Nr 4 - mai Valfaga: Dei beste faga. side Vil sikre lærebedrifter side 4 Samarbeid gir kvalitet side 6

Transkript

1 Nr 4 - mai 2014 Valfaga: Dei beste faga side Vil sikre lærebedrifter side 4 Samarbeid gir kvalitet side 6

2 leder I skolen Ny button 8 Valfaga 10 Spør SL 19 Barnehageforskning 20 Foto: colourbox.com Oslo fylkeslag i Skolenes landsforbund reagerer kraftig på kunnskapsbyråd Anniken Hauglies forslag om at kommuner som ønsker det, skal få omdisponere valgfagstimene til mer obligatorisk matematikk. «Skoletester som Pisa har fått stadig større innflytelse over skolen. Det har allerede gått hardt ut over fag som historie, geografi, samfunnsfag, kunst og kultur. Om kommunene attpåtil skal få lov til å avvikle valgfagene, vil vi få en enda mer ensidig satsing på de fagene elevene måles og testes i,» skriver fylkeslaget i en pressmelding. 4 Forbundslederen mener 5 Lærer av samarbeid Side 6 Nr 4 - mai 2014 Bergensforeldre fornøyde med skolen Kampen om valfaga Side 10 Besøksadresse: Keysers gate 15, 0165 Oslo Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Sentralbord: Telefaks: Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Tlf.: Nytt om barnehageforskning Side 20 Fungerende redaktør: Marianne Store marianne.store@fagforbundet.no Tlf.: Utgiver: Skolenes landsforbund (SL) Utkommer 10 ggr pr. år og sendes gratis til alle medlemmer i SL. ISSN: L ayout: LO Media Tlf Trykk: BK Grafisk M 1 Ø M E R KE T ILJ 24 Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn økte fra 2012 til Forskjellene er størst blant de med høyere utdanning og innen finans, viser tall fra Teknisk beregningsutvalg. Ifølge beregninger Unio har gjort, vil eksempelvis en mann i privat sektor som tjente kroner i 2012, ha koner mer enn en kvinne i offentlig sektor med tilsvarende lang utdanning. Det siste året har gapet økt med kroner, og kvinnen tjener kroner mindre. Unio trekker fram sykepleiere og lærere som eksempler på yrkesgrupper som sakker akterut i en tid der betydningen av «drømmelæreren» diskuteres høyt og lavt. side Vil sikre lærebedrifter 8 Trykksak 6 Prisene forutsetter ferdig materiell, eks. mva. Samarbeid gir kvalitet side 6 FORSIDA: De mest populære faga er de elevene selv får velge. Oftest vil de ut av klasserommet. Annonser: Lillian Lindberg Tlf / lillian.lindberg@fagforbundet.no Annonsepriser (4-farger): 1/1 side kr /2 side kr /4 side kr Baksiden kr side 4 Foto: Ingvil Skjeie Ljones Økte lønnsforskjeller Valfaga: Dei beste faga Foto: colourbox.com I Bergen kommune svarer ni av ti foreldre at barnet trives på skolen, skriver Bergens tidene. 89 prosent oppgir at de opplever at barnet trives og føler seg trygg på skolen. Bare tre prosent oppgir at barnet ikke trives eller føler seg trygg. Et tilfeldig utvalg av 4076 foreldre til elever på 4. til 10. klassetrinn har deltatt i spørreundersøkelsen som ble gjennomført på telefon i januar og februar. Gjennomsnittlig er det gjort cirka femti intervju per skole. Undersøkelsen viser resultatene for Bergen samlet, for bydelene og for den enkelte skole. Foto: Ingvil Skjeie Ljones Diskusjonen om hvilken kunnskap som er viktig for norsk skole og arbeidsliv er i full gang. «Vi får en overrepresentasjon av akademikere, særlig innenfor samfunnsfag og humaniora,» mente NHO-direktør Kristin Skogen Lund tidligere i vår da hun uttalte seg om dette til norsk presse. Direktøren har vært på skolehugget sida nyttår. Hun snakker om mastergradssjuka og akademisering av norsk arbeidsliv. Skogen Lund er en tydelig stemme for dem som mener norsk skole bør være mer rasjonell og i all hovedsak bygge kunnskap på behov i arbeidsmarkedet. Det rasjonelle synet vektlegger realfaga og ønsker å være samfunnstjenlig og nyttig. Dette kunnskapssynet bygger også på Pisa-tall og bedriftsundersøkelser. Skal vi tro BI-professor Anne-Britt Gran, handler det andre synet om tydeliggjøring av viktig kunnskap. Gran har utdanning i blant annet teatervitenskap og idéhistorie og mener at humaniora har nyttevegring. Hun etterlyser humanistiske fagmiljø som klarer å kommunisere praktiske ferdigheter. I skolen har tidligere skrevet om viktigheten av de estetiske faga og hvordan disse systematisk nedprioriteres i norsk skole. Det er en kjensgjerning at de kreative faga skaper faglig sterkere elever og ruster godt for læring. Forskninga på dette er brei, men det er den politiske viljen til å satse på praktiskestetiske fag som må på banen. Utdanningsdirektoratets tall rundt valgfag viser at barn og ungdom ønsker begge deler jevnt fordelt. De fleste norske ungdomsskoleelever liker å jobbe både teknisk og kreativt i et praktisk arbeidsfellesskap. Dette må skoleeiere og lærere ta inn over seg og følge opp. Kropp og hjerne er ikke to atskilte enheter. Øverst på valgfagslista troner fysiske aktiviteter. Det er enkelt å skjønne at barn og ungdom ønsker å komme seg ut av klasserommet. Der tilbringer de mange timer av oppveksten og ungdomstida si. Gleden over å få bevege seg er stor, og aller størst, blant gutta. For de mest populære valgfaga er faktisk kjønnsdelte. Dette er interessant og kan tyde på at norsk skole bør koble sammen de «harde» og «myke» faga enda bedre og gjøre dem enda mer tverrfaglige. Mindre kjønnsdeling handler om ulike rollemodeller og om å gjøre spennende så vel som nyttige fag tilgjengelige uansett kjønn og kulturbakgrunn. Og: I skolen har snakke med ansatte ved Hammer skole om dette i månedens utgave. Valgfagene i ungdomsskolen 3 En mer praktisk skole Krav til lærebedrifter Redaksjonen avsluttet: 30. april Neste nummer: 4. juni 2014 I Skolen redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Formålsparagraf I skolen: 1. Formålet med Skolenes landsforbunds blad er å holde medlemmene informert om virksomheten i forbundet, ivareta deres interesser ved å belyse situasjonen deres i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, samt å bidra til debatten rundt forbundets hovedstrategier. Bladet skal ta opp og belyse viktige samfunnspolitiske spørsmål. 2. Bladet skal redigeres i tråd med Skolenes landsforbunds grunnholdninger, verdisyn og politiske ståsted. Ansvarlig redaktør er ansvarlig for bladets innhold. 3. Bladet skal drive en saklig journalistikk, forankret i bestemmelsene i Fagpressens Redaktørplakat, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. MARIANNE STORE 2 I skolen I skolen

