Digital kunnskapsløft i praksis

Transkript

1 23. JANUAR 2018 Digital kunnskapsløft i praksis Et kort innblikk i OsloMet/HiOAs verktøy og muligheter for en moderne kunnskapstransport

2 Bakgrunn Hvorfor er digitalisering så viktig? Regjering, egne strategier og fornuften sier at vi ikke kan unngå det. Vi må kutte administrasjon, og samarbeide bedre. Hvilke gevinster ønsker vi å få ut av det? nye og bedre tjenester økt verdiskaping og innovasjon Økt produktivitet Hva betyr digitalisering i praksis? Endre arbeidsmetoder og bruke teknologi som katalysator for å fornye forvaltningspraksis, arbeidsmetode etc. For meg er digitalisering å kutte mellomleddet. Brukeren får hjelpe seg selv.

3 Hvor er OsloMet (HiOA) i dag? studenter og ansatte med svært variert digital kunnskapsnivå og aldersstruktur Silo-aktig organisasjonsstruktur Mange praksisorienterte profesjonsstudier hvor digitalisering er (delvis) fraværende. Isolerte, svært avanserte (teknologi)miljøer. Krav om nedbemanning i administrasjon og skepsis mot "automatisering«. En forflytting av arbeidsoppgaver?

4 Veien blir til mens vi går? Det er mange som har begynt å gå - og det innebærer noen ulike retninger. Men tiden er nå inne for å samarbeide og dele de gode løsningene og erfaringer med hverandre.

5 En første antagelse: Det er ikke teknologien, men hvordan vi bruker den. Derfor har vi dannet DigIn (digital innovasjon)

6 - Digital Innovasjon Utvikle undervisningspraksis med digitale verktøy i profesjonsutdanning fremme kunnskapsdeling på tvers av fag og fakulteter Støtte til å utvikle undervisningen ved hjelp av digitale verktøy

7 Hva vet vi om læringsprosessen?

8 Hva vet vi om læringsprosessen? Et godt læringsmiljø: lov å feile, spørre, øve; tilpasset nivå Kundevennlighet Utnytte eksisterende kunnskap vi lærer ved å assosiere, og bygger på gammel/kjent kunnskap kjenne brukeren, tilpasse eksempler Identifiser hva som er vanskelig, bruk tid på det (bruk av analyseverktøy) tilpass [Eks: quizlet] Lag opplæring til de brukerne du har, ikke de du ønsker deg

9 Hva vet vi om læringsprosessen? Anvend alle sanser auditiv, visuell, taktil og kinestetisk. Gi utfyllende og utvalgte eksempler (i klasseromsundervisning: smartboard, overhead, video [Coursera]..) 4 prinsipper for læring: Intensitet: øve mye og ofte. Øvelse gjør mester, den som skal lære må gjøre selv (ikke se på) Progresjon: starte på riktig nivå, det vil si utfordringer i forhold til ferdigheter. Positiv feedback: ros når man lykkes. Selvmonitorering: oppgavene bør være lagt opp slik at man selv ser når man mestrer. gi anledning til å oppleve mestring (test, prøve, gruppeoppgave, anvendelse i egen hverdag etc)

10 Læring sett fra et kulturperspektiv Er innstilt på å lære! trenger veiledning, repetisjon, ønsker individuell tilpasning Student Lite praktisk erfaring Åpen for å «anvende» kunnskap Naturlig å prøve og feile De andre er like «dumme» som meg Stiller spørsmål, utfordrer «samfunnet» ved å kritisere det etablerte Vil ha det gøy, være sosial, ha frihet, bestemme selv etc. og vil gjøre det som er enklest og «koster» minst mulig tid og energi

11 Læring sett fra et kulturperspektiv Er ikke her for å lære men for å lære bort. Har stor kunnskap i sitt fag, begrenset kunnskap om digitale verktøy. Lærer Har ikke tid eller «lyst» til å feile. Trenger å få det «fixa» NÅ! Møter store forventninger til endring fra både studenter og ledere. Vil beholde sin orden, er vant til å bestemme; legger rammer og premisser. Vil ikke miste ansikt, status, makt ofte kulturelle utfordringer med å innrømme «inkompetanse» både for studenter og kolleger

12 lærende Tiltak rettet mot studenter

13 Flipped classroom lære når det passer meg Dette krever en hel annen kompetanse av den lærende så vel som læreren, som må tåle en mer ad-hoc og dynamisk interaksjon. Ikke kunne svare på alle spørsmål og heller spørre tilbake og utfordre de studerende. Eks: HiOA bokskap Hvorfor er det viktig? Vi må alle ta ansvar for egen læring. Ting endrer seg fortere enn læreboken er publisert. Vi trenger fleksibilitet og proaktiv kunnskapsdeling. Målet er å ha selvhjulpne medarbeidere som bidra til fellesskapet.

14

15 Gamification, student response systems m.m. Spørreskjema fordel: du kan ha en del tekst, både i spørsmålet, og i svarene, samt mulighet for å forklare hvorfor et valgt svar er feil.

16 Interactive PDF filer med innlagte kommentarer, etc.

17 Gamification, student response systems m.m. Tester/quiz i LMS, som vist med legemiddelregning Kahoot morsomt, raskt, konkurranse, spill.

18 Gamification, student response systems m.m. Quizlet for pugging og terping. Anatomi, språk, etc. Kan gjenbrukes og forbedres og ikke minst: dette kan studentene gjøre selv!

19 Gamification, student response systems m.m. Mentimeter lodde stemningen, lage ordskyer, få tilbakemelding

20 Gamification, student response systems m.m. Caseoppgaver både som PBL og som refleksjonsoppgaver ifm pensum. (Film om en pasient hva kan du observere?) La de lærende lage digitale presentasjoner som du kan gjenbruke senere ulike innfallsvinkler!

21 Tiltak rettet mot (lærere) ansatte

22 OsloMet menyen Klassisk kurs konkret opplæring på de nye systemene (noen foretrekker fortsatt det) PISA (produksjon, interaksjon, samhandling, analyse) kurs flipped classroom konsept der man jobber sammen om konkrete læringsressurser (hel eller del av et kurs) 1:1 opplæring, brukerstøtte, besøk på kontoret ta utgangspunkt i den enkeltes situasjon. Learning by doing: Opplæring etter samme prinsipp som for studenter (flipped classroom, små oppgaver som viser mestring, oppforde/tvinge til å øve ) Hjernetrim og endringsøvelser: Vise sammenheng, motivere, prøve nye ting. Jf. «Hjernen er stjernen» Kaja Nordengen Aftenposten ( )

23 Mine anbefalinger Start med en attraktiv framtidsvisjon, vis kontekst altså: what s in it for me? Selg fellesskapet samarbeid, kunnskapsdeling, felles resultater Vær tydelig på hva som forventes, og gi ev. en tidsfrist (med begrunnelse) Gi ulike muligheter til opplæring og sørg for at det både er mulig å prøve, feile og repetere, samt at man får hjelp når man trenger det. Alle skal vite hvor de kan slå opp hvis de lurer på noe (ett sted, jf. Canvas) Det er viktig at de blir sett når de gjør det de skal (opplæring i trinn, diplom, merittering) Appellér til dugnadsånden: jeg viser deg, du viser henne, etc. Ulike eksperter blir til et meget bra team

24 En konkret erfaring fra HiOA Høsten HiOA prosjekt om hvordan knytte sammen førstelinjehjelp: stor undersøkelse, workshops etc. Et overveldende flertall ønsket digitale løsninger som gjør samarbeidet lett, digital og sømløs. «Førstelinje» et noe uheldig begrep for ideen at når du som bruker (student, ansatt, besøkende, alumn) har behov for hjelp med å finne fram til tjenester, rutiner, regler og verktøy, samt hvordan å anvende disse, så skal du vite HVOR du skal lete.

25 Intelligent svwarming Det er ingen som vet alt, og ingen som jobber 24 timer i døgnet eller? Istedenfor å tenke at «bare dersom vi er organisert under én leder, eller sitter samme sted, så har vi kontroll», så bør vi tenke at vi alle kan delta i å dele kunnskap, forbedre informasjon og lære opp hverandre.

26 Tjenestedesign hvilken støtte trenger vi egentlig? Tjenestedesign: å se et hendelsesforløp eller en arbeidsflyt fra brukerens perspektiv. (#Ruter) Favoritter: chatbots for å svare på standardspørsmål, og chat for avansert hjelp (når boten ikke kan svare). One-stop shop og knowledge based service senter, Watson m.m. Alle, også de vitenskapelige ansatte, ønsker muligheten til å finne hjelp selv. Ett sted der man finner svar på jobbrelaterte spørsmål. Staten har tradisjon på omorganisering men i dette tilfellet snakker vi om en digital omorganisering Trinn 1: finn ut hva brukeren trenger Trinn 2: definer hva du mener den skal få (portefølje) Trinn 3: bygg en kunnskapsdatabase e.l. (basert på brukerens behov) Trinn 4: kvalitetsikring og forbedring, tilbake til start!

27 Resultater så langt Prosjektets forslag er en tverrfaglig arbeidsgruppe, satt sammen av alle enheter, som skal ha fokus på detaljene vedr. Samarbeid Standardisering Effektivisering Oppgaveliste prioriteres av enhetslederne, og enhetslederne delegerer ressursene. På denne måten ivaretar vi også at tjenestene er relevante. Antatte gevinster: Etablering av en kontinuerlig forbedringskultur Effektivisering og standardisering av arbeidsflyt Bedre tverrfaglig samarbeid Bedre brukeropplevelser Raskere gjennomstrømming av saker

28 Spørsmål?