Campus Elverum. Avdeling for folkehelsefag 4BACH. Adam Badry og Cathrine Sanner. Veileder: Ann-Grete Dybvik Akre. Se meg før jeg visner bort

Transkript

1 Campus Elverum Avdeling for folkehelsefag 4BACH Adam Badry og Cathrine Sanner Veileder: Ann-Grete Dybvik Akre Se meg før jeg visner bort See me before I fade away Bachelor sykepleie Heltid BASY 2014 Antall ord: Samtykker til tilgjengeliggjøring i digitalt arkiv Brage JA NEI

2 Kandidatnr. 41 & 59 Sammendrag Tittel: Se meg før jeg visner bort. Problemstilling: «Hvordan kan sykepleier ivareta identiteten til mennesket med Alzheimers sykdom». Hensikt: Hensikten med denne oppgaven er å belyse via litteratur og egne erfaringer i praksis, hvordan sykepleier kan ivareta identiteten til mennesker med Alzheimers sykdom ved å bruke reminisensarbeid gjennom kommunikasjon og miljøterapi. Metode: Denne oppgaven er en fordypningsoppgave og ett litterært studie, som baserer seg på fag- og forskningslitteratur. Konklusjon: For å kunne ivareta identiteten til mennesket med Alzheimers sykdom har vi valgt reminisensarbeid som prinsipp i kommunikasjon og miljøbehandling som metode. Vi tar for oss hvordan reminisensarbeid, kommunikasjon og miljøbehandling kan bidra til ivaretagelsen av identiteten. I utøvelse av god kommunikasjon har vi sett viktigheten ved at sykepleier innehar personkunnskaper. Kunnskapen kan bidra til økt tillitt og skape bånd mellom sykepleier og pasient, som igjen vil medføre at identiteten ivaretas. Vi har sett hvordan miljøbehandling og reminisensarbeid vekker gode minner som kan lyse om selv den stille pasienten. Miljøbehandlingen bidrar til økt trivsel, kan gi økt følelse av fellesskap og ivaretagelse av livsroller ved at man kombinerer miljøbehandling med reminisensarbeid., som igjen fører til ivaretagelsen av identiteten. Ved å benytte oss av sykepleieteoretiker Joyce Trabelbee`s sykepleierteori, og basere oppgaven på hennes teori, ser vi hvordan relasjonene og interaksjonen mellom pasient og 2

3 sykepleier kan bidra til å knytte bånd som kan hjelpe pasienten med Alzheimers sykdom å finne mening i sin hverdag. Dette er med på å ivareta identiteten. Nøkkelord: Demens, Alzheimers sykdom, identitet, reminisensarbeid, kommunikasjon, miljøbehandling, demens, Joyce Travelbee Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN FOR VALG AV TEMA OG PROBLEMSTILLING HENSIKTEN MED OPPGAVEN FORMÅLET MED OPPGAVEN PRESENTASJON AV PROBLEMSTILLING BEGREPSAVKLARING AVGRENSING AV OPPGAVEN OPPGAVENS DISPOSISJON... 10

4 2. METODE VALG AV METODE LITTERÆRT STUDIUM SØKEHISTORIKK KILDEKRITIKK Kriterier for valg av artikler Relabilitet Validitet Oppgavens styrker og svakheter FORSKNINGSETIKK PRESENTASJON AV FUNN Artikkel 1 - Livskvalitet for personer med demenssykdom-sett i et livsløpsperspektiv: En narrativ tilnærming basert pa pårørendes fortellinger Artikkel 2 - Dementia care supportet by memory stimulating surroundings: Caregiver experience with environmental reminiscence approach Artikkel 3 Hvilke faktorer I de fysiske omgivelsene hemmer og fremmer funksjon, trivsel og velvære hos personer med demens Artikkel 4 Identity-supportive care of patients with dementia disease in nursing homes TEORI JOICE TRAVELBEE TEORI Hva er sykepleie? Kommunikasjon Menneske-til-menneske-forhold Å bruke seg selv terapeutisk TEORI OM DEMENS ALZHEIMERS SYKDOM... 23

5 3.3.1 Symptomer ved Alzheimers sykdom IDENTITET Identiteten og Alzheimers sykdom REMINISENSARBEID Reminisens og identitet KOMMUNIKASJON Kommunikasjon til pasienter med Alzheimers sykdom Den faglige utfordringen med kommunikasjon MILJØBEHANDLING HVORDAN KAN SYKEPLEIER IVARETA IDENTITETEN TIL MENNESKET MED ALZHEIMERS SYKDOM? DRØFTING HVORDAN KAN SYKEPLEIER IVARETA IDENTITETN TIL PASIENTEN MED ALZHEIMERS SYKDOM VED HJELP AV REMINISENSARBEID OG KOMMUNIKASJON? HVORDAN KAN SYKEPLEIER BRUKE MILJØBEHANDLING OG REMINISENSARBEID FOR Å IVARETA PASIENTENS IDENTITET? KONKLUSJON LITTERATURLISTE VEDLEGG NR.1-SØKEHISTORIKK... 45

6 1. Innledning I Norge er det en kjent sak at antall eldre mennesker vil øke med årene, fordi vi lever lengre og populasjonen har økt. Med det økende antall eldre vil man samtidig se en økt forekomst av ulike sykdommer som eldre mennesker er utsatt for. Da vil behovet for sykepleiere med kunnskap innenfor de ulike sykdommene være til stede, for å kunne gi best mulig behandling og pleie. En økning av antall eldre vil medføre at flere får en demenssykdom, fordi forekomsten av demens øker med alderen. Fra 65 år fordobles både prevalensen og insidensen hvert femte år (Rokstad, 2008, s. 38). Fra rundt 2020 må man regne med en kraftig vekst i antall innbyggere over 80 år, på bakgrunn av den økende alderen og befolkningen kan man anta at personer med demens kan være på om lag innen 2040 (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015). Ifølge Demensplan 2020 ble det anslått at forekomsten av demens i Norge var over mennesker i Norge har gode estimater for forekomsten av demens på sykehjem og hjemmeboende tjenestemottakere, og kan vise til at over 80% av de som bor på sykehjem har en demenssykdom (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015). Mennesker med ulike former for demens representerer den største pasientgruppen som trenger oppfølging fra hjemmetjenesten og sykehjemmene, på bakgrunn av det er det viktig at sykepleier har kunnskap om disse lidelsene (Eskeland, 2017, s. 172). Dette behovet blir også tydeliggjort fra estimater for forekomsten av demens i sykehjem og hjemmeboende tjenestemottakere som kan vise til at over 80 % av de som bor på sykehjem har en demenssykdom (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015). Ifølge Demensplan 2020 (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015) vektlegges det et mer demensvennlig samfunn, hvor søkelyset rettes ikke bare mot omgivelsene, men mot de faktiske egenskapene og ressursene hos den enkelte. Dette tolker vi på den måten at Helse- og omsorgsdepartementet ønsker å vektlegge viktigheten ved ivaretakelse av identiteten til mennesket med en demenssykdom. Demensplan 2020 vektlegger samtidig viktigheten ved at mennesker med demens kan få delta i samfunnet. Å bruke sine egne ressurser og være en del av noe som er felles mener vi bidrar til ivaretakelsen av identiteten. Å oppleve tilhørighet, få hjelp til å holde fast på sin identitet og opprettholde egenverd, og samtidig ha en opplevelse av meningsfylte aktiviteter i tråd med egne livsverdier er noe som påpekes som viktig svært viktig i forhold til ivaretakelsen av mennesker med en demenssykdom (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015).

