Teknisk norm for vei, vann, avløp og fjernvarme

Transkript

1 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2015/ Kjersti Holte Teknisk norm for vei, vann, avløp og fjernvarme Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Teknisk utvalg 21/ Lokalstyret 28/ Teknisk utvalgs behandling Administrasjonssjefens anbefaling ble enstemmig vedtatt. Teknisk utvalgs innstilling Lokalstyret godkjenner de tekniske normene for vei, vann, avløp og fjernvarme og gir administrasjonen i Longyearbyen lokalstyre fullmakt til å endre og forbedre normene fortløpende. Anbefaling: Lokalstyret godkjenner de tekniske normene for vei, vann, avløp og fjernvarme og gir administrasjonen i Longyearbyen lokalstyre fullmakt til å endre og forbedre normene fortløpende. Saksopplysninger: Det ble i 2014 utarbeidet tekniske normer for Longyearbyen lokalstyre for vei, vann, avløp og fjernvarme av konsulent. Dessverre er ikke levert arbeid av ønsket kvalitet, så vi ønsker fortsatt å arbeide med å utvikle normene. Vi har imidlertid behov for å ha en godkjent norm slik at vi kan legge denne til grunn når det utføres arbeider på våre vegne, eller vi skal ta over tekniske anlegg som er bygd av andre. Det er også tenkt at normene skal være levende dokumenter. Det er derfor ønskelig at normene godkjennes politisk som de er, og at administrasjonen får fullmakt til å revidere de etter det som er til det beste for Longyearbyen lokalstyre, slik at man oppnår den kvaliteten man ønsker. Det vil alltid ligge en oppdatert norm på vår hjemmeside, med datomerking, denne vil følge saken slik at det ikke er tvil om hva som lå til grunn når en sak ble godkjent. Dette er tilsvarende praksis som på fastlandet. Vurdering: Å ha en teknisk kravspesifikasjon på arbeid som skal utføres for oss og anlegg som vi skal ta over driften på er viktig for å sikre kvaliteten på arbeidet som blir utført. Ettersom teknologien alltid utvikler seg og kunnskapen blir bedre, må spesifikasjonen endres tilsvarende. Vedlegg: Side 129

2 2015/325-1 Side 2 av 2 1 Teknisk norm vann og avløp 2 Teknisk norm - vei 3 Teknisk norm fjernvarme Side 130

3 TEKNISK NORM Vann og avløp 01. januar 2015 IKKE VEDTATT POLITISK Side 131

4 Innhold ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER lover og forskrifter Gjeldende lover og forskrifter for Svalbard:... 3 TEKNISKE BESTEMMELSER Info om anlegg i Longyearbyen Kravspesifikasjon til prosjekterende Kravspesifikasjon til utbygger Før byggestart Gravemelding Grøfter og ledningstrase Rørgjennomføring i veg Ledningsutførelse - vann Avløpsledninger Frostsikring Tetthetsprøving av trykkledninger og desinfeksjon Innmålinger Melding om ferdigstillelse og overlevering Fjerning av tilknytninger Kravspesifikasjon ved arbeid på eksisterende anlegg Dokumentasjonskrav Protokoll overlevering av anlegg Godkjenning midlertidig brukstillatelse vann- og avløpsanlegg Side 132

5 ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER lover og forskrifter Longyearbyen lokalstyre har etter Svalbardloven 31 ansvar for infrastruktur i Longyearbyen som ikke er tillagt staten eller andre. Alt arbeid med vann- og avløpsanlegg skal tilfredsstille gjeldende krav i planog bygningsloven om godkjenning og kvalitetssikring. I den forbindelse skal planene også underlegges plan- og bygningsmyndighetenes saksbehandling Gjeldende lover og forskrifter for Svalbard: - Svalbardloven - Svalbardmiljøloven - Arbeidsmiljøloven - Plan og bygningsloven (med bestemmelser i Byggeforskrift for Longyearbyen 2012) - Produktkontrolloven med forskrifter i henhold til denne som gjelder for Svalbard. - Forskrift om byggesak - Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser («Byggherreforskriften») - Forskrift om brannvern på Svalbard - Forskrift om miljøgifter, avfall og gebyrer for avløp og avfall på Svalbard. - Forskrift om arbeid ved avløpsanlegg - Gebyrer og fakturasatser for Longyearbyen lokalstyre Drikkevannsforskriften gjelder ikke for Svalbard, men Longyearbyen lokalstyre ønsker å følge denne så langt det er mulig. Avvik fra forskriften må godkjennes av Longyearbyen lokalstyre på forhånd. Denne normen inneholder de tekniske krav Longyearbyen lokalstyre har vedtatt for å sikre den tekniske kvalitet med hensyn til overordnet målsetting i planer og rutiner når Longyearbyen lokalstyre skal eie, drive og vedlikeholde anlegget. Normen vil bli lagt til grunn for krav i forbindelse med utbyggingsavtaler i Longyearbyen. All arbeid med vann og avløpsledninger skal utføres på en helsemessig betryggende måte TEKNISKE BESTEMMELSER 2.1. Info om anlegg i Longyearbyen Longyearbyen lokalstyre har ansvar for vannledninger med frostsikring til stengeventil i undersentral (maks 1 meter innenfor veggliv). For næringsliv driftes også vannmåler. Vannmåler er kun tilgjengelig for næringskunder. Longyearbyen lokalstyre har ansvar for avløpsledninger med frostsikring til og med kum 1 meter fra veggliv. Fett- og oljeutskillere er private og driftes av kunde. Side 133

