HANDLINGSPLAN for velferdsteknologi VISJON: Skien kommune skal være blant de fremste kommunene i landet i bruk av velferdsteknologi.

Transkript

1 HANDLINGSPLAN for velferdsteknologi VISJON: Skien kommune skal være blant de fremste kommunene i landet i bruk av velferdsteknologi.

2 Innhold Mandat og prosess i arbeidet med handlingsplan velferdsteknologi s. 3 Innledning s. 4 Hva er velferdsteknologi og hva skal det løse? s. 4 Bakgrunn s. 4 Definisjoner av velferdsteknologi s. 5 Mål for velferdsteknologi s. 5 Målgruppe s. 5 Utfordringer i Skien s. 5 Strategier velferdsteknologi for helse og velferd s. 7 Kritiske suksessfaktorer s. 7 Kompetanseutvikling s. 7 Bruk av velferdsteknologi i Helse og velferd s. 8 Elektronisk pasientjournal s. 8 Digipenn s. 9 Mobile enheter s. 10 Marensroprosjektet s. 11 Haugesgate bolig s Kortsiktige perspektiver s. 12 Nytt sykehjem - Lyngbakken s. 12 Test/demoleilighet s. 12 Samarbeid med Høgskolen i Telemark s. 13 Samarbeid med sykehuset s. 13 Samarbeid med næringslivet s. 13 GPS-sporing av brukere med kognitiv svikt s. 14 Kols s. 14 Mobile enheter i hjemmebasert omsorg s. 14 Utviklingsarbeid for framtida s. 15 Trygghetspakken s. 15 Operasjonsentral/helsevakt s. 16 Forutsetninger s. 16 Kostnader - Teknologi s. 16 Informasjonssikkerhet s. 18 Etiske vurderinger s. 18 Samtykke s. 19 Dekning av utstyr fra Folketrygden s. 19

3 Mandat og prosess i arbeidet med handlingsplan velferdsteknologi Hovedutvalg for Helse og velferd vedtok at det skal utarbeides en handlingsplan for velferdsteknologi i Helse og velferd. Arbeidet ble gitt følgende mandat Det skal utarbeides en handlingsplan som skal ta utgangspunkt i brukernes behov utfra eksisterende teknologi. Arbeidet med handlingsplanen har som mål å ta i bruk teknologi og hjelpemidler for å mestre dagliglivet på egenhånd, og være mest mulig uavhengig. Velferdsteknologi gir brukerne nye muligheter til å mestre egen hverdag og bidra til å fremme selvstendighet og uavhengighet. Det gir også kommunen mulighet til å forbedre og forenkle sine tjenester til beste for brukeren. Arbeidsgruppa skal også ha fokus på de etiske sidene spesielt ift. personvern og teknologi for varsling og overvåking. Organisering Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av virksomhetsleder Lars Kristiansen, Geir Gjelstad, May Omland og IT-sjef Jørn Møane. Det nedsettes også en referansegruppe bestående av av Sidsel Devik fra posisjonen, Kathrine Evensen fra oposisjonen, Sigmund Steenbuch fra Eldrerådet og Vibeke Sellicken fra Rådet for funksjonshemmede. Bakgrunn Regjeringen har i St meld nr 25 om framtidas omsorgsutfordringer pekt på 5 framtidsutfordringer. To handler om det det blir mer av - nye yngre brukergrupper og flere eldre med hjelpebehov. Tre av utfordringene handler om det som hva vi kan få knapphet på av frivillige omsorgsytere, helsepersonell og dekning av aktivitet/ psykososiale behov. Arbeidet med disse fem utfordringene er i hovedsak ivaretatt gjennom Omsorgsplan 2015 og Samhandlingsreformen. Arbeidet med å understøtte strategier for å bo lengre hjemme er ikke like godt ivaretatt. Nye løsninger ved bruk av velferdsteknologi vil derfor være en av hovedstrategiene for å realisere et slikt mål. 3 Arbeidet med handlingsplanen har tatt form gjennom Arbeidsmøter i arbeidsgruppe og referansegruppe. Arbeidsmøter og innhenting av innspill fra medarbeidere, kvalitetsutvalg og brukere. Referansebesøk til demoleiligheten i Bærum (Fru Paulsen) og ehelsesenteret i Grimstad. Presentasjon fra gründercampen på Høgskolen i Telemark, der vernepleierstudenter fra Skien la fram prosjektarbeid. Samtaler og erfaringsinnhenting fra andre kommuner. Samarbeid og tilgang på kunnskap og erfaringer fra Sintef Gjennomgang av aktuelle dokumenter. Sjømannen ber ikke om mer vind. Han lærer seg å seile. Gustav Lindborg