3 aktuelt forbundslederen mener LÆRLING- PLASSER: Du får ikke ungdom gjennom skolesystemet uten lærlingplasser. Til gjengjeld får du større frafall, mener Bjørnulf Schanche. Foto: Privat Krever godkjente lærebedrifter i byggenæringa Skolenes landsforbund Nordland etterlyser strengere krav fra Nordland fylkeskommune til entreprenører og underentreprenører som skal utføre byggeoppdrag for dem. Tekst: MARIANNE STORE Bakgrunnen for kravet fra SL Nordland er brudd på avtaler fylkeskommunen har om å bruke bedrifter som også er godkjente lærebedrifter. Dette gjelder flere anbudsprosesser. Grunnen til at vi tar tak i dette er at vi som lærere er pålagt å bidra til en større grad av gjennomføring blant elevene og bedre karakterer, sier hovedtillitsvalgt i SL Nordland, Bjørnulf Schanche. Du får ikke ungdom gjennom skolesystemet uten lærlingplasser. Til gjengjeld får du større frafall. Nordland fylkeskommune har i dag skoleutbygginger til to tre milliarder kroner, men ingen krav om å ha godkjente lærebedrifter og tilbud av lærlingplasser, påpeker Schancke. Han viser til Oslo kommune som har stilt krav til byggenæringa om dette. Opp til drøfting Et eksempel er utbygginga av Bodø videregående skole for nærmere en milliard kroner. Her brukes en hovedentreprenør som har knytta til seg mange underentreprenører og underleverandører, og hvor mange ikke er godkjente lærebedrifter. Kun to av bedriftene som deltar i utbygginga av skolen i Bodø har lærlinger, forteller Schanche. Han frykter at der utenlandske leverandører hentes inn, kan det fort oppstå situasjoner med flere utenlandske leverandører uten noen lærlingplasser. Nå har vi tatt saken opp til drøfting med fylkeskommunen. GODKJENNING: SL Nordland jobber for framtidas fagarbeidere og krever godkjente lærebedrifter. Det neste store byggeprosjektet for eiendomsavdelinga i Nordland er Polarsirkelen videregående skole i Mo i Rana. Nylig fikk et firma anbud til dette arbeidet. Dette firmaet har lærlinger så får vi se på resten av firmaene framover, sier Schancke. Dårlig kvalitet SL Nordland krever at det ved anbudsutlysning blir stilt krav om godkjente lærebedrifter både for hovedentreprenører og underentreprenører, og at disse bedriftene har lærlinger. «Vi snakker om fremtidens fagarbeidere, og vi må ikke stille oss slik at vi glemmer å utdanne egne ungdommer. Nordland fylkeskommune må heller ikke godta at det leies inn underentreprenører som ikke er godkjente lærebedrifter. Hvis bedrifter ikke er godkjent for å lære opp fagarbeidere og svenner, holder de heller ikke de kvalitetskrav som burde stilles til gjennomføring av store offentlige byggeoppdrag,» skriver fylkeslaget i en pressemelding. arkivfoto: håvard Sæbø, LO Media Staten bør være et forbilde Påtroppende leder i Elevorganisasjonen, Benjamin Skiaker Myrstad, mener det er skummelt at Nordland fylkeskommune ikke følger opp det de har forplikta seg til når det handler om lærlinger. Tekst og foto: MARIANNE STORE Elevorganisasjonen har varslet at de ønsker å styrke mulighetene for lærlinger i Norge. Alle er klare over mangelen på læreplasser vi har i Norge, og staten bør være et forbilde ved å ta inn lærlinger. Elevorganisasjonen støtter kravet til SL Nordland fullt ut. Vi håper Nordland fylkeskommune ser Benjamin Skiaker de mulige konsekvensene av dette, Myrstad og at de snarest får på plass kontrakter med lærebedrifter på prosjekter der dette er mulig, sier Myrstad. Han understreker at manglende satsing på yrkesfag fra fylkeskommuner er en av grunnene til at skoler sliter med rekruttering og gjennomføring av elever som velger et yrkesfaglig løp. Vi håper vi kan samarbeide med Skolenes landsforbund med å snu denne trenden og gi Norge kompetansen vi trenger for å kunne forsette en positiv utvikling, sier Myrstad. Har ikke jussen på vår side Eiendomssjefen i Nordland fylkeskommune mener lovverket er for rundt. Dette er ikke enkelt, sier Dag Berg-Leirvåg, eiendomssjef i Nordland fylkeskommune. Han påpeker at at fylket har klart å få inn lærlinger i andre bransjer, men da på andre måter enn i direkte konkurransesammenheng slik byggnæringa ofte befinner seg i. Så lenge jussen ikke er på vår side vil vi slite med å finne en løsning, sier Berg-Leirvåg. Han viser til dagens lovverk som sier at bedriften skal være tilknytta en lærlingordning gjennom såkalt lov om offentlig anskaffelse, uten at man kan kreve at bedrifter som legger inn et anbud skal stille opp med lærlinger. I tillegg til dette må vi kunne godtgjøre at det er et lærlingbehov i distriktene. Jeg jobber med saken og har et prosjekt inne til juridisk vurdering nå, sier Berg-Leirvåg. Heia LO! Norge har tradisjon for et bredt kunnskapssyn i skolen. Dette kunnskapssynet er nedfelt i den generelle læreplanen. «PISA-fokuset», derimot, innsnevrer de ansattes profesjonelle handlingsrom til en liten brøkdel av den bredden som ligger i våre læreplaner. Som en del av arbeiderbevegelsen har LO vært en sterk pådriver i utviklingen av kunnskapssamfunnet. Etter regjeringsskiftet ser vi enda tydeligere et LO som er opptatt av å holde fast ved og styrke fellesskolen. Dette engasjementet er begrunnet i en ambisjon om å være en bred samfunnsaktør med innflytelse. LO har uttalt frykt for at regjeringens varslede liberalisering av privatskoleloven vil føre til økt segregering og svekke samhørigheten til andre mennesker. En slik utvikling er farlig i et stadig mer mangfoldig samfunn. «Etter regjeringsskiftet ser vi et enda tydeligere LO som er opptatt av å holde fast ved og styrke fellesskolen.» ANNE FINBORUD LOs brede engasjement for fellesskolen, og nå også med LOs støtte til lærerne i arbeidstidsforhandlingene, styrker argumentasjonen til Skolenes landsforbund om at det er viktig å være organisert i LO. Jeg vil framheve LOs grundige arbeid med å skaffe fram forskning og analyser som kan bidra til en mer opplyst debatt om opplæring og kompetanse i skole og arbeidsliv. Jeg vil sterkt anbefale studier av LOs mange samfunnsnotat som ligger lett tilgjengelig på LOs hjemmesider. De to siste, samfunnsnotat nr.4 og nr.5, har titlene «Gambling med fellesskolen» og «Produktive evner viktigere enn PISA?». Les! Ironisk nok viser LO her til en OECD-undersøkelse av de voksnes ferdigheter innenfor lesing, tallforståelse og problemløsning i et IKT-miljø (PIACC). Altså de som har fått sin grunnopplæring i en fellesskole fri for testmonomani. Dette omtales av OECD som nøkkelferdigheter som danner grunnlaget for videre ferdighetstuvikling. I denne undersøkelsen er Norge på toppen i målte nøkkelferdigheter. Selvstendige medarbeidere som tar initiativ til problemløsning, er et framtredende ferdighetstrekk i Norge. Undersøkelsen har fått liten oppmerksomhet i media. «Forskningen viser at små lønnsforskjeller, gode samarbeidsrelasjoner, selvstendige og kunnskapsrike medarbeidere er viktige faktorer bak gode resultater i Norge når det gjelder produktivitet, inkludering og læring i arbeidslivet», heter det i undersøkelsen. Med andre ord det som vi tenker på som den norske modellen. SLs og LOs mål er å følge opp formålsparagrafen. Dette gjør vi ved å gi fagpersoner tillit og arbeidsro til å sørge for at barn og ungdom får en god opplæring. Husk, sammen er vi sterke. 4 I skolen I skolen