6 2.2. Kravspesifikasjon til prosjekterende Dokumentasjonen skal være tilpasset oppgavens kompleksitet og størrelse slik at prosjektet belyser alle nødvendige tekniske detaljer og løsninger. Komplett dokumentasjon består av kvalitetssystem, teknisk beskrivelse, tegninger og orienterende dokumenter. Denne VA-normen klargjør krav til teknisk standard på anleggene som kommunen skal eie og overta for drift og vedlikehold, men vil så langt det er praktisk mulig også danne grunnlag for krav til standard i kommunale utbyggingsavtaler og overfor private utbyggere. Prosjektdokumentasjon skal godkjennes av Longyearbyen lokalstyre før byggestart. Prosjektdokumenter skal inneholde: - Tiltaksbeskrivelse - Oversiktsplan - Situasjonsplan (eksisterende situasjon, planlagt anlegg, terrenginngrep) - Gjeldende reguleringsplan og eiendomsoversikt - Lengdeprofil - Nødvendige erklæringer - Tilttelfelt (prosjektnavn, tegningstype, målestokk, revisjonsstatus, ansvarlig prosjekterende, tiltakshaver) Kapasitet dimensjonering Vann Vannforsyningsanleggene skal levere vann til vanlig forbruk og brannslokking. Beregning skal foretas etter NS-EN 805, Kap. 5.3 Vannbehov, tillegg A. 4, 5, 6 og 7. Dersom vannet får for lang oppholdstid i ledningsnett og høydebasseng, kan vannkvaliteten forringes. Volumet i vannledninger og basseng må derfor tilpasses variasjonene i det vanlige vannbehovet. Vannverk der det vanlige forbruket er lite, kan derfor ikke levere store mengder vann til brannslokking. I slike områder bør store og middels store sprinkleranlegg ha egen vannforsyning. Dimensjonering skal gjøres etter NS-EN 805, Kap. 8, Dimensjonering, tillegg A. 8, 9, 10, 11, 12 og 13. Kapasitet dimensjonering avløp Anlegg skal dimensjoneres for største forventede tilrenning. Det bør legges inn rimelig sikkerhet for framtidig økning av spillvannsmengden. Spillvannsmengder beregnes etter nærmere avtale med VA-ansvarlig i Longyearbyen lokalstyre. Dimensjon tilpasses nødvendig kapasitet for avløpsvann med påmonterte matavfallskverner. Med mindre tilgjengelig fall enn 10 skal det dokumenteres selvrensing via skjærkraft beregninger. Endeledninger skal vurderes spesielt i forbindelse med selvrensing. Det er viktig å ikke få motfall og svanker ved legging av ledninger. Toleransekrav til leggingen er derfor viktig, og finnes i NS Side 134

7 Minimumsfall skal godkjennes av VA-ansvarlig i Longyearbyen lokalstyre Kravspesifikasjon til utbygger Under henvisning til VA/Miljø-blad nr. 42, UT. Krav til kompetanse for utførelse av VA-ledningsanlegg, kreves minst ADK-1 kompetanse eller tilsvarende av den som er bas i «grøftelaget». Kravet gjelder både for den som er ansvarlig for opparbeiding av grøft/ledningstrase, fundament og om-/gjenfylling og for den som legger ledningene Før byggestart Bygging av VA - anlegg er normalt søknadspliktig i henhold til Plan og bygningsloven og ansvarlige aktører skal godkjennes gjennom byggesaksforskriften. Anlegg skal forhåndsgodkjennes av Longyearbyen lokalstyre. Anlegg som ikke er utført i henhold til denne VA - norm og godkjente planer, kan Longyearbyen lokalstyre nekte å overtas Gravemelding Innhenting av gravemelding jfr dokument som ligger på Longyearbyen lokalstyre sine hjemmeside Grøfter og ledningstrase Grøfter og ledningsanlegg skal planlegges og utføres slik at de tilfredsstiller gjeldende tetthetskrav i hele sin planlagte levetid. Levetid for rør lagt på Svalbard i dag forventes å være minimum 50 år. Materialbruk og utførelse skal være slik at det ikke fører til uakseptabel forringelse av kvaliteten på drikkevannet eller svikt i effektiv transport av drikkevann og avløpsvann. Produkter og materialer som benyttes i vann- og avløpsanlegg, skal ha slike egenskaper at de gjeldende bestemmelsene i plan- og bygningsloven og de tekniske kravene i forskriften tilfredsstilles. Ledninger legges hovedsakelig på bakken, med mindre er avtalt med Longyearbyen lokalstyre. Utbygger må be om befaring sammen med Longyearbyen lokalstyre før ledningstraseen blir overdekt for inspeksjon. d Det skal være betryggende avstand mellom ledning og byggverk, konstruksjon eller kabelanlegg. Minste avstand mellom byggverk/kabler og VA ledninger må være i samråd med alle berørte parter. Anlegg bør så fremt det er mulig ligge på offentlig grunn eller avsatt område i areal-/delplan. Ledningstraseer skal ikke være et hinder for overvann, eller skape problemer oppstrøms. Ledningstraseer skal være tildekte slik at det ikke oppstår solslyng på rørene. Det skal i hovedsak brukes masser med fraksjon på 30-60mm for å hindre utvasking. Dette legges minimum 15cm over ledning. Side 135

