Kultur og helse videreføring av den nasjonale satsingen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kultur og helse videreføring av den nasjonale satsingen"

Transkript

1 Kultur og helse videreføring av den nasjonale satsingen Evaluering av videreføringsarbeid av kultur og helse, med hovedvekt på nasjonalt knutepunkt for kultur og helse Erik Revdal Gjermund Wollan NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003

2 Tittel Forfatter NTF-arbeidsnotat : 2003:1 Prosjektnummer : 1556 : KULTUR OG HELSE VIDEREFØRING AV DEN NASJONALE SATSINGEN Evaluering av videreføringsarbeid av kultur og helse, med hovedvekt på nasjonalt knutepunkt for kultur og helse : Erik Revdal Gjermund Wollan ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder : Evaluering av nasjonalt knutepunkt for kultur og helse : Levanger kommune : Erik Revdal Layout/redigering : Solrun F. Spjøtvold Referat Emneord Dato : Mars 2003 Antall sider : 71 Pris : 75, Utgiver : Evaluering av Nasjonalt knutepunkt for helse og kultur : Nasjonalt knutepunkt for kultur og helse, Historikk, Status, Kunnskapsplattform, Videreføring : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks

3 FORORD Nasjonalt knutepunkt for helse og kultur ble vedtatt etablert august 1999 som en del av videreføringsarbeidet for den nasjonale satsingen "Kultur gir helse" som ble igangsatt i Denne satsingen var et ledd i daværende regjerings arbeid for å gi flere sosiale grupper mulighet til å få del i den helseverdi som kulturell deltakelse eller opplevelse kan gi. Sosial- og helsedepartementet, Kulturdepartementet, Norsk Kulturråd og Rikskonsertene stod bak denne satsinga. Levanger kommune har ivaretatt oppgaven som nasjonal knutepunktfunksjon for kultur og helse i perioden 1. april 2000 til , med videreføring til Nord-Trøndelagsforskning har, på grunnlag av forespørsel fra Levanger kommune, evaluert satsingen. Vi håper våre vurderinger kan gi Levanger kommune og kommunens oppdragsgiver et tilstrekkelig grunnlag for å føre videre det spennende og krevende arbeidet med kultur og helse i Norge. i Hos NTF har direktør Erik Revdal og forsker, dr. philos Gjermund Wollan, hatt ansvaret for evalueringsarbeidet. Vi ønsker å takke de som har deltatt i intervjuundersøkelsen og vi ønsker å takke Levanger kommune og knutepunktets prosjektleder Odd Håpnes for solid engasjement og nyttige innspill i prosessen. Steinkjer, mars 2003 Erik Revdal prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD SAMMENDRAG i iii v 1. Bakgrunn Nasjonalt knutepunkt, nasjonal rådgivningsgruppe og kulturog helsenettverk Nasjonalt knutepunkt - organisering i kommunen og samarbeid med regionale fagmiljø 4 2. Resultatevalueringen Kommentarer til svarene fra deltakere i kultur og helsenettverket Kort vurdering av effekter i forhold til mål for knutepunktet Vedlikeholde og videreutvikle nasjonalt helse- og kulturnettverk Informasjonsaktivitet Lokalt og regionalt utviklingsarbeid - utprøving av virkemidler Nasjonal forankring og kontakt med nasjonale myndigheter og nasjonal rådgivingsgruppe Etablere kontakt og samarbeid med FoU og internasjonale nettverk - alliansebygging Presentasjon av svarene fra deltakere i kultur og helsenettverket Videreføring av kultur- og helsefeltet Oppsummering av konklusjonene fra diskusjonen i den nasjonale rådgivingsgruppa Organisering av arbeidet med helse/kultur framover Tverrfaglighet og sektorsamarbeid Arbeidsform Nasjonal forankring Kunnskapsplattform 26

6 iv 4. Hovedkonklusjoner 33 LITTERATUR 37 Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Spørsmål som ble rettet til de 26 nettverkstedene som deltar i kulturog helsenettverket. Svar fra deltakerne i kultur og helse nettverket til spørsmål 1 og 2. Kultur og helsenettverket i Norge

7 SAMMENDRAG Det er en hovedkonklusjon at det nasjonale knutepunktet har fungert godt. Det er jevnt over positive tilbakemeldinger fra nettverket når det gjelder nytten av å ha vært med i nettverket og knutepunktets rolle i denne sammenheng. Evalueringen gir et klart inntrykk av at det er generert mye kunnskap i praksisfeltet. Vår resultatevaluering av nasjonalt knutepunkt for kultur og helse indikerer positive effekter langs dimensjonene sosialt felleskap og tilhørighet, økt livskvalitet og sterkere opplevelse av verdighet, men det kommer også fram at mange mennesker som for eksempel har psykiske lidelser og som befinner seg utenfor en institusjonell kontekst ikke fanges opp av slike tiltak. I forhold til prosjektets målgrupper, tyder resultatene allikevel på at man har nådd og når deler av befolkningen der behovene, utfordringene og forebyggingspotensialene er store. Dermed virker det som satsingen har vært viktig for å motvirke økte sosiale og kulturelle forskjeller i befolkningen. v En viktig del av knutepunktet sitt oppdrag, slik det ble beskrevet av Sosial- og helsedepartementet, var å være et bindeledd i det lokale og regionale utviklingsarbeidet innen helse og kultur. Valget av Levanger kommune som knutepunkt var bl.a begrunnet i at kommunen var en del av et faglig samhandlingsmiljø også før dette prosjektet ble igangsatt. Knutepunktet synes å ha fungert meget godt i dette faglige samhandlingsmiljøet, og det er all grunn til å vurdere lignende måter å organisere faglig samhandling på også andre steder. Det er grunn til å anta at knutepunktets rolle i forhold til kultur- og helsenettverket og involverte nasjonale miljø også har hatt positiv effekt av at Levanger kommune har vært deltaker i et så vidt aktivt og faglig sterkt regionalt fagmiljø. Forskningsfaglig finnes det etter hvert god faglig dekning for å kunne si at kultur gir bedre livskvalitet og helse. Det er imidlertid et stort sprang fra å kunne slå fast at kultur gir bedre livskvalitet og helse til å forstå de mekanismene som bidrar til dette. Samhandlingsfeltet kultur og helse er best dokumentert fra samfunnsmedisinsk hold. Det er imidlertid ikke mulig å forstå feltet uten at man utvikler den kulturfaglige forståelsen i betydelig grad, der også kulturområder som f.eks. sang, musikk, drama, teater, billedkunst, litteratur og arkitektur trekkes sterkere inn. Lykkes man med dette kan det legge grunnlaget for et reelt samhandlingsfelt. Her gjenstår det et betydelig arbeid, men praksisfeltet arbeidet ute i kommunene/lokalt er godt utviklet, og utgjør et godt grunnlag for å utvikle kunnskapsplattformen for kultur og helse. NTF mener at en viktig del av en videre kunnskapsoppbygging må være å undersøke nærmere enkelte av de prosjektene som er gjennomført eller som er i gang innenfor kultur og helsesatsingen i Norge, for å få mer kunnskap fra de menneskene som føler problematikken på kroppen. NTF har følgende forslag til tema som bør stå sentralt i den videre forskningen på kultur og helse; Kultur og makt, kultur og myndiggjøring, kultur og medmenneskelighetens etikk, kultur og samfunnsendring. Samhandlingen mellom knutepunktet, den nasjonale rådgivingsgruppen og de sentrale myndigheter synes å ha variert i forsøksperioden. Dette kan ha sammenheng med flere

8 vi forhold. Sosial- og helsedepartementet var opprinnelig oppdragsgiver for knutepunktet. Høsten 2001 ble dette overført til Sosial- og helsedirektoratet. Direktoratets ansvar har først og fremst vært økonomiske forhold, mens departementet i liten grad synes å ha gitt andre oppfølgingsoppgaver til direktoratet. Endringen i det sentrale oppdragsgiveransvaret kan ha skapt litt "vekslingsproblemer". Det må også tas hensyn til at det har vært begrenset tid i prosjektet til å utvikle et godt fungerende aktørfelleskap mellom svært mange involverte aktører. Kultur og helse er dessuten et komplekst område som ikke har noen entydig eller opplagt nasjonal forankring. Kultur og helse som utviklingsområde vil derfor "falle mellom" to sektorer med egne fagmiljø og dermed kreve både tid og grep før en får utviklet felles kultur, kunnskapsplattform og aktiviteter. Det er imidlertid grunn til å konkludere med at relasjonene mellom knutepunktet, rådgivingsgruppen og departement/direktorat har hatt betydning for utvikling av feltet. Kompetansen i den nasjonale rådgivingsgruppen synes å ha vært av stor betydning for utvikling både av idéinnhold, kunnskapsplattform og praktiske grep i prosjektet. I en videreføring av dette arbeidet, er det etter vår vurdering 4 hovedtiltak/innsatser som er viktige: Spredning av kunnskap og erfaring til kommuner, organisasjoner, politikere og andre som ikke har vært en del av prosjektets helse- og kulturnettverk. Etablere regionale, forpliktende partnerskap med utgangspunkt i fylkeskommunenes rolle som regional utviklingsaktør og forankring i de regionale utviklingsprogrammene (RUP). Videreutvikle kunnskapsplattformen - bl.a. gjennom å få opp forskningsaktivitet i relevante program i Norges forskningsråd. Avklare nasjonalt ansvar og etablere rutiner og grep for samordning og samhandling mellom involverte nasjonale myndigheter. Videreføre ordningen med en nasjonal rådgivings/aksjonsgruppe som kan være en faglig støtte for nasjonale myndigheter og en link til det arbeidet som foregår regionalt og lokalt. Mandat og rolle avklares og spisses med utgangspunkt i erfaringene med nåværende rådgivingsgruppe. Aktuelle tiltak for å understøtte dette kan være: Opprettholde helse- og kulturnettverket. Opprettholde nettstedet kulturoghelse.net. Opprettholde et forum med sentrale aktører innen feltet, bl.a. som et faglig kontaktpunkt for nasjonale myndigheter og med ansvar for å holde sammen og videreutvikle et konseptuelt grep omkring denne satsingen. Forsterke samarbeidet gjennom avtaler på områder og spesielt mellom aktører som er modne for mer forpliktende samarbeidsformer.

9 vii Utarbeide innspill, evtl. søknader til NFR for å utvikle kunnskapsplattform, ev i samarbeid med internasjonale FoU-miljø. Utvikle et konsept for regionale partnerskap innen feltet og stimulere fylkeskommunene til å ta et ansvar for å drifte slike - en aktuell modell kan være å etablere Kultur/helse som et program i RUP. Forsterke arbeidet med å utvikle eksempelmodeller på samarbeid f.eks. mellom kommuner og et regionalt kunnskapsmiljø. Viktig at kommunene kan "kjøpe" mer eller mindre ferdige "kultur/helsekonsepter". Kommunene synes å være nøkkelaktører på etterspørselssiden. Utvikle flere tilbud på kultursiden (jf. prosjektet "Lystgass" av Riksutstillinger) som er forankret i en omforent kunnskapsplattform. Sikre kontinuerlig kunnskapsoppbygging/overføring gjennom følgeevaluering. Utarbeide en NOU for å gi feltet nasjonal tyngde og legitimitet.

10

11 1. BAKGRUNN Bakgrunnen for kultur og helsesatsingen i Norge var UNESCOs 10-årige satsning "Art in Hospital", der omgivelser og estetikk på og ved sykehus ble ansett for å være av stor betydning for å gjøre mennesker friske. Disse tankene ble fulgt opp med en nordisk kultur og helsekonferanse i Sverige i Dette ga igjen støtet til den nordiske og norske satsingen på kultur og helse. I perioden ble det gjennomført et omfattende utviklingsarbeid i form av 35 prosjekter som omfattet kultur og helse rundt omkring i Norge. Kultur gir helse var en fellessatsing og prosjektene ble finansiert med støtte fra Kulturdepartementet (KD) gjennom Norsk Kulturråd, Sosial- og helsedepartementet (SHD) og Rikskonsertene. I tillegg ble noe midler fra Opptrappingsplan for psykisk helse benyttet i prosjektets siste fase. Samlet ble det bevilget ca. 15 millioner kroner til prosjektet over 3 år. I denne perioden var Levanger kommune en av to pilotkommuner, den andre var bydel Uranienborg-Majorstuen i Oslo. Disse to ble tilført noe mer ressurser enn de andre prosjektene. 1 Målsetting med prosjektene: Prøve ut kulturelle virkemidler i det forebyggende, helsefremmende og rehabiliterende arbeidet. Styrke lokalsamfunnets og kommunenes innsats i det forebyggende og helsefremmende arbeidet med basis i lokalt og regionalt kulturliv. Utvikle varige samarbeidstiltak. Målgrupper var: Enkeltpersoner og grupper som på forskjellig måter faller utenom, er marginaliserte eller ikke deltar i ordinære tilbud. Dette kan være eldre med små nettverk, personer med psykiske problemer, personer med belastningslidelser, barn og ungdom med behov for spesiell oppfølging, enkeltpersoner innenfor gruppen flyktninger/innvandrere og befolkningen for øvrig. På bakgrunn av dette var denne nasjonale fellessatsingen "kultur gir helse" et ledd i arbeidet med å fokusere på brukermedvirkning og det å gi flere sosiale grupper mulighet til å få del i den helseverdi som kulturell deltakelse eller opplevelse kan gi. Prosjektene ble evaluert av NIBR i rapporten Helse og Kultur. Prosessevaluering av en nasjonal satsing på kultur som helsefremmende virkemiddel (2000:11). Evalueringen ble finansiert i felleskap mellom SHD og Norsk Kulturråd og ble laget av sosiologene Bergljot Baklien og Yngve Carlsson. Rapporten er nyansert i sine konklusjoner, men med fokus både på enkeltbrukerne og det de kaller "strukturnivå", konkluderer rapporten slik:

12 2 "Evalueringen viser at kultur har gitt helse på to forskjellige måter. For det første har mange aktiviteter og tiltak bidratt til helse gjennom å gi målgruppene trivsel og samvær, og derigjennom en rolle og en plass i et lokalmiljø. Marginaliserte grupper er flyttet fra margen og inn i "det gode selskap". Den kulturen som kan anrettes slik at den gir identitet og tilhørighet, har altså gitt helse. I mange av kommunene som har deltatt, har vi sett tendenser til et perspektivskifte. Det er lagt et grunnlag for samarbeid mellom etater, posisjoner og personer som tidligere har arbeidet svært atskilt. De endringene vi kan spore her, er kanskje viktigere enn det som har skjedd for enkeltbrukerne, fordi de kan få konsekvenser lenge etter at Kultur gir helse er over" (2000:8-9). Evalueringen vektlegger videre at skal en satsing på kultur og helse få større gjennomslag, både lokalt og sentralt, kreves det trolig en kontinuerlig kommunikasjon på flere arenaer mellom ulike aktører i dette feltet. 1.1 Nasjonalt knutepunkt, nasjonal rådgivningsgruppe og kultur- og helsenettverk Nasjonalt knutepunkt for helse og kultur ble vedtatt etablert august 1999 som en del av videreføringsarbeidet for den nasjonale satsingen "Kultur gir helse" som ble igangsatt i Denne satsingen var et ledd i daværende regjerings arbeid for å gi flere sosiale grupper mulighet til å få del i den helseverdi som kulturell deltakelse eller opplevelse kan gi. Sosial- og helsedepartementet, Kulturdepartementet, Norsk Kulturråd og Rikskonsertene stod bak denne satsinga. 4 kommuner og 2 fylkeskommuner fikk forespørsel fra SHD om å komme med tilbud for å "ivareta en nasjonal knutepunktsfunksjon for kultur og helse". SHD formulerer følgende oppgaver for knutepunktet: Være nasjonalt kontaktledd og vedlikeholde og videreutvikle det etablerte nettverket mellom prosjektkommuner og samarbeidspartnere på tvers av forvaltningsnivåer. Ha ansvaret for å ivareta og videreutvikle hjemmesidene på Internett. Ha oppdatert oversikt over alle aktører/instanser som kan være aktuelle i et kultur- og helsesamarbeid. Bidra til spredning av erfaringer, rådgivning og initiering av videre lokalt utviklingsarbeid, evt. utgivelse av nyhetsblad. Ha kontakt med andre instanser og nettverk som kan bidra i kultur- og helsekonseptet, bl.a. utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøene. Ha kontakt med sentrale myndigheter gjennom den sentrale rådgivningsgruppa. Være internasjonalt kontaktledd.

13 3 SHD vektlegger følgende forhold i forhold til utvelgelse av kommune/fylkeskommune som skal ivareta knutepunktfunksjonen: faglig og ressursmessig kapasitet til å påta seg oppgaven, at den som ansettes inngår i et faglig miljø, men uten at hun eller han blir kommunens videreførte prosjektleder for kultur/ helse, og egnede kontorfasiliteter. Levanger kommune ble valgt blant 4 søkere for å ivareta knutepunktfunksjonen ble Levanger kommune tildelt rollen som nasjonalt knutepunkt, samtidig som alle de tidligere 35 prosjektene fikk tilbud om å delta i videreføringen av nettverket. Levanger kommune fikk en helstilling samt midler til drift av hjemmeside og midler til årlige samlinger av kultur og helsenettverket. Et sentralt anliggende i søknaden fra Levanger er koblingen mellom erfaringsbasert kunnskap, utdanning og forskning. Levanger kommune har ivaretatt oppgaven som nasjonal knutepunktfunksjon for kultur og helse i perioden 1. april 2000 til I møte i Sosial- og helsedirektoratet (direktoratet ble tildelt ansvaret for den økonomiske forvaltningen av prosjektet fra og med ) i desember 2002, ble det bestemt at knutepunktfunksjonen og den nasjonale rådgivingsgruppen (se under) videreføres til Hensikten med knutepunktprosjektet har vært: Som et element i videreføringen av "Kultur gir helse" å prøve ut kulturelle virkemidler i folkehelsearbeidet, vise fram gode eksempler på lokalt kultur- og helsearbeid og bidra til informasjonsspredning om metoder, strategier og resultat. Å få sektorovergripende arbeid til å feste seg. Det er lagt til grunn at det trengs mer tid enn et 3-årig prosjekt for å oppnå dette. Bidra til å skape et brohode med nærhet til lokalt kultur- og helsearbeid, kontakt med regionale fagmiljø og tett kontakt med nasjonale myndigheter (SHD og KKD), og dermed også bindeledd mellom lokale og regionale utviklingsmiljø innen kultur og helse og nasjonale myndigheter. Bidra til å bygge allianser mellom kultur- og helsenettverket og sentrale myndigheter. I august 1999 bestemte Sosial- og helsedepartementet og Kulturdepartementet også å videreføre kultur og helsearbeidet gjennom etableringen av en Nasjonal rådgivningsgruppe for kultur og helse. Sekretariatsledelse for rådgivningsgruppen ble lagt til Sosial- og helsedepartementet, ved seniorrådgiver Trine Normann, forbyggingsavdelingen, SHD. Fra overtok avdelingsdirektør Gunnar Follesø, forebyggingsavdelingen SHD. Rådgivningsgruppen ble etablert før evalueringen til NIBR var ferdig, med utgangspunkt og faglig støtte i dokumentet Fra prosjekt til hverdagsliv. Om Regjeringens kultur og helsesatsing (SHD, KD 1999).

14 4 Oppgaver for den nasjonale rådgivningsgruppen: Stake ut kursen for videreføring av den nasjonale kultur og helsesatsingen. Gi råd til SHD, KD og Knutepunktet. Arrangere årlige nasjonale kultur og helsekonferanser. Prosjektkommunene ble invitert til å delta i et Kultur- og helsenettverk med 23 kommuner og 3 fylkeskommuner. Porsgrunn kommune og Bergen kommune ble med som nye deltakere høsten Følgende har vært med i nettverket: Aktivitetssenteret "31B", Bydel Gamle Oslo, Ammerudhjemmet, Arendal kommune, Askøy kommune, Bergen kommune, Bjugn kommune, Bydel Bygdøy-Frogner, Eidsvoll kommune, Eigersund kommune, Førde kommune, Karasjok kommune, Kvinnherad kommune, Levanger kommune, NaKuHel, Nasjonalt senter for Natur-Kultur- Helse, Nordland fylkeskommune, Nord-Odal kommune, Norsk Revmatikerforbund- Møre og Romsdal fylkeslag, Porsgrunn kommune, Ringsaker kommune, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Sunndal kommune, Tromsø kommune, Uranienborg- Majorstuen bydel, Oslo, Vestfold fylkeskommune, Vestvågøy kommune, Østre Toten kommune. 1.2 Nasjonalt knutepunkt - organisering i kommunen og samarbeid med regionale fagmiljø Arbeidet med helse- og kultursatsingen i Levanger kommune ble organisert med rådmannens ledergruppe som styringsgruppe og lagt inn som en av arbeidsoppgavene til assisterende rådmann i kommunen. Arbeidet forankres og styres politisk gjennom at kommunestyret forelegges aktuelle saker til drøfting og behandling. Kommunen har også integrert kultur- og helsefeltet i det kommunale planarbeidet. Samtidig med at Levanger får ansvaret for knutepunktfunksjonen, tildeles kommunen og en rekke samarbeidende fagmiljø i regionen midler til prosjektet Folkehelse og kultur i et distriktsfylke gjennom Kommunal- og regionaldepartementets nye tilskottsordning Regionale samordningstiltak. Dette bidrar til å forsterke kommunens knutepunktrolle bl.a. ved at en også i praksis får ressurser til å utvikle et tverrinstitusjonelt og tverrfaglig nettverk innen kultur/helsefeltet på lokalt og regionalt nivå. Knutepunktet ble dermed administrativt forankret i Levanger kommune og faglig i kommunen og flere regionale fagmiljø. Hovedfinansiering: SHD (etter Sosial- og helsedepartementet), Kulturdepartementet med tilskudd på ,- og Nord-Trøndelag fylkeskommune med ,-.

15 2. RESULTATEVALUERINGEN I brev av fra leder for nasjonalt knutepunkt gis Nord-Trøndelagsforskning i oppdrag å evaluere "arbeid knyttet til nasjonalt knutepunkt for kultur og helse, Levanger". Evalueringen skal være en avgrenset del av knutepunktets arbeid: "både i forhold til måloppnåelse, arbeidsoppgaver, prosessarbeid, samt ev. bieffekter". Forholdet mellom nasjonale, regionale og lokale arbeidsoppgaver i knutepunktets regi ønskes også belyst. Med resultatevaluering eller resultatorientert evaluering menes i denne sammenheng en enkel ettervurdering basert på et utsendt spørreskjema til alle deltakerne i helse og kulturnettverket. En resultatorientert evaluering har fokus på beskrivelse av aktivitetsnivå og effekter av innsats. Spørreskjemaet ble sendt ut ved bruk av e-post, med muligheter for tilgang ved bruk av ordinær post. Av de 26 deltakerne i helse og kulturnettverket fikk NTF svar fra 14. Det ble purret flere ganger underveis i prosessen. På grunn av prosjektets noe begrensede økonomiske og tidsmessige ramme, har det ikke vært mulig å gå dypere inn i de ulike tiltakene i nettverket Kommentarer til svarene fra deltakere i kultur og helsenettverket I denne delen blir svarene fra deltakere i nettverket kommentert. Under pkt blir svarene presentert i sin helhet. Hvilken betydning og omfang har kultur og helseaktivitetene hatt, og har man nådd ut? Svarene blant de som er med i denne undersøkelsen viser at målgruppene har hatt et utbytte av kultur-helsesatsingen i kommuner, institusjoner og fylkeskommuner. Sammenfattet kan utbyttet beskrives som økt sosialt felleskap og tilhørighet, økt livskvalitet og sterkere følelse av verdighet. Selv om antallet personer i målgruppene varierer og gjenspeiler ulike måter å telle på, er inntrykket at aktiviteten er stor og at mange mennesker nås. De fleste svarer et ubetinget ja på om man har nådd ut til enkeltpersoner og grupper som i liten grad deltar i kultur og helseaktiviteter. Allikevel kommer det fram hos enkelte at ikke så mange som ønskelig har deltatt. Innenfor mye av psykiatrien er fortsatt mye ugjort, hevdes det. Hjemmeboende med sosial angst/tilbaketrekning hvordan få de med? Derfor er det grunn til å stille spørsmålene: Er det slik at det er de med institusjonell tilhørighet som lettest fanges opp og blir aktivisert av ulike kultur og helsetiltak? Med andre ord, er det lettere å få gjennomslag for kulturtiltak som rehabilitering enn som forebygging? Hvordan er kultur og helsearbeidet organisert? Svarene viser til dels store forskjeller med hensyn til både hvordan samarbeidet organiseres i den enkelte kommune og også hvilken betydning arbeidet innen kultur og

16 6 helse har hatt for samarbeidet internt i den enkelte kommune/fylkeskommune. Best effekt synes en å ha oppnådd når arbeidet er tilført egne og prioriterte ressurser (ev også del av øremerkede midler til spesielle formål, eks psykiatrimidler), når nøkkelpersonell er fristilt, og når arbeidet ikke i for sterk grad er forankret i en enkelt etat. Men det viser seg også at selv om ansvaret for kultur- og helsearbeidet legges til en etat, evner en å involvere fagpersonell i andre etater slik at en oppnår ønskede sektorovergripende arbeidsformer. I Levanger synes f.eks. den overordnede politiske og administrative forankringen av prosjektet å ha bidratt til god tverrfaglig og sektorovergripende samordning av aktiviteter. Dette illustrerer at det kan være vanskelig å etablere nye ting i en organisasjon som er godt dekket opp med ordinære oppgaver, og der de ordinære arbeidsoppgavene er innarbeidet i faste og gode rutiner. Det viser seg også ofte vanskeligere å innarbeide nye ting og nye samarbeidsrelasjoner i etater/virksomheter som har et sterkt profesjonspreg enn i virksomheter som er sammensatt med ansatte med forskjellige faglig bakgrunn. Hvilket utbytte har man hatt av nettverket? På hvilke måter har man selv bidratt i nettverket? For de som er med i denne undersøkelsen har for det første utbyttet av å delta i det nasjonale kultur og helsenettverket internt virket inspirerende og bidratt til engasjement, "gnist", idéutveksling, erfaringsutveksling og koordinert handling i forhold til innbyggerne/brukergruppene. For det andre har fellesskapet i nettverket virket som en arena for påfyll, læring og formidling. Konferansene og samlingene står gjennomgående fram som spesielt verdifulle. Til en viss grad har også nettverket bidratt til å gjøre egen institusjon/organisasjon og egne saker kjent. I mindre grad nevnes betydningen av nettverket som arena for å påvirke sentrale myndigheter. 2.2 Kort vurdering av effekter i forhold til mål for knutepunktet Som vist til innledningsvis er det lagt opp til en begrenset evaluering av knutepunktets aktivitet som har vært omfattende. Vurderingen som følger er basert på: Spørreundersøkelse blant deltakere i nettverket. Innspill fra deltagere i nasjonal rådgivingsgruppe, møte 16. desember Skriftlig materiale fra knutepunktet, bl.a. utkast til knutepunktets egen sluttrapport. Samtaler med leder for nasjonalt knutepunkt. Det gjennomføres en kort vurdering av effekten av knutepunktets arbeid i forhold til de målsettinger som var satt for arbeidet:

17 7 Vedlikeholde og videreutvikle nasjonalt helse- og kulturnettverk. Informasjon og rådgiving, herunder ivareta nettverkets hjemmeside. Initiere lokalt og regionalt utviklingsarbeid innen kultur/helse, prøve ut virkemidler. Kontakt med nasjonale myndigheter og nasjonal rådgivingsgruppe. Etablere kontakt og samarbeid med utdannings- og forskningsmiljøer. Utvikle deltakelse i internasjonale nettverk Vedlikeholde og videreutvikle nasjonalt helse- og kulturnettverk Knutepunktet har hatt ansvaret for å koordinere et nettverk innen kultur og helse med i alt 26 deltakere, inkludert utvidelsen av nettverket med Porsgrunn kommune og Bergen kommune. Både på bakgrunn av de faktiske aktiviteter og tiltak som er gjennomført og synspunkter fra deltakere i nettverket (spørreundersøkelsen), må en kunne konkludere med at etablerte relasjoner mellom involverte aktører er vedlikeholdt og forsterket. Hvorvidt nettverket er videreutviklet i den forstand at det er tilført andre funksjoner, oppgaver eller roller som nettverk, er det vanskelig å si noe sikkert om. Nettverket har vært en faglig møteplass og en kilde for informasjon som også har vært de viktigste intensjoner med samarbeidet. En kunne kanskje ha forventet at det med utgangspunkt i nettverket hadde utviklet seg mer konkrete samarbeidsprosjekter mellom enkeltdeltakere i nettverket f.eks. med utgangspunkt i tiltak som er gjennomført av deltakere i nettverket. Det viser seg imidlertid ofte vanskelig å få til slikt samarbeid i alle fall før deltakere i slike mer løst sammensatte nettverk "lærer seg" å utvikle konkrete samarbeidstiltak. Det ligger ofte også en begrensning i at det er lite med prosjektmidler som en kan utarbeide felles søknader til Informasjonsaktivitet Knutepunktet har i løpet av prosjektperioden gjennomført et bredt anlagt og omfattende informasjonsarbeid. Følgende informasjonstiltak er gjennomført: 3 samlinger for kultur- og helsenettverket (Levanger, Vestvågøy og Oslo) utvikling av nettsted og drift av hjemmeside - foredrag og innlegg på seminarer og konferanser i Norge og Norden deltakelse og samarbeid med nasjonal rådgivingsgruppe, medlem i rådgivingsgruppas arbeidsutvalg bidrag til bokutgivelse - Kultur og helse, I samspill for det gode liv, Kommuneforlaget deltakelse i nordisk nettverk kontakt med FoU-miljø - HUNT forskningssenter (NTNU), Høgskolen i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelagsforskning, Høgskolen i Telemark, Universitetet i Umeä

18 8 generell informasjon og kontaktformidling Informasjonsaktiviteten har vært både omfattende og variert. I tillegg til at den har bestått i å gi faktainformasjon til nettverket og andre interesserte, har den også hatt betydelige faglige ambisjoner. Det er ved en rekke anledninger tatt opp tema og problemstillinger som har vært et forsøk på å utvikle eller lete etter kultur/helsefeltets kunnskapsplattform. Dette gjelder både i forhold til de konferanser som er gjennomført i knutepunktets/den nasjonale rådgivingsgruppas/departementenes regi og knutepunktets deltagelse i andre konferanser. Som det går fram av knutepunktets egen sluttrapport , har kultur- og helsenettverket i Norge bra geografisk spredning. Det består i hovedsak av kommuner, noen fylkeskommuner og noen organisasjoner, eksempelvis Norsk Revmatikerforbund, avdeling Møre og Romsdal. Spørreundersøkelsen viser at deltakerne i nettverket er godt fornøyd med det utbyttet de har hatt gjennom å være en del av informasjons- og formidlingsnettverket i prosjektet. Uttalelsene tyder også på at blandingen av tematiske seminar og mer løpende informasjon har fungert godt. Vi har ikke tilstrekkelig tilbakemelding til å ha noen oppfatning om hvor aktivt nettstedet og hjemmesidene er brukt Lokalt og regionalt utviklingsarbeid - utprøving av virkemidler Det har vært en viktig ide med hensyn til knutepunktets rolle som utviklingsaktør, at det skulle tjene som et lokalt kontakt- og idésenter for aktuelle samarbeidspartnere og et slags brohode eller nasjonal representant for utviklingsarbeidet. Knutepunktets "brohoderolle" er, i og med at knutepunktet er lagt til en kommune som er en del av et regionalt kultur/helsefaglig miljø, todelt. På den ene siden må knutepunktet realisere seg som et brohode i sitt eget miljø, og på den andre siden utvikle og etablere en funksjon som "brohodenes brohode". Den siste rollen innbærer at Levanger kommune som knutepunkt både gjennom å teste ut arbeidsformer, virkemidler og grep i eget regionalt nettverk og gjennom å skaffe seg oversikt over løsninger andre steder, formidler ideer og løsninger til hvordan lokale og regionale kultur/helsenettverk andre steder arbeider. En må kunne si at Levanger kommune gjennom å være involvert i prosjektet Folkehelse og kultur i et distriktsfylke, som er et samordningstiltak finansiert med 2,5 mill. kr over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett og med tilsvarende finansiering fra lokale og regionale partnere, har hatt et særlig godt grunnlag for å etablere nærhet til lokalt og regionalt helse/kulturarbeid. I dette prosjektet har Levanger kommune og knutepunktet samarbeidet med HUNT forskningssenter som er tilknytter det medisinske fakultetet ved NTNU, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Levanger sykehus v/fou-avdelingen. Målsettingen med dette prosjektet har vært å utvikle samarbeid og samordning av ressursbruk på tvers av institusjonsgrenser innen kultur/helsefeltet både for å utvikle kunnskap og ta i bruk kunnskap i forvaltningen. Prosjektets målsetting om å utvikle FoU-basert samarbeid og aktivitet

19 9 på nasjonalt og internasjonalt nivå har også bidratt til å gi helhet til kommunens arbeid som knutepunkt. Eksemplet fra Nord-Trøndelag og en rekke andre steder i landet (se oversikt i knutepunktets egen sluttrapport ), viser at en på lokalt og regionalt nivå har gitt til dels betydelige bidrag med hensyn til å utvikle kultur/helsefeltet både kunnskapsmessig og i praksis. Den gjennomførte spørreundersøkelsen viser at knutepunktets betydning for denne aktiviteten har vært god, og at en gjennom formidling av ideer og tiltak har bidratt i initieringen av lokalt og regionalt kultur/helsearbeid også andre steder Nasjonal forankring og kontakt med nasjonale myndigheter og nasjonal rådgivingsgruppe Kultur- og helsearbeidet er faglig bredt sammensatt og involverer mange politikkområder; helsepolitikk, kulturpolitikk, utdannings- og forskningspolitikk, regional- og distriktspolitikk, fordelingspolitikk og rettigheter. Denne faglige fragmenteringen samtidig som området ikke har hatt noen selvskreven "eier" nasjonalt, har gjort at det har vært viktig for knutepunktet å arbeide for forståelse for og forankring av helse/kulturfeltet i flere nasjonale politiske og forvaltningsmessige miljø. Sosial- og helsedepartementet var knutepunktets oppdragsgiver og viktigste finansieringskilde. Arbeidsfordelingen var slik at SHD hadde ansvar for nasjonal rådgivningsgruppe og knutepunktet for samhandling i kultur og helsenettverket. Knutepunktet hadde fra oppstarten i april 2000 til september 2001 et nært faglig samarbeid med SHD. Det var liten kontakt med nasjonale myndigheter fra høsten 2001 fram til mai 2002, men knutepunktet stod allikevel relativt støtt på egne bein med utgangspunkt i det tette samarbeidet i prosjektets første 1,5 år. Samarbeidet har bestått i: Planlegging og gjennomføring av 2 store nasjonale kultur- og helsekonferanser, der også deler av den nasjonale rådgivningsgruppa deltok: Nasjonale konferanser: "Kultur og helse - om det muliges kunst", Rikshospitalet 21. og 22. november Kunst, kultur og psykisk helse april 2001, Grieghallen i Bergen. Samarbeid om planlegging av 8 møter i nasjonal rådgivningsgruppe og deltakelse i arbeidsutvalget i rådgivningsgruppen som bestod av representanter fra KD, 2 fra SHD og leder i knutepunktet. Strategiske drøftinger med SHD om utvikling av feltet. Møte med nasjonal rådgivingsgruppe i Helse- og sosialdirektoratet, Annet samarbeid: Møte med stortingspolitikere fra Nord-Trøndelag, Slettet: 21

20 10 Møte med kulturstatsråden/politisk ledelse i KKD, i Levanger. Møte med Sosial- og helsedirektoratet, , i forbindelse med overføringen av sekretariatsansvar fra SHD til direktoratet. Innspill til St.meldinger, både gjennom møte med politisk rådgiver i Helsedepartementet Lise Hjemdal og skriftlige innspill Kontakten med representanter for diverse nasjonale miljø, har dels bestått i å gi informasjon om det som skjer innen kultur/helsefeltet, dels har den bestått i å gi innspill til politikkutforming innen politikkområder som er relevante for helse/ kulturfeltet. Hovedansvaret for kontakt med og oppfølging av knutepunktet ble som nevnt foran, overført fra Sosial- og helsedepartementet til Sosial- og helsedirektoratet høsten Direktoratets ansvar har først og fremst vært å forvalte prosjektets økonomiske ressurser. Ordningen med et arbeidsutvalg, der bl.a. begge departementene var med, synes å ha opphørt høsten Knutepunktets faglige nasjonale forankring synes å ha blitt noe svekket gjennom redusert aktivitet i den nasjonale rådgivingsgruppen i 2002 sammenlignet med tidligere år, og ved at en viktig arena for interdepartementalt samarbeid (arbeidsutvalget) ble mindre aktiv. Generelt sett må det også kunne sies at det innenfor en sektoroppdelt forvaltning på nasjonalt nivå ikke er enkelt å finne et naturlig faglig korresponderende miljø til den faglige kompleksiteten som helse/kulturfeltet representerer. Betydningen av de nasjonale kontakter knutepunktet har hatt, synes i en viss grad å ha vært avhengig av enkeltpersoners kompetanse og interesse. Overføringen av ansvaret som kontaktpunkt nasjonalt for knutepunktet fra departementet til direktoratet, kan også diskuteres. I direktoratet ble Avdeling for frivillighet og samarbeid tillagt ansvaret som nasjonalt kontaktpunkt, men hovedsakelig med utbetaling av prosjektmidler som arbeidsoppgave. Overføringen kan ha bidratt til å forsterke satsingens helsefaglige profil, og gjort det vanskeligere å få fram den kulturfaglige delen. En slik profil kan også enkelte steder ha blitt forsterket gjennom at mye av aktiviteten er finansiert gjennom midler og ressurser fra sosial- og helsesektoren (bl.a. psykiatrimidler). Knutepunktet må sies å ha hatt mange og relativt sett gode kontakter med forskjellige nasjonale myndigheter både på administrativt og politisk nivå. Disse kontaktene synes å ha gått direkte mellom prosjektledelse og de forskjellige myndigheter og i liten grad gjennom den nasjonale rådgivingsgruppe eller deler av denne. Den nasjonale rådgivingsgruppa har dermed kanskje ikke fullt ut fått mulighet til å realisere det potensial den i utgangspunktet var tenkt å være som et bindeledd mellom prosjektet og viktige nasjonale aktører.

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

Nasjonalt knutepunkt for kultur og helse, Levanger Videreføringsarbeidet for kultur og helse Rapport 2000-2003 10. juni 2003

Nasjonalt knutepunkt for kultur og helse, Levanger Videreføringsarbeidet for kultur og helse Rapport 2000-2003 10. juni 2003 Nasjonalt knutepunkt for kultur og helse, Levanger Videreføringsarbeidet for kultur og helse Rapport 2000-2003 10. juni 2003 Odd Håpnes Nasjonalt knutepunkt for kultur og helse, Levanger Forord Arbeidet

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Saksfremlegg. Innstilling: Saksutredning: Arkivsak: 09/4209-9 Sakstittel: OPPRETTE FRIVILLIGHETSENTRAL I SØRUM K-kode: C85 Saksbehandler: Erik Vea

Saksfremlegg. Innstilling: Saksutredning: Arkivsak: 09/4209-9 Sakstittel: OPPRETTE FRIVILLIGHETSENTRAL I SØRUM K-kode: C85 Saksbehandler: Erik Vea Saksfremlegg Arkivsak: 09/4209-9 Sakstittel: OPPRETTE FRIVILLIGHETSENTRAL I SØRUM K-kode: C85 Saksbehandler: Erik Vea Innstilling: 1. Det søkes Kulturdepartementet om støtte til å opprette Frivillighetssentralen

Detaljer

Friskliv i Levanger og Verdal kommune

Friskliv i Levanger og Verdal kommune Friskliv i Levanger og Verdal kommune Fysisk aktivitet, folkehelse og samhandling Innherredsmodellen OSLO 17.04.12 Tore Fjerdingen, Enhetsleder Helse og Rehabilitering, Levanger kommune. Agenda Forprosjektet,

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral

Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral Interne utlysninger; Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral Prosjektleder Senior på Tiller & Strinda Trondheim kommune har gitt Sjetne og Strinda Frivilligsentraler tilskudd til igangsettelse av

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg Stortingets helse- og omsorgskomite Levanger, 24. februar Odd Håpnes, daglig leder Hva er kultur og helse? Systematiske og gjennomtenkte kulturtiltak

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Klinisk Sykehjemsarbeid

Klinisk Sykehjemsarbeid Klinisk Sykehjemsarbeid Seminar 21. juni 2006 i forbindelse med 100-års jubileet ved Avdeling for sykepleie, HiST Anne G. Vinsnes 1 State-of-the-Art Innenfor eldreomsorgen har vi et pasientunderlag med

Detaljer

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010. Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP)

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknadsnr. 2014-0041 Søknadsår 2014 Arkivsak Prosjektnavn Utvikling Næringscampus Nord-Trøndelag Kort beskrivelse Prosjektet har som formål og utvikle og

Detaljer

Freskt Bodø. Samhandling for å utvikle folkehelse i Bodø

Freskt Bodø. Samhandling for å utvikle folkehelse i Bodø Freskt Bodø Samhandling for å utvikle folkehelse i Bodø Bærende ide: Økt satsing på, og prioritering av, forebyggende og helsefremmende arbeid er nødvendig for å møte framtidens helseutfordringer. Forebygging

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE 1 FORORD Østfold fylkeskommune sammen med interesserte kommuner er i ferd med å inngå en samarbeidsavtale for å gjennomføre folkehelsemålene i fylkesplanen Østfold

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Sammendrag Det vises til invitasjon fra Nordland fylkeskommune med invitasjon til deltakelse i kartlegging

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Stiklestad 7. september 2007

Stiklestad 7. september 2007 Hva gjør vi i FOLK2 for å bidra til en bedre hverdag for den eldre delen av befolkninga? Stiklestad 7. september 2007 Folkehelserådgiver NTFK/prosjektleder FOLK2 dr.art. Margunn Skjei Knudtsen Nord-Trøndelag

Detaljer

Evaluering av funksjonen Regional koordinator for sektor helse og omsorg Fosen

Evaluering av funksjonen Regional koordinator for sektor helse og omsorg Fosen Evaluering av funksjonen Regional koordinator for sektor helse og omsorg Fosen Lederforum Helse- og omsorg Fosen er av Fosen Regionråd ved Rådmannsgruppen bedt om å evaluere funksjonen regional koordinator.

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunesammenslåing

Lokaldemokrati og kommunesammenslåing 4. Juni 2015 Lokaldemokrati og kommunesammenslåing Beat for beat Laholmen, Stømstad Bakgrunn: LA-21 en handlingsplan utviklet under FNs konferansen i Rio de Janeiro i 1992. «Lokal Agenda 21» handlet om

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 000 heldøgns omsorgsplasser Demensplan

Detaljer

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012.

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Aust-Agder Årsrapport 2011 Pilotfylket Aust-Agder 1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Som pilotfylke skal

Detaljer

VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012

VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012 VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012 Virksomhetsstrategi A, B og C med tiltaksplaner Innledning Vi håper at alle våre medlemskommuner, fylkesavdelinger/regioner, samarbeidsparter og andre vil dra nytte av dette dokumentet

Detaljer

K U L T U R S K O L E FOR A L L E

K U L T U R S K O L E FOR A L L E STRATEGI 2020 K U L T U R S K O L E FOR A L L E Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom endringer i den administrative strukturen og i den sammenheng har det vært naturlig å se på rådets politiske

Detaljer

Tilleggsliste MARKER KOMMUNE. Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Marker rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 25.03.2014 Tidspunkt: 18.

Tilleggsliste MARKER KOMMUNE. Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Marker rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 25.03.2014 Tidspunkt: 18. MARKER KOMMUNE Tilleggsliste Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Marker rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 25.03.2014 Tidspunkt: 18.00 Saksnr. Arkivsaksnr. Innhold PS 22/14 14/133 Frivilligsentralen - Årsrapport

Detaljer

P rosjektmandat. Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato 15.09.2014

P rosjektmandat. Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato 15.09.2014 P rosjektmandat for Innføring av hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Prosjektnavn Planlagt startdato 01.12.2012 Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato 15.09.2014 Oppdragsgiver Prosjekteier

Detaljer

Modum. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: 6. Telefon: 7. Bakgrunn - Hvorfor gikk dere i gang?

Modum. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: 6. Telefon: 7. Bakgrunn - Hvorfor gikk dere i gang? Modum 2. Navn på prosjektet: Innovasjon for bedre folkehelse 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Innovasjon for bedre folkehelse gjennom utvikling av nye tiltak og modeller innen kommunesektoren. Arbeidet

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Handlingsplan for SLT/Politiråd SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre

Detaljer

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Årsmelding Strinda Frivillighetssentral 2006

Årsmelding Strinda Frivillighetssentral 2006 Årsmelding Strinda Frivillighetssentral 2006 En takk til alle frivillige ved Strinda Frivillighetssentral. Takk for godt samarbeid til Trondheim kommune, Peterson Ranheim papirfabrikk, Lerkendal dagtilbud

Detaljer

DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT

DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT Saksutredning: DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT Trykte vedlegg: Sluttrapport fra fylkeskomiteen om demokratijubileene 2013 2014 i Rogaland Utrykte vedlegg: Ingen 1. Bakgrunn I 2013

Detaljer

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng Studieplan Aktiv omsorg 15 studiepoeng Godkjent av dekan ved HiT, Fakultet for helse- og sosialfag, 1. februar 2013 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn, behov og formål Det offentlige står overfor store utfordringer

Detaljer

HUNT-data som grunnlag for å ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer hva annet trenger vi?

HUNT-data som grunnlag for å ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer hva annet trenger vi? HUNT-data som grunnlag for å ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer hva annet trenger vi? Spesialrådgiver, dr. art. Margunn Skjei Knudtsen, NTFK. Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag

Detaljer

Fremtidige utfordringer

Fremtidige utfordringer Fremtidige utfordringer Helse- og omsorgssektoren står overfor store fremtidige utfordringer; Antall eldre øker Det er mange yngre tjenestebrukere med helsemessige og sosiale problemer. Hvordan kan vi

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura Melding til utvalg for kultur og oppvekst 06.12.10 143/10 Til : Utvalg for kultur og oppvekst Saksbehandler: Roald Brekke Dato : 22.11.10 RAPPORT KONGESOMMER 2010 Bakgrunn Kongesommer er navnet på de tilbud

Detaljer

Sluttrapport MARBORG TTV

Sluttrapport MARBORG TTV Sluttrapport MARBORG TTV Denne rapporten inneholder oppsummering for prosjektet MARBORG TTV for perioden juli - desember 2008, samt et kort tilbakeblikk på prosjektperioden 2005-2008 Innhold Oppsummering...

Detaljer

Sandnes Frivilligsentral 2013

Sandnes Frivilligsentral 2013 Sandnes Frivilligsentral 2013 Frivilligsentralene 2013 Ca 400 sentraler totalt I forrige regjeringsperioden er det blitt opprettet over 100 nye sentraler KD har fordelt tilskudd til opprettelse av 20 nye

Detaljer

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Rapport og forslag til samarbeidsavtale for kultur pr. juni 2005 1. Utgangspunkt Utgangspunktet for dette arbeidet er samarbeidsavtalen av 18.08.2004. mellom 9 byer i

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc)

Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc) Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc) Søknadssum: 60 000 Varighet: Treårig Kategori: Innsatsområder Leseløftet 2010-2014 Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Aust-Agder bibliotek og kulturformidling

Detaljer

Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet

Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet Bakgrunn Altamodellen består i å organisere kommunale og spesialisthelsetjenester i et felles bygg der viktige målsettinger

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Satsingen Løft for bedre ernæring, delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler 1. Kort om hensikt

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Interkommunalt samarbeid om gjeldsrådgivning - prosjektsøknad Saksbehandler: E-post: Tlf.: Joar Harry Aksnes joar.aksnes@innherred-samkommune.no Arkivref: 2009/3512 - / Saksordfører:

Detaljer

Bro mellom kunnskap og praksis

Bro mellom kunnskap og praksis Bro mellom kunnskap og praksis Strategiplan 2013 2017 Kompetansesenter rus - region sør ved Borgestadklinikken (KoRus Sør) er ett av sju regionale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,

Detaljer

Molde kommune Helseavdelingen Folkehelsekoordinator

Molde kommune Helseavdelingen Folkehelsekoordinator Molde kommune Helseavdelingen Folkehelsekoordinator ÅRSRAPPORT 2005 Folkehelseutvalget i Molde 2005: Henriette Schou Mari Lund Johannessen Henning Fosse Hugo Tingvoll Arne Lillevik Anne Mette Nedbøberg

Detaljer

Bakgrunn og erfaring med treningskontaktordningen i Nord-Trøndelag

Bakgrunn og erfaring med treningskontaktordningen i Nord-Trøndelag Samarbeidsprosjektet: «Treningskontakt» - en videreføring av støttekontaktordningen Bakgrunn og erfaring med treningskontaktordningen i Nord-Trøndelag Verdal 24.09.14 Arne Okkenhaug, HNT HF, Sykehuset

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Faglig rapport Treningskontakter Hordaland Februar 2010

Faglig rapport Treningskontakter Hordaland Februar 2010 Faglig rapport Treningskontakter Hordaland Februar 2010 Faglig rapport -for tildelte folkehelsemidler gjennom Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite Målsetning: Målsetning hentet ut

Detaljer

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004 Notat: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 Oversikt over forslag til tiltak i kulturplanen A: Barne- og ungdomskultur 1

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn "Inderøy - best i lag" Kort beskrivelse Prosjektet «Inderøy best i lag» skal fremme bolyst, tilflytting og inkludering.

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

HORDALAND IDRETTSKRETS

HORDALAND IDRETTSKRETS Bergen 17.02.09 RAPPORT 2008 Treningskontakter Hordaland Treningskontakter Hordaland er et samarbeid mellom Hordaland Idrettskrets, Stiftelsen Bergensklinikkene og Helse Bergen, Tertnes DPS og kommunene

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Empowermentprosjektet for Frivilligsentraler, Østfold

Empowermentprosjektet for Frivilligsentraler, Østfold Empowermentprosjektet for Frivilligsentraler, Østfold Evaluering / rapportering 1. Våler kommune - Våler/Svinndal Frivilligsentral 2. Navn på prosjektet Dagens Rett 3. Prosjektansvarlig Daglig leder Karen

Detaljer

Til: KRD Fra: Lofotrådets prosjekt Bo i Lofoten Dato: 03.04.2014

Til: KRD Fra: Lofotrådets prosjekt Bo i Lofoten Dato: 03.04.2014 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Lofotrådets prosjekt Bo i Lofoten Dato: 03.04.2014 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Vågan, Vestvågøy, Flakstad,

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

Generell god livskvalitet øker

Generell god livskvalitet øker HUNT-undersøkelsene Generell god livskvalitet øker 100 Prosent 90 80 70 82,4 83,1 87,2 60 50 HUNT 1 HUNT 2 HUNT 3 Livskvalitet Prosentandel menn som er ganske, meget eller svært fornøgd med tilværelsen

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT (Prosjekt nr.2) Tittel på tiltak/prosjekt: 2008006594 Budsjettår: 2009 Budsjettkapittel og post: 0743.70 Frist: 31.mars 2010 Rapporten sendes til: Helsedirektoratet og Knutepunktet

Detaljer

Ta vare på velgerne dine! Vårt politikeropplæringsprogram. - Sturla Ditlefsen, folkehelsesamling for Møre og Romsdal

Ta vare på velgerne dine! Vårt politikeropplæringsprogram. - Sturla Ditlefsen, folkehelsesamling for Møre og Romsdal Ta vare på velgerne dine! Vårt politikeropplæringsprogram. - Sturla Ditlefsen, folkehelsesamling for Møre og Romsdal Hva skal vi snakke om?»hvordan sikre at politikere bruker folkehelsebrillene i alle

Detaljer

Finstadtunet. Nytt forebyggende senter I Ski kommune. Thorbjørn Engh virksomhetsleder. Ski kommune på sporet til fremtiden!

Finstadtunet. Nytt forebyggende senter I Ski kommune. Thorbjørn Engh virksomhetsleder. Ski kommune på sporet til fremtiden! Finstadtunet Nytt forebyggende senter I Ski kommune Thorbjørn Engh virksomhetsleder Ski kommune på sporet til fremtiden! Introlåten var One day baby we ll be old med Asaf Avidan. I utgangspunktet en kjærlighetssang

Detaljer

Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe,

Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe, Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe, spesialrådgiver, KS Midt-Norge/Nord-Trøndelag Denne presentasjonen

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Utkast til årsrapport for MARBORG 2011. 101 Drift. Resultat 2011 60 300

Utkast til årsrapport for MARBORG 2011. 101 Drift. Resultat 2011 60 300 Utkast til årsrapport for MARBORG 2011 Innhold Utkast til årsrapport for MARBORG 2011... 3 101 Drift... 3 102 Kafé... 4 103 Kvinnegruppa/Herreklubben Hårek... 5 104 TTV... 6 105 BrukerBasen... 7 106 Avdeling

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

TRS Et kompetansesenter for sjeldne diagnoser

TRS Et kompetansesenter for sjeldne diagnoser Beskrivelse av kompetansesenterfunksjon for dysmeli Bakgrunn og hensikt - kompetansesenter ved Sunnaas sykehus HF og Rikshospitalet- Radiumhospitalet HF (RR) ble ifølge Heløe-komiteens innstilling fra

Detaljer

OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018

OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler vil i 2015-2016 særlig arbeide med disse sakene: A. Videreutvikling av Landorganisasjonen for Frivilligsentraler Landsorganisasjonen

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen

Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen En presentasjon av Clearinghouse modellen Senter for selvhjelp og mestring, Link Oslo Fra passiv mottaker til aktiv deltaker Drevet av Norsk selvhjelpsforum

Detaljer

Norwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad

Norwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad Norwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad Informasjon til årskonferansen i Skadeforebyggende Forum Oslo 17.-18. nov 2009 En kort presentasjon Bakgrunn Formål

Detaljer

Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen?

Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen? 52 svar Vis alle svar Publiser analytics amsaetra@gmail.com Rediger dette skjemaet Sammendrag Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen? 17,6

Detaljer

Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapport for 2012

Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapport for 2012 Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER Deres ref. Vår ref. Dato 12/00132-63 12/143-3 11.07.2013 Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapport for 2012 Vi viser til innsendt

Detaljer

Ny organisasjonsmodell for Kultur, miljø og folkehelse

Ny organisasjonsmodell for Kultur, miljø og folkehelse Journalpost:16/36860 Saksnummer Utvalg/komite Dato 092/2016 Fylkesrådet 29.03.2016 Ny organisasjonsmodell for Kultur, miljø og folkehelse Sammendrag Kultur, Miljø og Folkehelse ble etablert som en etat

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer