Vurdering av klinisk undersøkelse av rygg i manuell terapi

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vurdering av klinisk undersøkelse av rygg i manuell terapi"

Transkript

1 Fysioterapeuten nr. 11/2000: Vurdering av klinisk undersøkelse av rygg i manuell terapi Anne Marit Mengshoel Sammendrag Hensikten med denne artikkelen er å diskutere ryggundersøkelse i manuell terapi i forhold til dets teorigrunnlag og de målsetninger som skisseres i NFFs «Standard for undersøkelses-prosedyrer i manuell terapi». Videre diskuteres anamneseopptak, undersøkelse av generell ryggbevegelighet og segmentell bevegelighet i forhold til validitet og reliabilitet. Det stilles spørsmål til teorien om sammenheng mellom segmentell bevegelighet og smerte. Videre synes det som innholdet i anamneseopptak ikke favner den målsetning som er beskrevet i «Standarden». En kan også stille spørsmål om en intervjumetode som hovedsakelig består av lukkede spørsmål, gir best mulig informasjon om pasientens erfaring i forhold til egen situasjon. Modifisert Schobers test og spondylometer har tilfredsstillende validitet og reliabilitet når det gjelder å bedømme bevegelsesutslag i lumbalcolumna. Resultatene fra reliabilitetsstudier av segmentell bevegelighet er ikke entydige. Konklusjonen fra manuell terapi undersøkelsen er avhengig av at undersøkelsemetodene får frem relevant og pålitelig informasjon. I tillegg må valg av undersøkelsesmetoder, og funnene fra dem, vurderes i forhold til best mulig teoretisk kunnskap. Det er en utfordring å videreutvikle undersøkelsesmetodene og teoretiske kunnskap i manuell terapi, samt å beskrive prosessene som ligger til grunn for konklusjonene som trekkes på grunnlag av undersøkelsen. På denne måten kan praksiskunnskapen i manuell terapi bli mer vitenskapsbasert. Nøkkelord: Fysioterapiundersøkelse, manuell terapi, anamnese, bevegelighet. For en tid siden fikk jeg en forespørsel om å holde et foredrag om vurdering av kliniske undersøkelsesmetoder ved konferansen «Ryggsmerter, klinikk og forskning. Hvor står vi i dag?» Konferansen ble avholdt i Tromsø i mars i fjor. Siden konferansen blant annet ble arrangert av NFFs faggruppe for manuell terapi, var det naturlig for meg å diskutere ryggundersøkelse som gjøres av manuell terapeuter (MT-ere). For å kunne si noe om dette, valgte jeg å diskutere: 1. Teorigrunnlaget i manuell terapi, MT. 2. De målsetningene som skisseres i NFFs Standard for undersøkelsesprosedyrer i manuell terapi. 3. Noen av undersøkelsesmetodenes validitet (gyldighet) og reliabilitet (reproduserbarhet). Det ble gjort et litteratursøk på Medline i tidsrommet , Embase i og Cinahl Søkeordene som ble benyttet var «manual therapy/manipulative medicine and spine» og «physical examination and spine». På søkeordene «manual therapy/manipulative medicine and spine» fikk jeg ingen treff på Medline, ni på Cinahl og 69 på Embase. På søkekombinasjonen «physical examination and spine» fikk jeg ni treff på Medline, ni på Cinahl og ni på Embase. Da jeg fikk få treff på Medline, ble det her også søkt på «manual therapy/manipulative medicine». Resultatet var 96 treff. Flere artikler var indeksert i to eller alle tre databasene, men fortsatt satt jeg igjen med mye å velge i. Sammendragene og artikkeltitlene tydet på at jeg hadde fått med meg mye litteratur som ikke direkte var relevant for spørsmålene jeg ville diskutere. På grunnlag av en bedømmelse av titlene og abstraktene ble det bestilt inn 25 artikler. Noen artikler ble bestilt senere på grunnlag av henvisninger i disse 25 artiklene. Teorigrunnlaget i manuell terapi Det er en grunnleggende forståelse innen manuell terapi at bevegelse i ledd er viktig. Bevegelse er viktig for at brusk skal få ernæring, for at en skal kunne motvirke atrofi av leddkapsel og muskulatur, og for å motvirke forkortning av bindevev og muskulatur (1). Dette er det sannsynligvis ganske allmenn enighet om generelt innen fysioterapi og innen medisinske spesialiteter. I MT-teori vektlegges ikke bare betydningen av en generell bevegelse av columna, men at det også er viktig at hvert enkelt segment i ryggen beveger seg. Det snakkes således i MT om et bevegelsessegment, bestående av et skiveledd og to bueledd (2). De fleste er nok også enige med MT-ere i at bevegelsesutslag har en betydning for belastning av ledd- og bløtdelsstrukturer. Er det nedsatt bevegelighet, tenker en seg at belastningen skjer på et mindre område av leddbrusken, og dermed øker risikoen for slitasje. Dersom folk er svært leddmyke, virker det som om

2 leddkapsler og leddbånd gir mer etter enn vanlig. En tenker seg da at muskulaturen må overta noe av den stabiliserende funksjonen som leddkapsel og leddbånd vanligvis har. Dette kan føre til en økt og uhensiktsmessig belastning av muskulatur og forklare at det er en høy forekomst av muskelsmerter hos disse pasientene (3). For å tydeliggjøre belastningsforhold i relasjon til bevegelsesutslag, snakker en om bevegelsesutslag er normale, nedsatt eller forøket i forhold til det normale. I MT har en overført denne forståelsen også til å gjelde hvert segment i ryggen. Her vurderes normal, for lite (hypomobilitet) og for mye (hypermobilitet) bevegelighet om fysiologiske bevegelsesakser (4) for det enkelte segmentet i columna (5). Det synes å være en generell forståelse innen fysioterapi og medisin at en stiv eller for myk rygg kan ha sammenheng med ryggsmerter. Dette avspeiles ved at øvelsesprogram for å øke bevegelighet i columna gis for smertefull og stiv rygg hos pasienter med Bekhterev (6), mens øvelser bestående av å trene muskulaturens stabiliserende evne gis ved hypermobilitetssyndrom (7). Hvorvidt det er en sammenheng mellom bevegelsesutslag og smerte, kartlegges gjennom å undersøke bevegelsesutslagene i ryggen. Det undersøkes hvorvidt og når bevegelsene fremprovoserer eller eventuelt lindrer smerte. En tenker seg at irriterte ledd tåler lite kompresjon, mens irriterte bløtdeler har lite toleranse for å bli satt på strekk. I MT har en overført denne kunnskap til også å gjelde det enkelte segment. Det undersøkes derfor hvorvidt bevegelser i det enkelte segmentet kan reprodusere den smerten som pasienten har ellers. Til grunn for dette ligger en forståelse av at skive og bueledd kan komprimeres ved bevegelse og at de leddnære bløtdelsstrukturene kan forkortes eller settes på strekk. Ifølge teorien (2) vil en kunne forverre eller reprodusere pasientens smerte ved bevegelse når strukturene er irriterte. Undersøkelsen vil også inneholde separasjon av leddflater i den hensikt å undersøke om avlastning av strukturer kan lindre smerte. Innen MT er det derfor utviklet behandlingsmetoder for å øke bevegelighet i de enkelte segmenter og for å bedre muskulær stabilitet i bevegelsessegmenter. Ryggundersøkelse innen manuell terapi For å belyse hva en undersøkelse innen manuell terapi består av, har jeg tatt utgangspunkt i det oppsettet NFFs faggruppe i MT har skissert i sin «Standard for undersøkelsesprosedyrer i manuell terapi» (4) fra 1998 (tabell 1). Selv om en ikke er MT-er, vil en kjenne igjen undersøkelsesmetoder som anamnese, inspeksjon, generelle og lokale funksjonsprøver, nevrologiske prøver og palpasjon. Undersøkelsesmetoder som er spesielle for MT, er metoder for å undersøke segmentell bevegelighet eller spesifikke tester/segmentelle mobilitetsprøver som faggruppen kaller det. Jeg har her valgt å diskutere: - anamnesopptak. - metoder for å undersøke generell bevegelighet. - undersøkelse av segmentell bevegelighet. Anamneseopptak Anamnesens innhold. Ifølge «Standard for undersøkelsesprosedyrer i manuell terapi» er målet med anamneseopptaket at «fysioterapeuten skal kartlegge pasientens behov og få innsikt i pasientens oppfatning av egen situasjon, funksjonsnivå, problemer, muligheter og begrensninger». Det presiseres videre i beskrivelsen av anamnesen, at en ønsker å få et helhetlig inntrykk av pasienten og hans/hennes livssituasjon. Jeg forstår det slik at den helhetlige forståelsen relateres til Verdens Helseorganisasjons modell for klassifisering av konsekvenser av sykdom (8), ICIDH (patologi, organsvikt, funksjonssvikt på individnivå og i forhold til sosial deltagelse). Videre er Verbrugge og Jettes modell (9) benyttet for å skissere andre faktorer som kan ha betydning for utvikling av funksjonssvikt. Disse er risikofaktorer (for eksempel livsstil), faktorer utenfor (miljøfaktorer) og hos individet (mestringsevne, psykologiske egenskaper med mere). Det er rimelig å diskutere hvorvidt prosedyrene for anamneseopptak (tabell 2) klarer å imøtekomme målet om å kartlegge pasientens behov, egen oppfatning av situasjon, funksjonsnivå, problemer, muligheter og begrensninger (4). Som en ser i tabell 2, er det mange spørsmål om smerte (debut, karakter, variasjon, intensitet med mere), om smertens innvirkning på daglige funksjoner, allmenntilstand og andre symptomer/helseplager. Dette avspeiler etter min oppfatning at det vesentlige fokus i anamneseopptaket er rettet mot smerte og forståelse av dens årsak(er), og de problemer og begrensninger av funksjon som smerte medfører. Dette synes å være i tråd med en grunnleggende teoretisk forståelse i MT om at en ønsker å forstå smerte og dens relasjon til funksjon. Imidlertid synes dette fokus i liten grad å imøtekomme målet som er skissert i Standarden, nemlig å avspeile pasientens oppfatning av egen situasjon (iallfall utover smerter og begrensninger). Når det i målsetningen står at en ønsker å «kartlegge pasientens behov og få innsikt i pasientens oppfatning.», og når anamnesen inneholder mange spørsmål om smerte, kan dette forstås slik at pasientens behov er relatert til smerte. Pasienten kommer nok til fysioterapeuter med en forventning om å få bukt med sine smerter. Undersøkelser tyder imidlertid på at behandling bestående av MT-teknikker kan redusere smerte ved tidlige ryggsmerter, men dette synes ikke å være tilfelle for kroniske ryggsmerter (10). På bakgrunn av dette, kan en

