Nasjonalt knutepunkt for kultur og helse, Levanger Videreføringsarbeidet for kultur og helse Rapport juni 2003

Transkript

1 Nasjonalt knutepunkt for kultur og helse, Levanger Videreføringsarbeidet for kultur og helse Rapport juni 2003 Odd Håpnes Nasjonalt knutepunkt for kultur og helse, Levanger

2 Forord Arbeidet med å lede det nasjonale knutepunktet for kultur- og helse gjennom 3 år har vært meget interessant og meiningsfylt, lærerikt og utfordrende. Det har betydd møte med et mangfold av mennesker og det er skapt nettverk som lever videre. Arbeidet har vært faglig meget utfordrende. Når det gjelder utviklingen av kunnskapsfeltet er dette bare begynnelsen. Å arbeide med kunst og kultur dreier seg om gleden over å utvikle sine kreative evner og kjenne på den gode opplevelsen, få ny kunnskap om livet, oppleve mestring og utvikling. God helse dreier seg om å mestre hverdagens krav. Å arbeide med kultur og helse dreier seg om å legge til rette for det gode liv for alle. Levanger 15. juni 2003 Odd Håpnes, Leder i det nasjonale knutepunktet for kultur og helse Levanger kommune Postboks 130, 7601 Levanger Tlf E-post knutepunkt@levanger.kommune.no 2 av 66

3 1. Bakgrunn...4 KULTUR OG HELSE OG FORANKRING 6 2. KUNNSKAPSGRUNNLAGET...7 OM KULTUR 7 OM HELSE 8 SAMMENHENGER MELLOM KULTURDELTAKELSE OG HELSE DOKUMENTASJON OG FORSKNING 9 3. Kultur- og helsesatsingen, Videreføring ( ) Nasjonal rådgivningsgruppe for Kultur og helse Det nasjonale knutepunktet for kultur og helse...15 ETABLERING 15 ORGANISERING 15 ARBEIDS- OG ANSVARSOMRÅDE 16 ØKONOMI OG FINANSIERING KNUTEPUNKTET OG SAMARBEID MED NETTVERKET...18 FØLGENDE OPPGAVER BLE TILLAGT KNUTEPUNKTSFUNKSJONEN: 18 INNSPILL FRA NETTVERKET VED NETTVERKSSAMLINGENE 2000, 2001OG RESULTATER FRA KULTUR- OG HELSENETTVERKET Kultur og helsenettverket i Norge KNUTEPUNKTET OG ANDRE ARBEIDSOPPGAVER...23 IVARETA OG UTVIKLE HELSE- KULTURNETTVERKETS HJEMMESIDE (KULTUROGHELSE.NET) 23 INFORMASJON OG ERFARINGSSPREDNING, RÅDGIVNING OG INITIERING AV LOKALT UTVIKLINGSARBEID 23 KONTAKT OG SAMARBEID MED NASJONAL RÅDGIVNINGSGRUPPE FOR KULTUR OG HELSE 25 KONTAKT OG SAMARBEID MED UTDANNINGS- OG FORSKNINGSMILJØER 27 DELTAKELSE I INTERNASJONALE NETTVERK Kultur og helse i et menneskerettighetsperspektiv Samarbeid med politiske miljø KONKLUSJON...32 Vedlegg 1 Sammendrag fra evalueringsnotatet til Nord-Trøndelagsforskning:...34 VEDLEGG 2 SPØRSMÅL TIL NETTVERKET...38 VEDLEGG 3: Dokumentasjon fra nettverket av 66

4 7. BAKGRUNN Bakgrunnen for den norske kultur- og helsesatsingen er flersidig: Et viktig bidrag var UNESCOs satsning "Art in Hospital", ( ) der kunstuttrykk, estetikk og utforming av sykehus ble ansett for å ha stor positiv betydning for pasientenes og personalets helse. Samtidig var dokumentert betydelige helseforskjeller i befolkningen etter bosted, yrke og økonomisk evne og de sosioøkonomiske helseforskjellene i Norge var økende. Legevitenskapen hadde og har liten mulighet til å møte disse utfordringene på egen hånd. Det var videre dokumentert betydelige forskjeller i befolkningen i forhold til kulturdeltakelse. Noen av disse forskjellene i deltakelse har sammenheng med forskjeller i sosioøkonomiske kår, manglende eller for dårlig tilrettelegging for høye terskler, og at visse grupper stadig faller utenfor. Deltakelse i kulturlivet stimulerer til skapende hos enkeltmennesket og gir i tillegg til selve opplevelsen, ny kunnskap og innsikt om samfunnet. Ulikhet i kulturdeltakelse kan dermed bety, ulikhet i kunnskapstilegnelse og ulik mulighet til å delta i samfunnet. Samtidig viste samfunnsmedisinsk forskning at storforbrukere av helsetjenester var småforbrukere av kulturtjenester (Peter. F. Hjort, 1994)) Kulturbyråkratiet ønsket at flere grupper skulle få tilgang til offentlige kulturgoder. Her hadde kultur- og helsebyråkratiet felles interesser. Utgangspunktet for den nasjonale satsingen ble da en antakelse om at å delta i meningsfylte kulturaktiviteter gir økt livskvalitet, bedre muligheter til å mestre hverdagen og dermed egen helse. Kultur kunne dermed bli en viktig kraft i det forebyggende, 4 av 66

5 helsefremmende og rehabiliterende arbeidet i tillegg til kulturens opplevelsesverdi/egenverdi. I årene ble det gjennomført et omfattende nasjonalt utviklingsarbeid i form av 35 prosjekter (15 mill. i løpet av 3 år) Kultur gir helse var en fellessatsing og prosjektene ble finansiert med støtte fra Kulturdepartementet (KD) gjennom Norsk Kulturråd, Sosial- og helsedepartementet (SHD) og Rikskonsertene. I tillegg ble noe midler fra Opptrappingsplan for psykisk helse benyttet i prosjektets siste fase. I denne perioden var Levanger kommune en av to pilotkommuner, den andre var bydel Uranienborg-Majorstuen i Oslo. Disse to ble tilført noe mer ressurser enn de andre prosjektene. Målsetting for prosjektene: Prøve ut kulturelle virkemidler i det forebyggende, helsefremmende og rehabiliterende arbeidet. Styrke lokalsamfunnets og kommunenes innsats i det forebyggende og helsefremmende arbeidet med basis i lokalt og regionalt kulturliv. Utvikle varige samarbeidstiltak. Det ble lagt vekt på kulturtiltak av god kvalitet Målgrupper: Enkeltpersoner og grupper som på forskjellig måter faller utenom, er marginaliserte eller ikke deltar i ordinære tilbud. Dette kan være eldre med små nettverk, personer med psykiske problemer, personer med belastningslidelser, barn og ungdom med behov for spesiell oppfølging, enkeltpersoner innenfor gruppen flyktninger/innvandrere og befolkningen for øvrig. Medvirkning og deltakelse skulle stå sentralt i gjennomføringen. Prosjektene ble evaluert av Norsk Institutt for By og regionforskning ( NIBR i rapporten Helse og Kultur. Prosessevaluering av en nasjonal satsing på kultur som helsefremmende virkemiddel (2000:11). 5 av 66