7 I tråd med overnevnt informasjon og de politiske planene, samt vår egen interesse vil vi, i denne oppgaven finne ut av hvordan vi som sykepleiere kan ivareta identiteten til de med en demenssykdom ved å bruke reminisensarbeid i kommunikasjon- og miljøterapeutiske metode. 1.1 Bakgrunn for valg av tema og problemstilling På bakgrunn av det økende behovet, vår genuine interesse for demensomsorg og våre verdifulle erfaringer fra praksis har vi valgt å ha demenssykdom som tema. Det er viktig for oss som kommende sykepleier at vi skal bli bevisste på vår måte å ivareta identiteten til pasienten med sykdommen og inneha god kunnskap innenfor demenssykdom. Vi ønsker å vektlegge mennesket bak sykdommen, den man var før, og ivareta denne identiteten på best mulig måte, slik at deres liv på sykehjem kan oppleves som godt og verdigfult. 1.2 Hensikten med oppgaven Hensikten med denne oppgaven er å belyse via litteratur og egne erfaringer i praksis, hvordan vi som sykepleiere kan ivareta identiteten til mennesker med Alzheimers sykdom, ved å bruke reminisensarbeid. Vi ønsker å gjøre rede for hvordan reminisensarbeid sett i lys av kommunikasjon og miljøterapeutisk metode kan bidra til ivaretakelsen av identiteten. 1.3 Formålet med oppgaven Sykehjemmet er en høyst aktuell arena for sykepleier å jobbe på, og vi henviser til kapittel 1, innledning, som henviser til data omkring det høye antallet som rammes, samt forekomsten på sykehjemmet. På bakgrunn av det økende antallet mennesker som rammes av en demenssykdom og som har behov for sykepleie, ser vi stor nytteverdighet i å øke bevisstheten og kunnskapsnivået til sykepleieren når han eller hun skal møte pasientgruppen med denne sykdommen. Vi mener at den økte kunnskap vil gjøre sykepleieren trygg, forståelsesfull, tillitsskapende, intelligent og omsorgsfull sykepleier som ivaretar og ser pasienten bak sykdommen. På bakgrunn av det overnevnte håper vi at denne oppgaven kan gi god nytte når man skal vektlegge kommunikasjon og miljøterapeutisk arbeid gjennom å bruke reminisens.

8 1.4 Presentasjon av problemstilling På bakgrunn av valgt tema kom vi fram til denne problemstillingen: Hvordan kan sykepleier ivareta identiteten til mennesker med Alzheimer sykdom 1.5 Begrepsavklaring Vi har valgt å definer begrepet mennesket basert på Joice Travelbees forståelse og tolking. Dette fordi hun er sykepleieteoretikeren vi benytter oss av i oppgaven og begrepet mennesket er en del av problemstillingen, og vår måte å anse pasienten som et unikt individ. Identitet: Det finnes flere ulike måter å definere identitet på, i dette tilfellet bruker vi det når vi snakker om det unike individet som ligger bak sykdommen, og selve «jeget». Hvem er og var personen. Reminisensarbeid: I begrepet reminisensarbeid legger vi også reminisens og minnearbeid. Sykepleier bruker minner basert på personkunnskaper for å oppnå mål han har satt. Man kan jobbe med reminisens på flere måter, vi har valgt å knytte det opp mot kommunikasjon om miljøet Miljøbehandling: Under miljøbehandling legger vi miljøterapi, miljø og det å jobbe miljøterapeutisk. Sykepleier utnytter miljøet rundt seg for å få kontakt med pasienten og oppleve gode opplevelser. I form av for eksempel gjenstander, samtaler, ute- og innemiljø, sang og musikk, sanser. Kommunikasjon: Vi vektlegger kommunikasjonen sykepleier utøver mot og med pasienten med Alzheimers sykdom, og hvordan han gjør det for å oppnå ønskede mål. Dullete: I drøftingen benytter vi et ord for å beskrive en oppførsel. Det er et ord brukt på folkemunne som sier noe om at personen snakker til noen andre på en måte som kan være vanlig å snakke til små barn eller dyr på, det er søtt, men kan virke krenkende om andre ikke setter pris på en slik måte å bli snakket til.

9 1.6 Avgrensing av oppgaven Hovedfokuset for denne oppgaven er ivaretakelsen av identiteten til mennesket med Alzheimers sykdom. For å avgrense oppgaven har vi valgt å bruke reminisensarbeid som er en av de tre hoved kommunikasjonsteknikkene i demensomsorgen, for å fremme ivaretagelse av identiteten. Vi ekskluderer validering og realitetsorientering på bakgrunn av oppgavens omfang, størrelse og hensikt. Vi har valgt sykehjem som arena, og eldre over 65 år. Vi avgrenser det generelle begrepet demens ved å ha fokuset på Alzheimer sykdom, da dette er den mest hyppigste forekomsten av demens. Det finnes ulike grader av Alzheimers sykdom, vi fokuserer derfor på pasienter med langtkommen sykdom og som befinner seg på institusjon/sykehjem. Vi benytter oss av den velkjente sykepleieteoretikeren Joyce Travelbees sykepleierteori i den teoretiske referanserammen for oppgaven. Hun skriver om det mellommenneskelige forhold og personen bak selve sykdommen, derfor mener vi at hennes interaksjonsteori er sentral når det kommer til temaet reminisensarbeid og ivaretakelsen av identiteten. Det er fordi vi mener at reminisensarbeid både er en form for kommunikasjon, men også en form for miljøterapi. Vi har valgt å ikke gå nærmere inn på sykepleierens etiske prinsipper og eksisterende lover og regler i denne oppgaven på tross av at vi er klar over betydningen av dem. Vi er vel vitende om betydningen pasientens pårørende kan ha, men unnlater å ha det med i oppgaven. Dette fordi avgrensningen er lagt opp til kommunikasjonen mellom pasient og sykepleier og arbeidet med reminisensarbeid. For at sykepleier skal kunne jobbe med minnearbeid er det viktig at han har informasjon om pasientens tidligere liv. Vi er klar over at informasjon som omhandler pasienten og hans tidligere liv og interesser, må innhentes fra pårørende når han ikke lengre er i stand til å gjøre dette selv på en optimal måte, da oppgaven er avgrenset til pasienter som har kommet langt i sykdomsforløpet. Vi har nevnt ovenfor at arena er sykehjem og at pasientene har kommet langt i sykdomsforløpet, og har det derfor i bakgrunn at slik informasjon har vært innhentet på forhånd. Betegnelsen vi kommer til å benytte oss av når vi skriver om sykepleieren er sykepleier eller «han». I drøftingsdelen, når vi skal nevne eksempler fra praksis vil vi bruke «sykepleierstudent» eller «jeg», altså i entall. Dette fordi vi mener det vil gi en bedre flyt i oppgaven. Vi vil omtale pasienten som pasient/pasientene eller «hun». For å ivareta den

10 enkeltes personvern har vi anonymisert eksemplene når vi viser til de erfaringer vi har gjort oss i praksis. Vi kommer til å ta for oss teori omkring identitet, reminisensarbeid, kommunikasjon og miljøbehandling. 1.7 Oppgavens disposisjon Vi har primært valgt å jobbe ut fra høgskolens mal for oppsett av denne oppgaven, men vi har også latt oss påvirke av Olav Dalland (2012), og råd fra veileder.

11 2. Metode Vilhelm Aubert beskriver metode som; en framgangsmåte, et middel til å løse problemer og komme fram til ny kunnskap, og det midlet som tjener det formålet, hører med i arsenalet av metoder (Aubert, 1985, s. 196). Johannessen, Tufte og Christoffersen (2010, s. 29) viser til det greske ordet methods, som betyr å følge en bestemt vei mot et mål. Samfunnsvitenskapelig metode omhandler hvordan vi innhenter informasjon om den sosiale virkeligheten, hvordan den analyseres, og hva den informasjonen forteller oss om samfunnsmessige prosesser og forhold (Johannesen et al., 2010, s. 29). Metode er slik vi ser det et viktig verktøy og hjelpemiddel vi benytter oss av når det er noe vi vil undersøke. Vi har i denne oppgaven valgt å besvare teoridelen gjennom eksisterende litteratur, funnet via litteratursøk. I drøftingsdelen analysere og drøfter vi litteraturen, argumenter for det som taler for og imot ved bruk av eksisterende forskningsetikker, faglitteratur, selvvalgt litteratur og erfaringer fra praksis. 2.1 Valg av metode Kvalitativ og kvantitativ er to ulike metoder som handler om hvilken type data man er ute etter. Begrepene sier noe om data og de aktuelle dataene som avspeiler sin hensikt med de fenomenene som studeres (Johannessen et al., 2010, s. 31). Den kvalitative metoden sier noe om meninger og opplevelser rundt et fenomen, og noe om måten innsamlingen av kunnskap forgår på, samt at det går gjennom intervjuer med endrende samtaler og struktur. Forskerne som utfører denne metoden, kalles for tolkere, på bakgrunn av at resultatene tolkes (Johannessen et al., 2010, s. 31). Den kvantitative metoden har en slags fordel ved at den gir oss data i form av målbare enheter (Dalland, 2012, s. 112). Resultatet av et kvantitativt søk er som regel tall eller en rekke med tall. Disse tallene vil ofte bli brukt i grafer, tabeller eller i statistiske fremstillinger (Dalland, 2012, s. 112). Denne oppgaven er et litterært studium, basert på kvalitativ forskning. Den kvalitative forskningen skal hjelpe oss med å belyse problemstillingen på en måte som kan gi mening. Det er ingen fasit på hvordan reminisensarbeid fungerer på det enkelte individet, ei heller hvordan kommunikasjonen og miljøterapeutisk metode kan resultere i en løsning som fungerer for alle med Alzheimer sykdom. På bakgrunn av det har vi ekskludert kvantitativ forskning.

12 2.2 Litterært studium I denne oppgaven har vi valgt å gjøre ett litterært studie. Det er fordi vi ønsker å finne ut av hva slags kunnskap innenfor forskning og faglitteratur som allerede eksisterer innenfor teamet vi har tatt for oss i oppgaven vår. For at vi på best mulig måte skal belyse teamet om ivaretagelsen av identiteten, reminisensarbeid, kommunikasjon og miljøterapi, mener vi at ett litterært studie vil kunne gi oss mest mulige kunnskap fra eksisterende litteratur og forskning. Dalland (2012, s. 138) skriver at litterære oppgaver skal bygges på erfaringer fra praksis, og litteraturstudium litteratur, slik at man får belyst et tema eller en problemstilling. I oppgaven har vi anvendt pensumlitteratur, vitenskapelig forskningsartikler, og selvvalgt litteratur som skal markeres med stjerne i litteraturlisten (*). Problemstillingen vi har valgt er av empirisk karakter, det vil si at det er kunnskap som bygges på erfaringer. På bakgrunn av dette vil et systematisk litteratursøk gi oss data omkring forskning og litteratur som kan belyse og være til hjelp for grunnlaget i besvarelsen på problemstillingen vår. Alt som til nå er nevnt i dette kapittelet er det som utgjør dataen vi videre i oppgaven skal analysere, vurdere, drøfte og til slutt komme fram til en konklusjon. 2.3 Søkehistorikk For at vi skulle finne noe relevant for å besvare problemstillingen vår, har vi først sett på litteraturlisten for alle tre år i bachelor sykepleie og om det var noe relevant vi kunne bruke der. Deretter har vi tatt for oss bibliotekbasen BIBSYS ask for finne relevant forskning, som kunne belyse oppgaven vår. Når vi søkte etter forskning så benyttet vi oss av databasene Svemed+, For at vi skulle kunne ha en struktur i vårt litteratursøk, så har vi valgt å lage en egen oversikt over søkehistorikken og hvordan vi søkte for å komme fram til forskningsartiklene vi har benyttet. Disse fremstilles i vedlegg 1. For at vi kunne finne gode og relevante mesh-termer, så fulgte vi anbefalinger fra biblioteket om å søke etter artikler i blant annet databaser som Svemed+, Cochrane Library Medline, og PubPsych, hvor vi brukte søkeord som; «dementia», «quality of life» «nursing home» «Communication» «Identity-supportive», og «memory stimulating. På den måten kunne se hvilket mesh-termet som dukket opp der. Dette hjalp oss

