Forprosjekt ( )

Transkript

1 side 1 av 53 side 1 av 53 Forprosjekt ( ) Askøy kommune Fjell kommune Sund kommune Øygarden kommune Askøy Brann & Redning Askøy kommune Sotra Brannvern IKS Fjell kommune og Sund kommune Øygarden Brannvesen Øygarden kommune

2 side 2 av Sammendrag I 9 brann- og eksplosjonsvernloven fremgår krav om at kommunen skal sørge for etablering og drift av et brannvesen, som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven, på en effektiv og sikker måte. Alle kommuner har plikt til å sørge for en effektiv brann- og redningstjeneste. Alene eller sammen med andre. Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. 10 i samme lov fremsettes et krav om at kommunen skal dokumentere at plikten etter 9 blir fulgt opp. Brannsjefene i Askøy brann & redning, Sotra Brannvern IKS og Øygarden brannvesen, gjennomførte i april 2012 januar 2013, en felles brann- og redningsteknisk risiko- og sårbarhetsanalyse(ros). Hovedkonklusjonene i denne utredningen var at det burde vurderes om en felles brann- og redningstjeneste kunne være en fremtidsrettet løsning for Region Vest kommunene. Det ble utarbeidet en felles sak til aktuelle politisk organ for å få forankring for et forprosjekt. Sotra Brannstyre behandlet saken , Øygarden formannskap behandlet saken og Utvalg for teknikk og miljø i Askøy kommune behandlet saken Alle organ gav sin tilslutning til at det skulle gjennomføres et forprosjekt som omtalt. Prosjektet ble etablert med en styringsgruppe, en arbeidsgruppe og tre faggrupper. Arbeidet pågikk i perioden mars 2013 til februar Underveis var arbeidsgruppen også på en studietur og besøkte Midt-Hedmarken brann- og redningsvesen IKS, Hedmarken brannvesen og Øvre Romerike brann & redning IKS. Tillitsvalgte fra de ansatte har vært med hele veien, og har også kommet med en felles uttale som ligger som vedlegg. Arbeidsgruppen har vurdert anbefalinger og konklusjoner i tre aktuelle rapporter om framtidig brann- og redningstjeneste, som kom høsten Mer om dette finner en i kap. 13. Brannsjefen i Midt-Hedmarken brann & redningsvesen IKS, Nils-Erik Haagenrud, har medvirket som prosesskonsulent. Anbefaling og uttale ligger ved som vedlegg. Arbeidsgruppen skulle gi svar på følgende punkter: o Økonomiske gevinster (er det noe økonomisk å spare ev. gir det mer forutsigbar og mindre sårbar økonomisk drift?) o Forbedret forebyggende arbeidet (vil det forebyggende arbeide bli mer fleksibelt, mer robust, øket evne til å kjøre egne prosjekter, forbedret fagmiljø, m.m?) o Styrket beredskap (bedret samlet slagkraft og fagmiljø?) o Tydeliggjøring av driften (brann- og redning blir et eget resultatområde ev. eget rettssubjekt, og får en mer bedriftsøkonomisk driftsmodell?) o Styringsmuligheter og ønsker (hvilke muligheter får en til å styre utvikling og retning av driften, mer politisk interesse for fagområdet gjennom et eget styre (gjelder ikke vertskommunemodellen), ønske om mer regional utvikling for Region Vest?). For å konkludere på de fem kulepunktene fikk de tre faggruppene tildelt hvert sitt mandat. Faggruppen kom så med tilbakemeldinger og vurderinger til arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen har utarbeidet et svar med basis i vurderingene fra faggruppene og egne konklusjoner, og gitt en anbefaling for videre arbeid. Forprosjekt Vest Hordaland brann & redning april 2013 februar 2014

3 side 3 av 53 Når det gjelder konklusjonene på kulepunktene er svaret «ja» for alle punkt. Noen punkter er betinget av nærmere avklaringer/tiltak. Vi ser ikke for oss store økonomiske innsparinger, men ser at et fellesbrannvesen vil kunne gi eierne bedre økonomisk forutsigbarhet. Den største gevinsten ligger i styrking av fagmiljøet, bedre bruk av ressursene og kvalitet på tjenestene. Arbeidsgruppen mener at en vil styrke både det forebyggende arbeidet og beredskapen i regionen. Arbeidsgruppens medlemmer vil anbefale at Askøy brann & redning, Sotra Brannvern IKS og Øygarden brannvesen blir ett felles brann- og redningsvesen med navnet Vest-Hordaland brann & redning (VHBR). Det nye brannvesenet anbefales organisert som et interkommunalt selskap. De tre brannvesen har tydelige likehetstrekk i organisasjonskultur og risikobilde, eksisterende samarbeid på delområder, og geografisk nærhet til hverandre. Det ligger til rette for enda bedre forebyggende og beredskapsmessige løsninger, og større fagmiljø. Den nye organisasjonen vil være robust og uten å bli for stor til å miste lokal forankring. Arbeidsgruppen ser det som naturlig at det nye VHBR søker å videreføre tjenester, som det respektive brannvesen utfører for eierkommunene i dag. Det er støtte fra sentrale næringsaktører i regionen, til et fellesbrannvesen med lokal forankring og forsterket beredskap. Det utarbeides en felles sak til politisk behandling i de respektive kommuner. Etablering av et Vest-Hordaland brann & rednings IKS vil være et godt kompromiss mellom anbefalinger som fremkommer i NTNU Samfunnsforskning sin utredning om framtidig brann- og redningstjeneste, DSB-rapporten om brannvesenets organisering og ressursbruk, og Oslo Economics samfunnsøkonomisk analyse av modeller presentert i DSB-utredningen. Hordaland Sivilforsvarsdistrikt har Fredsinnsatsgrupper i Askøy og Fjell, som ved flere anledninger har vært sentrale støttestyrker ved større utmarksbranner i regionen. Det er i dag et utmerket forhold mellom de tre brannvesen og Hordaland Sivilforsvarsdistrikt (HSFD). Her ser arbeidsgruppen potensiale for mer samarbeid på det forebyggende området (ROS-analyser, beredskapsplanverk, øvelser m.m.). Dette vil kunne gi synergieffekter i kommunenes beredskapsarbeid gjennom tettere samarbeid mellom stat (HSFD), kommune (VHBR) og næringsvirksomhet i region vest. Slikt samarbeid kan gjøre regionen til en foregangsaktør innenfor sikkerhet og beredskap. Forprosjekt Vest Hordaland brann & redning april 2013 februar 2014

4 1.0 Innholdsfortegnelse side 4 av Sammendrag side Innholdsfortegnelse Innledning og sentrale føringer Bakgrunn, forankring og bestilling Suksesskriterier og rammebetingelser Trygghet for ansatte Prosjektoppbygging Prosjektorganisering Prosjektplan og møteoversikt Prosjektøkonomi Prosesskonsulent Tillitsvalgte og informasjon for ansatte Dagens administrative organisering Askøy brann & redning Sotra Brannvern IKS Øygarden brannvesen Styringsgruppen Arbeidsgruppen Faggrupper Generelt Faggruppe administrasjon, støttefunksjoner og økonomi Faggruppe beredskap Faggruppe forebyggende Økonomiske fordelingsmodeller Generelt om modeller Ulike økonomiske fordelingsmodeller Grovt budsjettestimat Alternative organisasjonsmodeller for samarbeid Generelt om organisasjonsmodeller selskap etter kommuneloven b og c etter kommuneloven Kommunalt foretak IKS etter lov om interkommunale selskaper AS etter lov om aksjeselskap Fordel/ulempe-vurdering av de mest aktuelle modellene Anbefalt modell Aktuelle utredninger om framtidig brann- og redningstjeneste Framtidens brann- og redningstjeneste Brannvesenets organisering og ressursbruk Samfunnsøkonomisk analyse av ny organisering av brann- og redningsvesenet Konklusjon VHBR-prosjektet målt mot rapporter i kap Tilsvarende prosjekter - erfaringsinnhenting Konklusjoner - svar på bestilling Anbefalinger og videre arbeid 50 Referanser 53 Forprosjekt Vest Hordaland brann & redning april 2013 februar 2014

5 side 5 av 53 Vedlegg 1 Fellesuttale fra arbeidstakerorganisasjoner Vedlegg 2 Uttale fra prosesskonsulent Vedlegg 3 Nøkkeltall for Askøy, Fjell, Sund og Øygarden Vedlegg 4 Forslag til organisasjonskart Vedlegg 5 Intervjumal benyttet ved innhenting av erfaringer Vedlegg 6 Sammendrag fra fellesros Vedlegg 7 Eksempel på oppsett av branndokumentasjon for Askøy, Fjell, Sund og Vedlegg 8 Eksempel på innhold i selskapsavtale for Vest-Hordaland brann & redning IKS Vedlegg 9 Overenskomst om trygghet for ansatte Forprosjekt Vest Hordaland brann & redning april 2013 februar 2014

6 side 6 av Innledning og sentrale føringer I 9 brann- og eksplosjonsvernloven fremgår krav om at kommunen skal sørge for etablering og drift av et brannvesen, som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven, på en effektiv og sikker måte. Alle kommuner har plikt til å sørge for en effektiv brann- og redningstjeneste. Alene eller sammen med andre. Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. 10 i samme lov fremsettes et krav om at kommunen skal dokumentere at plikten etter 9 blir fulgt opp. Det er gjennomført en brann- og redningsteknisk risiko- og sårbarhetsanalyse for Askøy, Fjell, Sund og Øygarden. Analysen er utførte av brannsjefene i de tre brannvesen i Ut fra analyse er det gitt en bestilling om å gjennomføre en vurdering om en felles brann- og redningstjeneste kan være en formålstjenlig og fremtidsrettet løsning. Se ellers kap. 3. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) Forskriften skal sikre at enhver kommune har et brannvesen som er organisert, utrustet og bemannet, slik at oppgaver pålagt i lov og forskrifter blir utført tilfredsstillende. Videre skal forskriften sikre at brannvesenet er organisert og dimensjonert på bakgrunn av den risiko og sårbarhet som foreligger. Den kommunale risiko- og sårbarhetskartleggingen må beskrive dimensjoneringsbehovet utover minstekravet til gjennomføring av oppgavene. I henhold til dimensjoneringsforskriften 7-1 Kommunens plikter, skal kommunen sørge for at personell i brannvesenet tilfredsstiller de kvalifikasjoner som forskriften stiller. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (forebyggende forskriften) Forskriften skal verne liv, helse, miljø og materielle verdier gjennom krav til forebyggende tiltak mot brann og eksplosjon. Forskriften regulerer de alminnelige plikter til å forebygge brann og eksplosjon, herunder gjennomføring av brannforebyggende tiltak i ethvert brannobjekt i bruk, og kommunens brannforebyggende oppgaver. Forskriften regulerer også nærmere bestemt brannvernutstyr og apparater. Stortingsmelding nr. 22 ( ) om Samfunnssikkerhet Utdrag fra stortingsmeldingen: Grunnberedskapen i samfunnet sikres ved at det legges til rette for at enkeltpersoner, frivillige organisasjoner, virksomheter, sektorer, nødetater, fylkesmenn og kommuner kan forebygge og håndtere dagligdagse og ekstraordinære hendelser. Regjeringen vil sikre at nødetatene, Sivilforsvaret og de frivillige organisasjonene er best mulig rustet til å håndtere konsekvensene av større hendelser som terroranslag, bruk av masseødeleggelsesmidler og klimaendringer. Forprosjekt Vest Hordaland brann & redning april 2013 februar 2014

7 side 7 av 53 Regjeringen vil styrke krisehåndteringsevnen gjennom et nytt digitalt nødnett, nye redningshelikoptre, tilstedevakt med lege på redningshelikopterbasene, godt øvede redningsressurser og et moderne sivilforsvar med forutsigbar og tidsriktig kapasitet, lokal tilstedeværelse og god mobilitet. Erfaringer har vist at det bør finnes særlige forsterkningsressurser som kan bistå ved redningsaksjoner og annen katastrofeinnsats. Regjeringen vil styrke, modernisere og omstille Sivilforsvaret som statens forsterkningsressurs og utarbeide ny lov om Sivilforsvaret og sivile beskyttelsestiltak, herunder varsling og evakuering Stortingsmelding nr. 35 ( ) om Brannsikkerhet Utdrag fra stortingsmeldingen: Alle landets kommuner har et brannvesen som på kort varsel er klar til innsats uansett dag og tid på døgnet. Brannvesenene er i dag godt rustet til å håndtere det store mangfoldet av oppgaver de blir stilt overfor, både av forebyggende og beredskapsmessig karakter. Samtidig innebærer endinger i oppgaver og behovet for økt samvirke og samordning en rekke utfordringer knyttet til dimensjonering, organisering og kompetanseutvikling. Stortingsmelding nr. 29 ( ) om Samfunnssikkerhet Utdrag fra stortingsmeldingen: Gjennom at kommunene 1. januar 2010 ble pålagt en generell beredskapsplikt ved ny lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven), skal kommunene se beredskapsarbeid i sammenheng og planlegge ut fra dette. Den kommunale beredskapsplikten pålegger kommunen selv å ta ansvar for et systematisk, kontinuerlig og kvalitetsmessig godt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, og vurdere behovet for eventuelle særskilte beredskapsforberedelser. Forprosjekt Vest Hordaland brann & redning april 2013 februar 2014

8 side 8 av Bakgrunn, forankring og bestilling Brannsjefene i Askøy brann & redning, Sotra Brannvern IKS og Øygarden brannvesen, gjennomførte i april 2012 januar 2013, en felles brann- og redningsteknisk risiko- og sårbarhetsanalyse. Hovedkonklusjonene i denne utredningen var at det burde vurderes om en felles brann- og redningstjeneste kunne være en fremtidsrettet løsning for Region Vest kommunene. Det ble utarbeidet en felles sak til aktuelle politisk organ for å få forankring for et forprosjekt. Sotra Brannstyre behandlet saken , Øygarden formannskap behandlet saken og Utvalg for teknikk og miljø i Askøy kommune behandlet saken Alle organ gav sin tilslutning til at det skulle gjennomføres et forprosjekt som omtalt. I tillegg ble det besluttet å søke Fylkesmannen i Hordaland om prosjektmidler. Søknad ble sendt , men Fylkesmannen tildelte ikke prosjektet økonomiske støtte. Utdrag fra konklusjonsdelen av rapporten: Brannsjefgruppen vil anbefale at det i særlig grad legges vekt på å vurdere følgende områder: o o o o o Økonomiske gevinster (er det noe økonomisk å spare ev. gir det mer forutsigbar og mindre sårbar økonomisk drift?) Forbedret forebyggende arbeidet (vil det forebyggende arbeide bli mer fleksibelt, mer robust, øket evne til å kjøre egne prosjekter, forbedret fagmiljø, m.m?) Styrket beredskap (bedret samlet slagkraft og fagmiljø?) Tydeliggjøring av driften (brann- og redning blir et eget resultatområde ev. eget rettssubjekt, og får en mer bedriftsøkonomisk driftsmodell?) Styringsmuligheter og ønsker (hvilke muligheter får en til å styre utvikling og retning av driften, mer politisk interesse for fagområdet gjennom et eget styre (gjelder ikke vertskommunemodellen), ønske om mer regional utvikling for Region Vest?). Det skulle altså gjennomføres et prosjekt som, så langt det var mulig, skulle gi svar på de fem påstandene som er fremstilt over. Intensjonen var at prosjektet skulle gjennomføres slik at en sikret politisk behandling i løpet av 1. halvår Prosjektet har fått arbeidstittelen Vest-Hordaland brann & redning (VHBR). Til hjelp i arbeidet har arbeidsgruppen fått assistanse av Nils-Erik Haagenrud, som er brannsjef i Midt-Hedmarken brann & redningsvesen IKS. Han har fungert som prosesskonsulent, og gitt faglige råd underveis i prosessen. Nils-Erik Haagenrud er leder av Norges Brannbefalslag og var medlem av gruppen som utførte den såkalte «Brannstudien» som Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap gjennomførte. Forprosjekt Vest Hordaland brann & redning april 2013 februar 2014

9 side 9 av Suksesskriterier og rammebetingelser Gjennomføring av dette forprosjektet har til hensikt å svare på en del påstander. Intensjonen er å gi styringsgruppen et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å vurdere videre arbeid. En rekke områder ble vurdert. Arbeidet har vært utført av ansatte i de tre brann- og redningstjenestene, tillitsvalgte og andre ressurspersoner. Tjenestetilbudet skal bli minst like godt og robust som i dag. Krav i lovverk og forskrifter skal oppfylles. Her er noen forhold som kan fremme/hemme etablering av et felles brannvesen For eierne kommunene Forhold som kan fremme Samme nivå på service/tjeneste til alle i kommunene Like faglige vurdering i alle kommuner Samkjøring ved innkjøp og vaktordninger, som kan redusere kostnader på sikt Innsparte midler på administrasjon nyttes til økt tjenestetilbud og høyere kvalitet En mer forutsigbar økonomisk utvikling Forhold som kan hemme En kan ikke forvente reduserte kostnader på kort sikt Det vil være noe økte kostnader i forbindelse med den organisatoriske omstillingen i startfasen Kommunene vil gi fra seg noe kontroll til et fellesbrannvesen For de ansatte Forhold som kan fremme Mulighet for å unngå delte stillinger Utvikling/kompetanseheving i et større fagmiljø Mer fleksibel og mindre sårbar organisasjon Bedre rekrutteringsmuligheter Bedre fagspesifikk internkontroll og hms Harmonisering av lønns- og avtalevilkår Forhold som kan hemme Kulturer fra de respektive brannvesen må smeltes sammen Usikkerhet i prosjektfase vedr. framtidig organisering Endring i stilling for enkeltpersoner (gjelder i hovedsak på øverste ledernivå) Ved vedtak om å etablere en felles brann- og redningstjeneste, må det gjennomføres et prosjekt for iverksetting. Det kan da være hensiktsmessig å engasjere en egen prosjektleder til å ta seg av den formelle etableringen av det nye brann- og redningsvesenet. Prosjektlederen kan komme fra en av samarbeidskommunene. Arbeidsgruppen vil påpeke viktigheten av å snarlig avklare alle usikkerheter rundt stillinger, lønn og godtgjørelser, arbeidssted og andre forhold som berører de ansatte. Herunder harmonisering av lønnsnivå. Spesielt viktig er det å bestemme utlysingsprosesser av stillinger; interne eller eksterne utlysninger. Avgivende arbeidsgiver opprettholder ansvaret ved behov for omplasseringer av arbeidstakerne, som overføres til fellesbrannvesenet. Dette gjelder ikke arbeidstakere som blir rekruttert til fellesbrannvesenet etter etablering. Forprosjekt Vest Hordaland brann & redning april 2013 februar 2014

10 side 10 av Trygghet for ansatte Det var viktig å sikre at ansatte i de tre brannvesen tidlig fikk en trygghet rundt egne vilkår. Det ble derfor etter anbefaling av prosesskonsulenten utarbeidet en overenskomst om trygghet for ansatte. Den ble lagt fram for både tillitsvalgte og styringsgruppen, som alle gav prinsipiell tilslutning til dokumentet. Dokumentet har også vært til gjennomlesning i respektive personalavdelinger og tillitsvalgte. Overenskomsten synliggjør rettigheter som den ansatte har i forbindelse med oppretting av et felles brannvesen, der prosessen blir oppfattet som en virksomhetsoverdragelse. Det er den avgivende arbeidsgiver og tillitsvalgt for de ansatte, som signerer for ansatte i det gjeldende brannvesen. Dette gjelder uavhengig hvilke organisasjonsform som velges. Det var ikke en ensartet oppfatning blant de ansatte om behovet for en slik avtale i forbindelse med forprosjektet, men desto viktigere om det blir vedtak om å etablere et prosjekt som leder fram til ett felles brann- og redningsvesen. Arbeidsgruppen valgte derfor å stille det fritt å signere en avtale nå, men ser det som sentralt å få snarlig på plass en overenskomst ved vedtak om etablering av fellesbrannvesen. Se ellers vedlegg 9 for mer informasjon. Forprosjekt Vest Hordaland brann & redning april 2013 februar 2014

