Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 08:30

Transkript

1 Nissedal kommune Møteinnkalling Formannskapet Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 08:30 Forfall skal meldast på tlf Varamedlemmer møter berre ved særskilt innkalling. Inkludert ettersendt saker, PS 124 og 125. Halvor Homme ordførar Side1

2 Saksliste Utvalssaksnr PS 115/15 PS 116/15 PS 117/15 PS 118/15 PS 119/15 PS 120/15 PS 121/15 PS 122/15 PS 123/15 PS 124/15 PS 125/15 Innhald Saker til behandling N - 33/11 - Reguleringsplan Ånundsbuoddane - detaljregulering - plan til offentleg ettersyn N - 38/116 - Bjønntjønn reguleringsplan Bjønntjønn - mindre planendring N - 33/2 - Leirosen - bruksendring av uthus til anneks - reguleringsplankrav - dispensasjon N - 35/34 - Homsvad - deling av eigedom - tilleggsareal til 35/131- dispensasjon N - 45/55 - Tjønnefoss 81 - frådeling av festetomt - dispensasjon N - Gebyrregulativ etter plan- og bygningslova, forureiningsforskrifta og matrikkellova - godkjenning N - Delegering etter plan- og bygningslova - dispensasjonsvedtak etter 19-4 Revisjon av "Vedtekter for Nissedal kommunale næringsfond" Referat - og drøftingssaker N - 29/6 - Fjonevegen byggesøknad med ansvarsrett - vegbygging - dispensasjon N - 33/109 - Treungvegen tilbygg til forretningslokale - dispensasjon Side2

3 Sakertilbehandling Side3

4 Sakertilbehandling Side4

5 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: L / Sveinung Seljås Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 115/ N - 33/11 - Reguleringsplan Ånundsbuoddane - detaljregulering - plan til offentleg ettersyn Søkar: Håvard E. Tveit v/siv ark mnal Gunnar Hallsteinsen Ludvig Grønvolds vei 9b 3517 HØNEFOSS Vedlegg: - Plankart, mottatt Planføresegner, mottatt Planomtale m/vedlegg, mottatt Faun-rapport biologsisk mangfald, dat Rapport arkeologi, Fylkeskommunen, dat Fakta i saka: Forslag til reguleringsplan for Ånundsbuoddane hyttefelt omfattar ca 278 dekar. Arealet ligg i kommuneplanen som framtidig byggeområde for fritidsbustader (H34), mellom Fjonevegen (fv514) og Nisser som del av eigedomen Tveit, søndre g/bnr 33/11. Like ved planområdet, men på motsett side av fylkesvegen er det regulert inn område for steinbrot (Gaurak massetak). Elles er planområdet omkransa av ordinært LNFR-areal. Føresegnene i kommuneplanen krev utarbeiding av reguleringsplan (detaljplan) før tiltak i dei framtidige byggeområda for fritidsbustader kan setjast i verk. Kommuneplanen krev også ei utbygging i høg sanitærteknisk standard, det vil seie med innlagt vatn og godkjent avløpsløysing, og med veg fram til-, og tilstrekkeleg parkeringsareal på kvar tomt. Av arealet i planområdet er ca 42 dekar avsett til byggeområde, fordelt på 37 hyttetomter. Ca 13 dekar er vegareal (vegar og annan veggrunn) for framføring av bilveg til kvar tomt. Det er planlagt to avkøyringar frå fylkesvegen, ei i nord/vestre del av området til 9 tomter og ei lenger sør til dei resterande tomtene. Resten av arealet, 223 dekar, er LNFR-område med hovudvekt på friluftsføremål, og to mindre område (vikar) i Nisser regulert som friluftsområde i sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone (ca 12 dekar). Oppstart av planprosessen er varsla ved brev til offentlege og private faginstansar og naboar , og ved annonsering i VTB ( ), og med innspelsfrist Det kom innspel frå tre av dei varsla, fylkeskkommunen, Fylkesmannen og Statens vegvesen. Hovudpunkta i innspela er kort attgjevne i planomtalen, med kommentarar på om- og korleis dei er tatt omsyn til. Side5

6 Før varselet var det gjennomført ei vurdering av området etter naturmangfaldlova. Undersøkingar av biologisk mangfald påviste ikkje anna enn nøysame og lite kravfulle artar. Det blei ikkje funne spesielle naturtypar som skal registrerast etter DN-handbok 13. Det var også gjennomført kulturhistorisk registrering av planområdet ( ). Det blei ikkje funne automatisk freda kulturminne. Det blei heller ikkje påvist nyare tids kulturminne. Planen er drøfta med bornas representant i plansaker. Det er ikkje kjent at dette området tidlegare har blitt særleg nytta av born og unge. For dei som etablerer seg med fritidsbustad i feltet, vil nærleik til Nisser (bading, fisking) og til mogleghet for fri leik i naturen, gje eit positivt bidrag til oppvekstmiljøet for born og unge knytt til desse bustadene. I medhald av plan- og bygningslova skal kommunen snarast mogeleg, og seinast innan 12 veker ta eit privat reguleringsforslag opp til behandling. Kommunen kan sende forslaget tilbake til forslagsstillar for ytterlegare avklaringar, be om justeringar, eller t.d. vedta å vente med behandlinga til planen kan sjåast i ein større plansamanheng. Alternativt kan det bli vedtatt å legge planen ut til offentleg ettersyn og sende han på høyring i samsvar med pbl Blir planen lagt ut til offentleg ettersyn, har kommunen i hovudtrekk stilt seg bak planinnhaldet. Formannskapet skal nå ta stilling til kva som vidare skal skje med planforslaget. Dersom planen blir lagt ut til offentleg ettersyn/sendt på høyring blir forslagsstillar fakturert eit behandlingsgebyr, kr , i samsvar med vedteke gebyr-regulativ. Kommunen har innført heimel etter pbl 17 til å kunne be om utbyggingsavtale med privat utbyggar før eventuell utbygging i samsvar med reguleringsplan, tek til. Ved førehandskonferanse med søkar/grunneigar, blei det frå kommunens side signalisert at eit slikt spørsmål ville bli tatt opp her. Bakgrunnen for dette ønsket, vil vere å sikre medfinansiering av offentleg vassforsyning og avløpsnett fram til feltgrensa. Kommunen har ingen vedteken plan for offentleg engasjement her, men det kan i planføresegnene setjast som vilkår for utbygginga at denne blir kopla til kommunalt v/a-nett. Ein utbyggingsavtale må bygge på eit rekkefylgjekrav i planen. Kommunen vil be om utbyggingsavtale for v/a-utbygginga her. Vurdering: Overordna vurdering: Planinnhaldet er i samsvar med overordna planverk når det gjeld arealbruken. Byggeområda ligg innom det som er avsett som byggeområde for fritidsbustader i kommuneplanen, det vil seie med minst 50 meters avstand til Nisser. Kommunen har ved gjennomført planprosess og vedtak av kommuneplanen signalisert at området er eigna for utbygging. Reguleringsarbeidet er gjort i tillit til dette, og i forslaget er det alt vesentlege av føringar frå kommuneplanen innarbeidd. Generelle vurderingar: I planomtalen er det ved kommentarar til innkomne innspel og til kommunens planføringar argumentert for korleis det i planen er tatt omsyn til desse. Det er kommentert særskild at planen avvik frå kommuneplanens krav om ein hyttebygning pr fritidstomt. I planføresegnene blir dette føreslått regulert slik: Kvar tomt skal kunne byggast ut med fleire bygg. Avgrensinga er sett som eit samla BRA-areal på inntil 200 m2. Dette skal og inkludere to parkeringsplassar, tilsaman 36 m2. Grunngjevinga for dette er i hovudsak eit ønske om eit utbygging betre tilpassa terreng og naturmiljø, der fleire men mindre bygg kan gje eit betre vern mot uheldige landskapsverknader, silhuettar m.m. Langt på veg kan denne argumentasjonen støttast. Det er likevel ein viss skepsis til forslaget. Ved kravet om ein hyttebygning pr. tomt, signaliserer dette at det også bare skal vere ei bueining pr. tomt. Med ein så stor fleksibilitet som planen her legg opp til, vil det ikkje vere råd å sikre dette. Teoretisk vil det kunne reisast to bygg, kvar på over 80 m2 BRA. Det vil vere vanskeleg for kommunen å definere eitt av desse som anneks, dvs som ei usjølvstendig bueining. Anneks bør difor definerast med ein maksimalstorleik, t.d. 35 m2 BRA. Det vil då vere lov å setje opp eitt hovudbygg over 35 m2 BRA, ein garasje/bod (uisolera) og eitt eller fleire anneks, så langt samla BRA tillet. Side6

7 Under reguleringsføremålet bebyggelse og anlegg må plankartet også vise område avsett til avfallsbu. Den naturlege plasseringa vil vere i tilknyting til ei av avkøyringane, mest naturleg ved den i sør. Det må også i føresegnene under rekkefylgjekrav takast inn ein punkt om at avfallsbua skal vere bygd før det kan bli gitt bruksløyve eller ferdigattest for fritidsbustader i feltet. Reguleringsføresegnene synest elles å vere godt gjennomarbeidde. For kommunen er det viktig gjennom rekkefylgjeføresegnene å sikre at det blir ei forsvarleg og pårekneleg gjennomføring av tiltaka planen legg opp til. Dette vil særleg gjelde felles infrastruktur for feltet, så som veg, vatn, avløp og renovasjon. Den føreslåtte rekkefylgjeføresegna vil sikre dette, men bør justerast noko, slik at det tydeleg går fram at feltet må koplast til kommunalt vass- og avløpsnett. Det bør også inn ei rekkefylgjeføresegn som seier at avkøyring frå fylkesvegen nå vere opparbeidd og godkjent før det kan bli gitt byggeløyve i aktuelt område. Sjølv om området er undersøkt og det ikkje er funne automatisk freda eller nyare tids kulturminne, bør også den generelle føresegna om at arbeidet straks skal stanse om slike blir oppdaga, takast inn som ei ny rekkefylgjeføresegn. I høve til friluftsliv/rekreasjon er det positivt og i tråd med føresegnene i kommunedelplanen at mykje av arealet i planområdet er lagt ut til LNFR der friluftsføremål har prioritet. På same viset er det positivt at det er avsett frilutsområde i sjø og vassdrag som legg til rette for aktivitetar som båtliv og bading. Vurdering av samfunnstryggleik. I planomtalen blir det konkludert med at det ikkje er risiko for svekka samfunnstryggleik frå naturgitte eller menneskeskapte farar på grunn av den planlagde utbygginga. Saksbehandlar sluttar seg til desse konklusjonane, og meiner det ikkje kan vere grunnlag for å krevje noka uavhengig vurdering ut over den gjennomgangen temaet har fått i planomtalen. Fylkesmannen minner i innspelet etter planvarselet om kravet til analyser av risiko og sårbarheit for alle planar for utbygging etter plan- og bygningslova, jf Sjølv om det er konkludert med at plantiltaka ikkje fører til risiko for svekka samfunnstryggleik, bør dette fylgjast opp med eit notat der dei ulike faremomenta er vurdert. Særleg vurdering etter Naturmangfallslova 8 til Kunnskapsgrunnlaget. I planprosessen, ved rulleringa av kommuneplanen i 2013/14, då området Ånundsbuoddane blei gjort til framtidig byggeområde for fritidsbustader, blei det utført ei registrering av biologisk mangfald for arealet. I samband med dette reguleringsplanarbeidet er det gjennomført ei ny og grundigare registrering, der også tidlegare kjent kunnskap om vegetasjon, naturtypar og fauna er omtala. Ut frå desse undersøkingane er konklusjonen at kunnskapsgrunnlaget om området er godt. 9. Føre var prinsippet. Ut frå arbeidet med reguleringsplanen meiner kommunen å ha fått eit såpass godt bilde av tiltaket, med dei fylgjer dette får, at føre - var prinsippet ikkje er ei aktuell problemstilling. 10. Økosystem samla belastning. Planområdet utgjer ein liten del av eit større, samanhengande økosystem. Sett på bakgrunn av kor lite areal byggeområda i planen tek frå sitt økosystem er skadeverknadene avgrensa til ein lokal påverknad. 11. Kostnader ved ytre miljøtiltak må berast av utbyggjar. Dersom det oppstår situasjonar som krev ytre tiltak for å hindre eller avgrense skade på naturmangfaldet, skal utbyggjar i prinsippet ta kostnadene med desse. Det er lagt opp til at det ikkje skal oppstå noko som krev slike avbøtande tiltak. 12. Miljøforsvarlege driftsteknikkar og metodar. Reguleringsplanen legg opp til at avløpsvatn blir ført til kommunalt reinseanlegg i Treungen. Ei slik etablering vil føre til at punktutslepp ikkje kjem over fastsette tålegrenser. Fritidsbustadene vil bli avgifts-objekt i den kommunale renovasjonsordninga med krav m.a. om kjeldesortering. Side7

8 Rådmannen si tilråding: Formannskapet legg i medhald av pbl forslag til reguleringsplan, detaljregulering Ånundsbuoddane hyttefelt, ut til offentleg ettersyn og sender han på høyring til aktuelle høyringsinstansar og naboar til planområdet. Utsendinga skjer når plankartet og planførsegnene er justert slik: Plankartet: Under arealføremålet bebyggelse og anlegg blir det lagt inn område for renovasjon/avfallsbu. Planføresegnene: Tillegg til 1.2 pkt 2: Kun ett av bygga for opphold av mennesker kan ha BRA over 35 m2. Ny: 1.3 Bebyggelse og anlegg avfallsbu Området skal nyttes til felles avfallsbu for hele feltet. Avfallsbua skal bygges etter nærmere spesifikasjoner gitt av kommunen v/renovasjonsselskapet. Omforma og utvida rekkefylgjeføresegner i 5 (i medhald av pbl 12-7 nr 10): 5.1 Tekniske anlegg 1.Strøm, veg, vann og avløp skal være ført fram til aktuell tomt før det kan gis byggeløyve for tomta. Vann og avløp skal være kopla til kommunalt v/a-nett. 2. Aktuell avkjøring fra fylkesvegen skal være etablert og godkjent av Staten vegvesen, og parkeringsareal opparbeidd, før det kan gis byggeløyve for tilhørende tomter. 3. Avfallsbu felles for feltet skal være etablert før det kan gis midlertidig bruksløyve eller ferdigattest for fritidsboliger i feltet. 5.2 Kulturminner Dersom det viser seg at arbeid kan virke inn på automatisk freda kulturminner, skal Telemark fylkeskommune kontaktes og arbeidet stanses i den utstrekning det kan berøre kulturminner. Det må leggast fram eit notat som nytt vedlegg til planforslaget der dei ulike faremomenta i høve til samfunnstryggleik er vurdert og sjekka ut. Rådmannen får fullmakt til å fastsetje ettersynsperiode og høyringsfrist. Side8

9 Side 9

10 0830_ bestemmelser.doc Gunnar Hallsteinsen, siv ark mnal Overskrift 2: Hovedparagraf Overskrift 3: Underparagraf Overskrift 4: Punktinndeling Normal: Selve teksten REGULERINGSBESTEMMELSER for reguleringsplan ÅNUNDSBUODDANE HYTTEFELT I NISSEDAL Utarbeidet av Gunnar Hallsteinsen, siv ark mnal 5.oktober gangs behandling i planutvalget DATO, sak SAKNR Offentlig høring DATO - DATO. 2.gangs behandling i planutvalget DATO, sak SAKNR Formannskapet DATO, sak SAKNR Vedtatt av kommunestyret DATO, sak SAKNR Endringsliste: Nr endring dato sign 01 Innholdet i endringslisten fjernes når planen er endelig godkjent / vedtatt. Etter vedtak brukes endringslisten til informasjon om endringer av godkjent plan - både ordinære og «mindre endringer». Reguleringsformål Området som er regulert er innenfor den reguleringsgrensen som er vist på plankartet. Reguleringsformålene som er nyttet i planen Området reguleres til følgende formål, jf. Pbl 12-5: 1-Bebyggelse og anlegg, Fritidsbebyggelse, frittliggende BFF Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, Veg, Sv 1, offenlig Annen veggrunn, grøntareal, SVG 1-3, offentlig Kjøreveg, SKV 1-2, privat 3-Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift. Friluftsområde LF 1 4-Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone. Friluftsområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, VFS 1-2 Side10 s. 1

11 0830_ bestemmelser.doc FORMÅLSBESTEMMELSER DET ENKELTE FORMÅLET MED UNDERFORMÅL 1 Bebyggelse og anlegg 1.2 Bebyggelse og anlegg- fritidsbebyggelse 1. Formål Område BFF 1-7 skal nyttes til bebyggelse og anlegg, underformål fritidsbebyggelse. 2.-Grad av utnytting Maks grad av utnytting beregnes i m2 BRA (Bruksareal (golvareal) etter NS 3940) og skal ikke overstige 200 m 2. Det kan føres opp flere bygninger pr. fritidstomt innenfor byggegrensene, og arealet fordeles på disse. (Avvik fra kommuneplanen) To parkeringsplasser skal medregnes i beregningsgrunnlaget for beregning av m2 BRA med til sammen 36 m2 BRA pr tomt. 3. Byggegenser Alle bygninger og anlegg skal plasseres innenfor byggegrensene. Byggegrenser er vist på plankartet. 4. Byggehøyde for bygninger Maksimal byggehøyde for gesims (skjæringspunktet mellom veggens og takets yttre flater) er 4,0 m, og for møne (Skjæringspunktet mellom de yttre takflatene) er 6,5 m over planert terreng rundt bygningen. 5. Bebyggelsens utforming, materialvalg, farger Takformen skal være pulttak eller saltak med takvinkel mellom 15 og 45 grader. Taktekkingen skal være matt. Fasadene skal være av naturstein eller tre. Fargene skal være naturfarger. Alle bygningene på ei tomt skal ha samme utforming, materialvalg og farger. Det er ikke tillatt med flaggstang, spir eller tårn. Høyde på grunnmur eller pilarer, målt fra laveste terrengnivå til overkant golv, skal ikke overstige 1,0 meter. Kjeller eller underetasje er ikke tillatt. 6. Inngjerding Det er ikke tillatt å gjerde inn tomta. 7.Gatelys Det er ikke tillatt å sette opp gatelys i området. 8. Bevaring av vegetasjon og terreng Eksisterende vegetasjon skal i størst mulig grad bevares. Sår i terrenget skal unngås, og skal etter byggearbeid utbedres og føres tilbake til naturlig terreng/vegetasjon. Det er ikke tillatt å opparbeide tomta utenfor det som er byggeteknisk nødvendig. Utenfor det arealet skal det være naturtomt. Hyttebygging på fylling skal hovedsakelig unngås. Dersom det er helt nødvendig å fylle opp, skal dette begrenses så langt som råd. 9. Parkeringsdekning Det skal være to bilplasser på hver tomt. Side11 s. 2

12 0830_ bestemmelser.doc 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 2.1 Felles bestemmelser for trafikkområder 1. Formål Områdene skal nyttes til formål trafikkområde, med underformål som angitt på plankartet. 3. Vegstandard Veg med tilhørende avkjørsler o.l skal være utformet med en standard som det fremgår av vegvesenets normal. 4. Vegers stigningsforhold Veg skal ha stigning maksimalt 10% 8. Utførelse av terrengbehandling Terreng som er berørt av utbygging skal gis sluttbehandling som naturlig stedlig markdekke. 2.2 Vei med fortau og grøft, skjæring, fylling 1. Formål Område Sv1skal nyttes til offentlig formål, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, underformål vei, offentlig. Område Svg 1-3 skal nyttes til offentlig formål, annen veggrunn, grøntareal, offentlig. Område Skv 1-2 skal nyttes til privat kjøreveg 3 Landbruks-, natur og friluftsområde 3.1 Friluftsområde (på land) 1. Funksjon Område LF1 skal nyttes som Friluftsområde 2-Bruk Det er ikke tillatt å drive virksomhet som er til hinder for området sin bruk som friluftsområde. 3. Bygg og anlegg Gangstier kan opparbeides i friluftsområdet. Disse kan være enkle, smale stier med tre-, grus-eller streinoverflate og som etableres uten terrenginngrep. 4. Skogsdrift Skogsdrift tillates i friluftsområdet, men skogsdriften må foregå på en slik måte at ikke områdenes verdi som friluftsområde forringes og inntrykket av sammenhengende skog ødelegges. 4 Bruk og vern av sjø og vassdrag. 4.1 Friluftsområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. 1. Funksjoner/bruk Område VFS 1-2 skal nyttes til friluftliv på land og i sjø. 2. Anlegg på området I områdene kan det føres opp bålplasser, båtutfar, båtstøer, badebrygger og båtbrygger i tre eller naturstein. Båter kan lagres på land hele året. Side12 s. 3

13 0830_ bestemmelser.doc BESTEMMELSER OM REKKEFØLGE, ENDRING, PLANKRAV OL 5. Rekkefølgebestemmelser 5.1 Tekniske anlegg 1. Strøm, veg vatn og avløp I planlagte område for fritidsbustader kan med hjemmel i 11-9 nr 4 ikke utbygging ta til før elektrisitet, veg, vatn og avløp er ført fram til hver enkelt tomt som skal bygges ut. Side13 s. 4

14 PLANBESKRIVELSE 0830_NR Detaljregulering for Ånundsbuoddane hyttefelt Utarbeidet av Gunnar Hallsteinsen siv ark mnal Sammendrag Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse, jf. pbl 4-2, første ledd. 2. Bakgrunn 2.1 Hensikten med planen Planen skal gi grunnlag for hyttebygging på Ånundsbuoddane 2.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Gunnar Hallsteinsen, siv ark mnal er forslagsstiller og faglig ansvarlig for planen. Håvard Egilson Tveit er grunneier og tiltakshaver. 2.3 Tidligere vedtak i saken Det er ikke foretatt kommunalt vedtak i saken, men det er gjort vedtak for kommuneplanen som gjelder området. 2.4 Utbyggingsavtaler Det foreligger ikke utbyggingsavtaler mellom utbyggeren og kommunen. 2.5 Krav om konsekvensutredning Det er ikke krav om konsekvensutredning etter lov og forskrift for planen. 3. Planprosessen 3.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart, evt. Planprogram Oppstart ble varslet i brev av 6.oktober 2014 og i annonse i Vest-Telemark Blad 7.oktober Det har vært dialog med fylkesmannen i Telemark om kartlegging av biologisk mangfold, med Telemark Fylkeskommune om kartlegging av kulturminner og med Statens vegvesen om kryss med fylkesvegen. Det er ikke krav om planprogram. 1 Side14

15 4. Planstatus og rammebetingelser 4.1 Overordnede planer. Planforslaget er i samsvar med kommuneplan for Nissedal vedtatt Gjeldende reguleringsplaner Området er ikke regulert 4.3 Tilgrensende planer Det er ingen tilstøtende planer med felles avgrensning 4.4 Statlige planretningslinjer/rammer/føringer Planforslaget er ikke i strid med nasjonale eller regionale føringer. 5. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 5.1 Beliggenhet Planområdet ligger i sør-vestre enden av Nisser, kort veg fra Tveitsund Området er avgrenset av Fjonevegen og Nisser. 5.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Arealet nyttes i dag til landbruk og friluftsliv. Det samme gjelder tilstøtende arealer. På andre siden av Fjonevegen er det et steinbrudd som i perioder er i drift. 5.3 Stedets karakter, landskapet Området er uberørt natur som består av lav glissen skog med bergnabber og markdekke av lyng og mose. Mot Nisser er det svaberg og litt strand. Det er ingen bebyggelse i området. I et tilgrensende område mot sør, er det et stølsområde, Gaurak. I vinterhalvåret samt morgen og kveld i sommerhalvåret vil Langfjell skygge for sola. Skyggen varer lengst nærmest Langfjell. Den strengeste vinden kommer ofte fra nord. 5.4 Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registrert noen verneverdige kulturminner gjennom kulturminneundersøkelsen som er gjennomført. Det foreligger en rapport fra arkeologisk karlegging datert Naturverdier Det er ikke registrert noen verneverdige biologiske verdier i undersøkelsen som er gjennomført. Det foreligger rapport fra biologisk sakkyndig av Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder Planområdet vil ha stor rekreasjonsverdi lokalt for de som får hytte der. Området er lite brukt i dag av almennheten. 5.7 Landbruk Området har ikke stor landbruksverdi i dag. Skogen har liten verdi og liten gjenvekst. 2 Side15

16 5.8 Trafikkforhold. Det er ingen veger i området i dag, kun fylkesvegen. 5.9 Teknisk infrastruktur Det er ingen teknisk infrastruktur i dag Grunnforhold Det er mest fjell med noe torv, noen steder berg i dagen. Noen myrdrag med begrenset dybde. Grunnen er stabil 5.11 Støyforhold Det er ingen framtredende støykilder i området. Fjonevegen har begrenset trafikk og ligger i avstand fra byggeområdene. Fjelltaket ovenfor fylkesvegen kan i korte perioder gi noe støy ved knusing av pukk Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon) Rasfare Deler av byggeområdene ligger i det som aktsomhetskart fra NVE/NGU/NGI betegner som utløpsområde for snøskred og delvis steinsprang. Faregraden er ikke oppgitt. Det er ikke registrert historiske skredhendelser i nærområdet, men et par steinskred litt lengre nord langs Langfjell. Kartleggingen har ikke tatt hensyn til effekten av vegetasjonen/skogen. Det er skog i området. Forutsatt at skogen i store trekk blir bevart, spesielt på oppsiden av Fjonevegen, vil det ikke være fare for skred i byggeområdene. Flomfare All bebyggelse ligger 50 meter fra Nisser og er ikke berørt av de fyllingshøydene som er tillatt. Vind Dette er innland og vinden utgjør ingen nevneverdig fare i området. Beredskap og ulykkesrisiko Det er ingen spesielle forhold som tilsier øket risiko for ulykker i området. Det er et pukkverk ovenfor fylkesvegen, men det blir ikke sett på som at det utgjør noen spesiell risiko. Fjonevegen blir ikke nyttet til transport med spesiell ulykkesrisiko Analyser/ utredninger Det foreligger en rapport fra arkeologisk registrering datert Det foreligger rapport fra biologisk sakkyndig av Side16

