Klima: Den egentlige historien
|
|
- Edvin Dahlen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1
2 2
3 Klima: Den egentlige historien 1. Klimaet på jorden er i ferd med å endre seg 2. Grunnen er en blanding av naturlige og menneskeskapte årsaker 3. Vi kan fortsatt gjøre noe med det hvis vi vil 4. Konsekvensene hvis vi ikke gjør noe blir store for oss mennesker og vårt samfunn, ikke nødvendigvis for planeten generelt 3
4 Sannhet nr. 1: Jorden blir for tiden varmere 4
5 Sannhet nr. 1: Jorden blir for tiden varmere According to the 2007 Fourth Assessment Report by the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), global surface temperature increased 0.74 ± 0.18 C (1.33 ± 0.32 F) during the 20th century. Source: NASA GISS 5
6 Sannhet nr. 2: Vi endrer atmosfæren 6
7 Sannhet nr. 2: Vi endrer atmosfæren IPCC AR4 Se for eksempel how-do-we-know-that-recent-cosub2sub-increases-aredue-to-human-activities-updated/ 7
8 Altså: 1.Det blir varmere på jorden 2.Vi endrer på atmosfæren Kjernespørsmålet er: Har disse to noe med hverandre å gjøre? (Og hvis ja, hva så?) 8
9 det er i sånne øyeblikk det er godt å kunne litt fysikk Sheldon: I'm a physicist. I have a working knowledge of the entire universe and everything it contains (Big Bang Theory) Klimaet er, i bunn og grunn, ikke annet enn et fysikkproblem. (OK, et noget kompisert fysikkproblem, men alikevel.) Filosofi: Bli kvitt uvesentlighetene, fokuser på det man kan vite og måle. 9
10 Jorden sett med fysikerøyne: En blå kule som solen skinner på 10
11 Jorden sett med fysikerøyne: Den går rundt, den har hav, den har atmosfære Klima er gjennomsnittlig tilstand for hav og atmosfære. Merk altså at klima er veldig forskjellig fra vær. 11
12 Jorden sett med fysikerøyne: Like mye energi inn som ut! 12
13 Drivhusgasser??? CO2: Gassmolekyler kan lagre energi i form av vibrasjoner. «Varme» er når små ting beveger på seg (I tillegg må «strikkene» mellom atomene være passe stramme.) + vanndamp! 13
14 Klimaendring: Å bringe systemet ut av likevekt for en tid, slik at det lagres eller avgis for mye energi Jordens klima endrer seg hele tiden! Spørsmålet er hvorfor? 14
15 Solen? Over kortere tider er den veldig, veldig stabil. Lockwood and Fröhlich Proc. R. Soc There is considerable evidence for solar influence on the Earth s pre-industrial climate and the Sun may well have been a factor in post-industrial climate change in the first half of the last century. Here we show that over the past 20 years, all the trends in the Sun that could have had an influence on the Earth s climate have been in the opposite direction to that required to explain the observed rise in global mean temperatures. Hovedendringene vi ser i dag skyldes ikke solen 15
16 Solen? Men over lengre tid har den enormt mye å si og gir oss et naturlig fysikk-eksperiment med planeten Her, i løpet av ca år, innstiller jorden en ny termisk likevekt, for å kompensere for økt solvarme! Hvordan? 16
17 Et system ute av termisk likevekt Hvordan balanserer det seg? 17
18 To mulige faktorer: Absorbsjon i atmosfæren (mengden drivhusgasser), og refleksjon fra bakken (snø/is) Vi har målinger og modeller av begge: Vi har (stort sett) forstått dette! Mer CO2 betyr høyere temperatur. 18
19 Så 390 ppm 19
20 Forståelsen på IPCC-form: IPCC det internasjonale klimapanelet: Etablert i 1988, består av flere tusen forskere Mandatet er å vurdere og rapportere Den største og mest enige gruppen av forskere i verdens historie!!! Ny rapport i 2013/ /13/ipcc-femte-rapport/ Dette er hvor mye jorden er ute av energibalanse på grunn av våre aktiviteter (utslipp, endringer i bruk av land o.s.v.). Jorden jobber hardt med å balansere seg ved å øke temperaturen og dermed slippe mer energi tiblake til verdensrommet. 20