4 Innledning I denne handlingsplanen er begrepet velferdsteknologi valgt som et samlet begrep for teknologisk støtte anvendt i helse- og omsorgstjenesten for å sikre menneskers velferd. Velferdsteknologi er foreslått som et sentralt bidrag til å møte utfordringer i, og å øke kvaliteten i tjenestetilbudet. Velferdsteknologi er et hjelpemiddel for å øke kvaliteten på tjenestene, fremme egenmestring og er et av flere bidrag til å møte behovene til den økte andelen eldre i fremtiden. Det er mange som bruker begrepet velferdsteknologi. Dette anses som en av flere løsninger på de utfordringer som velferdssamfunnet står overfor i framtida. Den kommunale omsorgstjenesten består av store døgnkontinuerlige virksomheter som drives med få ledere, høy personalfaktor, mange deltidsarbeidende, en svært høy andel kvinner og ofte enkle hjelpemidler. 4 Når vi setter fokus på velferdsteknologi adresseres en stigende utfordring i samfunnet i form av en økt etterspørsel på velferdsytelser, og en tilsvarende mangel på arbeidskraft og penger innenfor helse og velferdsområdet. Den demografiske utvikling tilsier en voksende andel eldre som er i behov av og forventer et bra tjenestenivå, men som også har mye ressurser å bidra med til egenmestring og som vil ta ansvar for egen helse. Hva og hvordan velferdsteknologi kan tas i bruk vil ha et økende fokus i fremtiden. Handlingsplanen foreslår både kortsiktige og mer langsiktige hovedlinjer i lys av utviklingstrekk knyttet til fremtidens omsorgstilbud og utviklingen av velferdsteknologi. Hva er velferdsteknologi og hva skal det løse? Bakgrunn Samfunnet står overfor krevende omsorgsutfordringer de neste tiårene knyttet til et økende antall eldre, nye brukergrupper og knapphet på helse- og sosialpersonell og frivillige omsorgsyteren, jamfør. Stortingsmelding nr. 25 ( ) om framtidas omsorgsutfordringer. Tre av de vanligste problemene omsorgstjenestene møter i dag er: Fall Ensomhet Kognitiv svikt Handlingsplanen har fokus på disse tre faktorene som utgangspunkt og illustrasjon i arbeidet med å finne og foreslå nye løsninger og å prøve dem ut. Dette gjelder både i forhold til boformer, teknologi, nye arbeidsmetoder og måter å tilnærme seg framtidas omsorgsutfordringer på. På mange måter representerer disse faktorene også ulike faglige tradisjoner i helse- og sosialsektoren, den helsefaglige, den sosiale og den tekniske, og viser den avgjørende betydning tverrfaglig arbeid vil ha for nytenkning og innovative løsninger på omsorgsfeltet.

5 Definisjoner av velferdsteknologi Helsedirektoratet definerer velferdsteknologi slik: Velferdsteknologi er først og fremst teknologisk assistanse, som skal understøtte og forsterke brukernes trygghet,sikkerhet, mobilitet, samt å muliggjøre økt fysisk og kulturell aktivitet. Velferdsteknologi skal styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen, gi støtte til pårørende eller bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. NHO og KS sier: teknologisk assistanse der velferd leveres gjennom teknologi som brukes av og understøtter brukeren, i ulikt samspill mellom kommune eller pårørende. Velferdsteknologi er spesielt rettet mot eldre mennesker, personer med kroniske sykdommer eller personer med funksjonsnedsettelse i ulike former og grader. Ulike typer teknologi kan understøtte og forsterke for eksempel trygghet, sikkerhet, daglige gjøremål, mobilitet i nærområdet Mål for velferdsteknologi Borgerne i Skien kommune skal kunne bo lengre hjemme ved hjelp av velferdsteknologiske løsninger, og oppleve trygghet og større egenmestring i sin hverdag der de bor. Målgruppe Primært fokus på eldre brukere og brukere med funksjonsnedsettelse og/eller kronisk sykdom. Utfordringer i Skien Demografisk utvikling i Skien kommune Tall fra SSB Totallinjen representerer alle aldersgruppene fra 60 og oppover. Aldersutvikling: Aldersgruppen vokser fra 2015 og har en kontinuerlig vekst framover Aldersgruppen holder seg stabil til 2020 og vokser så med 83 % fram til 2040 Aldersgruppen 90+ holder seg stabil og vokser med 40% først fra 2035 og fram til 2040.

6 Fram til 2020 er altså hovedutfordringen et stigende antall i aldersgruppen Denne aldersgruppen må man forvente ønsker å bo hjemme lengst mulig, der kommunens ansvar blir å legge til rette for dette. Regjeringen har i St meld nr 25 ( ) om framtidas omsorgsutfordringer pekt på 5 framtidsutfordringer. To handler om det det blir mer av: nye yngre brukergrupper flere eldre med hjelpebehov og tre av utfordringene handler om det som det blir for lite av: knapphet på frivillige omsorgsytere og helse -og sosialpersonell, manglende samhandling og medisinsk oppfølging mangel på aktivitet og dekning av psykososiale behov I nasjonal sammenheng er sammenhengen følgende: Befolkningsstatistikken fra SSB fra 11. juni 2009 forventer en økning av personer i aldersgruppen 67 år og oppover. På lang sikt ( ) antall over 67 år vil øke med 50 % antall over 80 år vil øke med 60 % antall over 90 år vil øke med 120 % 6 Med middels vekst vil det si over mennesker over 67 år i 2030.

7 Strategier velferdsteknologi for helse og velferd Velferdsteknologi skal gjennom uttalt behov fra bruker, gi trygghet i hverdagen, være et supplement til allerede eksisterende tjenester og gi mulighet for bruker til å bo lenger hjemme. Velferdsteknologi skal understøtte brukers mestring og være et supplement til de varme hender. Teknologien er tilpasset bruker og helse og omsorgspersonell som skal bruke den. Ved innføring av velferdsteknologiske løsninger skal dette legges fram for aktuelle brukerråd. Det skal utarbeides en kost-nytte vurdering av aktuelle velferdsteknologiske løsninger. Aktuelle løsninger skal vurderes opp mot lovverk knyttet til tvang og makt. Det skal gjøres etiske vurderinger hvilke muligheter og begrensninger teknologien kan gi, og de løsningene som foreslås. De løsningene som velges skal stimulere til effektiv drift av tjenestetilbudet. Velferdsteknologi skal løse et konkret behov hos brukerne. Kritiske suksessfaktorer De som har lykkes har startet fra et ikke-teknisk ståsted og tatt utgangspunkt i ønske om å forbedre tilbudet til en brukergruppe, basert på en forståelse av brukers ønsker og behov. Basert på faglitteratur på området, samt erfaringsinnhenting fra andre gir oss følgende punkter for å lykkes med innføring av velferdsteknologi: Velferdsteknologien må oppleves som enkel å bruke Den må løse et reelt behov for bruker og pårørende Brukermedvirkning er viktig ved at bruker og pårørende deltar i utformingen av tilbudet Systematisk brukertilbakemelding må etableres for å lære og å videreutvikle Velferdsteknologien må være lett tilgjengelig for aktuelle brukergrupper Helsepersonell må føle trygghet for at de velferdsteknologiske løsningene gir bruker økt livskvalitet Velferdsteknologien må bli en integrert del av tjenestetilbudet til den brukergruppe som den tenkes anvendt på Tildeling av velferdsteknologiske hjelpemidler må være en del av tildelingsprosessen og det ordinære pasientforløpet Helsepersonell må ha nødvendig utstyr, støttesystemer og tilganger som kvalitet sikrer oppfølgingen av brukerne. Helsepersonell må ha tilstrekkelig kompetanse til å ta i bruk velfersteknologi. 7 Kompetanseutvikling Behovet for opplæring og kompetanseheving kommer klart fram i både statlige utredninger og som et resultat av behovet for mer kompetanse om velferdsteknologi og nye arbeidsmetoder. Kommunen har et særlig ansvar for sine ansatte. Det gjelder alle nivåer, samtidig som ressurspersoner med et spesielt ansvar for velferdsteknologi kan trenge særlige opplegg. Det vil derfor være behov for kompetanseutvikling på ulike nivå.

8 Kompetanse krever også tilgang til utstyr, elektroniske løsninger og systemer som med enkel tilgang til oppdatert fagstoff. E-læringsprogrammer kan tas i større bruk og IKT må bli en naturlig del av den enkelte ansattes kompetanseheving. Det kan legges til rette for en mer nettbasert undervisning for i sikre en faglig god utvikling i tjenesten. Det må også gis nett-tilgang for alle ansatte, slik at felles og oppdatert kunnskap og kommunikasjon sikres. Behov for økt kompetanse blant pleie- og omsorgspersonalet er trukket frem som en hindring for implementering av velferdsteknologi og det er også uttrykt at sektoren mangler den nødvendige tekniske kompetanse til å ivareta vurdering og anbud og innkjøp av teknologiske satsninger som skal gjøres. Det kreves kompetanse for å foreslå riktige tiltak som skal følges opp. Om man skal bistå den enkelte bruker til å ta i bruk ny teknologi, kreves det kompetanse, tid til individuell vurdering av behov og oppfølging for å sikre at velferdsteknologien fungerer: Kunne gjøre bruk av eksisterende teknologi. Delta i behovskartlegging og implementeringsarbeid Innsikt i lovgivning, regler og etikk. Sikre dokumentasjon. Kompetanse, innsikt og forståelse i god bruk av velferdsteknologi. Pedagogisk kunnskap for opplæring av medarbeidere og brukere. Videreutdanning velferdsteknologi/helseinformatikk 8 NOU 2011:11(Hagen utvalget) går så langt som til å foreslå at det i samarbeid med KS blir etablert et nasjonalt utdanningstilbud i innovasjon for kommunale ledere og andre som har nøkkelfunksjoner i eller for omsorgstjenestene og eventuelt andre deler av kommunesektoren. I tillegg foreslås det at i 2015 skal kunnskap om velferdsteknologi være en del av helse- og sosialutdanningene. Bruk av velferdsteknologi i Helse og velferd Elektronisk pasientjournal Forskrift om journalføring stiller krav om at helsehjelpen som gis skal dokumenteres. En elektronisk pasientjournal (EPJ) gir helsearbeidere tilgang til brukers journal på nærmeste terminal, slik at de ikke må hente papirjournalen i arkivet. Journalen skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om bruker og hjelpen som gis, og gi en kvalitativ bedre oppfølging av brukeren. Nødvendig informasjon om bruker ligger tilgjengelig for helsepersonell for å gi bruker nødvendig og god helsehjelp. Sikkerhetskravene på dette området er strenge.

9 Helse og velferd har hatt elektronisk pasientjournal over lang tid, og vil i løpet av 1. kvartal 2013 ha anskaffet og implementert et nytt standardisert elektronisk pasientjournalsystem. Standarden inneholder grunnleggende krav til systemer for elektroniske pasientjournaler i helsevesenet og gjelder for alle typer av virksomheter som er underlagt dokumentasjonsplikt etter helsepersonelloven og pasientjournalforskriften Et nytt standardisert EPJ skal bidra til at registrering, redigering, retting, sletting og styring av tilgang til opplysninger i EPJ kan skje i henhold til bestemmelser i lov og regelverk. Videre at opplysningene kan bevares tapsfritt internt i virksomheten på tvers av kommende teknologiske generasjonsskifter og at opplysningene kan avleveres til arkivdepot i henhold til de regler som gjelder for slikt avlevering. Et nytt EPJ vil også gjøre oss i stand til å ta i bruk standardisert elektronisk meldingsutveksling i samhandling med fastlege og sykehus. Elektronisk meldingsutveksling har til hensikt å bedre samhandling i helsetjenesten, effektivisere og kvalitetssikre informasjonsoverføring og kommunikasjon og frigi mer tid til direkte arbeid med pasientene. På sikt vil også arbeidet med felles kjernejournal mellom tjenestenivåene ta form og tas i bruk. Digipenn Arbeidslaget Praktisk bistand har hatt et pilotprosjekt for å kvalitetsikre hjelpen bruker skal få, ha fokus på direkte tid hos bruker og redusere papirarbeidet. Systemet innebærer bruk av en digital penn og kalles Digipen. En hjemmejournal ligger hos bruker og her vil all hjelp registreres av hjemmehjelpen. Dette blir en kvittering på at arbeidet er utført, og bruker og pårørende kan lese hva hjemmehjelpen har skrevet på skjema. Digipen lagrer alt som er skrevet med denne spesielle pennen, og dette eksporteres over i vårt elektroniske fagsystem ved arbeidstidens slutt. På denne måten kvalitetsikres hjelpen bruker har fått, vi sikrer en helhetlig og lik måte å føre journal på, og effektiviserer journalføringen. Dette er en suksess og innføres i løpet av 2012 hos alle brukere som har hjemmehjelp. Dette prosjektet er tatt opp i brukerrådet på Praktisk bistand, og de har gitt sin tilslutning til at dette innføres, og har selv vært med i pilotprosjektet. 9

10 Mobile enheter Samhandlingsreformen gir oss nye muligheter for kvalitetsutvikling i tjenesten, og de framforhandlede delavtalene gir oss nye utfordringer å løse knyttet til organisering og logistikk. Dette handler særlig om tilgang på pasientinformasjon på fagsystemet via mobile enheter, slik at vi kan organisere og respondere raskt på behov for tjenester for utskrivningsklare pasienter som meldes fra sykehuset. Det forutsettes her beredskap 365 dager i året, og krever en medisinsk og organisatorisk vurdering fra Helse og Velferd innen 2 timer etter varsling er utført fra Sykehuset Telemark på alle dager, også kveld, søn - og helligdager. Helse og Velferd har behov for bærbare PC med tilgang til intern og sikker sone til sykepleiere som har ansvar for å imøtekomme forespørsel om utskrivningsklare pasienter fra Sykehuset Telemark. Dette gjelder Bestillerkontoret ved sykehuskontaktene som vil ha med seg bærbare PC på sykehusavdelingene og Sentrum og Øvre Gjerpen hjemmetjeneste som overtar beredskapen for hele hjemmetjenesten i Skien, på helg og helligdager. Mobile enheter vil prøves ut høst Den tekniske løsningen for dette er det lagt til rette for.. Mobile løsninger og økt tilgjengelighet til brukerinformasjon medfører samtidig økt risiko for at sensitive personopplysninger kommer på avveie. Gode tekniske løsninger, tydelige rutiner og kompetente ansatte skal sørge for at informasjonssikkerheten blir ivaretatt. 10

11 Marensroprosjektet Prosjektet Arbeidsplasstilrettelegging for sterkt fysisk funksjonshemmede ble startet på Marensro dag- og habiliteringssenter i Skien kommune i I den første prosjektperioden var målsettingen å tilrettelegge arbeidsplasser for mennesker med omfattende fysiske funksjonsnedsettelser, slik at de kunne styre dreie- og fresemaskiner og strikkemaskiner ved hjelp av brukerstyrt teknologi og it-baserte kommunikasjonshjelpemidler. Prosjektet omfattet tre virksomhetsområder; strikking, industri og kantine og kapasitet til å ansette totalt tjue arbeidstakere. Erfaringene har dannet grunnlaget for å utarbeide nye modeller for tilrettelegging av arbeidsplasser for ulike arbeidstakere med ulik kompetanse, interesser og forutsetninger. Haugesgate bolig Haugesgate er et nytt tilrettelagt tilbud for personer med nedsatt funksjonsevne. Leilighetene er tilrettelagt slik at dører, vinduer, belysning og innvendigheis kan styres av sterkt fysisk funksjonshemmede. Bygget er tilrettelagt for å ta i bruk velferdsteknologi i form av ulike alarmer og teknologi som gir trygghet, muliggjør tilsyn uten menneskelig «overvåkning». Yngre mennesker med nedsatt funksjonsevne framstår også i stor grad som fortroppen i utviklingen av omsorgssektoren. De har, og vil fortsatt lede an i: Å ta i bruk ny teknologi og hjelpemidler for å mestre dagliglivet på egenhånd, og være mest mulig uavhengig. Krav om universell utforming av boliger og omgivelser Brukerstyrt eierskap til tjenesteytende organisasjoner og botilbud Gjennomføring av reformer med avvikling av institusjoner og oppbygging av lokale tjenestetilbud, selvstendige boliger og et mest mulig normalt liv 11

12 Kortsiktige perspektiver Nytt sykehjem - Lyngbakken Her planlegger kommunen ved oppstart første kvartal 2014 å legge til rette for ulike velferdsteknologiske løsninger tilpasset den enkelte bruker. Valg av teknologiske løsninger på Lyngbakken vil gi overslag for helse og velferd. Mer enn 80 % av beboerne i sykehjem er personer med demenssykdom, og det er derfor viktig å tilpasse hjelpemidlene slik at de fungerer for målgruppen. Dagens varslingssystemer i sykehjem dekker ikke behovet for trygghet og sikkerhet for beboerne, da de fleste personer med demenssykdom har vansker med å bruke alarmløsningene. Det vil vurderes aktive og passive systemer for varsling, der det blant annet vil arbeides med å utvikle fallsensorer og legge til rette for bruk av GPS for bevegelsesfrihet utenfor sykehjemmet. Dette arbeidet er startet opp. Det vil også sees på et utviklingsarbeid med varslingsystemer på andre sykehjem. Dette vil gjøres i sammenheng med ombyggingsarbeid og rehabiliteringsarbeid på det aktuelle sykehjem. Test/demoleilighet Skien kommune vil sette opp test/demoleilighet høst 2012 og har fått kroner i samhandlingsmidler fra Helse og omsorgsdepartementet til dette pilotprosjektet. Grunnpakke til test/demoleilighet vil innebære å sette opp lettvegger, trekke nettverkspunkter og møblere opp slik at det er mulig for kommunen og leverandører å benytte leiligheten, og å simulere et reelt bomiljø. Leiligheten vil settes opp IT s lokaler på Nenset, og leverandører vil inviteres til å sette opp og teste ut sine produkter i. Potensielle leverandører til Lyngbakken vil teste ut sine produkter her først. Vi vil bruke denne leiligheten både som en viktig møteplass mellom kommune, undervisningsmiljøer og næringsliv, som gir grobunn for felles innovasjon og læring på et nytt område. Denne møteplassen vil være hovedsete for utviklingen av de velferdsteknologiske løsninger som Skien kommune ønsker å innføre. Vi vil her vise fram hvilke muligheter velferdsteknologi gir for brukere, brukerråd, pårørende, medarbeidere, politikere og samarbeidspartnere. Dette vil også medvirke til å ufarliggjøre bruk av teknologi, og gi en konkret demonstrasjon av disse hjelpemidlene. Denne møteplassen har altså flere funksjoner: både som demo-leilighet (vise frem muligheter) og test-leilighet (teste/prøve ut),samt verifisere/godkjenne produkter før de settes i drift. Testleiligheten vil også være en viktig arena for samhandling og læring med sykehuset Telemark og Høgskolen i Telemark knyttet til velferdsteknologi. Denne arenaen vil også være her vi ser på og prøver ut velferdsteknologiske løsninger på våre hovedutfordringer knyttet til fall, kognitiv svikt og ensomhet.

13 Samarbeid med Høgskolen i Telemark Et samarbeid med Høgskolen i Telemark bør formaliseres og et satsingsområde kan være studentpraksis. Her er det mulig å etablere et samarbeid via test/ demoleiligheten. Høgskolen i Telemark har også som en av landets første høgskoler etablert en gründercamp i innovasjon i omsorg som en del av vernepleierutdanningen. Skien kommune deltar, sammen med Porsgrunn kommune i et prosjekt knyttet til modulbasert vernepleierutdanning og har i den forbindelse også deltatt i et samarbeid om gründercampen. Samarbeid med sykehuset Samhandlingsreformen bringer nye og spennende utfordringer til samarbeid mellom kommune og sykehus for pasientens beste. Dette krever utvikling av systematikk omkring praktisk samhandling og omkring pasienter som er særlig avhengige av hensiktsmessig samhandling. Utviklingsarbeidet må foregå i nært samarbeid mellom sykehus og kommune. Samhandlingsreformen skal vise vei framover og gi helsetjenesten en ny retning. Dette må gjøres i tett samarbeid mellom partene, og en arena for denne samhandlingen er test/demoleiligheten som vi vil sette opp. Denne arenaen er en god møteplass for å få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen, og utvikle faglig adekvate hjelpemidler for pasientene. 13 Samarbeid med næringslivet Bedre offentlig-privat samspill er et viktig resultat av et felles innovasjonsarbeid som dette feltet gir. Det offentlige er den dominerende bestilleren av velferdsteknologiske løsninger. For å utnytte potensialet bedre enn i dag kreves det at de offentlige aktører og private bedrifter samarbeider tettere. Leverandørutviklingsprogrammet i regi av NHO og KS er et eksempel på dette innovasjonsarbeidet. Skien kommune er med som pilot i dette arbeidet. Leverandørindustrien må utvikle kompetanse og kjennskap til pleie og omsorgsfeltet, og forstå hvilke behov velferdsteknologien skal dekke. Vi ønsker dialog med næringslivet over tid for å få dette samarbeidet godt til.

14 GPS-sporing av brukere med kognitiv svikt Utprøving av GPS-sporing av demente og mennesker med kognitiv svikt er igangsatt i Norge i liten skala. Skien kommune er med i et følgeprosjekt av Trygge spor i regi av Sintef, med hovedprosjektdeltakerne Drammen, Bærum og Trondheim. Her får vi delta på samlinger og får tilgang på deres resultater og erfaringer, og kommer tett på praksisfeltet og får ta del i, og følge effektstudiene. Vi vil gjøre bruk av modeller og erfaringer i hovedprosjektene og eventuelt vurdere å teste ut gps-sporing i liten skala. Dette arbeidet vil vi knytte opp til fagmiljøet i demens. Sporing av demente uten samtykkekompetanse jfr. Pasientrettighetslovens bestemmelser om tvang, er i skrivende stund ikke lov. Her vil det nok komme en endring i lovverket som vil tillate dette, og denne endringen kommer tidligst om 1 år. 14 Kols KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) er en økende diagnosegruppe og har forskjellige behov for helsetjenester. Dette er viktig i arbeide med å trygge brukergrupper med kroniske sykdommer. Grenlandspakke 2 knyttet opp til arbeidet med samhandlingsreformen har besluttet å gjøre et pilotarbeid på KOLS pasienter. Arbeidet er tenkt påbegynt i Hjartdal kommune for så å implementeres i de resterende kommunene i Telemark. Vi ønsker i Skien å sette dette arbeidet i en videre sammenheng både som en viktig del av samhandlingsreformen, men også for å teste ut om ny teknologi kan hjelpe bruker, kommune og sykehus for å få dette til. Her vil målet være at pasienten lærer å mestre egen hverdag bedre og gis mulighet til selv å følge med på sykdommen og ta kontakt med hjelpeapparatet for faglige råd. Her er det tenkt å bygge opp fagkompetansen i hjemmetjenesten i samarbeid med sykehuset slik at adekvat bistand kan komme fra kommunen, med hjelp av ambulant eller stedlig fagbistand fra sykehuset, der det er nødvendig. Her skal teknologien gi støtte til brukeren i egen mestring i hjemmet, i oppfølging av egen sykdom, og gi økt livskvalitet. Det er behov for teknologi som skaper trygghet og at det gis adekvat opplæring for bruker og pårørende. Mobile enheter i hjemmebasert omsorg Behovet for rask og sikker tilgang på brukerinformasjon fra vårt elektroniske fagsystem vil øke, og dette må innføres i hele den hjemmebaserte omsorg. Vi vil etter utprøving av mobile enheter i forbindelse med samhandlingsreformen vurdere hensiktsmessig verktøy, kostnader og mulig utfasing i hele hjemmetjenesten. Vi har et behov for å bruke denne type teknologi til å forbedre arbeidsflyt med tids- og funksjonsplanlegging, forenkle samhandling mellom ulike aktører, øke tilgjengelighet og kommunikasjonsmuligheter. Bruk av bærbare enheter muliggjør økt mobilitet, og bidrar til at arbeidshverdagen legges opp best mulig. Det vil også være et snarlig behov for en direktekobling av trygghetsalarmene til mobile enheter i hjemmetjenesten. Dette for å redusere responstiden og øke kvaliteten på tjenesten til brukerne.

15 Utviklingsarbeid for framtida Det er vanskelig å spå om framtida, selv den nære framtid når det gjelder velferdsteknologi. Vi vet at den teknologiske utviklingen er rask og at brukerforventninger og brukerbehov øker i takt med den demografiske utviklingen. Vi vet også at i møte med framtidas velferdsutfordringer handler det om mer enn teknologi. I en storskalasatsing i Skien kommune har vi behov for et utviklingsarbeid i samarbeid med mange aktører i regionen, - næringsliv, så vel som andre kommuner. Trygghetspakken Trygghetsalarmer kan videreutvikles til å koble på ulike sensorer for at bruker skal kunne bo lengre hjemme og øke eller opprettholde mestringsevne. Slike trygghetspakker kan gi brukere og pårørende en større trygghet i sitt eget hjem. Vi ønsker å utvikle en trygghetspakke som kan testes ut og tilbys Skiens borgere på sikt. Dette krever stor utvikling og utprøvingskapasitet, og det er mulig at dette vil kreve kommuneovergripende samarbeid regionalt. Parallelt med utvikling av trygghetspakker må det også jobbes med responsløsninger for trygghetspakkeløsningene i form av en vaktsentral eller lignende. Skien er en del av Trygghetspakken i regi av Sintef sammen med samarbeidspartnere Bærum, Drammen, Skedsmo, Lørenskog, 12 kommunesamarbeidet i Vestfold, Universitet i Oslo og Høgskolen i Vestfold. Løsninger som prøves ut her kan være digitale hjelpemidler for kognitiv støtte, f.eks. kalender eller komfyrvakt, kommunikasjonsløsninger, fall-sensorer, bevegelsessensorer som styrer lys, døralarm, GPS sporing utendørs, kroppssensorer for måling av vitale fysiologiske tegn. 15 Prosjektet Trygghetspakken går over 3 år og skal undersøke et utvalg teknologiske løsninger og kommunale omsorgstjenester, samt utrede besparelser og konsekvenser for brukere og det kommunale tjenesteapparatet. Leveransen i prosjektet vil være beskrivelse av innhold i ulike trygghetspakker og forutsetninger for implementasjon, både fra et teknisk, organisatorisk og økonomisk perspektiv.

16 Operasjonsentral/helsevakt Parallelt med utvikling av trygghetspakker må det også jobbes med responsløsninger for trygghetspakkeløsningene i form av en vaktsentral eller lignende. Dette bør sees i sammenheng med legevakt, utviklingen av øyeblikkelig hjelp plasser og responsmuligheter i hjemmetjenesten, og/eller opprettelse av ambulerende responsteam. 16 Forutsetninger Kostnader - Teknologi Begrepet «velferdsteknologi» omfatter en rekke ulike teknologiske løsninger. Teknologi og priser endres kontinuerlig. Investerings- og driftskostnader må avklares i forbindelse med den enkelte anskaffelse. Felles for de fleste tekniske løsningene er at de krever oppkobling mot datanett. Utbygging av datanett vil derfor være en forutsetning for å kunne ta disse løsningene i bruk. Trådløse nettverk vil ikke kunne erstatte trådbundne nett. På institusjoner må det legges opp til et antall kablede nettverkspunkter på hvert rom og i alle fellesarealer. Eksakt hvor mange datapunkter det vil være behov for pr. rom finnes det ikke retningslinjer for. Kostnaden ved kabling avhenger av bygningens konstruksjon og kabling er 3-6 ganger høyere dersom dette ikke tas med i byggefasen. P.G.A. de store merkostnadene ved kabling i eksisterende bygg anbefaler vi ved nybygg å legge opp til 4 punkter pr. rom, samt en tilsvarende punkt-tetthet i fellesarealer. Dette gjelder også ved renovering av bygg. Det bør videre legges opp til høy kapasitet på datalinjer frem til den enkelte institusjon. I praksis betyr dette fibersamband. Ved bruk av velferdsteknologi i den hjemmebaserte tjenesten vil det også være behov for stabilt og sikkert datasamband. I rapporten «Trygghetspakken behovskartlegging og erfaringer», utarbeidet på oppdrag fra Innomed ( ) gis det flg. anbefaling om behovet for datanettverk. Rapporten peker også på viktigheten av tilstrekkelig strømforsyning.