8 Dersom produsent av rør har gitt leggeanvisning som setter strengere krav enn VA-normen, skal produsentens anvisning følges. Dersom denne ikke følges, skal dette være godkjent på forhånd av Longyearbyen lokalstyre for at ledningen skal overtas Rørgjennomføring i veg Ved oppgraving og stenging av veg, skal Sysselmannen og Longyearbyen lokalstyre brann og redning få beskjed i forkant Ledningsutførelse - vann Det skal søkes å oppnå ringledninger på vannledningsnettet. Der dette ikke er mulig, skal alle endeledninger ha uttak for spyling. Spyleventilen skal alltid monteres nedstrøms siste anboring/ forgrening. Vannledninger skal ikke settes i drift før disse er godkjent av Longyearbyen lokalstyre. Det er ikke tillat med forsyning fra privat til offentlig nett. Enhver avstenging av brannventiler skal umiddelbart varsles Longyearbyen brann og redning. Materiale Rørledninger legges preisolert med to trekkerør ø25 for glykolsirkulasjon. Isolasjonsmengde etter STANDARD. PE100 SDR11 Preisolert ledning for ø>160mm. PE80 SDR11 Preisolert ledning for ø<160mm kan benyttes. Ledningsmateriell- og leverandør skal alltid være godkjent av Longyearbyen lokalstyre og være godkjent for bruk til drikkevann. Dimensjon Minste tillatte dimensjon for hovedledninger er 140mm. Kummer Nødvendige installasjoner i vannkum skal vurderes etter drøfting av kummens funksjon. I bebygd område skal avstanden mellom kummer/ stengeventiler ikke overstige 60 meter, med mindre er avtalt med Longyearbyen lokalstyre. Alle kummer frostsikres og isoleres. Alle kummer skal være vanntette. Armatur og rørdeler Armatur og bolter skal minst tilfredsstille samme krav til levetid som rørene. Som hovedregel skal det benyttes armatur som gjør det mulig å legge inn renseplugg. Alle støpejernsdeler skal være iduktilt støpejern (GGG) etter NS-EN 545. Flenseforbindelser skal koples med bolter med smurt gjengeparti. Armatur og bolter skal minst tilfredsstille samme krav til levetid som rørene. Side 136

9 Rørdeler skal minst tilfredsstille samme krav som rørene. Brannventiler leveres i type NOR1, 2,5 ventil. Monteres i undersentral. Ved traséhelning over 1:5 skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter, alternativt helsveisede rør. Vannmålere skal monteres i undersentral i Næringsbygg. Vannmåler utleveres av Longyearbyen lokalstyre Avløpsledninger Det skal søkes å oppnå gravitasjonsledninger på avløpsnettet. Der hvor det må anlegges pumpekum, må dette avklares og godkjennes av Longyearbyen lokalstyre. Longyearbyen lokalstyre tar ikke over drift for husholdningspumpekummer. Avløpsledninger skal alltid være luftet. Avløp skal ikke renne ukontrollert ut i naturen. Ved eventuelle nødvendig utslipp på tillatelse til dette innhentes på forhånd. Matavfallskvern monteres på alle husholdninger. Avløpsledningene skal kunne ta unna for avløp fra matavfallskverner. Materiale Rørledninger legges preisolert med to trekkerør ø25 for glykolsirkulasjon. Isolasjonsmengde etter STANDARD. PE100 SDR17 Preisolert ledning for ø>160mm. PE80 SDR17 Preisolert ledning for ø<160mm kan benyttes. Ledningsmateriell- og leverandør skal alltid være godkjent av Longyearbyen lokalstyre. Dimensjon Minste tillatte dimensjon for hovedledninger i sentrumsområdet er 150mm. Dimensjon avklares med Longyearbyen lokalstyre. Kummer Svalbardkum monteres 1 meter fra veggliv, og hver 60 meter. Kummen er preisolert med trekkerør for varmekabler i bunn. Det er ett spylepunkt og ett luftepunkt. Luftingen avsluttes med svanehals. Armatur og rørdeler Det brukes så lite bend som mulig på gravitasjonsledninger. Avvinkling skal normalt utføres i nærhet av kum. Maks avvinkling er 45 grader, denne skal godkjennes av Longyearbyen lokalstyre. 30 grader bend kan brukes uten spesiell godkjenning. Side 137