13 med å finne hvilket søkeord vi ville anvende. For å kombinere de søkene vi har gjort, så brukte vi AND mellom søkeordene og OR dersom det var noen ord som har samme betydning. Database: Svemed+ Dato: Artikkelnavn: «Hvilke faktorer i de fysiske omgivelsene hemmer og fremmer funksjon, trivsel og velvære hos personer med demens?» Forfattere: Bergland og Marit Kirkevold. Publisert: 2011 i Sykepleien forskning. Søkeord: når vi søkte etter artikler på norsk, så har vi benyttet oss av søkeordene som «Dementia» og brukte AND mellom dem «Quality of life» også avhaking på norsk. Dette førte oss til hele 33 treff. Vi gikk gjennom alle overskriftene pluss tre abstrakter på de artiklene vi synes så relevante ut i forhold til overskriften. Vi bestemte oss for å velge to artikler av dem, da de var aktuelt for vår problemstilling fordi de handlet om livskvalitet til pasienter med demens og hvordan kan en sykepleier fremmer trivsel og velvære hos akkurat den pasientgruppen. Database: Svemed+ Dato: Artikkelnavn: «Livskvalitet for personer med demenssykdom- sett i et livsløpsperspektiv» Forfattere: Signe Tretteteig og Kirsten Thorsen. Publisert: 2011 i Nordisk tidsskrift for helseforskning Søkeord: Se treff ovenfor. Database: Svemed+ Dato: Artikkelnavn: «Dementia care supportet by memory stimulating surroundings- caregiver experience with environmental reminiscence approach». Forfattere: Robert D. Luke, Karin Anna Petersen og Oscar Tranvåg. Publisert: 2013 i Nordisk sygeplejeforskning Søkeord: «Dementia» AND «memory stimulating» med avhaking på «peer reviewed tidsskrifter» som gav 2 treff. Ved dette søket fant vi kun engelsk artikkel. En som omhandlet dementia care-mapping og en som omhandlet reminisens. Den artikkelen er relevant til oppgaven vår fordi den omhandler også om vår avgrensning vi har gjort av vårt tema. Database: Svemed+ Dato: Artikkelnavn: «Identity-supportive nursing of patients with dementia in nursing homes» Forfattere: Ingrid Drageset, Hans Ketil Normann og Ingunn Elstad Publisert: 2015 i Nordisk sygeplejeforskning Søkeord: «Dementia AND Identity-supportive», dette søket gav oss kun ett treff, en relevant artikkel som er basert på intervjuer med 14 omsorgspersoner og ledere i sykehjem i Nord- Norge. Denne artikkelen drøfter hvordan en bevissthet om en persons tidligere liv er uttrykt i personsentrert omsorg, og hvordan dette påvirker pasientens liv i sykehjemmet. Vi ser på artikkelen som relevant fordi den handler om akkurat den pasientgruppen, samt virkningen av minnearbeid.

14 2.4 Kildekritikk Ifølge Dalland (2012, s. 65) er kildekritikk en metode som brukes til å bekrefte eller avkrefte om kilden er sann. Dette vil karakterisere og vurderer alle kildene vi har valgt å bruke (Dalland, 2012, s.67.) Meningen med kildekritikk er at vi må være kritiske til de kildene vi finner og bruke de på en fornuftig måte. Ved å være kritisk, vil vi vurdere kildene og i hvor stor grad er de relevante og pålitelige (Dalland, 2012, s.72) Kriterier for valg av artikler På forhånd var vi klar over at det eksisterte en del litteratur omkring demens og Alzheimers sykdom. Identitet, reminisensarbeid, kommunikasjon og miljøbehandling er begreper det også finnes en del litteratur om. På bakgrunn av denne viten satt vi sammen ulike kriterier for valgt av forskningsartikler: - Ikke eldre forskning enn 10 år, hovedsakelig ønsket vi å forholde oss til forskning ikke mere enn 5 år gamle. - Forskning skrevet på nordisk eller engelsk språk, minimum to stykk på engelsk språk. - Forskningen må være relevant for problemstilling og tema. - Forskningen må ha vært gjort i vestlige land med tilnærmet lik kultur som Norge Relabilitet Reliabilitet betyr at kildene som har blitt brukt må være pålitelige. Det som kreves for at en kilde skal være pålitelig, må metoden som har blitt brukt, gjennomføres korrekt og feil må nevnes eventuelt. (Dalland, 2012, s.52). For at vi skal kunne vurdere artikkelen og bøkene som pålitelig, så har vi valgt å se på forfatteren og deres profesjon. Dalland (2012, s. 52) skriver noe om at forfatterens yrkeserfaring har mye å si på kvalitet på kildene. Vi har også valgt å se hvor den aktuelle forskningen har blitt publisert, vi valgt å fokusere på om forskningen er publisert i tidsskrifter som har godt faglig innhold, om eventuelle tidsskriftene er pålitelige og tilslutt fagfellevurderte. Med fagfellevurderte, så mener vi at de er godkjente av eksperter innenfor denne fagområdet og det styrker påliteligheten. (Dalland, 2012, s. 52).

15 2.4.3 Validitet Ordet validitet betyr at alle kildene vi har brukt i oppgaven vår, skal være gyldige og relevante i forhold til vårt tema. (Dalland, 2012, s. 52). Litteraturen vi har brukt, fordi vi anser de som relevante for at vi kunne belyse vår problemstilling, vi anser også vår forskning som relevant for vår problemstilling. Vi har brukt en forskningsartikkel som handler om livskvalitet til pasienter med demenssykdom i omsorgsbolig. Vår arena er sykehjem, og vi har valgt å benytte oss av denne forskningsartikkelen, fordi vi mener at innholdet i denne artikkelen er overførbar til pasientgruppen som er på sykehjem. Vi anser denne artikkelen dermed gyldig for vårt tema, fordi den omhandler trivsel og livskvalitet Oppgavens styrker og svakheter I besvarelsen vår har vi ikke bare brukt primærlitteratur, men også sekundærlitteratur, dette anser vi som en svakhet ved denne oppgaven. Med sekundærlitteratur så menes det at teksten som har blitt brukt er fortolket av en annen forfatter enn den originale (Dalland, 2012, s. 79). Når litteraturen blir oversatt og bearbeidet, kan innholdet endres, når det benyttes i besvarelsen vår videreføres fortolkningen. På tross av det har vi valgt å benytte oss av sekundærlitteratur, fordi vi har observert at primærlitteratur er like gyldig og relevant. Som en svakhet vil vi tilføye at vi kan ha misforstått og fortolket primærkilder. Når vi søkte etter aktuelle og relevante forskning, så har vi tatt for oss av databaser som har blitt anbefalt av Høgskolen i Hedmark. I vår besvarelse, har vi brukt artikler som har blitt skrever på engelsk. Svakheten ved det er at vi kan ha feiltolket budskapet og artiklenes hensikt, da vi både har brukt ordnett.no som ligger på skolens nettside og google translate for å oversette artiklene. 2.5 Forskningsetikk Når man skal jobbe med mennesker og forskning, samt opplysninger man bruker i oppgaver som omhandler opplevelser vi som studenter har hatt i praksis, må vi vektlegge de etiske overveielsene og personvernet. Med den informasjonen og kunnskapen vi innhenter og bruker er det viktig at vi ivaretar personvernet til den enkelte og samtidig sikrer troverdigheten av

16 forskningsresultatet. Forskningsetikk omhandler planlegging, gjennomføring og rapportering av forskning (Dalland, 2012, s ). 2.6 Presentasjon av funn Nedenfor har vi valgt å presentere hver enkelt forskningsartikkel vi har benyttet oss av i oppgaven, og de funnene vi har gjort. Vi har forholdt oss til retningslinjer for oppgaven i valget av artikler Artikkel 1 - Livskvalitet for personer med demenssykdom-sett i et livsløpsperspektiv: En narrativ tilnærming basert på pårørendes fortellinger. Hovedfunnene i denne artikkelen viser til viktigheten av at sykepleier og aktivitører har kunnskap om personenes tidligere interesser og liv. Med den kunnskapen vil sykepleier kunne gi omsorg som gir pasienten en opplevelse av å føle seg betydningsfulle oi et fellesskap, samt skape gode opplevelser blant beboerne. Relasjoner med pårørende viste seg å gi følelsesmessig nærhet, selvidentifikasjon og selvbekreftelse. Kunnskapen de pårørende kunne inneha om pasientens livshistorie ga de ansatte muligheten til å gi en god personsentrert omsorg, som hadde betydning for trivsel. At beboerne følte seg hjemme var sentralt for trivsel, livskvalitet, følelse av sammenheng i livet og følelsen av identitet. Innredning, sosiale relasjoner med medbeboere og hjemlige aktiviteter ga en følelse av å være «hjemme». Den hjemlige følelsen var derimot mest aktuelt for de nyinnflyttede. Betydningen av å kunne delta i meningsfulle aktiviteter som var relatert til tidligere kompetanse eller oppgaver, for eksempel husmor-oppgaver som matlaging, kunne bidra til å skape forutsigbarhet og trygghet. Dette fordi det kunne knyttes opp mot hjemmets kjente rutiner og vaner. På tross av at ikke alle pasienter var i stand til å delta i aktiviteter, brakte det fram kjente synsinntrykk, stemninger og lukter, det påvirket sansene. Den passive deltagelsen viste seg å forsterke gode minner fra da de mestret husmorrollen.

17 2.6.2 Artikkel 2 - Dementia care supportet by memory stimulating surroundings: Caregiver experience with environmental reminiscence approach. Hovedfunnene i denne artikkelen viser til viktigheten av at sykepleier og annet helsepersonell må være kjent med pasientens livshistorie for å kunne bruke reminisens. Ved at man bruker reminisens i miljøet i form av gjenkjennbare gjenstander kunne det motivere pasienten til å dele erfaringer på eget initiativ. Kommunikasjonen med pasienten viste seg å være enklere grunnet at pasienten hadde noe å snakke om da hun kunne relatere disse gjenkjennbare gjenstandene med noe hun kjente til. Tidligere sto pårørende og sykepleiere for snakkingen, men da gjenkjennbare gjenstander ble presentert tok pasienten selv initiativet til interaksjoner og samtaler. Forskningen kunne også vise til reminisensarbeidets positive effekt på det emosjonelle. Pasienter som tidligere var stille og viste lite følelser, altså mere innesluttete, kunne lyse opp når de fikk se og berøre gjenstander som hadde en betydning for dem Artikkel 3 Hvilke faktorer I de fysiske omgivelsene hemmer og fremmer funksjon, trivsel og velvære hos personer med demens. Hovedfunnene i denne artikkelen bidrar med å belyse hvordan pasientens omgivelser kan bidra til økt funksjon, trivsel og velvære på en institusjon eller et sykehjem. Omgivelser rundt pasienten, som for eksempel møbler, elementer eller utforming av avdelingen kunne bidra til å enten hindre eller øke pasientens bevegelighet og orientering. Fargerike skilter, bildesymboler på dører, skilter/piler som markerer veien til toalett eller felles stue, kunne føre til at pasienter ble mindre urolig, samt at det kunne fremme evnen til å orientere seg fritt i avdelingen. Det kunne bidra til økt fysisk aktivitet og sosial interaksjon. En følge av dette var at funksjonsnivået ble fremmet og en økt mobilitet blant pasientene kunne vises. Ifølge dette studiet kunne det vises til at pasienter på institusjon eller sykehjem som oppholdt seg ute i for eksempel hage hadde mere positive opplevelser i form av spill, lesing og samtaler. Dette kunne bidra til økt livskvalitet og humør.

18 2.6.4 Artikkel 4 Identity-supportive care of patients with dementia disease in nursing homes I denne artikkelen er det omsorgspersoner og ledere på sykehjem i Norge som står sentralt. Det drøftes hvordan bevisstheten om personens tidligere liv er uttrykt i personsentrert omsorg og hvordan det påvirker pasientens liv på sykehjemmet. Begrepene kontinuitet, identitet og personsentrert sykepleie er sentrale begreper som er med i diskusjon og analysen i studiet. Resultatet av studien kunne vise til viktigheten av forsterkede tilhørighet hos pasienten med demenssykdom. Verdien av hjemmehjelp, sykepleie og at man inneha lokal kunnskap var vektlagt. Det viste seg å være nyttig at personalet besøkte hjemmet til pasienten før hun flyttet inn på sykehjemmet. Dette for å kunne samle informasjon fra personen og familien hans/hennes, samt etablere et forhold som kan gi følelse av trygghet. I et sykehjem er følelsen av identitet og tilhørighet noe som kan forsterkes gjennom daglige aktiviteter, måltider og personlig pleie. Det påpekes at kompetansebygging i sykehjem er viktig.

19 3. Teori Dette kapittelet vil inneholde all teori som er relevant for å kunne besvare problemstillingen vår. Teorien vi presenterer omhandler teori om demens, Alzheimers sykdom, identitet, reminisensarbeid, kommunikasjon, miljøterapi og Joyce Travelbee`s sykepleieteori. 3.1 Joice Travelbee teori Joice Travelbee sin sykepleietenkning handler om blant annet de mellom-menneskelige aspektene ved sykepleie. Det mellom-menneskelige-forholdet omhandler det å se pasienten som et individ med individuelle behov, empati og respekt. Å legge til rette for å oppnå tillitt til pasienten og kommunikasjon er sentralt for å danne dette mellom-menneskelige forholdet, derfor mener vi at Travelbees teori kan bidra til å belyse problemstillingen vår. Joyce Travelbee er en kjente sykeleierteoretiker født i 1926 i USA og døde i 1973 (Travelbee, 1999, s. 5). Hun har gjennom sin sykepleietenkning og filosofi hatt, og har til dags dato stor innflytelse innenfor den norske sykepleierutdanningen (Travelbee, 1999, s. 6). For Travelbee er det viktig at mennesket blir sett på som et unikt individ. Travelbee (1999, s. 54) definerer mennesket som et unikt og uerstattelig individ, et menneske som er likt og samtidig ulikt alle andre mennesker som har levd, lever og kommer til å leve Hva er sykepleie? «Sykepleie er en mellommenneskelig prosess der den profesjonelle sykepleiepraktikeren hjelper et individ, en familie eller et samfunn med å forebygge eller mestre erfaring med sykdom og lidelse og om nødvendig å finne mening i disse erfaringer» (Travelbee, 1999, s. 29). Vi forstår det slik at det å utøve sykepleie er en prosess, noe som tar tid og ikke er gjort over kort tid. En viktig oppgave hos sykepleieren vil være å oppnå en forandring og hjelpe den enkelte. Det er en av de viktige rollene man har som sykepleier, nemlig å bistå den enkelte. Bistand kan gis direkte eller indirekte. Å bistå til forebygging av sykdom, fremming av helse og/eller hjelpe med å forebygge påkjenningene en sykdom kan ha på den enkelte og de menneskene rundt (Travelbee, 1999, s ). I møte med den syke har de begge en påvirkningskraft på

20 hverandre, samspillet mellom pasienten og sykepleieren og den stadige prosessen de gjennomgår sammen vil også kunne ha en innvirkning på sykepleier (Travelbee, 1999, s. 30) Kommunikasjon I møte med pasienten vil det forekomme kommunikasjon mellom henne og sykepleier, både verbal og non-verbal kommunikasjon. Pasienten kommuniserer gjennom sin atferd, bevegelser, holdning, utrykkene og mimikken i ansiktet, noe sykepleier også gjør. Kommunikasjonen vil være der om den er bevist eller ikke (Travelbee, 1999, s. 135). Slik vi forstår det vil all interaksjonene mellom sykepleier og pasient gir sykepleier muligheten til å bli kjent med henne som et menneske, samt å bestemme og ivareta hennes behov, og på den måten etablere et menneske-til-menneske-forhold. Det er viktig at sykepleier innehar ferdigheter og evner når han skal vurdere hva som kommuniseres. Han må ha kommunikasjonsevner slik at kommunikasjonsprosessen kan oppnå de mål som blir satt. Ved å kommunisere og samhandle så vil en kunne oppfylle hensikten og nå et mål med sykepleien. Hvilken kommunikasjonsmetode sykepleier tar i bruk i kommunikasjon og samhandling med pasienten vil gjøre det mulig for han å få en forståelse for innholdet i det pasienten kommuniserer (Travelbee, 1999, s. 135) Menneske-til-menneske-forhold Et menneske-til-menneske-forhold i sykepleie er en forbindelse som blir skapt gjennom en eller flere erfaringer og opplevelser som deles mellom den syke og sykepleieren. Travelbee (1999, s. 41) påpeker at sykepleierens hensikt og mål antageligvis kun oppnås gjennom en etablering av et menneske-til-menneske-forhold. Pasient og sykepleier må tilstrebe et forhold hvor de «ser» hverandre og hvor de kan forholde seg til hverandre som unike personer, kommunikasjon mellom menneskene står sentralt. Det vesentlige kjennetegnet gjennom opplevelsene og erfaringen til individet, familien eller samfunnet, er at sykepleiebehovet blir ivaretatt. De behovene blir ivaretatt av en sykepleier som innehar og evner å benytte seg av intellektuelle tilnærmingsmåter til problemer, samt evnen til å bruke seg selv terapeutisk. En profesjonell sykepleier etablerer og opprettholder et menneske-til-menneske-forhold ved å jobbe målbevisst (Travelbee, 1999, s.41). For å kunne

21 oppnå et slikt forhold må det ifølge Travelbee (1999, s. 186) gå gjennom en interaksjonsprosess som foregår over flere faser. Det innledende møte kjennetegnes ved at pasient og sykeleier ikke kjenner hverandre. De får begge et førsteinntrykk av hverandre, og danner seg et bilde av hvordan den andre er som person. En kan basere førsteinntrykket på de observasjonene man gjør omkring personenes væremåte, handling, holdning, språk, og man tar da en umiddelbar vurdering av de faktorene (Travelbee, 1999, s ). Fremvekst av identiteter er en fase som karakteriseres ved evnen til å verdsette den andre som et unikt menneskelig individ, sammen med evnen til å skape tilknytning til den andre. Tanker og følelser rettes mot den andre, og en får inntrykk av den andres personlighet. Her knytter man seg til den andre, og anser hverandre i større grad som individer (Travelbee, 1999, s ). Empatifasen kommer deretter. Ifølge Travelbee (1999, s. 193) er empati evnen til å trenge inn i, eller ta del i og forstå den psykiske tilstanden en annen person er i der og da. Ved å vise empati kan en person sette seg inn i og oppfatte meningen med en annen persons tanker og følelser. Empati er en nøytral forståelse, ikke noe som er knyttet opp til handling eller et ønske om å foreta seg noe (Travelbee 1999, s. 193). Sympati er et resultat av den empatiske prosessen, som er knyttet opp mot det å faktisk ønske å hjelpe et menneske. Sykepleier kan vise ømhet og medlidenhet gjennom uttrykk i ansiktet, bevegelser, måten hjelpen utføres på, væremåten og atferden til sykepleieren er sentral i formidlingen av medfølelse. Han kan bruke både verbal og non-verbal kommunikasjon for å formidle dette (Travelbee, 1999, s ). Et resultat av at sykepleier viser sympati og medfølelse ovenfor pasienten vil kunne være tillitt. Den syke opplever at sykepleier er oppriktig interessert i henne som et unikt menneskelig individ, og hjelper med sin plikt (Travelbee, 1999, s. 209). Den siste fasen i menneske-til-menneske-forhold er gjensidig forståelse og kontakt. Opplevelsen av gjensidige forståelsen og kontakten mellom pasient og sykepleier er det overordnede målet for all sykepleie (Travelbee, 1999, s. 211). Denne fasen er da resultatet av det som har skjedd gjennom interaksjonene i de overnevnte tidligere fasene. Den utvikles når sykepleier gjennom handling har vist forståelse ovenfor pasienten og viser at han ønsker å