17 Teknologi Funksjon Kommentar Infrastruktur for Alle tjenester som trenger en Det beste her er bredbåndsinternett internettilgang grad av sammhandling med dvs. kablet internett. Et alternativ som andre utenom hjemmet utover ofte fungerer godt nok er mobilt, vanlig telefon bredbånd selv om kapasiteten ofte ikke er god nok for store datamengder. Kommunikasjons- Alle tjenester som varsler om For alarmer der det er viktig med bærer for alarmer farlige situsjoner som trenger en viktig overføringskanal. Analog umiddelbar respons linje har størst pålitelighet. Arvtakeren vil være mobile bredbånd. Men varsling sløsninger bør designes slik at de kan sendes både via Netcom og Telenor som gir ekstra sikkerhet dersom en leverandørs nett faller ut. Vanlig bredbånd er sansynligvis for upålitelig: En viktig såbarhet er at det er avhengig av strømnettet for å fungere. Infrastuktur for Alle løsninger Velferdsteknologi krever strøm og strøm mange strømuttak. Behov for nøye kartlegging av behov for strømforsyning og strekking av kabler i forhold til leilighetens utforming og anlegg. Mange leiligheter har seriekoblet installasjon, mange eldre brukere liker å skru av med hovedbryter, som vil sette alle løsninger ut av spill. 17 Der hvor man installerer f.eks. lysstyring dvs. lamper skal styres av sensorer og ikke av-/påknapper, må det være gjennomtenkt redesign av strømstyringen. I nye leiligheter må strømanlegg og infrastruktur være tilrettelagt for velferdsteknologi, spesielt med tanke på stømkontaktpunkter og internettilgang. Ved innføring av ny teknologi utgjør selve teknologien bare cirka 20 prosent av de endringene som blir satt i verk. Det meste dreier seg om arbeidsformer og organisering. (NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg.)

18 Informasjonssikkerhet Ulike typer velferdsteknologi vil i de fleste tilfeller inneholde varianter av innsamling, lagring og behandling av sensitive personopplysninger. Det er derfor viktig at kommunen har et bevisst forhold til informasjonssikkerhet ved innføring og bruk av nye løsninger. Styrende dokumenter for arbeidet med informasjonssikkerhet er: Personopplysningsloven med tilhørende forskrift Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren Alle nye tiltak/prosjekter skal vurderes opp mot gjeldende regelverk for å sikre at krav til personvern og sikring av informasjon blir ivaretatt. I denne sammenhengen er det viktig å være oppmerksom på at informasjonssikkerhet ikke bare handler om de tekniske løsningene, men i like stor grad om de ansattes atferd og kommunens rutiner. 18 Etiske vurderinger Helse og velferds verdigrunnlag er viktig å holde frem i arbeidet med velferdsteknologi. I våre møter vil vi se hverandre, høre på hverandre gå veien sammen Det er store etiske utfordringer knyttet til utprøving av ny teknologi, nye systemer og nye arbeidsverktøy, og det gjelder å tenke seg godt om. Det er derfor nødvendig og utviklende å bruke møteplassene for etisk refleksjon til å snakke både om personvernhensyn, samtykkekompetanse, bevegelsesfrihet og trygghet. Nye teknologiske hjelpemidler gir oss makt og mulighet til å samle informasjon om brukers liv og livsførsel, og vi må stille oss spørsmål om dette bare er til det gode for bruker. Hva er mest inngripende for bruker? Det er brukerens behov som skal være styrende for hvilke hjelpemidler som prøves ut, samtidig vil vurderingen av risikoen for fall og gå seg bort være redusert eller fraværende for demente. I slike situasjoner kan man si at unnlatelse av å bruke varsling og sporing er mer uetisk enn å bruke tilgjengelige systemer for sporing. Denne type etiske dilemma må vurderes i hvert enkelt tilfelle og alternativer må vurderes. Velferdsteknologiske løsninger må sees på i en helhet sammen med øvrig helsehjelp.

19 Samtykke Brukeren skal forespørres og gi informert samtykke til bruk av alle type velferdsteknologiske hjelpemidler som reguleres i lov og regelverk. Informert samtykke betyr at bruker må få tilstrekkelig informasjon og forstått hvilke konsekvenser dette har. Personopplysningsloven gir regler både for bruken av personopplysninger og behandlingen av disse. Dette betyr at GPS eksempelvis kun kan brukes dersom bruker har samtykket til bruken av det og til behandlingen av personopplysningene. Samtykke fra bruker må foreligge på forhånd, og vi bør utvikle et rammeverk for disse vurderingene. Dekning av utstyr fra Folketrygden Vedlegg 7 til Folketrygdloven 10-7 har regler for særskilt hjelpemidler, og definerer at trygghetsalarm og spesialtilpasning av disse og annet varslingsutstyr til å varsle aktører utenfor hjemmet er et kommunalt ansvar. NAV/ hjelpemiddelsentralenes oppgaver har vært trukket frem i flere av delundersøkelsene og det er fremhevet behovet for en avklaring i forhold til ansvar og oppgaver sett i sammenheng med de nye utfordringene som kommer med økende implementering av velferdsteknologi. Det bør avklares hva skal finansieres privat og hva skal håndteres som hjelpemidler som kommunene og/eller NAV bør være ansvarlige for. Disse spørsmålene er også drøftet i Hagensutvalgets utredning (NOU, 2011:11). 19

20 - vi skal høre hverandre, se hverandre og gå veien sammen Helse og velferd Tlf: Faks: Post: Pb. 158, 3701 Skien Besøk: Kverndalsgt