17 6. Beskrivelse av planforslaget 6.1 Planlagt arealbruk Området reguleres til følgende arealbruksformål Bebyggelse og anlegg, -Fritidsbebyggelse frittliggende, BBF 1-7 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg, (Offentlig)-SV 1 Annen veggrunn-grøntareal, SVG 1-3 Kjøreveg (Privat) SKV 1-2 Landbruks- og friluftsområder Friluftsområder LF 1 Bruk og vern av sjø og vassdrag Friluftsområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone VFS Bebyggelsens plassering og utforming Dette framgår av planbestemmelsene. Det er i bestemmelsene til kommuneplanen, et krav om at det er ikkje lov å føre opp meir enn ei hytte og eit uthus / bod / garasje pr. fritidstomt. I forslag til bestemmelser er det gjort et avvik fra dette. Det er åpnet for at det bruksarealet som kan nyttes på en tomt kan fordeles på flere bygninger. Dette gir tomtekjøperen en frihet. Det gir også et mykere landskapsbilde med flere små bygninger som kan tilpasses hver tomt og det er i tråd med tradisjonell byggeskikk på stedet Bebyggelsens høyde Dette framgår av planbestemmelsene Grad av utnytting Dette framgår av planbestemmelsene. 6.3 Miljøet i området Det er i bestemmelsene lagt vekt på at bebyggelsen skal underordne seg naturen i størrelse, utforming, farger og materialer og at terreng og markdekke skal bevares i naturlig tilstand. 6.4 Parkering Parkering er planlagt med to plasser på hver tomt. Dette framgår av planbestemmelsene. Det er ikke planlagt felles parkering. 6.5 Tilknytning til infrastruktur Det er forutsatt å knytte området til kommunale hovedledninger for vann og avløp. Det er tatt med et rekkefølgekrav i bestemmelsene. Det skal være full standard på veg, vann, avløp, elkraft og bredbånd fram til hver tomt. Traseer er ikke avklart. 4 Side17

18 6.6 Trafikkløsning Kjøreatkomst fra Fjonevegen er regulert på to steder etter dialog med vegvesenet. Vegsystemet internt vil være som boliggate på laveste nivå etter vegnormalen med fartsdempende geometri. Trafikkmengden vil være liten, med 28 tomter på ene avkjørselen og 9 på den andre. Trafikksikkerheten vil være tilfredsstillende og kryssene med fylkesvegen er utformet i dialog med vegvesenet. 6.7 Universell utforming Det interne vegsystemet vil få stigningsforhold etter normalen. Det vil ikke få gatelys. Mange av tomtene ligger til rette for trinnfri atkomsts. 6.8 Plan for avfallshenting Det skal planlegges plassering av felles oppsamlingspunkter for avfall i samråd med det lokal avfallsselskapet. 6.9 Rekkefølgebestemmelser Det kan ikke føres opp bebyggelse før teknisk infrastruktur er ført fram til tomta. 7. Virkninger/konsekvenser av planforslaget 7.1 Overordnede planer Planen er i tråd med kommuneplanen. 7.2 Landskap Gjennomføring av planen vil endre landskapet, men planen med bestemmelser tar sikte på at tiltakene underordner seg landskapet så langt som råd. Byggeområdene er lagt til de minst sårbare arealene og unngår høydedrag, svaberg, strandsonen og myrdrag. Byggeområdene er i tråd med kommuneplanen, lagt med byggegrense 50 meter fra vannkanten. Tomteområdene er delt inn i grupper for å nedskalere bebyggelsen. I tillegg er det åpnet for å nytte flere mindre bygninger på tomtene, slik at det er lettere å tilpasse seg terrenget. Graden av utnytting er begrenset, slik at det blir et rimelig forhold mellom bebyggelse og tomt. 7.3 Kulturminner og kulturmiljø, evt. Verneverdi Det er ikke registrert noen verneverdige kulturminner gjennom kulturminneundersøkelsen som er gjennomført. Det foreligger en rapport fra arkeologisk registrering datert Biologisk mangfold Det er ikke registrert noen verneverdige biologiske verdier i undersøkelsen som er gjennomført. Det foreligger rapport fra biologisk sakkyndig av Rekreasjonsinteresser/ rekreasjonsbruk Området er i dag lite brukt til fritidsformål. Planen legger til rette for at hytteeierne kan ta i bruk området på en skånsom måte både på land og i sjø. Området kan nyttes av almennheten etter friluftslovens bestemmelser. 5 Side18

19 7.6 Trafikkforhold Kryss med fylkesvegen er utformet i samråd med Statens vegvesen. Hyttevegene er planlagt etter vegvesenet sin vegnormal N100 som veg i klasse A1 med regulert bredde på 7 meter og planert bredde på 4 meter. Det er planlagt en mindre breddeutvidelse på kjørebanen for hyttevegene ut mot fylkesvegen. 7.7 ROS Se punkt Innkomne innspill 8.1 Merknader (sammendrag av merknadene til melding om oppstart.) -Fylkesmannen i Telemark har gitt innspill i brev av og oppfordrer til: 1-Hensyn til landskapsverdiene 2-Hensyn til det almenne friluftslivet og til avstand fra vassdraget 3-Å nytte alternative energikilder og til lavenergihus 4-Å ta hensyn til samfunnssikkerhet og beredskap Disse oppfordringene er tatt hensyn til. For pkt. 3 vises det til teknisk forskrift. -Telemark fylkeskommune har gitt innspill i brev av og oppfordrer til: 1-Gjøre kartlegging av kulturminner og ta hensyn til disse. 2-Ta hensyn til landskapsverdiene. Disse oppfordringene er det tatt hensyn til. -Statens vegvesen region sør, avdeling Notodden oppfordrer til: 1-Ta hensyn til trafikksikkerhet i kryssene og sikre siktforholdene Disse oppfordringene er det tatt hensyn til. 9. Avsluttende kommentar Planen har intensjon om å legge til rette for hyttebygging, men også ta vare på området sin egenart og fine natur. Området ligger sentrumsnært og kan nås med båt, sykkel og gange i tillegg til bil. Det har gode sol og utsiktsforhold og vil gi bedre livskvalitet til brukerne/eierne. 6 Side19

20 Vårdato.: Dykkardato: Vårref.: HelgeKiland Dykkarref.: GunnarHallsteinsen Faun-notat Ånundsbuoddanei Nissedalkommune. Vurdering etter naturmangfaldlova. Samandrag Undersøkingarav biologiskmangfaldpå Ånundsbuoddanepå Fjonesidaav Nisserhar ikkje påvist anna enn nøysameog lite kravfulleartar. Det biologiskemangfaldet i områdeter ikkje særlegrikt. Det er ikkje funnespesiellenaturtyparsomskalregistrerastetter DN-handbok13. Oppdragsgjevar: SivilarkitektGunnarHallsteinsen,LudvigGrønvoldsvei 9b, 3517Hønefoss. Registreringar Området er undersøkt av naturforvaltningskandidathelge Kiland i Faun Naturforvaltning 12. august Undersøkinga blei utført på føremiddagen,i lett regnvær. Nisser var ca 0,5 m under høgst regulertevasstand(hrv).målet med oppdragetvar å gje ei vurderingav biologiskmangfaldi området i høvetil kravai naturmangfaldlova. Innleiing Det blir arbeiddmed ein plan for hyttetomter på Ånundsbuoddanepå vestsidaav Nisser,ca 3 km nord for Tveitsundi Treungen.Grunneigarer HåvardEgilsonTveit,Treungen. Planområdet Ånundsbuoddaneligg mellom fylkesveg514 Fjonevegenog Nisserog omfattar eit arealpå ca 250 daa.i kommuneplanen for Nissedal har det vore eit mål å konsentrere hyttene til dei tri større utbyggingsområdai kommunen (Kyrkjebygdheia,Gautefallog Felle).I tillegg er det opnafor konsentrert hyttebyggingi nokre utvaldeområdeinnanfor det somer sett av somlnfområdei planen. I samband med rullering av kommuneplanenfor Nissedalkom det innanfor fristen forslagom 3 nye område.eit av dei var Ånundsbuoddane,somi planenhar fått signaturenh 34. FaunNaturforvaltningAS Orgnr: Post/besøksadresse: FyresdalNæringshage3870Fyresdal Telefon/fax: / Bankgiro: E-post: post@fnat.no Internett: Side20

21 Side Figur 1. Planområdet. Til høgre utsnitt av kommuneplankartet Figur 2.Bilete mot Nisser Berggrunnen i området består av gneis og gneisgranitt, som er sure bergartar og som gjev eit magert jordsmonn. Den høgastliggande delen av området er nær fylkesvegen og ligg ca 274 moh. Overflata i Nisser ligg ca 246 moh. Side21

22 Side Vegetasjon og naturtypar Skogen i området er furuskog med litt innslag av bjørk og einer. I aust er det eit mindre parti med høgstamma granskog på god bonitet. Dei dominerande vegetasjonstypane er røsslyngskinntrytefuruskog (A3) nærast fylkesvegen, deretter eit lågare myrlendt parti med fattig fastmattemyr (K3) og utanfor der igjen mot vatnet grunnlendt knausskog (A6). I aust gjeng ein bilveg ned til plassen Gaurak, der det er ei eldre tømmerhytte og eit uthus. Aust for vegen er vegetasjonen dominert av blåbærgranskog (A4). Det er ikkje funne anna enn nøysame og lite næringskrevjande artar. I furuskogen er det lyngartane med røsslyng, skinntryte, klokkelyng og tytebær som dominerer, og med furumose, krussigd, noko grå reinlav og islandslav i botnen. På myrane er det rome, klokkelyng, blåtopp, bjønnskjegg, torvull, stjernestorr og pors som dominerer. I knausskogen er det i tillegg til røsslyng, skinntryte og klokkelyng også noko kornstorr og grønstorr. På blåbærmarka er mykje av lyngen skygga ut til fordel for eit tett dekke av smyle. Der skogen er hoggen har det også kome innslag av bringebær og raudhyll. Det finst noko bittekonvall og tågebær i blåbærskogen, men heller ikkje desse artane blir rekna som særleg kravfulle. På strendene finst mellom anna evjesoleie og myrfrytle. Fauna I viltrapporten for Nissedal (Kiland 2012) er det ikkje registrert nokon spesiell førekomst av artar innanfor planområdet. I Nisser er det elles registrert hekkande fiskemåke (nær truga, NT) på ein holme lenger sør i vatnet. Av storlom (sårbar, VU) er det registrert par med ungar. I Nisser er det også registrert siland. Fiskeørna (NT) skal også hekke ved Nisser, og blir observert på næringssøk i vatnet. Strandsnipa er landets vanlegaste vadefugl, men har i den siste utgåva av raudlista (2010) fått status som nær truga (NT) på grunn av stor nedgang i Skandinavia. Strandsnipa er også ein vanleg art langs strendene av Nisser. Nisser Nisser er den største innsjøen i Telemark, ca 76 km 2 stor. Vatnet er surt, oligotroft (næringsfattig) og har ei total reguleringshøgde på 3 m. Vatnet blei kalka i 1996 og 1997, som del av eit større kalkingsprosjekt for heile Arendalsvassdraget. Etter kalking var kalsiuminnhaldet ca 1,5 mg/l, men har seinare blitt gradvis redusert til under 1 mg/l. det er påvist ca 10 artar av dyreplankton og ca 20 artar av littorale (strandlevande) krepsdyr i vatnet. Vatnet har ein god bestand av noko småfallen sik og aure, og delar av vatnet har også tett med tryte. Røya er svært lita og har hard konkurranse frå siken. Av andre artar finst stingsild og truleg også ørekyt. Det blir drive næringsfiske etter sik med to storruser. Det blir elles drive sportsfiske med oter og stongreiskap. Side22

23 Side Figur 3. Flybilete som viser fordelinga mellom myr, knausskog (lys sone utanfor myrbeltet) og produktiv skogsmark Samla vurdering Undersøkinga stadfester tidlegare inntrykk av at det biologiske mangfaldet i området ikkje er særleg rikt. Det er noko området har til felles med dei fleste andre område langs Nisser. Ei oppsummering av tilhøvet til naturlova er gitt i tabell 1. Tabell 1. Det viktigaste innhaldet i naturmangfaldlova, med vurderingar Tema Innhold Vurdering 6 Generell plikt til aktsemd Gjera seg kjent med dei naturverdiane som kan bli skadelidande Viser til dette notatet Gjera det som er rimeleg for å unngå Gjeld reguleringsplanen med skade på naturmangfaldet planføresegner og bygg- og anleggsfasen 7 Vedtak som påverkar naturmangfald skal alltid grunngjevast Planar som berører naturmangfald skal behandlast på ein grundig måte 8 Krav til kunnskapsgrunnlag All tilgjengeleg kunnskap + erfaringsbasert kunnskap (lokalkunnskap) Innhenting av ny kunnskap er vurdert Viser til prosedyre under rullering av kommuneplanen i Nissedal og krav om avklaring i høve til biologisk mangfald Viser til dette notatet. Kunnskapsgrunnlaget må vurderast som tilstrekkeleg Eksisterande kunnskap er supplert med Side23

24 Side Føre-var prinsippet blir lagt til grunn for vedtak 10 Den samla belastninga for økosystemet ut frå det som er kjent om førekomstar av truga/sårbare artar Må vurdere om vedtaks-grunnlaget er godt nok Påverknad på landskap, økosystem, naturtyper og artar eigne registreringar Den planlagde utbygginga vil dekke eit areal på ca 120 daa. Vesentleg lokal påverknad Figur 4. Frå dei ulike vegetasjonstypane i området. Øvst røsslyngskinntrytefuruskog, nede til venstre fattig fastmattemyr med pors og rome og nede til høgre hytta på Gaurak med planta gran på blåbærmark i bakgrunnen. Tidlegare innmark. Kjelder Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - Verdsetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave 2006 (revidert 2007). Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: Kiland, H Viltkartlegging i Nissedal. Faun rapport Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. 480 s. Nissedal kommune Planomtale kommuneplan Nissedal kommune Arealdelen. Høyringsutkast ajourført etter f-sak 116/13. Nylend, A Biologisk mangfold rullering av kommuneplanen Faun rapport Side24

25 Side Artskart: Artsobservasjonar: Naturbase: Skog og Landskap: Fyresdal, Helge Kiland Side25

26 Side26

27 Side27

28 Side28

29 Side29

30 Side30

31 Side31

32 Side32

33 Side33

34 Side34

35 Side35

36 Side36

37 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 38/ / Sveinung Seljås Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 116/ N - 38/116 - Bjønntjønn reguleringsplan Bjønntjønn - mindre planendring og dispensasjon frå plankrav Søkar: Erling Tveit Solås TREUNGEN Vedlegg: - Søknad m/kartvedlegg, dat Korrigert søknad, dat Fakta i saka: Søknaden gjeld godkjenning av endra tomteutforming i høve til avsett byggeområde, veg m.m. i gjeldande reguleringsplan Bjønntjønn. Tre av tomtene er oppmålte, og har fått g/bnr 38/539, 39/545 og 38/546, med vegadresser høvesvis Bjønntjønn 311, 313 og 317. Den fyrste av dei er også seld men ikkje bygd på. Oppmålinga viser at to av desse tomtene også vil gå ut over avgrensinga av reguleringsplanen, og inn i framtidig byggeområde der det i kommunedelplanen for Gautefallheia er sett krav til reguleringsplan. Etter oppmålinga syner det seg også at det vil bli plass til ei fjerde tomt, gitt adresse Bjønntjønn 315. Store delar av denne ligg også i det framtidige byggeområdet. Søknaden blir her behandla som ei mindre planendring, jf. at tomteinndelinga ikkje samsvarar med avsett byggeområde i reguleringsplanen. Søknaden blir også behandla som ein dispensasjonssøknad frå reguleringsplankravet for areal som ligg utanfor gjeldande plan, men som ønskjast tatt inn i tomtearealet for Bjønntjønn 311, 313 og 315. Søknaden er ikkje sendt på høyring til statlege eller regionale fagmyndighetar då saksutfallet ikkje rører ved overordna arealinteresser. Søknaden er heller ikkje nabovarsla då naboar og tomteeigar av Bjønntjønn 311 må oppfatte den etablerte situasjonen (tomter og vegar) som permanente, og ei endring av planen til å samsvare med denne situasjonen, som ein formalitet. Ein eventuell dispensasjon etter plan- og bygningslova (pbl) 19-2 skal ikkje vesentleg svekke føremålet med plankravet i kommunedelplanen. I tillegg må, for å gje dispensasjon, fordelane bli klart større enn ulempene. Formannskapet avgjer dispensasjonssøknaden. Formannskapet avgjer også spørsmålet om mindre planendring, jf. pbl Søkar blir fakturert eit behandlingsgebyr på kr 4 000, jf vedteke gebyrregulativ. Vurdering: Tomtene det gjeld, ligg i grensa mellom ein gjeldande og ein framtidig reguleringsplan for fritidsbustader. Tilpassinga nå vil skje i høve til den gjeldande planen (Bjønntjønn). Det er ikkje noko som tilseier at dette vil gje vanskar for detaljregulering av byggeområdet som til nå ikkje Side37

38 har reguleringsplan, eller gjere det mindre nødvendig med ein slik plan.. Ein dispensasjon vil difor ikkje vesentleg svekke føremålet med plankravet. Oppmålinga av tre tomter her har etter søkars og kommunens syn, vist at det kan bli ei betre utnytting av arealet enn reguleringsplanen legg opp til. Dei to lovvilkåra for å kunne gje dispensasjon er difor oppfylte. Planendringa vil skje med det siktemålet å få reguleringsplanen i samsvar med veg- og tomteutforming i området. Endringane gir betre terrengtilpassingar, og har lite å seie for omkringliggande tomter. Dette blirdefinert som mindre planendringar etter Rådmannen si tilråding: Formannskapet gir i medhald av pbl 19-2 dispensasjon frå reguleringsplankravet for etablering av tre tomter med areal delvis utanfor gjeldande reguleringsplan Bjønntjønn, i framtidig byggeområde for fritidsbustader. Formannskapet godkjenner samstundes som mindre planendring, jf. pbl ei utviding av plangrensa for reguleringsplanen Bjønntjønn, for adressene Bjønntjønn 311, 313, 315 og 317 og der desse får tomteavgrensing og vegtilkomst slik søknaden viser. Plankartet blir omarbeidd i samsvar med denne planendringa. Side38

39 STATENSBYGNINGSTEKNISKEEMT Blankett 5803 Soknad om tillatelse til deling I. plan- og bygningsloven 20-1, bokstav m Rekvisisjon av oppmålingsforretning jf. matrikkellova kap. 3 og 7 obt 5 itsc0-( ay, ectazits Søknadom dertng av eiendom og rekvisislon av I N oppmilingsforretning Soknad om deling, oppmblingsforretning utsettes (Oppmblingsforretning ma rekvireres innen 3 br etter at delingstillatelse er gitt.) Rekvisision av oppmblingsforretning hvor tillatelse tit deling etter I Iobi 20-1 bokstav m foreligger Soknaden/rekvbsIsjonen Welder Eiendom/ byggested Gnr. Bnr. (Festenr.) Adresse - 1 (Seksjonsnr.) Kommune Å Cis bel, Postnr. Poststed L'S Soknad om tillatelse til deling jf. plan- og bygningsloven 20-1, bokstav m Tiltakets art OpprenIng av ny 1 GrunneiendomAnleggseiendom Festegrunn over 10 ar 1 Omfatter også innlasing av eksisterende festegrunn MatrIkkelenheger) som skal avgl grunn Gnr/bnr Totalareal (m2) Fradelt areal (m2) 3g \ \ Ny matnlarelenhet Areal ny parse!' (m2) Navn og adresse pa eventuelt ny(e) (= sum fradelt areal) eier(e)/fester(e) -- r\je-1 k (NB! Ny festegrunn kan bare opprettes pa ett eksisterende bruksnummer.) Hvis anteggseiendom: Omfatter opprettingen okkupasjon av eierlos grunn? Li Nei Ja - spesifier Eller endring ved Arealoverforing matrikkelenhet som skal avgl areal Areal som skal overlores ilatrikkelenhet som skal mone areal GnObnr Gnr/bnr rre Planlagt bruk av matrikkelenheten Selvstendig matrikkelenhet Areal skal tonyttes sammen med eksisterende matrikkelenhet. Oppgi gnr/bnr: Tiltenkt formid Bolig,< Fritidsbolig Annet formal - beskriv Planstatus mv. Sett laws for gjeldende plan Arealdel av kommuneptanreguleringsplan Navn pa plan. ev. plan-id Bebyggelsesplan N.. )l."-a Reguleringsformal i arealdel av komrnuneplguleringsplan/beetsesplan beskriv E N (1/4. CC ) UlgItt av Statens bygningstekniske Mat Side 1 av 3 Side39

40 ' Planstatus Gradav utnyttingiht.*ldende plan 4-BYA Velg aktuell kolonne iht. beregningsregel angitt i gjeldende plan* BYA %-BRA / %-TU BRA U-grad m2 m2 BTA Oppgiarealpå eksisterendebyggpå avgivereiendorn Oppgiarealpå eksisterendebyggpå ny matrikkelenhet Vis beregning pa grad av utnytting for avgivereiendom og ny matrikkelenhet m2 m2 ni2 Krav til byggegrunn (pbl 28-1) Opprettes det byggetomt i området med fare for: Horn (TEK10 7-2) Nei Ja Skal byggverket plasseres i flornutsati områdek Hvis ja. angi sikkerhetsklasse: Fl (liten konsekvens og sannsynlighet lavere enn 1/20 år) fl, F2 (middels konsekvens og sannsynlighet lavere enn 1/200 år) F3 (stor konsekvens og sannsynlighet lavere enn 1/1000 år) Vedlegg nr. Skred (TEK10 7-3) Andre naturog miljotorhold Nei (Or 28-1) Skal byggverket plasseresiskredutsatt område? Nei r Ja Hvis ja, angi sikkerhetsklasse. Ja Dersom ja, beskriv kompenserende tiltak i vedlegg S1 (liten konsekvens og sannsynfighet lavere enn 1/100 år) Vedlegg nr. 52 (middels konsekvens og sannsynlighet lavere enn 1/1000 AO S3 (stor konsekvens og sannsynlighet lavere enn 1/5000 ar) Vedlegg nr Tilknytning til veg og ledningsnett (gjelder bare byggetomt) Adkomst vegloven obi 27-4 Vanntorsyning pbt 27-1 Av lop obi 27-2 Gir tiltaket ny/endret Tornta har adkornst tit fertgende veg som er opparbeidet og åpen for almtnnelig ferdser adkomst? Riksveg/fylkesveg Er avkjoringstillatelse gitt? Ja Tilknytning i forhold til tomta Nei Kommunal veg Er avkjoringstillatelse gitt? Offentfig vannverk Privat vannverk Beskriv Annen privat vannforsyning, innlagt vann Privat veg Er vegrett sikret ved finglyst erklæring? Annen privat vannforsyning, ikke innlagt vann Dersom vanntilforsel forutsetter tilknytning til annen privat ledning eller krysser annens grunn, forefigger rettighet ved tinglyst erklæring? Tilknytning i forhold til tornta Offentlig avlopsanlegg Privat avlopsanlegg Skal det installeres vannklosett? Foreligger utstippstillatelse? Dersom avlopsanlegg forutsetter tilknytning til annen privat ledning eller krysser annens grunn, foreligger rettighet ved tinglyst erklæring? Ja Nei Ja Nei Ja Nei Vedlegg tic Ja Nei Ja Nei Ja Nei Ja Nei Vediegg nr Dispensasjonssoknad Del mikes om dspensasion Ira bestemmelsene i Plan- og bygningsloven med forskrilter Kommunale vedtekter/ forskrifter til pbl Li Arealplaner Vegloven Vedlegg Begrunnelse for dispensasjon gis i eget vedlegg. Utgitt ay Statens bygningstekniske etat Side2 av 3 Side40

41 Seknad om matrlkulering med utsatt oppmalingsforretning Det søkes om matrikulering med utsatt oppmålingsforretning. Krever begrunnet seknad. lledlegg nr. Vedlegg Dispensasjonsselmad (begrunnelsenedtak) (pbt kap. 19) eesleivehe av vedlegg Gruppe Situasjonsplan, avkjørselsplan bygning/eiendom I) Beregningsgrunntag for grad av utnytting, hvis flere avgivereiendommer Uttalelse/vedtak fra annen oftentlig myndighet jt. SAK Soknad om matrikulering med utsatt oppmålingsforretning. matrikkellova 6, andre ledd, matrikkelforskriften 25 Gyldig tillatelse tit oppretting eller endring av matrikkelenhet etter plan- og bygningsloven Nr. A A A - A Ida rearm Gjenpart av nabovarsel Annet 0 UnderskrItter Gjelder soknaden arealoverforing, mahjernmelshavere fit begge involverte matrikkelenheter signere. TatalcshaverestrekvIrenters adresser og underskrifter. allobeld(fipp(sla) Andel Titakshaversirelcarentens adresse Posmr Poststed altakshaveranakvirenten underslelfr Act. SAY) Ne r C4A-C Fakturaadresse Adressat Ev. org.nr. Adresse Posts-. \C.c-) Poststed Postnr. Poststed Telefon Sted ()) Faks Dato C 2ctS- E-postadresse C. Underskrift 1/4.1/4-1/4., Utgitt av Statens bygningstekniske etat Side 3 av 3 Side41

42 Vedlegg 1 Dispensasjonssøknad Viser til reguleringsplanen og naturlig avgrensing av bygge område. Tomt Bjønntjønn 315 ligger innafor utskilt område til reguleringsplanen og hører naturlig med her. Bjønntjønn 311 og 313 som er oppmålt ber vi også 5 få korrigert etter reguleringsplanen. Nabo område er og utbygnings område. Med helsing Erling Tveit Bjønntjønn, Side42

43 ammo.07 www",ew ' -X \ 3 ZN 38/ I / 38/494N /79 os\ \ 7 21,f) 5. 2G 239 / t /468 7 Side 43

