Virksomhetsplan Universitetsbiblioteket. ephorte 2012/ ephorte 2012/2685-5

Transkript

1 Virksomhetsplan 2013 Universitetsbiblioteket ephorte 2012/ ephorte 2012/2685-5

2 2

3 Innhold Innledning... 5 DEL 1 Økonomiske forutsetninger - budsjett Styringssignaler fra Universitetsstyret Litteraturbudsjett Lønns- og driftsbudsjett Avsetninger Bemanningsplan Plan for likestilling... 9 DEL 2 Årsplan UiTs hovedmål 1 Utdanning UBs tiltak UiTs hovedmål 2 Forsknings- og utviklingsvirksomhet UBs tiltak UiTs hovedmål 3 Innovasjon, formidling og profilering UBs tiltak UiTs hovedmål 4 Organisasjon, forvaltning og infrastruktur UBs tiltak Kort omtale av tiltakene DEL 3 Satsingsforslag Satsingsforslag innenfor/utenfor UiTs ramme 2014/ A Store satsinger/investeringsbehov utenfor UiTs ramme (2015) Bibliotekfasiliteter for nye fagmiljø på campus Magasiner for UiTs litteratursamlinger B Store satsinger/investeringsbehov innenfor UiTs ramme (2014) Litteraturbevilgning Renovering og modernisering av UB-bygget Open Access publiseringsfond OA-fond Ressurssenter for fleksible studier Kompensasjon i tilfelle bortfall av avtale mellom UiT og UNN om bibliotektjenester

4 4

5 Innledning UB ønsker å være en robust og fleksibel organisasjon som på best mulig måte bidrar til at UiTs overordnede målsettinger oppnås. Virksomhetsplanen beskriver tiltak og prioriteringer som vi vil gjennomføre for å nå de oppsatte mål. Virksomheten til det nye Ressurssenter for fleksible studier beskrives for 2013 i et separat dokument 1. Virksomhetsplanen er tredelt: Del 1 Økonomiske forutsetninger budsjett 2013 Her gis en kort beskrivelse av UBs prioriteringer innenfor budsjettrammen. Del 2 Årsplan2013 Her gis korte beskrivelser av UBs prioriterte strategiske tiltak. Del 3 Satsingsforslag 2014/2015 A) UB tiltak utenfor rammen: Store tiltak/satsinger som trenger finansiering utenfor UiT sin statsbevilgning (2015) er beskrevet. B) UB tiltak innenfor rammen: Satsingsforslag utenfor budsjettenhetens ramme, men som anses å kunne løses innenfor universitetets strategiske pott og/eller handlingsrom (2014) er beskrevet. 1 Utarbeides av U-vett/Universitetspedagogisk faggruppe 5

6 DEL 1 Økonomiske forutsetninger - budsjett Styringssignaler fra Universitetsstyret Universitetsstyret har ikke gitt UB noen særskilte styringssignaler for Øremerket bevilgning til drift og videreutvikling av elektroniske publiseringstjeneste i regi av UB er videreført i Videre har universitetsstyret tilført friske midler for 2013 til Open Accesspubliseringsfondet som ble opprettet i 2011, og som forvaltes av UB. Og det skal fortsatt satses på en videreutvikling av Nordområde-databasen High North Research Documents. Det er gitt særbevilgning til litteratur til nye fag/studier inkludert e-ressurser til støtte for fleksible studier. 1.1 Litteraturbudsjett 2013 Fordelingen av litteraturmidlene for 2013 er fastsatt av bibliotekstyret (BS35/12 Litteraturbudsjett UB 2013, arkivreferanse 2012/2128-2). Følgende vedtak er fattet: Bibliotekstyret vedtar fordeling av Universitetsstyrets bevilgning til litteratur for 2013, totalt 41,570 millioner kroner, som vist i tabell 1 nedenfor, i samsvar med ny fordelingsnøkkel. Resultat litteratur 2012 overføres til avsetninger. Bibliotekdirektøren gis fullmakt til å foreta detaljfordeling av budsjettet og mindre omdisponeringer/ justeringer. Tabell 1. UBs Litteraturbudsjett 2013 Beløp i 1000 kr Tilgjengelige økonomiske midler 2013 Litteraturbevilgning Bevilgning til nye fag/studier 500 Litteraturavsetninger pr ("valutafond") Sum tilgjengelige midler Utgifter 2013 Spesielle formål Litteraturmidler fordelt iht fordelingsnøkkel Humaniora 18,3 % Samfunnsvitenskap 20,2 % Matematikk og naturvitenskap 21,9 % Teknologi 7,3 % Medisinske fag ekskl. UNN-midler 28,9 % Landbruks- og fiskerifag 3,4 % Felles / ikke fagfordelt 0,0 % 0 Sum 100,0 % Sum litteraturutgifter Resultat 2013 (inntekter/bevilgning utgifter) 0 Litteraturavsetninger (inkl "valutafond") UNN avtalen Tilskudd til litteratur (klinisk medisin) Utgifter til litteratur (klinisk medisin) Resultat UNN-avtalen 2013 (tilskudd utgifter) 0 Open Access (OA) publiseringsfond (fra UiTs strategiske midler som forvaltes av UB) OA-fondet beholdning pr (prognose) 0 Bevilgning Utgifter Resultat OA-fondet 2013 (bevilgning - utgifter) 0 OA-fondet - beholdning pr

7 1.2 Lønns- og driftsbudsjett 2013 Bibliotekstyret fattet følgende vedtak vedrørende fordeling av driftsmidler for 2013 (BS 36/12 Lønns- og driftsbudsjett UB 2013, arkivreferanse 2012/2128-3): Bibliotekstyret vedtar et lønns- og driftsbudsjett for 2013 for Universitetsbiblioteket (UB), med en ramme på 44,405 millioner kroner (eksklusiv internhusleie), inkludert spesiell tildeling til elektronisk publisering og nordområdedatabasen High North Research Documents. I tillegg vedtas 1,120 millioner kroner av UBs driftsavsetninger benyttet til utvalgte kostnader og prosjekter. Jf tabell nedenfor. Bibliotekdirektøren gis fullmakt til disponering innenfor vedtatt ramme. Tabell 2. UBs Lønns- og driftsbudsjett 2013 Beløp i 1000 kr Tilgjengelige økonomiske midler 2013 Basisbevilgning Elektronisk publisering 350 Strategiske satsinger (Nordområdedatabase) 300 Andre inntekter Sum driftsinntekter ekskl. internhusleie Husleiebevilgning Sum driftsinntekter inkl. internhusleie Driftsavsetninger pr Sum tilgjengelige midler Utgifter 2013 Lønns- og driftskostnader High North Research Documents/Nordområdedatabase 300 Elektronisk publisering 500 Sum driftsutgifter ekskl. internhusleie Internhusleie Sum driftsutgifter inkl. internhusleie Tiltak finansiert av avsetninger: Lønn pliktavleveringsstilling (2/3 årsverk) 370 Prosjekter Sum Sum utgifter lønn og drift Resultat 2013 (inntekter/bevilgning utgifter) Driftsavsetninger Avsetninger De samlede avsetningene pr vil iht. budsjett for 2012 utgjøre 5,353 millioner kroner. Bevilgningsøkonomien (1 000 kr) Drift Litteratur OA fond Totalt Avsetninger Budsjettert resultat 2013 (underskudd) Avsetninger Kolsrudsamling, Presentasjonsformater og Iver Jåks 7