21 CO2-utslippene stiger igjen etter en kunstpause under finanskrisen G. Peters et al., Nature Climate Change (2011) Hvordan fortsetter denne kurven? Bjørn H. Samset kollokvium.no
22 PgC/year Klimascenarier Forskningens krystallkuler hva kan skje fremover? Unit RCP3 RCP4.5 RCP6 RCP8.5 Population bill World GDP US$ Primary energy EJ AIM - RCP MiniCAM - RCP MESSAGE - RCP 8.5 IMAGE - RCP3-PD (2.6) Se f.eks. M. Meinhausen et al., Climatic Change (2011) 109: Forsøk på å gjette veien fremover, ut fra antakelser om utvikling av samfunn, industri, teknologi og internasjonale avtaler Fanger bredden fra «business as usual» uten kutt (RCP 8.5) til strengt regime med «negative» utslipp, d.v.s. karbonfangst (RCP3) Scenariene gis som utgangspunkt for klimamodeller Bjørn H. Samset b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no
23 Modeller av klimaet All vår klimaforståelse på en gang De beste er i dag svært detaljerte og tunge å kjøre, krever mye tid på tungregneanlegg Finnes alle grader av kompleksitet De tyngste tygger fortsatt på RCP-scenariene, mens mellom-tunge modeller alt har jobbet gjennom dem Bjørn H. Samset b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no
24 Utsettelser av kutt betyr mye Anta at vi over tid kutter 100% av CO2-utslipp 100% kutt i dag 100% kutt i dag -5% i året i dag -3% i året i dag -1% i året i dag -3% i året i dag -3% i året fra % i året fra % i året fra 2040 Bjørn H. Samset b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no P. Friedlingstein et al, Nature Climate Change (2011), DOI: /NCLIMATE1302
25 Utsettelser av kutt betyr mye Anta at vi over tid kutter 100% av CO2-utslipp 100% kutt i dag 100% kutt i dag -5% i året i dag -3% i året i dag -1% i året i dag Allerede i år 2100 ser vi 0.25 grader forskjell for hvert tiende år vi utsetter kutt-start og denne forskjellen holder seg frem til år % i året i dag -3% i året fra % i året fra % i året fra 2040 Bjørn H. Samset b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no P. Friedlingstein et al, Nature Climate Change (2011), DOI: /NCLIMATE1302
26 Små utslipp betyr også mye Hva om vi bare klarer 90% kutt? 90% kutt i dag -5% i året i dag -3% i året i dag -1% i året i dag -3% i året i dag -3% i året fra % i året fra % i året fra 2040 P. Friedlingstein et al, Nature Climate Change (2011), DOI: /NCLIMATE1302 ( og hvor realistisk er det å gjøre verden 100% eller 90% «karbonfri» innen 2020?) Bjørn H. Samset b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no
27 PgC/year Hva med «business as usual» så lenge vi kan se? Scenariet RCP8.5 til IPCC AR5 Unit RCP3 RCP4.5 RCP6 RCP8.5 Population bill World GDP US$ Primary energy EJ AIM - RCP MiniCAM - RCP MESSAGE - RCP 8.5 IMAGE - RCP3-PD (2.6) Se f.eks. M. Meinhausen et al., Climatic Change (2011) 109: RCP 8.5 må regnes som realistisk Modellene er tilpasset det klimaet vi ser i dag, og RCP8.5 er såpass ekstremt at vi kan regne med uforutsette klimaeffekter (mer om det om litt) Vi kan alikevel kjøre modellene og se hva de sier Bjørn H. Samset b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no
28 «Business as usual» sender temperaturen i taket Kutter vi aldri så øker temperaturen 4-5 grader dette hundreåret, 6-8 grader innen år 2200 Resultatene her er basert på «mellomkompliserte» modeller Usikkerhetene er høyst reelle Spredningen gir likevel en god pekepinn på hvor vi kan havne Hvis det da ikke skjer noe helt spesielt? M. Meinhausen et al., Climatic Change (2011) 109: Bjørn H. Samset b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no
29 men: «verdens temperatur» Når er første (venstre) og siste (høyre) år modellen ser 2 grader økning et bestemt sted? er et kunstig tall. Når går vi over 2 grader lokalt? Når er første (venstre) og siste (høyre) fem års periode modellen ser 2 grader økning et bestemt sted? Bjørn H. Samset b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no Joshi et al., Nature Climate Change (2011), DOI: /NCLIMATE1261
30 Skjeletter i jordens skap ting som kan påvirke klimaet mye og raskt: Tippepunkter Bjørn H. Samset b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no
31 31
32 32
33 33
34 34
35 35
36 Ting vi ikke har rukket å diskutere Tilbakekoblinger Aerosoler Skyer Vanndamp CO2-kretsløpet Havnivåstigning Måleteknikker Statistikk Tilpasning og teknologi The devil is in the details Det blir neppe stille om dette på en stund 36
37 From the article Communicating the Science of Climate Change, by Richard C. J. Somerville and Susan Joy Hassol, October 2011 issue of Physics Today NB: Pass på språket! Ikke sikkert at ord betyr det «alle» tror Bjørn H. Samset kollokvium.no
38 Klima: Den egentlige historien 1. Klimaet på jorden er i ferd med å endre seg 2. Grunnen er en blanding av naturlige og menneskeskapte årsaker 3. Vi kan fortsatt gjøre noe med det hvis vi vil 4. Konsekvensene hvis vi ikke gjør noe blir store for oss mennesker og vårt samfunn, ikke nødvendigvis for planeten generelt 38
39 Mer informasjon? Klima forklart Christian Bjørnæs, CICERO Storms of my grandchildren James Hansen Merchants of doubt Naomi Oreskes and Erik Conway + bladet Klima Realclimate.org Bjørn H. Samset Klimafysiker, CICERO Senter for klimaforskning b.h.samset@cicero.uio.no Kollokvium.no 39
Bjørn H. Samset kollokvium.no
Hva skjer ved «business as usual»? Eller om vi ikke kutter utslippene før i 2020? En kvart grad varmere i 2100 for hvert 10. år vi utsetter kutt Kutter vi aldri så øker temperaturen 3-5 grader dette hundreåret,
DetaljerKlima. hva er sant? FYS1000, Bjørn H. Samset Seniorforsker, CICERO
Klima?? hva er sant? FYS1000, 08.03.2011 Bjørn H. Samset Seniorforsker, CICERO b.h.samset@cicero.uio.no 1 Sannhet nr. 1: Noe er i ferd med å endre seg. http://svs.gsfc.nasa.gov/vis/a000000/a003600/a003674/index.html
DetaljerÅ modellere fremtidens klima
Å modellere fremtidens klima Maria Sand, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning Illustrasjon: climate-dynamics.org 14 størrelsesordener som må modelleres 10 11 s Sub-grid-prosesser Værvarslingsmodell
DetaljerKjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene
Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene Bjørn H. Samset - Forsker, CICERO b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no Vekk med skylappene Vi er energijunkies. Vi MÅ utvinne energi fra naturen for
DetaljerDet vitenskapelige grunnlaget for menneskeskapte klimaendringer
Det vitenskapelige grunnlaget for menneskeskapte klimaendringer Pål Prestrud Direktør Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning Direktør CICERO Senter for klimaforskning 1 2 Tror du menneskelig aktivitet
DetaljerKlima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing
Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate
DetaljerKlimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015
Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet
DetaljerKlimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016
Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,
DetaljerGeoengineering Kan vi teknologi redde oss fra klimaendringer?
Geoengineering Kan vi teknologi redde oss fra klimaendringer? Norsk klimanettverk,15.03.2012 Bjørn H. Samset - Forsker, CICERO b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no Jordens energibalanse Alt vi egentlig
DetaljerKarbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning
Karbonbudsjetter og klimamål Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning Hovedbudskap 1. Hvordan klimasystemet virker, kombinert med politisk vedtatte temperaturmål, innebærer et
DetaljerUtviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?
Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket
DetaljerKlimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner?
Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner? Oppsummering siste rapport fra IPCC Hvilke endringer ventes globalt? Hvilke endringer ventes i Norge? og småkraftverk
DetaljerGlobale klimaendringer: har risikoen økte siden siste IPCC rapport? Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning
Globale klimaendringer: har risikoen økte siden siste IPCC rapport? Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning 1 Global temperaturendring 1980-2008, GISS data (til venstre) og HadCRU data (til høyre)
DetaljerHvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?
Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Gunnar Myhre Coordinating Lead Author Kapittel 8 Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC sin femte rapport består av tre hovedrapporter og en
DetaljerVær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?
Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær
DetaljerGlobal oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB
Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerIPCC, From emissions to climate change
IPCC, 2007 From emissions to climate change Increased greenhouse effect Global temperature change Warming during the period 1880-2012 is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period
DetaljerChapter 2. The global energy balance
Chapter 2 The global energy balance Jordas Energibalanse Verdensrommet er vakuum Energi kan bare utveksles som stråling Stråling: Elektromagnetisk stråling Inn: Solstråling Ut: Reflektert solstråling +
DetaljerEr vi klar over klimaendringene?
Klimatilpasning i Vestfold Er vi klar over klimaendringene? Asbjørn Aaheim CICERO senter for klimaforskning Tønsberg 6. juni 2011 L a n d b r u k S k o g L e n g r e v e k s t s e s o n g ø k e r p r o
DetaljerHvordan blir klimaet framover?
Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100
DetaljerQuiz fra kapittel 2. The global energy balance. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet
The global energy balance Høsten 2015 2.1 Planetary emission temperature 2.2 The atmospheric absorption spectrum 2.3 The greenhouse effect Spørsmål #1 Hva stemmer IKKE om solarkonstanten? a) På jorda er
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerFNs klimapanel som institusjon og prosess. Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010
FNs klimapanel som institusjon og prosess Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010 Institusjonen Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) etablert i 1988 av Verdens meteorologiske organisasjon
DetaljerNytt fra klimaforskningen
Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre
DetaljerVær, klima og klimaendringer
Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke
Detaljerdet ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim
Klima i endring - Kva betydning kan det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim Universitetet it t t I Bergen Rekonstruert temperatur Global temperatur, Loehle&McCulloch (2008) 0.525 0.399
DetaljerStrålingspådriv, klimasensitivitet og strålingsubalanse En vurdering av jordas klimasituasjon
Strålingspådriv, klimasensitivitet og strålingsubalanse En vurdering av jordas klimasituasjon Sigbjørn Grønås, prof. em. meteorologi, Geofysisk institutt, UiB James Hansen, NASA og Columbia University
DetaljerAlle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
DetaljerHvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,
DetaljerHva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste
DetaljerKlimaproblemer etter min tid?
1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,
DetaljerCO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer
CO 2 og karbonbudsjettet Betydning for klima og klimaendringer Hvorfor er CO 2 viktig som drivhusgass? N 2, O 2 og edelgasser: Har ikke dipolmoment Disse er ikke drivhusgasser Svartlegemestråling fra legemer
DetaljerLandbruk miljø og klima: Hva skjer?
KOLA VIKEN konferanse Landbruk miljø og klima: Hva skjer? Asbjørn Aaheim CICERO Senter for klimaforskning Kongsberg, 30. 31 oktober 2012 Strengt tatt: Hva kan komme til å skje som følge av klimaendringer?
DetaljerKlimatilpasning tenke globalt og handle lokalt
Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill
DetaljerThormod Henriksen og Ingolf Kanestrøm. KLIMA Drivhuseffekt Energi
Thormod Henriksen og Ingolf Kanestrøm KLIMA Drivhuseffekt Energi 1 Gyldendal Norsk Forlag AS 2001 ISBN 82-417-1217-0 Omslagsdesign: Merete Berg Toreg Sats: Ved forfatter Papir: 90 g Bulky Parner Trykk:
DetaljerRepresentative Concentration Pathways - utviklingsbaner
Publisert 27. september 2013 De nye utviklingsbanene, Representative Concentration Pathways (RCP), er den siste generasjonen av scenarioer som forsyner klimamodeller med data. Disse nye scenariene består
Detaljer2052 En global prognose for neste førti år
// En global prognose for neste førti år Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers Oslo Vest Rotary Klubb Schafteløkken, 7. april scenarier for det. århundre HANDELSHØYSKOLEN
DetaljerSt.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C
DetaljerBærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse
Bærekraftig utvikling og klimaforandringer Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009 EMQR 1 Innholdsfortegnelse Problemstillinger Hva ligger i Bærekraftig utvikling Klimaforandringer. Årsaker og
DetaljerEKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg
EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR
DetaljerLast ned Klima forklart - Christian Bjørnæs. Last ned
Last ned Klima forklart - Christian Bjørnæs Last ned Forfatter: Christian Bjørnæs ISBN: 9788274774827 Antall sider: 224 Format: PDF Filstørrelse:38.74 Mb Dette er en fortelling om klimaforskning. Forfatteren
DetaljerLast ned Klima forklart - Christian Bjørnæs. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Klima forklart Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Klima forklart - Christian Bjørnæs Last ned Forfatter: Christian Bjørnæs ISBN: 9788274774827 Antall sider: 224 Format: PDF Filstørrelse: 15.07 Mb Dette er en fortelling om klimaforskning. Forfatteren
DetaljerVarmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen?
Varmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen? Asgeir Sorteberg 1,2, Halle Aslaksen 3 Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret for klimaforskning, UiB Småkraft AS Globalt temperaturavvik
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census
DetaljerKlimaforskning Dogmer, fakta, politikk, vesentlighet. Bo Andersen Norsk Romsenter
Klimaforskning Dogmer, fakta, politikk, vesentlighet Bo Andersen Norsk Romsenter Forskning, tro og sannhet sett i sammenheng med klimadebatten Tror dere på klimaforandringer og er det sant at de er menneskeskapte?
DetaljerFNs klimapanel (IPCC)
FNs klimapanel (IPCC) Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/fns-klimapanel-ipcc/ Side 1 / 6 FNs klimapanel (IPCC) Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet FNs klimapanel ble etablert
DetaljerCO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer
CO 2 og karbonbudsjettet Betydning for klima og klimaendringer Hvorfor er CO 2 viktig som drivhusgass? N 2, O 2 og edelgasser: Har ikke dipolmoment Disse er ikke drivhusgasser Svartlegemestråling fra legemer
DetaljerSolenergi og energisystemer Viken møte 16 januar 2019
Solenergi og energisystemer Viken møte 16 januar 2019 Sol og energi-systemer: -Solenergiklyngen -interreg ecoinside -Regionale prosjekter (RIP) -VRI/FORREGION fou basert innovasjon Hvorfor solenergi Utviklingsarbeid
DetaljerKlimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning
Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning 1 IPCCs klimascenarier for 2030 og ( 2007 (IPCC 2100 2 Utviklingen av klimascenarier 3 Nåværende utslipp av CO2
DetaljerRepresentative Concentration Pathways - utviklingsbaner
Foreløpig utgave, 13. september Scenarier beskriver et knippe mulige utviklingstrekk i utslipp og arealbruk som påvirker klimaet på jorden. Representative Concentration Pathways (RCP) er den foreløpig
DetaljerSkog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU
1 Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU Med bidrag fra Francesco Cherubini, Glen Peters*, Terje Berntsen* Edgar Hertwich og Ryan Bright * CICERO E-mail: anders.hammer.stromman@ntnu.no; Phone: +477359894
DetaljerGlobal oppvarming: En framtid du ikke vil ha
Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha Thomas Cottis Høgskolelektor, bonde og klimaekspert Rapporten En framtid du ikke vil ha Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer
DetaljerKunnskapen om klima. Forklart gjennom vær- og klimamodeller
Kunnskapen om klima Forklart gjennom vær- og klimamodeller @RasmusBenestad 1. Er det en påviselig endring i klimaparameterne er et resultat av menneskelig aktivitet? 2. Er det endring av klima primært
DetaljerKlima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?
Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/
DetaljerFramtidige klimaendringer
Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens
DetaljerSkogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver
Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene
DetaljerSli.do Kode#: Censes
Sli.do Kode#: Censes Er vi i rute for å nå 1.5 C målet? Hva innebærer 1.5 C målet og hva trengs av utslippsreduksjoner? Jan Fuglestvedt Vice Chair IPCC Working Group I CenSES årskonferanse, 21 Nov 2018
DetaljerJordsystemmodellering muligheter og usikkerheter
Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Målt endring i global temperatur, jan-april måned Geofysisk institutt Universitetet i
DetaljerHvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?
Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet
DetaljerKva vert konsekvensane av klimaendringane?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Kva vert konsekvensane av klimaendringane? Av: Prof Tore Furevik (tore@gfi.uib.no) Bjerknessenteret for klimaforskning Universitetet i Bergen Bidrag frå Helge Drange, Asgeir Sorteberg,
Detaljertekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt
tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt Hvor Hva vet vi sikkert om klimakrisen? Hva vet vi ikke? Blir hetebølgene hetere? Flykter torsken fra våre farvann? Vitenskapsmagasinet
DetaljerAschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6
5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerFramtidsscenarier for jordbruket
Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario
DetaljerCLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change
Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change 20 Sept. 2014, Trondheim Natur og Ungdom, Klimaseminar Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen
DetaljerTransport og klima: Bakteppe og utfordringer
Transport og klima: Bakteppe og utfordringer Knut H. Alfsen CICERO Senter for klimaforskning Transport, miljø og forskning 2010 Oslo Kongressenter 31. mai 2010 Flight activity through 24h Tema Vi har et
DetaljerCO2 Lagring på Norsk Kontinentalsokkel
CO2 Lagring på Norsk Kontinentalsokkel Project Director Eva Halland Oljedirektoratet, Norge ESO:s klimatseminarium 27.november 2018, Stockholm www.npd.no Beregnet CO 2 lagringskapasitet på Norsk Kontinentalsokkel
DetaljerSolaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB
Solaktivitet og klimaendringer Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Budskap Solaktivitet spiller en stor rolle for naturlige klimaendringer Mye usikkert i forståelsen av hvordan solaktivitet virker
DetaljerHva kan vi lære av naturulykker i dag for å øke beredskapen mot klimaendringer i 2040?
Risiko 2040 Hva kan vi lære av naturulykker i dag for å øke beredskapen mot klimaendringer i 2040? Asbjørn Aaheim CICERO DSB, 27. 28. januar 2014 PgC/year Hva er et sannsynlig scenario mot 2040? 35 30
DetaljerKlimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet?
Klimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet? (presentert av Tore Furevik, tore@gfi.uib.no) helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Byutviklingskonferansen
DetaljerHavnivåendringer og stormflo for Tjeldstø, Øygarden kommune
Havnivåendringer og stormflo for Tjeldstø, Øygarden kommune Utarbeidet av Helge Jørgensen 22.03.2018 Innhold 1 Forord... 2 2 Innledning... 2 3 Havnivåendringer og stormflo... 4 3.1 Fremtidig havnivåendring
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,
DetaljerMeteorologisk institutt
1 Året 2014 5. januar 2015 Direktør Anton Eliassen 11.12.2014 2014 - et av de varmeste årene globalt 3 2014 - et av de varmeste årene globalt 4 Årstemperatur i Oslo, avvik fra normal 2014: 2,6 C over normalen
DetaljerHva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og
DetaljerFørebuing/Forberedelse 20.05.2014
Førebuing/Forberedelse 20.05.2014 REA3009 Geofag 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel
DetaljerNorges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA
Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.
DetaljerSkogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet
Skogbrann og klimautfordringen Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations) om skogbrann: Store skogbranner bidrar mer enn ventet til
DetaljerBærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU
Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil
DetaljerUtfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå
Utfordringer for internasjonal bærekraft Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå 20 små minutter om et stort tema! Velger å ta opp: Klimaproblemet Mulige framtidsscenarier og tilhørende internasjonale
DetaljerVender Golfstrømmen?
Vender Golfstrømmen? Arne Melsom Meteorologisk institutt Hva er Golfstrømmen? Et strømsystem som bringer varme og salte vannmasser fra sub-tropene mot nord i Atlanterhavet (og tilgrensende hav i nord)
DetaljerHva står vi overfor?
Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,
DetaljerDet grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis
Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.
DetaljerSamfunnsvitenskapelig klimaforskning. Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning
Samfunnsvitenskapelig klimaforskning Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning 4-6 C 2 C Source: Peters et al. 2012a; Global Carbon Project 2012 CICERO s research Global Health & Environment
DetaljerFYS1010-eksamen Løsningsforslag
FYS1010-eksamen 2017. Løsningsforslag Oppgave 1 a) En drivhusgass absorberer varmestråling (infrarødt) fra jorda. De viktigste drivhusgassene er: Vanndamp, CO 2 og metan (CH 4 ) Når mengden av en drivhusgass
DetaljerEndelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)
Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Click here if your download doesn"t start automatically Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Endelig ikke-røyker
DetaljerRAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima
RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima Gjennomført september-desember 2013 Kjersti Fløttum og Vegard Rivenes, Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen
DetaljerKan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis?
Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Øyvind Byrkjedal Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret, Universitetet I Bergen Profetier for Arktis Observert trend 1953-2003, vinter Modellert trend
Detaljera. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:
Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket
DetaljerHva gjør klimaendringene med kloden?
Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge
DetaljerPerpetuum (im)mobile
Perpetuum (im)mobile Sett hjulet i bevegelse og se hva som skjer! Hva tror du er hensikten med armene som slår ut når hjulet snurrer mot høyre? Hva tror du ordet Perpetuum mobile betyr? Modell 170, Rev.
DetaljerHavets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling
Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt BOKMÅL EKSAMEN i GEOG 2007 Effekter av klimaendringer Eksamensdato : 07.12.11 Sidetall bokmål: 2 Eksamenstid : 4 t Sidetall nynorsk:
DetaljerGrønn Ledelse og Klimakommunikasjon
Senter for Grønn Vekst Grønn Ledelse og Klimakommunikasjon Per Espen Stoknes, twitter: @estoknes Grønn Vekst Grønt skifte - men hvordan vet vi om vi har det? 2 5 Barrierer 5 Løsninger Fem nye løsninger
DetaljerKlimaskepsis i Norge. Eivind Stø and Marthe H. Austgulen. Climate Crossroads seminar 9. mai Marthe Hårvik Austgulen og Eivind Stø
Klimaskepsis i Norge Climate Crossroads seminar 9. mai 2012 Marthe Hårvik Austgulen og Eivind Stø Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Vitenskapelig enighet om klimaendringer En av hovedkonklusjonene
DetaljerBedre klima med driftsbygninger av tre
Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel
DetaljerKlimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk
1 Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i landbruket Atle Hauge Bioforsk 2 Hvordan blir klimaet framover? 3 4 Framtidens klima: Jordas vannbalansel water balance
DetaljerCCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg
CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg IEA ser en stor rolle for CCS CCS «is an integral part of any lowest cost mitigation scenario [...], particularly for 2±C scenarios» (IEA CCS Roadmap
DetaljerCO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri
CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri Sjefsforsker Erik Lindeberg, CO 2 Technology AS Trondheimskonferansen
DetaljerKonsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel
Classification: Internal Status: Draft Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel Noen innledende betraktninger rundt aktuelle endringer i værparametre
Detaljer