Den norske arbeidslivskulturen USKREVNE REGLER

Transkript

1 Den norske arbeidslivskulturen USKREVNE REGLER Hei og velkommen tilbake til den femte filmen om norsk arbeidslivskultur. I dag skal jeg snakke om noe som oppleves veldig vanskelig for mange som kommer til Norge og ønsker å bli en integrert i det norske samfunnet. Nemlig uskrevne regler. Hva er uskrevne regler? Uskrevne regler er noe som læres over tid. De sier noe om hvordan vi oppfører oss i forhold til hverandre. Det definerer og hvordan vi løser oppgaver i forhold til arbeidsplassen og kundene. Ved å lære de uskrevne reglene kan vi unngå misforståelser på jobb og i sosiale sammenheng. Å knekke kulturelle koder er vanskelig, men nødvendig for å passe inn i samfunnet og ikke minst i arbeidslivet. Mange sjefer gir ikke klart definerte oppgaver, og regner med at medarbeiderne skjønner hva de vil. Et eksempel er uttrykket: «kan du ta en titt på det her», som egentlig betyr at du skal jobbe med det. Kjenner du ikke til den uskrevne regelen, vil du ta beskjeden bokstavelig og bare ta en titt på dokumentet før du legger det bort. Ikke bli overrasket om du blir bedt om å gjøre arbeidsoppgaver som faller utenfor instruksen din, for eksempel å rydde møterommet eller koke kaffe. Det forventes ofte at alle nivå i organisasjonen bidrar til å løse alle oppgavene, også å rydde og holde orden. Vi har også uskrevne regler for når man ikke skal kalle inn til møter, for eksempel fredag ettermiddag. Den nyansatte direktøren for et internasjonalt firma gjorde denne tabben da han kom til Norge. Han kalte inn de ansatte til møte sent fredag ettermiddag. Folk så rart på ham, og mange dukket rett og slett ikke opp. Det er ikke dermed sagt at medarbeidere i Norge ikke jobber så mye. Vi går kanskje tidligere hjem enn folk i andre land, men til gjengjeld jobber vi gjerne utover kvelden etter at barna er i seng og dugnader er gjort. Å knekke de sosiale og kulturelle kodene er viktig for å få seg venner å danne seg et nettverk. Noen mener at norsk livsstil er noe av det vanskeligste å tilpasse seg. Kulturkoder er gjerne utydelige, og hvis man går over streken vil man føle seg ukomfortabel. I Asia er øyekontakt direkte uhøfligt, mens vi i Norge har utrolig mye øyekontakt med folk vi kjenner. Dem vi ikke kjenner derimot, unngår vi både å se på og snakke til. Vi er heller ikke best i klassen når det kommer til småprat. Her har vi mye å lære av kanadisk og amerikansk kultur, der man er virkelig gode til nettopp dette.

2 Noen tips du kan ta med deg for lettere å lære hva de uskrevne reglene er på din arbeidsplass er å observere se: Hvordan dine kollegaer oppfører seg? Hvordan hilser de på hverandre? Hvordan samarbeider de? Hva slags humor bruker de? I tillegg vil jeg råde deg til å delta på sosiale arrangement, snakk norsk på jobb hvis det er arbeidsspråket, vær hjelpsom. Og sist men ikke minst Spør hvis du er i tvil. Har du lyst å lære mer om dette temaet kan du diskutere med kollegaer, venner eller familie om: Hva som er spesielt med arbeidslivet i Norge? Er det noe som er vanskelig å forstå? Hvordan kan man skaffe seg nettverk? Hva kan man bruke nettverket til? Vi håper at dere gjennom disse filmene har fått bedre forståelse for hva som er typisk norsk på arbeidsplassen. Dersom dere ønsker å fordype dere mer i denne tematikken kan vi anbefale følgende lesestoff: Bjørnskov, Christian: I: forsking.no Historical Trust Levels Predict the Current Size of the Welfare State; Issue Kyklos Volume 64, Issue 1, pages 1 19, February 2011; DOI: /j x Fyrand, Live: Sosialt nettverk teori og praksis, Universitetsforlaget 2005, 2. utgave Lima, June Kristin Bru: Den norske ledelsesmodellen, Lederne Jæren Produktutvikling