22 hjelpe pasienten med å få det bedre, samt at han går til det faktiske skritt og hjelper pasienten (Travelbee, 1999, s ). Strukturert sykepleierintervensjon, bevisst bruk av dem, utnytting av tilgjengelige kunnskaper, og klarlegging av en aktualitet om å faktisk kunne lindre pasientens plager er ikke nødvendigvis en oppskrift og en garanti for at sykepleier kan klare å hjelpe. Ei heller kan en vite om intervensjonene hjelper det syke mennesket (Travelbee, 1999, s. 212). For at målet skal kunne oppnås vil det kreve at sykepleier har en disiplinert intellektuell tilnærmingsmåte og samtidig evner å bruke seg selv terapeutisk (Travelbee, 1999, s. 213) Å bruke seg selv terapeutisk Ifølge Travelbee (1999, s. 44). er det å bruke seg selv terapeutisk noe som kjennetegner en profesjonell sykepleier. Dette innebærer i sykepleiesammenheng at en bevisst bruker egen personlighet på en hensiktsmessig måte i samhandling med pasienten for å kunne oppnå en forandring. Det er en ønsket forandring hos pasienten som er hensikten, og denne forandringen er terapeutisk når den er med på å bidra til å lindre eller redusere plagene til pasienten (Travelbee, 1999, s ). For å kunne bruke seg selv terapeutisk er det en evne som må dannes og utvikle seg hos sykepleier og hos sykepleierstudent under studietiden. Å inneha en forståelse for menneskelig atferd og kunne ha evnen til å forutse andres og egen atferd (inneha selvinnsikt og en selvforståelse) er noe av det som er viktig for at en kan kunne jobbe på en terapeutisk måte. Sykepleier bør inneha en dyp forståelse av det å være menneske for at han skal kunne jobbe terapeutisk (Travelbee, 1999, s ). 3.2 Teori om demens «Demens og Alzheimers sykdom kan bli fremtidens største folkehelseutfordring» (Engedal, 2016, s.11). Demens eller Alzheimers er et tabubelagt ord, men det er et høyst aktuelt tema i framtiden, da generasjonene som er født etter 2.verdenskrig vil leve lengere enn de som er født tidligere. Med et økende antall eldre, vil flere og flere kunne få demenssykdom på slutten av livet sitt. Demens kan ses på som en personlig tragedie for den som rammes. Derfor må man se og

23 anerkjenne sykdommen. I kampen mot sykdommen må man ruste seg med kunnskap som våpen. Kunnskap vil kunne bidra til at demenssyke kan leve et verdig liv med de begrensingene sykdommen medfører (Engedal, 2016, s.11). Demens er en fellesbetegnelse på en tilstand (syndrom) som kan være forårsaket av ulike organiske sykdommer. Ved demenssykdom skjer det flere forandringer i hjernen, forbindelser mellom hjernecellene blir ødelagt og hjernecellene dør. Sykdommen kan kjennetegnes ved en kronisk og irreversibel kognitiv svikt, utførelsen av evne til å gjennomføre dagliglivets aktiviteter på lik linje med tidligere svikter og man ser en endret sosial atferd (Engedal & Haugen, 2009, s.17-18). Den viktigste betingelsen for å kunne kalle en slik tilstand for demens, er at både tankeevnen og hukommelsesevnen er såpass nedsatt at det innebærer en betydelig svikt sammenlignet med tidligere kognitivt funksjonsnivå (Rokstad & Smebye, 2008, s. 28). 3.3 Alzheimers sykdom Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens og utgjør minst 60 % av alle demenstilfeller (Engedal & Haugen, 2009, s. 25). Antallet personer som er rammet av demens sykdom øker, vi som fremtidige sykepleiere vil på bakgrunn av denne økningen kunne anta at man på et eller flere tidspunkt vil kunne møte på denne pasientgruppen i ulike helseetater. På bakgrunn av de opplysningene har vi valgt å belyse og rette fokuset mot Alzheimer sykdom. Alzheimers sykdom kan deles inn i tidlig og sen debut, hvorav sen debut som regel inntreffer etter fylte 65 år (Engedal & Haugen, 2009, s. 63). Slik vi oppfatter faglitteraturen er det ingen spesifikk årsak til at man får Alzheimers sykdom, sett bort i fra ved tidlig debut som kan være arvelig betinget. På tross av at det ikke er noen spesifikk årsak er det flere risikofaktorer ved Alzheimers sykdom, hvor blant annet arv (mutasjoner), aldring og Downs syndrom står som sterke risikofaktorer (Engedal & Haugen, 1999, s. 70). Det kan være flere årsaker som spiller inn, det man kan kalle multifaktorielle årsaker, som miljø, virusinfeksjoner, immunologiske prosesser o.l., disse kan tre fram hver for seg eller i et samspill (Eskeland, 2017, s. 174). De mest karakteristiske anatomiske funnene i hjernen ved Alzheimers sykdom er de man ser i storehjernen (kortikale områder), men kan også påvises i subkortikale områder. De karakteristiske funnene som man kan observere i mikroskop er nevrofibrillære floker, senile

24 plakk og substanstap. De nevrofibrillære flokene dannes intracellulært (inne i cellen) ved at proteinholdige fibre floker seg og gir celledød. Senile plakk dannes ekstracellulært (utenfor cellen) og opptrer som flekker med avleiringer av proteinet beta-amyloid. Dette plakket skader nervecelleutløperne og på den måten ødelegger de funksjonen til cellen. Parallelt med disse ødeleggende funksjonene foregår det en forandring i ulike nevrokjemiske substanser som fører til langsommere impulsoverføring. Dette kan igjen føre til redusert oppmerksomhet, hallusinasjoner og nedsatt hukommelse (Engedal & Haugen, 1999, s ). Sykdommen medfører en progredierende svikt i de intellektuelle funksjonene, det vil si; personligheten endres, kroppsfunksjoner vil etter hvert svikte (blære- og tarmfunksjon, gangfunksjon). Hos noen skjer denne forverringen gradvis andre har en mere langsom utvikling. Alzheimers sykdom vil til slutt ende opp med total hjelpeløshet og død (Eskeland, 2017, s ) Symptomer ved Alzheimers sykdom Språkvansker, handlingssvikt og dårlig hukommelse er blant annet er symptomene som dominerer ved Alzheimers sykdom. Symptomene ved denne lidelsen kan deles i tre faser, tidlig, sen og sluttfase. (kirkevold, Brodtkord & Ranhoff, 2010, s. 363). De første og vanligste symptomene er redusert hukommelse. I den tidlige fasen kan personen bli distre, stresset, eller mer passiv. Depressive reaksjoner kan forekomme, endringer i kommunikasjon og i den personlige atferden (Engdal & Haugen, 2009, s. 79). Når personen når senfasen har den mentale svikten blitt ytterligere redusert og evnen til å fungere i dagliglivet er dårlig. Pasienten vil være avhengig av andres hjelp døgnet rundt, og pleieinstitusjoner vil være aktuelt i dette stadiet. Personen vil ha vanskeligheter med å orientere seg om tid og sted, å gjenkjenne familie og venner vil være svært vanskelig. Tidligere hendelser vil bli husket bedre enn en de nylige. Taleevnen vil bli redusert eller svikter helt. (Engdal & Haugen, 2009, s. 88). I sluttfasen vil pasientens hukommelse blir betraktelig redusert enn tidligere, pasienten kan huske tidsrom på ca sekunder. En relativt svekket språkevne kan dominere, kommunikasjon og kontakt vi være vanskelig. Kontakten foregår for det meste via

25 kroppskontakt og non-verbal kommunikasjon. Personen kan få problemer med fysiske funksjoner, som for eksempel gangproblemer, vekttap og manglende finmotorikk (Engdal & Haugen, 2009 s. 90). 3.4 Identitet Identitet innebærer å vite hvem man er, både kognitivt og følelsesmessig (Rokstad & Smebye, 2008, s.75). Hos mennesker med en Alzheimers sykdom kan det foregå en framtredende, indre kamp som går på det å forsøke å bevare seg selv, den man er som person, samt frykten for å miste sin identitet. En av hovedoppgavene sykepleier har i demensomsorgen er ivaretakelse og opprettholdelse av identiteten til pasienten (Rokstad & Smebye, 2008, s.72, 75). For at sykepleier skal kunne bidra til en bedret opplevelse av egen identitet må sykepleier bygge opp pasientens selvbilde, unngå å fokusere på sykdom og svikt, verdsette pasientens egenskaper, legge til rette for at pasienten får benyttet seg av sine ressurser, underbygge mellommenneskelig kontakt og kommunikasjon. Dette vil kunne bidra til mestring for pasienten, og det kan gi en opplevelse av å være et unikt individ (Rokstad & Smebye, 2008, s. 72). Det er svært viktig at opprettholdelsen av identiteten ivaretas selv om pasienten gradvis mister sine kognitive evner. Detaljert kunnskap, viten om personens livshistorie og empati vil kunne bidra til å vedlikeholde den narrative identiteten når personen ikke lengre selv evner det. Vi viser til kapittel for betydningen av empati. Det påpekes som en viktig oppgave til sykepleieren at han setter seg inn i pasientens opplevelser og får et glimt av livet til pasienten ut fra den enkeltes referanserammer. Vi har alle levd et liv og har ulike historier og erfaringer som kan være nyttig for sykepleier å være bevisst på. Denne bevisstheten og kunnskapen vil være elementært for å legge til rette for at pasienten kan få en best mulig opplevelse av et godt liv. Da det kan vises til at identiteten trolig er intakt ved moderat og alvorlig demens (Rokstad & Smebye, 2008, s. 72, 75).

26 3.4.1 Identiteten og Alzheimers sykdom I en fagartikkel skrevet av professor Astrid Norberg benytter hun begrepet identitesverdighet. Hun mener at demens er en trussel mot menneskets identitet. Norberg nevner ulike studier hvor det er forsket på hvordan personer med demens gradvis mister sin identitet. Nordberg (Kilde) viser samtidig til hvordan en langtkommen demenssykdom med lavere grad av bevissthet om redusert hukommelse kan henge sammen med en mer positiv opplevelse av identitet. Den reduserte bevisstheten kan fungere som en slags beskyttelse av identitetsverdigheten (Kilde Norberg) Slik vi forstår det blir identiteten til mennesket rammet av Alzheimers sykdom ivaretatt da dem lever gjennom det livet de husker fra tidligere. En person med Alzheimers sykdom kan oppleve et tap av livsroller. Livsroller knytter seg som regel til perioder i livet, for eksempel det å være student, å være mann/kone, fritidsroller og lignende, som kan opphøre av ulike grunner. På tross av at disse rollene er opphørt eller tapte, vil de være en del av personens identitet og identitetsopplevelse, og kan vises til når personen med Alzheimers forteller om hvem «jeg» er. Nå personen med Alzheimers sykdom bor på et sykehjem er det som regel sykepleierens ansvar å ivareta funksjonen av å bekrefte identiteten til mennesket med demenssykdommen. Derfor poengteres det viktigheten av å ha kjennskap til personens forhistorie (Søndergaard, 2004, s ). 3.5 Reminisensarbeid Gjennom praksis har vi opplevd gode utfall hos pasienter med Alzheimers sykdom, når bruken av reminisensarbeid har blitt benyttet som kommunikasjonsverktøy. Vi har observert og tolket det som at måten sykepleier bevisst har brukt reminisensarbeid på, har ivaretatt pasientens identitet og verdighet på best mulig måte. Reminisens er ett av tre hovedprinsipper innenfor kommunikasjon. De to andre innfallsvinklene er validering og realitetsorientering. Kort fortalt tar de for seg følgende; å validere, altså sette seg inn i og «leve» i den situasjonen og tiden pasienten er i der og da. Realitets orientere, vil si at man orienterer pasienten for virkeligheten og den virkelige tiden. Bruken av disse metodene som et kommunikasjonsverktøy refereres ofte til terapi grunnet deres til dels systematiske utforming (Rokstad & Smebye, 2008, s ). Vi ser viktigheten av validering og realitetsorientering i kommunikasjon med den demente pasienten,

27 men velger å utelukke de på bakgrunn av oppgavens omfang, tema og våre personlige erfaringer med bruken av reminisensarbeid Et annet ord for reminisensarbeid er minnearbeid (Rokstad & Smebye, 2008, s. 103). Det vil si at man som sykepleier jobber bevist med minner, personlige og meningsfulle hendelser fra tidligere i livet. Personer med Alzheimers kan gjenfinne en følelse av identitet ved å dele minner i en vennlig og avslappet situasjon. Dette er noe som har særdeles stor betydning når demenssykdommen svekker den evnen med å presentere og oppfatte budskap (Rokstad & Smebye, 2008, s. 104). Dette påpekes som svært viktig hos pasienter innlagt på institusjon hvor individualiteten og den enkeltes liv blir skjøvet til side i en travel og rutinepreget sykehjemshverdag (Rokstad & Smebye, 2008, s. 104). Å gjenopplive viktige historier og hendelser i den enkeltes liv kan være med på å bidra til at pasienten får en opplevelse av hvem hun er. Sykepleier kan minne pasienten på hvem hun har vært, hva hun har gjort og oppnådd i livet, dette kan innvirke på selvtilliten til pasienten og påvirke selvfølelsen og hverdagen på institusjonen positivt. På den måten kan man minske faren for at pasienten ikke opplever seg som mindreverdig og får nedsatt selvtillit. Sykepleier kan også mimre med pasienten omkring felles kulturelle erfaringer, gjenstander, lukt, musikk og andre former for sansestimulering. Metoden skal i hovedsak hente fram positive minner. Det påpekes at forutsetningen for å kunne jobbe med denne metoden på best mulig måte er å inneha personkunnskaper om pasienten (Rokstad & Smebye, 2008, s. 104) Reminisens og identitet I kapittel viser vi til hvordan Norberg (2016, s ) skriver om hvordan demens er en trussel for identiteten. Videre påpeker hun viktigheten ved hvordan identiteten til pasienten med demens sykdom kan ivaretas, og hvordan helsepersonell kan hjelpe pasienten med denne ivaretakelsen. For at sykepleier kan hjelpe de med Alzheimers sykdom med å opprettholde identitetsverdigheten må han styrke deres opplevelse av seg selv og sin egen identitet (Norberg, 2016, s ). Slik vi forstår det bør sykepleier ivareta deres ressurser og fokusere på det de evner å gjøre. De med en demenssykdom kan også forsøke å opprettholde egen identitet og selvfølelse ved å minne seg selv og andre på det de tidligere har gjort. Sykepleier kan hjelpe dem med denne opprettholdelsen ved å snakke med dem om tidligere evner, vise dem gjenstander de husker