44 Side44

45 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 33/2 2015/ Sveinung Seljås Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 117/ N - 33/2 - Leirosen - bruksendring av uthus til anneks - reguleringsplankrav - dispensasjon Søkar: Bjørn Dagfinn Tveit Tveitvegen TREUNGEN Vedlegg: - Søknad med fasadeteikningar og situasjonsplan, dat Merknader til melding om tiltak, Nissedal kommune, dat Fakta i saka: Søkar ønskjer å gjere om den gamle uthusbygningen på Landvik 27, del av g/bnr 33/2 i Leirosen, til eit anneks til einebustaden her. Både einebustaden og uthuset har blitt restaurert dei siste åra. Einebustaden fekk eit tilbygg på ca 30 m2 i 2005, men sjølv med dette er huset ikkje på stort meir enn 60 m m2 kjellar, noko søkar vurderer som for lite som eit fullverdig bustadhus. Uthuset er også renovert og bygd på. Det står nå som eit råbygg med mindre endringar av fasaden i høve til godkjente teikningar frå Det er endringa, ei bruksendring frå uthus til anneks, som utløyser søknadsplikt etter plan- og bygningslovas (pbl) 20-3, noko tiltaket for uthuset til nå har vore unnateke frå. Kommunedelplanen for Treungen sentrum har området som byggeområde for bustad, men der det er krav til reguleringsplan før søknadspliktige tiltak etter pbl kap. 20 kan gjennomførast. Det er ein dispensasjon frå dette plankravet søkar nå ber om for å kunne få byggeløyve for ei ønskja bruksendring. Søknaden er ikkje sendt på høyring eller nabovarsla. Bakgrunnen er at spørsmålet meir er av formell karakter, og mest i høve til kommunen som planmynde. For naboar vil det interessante vere ein eventuell byggesøknad. Her er det sjølvsagt plikt til nabovarsling. Sidan bygningen både er sefrak-registrert og ligg i ei omsynssone for verneverdige bygningar i kommunedelplanen, vil det nok også vere aktuelt å høyre ein byggesøknad hjå det fylkeskommunale kulturminnemynde. Ein eventuell dispensasjon etter plan- og bygningslova (pbl) 19-2 skal ikkje vesentleg svekke føremålet med plankravet i kommunedelplanen. I tillegg må, for å gje dispensasjon, fordelane bli klart større enn ulempene. Formannskapet avgjer dispensasjonssøknaden. Søkar blir fakturert eit behandlingsgebyr på kr 2 300, jf vedteke gebyrregulativ. Søknaden reiser og eit anna spørsmål; Kan dei framlagde teikningane seiast å gje eit bygg som kan definerast som eit anneks. Pr. definisjon er eit anneks ei usjølvstendig bueining, dvs at bygningsvolumet ikkje inneheld alle funksjonar som blir sett på som nødvendige for ein bustad. Kva resultat kommunen kjem til i dette tilfellet, vil ha direkte verknad på korleis bygget skal handterast i høve til kommunale avgifter. Søkar er tydeleg klar over dette, og søker difor også Side45

46 om fritak for kommunale vass- og avløpsavgifter. Søknaden om dette vil bli behandla i eiga sak (hjå teknisk eining), ut frå kva utfall denne saka får på spørsmålet om bygget kan definerast som eit anneks eller ikkje. Vurdering: Det er ikkje noko som tilseier at eit plankrav vil gje kommunen ytterlegare informasjon for ei god og rasjonell arealforvalting, jf. at bygget alt står der og at den planlagde bruksendringa vil vere i samsvar med arealføremålet i kommunedelplanen. Ut frå kontaktar med teknisk eining ligg det også til rette for ei grei tilkopling til kommunalt vatnog avløpsnett for bygget. Kommunen ser det som svært positivt både at det blir tilrettelagt for ny bustadmasse her, og at eldre bygg og bygningsmiljø kan takast vare på ved ny bruk. Begge lovvilkåra som er sett for å kunne gje dispensasjon, er difor oppfylte. Det springande punktet som står att, er om uthuset etter ønskja ombygging, kan definerast som eit anneks. Tilsendt plansituasjon viser at 1.høgda vil ha eit bruksareal på over 60 m2. 2.høgda vil ha bruksareal over 70 m2. Sjølv om havparten av det samla bruksarealet vil stå uinnreidd og ikkje til bruk for opphald/overnatting, viser teikningane at det resterande arealet har alle nødvendige bruksfunksjonar for ei sjølvstendig bueining (kjøkken, bad, toalett, opphaldsrom og soverom). Samanlikna med andre bustader er arealet både i den eksisterande einebustaden og i bu-delen av uthuset, lite. Dei er kvar for seg likevel ikkje mindre enn fleire andre einebustader i kommunen. Det vil difor ikkje vere rett å registrere uthuset etter planlagd ombygging og bruksendring som eit anneks. Søknaden om fritak for vass- og avløpsavgifter må difor, ut frå teikningane vedlagt søknaden, ta utgangspunkt i at det for framtida vil bli to sjølvstendige bueiningar her. Rådmannen si tilråding: Formannskapet gir i medhald av pbl 19-2 dispensasjon frå kravet om ny reguleringsplan for området før det kan gjevast løyve til bruksendring av uthuset på 33/2 i Leirosen til bustadføremål. Formannskapet kan derimot, ut frå tilsendte teikningar/situasjonsplan for den planlagde ombygginga, ikkje godkjenne eit slikt sluttresultat som eit anneks. Tiltaket utløyser søknadsplikt etter pbl Side46

47 Side47

48 Side48

49 Side49

50 Side50

51 Side51

52 Side52

53 Side53

54 Side54

55 Side55

56 Side56

57 Side57

58 Side58

59 Side59

60 Side60

61 Nissedal kommune Kviteseid kommune Interkommunalt plankontor Bjørn Dagfinn Tveit 3855 TREUNGEN Dykkar ref: Vår ref Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2009/ Peter Holskar, tlf.:, / N - 33/2 - Leirosen - Melding om tiltak - Restaurering/tilbygg til uthus Saksopplysningar: Gnr 33 Tiltakshavar Bnr 2 Fnr Eigedom namn Leirosen TREUNGEN, Nissedal kommune Adresse Tveit Bjørn Dagfinn Tveit Type tiltak Melding. Driftsbygging i landbruket - restaurering/tilbygg til uthus. Plantype: Saka er handsama i samsvar med gjeldande kommunedelplan Vedtak: Poststad 3855 TREUNGEN Motteke dato: Namn på plan: Treungen sentrum (Ingen reguleringsplan) Interkommunalt plankontor som bygningsråd godkjenner melding om tiltak, jfr. Pbl 81. Gjeld restaurering/tilbygg til uthus på gnr. 33 bnr. 2 i Leirosen TREUNGEN. Godkjenning på fylgjande vilkår: - Alt arbeid må utførast etter gjeldande lovar og forskrifter. - Gebyr for søknaden, kr ,- med fråtrekk for 15% ByggSøk -rabatt må vere betalt inn til Nissedal kommune. Faktura blir ettersendt. Merknader: Tiltaket gjeld restaurering/tilbygg til uthus tilhøyrande landbrukseigedomen Tveit Nordre og ligg i Leirosen. Uthuset, med tilhøyrande våningshus, ligg i tilknyting til dyrka mark på delar av eigedomen 33/2. Med bakgrunn i dette vurderer plankontoret tiltaket til å skulle handsamast etter Pbl 81 Driftsbygningar i landbruket. Området der det omsøkte tiltaket ligg, er i kommunedelplanen for Treungen sentrum definert som byggeområde for eksisterande bustadar. Plankontoret vurderer likevel tiltaket til å ikkje skulle vurderast opp mot føresegnene for byggeområde. Desse føresegnene set krav om reguleringsplan for at utbetringar/større ombyggingar som ikkje fell inn under Pbl 86a Mindre tiltak på bygd eigedom, skal kunne gjennomførast. Tiltaket ligg på ein eksisterande landbrukseigedom der den omsøkte bygningen har hatt og har funksjon som uthus. Det at bygget nå skal settast i betre stand og utvidast, ser ein på som ein naturleg del av den bygningsmessige utviklinga på eigedomen. Den omsøkte bygningen skal framleis ha same funksjon som før og tiltaket er fylgjeleg ikkje avhengig av dispensasjon frå kravet om reguleringsplan. Postadresse: 3855 Treungen Telefon: Bankgiro: Telefaks: Org.nr: E-post: info@nissedal.kommune.no Side61

62 Nissedal kommune Tiltaket ligg i eit område som i kommunedelplanen er definert som verneverdige bygningar. Bygningane er i tillegg Serfrak-registrert - landsdekkande register over eldre bygningar og andre kulturminne. Det nåverande uthuset i Leirosen er løedelen av ein større låvebygning som tidlegare også truleg har inneheldt fjøs. Ein ser tydleg på tømmerlaftet i bygningen at det som står att bare er delar av ein større låvebygning. Tiltakshavar ynskjer nå å restaurere, samt bygge til, slik at låvebygningen skal framstå som ein heil bygning i god stand. Dette er tenkt gjort ved at bygget blir tatt ned for så å settast opp att. Tilbygget vil bli oppført med gamalt tømmer og gamal kledning. Bygget ligg nå i ein lett skrånande bakke der låvebrua går ut i terrenget på ei forhøging/kolle. For å betre plasseringa på tomta i forhold til uteplassen og utsikt frå våningshuset, er uthuset tenkt dreia litt i forhold til dagens plassering. Tiltakshavar har i den samanheng sagt at den nye plasseringa vil ta vare på terrenget og at den nyoppførte bygningen skal underordne seg terrenget slik som ved nåverande plassering. Ved tiltak som dette skal kommunen innhente fagleg vurdering frå fylkeskommunen. Kulturminneforvaltinga har fått saka framlagt og munnleg kome med beskjed om at dei ikkje har merknadar til tiltaket. Meldinga syner ein låvebygning som har ei utforming med detaljar som er i tråd med tradisjonen på eldre gardsbruk. På bakgrunn av dette godkjenner Interkommunalt plankontor tiltaket slik det er framlagt for kommunen. Vedtaket er gjort med heimel i plan og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 med endringar, sist ved LOV frå og delegasjonsreglementet for Nissedal kommune. Generelle føresegner: Dersom arbeidet ikkje er sett i gang innan 3 år, eller stoppast for lengre tid enn 2 år, etter at løyvet er gitt, fell løyvet bort, jfr. plan- og bygningslovens 96. Vedtaket kan påklagast. Klagefristen er 3 veker frå den dagen brevet kjem fram til adressat. Det er tilstrekkeleg at klaga er postlagt innan fristens utløp. Klaga skal sendast skriftleg til den som har gjort vedtaket. Oppgje vedtaket det vert klaga over, den eller dei endringane du ønskjer, og dei klagegrunnane du vil anføre for klaga. Dersom du klagar så seint at det kan vere uklart for oss om du har klaga i rett tid, må du oppgje når denne meldinga kom fram. Med helsing Peter Holskar Byggesakshandsamar Side62

63 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 35/ / Sveinung Seljås Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 118/ N - 35/34 - Homsvad - deling av eigedom - tilleggsareal til 35/131- dispensasjon Søkar: Ivar Homme Treungvegen TREUNGEN Vedlegg: - Søknad m/kart dat Jordlovsbehandling, delegert sak 26/15 dat Fakta i saka: Søknaden gjeld frådeling av eit tilleggsareal på ca m2 frå eigedomen Homsvad 35/34. Arealet skal gå som tillegg til bustadtomta 35/131, eigar Nicolai Homme. Tomtearealet etter tillegget blir ca 4,2 dekar. Det omsøkte tilleggsarealet ligg på andre sida av fellesvegen, nordaust for bustadtomta. Arealet har vore disponert av eigar/brukar av 35/131 både før og etter at huset her blei utskild på eiga tomt. Søkar meiner at tilleggsarealet vil gje ei utforming av 35/131 i samsvar med den faktiske bruken, noko ei streng praktisering av grensa for kva kommunen ville frådele til bustadtomt i 1991 ikkje opna for. Tilleggsarealet ligg i LNF-område i kommunedelplanen for Treungen sentrum. Det er her eit generelt deleforbod. Søknaden blir difor tatt opp som ein dispensasjonssøknad frå dette forbodet, etter plan- og bygningslovas (pbl) Søknaden er sendt landbrukskontoret for behandling etter jordlova. I eiga sak er det gitt delingssamtykke etter denne lova. Utover dette er søknaden ikkje sendt på høyring eller nabovarsla då saksutfallet ikkje rører ved overordna arealinteresser, og då det heller ikkje er naboar med særlege partsinteresser av utfallet. Søknaden skal her takast opp til endeleg avgjerd etter pbl. Momenta som ved delingssøknader skal vurderast særskild etter denne lova, er om arealet blir greitt arrondert, om det kan sikrast vegtilkomst, vatn- og avløpsløysingar, og om den framtidige arealbruken kan forsvarast opp mot planstatus. Ein eventuell dispensasjon skal ikkje vesentleg svekke målsetjinga med forbodet det skal dispenserast frå. I tillegg må, for å gje dispensasjon, fordelane bli klart større enn ulempene. Formannskapet avgjer søknaden med heimel i pbl Søkar blir fakturert eit behandlingsgebyr på kr 2 300, samla for jordlovs- og pbl-behandlinga, jf vedteke gebyrregulativ. Vurdering: Arealet er som alt nemnd disponert av kjøpar, og høyrer i dag naturleg til denne bustadtomta. Arronderingsmessig har det lite å seie om arealet går som tilleggsareal til 35/131. Sidan det er tale om tilleggsareal til eksisterande tomt, er tilkomst og vatn- og avlaups-løysingar alt avklara. Ei dispensasjon vil ikkje vesentleg svekke målsetjina med deleforbodet, jf. at det er gitt samtykke etter jordlova, og at frådelinga kan skje utan tydeleg endring av nåverande arealbruk eller planstatus. Det er også positivt at det kan leggast til rette større tomter for heilårsbustader, Side63

64 når det som her, kan skje utan å kome i konflikt med sektorinteresser som landbruk. Lovvilkåra for å kunne gje dispensasjon er difor oppfylte. Rådmannen si tilråding: Formannskapet som planutval gir dispensasjon, jf pbl 19-2, for frådeling av eit areal på ca 2000 m2 frå g/bnr 35/34 slik det er søkt om, og på fylgjande vilkår: - Arealet skal gå som tilleggsareal til bustadtomt 35/131 og samanføyast med denne. Side64

65 Side65

66 Side66

67 Kviteseid kommune Nissedal kommune Interkommunalt Landbrukskontor Ivar Homme Treungen sør 3855 TREUNGEN Delegert vedtak Delegert landbruk Nissedal - nr. 26/15 Dykkar ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/ Peter Rieber-Mohn, 035/ peter.riebermohn@kviteseid.kommune.no N - Svar på søknad om å dele frå areal til tilleggstomt - jordlovsbehandling - 35/34 - Homsvad Kort om saka: Ivar Homme søker om å dele frå om lag 2 dekar frå Homsvad 35/34 til tilleggstomt til bustadtomta 35/131. Bustadtomta blei delt frå Homsvad i 1991 og er på om lag 2,2 dekar. Homsvad er ein liten skogeigedom, som ifølgje gardskartet har 296 dekar totalt areal. Om lag 200 dekar er registrert som produktiv skog. Om lag 80 dekar er registrert som dyrkbar mark. Tilleggstomta ligg på dyrkbar mark. Eigedomen ligg i LNF-område i kommunedelplanen for Treungen sentrum. Vurdering: Søknaden blir her vurdert i samsvar med jordlova 9 og 12 der det mellom anna heiter: «9.Bruk av dyrka og dyrkbar jord Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar 12.Deling Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Postadresse: Kviteseidgt. 13 Telefon: Bankkonto: KVITESEID Telefaks: Foretaksnr.: E-post: post@kviteseid.kommune.no Heimeside: Side67

68 Kviteseid kommune Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området» Kommunedelplanen seier at kommunen skal ha ei positiv haldning til spreidd bygging av heilårsbustader, men at slik utbygging ikkje bør skje på god, dyrka mark. Det skal tas omsyn til arronderinga og driftsforholda for landbruket. Homsvad ligg inntil byggeområde nær sentrum. Det er delt frå fleire bustadtomter tidlegare. Dette samsvarer med retningslinene for spreidd bustadbygging, og det er ei naturleg utvikling nær sentrum. Tomta med tilleggsarealet blir på om lag 4 dekar. Det verkar å vere unødvendig mykje til bustadformål. Med så store tomter krev utbygging mykje areal. Det er særleg tvilsamt når utbygginga skjer på dyrkbar mark. På den andre sida kan store tomter vere eit trekkplaster for busetting, og det er truleg rett å legge størst vekt på busettingsomsyn i dette området. Tomta vil ikkje skape vesentlege arronderings- eller driftsmessige ulemper. Det er ikkje registrerte eller kjente natur- eller kulturverdiar på eller i nærleiken av tomta. Vedtak: Nissedal kommune gir samtykke til å omdisponere og dele frå om lag 2 dekar dyrkbar skogsmark frå Homsvad 35/34 til tilleggsareal til 35/131 i samsvar med søknaden frå Ivar Homme. Vedtaket er gjort i samsvar med jordlova 9 og 12, naturmangfaldlova 8-12 og delegert mynde. Vedtaket kan klagast inn til fylkesmannen. Klagefristen er 3 veker frå den dagen brevet kom fram til adressaten. Det er tilstrekkeleg at klaga er postlagt innan utløpet av fristen. Klaga skal sendast skriftleg til den som har fatta vedtaket, gje opp vedtaket det vert klaga over, den eller dei endringane du ønskjer, og dei grunnane du vil gjere gjeldande for klaga. Dersom du klagar så seint at det kan vere uklart for oss om du har klaga i rett tid, må du også gje opp når denne meldinga kom fram. Med helsing Peter Rieber-Mohn landbruksrådgjevar Vedlegg: Faktura for behandlingsgebyr. Kopi til: Nissedal kommune, interkommunalt plankontor, som ferdigbehandlar søknaden i samsvar med plan- og bygningslova. Gebyret gjeld begge behandlingane Side68

69 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 45/ / Sveinung Seljås Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 119/ N - 45/55 - Tjønnefoss 81 - frådeling av festetomt - dispensasjon Søkar: Agder Energi Vannkraft AS, Postboks 603 Lundsida 4606 KRISTIANSAND S. Vedlegg: - Søknad m/kart dat Jordlovsbehandling, delegert sak 27/15 dat Fakta i saka: Søknaden gjeld frådeling av ei festetomt (punktfeste) frå eigedomen Bergestykket og Austneset (g/bnr 45/55, vegadresse Tjønnefoss 81). Punktfestet vil formalisere ei tomt for eksisterande hytte ved Tjørull. Hytta ligg i LNFR-område i kommuneplanen. Det er her eit generelt deleforbod. Søknaden blir difor tatt opp som ein dispensasjonssøknad frå dette forbodet, etter plan- og bygningslovas (pbl) Søknaden er sendt landbrukskontoret for behandling etter jordlova. I eiga sak er det gitt delingssamtykke etter denne lova. Utover dette er søknaden ikkje sendt på høyring eller nabovarsla då saksutfallet ikkje rører ved overordna arealinteresser, og då det heller ikkje er naboar med særlege partsinteresser av utfallet. Søknaden skal her takast opp til endeleg avgjerd etter pbl. Momenta som ved delingssøknader skal vurderast særskild etter pbl, er om arealet blir greitt arrondert, om det kan sikrast vegtilkomst, vatn- og avløpsløysingar, og om den framtidige arealbruken kan forsvarast vurdert opp mot planstatus. Ein eventuell dispensasjon skal ikkje vesentleg svekke målsetjinga med forbodet det skal dispenserast frå. I tillegg må, for å gje dispensasjon, fordelane bli klart større enn ulempene. Formannskapet avgjer søknaden med heimel i pbl Søkar blir fakturert eit behandlingsgebyr på kr 2 300, samla for jordlovs- og pbl-behandlinga, jf vedteke gebyrregulativ. Vurdering: Arealet ved hytta er alt disponert og privatisert. Oppretting av eit punktfeste vil ikkje endre arealbruken, og dispensasjon kan difor forsvarast i høve til planstatus. Eit punktfeste gir normalt disposisjonsrett over 1 dekar rundt punktet. Difor er også arronderinga grei. Sidan tomta alt er utbygd, vil ikkje oppretting av eit punktfeste endre situasjonen for tilkomst, eller vatn og avlaupsløysingar. (Avtale om biloppstillingsplass og båtplass/opplagsplass på høvesvis 47/46 og 47/30 vil halde fram. Utan at det er gjort vedtak i overordna arealplan, er det ikkje lovkrav om innlagt vatn og som fylgje av det, krav om godkjent utsleppsløyve, for fritidsbustader. Desse tema er difor uaktuelle i denne saka.) Ei dispensasjon vil ikkje vesentleg svekke målsetjina med deleforbodet, jf at det er gitt samtykke etter jordlova, og at frådelinga kan skje utan endring av nåverande arealbruk eller Side69

70 planstatus. Det er ein fordel at disposisjonsretten over eit formalisert punktfeste for ettertida kan fylje eigar av hytta her. Lovvilkåra for å kunne gje dispensasjon er difor oppfylte Rådmannen si tilråding: Formannskapet som planutval gir dispensasjon, jf pbl 19-2, for frådeling av eit punktfeste ved eksisterande hytte på g/bnr 45/55, slik det er søkt om Side70

71 Interkommunalt plankontor Treunuveien Treungen.9_,C115/ (Rcl Fradeling av festetomt (punktfeste) soknad om dispensasjon gårdsnummer 45, bruksnummer 55 Hva det sokes om Det sokes mcd dette om dispensasjon fra kommuneplanen, arealdelen. Dispensasjonssoknåden gjelder tillatelsc til fradeling av festetomt (punktfeste) i LNF-område. Den aktuelle eiendommen det sokes om fradelinu for er ca 50 meter fra vannkanten av Kjorull. Dersom kommunen anser at fradelingen omfattes av forbudet mot tiltak i 50- rneterssonen, sokes det også om dispensasjon fra det generelle forbudet mot tiltak i 50- meterssonen fra vann ()Qvassdrag. Nærmere om bakgrunnen for soknaden Agder Energi Vannkrati AS er cieilhjemmelshaver av eiendommen med gårdsnummer 45, bruksnummer 55 i Nissedal kommune. Eiendommen er pa ca 2,5 kvadratkilometer på vestsiden av vannet Kjorull. Vedlegg 1 Oversiktskart over gnr/bnr 45/55 Arve Pedersen og hans familie har i ca 80 dr eid cn hytte som er plassert på denne eiendommen. Hytta består av en "hovedhytte" på ca. 25 m2 med hems, en bu på ca. 12 m2 samt en utedo på 1,5 m2. 1tillegg er det en liten brygge ved vannkanten. Det er ikke innlagt vann eller elektrisitet. Itytta er benevnt "Breidablikk" pa Vest-Telemarks karttjenester. Dette stemmer imidlertid ikke. "Breidablikk"-hytta, som ble bygget i 1897, liguer ca. 200 meter nordvest for denne hytta. Hytta er inntegnet på folgende kart. Vedlegg 2 Oversiktskart 1:15000 Vedlegg 3 Situasjonsplan 1:1000 Adkomst til hytta er med bat fra Kjorull Camping. Det foreligger avtale om rett til biloppstillingsplass med eicre av eiendommene med gnr/bnr 47/46. Det foreligger avtale med eier av eiendom gnr/bnr 47/30 om rett til båtplass. Vedlegg 4 Avtale om rett til båtplass Rettighetene til grunnen der hytta star har ikke vaert formalisert mellom grunneier, Agder Energi Vannkraft, og hytteeier, Arve Pedersen. Arve Pedersen tok derfor initiativ overfor Agder Enerai Vannkraft for å formalisere eierforholdene. Agder Energi Vannkraft og Arve Pedersen har blitt enige om å innga en festeavtale (punktfeste) for den aktuelle hytteeiendommen når fradeling er gjennomfort. Vedlegg 5 Brev fra familien Pedersen Vedlegg 6 Utkast til festekontrakt Side71

72 Det gjores oppmerksom på at det pr i dag ikke foreligger planer om bygging på eiendommen. Hytta er tiltenkt benyttet slik den er i dag. Adkornst og parkering forutsettes også benyttes slik det er i dag. Denne soknaden gjelder dispensasjon om fradeling til uendret bruk. 3. Avsluttendebemerkninger Familien Pedersen har vært i kontakt med plankontoret i Nissedal kommune og fått opplyst om at det sannsynligvis ikke vil være nodvendig å varsle naboer ved soknad om dispensasjon. Det bes om tilbakemelding dersom kommunen likevel anser dette nodvendig. Vi håper soknaden inneholder tilstrekkelig informasjon for at kommunen skal kunne treffe en beslutning i saken. Med vennliå hilsen Agd me 'annkraft AS, org. nr Kons fl nnessen idirektor Vannkraft Side72

73 vebtz( A Utskrift Kartverket Se eiendom informasjon fra marrikkel og grunnboken 18/ 'kept, 328 t =, yepirrnsen -Tionorefossen. f, -,, (-4Ikorntjo "tads.' FjAbutjonna - moan e Avp),,vor ;VestArnyrane \ 255_. X H Sanden SvA- - se Sandarhylen 22 Ause -- - \.), Ometjonna Oyna Bkn KAvheia Kilo X lomsdalen; wfag9pd HankPekeflauk Katmai* hap://vveneseeiendorn.no/seuctores/printpreparehan Side 1 av 2 Side73

74 VEIDLkC Li2. GIS/UNE WebInnsyn - Karttaskrift S 5 ChM r Hesth arnna 312 4D Oyna Kh'he;a.350 h a. n. Asnesheia Vest-Telemark Side 1 av 2 Side74

75 VEIoLk 4ci 3 GIS.4JNEWeblensyn - Katutskrift /55 ablikk 45/1 *45M/ X1 L it hav M.V1P Vest-Telemark hftp://webhote12.gisline.no/gislineweblensyn_vest-telemark/advencedpr...238mesh=08ppi=1278ditki=8maptherne=grunnkart&srs=epsg:326328offset=12 Side 1 ev 2 Side75