11 6.0 Prosjektoppbygging 6.1 Prosjektorganisering side 11 av 53 Forprosjekt - Vest-Hordaland brann & redning Prosjektorganisering Politisk forankring Askøy kommune (Utvalg for Teknikk og Miljø) Politisk forankring Fjell og Sund kommuner (Sotra Brannstyre) Politisk forankring Øygarden kommune (Øygarden formannskap) Forkortelser ABR: Askøy brann & redning SB: Sotra Brannstyre SBV: Sotra Brannvern IKS ØBV: Øygarden brannvesen KT: Komité for Teknikk, Øygarden kommune MHBR: Midt-Hedmarken brann- og redningsvesen UTM: Utvalg for Teknikk og Miljø, Askøy kommune FTV A: Fellestillitsvalgt for NITO/Fagforbundet, Askøy Styringsgruppe Nina Glesnes, SB Bjørn Rathem, SB Ingrid Marie Toft, KT Henrik Hellesøy, KT Cecilie E. Sørli, UTM Helge Andreassen, UTM Viggo Kristiansen, UTM Arbeidsgruppe Bjørn Olav Paulsen (leder), SBV Pål Fromreide Hansen, ABR Trude Bjørkaas, FTV A Jan Gaute Haug, ØBV Jarl Martin Hestad, ØBV Leif Ole Reithaug, SBV (Nils-Erik Haagenrud, MHBR) Faggruppe Administrasjon, støttefunksjoner og økonomi Pål Fromreide Hansen (leder), ABR Ingvar Thorsen, ABR Jan Gaute Haug, ØBV Victor Oen. ØBV Bjørn Olav Paulsen, SBV Einar Magerøy, SBV Faggruppe Beredskap Jarl Martin Hestad (leder), ØBV Eirik Monssen, ØBV Roger Ingebrigtsen, ABR Stig Juvik, ABR Nils Anders Mæland, SBV Børre Brekkvassmo, SBV Faggruppe Forebyggende Terje Jakobsen (leder), ABR Herik Grindheim, ABR Ove Geir Stusdal, SBV Ronny Gilborne, SBV Jan Gaute Haug, ØBV 6.2 Gjennomføring Arbeidet startet opp i mars 2013 etter vedtak i de respektive kommuner/styre. Arbeidsgruppen etablerte tre faggrupper, som fikk tildelt mandat for arbeidet. Faggruppene har underveis i arbeidet informert arbeidsgruppen, fått tilbakemelding og ev. korrektiver. Alle faggruppene har utarbeidet et resyme for sitt arbeid. Arbeidsgruppen har diskutert og vurdert innspill fra faggruppene, aktuelt forskriftsverk, rapporter m.m. For å få et bredere grunnlag for sin anbefaling ble det gjennomført en studietur 7-8 januar 2014, der en utvidet arbeidsgruppe besøkte Midt-Hedmarken brann- og redningsvesen IKS, Hedmarken brannvesen og Øvre Romerike brann- og redning IKS. Styringsgruppen har hatt tre møter, hvorav prosjektrapporten ble overlevert i det tredje møtet Se mer under kap. 8. og Prosjektøkonomi Kostnadene med prosjektet har vært lave. Det er benyttet om lag kr på reise, opphold og annen kostnadsdekning for prosesskonsulent. Sotra Brannvern IKS har påtatt seg denne kostnaden. Møtene har gått på omgang mellom de tre brannvesen. Det ble 7-8. januar 2014 arrangert en studietur. Arbeidsgruppen besøkte Midt-Hedmarken brann- og redningsvesen IKS, Øvre Romerike brann- og redning IKS og Hedmarken brannvesen. Forprosjekt Vest Hordaland brann & redning april 2013 februar 2014

12 side 12 av 53 Formålet var å innhente informasjon fra andre brannvesen, som har gjennomført tilsvarende prosjekt med ulik organisasjonsform. Samlet kostnad for dette var om lag kr (7 deltakere). Utgiftene for deltakerne må sies å være lave. 6.4 Prosesskonsulent Det var tidlig avklart at forprosjektet ville være tjent med ekstern bistand. Ikke i form av en tradisjonell konsulent, som laget en utredning, men en kollega fra et annet brannvesen med erfaring fra tilsvarende prosjekt. Etter politiske vedtak om igangsetting, ble brannsjefen i Midt-Hedmarken brann- og redningsvesen IKS (MHBR), Nils-Erik Haagenrud, forespurt om å medvirke som prosesskonsulent. Tanken var å få en sparringspartner på gjennomføring av prosjektet, innhold, mulige fallgruver m.m. MHBR består av følgende kommuner i Hedmark fylke: Rendalen, Tolga, Tynset, Våler, Elverum, Trysil, Alvdal, Engerdal, Folldal og Stor-Elvdal. Til sammen ca innbyggere og et areal på om lag km 2. Brannvesenet har flere vakttyper fra døgnkasernering i Elverum til stasjoner med dreiende vakt for deltidspersonell og stasjoner uten ordinær vaktordning. Brannvesenet er vertsbrannvesen for 110 Innlandet (Opplan og Hedmark). Nils-Erik Haagenrud er leder av Norges Brannbefalslag og var medlem av gruppen som utførte den såkalte «Brannstudien» som Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap gjennomførte. En uttale og anbefaling fra ham ligger med som vedlegg Tillitsvalgte og informasjon for ansatte Respektive brannsjefer har hatt ansvar for intern informering. De ansatte har vært representert i faggrupper og i arbeidsgruppen. Underveis i prosessen har det vært gitt jevnlige oppdateringer, samt at det til enhver tid har vært mulig å ta kontakt med aktuell tillitsvalgt eller ledelse i det respektive brannvesen for mer informasjon. Forprosjekt Vest Hordaland brann & redning april 2013 februar 2014

13 side 13 av Dagens administrative organisering 7.1 Askøy brann & redning Askøy Brann & Redning (ABR) er organisert som en seksjon i fagavdelingen Teknisk i Askøy kommune. Brannsjefen har delegert myndighet fra kommunestyret via rådmann. I det daglige rapporterer brannsjefen til fagsjef teknisk - politisk til Utvalg for teknikk og miljø. Brannvesenet ledes av brannsjef i 100 % stilling. ABR er delt inn i to avdelinger, beredskapsavdeling og forebyggende avdeling, og er plassert på Askøys brannstasjon i Florvåg med en beredskapsstyrke på tjuefire personer fordelt på fire vaktlag. ABR har flere oppgaver på vegne av andre seksjoner i kommunen som vaktmestertjeneste, vintervedlikehold og flagging. Ny stasjon bygges på Haugland med antatt ferdigstillelsesdato og ABR vil fra da ha en stasjon som er døgnbemannet. Per har ABR 31 stillingshjemler som er fordelt på 26 ansatte. Bakarvågen brannstasjon Nye Haugland brannstasjon 7.2 Sotra Brannvern IKS Sotra Brannvern IKS (SBV) er organisert etter lov om interkommunale selskaper. Selskapet ble etablert , og er et eget rettssubjekt heleid av Fjell og Sund kommuner. SBV ivaretar eierkommunens forpliktelser ihht. brann- og eksplosjonsvernloven. Representantskapet er selskapets øverste organ og består at ordførerne i eierkommunene. Sotra Brannstyre har seks medlemmer. Tre fra Fjell og to fra Sund. I tillegg har de ansatte en representant i styret, samt en observatør. Observatøren har tale og forslagsrett, men ikke stemmerett. Det er videre personlig vara for alle medlemmene. En selskapsavtale er det styrende dokument for organiseringen. Selskapet har en daglig leder brannsjefen, som rapporterer til styret. Daglig leder er selskapets øverste administrative leder, og har på mange måter samme funksjon som en rådmann i en kommune eller en administrerende direktør i en privat bedrift. Representantskapet godkjenner årsmelding og regnskap, og vedtar budsjetter. Brannsjefen har ansvar for den daglige driften, samt følger opp anmodninger og vedtak fra styret. Det er styret som legger til rette og følger opp driften av selskapet. SBV er inndelt i tre avdelinger; administrasjonsavdeling, beredskapsavdeling og forebyggende avdeling. Forprosjekt Vest Hordaland brann & redning april 2013 februar 2014

14 side 14 av 53 Hovedbrannstasjonen ligger på Ågotnes i Fjell med en beredskapsstyrke på i alt 20 personer (inkl. 4 overbefal). Ved bistasjonen i Skogsskiftet i Sund kommune er det en beredskapsstyrke på 16 personer. SBV har i tillegg det administrative ansvaret for Kystverkets oljeverndepot, som er lokalisert til Coast Center Base på Ågotnes. Selskapet er godkjent som lærebedrift i feierfaget. er var det 45 hel- og deltidsansatte i selskapet fordelt på 56 stillinger. Skogsskiftet brannstasjon Ågotnes brannstasjon 7.3 Øygarden brannvesen Øygarden brannvesen er et kommunalt brannvesen som er organisert som en del av den ordinære kommunale strukturen. Brannvesenet får støttefunksjoner som økonomi, IT og personalavdeling gjennom kommunen. Brannvesenet er en del av enheten teknisk drift og service (TDS), som ellers har oppgaver som VAR (vann, avløp og renovasjon), teknisk drift og renhold. Brannsjefen har delegert myndighet fra kommunestyret via rådmann. Dette gjør at kommunestyret er det øverste ansvarlige organet. I det daglige rapporterer brannsjefen til enhetsleder TDS. Brannvesenet har to heltidsansatte der en har oppgavene brannsjef, leder forebyggende, forebyggende, og en leder beredskap og feier. I tillegg har brannvesenet oppgaver innen kommunal beredskap og kommunale avgifter. Brannvesenet har 25 deltidsstillinger i beredskapen, dette er inkludert de to heltidsansatte. Det er en 5-delt vaktordning med helgevakt for mannskaper og ukesvakt for overbefal. Øygarden brannstasjon Forprosjekt Vest Hordaland brann & redning april 2013 februar 2014

15 8.0 Styringsgruppen Styringsgruppen har bestått av: side 15 av 53 Navn Kommune Styre/Utvalg Bjørn Rathem Fjell Sotra Brannstyre Cecilie Ellinor Sørli Askøy Utvalg for teknikk og miljø Helge Oddvar Andreassen Askøy Utvalg for teknikk og miljø Henrik Hellesøy Øygarden Komité for teknikk Ingri Marie Toft Øygarden Komité for teknikk Nina Glesnes Sund Sotra Brannstyre Viggo Kristiansen Askøy Utvalg for teknikk og miljø Styringsgruppen bestemte i første møte , å ikke velge en leder. Gruppen lot det være opp til leder for arbeidsgruppen å sørge for innkalling og referat fra møtene i styringsgruppen. I styringsgruppens møte fikk styringsgruppen en mer grundig gjennomgang i det arbeid som på daværende tidspunkt var gjennomført. Leder for arbeidsgruppen ba også om føringer for detaljeringsnivå for bl.a. økonomiske fordelingsmodeller. Styringsgruppen ønsket at arbeidsgruppen la inn i rapporten 3. ev. 4. modeller som skissert. Denne rapporten legges fram for styringsgruppen, som tar stilling til videre arbeid. Forprosjekt Vest Hordaland brann & redning april 2013 februar 2014

16 9.0 Arbeidsgruppen Gruppen har bestått av følgende personer: side 16 av 53 Leder: Medlem: Bjørn Olav Paulsen Pål Fromreide Hansen, Jan Gaute Haug, Leif Ole Reithaug, Jarl Martin Hestad, Trude Bjørkaas. I arbeidsgruppens første møte 7. mars 2013, ble Bjørn Olav Paulsen valgt som leder. Arbeidsmetodikken for arbeidsgruppen, har vært å holde dobbeltsamlinger i prosjektets første fase (mars-juni 2013). Dag en i hver samling har vært benyttet til å la faggruppene rapportere om status for sitt arbeid. Arbeidsgruppen har da fått anledning til å stille spørsmål og gi ev. presiseringer/råd til videre arbeid i faggruppene. Dag to i hver samling har i stor grad vært benyttet til en sammenstilling og videreutvikling av faggruppenes innspill. Videre arbeid har så vært basert på kortere dagssamlinger (november februar 2014). Etter alle møter i arbeidsgruppen er det utarbeidet møtereferat. Underveis har Nils-Erik Haagenrud vært med på to ordinære møter i regionen, der han har gitt innspill til arbeidet. I tillegg var en utvidet arbeidsgruppe på studietur 7-8. januar 2014 der Nils-Erik Haagenrud var vert for et besøk hos Midt-Hedmarken brann- og redningsvesen. I den forbindelse ble gruppen orientert om brannstudien, og fikk innspill på VHBR-arbeidet så langt. I tillegg besøkte arbeidsgruppen Hedmarken brannvesen og Øvre Romerike brann- og redning. Dette var nyttig for å få belyst en rekke tema, som arbeidsgruppen har arbeidet med. Rapporten oppsummerer arbeidsgruppens arbeid for å få et tilstrekkelig faglig godt grunnlag til å konkludere og gi anbefaling for videre arbeid. I løpet av prosjektperioden har tre rapporter, som vurderer framtidig organisering av brann- og redningsvesenet, blitt lagt fram. Gruppen har vurdert konklusjoner og anbefalinger i disse rapportene, opp mot VHBR-prosjektet. Se mer om dette i kap. 13. Det har vært godt og konstruktivt samarbeidsklima i arbeidsgruppen. Forprosjekt Vest Hordaland brann & redning april 2013 februar 2014