4 arbeidstid arbeidstid Lærere som samarbeider gir bedre skoler Antall timer lærerne tilbringer på skolen er ikke avgjørende, men hvordan de bruker tida de har i fellesskap, sier skoleforskere. Tekst: IDUN HAUGAN, GEMINI.NO KS vil binde lærernes arbeidstid, og lærerne truer med streik foran vårens tariffoppgjør. Binding av lærernes arbeidstid er stridens kjerne i vårens tariffoppgjør mellom Skolenes landsforbund, Utdanningsforbundet og KS. De lokale forhandlingene om arbeidstid i skolen endte tidligere i år med brudd. Lærerforbundene opplevde tilbudet fra KS somsom en ren provokasjon. Nå blir lærernes arbeidstidsavtale en del av hovedtariffoppgjøret. Fristen for enighet er 1. mai. Kollektive arbeidsformer I 2000 ble partene, den gang med staten som den ene forhandlingspart, enige om å prøve ut alternative arbeidstidsordninger. Det handlet om å binde mer av lærernes tid til skolen. Thomas Dahl, forsker ved Program for lærerutdanning, NTNU ledet evalueringen av forsøkene. Resultatet var tydelig: Hvor mange timer lærerne tilbragte på skolen var ikke av størst betydning, men hvordan de brukte tida de hadde i fellesskap. Skolene som utvikla kollektive arbeidsformer, hvor lærerne jobba i team og hvor det ofte også var lederteam, utmerka seg med en langt høyere grad av trivsel med arbeidet. Og ikke bare det: Lærene på disse skolene mente også at de hadde større grad av individuelt handlingsrom, sier Thomas Dahl. Samarbeid krever tid Forsøkene ga god kunnskap om organisering og ledelse i skolen. Dette til tross har det vært vanskelig å utvikle mer kollektive arbeidsformer i skolene. Etter at forsøkene ble gjennomført, overførte staten ved statsråd Kristin Clemet, forhandlingsansvaret til KS. Begrunnelsen var at den parten som har arbeidsgiveransvaret også bør stå for forhandlinger om arbeidstid og tariffavtaler. Både lærere og lærerorganisasjonene protesterte heftig mot denne overføringa. At lærersamarbeid er av stor betydning, er godt dokumentert. Samarbeid krever tid. Det er imidlertid ikke tida i seg selv som er avgjørende, men hvordan man organiserer virksomheten innenfor den tida man har til rådighet. Noen klarer å få til samarbeidet med minimalt av såkalt fellestid; andre trenger mer. Det som er klart, er at lærere må ha tilstrekkelig fellestid til å kunne ta ansvar for undervisninga i fellesskap, sier Dahl. Bedre PISA-resultater Thomas Dahl mener argumentet til KS om rektors styringsrett for å oppnå mer samarbeid, kan vitne om en gammeldags måte å tenke ledelse på. Det er tydelig dokumentert at skoler hvor all ledelse hviler på én person, altså rektor, gir rektor og lærere dårligere arbeidsbetingelser. Evalueringen vi har gjennomført av kompetansestrategien i den store satsingen «Ungdomstrinn i utvikling», viste riktignok at rektor kan være svært avgjørende for hvordan forbedringsarbeidet kommer i gang. Metastudier av det som innen forskningen kalles «collaborative leadership», ledelsesformer hvor lærere og ledere samarbeider om ledelsen, forteller at denne formen gir bedre betingelser for elevers læring, sier Dahl. Også i den siste PISA-undersøkelsen er det påvist en sterk sammenheng mellom graden av samarbeidende ledelse og elevenes faglige prestasjoner. Manglende tillit I hvilken grad partene lokalt tar samarbeid på alvor, påvirkes av hvordan de sentrale partene blir oppfatta. Dette ble tydelig da Utdanningsforbundet og KS i forbindelse med tariffoppgjøret i 2006, inngikk en avtale om arbeidstid. Arbeidsplasstillitsvalgt og rektor skulle komme fram til enighet om bruk av arbeidstid gjennom dialog, uten anvendelse av styringsrett. Eirik J. Irgens, professor ved Program for lærerutdanning, NTNU, har forska på hvordan et utvalg skoler tok fatt på utfordringa. Blant ledere og tillitsvalgte lokalt var det en betydelig skepsis til om Utdanningsforbundet og KS virkelig mente dette. «Denne avtalen er bare inngått for å berge tariffoppgjøret i havn», var et hyppig utsagn. De sentrale partenes troverdighet var lav blant fotfolket, noe som prega hvor seriøst det ble jobba med skoleutvikling lokalt, ifølge Irgens. De gode rektorene Tillit er avgjørende for det arbeidet som skjer i skolene. Når vi i dag har en alvorlig konflikt om arbeidstid, er det på sin plass å spørre: Hva forteller dette om partssamarbeidet i skolesektoren? En del av utspillene fra KS synes å avspeile en oppfatning av at det er den ene sterke lederen som må sikres handlingsrom og styringsrett, sier Irgens. Noen av reaksjonene fra lærerhold er kritiske til enhver form for binding av arbeidstid. Ingen av delene vil føre til bedre skoler. Styringsrett så vel som læreres handlingsrom må formes i samarbeid og gjensidig forståelse mellom partene. Det krever respekt for roller og evne og vilje til samarbeid, lokalt som sentralt. Legger til rette I evalueringen av det store utviklingsarbeidet som nå foregår på ungdomstrinnet, trekker Dahl og Irgens fram de gode rektorene. De legger til rette for læringsprosesser blant ansatte gjennom å avklare tidsrammer og timeplan, materiell, arbeidsformer og mål. Det gjør de i samarbeid med arbeidsplasstillitsvalgt og i dialog med lærerpersonalet. De er avhengig av sine lærere, og de viser at sterk ledelse ikke er å bestemme alene, men å ha mot og evne til å finne løsninger i samarbeidsrelasjonene. Gode rektorer er avhengige av sine lærere, og de viser at sterk ledelse ikke er å bestemme alene, men å ha mot og evne til å finne løsninger i samarbeidsrelasjonene. FOto: NTNU FORSTÅELSE: Styringsrett og læreres handlingsrom må formes i samarbeid og gjensidig forståelse mellom partene, mener Eirik J. Irgens, professor ved program for lærerutdanning. Thomas Dahl og Eirik Irgens FOto: NTNU GAMMELDAGS: Thomas Dahl er forsker ved Program for lærerutdanning ved NTNU. Han mener utspill fra KS kan vitne om en gammeldags måte å tenke ledelse på. 6 I skolen I skolen

5 aktuelt aktuelt UNG I SL I gang med buttonkampanje Målet er å synliggjøre organisasjonens innsats rundt arbeidstida til lærerne, sier forbundsleder Anne Finborud. Nylig satte hun i gang arbeidet med å lage en ny button for Skolenes landsforbund (SL). Tekst: MARIANNE STORE/Illustrasjon: LO MEDIA Da I skolen gikk i trykken, var signalene om brudd i forhandlingene mellom KS og lærerne sterke. Meklingsarbeidet er mest sannsynlig i gang første uka i mai. Natt til 26.mai blir det avklart hvorvidt lærerne går ut i streik. Vi synes det er en god anledning å trykke opp en ny button til medlemmene våre i kjølvannet av forhandlingene rundt arbeidstida til lærerne, sier forbundsleder Anne Finborud. Slagordet sier noe viktig, nemlig at forhandlingsrett på arbeidstid gir god skole, påpeker hun og håper kampanjen er med på «å holde trøkket oppe». Bred støtte For forbundslederen er det viktig å få fram den breie støtta og det gode samarbeidet med Landsorganisasjonen (LO). Vi opplever nå et angrep på forhandlingsretten. Dette er en prinsipiell sak for flere enn lærerne, og vi har full støtte fra LO, noe som er formidabelt. Mange har skjønt hva denne saken handler om, og jeg