6 Evalueringen viser at kultur har gitt helse på to forskjellige måter. For det første har mange aktiviteter og tiltak bidratt til helse gjennom å gi målgruppene trivsel og samvær, og derigjennom en rolle og en plass i et lokalmiljø. Marginaliserte grupper er flyttet fra margen og inn i det gode selskap. Den kulturen som kan anrettes slik at den gir identitet og tilhørighet, har altså gitt helse. I mange av kommunene som har deltatt, har vi sett tendenser til et perspektivskifte. Det er lagt et grunnlag for samarbeid mellom etater, posisjoner og personer som tidligere har arbeidet svært atskilt. De endringene vi kan spore her, er kanskje viktigere enn det som har skjedd for enkeltbrukerne, fordi de kan få konsekvenser lenge etter at Kultur gir helse er over (2000:11, s 8) I august 1999 ble det vedtatt å videreføre den nasjonale satsingen i 3 år ( ) gjennom etablering av en nasjonal rådgivningsgruppe for kultur lagt til SHD og et nasjonalt knutepunkt for kultur og helse lagt til Levanger kommune. Videreføringsarbeidet er evaluert av Nord-Trøndelagsforskning gjennom arbeidsnotatet Kultur og helse-viderføring av den nasjonale satsingen (arbeidsnotat 2003:1) Sammendraget ligger ved rapporten som Vedlegg 1. Kultur og helse og forankring Kultur- og helsearbeidet tar i hovedsak utgangspunkt i samfunnsmedisinsk forskning. Samtidig hadde utviklingsarbeidet forankring forskjellige steder. Her gis 2 eksempler: Fra SHDs strategidokument Tid for en tverrsektoriell satsing: Helsekultur og kultur for helse står det: Kulturens evne til å virke mobiliserende er en viktig årsak til at departementet ønsker å fokusere på kulturelle virkemidler i det helsefremmende og sykdomsreduserende arbeidet. Stortingsmelding 61 ( ) ( Kultur i tiden ) hadde bl.a som målsetting å gi et likeverdig kulturtilbud til alle mennesker og å integrere kulturaspektet i alle deler av samfunnet med menneskets samlede velferd som rettesnor.. 6 av 66

7 8. KUNNSKAPSGRUNNLAGET Om kultur Innenfor dette arbeidet er det nødvendig å si noe om hvordan begrepene kultur og helse kan forstås. Det er forskjellige måter å definere kultur på. I heftet Med helse i hånden og kultur på taket, (Sosial- og helsedepartementet, Norsk Kulturråd 1996) er det brukt en vid definisjon av kultur: Kultur er måter å leve sammen på og kultur er alt som er mulig å lære i samfunnet. Det understrekes at kulturbegrepet i sammenheng med kultur og helsesatsningen ikke må ses på som en fastlagt størrelse. Det legges opp et bredt spekter av kunstneriske og kulturelle aktiviteter og virkemidler. I videreføringsarbeidet for kultur og helse ( ) har vi samtidig tatt utgangspunkt i sosialantropologen Arne Martin Klausen sitt 2-delte kulturbegrep: 1. Kultur som levemåte: Dette omfatter de tanker, ideer, holdninger og handlinger som er knyttet til et bestemt samfunn eller gruppe. Dette kalles også det åpne eller det antropologiske kulturbegrepet. 2. Kultur som uttrykk: Fra kultur som levemåte kan en trekke ut estetiske prossesser og produkter som Klausen kaller kultur som uttrykk. Her inngår musikk, dans, bilde, litteratur, idrett, friluftsliv m.v både på amatør- og profesjonelt nivå. (Klausen; 1992) Kunst regnes som en del av området kultur som uttrykk og er et begrep som oppstod i Europa på midten av 1700-tallet. Det kan være vanskelig å avgrense mellom kultur som uttrykk og kultur som væremåte (det antropologiske) som ligger nært opp til SHD og Norsk Kulturråd sin forståelse for kultur i prosjektperioden I det praktiske kultur- og helsearbeidet i lokalsamfunnene har man ikke vært særlig opptatt av 7 av 66

8 innholdet i begrepene, men for å unngå misforståelser i et samarbeid kan det være en fordel å vite hva man mener når man bruker ordet kultur Det er mange spørsmål som reises i kjølvannet av kultur- og helsearbeidet. F.eks reises spørsmåetl om kultur og verdisetting. Det er f.eks en utbredt oppfatning at musikken til artisten Sputnik ikke har samme verdi som en sonate av Mozart. Men er det slik at gammeldans har mindre betydning for god helse enn lytting til klassisk musikk? Og er det slik at de marginaliserte sine kulturuttrykk kan ha mindre verdi enn middelklassens? Og bruker vi kultur med merkelappene god/dårlig kvalitet for ubevisst å holde noen nede eller forsterke marginalisering av enkeltpersoner eller grupper? Kan det være slik at bred kulturorientering og kulturdeltakelse i samfunnet i seg selv vil bidra til å styrke enkeltpersoners plass i samfunnet? Minner i denne sammenheng om UNESCOs definisjon som måter å leve sammen på og kultur skal bidra til at enkeltmennesket får flere valgmuligheter i samfunnet, får tilgang til flere samfunnsgoder. Disse spørsmålene vil være av stor interesse å belyse både for kultur-, sosial- og helsepolitikken, men vil ikke tas opp til drøfting i denne rapporten. Om helse Helse kan forstås på mange forskjellige måter. I kultur- og helsesatsingen har man i stor grad benyttet en samfunnsmedisinsk forståelse også kalt det positive helsebegrepet. Helse forstås som evne til å mestre hverdagens krav (Peter F. Hjort, 1994) 8 av 66

9 Sammenhenger mellom kulturdeltakelse og helse dokumentasjon og forskning Det er dokumentert at sosial og kulturell (inkl. fysisk) inaktivitet, ensomhet og isolasjon har negativ innvirkning på innbyggernes helse. De direkte sammenhengene mellom kulturuttrykkene fysisk aktivitet, friluftsliv og helse er meget godt dokumentert. Innen musikk, dans og teater er det gjort en del forskning på sammenhengene, særlig innen musikk (Audun Myskja, Oslo, Bruk av musikk ved 3 sykehjem i Oslo) Gjennom forskning bla innen musikkterapi har man fått fram mange tydelige resultater på musikkens påvirkning på kropp og sjel. Det sammen gjelder i forhold til dans. Sammenhengene mellom kulturdeltakelse og levealder (som er en helseindikator) framstår tydelig gjennom omfattende befolkningsstudier utført av professor Lars-Olof Bygren ved Universitetet i Umeå som viser at personer med høg kulturdeltakelse har lavere dødelighet enn personer med lav kulturdeltakelse. Dette gjelder uansett alder, kjønn, fysisk aktivitet, sykelighet eller sosial gruppe. Økt kulturdeltakelse medfører bedre helse og lavere kulturdeltakelse medfører dårligere opplevd helse. ( Hälsa på lika villkor, Sveriges off. utredninger, 2000:91, bilagsdel B) Evaluering av videreføringsarbeidet for kultur og helse ( ) konkluderer på denne måten Evalueringen gir et klart inntrykk av at det er generert mye kunnskap i praksisfeltet. Vår resultatevaluering av nasjonalt knutepunkt for kultur og helse indikerer positive effekter langs dimensjonene sosialt felleskap og tilhørighet, økt livskvalitet og sterkere opplevelse av verdighet (NTForskning-arbeidsnotat 2000:1) I folkehelsepolitikken erkjenner man at å satse på en gjennomsnittlig bedring av folkehelsa ikke fører fram. 9 av 66