8 1.4 Bemanningsplan UB har dimensjonert bemanningen til 80,6 faste årsverk fra 2013, jf tabell 3 nedenfor og tabell 4 neste side. Stillingene knyttet til Ressurssenteret kommer i tillegg. Bemanningsplanen er økt med 1,1 årsverk sammenlignet med 2012, som følge av at ressurser tilknyttet publiseringstjenesten Septentrio og databasen High North RD er inkludert. I henhold til tidligere vedtak 3 er det lagt til grunn at 1 årsverk (katalogiseringsprosjekt) dekkes over litteraturbudsjettet og 2/3 årsverk (pliktavlevering) av driftsavsetningene. Pliktavleveringsstillingen ble til og med 2011 dekket av litteraturbudsjettet, men er fra 2012 overført til drift, i en 3-årsperiode delvis finansiert av driftsavsetningene. Videre finansieres 2,5 årsverk av UNN og 1 årsverk av NAV 4. UB er i omstilling, og staben vil i en periode bestå av ytterligere 0,6 faste årsverk. Dette vil bli regulert i samband med naturlig avgang. Tabell 3: Bemanningsplan bevilgningsøkonomi UB 2013 (tall i parentes angir endring fra årsplan 2012, ephorte 2011/3783-1) Bemanningsplan - driftsbudsjett Stillingskategori/ avdeling Førstestillinger inkl. førstebibliotekarer Bistillinger Rekr. stillinger Andre vitenskapelige stillinger (universitetsbibliotekarer) Tekniske stillinger Adm. stillinger Sum 2013 ADM 0, ,2 IFU (+1) (-1) 1 3 (+1,5) 5,5 (+1,5) 10,5 KS (+3) (-2,8) 4 0 (-0,3) 16,3 (-0,1) 24,3 TMU ,8 1,8 LU MUS ,7 2,7 PJ (+0,2) 4,9 (+0,2) 6,9 NH (-0,3) 12,2 (-0,3) 17,2 IS (-0,2) 1,5 (-0,2) 1,5 Sum stillinger (+4) 10,2 0 0 (-3,8) 7 3 (+0,9) 55,9 (+1,1) 76,1 Bemanningsplan - litteraturbudsjett KS Sum stillinger Total bemanning bevilgningsøkonomi Til sammen (+4) 10,2 0 0 (-3,8) 7 3 (+0,9) 56,9 (+1,1) 77,1 Eksternt finansierte faste stillinger NH / UNN ,5 2,5 NH / NAV Til sammen ,5 3,5 3 BS 25-11, BS og BS NAV-finansiert deltidsstilling som funksjonsassistent er ikke inkludert i bemanningsplanen 5 Herav 3 ledige stillinger pr november

9 Tabell 4: Total bemanning UB Stillingskategori/ avdeling Førstestillinger inkl. førstebibliotekarer Bistillinger Rekr. stillinger Andre vitenskapelige stillinger (universitetsbibliotekarer) Tekniske stillinger Adm. stillinger Sum Bev.øk. (+4) 10,2 0 0 (-3,8) 7 3 (+0,9) 56,9 (+1,1) 77,1 Ekst. fin. st ,5 3,5 Totalt (+4) 10,2 0 0 (-3,8) 7 3 (+0,9) 60,4 (+1,1) 80,6 Herav kvinner ,8 51,8 Kvinner (%) 10 % 0 % 0 % 57 % 0 % 77 % 64 % 1.5 Plan for likestilling UB har sterk overvekt av kvinnelige ansatte (64 %), jf tabell 4 ovenfor. UB vil tilstrebe kjønnsmessig balanse innen alle stillingskategorier. Standardformuleringer angående mangfold, hvor kvalifiserte søkere oppfordres til å søke uten hensyn til alder, kjønn, funksjonsevne og nasjonal eller etnisk bakgrunn, tas inn i alle utlysningstekster. 9

10 DEL 2 Årsplan I denne delen beskrives UBs strategiske tiltak for Universitetsbibliotekets strategiplan (2013) UBs nåværende strategiplan gjaldt opprinnelig ut 2012, men er forlenget til å gjelde ut Strategiplanen er forankret i UiTs og UBs visjon og verdier, samt i UiTs strategiplan. I løpet av 2013 skal UB utarbeide ny strategiplan, gjeldende fra og med Visjoner og verdier UiTs visjon: Vi skal skape et nasjonalt og internasjonalt kraftsenter for kompetanse, vekst og nyskapning i nordområdene. UBs visjon: Universitetsbiblioteket skal være en aktiv samarbeidspartner for Universitetets fagmiljø og bidra til utvikling innen forskning, utdanning og formidling. UBs verdier: Profesjonalitet, Utvikling, Samarbeid og Tillit - PUST UBs strategiske tiltak Tiltakene i årsplanen er knyttet til UBs strategiplan og UiTs hovedmål, se kap I kap. 2.5 gis en kort omtale av tiltakene. 2.1 UiTs hovedmål 1 Utdanning UBs tiltak Universitetet i Tromsø (UiT) skal ha gode og relevante utdanningstilbud basert på forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på internasjonalt nivå. Universitetet skal opprettholde bredde og mangfold i sitt samlede utdanningstilbud. UBs strategi og tiltak: Støtte til utdanning - Gi våre forskere og studenter raskere tilgang til de nyeste forskningsresultatene gjennom aktiv tilrettelegging av e-ressurser og åpne vitenarkiv - Integrere UBs ressurser tettere mot UiTs utdanningsprogrammer samt tilby bibliotektjenester knyttet til UiTs fleksible studietilbud - Videreutvikle UB som attraktiv møteplass for studenter, med godt fysisk og virtuelt læringsmiljø Renovering av UB-bygget Støtte til fleksible studier Etablering av informasjonssenter Tjenester og fasiliteter for masterstudenter i lærerutdanning Innendørs forbindelse mellom NH-biblioteket og Realfagsbygget Tilbud gjennom Fronter Forbedre gjenfinningssystem for e-ressurser og åpne forskningsresultater Utvikle tjeneste for digitalt pensum 10