tror vi har lykkes i å øke respekten for lærernes arbeidstid. Det beste er om folk synes buttonen har appell og at de vil gå med den. Første mai er den internasjonale kampdagen for arbeidere, og dagen er tufta på nettopp jobben med å ha medbestemmelse over egen arbeidstid, informerer Finborud. Hun mener dette øker betydninga av temaet. Samtidig rettferdiggjør det at vi må ha en knapp til på brystkassa, avslutter forbundslederen. Ny organisering av Skolenes landsforbund SL jobber med en ny organisering av forbundet. Tekst: MARIANNE STORE I fjor vår bestemte landsmøtet at landsstyret skal utrede hvordan Sl skal organisere seg i framtida. I tillegg skal det utredes om forbundssekretærer kan kombinere vervet med å være distriktssekretær. Et arbeidsutvalg på fire personer jobber nå med disse to oppgavene. Vi tar utgangspunkt i tre problemområder. Først må vi se på regionale forandringer som vil skje i kjølvannet av kommunesammenslåinger og en mulig oppløsing av fylkeskommunene, informerer Lothar Schüren sekretær i arbeidsgruppa. Han peker også på at flere fylkeskommunale foretak berøres av del c i hovedavtalen. Flere medlemmer vil kunne oppleve å bli del av interkommunale selskaper, vi vil også kunne SYNLIGGJØRING: En ny butten skal synliggjøre organisasjonens innsats rundt arbeidstida til lærerne. få flere medlemmer som jobber ved private skoler, barnehager og lignende, fortsetter Schüren. Til slutt må vi se på mulige forandringer i forhandlingsregimet. Vil vi få større grad av lokale forhandlinger etter årets tariffoppgjør og dermed oppleve større grad av arbeidsgivers styringsrett. Ifølge Schüren vil arbeidsgruppas skisse presenteres og diskuteres under landsstyremøtet høsten Vurdering av lærere i startfasen Kunnskapssenter for utdanning har jobba fram en rapport av lærervurderinger de mener er gode for norsk skole. Tekst: MARIANNE STORE I april presenterte Kunnskapssenter for utdanning en systematisk kunnskapsoversikt over lærervurderinger de mener kan ha positiv innvirkning på skolen. Dette er første gang en slik oversikt presenteres i Norge. Skoler og kommuner som lar profesjonslæring stå sentralt, får bedre resultater enn de som utvikler skjemavelde, sa Kristin Børte fra gruppa som står bak rapporten. Arbeidet er utført på oppdrag av Kunnskapsdepartementet. Målet med rapporten er å kunne sette forskningen om lærervurdering i en norsk sammenheng. Rapporten tar opp særskilte norske forhold som innføring av et nasjonalt system for kvalitetsvurdering, lærerutdanning i Norge, norske læreres arbeidssituasjon og betingelser i norsk arbeidsliv. Lærervurdering i Norge Rapporten viser til at det ikke er noen sterk tradisjon for lærervurdering i Norge: «Det som finnes av tiltak, er avhengig av initiativ i enkelte skoler, kommuner eller fylker. Norske lærere har tradisjonelt hatt stor autonomi, og skolens samfunnsoppgave står sentralt i lærerutdanningene.» Videre viser rapporten til at OECD har påpekt at norske lærere sjelden får tilbakemelding på jobben de gjør, og har anbefalt at norske myndigheter integrerer lærervurdering i det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering. Rapporten tar for seg ulike vurderingsformer og erfaringer fra land som USA, Chile, Kina. Foto: colourbox.com Den farlige komfortsonen Nesten alle lærere over det ganske land har vært sinte i vinter. De har vært indignert og forbannet over forslagene som kom fra KS, over reaksjonene fra rektorer og fra politikere. Jeg har vært helt moderat irritert. KS DEKKER IKKE min arbeidsplass, og selv om man ikke skal tåle så inderlig vel den urett og slikt, er det vanskelig å jobbe seg opp noe spalteverdig irritasjon på andres vegne. MEN DET VAR FØRST da jeg overhørte noe mumling om at SL ikke skulle være så aggressive, ikke være så utadrettet i vår kritikk, at dette kunne slite ut medlemmene våre, og at medlemmene foretrakk komfort fremfor konflikt at jeg ivirkelig ble sint. JEG MENER AT DET er viktigere enn noensinne å krangle, å protestere, å true med streik, pest og hungersnød om nødvendig. For kommunene sparer tusener av kroner på en lærerstreik, historien viser at lærerstreiker har gitt få eller ingen resultater, og skulle alt gå skikkelig ille, så har Danmark satt presidens og åpnet for lockout. Så hvilken motivasjon har KS for å slutte med trusler eller innstramninger og reguleringer hvis lærerne ikke sier klart ifra at dette ikke kan godtas? JEG TOK ET VALG da jeg valgte forbund, og jeg valgte bevisst et forbund som hadde vist at de kunne stå på kravene. Komfortsonen er helt ok, men ikke når vi ruster opp til kamp, ikke når arbeidsvilkårene er truet. leneness86@gmail.com Lene Ness, SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg 8 I skolen I skolen

6 valfag valfag FREDA: Rektor Mette Karin Nordeng seier at dersom ein skal ha inn fleire matematikktimar, så bør det gjerast utan å røre valfaga. OVERSIKT: Valfaga er nøye planlagd. Praktisk, i praksis? Har elevane på valfaget teknologi i praksis ved Hammer skule i Akershus hatt råflaks? Læraren har praktisk bakgrunn, skulen har godt utstyr, eigna lokale og ein rektor som satsar. Tekst: INGELIN WESTEREN/Foto: INGVIL SKJEIE LJONES Valfagsordninga er mirakelkuren som skal bidra til å redde ungdomstrinnet. Dette er arvesølvet etter tidlegare kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV). Ho bestilte Stortingsmeldinga Motivasjon Mestring Muligheter ( ), der det kom fram at motivasjonen på ungdomstrinnet er botn, mange elevar ikkje får vist talenta sine. Derfor klinka Halvorsen til med 14 valfag som skal gjere undervisninga meir praktisk og variert, og skape motivasjon og mestring. Valfaga har tema som spenner frå Kina til månen, frå trafikkryss til reinsdyr, og frå hinderløp til lodding av elektriske leidningar. Praktiske ferdigheiter Det luktar svidd på sløydsalen. Limpistolar og loddejern er i omlaup. Kva i all verda er det ungdomane på teknologi i praksis held på med? Me parallellkoplar desse lysdiodane, loddar dei elektriske leidningane, og me skal lage ein dimmelysbrytar med fire motstandarar, seier Oskar Andreas Olsen (14). Akkurat. Det som verkar innlysande for 14-åringen, verker innfløkt for journalisten. På benken framfor seg har Oskar Andreas og makker Mads Gauset (14) eigenkomponerte teikningar av den elektriske kretsen. Kretsen skal inn i minihuset dei har snekra i vinter eit minihus bygd heilt i tråd med dei forskriftene byggjebransjen følgjer. Om me hadde vore mindre, kunne me flytta rett inn med lys i taket. Eg valte teknologi i praksis fordi det handlar om straum og om å byggje ting, seier Oskar Andreas. Han vil bli ingeniør på oljeplattform. Mads valte faget fordi han er interessert i å finne ut av korleis ting fungerer. Trening og sport gjer han nok av på fritida, så det populære alternativet fysisk aktivitet, som mange av medelevane har valt, vart nedprioritert. Når eg spør