10 Ved traséhelning over 1:5 skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter, alternativt helsveisede rør. Olje- og fettholdig avløpsvann Longyearbyen lokalstyre kan stille krav til virksomheter med en eller annen form for storkjøkken å ha fettutskiller montert på avløpet. Dette avklares i forbindelse med byggesøknad Frostsikring Alle ledninger som legges i Longyearbyen av vann og avløp skal frostsikres. Som frostsikring benyttes enten glykolsirkulasjon eller varmekabel (ohmsk kabel, 10W/m). Der hvor rørstrekket er mer enn 200 meter benyttes glykolsirkulasjon med frostsikringssentral. I nybygde områder benyttes alltid glykol. Alle ledninger legges preisolert med 2 trekkerør for glykolsirkulasjon. PEX-sløyfe legges med max 1000 meter lengde (500 lengdemeter rør). Det må kontrolleres at trekkerørene og frostsikringsslange har overensstemmende dimensjon. I alle skjøter skal det monteres et trekkerør for varmekabel/glykol som er sammenhengende med fastmonterte trekkerør i rør. Dette festes og monteres og gjøres vanntett før skjøten isoleres. Frostsikringen skal være automatisk. Det vil si at anlegget slås av når det ikke lengre er fare for at ledningene fryser, det er også viktig at defekte følere blir utskiftet. Det skal på alle el-koblingspunkt brukes automatsikring. Material - varmekabel Material som brukes skal være godkjent for bruk for varmekabler i vannrør i plast. Longyearbyen lokalstyre skal godkjenne bruk av varmekabel. Føler skal plasseres slik at det er gunstig for røret. Det vil si det kaldeste stedet på ledningen, hvis nedgravd og i mest utsatt sted for vindpåvirkning, hvis ledningen ligger på bakken. Føler må ikke plasseres slik at den kan ødelegges av ytre påvirkning. All ettersyn, prøving, idriftsetting og dokumentasjon skal være i henhold til leverandørs krav. FDV dokumentasjon overleveres Longyearbyen lokalstyre ved overlevering. Installasjon - varmekabel Den samlede nødvendige tilførte effekt skal deles likt av to varmekabler. Det skal ikke belastes mer W/m enn det som beregningen av effektbehovet viser. Dette gjelder uansett om effekten er fordelt på en eller to varmekabler. Varmekabelen skal ikke ligge dobbelt, krysse seg selv eller andre kabler. Side 138

11 Selvbegrensende kabel brukes KUN ved korte stikkledninger. Ellers brukes alltid ohmsk kabel. Alt el-arbeid skal være i henhold til gjeldende lover og regler for fastlandet. Det legges to varmekabler i hvert sitt trekkerør, hvor den ene kabelen ligger som reserve. Der hvor eksisterende varmekabel må skjøtes, byttes eller forlenges, skal det brukes varmekabel med samme elektriske data som eksisterende varmekabel. Dette for å unngå punktvis overoppheting. Hvis samme data ikke er tilgjengelig eller mulig å oppdrive, skal hele rørstrekket skiftes til ny varmekabel. Alt arbeid på eksisterende anlegg skal leveres til Longyearbyen lokalstyre med oppdatert kart, koblinger, skjøter og lignende. Longyearbyen lokalstyre ønsker elmåler montert på alle varmekabelstrekk. Dette avklares med Longyearbyen lokalstyre. Ved legging av varmekabel skal kabeltrekkekummer monteres hver 80 meter. Disse skal kunne ta unna for strekk i varmekabel, samt være enkel tilgang for bytte av kabel. Ved bruk av varmekabel skal alle varmekablene ha eget skap koblet til Longyearbyen lokalstyrets nett. Disse monteres med måler. Plassering avklares med Longyearbyen lokalstyre på forhånd. I en opptiningssituasjon er det tillatt å fravike fra prosjektert effekt. Material glykolsløyfe Slange leveres i PEX. Installasjon - glykolsløyfe Frostsikringsanlegget skal utstyres med motorvern som skal kobles til SD anlegg. Longyearbyen lokalstyre forbeholder seg retten til enhver tid å bestemme hvilken frostsikring som skal benyttes Tetthetsprøving av trykkledninger og desinfeksjon Tetthetsprøving/ trykkprøving av trykkledninger skal gjennomføres i henhold til NS3420 og NS-EN 805. Tetthetsprøving av selvfallsledninger skal utføres i henhold til NS-EN Metoden for utførelse av tetthetsprøving av selvfallsledninger etter NS-EN 1610, herunder prøveprosedyrer, prøvingsutstyr og kravet til tetthet er beskrevet i VA-Miljø-blad nr 24, UTA. Tetthetsprøving av selvfallsledninger. Desinfeksjon av nyanlegg skal utføres i henhold til NS-EN 805 kapittel 12. Side 139

12 Innmålinger Før overtakelse av nyanlegg kan gjennomføres skal ledninger og andre objekter måles inn. Dette skal leveres i SOSI-format i EUREF89 UTM33 før overtakelsesprotokoll underskrives Melding om ferdigstillelse og overlevering Ansvarlig søker melder fra til Longyearbyen lokalstyre ved teknisk enhet 14 dager før overleveringsforretning ønskes holdt. Sammen med dette varslet skal det leveres dokumentasjon på at sluttkontroller er utført. Dokumentasjon avhenger av type anlegg, minimum leveranse er: - Som bygget tegninger (inkludert.dwg fil) - FDV dokumentasjon - Rapport fra tetthetsprøving og desinfeksjon - Mottaksprotokoll av rør og armaturer. - Koordinatfestet innmålingsdata (pkt 1.3.4) - Ferdigattest Overleveringsforretningen skal avsluttes med at protokoll underskrives av begge parter Fjerning av tilknytninger Ved riving av bygninger eller andre forhold som medfører fjerning/flytting av tilknytning til kommunal ledning, skal stikkledning for vann, avløp og overvann plugges ved tilknytningspunkt på hovedledningen. Plugging av tilknytninger skal meldes til LL, og frakobling av privat vannledningsstikk skal utføres i undersentral Kravspesifikasjon ved arbeid på eksisterende anlegg /tekst/ 2.6. Dokumentasjonskrav /tekst/ Side 140

13 2.7. Protokoll overlevering av anlegg Overtagelsen skal gjennomføres i henhold til NS 8430 Overtagelse av bygg og anlegg, samt punkt om overtagelse i den kontraktstandard som er benyttet (NS 8405). Entreprenøren melder fra når anlegget er ferdigstilt, og det avtales da en ferdigbefaring av anlegget. På denne befaringen skal driftsansvarlig, prosjektleder og/eller byggeleder, og entreprenøren delta. Prosjektleder eller byggeleder skal innkalle til overtagelse. Det skal skrives protokoll for overtagelsen, med sjekkliste for dokumentasjon av avtalefestede forhold vedrørende kontraktsarbeidet, samt mangelliste. Partene skal framlegge den dokumentasjon som kontrakten hjemler. Protokollen skal undertegnes av begge parter. For LL skal prosjektleder undertegne protokollen. Overtakelsesprotokollen og mangellisten skal føres av LL s representant. Tidsfrist for utbedring av feil og mangler skal oppgis i mangellisten. Byggherre: Entreprenør: Avholder overtakelsesforretning vedrørende: I henhold til kontrakt av dato: PROTOKOLL OVERTAGELSE Basert på kontraktsbestemmelser etter NS 8405/ 8407 og overtakelsesprosedyrer etter NS 8430 Er innkallelsen og avtalen om overtakelsesforretningen i henhold til kontrakten? Partene og deres representanter: Følgende var tilstede: Byggherren: Rådgivere/sakkyndige: Entreprenøren: Rådgivere/sakkyndige: Dokumentasjon/Bilagsfortegnelse Side 141

14 Kontraktsmessige krav etter NS 8430, pkt. 4.5 og mangelliste etter punkt 5, fremlagt som vedlegg til overtakelsesprotokollen Dokumenttype Dato/Referanse Gjelder/Fagområde Særlige bestemmelser vedrørende plikter mv. som en part pålegges ved overtagelsen: Eventuelle protokollmerknader fra byggherren: Eventuelle protokollmerknader fra entreprenøren: Undertegnelse Dette dokument med beskrevne og vedlagte dokumentasjoner er utferdiget i to eksemplarer, hvorav partene beholder hver sitt sett. Protokollen skal undertegnes av de parter som er tilstede i henhold til NS8430, pkt.4.8 og 5.7: Kontraktsarbeidet i henhold til kontrakt den xx.xx.20xx Mellom Longyearbyen lokalstyre og entreprenør Er per dato xx.xx.20xx Kl XX:XX Overtatt av byggherren Byggherren: Entreprenøren: Longyearbyen den xx.xx.20xx Kl: Xx:xx Side 142

15 MANGELLISTE Identifikasjon Partene og kontraktsarbeidet kan identifiseres som følger: Byggherre: Entreprenør: Identifikasjon av kontraktsarbeidet: Nærmere beskrivelse og identifikasjon av det arbeid, fag, beliggenhet mv. som er aktuelt: Mangelliste utferdiget i forbindelse med overtakelsesforretning av: XX.XX.20XX POST BESKRIVELSE FRIST UTBEDRET DATO SIGN. Longyearbyen, den XX.XX.20XX Signatur Side 143

16 2.8. Godkjenning midlertidig brukstillatelse vann- og avløpsanlegg. Side 144

17 LONGYEARBYEN LOKALSTYRE KOMMUNALTEKNISK NORM VEG Side 145

18 Vegnorm Longyearbyen NOTAT OPPDRAG Kommunalteknisk norm Longyearbyen DOKUMENTKODE AAAAAA BBB CCC ##### EMNE Vegnorm TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bydrift Longyearbyen OPPDRAGSLEDER Asle Aasen KONTAKTPERSON Thomas Skogvold SAKSBEH Johannes H. Vedelden KOPI Kjersti Holtet, Håkan Eriksson ANSVARLIG ENHET 0000 Multiconsult AS Innhold Forord Fellesbestemmelser... 4 Planarbeid... 4 Kvalitet og levetid... 5 Miljø Veg... 5 Veiklasser... 5 Veiklasse Veiklasse Veiklasse Gang og sykkelveg... 5 Geometriske krav... 6 Vegoppbygging... 9 Gang og sykkel trafikk Avkjørsler Rørkryssinger Fjernvarme Overvann Grøft Stikkrenner "Best Practice" Lokale erfaringer Referanseliste Vedlegg Tiltak for forlenget levetid av veg november 2013 / Revisjon XX Side 2 av 14 Side 146

19 Vegnorm Longyearbyen Forord Longyearbyen lokalstyre (LL) har i henhold til Svalbardloven 31 og 33 ansvar for infrastruktur i Longyearbyen arealplanområde. Ansvarsavtalen ( ) mellom Longyearbyen lokalstyre og Store Norske spitsbergen kullkompani AS sier i punkt 4 «Veidrift og vedlikehold av veier innenfor Longyeardal arealplanområde utføres av LL, jfr. Ansvarsavtalens vedlegg 1. Øvrige veier er private.» Fagområdene som inngår i kommunalteknisk norm for Longyearbyen er veg, overvann og belysning. Normen er rettet mot utbyggere, entreprenører og prosjekterende i privat og offentlig sektor. Bakgrunn for å etablere en norm er et ønske Longyearbyen lokalstyre om å sammenfatte eksisterende materiale og praksis fremskaffe tegningsmateriale for standardløsninger Målet for normen er for (LL) å ha en teknisk norm som: er brukervennlig og lett tilgjengelig inneholder et supplement til gjeldende lover, håndbøker, normer og forskrifter inneholder fagspesifikke presiseringer som er spesiellt for Longyearbyen inneholder tegningsmaler på pdf og dwg gir LL driftsfordeler gjennom standardiserte utførelser. Normen er utarbeidet for å sikre en mest mulig ensartet planlegging og utførelse av kommunaltekniske anlegg. Kravet med normen er at den skal ligge til grunn for alt arbeide innenfor veg feltet som utføres i Longyearbyen og som LL skal overta drifts og vedlikeholdsansvar for. For å oppnå opparbeidingsavtale for VVA anlegg med Longyearbyen skal normen være lagt til grunn for prosjekteringen. Distribusjon av kommunalteknisk norm vil i framtiden skje gjennom hjemmesiden til LL. Hvis det er uklarheter, forslag til endringer, øvrige kommentarer til kommunalteknisk norm for LL vil vi gjerne motta disse på postmottak@lokalstyre.no. Revisjon blir tatt fortløpende, dato for sist revisjon finnes i revisjonslisten. Normen er utarbeidet av Longyearbyen lokalstyre v/ enhet for tekniske tjenester og Multiconsult. Longyearbyen lokalstyre 4. november 2013 / Revisjon XX Side 3 av 14 Side 147

20 Vegnorm Longyearbyen 1 Fellesbestemmelser Planarbeid Lov om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven) skal følges, samt andre lover og forskrifter som gjelder for Svalbard. Planmyndighet i Longyearbyen er Longyearbyen lokalstyre. Før igangsetting av kommunale veganlegg, eller før endring av eksisterende anlegg startes, skal det foreligge godkjente detaljplaner. Planene skal ta hensyn til godkjent reguleringsplan, og overordnede planer for tekniske anlegg i kommunen. Planer som innsendes til planmyndighet for godkjenning skal normalt inneholde følgende: Plantype Målestokk Merknad Detaljplan veg: Plan og profiltegninger 1:1000/1:200 eller 1:500/1:100 SVV R700 C tegning Tverrprofiler 1:200 eller 1:100 SVV R700 U tegning Normalprofil 1:50 SVV R700 F tegning Overbygningsbeskrivelse 1:10 SVV R700 F tegning Dreneringsplan Kabelplan Everk, tele, kabel TV Veglysplan Skiltplan Plante og skjøtselsplan Plan for snøopplager Plan for støyskjerming 1:1000 eller 1:500 1:1000 eller 1:500 1:1000 eller 1:500 1:1000 eller 1:500 1:1000 eller 1:500 SVV R700 G tegning SVV R700 H tegning SVV R700 N tegning SVV R700 L tegning SVV R700 O tegning Notat Støyberegning Stikningsdata veg: Vegmodell eller kof filer Oversiktskart med tilgjengelige polygonpunkter og høydefastmerker 4. november 2013 / Revisjon XX Side 4 av 14 Side 148

21 Vegnorm Longyearbyen Samtlige tegninger skal være påført nummerering, dato og revisjonsdato. Planer skal utarbeides i den målestokk som er angitt over og skal være av slik kvalitet at de er oversiktlige og lett lesbare. Tegninger med kartreferanse skal ha rutenett med koordinater og nordpil. Ved arbeid på eller langs offentlig veg kreves utarbeidet plan for midlertidig trafikkomlegging og skilting (Arbeidsvarslingsplan) i samsvar retningslinjer gitt i Håndbok 051, utgitt av Statens vegvesen. Ved henvendelse til LLvil en få oppgitt hvilke planer som må utarbeides og hvilken detaljeringsgrad som kreves. Kvalitet og levetid Veger dimensjoneres med forventet trafikkbelastning i et 20 års perspektiv. Levetiden på slitelag og vegkropp har en forventet levetid på 5 10 år. Miljø Svalbard har spesielt sårbar natur og er underlagt Svalbardmiljølov, sist revidert i Trafikk utenfor prosjekteringsområde/anleggsområdet er ikke tillatt med unntak på snødekt mark i anleggsperioden. 2 Veg Veiklasser Longyearbyen har tre veiklasser og en for gang og sykkelveier. Veiklasse 1 Hovedveg. TEGNING NORMALPROFIL (V001) Veiklasse 2 Samleveg TEGNING NORMALPROFIL (V001) Veiklasse 3 Atkomstveg TEGNING NORMALPROFIL (V001) Gang og sykkelveg Veg dimensjonert for gående og syklende. TEGNING NORMALPROFIL (V001) 4. november 2013 / Revisjon XX Side 5 av 14 Side 149

22 Vegnorm Longyearbyen Geometriske krav Dimensjoneringsgrunnlag Dimensjoneringsklasse Hovedveg Samleveg Atkomstveg Gang og sykkelveg Fartsgrense 80/60 50/30 50/30 Tverrprofil 9,0 7,5 6 3 Skulder 1 0,5 0,25 0,25 Kjørefelt 1 3,5 3,25 2,75 2,5 Kjørefelt 2 3,5 3,25 2,75 Skulder 1 0,5 0,25 0,25 Horisontal og vertikalkurvatur Min. horisontalkurvaturradius Min. klotoideparameter Stoppsikt /20 Min. vertikalkurvaturradius, høybrekk Min. vertikalkurvaturradius, lavbrekk Maks. overhøyde Maks. stigning % Maks. resulterende fall 12 % 12 % 12 % 8 % Min. resulterende fall 2% 2% 2% 2% Forbikjøring Forbikjøringsmuligheter M/M M/M M/M Kryssløsninger T, R, X T, R, X T, X Minste avstand mellom kryss Min.horisontalkurveradius 225(T, X) 225(T, X) 100 (T) Min.vertikalkurveradius Avkjørsler Min. vertikalradius, høybrekk Egen løsning for gående og syklende JA JA NEI Kryssing Skiltes og belyses Skiltes og belyses Kollektivanlegg Holdeplasser busslomme kantstopp Plassering Lengde Bredde 3 Maks. stigning 5 % Belysning Dimensjonerende kjøretøy VT B L P Dimensjonerende kjøremåte A A B Frihøyde 4,9 4,9 4,9 Sideareal Rekkverksrom 0,75 0,75 0,75 0, 5 Forklaring: T: T kryss, X: X kryss, R: Rundkjøring, M: Motgående felt, VT: Vogntog, B: Buss, L:Lastebil, P:Personbil 4. november 2013 / Revisjon XX Side 6 av 14 Side 150

23 Vegnorm Longyearbyen Ved kjøremåte A forutsettes følgende når det gjelder dimensjonerende kjøretøy: kjøretøyet skal kunne trafikkere veg /gateanlegget kun ved bruk av eget kjørefelt. Dette betyr at hele kjøretøyet, inklusiv overheng, skal kunne bevege seg innenfor sitt eget kjørefelt. På veger og gater utenom kryss skal disse strekningene kunne trafikkeres med en fart tilsvarende fartsgrensen. I kryss skal kjøretøyet kunne kjøre gjennom krysset med en fart på 15 km/t. I slyng skal kjøretøyet kunne kjøre med en fart på 15 km/t. Kjøretøyet skal ikke behøve å rygge på snuplasser. Ved kjøremåte B forutsettes følgende når det gjelder dimensjonerende kjøretøy: I kryss forutsettes kjøretøy å kunne bruke deler av motgående kjørefelt i den veg/gate kjøretøyet svinger inn i. På veger og gater utenfor kryss antas at valgt kjøretøy på enkelte partier trafikkerer disse med en lavere fart enn fartsgrensen. I kryss forutsettes valgt kjøretøy å kunne kjøre gjennom krysset med en lavere fart 15 km/t. I slyng skal kjøretøyet kunne kjøre med en fart på 15 km/t. Kjøretøyet vil i noen tilfeller måtte regne med å rygge på snuplasser. 4. november 2013 / Revisjon XX Side 7 av 14 Side 151

24 Vegnorm Longyearbyen Køremåte C vil primært være knyttet til kryss. Ved kjøremåte C forutsettes følgende når det gjelder dimensjonerende kjøretøy: kjøretøyet forutsettes å kunne bruke hele kjørebanebredden både i den veg/gate kjøretøyet svinger av fra og i den veg/gate kjøretøyet svinger inn i. valgt kjøretøy forutsettes å kjøre gjennom krysset med lavere fart en 15 km/t. kjæretøyet vil i noen tilfeller måtte regne med å rygge på snuplasser. I områder med begrenset tilgang på areal, vil det være aktuelt å dimensjonere ulike elementer i veg /gatesystemet etter kjøremåte B eller C for større kjøretøy, og etter kjøremåte A for mindre kjøretøy. Dette vil først og fremst være aktuelt for veger og gater i områder hvor andel kjøretøy er relativt liten. I slike områder vil det være viktig å vurdere alternative kjøreruter for å sikre større kjøretøy framkommelighet etter kjøremåte B eller A. 4. november 2013 / Revisjon XX Side 8 av 14 Side 152

25 Vegnorm Longyearbyen Vegoppbygging Vei skal alltid bygges opp på uberørt tundra. Skjæringer skal ikke forekomme. Fyllinger fra veg lages slik vist på tegning V001. Hovedveg (20 % tunge kjøretøy) Slitelag - Ab16 ** Bærelag Fk/Gk 0-32 Forsterkingslag av elvemasser (maks størrelse 2/3 av lagtes tykkelse) 5 cm 20 cm 60 cm Samleveg (5 % tunge kjøretøy) Slitelag Ab16 ** Bærelag Fk/Gk 0-32 Forsterkingslag av elvemasser (maks størrelse 2/3 av lagtes tykkelse) Atkomstveg (1 % tunge kjøretøy) Slitelag Ab16 ** Bærelag Fk/Gk 0-32 Forsterkingslag - Knust fjell (maks størrelse 2/3 av lagtes tykkelse) Gang og sykkelveg Slitelag Ab16 ** Bærelag Fk/Gk Forsterkingslag - Knust fjell (maks størrelse 2/3 av lagtes tykkelse) * 6 cm 15 cm 60 cm 6 cm 10 cm 60 cm 4 cm 5 cm 60 cm * Forsterkningslag kan kuttes dersom stedlige masser er av tilsvarende kvalitet. ** Det skal benyttes PMB i bindemiddelet for asfalten for å unngår blant annet lavtempratur oppsprekkinger og for asfaltens varighet. 4. november 2013 / Revisjon XX Side 9 av 14 Side 153