11 2.2 UiTs hovedmål 2 Forsknings- og utviklingsvirksomhet UBs tiltak UiT skal være en internasjonal institusjon for forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy kvalitet. Universitetet skal bidra til at den nasjonale bredden i grunnforskningen blir ivare tatt. På utvalgte områder skal universitetet være internasjonalt ledende. UBs strategi og tiltak: Støtte til forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og Formidling og publisering - Bidra i Universitetets forskningsformidling og formidling av faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid - Tilby nye tjenester for forskning og digital publisering - Bli et nasjonalt ledende kompetansemiljø på Open Access og levere tjenester og andre bidrag både nasjonalt og internasjonalt Videreutvikle UiTs publiseringsstøtte for forfatterbetaling i Open Accesstidsskrifter Videreutvikle Munin-konferansen som diskusjonsarena for nyskaping innenfor vitenskapelig publisering Videreutvikle forskerbistand Utrede infrastruktur og tjenester for beskrivelse og lagring av forskningsdata Digitalisering og tilrettelegging av samlinger for bruk i forskning og for utstillingsformål Septentrio Academic Publishing UiTs digitale publiseringstjeneste 2.3 UiTs hovedmål 3 Innovasjon, formidling og profilering UBs tiltak UiT skal styrke sin posisjon og sitt omdømme gjennom god kommunikasjon og formidling av sin faglige virksomhet. UiT skal være en sentral motor for økt innovasjon og næringsutvikling i nordområdene. UBs strategi og tiltak: Informasjonsressurser og annen støtte til utviklingsarbeid, formidling og profilering - Videreutvikle UBs rolle som ressurs for landsdelens samfunns- og næringsliv High North Research Documents som global ressurs for University of The Arctic Utvikle tjeneste for alumni og eksterne brukere basert på åpent tilgjengelige forskningsresultater 11

12 2.4 UiTs hovedmål 4 Organisasjon, forvaltning og infrastruktur UBs tiltak UiT skal ha en robust og fleksibel organisasjon som på best mulig måte bidrar til at de overordnede målsettinger i UiTs strategi og handlingsplaner nås. UBs strategi og tiltak: Organisasjon og kompetanseutvikling - Modernisere og kvalitetssikre UBs driftsrutiner, og slik sikre at oppgavene utføres raskt og kostnadseffektivt Prosess- og organisasjonsgjennomgang (PROG) oppfølging Etablering og drift av Ressurssenter for fleksible studier Etablere ny avtale med Universitetssykehuset Nord-Norge om bibliotektjenester 2.5 Kort omtale av tiltakene Renovering av UB-bygget Universitetsbiblioteket (UB-bygget) er 2. byggetrinn på campus Breivika og var ferdigstilt i Bygget er meget nedslitt og trenger helhetlig renovering/oppgradering. Særlig gjelder dette tekniske anlegg og funksjonalitet. Forskere, studenter og publikum er brukere av UB-bygget, samt UBs egne ansatte. Som følge av manglende vedlikehold over mange år og tilbakemeldinger om dårlig inneklima og nedslitte toaletter, ble det i 2011 gjennomført strakstiltak for å utbedre de verste manglene. Og mindre deler av bygningen er renovert som følge av bruksendring. Men behovet for mer renovering av bygget er stadig meget stort. En renovering av toalettene starter opp i uke For Universitetsbiblioteket er det en prioritet å få en oppgradering av bygningsmassen. (Se også del 3, pkt ) Støtte til fleksible studier Studiesentrene er en viktig del av infrastrukturen for studenter som velger å ta sitt studium utenfor campus. Sentrene er knyttet opp mot lokale folkebibliotek. UB vil etablere praktiske samarbeidsrutiner med studiebibliotekene. Dette innebærer avklaring av tjenestetilbudet de skal ha lokalt, og tilbudet som skal tilbys fra UB. Stikkord for samarbeidet er informasjonskompetanse, studielitteratur og bibliotekfaglig veiledning. Alle studenter skal ha det samme grunnlaget mht. litteratursøk og bruk av kilder. Lokalt bibliotek og UB må ha en felles forståelse av hva studentene kan få tilgang til, hva de skal kunne og hvor de får faglig bibliotekveiledning. 12

13 2.5.3 Etablering av informasjonssenter Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL) og UB har siden 2008 samarbeidet om planer for etablering av et felles informasjonssenter for studentene. Planene er fremmet i egen sak overfor universitetsdirektøren. 6 Informasjonssenteret planlegges lagt til UBbygget/KS-biblioteket, i arealet som i dag omfatter foajé og auditorium. Dette var planlagt realisert i , men Avdeling for bygg og eiendom har meldt om forsinkelse på grunn av avklaring med Riksantikvaren mht. kulturminnevern. Prosjektplan er nå utarbeidet i samforståelse med Riksantikvaren og prosjektet vil komme i gang i løpet av En felles informasjonstjeneste vil gi studentene et bedre tilbud og vil samtidig bidra til et tettere samarbeid mellom biblioteket og fakultetet. Et informasjonssenter vil også gi en bedre og mer effektiv utnyttelse av det aktuelle arealet. Universitetsdirektøren har støttet tiltaket, bevilget midler og planleggingen pågår. Bibliotekstyret har tidligere satt av 1 million kroner til dekning av innredningskostnader som vil falle på UB, og bibliotekdirektøren vil følge opp dette tiltaket. UBs utstillingsvirksomhet fortsetter også i 2013 med et omfattende program, men gjennomføringen av dette må tilpasses aktivitet knyttet til bygningsmessige tiltak ved etablering av informasjonssenteret i UB-byggets inngangsområde Tjenester og fasiliteter for masterstudenter i lærerutdanning UiT har som første utdanningsinstitusjon i landet innført 5-årig lærerutdanning, som fører fram til mastergrad. Høsten 2010 startet de nye studieprogrammene, og de første studentene begynner på masterdelen av studiet høsten Et nytt lærerutdanningsbygg på campus i Breivika vil ikke bli realisert i den nærmeste framtid. UB vil derfor gå i dialog med Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) om hvordan denne studentgruppa kan tilbys tilfredsstillende fysisk læringsmiljø innenfor dagens bygningsmasse på campus og/eller på Mellomvegen Innendørs forbindelse mellom NH-biblioteket og Realfagsbygget Høsten 2014 står Teknologibygget ferdig. Studentene vil ha behov for et godt læringsmiljø. NHbiblioteket yter sørvis til de fagene som nå flytter inn i Teknologibygget, og UB ser det som naturlig at UiT legger til rette for at disse studentene også kan benytte de nye og tilrettelagte leseog arbeidsplassene som NH-biblioteket kan tilby. UB vil derfor arbeide for at det etableres en gangbru mellom Realfagsbygget og NH-biblioteket, lik den som er planlagt mellom Teknologibygget og Realfagsbygget, slik at studentene i Teknologibygget får lett og innendørs adkomst til NH-biblioteket Tilbud gjennom Fronter UB skal arbeide for å gjøre UB-tjenester tilgjengelige via Fronter. Dette må innarbeides i nært samarbeid med fagmiljøene, med det nye Ressurssenteret som en erfaren aktør i slikt arbeid. 6 Arkivreferanse DL Jf Administrasjonens Årsplan for 2012 (ep 2011/ ). Se også ep 2009/