kva som er annleis med valfaget samanlikna med andre fag, får eg klart svar frå samtlege elevar: Det er praktisk. Svaret er ofte kopla til eit smil, og fleire seier at dette er det beste faget. Syltynne læreplanar Realistlærar Alexander Storsveen er glad han har dette faget saman med ein meir erfaren kollega med fyrstehandskjennskap til byggjebransjen. Ei velfungerande valfagsordning er avhengig av praktisk kompetanse hos lærarane, noko lærarane ikkje vert drilla i på lærarskulen, og av ein god kommuneøkonomi som kan syte for godt utstyr, eigna lokale og små elevgrupper, seier han. Storsveen meiner ordninga er lite gjennomtenkt frå Utdanningsdirektoratet si side. Han etterlyser systematisk skolering av lærarane og konkretisering av læreplanane, som etter hans oppfatning er syltynne. Rektor Mette Karin Nordeng er einig. Ho har problem med å sjå for seg korleis fylkesmannen kan behandle klager på karaktersettinga i valfaga når læreplanen ikkje inneheld konkrete mål for ferdigheiter og kompetanse. Ho meiner Hammer skule, som stod ferdig hausten 2013, er i ein heldig posisjon, med nytt utstyr og eigna lokale. Trass innvendingar, gjev lærar Storsveen og rektor Nordeng valfaga tommelen opp. Pedagogisk laboratorium Ifølgje rektoren er valfaga eit laboratorium der lærarane utviklar ein meir praktisk og variert pedagogikk. Denne vil ha overføringsverdi til andre fag. Ein vil kunne snu tradisjonelle «taparfag», som til dømes 10 I skolen I skolen

7 valfag tillitsvalgt i sl naturfag og matematikk, ved at fleire elevar vert trigga av undervisninga. Nordeng meiner at ungdomsskulen var på veg til å bli i overkant teoretisk, og at valfaga er eit etterlengta mottiltak. Ved skulen hennar er det 300 elevar og åtte valfag. Elevane har reelle valmoglegheiter, og aktivitetane blomstrar om kapp. Slik er det ikkje på alle skular. Nysgjerrig på fagforeningsarbeidet Usikker framtid? Skulebyråden i Oslo kommune, Anniken Haugli (H), utforskar moglegheitene for å søke om fritak frå valfaga, til fordel for meir matematikk. I mange Oslo-skular er talet på valfaget klart lågare enn ved Hammer skule. Ved Uranienborg skule har elevane til dømes berre to alternativ: forsking i praksis og fysisk aktivitet. Når me spør Kunnskapsdepartementet om kva dei meiner om eventuelle fritak og om framtida til valfaga, er det inga avklaring å få. Me vil sjå nærare på lokal forvaltning av valfagstimane. Valfagsordninga er fersk, og me må allereie no ha ei gjennomgang av i kva grad valfaga fungerer, og om dei bidreg til kompetanse i praktiske fag, seier statssekretær Birgitte Jordahl. Ho seier vidare at det i fleire av valfaga er mogleg med eit djupare og annleis blikk på realfag og samfunnsfag, men at det står att å sjå om valfaga faktisk bidreg til auka kompetanse i desse disiplinane. Medan politikarane skal sjå nærmare på ordninga, skal Mads og Oskar Andreas setje den elektriske kretsen inn i huset sitt. Viss eg gjer ein liten feil, så kan alt bli øydelagd. Det er derfor det er så spennande, seier Oskar Andreas. Rektor Mette Karin Nordeng vil ikkje ha usikkerheit kring ordninga. Ho seier at norske 15-åringar er blant dei som har færrast undervisningstimar i veka i Europa, og meiner at dersom ein skal ha inn fleire matematikktimar, så bør det gjerast utan å røre valfaga. REALIST: Ei velfungerande valfagsordning er avhengig av praktisk kompetanse hos lærarane, meiner Alexander Storsveen. På arbeidernes internasjonale kampdag overtar Anne Berit Rogn som plasstillitsvalgt ved Frydenhaug skole og ressurssenter i Drammen. Tidspunktet kunne neppe vært mer spennende. Tekst og foto: MARIANNE STORE Som nyvalgt plasstillitsvalgt, ser Anne Berit fram til å lære mer om fagforeningsarbeid. Hun er utdanna vernepleier fra Høgskolen i Østfold. Nå følger Valdres-jenta et toårig deltidsstudium i praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ved Høgskolen i Oslo og Akershus ved siden av full jobb. Hun har avtale om å ta PPU for å få fast stilling som pedagog. Planen er å fortsette på Frydenhaug. Den nye plasstillitsvalgte er godt fornøyd med de ulike utfordringene det gir. Det går greit, jeg trives med å ha flere baller i lufta! Nye utfordringer Hvorfor SL? Fordi SL favner alle som jobber i skolen, sier hun. Anne Berit har allerede erfaring med å samarbeide. Frydenhaug er en interkommunal skole som samarbeider med fem kommuner i Buskerud fylke. Skolen er en rein spesialskole med cirka 130 ansatte. KUNNSKAP: Anne Berit Rogn inspireres av ny kunnskap gjennom fagforeningsarbeidet. Alle elevene har en individuell opplæringsplan. Jeg følger disse elevene i alle undervisningstimer, forteller hun. Anne Berit er også kontaktlærer for sin elevgruppe. Hva gir det deg å være tillitsvalgt? Nye utfordringer og ny kunnskap. Jeg er ny og har akkurat begynt å sette meg inn i forbundet. Jeg har fått med meg innføringskurset for nye tillitsvalgte på Gardermoen, også har jeg nylig vært på årsmøtet for SL i Buskerud. Det var veldig ok og det er godt å høre at det ikke bare er meg som kan være usikker på lover og regler rundt ansettelser. Vi fikk også anledning til å møte de hovedtillitsvalgte i kommunen. Brenner for nyansatte og vikarer Største utfordringa som tillitsvalgt? Jeg tar over som plasstillitsvalgt 1.mai så det blir spennende å se de ulike utfordringene vervet gir etter hvert. Jeg har gitt meg selv et år å se an dette arbeidet på. Mener du at SL blir hørt og har gjennomslag? Ja, i stor grad. Hvilke saker brenner du mest for å få gjennomført? Kvalitetssikring og opplæring av nyansatte og vikarer og organisasjonsutvikling på arbeidsplassen. Nå er det mange utfordringer for oss rent politisk også. Vi dro jo alle medlemmene i Utdanningsforbundet og Sl til Oslo for å delta på demonstrasjonen sammen med flere tusen andre i midten av april. Hvilken bok leste du sist? Paulo Coelhos «Elleve minutter». Hva gjør du i fritida for å hente nye krefter og inspirasjon? Fritida tilbringes gjerne i sosialt samvær for å koble av, ellers nyte det og bare slappe av hjemme. Anne Berit Rogn Alder: 29 Sivilstatus: Samboer Arbeidsplass: Frydenhaug skole og ressurssenter Tillitsverv: Plasstillitsvalg 12 I skolen I skolen