3 Den norske arbeidslivskulturen ORDBOK A akseptert anmeldt arbeidsgivere godkjent, godtatt den som har gjort noe ulovlig vil bli rapportert til politiet ansvarlig person på jobb, den som bestemmer på vegne av eier av bedriften arbeidstakere arrangement ansatt, lønnsmottaker, arbeider aktivitet, festlighet, noe vi gjør sammen med andre for å ha det kjekt sammen autoritet myndighet, rett til å bestemme B bankvesenet beslutninger beslutningsprosessene bank og de som jobber i bank avgjørelse, bestemmelse veien fram til en avgjørelse er tatt/gjort D definerer demokratiske regler avgrense, avklare, beskrive rettferdige regler som vi er blitt enige om på en felles og folkelig måte derimot diskutere domstolene i motsetning til snakke om ting de som utøver lov og rett i samfunnet, der hvor dommer blir avsagt

4 dyrke interesser gjøre ting vi synes er kjekt, gjerne på fritiden E eierskap etnisitet å eie noe, eller føle at du hører til noe eller noen betegner felles særtrekk ved en gruppe mennesker som identifiserer gruppen som et folk Fellestrekkene gir seg uttrykk i språk, kultur, musikk, verdier, kunst, praksis, litteratur, familieliv, religion, ritualer, mat, navneskikker, offentlig liv og materiell kultur. F forankring forhandler/forhandlinger følt eierskap eller tilhørighet har flere betydninger. Det sentrale i begrepet er at forhandlinger er en form for utveksling av meninger om hvordan deltakerne i forhandlingene skal forholde seg etter at forhandlingene er avsluttet. Forhandlinger kan føre til enighet og en felles beslutning, så som en avtale. formelle opptrer forsiktig og presenterer saker på en korrekt og nøytral måte formelle forpliktelser forskjellsbehandling plikter du har ut fra konkrete bestemmelser og retningslinjer personer med samme forutsetninger blir behandlet ulikt innen forskjellige områder førerkort skriftlig tillatelse av offentlig myndighet til å føre motorvogn G gjengjeld gjennomføre vise takknemlighet og motytelse for noe man har satt pris på fullføre en arbeidsoppgave eller instruks som man har påtatt seg grunnleggende forutsetningen bestemmelser og tiltak som må være med for at noe skal la

5 seg gjennomføre går over streken kan være direkte brudd på lover og bestemmelser, men også å tolke en bestemmelse slik at den er tilpasset sin egen mening H helsetilbud den hjelp og støtte som du har krav på når du rammes av fysisk og psykisk sykdom hierarkiske i denne sammenheng er det nok mer tenkt på en organisasjonsform hvor avstand mellom topp og bunn kan bli stor høytidelig en begivenhet som kan bære preg av en seremoni, noe som vil kunne gi positive minner, gjøre noe ekstra positivt ut av en situasjon I individualisme der hvor enkeltmennesket settes i fokus og skal kunne stå på egne ben, kan ha både positive og negative følger inkluderende å være imøtekommende, interessert og vennlig mot andre mennesker, vise respekt for de, og det som er ukjent instruksen fremgangsmåten, beskrivelse av hvordan noe skal utføres, eller hva som skal utføres involvering engasjering, når mennesker deltar og bidrar i en aktivitet K kompetanse korrupsjon kunnskap, evner og ferdigheter svindle, få tak i penger, varer eller tjenester med ulovlige metoder kulturtrekk noe som er typisk for en menneskegruppe

6 L legning beskriver om en person tiltrekkes eget kjønn og har homofil legning, eller om personen tiltrekkes motsatt kjønn og har heterofil legning likeverd lovregulert samfunn alle menneskene har like stor verdi innbyggerne må forholde seg til, og får beskyttelse av hva som er gjeldende rettspraksis, regulerer offentlig vedtatte retter og plikter i samfunnet lovverket lønnsforhandlinger formelt vedtatte lover, og forskrifter samtale hvor arbeidsgiver og arbeidstaker møtes for å bli enighet om hva som er akseptabel betaling for arbeidet lønnsvilkår betingelser, forutsetninger M medbestemmelse myndighetene mulighet til å ha innflytelse på arbeidssituasjonen ofte definert med de tre statlige myndighetene- lovgivende, utøvende og dømmende makt. Men vi tenker og gjerne på stat og kommune N nettverket personer du kjenner, personer du har truffet i ulike sammenheng og av ulik varighet nysgjerrighet å være positiv undrene og interessert, spørre og undersøke, finne ut av ting, har lyst å vite og å lære O observere å motta kunnskap om omverdenen gjennom sansene eller av registrerte data omstille seg å kunne tilpasse seg en rekke typer endringer i arbeidslivet

7 oppdagelsesreise overholdes å se ting med nye øyne oppfylle, rette seg etter, adlyde P pensjon en betegnelse for en rekke offentlige og private ytelser som har til felles at de skal gi en kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt eller mangel på slik inntekt enten ved varig yrkeshemmende sykdom (uførepensjon) eller ved oppnådd avtalt alder (alderspensjon) pensjonsordningene begrep brukt i innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven om en avtale om rettslige og organisatoriske forhold mellom de tre juridiske personene foretaket, arbeidstakeren (medlemmet) og pensjonsinnretningen (pensjonsleverandøren). En pensjonsordning er således ikke i seg selv en juridisk person, men en avtale. pensjonsrettigheter praktiseres hvor mye pensjon du har krav på når du blir pensjonist hvordan ting blir gjennomført i det daglige, bruke, anvende, sette ut i livet problemløsing analysere og omforme et problem, løse det og vurdere gyldigheten R relevante representant som angår saken en person som er valgt eller utpekt av en gruppe mennesker til å tale for gruppen i en offisiell sammenheng rettferdighet et begrep som står sentralt i all moral, rettsorden og religion, så vel som dagliglivet. Det finnes ikke noen allmenngyldig definisjon av begrepet, og det finnes et mangfold av teorier og definisjoner av hva som er rettferdig innen skjønnlitteratur, filosofi, politikk, teologi og antropologi.

8 S samferdsel betegnelse på de næringer som driver med ervervsmessig transport av personer eller gods. De viktigste deler av samferdselen er landtransport jernbane og veitransport, sjøtransport utenriks- og kystfart m.v. og lufttranspor småprat hvor samtaleemnet ikke nødvendigvis er det viktige, men men hvor fellesskapet, relasjonen, samværet og kontakten eller kontaktsøkningen mellom de samtalende partene er selve funksjonen og hensikten med samtalen solidaritet følelse av samhørighet og samhold mellom individer eller grupper sosial deltakelse sosial støtte, sosiale nettverk, sosialebånd, ressurser, tillit, trygghet, deltakelse sosial omgang holde noen med selskap, gruppe av mennesker. Vi må lære å forholde oss til andre mennesker og deres meninger. sosiale sammenhenger for eksempel når du er hjemme, i vennegjengen på skolen eller møter nye folk forandrer du oppførsel hele tiden etter de normene og reglene som gjelder i de ulike situasjonene. For å klare å være i ulike sosiale sammenhenger må vi alle lære å forholde oss til andre mennesker og deres meninger. Uansett om du er enig eller ikke. staten et sett institusjoner som innehar autoritet til å lage regler som styrer folket i ett eller flere samfunn og har indre og ytre suverenitet over et bestemt territorium straffeforfulgt selve prosessen fra du har gjort noe galt (eller blir tatt for det) og frem til du starter soning svangerskapspermisjon svangerskapspermisjon/svangerskapspenger får du i svangerskapet, når vi skal ha permisjon med barnet tre uker før og månedene etter fødselen, kalles dette foreldrepenger/foreldrepermisjon

9 T tilhørighet opplevelsen av å ha et visst antall vedvarende, positive og betydningsfulle relasjoner til andre mennesker tillitsbaserte tillitsbasert styring, at man sørger for at ledere og medarbeidere forstår formålet med de politiske retningslinjer og prioriteringer og deretter tar sjansen på å stole på ledernes og medarbeidernes kompetanse og motivasjon til å gjøre en best mulig jobb trakassering å forulempe, ergre eller plage. Kan ha en rekke forskjellige former. I juridisk sammenheng i Norge er trakassering definert som «handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende» og er forbudt når det finner sted på grunnlag av «etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn» trepartsamarbeid samarbeidet mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og staten V velferdssystemet og demokratiet trygdesystemet, alderstrygd og folketrygden Staten bruker betydelige ressurser for at alle skal ha velferd og en viss levestandard. verdighet iboende verdighet i kraft av å være menneske Menneskerettighetene - altså hvordan vi har krav på å bli behandlet. Opplevelsen av verdighet som påvirkes av hvordan vi er mot hverandre - altså hva vi selv kan gjøre for å styrke egen og andres verdighet. Å åpenhet full fortrolighet, åpent og transparent utad