14 Fronter-opplæring av deler av UBs personale er et ledd i å få i gang en effektiv biblioteksatsing direkte knyttet til studieprogrammene. Dette vil komme alle studenter til gode, både på og utenfor campus Forbedre gjenfinningssystem for e-ressurser og åpne forskningsresultater UB vil i 2013 arbeide mot to mål for å gjøre det enklere for brukerne å finne relevante elektroniske ressursene (artikler og bøker). Det første målet er å forenkle og forbedre en generell tjeneste for gjenfinning innenfor UiTs samlede elektroniske portefølje på over e-bøker og rundt e-tidsskrifter. Dette gjøres i et samarbeid med UBene i Oslo, Bergen og Trondheim. Den andre tjenesten har som mål å gjøre åpne forskningsresultater (Open Access-materiale) lettere tilgjengelig, spesielt for brukere som ikke har tilgang til UiTs lisensbelagte ressurser. Dette kan være alumni, men også samarbeidspartnere utenfor UiT som har behov for nyere forskningsresultater. UB vil her bygge på erfaringene fra utviklingen av nordområdedatabasen High North Research Documents. UB vil også se på muligheter for bedre synliggjøring av masteroppgaver fra UiT Utvikle tjeneste for digitalt pensum Universitetsbiblioteket er et av flere bibliotek som sammen med UHR-B har utformet en prosjektskisse for å kartlegge og teste ut digitale pensumverktøy. Gjennom prosjektet ønsker man å optimalisere bruken av e-ressurser og dermed øke bruken av eksisterende elektronisk materiale ved Universitetsbiblioteket. Tidligere prosjekt (UiO og flere) har vist at mye pensumlitteratur allerede finnes i digital form, men at institusjonen har begrenset kapasitet når det gjelder produksjon og vedlikehold av pensumlister. Over 50 % av pensum i trykte kompendier er å finne i digital form, enten på nettet eller lisensiert av biblioteket. I praksis vil dette bety at UiT betaler to ganger for pensumlitteraturen. Godkjenning av pensumlister er en del av kvalitetssikringssystemet ved de fleste institusjoner og det viser seg at bibliotekene i varierende grad er del av denne prosessen ved de ulike institusjonene. Vi håper at dette prosjektet vil bidra til å identifisere hva som bør være universitetsbibliotekets naturlige rolle i denne sammenhengen. Gode koblinger til nettsider og/eller Fronter vil være avgjørende. Det må også søkes kontakt og samarbeid med avdeling for utdanning. Prosjektsøknad er sendt til Nasjonalbiblioteket Videreutvikle UiTs publiseringsstøtte for forfatterbetaling i Open Accesstidsskrifter I UiTs handlingsplan framholdes at faglige ansatte ved UiT skal ha et bevisst forhold til hvor de velger å publisere og, hvis mulig, velge OA-kanaler. Som ett av tiltakene bevilget Universitetsstyret i kroner til dekning av forfatterbetalingen ved OA-publisering. For 2012 ble bevilgningen økt til kroner og et underforbruk på kroner fra oppstartsåret ble overført. Prognosen pr oktober 2012 tyder på at det disponible beløpet på kroner blir brukt i For budsjettåret 2013 har universitetsdirektøren foreslått en bevilgning på kroner. En jevn vekst i OA-publisering betyr trolig at fondet vil møte en sterk økning i søknader i 2013, noe som kan medføre et behov ut over det som blir bevilget. Det 14

15 forventes at omfanget av OA monografipublisering i 2013 vil være lite, men under oppbygging. Støtte til frikjøp av enkeltartikler i abonnementstidsskrifter (hybridtidsskrifter) er ikke planlagt tatt med i Videreutvikle Munin-konferansen som diskusjonsarena for nyskaping innenfor vitenskapelig publisering Munin-konferansen har med støtte fra UiTs pott for internasjonale symposier etablert seg som en internasjonal konferanse om vitenskapelig publisering og Open Access. Konferansen i november 2012 har fått bred markedsføring i nasjonale, nordiske og europeiske kanaler og en markert internasjonal profil på programmet og foredragsholderne. Nytt for 2012 er en Publishers Session hvor blant annet Elsevier og PLoS deltar. Deltakertallet for 2012 ser ut til å passere 100, hvorav en tredjedel kommer fra utlandet, en tredjedel fra UiT og en tredjedel fra resten av Norge. UB planlegger å videreutvikle konferansen i 2013 med innføring av fagfellevurderte konferansebidrag Videreutvikle forskerbistand I dag yter UB forskerbistand i mange deler av publiseringsprosessen, fra kurs i EndNote og databasesøk til å gi veiledning og støtte i valget av Open Access-publisering. Forskerbistand skal dekke et uttalt behov fra forskningsmiljøene og skal bidra til heve kvaliteten og forenkle prosessen som leder frem til ferdig publikasjon. Forskerbistand tilfører også UB strategisk viktig informasjon om hvilke bistandsbehov de ulike forskningsmiljø måtte ha fremover i tid. Derved kan UB tilpasse sine tjenester og øke sin kompetanse for å kunne møte fremtidige krav om bistand til UiT sine forskningsmiljøer. UB har som mål for 2013 å videreutvikle forskerbistand ved å jobbe proaktivt mot forskningsmiljøene ved UiT Utrede infrastruktur og tjenester for beskrivelse og lagring av forskningsdata Både internasjonalt generelt og innen EU spesielt, er det en økende oppmerksomhet på verdien av å ta vare på forskningsdata og å kunne gjøre de tilgjengelig for videre forskning. Parallelt med dette skjer det en sterkere kobling mellom publisering av forskningsresultater og publisering av tilhørende forskningsdata. I forslaget til EUs nye rammeprogram HORIZON 2020 er det krav om åpen publisering (open Access) av både forskningsresultater og forskningsdata som bygger på forskning finansiert av programmet. Som en forberedelse og støtte for dette har EU gjennom prosjektet OpenAIREplus bygget en infrastruktur for å knytte sammen forskningsdata og forskningsresultater fra EU-finansierte prosjekter. Som deltaker i OpenAIREplus er UiT v/universitetsbiblioteket den nasjonale støttetjenesten for institusjoner og forskere som skal benytte denne infrastrukturen. For 2013 ønsker UB å utrede hvordan UiT kan starte arbeidet med å ta vare på og gjøre tilgjengelig forskningsdata fra egen institusjon. Vi vil spesielt se på hvordan en kan sikre seg at beskrivelsen av data blir standardisert og gjort slik at de kan inngå i det internasjonale nettverket, tilsvarende Digitalisering og tilrettelegging av samlinger for bruk i forskning og for utstillingsformål 15