76 Æoce ca LEIEAVTALE FORBATPLASSVED EVA, TJØNNEFOSS (gnr 47 bnr 30) Pris pr. båt mai 2014 Båtfeste: 300,- kr Vinteropplag: 300,- kr Leieavtale mellom Kristine Lyngtveit og "--- 7 c Adresse: ) 4 1. Kristine Lyngtveit og har den inngått følgende leieavtale: Th eiendom ved 17 r) har rett til å legge til...i..båt (er) på Kristine Lyngtveits vinteropplag. Plassering: har også rett til å legge båt (er) på eiendommen i Pris: pr. Sr. Til sammen: pr. år. Betales til kontonummer innen utgangen av mai hvert Sr. Gjensidig oppsigelsesfrist 3 mnd. Eventuell endring av pris vil bli gitt med 3 mnds. varsel for den Srlige innbetalingen. Kart over Tjonnefoss, med inntegnet sted for båtfeste og vinteropplag, er vedlagt denne avtalen. Leietaker skal holde området, der båten er festet og ligger i vinteropplag, ryddet og ordentlig. Sted Dato 1; - ta., r \ts Utleier Leietaker I itk () 6 y /»,,, r2 e. zrie (C6' IS '1("71 n Side76

77 c (._)1fl,1/4.-- -cpy)/e2cy 177 j:c4c-::: z1-7: S N 4444 gore NI Vest-Telemark Gnannkart Milettokk: 1:2 000 Mato SO m _ / - 6 2( /Li Elan SW adipkommunenartsvarleg MO Kanopplysnogarsom nit MVO 1/01:1omseMngav tageoommarma sin bombe samtliegtrakonlinufien ) -)1 i C Side77

78 5- Agder Energi Vannkraft AS v/ Martin Lysne Serviceboks Kristiansand Sendt pr e-post til: martin.lysnegae.no Dato: 19. august2014 Hytte på Oyna ved Hogefoss kraftverk Nissedal kommune Bakgrunnen for dette brevet Det visestil hyggelig telefonsamtale den 18. juni i år vedrorende hytte på etyna ved Hogefoss kraftverk som star på grunnareal med Agder Energi Vannkraft ASsom tinglyst hjernmelshaver. Arve Pedersen og hans familie har eid denne hytta i nesten 8o år. Etter hva vi kjenner til, har eierforholdene ellernenigheter knyttet til dette aldri vært noe tema med grunneiere, kommune eller naboer. I forbindelse med at hytta planlegges overført til barna i familien, har vi imidlertid sett at det er behov for å bringe klarhet i eiendomsforholdene knyttet til tomtegrunnen hytta star pfi. I tillegg er vi også kjent med at Nissedal kommune har vedtatt a innfore eiendomsskatt fra Av den grunn vil det også være hensiktsmessig å få avklart grunnforholdene knyttet til hytta, slik at det ikke oppstfir problemstillinger med hensyn til beregning og inndrivelse av eiendomsskatt fra kommunen. Som avtalt pr telefon, oversendes hyttas historikk og mulige forslag til losning i saken. 2 Mermere om hytta Hytta ligger i Nissedal kommune på gnr/bnr 45/55. Hytta er benevnt "Breidablikk" pa blant annet Statkarts karttjenester. Dette stemmer imidlertid ikke. "Breidablikk"-hytta, som ble bygget i 1897, ligger ca. 200 meter nordvest for denne hytta. Vår hytte er inntegnet på vedlagte katt. Vedlegg Oversiktskart Vedlegga: Detailed kart over eiendommen (inntegnet detailer for hand) I tillegg til hovedhytta på ca. 25 m2 + hems er det 1) en bu pa ca. 12 m2, 2) en utedo, 3) opparbeidet plen og uteplass, 4) flytebrygge og 5) opparbeidet plass til vinteropplag av bfit. Sevedlegg 2 med inntegnede detaljer. Side78

79 3 Historikk Familien har hatt hytta i nesten 8o år. Deforste 5 årene leide familien hytta, for Arve Pedersens morfar, Eugen Gjerstad i 1941 kjopte hytta av HaIvorLavransen. Etter hva vi har blitt fortalt, ble hytta bygget av Lavransen noen titalls år for vår familic kjopte den. Ilytta var ved kjøpet i 1941 meget enkel, nærmest en bu, som senere ble panelt utvendig og innvendig. Etter noen år ble taket hevet/skrådd, slik at det ble plass til en liten hems. Et lite uthus til redskaper mv. fulgte også med. Eugen Gjerstad, som var lærer i Tvedestrand, brukte hytta hele ferien frem til han ble pensjonist rundt Fra 1960 og frem til 1972 var han og familien på hytta i nesten 3 måneder hver sommer. I 1972 druknet han i Kjorull. Etter 1972 har hytta også vært brukt flittig hver eneste sommer av barn, barnebarn og oldebarn I lopet av perioden familien har eid hytta har uteomrfidet blitt opparbeidet med en liten plen, og en liten platting. For å komme ut til hytta har familien helt fra hytta ble tatt i bruk benyttet robåt og senere en liten båt med påhengsmotor. Nede ved Kjorull har det derfor blitt anlagt en liten flytebrygge og opparbeidet plass til båt og kano i vinteropplag. Hytta er fortsatt meget enkel, hvor vann hentes i better fra Kjorull og lyskilder er parafinlamper. Mat kokes på propanbluss. Hytta er ikke isolert og brukes kun på sommer og et par helger på hosten. De siste årene har vi stort sett foretatt mindre vedlikeholdsarbeid utvendig og innvendig. Vi synes mve av sjarmen med hytta er den enkle standarden og det at den har vært i familiens eie i flere generasjoner. Derfor har vi ingen planer om utbygging og storre endringer på hvtta. 4 Forsiag til losning Etter vår oppfatning, er det klart at vår familie har eier- og bruksrettigheter knyttet til eiendommen, selv om dette ikke vises i eiendomsregistre eller av tinglyste dokumenter. Rettighetene bygger både på kjopsavtalen som ble inngfitt i 1941 og den langvarige bruken. I forste omgang går vi ikke nærmere inn på de juridiske forholdene og vurderingene, men fremsetter heller forslag til hvordan vi kan lose saken på en hensiktsmessig mfite Widefor Agder Energi og oss. Sikkerhet for at vår familie kan bruke hytta i flere generasjoner fremover er vårt primære mfil. Vi er derfor svært åpne for hvordan vi praktisk loser saken. Vi fremsetter med dette to ulike forslag. Vi ber om Agder Energis tilbakemelding på forslagene. Kom gjerne med innspill dersom dere ser andre mer hensiktsmessige losninger. 2ISicle Side79

80 Forslagene: i. En naturlig del av området rundt hytta og området ned til vannet ved brygge og båtopplagringsplass skilles ut som en egen tomt. Vi står for alle utgifter i forbindelse med delingen, herunder blant annet oppmålingsforretning, kommunale gebyrer, tinglysning, overforing av hjemmel, etc. Eller, 2. Det inngås en ordinær tomtefesteavtale for en naturlig del av området rundt hytta mv., eller eventuelt en avtale om punktfeste. Niermere vilkår kan vi og Agder Energi eventuelt enes om. 5 Avslutningsvis SeIvom eiendommen på grunn av dens beskaffenhet og beliggenhet har en svært begrenset okonomisk verdi, er saken av stor betydning for oss. Familien har svært sterk tilknytning til sommerstedet ved Kjorull. Sierlig den eldre garde i familien har den siste tiden wen bekymret etter at vi beunte Ase nærmere på tomteforholdene. Vi håper derfor at vi kan ha en god dialogog komme frem til en god losning i saken. Vi stiller gjerne på et mote med Agder Energi dersom det er onskelig. Medvennlig hilsen vegne av familien Pedersen Anders Mjaaland 3 Iside Side80

81 VEDLEGG 1 Oversiktskart C.:\ 1/4 pe 0 7:7;e4 I. 123 Espekor - Lt HesltÇamrna r Moysteili7,en fjellet., rosslifjcilet "--1-Blom:rya na := KA,"..Feir. A; 416neshem - Sends- sur.d ; fjellet 106gsw-, f- -yid/ Lorr-aaycn ' I \ - F Skt, " 46 " - zntitl øy vasska Lep Side81

82 VEDLEGG2 1-5) Båtopplag 4) Brygge -a., \A-11;ttay _ - _ Bre idàbiikk _ j - a`4,;;;;;,..2 a- utplass _ tt, Side82

83 kittleg(a GD Festekontrakt Innsenders navn (rekvirent ): Arve Reidar Pedersen Adresse: Ekeberglia 5c Postnummer:Poststed: 1356Bekkestua Fedselsnr./Org.nr Ref.nr. Plassfor tinglysingsstempel Kontrakten gjelder framleste o ni er i feltene 1-7 r istreres i runnboken Elandommen(a) Komrnunenr. Kommunenavn Gnr. Bnr. Festenr Nissedal X Beskaffenhet; Tomtens areal. Tomteverdi: ix 1 Bebygd 0 2 Llbebygd Punktfeste ,00 Hva skal grunnen brukes hl: Bolig- Fritids- Forretningt 0 e eiendom 0 F eiendom 0 V kontor 01 Industri fl L Landbruk fl K Off.vei 0 A Annet Bortfestes av Fedselsnr./Oro.nr. Navn Klee andel Agder Energi Vannkraft AS 1/1 711 Fedselsnr./Org.nr. Navn Ideell andel Arve Pedersen 1/1 Festeavglft pr. br kr 2.500,00 b. Festetld Antall ar Regnet fra dato Pantarett for festeavgiftori 41 Bortfester har panterett i festeretten og bygninger pa tomten for inntil 7 års forfeit festeavgift fl Bortfesterens panterett skal ha prioritet etter: Supplerande tekst. OW Her paferes kun opplysninger som skal og kan tinglyses. Benytt evt. vedlegg. Realservitutter ph eiendom med kommunenr. 0830, gnr. 45, bnr. 55 til fordel for eiendom med kommunenr. 0830, gnr. 45, bnr. 55 festenr. [X]: Rett til utlegging av liten flytebrygge og rett til smabåtopplag for maks 2 båter i bukt ca. 40 meter nordøst for fritidseiendommen iht. vedlagte kartskisse nr. 1. Kjørull er et reguleringsmagasin, og Agder Energi Vannkraft AS fraskriver seg ethvert ansvar for eventuelle skader reguleringen matte medføre ph flytebrygge mv. Dato Bortfesters underskrift Festers underskrift Statens kartverk Tinglysing Oppdatert mai 2009 Side I av 3 Side83

84 8. Rettigheter og vilkår (som ikke skal tinglyses) Festekontrakten er i samsvar med: 12 Kartforretning/malebrev Datert xxxx.2015 Datert n Attest etter delingsloven 2-6 fra kommunen hvoretter tomten er vist på kart eller i marka. Regulering av festeavgift LxJBortfester kan regulere festeavgiften etter tomtefestelovens bestemmelser, jf. 15 fl Bortfester kan regulere festeavgiften etter folgende bestemmelser som fraviker fra tomtefesteloven 15: Innlosningsrett El Rett til innlosning og forlengelse folger fra tomtefesteloven fullt ut. jf. tomtefestel. kap. vi fl Rett til innløsning og forlengelse avviker ra bestemmelsene i tomtefestel. kap. VI med folgende bestemmelser Overdragelse Festere har rett til A overdra og pantsette festeretten. Pantsettelsen av festeretten skal skje sammen med alle og pantsettelse festerens rettigheter, samt bygninger som er eller brir oppfort, jf. tomtefesteloven 18 og panteloven 2-3. De rettigheter og plikter som er tillagt partene går ved overdragelsen over på deres rettsetterfolgere. NB! Begrensninger i retten til overdragelse fores opp under felt 7 på forste side. Vilkår til fordel SA lenge det toper lån med pant i festeretten skal: for panthavere a) festekontrakten ikke lope ut, selv om kortere festetid er avtalt, tomten ikke kunne forlanges ryddiggjort, bortfesteren bare ha prioritet for inntil ett års forfalt festeavgift, foruten retten til fremtidig avgift, med prioritet foran panthaverne. Omkostninger Utgifter i forbindelse med tomten og festekontrakten dekkes av: Festeren i sin helhet (herunder gebyr for kartforretningroppmaling, pristakst, dokumentavgift, finglysingsgebyr og eventuell tariffmessig meglerprovisjon ) Tvister etc. Eventuelle tvister som matte utspringe av denne festekontrakten avgjøres efter bestemmelser i lov om tomtefeste, som gjelder helt ut for denne kontrakt. Den rettskrets som eiendommen ligger i vedtas som verneting. Det er forutsetning for denne festekontrakten at festeren far konsesjon dersom bortfestet er konsesjonspliktig. Elektronisk kommunikasjon 12 Partene samtykker i bruk av elektronisk kommunikasjon, jf. tomtefestel. 6a favrige rettigheter og vilkår ( som ikke skal tinglyses) Festeavtalen formaliserer rettsforholdet knyttet til hytteeiendom overdraft fra Halvor Lavransen til Eugen Gjerstad i Tomtefester er etterkommer av Eugen Gjerstad. Hytten er benyttet som feriested av familien Gjerstad/Pedersen siden 1941, og avtalen stadfester kun partenes formelle rettigheter og forpliktelser tilknyttet eiendommen fremover i tid fra tidspunktet fra inngåelsen av avtalen. Festeavgift loper fra det tidspunkt kartforretning/målebrev foreligger, og det er opprettet festenummer for punktfestet i grunnboken. Dato Bortfesters underskrift Festers underskrift Statens kartverk Tinglysing Oppdatert mai 2009 Side 2 av 3 Side84

85 Dennefestekontraktener utstedti to eksemplarer,ett til hver av partene. 9. Underskrifter Sted Dato Bortfestersunderskrift Gjentasmed blokkbokstaver Sled Dato Festers underskrift Gjentasmed blokkbokstaver Sted Dato Grunneiersamtykke Gjentas med Wokkbokstaver Noter Med framfesteer ment festeforholdder bortfesterenkun har leierett til tomten, se tomtefesteloven 42. Dersomtomten er bebygdskal det som hovedregelsendes inn et skjøte på bebyggelsensammenmed festekontrakten Det skal svaresdokurnentavgiftav bygningensantatte salgsverdipa tinglysingstidspunktet,f t linglysingsloveng 13 og 15. For nye festeavlaler som gjelderfeste av tomt til bolig eller fritidshusgjelder festettil det sies opp av fester eller tomten innloses. Det samme gjelder avtaler som er forlenget etter tomtefestelovens 33.1disse tilfellene er det ikke nødvendiga fylle ut pkt. 5. For andre fesleavtaler se torntefestelovenskapitlel 11. Dersomdette feltet ikke fylles ut har man loyfestel pantfor 3 Arsforfeit festeavgiftiht. tomlefesteloven 14. Her pafores kun rettsstiftelsersom er gjenstandfor tinglysing,jf. finglysingsloven 12. Som eksempelkan nevnes begrensningeri retten raoverdragelseav festeretten,veg- og vannretter,forkjepsretterog lignende. Rettighetshaver idenftfiseresmed Mdselsnummer(11 siffer) eller organisasjonsnummer(9 siffer),jf. linglysingsforskriften 4a ferste ledd. Retfigheterog heftelser som er knyttettil deter av fast eiendom skal stedfestes,enten ved tekstlig beskrivelseeller ved inntegningpa kartiskisse,jf. tinglysingsforskriften 4 sjette ledd. Statens kartverktinglysing Oppdatertmai 2009 Side 3 av 3 Side85

86 Kviteseid kommune Nissedal kommune Interkommunalt Landbrukskontor Agder energi vannkraft AS Postboks 603 Lundsiden 4606 KRISTIANSAND S Delegert vedtak Delegert landbruk Nissedal - nr. 27/15 Dykkar ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/ Peter Rieber-Mohn, 045/ peter.riebermohn@kviteseid.kommune.no N - Svar på søknad om å dele frå ei festetomt jordlovsbehandling - 45/55 - Bergestykket og Austnæset Kort om saka: Søknaden gjeld å opprette eit punktfeste for ei gamal, privat hytte ved Kjørull på Agder energi vannkraft AS sin eigedom 45/55 i Nissedal kommune. Avtale om tomt til hytta har aldri blitt formalisert tidlegare. Hytta ligg i LNF-område i kommuneplanen. Vurdering: Søknaden blir her vurdert i samsvar med jordlova 12. Agder energi vannkraft sine eigedomar i det aktuelle området har ifølgje gardskartet 3464 dekar totalt areal med 2049 dekar av totalarealet registrert som produktiv skog. Den aktuelle hytta ligg på skogsmark med låg bonitet. Oppretting av punktfeste for hytta er ei formalisering av lang tids bruk. Det medfører ikkje bruksendring av areal og påverkar ikkje bruksstruktur eller drifts- eller miljømessige forhold. Naturmangfaldlova er ikkje relevant. Vedtak: Nissedal kommune samtykker i at punktfeste blir oppretta i samsvar med søknaden for Agder energi vannkraft AS. Vedtaket er gjort i samsvar med jordlova 12 og delegert mynde. Vedtaket kan klagast inn til fylkesmannen. Klagefristen er 3 veker frå den dagen brevet kom fram til adressaten. Det er tilstrekkeleg at klaga er postlagt innan utløpet av fristen. Postadresse: Kviteseidgt. 13 Telefon: Bankkonto: KVITESEID Telefaks: Foretaksnr.: E-post: post@kviteseid.kommune.no Heimeside: Side86

87 Kviteseid kommune Klaga skal sendast skriftleg til den som har fatta vedtaket, gje opp vedtaket det vert klaga over, den eller dei endringane du ønskjer, og dei grunnane du vil gjere gjeldande for klaga. Dersom du klagar så seint at det kan vere uklart for oss om du har klaga i rett tid, må du også gje opp når denne meldinga kom fram. Med helsing Peter Rieber-Mohn landbruksrådgjevar Vedlegg: Faktura for behandlingsgebyr. Kopi til: Nissedal kommune, interkommunalt plankontor, som ferdigbehandlar søknaden i samsvar med plan- og bygningsloven. Gebyret gjeld begge behandlingane Side87

88 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: / Sveinung Seljås Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 120/ Kommunestyret N - Gebyrregulativ etter plan- og bygningslova, forureiningsforskrifta og matrikkellova - godkjenning Vedlegg: -Forslag nytt gebyrregulativ for plan- og byggesaker og utsleppssaker. -Forslag nytt gebyrregulativ etter matrikkellova. Fakta i saka: Gebyrnivået i desse to regulativa er føreslått auka med 2,5 %. Alle satsar så nær som utskriving av matrikkelbrev, er avrunda til næraste 100 kr. Gebyrregulativa har vore nokså likt oppbygde dei siste åra. Det er likevel frå år til år gjort mindre justeringar etter kvart som bruken av regulativa har synt at noko kan virke urimeleg. Frå 1/1-16 skal kommunen ikkje lenger behandle søknader om ansvarsrett(ar). Føretak skal då bare erklære ansvarsrett fortløpande i saka. Gebyr for ansvarsrettar, i snitt rekna til fem pr. sak, fell då bort. I staden er grunngebyret auka tilsvarande. Nytt av året er og ei differensiering av rabatt for komplett byggesøknad. Komplette søknader med låg gebyrsats vil etter forslaget også få låg sats på rabatten (halv rabatt). For gebyr etter matrikkellova er det gjort endringar i punkt 1.1.1; Frå før stod det at der markarbeid ikkje er påkrevd, utløyser det halvt gebyr. Dette let seg vanskeleg praktisere. Normalt må ein ut for å kunne konstatere dette. Eller det kunne gje tilfeldige utslag, t.d. der tomt 1 og tomt 3 var oppmålt, kunne koordinatane frå desse kanskje brukast direkte for tomt 2. Setninga er nå bytt ut med desse: Frådeling av eksisterande festetomt der det er gjennomført oppmåling/ laga målebrev etter 1/1-1980, får 2/3-dels gebyr. Frådeling som fell inn under 42 i matrikkelforskrifta (LNFR-areal over 100 dekar) får 2/3-dels gebyr. Budsjettet for plankontoret er sett opp under føresetnad av at gebyrregulativa blir vedtekne i samsvar med desse forslaga. Det blir lagt fram likelydande endringsframlegg for både Kviteseid og Nissedal kommunestyre. Dei to kommunane har hatt like gebyrregulativ for dei nemnde sakstypene dei siste tolv åra. Det er ei god og praktisk ordning. Vurdering: Som før er mesteparten av plan- og byggesakene og delingssakene i begge kommunane direkte eller indirekte knytt opp mot utanbygdsbuande (hytteeigarar). Det er eit mål at drifta av desse tenestene skal vere sjølvfinansierte ved gebyrinntekter, og ikkje delvis måtte dekkast av kommunens frie inntekter. Side88

89 Eventuelle ønskje om å støtte lokal næringsetablering, heilårs bustadbygging m.m., må difor ikkje kome som generelle reduksjonar i gebyra, men i staden som målretta tilskot til slike tiltak. Rådmannen si tilråding: Kommunestyret godkjenner i medhald av plan- og bygningslova 33-1, og forureiningsforskrifta 11-4, nye gebyrsatsar gjeldande frå 1/1-16, slik desse går fram av vedlagte gebyrregulativforslag. Kommunestyret godkjenner i medhald av matrikkellova 32 med forskrift ( 16) nye gebyrsatsar gjeldande frå 1/1-16, slik desse går fram av vedlagte gebyrregulativforslag. Side89

90 Nissedal kommune Kviteseid kommune Interkommunalt plankontor Notat Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2007/ Sveinung Seljås, Gebyrregulativ for plan- og byggesaker og utsleppssaker Med heimel i plan-og bygningslova 33-1 og forureiningsforskrifta 11-4 blir det fastsett fylgjande betalingssatsar for plan- og byggesaker (plan- og byggesaksgebyr) og gebyr for utsleppssøknader: kr 1. Reguleringsplanar (område- og detaljregulering) pbl 12-1: - Behandling av nytt planforslag med krav om planprogram Behandling av nytt planforslag: Endring av plan som krev høyring, jf 12-14: Mindre vesentleg endring av plan, jf 12-14: Søknadspliktige tiltak etter pbl 20-3 og 20-4: - Søknadsplikt med krav om ansvarlege føretak ( 20-3), normal sats: Søknadsplikt med krav om ansvarlege føretak ( 20-3), låg sats: *) - Søknadsplikt med krav om ansvarleg føretak ( 20-3), 0-sats: 0 **) - Komplett søknad, rabatt på normal sats/låg sats: / Søknadsplikt utan krav om ansvarlege foretak ( 20-4): Rammeløyve: Pr igangsetjingsløyve: *) Låg sats for tiltak som bygg under 30 m2 BYA, tilbygg under 80 m2 BRA/BYA, uthus utan innlagt vatn under 150 m2 BRA/BYA, flytting av bygning, mindre fasadeendringar, riving og mindre anlegg (veg under 100 m, terrengplaneringar under 300 m2, bryggeanlegg under 10 båtplassar, avlaupsanlegg under 5 p.e., ski- og turløyper, antenner og skilt). **) 0-sats for rehabilitering av infiltrasjonsanlegg, men med gebyr for ansvarsrett(ar). 3. Avslag: - Avslag på tiltak nemnd i pkt 2, gebyrreduksjon: 50 % 4. Endringar: - Endring som krev nytt vedtak i godkjent søknad: Side90

91 5. Dispensasjonar etter pbl 19: - Dispensasjon som krev sentral høyring: Dispensasjon som krev lokal høyring: Dispensasjon som ikkje krev høyring: For dispensasjonar som og krev behandling etter jordlova, blir satsane redusera med jordlovsgebyret. 6. Attestar og avskrifter: - Opplysingar etter lov om eigedomsmekling. ( 3-6), minstesats: (tillegg etter brukt tid) Utskriving av ferdigattest ( 21-7), byggeløyve eldre enn 5 år: Tiltak som ikkje blir utført: - Der løyve er gitt, men tiltaket ikkje blir utført, refusjon: 50 % Vilkåret er at løyvet er gyldig når refusjonskravet blir sett fram. 8. Søknad om utsleppsløyve: - Opp til 50 pe Frå 50 pe og over Sakkunnig bistand: - I særlege tilfelle kan kommunen krevje ekstra gebyr for sakkunnig bistand. 10. Berekningstidspunktet. - Gebyret blir rekna ut etter det regulativet som gjeld når komplett og tilfredsstillande søknad er motteken av kommunen. 11. Betalingstidspunktet. - Det kan setjast vilkår om at gebyret er betala før saka blir behandla. - I byggesøknader blir gebyret fastsett, og rett gebyrbetaling i ettertid er eit vilkår for byggeløyvet. 12. Endring av gebyrsatsane. - Satsane kan regulerast kvart år i samband med budsjettbehandlinga. 13. Tidspunkt for iverksetjing. Gebyrregulativet gjeld frå Gebyrregulativet er vedteke av Nissedal kommunestyre (sak XXX/15, ). Gebyrregulativet er vedteke av Kviteseid kommunestyre (sak XXX/15, ). Side 2 av 2 Side91

92 Nissedal kommune Kviteseid kommune Interkommunalt plankontor Vår ref. Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2007/ Sveinung Seljås, Internt notat Gebyrregulativ etter matrikkellova Med heimel i matrikkellova (jf lovas 32, forskriftene 16) er det fastsett fylgjande satsar: 1.1 Oppretting av matrikkeleining Oppretting av grunneigedom og festegrunn Areal m2 kr Areal frå m2 auke pr. påbyrja dekar kr For areal over m2; Tilleggsgebyr for tidsbruk over 4,0 t med timesats lik 1,2 promille av årsløna. Frådeling av eksisterande festetomt der det er gjennomført oppmåling/ laga målebrev etter 1/1-1980, får 2/3-dels gebyr. Frådeling som fell inn under 42 i matrikkelforskrifta (LNFR-areal over 100 dekar) får 2/3-dels gebyr Matrikulering av eksisterande umatrikulert grunn Pr sak uansett areal kr Der markarbeid er påkrevd, utløyser det tilleggsgebyr etter pkt Oppmåling av uteareal på eigarseksjon Pr eigarseksjon areal m2 kr Areal frå m2 auke pr. påbyrja m2 kr Oppretting av anleggseigedom Volum m3 kr Volum frå m3 auke pr. påbyrja m3 kr Registrering av jordsameige Gebyr etter brukt tid, med timesats lik 1,2 promille av årsløna Oppretting av matrikkeleining utan fullført oppmålingsforretning Som i punkt 1.1.1, 1.1.2, og Ved fullført oppmåling eit tilleggsgebyr kr Avbrot Side92

93 1.2.1 Avbrot i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid dersom saka blir trekt før ho er fullført, må avvisast, ikkje let seg matrikkelføre på grunn av endra heimelstilhøve, eller av andre grunnar ikkje kan fullførast, blir sett til 1/3 av gebyrsatsane i Grensejustering Grunneigedom, festegrunn og jordsameige Ved gebyr for grensejustering kan areal for involverte eigedomar justerast med inntil 5 % av eigedomsarealet (maksimalgrensa er sett til 500 m2). Ein eigedom kan derimot ikkje gje frå seg areal om si sum overstig 20 % av eigedomsarealet før justering. For grensejustering til veg- eller jarnbaneføremål kan andre arealklasser gjelde. Areal m2 kr Anleggseigedom For anleggseigedom kan volumet justerast med inntil 5 % av anleggseigedomsvolumet, men den maksimale grensa er sett til m3 Volum m3 kr Volum m3 kr Arealoverføring Grunneigedom, festegrunn og jordsameige Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomførast. Arealoverføring utløyser dokumentavgift. Dette gjeld ikkje arealoverføring til vegog jarnbaneføremål. Areal m2 kr Areal m2 kr Areal m2 kr Auke pr nytt påbyrja 500 m2 kr 500 Dersom grense(r) på eksisterande grunneigedom ikkje er koordinatbestemt, eit tilleggsgebyr på: kr tilleggsgebyr for tidsbruk over 4,0 t med timesats lik 1,2 promille av årsløna Anleggseigedom For anleggseigedom kan volum som skal overførast frå ei matrikkeleining til ei anna,- ikkje vere registrert på ei tredje matrikkeleining. Volumen kan bare overførast til ei matrikkeleining dersom vilkåra for samanføying er til stades. Matrikkeleininga skal utgjere eit samanhengande volum. Volum m3 kr Auke pr nytt påbyrja 500 m3 kr Klarlegging av eksisterande grense der grensa tidlegare er Koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil to punkt kr For overskytande grensepunkt, pr. punkt kr Klarlegging av eksisterande grense der grensa ikkje tidlegare er Side 2 av 3 Side93

94 koordinatbestemt / eller klarlegging av rettar. For inntil to punkt kr For overskytande grensepunkt, pr. punkt kr 700 Gebyr for klarlegging fakturerast etter brukt tid, timesats 1,2 promille av årsløna. 1.7 Privat grenseavtale For inntil 2 punkt eller 100 m grenselengde kr For kvart nytt punkt eller påbyrja 100 m grenselengde kr 100 (Vel billigaste alternativ for rekvirenten) 1.8 Urimelege gebyr Dersom gebyret klart er urimeleg i høve til prinsippa som er lagt til grunn, og det arbeidet og dei kostnadene kommunen har hatt, kan rådmannen eller den han/ho gjev fullmakt, av eige initiativ fastsetje eit passande gebyr. Fullmaktshavar kan under same føresetnader og med bakrunn i grunngjeven søknad frå den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsetje eit redusert gebyr. 1.9 Betalingstidspunkt Gebyret skal krevjast inn på forskot 1.10 Endringar i grunnlaget for matrikkelføringa av saka Endrar rekvirenten grunnlaget for matrikkelføringa av saka før ho er avslutta, skal likevel gebyret stå ved lag Utskriving av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 190 Matrikkelbrev over 10 sider kr 380 Endring av desse maksimalsatsane blir årleg regulert av Statens kartverk Gebyr rekna ut etter brukt tid Gebyr for oppmålingsarbeid som ikkje kan fastsetjast ut frå punkta over, skal reknast ut etter brukt tid, timepris som svarar til 1,2 promille av brutto årsløn for den som utfører arbeidet, i tillegg til kostnader med reise og eventuelt merkemateriell Statlege gebyr og avgifter Tinglysingsgebyr og dokumentavgifter kjem i tillegg til alle kommunale gebyr Regulering av gebyrsatsane Gebyrsatsane kan regulerast kvart år i samband med budsjettvedtaket i kommunen, og skal innordnast målet om full inndekking i sjølvkostrekneskapen for desse tenestene Tidspunkt for iverksetjing Gebyrregulativet gjeld frå Gebyrregulativet er vedteke av Nissedal kommunestyre (sak XXX/15, ). Gebyrregulativet er vedteke av Kviteseid kommunestyre (sak XXX/15, ). Side 3 av 3 Side94

95 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: L / Sveinung Seljås Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 121/ N - Delegering etter plan- og bygningslova - dispensasjonsvedtak etter 19-4 Vedlegg: - Kommunestyresak 066/09, vedtaket. Fakta i saka: Ved innføring av ny plan- og bygningslov (pbl) i 2009 delegerte kommunestyret avgjerdsmynde etter fleire paragrafar i denne lova, dels til formannskapet, dels til rådmannen. M.a. fekk formannskapet fullmakt til å avgjere dispensasjonssøknader, jf. pbl Vedtaket var i samsvar med tidlegare delegering etter gammal lov. Det var og er naturleg at avgjerdsmynde for dispensasjonar ligg til eit politisk nivå, og ikkje til rådmannen, jf. at det er politikarane som normalt har vedtatt det det eventuelt skal dispenserast frå. I vedtaket er det også presisert at sjølv om rådmannen har fått delegert fullmakt til å gjere vedtak i enkeltsaker, er saker der avgjerdsmyndet er delegert til andre (for dispensasjonar, formannskapet), unnateke dette. Administrasjonen har fylgd opp dette vedtaket, og alle dispensasjonssøknader har gått til formannskapet. (Rådmannen har seinare (april 2012) fastsett eit administrativt delegeringsreglement for kommunen, utan at det har endra situasjonen.) Vurdering: Praktiseringa kan likevel for nokre av dispensasjonssøknadene synast unødig tungvinn. Særleg etter at ny tomtefestelov blei vedtatt, har kommunen mottatt fleire søknader om frikjøp av leigetomt (med eller utan innløysingsrett), men som må ha dispensasjon frå gjeldane plan (kommuneplan eller reguleringsplan). Søknader om mindre tilleggsareal til tomter, som sjølv etter tillegg, ikkje blir over den innarbeidde maksimalstorleiken for tomter til fritidsbustader, m2, er andre typar søknader der dispensasjonsbehandlinga bør gjerast enklare (og raskare) ved at administrasjonen får fullmakt til å avgjere spørsmålet. Rådmannen si tilråding: Formannskapet delegerer sitt avgjerdsmynde etter pbl 19-4, om dispensasjonsvedtak, til rådmannen for desse sakskategoriane: - Frådelingar av bygde festetomter for fritidsbustader der ny tomt ikkje blir over m2. - Frådelingar av tilleggsareal til tomter for fritidsbustader der tomt med tilleggsareal ikkje blir over m2, og om tilleggsarealet ligg i byggeområde, heller ikkje er, eller kan bli del av, ei sjølvstendig tomt. Side95

96 Side96

97 Side97

98 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: / Kari Hagelia Olstad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 122/ Kommunestyret Revisjon av "Vedtekter for Nissedal kommunale næringsfond" Vedlegg: 1 Vedtekter for Nissedal kommunale næringsfond 2 Fondsrekneskap - næringsfondet Fakta i saka: Gjeldande vedtekter for Nissedal kommunale næringsfond er vedtatt av Nissedal kommunestyre , og seinare "justert" og Vising til ulike i saksutgreiinga refererer til gjeldande vedtekter. Det er behov for revisjon/justeringar av vedtektene. "Strategisk næringsplan for Nissedal kommune" blei vedtatt i Vedtektene for det kommunale næringsfondet bør vere eit godt verktøy for å oppfylle mål, strategiar og tiltak i næringsplanen. Vedtektene bør også tilpassast meir dagens krav. Mange offentlege finansieringskjelder set krav om medfinansiering frå kommunen ved løyvingar til større og mindre prosjekt. Vedtektene kan endrast etter vedtak i kommunestyret ( 8). Vedtektene skal godkjennast av fylkesmannen. Kopi av godkjende vedtekter skal sendast fylkeskommunen. Det er naturleg at formannskapet, som næringsutval, får lagt fram saka før endeleg vedtak i kommunestyret, Vurdering: Viktige forhold som må vurderast i revisjonen: 1. Vedtektene som verktøy for å oppfylle Strategisk næringsplan for Nissedal kommune 2. Praksis for tildeling av midlar frå Nissedal kommunale næringsfond 3. Behov for endring av ordlyden i enkelte av i vedtektene 1.Hovudmål i Strategisk næringsplan for Nissedal kommune (vedtatt av kommunestyret ): "Styrke og vidareutvikle lokalt næringsliv for å vere attraktiv for busetjing og reiseliv. Nissedal kommune skal framleis vere ein Ja-kommune der ulike regelverk skal nyttast for å sjå moglegheiter ikkje hindringar." Hovudmålet og delmåla er vidare tatt inn i Kommuneplanen sine mål og den årlege handlingsplanen. Side98

99 Hovudføremålet for Nissedal kommunale næringsfond er ( 2.1) : "Fondet skal nyttast til å fremje etablering av ny næringsverksemd og til vidareutvikling av eksisterande verksemder. I størst mogleg grad skal søknader om støtte frå fondet vurderast individuelt " Føremålet til Nissedal kommunale næringsfond er eit godt verktøy for å nå hovudmålet i strategisk næringsplan. Ei individuell vurdering gjer det mogleg å nytte vedtektene slik at ein ser moglegheiter, ikkje hindringar. Delmåla i Strategisk næringsplan, som skal medverke til å oppfylle hovudmålet, er som følgjer: Ha eit tett samarbeid med næringsdrivande og frivillige lag og organisasjonar. Legge til rette for attraktive bustad- og næringstomter/næringsareal i alle grender. Arbeide for ei styrka identitetskjensle og merkevarebygging. Vere aktiv i tilrettelegging av infrasturktur. Vidareutvikle satsinga på reiseliv/turisme. Legge til rette for kompetanseheving lokalt. Prioritere næringsutvikling basert på lokale ressursar. Desse delmåla har kanskje mest fokus på kommunen som ein tilretteleggar for næringslivet, men dei har også vore med å styre løyvingane frå næringsfondet 2. Praksis for tildeling av midlar frå Nissedal kommunale næringsfond 40% av avkastninga frå Kraftfondet utgjer Nissedal kommunale næringsfond. Storleiken på fondet varierer med kraftprisar og rentenivå. Bruk av næringsfondet i årsbudsjettet varierer også, men nokre faste tilskot ligg inne: Telemark interkommunale næringsfond, Telemarksvegen, Medlemskap i Friluftsrådet Sør, Budsjettpost for reiseliv/turisme; lokal turistinformasjon og div. profileringstiltak. Kostnad til næringsadministrasjonen blir dekt av Kraftfondet. Ramma ein har til disposisjon for politiske vedtak ( )har variert frå om lag kr til dei siste 10 åra. Ramma for administrative vedtak ( )har variert frå om lag kr til kr Administrative vedtak er avgrensa til løyvingar inntil kr pr løyving. "Formannskapet er fondsstyret for næringsfondet. Fondsstyret kan delegere si avgjerdsmynde i kurante saker innanfor nærare gjevne fullmaktsgrenser"( 5.1). "Rådmannen førebur og tilrår i alle saker når det gjeld bruk av fondet "( 5.2). Løyvingane frå næringsfondet har blitt nytta til etableringar av næringsverksemder, men også til tiltak som har hatt meir felles nytte som t.d. turkart, turbok, profileringstiltak, stisykkelprosjekt, Vandre-regionen, arrangement, MS Fram, kompetansekjøp,anleggsbidrag mobilmast, løypelag, gardskart og beiteprosjekt. Praksis har vore å løyve kr til kr til etablering av enkeltmannsføretak. Dette er etableringar som ikkje ville ha moglegheit for å få støtte frå andre tilskotsordningar. Etableringar eller vidareutvikling av verksemder som sysselset fleire personar har fått større løyvingar og gjerne i kombinasjon med midlar frå KMD-fondet*. Vedtektene som gjeld gir rom for skjønn. Det bør dei framleis gjere. Det er få eller ingen etablerarsøknader som blir avslått. (Ein har ikkje vore streng på å vurdere om støtta frå fondet er avgjerande for realiseringa 2.1 ).Men problemet er at ein ofte har for lite midlar til å gå inn i større prosjekt. Innovasjon Norge, Vest- Telemark næringsbygg og bl.a fylkeskommunen krev ofte medfinansiering frå kommunen, dette kan t.d. vere prosjekt som næringsbygg og næringshagar. 2.2 a i vedtektene er derfor lite aktuell i dag. Løyvingar til felles prosjekt har tatt ein del av det kommunale næringsfondet, særleg tilskot til løypelaga. Innføring av eigedomsskatt har utløyst midlar til å støtte bl.a løypelaga. Det kan frigje meir midlar til direkte næringsetablering. Side99

100 Søknader til næringsfondet har blitt behandla fortløpande. Ein har vurdert samla søknadsfrist ev. 2 gonger pr år, men har ikkje funne det tenleg, sjølv om enkelte søknader som kjem inn på slutten av året må stå på vent sidan fondet er brukt opp. *I 2011 auka Kommunal og Regionaldepartementet ( nå Kommunal og moderniseringsdepartementet, KMD) ramma for kommunale næringsfond. Telemark fylkeskommune ved Fylkesutvalet vedtok vidare fordeling av ei gitt ramme til den enkelte kommune. Nissedal kommune sidan 2011 fått KMD-midlar kr i 2011, i 2012 og 2013, i For å få utløyse midla må kommunen utarbeide ein årleg handlingsplan vedtatt av kommunestyret, handlingsplanen tar utgangpunkt i Strategisk næringsplan sine mål. Ein har forsøkt å følgje opp etablererar som har fått støtte frå næringsfondet, så langt ein har hatt kapasitet til. For små verksemder er tilskotet på kr svært viktig. Enkelte kunne ønska seg større beløp. Ein held også kontroll med at etableringa blir gjennomført og set vilkår om framlegging av rekneskap eller kopi av kvitteringar. Blir ikkje etableringa gjennomført innan rimeleg tid blir løyvinga trekt inn etter at søkar er varsla om dette. Dette i samsvar med 6 Utbetaling og vilkår. Det hender at ei etablering ikkje overlever, kan utvikle seg til ei anna type verksemd eller blir overtatt av andre. Praksis har vore at kommunen har vurdert dette på ein rimeleg måte. 6.3 Krav om attendebetaling bør likevel oppretthaldast. Vest-Telemark kommunane har alle næringsfond. Storleiken på fonda varierer mykje. Ein felles gjennomgang i 2014 viste at dei fleste kommunane løyver tilskot til mindre lokale etableringar. Det har vore ønske om ei harmonisering av vedtektene og praksis for tildeling av midlar. Denne prosessen er ikkje fullført, men Nissedal kommune ser nå behov for å endre sine vedtekter. "Rundskriv om standardvedtekter for kommunale næringsfond gitt i vannkraftsaker (kraftfond og hjemfallsfond) H-1/11" set krav om at kommunen skal ha vedtekter og gir føringar for innhaldet i desse. Gjeldande vedtekter for Nissedal kommunale næringsfond inneheld med få unntak dei krav rundskrivet set til standardvedtekter. Eit punkt vi ikkje har med er: " Det bør ikke gis støtte til virksomhet som mottar betydelige overføringer over statsbudsjettet". Denne avgrensinga er spesielt knytt mot landbruksføretak. Men gjeldande landbruksplan for Nissedal kommune har under delmål 3, følgjande strategi 3.3 : "Kommunen yter tilskot frå næringsfondet til fornying av driftsbygningar og til næringsprosjekt innan jord-, skogbruk og utmark". Det er derfor løyvd tilskot til planleggingskostnader. Kontakt med KMD avklarte at det ikkje er "ulovleg" å nytte næringsfondsmidla til løypekjøring eller kulturføremål. 3. Endring av i vedtektene. Det er behov for å endre følgjande i Vedtekter for Nissedal kommunale næringsfond: 2.1 tredje setning blir endra til : Fondet kan nyttast til prosjekt med lågare kapitaltrong enn det som er aktuelt frå andre finansieringskjelder. 2.1 siste setning blir endra til: Fondet skal nyttast i samsvar med dei mål, strategiar og tiltak som ligg i "Strategisk næringsplan for Nissedal kommune" vedtatt a fell bort (sidan kommunens medfinansiering og positive innstilling ofte er viktig for andre tilskot.) 2.2 b blir endra til: Det kan ikkje gjevast stønad til avdrag og renter på lån, gjeldssanering, driftstilskot til verksemder eller til ordinære kommunale oppgåver. 2.2 d med tillegg: Dersom det teiknast kommunale aksjer, kan ikkje dette utgjere meir enn 30% av aksjekapitalen i verksemda. Denne avgrensinga gjeld ikkje utviklingsselskap, utleigebygg og liknande som kommunen etablerer i samarbeid med private interesser. ( Rundskriv H -1/11). Side100

101 Rådmannen si tilråding: Vedtektene for Nissedal kommunale næringsfond blir endra som følgjer: 2.1 tredje setning blir endra til : Fondet kan nyttast til prosjekt med lågare kapitaltrong enn det som er aktuelt frå andre finansieringskjelder. 2.1 siste setning blir endra til: Fondet skal nyttast i samsvar med dei mål, strategiar og tiltak som ligg i "Strategisk næringsplan for Nissedal kommune" vedtatt a fell bort (sidan kommunens medfinansiering og positive innstilling ofte er viktig for andre tilskot.) 2.2 b blir endra til: Det kan ikkje gjevast stønad til avdrag og renter på lån, gjeldssanering, driftstilskot til verksemder eller til ordinære kommunale oppgåver. 2.2 d med tillegg: Dersom det teiknast kommunale aksjer, kan ikkje dette utgjere meir enn 30% av aksjekapitalen i verksemda. Denne avgrensinga gjeld ikkje utviklingsselskap, utleigebygg og liknande som kommunen etablerer i samarbeid med private interesser. Side101

102 1 VEDTEKTER FORNISSEDAL KOMMUNALE NERINGSFDND GJELDANDEFRA Vedteke avnissedal kommunestyre den , sak nr. 069/92. Jtstert avnissrial kanumestyre den , sak nr. 044/94. Jtstert avnissedal karmunestyre den , sak nr. 015/ mprra... Fendet vert tilfort rridlar frå avkastninga av-kraftfcndet kvart år. 2. RENAL. S _ Ilovudfacared: Fandet ekal nyttast til å 'e etablering avny naa-ingsverksemd ag til vidareutvikling av eksist verksamder. I storst mogleg grad ekal saknader am stotte frå fandet vurderast-indinictipilt. Det skal leggjast vekt på am stotte frå fandet er a 'Erands for realis ' av tiltaket. Fondet kannyttast til prosjekt mad lå italtnopg enn det som er aktuelt for finansieripg fra distriktspo itiske verkamidlar son forvaltast av fylkeskarmmen. Prosjekt med hogare kapitaltrong ekal sendast fylkeskommunen. Tiltak seabet= sysselsetjingsstoda for kvinner dkal prioritexast. Fondet ekal nyttast i samsvarmed del mål, strategiar og tiltak saner fastsette i BendlingspLusLamost i Katuuneplanen når det gjeld amråde- ognsingsutvikling (Namingsplaner). Stoned frå fondet skal ikkje fore til avkorting av lån/tilskot frå andre finansieringskjelder. Det kan ikkje gjevast stoned til gjeldssanering, driftstilskot tilverksarderellertil ordinære karrunale oppgayer. Det vert noraalt ikkje gjeve stoned til investeringar Bilar og båtar. Traktorar ogmbbile anleggaraskinar, unnateke nårdesse går inn iverksarda sin intemtransport. d. Fondet kan ikkje nyttast til,garantiar eller til }communal aksjeteilming i private verksereder. Eventuelle andre lån og tilskot til prosjektet skal normalt ;rare klailagt for eventuell sokrativext lagt f iaw for fondsstyret. BrUken av fondet må vere i sarrevarmed dei intemasjonale regelverknbreg har slutta seg til nå statstonadsområdet 3. SWINADSICRMER. Stonad kan gjevast som tilskot og lån, herunder ansvarlege lån og lån på viikår neringsfend Side102

103 4. SMITINUAR. 54_1.Stecedsgrenser: Samlastonadfrånæringsfondet skr1 somhavudregelikkje averstiga50% avprosjektetsinkapitaltrang. Det kan gjevastinntil75% stottetilnyetableringarog tilkvinnerettaprosjekt. Maksimalstonadmå liggjeinnaforei maskimumsgrense på kr ,-(50.000ECU)til eit og sameforemåli ein og sameverksemdi ein treårspericde. VerksendersommottekstonedplikterA applyseom at stonader mottekefrånæringsfendet ved soknadom eventuelleytterlegarestonadfråoffentlegewidlarinnan utlonetav treårsperiodaa (detsynasttil E0S-avtalasitt regelverkfor offentlegstoned,reglaneforbagatellmessig stoned(deiminimis)). 4.2.LåneviIkår: RentaskalVereden til ei kvartidgjeldandeinnskotsrentefor fondet. Avdragstidakan maksigaltsetjas til 20 år for bygningar, vaksimalt10 år formaskiner/utstyt Lån blirnormaltgjevensamgjeldsbrevlån utanpantesikkerhet. 5. FCRVALIENHC. 5.1.Fbndsstyre: Formannskapet er fondsstyrefor fondet. Fcndsstyretkan delegeresi avgderdsmynde i kurantesaker innanfor=are gjevnefullmaktsgrenser. 5.2.Saksforebuipg: Rådmannenforeburog tilråri allesakernår det gjeldbruk av fondet Ftnisplasserirg: Famendsaidlane skalplasserastpå renteberande konto,slikat dei er disponibletil ei kvartid. Renterog avdragskaltilforastfondet. 6. ITIERMILILC CG VIGOR. 6.1.Utbe Hovudregelener at innvilgalånog tilskotvertbetaltut mot kvitterterekningarelleraodkjendrameskepetterat prosjekteter ferdig.rådmannenkan i spesiellehove fråvike den regelen. 6.2.Foralding: Dersomkravom utbetalingav lån/tilskotikkjehrt-kome innan2 år etterat tilsagner gjeve,felltilsagnetbort pg midlanevert attenlpfolltil fondet.fondsstyretkan forlengefristenettersoknad. neringsfond Side103

104 6.3.laav cm at n-a-l-vttlina: C.( b Ehrmamenskallaevjeheileellerdelarav stranadssurrmen attendebetalt/innfridd dersanstonadenvertnyttai strid ellerdersom: Verksemnda seenharfåtttilskotopphoyrerellerflyttar ut av karrrunen lumen3 år etterat tilsagneter gjeve. Driftsmidlar sanharfåttstonedvertavhendainnan 3 Ar etterat tilsagnet er gjeve. rned foresetnadene 4% - 144n ÅRSMEEDDE. Det skalleggjastexamirsmelding og rekneskaptilkamunestyret an brukenog nyttenav fondetinnan31.mars. Arsueldingog rekneskapskalsendastilfylkesmannen og fylkeskarrrunen. GGICIOEMMGAVVEM331C1338. Vedtektene kanendrastettervedtaki kcmmunestyret. Vedtektenetren godkjenning av fylkesnannea. Kepiav gcdkjende vedtekterskalsendastilfylkeskommunen. Kommunenkanpåklagefylkesnannen si avgjerdtilkommunaldepartementet. neringsfcnd Side104

105 DATO SAK NR. TEKST REKNESKAP BUDSJETT SALDO Saldo totalt Avsett til næringsfondet : Renter næringsfond Avkastning frå Kraftfondet (40% av avkastninga 13) Lei einntekter - straumskå - Sommarsletta Sum avsetnader Li dis onibelt nffinn sfondet Bruk av næringsfondet : Ansvar Tilskot til Telemark Næringsfond Ansvar Tilskot til Telemarksvegen Ansvar Medlemskap i Friluftsrådet Sim Ansvar Reiseliv/turisme Ansvar Pelsdyrområde Ansvar Drift av Fjoneferja 75 GOO Ansvar Sommarrenovaion Sum bruk av nærin sfondet i driftsrekneska t FSAK Politiske vedtak ( ) : Ramme: Tilbakekallingar av leyvingar FSAK 64/13 Ann-Charlotta Tveit - etablering av hudpleie/massasje Ny ramme: UTBETALT: LOYVINGAR: FSAK 9/14 Anja Klein - etablerartilskot "Den lille kafeen" FSAK 15/14 Tore Karlsen - etablerartilskot - arkitektkontor FSAK 23/14 MS FRAM - dekking av underskot FSAK 15/14 Annonsering i FRAM-posten FSAK 24/14 Felle loypelag - vidareutvikling av loypenett FSAK 25/14 Gautefall loypelag - vidareutvikling av loypenett FSAK 25/14 Fjone Flogfjell loypelag - vidareutvikling av loypenett FSAK 42/14 Nisser Fysioterapi FSAK 63/14 Garanti for MS FRAM-seglingar FSAK 85/14 Naurak-tunet FSAK 86/14 Setane - ysteri FSAK 103/1i Advokatsalær - grunneigaravtale - Softestad Gruber KSAK 71/14 Tarraldsen Tra a AS - ICei av industrib Sum olitiske vedtak: Nr. Administrative vedtak Ramme: Nisser camping - rehabillitering av klatreruter Treungen idrettslag - Nissedalsmarknaden Asrnund Bringsås - takst av Tarradsen Trevare-bygg Utgifter til John 0. Sanden - Softestad Gruber Treungen idrettslag - Skuggenatten Opp Sum administrative vedtak Disponibel saldo fond ram em som ne ativt tal Utrekning av renteinntekter av naningsfondet Fondssaldo i balansen Fondssaldo i balansen for renteinntekter Gennomsnittl saldo i året Renteinntekter % RekneskapBudsjett Avstemming mot rekneskapet Balansekonto - næringsfond pr. 31_ Memoriakonti loyva. ikkje utbetalt pr Korn ert saldo - stemmer med fondsrekneska et Side 23 Side105

106 - op I -. IS - DATO SAK NR. TEKSTREKNESKAP BUDSJETT SALDO Saldo totalt Avsett til næringsfondet : Renter næringsfond Avkastning fra Kraftfondet (40% av avkastninga 12) Lei einntekter - straumskå- Sommarsletta Sum avsetnader til dis onibelt nærin sfondet Bruk av næringsfondet : Ansvar Tilskot til Telemark Næringsfond Ansvar Tilskot til Telernarksvegen Ansvar Medlemskap i Friluftsrådet Sør Ansvar Reiseliv/turisme Ansvar Sysselseftingstiltak Ansvar Pelsd rområde Sum bruk av nærin sfondet I driftsrekneska et FSAK Politiske vedtak ( ) :Ramme: UTBETALT: LOYVINGAR: 3/13 Kjetil Hotje Fjalestad /13 Loypelaget Fjone hogftell /13 Neftverkskreditt /13 Gautefall Fotoservice - turbok /13 Turkart - QR-kodar /13 Annonse - FRAM-posten /13 Treungen snekkerverksted /13 Ann Charlotte Tveit - hudpleie /12 Vandreregion prosjekt /13 Boklaget - kyrkjejubileum /13 Hagens bygg og montasje /14 Restfinansiering - profilering under Ansvar Restfinansiering - anleggsbidrag Mobilmast Restfinansiering - V-T.brosjyre - Ansvar Tilbakekallingar av loyvingar ADM lkkje nytta i sak 136/12-Tarraldsen /14 Telemark treindustri - fsak 69/ /14 Nettverkskreditt Sumolihske vedtak: Nr. dministrative vedtakramme: Annonse i folder til Treungenfestival Butikkutvikling Scar Gla'sommar-avisa Gla'sommar-avisa(omgjort til Vinteravisa 2013/ Skuggenatten Opp Drangedal IL - Ostlandsmesterskap i skiskyting Nissedalsmarknaden-annonsering Lyspærer - Mast på Skuggenatten Julebelysning - Framnes Vel Julebel snin- Treun en sentrum Sum administrative vedtak: Disponibel saldo (fond framwem som ne ativt tal) Utrekning av renteinntekter av naeringsfondet Rekneskap Budsjett Fondssaldo i balansen Fondssaldo i balansen for renteinntekter aennomsnittlesaldo i året Renteinntekter 20131,75 % vstemming mot rekneskapet Balansekonto - næringsfond pr Memoriakonti 29500*- loyva, ikkje utbetalt pr Korri ert saldo - stemmer med fondsrekneska et Side 23 Side106

107 -. - DATO SAK NR. TEKST KNESKAP BUDSJETT SALDO Saldo totalt Avsett til næringsfondet : Renter næringsfond Avkastning frå Kraftfondet (40% av avkastninga 11) Lei einntekter - straumskå - Sommarsletta Sum avsetnader til dis onibelt nærin sfondet Bruk av næringsfondet : Ansvar Næringsadministrasjon Ansvar Tilskot til Telemark Næringsfond Ansvar Tilskot ta Telernarksvegen Ansvar Medlemskap i Friluftsrådet Sør Ansvar Reiseliv/turisme Ansvar Sysselsetjingsfiltak Ansvar Pelsd rområde Sum bruk av nærin sfondet i driftsrekneska et FSAK Politiske vedtak ( ) : Ramme: Utbetalt: 1/12 Gautefall Loypelag - loypenett 2011/ /12 Felle loypelag - loypenett 2011/ /12 Jelle Soest - film /12 Inger og John Brommeland - etablering av "Garnku /12 Driftsgaranti - FRAM /12 Annonse i FRAM-posten /12 Vandreregion-prosjekt Skuggenatten OPP /12 Felle Landhandel Eigedom AS /12 Hovudprosjekt "stisykling" /12 Bjorn Dagfinn Tveit - ombygging av driftsbygning /12 Kjellmann Svendsen - etablering av turbussselskap /12 Tarraldsen Trevare AS - bedriftsrådgjeving Tilbakekallingar av løyvingar Langmoen Energigjenvinning-prosjektleiar "Mindre bruk - FSAK 48/12-FRAM-se lin ar Sum olitiske vedtak: Nr. Administrative vedtakramme: Nissedalsmarknaden-annonsering Treungenfestival - profilering Kommune-pins Friluftsrådet Sor - 5 utleigesyklar /12 Galleri Fasteraune Foredrag Telemarkforskning - næringsmote /12 Matforum Statens vegvesen - eigenandel skilt Tilskot til Gautefall Fotoservice - Vinteravisa Sum administrative vedtak: Disponibel saldo (fond framkjem som negativt tal) Utrekning av renteinntekter av næringsfondet Fondssaldo i balansen Fondssaldo i balansen for renteinntekter Gjennomsnittleg saldo i året Renteinntekter ,20 % RekneskapBudsjett Avstemming mot rekneskapet Balansekonto - naeringsfond pr Memoriakonti 29500* - loyva, ikkje utbetalt pr Korri ert saldo - stemmer med fondsrekneska et Side 23 Side107

108 Note I 5 Fondsrekneskap - nanin sfendet 2011 DATO SAK NR. TEKSTEKNESKAP BUDSJETT SALDO Saldo totalt Avsett til næringsfondet : Renter næringsfond Avkastning frå Kraftfondet (40% av avkastninga 10) "Overskytande" konsesjonskraftinntekter Avdragsinntekter - utlån Leigeinntekter - straumskåp - Sommarsletta Budsjett-endring-ikkje avdragsinntekter i Budsjett-endring-tidlegare års unytta Buds'ett-endrin -"oversk tande" kons.kr.inntekter Sum avsetnader til nærin sfondet Bruk av næringsfondet : Ansvar Tilskot til Telemark Næringsfond Ansvar Tilskot til Telemarksvegen Ansvar Medlemskap i Friluftsrådet Sol* Ansvar Reiseliv/turisme Ansvar Sysselsetjingstiltak Ansvar Pelsd rområde Sum bruk av nærin sfondet i driftsrekneska et Politiske vedtak ( ) :Ramme: Utbetalt: Justert ramme i 2.tertial fsak 10/11 Treungen snekkerverksted - etablering Ja fsak 23/11 VPD Elektro v/petter Aarak - etableringstilskot Ja fsak 24/11 Svigerinnenes Draum AS - etableringstilskot Ja fsak 38/11 Heidi Fasteraune - etableringsfilskot - kunstgalleri Ja fsak 39/11 Bente Knudsen Sanden - utarbeiding av heimeside Ja fsak 59/11 Softestad Gruber - garanti Tilbakefort fsak 78/11 Agder og Telemark Oppmåling Ja fsak 79/11 Andreas Bygg - etablering av utleigeavdeling Ja fsak 101/11 Telemark Treindustri AS - asfaltering fsak 120/11 Synne Sanden - tilskot til plateinnspeling Ja fsak 136/11 Tjorullkroa v/ Tor a Skjerkholt og Klaida Kondrotiene fsak 140/11 Allsorvis v/ Terje Aasen Tilbakekallingar av leyvingar lkkje nytta garanti FRAM-seiling /266-6 lkkje nytta garanti - Softestad Gruber Pros.ekt 'Terren s kim " - saldo ikke dis onert Sumolitiske vedtak: Administrative vedtakramme: Gautefall Turlag - dekking av byggesaksgebyr Ja Kristiansand Automobilklubb - rally Treungen Jo Nissedalsmarknaden - annonsering Ja Sponsing av Skuggenatten opp Ja GlaSommar-avisa Ja Pipo Ja Salderinav Ansvar 5003-Jetteene Ja Sum administrative vedtak: Dis onibel saldo fond framleem som ne ativt tal) Utrekning av renteinntekter av næringsfondet Rekneskap Budsjett Fondssaldo i balansen Fondssaldo i balansen for renteinntekter Gennomsnittlesaldo i året Rentefrmntekter2011 2,77 % Avstemming mot rekneskapet Balansekonto - næringsfond pr Memoriakonti 29500* - loyva, ikkje utbetalt pr Korrigert saldo Side 24 Side108

109 Note 15 Fondsrekneskap nand sfondet 2010 DATO SAK NR. TEKST Saldo totalt Avsett til næringsfondet : Renter næringsfond Renteinntekter av utlån næringsfondet Avkastning frå Kraftfondet (40% av avkastninga 09) Avdragsinntekter - utlån Lei einntekter - straumskå - Sommarsletta Sum avsetnader til nærin sfondet Bruk av næringsfondet : Ansvar Tilskot til Telemark Næringsfond Ansvar Tilskot til Telemarksvegen Ansvar Reiseliv/turisme (styrka i fsak 75110) Ansvar Sysselsetjingsfiltak Ansvar Pelsdyrområde (utegloymd i budsjettet) Sum bruk av nærin sfondet i driftsrekneska et EKNESKAP BUDSJETT SALDO Tilbakekallingar av loyvingar Sum tilbakekallin ar: Politiske vedtak ( ) : fsak 142/09 Tilskot til etablering av Mobilhytta AS (loyving i 2009) fsak 27/10 Kommunal garanti - MS FRAM sommaren fsak 27/10 Annonse i FRAM-posten fsak 59/10 Softestad Grubers Venneforening-oppbygging av attrak fsak 64/10 Stisykling i Nissedal - forprosjekt v/per Kveim og Jan Fa fsak 77/10 Vandrarregionen fsak 84/10 Felle Kro og Landhandel as - investeringstilskot fsak 99/10 Best Treungen - investeringstilskot fsak 100/10 Tveitsund Blomar og Gåver - etablerartilskot fsak 123/10 Langmoen energigjenvinning - prosjektleiar fsak 130/10 Fjone loypelag - etableringstilskot fsak 131/10 Prosjekt "Arendalsbanen-ei reise gjennom 100 dr" fsak 141/10 Gautefall Loypelag - loypekøyring på Gautefallheia fsak 152/10 Prosækt "N t ardskart i Nissedal" Sum olitiske vedtak: Administrative vedtak (ramme=50.000) : Broyting-Kilenhuset Annonse-årsmote i Nissedal næringslag Bronnoysundregistra-registrering av Nissedal næringsla Nissedal idrettslag - annonse Skuggenatten motbakkelo Nissedalsmarknaden - ymse annonser Rode Kors avisa - annonse Felle landhandel - kurs Merkur Juletrebelysning - Skuggenatten Jolegateopning - Treungen sentrum Helle Naturfoto - stone til turbok ved kjøp av 10 eks Vtnu-konsulenthjelp for tilskotssoknad-sykkelsti Finansiert "underskot" å Ansvar 5003-Jette ene Sum administrative vedtak: Dis onibel saldo fond framwem som ne ativt tal Utbetalt: Ja Nei Ja Delvis(31469) Nei Nei Nei Ja Ja Nei Ja Nei Nei Nei Utrekning av renteinntekter av næringsfondet Fondssaldo i balansen Fondssaldo i balansen for renteinntekter aennomsnittle saldo i året Renteinntekter ,27 % RekneskapBudsjett Side 23 Side109

110 Note 15 Fondsrekneskap - næringsfondet 2009 DATO SAK NR. TEKST Saldo totalt UTGIFT INNTEKT SALDO ARSBUDSJETTVEDTAK Avsett til næringsfondet i årsbudsjett: Renter næringsfond Avkastning frå Kraftfondet (40% av avkastninga 08) Avdragsinntekter - utlån Sum avsett i årsbudsjettet Bruk av næringsfondet i årsbucfsjett: Ansvar Tilskot til Telemark Næringsfond Ansvar Tilskot til Telemarksvegen Ansvar Reiseliv/turisme Ansvar Sysselsetjingstiltak Sum bruk i årsbuds'ett: TILBAKEKALLING AV LOYVINGAR F100/07 Tilskot til Lars Eriksen m.fl. etablenng av verksemd Sum tilbakekallin ar: Utbetalt: POLTISKE VEDTAK Nei K063/07 Utegloyrnd sak - Sykkelveg - Telemarksvegen Ja F113/08 Opningsarrangement-Gautefall Biathlon Ja F114/08 Hårfint fnsorsalong - Marianne Vrålstad Ja F05/08 Pilotprosjekt "Beite som ressurs for landbruket og bygd Ja F10/09 Loypenett - Gautefallheia Ja F24/09 FeIle Landhandel - tilskot til kjøp av datakasse Ja F46/09 Loypenett - KyrkObygdheia Ja F72/09 FRAM til Treungen somrnaren 09 (garanti) Ja Red. loyving - FRAM til Treungen Ja K57/09 Straumforsyning pa Sommarsletta Ja Red. loyving - straumforsyning på Sommarsletta Ja F132/09 Softestad Grubers Venneforening-tilskot til straumanleg Ja F136/09 Dekking av overnatting for 71' Nord-innspeling Ja Auka loyving Nei F164/09 Gautefallheia loypelag - sesongen 09/ Sumolitiske vedtak: ADMINISTRATIVE VEDTAK Tilskot til Gla'sornrneravisa for Gautefall Tilskot til annonsering av Nissedalsmarknaden Tilskot til Vinteravisa for Gautefallheia Broyting - Kilenhuset Lyspærer til joletreet på Skuggenatten Gautefall Turlag-grillhytte-dekking av byggesaksgebyr Annonse - Tveitsund handelsstand 979 Sum administrative vedtak: DATOSAK NR. TEKST UTGIFT INNTEKT SALDO ARSAVSLUTNINGSDISPOSISJONAR Meir avkastning fra kraftfondet 813 Meir bruk - Telemark Næringsfond Meir bruk reiseliv/turisme Mindre bruk sysselsetjingstiltak Meir bruk pelsdyrområde Avdragsinntekter av utlån frå næringsfondet Renteinntekt over/under budsjett Sum årsavslutnin sdis osis 'onar Saldo DISPONIBELT UTREKNING AV RENTEINNTEKTER-FONDET Fondssaldo for renteinntekter Loyva. ikkje nytta Sum korb ert fondssaldo G.ennomsnittlesaldo Renteinntekter ,14 % Side 23 Side110

111 FOND REKNESKAP - WERINGSFONDET 2008 DATO SAK NR. TEKST UTGIFT INNTEKT SALDO Saldo totalt ARSBUDSJETTVEDTAK Avsett til næringsfondet i Arsbudsjett: Renter næringsfond Avkastning fra Kraftfondet i Bruk av naeringsfondet i årsbudsjett: Ansvar Tilskot til Telemark Næringsfond Ansvar Tilskot til Telemarksvegen Ansvar Reiseliv/turisme Ansvar Sysselsetjingstiltak Sum bruk i årsbuds-ett: Budsjettendring Ansvar TILBAKEKALLING AV LØYVINGAR Sum tilbakekallin ar: POLTISKE VEDTAK F032/07 Gautefall Biathlon F5/08 Pilotprosjekt "Beite som ressurs for landbruket og bygda" (hugs også Iowa i 2009) F14/08 Kviteseid Arbeidssamvirke-kjøp av ny pussemaskin F59/08 Utbetring av Vasstarnet for utleige F75/08 Investeringsstøtte - Joker Nissedal F76/08 Nissedal sankelag - ekstraordinære tiltak - sauehald Sumolitiske vedtak: ADMINISTRATIVE VEDTAK Kompetanseheving innan sauehald (utegløymd i 2007) Statens vegvesen - tilskot til siktrydding Rv Gautefall skifestival tilskot Ed's Hagemøbler - etablering av ny verksemd Ed's Hagemøbler - annonse i hytteinformasjonen Pipo Indoor Playground - deltaking i FRAM-prosjekt Nisser camping - oppgradering av klatreruter Gautefall Fotoservice - Vinteravisa for Gautefall 08/ Mosaikk-prosjekt-sentrum - Tveit skule v/ziip Representasjon opning av operaen-bjørn Dagfinn Tveit Felles annonse Vest-Telemark - arbeidsmarknad Sum administrative vedtak: DATOSAK NR. TEKST UTGIFT INNTEKT SALDO ARSAVSLUTNINGSDISPOSISJONAR Mindreavkastning - kraftfondet Mindre bruk - Telemark Næringsfond Meir bruk reiseliv/turisme Mindre bruk - sysselsetjingstiltak Avdragsinntekter av utlan fra næringsfondet Renteinntekt over/under budsjett Sum årsavslutnin sdis osis'onar Saldo DISPONIBELT UTREKNING AV RENTEINNTEKTER-FONDET Fondssaldo (inkl.renteinnt.07 pr / for renter pr ) Løyva, ikkje nytta (konto 29500") Sum korri ert fondssaldo G'ennomsnittlesaldo Renteinntekter ,53 % Side 54 Side111

112 Note 15 FPNDSREKNESKAP WERINGSFONDET 2907 DATO SAK NR. TEKSTUTGIFTINNTEKT Saldo totalt SALDO ARSBUDSJETTVEDTAK Avsett til naeringsfondet i årsbudsjett: Renter næringsfond Avkastning fra Kraftfondet i Bruk av næringsfondet i årsbudsjett: Ansvar Tilskot til Telemark Næringsfond Ansvar Tilskot til prosjekt "Telemarksvegen" Ansvar Reiseliv/turisme Ansvar Sysselsetjingstiltak Ansvar Leige av grunn - pelsdyromrade Sum bruk i årsbuds'ett: TILBAKEKALLING AV LØYVINGAR F019/06 Restloyving - Aarno Industri trekkast inn pga avvikling Sum tilbakekallin ar: POLTISKE VEDTAK F Gautefall Biathlon F039/07 Jakob Tveit AS - ny sportsbutikk K043/07 Budsjettjustering - ansvar turistinformasjon K059/07 Kilen-huset - framtidig bruk F100/07 Næringstilskot til oppstart av trearbeidande yerksemd F136/07 Forprosjekt "Telemark Triangeler Sum olitiske vedtak: ADMINISTRATIVE VEDTAK Linda Nys, Fjone - etablering av næringsverksemd Nissedal reiselivslag - stonad til arsmote Norsk-kurs for nederlenderar i regi av Fyresdal kommune Gautefall skifestival Norsk-kurs for polske arbeidarar m.fl. Kommunal del Tilskot til Merkur 2007/2008 kompetanseheving Sum administrative vedtak: DATOSAK NR. TEKST UTGIFT INNTEKT SALDO ARSAVSLUTNINGSDISPOSISJONAR Meiravkastning fra kraftfondet Mindre bruk - Telemark Næringsfond Meir bruk reiseliv/turisme Mindre bruk sysselsetjingstiltak Meir bruk pelsdyromrade Avdragsinntekter av utlan fra næringsfondet Renteinntekt utlan over/under budsjett Renteinntekt over/under budsjett Sum årsavslutnin sdis osis'onar Saldo DISPONIBELT UTREKNING AV RENTEINNTEKTER-FONDET Fondssaldo for renteinntekter Loyva, ikkje nytta Sum kord ert fondssaldo G-ennomsnittlesaldo Renteinntekter ,78 % Side 54 Side112

113 Note 15 Fondsrekneskap - næringsfondet 2006 DATOSAK NR. TEKST UTGIFT INNTEKT SALDO SaIdo totalt ARSBUDSJETTVEDTAK Avsett til næringsfondet i årsbudsjett: Renter nzeringsfond Avkastning fra Kraftfondet i Bruk av næringsfondet i årsbudsjett: Ansvar Hytteinformasjon (flytta til Ansvar 1411) Ansvar Transportardning veterinærtenesta Ansvar Tilskot til Telemark Næringsfond Ansvar Reiseliv/turisme Ansvar Sysselsetjingstiltak Ansvar Leige av grunn - pelsdyromrade Sun bruk i årsbuds'ett: TILBAKEKALLING AV LØYVINGAR Rally Treungen 2005-ikkje gjennomfort F Elvik Bygg v/ Janne Loken GTI-letypekeyring Iowa i F081/ GTI-Imypekiayring 2004/05 loyva i F149/ Sum tilbakekallin ar: POLTISKE VEDTAK utegl.i budsj.driftstilskot - Telemarksvegen F Janno Mei - oppstart møbelsnikkeri F003/06 Freddy Lien - oppstart av Treungen paintball utleige F019;06 Jon Aamo - oppstart av Aamo Industri Service F030/06 Laila Heimdal - Fjone Landhandel - bedriftsutvikling F049/06 Cow parade - Telemark F050/06 Mini-CD F069/06 Elvik Bygg v/ Janne Løken F Kjetil Helje Fjalestad - investering og drift av knuseverk F093/06 Aheim gard&pels v/ Hans-Wiggo Johansen <047/06 Kjøp av "arti-kua" saman med Jorgen Solberg K047/06 Tilleggsloyving - ferdigstilling av turistinformasjonen F143/06 Opprusting av branntarnet pa Solhomsfjell F147/06 Tilskot til GTI AS - Imypekøyring 2005/ Sunolitiske vedtak: ADMINISTRATIVE VEDTAK Nissedal reiselivslag - marknadsforing ay laget Ungdomens næringsfond - Synne Oye Sanden Ungdomens næringsfond - 0.T. Pedersen m.fl Rally Treungen L&L hytteservice ANS v/ A.M.Lauvdal og L.Lien Annonsering - Treungen trening og aktivitet - art Gaulefall Skifestival Nisser liskefestival Rest-finansiering av hytteinformasjon Kviteseid arb.samv, Skilt-fundament - art pa ansvar 1410 eks.mva Pipo Playground - annonsering Nissedalsmarknaden - tilskot til annonsering Gautefall Fotoservice - vinteravis 2006/ Transport - GI JERNET-aksjonen - art pa ansv Tenning av jolegata - art 11401;11151eks.mva Ljospærer til joletreet på Skuggenatten Tilbakeforing tilskot til ungdomens næringsfond - 0.T.P Sum administrative vedtak: DATOSAK NR. TEKST UTGIFT INNTEKT SALDO ARSAVSLUTNINGSDISPOSISJONAR Mindreavkastning - kraftfondet Mindre bruk - Telemark Næringsfond Mindre bruk - transp. veterinærar Mindre bruk reiseliv/turisme Mindre bruk sysselseftingstiltak Mindre bruk pelsdyromrade Meir bruk turistinformasjon i sentrum Avdragsinntekter av utlån fra næringsfondet Renteinntekt av utlan av næringsfondet Renteinntekt av fondskapitalen over/under budsjett Sum årsavslutnin sdis osis.onar Saldo DISPONIBELT UTREKNING AV RENTEINNTEKTER-FONDET Fondssaldo Lety, ikkje nytta Sum korri eft fondssaldo G-ennomsnittlesaldo Renteinntekter ,91 % Side 21 Side113

114 FONDMEKNESKAP WERINGSFONDET200 DATOSAK NR. TEKST UTGIFT INNTEKT SALDO Saldo totalt ARSBUDSJETTVEDTAK Avsett til næringsfondet I årsbudsjett: Renter naeringsfond Avkastning frå Kraftfondet i Bruk av næringsfondet i årsbudsjett: Ansvar Trykking og utsending av Hytteinforrnasjon Ansvar Transportordning veterinærtenesta Ansvar Tilskot ti Telemark Næringsfond Ansvar Tilskot til Vest-Telemark Næringsutvikling Ansvar Reiseliviturisme Ansvar Sysselsetjingstiltak Ansvar Leige av gainn - pelsdyromrede Sum bruk i årsbudsjett: TILBAKEKALIJNG AV LOYVINGAR /05 Budsjettjustering - tilbakefert leyving Tellusdatabasen /05 Budsjettjustering - tilbakefort Ireyvingtil VTNU AS Unytta rest-leiyving - F-130/04 - Datakortkurs Sian tilbakekallingar: POLTISKE VEDTAK /04 Placement rekruttering - innleige av kompetanse Utegloymd i ersbudsj. Telemarksvegen /05 Vidarefering av prosjekt Telemark utrarksprodukt /05 Utviding av verksemda ved Fjonesundet ferjestad /05 Ny turistinformasjon i sentrum /05 Norskundervisning for framandspraklege fre EF3S-omr /05 Vedlikehald av Lok-stallen /05 Bensinpumper - Landhandelen i Kyrkjebygda /05 Elevtransport-entreprenewskap-styrking av adm.del K-028/05 Finansiering av næringstiltak med kraftfond Sum politiske vedtak: ADMINISTRATIVE VEDTAK Elevbedrifter pa Felle skule - avisannonse Nisser fiskefestival v/ Frank E. Lien Berve&Borchsenius - konsulentoppdrag sagbrukstomta Bostrak og Drangedal IL - Gautefall skifestival Jakob Tveit AS - FRAM-prosjekt - Inovasjon Norge Nissedal Pelsdyralslag - Leige av Minkhallen Tilbakebetalt tilskot fre elevbedrifter pa Fella skule Forprosjekt Gautefall Biathlom Nissedal Skogeigarlag - jubileumsbok Telemark Treindustri AS - FRAM-prosjekt - Inovasjon N. 6 IXIO Havrefjell utvikling AS - FRAM-prosjekt - Inovasjon N Lokstallen-ymse elektrisk arbeid Signe M. Svalestog - familiebarnehage pa Fjone Eli Britt Tarraldsen - familiebarnehage Kesa/Solli Fjone Landhandel - reklameposar Rally Treungen 2006 v/ Jorgen Solberg Vinje kommune - refusjon for nettverk differb.gjevg Sum administrative vedtak: DATOSAK NR. TEKST UTGIFT INNTEKT SALDO ARSAVSLUTNINGSDISPOSISJONAR Mindreavkastning - kraftfondet Mindre bruk - Telemark Naeringsfond Mindre bruk - transp. veterinaerar Mindre bruk reiseliv/turisme Mindre bruk - sysselsetjingstiltak Mindre bruk tilskot til VTNU ikkje aktuett Meir bruk Pelsdyromrede Renteinntekt over/under budsjett Sum årsavslutningsdisposis onar Saldo DISPONIBELT UTREKNING AV RENTEINNTEKTER-FONDET Fondssaldo Levy& ikkje nytta Sum korri ert fondssaldo Gjennomsnittleg saldo Renteinntekter ,99 % Side 54 Side114

115 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: /70-48 Anne Aarak Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 123/ Referat - og drøftingssaker a) Møtebok b) Aktuelt frå rådmann Rådmannen si tilråding: Referat og drøftingssaker vert teken til etterretning. Side115

116 Side116

117 Side117

118 Side118

119 Side119

120 Side120

121 Side121

122 Side122

123 Side123

124 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 29/6 2015/ Sveinung Seljås Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 124/ N - 29/6 - Fjonevegen byggesøknad med ansvarsrett - vegbygging - dispensasjon Søkar: Aasne Moe og Sondre Heimdal Strømdalkåsa SKIEN Vedlegg: - Byggesøknad, dat Avtale om vegrett m/kartskisse, dat Fakta i saka: Søkarane har kjøpt Årtun, g/bnr 29/6 på Fjone. Det er søkt om byggeløyve for eit tilbygg til våningshuset. Det er også søkt om å legge om vegen for å unngå å køyre gjennom naboens tun. Den planlagde vegomlegginga blir i LNF-område i kommuneplanen, der det er eit generelt byggeforbod. Søknaden blir her behandla som ein dispensasjonssøknad frå dette forbodet. I kommuneplanen er eit område, B5, ved Berlihaugen, lagt ut som framtidig byggeområde. Den planlagde vegen vil fylgje mogleg framtidig veg til B5-feltet for deretter å gå ned i tunet på g/bnr 29/6. Ein eventuell dispensasjon etter plan- og bygningslova (pbl) 19-2 skal ikkje vesentleg svekke føremålet arealet er regulert til. I tillegg må, for å gje dispensasjon, fordelane bli klart større enn ulempene. Formannskapet avgjer dispensasjonssøknaden. Søkar blir fakturert eit behandlingsgebyr på kr 2 300, jf. vedteke gebyrregulativ. Vurdering: Ved kommuneplanrulleringa i 2013/14 blei landbrukskontoret bedt om uttale m.a. i høve til byggeområde B5 og tilkomstveg dit. Kontoret hadde ikkje merknader til slike omdisponeringar. Det er heller ikkje kjent at tiltaket vil kome i konflikt med andre arealinteresser. (Det er gjennomført arkeologisk undersøking av B5, men ikkje av vegtrasèen. Skulle det under arbeidet dukke opp automatisk freda kulturminne, må arbeidet straks stanse, og kulturminnemynde hjå fylkeskommunen må varslast.) Det er positivt at eigedomen 29/6 både kva gjeld bustadhus og vegtilkomst blir opprusta med tanke på fast busetjing. Lovvilkåra for å kunne gje dispensasjon, blir difor sett på som oppfylte. Rådmannen si tilråding: Formannskapet gir i medhald av pbl 19-2 dispensasjon frå byggeforbodet i LNF-område for framføring av ny tilkomstveg til Årtun, g/bnr 29/6, slik det er søkt om. Side124

125 Soknad om loyve til tiltak etter plan- og bygningslova 20-3, jf Er vilkára Rammeloyve 75g.1 Eitt-stegs soknadsbehandling oppfylte for 3 veker saksbehandling. jf andre ledd? Li Ja ; Nei Soknad om ansvarsrett for ansvarleg sokjar Ligg -- det fore sentral godkjenning?jak Nei Dersom nei, legg ved byggblankett Opplysningar g.tt i soknad eller vedlegg til soknaden, under dette oppretting eller endring av matrkkeleining. vil bli reg:strerte i matrilorelen. Berore- tiltaket ecisterande eller framtidige arbeidsplassar' D,c,6 Dersom ja. skal samtykke nentast inn fra Arbeidstilsyner for :gangsetjing av tiltaket. Byggblankett 5177 med vedlegg. Ja DIREMORATET iinrconalitet Be,orer tiltaket byggverk oppfort for f. Ja KNe Kulturminnel:fva 25. andre leddi DersoT ja. skal utaie fra fvlkeskommunen iiggje fore for fgangsetjing av tiltaket. Nei Soknaden gjeld Gnr.27 Bnr. Festenr. Eigedorn/ byggjestad Adre Planlagt bruldformbl env_ Se5s 1onsnr. Bygnirgsnf. Bus:arms Ko une 2 33 PIt5 Pos1stad I trkskriv Elygn.tv vkous. s. Bustad Fritidsbustad Garasje K Anna: Ve // Nye bygg og anlegg esent eg terreng nngrep Nytt bygg *) Parkeringsplass ') Anlegg KVeg Tiltaket si art pbl 20-1 (flore kryss mogleg) Endring av bygg og anlegg Endring av bruk Riving Bygn.tekn. installasj. ) n r ng av ru s- eining I busted Tilbygg. påbygg, underbygg *1 Fasade Konstruksjon Reparasjon Ombygging Bruksendring Vesentleg endring av tidlegare drift Heile bygg ') Delar av bygg *) Anlegg Nyanlegg ') Endring Reparas on Oppdeling I Samantoying 15 Aniegg kb Innhegning, skiff Innhegning mot veg Reklame, skilt nnretning e.l. fl Byggblankett 5175 skal fyllast ut og **)Gjeld berre nar installasjonen leggjast ved.(vedlegg gruppe A) ikkje er ein del av eft storre tiltak. Vedlegg BesiffrvIngav vediegg Opplysningar om ytre rammer og bygningsspesifikasjon for tiltaket (Byggblankett 5175) oruppe A I.A- I.1 ikkje tlevarg Dispensasjonssoknad (grunngjeving/vedtak) (pbl kap. 19) Nabovarsling (Kvittering for nabovarsetfopplysningar gilt nabovarselinabomerknaderikommentarar til nabornerknade6 Situasjonsplan. avkoyrselplan bygningleigedom Teikningar Utgreiingar/kart fl Soknad om ansvarsrettigjennornforingsplan Bustadspesifikasjon i Matrikkelen Uttale/vedtak Ira anna offentleg myndighea Andre vedlegg Erkkering og underskrift Ansvarleg sokjar stadfester at heile tiltaket e- belagt med ansvar, og dekkjer krava i medhald av plan- og bygringslova. Eir er kjent med reglare om strati og sanksjonar i pbl kap. 32 og at det kan medfore reaksjorar dersom del er gill urette opplysningar Ansvarleg sokjar for tillaket Tiltakshavar Org nr Nam!) A S PACE A Adresse Pcstni Poststad "r n_e_ f tandc^i C ) g% Postr. Poststaci 6 k t carc k- Koetaktperson E-post Dafo Underskrift Gjenta med blokkbokstavar Telefon Mob Itelelno Eventuell urganisasjonsnummer E-post Telelon dagtd 04,,s AC '1 -een.o - - C ejc.; ' Dato Ord Wit!. ft-i5 Gjenta med blokkbokstavar 5re Me-C cy-.-tc,iq 5c,rüke YIEt /vid/h_ Blanket 5174 Nynorsk 0 Utgitt av Direktoratet for byggkvalitet S de 1 dv 2 Side125

126 Bygningstypekodar BUSTAD Dersom bruksarealet til bustad er storre enn bruksarealet til anna enn busted, vet ein bygningstype koda innan hovudgruppa 'Busted ( ). Vedvat av bygningstype vel ein den med storst del av arealet innan hovudgruppa Einebustad Store bustadbygningar Fritidsbustad 111 Einebustad 141 Storfrittliggjandebustadbygningpa 2 et. 161 Hyder.sommarhusol.fritidsbygg 112 Einebustadmed hybel!sokkelhusvære 142 Storfrittliggjandebustadbygningpa 3 og 4 et. 162 Heilårsbustadsom nyttastsomfrilidsbuslad 113 Våningshus 143 Storfrittliggjandebustadbygningpa 5 el. ellermer 163 Våningshussomnyttastsomfritdsbustad 144 Storesamanbygdebustadbygningarpå 2 et. Tomannsbustad 145 Storesamanbygdebusladbygningarpa 3 og 4 et. Kole, seterhus og liknande 121 Tomannsbustad,vertikaldelt 146 Storesamanbygdebustadbygningarpå 5 et. ellermeir 171 Seterhus,sel, rorbuog liknande 122 Tomannsbustad,horlsontaldelt 172 Skogs-og utmarkskoiegamme 123 Vaningshus,Iomannsbustad,vertikaldelt Bygning for bufellesskap 124 Vaningshustomannsbustad.honsontaldelt 151 Bu-og servicesenter Garasje og uthus til busted 152 Studentheimistudentbustader 181 Garasje,uthus,annekstil bustad Rekkehus, kjedehus,anna småhus 159 Annanbygningfor bufellesskap' 182 Garasje,uthus,annekstil fritidsbustac 131 Rekkehus 133 Kjede-ratnumhus Anna bustadbygning 135 Terrassehus 193 Busladbrakker 136 Anna småhusmed3 husværeellerfleire 199 Annabustadbygningrsekundærbusladreindrift) ANNA Dersom bruksarealet ikkje omfattar bustad eller bruksarealet til bustad er mindre enn til anna, vet ein bygningstype koda innan "Anne ( ) ut fra hovudgruppa som samla utgrerdet storste arealet. Ved val av bygningstype vel ein den med storst del av arealet innan hovudgruppa. INDUSTRIOG LAGER Industribygning 211 Fabrikkbygning 212 Verkstadsbygning 214 Bygningfor reinseanlegg 216 Bygningtorvassforsyning 219 Annaindustribygning' Energiforsyningsbygning 221 Kraltstasjon(> kva) 223 Translormalorstasjon(> kva) 229 Annaenergiforsyning Lagerbygning 231 Lagednall 232 Kjole-og fryselager 233 Silobygning 239 Annalagerbygning Fiskeri- og landbruksbygning 241 Husfor dyrilandbruk,lager/silo 243 Veksthus 244 Driftsbygningfiskelangst(oppdret1 245 Naust/reiskapshusfor tiske 248 Annafiskeri-og fangstbygning 249 Annalandbruksbygning KONTOROG FORRETNING Kontorbygning 311 Konlor-og adrninistrasjonsbygning, rådhus 312 Bankbygning,posthus 313 Mediabygning 319 Anna kontorbygning Forretningsbygning 321 Kjopesenter,varehus 322 Butikkiforrelningsbygning 323 Bensinstasjon 329 Annaforretningsbygning' 330 Messe-og kongressbygning SAMFERDSELOG KOMMUNIKASJON Ekspedisjonsbygning, terminal 411 Ekspedisjonsbygning.flyterminal,kontrolfam 412 Jernbane-og T-baneslasjon 415 Godsterminal 416 Postterminal 419 Annaekspedisjon-og lerminalbygning' Telekommunikasjonsbygning 429 Telekommunikasjonsbygning Garasje- og hangarbygning 431 Parkeringshus 439 Annagarasjet-hangarbygning Veg- og trafikktilsynsbygning 441 Trafikktilsynsbygning 449 Annaveg-og biltilsynsbygning HOTELLOG RESTAURANT Hotellbygning 511 Hotellbygning 512 Motellbygning 519 Annahotellbygning' Bygning for overnatting 521 Hospits,pensjonat 522 Vandrar-/ferieheirn 523 Apparlement 524 Camping/utleigehytte 529 Annabygningfor overnatting' Restaurantbygning 531 Restaurantbygning.kafébygning 532 Sentralkjokken,kantnebygning 533 Gatekjokken.kioskbygnirg 539 Annares:aurantbygning KULTUROG UNDERVISNING Skulebygning 611 Leikepark 612 Barnehage 613 Barneskule 614 Ungdomsskule 615 Kombinertbarne-ungdomsskule 616 Vidaregaandeskule 619 Annaskulebygning' Universitets-, hogskule og forskingsbygning 621 Universitebhogskulem/auditoriunLlesesalmv. 623 Laboratoriebygning 629 Annauniversitets-.hogskuleog lorskingsbygning Museums- og biblioteksbygning 641 Museum,kunstgallen 642 Bibliotek/rnediatek 643 Zoologisk-totanisk hage (bygning) 649 Annamuseums-tibtoteksbygning* ellertygsg somharnærrilknytingfly tenorslikebygningar Idrettsbygning 651 ldrettshall 652!shall 653 Svornmehall 654 Tribuneog idrettsgarderobe 655 Helsestudio 659 Annatdrettsbyrng ' Kulturhus 661 Kino-(teater-tpera-Atonsertbygning 662 Samfunnshus,grendehus 663 Disivolek 669 Annakulturhus' Bygning for religiose aktivitetar 671 Kirke,kapell 672 Bedehus,forsamlingshus 673 Kremalonum/gravkapelliberehus 674 Synagoge,moske 675 Kloster 679 Annabygnirg tor religioseakt telar HELSE Sjukehus 719 Sjukehus' Sjukeheim 721 Sjukeheim 722 Bu- og behandlingssenter 723 Rehabiliteringsinstitusjon, kurbad 729 Annasjukeheim' Primærhelsebygning 731 Klinikk,legekonlorhsenter(-vakt 732 Helse-Isostalsenter,helsestasjon 739 Annaprimærhelsebygrng FENGSEL,BEREDSKAPaa. Fengselsbygning 819 Fengselsbygning Beredskapsbygning 821 Politislaeon 822 Brannstasjon,arnbulansestasjon 823 Fyrstasjon,losstasjon 824 Stasjonfor raearovervak.av fly-/skipstralikk 825 Tilfluktsrom(bunker 829 Annaberedskapsbygning 830 Monument 840 Offentlegtoalett Side126 Blankett 5174 Nynorsk Utgitt av Direktoratet tor byggkvalitet Side 2 av 2

127 Vedlegg nr. A- Opplysningar om ytre rammer og bygningsspesifikasjon for tiltaket Vedlegg til Byggblankett 5174 Olt% DIREKTORATET FOP INTAKVAIITET Beskriving av korleis tiltaket oppfyller byggjesaksforesegnene, plantoresegnene og planvedtak etter plan- og bygningslova (pbl) innanlor oppgitte Opplysningane gjeld Gnr. Bnr. Festenr. Seksjonsnr. BygnIngsnr. Bustadnr. Kornmune Eigedom/ tl byggjestad Forehandskonferanse Adresse ye en 2233 Poste 5 Poststad it0.5.5tr- IL Pbl 21-1 Forehandskonferanse er halden og referat ligg fore Ja Nei Dispensasjonsseknad og avvik fra TEK10 DetblirsoktdispensasjcnIra loresegnenei (gruengjevingfor dispensasjonskalglevestpåeigeark) Pbl Kap. 19 Kommunale vedtekteri Plan- og bygningslova med forsk after forskrifter til pbl Arealplanar Veglova Pbl 31-2 Det blir sokt om awl< fra TEK for eksisterande byggverk (pbl 31-2) Ptal 31-2 Utgreiing i eige vedlegg Vedlegg B - Vedlegg n B - Arealdisponering Settkrysstor gjeldandeplan Os Arealdel av kommuneplan Reguleringsplan Utbyggingsplan Namepå plan V 3 / I Reguleringstarmaliarealdelav kottnrrunepiantregi;enngslantut:yggirgasplan Cne beskrv Planstatus my. Vel aktuell kolonne etter berekningsregel oppgitt i gjeldande plan' %-BYA BYA %-BRA / %-TU BRA U-grad Graday dinyttingiht.gjeldandeplan % m2 % I rr2 Byggjeomradegrunneigedom" Tomtearealet Ey arealsom blirtrekt få etter terekn.reglar Ev.arealsom blirlagttil etter berekn.reglar rr.2. e. Bereknatomgareal (o - eder(b - dl r712 m- Arealnemningar f.berekna maks.byggjearealiht plan (j1.a. og e.) BYA m2 BYA m 2 BRA rn2 BRA ni` DTA f11: Areal eksisterandebygningar m2 rid Grad ay utnytting Arealsom skal rivast - 5- m2- rg2 Areal nye bygningar Parkeringsarealpa terreng 2 H. nn:+ eraz+ ens rn : + IT): Areal oyggjesak Bereknagraday utnytting(1/e. ag k.)"' nt: I.Opnearealsom Inn* i k Bygningsoppl ysningar som skal forest i matrikkelen j. Parkeringsarealpa terreng rn.areal matrikkelen= k - I - j Talpåelasjar Talpabrueseiningarbestaa Tateabru4seirengar anea Bustader Ann+ Buslader Arbs ni ni Eustacer Aqua Ir2 I ' Skal utrekning av utnyttingsgrad skje etter annan regel beskriv nærare Utgreiingar " Dersom areal i rad b ikkje er framkome av målebrev, beskriv naarare Vis ev. underlag tor utrekninga av grad av utnytting i vedlegg Blankett 5175 Nynorsk 0 Utgitt av Direktoratet for byggkvalitet Side127 D - D Veetee.:D Slue I av 2

128 Bygningsopplysningar som skal forest i matrikkelen Næringsgrupsekode Oppgi kode for kva næring brukaren av bygninga hoyrer til,bygningar som er nytta til fleire formål skal kodast etter der nærinca som tek app starst del av arealet. Unntak: Næringsgruppekode «X» skal berre nyttast nar bygget berre har areal :Vbustadtcrmal. Næringsgrupper - gyldige kodar A Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdnft og utvinning C Industri Elektrisitets-. gass-, damp- og varmtvasstorsyning Vassforsyning, avlops- og renovasjonsverksemd F Byggje- og anleggsverksemd Varehandel, reparasjon av motorvogner Transport og lagring Overnattings- og sefveringsverksemd Informasjon og kommunikaspn Finansierings- og forsikringsverksemd Omsetning og drift av fast eigedom Fagleg, vitskapleg og teknisk tenesteyting Forretningsmessig tjenesteyung Offentleg administrasjon og forsvar, trygdeordningar underlag I offentleg forvaltning Undervisning Heise- og sosialljenester R Kulturell verksemd. underhaldning og ritidsaktivitetar Anna tenesteyling T Lonna arbeid i private hushald Internasjonale organisasjonar og organ X Bustad Y Anna som ikkje er naering. Plassering av tiltaket Kan hogspent krahlinje vere i konflikt med tiltaket? Ja 4 Nei vedleno Dersom ja, må avklanng med berort rettshavar vere dokumentert Kan vass- og avlopssleidningar vere i konflikt med tiltaket? Dersom ja, må avklanng med berort rettshavar vere dokumentert Ja Nei Vedieno nr Krav til byggjegrunn (pbl 28-1) Skal byggverket plasserast I område med fare for: Flaum (TEK10 7-2) Skred (TEK10 7-3) Andre naturog miljottilhove (obi 28-1) Skal byggverket plasserast i flaumulsett område? Dersom ja, oppgi Nei Jo F2 (middels konsekvens og sannsyn lagare enn 1/200 år) tryggleiksklasse. H1Fl F3 (liten (stor konsekvens og sannsyn lagare lågare enn 1/1000 1/20 anår) Skal byggverket plasserast i skredutsell områden St (liten konsekvens og sannsyn lagare enn 1/100 ar) Nei Ja Dersom p, oppgi 52 (middels konsekvens og sannsyn lagare enn an tryggleiksklasse. S3 (stor konsekvens og sannsyn lagare enn år) Nei Ja Dersom ja, beskriv kompenserande tiltak i vedlegg Vedlegg F Vec F VedIsca F Tilknyting til veg og leidningsnett Tilkomst Ge tiltaket ny/endra tilkomss1 veglova pbl 27-4 PCNei Vasstorsyning pbl 27-1 Avlop pbl 27-2 Tomta har tilkomst til folgande veg sore er opparbeidd og open tor ahnnneleg terdsel Riksveg/fylkesveg Kommunal veg pc Privat veg Tilknyting i torhold til tomte Offentleg vassverk p< Privet vassverk Anna privat vassforsyning, innlagt vatn Beskne Er avkoyringsloyve gift? Er avkoyringsloyve gitt? Er vegrett sikra ved tinglyst erklæring? Ja Ja p< Ja [ Nei 1 Nei ri Nei Anna privat vassforsyning. ikkje inniagt vatn Dersom vasstilforsel foreset tilknytinc til anna privet leidning eller kryssar annan sin grunn. ligg Ja r Nei det fore ret-ived tinglyst erklæring? Tilknytingi fotaki til tomta Offentleg avlopsanlegg r4privat avlopsanlegg Skal det installerast vassklosett? Ja fl Nei Ligg det fore utsleppsloyve? Ja Ic<Nei Dersom avlopsanlegg foreset tilknyting til anna privet leidning eller kryssar annan sin grunn, ligg det fore rett ved tinglyst erklæring? Ja Vedlegg Vedlegg r Vedleog Overvatn Takvatn/overvatn blir fort til: Avlopssystem Terreng 0 Nei Lotteinnretningar Er detibygninga loftemnretningar Blir det sokt om å installere Deksom la. sett X som er ordatta av TEK10' slik innretn-ng?: He's Trappebeis Jo Nei Ja I Nei Lofteple.form r Rulletrapp eller rullande fortaj Blanket 5175 Nynorsk 0 Utgitt ay Direktoratet for byggkyalitet S de 2 av 2 Side128

129 Yediegg or Opplysningar gjeve i nabovarsel skal sendast kommunen saman med soknaden (Gjenpart av nabovarsel) Pb BIRD( TORANT FOR RYGCKVALITET Tiltak pa eigedommen: Bor. Festeru. Seksjonsnr, Egadornen sr adresse 4. Eigardestar 5eL-e. Det varslast med dette om Srn ic its+ Postnr. Poststad a-% ; 4/5 E Kommune 4VS56.00"--- Nybygg Anlegg Endring av fasade Riving Påbygg/tilbygg Skilt/reklame Mellombels bygning, konstruksjon eller anlegg Innhegning Antennesystem mot veg Bruksendring Oppretting/endring (eigedomsdeling) av malrikkeleining eller bortfeste Anna Dispensasjon etter plan - og bygningslova kapittel 19 Plan- og bygningslova med forskrifter Kommunale vedtekter Arealplanar veils Veglova B - rin Arealdisponering Set kryss tor gjeldande plan AreaIdel av kommuneplanreguleringsplan Utbygg:ngsplan Namn pa plan.14.5 C.C4 fr-t-re Beskriv naerar6kva nabovarslet gjeld 7/719y)/04,MT avte 44) 2 /1a5 ( cvla av hy asaci n-3 rey vedlegg nr Sporsmål som gjeld nabovarsel skal rettast til Bereseewiltakshavar KontaKtperson, namn E-post Tololon Soknaden finst pa heimeside: (ikkje obligatorisk) Merknader skal sendast til Eventuelle merknader skal vere mottekne innan 2 veker etter at dette varslet er sendt Ansvarle sowarrtiltakshavar skal saman med soknad sende innkomne merknader 0 'ere reie for ev. endrin ar. Namn ostadresse.5ise/tee. if re 1 Atenc ve i /00 Postnr. Poststad E-post Vedlegg,0 551: Besknving av vedlegg G ruppe Nr. fre - til rksje relevant Dispensasjonssoknad/vedtak Situasjonsplan Telkningar snitt fasade Andre vedlegg Underskritt Tilsvarande opplysningar med vedlegg er sendt i nabovarsel til naboar og gjenbuarar som er berorte. Kvittering for nabovarsel viser mottakarar av nabovarslet. StadDato Undo ilt ansyarlymtjar Fc /to, C-1-- /I --/C eller trltaksoayar rile men] blokkbokstavar Sc-re een -"pit Blankett 5155 Nynorsk 0 Utgitt av Direktoratet for byggkvalitet Si I a. I Side129

130 bside 1 av 1 Bk er Heimdal Fra: "Nathalie Bruiluman" <nathalie@enivest.net> Dato: 1 november :04 Til: "Birger <birger.heimdal@fjone.no> Emne: Re:Nabovarsel til 27/19 Hei Birger. Vi har sett på tegningen og papirer og har ingen merknader på de. ønsker de masse lykke til med bygging! Hilsen, Nathalie og Albert Bruikman Den 2. nov kl skrev Birger <bir er.heimdapatone.no>: > Hei. Dette er ett nabovarsel for byggesak. Sondre Heimdal og Aasne Moe har overtatt Artun g/bnr 2916og vil bygge om huset. > De vil og legge om vegen, denne vil da gå rundt deres eigedom. Dette for å slippe å kjøre mellom deres tun. Vegrett er gitt av Torgeir Fossli. > Det er heller ikke avlopsanlegg på eigedomen, de onsker å bygge avlopsanlegg med innfiltrasjon i stedegne masser, innfiltrasjon vil ligge syd for lave. > Håper dere er positive til dette. Legger med tegninger og kart som viser hva de har lyst til å gjore. Hvis dere svarer på denne e-posten at dere har mottatt varselet(slik at også denne teksten synes) hadde det veert fint. Hvis dere ikke har merknader til byggetiltaket skriver dere del. Hilsen Birger Heimdal Fjone < pdf> Side