17 side 17 av Faggrupper 10.1 Generelt Faggruppene fikk tildelt mandat og delmål for sitt respektive fagområde. I mandatet forelå også et tentativt antall heltids- og deltidsstillinger, som den respektive gruppe disponerte. Gruppene har så utarbeidet svar og gitt anbefalinger til arbeidsgruppen. Det har vært fokus på faglige løsninger og ikke vurdert valg av organisasjonsform eller økonomi, med unntak av Faggruppe administrasjon, støttefunksjoner og økonomi. Det ligger i sakens natur at gruppene ikke kunne gå i detaljer rundt f.eks. programvare og utstyrstilpasninger. Dette er tema for implementeringsprosjektet som skal gjennomføre selve etableringen av det ev. nye brannvesenet. En må da også se på samkjøring av bl.a. vaktgodtgjørelser Faggruppe administrasjon, støttefunksjoner og økonomi Gruppen har bestått av følgende personer: Leder: Pål Fromreide Hansen (ABR) Medlem: Jan Gaute Haug (ØBV), Bjørn Olav Paulsen (SBV), Ingvar Thorsen (Askøy kommune), Victor Oen (ØBV), Einar Magerøy (SBV, fom november 2013) Gruppen har tatt utgangspunkt i en stillingspool på 3,0 årsverk. I tillegg til brannsjef er det lagt inn et årsverk til plan og utredning, som også er tiltenkt en nestlederfunksjon (varabrannsjef). Fordelen med dette er at nestelederen ikke er tilknyttet en bestemt avdeling og vil dermed ha en mer objektiv tilnærming til problemstillinger, som er viktig ved utøving at funksjonen som brannsjefens stedfortreder. Gruppen har i sitt mandat å vurdere en rekke forhold bl.a. personal, ikt, informasjon, hms, internkontroll. økonomi (inkl. lønn) og regnskap. Konklusjonen er at gruppen ser behovet for en stabsfunksjon som kan ivareta personal og hms-oppgaver, mens tjenester innen økonomi (inkl. lønn), regnskap og ikt, med fordel kan leveres fra en av eierkommunene. Med hensyn til størrelsen på en fellesløsning, så bør det vurderes om dette er tilstrekkelige administrative ressurser, når ny organisasjon er godt etablert. Dagens løsning med tre separate brannvesen Fordeler Ulemper - Ledelsen er samlokalisert - SBV lengre avstander til kommunaldrift - Tett opp mot driftsfunksjoner kommune (ØBV - Må anskaffe støttefunksjoner (Økonomi) og ABR) - Tette bånd kan hemme myndighetsutøvelse - Korte kommandolinjer - ØBV og ABR er nr 3 i rekken adm. - SBV Brannsjef er øverste adm.leder - SBV lønnsforhandlinger, rask avklaring Forprosjekt Vest Hordaland brann & redning april 2013 februar 2014

18 side 18 av 53 Foreslått fellesløsning Fordeler Ulemper - Frigjøre administrative oppgaver i brannvesenet til å gjøre annet faglig arbeid - Ledelsen ikke samlokalisert med alle heltidsstillinger. - Kortere beslutningslinjer administrativt - Større avstand til andre kommunale tjenester - Brannsjef er øverste adm.leder - Gruppen anser det som en stor fordel om fondsavsetning velges (Investering/uforutsatte kostnader) Når det gjelder økonomiske fordelingsmodeller, så viser faggruppen til kap Økonomiske fordelingsmodeller for mer informasjon. Gruppen har valgt å ikke gå detaljert inn på hvordan en skal praktisere framtidige investeringer verdifastsettelse av bilpark m.m, men knytter noen kommentarer til mulige løsninger. En løsning er at eierne «skyter inn» den bilpark og det utstyr som brannvesenet rår over i dag. Den respektive kommune viderefører ansvaret for å stile egnede lokaler til rådighet for et fellesbrannvesen, ev. videreføre eksisterende leieavtaler der brannstasjonene blir leiet. Gruppen vil presisere viktigheten for et fellesbrannvesen av ha drifts- og investeringsfond. Ved faste årlige avsetninger av tilstrekkelig størrelse, vil alle investeringer i småbiler og rimeligere utstyr, tas i sin helhet over et investeringsfond ev. driftsfond. En står da igjen med låneopptak for de store brannbilene når disse skal skiftes ut. Dette vil gi god forutsigbarhet både for brannvesenet og for eierne. Når det gjelder utforming av en samarbeidsavtale, så vil dette i stor grad være avhengig av valg av organisasjonsform. SBV har i dag det administrative ansvaret for Kystverket sitt oljeverndepot på Ågotnes. Til dette depotet er det tilknyttet 11 stillinger. Gruppen ser for seg at depotet legges til administrasjonsavdelingen, men er åpen for at det også kan ligge til beredskapsavdelingen i et nytt storbrannvesen. Gruppen har kartlagt de forskjellige ordninger for vakthavende brannsjef, samt andre faste lønnsforhold. Det vil være et behov for samkjøring av de ulike vaktordninger både mhp vakthavende brannsjef og resten av beredskapsstyrken. En viss harmonisering av lønnsnivå for alle stillinger, må også påregnes. Forprosjekt Vest Hordaland brann & redning april 2013 februar 2014

19 side 19 av Faggruppe beredskap Gruppen har bestått av følgende personer: Leder: Jarl Martin Hestad (ØBV) Medlem: Nils Anders Mæland (SBV), Børre Brekkvassmo (SBV), Roger Ingebrigtsen (ABR), Stig Juvik (ABR), Eirik Monsen (ØBV) Gruppen har gått gjennom delmålene i mandatet, samt tatt utgangspunkt i vedtak om etablering av døgnkasernert beredskap på Askøy og eksisterende vaktsystem i de andre kommunene. Så ble det i tillegg lagt inn tiltak for å imøtekomme krav i fellesros en for regionen, som anbefaler endring/forsterking av beredskapen i alle de tre andre kommunene. Størst endring er det i Fjell kommune der etablering av dagkasernering på Ågotnes er foreslått. I tillegg etableres en mindre fremskutt enhet (førsteinnsats) sentralt på Straume, samt at det over tid kan være ønskelig fast døgnkontinuerlig ukesvakt også i Øygarden. Avvikling av ordningen med ikke-dreiende vakt ved alle stasjoner med slik løsning, er også ønskelig. Det kan være aktuelt og gradvis innføre endringene. Gruppen mener at en på lang sikt bør se på en større stasjon i Straume/Kolltveit/Knappskogområdet. Dette for å samle ressursene som i dag eksisterer på Ågotnes, og den anbefalte fremskutte enheten (førsteinnsatsenheten) på Straume. Brannstasjon Haugland Skogsskiftet Øygarden Ågotnes Straume FRE Vakttype døgnkasernert + deltid innkalling (støttestyrke) deltid innkalling deltid innkalling dagkasernert + deltid innkalling deltid innkalling (liten fremskutt enhet, førsteinnsats) Forprosjekt Vest Hordaland brann & redning april 2013 februar 2014

20 side 20 av 53 Gruppen anbefalte videre en reduksjon i antall vaktordninger for vakthavende brannsjef. Regionen har i dag tre, men her ser en for seg en løsning med to; en for ytre og en for indre region. En positiv effekt med to slike vaktordninger er fleksibiliteten, kompetansen og robustheten på overordnet ledelsesnivå dette vil gi det nye brann- og redningsvesenet. I tillegg vil alle stillinger i denne vaktordningen utgjøres av personer som har heltidsstilling i brannvesenet. Når det gjelder utstyr og bilpark ser gruppen bl.a. behovet for: høyderedskap i regionen snarlig utskifting av mannskapsbil til nye Haugland brannstasjon etablering av sjøtjeneste med redningsdykking Standarden på utstyret ellers er bra, og ganske jevn. Gruppen ser for seg en mer stabil økonomisk situasjon ved et fellesbrannvesen, som igjen skal sikre god og lik forvaltning av utstyr og materiell. Økt satsing på beredskap opp mot vann/sjø/gass- og oljerelatert virksomhet, vil være et naturlig satsingsområde. Gruppen ser at et felles storbrannvesen kan bli en realitet med de rette rammer. Et fellesbrannvesen vil gi muligheter til nytenkning innen beredskap, både mhp personell og utstyr. En todeling av regionen, som var naturlig rent geografisk, er en utfordring, men samlet sett vil fellesbrannvesenet bli en slagkraftig enhet, og med lokal tilnærming for å løse utfordringer i lokalsamfunnet. Ideelt sett er det ønskelig at ledelse er lokalisert på en plass. Forprosjekt Vest Hordaland brann & redning april 2013 februar 2014

21 side 21 av 53 Gruppen har gjennomført 4 møter, samt et oppsummeringsmøte og har også utarbeidet en fordel/ulempe-vurdering for dagens tre separate løsninger vs. en fellesløsning. Dagens løsning med tre separate brannvesen Fordeler Ulemper - Kjente og vante rutiner - Unaturlige grenser mellom stasjonene og - Helt lokal, god kunnskap om egne ressurser og kapasiteter utgifter til andre brannvesen for beredskap i det som er naturlig eget distrikt - Lett og kjent samarbeid med andre lokale kommunale beredskapsressurser (kommunegrenser og slukkeavtale med Bergen) - Kjent lokalt beredskapsbilde - Forskjellig vaktløsning/beredskapsnivå og Fordeler - Enhetlig struktur og mer robust størrelse på organisasjonen (eliminering av mange eksisterende sårbarhets punkter) - Bedre utnyttelse av felles ressurser både på kompetanse, materiell og økonomi - Mer slagkraftig beredskapsmessig som i dag og med en lavere terskel for full utnyttelse av regionale ressurser på et tidligere tidspunkt ved en større hendelse. - Enhetlig struktur for lønn og godtgjørelse kommunegrensetenking mellom brannvesenene, vanskeliggjør god utnyttelse av felles ressurser når det haster som mest. - Kontakten mellom felles yrkesutøvere er vanskeliggjort av kommunegrenser/økonomi, dette gjør samhandlende regionale oppgaver tyngre. - Separate og mer sårbare økonomiske rammer - Manglende kunnskap om hverandres kapasiteter Foreslått fellesløsning Ulemper - Noen av de problemene som er der, vil fortsatt være der (avstander tilnærmet nåværende stasjonsstruktur) - Forbigående lærings- og samhandlings- periode (jobbe vekk eksisterende «kommune- grensetenking» og egne vaner og uvaner i de separate brannvesenene) - Må regne med noe «støy/uro» fra de ansatte i en «omveltningsperiode» Forprosjekt Vest Hordaland brann & redning april 2013 februar 2014

22 side 22 av Faggruppe forebyggende Gruppen har bestått av følgende personer: Leder: Terje Jacobsen (ABR) Medlem: Ove Geir Stusdal (SBV), Ronny Gilborne (SBV), Henrik Grinheim (ABR), Jan Gaute Haug (ØBV) Det foreligger per i dag avvik i krav til bemanning jf. 3-2 dimensjonerings forskriften for Askøy brann & redning (ABR) med 0,7 årsverk og Sotra Brannvern IKS med 1,0 årsverk. Før et ev. fellesbrannvesen vil være etablert, vil innbyggertallet i ABR og SBV være ca I det videre arbeidet blir det derfor tilført 2 årsverk slik forskriftsverket krever. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har gitt ABR utsettelse for oppretting av avviket i påvente av resultatet av dette forprosjektet, mens DSB ikke gav SBV avvik fordi selskapet selv allerede hadde avdekt avviket, og lagt inn det nye årsverk i løpet av Blant gruppens anbefalinger er to hensiktsmessige lokasjoner. En for ytre region (Sund, Fjell og Øygarden) og en for indre region (Askøy). Gruppen ser ikke for seg en samlokalisering av hele forebyggende avdeling på en stasjon. Det blir forebyggende personell på to stasjoner; Haugland og Ågotnes. Tilsynspersonell og feiere får oppmøteplass på den stasjonen de tilhører. Dette gir mer effektiv utnyttelse av arbeidsdagen og lavere driftsutgifter. Gruppen har tatt utgangspunkt i en stillingspool på 17 heltidsstillinger + 3 lærlinger. Dette er 1,0 årsverk mer enn direkte fra dimensjoneringsforskriften og dagens behov relatert til feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Gruppen mener at organisasjonen bør legge opp til at opptak av lærlinger forsetter, det er også ønskelig at avdelingen tilegner seg mer kompetanse innen informasjonsarbeid. Det er ønske om at en stilling tildeles oppgaver med å følge opp tilbakemeldinger på tilsynsrapporter, reaksjoner på manglende eller utilfredsstillende tilbakemeldinger m.m. Andre viktige oppgaver ved avdelingen er oppfølging av lærlinger, kurs, forebyggende aksjoner og prosjekter. Gruppen anbefaler at enkelte stillinger ved avdelingen vil få tillagt et særskilt ansvar for en del oppgaver som: prosjekter, kampanjer, salg av tjenester, behandling av div. søknader, informasjonsarbeid. Fordelingen av disse oppgavene bør ligge hos avdelingslederen ut fra interessefelt, kompetanse og kapasitet. Gruppen mener at salg av brannvernkurs til næringslivet og kommunale virksomheter, gir en god forebyggende effekt mot allmenheten. Dagens nivå på salg av kurs er greit i forhold til å komme gjennom de lovpålagte oppgavene, samt andre forebyggende prosjekter/oppgaver. Forprosjekt Vest Hordaland brann & redning april 2013 februar 2014