16 I UiTs handlingsplan heter det (pkt ) at UiT skal starte et prosjekt som skal planlegge å gjennomføre digitalisering av et begrenset materiale, med sikte på å få kartlagt aktuelt vitenskapelig og formidlingsrelatert materiale og få erfaring med arbeids-omfang, kostnader og bruk. UB gjennomførte i 2011 et prøveprosjekt (Små driftsmidler) for digitalisering av et lite utvalg originaltekster (bøker) om nordlysforskningens historie. I 2013 er dette tenkt videreført med teknisk tilrettelegging for digital publisering, i tråd med UiTs Open Access-politikk. Dette arbeidet kan danne mal for andre digitaliseringer som kunstsamlingen etter Iver Jåks, som UB forvalter etter avtale med stiftelsen etter Inger og Iver Jåks. Samlingen inneholder originalkunst, skisser, et privatarkiv m.m. Dette er et unikt materiale fra en av våre mest betydningsfulle samiske kunstnere Septentrio Academic Publishing UiTs digitale publiseringstjeneste Dette er en tjeneste for forskere, fagmiljøer og studenter ved UiT, som ønsker å gi ut tidsskrifter og andre publikasjonsserier. UB tilbyr opplæring og veiledning i bruk av publiseringsplattformen, og bidrar til å sikre optimal spredning av innholdet gjennom formidling av dette til ulike faglige nettjenester. Tjenesten benyttes av 7 tidsskrifter (herav 5 tellende). I 2013 vil UB spesielt se på tilrettelegging for fleksible publiseringsformater (som epub), utprøving av monografi/antologipublisering og kartlegging av behovet for flere støttetjenester til redaktørene. Publikasjonene fra SAP forutsettes å være åpent og fritt tilgjengelig for alle High North Research Documents som global ressurs for University of The Arctic High North Research Documents, eller Nordområdedatabase, gjør forskningsdokumenter som har relevans for nordområdene, tilgjengelig for alle. High North RD representerer en unik samling av nordområderelevant materiale innsamlet fra sentrale forskningsmiljøer, så vel som fra mer nordområdemarginale kilder. Realisering av databasen er i tråd med UiTs strategiske målsetting om å være internasjonalt ledende på nordområdene. I 2013 vil det spesielt bli arbeidet med å etablere internasjonale samarbeidspartnere for videre utvikling av innholdet, samt knytte dette tettere til UArctic som del av deres løsning for et digitalt bibliotek Utvikle tjeneste for alumni og eksterne brukere basert på åpent tilgjengelige forskningsresultater I forbindelse med UiTs prosjekt med Alumni har UB blitt kontaktet angående mulig tilgang på informasjonsressurser. UB har i den forbindelse sett på muligheten for å utnytte allerede tilgjengelige ressurser (Open Access) frem for å gå inn på kompliserte avtaler for eksterne parter og dyre lisensierte produkter. En tilgjengeliggjøring av allerede åpne ressurser vil kunne følge samme mønster og teknologi som forskningsdatabasen High North. UB vil på denne måten utnytte sin allerede etablerte kunnskap om tilrettelegging og tilgjengeliggjøring av åpent vitenskapelig materiale og samtidig bidra til at landsdelen for øvrig får en god inngang til åpent materiale. På denne måten ivaretas et samfunnsansvar som vil komme mange til gode. Arbeidet med en slik OA tilgang er ikke ukomplisert og vil kreve ressurser. UB ønsker å prioritere et slikt prosjekt i

17 Prosess- og organisasjonsgjennomgang (PROG) oppfølging UB avslutter ved årsskiftet 2012/2013 et større prosjekt med fokus på arbeidsprosessene i biblioteket. Målet med prosjektet er å sikre at prosesser og rutiner er organisert på en hensiktsmessig og framtidsrettet måte. UB skal være en profesjonell og effektiv organisasjon, som støtter opp under Universitetets virksomhet. Et viktig spørsmål er om arbeidsprosessene er godt tilpasset den digitale tidsalder, eller om man trenger å gjøre tilpasninger/endringer i dagens struktur. Rapporten fra første fase av prosjektet identifiserer informasjonsflyt, kompetanse og ledelse som de viktigste utfordringene, og peker på at dagens organisasjonsmodell kan være til hinder for effektive arbeidsprosesser. I fase to utredes utvalgte arbeidsprosesser videre, sett i lys av spørsmålene ovenfor og problemstillingene i rapporten. Bibliotekdirektøren vil i 2013 vurdere anbefalingene fra prosjektet og ta stilling til hvilke konkrete tiltak som skal iverksettes Etablering og drift av Ressurssenter for fleksible studier Fra opprettes Ressurssenter for fleksible studier ved UiT. Ressurssenteret legges til UB, som med dette får en utvidet funksjon. Universitetspedagogisk gruppe ved Institutt for pedagogikk og lærerutdanning og deler av Universitetets etter- og videreutdanning (U-vett) går inn i det nye senteret. Universitetsstyret har vedtatt eget mandat for Ressurssenteret. Å bidra til at Ressurssenteret blir en velfungerende enhet som er i stand til å oppfylle sitt mandat, vil være en viktig oppgave i Arbeidet vil bygge på planene som er utarbeidet for Ressurssenteret, blant annet dokumentet Organisering av Ressurssenter for fleksible studier Etablere ny avtale med Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) om bibliotektjenester Den utløste Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) opsjonen om ett års forlengelse av nåværende kontrakt og sier opp avtalen med Universitetsbiblioteket/UiT Dette innebærer at UB og UNN reforhandler avtalen høsten I løpet av høstsemesteret 2013 må det etableres en klar beskrivelse av hvilke tjenester som ligger under nåværende avtale, og hvilke tjenester UiT og UNN ønsker å ha innfor rammen av ny avtale. Avtalen regulerer bibliotektjenester som Universitetsbiblioteket (UB), primært ved Bibliotek for natur- og helsefag (NH-biblioteket) og Bibliotek for psykologi og jus (PJ-biblioteket), yter til UNN. 8 ep 2011/ , forslag, skal godkjennes av universitetsdirektøren 17

18 Mål 1 Utdanning Mål 2 Forskning og utvikling Mål 3 Innovasjon, formidling og profilering Mål 4 Organisasjon, forvaltning og infrastruktur Fokusområder Gi våre forskere og studenter raskere tilgang til de nyeste forskningsresultatene gjennom aktiv tilrettelegging av e-ressurser og åpne vitenarkiv Integrere UBs ressurser tettere mot UiTs utdanningsprogrammer samt tilby bibliotektjenester knyttet til UiTs fleksible studietilbud Videreutvikle UB som attraktiv møteplass for studenter, med godt fysisk og virtuelt læringsmiljø Fokusområder Bidra i Universitetets forskningsformidling og formidling av faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid Tilby nye tjenester for forskning og digital publisering Bli et nasjonalt ledende kompetansemiljø på Open Access og levere tjenester og andre bidrag både nasjonalt og internasjonalt Fokusområder Videreutvikle UBs rolle som ressurs for landsdelens samfunns- og næringsliv Fokusområder Modernisere og kvalitetssikre UBs driftsrutiner, og slik sikre at oppgavene utføres raskt og kostnadseffektivt Tiltak Renovering av UB bygget Støtte til fleksible studier Etablering av informasjonssenter Tjenester og fasiliteter for masterstudenter i lærerutdanning Innendørs forbindelse mellom NH-biblioteket og Realfagsbygget Tilbud gjennom Fronter Forbedre gjenfinningssystem for e-ressurser og åpne forskningsresultater Utvikle tjeneste for digitalt pensum Tiltak Videreutvikle UiTs publiseringsstøtte for forfatterbetaling i Open Access-tidsskrifter Videreutvikle Munin-konferansen som diskusjonsarena for nyskaping innenfor vitenskapelig publisering Videreutvikle forskerbistand Utrede infrastruktur og tjenester for beskrivelse og lagring av forskningsdata Digitalisering og tilrettelegging av samlinger for bruk i forskning og for utstillingsformål Septentrio Academic Publishing UiTs digitale publiseringstjeneste Tiltak High North Research Documents som global ressurs for University of The Arctic Utvikle tjeneste for alumni og eksterne brukere basert på åpent tilgjengelige forskningsresultater Tiltak Prosess- og organisasjonsgjennomgang (PROG) oppfølging Etablering og drift av Ressurssenter for fleksible studier Etablere ny avtale med Universitetssykehuset Nord-Norge om bibliotektjenester 18

19 DEL 3 Satsingsforslag 3.0 Satsingsforslag innenfor/utenfor UiTs ramme 2014/2015 Universitetets strategidokument og handlingsplan og Universitetsbibliotekets egne plandokumenter er viktige premissleverandører for Universitetsbibliotekets virksomhet. Universitetsbiblioteket ser det som viktig å utvikle seg i tråd med visjonen om å være en aktiv samarbeidspartner for Universitetets fagmiljø. Satsingsforslagene er forankret i disse planene og målsettingene. UB har prioritert bygningsmessige behov, litteraturmidler og Open Access-fond. De bygningsmessige behovene ble også meldt inn som store satsinger for 2014 våren 2012 (ep 2012/ ). Forslagene er noe justert i forhold til tidligere beskrivelser. Det planlagte Ressurssenter for fleksible studier er omtalt for seg. I tråd med retningslinjene er satsingsforslagene delt i A Store satsinger/investeringsbehov utenfor UiTs ramme (2015): (kap 3.1) 1. Bibliotekfasiliteter for nye fagmiljø på campus 2. Magasiner for UiTs litteratursamlinger B Store satsinger/investeringsbehov innenfor UiTs ramme (2014): (kap 3.2) I prioritert rekkefølge: 1. Litteraturbevilgning 2. Renovering og modernisering av UB-bygget 3. Open Access publiseringsfond OA-fond 4. Ressurssenter for fleksible studier 5. Kompensasjon i tilfelle bortfall av avtale mellom UiT og UNN om bibliotektjenester 19

20 3.1 A Store satsinger/investeringsbehov utenfor UiTs ramme (2015) Bibliotekfasiliteter for nye fagmiljø på campus UiT har planlagt flere nybygg på campus i Breivika. Når disse blir realisert, vil flere av UiTs fagmiljø flytte til campus. De små bibliotekene som i dag betjener disse fagmiljøene, vil bli lagt ned. Av ressursmessige hensyn er det ikke ønskelig med nye utlånssteder eller bibliotekenheter i Breivika, og det er ikke planlagt bibliotek i nybyggene. Dette er i tråd med bibliotekdirektørens anbefalinger. Tjenestetilbudet må selvfølgelig bestå, og det er nødvendig å sørge for gode løsninger for disse fagmiljøene. Dette gjelder ikke minst de fysiske bibliotekfasilitetene, som har stor betydning for studentenes læringsmiljø. Et godt læringsmiljø er en forutsetning for godt læringsutbytte, og bibliotekdirektøren har iht Læringsmiljøhåndboka ansvar for at Universitetsbibliotekets fysiske fasiliteter er tidsmessige og funksjonelle. 9 Planen er at bibliotektjenestene til ansatte og studenter i de nye byggene skal tilbys gjennom de tre campusbibliotekene Kultur- og samfunnsfagbiblioteket (KS), Natur - og helsebiblioteket (NH) og Psykologi- og jusbiblioteket (PJ). Dette anses som den samlet sett beste løsningen for alle parter, men det kreves en del tilpasninger/utvidelser av de eksisterende bibliotek for at disse skal kunne gi tilfredsstillende bibliotektilbud. Bibliotekdirektøren vil her fremme konkrete forslag i den forbindelse. 1. MH II MH II er ferdig prosjektert, men er ikke kommet på Statsbudsjettet pr I planene inngår en åpning av NH-biblioteket mot studentarealene i dagens MH-bygg. Dette vil gi bedre fasiliteter for studentene, og være en god utnyttelse av Universitetets arealer. Bibliotekdirektøren legger til grunn at disse planene opprettholdes. 2. Hele UB-bygget til bibliotekformål Lærerutdanningsbygget er planlagt som såkalt kurantprosjekt, men venter på godkjenning av Kunnskapsdepartementet (KD). Videre har UiT bedt KD om å gå videre med magasindelen av nytt bygg for TMU i Breivika, etter at det er klart at Nordområdemuseumsplanene ikke lar seg realisere. 10 De fagmiljøene som flytter til Breivika når disse byggene står ferdige, vil få sine bibliotektjenester ved Kultur- og samfunnsfagbiblioteket (KS) og/eller Psykologi- og jusbiblioteket (PJ). Dette er store fagmiljø, og særlig utgjør studenter og ansatte ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ei stor brukergruppe for UB. Den økte brukermassen utløser behov for utvidelse av dagens bibliotekareal i Breivika, selv om det ikke etableres nye bibliotekenheter. En meget nærliggende løsning er å ta hele UB-bygget i bruk til bibliotekformål. I dag er deler av bygget benyttet til bokhandel. Bibliotekdirektøren mener at en slik utvidelse er helt nødvendig. Det vil kreve en viss ombygging/tilpasning. 9 UiTs Læringsmiljøhåndbok for studenter, pkt ep 2009/

21 3.1.2 Magasiner for UiTs litteratursamlinger På vegne av UiT har UB et ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde forskningsbibliotekene tilhørende UiT. Dette innebærer blant annet stadig voksende fysiske samlinger, også i e-alderen med en aktiv samlingspolitikk hvor e-ressurser i økende grad erstatter papirbasert materiale. Allerede i dag er det knapphet på arealer til de litteratursamlinger Universitetsbiblioteket forvalter. Den hyllekapasitet og de magasinarealer UB rår over, er på det nærmeste disponert, og plassbehovet er i ferd med å bli kritisk. Behovet for nye magasiner er stort og øker dramatisk når UB i løpet av få år taper areal ved nedlegging av mindre bibliotekenheter som følge av flytting av fagmiljøer til campus i Breivika. De første bibliotekene legges ned alt i 2014 (Teoribygget, Nordlysobservatoriet). Bibliotekdirektøren ser det som påkrevet at det etableres nye magasiner for litteratursamlingene. Samlingene er en viktig del av UiTs kunnskapsinfrastruktur, og de fysiske samlingene representerer store verdier. Antas årlige innkjøp for 30 millioner kroner 11 over en periode på 40 år, gir et enkelt overslag en samlet verdi på 1,2 milliarder kroner. Og selv om e-tidsskrift nå i flere år har vært regelen, kan verdien av de fysiske samlingene likevel anslås til minst en halv milliard kroner. Disse samlingene må forvaltes på forsvarlig vis. Det må skaffes arealer som kan huse de samlingene som i dag befinner seg i fire bibliotekenheter utenfor Campus: 1. Fysikkbiblioteket (Nordlysobservatoriet) 2. Ingeniørvitenskap- og samtidskunstbiblioteket 12 (Teoribygget, Strandvegen) 3. Lærerutdanningsbiblioteket (Lærerskolen, Mellomvegen) 4. Museumsbiblioteket (TMU) Etter hvert som fagmiljøene som i dag betjenes av disse bibliotekene, flytter til nybygg i Breivika, vil disse bibliotekene bli lagt ned. Vanlige magasiner utgjør det største og mest presserende behovet, selv om Universitetsbiblioteket også vil ha noe behov for spesialmagasin à la slike som etableres i magasinbygget for TMU. Forslag til løsning Magasiner kan med fordel etableres i arealer som er mindre egnet til andre formål, slik at disse utnyttes på en god måte. Ved bruk av kompaktreoler oppnås effektiv plassutnyttelse. Det kan være en gunstig løsning å utnytte kjellerarealer til magasinformål, da det stilles spesielle krav til gulvets bærekapasitet gulvet må tåle stor tyngde. Da det nåværende Natur- og helsebiblioteket i MH-bygget ble planlagt, ble kjelleretasjen gravd dypere enn opprinnelig tenkt. Slik fikk man ekstra takhøyde, noe som muliggjorde en mesaninetasje. Dette ga på en rimelig måte et tilleggsareal som har vært svært viktig for Biblioteket. Bibliotekdirektøren tillater seg å foreslå at man tenker i de baner også for de neste byggeprosjektene på campus. Bibliotekdirektøren vil samtidig gjøre oppmerksom på at det arbeides med nasjonale løsninger for deponering og magasinering av papirtidsskrift sammen med Nasjonalbiblioteket. UB-Tromsø millioner kroner i Kunstakademiets samlinger vil bli ivaretatt i nye lokaler i det gamle Mack-bygget 21

22 deltar i prosjektet. Hvis en nasjonal løsning kommer på plass, vil deler av magasinbehovet bli dekket. Det vil likevel etter våre beregninger være nødvendig med magasiner og lokaliteter for samlinger som ikke omfattes av dette prosjektet. 3.2 B Store satsinger/investeringsbehov innenfor UiTs ramme (2014) UBs behov og forslag til strategiske satsinger innenfor UiTs ramme for 2014, i prioritert rekkefølge: 1. Litteraturbevilgning 2. Renovering og modernisering av UB-bygget 3. Open Access publiseringsfond OA-fond 4. Ressurssenter for fleksible studier 5. Kompensasjon i tilfelle bortfall av avtale mellom UiT og UNN om bibliotektjenester Litteraturbevilgning Universitetsstyret bevilger hvert år særlige midler til litteratur, og UB blir bedt om å beregne behovet. Bibliotekdirektøren forutsetter at dette gjelder også for Litteraturbudsjettet krever spesialbehandling, blant annet som følge av litteraturkostnadenes avhengighet av internasjonal prisstigning og valutasvingninger. UiT ønsker å være i front både innen utdanning og forskning. Da er et godt litteraturtilbud viktig. En litteraturbevilgning adskilt fra lønns- og driftsbudsjettet bidrar til bedre skjerming av litteraturmidlene og til en klar fagpolitisk prioritering fra Universitetsstyret. Bibliotekdirektøren anser dette som en meget god modell, og vil sterkt anbefale at den videreføres. Litteraturbudsjettets forutsetninger og omfang Behovet for litteraturmidler beregnes etter følgende modell: Grunnlag: Litteraturkostnader/-portefølje 2010 Løpende ressurser: 6 % årlig økning (prisstigning, vesentlig utenlandsk) Bøker/eng.kjøp: 5 % årlig økning (prisstigning, vesentlig utenlandsk) Spesielle formål: 4 % årlig økning (prisstigning) Valutakurs 13 : Middelverdi for de siste 5 år ( ), 8,2, $ 5,9, 10,0 Beregningene viser et bevilgningsbehov til litteratur i 2014 på 44,12 millioner kroner for å opprettholde dagens kjøpekraft og litteraturtilbud, samt gi rom for litteratur til nye fag og studier og et økende antall fleksible studier. Se tabell 5, neste side. Tabellen viser også forventet budsjettutvikling i 2015 og Prisstigningen og valutakursene i modellen kan ut fra rapportert prisstigning i 2012 og dagens valutakurser 14 synes å ligge noe høyt. På den annen side vet vi ikke hvordan situasjonen vil være i Selv moderate svingninger i valutakurser vil gi store utslag på litteraturkostnadene, se avsnittet om risiko. Bibliotekdirektøren har derfor valgt å ikke endre modellen. 13 Kilde: Norges Bank 14 Valutakurser : 7,3, $ 5,7, 9,1; snitt 2011: 7,8, $ 5,6, 9,0 22

23 Ekstra satsing på e-bøker Universitetet har vedtatt et ambisiøst program for å bli nasjonalt ledende på fleksibel læring. Og fra 2013 etableres Ressurssenter for fleksible studier, lagt til UB. Bibliotekdirektøren finner det naturlig å støtte opp om denne satsingen også på litteratursida. Studenter på fleksible studier vil ha spesiell nytte av e-bøker. Bibliotekdirektøren har foreslått at det bevilges 0,5 millioner kroner til litteratur til andre nye fag og studier og fleksible studier, slik at dette kan bli spesielt ivaretatt. Tabell 5: Litteraturbudsjett (alle tall er oppgitt i hele tusen) Forutsetninger: Spesielle formål 4 % årlig økning Valutakurser Bøker/engangskjøp 5 % årlig økning = 8,2, $ = 5,9, = 10,0 Løpende ressurser 6 % årlig økning Historiske bevilgninger Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Bevilgningsbehov Budsjettutvikling År INNTEKTER Bevilgning/behov ekskl. nye fag/studier Bevilgning til nye fag/studier/nye behov Bevilgning/behov inkl. nye fag/studier Aktiverte avsetninger litteratur/ valutafond Aktiverte avsetninger drift Til sammen UTGIFTER Spesielle formål Løpende ressurser Bøker/engangskjøp Sum budsjetterte utgifter (inkl. nye fag/studer) Risiko Om lag 70 % av litteraturbudsjettet går til løpende ressurser (abonnement). Dette representerer i størrelsesorden 30 millioner kroner i faste utgifter. Reell kostnad avhenger av faktisk prisstigning og faktiske valutakurser. Gitt fast abonnementsportefølje og valutakurs, tilsier modellen at litteraturbevilgningen årlig må øke med 5-6 % for at kjøpekraften skal opprettholdes. Om lag 55 % av de løpende ressursene kjøpes i euro, 16 % i amerikanske dollar og 9 % i britiske pund. Valutasvingninger, særlig i euro, gir dermed store utslag på litteraturkostnadene. Valutakursene er den største usikkerhetsfaktoren. Med prisøkning på 5 % i stedet for 6 %, reduseres litteraturkostnadene med 0,4 millioner kroner, mens en reduksjon på 5 % i valutakursene (til 7,8, $ 5,6 og 9,5) gir reduserte kostnader på om lag 1,0 millioner kroner. UB legger til grunn at dersom det oppstår større budsjettsprekk som følge av avvik fra valutakursene som er benyttet i beregningene, kan dette regnskapsførers som positive eller negative avsetninger knyttet til litteraturmidlene. 15 Ekskl. litteraturmidlene fra UNN (ca. 1,6 mill. kr i 2013) og tilhørende utgifter 16 Ekstraordinære engangskjøp 23

24 UNN-avtalen Samarbeidsavtalen 17 med Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) om bibliotektjenester finansierer innkjøp av klinisk litteratur. Dersom avtalen videreføres på dagens nivå, vil avtalens litteraturdel for 2014 utgjøre om lag 1,65 millioner kroner og gi et vesentlig tilskudd til Bibliotekets medisinske litteraturmidler. Disse litteraturmidlene er ikke innarbeidet i budsjettforslaget. Nåværende samarbeidsavtale 18 med Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) om bibliotektjenester løper ut I løpet av 2013 vil det bli innledet forhandlinger med UNN om ny avtale basert på ny modell. Se også pkt Litteraturbevilgning Tidsramme: 2014 Kostnader 44,12 millioner kroner Renovering og modernisering av UB-bygget Universitetsbiblioteket (UB-bygget) er 2. byggetrinn i campus Breivika og var ferdigstilt i Bygget er meget nedslitt og trenger helhetlig renovering/oppgradering. Særlig gjelder dette tekniske anlegg og funksjonalitet. Behovet for full renovering av bygget er meget stort. (Se også del 2, pkt ) Enkelte strakstiltak er/blir gjennomført for å utbedre de verste manglene, og mindre deler av bygningen er renovert som følge av bruksendring. Det er fortsatt behov for innvendig oppgradering for bedret funksjonalitet og mer moderne og læringsfremmende miljø. Inngangspartiet omfattes av prosjektet Informasjonssenter (se del 2, pkt 2.5.3). Renovering av UB-bygget er definert blant UiTs større investeringsprosjekter 19 og står høyt på UiTs prioriteringsliste. Bibliotekdirektøren håper at planlegging kan komme i gang i 2013 og vil følge opp dialogen med Avdeling for bygg og eiendom (BEA) for å avklare kostnadsrammer og framdrift. Bibliotekdirektøren ber om at det settes av midler til renovering av UB-bygget i Renovering UB-bygget Tidsramme: 2014 Kostnader avklares med BEA 17 ep 2010/ ep 2010/ Jf Rapport og planer for UiT, ep 2012/633-2, pkt

25 3.2.3 Open Access publiseringsfond OA-fond Det vises til Universitetets handlingsplan pkt Open Access (OA) forstås ikke som en egen kanal for formidling, men som et prinsipp som skal gjelde for hvilke kanaler forskere publiserer resultater i. Offentlig finansiert forskning bør prinsipielt være åpent tilgjengelig, så sant ikke andre hensyn hindrer det. I UiTs handlingsplan framholdes at faglige ansatte ved UiT skal ha et bevisst forhold til hvor de velger å publisere og, hvis mulig, velge OA-kanaler. Som ett av tiltakene for å fremme dette, opprettet Universitetsstyret i 2011 et fond på kroner til dekning av forfatterbetalingen ved OA-publisering. For 2012 er fondet tilført nye kroner, og for 2013 er det budsjettert med kroner. Tallene for 2011 og de 10 første månedene i 2012 viser sterk vekst i Open Access-publisering ved UiT, både i absolutte tall og som andel av total publisering. I 2013 må vi vente ytterligere vekst, både pga. etablering av flere mega journals (som er OA) og OA-tidsskrifter fra ledende utgivere, og at det synes som OA-publiseringen ved UiT er i sterkt vekst. Tildelingen for 2012 dekker ikke årets behov, men dette reddes gjennom bruk av overføringene fra 2011 i 2011 ble av kroner benyttet. Til sammen forventes fondet å komme ut i null ved utgangen av 2012, med et forbruk på ca i Det er god grunn til å anta at budsjettet på for 2013 ikke er nok til å dekke det stadig voksende behovet for dekning av utgifter til artikler. Det er to publiseringsområder fondet ikke dekker i dag: Hybridpublisering (dvs frikjøpe enkeltartikler i abonnementstidsskrifter slik at de blir Open Access) og Open Access monografipublisering. Det er mange grunner til å være skeptisk til hybridpublisering, og det uttrykkes også skepsis fra forskerhold med hensyn til hvorvidt denne modellen vil være særlig aktuell i fremtiden. OA monografier, derimot, vil måtte komme før eller siden, veksten i vitenskapens produksjon sammenholdt med økonomien i tradisjonell monografipublisering tilsier at dagens modell ikke kan opprettholdes som den eneste modellen i fremtiden. Skal man velge mellom å støtte hybridpublisering og OA monografipublisering synes det å være mest fremtidsrettet å velge OA monografipublisering. Bibliotekdirektøren anbefaler at fondet videreføres i 2014 og dessuten utvider sitt virkeområde til å omfatte OA monografipublisering. Det gis ikke støtte til hybridpublisering. UB vil følge med på utviklingen og eventuelt foreslå endringer for senere år dersom dette synes å være tjenlig. UB vil fortsette å drive informasjonsarbeid overfor forskerne for å gi større kunnskap om OA-publisering og alternative finansieringskilder. En jevn og sterk vekst i OA-publisering betyr at fondet vil møte en sterk økning i antall søknader i Det forventes at omfanget av OA monografipublisering i 2014 vil være lite, men under oppbygging. Det foreslås derfor at fondet tilføres kroner for Sammen med de midler som er overført fra 2011 til 2012 ventes dette også å dekke støtte til noen OA monografier. Tilførsel til OA-fondet Tidsramme: 2014 (foreløpig) Kostnader: kroner 25