8 kronikk 14 I skolen Barnehagens kjernebegreper Et syn på barnet som demokratisk medborger forutsetter et likeverdig forhold mellom voksne og barn. Barnehagens kjernebegreper slik det fremgår av Rammeplanen, er omsorg, lek, læring og danning. Danningsbegrepet kan by på utfordringer å definere for den enkelte barnehage, men én måte å nærme seg begrepet på kan være å se det i sammenheng med barns rett til medvirkning, en rettighet som er forankret i FNs barnekonvensjon og i barnehageloven 3. Rammeplanen betoner denne rettigheten sterkt, og mange barnehager vektlegger barns rett til medvirkning i sine årsplaner. Barns medvirkning Barns rett til medvirkning kan forstås tosidig; kollektivt og individuelt. En kollektiv forståelse av medvirkningsbegrepet innebærer blant annet en praksis der barnet som demokratisk medborger opplever at både egne og andres meninger og erfaringer er gyldige i et fellesskap. Et slikt syn på barnet som demokratisk medborger forutsetter et likeverdig forhold mellom voksne og barn, der de voksne i kraft av å ha mer erfaring og bredere kunnskap, har et større ansvar for det felles innholdet enn barna. Forholdet skal likevel kunne karakteriseres som et subjekt-subjekt forhold, der barns opplevelse, mening og intensjon er gyldig på lik linje med voksnes. Barn skal ikke være objekter for voksnes forhåndsdefinerte mønstre for akseptabel atferd. Gjensidighet I henhold til barnehageloven 2 skal barnehagen være en pedagogisk virksomhet. Skjervheim (1976) beskriver en treleddet pedagogisk relasjon, der det tredje leddet; innholdet eller sakstilhøvet, er det som binder voksne og barn i barnehagen sammen. I en sunn pedagogisk relasjon har voksne og barn oppmerksomhet rettet mot et felles innhold. En slik felles oppmerksomhet forutsetter gjensidighet og likeverd. Hvis den voksne heller enn å rette fokus mot det felles innholdet sammen med barnet snarere retter fokus mot barnets personlige egenskaper eller mangler er det ikke lenger en pedagogisk relasjon, men i større grad en terapeutisk relasjon. Hvilken atferd? Atferdsmodifiserende metoder, som blant annet går ut på å systematisk forsterke og/eller ignorere atferd, har utvilsomt effekt. For personalet i barnehagen sin del kan en dreining bort fra å utelukkende fokusere og benevne negativt/irettesette til å fokusere på det som vurderes som bra, være lærerikt. Det er det betimelig å stille spørsmål ved om dette er ønskelig for alle barn i en barnehage. Hvilke kriterier ligger til grunn for hva slags atferd som er ønsket/uønsket, og oppleves disse kriteriene som gyldige hos hvert enkelt barn? Bruk av atferdsmodifiserende metoder i barnehage har vært diskutert i ulike fora, og bruk av forsterkning/ignorering i barnehage har blitt anbefalt av fagfolk fra Bup, blant annet fordi det er effektivt. Dette er blitt forklart med et eksempel som handlet om hvordan man kunne få slutt på barns sutring ved å systematisk ignorere sutringen, men straks «ta barnet på fersken når det gjorde noe bra», i dette tilfellet tilpasset atferden sin til den voksnes behov og endret stemmeleiet slutta å sutre. Da skulle barnet umiddelbart få den voksnes oppmerksomhet. Her kan man reflektere over flere grunner til at et barn sutrer; det kan lengte etter foreldrene, føle seg utrygg eller lignende. Uansett er åpenbart ikke barnets opplevelse gyldig. Jeg er dypt skeptisk til en slik måte å forme små barn til å tilpasse seg den eller de som til enhver tid sitter med makt til å dele ut belønning, og jeg er i tvil om dette er i tråd med Rammeplanens meget klare føringer om at ethvert barn i barnehage skal møtes med tillit og respekt. Barnehager som vurderer å praktisere systematisk forsterkning/ignorering av atferd hos barn, bør reflektere over hvorvidt dette bidrar til barnas opplevelse av at deres mening og intensjon er gyldig i fellesskapet. I et samfunnsperspektiv bør personalet i tillegg drøfte på hvilken måte dette bidrar til å stimulere barnas evne til kritisk refleksjon, til å hevde egne meninger og yte motstand mot press, til å ta selvstendige beslutninger ut fra egen kunnskap og erfaring til å bli demokratiske medborgere. Kilder: Turi Pålerud, 2013, Didaktikk for en demokratisk barnehage Inga Bolstad, 2009, Dannelse med tellekanter Sidsel Boldermo, Universitetslektor ved Barnehagelærerutdanningen, UiT-Norges arktiske universitet ANNONSE Informasjon om LOfavør Har du lastet den ned? Nærmere medlemmer har allerede fått medlemskortet og fordelene på mobilen. Last ned appen du også! Appen er gratis og du fi nner den i App Store og Google Play. Du kan også sende kodeord <APP> til så sender vi deg en nedlastningslink på SMS. Ring Medlemsservice tast 3 så 2 LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106 lofavør.no post@lofavor.no Trenger du mobilt bredbånd i sommer? LOs forbund har medlemmer over hele landet. Derfor ble ice.net valgt som samarbeidspartner og leverandør av mobilt bredbånd. Ved bruk av 450 frekvensen er ice.net alene om på dekke 75 % av landarealet og er et av Norges mest stabile nett. Det gir deg trygghet å vite at nettet fungerer. Bruksområdene til ice.net er mange. Du har med deg din egen trådløse Wi-Fi sone uansett hvor du er, om det er i bilen, i båten, eller på tur på fjellet. Det er til og med batteri på routeren som gjør at du kan ta den med deg overalt - også i ryggsekken. Gjennom LOfavør får du gode betingelser på mobilt bredbånd, både på utstyr og bruk. Du får markedets gunstigste betingelser på R90 Mobil bredbåndsrouter med LOfavør Alltid abonnement. Dette er bestselgeren til ice.net. R90 Mobilt Bredbåndsrouter kr 1,- LOfavør Alltid abonnementet, 8GB til kr 259,- per måned Kostnadsfritt frakt 15 % rabatt på øvrig utstyr og abonnement* Totalpris første år = kr 3109,- Ordinær pris = kr 4186,- *Rabatten gjelder ikke ekstra kvotekjøp og abonnementsutvidelser. Les mer og bestill på lofavør.no facebook.com/lofavor.no

9 debatt debatt Sats på offentlig velferd! Demp privatiseringsiveren! B ystyreflertallet har vedtatt å konkurranseutsette sju kommunale barnehager og selge ti. Vedtaket om konkurranseutsetting har vist seg å være urealistisk. Det har vært så få interessenter at sjutallet nå er redusert til tre. Foreldregrupper og fagforeningene i de berørte barnehagene har protestert kraftig mot byrådets privatiseringsopplegg, og de mener å ha oppnådd en delvis seier. I fare Men kampen må fortsette. Fremdeles er det slik at tre barnehager står i fare for å bli konkurranseutsatt, og hvilke barnehager som skal selges, satser byrådet på å få avklart i april. Foreldrene frykter at kvalifisert personale skal søke seg bort fra barnehagene, og de ansatte som blir værende, er redde for å miste opparbeidede rettigheter som kommunalt ansatte. De tenker her på bemanningsnorm, lønn og tjenestepensjon. illustrasjonsfoto: erlend angelo, LO media Send inn din mening (maks 3500 tegn) e-post: marianne.store@ fagforbundet.no Tlf: Sentralbord: Postadresse: I skolen, PB 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo 16 I skolen Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund har vurdert saken som så viktig at fylkeslaget deltar i en tverrfaglig arbeidsgruppe som heter «Nei til salg av Oslo». Her samarbeider fylkeslaget med LO i Oslo og Osloavdelingene i Fagforbundet, Utdanningsforbundet, Sykepleierforbundet og FO. Dette forumet har arrangert demonstrasjoner, trykt opp løpesedler og plakater, holdt møter med representanter fra Oslo bystyre og publisert en rapport om økonomiske tap kommunen risikerer å lide når barnehager privatiseres. Friskoler Når det gjelder skoleverket, foreligger det ikke noe bystyrevedtak om konkurranseutsetting eller salg, men noen skoler er i privat eie og leies av kommunen. Dessuten planlegger den blå-blå regjeringa å åpne for etableringen av såkalte friskoler. Dette er privatskoler som ikke er livssynsskoler i samsvar med gjeldende privat- skolelov eller skoler som særpreges av en alternativ pedagogikk, men de skal likevel kunne drives med statlige midler slik de er hjemlet i privatskoleloven. I stor utstrekning vil det være internasjonale konsern med sete i ett eller annet skatteparadis som vil se sitt snitt når ny friskolelov er vedtatt. Når regjeringa hevder at slike konsern ikke skal få lov til å ta ut utbytte, virker det mer enn illusorisk. Oppbyggingen av slike selskap er vanligvis veldig uoversiktlig, og å ha tilsyn med dem vil være svært ressurskrevende. På den måten blir friskolene svært kostnadskrevende for samfunnet. Kampen mot en slik politikk må fortsette! Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund, alle de andre organisasjonsleddene i forbundet vårt, hele fagbevegelsen og alle gode krefter kommer til å delta. Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund FRIHET, LIKHET OG DEKNING MOBILT BREDBÅND TIL BY OG BYGD! Alle snakker om dekning, men hva betyr det egentlig for deg? De fleste teleoperatørene har bred befolkningsdekning, men det hjelper fint lite hvis du befinner deg utenfor der folk flest bor. Derfor satser ice.net heller på arealdekning og bygger nett både i byene og distriktene. På den måten kan alle bruke mobilt bredbånd både der de ferdes og der de bor. Ved bruk av 450-frekvensen som ingen andre operatører har kan vi gi deg dekning også på hytta, i bilen, i båten og ute i naturen. SPAR 1077,- Benytt deg av dine som medlem av et medlemfordeler LO-forbund! nå ved å ringe eller bestill på ice.no/lofavor 75% av landområdet! _42179_I_Skolen_ICE_Arealdekning_170x164.indd 1 overlegen arealdekning :22 I skolen

10 kontakt sl spør sl Navn/adresseendring Ved endring av navn, adresse eller arbeidssted, fyll ut og send snarest til: Skolenes landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, OO28 Oslo Fødselsnr. (11 siffer):... Navn:... Evt. nytt navn:... Ny adresse:... Mob.:... E-post:... Nytt arbeidssted:... Fra når:... Hvem betaler ut lønn:... Innmeldingsblankett Det er av stor betydning ved medlems registreringen at de gitte opplysninger er så nøyaktige som mulig. NB! Bruk blokkbokstaver Fødselsnr. (11 siffer): Navn:... Adresse (privat):... Mob.:...E-post:... Lønnskontor:... Arbeidssted:... Yrke/stilling:... Fagkrets i videregående skole: For studentmedlemmer: Navn på høyskole/universitet: Studiet ventet avsluttet: Studieretning:... Er du medlem i annet LO-forbund, vennligst gi beskjed til forbundet om at du ønsker overføring til SL. Sted:... Dato:... Egenhendig underskrift:... Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund Forbundet for skolepersonell i LO Tilsluttet Landsorganisasjonen, LO Stat og LO Kommune Besøksadresse: Møllergata 20, inng. Hammersborggt, 7. etg. i Folkets Hus, Oslo Postadresse: PB 8783, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: E-post: skolenes@skolenes.no, Hjemmeside: Forbundsstyret/landsstyret: Forbundsleder: Anne Finborud, forbundskontoret 1. nestleder: Terje Moen, forbundskontoret 2. nestleder: Bjørn Henriksen, forbundskontoret Forbundsstyremedlemmer/landsstyremedlemmer: Magne Hovet, Risør v.g. skole - Aust-Agder, Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud Buskerud, Geir Allan Stava, Åkra ungd.skole Rogaland, Bodil Gullseth, Meråker skole Nord-Trøndelag, Ninni Jensen, Bodø v.g. skole Nordland, Ulrich Vollmerhaus, Ulsrud v.g skole Oslo. Vara til forbundsstyret og landsstyremedlemmer: 1. Rigmor Bjerche, Bømlo v.g skole Hordaland 2. Maud Birkrem, Innbygda skole Hedmark 3. Stig Ole Pedersen, Hammerfest v.g. skole Finnmark 4. Wenche Nordli, Auli skole Akershus 5. Elisabeth Ljosåk, Lunde v.g. skole Telemark 6. Astrid Sebulonsen, Tromsø maritime skole Troms Øvrige landsstyremedlemmer: Rune Rogne, Volda ungd.skole Møre og Romsdal, Jan Johansen, Orerønningen ungd.skole Vestfold, Jan Erik Skaar, Borg v.g. skole Østfold, Marthe Nybø Ones, Sogndal v.g. skole Sogn og Fjordane, Bjørn Kåre Strøm, Ørland ungdomsskole Sør-Trøndelag Forbundssekretærer: Gro Tove Andersen, Geir Granås, Brit Langvik og Gunnvor Sen forbundskontoret Forbundskontoret for øvrig: Vivian Broberg kontor, Helene Rathke kontor, Svetlana Mitic regnskap, Ståle Skjønhaug, systemansvarlig. SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg: Lene Ness. T: leneness86@gmail.com Fylkeslagene i Skolenes landsforbund ved lederne: Akershus: Wenche Fjellvang Nordli, Auli skole, T: , wfn@nes-ak.kommune.no Aust-Agder: Kurt Ivan Rasmussen, Risør v.g.s. T: / , kurt.ivan.rasmussen@risor.vgs.no Buskerud: Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud, T: / , thor.backe@bfk.no Finnmark: Kjell-Magne Iversen, Lebesby oppvekstsenter, T: , kjellmagne.iversen@gmail.com Hedmark: Per H. Gunderrud, Solør v.g.s. T: , gundper@online.no, Hordaland: Tomas Reikvam, Storebø skule, , reikvam@gmail.com Hjemmeside: Møre og Romsdal: Rune Rogne, Volda ungdomsskole, T: , rurog@online.no Nordland: Chris Gøran Holstad, Polarsirkelen v.g.skole, pb 53, 8601 Mo i Rana, T: / , cgh.polarsirkelen@nfk.no, Hjemmeside: lokal.lo.no/sl-nordland/ Nord-Trøndelag: Bodil Gullseth, Meråker skole, T: , bodilgu@online.no Oppland: Sven Berggren, Valdres v.g.s. T: / , sven.berggren@ansatt.opplandvgs.no Oslo: Ulrich Vollmerhaus, Skolenes landsforbund. T: / , oslo@skolenes.no, Hjemmeside: Rogaland: Monika Kvilhaugsvik, Karmøy voksenopplæringssenter, T: , monikakv@hotmail.no, Hjemmeside: Sogn og Fjordane: Edit Asperanden, Luster v.g.skole, T: , edit.marie.asperanden@sfj.no Sør-Trøndelag: Aase Toril Knarlag, Tiller v.g. skole, T: , ase-torill.knarlag@stfk.no Telemark: Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g.s, avd. sør, T: / , geir-olav.tveit@t-fk.no Troms: Astrid Sebulonsen, Tromsø Maritime skole, pb 6341, 9293 Tromsø T: / sebulonsen.astrid@gmail.com Vest-Agder: Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.s. T: , erda1@vaf.no Vestfold: Olav Wegge (kontaktperson inntil ny fylkesleder velges), Thor Heyerdahl v.g.s., Avd. Hoffsgt., postboks 2116 Stubberød, 3255 Larvik, T: , olavw@vfk.no Østfold: Jan Erik Skaar, Borg v.g. skole, T: , janska@ostfoldfk.no Gjelder permisjon med lønn i ett kalenderår eller skoleår? Jeg er styremedlem i den lokale foreningen og i fylkeslaget. Nå sier min rektor at jeg har brukt opp mine tolv dager i dette skoleåret. Gjelder reglene for permisjon med lønn for styremøter og lignende kalenderår eller skoleår? Styremedlem SVAR: KS Hovedavtalen (HA) Del B 3-5 c) om 12 dager permisjon i året til diverse møter man er valgt som medlem til, gjelder for et kalenderår. Gunnvor Sen Permisjon som tillitsvalgt og som styremedlem? Jeg er både arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) og sitter i styret i den lokale SL-foreningen. Hvor mange dager kan jeg ha fri til å gå på kurs og styremøter? Rektor mener jeg har bare 12 dager til sammen og de 12 dagene har jeg i så fall for lengst brukt opp! Har rektor rett? Tillitsvalgt SVAR: Som styremedlem, valgt av SL, har du etter KS hovedavtale ( 3-5 c) rett til 12 dager permisjon per kalenderår til å gå på møter. Som ATV har du etter samme hovedavtale 3-6 rett til permisjon med lønn til all opplæring som har betydning for din funksjon som tillitsvalgt. Ved lesing av hele 3-6 kan det virke som dette bare gjelder hovedtillitsvalgt, men i riksmeklingsmannens protokoll står det at «partene er enige om at det som hovedregel også for øvrige tillitsvalgte innvilges permisjon med full lønn for tillitsvalgtopplæring i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen evt. med tilknyttede avtaler.» Det er ikke noen begrensninger på dager etter denne paragrafen. Din rektor har derfor ikke rett. De 12 dagene gjelder bare møter som du utfører som følge av verv i organisasjonen SL og ikke til tillitsvalgtopplæring. Der er det i teorien ubegrenset rett til permisjon. Gunnvor Sen Velferdspermisjoner versus permisjon som tillitsvalgt Jeg har dette året fått velferdspermisjon for å gå til lege og i begravelse. Jeg er også tillitsvalgt på arbeidsstedet. Kan mine private permisjonsdager blandes inn i regnskapet for mine oppgaver som tillitsvalgt? Undrende tillitsvalgt SVAR: Nei, velferdspermisjoner er hjemlet i KS Hovedtariffavtalen Kap og har ingenting med permisjoner etter hovedavtalen å gjøre. Velferdspermisjoner er permisjoner som har med deg som privatperson å gjøre, ikke som tillitsvalgt. Jeg vet ikke hva du mener med «regnskap for mine oppgaver som tillitsvalgt», for som tillitsvalgt har du nærmest ubegrenset rett til permisjon med lønn, så lenge det er oppgaver du utfører etter hovedavtalen. Du behøver ikke føre regnskap over det. Hvis du derimot er styremedlem i en forening eller lignende, har du bare 12 dager per år til å gå på møter. (Se svarene mine over!) Men de 12 dagene har selvsagt heller ikke noe med dine velferdspermisjoner å gjøre, så de må holdes adskilt fra hverandre! Gunnvor Sen Lønnskompetanse Har et lite spørsmål fra et av våre medlemmer som jeg lurer på om noen av dere kan hjelpe meg med. Ut fra denne kompetansen lurer jeg på om ikke hun skal være plassert som adjunkt med tillegg. Hun er ansatt som lærer i ungdomsskolen og er i dag Våre forbundssekretærer Gunnvor Sen Telefon: Geir Granås Telefon: Brit Langvik Telefon: Vi svarer på dine spørsmål. Spørsmål til SL sendes på epost: medlem.iskolen@fagforbundet.no lønnet som adjunkt. Vårt medlem har vanlig allmennlærerutdanning med 240 studiepoeng, i tillegg til to fag på til sammen 90 studiepoeng. Skolen mener at siden de to fagene ikke er undervisningsfag, skal de ikke telle med. Hun har også et svennebrev i frisørfaget. Kan det telle i forhold til undervisning i kunst og håndverk og redesign? På forhånd takk for hjelpen. Hovetillitsvalgt SVAR: Hvis hun har allmennlærerutdannng, pluss 90 studiepoeng, så er hun adjunkt med tillegg. Det er ikke et krav om at det må være skolefag. Det kan være «hva som helst», bare det har godkjente studiepoeng. Hun skal derfor øyeblikkelig flyttes opp til koden adjunkt med tilleggsutdanning. Dersom hun opplyste om dette da hun ble tilsatt, skal hun etterbetales fra tilsetting, men maks tre år tilbake, juridisk. Moralsk burde arbeidsgiver betale enda lenger tilbake, da det er dem som har plassert henne i feil kode. Du kan jo prøve å hevde det. Som allmennlærer kan hun settes til å undervise i hva som helst, inkludert kunst og håndverk. Det er ikke noen begrensninger der, etter tilsetting. Hvis rektor mener hun kan ta faget, ja, da kan han bare sette henne til det. Lykke til! (Vil gjerne ha tilbakemelding.) Gunnvor Sen Gro Tove Andersen Telefon: I skolen I skolen

11 Aktørnr: Returadresse: Skolenens landsforb. Boks 8783 Youngst Oslo Tar barnehageforskning på alvor Med magasinet Vetuva ønsker Utdanningsdirektoratet (Udir) å ta formidling av barnehageforskning på alvor. Tekst og foto: MARIANNE STORE Forskning og ny kunnskap om barnehage står på dagsordenen i Vetuva. Magasinet er på over førti innholdsrike sider, og det eneste av sitt slag som henvender seg til folk som jobber i og med barnehage. Alt innhold i magasinet bygger på skandinavisk forskning fra 2012 og er kvalitetssikra året etter, forteller Marianne Løken, redaktør for magasinet. Kunnskapsbasert innhold Gjennom tolv artikler og diverse småstoff kan leserne få innblikk i tema som barn og samlivsbrudd, kjønnsroller i barnehagen, sang og musikk i språkopplæringa, vegger som danningsagenter for barns omgivelser og hvilken rolle barns samarbeid spiller i pedagogiske leker. Alt innhold er flettet sammen i et lekent og stilrent design. Det er større forventninger og krav til at pedagogisk praksis skal være kunnskapsbasert. De fleste artiklene i Vetuva har form som forskningsintervju, sier Løken. Hun sier magasinet har fått mange positive tilbakemeldinger allerede, men at det skal evalueres gjennom våren og høsten. Tanken er at magasinet skal vekke nysgjerrighet til eget fagfelt. Vi håper å nå ut til assistenter, pedagoger og styrere i barnehagen, sier hun. Barnehageansatte kan med fordel bruke artiklene som utgangspunkt for diskusjon og refleksjon over egen praksis. Jeg er også spent på hvordan dialogkortene som følger med bakerst i magasinet blir mottatt. Disse kortene har tema og innhold som kan brukes under fagdager eller planleggingsdager eller i dialog med foreldre, påpeker Løken og viser til Udirs egne nettressurser, noe magasinet også informerer leserne om. Både magasinet og ressursene kan lastes ned fra Skandinavisk forskningsdatabase Artiklene i magasinet bygger på kvalitetsvurdert forskning fra Danmark, Norge og Sverige. De tre landene samarbeider om SAMARBEID: Vetuva er utvikla i samarbeid med et panel av ansatte i barnehagen. Det har Marianne Løken hatt stor glede av. De fleste bildene i magasinet er tatt av barnehagebarn. databasen Nordic Base of Early Childhood Education and Care (NB-ECEC) der du kan få tilgang til forskning på barnehager. Vi ønsker å ta de ansatte på alvor ved å gi de mulighetene til å fordype seg i forskning på barnehagefeltet, sier Løken. Hvis du vil vite mer om forskningen som ligger bak artiklene i Vetuva eller ønsker å vite hva forskere ellers sier om barnehager, kan du klikke deg inn på forskningsdatabasen Viktig å gjøre kjent For Udir er det viktig å gjøre forskning om barnehagen kjent og tilgjengelig på en måte som appellerer til de ansatte. Alle kommunale og private barnehager har fått tilsendt to eksemplarer av magasinet. Vi håper det ene eksemplarer blir liggende tilgjengelig for hele personalet i barnehagen, avslutter Løken.