3 stille spørsmål om smertereduksjon alltid er et realistisk mål for behandling. Hvis det ikke er smerte en vil fokusere på i behandlingen, men snarere å mestre og å leve med smerten, er det kanskje ikke rimelig å fokusere på smerte som foreslått i undersøkelsesprosedyren. Derfor synes det å være relevant at fokus og spørsmål i anamneseopptak kan være forskjellig når det gjelder tidlige og kroniske ryggsmerter. Intervjumetode Det finnes ulike metoder for intervju som en kan benytte seg av under anamneseopptak. Grovt sett kan en klassifisere spørsmål i lukkede og åpne spørsmål. Et lukket spørsmål betyr at det åpnes for korte svar gjerne i form av ja eller nei. For eksempel: «Har du vondt i skulderen din i dag? Hemmer disse smertene deg i daglige gjøremål?» Denne type spørsmål innebærer også i stor grad, at det er terapeuten som bestemmer fokus for hva det skal snakkes om. Ved åpne spørsmål gis pasienten en mulighet til å snakke utdypende om sine erfaringer. For eksempel: «Kan du fortelle meg litt om hvilke erfaringer du har i forhold til å bruke den vonde skulderen din?» Ved å spørre etter pasientens meninger og erfaringer inviteres det til å få frem pasientens eget perspektiv. Da målet i «Standarden» er å få frem «pasientens egen oppfatning om.», kan dette fortolkes som et ønske nettopp om å få frem pasientens eget perspektiv. En gruppe fra New Zealand gjorde en undersøkelse, der de tok opp anamneseopptak, utført av 20 fysioterapeuter med spesialutdanning i MT, på lydbånd (11). Opptaket ble analysert i forhold til hvorvidt spørsmålene var stilt i form av lukkede eller åpne spørsmål. I rapporten fra New Zealand fremkom det at lukkede spørsmål i hovedsak ble benyttet av terapeutene. Bare i liten grad ble det stilt åpne spørsmål, og det ble gitt minimal oppmuntring til pasienten om å fortelle om egen opplevelse, selv i de tilfelle pasientene selv valgte å gjøre det. Lignende funn er også gjort i Norge (12). Forfatterne av begge disse undersøkelsene stiller spørsmål om denne type intervju er egnet for å få en god kommunikasjon mellom pasient og terapeut. Videre synes jeg at en kan stille spørsmål om en gjennom denne type intervju får tak i mest mulig relevant informasjon når det gjelder pasientens opplevelse av egen situasjon. Generell bevegelighet Undersøkelse av generell bevegelighet vil jeg anta hører inn under undersøkelse av generell funksjon (4). Under generelle funksjonsprøver i «Standard for undersøkelsesprosedyrer i manuell terapi» heter det at de generelle funksjonsprøvene skal gi informasjon om utførelse av ulike funksjoner, gi inntrykk av pasientens funksjonsevne og hvorvidt undersøkelsene gir smerte. Det angis ikke spesifikt hvilke funksjoner som utføres, bortsett fra at de angis å være både på «impairment» og «disability» nivå. Det angis verken i målsetning eller i beskrivelse av undersøkelser at bevegelsesutslag skal eller kan måles. Til tross for at måling av bevegelsesutslag ikke er nevnt i «Standarden», finner jeg det relevant å diskutere slike målemetoder ut fra teorien om at bevegelsesutslag kan ha betydning for belastning av strukturer i ryggen (5). For å bedømme bevegelsesutslag, foretar pasienten bevegelser i fleksjon, ekstensjon, lateralfleksjon og rotasjon. Jeg har her valgt å ta utgangspunkt i måling av bevegelsesutslag i lumbalcolumna. Det er flere metoder som blir brukt i klinisk sammenheng for å måle slike bevegelsesutslag. Et vanlig mål er å måle avstand mellom golv og fingertupp når en bøyer fremover og til siden. Siden blant annet lengden av bena har sterk innvirkning på måleresultatet, synes det vanskelig å bruke dette som et mål i forhold til normalitet, det vil si å bedømme enkeltpersons måleresultat i forhold til resultatene fra et stort normalmateriale. Da bevegelsesutslagene kan hemmes av forkortning i muskulatur, for eksempel hamstringsmuskulatur, før enn en har tatt ut bevegelighet i ryggen, kan en også stille spørsmål om det virkelig er selve bevegeligheten i ryggen en måler (spørsmål om validitet). Det finnes imidlertid andre enkle metoder som kan anvendes i klinikken. Modifisert Schobers test og spondylometer er ofte anbefalt i litteraturen. Ved modifisert Schobers test benytter en et målebånd. Spinosus på S1 palperes ut og fra dette punktet markeres et punkt 10 centimeter i cranial retning og et punkt fem centimeter i caudal retning. Avstanden fra det øverste og nederste punktet er da 15 cm. Pasienten bes så å bøye seg fremover så langt han/hun kan, så måles det hvor mye avstanden mellom disse to ytterpunktene har økt. Økningen ses som et mål på fleksjonsutslag. Spondylometer er et vinkelmål. Ved måling av bevegelsesutslag i lumbalcolumna plasseres endepunktet på ene vinkelbenet over S2 og det andre på TH12. Fra en nøytral utgangstilling kan en måle utslagene for fleksjon, ekstensjon og lateralfleksjon. Bevegelsesutslagene leses av i grader på vinkelmålet. I en studie ble målingene med modifisert Schobers test og spondylometer sammenlignet med funnene fra målinger med et CA-6000 Spine Motion Analyzer, der bevegelsesutslag ble registrert ved hjelp av digital avlesning fra sensorer festet over S2 og Th12. Reproduserbarheten av måleresultater ble undersøkt med de tre måleinstrumentene og samme person som utførte samme måling flere ganger (intratester-reliabilitet) og når ulike personer testet samme person (intertester reliabilitet). 120 friske forsøkspersoner ble undersøkt. Det ble påvist større reproduserbarhet av den digitale målemetoden enn de kliniske metodene. Men både intra- og

4 interreliabilitet ble funnet akseptable også for modifisert Schobers test og for spondylometer (13). I tillegg samsvarte resultatene fra de kliniske testene godt med de digitale undersøkelsesmetodene. Segmentell bevegelighet Fasettledd og smerte Det er allerede nevnt at bevegelighet i hvert enkelt segment anses som viktig i manuell terapi. En tenker seg videre at en ved spesifikke tester kan reprodusere smerte når irriterte ledd blir komprimert eller ført mot ytterstilling ved nedsatt bevegelighet. Da fasettleddenes form og stilling anses å være av betydning for hvilke bevegelser og i hvilket omfang bevegelser kan skje, har jeg valgt å diskutere hvorvidt smerter ved bevegelser av fasettleddet kan forklare ryggsmerter, vel vitende om at bevegelser i fasettledd også vil påvirke skiveledd. For å belyse hvorvidt kroniske ryggsmerter kan forklares av dysfunksjon i fasettledd, vil jeg referere til resultater fra Bogduks forskergruppe (14-17). Hos pasienter med kroniske ryggsmerter ble fasettleddene bedøvd ved intraartikulær injeksjon. Man fant en signifikant smertelindring blant 32 prosent av de som fikk placebo anestesi. Da det ble satt som kriterium at pasienten måtte rapportere smertelindring av anestesi ved to anledninger, ble det funnet en falsk positiv rate på 38 prosent, det vil si smertelindring på bare ett tidspunkt. Omlag 15 prosent hadde smertelindring ved begge anledningene, og av disse var det kun fire prosent som ble smertefri. Videre kunne verken sykehistorie eller klinisk funksjonstester predikere hvilke pasienter som hadde nytte av anestesi i fasettleddene. I disse studiene ble det dessverre ikke undersøkt segmentell bevegelighet for å se om en slik test kunne predikere fasettleddsproblematikk. Videre ble undersøkelsen foretatt på kroniske ryggsmerter og ikke på tidlige ryggsmerter, og en kan godt tenke seg at patogenetiske faktorer kan være forskjellig ved disse to smertetilstandene. Likevel tror jeg at en bør dvele litt ved funnene i disse studiene. I MT tenker en seg at nedsatt bevegelighet og reproduksjon av smerte i et segment er en indikasjon for å øke bevegelighet i fasettleddet. Denne normalisering av bevegelighet tenkes i neste omgang å redusere smerte. Klinisk erfaring tilsier at nedsatt bevegelighet i fasettledd og reproduksjon av smerte ved utførelse av undersøkelsen ofte blir funnet hos pasienter med ryggbesvær. Dersom det er tilfelle at kun en liten del av ryggpasientene har smerte som kan tilskrives fasettledd, kan en stille spørsmål om en også finner mange falske positive resultat ved den kliniske undersøkelsen. Imidlertid kan det også være slik at smerte ved den passive bevegelsen kan skyldes belastning av andre strukturer enn fasettleddene. Vi trenger derfor undersøkelser som får frem kunnskap som kan forklare og eventuelt bekrefte at det er sammenheng mellom nedsatt bevegelighet i bevegelsessegmenter i ryggen og smerte ved bevegelse av dem. Denne type kunnskap vil kunne belyse hvordan vi kan fortolke resultatene fra en segmentell undersøkelse og om vi skal behandle slike dysfunksjoner. Segmentell bevegelighet reliabilitet (reproduserbarhet) En måte å undersøke segmentell bevegelighet på, er å undersøke de passive bevegelsesutslagene i hvert enkelt segment når pasienten ligger i sideliggende. Undersøkelsen foregår ved at terapeuten utfører passive bevegelser i fleksjon, ekstensjon, lateralfleksjon og rotasjon i det segment en ønsker å undersøke. For å kunne komme frem til pålitelige resultat når det gjelder bedømmelse av bevegelsesutslag, setter undersøkelsen krav til at terapeuten klarer å ta ut bevegelsesutslaget i segmentet, at pasienten ligger i en stilling hvor ikke allerede bevegelsesutslaget er helt eller delvis tatt ut, at terapeuten klarer å identifisere hvilket segment som skal bedømmes, og hvorvidt en klarer å si noe om bevegelighet i forhold til normalitet. Allerede i 1969 ble det gjort en studie av reliabilitet ved undersøkelse av segmentell bevegelighet her i Norge. Studien ble utført av Kaltenborn og Lindahl og er beskrevet i en oversiktsartikkel av Riddle i 1995 (18). I denne studien ble resultatene fra undersøkelsen av læreren i MT satt opp som et kriterium. Deretter undersøkte en hvorvidt åtte andre fysioterapeuters funn samsvarte med lærerens funn. Det ble funnet godt samsvar mellom fysioterapeutenes og lærerens funn. I en undersøkelse fra 1995 utført av en amerikansk fysioterapeut fant en tilfredsstillende samsvar mellom resultatene når den samme fysioterapeuten undersøkte flere ganger, men det ble funnet dårlig samsvar mellom flere fysioterapeuters bedømmelse av segmentell bevegelighet (18). Konklusjonen fra disse to undersøkelsene er derfor motstridende, og det trengs flere undersøkelser på dette feltet. Før en gjør det, bør en lage en nøyaktig manual med beskrivelse av selve undersøkelsen og kriterier for bedømmelse av funn. I dag bedømmes bevegelsesutslag ut fra hva en tenker seg er normal bevegelighet. Da det er stor spredning på hvor leddmyke individer er, vil det være vanskelig å bedømme bevegelsesutslag i forhold til hva som er normalt. Bedømmelse av normalitet blir da avhengig av hver enkelt terapeuts skjønn. Enda vanskeligere blir det når en også skal bedømme avvik fra normal bevegelighet i form av litt nedsatt og så videre. Som eksempel på dette kan en belyse dette med en ordinalskala for klassifisering av bevegelighet i syv ulike kategorier som er foreslått av Kaltenborn og Evjenth i 1989 (18). Ifølge denne skalaen vil 0 tilsvare ingen bevegelighet, 1=betydelig nedsatt

5 bevegelighet, 2=lett nedsatt bevegelighet og så videre. Det sier seg selv at dess mer fingradert skalaen er, dess vanskeligere vil det bli å få lik skår når flere tester. Hvordan en skal definere normal bevegelighet og grad av avvik fra det normale, blir også en vanskelig oppgave. Det bør imidlertid vurderes om denne type bevegelighet kan angis på andre måter. En tenker seg at segmenter med nedsatt bevegelighet også vil ha forøket stivhet. Ulike metoder er utviklet for å teste dette (19). En metode for å bedømme stivhet eller svikt i form av motstand mot trykk av et segment i ventral retning («posterior-anterior stiffness»), er Springing test. Når pasienten ligger i maveliggende, bedømmes dette når en presser ett og ett segment i ventral retning. Det er mange feilkilder ved denne testen som kan svekke reliabiliteten. Både utgangsstilling pasienten plasseres i, pasientens avspenningsevne, hvilket trykk som appliseres av terapeuten, og hvordan terapeuten fortolker motstand mot trykket, vil få betydning for bedømmelse av grad av svikt. I en studie (20) ble det funnet tilfredsstillende reliabilitet i bedømmelse av svikt i L3 på asymptomatiske rygger. Da hadde en markert lokalisasjonen av L3 for å være sikker på at de ulike undersøkerne undersøkte samme segment. Undersøkerne hadde også øvd inn hvor mye kraft en skulle trykke med, og hvordan en skulle bedømme motstand på et mekanisk instrument på forhand. Dette kan tyde på at en kan få en god reliabilitet når en jobber med standardisering av undersøkelsen. Igjen er det en utfordring å beskrive nøyaktig hvordan testen skal utføres og bruke slike retningslinjer som grunnlag når en innøver ferdigheter med å bruke undersøkelsesmetoden. Avsluttende refleksjoner Det må være et mål at klinikere har best mulig verktøy for å få frem den informasjon det er ment at de skal få frem og at denne informasjon er pålitelig. Dette må innebære at en setter seg ned og jobber for å undersøke hvorvidt teorier en støtter seg til er holdbare, utvikle godt beskrevne undersøkelsesmetoder for å få frem relevant informasjon i forhold til den teori en støtter seg på, og definere skalaer for klassifisering av resultater fra undersøkelsesmetodene. Jeg tror det er svært riktig når Grieve skriver at teknikkene i manuell terapi er utviklet i praksisfeltet og mangler vitenskapelig basis (21). At metoder utvikles i praksis er en styrke etter min mening, men så blir neste naturlige skritt å etterprøve de i forhold til vitenskapelig holdbarhet. Selv om terapeuter blir mer enhetlige i utførelse av undersøkelsesmetoder og vurdering av den informasjon som undersøkelsesmetodene gir, vil det ikke nødvendigvis bety at terapeuter kommer frem til samme konklusjon selv om de undersøker samme pasient. Dette er blant annet avhengig av hvilke undersøkelser den enkelte utøver velger for å få belyst pasientens problem, og i hvilket teoretisk lys funnene fortolkes. Dette avhenger av det jeg i et samlet begrep vil kalle for det kliniske skjønn og som diskuteres i litteraturen under «clinical reasoning» (22,23). Det kliniske skjønn vil være avhengig av den enkelte utøvers erfaringsbaserte og teoretiske kunnskap. Da kommer vi inn på at en undersøkelse innebærer mye mer enn summene av de enkeltkomponenter den består av. Det er derfor en utfordring at klinikere holder seg ajour i forhold til teoretisk kunnskap og setter spørsmål ved sin erfaringsbaserte kunnskap. Selv om MT-ere blir mer enhetlige i utførelse og vurdering av funn fra undersøkelsesmetoder, betyr det ikke at de verken kan eller skal bli like. Likevel er det viktig at klinikere skolerer seg i ferdigheter når det gjelder undersøkelsesmetoder og at de oppdaterer seg i forhold til teoretisk kunnskap. I tillegg bør undersøkelsesmetoder og teori videreutvikles, og det bør settes ord på de kliniske beslutningsprosesser. Dette vil føre til refleksjon og diskusjon som er viktig for utviklingen innen faget og som i neste omgang kan gi gode og relevante problemstillinger for forskning. Alt dette vil være med å videreutvikle og styrke den kliniske utøvelse av MTfaget, og samtidig vil det hjelpe faget mot å bli et akademisk fundert fag. Litteratur 1. Twomey LT: A rationale for the treatment of back pain and joint pain by manual therapy. PhysTher 1992, 72, Cyriax J: Textbook of orthopaedic medicine. Diagnosis of soft tissue lesions. London, Bailliére Tindall, 1975, Diaz MA, Estévez EC, Gijo PS: Joint hyperlaxity and musculoligamentous lesions: study of a population of homogeneous age, sex, and physical exertion. Br J Rheumatol 1993, 32, Norske Fysioterapeuters Forbunds: Standard for undersøkelsesprosedyrer i manuell terapi. Oslo, Farrell JP, Jensen GM: Manual therapy: A critical assessment of role in the profession of physical therapy. Phys Ther 1992, 72, Viitanen JV, Suni J, Kautiainen H, Liimatainen M, Takala H: Effect of physiotherapy on spinal mobility in ankylosing spondylitis. Scand J Rheumatol 1992, 21, Jepsen E: Hypermobilitet en tilstand - ikke en sygdom. Oversigt over hypermobilitet. Danske Fysioter 1992, 74(2), 4-9.