131 Vedlegg Side I - av C - Kvittering for nabovarsel skal sendast kommunen saman med soknaden 0 4 OIREKTNIATCT FOR8VCCICeALIT Er Nabovarsel kan anten sendast som rekommandert sending, overleverast personleg mot kvittering eller sendast på e-post mot kvittering Med kvittering for at e-posten er motteken meinest e-post fra nabo/gjenbuar som stadfeser at nabovarslet er motteke.ved personleg overlevering vil signatur gjelde som stadfesting av at varslet er motteke. Det kan eg signerast på at ein gir samtykke til tiltaket. Tiltaket gjeld Eigedom/ Gnr. Bnr. Festenr. Seksjonsor. Rygningsor. Bustador Kornrntsne /0/5f Oe-C byggjestad Adresse Postnr. Poststad ( 2233 gry,ws 5I:at& Folgjande naboar har motteke eller fått Nabo-/gjenbuareigedom Gnr, Adresse Bnr. Festenr. 7 I FeCrst..0 Nre.-e Postnr. Poststad /2/S5E 0 Personleg kvittering fo Dato Sign. motteke verse! rek. sending av vedlagte nabovarsel med tilhoyrande vedlegg: Eigar/festar av nabo-/gjenbuareigedom Seksjorisnr. Narn;laeigarifestar Dato sendt e-post 055 Z,fi Adresse KvItterIng ma leggiest ved 015 Post- Poststad Poststaden sift rug or. CIS Sir Personleg kv ttering for Da:o samtykke lilt Itaket rc-4: Nabo-/gjenbuareigedom Eigardestar av nabo-/gjenbuareigedom Gor Bnr. Festenr. Seesjonsor. Navin e gyr:fest2 26 hiret. 0 Adresse Adresse Postnr. 3 5-Y c»-utre err 22? Post tad Postry. Poststad Personleg kvittering fo Dato Sign. Personleg kv ttering for Dato Si rnotteke varsel amtykke fil tiltaket Its IS cis Dato sendt e - onst Kvittering na legglast ved Poststader sitt reg rn Nabo-/gjenbuareigedom Eigar/festar av nabo-/gjenbuareigedom Gnr, Bnr, Festenr. Seksjonsnr. Namn pa eigar/festar Dato sendt e-post Adresse Adresse Kvittering må leggiest ved Postnr. Poststad Postnt Poststad Poststaden sin tort nu. Personleg kvittering for Dato Sign Personleg kv tering tor Dat Sign. rnotteke varsel samtykke til tiltaket Nabo-/gjenbuareigedorn Eigar/festar av nabo-/gjenbuareigedom Gllr. Bor. Pesteni Seesjonsnr. Nardi pa e garnestar Dato sendt espost Adresse Adresse Kvitterina ma leggiest ved Postry Pcststad Post- Posts:ad Poststader sin reg ry. Personleg kvittering to Dato Sign. motteke varsel Nabo-/gjenbuareigedorn Bnr. Festenr, Personleg kv tiering tor Dater Sign. samtykke til tiltaket Eigartfestar av nabo -/gjenbuareigedom I Seksjonsnr. Nato pa eigardestar I Dato sendt e-pust Adresse Adresse Kvittering ma leggiest ved Postnr. Poststad Postnr. Poststad Poststaden sitt rug ni. Pursonteg kvittering to Dato Sign Personleg kv ttering for Datu Sign. motteke varsel samtykke til Ultaket Det er per dags dato innlevert rekommandert sending til ovannemnde adressatar. Samla tal sendingar: Sign. Side131 Blankett 5156 Nynorsk EgrUtgitt ay Direktoratet tor byggkyalitet 01 C Siou v

132 Plassering av byggverk neernabogrense Plan- og bygningslova av andre ledd seier at dersom anna ikkje er bestemt i plan (til domes reguleringsplan), skal byggverk ha ein avstand frå nabogrense på minimum 4 meter. Same paragraf seier vidare i tredje ledd at kommunen kan godkjenne byggverk plassert nærare eller i nabogrensa når eigar (festar) av naboeigedomen har gitt skrifteleg samtykke. Dette med avstand til nabogrensa har Og med brannkrav å gjera. Byggteknisk forskrift av 2010 (TEK10) 11-6 andre ledd seier at innbyrdes avstand mellom byggverk på ulike eigedomar skal vere minimum 8,0 meter for å hindre rask spreiing av brann. Avstanden mellom byggverk kan likevel vere mindre enn 8 meter dersom bygga blir oppfort med brannmotstand etter gitte brannteknisk krav. 8-meterskravet er med andre ord ikkje absolutt. Skrifteleg samtykke frå nabo Som eigar/festar av gnr. 7 bnr. fnr. erklærer R Fos c (Narnn og adresse bruk blokkbokstava /s3caftc. (Narnn og adresse bruk blokkbokstavar) (Namn og adresse bruk blokkbokstavar) at oppforing av (type byggverk) let på gnr. a?9 bnr. 6 fnr. kan plasserast inntil / meter frå nabogrensa mot min/vår eigedom slik det går fram av vedlagt situasjonsplan av (dato) /0.2o/.5- Samtykket til plasseringa er basert på fylgjande vilkår (set kryss): Alternativ 1 Eg/vi er kjend med at eg/vi fråskriv meg/oss retten til å oppfore byggverk på min/vår eigedom nærare ovannemnde tiltak enn det som er fastsett i TEK om brannteknisk avstand mellom byggverk. Alternativ 2 Samtykke til plasseringa er gift på vilkår av at nemnde byggverk på gnr bnr. fnr. blir oppfort brannteknisk på ein slik måte at det ikkje får konsekvensar for min/vår rett til å fore opp byggverk på min/vår eigedom. Dette sarntykket blir oppheva dersom tiltaket ikkje blir byggesøkt og godkjent innan eitt år og/eller dersom eit eventuelt byggeloyve fell bort. (Eit byggeloyve fell bort dersom byggearbeidet ikkje er sett i gang innan tre år.) (Stad) oato, Of H. (Signatur(er)) Underskrift av eigar/festar til gnr. 027 bnr. fnr. Side132

133 Nissedal Kommune tit Naboliste for bygge- og delesaker Hjemmelhaver(e) Naboer: MatrikkelnrEier/Festers navn /1FOSSLI TORGEIR EiendomsadresseAdresse FJONEVEGEN 2271 Postnr Poststed 3855 TREUNGEN MatrikkelnrEier/Festers navn /19BRUIKMAN ALBERT BERNHARD EiendomsadresseAdresse KROKVEGEN 17 Postnr Poststed 6723 SVELGEN MatrikkelnrEier/Festers navn /19BRUIKMAN NATHALIE EiendomsadresseAdresse KROKVEGEN 17 Postnr Poststed 6723 SVELGEN Matrikkelnr Eier/Festers navn /26 SKOGNES JOHN ARILD Eiendomsadresse Adresse Postnr Poststed FJONEVEGEN TREUNGEN Side 1 av 1 Side133

134 2.0 =- X Side134 r ;Nat/ Målestokk 1:1000

135 ' (k) EU EU 1V I ' BRA. Eks ki,elss3561:70 Eks kjeller.13,5mi Elby00 BRA Stept plats 44,5m2 7 CO Dato Side135 Målestokk 1:100 Prosjekt Ombygging Arkin Plan kjeller

136 Vesk 4,6m. Eks Stue 205n9 2m, 10 trapp mad Gang 99 13VA letg 1128tn. BRA letg 106.0rn. BRA tiny m2 Kjekken 21,8rn, BadNet 4,3m2 x.- 0 ci 10 0IQ Sow 109fnz / sr 1500 di,14830gh (c130GH Dato Målestokk Prosiekt Side136 1:100 Ombygging Amin Plan letg.

137 4469US ' X G T Soy 14 0rn. Kontor '0 Oro' 0 - rasp 4.2m1 Lols,:e 21 1-r- OD Bad=r: 5 For' Sov r S0i 9 9m GH 5/ Dato Målestokk Prosjekt Side137 1:100 Ombygging Artun Loftplan

138 Dato Målestokk Prosjekt Side Ombygging Artun Fasade NO 1100

139 Dato Målestokk Prosjekt Side :100 Ombygging Artun Fasciae SV

140 L. Tilbygg Dato Målestokk Prosjekt Side Ombygging Artun Fasade NV

141 1 Tilbygg Dato Målestokk Prosjekt Side141 1:100 Ornbygging Artun Fasade SO

142 _ ( _z,o I,,1VII I,r I,, 1, LI I \ill ill I I \ I I ', 1 siilit1010 1sH[1: I 1, 11, 1::',',1,,, i t _11:i1111:11-- ii 1 :_sfsi 'll:isi s,ili:i: i_lisliilliii[i ii t iii I,. N i ii ti:ii 1Ii IIIIHH-- 'Pc 11 HH11: 1 FIIIIHHT ' JT:liliiii ji II Dato Målestokk Prosjekt Side142 1:100 Ombygging Artun

143 30gr ,40 Eks. kjeller 2,20 Dato Side143 Målestokk Prosjekt Ombygging Artun Snitt

144 Kom-nunen sitt saksnr VecPegg Sete av em, - Gjennomforingsplan Verstonsnr Cato Signet nsv. soltlapla DIRRKTDRATET FOR ElICZKVALITET Eigendom/ byggjestad Gnr. tv2? Alle fagomrade i Ntaket (1) Bnr CastelloSekst.nrBygn.nr.Kornmune Beskriving av fagomrade, ansvarsområde, tiltaksklasse (i rasp. prosjektering, utforing og uavhengig kontroll) Beskriving henta fra soknad om ansvarsrett 1/65E-pic 5»id,44- fifert PedersenWay- / 5,oJ St e' 1 6)1 e1244-r Tiltaksklasse Adresse Pcrrken -07 Narnn og org.nr. pa foretaket (2) (3) (4) 01- I / Aa-viok(e tie : Postru Poststad Kryss for planlagt samsvarserklæring/kontrollerklæring Skal erstattast med dato når denne ligg fore Soknad om rammeloyve (6) vis- Soknad om igangsetjungsloyveieittste -soknad (6) Soknad om mellornbels bruksloyve (7) Soknad om ferdigattest (8) Set kryss når arbeidet innan ansvarsområdel er avslutta (3) ttoinci tc7 c/2 1.5 H. c s 4ra-den»0 crx-i ly91/ tkit el 0, rej a, leend/.1 UTF Itcaind 05 vr7 W-r. 05 ton Åre- 21/. /5- //, /5- Blankett 5165 Nynorsk 0 Utgitt ay Direktoralet for byggkyalitet Side144

145 Vedic% G - PM% Solmad om personleg ansvarsrett som sjolvbyggjar av eigen bustad eller fritidsbustad Pb og SAK 6-8 DIRDITMOIT FO ENWAVAMTILT Kommunen kan godkjenne person for ansvarsret som sjolvbyggjar av Ayer bustad eller fritidsbustad. dersom personen gjer sannsynleg at arbeidet vil bli utfort i samsvar med vedtekter gitt eller med heimel i plan- og bygningslova. Søknaden gjeld Eigedom/ byggjestad Gnr. Bnr. Festenr. Adresse F' mcsre en 201 Sekslonsnr. Bygningsnr. i Bustadnr. Komnt ne P-.strr Postred ASV 41/15.Eaft 4 /5.S6014 Omfang ay skalybyggjaransyar Sokjer du om sjolvbyggjaransvar for alle funksjonar og ansvarsområde i tiltaket? JoNei Dersom nei, angi nedanfor kva deter av1illaket det blir soktom ansvar for. Sokjar Prosjekterande Ansvarsomrade (prosjektering) Opplysningane skal overforast til gjenomfonngsplan, kolonne 2) Tiltaksklasse. kolonne Eigaerklæring for prosjektering skal leverast til ansvarleg sokjar. Bruk blankett Utforande Ansvarsområde (u1foring) Opplysningane skal overforast tilgjenomforingsplan, kolonne 2) Tiltaksklasse. kolonne 3) Eigaerklæring for utforing skal leverast 111ansvarleg sokjar. Bruk blankett Kompetanse Eg kan gjere sannsynteg nodvendig kompetanse ved Eiga utdanning ogieller praksis (kurs) Bruk av medhjelpar si utdanning og/eller praksis LJ Bruk av innleigd foretak Erkliering og underskrift Eg er kjent med reglane om strait og sanksjonar i plan- og bygningslova kap. 32, og at det kan fore med seg reaksjonar dersom det er gat urette opplysningar. Eg erklærer at tiltaket vil bli gjennomfort etter plan- og bygningslova, under dette byggteknisk forskrift (TEK10). Sjolvbyggjar (tiltakshavar) Namn Adresse 8-post 4 c,s3rtr_ mcc St co L4 5 '3-12 t 6 CA.-C 5 flq Dato Underskrift / 2, 3 tre.,..)- / Ç / ' $cd rc Pos TeleIcn Muriltelefon I&?-1 t42.,4-1 Blanked 5184 Nynorsk Utgitt ay Direktoratet for byggkyalitet Side145

146 Kommunen sitt eaksnr. I Prosjektnr.I ivedlegg I! G- Egenerklæring for sjolvbyggjar PeO(Pfo`iet h-n) SAK10 kapittel Olt% OIRMORMET FOR HYGGINALIT ET Erklæringa skal leverast til an3 var4es- selew etter at sjolvbyggiaren er ferdig med sine arbeid Kenn r fl421 7 Erklæringa gjeld Gnr. Eigedom/tri? byggjestad Adresse F. Bnr. Festenr.Sekeionsnr. Bygningsnr.Bustadnr, Kommune Postnr.Poststad 335Y /0/ss6 pi z, Personleg Dato ansvarsrett som sjolybyggjar gitt Erklæring og underskritt Eg stadfester med dette at mitt ansvarsområde er utfort i samsvar med loyvet og vedtekter gitt i eller med heimel I plan- og bygningslova. Eg er kjent med reglane om straff og sanksjonar i plan- og bygningslova kap. 32, og at det kan fore med seg reaksjonar dersom det er gitt urette opplysningar. Data Tiltakshavar si underskrift Glenta med blokkbokslavapr d Kt: Alt pi.- ri Blankett 5187 Nynorsk CI Utgitt av Direktoratet for byggkvalitet Side 1 ay 1 Side146

147 Vedogg nr G- Sde av Soknad om ansvarsrett etter plan- og bygningslova Soknatien gield Bgodorni b'fogiested Font* Ferelak Adresse Epost Gnr Bnr. Festenr Adresse c q 6 Pc0e2i EAJ 19(re 5 v Kfti I t:aft /C-I K4 C rp tik?,ma) - rw.k 6:5 CA.;u )i.1- A- IL) Byseiesser. 35'5'Y Teldon Kommune /111J-Se ozic Persisted /11 /-5../C cml Ondeksaapnsnr 5,e/ CAI fvc (c'3/5 ladaltekdon ej? ve ac Ansvarsområde Funksjon (SOK. PRO, UTE PRO j All/O UE6.0 04: 0 6._ u7-41 7/F-L- ita), - - C/TF hat iizz 0G. rt/ S 77Ek" 14/-1/ Godkjonning av forotak Ugg det (ere sentral godkjenning kmanfor ansvarsområda? [K Ja Nei Er ansvarsområdet dekt av sentral godkjenning Heft Dervis Nei Deraom debris. beskriv del som idge er deld (Er del behov tor mew plats. besknv i cage vedlegg ): DEWSOM nei diet delvis. legg ved Nedlegg til seknad om ansvarsrett der feretaket ikkje har sennal godlgenning'. Vedegg nt G- Vedegg rw G- Erkleeringar og underskritler Foretaket er kjent mod reglane om straff og sanksjonar i obi kap. 32 og at det kan medføre reaksjonar dersom det er gift urette opplysninger. Vi forpliktar oss til å stille med nedvendig kompetanse i bltaket Ansvarleg prosjekterande erkkerer at prosyekteringa skal vere planlagt. gyennomført og kvaifietssikra i medhald av pbl Ansvarleg ufferande erldgerer at arbeidet ikkje skal starte ter det ligg fare kvalitetssikra produksyonsunderlag lof respektive del av utferinga Ansvarleg kontrollerande erklmrer seg uavhengig, jf. SAK1O 14-1, og vil giere gmie tor endringar som kan påverke dette Ansverleg forotak Feretak rieccsen (Ca(' Dato Underskrat 7 :2 7(:) Æ-e Gionta mod dokkbokstavar re-rr;a, Blanket 5181 Nynorsk 0 Utgltt av DIrektoratet tor byggkvalltet Anavarlog solgar for tiltaket `rt /112i Våre sarnmarsendwingaekontrolleddamingar vil hoe fore yea: (set X) Beskriving av Tasksklasse ansvarsområdet Se*nad pm Selmad orn soma(' cmyi Seknad om ramme- igangsetinffs- mdbmbets fercbgattest love bmksleyve eiestegs-samed vite.o- Dato Underskrrft 0-ll- Gienta mod dakkbokstavar Scn-ci,e ca, I)Lc- t E Sr& 1 av 2 Side147

148 Kommunen sill saksnr. Prosjektnr. Samsvarserklæring Pbl 23-1, SAKI 0 kapiffel 12 ErldteringeWeld Gm. Bin. Festenr. Seksjonsnr. Bygningsnr. Bustadnr. Kommune -, Eigedom/,-,-- % :VC P- 1, (- byggiested Postnr.!Assisted AdreSSe t ii51).71..(1`-' '' A- Ictk Feretak Namn på foretaket Pc- CT- Orgarssasponsnr. Ansvarsrett ArbeidetMumansvarsgittdato områdeter avalutte Ja Nei Ansvarsomnide Funksjon (PRO, UTF) Hentatut salutedom ansvamrett Beskriving av ansvarsområde PRO f.27-11/"js Lk: C V..) Anavarlegforprosjektering: Del er ikkje avdekt arbeid som slår att innanfor ansvarsområdet som er til hinder for å gi: lgangseljingsleyve/ Rammeleyve eittstegsleyve Mellombels bruksleyve Ferdigattest Ansvariegforuttering: Mellombels bruksloyve - Arbeid som stewatt tor denne delen av tiltaket tram mot ferdigattest Angi arbeid som siår att av mindre vesentleg belydning, innanfor den deten av iiltaket det blir sold mellombels bruksleyve for Mgi resterande debar av bltaket der del her kkje bin sarkt om mellombels bruksloyve Ferdigattest - Det er ikkje avdekt fell eller mangler som hindrar ferdigattest Stadfestingar Pin stadfastar at kvalitetssikring er utfert og dokumentert i rnedhald av seknad orn ansvarsrett og kvalitetsikringa til feretaket Prosjektering vertfisert i samsvar med ytingar i TEK10 og preaksepterte ytingar (VTEK) eller ved analyse som viser at forskrifta (TEK10) sine funksjonskrav er oppire. Uttering verifisert i samsvar med produksjonsunderlag Erkkeringog understudt Foretaket er kjent med reglane om straff og sanksjonar i plan- og bygningslova kap 32, og at det kan medfore reaksjonar dersom det er gitt matte opplysningar. Dato Foretaket si underskrift Giants med blokkbokstavar rn Pc- re- CrEA,", I fir- {77 ',cert.( ent,;(, C4 131ankett5148 Nynorsk 0 Utgin ay Direktoratet tor bygg Met Srde 1 av 1 Side148

149 Avtale om vegrett Eigendom 29/6 i Nissedal kommune (Årtun)Har vegrett over 27/1 (Nigard Fjone). Vedlagt kart datert viser ny vegtrase over 27/1 som er ny tilkomstveg til 29/6. Fjone Torgeir Fossli, eigar av 27/1, Nissedal kommune. 7/:: Side149

150 Q \ ' / Fione,N134/2 -, WI aft Interkommunalt plankonlor for NIssedal/Kviteseld / Side150

151 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 33/ / Sveinung Seljås Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 125/ N - 33/109 - Treungvegen tilbygg til forretningslokale - dispensasjon Søkar: Coop Sørvest SA v/o. Pedersen Byggsøk/Kontroll Fjonevegen TREUNGEN Vedlegg: - Søknad dat Fakta i saka: Søkar eig tomta g/bnr 33/109 i Treungen sentrum. Mesteparten av dette arealet er i reguleringsplanen Treungen sentrum, nord (1997) regulert til bustad/forretning (B/F3). Den vestre delen har derimot arealføremålet friområde (FR4), i tilknyting til regulert gangveg der også delar av denne vegen ligg på det aktuelle tomtearealet. Søkar ønskjer nå å utvide forretningsbygget med eit tilbygg, 188 m2, langs vestveggen. Ein del av dette tilbygget vil gå ut i det omtala reguleringsføremålet FR4 (sjå skisse). Det blir difor søkt om dispensasjon frå reguleringsplanens byggeforbod i FR4 for å føre opp tilbygget her. Ein eventuell dispensasjon etter plan- og bygningslova (pbl) 19-2 skal ikkje vesentleg svekke føremålet arealet er regulert til. I tillegg må, for å gje dispensasjon, fordelane bli klart større enn ulempene. Formannskapet avgjer dispensasjonssøknaden. Søkar blir fakturert eit behandlingsgebyr på kr 2 300, jf. vedteke gebyrregulativ. Vurdering: Det er positivt at forretninga nå har utvidingsbehov. Mesteparten av utvidinga vil og føregå på areal som er tilrettelagt for dette. Det mindre arealet, ca m2, som må brukast av friområdet, har lite å seie for resten av friområdet, og tiltak som gangvegen blir ikkje rørt av endringa. Lovvilkåra for å kunne gje dispensasjon, blir difor sett på som oppfylte. Rådmannen si tilråding: Formannskapet gir i medhald av pbl 19-2 dispensasjon frå byggeforbodet i FR4 i reguleringsplanen Treungen sentrum, nord for oppføring av eit tilbygg til forretningsbygget på g/bnr 33/109, delvis i FR4, slik det er søkt om. Side151

152 Søknad om tillatelse i ett trinn etter plan- og bygningsloven 20-3, jf Søknaden gjelder Vilkårene for 3 ukers saksbehandling, jf annet ledd, OPPFYLLES. Opplysninger gitt i søknad eller vedlegg til søknaden, herunder oppretting eller endring av matrikkelenhet, vil bli registrert i matrikkelen. Eiendom/Byggested Kommune Nissedal Gnr. 33 Bnr. 109 Adresse Treungen, 3855 TREUNGEN Tiltakets art Søknadstype Ettrinnssøknad Bygningstypekode 322 Tiltakstype Nytt bygg over 70 m2 -Ikke boligformål Formål annet Beskrivelse av bruk Forretning Næringsgruppekode G Varehandel, reparasjon av motorvogner Tiltakshaver Partstype foretak Organisasjonsnummer Navn COOP SØRVEST Region Sør/ Sørlandssenteret Telefon e-postadresse arne.hodnemyr@coop.no Adresse Barstadvn 29, 4636 KRISTIANSAND S Ansvarlig søker Navn ODD PEDERSEN BYGGSØK/KONTROLL Telefon Mobiltelefon e-postadresse odd.pedersen@fjone.no Organisasjonsnummer Varsling Tiltaket krever nabovarsling Det foreligger ingen merknader fra naboer eller gjenboere Adresse Fjone, 3855 TREUNGEN Kontaktperson odd pedersen Følgebrev Det søkes om dispensasjon for tiltaket som følge av reg.bestemmelser: En liten del av tilbygget kommer inn på deler av arealformålet som friområdet. Se kart Arealdisponering Planstatus mv. Type plan Reguleringsplan Reguleringsformål Forretning Navn på plan Treungen sentrum Beregningsregel angitt i gjeldende plan %BYA Grad av utnytting iht. gjeldende plan 25% Andre relevante krav Disp for grense av grøntareal Tomtearealet Byggeområde/grunneiendom 2903,00 m² - Ev. areal som trekkes fra iht. beregningsregler 0,00 m² = Beregnet tomteareal 2903,00 m² Direktoratet for byggkvalitet ByggSøkID: Utskriftstidsdato: Side 1 av 3 Side152

153 Søknad om tillatelse i ett trinn etter plan- og bygningsloven 20-3, jf Bebyggelsen Beregnet maksimalt byggeareal iht. plan 725,75 m² Areal eksisterende bebyggelse 493,00 m² - Areal som skal rives 0,00 m² + Areal ny bebyggelse 188,00 m² + Parkeringsareal 0,00 m² = Sum areal 681,00 m² Grad av utnytting Beregnet grad av utnytting 23,46 Plassering av tiltaket Høyspent kraftlinje er ikke i konflikt med tiltaket. Vann og avløpsledninger er ikke i konflikt med tiltaket. Bygningsopplysninger m² BYA m² BRA Antall bruksenheter Bolig Annet I alt Bolig Annet I alt Eksisterende bebyggelse 493,00 0,00 493,00 493, Ny bebyggelse 188,00 0,00 188,00 188, Av dette åpne arealer 0,00 0,00 0,00 0, Sum 681,00 0,00 681,00 681, Antall etasjer etter at tiltaket er gjennomført: 1 Krav til byggegrunn Flom Byggverket skal IKKE plasseres i flomutsatt område Skred Byggverket skal IKKE plasseres i skredutsatt område Andre natur- og miljøforhold (pbl 28-1) Det foreligger IKKE fare eller vesentlig ulempe som følge av andre natur- og miljøforhold. Tilknytning til veg og ledningsnett Adkomst Tiltaket gir ikke ny/endret atkomst. Tomta har adkomst til riksveg/fylkesveg som er opparbeidet og åpen for alminnelig ferdsel.avkjørselstillatelse er gitt. Vannforsyning Tomta er tilknyttet offentlig vannverk Vanntilførsel krysser IKKE annens grunn. Avløp Tomta er tilknyttet offentlig avløpsanlegg Avløpsanlegg krysser IKKE annens grunn. Direktoratet for byggkvalitet ByggSøkID: Utskriftstidsdato: Side 2 av 3 Side153

154 Søknad om tillatelse i ett trinn etter plan- og bygningsloven 20-3, jf Overvann Takvann/overvann føres til terreng Løfteinnretninger Løfteinnretninger Det er IKKE løfteinnretninger som omfattes av TEK i bygningen Det planlegges IKKE en slik innretning Vedlegg Vedleggstype Gruppe Beskrivelse av vedlegget Hvordan oversendes vedlegget? Kvittering for nabovarsel C Vedlagt søknaden Situasjonsplan D Viser grense for grønt areal Vedlagt søknaden Tegning ny plan E Vedlagt søknaden Tegning ny fasade E Vedlagt søknaden Tegning ny fasade E Vedlagt søknaden Tegning ny snitt E Vedlagt søknaden Situasjonskart F Vedlagt søknaden Søknad om ansvarsrett G Ansvarsrett PRO Vedlagt søknaden Erklæring og signering Ansvarlig søker bekrefter at hele tiltaket belegges med ansvar, og dekker kravene i henhold til plan- og bygningsloven. En er kjent med reglene om straff og sanksjoner i pbl. Kap. 32 og at det kan medføre reaksjoner dersom det gis uriktige opplysninger Ansvarlig søker Tiltakshaver Ansvarlig søker bekrefter at tiltakshavers underskrift på en kopi av søknaden kan dokumenteres. Dato Dato. Signatur. Signatur Søknaden er elektronisk signert. ODD PEDERSEN BYGGSØK/KONTROLL Gjentas med blokkbokstaver. Direktoratet for byggkvalitet ByggSøkID: Utskriftstidsdato: Side 3 av 3 Side154

155 Side 155

156 Side156