10 I foredraget Strategier for en bedre folkehelse- slik en helseminister ser det, av helseminister Dagfinn Høybråten uttalte han: Tidligere satsing på bedring av folkehelsa har stort sett tatt utgangspunkt i ønsket om å oppnå et bedre gjennomsnitt enten dette gjelder levealder eller sykdomshyppighet. Man har i liten grad tatt hensyn til helseforskjellene i befolkningen og innrettet tiltak ut fra ulikheter i folks situasjon, ståsted, oppfatninger og livsstil Kultur- og helsesatsingen har gitt og gir viktige bidrag til strategiene for bedre folkehelse. 10 av 66

11 9. KULTUR- OG HELSESATSINGEN, VIDEREFØRING ( ) Nasjonal rådgivnings gruppe for kultur og helse Nasjonalt knutepunkt for kultur og helse, Kultur- og helsenettverket Med bakgrunn i dokumentet Fra prosjekt til hverdagsliv (SHD og KD) presentert i august 1999, ble det besluttet å videreføre kultur- og helsesatsingen. Det ble opprettet en nasjonal rådgivningsgruppe for kultur og helse og et nasjonalt knutepunkt for kultur og helse. Bakgrunn for videreføringen var at prosjektperioden for kultur og helse ble vurdert som for kort innenfor svært sammensatte utviklingsområder. I heftet Fra prosjekt til hverdagsliv - Om regjeringens kultur- og helsesatsing står det (s. 23): Erfaringer fra prosjektarbeid tilsier imidlertid at for å få sektorovergripende samarbeid til å feste seg, trengs det ofte mer tid enn det man oppnår i et treårig prosjekt. Som mange ikke-lovpålagte, sektorovergripende oppgaver med myke virkemidler, vil denne satsingen være meget sårbar. Samfunnsmedisineren, prof. dr. med Peter F. Hjort presenterte regelen ved omtale av videreføringen av kultur og helse (foredrag i Gamle Logen, Oslo, 8. desember 1999). Dette innebar etter hans mening en satsing på 10 mill i 10 år for å befeste kultur- og helsearbeidet i det norske samfunnet. Videreføringen ble noe mer beskjeden, ca 1 mill pr år i 3 år. 11 av 66

12 Sekretariat for rådgivningsgruppen ble lagt til Sosial- og helsedepartementet. 4 kommuner og 2 fylkeskommuner fikk forespørsel fra SHD om å komme med tilbud for å ivareta en nasjonal knutepunktsfunksjon for kultur og helse. Levanger kommune ble valgt ut blant 4 søkere til å ivareta denne funksjonen. Knutepunktet ble etablert med 1 stilling samt midler til drift av nettsted og til årlige nettverkssamlinger til kultur- og helsenettverket (26 kommuner/fylkeskommuner/institusjoner) Knutepunktet ble administrativt forankret i Levanger kommune med faglig forankret både kommunalt og i regionale fagmiljø. Målsetting for videreføringsarbeidet: Bidra til at kunst og kultur av høg kvalitet blir bedre tilgjengelig for flere og at kultur blir en anerkjent metode i det forebyggende, helsefremmende og rehabiliterende arbeidet. Målgrupper: Enkeltpersoner og grupper som i liten grad deltar i kulturlivet, som av forskjellige årsaker faller utenfor ordinære tilbud, befolkningen for øvrig. 12 av 66

13 10. NASJONAL RÅDGIVNINGSGRUPPE FOR KULTUR OG HELSE Den Nasjonale rådgivningsgruppen for Kultur og helse ble sammensatt av 20 medlemmer fra brukerorganisasjoner og institusjoner fra både kultur- og helsesiden. Rådgivningsgruppens mandat: legge premissene for, og stake ut kursen for den nasjonale satsningen på "Kultur og helse" spre erfaringer fra kultur- og helsesatsningen ha en rådgivningsfunksjon overfor det nasjonale knutepunktet i Levanger ha en rådgivningsfunksjon overfor Kulturdepartementet og Sosial- og helsedepartementet og være en tverrsektoriell/tverrfaglig ressursgruppe utgjøre et internt nettverk for medlemmene være et diskusjonsforum/tankeloft Gruppen skulle være rådgiver og støtteapparat for den nasjonale nettverks-koordinatoren i Levanger, og være pådriver for at de forslag om videreføring som er vedtatt i rapporten Fra prosjekt til hverdagsliv ble fulgt opp. Gruppen skulle i samarbeid med Levanger kommune arrangere en årlig nasjonal konferanse om kultur og helse. Sekretariatet for rådgivningsgruppen ble lagt til Forebyggings- og rehabiliteringsavdelingen i Sosial- og helsedepartementet. Leder for gruppen er seniorrådgiver Trine Normann. (SHD). Rådgivningsgruppen fikk et arbeidsutvalg bestående av Tore Hennum Jacobsen fra Kulturdepartementet, knutepunktsleder Odd Håpnes, samt lederen og sekretæren for gruppen. 13 av 66

14 Gruppens medlemmer: Trine Normann, SHD, leder ( fra : avdelingsdirektør Gunnar Follesø) Stein Inge Nesvåg, SHD, sekretær ( fra juni 2000, Karl-Laurits Karlsen, SHD) Tore Hennum-Jacobsen, Kulturdepartementet Ragna Berget Jørgensen, Norsk kulturråd ( til ) Unni Aker, SHD Anne Berit Mong Houg, SHD Kjell Austin, Norsk Kulturforum ( til mai 2001) Nina Buer, Rikshospitalet Marit Heggelund, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon FFO Kari Anne Osborg, Kommunenes Sentralforbund, KS Bjug Ringstad, SAFO Terje Skjeldam, Frivillighetens Samarbeidsorgan, FRISAM Sigrid Straand, Høgskolen i Telemark Dag Aak Sveinar, Riksutstillinger Tone Vandvik, Rikskonsertene Inger Lise Westby, Norges Kunstnerråd Kristin Bredal Berge, NaKuHel Åse Vigdis Festervoll, forfatter (til mai 2001) Odd Håpnes, leder nasjonal rådgivningsgruppe for kultur og helse, Levanger. Ingvar Rolstad, helse- og sosialsjef Levanger (fra ass. rådmann) Avholdte møter, (Oslo): mars 11.mai 11.september 20.november februar 5.juni 27.september desember juni 14 av 66

15 11. DET NASJONALE KNUTEPUNKTET FOR KULTUR OG HELSE Etablering Levanger kommune mottok i perioden prosjektmidler for å ivareta en nasjonal knutepunktsfunksjon for kultur og helse som en del av videreføringsarbeidet for kultur og helse. Hovedfinansiering SHD. Tilskudd fra KD og N-Trøndelag fylke. Levanger har hatt og har en spesiell rolle i kultur- og helsearbeidet i Norge der kommunen sammen med bydel Uranienborg- Majorstuen var pilotkommuner i regjeringens kultur og helsesatsing ( ). Det foregår omfattende kultur- og helsearbeid i kommunen knyttet til eldre, psykisk helsevern, barn og ungdom, befolkningen for øvrig. Det drives utstrakt tverrfaglig samarbeid. Knutepunktet ble etablert med en helstilling samt midler til drift av hjemmeside og årlige samlinger av kultur- og helsenettverket. Organisering Knutepunket ble administrativt forankret i Levanger kommune som stilte kontor til disposisjon og bidrog med flerfaglig og administrativ støtte samt sekretariatshjelp. Knutepunktet var administativt knyttet til SHD fram til Fra er knutepunktet flyttet til Sosial- og helsedirektoratet, forebyggingsdivisjonen som en del av som en del av omorganiseringen av SHD. Styringsgruppe: Rådmannens ledergruppe. Rådmann Ola Stene Ass rådmann Alf Haugnes Ass. rådmann Ingvar Rolstad 15 av 66