6 8. WHO: International classification of impairments, disabilites, and handicaps. Geneve Verbrugge LM, Jette AM: The disablement process. Soc Sci Med 1994, 38, Torstensen TA: Effekt av fysioterapi ved lumbale ryggsmerter. Fysioter 1996, 63(2), Haswell K: Basic interviewing skills: How they are used by manipulative physiotherapists. NZ J Physiother 1997, Thornquist E: Varieties of functional assessment in physiotherapy. Scand J Prim Health Care 1994, 12, Dopf CA, Mandel SS, Geiger DF, Mayer PJ: Analysis of spine motion variability using a computerized goniometer compared to physical examination.a prospective clinical study. Spine 1994, 19, Kaplan M, Dreyfuss P, Halbrook B, Bogduk N: The ability of lumbar medial branch blocks to anesthetize the zygapophysial joint: A physiologic challenge. Spine 1998, 23, Schwartzer AC, Aprill CN, Derby R, Fortin J, Kine G, Bogduk N: Clinical features of patients with pain stemming from the lumbar zygapophysial joints. Is the lumbar facet syndrome a clinical entity? Spine 1994, 19, Schwartzer AC, Wang S, Bogduk N, McNaught PJ, Laurent R: Prevalence and clinical features of lumbar zygapophysial joint pain: a study in an Australian population with chronic low back pain. Ann Rheum Dis 1995, 54, Schwartzer AC, Derby R, Aprill CN, Fortin J, Kine G, Bogduk N: The value of the provocation response in lumbar zygapophyseal joint injections. Clin J Pain 1994, 10, Riddle DL: Measurement of accessory motion: Critical issues and related concepts. Phys Ther 1995, 75, Maher C, Adams R: Reliability of pain and stiffness assessments in clinical manual lumbar spine examination. Phys Ther 1994, 74, Maher CG, Latimer J, Adams R: An investigation of the reliability and validity of posteroanterior spinal stiffness judgments made using a reference-based protocol. Phys Ther 1998, 78, Grieve GP: Diagnosis. Physiother Pract 1988, 4, Jones M: Clinical reasoning and pain. Man Ther 1995, 1, Jones MA: Clinical reasoning in manual therapy. Phys Ther 1992, 72,

SPRINGING TEST VENSTRE SIDE

SPRINGING TEST VENSTRE SIDE SPRINGING TEST VENSTRE SIDE SPRINGING TEST Springing test benevnes med mange navn om hverandre i litteraturen: Springing test (Kaltenborn 2009), Spring test (Solberg og Kirkesola 2007) eller Posterior-Anterior

Detaljer

Mål med undersøkelsen UNDERSØKELSE. Lumbalcolumna 21.02.2012. vevsdiagnose. funksjonsdiagnose. rehabiliteringspotensiale

Mål med undersøkelsen UNDERSØKELSE. Lumbalcolumna 21.02.2012. vevsdiagnose. funksjonsdiagnose. rehabiliteringspotensiale Mål med undersøkelsen vevsdiagnose funksjonsdiagnose rehabiliteringspotensiale avmystifisere(ikke bagatellisere) SKAPE ALIANSE BASIS FOR VALG AV BEH.-STRATEGI. Differensiere mellom Lumbalcolumna IS ledd

Detaljer

CHAPTER 11 - JORUN BØRSTING, ANALYZING QUALITATIVE DATA

CHAPTER 11 - JORUN BØRSTING, ANALYZING QUALITATIVE DATA CHAPTER 11 - JORUN BØRSTING, 2017. ANALYZING QUALITATIVE DATA I en solid kvalitativ analyse er man avhengig av presist definerte konsepter som kan brukes som kategorier for å utforske og sortere dataene

Detaljer

Invitasjon til grunnkurs i grunnleggende diagnostikk og behandling av korsrygg. Bodø

Invitasjon til grunnkurs i grunnleggende diagnostikk og behandling av korsrygg. Bodø 1 Invitasjon til grunnkurs i grunnleggende diagnostikk og behandling av korsrygg. Bodø Kurstittel: Basic 1b (lumbar spine and general principles) Kurset er rettet mot leger & fysioterapeuter. Kursbeskrivelse:

Detaljer

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell 1 INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell RYGGBRUDD eller VERTEBRALE FRAKTURER Vertebrale frakturer (sammelfallsbrudd) er

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

TRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom. Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest

TRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom. Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest TRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest Prosjektets hovedmål Finne ut om denne type yoga er et

Detaljer

Nidelvkurset Februar 2015

Nidelvkurset Februar 2015 Nidelvkurset Februar 2015 Den vanskelige ryggpasienten. Hva gjør spesialisten? Bjørn Skogstad Tverrfaglig poliklinikk rygg/nakke/skulder St.Olavs Hospital Eller kanskje heller. Pasienten med den vanskelige

Detaljer

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Linda Stigen PhD stipendiat NTNU Gjøvik Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Gruppen yngre mennesker med langvarige og komplekse

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres?

Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres? Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres? Jens Ivar Brox, leder nakke og ryggpoliklinikken, OUS, professor II i fysikalsk medisin UiO. Det korte svaret er nei -pasienter

Detaljer

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013.

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013. Den Gode Ryggkonsultasjonen Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013 1 Bakgrunn Kvaliteten på klinisk kommunikasjon kan ha betydelig innvirkning

Detaljer

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICOskjema: Hvordan kan ergoterapeuter kartlegge apraksi hos voksne med hjerneslag i venstre hemisfære PubMed, via UiB Dato for søk: 24. november

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Relasjoner til psykisk helse, helserelatert livskvalitet og deltakelse Avhandling for graden PhD Kjersti Ramstad UiO Medisinsk fakultet

Detaljer

Innhold. Forord... 13 Innledning... 14

Innhold. Forord... 13 Innledning... 14 νννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννν INNHOLD ννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννν 5 Innhold Forord.........................................................

Detaljer

Mindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division

Mindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division Mindre smertefulle bandasjeskift SMERTE VED BANDASJESKIFT FOR PASIENTER MED KRONISKE SÅR: EN INTERNASJONAL UNDERSØKELSE Price PE et al. Dressing-related pain in patients with chronic wounds: an international

Detaljer

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Når brukes spørreskjema? Klinisk forskning De fleste skjema er utviklet for dette bruk Daglig klinisk

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI

PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner

Detaljer

VITENSKAPELIG ARTIKKEL. Sammendrag

VITENSKAPELIG ARTIKKEL. Sammendrag fag VITENSKAPELIG ARTIKKEL Pasienter med kroniske ryggsmerter: Sammenheng mellom bevegelighet, smerte og funksjon i lumbalcolumna Olav Frode Aure, manuellterapeut, MSc, Larvik Fysioterapi AS. Epost: olf-aur@online.

Detaljer

Plager fra muskel og skjelett: sitter det i kropp eller sjel? Psykomotorisk tilnærming til muskel skjelett plager

Plager fra muskel og skjelett: sitter det i kropp eller sjel? Psykomotorisk tilnærming til muskel skjelett plager Plager fra muskel og skjelett: sitter det i kropp eller sjel? Psykomotorisk tilnærming til muskel skjelett plager INNHOLD Utvikling av norsøøøk psykomotorisk fysioterapi (NPMF) NPMF i praksis, - undersøkelse

Detaljer

Universitetssykehuset i Nord-Norge

Universitetssykehuset i Nord-Norge Universitetssykehuset i Nord-Norge Tromsø Til deg som skal få operert fremre korsbånd Informasjon og praktiske råd Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Kneleddet Kneleddet forbinder lår- og leggbenet. Leddet

Detaljer

1/3 av befolkningen har oppsøkt. Internasjonalt er det økende fokus på. Kvalitativ god forskning har ikke styrket

1/3 av befolkningen har oppsøkt. Internasjonalt er det økende fokus på. Kvalitativ god forskning har ikke styrket Betraktninger om ryggplager Aage Indahl Professor II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Universitetet i Bergen Bakgrunn Muskel og skjelettplager er stort t i omfang 1/3 av

Detaljer

Bevegelsesfrykt eller bare litt forsiktig.

Bevegelsesfrykt eller bare litt forsiktig. Bevegelsesfrykt eller bare litt forsiktig. Kroniske ryggsmerter Er det noe vi kan gjøre? Overlege Helge Hartmann Fysikalsk medisin og rehabilitering Sykehuset Levanger Rehabkonferansen 21/10-14 Rica hotell

Detaljer

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2017

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2017 MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende

Detaljer

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Bekkenløsning NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Foto: Reklamefotografene AS Illustrasjoner: Ellen Wilhelmsen Hva er bekkenløsning? Bekkenløsning er en

Detaljer

Hva er terapiridning?

Hva er terapiridning? TERAPIRIDNING Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse og funksjon

Detaljer

FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR

FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR Hva er akupunktur? Akupunktur er en gammel kinesisk behandlingsform som både gjennom lang erfaring og moderne medisinsk forskning har vist seg å være en effektiv behandlingsmetode

Detaljer

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Rehabiliteringskonferansen i Midt-Norge Trondheim 23. - 24.10.2012 Janne-Birgitte Bloch Børke, Spesialfysioterapeut / MSc Tverrfaglig poliklinikk rygg,

Detaljer

Rapport Rehabilitering etter innsetting av kneprotese 2012

Rapport Rehabilitering etter innsetting av kneprotese 2012 Rapport Rehabilitering etter innsetting av kneprotese 2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 2 Rapport etter innsetting av kneprotese Rapport bygger på resultater fra 59 pasientopphold. Den

Detaljer

Omgivelsesfaktorer. Medisinsk diagnose og helsetilstand

Omgivelsesfaktorer. Medisinsk diagnose og helsetilstand Fysioterapi ved MPS Kari Gisleberg, spesialfysioterapeut seksjon for nevrohabilitering Ullevål, OUS og Kaja Giltvedt, spesialfysioterapeut, Frambu Kompetansesenter for sjeldne diagnoser 19.10.16 ICF-et

Detaljer

CGAS Children s Global Assessment Scale

CGAS Children s Global Assessment Scale CGAS Children s Global Assessment Scale Barne- og ungdomspsykiater Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør Aktuelle instrumenter for å måle psykososialt funksjonsnivå GAS

Detaljer

MANUAL FUNKSJONELL INDEX 2 (FI-2) FOR MÅLING AV FUNKSJON HOS PASIENTER MED POLY- OG DERMATOMYOSITT.

MANUAL FUNKSJONELL INDEX 2 (FI-2) FOR MÅLING AV FUNKSJON HOS PASIENTER MED POLY- OG DERMATOMYOSITT. MANUAL FUNKSJONELL INDEX 2 (FI-2) FOR MÅLING AV FUNKSJON HOS PASIENTER MED POLY- OG DERMATOMYOSITT. Materiell som trengs for å gjennomføre FI-2: En 42 cm høy krakk med plant sete og uten ryggstø. En 25

Detaljer

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Anne Froholdt Prøveforelesning for graden PhD Ryggsmerter plager flest og koster mest -

Detaljer

Reumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK

Reumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK Reumatiske sykdommer og idrett Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK Reumatiske sykdommer (RS) versus idrettsskader Typiske bløtvevsskader (akutte og belastnings) bursitt, tendinopathy,

Detaljer

Helsefaglige perspektiver på rehabiliteringstjenesteforskning. Anne Marit Mengshoel Institutt for Helse og Samfunn UiO

Helsefaglige perspektiver på rehabiliteringstjenesteforskning. Anne Marit Mengshoel Institutt for Helse og Samfunn UiO Helsefaglige perspektiver på rehabiliteringstjenesteforskning Anne Marit Mengshoel Institutt for Helse og Samfunn UiO Rehabiliteringstjenesters formål Rehabilitering er tidsavgrensa, planlagde prosessar

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14

Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14 Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14 Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten 4 fastleger, 2 i intervensjonsgruppe, 2 i kontrollgruppe 4 fysioterapeuter

Detaljer

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine?

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Elin O. Rosvold Avdeling for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO Hvorfor Hvorfor publisere? Hvem er målgruppen? Hva slags publikasjon? Hvilket tidsskrift?

Detaljer

Videreutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering

Videreutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering Videreutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering www.kognitiv.no Revidert oktober 2017 Mål for utdanningen Deltakerne skal lære å benytte kognitiv terapi for pasienter

Detaljer

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014) Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie Frode Endresen Manuellterapeut Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie forskningsprosjekter som finner sted ved flere virksomheter samtidig og

Detaljer

KARTLEGGING OG AKTIVITET

KARTLEGGING OG AKTIVITET Kartlegging INNLEDNING Gruppebaserte forløp er en viktig del av ytelsene til Quick Care. Vi har bred erfaring på området og tilbyr forskjellige typer gruppeforløp til våre samarbeidspartnere og kunder..

Detaljer

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Generelt om trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Trening: All form for fysisk aktivitet kan ha positive effekter på fysisk, psykisk og sosial måte. Trening kan imidlertid deles inn

Detaljer

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Fagutviklingssykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital 11.Februar 2015 1 Hypotese Kneproteseopererte med høy grad av preoperativ

Detaljer

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom 1 Fagdag for fysioterapeuter 18. september 2013 Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Utviklet i Kina i 13. århundre Tradisjonell kinesisk

Detaljer

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING Practical wisdom: A qualitative study of the care and management of Non- Invasive Ventilation patients by experieced intensive care nurses (Sørensen,

Detaljer

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Bergs Balanseskala: Skåringsskjema

Bergs Balanseskala: Skåringsskjema Bergs Balanseskala: Skåringsskjema Testpersonens navn/fødselsdato og år: Dato/signatur 1. Sittende til stående 2. Stående uten støtte 3. Sittende uten støtte 4. Stående til sittende 5. Fra en stol til

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Smerteområder Kartlegging - Refleksjoner Har jeg smerter på et bestemt område? Har jeg smerter i flere kroppsdeler?

Detaljer

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Eksempel forløp for langvarige smerter Trussel Skade/ ulykke Smerter, stivhet, hevelse Tilstedeværende trusler

Detaljer

Lindrer smertefull osteoartrose eller slitasjegikt med kun én enkelt injeksjonsbehandling

Lindrer smertefull osteoartrose eller slitasjegikt med kun én enkelt injeksjonsbehandling En sikker 1 og effektiv behandling av ledd i alle størrelser 6 Lindrer smertefull osteoartrose eller slitasjegikt med kun én enkelt injeksjonsbehandling DUROLANE Den opprinnelige enkeltinjeksjonen siden

Detaljer

ICF anvendt i forskning

ICF anvendt i forskning ICF anvendt i forskning Eksempler fra egen forskning Regional ICF konferanse Skien 3. november 2004 Sigrid østensjø Funksjon i dagliglivet hos barn med cerebral parese (CP) Formålet er å gi en flerdimensjonal

Detaljer

Ryggsmerter et nødvendig onde?

Ryggsmerter et nødvendig onde? Ryggsmerter et nødvendig onde? Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15%

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 Granheim Lungesykehus Granheim- avd. KAA Ved KAA- Klinisk AktivitetsAvdeling: 2 Aktivitører 1 sosionom 1 ergoterapeut 3 fysioterapeuter (2

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet 3 Introduksjon til Friskhjulet Hvor kommer ryggplagene fra og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om sammenhenger

Detaljer

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger?

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger? Definisjonsteori Hva er de tre hovedtilnærmingene til evaluering? Nevn de seks stegene i DECIDE. (blir gjennomgått neste uke) Gi et eksempel på en måte å gjøre indirekte observasjon. Hva ligger i begrepene

Detaljer

FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE

FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE Anette Hylen Ranhoff, anette.ranhoff@uib.no Klinisk medisin 2, Universitetet i Bergen, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Folkehelseinstituttet The Holy Grail of Geriatric

Detaljer

PSYKOMOTORISK BLIKK PÅ FYSIOTERAPI. Elin Engeseth MNFF spesialist psykomotorisk fysioterapi

PSYKOMOTORISK BLIKK PÅ FYSIOTERAPI. Elin Engeseth MNFF spesialist psykomotorisk fysioterapi PSYKOMOTORISK BLIKK PÅ FYSIOTERAPI Elin Engeseth MNFF spesialist psykomotorisk fysioterapi .FYSIOTERAPI Fysioterapeuter kan legge til rette for og yte tjenester som bidrar til at individer og befolkningsgrupper

Detaljer

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker Ligament skade er en vanlig skade i kneet Selv mindre skade kan føre til større handikapp Selv små skader bør tas alvorlig fordi det kan føre til ustabilitet og eventuell adheranse dannelse Dersom pasienten

Detaljer

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

CFS/ME. Fotograf; Agnete Matre. Hanne Langseth Næss Overlege Seksjon smertebehandling og palliasjon

CFS/ME. Fotograf; Agnete Matre. Hanne Langseth Næss Overlege Seksjon smertebehandling og palliasjon CFS/ME Fotograf; Agnete Matre Hanne Langseth Næss Overlege Seksjon smertebehandling og palliasjon HVORFOR CFS/ME PÅ SMERTEKURS? Ikke uvanlig med smerter hos pasienter med CFS/ME; muskel og leddsmerter,

Detaljer

Om å gå på rødt - Kommunikasjon som provokatorisk hjelpemiddel med formål å skape bevegelse. Helsefremmende uforsiktighet som metode

Om å gå på rødt - Kommunikasjon som provokatorisk hjelpemiddel med formål å skape bevegelse. Helsefremmende uforsiktighet som metode Om å gå på rødt - Kommunikasjon som provokatorisk hjelpemiddel med formål å skape bevegelse Helsefremmende uforsiktighet som metode Bjørn Skogstad Overlege, Avdelingssjef Tverrfaglig poliklinikk rygg-nakke-skulder

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Brygga Klinikken. Fysioterapeut Kim André Talgø

Brygga Klinikken. Fysioterapeut Kim André Talgø Brygga Klinikken Fysioterapeut Kim André Talgø 1. Presentasjon Kim André Talgø. Fysioterapeut, etablert på Brygga Klinikken i Fredrikstad sentrum. Jeg tilbyr allmenn fysioterapi, og kan tilby fysioterapeutisk

Detaljer

Leger i tverrfaglig samhandling

Leger i tverrfaglig samhandling Leger i tverrfaglig samhandling «Råd» fra en psykologspesialist Eva Karin Løvaas Klinikksjef Stiftelsen Bergensklinikkene Hjellestad Leder i spesialistutvalget for psykologisk arbeid med rus og avhengighetsproblemer

Detaljer

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt Praktisk prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Norges Skøyteforbund Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Muskelarbeid Norges Skøyteforbund Trener I 2 Utvikling av kraft Utvikling av kraft kan skje når muskelen forkortes, holder en stilling

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Norges Skøyteforbund Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Muskelarbeid Utvikling av kraft Utvikling av kraft kan skje når muskelen forkortes, holder en stilling eller forlenges Kraften

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Tourettes syndrom - utredning

Tourettes syndrom - utredning Tourettes syndrom - utredning Nasjonale faglige retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske

Detaljer

Dokumentasjon av litteratursøk

Dokumentasjon av litteratursøk Søk skal dokumenteres på en slik måte at de kan reproduseres nøyaktig slik de ble gjennomført. Dato for søk skal alltid oppgis. oppgis der det er relevant. Trefflister og lenker til treff skal ikke legges

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Trygg i jobb tross plager

Trygg i jobb tross plager Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet

Detaljer

Disposisjon. Definisjon Forekomst Årsaker Klinikk Utredning Behandling

Disposisjon. Definisjon Forekomst Årsaker Klinikk Utredning Behandling Korsryggsmerter Anne Froholdt, MD, PhD Avdelingsoverlege Avd for fysikalsk medisin & rehabilitering Drammen sykehus, VVHF Medisinsk ansvarlig damelandslaget i håndball Disposisjon Definisjon Forekomst

Detaljer

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene?

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? Aage Indahl, Prof Dr.med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni Helse, Universitet i Bergen

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

Lumbalcolumna Klinisk anatomi. Stig Fossum Moholt Fysioterapi Trondheim

Lumbalcolumna Klinisk anatomi. Stig Fossum Moholt Fysioterapi Trondheim Lumbalcolumna Klinisk anatomi Stig Fossum Moholt Fysioterapi Trondheim 1 Den funksjonelle enhet i columna Fremre del: Rygghvirvelen - Intervertebralskiven Longitudinale ligamenter Pediklene Bakre del:

Detaljer

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009 MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende

Detaljer

IDRI Interactive Dynamic Referral Interface -Et virtuelt verktøy for å vurdere effekten av sjekklister for henvisninger

IDRI Interactive Dynamic Referral Interface -Et virtuelt verktøy for å vurdere effekten av sjekklister for henvisninger IDRI Interactive Dynamic Referral Interface -Et virtuelt verktøy for å vurdere effekten av sjekklister for henvisninger Sigrun Losada Eskeland Forskningsavdelingen Bærum Sykehus Vestre Viken HF Agenda

Detaljer

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig

Detaljer

Tverrfaglig vurdering av pasienter med langvarige smerter

Tverrfaglig vurdering av pasienter med langvarige smerter Tverrfaglig vurdering av pasienter med langvarige smerter November 2015 Rae F Bell, Anne Grethe Paulsberg, Borrik Schjødt Triggerpunkt! Diskogent! Aktivitet! http://besmartfromstart.blogspot.com/ Somatisering!

Detaljer

Smerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk)

Smerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk) Smerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk) Bård Natvig Institutt for Helse og Samfunn, Avdeling for allmennmedisin, Universitetet

Detaljer

Fysioterapi og MeDisiNsK akupunktur

Fysioterapi og MeDisiNsK akupunktur Fysioterapi OG MEDISINSK akupunktur Hva er medisinsk akupunktur eller bruk av nåler i fysioterapi? Medisinsk akupunktur er en terapeutisk modalitet hvor tynne nåler brukes i behandling. Medisinsk akupunktur

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi Hva er psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi? Også kjent som psykomotorisk fysioterapi og basal kroppskjennskap Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer

Detaljer

Skulderen. Diagnostikk og behandling

Skulderen. Diagnostikk og behandling Skulderen. Diagnostikk og behandling Satya P. Sharma Spesialist i allmennmedisin & Samfunnsmedisin MSc. Ortopedisk medisin (London) Stipendiat, IGS, UIB www.bmsklinikken.no Sykehistorier På kontoret ditt

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Utvikling av et kjernesett for evaluering av pasient- og pårørendeopplæring i revmatologi (POPOPP revma)

Utvikling av et kjernesett for evaluering av pasient- og pårørendeopplæring i revmatologi (POPOPP revma) Utvikling av et kjernesett for evaluering av pasient- og pårørendeopplæring i revmatologi (POPOPP revma) Heidi A. Zangi, sykepleier/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR)

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Tirsdag 27. august 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Akutt rygg. Behandlingslinje i Østfold. Vårmøtet 2013. Anne Julsrud Haugen Revmatologisk avdeling

Akutt rygg. Behandlingslinje i Østfold. Vårmøtet 2013. Anne Julsrud Haugen Revmatologisk avdeling Akutt rygg Behandlingslinje i Østfold Vårmøtet 2013 Anne Julsrud Haugen Revmatologisk avdeling Disposisjon Henvisning Hvem gjør hva i Sykehuset Østfold? Anamnesen Klinisk vurdering Radiologiske undersøkelser

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Bruskkirurgi kne Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet bruskskader i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

"Er massasjeterapi relevant ved behandling av triggerpunkter?"

Er massasjeterapi relevant ved behandling av triggerpunkter? "Er massasjeterapi relevant ved behandling av triggerpunkter?" Innledning I følge Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser har opptil 80 % av Norges befolkning ryggplager en eller flere ganger

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Onsdag 24. april 2013 kl

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Onsdag 24. april 2013 kl STUDIEÅRET 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Onsdag 24. april 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer