi har fått kritikk for». Det som er påpekt av mangler er vi gang med å ta tak i, men samtidig er jeg glad for at tilliten til politiet ikke har falt dramatisk. Folk forstår at det var en ekstrem situasjon, og de ser politiarbeidet i et større og lengre perspektiv, sier Humlegård til Juristkontakt. Etterforsker-status Spesielt er den nye direktøren opptatt av at politiet ikke må glemme etterforskningen i alt fokuset på beredskap. Før i tiden var det ofte slik at man måtte ta sin tørn som politibetjent, før man eventuelt kunne håpe på å bli forfremmet til en jobb som kriminalbetjent, altså etterforsker. Den trenden har snudd med mye fokus på operativitet, mener Humlegård. Jeg er opptatt av å gjøre det attraktivt å være etterforsker. Operativiteten politiet skal ha må ikke gå på bekostning av etterforskningens fag, metoder og status. Det ser jeg klart når jeg kommer fra Kripos, at man må verne om etterforskningens rolle. Det har vi god dialog med Riksadvokaten om, og politisk ledelser er helt enig i det. Men hvordan skal det gjøres? Det handler om flere forhold, og ikke bare lønn. Det handler om at etterforskningen bør henge sammen med mulighet til faglig utvikling, bedre rammebetingelser og muligheter til karriere i politiet. Den nye politidirektøren er både politimann og jurist av utdanning to av de tydeligste profesjonen i etaten han nå leder. Den avgåtte direktøren Mæland var psykiater av utdanning, Kreftforskning nytter! Nå overlever 2 av 3 som får kreft. Det er dobbelt så mange skal overleve og bli friske, og at de som må leve med sykdommen skal få det best mulig. Til det trengs mer forskning og nye behandlingsmetoder. Hjelp oss med å nå målet. Arv til Kreftforeningen er unntatt arveavgift. Bidraget kommer derfor i sin helhet kampen mot kreft til gode. Det gis også skattefradrag for gaver til Kreftforeningen. Kreftforeningen forvalter alle testamentariske gaver til beste for kreftsaken. Heidi Kiil Blomhoff, professor ved Universitetet i Oslo, Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo, servicetorget@kreftforeningen.no, tlf: 07877, kreftforeningen.no juristkontakt_halvside_feb13.indd 4 2/8/2013 9:38:49 AM Juristkontakt

20 med erfaring fra ledelse i det offentlige. Men nå har altså politiet en leder med kombinert profesjonsbakgrunn som både jurist og politiutdanning. Humlegård minner om at det er mange i politiet som har denne bakgrunnen. Det er et ansvar for både politifaget og juristfaget å være ryddig om hverandres rolle. I flere saker har de to profesjonenes innad i etaten ulike syn. Politijuristenes leder Sverre Bromander advarte i Juristkontakt i høst mot en utvikling der den integrerte påtalemyndighetens uavhengighet og gjennomslagskraft var under press og at det tenderte mot at politi styrer påtale i stedet for omvendt. Integrert påtalemyndighet Er du bekymret for rettsikkerheten med det integrerte systemet? Jeg har en tro på den integrerte påtalemyndigheten. Jeg har selv jobbet med straffesaker som påtaleansvarlig i vel ti år. Det er ikke til å stikke under en stol at ordningen er særegen sammenliknet med andre lands, og jeg bruker en del tid på å forklare det tosporede systemet i foredrag utenlands, svarer Humlegård. Han tror det er et godt system, men det «krever litt tid» å få frem at det er en velfungerende ordning. Noen er også skeptiske til at man kan få rollen som leder av påtalemyndigheten, altså som politimester, uten juridikum. Noe av utfordringen var kanskje at man diskutere det for lite før det ble iverksatt, men i min erfaring har ikke dette gått ut over rettsikkerheten noe sted, svarer Humlegård. Han sier han «ser det prinsipielle her», men at man i de fleste lederjobber må lene seg på gode medarbeidere. Å reversere ordningen blir ikke aktuelt. Noe av politijuristens bekymring kan komme av at man ikke synes man har en tilstrekkelig god påvirkning på ressursbruken. Den debatten må man ta både Den tosporede ordningen krever at man gir hverandre plass sentralt og lokalt, den tosporede ordningen krever at man gir hverandre plass. Påtalemyndighetens rolle må være klar og tydelig, sier han. Er det nok politi i Norge per innbygger? Vil det bli nok i fremtiden? Nei, det er ikke nok politi per innbygger i dag, men det er lagt en plan for at det skal være nok i I vår kommer det første store kullet fra Politihøyskolen, som jeg har sittet i styret for i mange år. Kullet vil telle 720, som vi ønsker å tilby jobb over årets budsjett hvis de består eksamen. Det er viktig. Fra 2008 har det ikke vært vekst i Norge på mer enn 50 politibetjenter og samtidig har befolkningen økt kraftigere enn tidligere ventet, svarer Humlegård. Burde det være enda større kull? Nei. Det er krevende å utdanne politifolk, så jeg er mer opptatt av å bevare produksjonen av 720 lenge nok til å sikre god bemanning i fremtiden, og at det sikres lønnsmidler til å ansette disse. Men hva med å holde igjen de eldre arbeidstakerne som alt er i politiet? Vi oppfordrer folk til å bli lenge, og distriktene til å holde på kritisk kompetanse. Noen politifolk som representerer slik kompetanse kan jobbe til de er over 60 år på særlige avtaler. Avgjørende år Humlegård sier 2013 blir et viktig år for politiet. Vi skal ta inn lærepunktene fra fire rapporter: Gjørvs kommisjonsrapport, rapporten fra Stortingets 22.-julikomite, Sønderland-rapporten og den interne POD-rapporten. De fire evalueringsrapportene kommer med over 200 læringspunkter, på alt fra operativitet til kultur, sier han. Noen grep er alt tatt, som innføringen av en IKT-avdeling i fjor, og en avdeling for beredskap og krisehåndtering. Men Humlegård lover flere endringer etter en evaluering i mars. Blant annet sier han at det er tid for å «se på politidistriktene». Et viktig lyspunkter for politiet som Humlegård påpeker er imidlertid at Merverdi-programmet har fått penger. Det er stort IKT-prosjekt for politiet som ifølge direktøren vil koste 2,4 milliarder kroner, Programmet er svært viktig. Det er snakk om et helt nybygg, ikke å lappe på noe gammelt. Det var ingen selvfølge at vi skulle få grønt lys for dette. Det er både det dyreste og det beste alternativet. Mener du 22. juli har gitt politiet en anledning til å få gjennom store forandringer? Ja. Det er en stor utålmodighet i politiet for å komme i gang med endringer. Mange vil komme i gang med dette raskt, men vi ser at en del vil ta tid. Politidirektør Odd Reidar Humlegård Født 1961 Cand.jur leder, Kripos leder, Utrykningspolitiet (UP) sjefskonsulent, DNV Consulting assisterende sysselmann på Svalbard politiinspektør, Telemark og Oslo politidistrikt Humlegård har også vært styreleder ved Politihøyskolen og nestleder av Norges Juristforbund Juristkontakt