16 Ingvar Rostad er knutepunktets formelle representant på vegne av kommunen. Leder: Odd Håpnes i helstilling. (Fra i 50%-stilling)og kommunelege Bodvar Sonstad er tilsatt i en deltidsstilling i knutepunktet. (Sonstad gikk over i annen stilling ) Knutepunktet er faglig forankret i kommunen og i regionale fagmiljø, bl.a. gjennom utstrakt samarbeid med det regionale prosjektet Folkehelse og kultur i et distriktsfylke. Her samarbeider Levanger kommune og knutepunktet med HUNT Forskningssenter, medisinsk fakultet; NTNU; Høgskolen i N-Trøndelag, N-Trøndelag fylkeskommune, Sykehuset Levanger, FoUavdelingen., Fylkeslegen i N-Trøndelag. Dette 3 årige prosjektet ( ) er finansiert gjennom regionale samordningsmidler av Kommunal- og regionaldepartementet med kr 2.5 mill. De regionale samarbeids-partnerne går inn med tilsvarende beløp. Arbeids- og ansvarsområde Knutepunktet skal sammen med den nasjonale rådgivningsgruppa bidra til å styrke og videreutvikle kultur- og helsearbeidet i Norge. Knutepunktet vektlegger tverrfaglig tenkning og - sammenhengene mellom erfaringsbasert kunnskap, utdanning og forskning. PRAKSIS TILTAK Kultur- og helsenettverket (23 kommuner + Vestfold, Nordland, Sogn- og Fjordane) Andre komm., institusjoner UTDANNING FORSKNING 16 av 66

17 Høgskolen i Telemark Høgskolen i N-Trøndelag, andre Økonomi og finansiering Sosial og helsedepartementet tok hovedansvar for videreføringsarbeid for kultur og helse. Hovedfinansiering fra SHD med totalt kr 2.35 mill i 3- årsperioden Tilskudd fra Kulturdepartementet: kr Tilskudd fra Nord-Trøndelag fylke: Utgiftene i knutepunktet har gått med til: Finansiering av 1 stilling Drift av hjemmeside inkl. kjøp av tjenester fra 3Kanten IT Finansiering av 3 nettverksamlinger Reiseutgifter, kontorhold og andre adm. utgifter Universitetet i Umeå, Karolinska Institutet, Stockholm, - HUNT forsk. senter, NTNU. Peter F. Hjort, Audun Myskja, andre Levanger kommune har finansiert sekretariatshjelp og løpende regnskapsbistand samt årlig revisjon. Deler av kontorhold. 17 av 66

18 12. KNUTEPUNKTET OG SAMARBEID MED NETTVERKET Følgende oppgaver ble tillagt knutepunktsfunksjonen: Vedlikeholde og videreutvikle nasjonalt helse- og kulturnettverk Ivareta og videreutvikle helse-kulturnettverkets hjemmeside (kulturoghelse.net) Informasjon og erfaringsspredning, rådgivning og initiering av lokalt utviklingsarbeid Kontakt og samarbeid med sentral rådgivningsgruppe Kontakt og samarbeid med utdannings- og forskningsmiljøer Deltakelse i internasjonale nettverk. Knutepunktet samarbeider med og koordinerer det nasjonale kultur- og helsenettverket med 26 deltakere. Deltakere: 26 kommuner, bydeler, organisasjoner og fylkeskommuner. Bakgrunn: Alle prosjektkommuner i perioden fikk i mars 2000 tilbud om deltakelse i videreføringsnettverket for kultur og helse. Forutsetninger for deltakelse: Bruk av personressurser og økonomiske ressurser i videreføringen av kultur og helse i egen kommune/f.kommune. 24 av 28 forspurte ble medlemmer i videreføringsnettverket for kultur og helse. Videreutvikling: Bergen og Porsgrunn kommuner nye deltakere og har i dag omfattende virksomhet knyttet til kultur- og helsearbeidet. 18 av 66

19 Vi har etter avtale med SHD ikke gått åpent ut for å få flere deltakere i nettverket bla fordi det ligger økonomiske forpliktelser gjennom finansiering av årlige nettverkssamlinger og fordi det er begrenset hvor store oppgaver knutepunktet gjennom bare en hel stillingsressurs kan ta på seg. Et sentralt virkemiddel i å holde sammen nettverket har vært de årlige nettverkssamlingene for erfaringsutveksling og drøfting av forankring og videreføring i egen kommune og gi innspill til nasjonal videreutvikling. Følgende samlinger er gjennomført: juni i 2000, i Levanger kommune september 2001, i Vestvågøy kommune oktober 2002, Oslo i samarbeid med Uranienborg/Majorstuen bydel Innspill fra nettverket ved nettverkssamlingene 2000, 2001og 2002 Ved evalueringen til Nord-Trøndelagsforskning oppgis nettverkssamlingene til å være meget viktig for å holde kontakt mellom ildsjeler knyttet til feltet, utveksle ideer og informasjon og bygge nettverk. Videre har nettverk tatt opp 5 områder som spesielt nevnes her: Det er behov for tydelig forankring i statlige myndigheter Det er behov for en handlingsplan for kultur og helse på nasjonalt nivå. Det er behov for videreføring av kultur- og helsenettverket Det er behov for å styrke det politiske arbeidet for videreutvikling av kultur og helse og se virksomheten i et bredt samfunnsmessig perspektiv. Det må gis innspill til Folkehelsemeldingen. Resultater fra kultur- og helsenettverket For detaljer om virksomheten i nettverket, vises til vedlegg 2 som er utdrag av Nord-Trøndelagsforsknings rapport Arbeidsnotat 2003:1 19 av 66

20 En stor del av virksomheten fra prosjektperioden er innarbeidet i daglig drift. Kulturtilbud til flere, bedre tilrettelegging, økt tverrfaglighet og tverretatlighet som har bidratt til fornyelse og mer helhetlige tilbud i det offentlige, spesielt i forhold til enkeltpersoner og grupper som på forskjellig måte faller utenfor. I nettverket har 16 deltakere forskjellige målgrupper, 8 av nettverkstedene har målgrupper begrenset innenfor psykisk helsevern. Det er stor forskjell på aktivitetsnivået på de ulike nettverkstedene. Det kan være ulike årsaker to dette: Videreføringen ( )har preg av utviklingsarbeid og nyskaping Ulik forankring og finansiering påvirker vurdering av arbeidet Virksomheten er godt innarbeidet og en del av ordinær drift og /evt innlemmet i andre utviklingsområder Kontaktpersonen og ildsjeler har gått over i annen virksomhet eller sluttet Virksomheten er avsluttet Andre årsaker I nettverket er det er etter de informasjoner knutepunktet har særlig stor aktivitet i NaKuHel, Asker (som har skiftet navn til Nasjonalt senter for Natur-Kultur-Helse), bydelene i Oslo (Majorstua/Uranienborg, Ammerud, Gamle Oslo), i Nordland fylkeskommune med egen kultur- og eldresatsing og omfattende arbeid med fysisk aktivitet i kommunene (FYSAK), Videre i Porsgrunn, Bergen, Kvinnherad, Førde, Sunndal og Ringsaker kommuner. Tromsø kommune har laget en egen kultur og helseplan som inngår i det kommunale planverket I Levanger kommune inngår kultur- og helsearbeidet i kommunens daglige drift samt gjennom deltakelse i omfattende regionalt fagmiljø og samarbeid med nasjonale og nordiske miljøer innen feltet 20 av 66

21 Det har ikke vært kontakt mellom knutepunktet og 4 av nettverkskommunene det siste året Dette gjelder Eigersund kommune-(virksomheten er avsluttet) Bydel Bygdøy Frogner (Kontaktpersonen har sluttet) Bjugn kommune ingen opplysninger Eigersund kommune (Prosjektleder sluttet-ingen informasjon om videreføring) 21 av 66

22 13. KULTUR OG HELSENETTVERKET I NORGE Deltaker Kontaktperson E-postadresse Karasjok kommune Anne Grete Balto anne.grete.balto@karasjok.kommune.n o Tromsø kommune Lillian Sørem lillian.sorem@tromso.kommune.no Vestvågøy kommune Trond Handberg trond.handberg@vestvagoy.kommune. no Nordland Geir Lærum geir.laerum@nordland.f-kommune.no fylkeskommune Levanger kommune Ingvar Rolstad ingvar.rolstad@levanger.kommune.no Bjugn kommune Kjell Opheimshaug postmottak@bjugn.kommune Norsk Karen Høydahl khoydal@online.no Revmatikerforbund avd M- Romsdal, Sunndal kommune Jan Jacobsen jan.jacobsen@sunndal.kommune.no Førde kommune Håkon Fimland hakon.fimland@forde.kommune.no Sogn- og Fjordane Emma Bjørnsen emma.bjornsen@sf-f.kommune.no fylkesk. Askøy kommune Torill Sleire Torill.sleire@askoy.kommune.no Bergen kommune Berit Bareksten berit.bareksten@bergen.kommune.no Kvinnherad Leif Kongestøl lkonges@online.no kommune Eigersund Gerd Seljelid gerd.seljelid@eigersund.kommune.no kommune (prosj. avsluttet) Arendal kommune Solveig Oddan Holt solveig@arendal.folkebibl.no Porsgrunn Gunnar Thuve gunnar.thuve@porsgrunn.kommune.no kommune Vestfold Anca Albrigtsen fylkeskommune, psyk. spesialisttjen Ringsaker Kari Benum kari.benum@ringsaker.kommune.no kommune Nord-Odal Inger Bjørnestad ibjoernestad@nord-odal.kommune.no kommune (sluttet) Østre Toten Per Høiberg tmusikk@c2i.net kommune Eidsvoll kommune Tove Heranger tove.heranger@eidsvoll.kommune.no Bydel Uranienborg- Sigrid Skogen major@bd2.bigblue.no Majorstuen Aktivitetshuset Morten Bull morten.bull@online.no 31B,Oslo Bydel Bygdøy- Frogner, Oslo Gitte Huus (sluttet) gitte.huus@bygdoyfrogner.oslo.kommune.no Ammerudhjemmet Rolf Nicolaisen rolfn@ammerudhjemmet.no Kulturhus, Oslo NaKuHel, Asker Kristin Bredal Berge post@nakuhel.no 22 av 66

23 14. KNUTEPUNKTET OG ANDRE ARBEIDSOPPGAVER Ivareta og utvikle helse- kulturnettverkets hjemmeside (kulturoghelse.net) Et viktig fundament i informasjonsarbeidet i departementets sitt videreføringsarbeid ble utvikling av nettsted. I dette arbeidet inngår drift av hjemmesiden Knutepunktet overtok ansvaret for hjemmesiden chnn og etablerte hjemmesiden kulturoghelse.net i løpet av juli Chnn hadde da ikke vært operativ siden oktober Arbeidet er gjennomført i samarbeid med 3Kanten IT som er en bedrift med arbeidstakere med ulike typer funksjonshemminger. Leder i knutepunktet er redaktøransvarlig. Hjemmesiden har bra besøk og er godt kjent i kultur- og helsemiljø i Sverige og Finland. Hjemmesiden er åpen for alle og benyttes som nyhetskanal for kultur- og helsenettverket Informasjon og erfaringsspredning, rådgivning og initiering av lokalt utviklingsarbeid Knutepunkt for informasjon og formidling av kontakter Henvendelser fra privatpersoner, organisasjoner, utdanningsinstitusjoner, kommuner, fylkeskommuner, kunstnere, direkte informasjonsarbeid med mange kommuner, organisasjoner og enkeltpersoner gjennom; telefonsamtaler og e-post, utsending av informasjonsmateriale og formidling av personlige kontakter. Knutepunktet har i 3-årsperioden mottatt ca 4000 e-postmeldinger knyttet til kultur og helse 23 av 66

24 Arbeid med boka Kultur og helse Knutepunktet deltok i 2000 i konseptgruppa i Kommuneforlaget som la grunnlaget for boka Kultur og helse I samspill for det gode liv av forfatter Åse Vigdis Festervoll: Foredrag på seminarer og konferanser samt viktige møter En viktig del av informasjonsarbeidet har vært formidling på seminarer og konferanser. Her følger en oversikt over deltakelse ved regionale, nasjonale og nordiske konferanser: I denne oversikten tas samtidig med viktige møter med nasjonale myndigheter, oppdragsgiver eller politisk ledelse februar Regional kulturkonferanse, NOKU N-Trøndelag, Namsos. 5. mai Nordisk kultur- og helsekonferanse Uleåborg, Finland 6. juni Kultur, tradisjon, trender og identitet, Landskonferanse Norsk Kulturforum, Ibsenhuset, Skien 14. og 15. juni Nettverssamling kultur- og helsenettverket, Levanger, eget arr. 4. oktober SamNotkonferansen 2001, kulturkonferanse Notodden 12. oktober Trender i kulturlivet, Telemark fylke, Langesund november Om å gjøre det mulige mulig Nasjonal kultur- og helsekonferanse, Rikshospitalet, Oslo 12.desember Oppstartsseminar kultur og helse, Bergen kommune april Kunst kultur og psykisk helse Nasjonal konferanse, Grieghallen, Bergen (medarrangør med SHD, KD, Bergen kommune) mai Nordisk kultur og helsekonferanse, Umeå, Sverige sept Nettverksamling, Vestvågøy (eget arrangement) 24 av 66

25 18. oktober Nasjonal bibliotekkonferanse, Høgskolen i N-Trøndelag, Levanger 30. oktober Trender og tendenser i kulturlivet, Kulturkonferansen, Bø i Telemark november Kultur, natur og helse i frivillighetens år, nordisk konferanse Voksenåsen, Oslo (medarrangør) 2002: 1. februar Møte med statsråd Svarstad Haugland, Levanger 5. mars Nordisk nettverksmøte, Statens Kulturråd Stockholm 21.mai Møte med oppdragsgiver v/ Gunn Elin Bjørneboe, divisjonsdirektør Sosial- og helsedepartementet september Over the hill - nordisk kultur og helsekonferanse på Blaafarveverket 18.september Møte med politisk sekretær i Helsedepartement Sak: Drøfting av innspill til Folkehelsemeldinga 20.september Foredrag på Forskningsdagene, Vikna kommune oktober Nettverkssamling Oslo-kultur og helsenettverket 22. november Foredrag forskersamling HUNT Forskningssenter, NTNU 16. desember Møte i nasjonal rådgivningsgruppe, Oslo 2003: 6. mars Nordisk nettverksmøte, Statens Kulturråd Stockholm 14. mars Foredrag på Folkhälsostämman, Stockholm Seminaret Forskning och praktik.. 5. august Møte med statsråd Dagfinn Høybråten om videreføring av kultur og helse Kontakt og samarbeid med nasjonal rådgivningsgruppe for kultur og helse Kontakt og samarbeid med nasjonal rådgivningsgruppe for kultur og helse har vært 2-delt: samarbeid om utvikling av kultur- og helsearbeidet i Norge planlegging og arrangering av nasjonale kultur- og helsekonferanser. 25 av 66

26 Knutepunktet skal sammen med den nasjonale rådgivningsgruppa bidra til å styrke og videreutvikle kultur- og helsearbeidet i Norge. Dette arbeidet ble gjennomført ved deltakelse i den nasjonale rådgivningsgruppens arbeid, deltakelse i arbeidsutvalget for rådgivningsgruppen og nært samarbeid med Trine Normann og Karl_Laurits Karlsen, SHD. I forhold til samarbeid med nasjonale myndigheter kan prosjektperioden dels i 3 faser: 15.mars september: Nært faglig samarbeid med oppdragsgiver gjennom leder og sekretær i nasjonal rådgivningsgruppe (SHD) 1.september mai 2002: Liten/ingen kontakt med nasjonale myndigheter i påvente av organisering og oppgavefordeling i det nye Sosial- og helsedirektoratet (Shdir) 21. mai mars 2003: Kontakt med ny oppdragsgiver forebyggingsavdelingen i Shdir gjennom kontaktperson avd. direktør Terje Skjeldam og forebyggingsdirektør Gunn E. Bjørneboe. I NTForsk arbeidsnotat 2000:1 står det s. 34: Direktoratets ansvar har først og fremst vært økonomiske forhold, mens departementet i liten grad har synes å ha gitt andre oppfølgingsoppgaver til direktoratet. Etter 1. september 2001 ble samarbeid med regionale faglige miljø viktigere for knutepunktet. Planlegging og gjennomføring av årlige, nasjonale kultur og helsekonferanser har inngått som en sentral del av rådgivningsgruppens og departementenes arbeid med videreføring av kultur og helse. Knutepunktet har vært aktiv samarbeidspartner. 26 av 66

27 Arbeidet har inkludert den mest arbeidsintense delen av knutepunktets virksomhet, spesielt den store konferansen i Bergen i april 2001, anslagsvis 5 månedsverk i 2000/ Avholdte konferanser: 2000: Kultur og helse om det muliges kunst Rikshospitalet, 21. og 22. november Konferansen ble åpnet av daværende kulturminister Ellen Horn. Den presenterte evalueringsrapportens innhold og hovedkonklusjoner (NIBR,) drøftet kunsten og kulturens muligheter og utfordringer i forhold til målgrupper som i liten grad deltar i kulturlivet. Holstebro kommune, Danmark presenterte sin omfattende kultursatsing. 230 deltakere Kunst, kultur og psykisk helse Grieghallen, Bergen april Konferansen ble åpnet av tidligere helseminister Tore Tønne. Svært omfattende konferanse som inkluderte mellom 50- og 60 innledere, kunstnere og kulturgrupper. Ca 60 brukere innenfor psykisk helsevern ( med reise- og oppholdsstøtte) deltok på konferansen som samlet over 300 deltakere. Foredrag, parallelle seminarer, kunst- og kulturformidling, verksteder, utstillinger, drøftinger, m.m. Konferansen ble arrangert i et samarbeid mellom SHD, knutepunktet og KD i nært samarbeid med Bergen kommune. 340 deltakere Knutepunktet hadde ansvar for budsjett i samarbeid med Karl- Laurits Karlsen SHD, ansvar for avtaler med kunstnere, kulturarbeidere, innledere m.v november 2001 var knutepunktet medarrangør ved den nordisk kultur- og helsekonferanse Kultur, natur og helse i frivillighetens år. Voksenkollen, Oslo 230 deltakere. Kontakt og samarbeid med utdannings- og forskningsmiljøer I Levanger kommune sin søknad om knutepunktsfunksjonen i brev datert står det under pkt 2.4.1: 27 av 66

28 Arbeidet vil være forankret i 3 hovedelement: Praksis utdanning - forskning Utfordringene vil være å skape en arena et kunnskapsfelt der ulike forvaltningsnivå, fagprofesjoner og institusjoner i fellesskap kan utvikle ny kunnskap innen helse og kultur Med bakgrunn i vektleggingen av medvirkning og deltakelse må utviklingsarbeidet ha basis i praksis. Dette har vært sentralt for knutepunktets strategi og dette punktet har i stor grad blitt ivaretatt gjennom arbeidet i prosjektet Folkehelse og kultur i et distriktsfylke. I dette prosjektet som er finansiert av Kommunal og regionaldepartementet ( 2.5 mill i tilskudd) deltar: Her deltar bl.a HUNT Forskningssenter, NTNU, Høgskolen i N-Trøndelag Levanger Sykehus, FoUavdelingen, Fylkeslegen i N-Trøndelag og N-Trøndelag fylkeskommune (prosjekteier). Levanger kommune og knutepunktet er aktive pådrivere i prosjektet gjennom deltakelse i styringsgruppen og prosjektgruppen og gjennom bistand til de 3 nye kultur- og helsekommunene i N-Trøndelag: Meråker, Vikna og Inderøy. Prosjektet har virksomhet innenfor praktisk kultur- og helsearbeid, utdanning, forskning og forskningsformidling. I tillegg deltar knutepunktets i en arbeidsgruppe for å utvikle indikatorer for kulturdeltakelsens betydning for helse, et arbeid som skal inngå i den planlagte helseundersøkelsen i N-Trøndelag i (HUNT 3) Deltakelse i internasjonale nettverk. Knutepunktet deltar i det nordiske kultur- og helsenettverk der representanter fra Norge, Sverige og Finland deltar. Leder: Doris Laine Almi, Helsingfors, Finland. 28 av 66

29 Det arbeides for å styrke dette nettverket ressursmessig gjennom søknad til Nordisk Ministerråd for å etablere et nordisk sekretariat. Under arbeid. Avholdte møter 1 møte i Finland, mai møter i møte i møte i 2003 Samarbeid i det nordiske nettverket har vært viktig, spesielt i forhold til dokumentasjon og forskning innen feltet. 29 av 66

30 15. KULTUR OG HELSE I ET MENNESKERETTIGHETSPERSPEKTIV Med utgangspunkt i St.melding nr 21 Menneskeverd i sentrum Handlingsplan for menneskerettigheter er det ønskelig å belyse kulturpdeltakelse for den enkelte i et menneskerettslig perspektiv. Dette arbeidet ble innledet høsten 2001 med menneskerettighetssenteret Falstadsenteret, Levanger. Senteret ledes av Tone Jørstad, tidligere kultursjef i Levanger og en av pådriverne i Kultur gir helsearbeidet i Levanger. UNESCOs barnekonvensjon omtaler kulturdeltakelse som en rettighet for barn. 16. SAMARBEID MED POLITISKE MILJØ. Arbeidet opp mot politiske miljø er tatt på alvor fra knutepunktets side. Dette henger sammen bla. med kultur- og helsearbeidets helhetlige og sammensatte karakter, der flere fagmiljø samarbeider og der frivillighet inngår i stor grad. Særlig aktivt har arbeidet vært opp mot Folkehelsemeldingen for å få inn innspill om kultur og helse. Kultur- og helsearbeidet i flere politikkområder: helsepolitikk, kulturpolitikk, fordelingspolitikk og rettighetspolitikk. Møte med stortingspolitikerne fra N-Trøndelag 5. november 2001: Knutepunktet deltok i møte med Stortingspolitikerne fra N-Trøndelag i møte på Rica Hell Hotell, Stjørdal, Nord-Trøndelag 5. november Innhold: Presentasjon av kultur- og helsesatsingen, kultur- og helsenettverket og arbeidet i knutepunktet for kultur og helse. 30 av 66

31 Møte med politisk ledelse fra kirke og kulturdepartementet 1.februar 2002: Knutepunktet hadde besøk av og møte med politisk og administrativ ledelse fra KKD med kirke- og kulturminister Valgerd Svarstad Haugland i spissen. Orientering og statsråden ble stilt følgende spørsmål i forhold til videre arbeid med kultur og helse: På hvilke måter vil Kulturdepartementet bidra til at kultur- og helseerfaringene som er gjort og gjøres i 26 kommuner/bydeler/fylkeskommuner kan få gjennomslag i resten av landet? Hvordan vil Kulturdepartementet bidra i videreføringen av kultur- og helsearbeidet etter 2002? Hvordan vil Kulturdepartementet bidra til at erfaringene fra kultur- og helsearbeidet blir tatt hensyn til i arbeidet for å motvirke økte sosiale og kulturelle forskjeller i befolkningen? Hvordan vil kultur- og helsearbeidet ivaretas i den kommende kulturmeldinga? Hvordan vil Kulturdepartementet på en tydeligere måte bidra til at enkeltpersoner og grupper i lokalsamfunnene i større grad kan delta i kulturarbeid hjemlet gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ) Vil Kultur- og kirkedepartementet ta initiativ til at det utarbeides en interdepartemental Handlingsplan for kultur og helse? Møte med politisk sekretær Line Hjemdahl i Helsedepartementet I dette møtet ble det gitt - og drøftet innspill til Folkehelsemeldinga. Knutepunktet kom i møtet med følgende forslag for å sikre videreføring av kultur- og helsesatsingen er det behov for tiltak innenfor områdene: praktisk kultur- og helsearbeid, utdanning, forskning og forankring i planverk/meldinger. Praktisk kultur- og helsearbeid : Det bør legges til rette for at de erfaringene som er gjort og gjøres i kultur- og helsenettverket (23 kommuner, 3 fylkeskommuner) kan overføres til andre kommuner/fylkeskommuner. Det bør sikres at de arbeidsoppgavene som det nasjonale knutepunktet i Levanger utfører, blir ivaretatt framover. 31 av 66

32 Kommunen er blitt forespurt av Sosial- og helsedirektoratet om å ivareta knutepunktets oppgaver inntil videre når funksjonstiden er avsluttet. (Etter ) Planverk/meldinger: Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ) bør i større grad enn i dag legge til rette for kulturdeltakelse som virkemiddel innen psykisk helsevern (både forebyggende rehabiliterende) Det bør etableres en egen tilskuddsordning for kommuner, frivillige lag og foreninger som evt. i samarbeid med lokale Frivillighetssentraler tar på seg kulturoppgaver overfor enkeltpersoner/grupper med formål å bedre deres livssituasjon og helse. Utdanning: Med utgangspunkt i erfaringene fra studiet Kultur for helse ved Høgskolen i Telemark, skal utdanningstilbudet utvikles for tverrfaglige studier innen kultur og helse med ulik rekruttering: Både skole, byråkrati, helseinstitusjoner og fritidssektoren trenger fagfolk med denne type kompetanse. Kultur- og helsearbeidet for og med barn og unge med behov for spesiell oppfølging styrkes. Arbeidet knyttes opp mot Den kulturelle skolesekken som er opprustning av kulturtilbudet for grunnskolebarn. Forskning: Det bør etableres et nytt forskningsområde kultur og helse innenfor forskningsprogrammet Helse og samfunn i Norges Forskningsråd. Det er et behov for forskningsmessig oppfølging av praktiske tiltak for å klarlegge hvilke tiltak som har effekt og hvorfor de har effekt. Det vil særlig være viktig å utvikle virkemidler som er spesifikt rettet mot å forhindre at de sosiokulturelle helseforskjellene øker. 17. KONKLUSJON Kultur- og helsesatsingen har bidratt til at Flere personer enn før har gjennom satsingen deltatt i offentlig kulturarbeid til bedring av deres totale situasjon Kulturarbeid har blitt et mer anerkjent virkemiddel i det forebyggende, helsefremmende og rehabiliterende arbeidet 32 av 66

33 Satsingen har en sosial og sosiokulturell profil som har nådd og når deler av befolkningen der behovene, utfordringene og forebyggingspotensialene er store Det er mange eksempler på gode samarbeidstiltak mellom det offentlige og frivillig arbeid gjennom satsingen Det er belegg for at satsingen til arbeidet for å motvirke økte sosiale og kulturelle skiller i befolkningen Knutepunktet har sammen med andre gode krefter lyktes i å få med kultur- og helse i Folkehelsemeldingen, St. melding 16. Det er behov for En klar nasjonal forankring av feltet som politikkområde der både praktisk kultur- og helsearbeid, utdanning og forskning blir ivaretatt - dvs. styrke kultur- og helse som politikkområde. Utvikle en kunnskapsplattform og utarbeide en NOU Å i sterkere grad å involvere frivillige kulturorganisasjoner i arbeidet Å styrke profilen mot barn og ungdom Økonomiske midler til å utvikle feltet videre 33 av 66

34 Med tillatelse fra NordTrøndelagsforskning gjengis materiale fra evalueringen -Arbeidsnotat 2003:1 Vedlegg 1 Sammendrag fra evalueringsnotatet til Nord- Trøndelagsforskning: SAMMENDRAG Det er en hovedkonklusjon at det nasjonale knutepunktet har fungert godt. Det er jevnt over positive tilbakemeldinger fra nettverket når det gjelder nytten av å ha vært med i nettverket og knutepunktets rolle i denne sammenheng. Evalueringen gir et klart inntrykk av at det er generert mye kunnskap i praksisfeltet. Vår resultatevaluering av nasjonalt knutepunkt for kultur og helse indikerer positive effekter langs dimensjonene sosialt felleskap og tilhørighet, økt livskvalitet og sterkere opplevelse av verdighet, men det kommer også fram at mange mennesker som for eksempel har psykiske lidelser og som befinner seg utenfor en institusjonell kontekst ikke fanges opp av slike tiltak. En viktig del av knutepunktet sitt oppdrag, slik det ble beskrevet av Sosial- og helsedepartementet, var å være et bindeledd i det lokale og regionale utviklingsarbeidet innen helse og kultur. Valget av Levanger kommune som knutepunkt var bl.a begrunnet i at kommunen var en del av et faglig samhandlingsmiljø også før dette prosjektet ble igangsatt. Knutepunktet synes å ha fungert meget godt i dette faglige samhandlingsmiljøet, og det er all grunn til å vurdere lignende måter å organisere faglig samhandling på også andre steder. Det er grunn til å anta at knutepunktets rolle i forhold til kulturog helsenettverket og involverte nasjonale miljø også har hatt 34 av 66

35 positiv effekt av at Levanger kommune har vært deltaker i et så vidt aktivt og faglig sterkt regionalt fagmiljø. Forskningsfaglig finnes det etter hvert god faglig dekning for å kunne si at kultur gir bedre livskvalitet og helse. Det er imidlertid et stort sprang fra å kunne slå fast at kultur gir bedre livskvalitet og helse til å forstå de mekanismene som bidrar til dette. Samhandlingsfeltet kultur og helse er best dokumentert fra samfunnsmedisinsk hold. Det er imidlertid ikke mulig å forstå feltet uten at man utvikler den kulturfaglige forståelsen i betydelig grad, der også kulturområder som f.eks. sang, musikk, drama, teater, billedkunst, litteratur og arkitektur trekkes sterkere inn. Lykkes man med dette kan det legge grunnlaget for et reelt samhandlingsfelt. Her gjenstår det et betydelig arbeid, men praksisfeltet arbeidet ute i kommunene/lokalt er godt utviklet, og utgjør et godt grunnlag for å utvikle kunnskapsplattformen for kultur og helse. NTF mener at en viktig del av en videre kunnskapsoppbygging må være å undersøke nærmere enkelte av de prosjektene som er gjennomført eller som er i gang innenfor kultur og helsesatsingen i Norge, for å få mer kunnskap fra de menneskene som føler problematikken på kroppen. NTF har følgende forslag til tema som bør stå sentralt i den videre forskningen på kultur og helse; Kultur og makt, kultur og myndiggjøring, kultur og medmenneskelighetens etikk, kultur og samfunnsendring. Samhandlingen mellom knutepunktet, den nasjonale rådgivingsgruppen og de sentrale myndigheter synes å ha variert i forsøksperioden. Dette kan ha sammenheng med flere forhold. Sosial- og helsedepartementet var opprinnelig oppdragsgiver for knutepunktet. Høsten 2001 ble dette overført til Sosial- og helsedirektoratet. Direktoratets ansvar har først og fremst vært økonomiske forhold, mens departementet i liten 35 av 66

36 grad synes å ha gitt andre oppfølgingsoppgaver til direktoratet. Endringen i det sentrale oppdragsgiveransvaret kan ha skapt litt "vekslingsproblemer". Det må også tas hensyn til at det har vært begrenset tid i prosjektet til å utvikle et godt fungerende aktørfelleskap mellom svært mange involverte aktører. Kultur og helse er dessuten et komplekst område som ikke har noen entydig eller opplagt nasjonal forankring. Kultur og helse som utviklingsområde vil derfor "falle mellom" to sektorer med egne fagmiljø og dermed kreve både tid og grep før en får utviklet felles kultur, kunnskapsplattform og aktiviteter.. Det er imidlertid grunn til å konkludere med at relasjonene mellom knutepunktet, rådgivingsgruppen og departement/direktorat har hatt betydning for utvikling av feltet. Kompetansen i den nasjonale rådgivingsgruppen synes å ha vært av stor betydning for utvikling både av idéinnhold, kunnskapsplattform og praktiske grep i prosjektet. I en videreføring av dette arbeidet, er det etter vår vurdering 4 hovedtiltak/innsatser som er viktige: Etablere regionale, forpliktende partnerskap med utgangspunkt i fylkeskommunenes rolle som regional utviklingsaktør og forankring i de regionale utviklingsprogrammene (RUP). Spredning av kunnskap og erfaring til kommuner, organisasjoner, politikere og andre som ikke har vært en del av prosjektets helse- og kulturnettverk. Videreutvikle kunnskapsplattformen - bl.a. gjennom å få opp forskningsaktivitet i relevante program i Norges forskningsråd. Avklare nasjonalt ansvar og etablere rutiner og grep for samordning og samhandling mellom involverte nasjonale myndigheter. Videreføre ordningen med en nasjonal rådgivings/aksjonsgruppe som kan være en faglig støtte for nasjonale myndigheter og en link til det arbeidet som foregår regionalt og lokalt. Mandat og rolle avklares og spisses med utgangspunkt i erfaringene med nåværende rådgivingsgruppe. 36 av 66

37 Aktuelle tiltak for å understøtte dette kan være: Opprettholde helse- og kulturnettverket Opprettholde nettstedet kulturoghelse.net Opprettholde et forum med sentrale aktører innen feltet, bl.a. som et faglig kontaktpunkt for nasjonale myndigheter og med ansvar for å holde sammen og videreutvikle et konseptuelt grep omkring denne satsingen Forsterke samarbeidet gjennom avtaler på områder og spesielt mellom aktører som er modne for mer forpliktende samarbeidsformer Utarbeide innspill, evtl. søknader til NFR for å utvikle kunnskapsplattform, ev i samarbeid med internasjonale FoU-miljø Utvikle et konsept for regionale partnerskap innen feltet og stimulere fylkeskommunene til å ta et ansvar for å drifte slike - en aktuell modell kan være å etablere Kultur/helse som et program i RUP Forsterke arbeidet med å utvikle eksempelmodeller på samarbeid f.eks. mellom kommuner og et regionalt kunnskapsmiljø. Viktig at kommunene kan "kjøpe" mer eller mindre ferdige "kultur/helsekonsepter". Kommunene synes å være nøkkelaktører på etterspørselssiden Utvikle flere tilbud på kultursiden (jfr. "Lystgassproduktet") som er forankret i en omforent kunnskapsplattform Sikre kontinuerlig kunnskapsoppbygging/overføring gjennom følgeevaluering Utarbeide en NOU for å gi feltet nasjonal tyngde og legitimitet 37 av 66

38 VEDLEGG 2 SPØRSMÅL TIL NETTVERKET SPØRSMÅLENE SOM BLE RETTET TIL DE 26 NETTVERKSTEDENE SOM DELTAR I KULTUR OG HELSENETTVERKET 1. a) Hvilke tiltak/aktiviteter innenfor kultur- og helsefeltet ble gjennomført hos dere januar 2000? b) Hvilke nye aktiviteter/tiltak innenfor kultur og helsefeltet ble satt i gang i din kommune eller fylkeskommune i perioden ? c) Nevn ett tiltak som dere er spesielt fornøyd med. 2. Hvilke målgrupper har disse aktivitetene vært rettet mot? 3. Hvilken betydning har arbeidet med kultur og helse hatt for målgruppene? 4. Hvor mange personer (anslagsvis) innenfor disse målgruppene har deltatt på kultur og helseaktiviteter i perioden ? 5. Har dere nådd ut til enkeltpersoner og grupper som i liten grad deltar i kultur og helseaktiviteter? 6. Hvem samarbeider om kultur og helse i din organisasjon? 7. Hvor ligger hovedansvaret for kultur og helsesatsingen i din organisasjon? 8. Hvordan er kultur og helsesatsingen finansiert på ditt sted? 9. Hva koster satsingen pr. år når det gjelder personressurser, utstyr, drift? 10. Hvilken betydning har arbeidet med kultur og helse hatt for samarbeidet internt i din kommune eller fylkeskommune? 11. Skisser kort hvilket utbytte din kommune eller fylkeskommune har av å delta i det nasjonale kultur og helsenettverket. 12. Nevn kort hvilke innspill og bidrag ditt nettverksted har gitt til det nasjonale kultur- og helsenettverket. 38 av 66