23 side 23 av 53 Gruppen mener at en robust organisasjon kjennetegnes av: jevn god økonomi som tåler en dårlig periode uten at produksjonen rammes i nevneverdig grad tilstrekkelig utstyr med riktig kvalitet på den enkelte stasjon, tilpasset de oppgaver brannvesenet kan forventes å møte i vår region bedriften tåler en vakant stilling/sykemelding over noe tid uten at produksjonen rammes i en slik grad at fastsatte mål ikke nås personell med god og riktig kompetanse, faglig og sosialt god på HMSK, har gode systemer og godt planverk lite personavhengig konkurransedyktige vilkår og god trivsel blant medarbeidere En sårbar organisasjon er en bedrift som ikke har, eller i liten grad har, de egenskapene som er nevnt over. Dagens løsning med tre separate brannvesen Fordeler Ulemper - oppleves trygt, vet hva man har og trives med det - i ulike grader sårbar ved sykdom/vakante stillinger - nærhet til ledere på ulike plan - ansatte har flere roller noe som kan gi - tett kontakt med andre etater i kommunen (Askøy og Øygarden) tendenser til bukk og havresekk (Øygarden) - gode muligheter for å omplassere personell når man er en del av kommunen (Askøy og Øygarden) - i ulike grader små fagmiljø Foreslått fellesløsning Fordeler Ulemper - mindre sårbar løsning enn dagens tre separate - mindre nærhet til ledere brannvern - til tider kan det bli lengre kjøring i - større fagmiljø arbeidstiden pga. lengre avstand ved jobb i - flere ressurser hva gjelder utstyr og personell annen kommune - lik kvalitet på tjenester til innbyggere i regionen - skilles brannvesenet ut fra kommunen kan dette medføre mindre kontakt mellom - mindre preg av bukk og havresekk kommune og brannvesen, gjelder blant annet - større mulighet for endrede oppgaver/omplassering innen brannvesenet byggesaksavd/byggeiere Forprosjekt Vest Hordaland brann & redning april 2013 februar 2014

24 side 24 av 53 Forprosjekt Vest Hordaland brann & redning april 2013 februar 2014

25 side 25 av Økonomiske fordelingsmodeller 11.1 Generelt om modeller Presentasjon av de ulike økonomiske fordelingsmodellene kan være vanskelig. Dette er eksempler på mulige fordelingsmåter. Vi har prøvd å gjøre det så oversiktlig som mulig. Arbeidsgruppen støtter seg til Faggruppe for administrasjon, støttefunksjon og økonomi, i denne sammenheng. I prosessen var det viktig å få fram sammenlignbare tall. Dvs. tall som viser den reelle kostnaden for driften av brann- og redningstjenesten. Modellene slår ulikt ut, og arbeidsgruppen ønsker å anbefale en modell som gir best mulig synergieffekter for alle. En klar intensjon er at kostnaden for den respektive kommune ikke skal bli høyere enn for en sammenlignbar, selvstendig, løsning. Dvs. at de selvstendige modellene innehar samme beredskapsnivå, som for fellesløsningen. Tallgrunnlaget må under alle omstendigheter ansees som omtrentlige fordi det kan bli endringer ved implementering av et fellesbrannvesen. En årsak kan være harmonisering av lønns- og vaktgodtgjørelser. Til sist kan eierne bli enige om en annen modell for kostnadsfordeling enn det som er presentert her Ulike økonomiske fordelingsmodeller 1. Referansemodell Dette er den sammenslåtte kostnad for de tre brannvesen om de fortsetter som selvstendige organisasjoner. For å kunne foreta reell sammenligning er det lagt inn samme beredskapsnivå som for fellesløsningen. 2. Direkte innbyggertallmodell Denne modellen fordeler kostnadene med et VHBR flatt etter innbyggertall fra en gitt dato. En kan her «fryse» andelen i for eksempel tre år dersom det er stor forskjell i vekst på deltakerkommunene. Dette vurderes ikke å være tilfellet i vår region, der det kan se ut som en vekst på 2,3 % er realistisk for alle kommuner minst for de neste 5 årene. Modellen vil kunne slå ulikt ut. Dersom en kommune har et høyere kostnadsnivå i dag enn andre, vil en slik modell gi rimeligere drift for denne kommunen, men da høyere for de andre. Den er svært enkel å administrerer, men vil slå ugunstig ut økonomisk for Fjell og Sund, og tilsvarende gunstig ut for Askøy og Øygarden. Innbyggertall per Andel i % Askøy ,69 Fjell ,16 Sund ,57 Øygarden ,58 VHBR Forprosjekt Vest Hordaland brann & redning april 2013 februar 2014

26 side 26 av Innbyggertall utjevningsmodell med grunnsats Modellen er bygget opp ved at kommunene går inn i samarbeidet med den kostnad som de har for selvstendig brannvesen i Dette gir da en prosentandel i forhold til totalen, som kan avvike i forhold til den andel som folketallet utgjør. Så vil dette gradvis jevnes ut slik at en fra og med år fire har en ren innbyggertall modell. Denne modellen gjør overgangen mer gradvis, slik at ikke kostnadsøkningen over natten blir vesentlig for noen og reduksjonen tilsvarende stor for andre. Med ulik kostnad per innbygger vil en direkte overgang til innbyggertallmodell gi både Fjell og Sund stor økning og særlig Øygarden og Askøy en markant reduksjon. I bunn legger en så en grunnsats, la oss kalle det en medlemsavgift på f.eks. 0,5 %, som fordeles likt for alle kommunene. En slik grunnsats benyttes i andre brannvernsamarbeid, men da gjerne noe høyere (f.eks. 1,0 %) Etter f.eks. tre år går en så over til en innbyggertallmodell med grunnsats. Etter noen år vil en kunne se bedre hvordan selskapet fungerer. Modellen vil fungere godt når kommunene har relativt jevn folkevekst. I praksis vil dette si at Askøy og Øygarden prosentvis betaler mest det første året, for så gradvis betale mindre de neste to årene fram til år fire. Da vil vi ha kommet til at driftsandelen samsvarer med faktisk innbyggertallandel. For Fjell og Sund vil denne modellen føre til at de betaler prosentvis mindre det første året, for så gradvis betale mer fram til år fire, da vi har kommet fram til at driftsandelen samsvarer med innbyggertallandel. Innbyggertall per Faktisk andel i % Innskutt andel i % Utjevning over 3 år % per år Innbyggertall model per per År 1 År 2 År 3 År 4 Askøy ,69 47,81 46,78 45,75 44,72 43,69 Fjell ,16 33,78 34,87 35,97 37,06 38,16 Sund ,57 9,14 9,51 9,86 10,22 10,57 Øygarden ,58 9,26 8,84 8,42 8,00 7,58 VHBR Harmoniseringsmodell Denne modellen er et kompromiss mellom de andre modellene. Dersom en ser på kostnadsnivået for det respektive brannvesen, så ser en at både Askøy og Øygarden kommuner godt ut i en innbyggertallmodell, mens Fjell og Sund kommer mindre godt ut. Intensjonen med en harmoniseringsmodell er at alle kommuner skal komme bedre ut rent økonomisk, enn de vil gjøre som selvstendig sammenlignbare brannvesen. Denne modellen gir derfor eierandeler som ikke gjenspeiler det direkte innbyggertallet. Modellen er basert på gjennomsnittet av den andel som den enkelte kommune initierer av driftsbudsjett for fellesbrannvesenet, og den andel som folketallet utgjør. Eks. Øygarden kommune initierer en budsjettandel på 9,26 %, mens faktisk innbyggertallandel er 7,58 % (per ). Gjennomsnittet blir da 8,42 %. Forprosjekt Vest Hordaland brann & redning april 2013 februar 2014