26 Vegnorm Longyearbyen Gang og sykkel trafikk Gang og sykkelvegen skal være minimum 3 meter bred og ligge med en sikkerhetsavstand på minimum 3 meter fra kjørebanekant. Dersom en vil gå ned på sikkerhetsavstanden utløser dette krav om kjøresterkt rekkverk langs kjøreveg jmf Statens vegvesen sin håndbok N101. Der hvor GS veg går parallelt med kjøreveg skal det være en kantstein lang GS veg mot kjøreveg. Se tegning V001. Avkjørsler Alle avkjørsler skal omsøkes hos planmyndighet eller LL.. Der hvor avkjørsel krysser åpen grøft skal det legges stikkrenne under avkjørsel. Stikkrennen skal ha en minimumsdimensjon på 315 mm. Rørkryssinger På grunn av permafrostproblematikk legges VA og fjernvarme oppå bakken med eller uten overdekning. De ligger ofte langs vegtrase og krysser åpne områder der det er hensiktsmessig. For å unngå skade ved skutertrafikk på rørene legges disse med overdekning av grus min 100 mm tykkelse. Der hvor rør ligger i veiskulder eller krysser vei, skal det overdekning i henhold til spesifikasjon fra rørleverandrør Fjernvarme Der fjernvarme krysser veg skal fjernvarmerør ligge i rør/konstruksjon med diameter 1000 millimeter eller mer. Røret skal ikke være av jern. Topp rørkryssing må minimum ligge under bærlag i veg. For ytterliggere detaljer, se norm for fjernvarme og tegning H november 2013 / Revisjon XX Side 10 av 14 Side 154

27 Vegnorm Longyearbyen 3 Overvann Grøft Det er ikke nødvendig å utforme grøft dersom vannmengende fra nedslagsfeltet krever dette. Terrenget ved bunn fylling skal alltid tilrettelegges slik at smeltevann og nedbør lett finner nærmeste naturlige trase til resipient. I lavbrekk eller andre naturlige steder hvor vannet må krysse vegen anlegges det stikkrenne. Stikkrenner Alle stikkrenner skal ha en tineanordning. Det skal anlegges stikkrenner i alle lavbrekk. I områder hvor landskapet er tilnærmet flatt skal det anlegges stikkerenner hver 100 meter eller etter avtale med lokalstyret. Dimensjonen på stikkrennen skal være minimum 315mm. Røret skal stikke minimum 0.75 meter utenfor fyllingsfot på hver side av vegen. 4. november 2013 / Revisjon XX Side 11 av 14 Side 155

28 Vegnorm Longyearbyen 4 "Best Practice" Lokale erfaringer Når vegen er ferdigstilt skal det skrives en kort oppsummering av viktige erfaringer og gode løsninger fra veganlegget. Oppsummeringen sendes inn til postmottak@lokalstyre.no med merknad "best practice". 4. november 2013 / Revisjon XX Side 12 av 14 Side 156

29 Vegnorm Longyearbyen 5 Referanseliste 1) Bydrift Håkan Eriksson Thomas Skogvold Kjersti Holtet 2) Jarle Okselv. LNS 3) Hans Christian David, Multiconsult AS 4) Odd Arne Larsen, Multiconsult AS 5) Frost i Jord 2005, Frost in ground 2005 Publikasjon nr 108, Teknologiavdelingen SVV 6) Frost i Jord 2007, Frost in ground 2007 Publikasjon nr 109, Teknologiavdelingen SVV 7) Internasjonalt nettverk for samarbeid og ide utveksling i forbindelse med vegbygging på permafrost. 8) Vejdirektoratet.dk 9) Statens vegvesen sine håndbøker H017 Veg og gateutforming H018 Vegbygging H025 Prosesskode 01 H026 Prosesskode 02 H049 Vegoppmerking H050 Trafikkskilt H051 Arbeid på og ved veg H138 Modellgrunnlag H139 Tegningsgrunnlag H231 Rekkverk H265 Linjeføringsteori 4. november 2013 / Revisjon XX Side 13 av 14 Side 157

30 Vegnorm Longyearbyen 6 Vedlegg Tiltak for forlenget levetid av veg Forsterkningslag En av utfordringene i Longyearbyen er nedknusing av "elvesteinen"/sandstein som blant annet benyttes i forsterkningslaget. Svalbard består i hovedsak av sandstein. Det er denne steinen som i hovedsak har vært benyttet til vegbygging da annen stein må fraktes til Svalbard. Følger av denne nedknusingen er: Mer svevestøv (spesielt på grusveger). Mer finstoff i vegoppbyggingen. Økt setgningsskader. Raskere opptining av permafrost under og vedsiden av vegkropp. Økte driftskostnader. Kortere levetid på vegen. Tiltak som kan gi forlenget levetid: Benytte stein eller materiale av høyere kvalitet. Sortering av sandsteinen. Benytte en sortert grov fraksjon av elvestein/sandstein uten mye finstoff til forsterkingslag. 4. november 2013 / Revisjon XX Side 14 av 14 Side 158

31 Side 159

32 Side 160

33 Side 161

34 Side 162

35 Side 163

36 Side 164

37 Side 165

38 Side 166

39 Side 167

40 Side 168

41 Side 169

42 Side 170

43 Side 171

44 Side 172

45 Side 173

46 Side 174

47 Side 175

48 Side 176

49 Side 177

50 Side 178

51 Side 179

52 Side 180

53 Side 181

54 Side 182

55 Side 183

56 Side 184