BEREDSKAPSTEAM MOT MOBBING. Samarbeid mellom voksne

Transkript

1 BEREDSKAPSTEAM MOT MOBBING Samarbeid mellom voksne

2 2

3 Eleven har blitt mobbet mer og mindre i flere år. En annen elev i klassen leder an i mobbingen, og noen følger etter. De fleste ser, men griper ikke inn av frykt for å overta mobbestafettpinnen. Skolen har fattet flere vedtak. Disse ser ut til å hjelpe, men så er mobbingen i gang igjen. Skolen opplever seg maktesløs og synes de har brukt opp de mulighetene som skolen rår over. Situasjonen blir verre og verre. Eleven begynner å vegre seg for å gå på skolen, foreldrene ser at barnet blir mer og mer isolert. Familien opplever at den vanskelige skolesituasjonen nesten blir altoppslukende. Foreldrene opplever maktesløshet. De tenker at de ikke klarer det aller viktigste: å forsvare barnet sitt mot overgrep. En mobbesituasjon er alle foreldres mareritt. Barnet mitt har det vondt. Ikke bare på skolen, men på skoleveien og i fritiden. Foreldrene til den som blir mobbet, ser at skolen prøver å gjøre noe, men synes ikke den gjør nok for deres barn. Mobbingen slutter ikke. Tilliten til skolen er frynsete. Hvorfor klarer de ikke å hjelpe barnet mitt? Hvor skal vi henvende oss når vi ikke synes at rektor gjør alt hun kan for at barnet vårt skal ha det godt på skolen? 3 De andre foresatte i klassen er delt i to grupper. Den ene gruppen mener at dette er en konflikt mellom to elever og ikke mobbing. Den andre gruppen ser hva som skjer, synes det er ille, men er glade for at det ikke er deres barn som mobbes og vil gjerne være nøytrale. Hvem har ansvar? Hvor kan rektor få hjelp når hun opplever at det hun har fullmakt til å gjøre, ikke hjelper mot mobbingen? Hvor skal foresatte henvende seg når de opplever at skolen ikke tar tak i mobbingen? Eller ikke godt nok tak fordi det ikke hjelper deres barn? Hvem kan og skal gjøre noe når foresatte ikke ser noen annen mulighet enn å ta barnet sitt ut av skolen og kanskje flytte?

4 Forord 4 KS og FUG er bekymret for elever og familier som opplever mobbing. Forebyggende arbeid er viktig, og det er viktig å arbeide kontinuerlig for å hindre og stoppe mobbing. Noen ganger går det galt, enten fordi det forebyggende arbeidet ikke er godt nok, fordi det daglige arbeidet mot mobbing ikke har virket, eller fordi situasjonen er slik at det ligger utenfor skolens kompetanse og myndighet å løse saken. Vi har sammen ønsket å gjøre noe som kan hjelpe i de vanskelige og tunge mobbesakene gjennom å prøve ut en ordning med beredskapsteam som er tilgjengelig for elever, foreldre og skoler: Beredskapsteam som vet hva som kan og skal gjøres, og som kan sørge for at det blir gjort. Vi håper denne rapporten kan vise hvordan beredskapsteam kan bidra til at flere mobbesaker løses. Elisabeth Strengen Gundersen Foreldreutvalget for grunnopplæringen Gunn Marit Helgesen KS Kommunesektorens organisasjon

5 Innhold OM PROSJEKTET... 6 PROSJEKT BEREDSKAPSTEAM MOT MOBBING I FIRE KOMMUNER... 8 Sarpsborg kommune... 8 Organisering... 8 Arbeidsform Råd fra Sarpsborg Kristiansand kommune Organisering Arbeidsform Råd fra Kristiansand Eigersund kommune Organisering Arbeidsform Råd fra Eigersund Råde kommune Organisering Arbeidsform Råd fra Råde OPPSUMMERING AV PROSJEKTERFARINGER Pilotkommunenes erfaringer fra

6 Om prosjektet 6 Elever skal ha et godt skolemiljø. Et skolemiljø uten mobbing. Det står i opplæringsloven. Likevel vet vi at elever blir mobbet daglig og over lang tid. På noen skoler gjør de alt de kan for å stoppe mobbingen, men opplever likevel at de ikke lykkes. På noen skoler lukker de øynene og sier at skolen deres er mobbefri. På noen skoler ser og handler både lærere og rektor, men elever og foresatte opplever at det ikke er nok, at det ikke hjelper, og foreldrene vet ikke hvor de skal gå med sin fortvilelse over at barna deres har det vondt på skolen. Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) og KS har samarbeidet om et utviklingsprosjekt som fokuserer på de vanskelige mobbesakene i skolen. Prosjektets overordnede målsetting har vært at elever og familier som lider under alvorlig mobbing der det er fare for liv og helse, skal få hjelp. Prosjektet har tatt utgangspunkt i at kommunen som skoleeier har ansvar for å ta tak i mobbesituasjoner der elever mobbes av andre elever eller av ansatte i skolen. Prosjektet har hatt som målsetting å prøve ut måter kommunene kan organisere arbeidet med de vanskelige mobbesakene på. Prosjektet har utfordret fire kommuner til å organisere sine ressurser i et beredskapsteam mot mobbing som kan hjelpe elever, foresatte og skoler i de vanskeligste og tunge mobbesakene. Dette innebærer å lage prosedyrebeskrivelser og opprette et team av fagpersoner som skal være beredt til å gå inn i akutte eller fastlåste mobbesituasjoner der enten de vanlige rutinene ikke strekker til, eller der elever og foresatte opplever at de ikke når fram til skolen. Dette kan være i situasjoner der eleven blir mobbet av andre elever, eller av lærer.

7 Prosjektet har prøvd ut og gjort følgende: Iverksatt en ordning med et beredskapsteam som skal håndtere alvorlige mobbesaker basert på følgende to scenarier: Situasjoner der foresatte og elever opplever at de ikke får den hjelp og støtte de trenger og/eller har rett til av skolen sin. Situasjoner der foresatte, elever og skoler opplever at løsningen på mobbeproblematikken ligger utenfor skolens mandat. Teamene skal være satt sammen av kommunens egne ansatte i egne stillinger og virksomheter. Det skal legges vekt på tverrfaglig/tverretatlig samarbeid. Det er ønskelig også å prøve ut samarbeid med statlige tjenester der dette er hensiktsmessig. Det skal lages prosesskart (hvem har ansvar for hva) for hvordan kommunene vil håndtere de to ulike scenariene. Prosesskartet skal kommuniseres til elever og foresatte og til ansatte i skolesektoren. Involvering av foresatte. Bruk av FAU / kommunale utvalg i mobbesituasjoner. Bruk av kommunens juridiske kompetanse knyttet til dimensjonene veiledningsplikt/motpart og de to ulike utfordringsbildene. Tidsaspektet er viktig i mobbesaker, og vil være et viktig element i prosedyrebeskrivelsen. Prosjektet har dreid seg om måter å organisere kommunens arbeid mot mobbing på, som tydeliggjør og synliggjør hvem i kommunen som har ansvar og kan yte hjelp i mobbesaker. Det har vært en viktig forutsetning for prosjektet at prosedyrebeskrivelsen skulle presisere arbeidsoppgaver og ansvarsområder til allerede eksisterende stillinger/fagpersoner i kommunen. I prosedyrebeskrivelsen skal det også inngå når kommunen skal innhente kompetanse utenfor kommunen, hvem som har ansvar for at dette skjer, og hvem som er aktuelle samarbeidsparter. Det har vært ønskelig at kommunene og ev. eksterne samarbeidsparter har felles forståelse for hverandres roller. FUG og KS har administrert prosjektet i fellesskap. Styringsgruppen for prosjektet har bestått av representanter for de to prosjekteierne. Kunnskapsdepartementet har finansiert prosjektet. Prosjektet har omfattet fire kommuner (to store og to mellomstore), og har gått over to år. Prosjektet har hatt tre samlinger for prosjektkommunene: en oppstartsamling, en «midt i»-samling og en avslutningssamling. Dette er ikke en evalueringsrapport. Til det er prosjektet for kortvarig. Denne rapporten forteller hva de fire kommunene har gjort i prosjektperioden fra juni 2012 til juni 2013: Hvordan de har organisert beredskapsteamene, hvordan teamene har jobbet og noen råd til andre kommuner som vil etablere beredskapsteam. Rapporten inneholder også en kort beskrivelse av selve prosjektet og en oppsummering av hva vi som prosjekteiere ser som viktig kunnskap å ta med videre. Noen av beredskapsteamene har behandlet reelle mobbesaker i prosjektperioden. Vi skulle gjerne beskrevet casene, men har vurdert det slik at selv med en stor grad av anonymisering kan vi stå i fare for å krenke elevers og foresattes personvern. 7

8 Prosjekt Beredskapsteam mot mobbing Arbeid i fire kommuner 8 Sarpsborg kommune Løsning på lavest mulig nivå. Når det ikke virker, skal elever og foresatte vite at mobbesaken kan meldes til Beredskapsteam barn og unge som har myndighet til å sørge for at noe skjer nå! Organisering I sitt arbeid med alvorlige mobbesaker har Sarpsborg kommune valgt å bygge videre på sin tverrfaglige ressursteammodell. Det opprinnelige ressursteamet for barn og unge i Sarpsborg (som nå heter Beredskapsteam barn og unge) hadde som målsetting å gi barn og unge et mer helhetlig hjelpetilbud på et tidligere tidspunkt, og skulle bidra til tverrfaglig samarbeid og kort behandlingstid i den enkelte sak. Teamet var knyttet til oppvekstområdet, men benyttet også kompetanse fra andre kommuneområder ved behov. Det jobbet med alle typer saker, og det var barnehager og skoler som vanligvis meldte saker til teamet. Ansatte i barnehager og skoler var kjent med teamet som et lavterskeltilbud som det var lett å få kontakt med.

9 Beredskapsteam barn og unge består i dag av enhetsleder for spesialpedagogiske tiltak, enhetsleder for PPT, enhetsleder for forebyggende tjenester og stedfortreder for barnevernleder. Teamet har ukentlige møter, og alvorlige mobbesaker har høyest prioritet på sakslisten. Kommunesjef oppvekst i Sarpsborg har delegert myndighet til leder for Beredskapsteam barn og unge til å ta beslutninger på vegne av kommunesjefen. Teamet har dermed nødvendig myndighet og fullmakt til å iverksette de tiltak som synes nødvendig i den enkelte sak. I og med at dette er de vanskeligste sakene, så er det ofte flere involverte og problemer som har «låst seg». Henvendelsene kommer fra elev / foresatte, barnehager og skoler. Det skal være kort vei fra henvendelse til tiltak, og ved behov blir saken fulgt opp av teamet over tid. Leder for Beredskapsteam barn og unge er også gitt delegert myndighet til å fatte vedtak om å flytte mobberen fra nærskolen til annen skole i alvorlige tilfeller der andre igangsatte tiltak for å stoppe krenkelsene ikke har ført frem. ( Jf. opplæringsloven 8-1 siste ledd.) 9

10 Arbeidsform Sarpsborg kommune har en Tiltakskjedemodell som danner grunnlag for problemløsning i skolene. Kommunen ønsker å tydeliggjøre at denne modellen også skal brukes i mobbesaker. Formålet med modellen er å drøfte, iverksette og evaluere tiltak i forhold til elever det er grunn til å bekymre seg for, slik at disse kan få god hjelp på et tidligst mulig tidspunkt, og på et lavest mulig nivå. Modellen ble innført på 90-tallet og ble utarbeidet på bakgrunn av et tydelig behov for rutiner og et system rundt utfordrende saker i skolen, som for eksempel mobbing og konflikter mellom elever. Tiltakskjedemodellen er revidert, og brukes i dag i alt arbeid med elever som vekker bekymring faglig og/ eller sosialt. 10 Tiltakskjedemodellen anvendt på skolenivå Nivå 1: Kontaktlærer i samarbeid med klassens øvrige lærere, assistenter og foresatte. Nivå 2: Kontaktlærer i samarbeid med spes.ped.lærer, spes.ped. koordinator, sosiallærer, helsesøster og skolens ledelse. Nivå 3: Saken meldes til skolens tiltaksteam (Skole, PPT, helsesøster og ev. andre instanser).

11 Tiltakskjedemodellen anvendes som en prosessbeskrivelse der hvert nivå har flere punkter som skal vurderes når en arbeider med elever som det er grunn til å bekymre seg for. Den aktuelle lærer som er bekymret for en elev, er ansvarlig hele veien og skal delta på alle drøftingene rundt eleven. På hvert nivå skrives det referat fra møtene med konklusjon om videre arbeid. Det skal dokumenteres skriftlig hvilke tiltak som er prøvd for å løse problemet. Det er utviklet en egen prosedyrebeskrivelse for håndtering av vanskelige mobbesaker i Sarpsborg kommune, og skolene skal i slike saker alltid gjøre enkeltvedtak etter reglene i forvaltningsloven og med bakgrunn i opplæringslovens 9a-3. De aller fleste mobbesakene blir løst på en god måte på et lavt nivå i barnehager og skoler. barn og unge kontaktes. Et eget henvisningsskjema fylles ut av de som henviser, og Beredskapsteamet innkaller umiddelbart til møte med skole/barnehage, foresatte og eventuelt elev. Elev / foresatte kan også ta direkte kontakt med teamet og legge frem sin sak dersom de opplever at problemet ikke tas på alvor eller at tiltakene som barnehage / skole har igangsatt ikke er tilfredsstillende. Møtene i Beredskapsteam barn og unge er løsningsfokuserte, og det skal foreligge minst ett tiltak før møtet avsluttes. Enhetsleder barnehage / skole har ansvar for å iverksette tiltak i tråd med gitte føringer fra teamet. Dette innebærer at teamet ikke overtar saken, men sørger for at de som har ansvar, tar ansvar og gjør noe med det. Dersom skolen/barnehagen opplever at saken er så komplisert at de trenger bistand, skal Beredskapsteam Oppfølgingsmøter i Beredskapsteamet avholdes ved behov. 11

12 12 Tid er en viktig faktor i arbeidet med alvorlige mobbesaker. Når barnehage / skole og elev / foresatte erkjenner at saken er alvorlig og kompleks, så bør Beredskapsteam barn og unge involveres. Beredskapsteamets sammensetning gjør at de har bred kompetanse og etter hvert bred erfaring i å løse mange ulike type saker, og de har myndighet til å bestemme hvem i kommunen, av de som arbeider med barn og unge, som skal gjøre hva i slike saker. Dette kan sette fortgang i å få løst vanskelige utfordringer i skole og barnehage. Det vil også bidra til ansvarsplassering, og at elever og foreldre opplever at det faktisk skjer noe i det som oppleves som fastlåste saker. Råd fra Sarpsborg De voksne på skolen/barnehagen må våge å se, lytte og handle. Dette gjelder spesielt i forhold til de utsatte barna, enten det gjelder mobber(e) eller den som blir mobbet. Alle ansatte må tilegne seg den nødvendige relasjonskompetansen, evnen til å kunne tolke barns atferd og til å forstå årsaken til barnas atferd. Beredskapsteamet må være løsningsfokusert og ansvarliggjøre de som skal ansvarliggjøres. Det er viktig at beredskapsteamet ikke overtar sakene, men fatter vedtak og gir råd slik at de som har ansvaret i henhold til sine stillinger i kommunen, faktisk gjør sin plikt.

13

14 Kristiansand kommune 14 Klar forankring i kommunes ledelse, et beredskapsteam med klare og store fullmakter til å handle innenfor klare tidsrammer. Organisering Kristiansand kommune har opprettet et eget beredskapsteam mot mobbing som består av to representanter fra oppvekstdirektørens stab, leder av PPT, leder for Alternative skoletilbud (et kommunalt kompetansesenter for sosiale og emosjonelle vansker hos barn og unge i grunnskolealderen, en støttetjeneste for grunnskolene) og eventuelt andre aktuelle aktører avhengig av sakens karakter. Teamet skal bistå elever, foresatte og skoler som opplever alvorlige mobbesaker, og skal gi råd der sakene er så vanskelige at skolens kompetanse ikke strekker til. Teamet skal bistå elever og foresatte som opplever at skolen ikke hjelper dem i mobbesaker. Kommunen har et mobilt team som har sitt hovedvirke ute i grunnskolene for å samarbeide om gode løsninger for elever med sosioemosjonelle vansker. Målet er å tilrettelegge for større faglig og sosial tilhørighet for den enkelte elev i gruppen og/ eller på trinnet. Fokus er på tilpasset opplæring. Mobilt team driver med observasjon, veiledning og undervisning. Når beredskapsteamet kommer inn i en sak, er det en viktig premiss at teamet ikke skal ta over saker.

15 Skolene har ansvar for sakene til de er løst. Dette er viktig, slik at skoler ikke gir opp eller unnlater å gjøre noe fordi de tenker at beredskapsteamet kan rydde opp for dem. Kommunen har utarbeidet en egen veileder for håndtering av opplæringslovens kap. 9a Elevane sitt skolemiljø. Teamet skal koordinere saker som meldes inn til dem. Teamet har fått delegert beslutningsmyndighet til å instruere rektor i mobbesaker som teamet har tatt opp, og til å flytte ressurser og kompetanse innen oppvekstsektoren. Det vil si at teamet for eksempel kan instruere rektor til å flytte rundt på lærere, sette inn en ekstra lærer, enten fra den samme skolen eller flytte en lærer eller assistent fra en annen skole. Både elever, foresatte, skoler v/rektor alene eller skolen i samarbeid med elever og foresatte, og helsesøster kan kontakte beredskapsteamet. 15

16 Arbeidsform Kristiansand kommune har laget rutiner for arbeidet i beredskapsteamet. Arbeidet kan oppsummeres i følgende tre handlinger: Samle informasjon, analysere og agere/handle. Et hovedpoeng for teamet er å arbeide raskt. Vanskelige mobbesaker har ofte pågått over tid, så det gjelder å gi partene trygghet for at noe kommer til å skje ganske snart. Når en sak meldes til teamet skal følgende skje: 16 Samle informasjon Oppstartsamtale mellom melder (den som blir mobbet) og representanter for teamet så snart som mulig og senest innen fem virkedager. Foresatte/elever kan be om at en person de opplever som støtteperson, kan være med på oppstartsmøtet og eventuelt senere møter. Det kan for eksempel være helsesøster eller en annen person de har tillit til. Hvis saken ikke er meldt av eller i samarbeid med skolen, tar beredskapsteamet kontakt med skolen umiddelbart etter oppstartsamtalen for å hente inn relevant informasjon om saken. Dette kan være innhenting av dokumentasjon og samtaler med skolens ledelse. Teamet kan også foreta observasjoner på skolen for å sikre seg god nok kunnskap om situasjonen. Hvis saken meldes inn av skolen alene eller i samarbeid med foresatte, vil beredskapsteamet be skolen fylle ut et informasjonsinnhentingsskjema i forkant av oppstartsamtalen (se nedenfor). Teamet bruker skjemaet for å være sikre på at de får tak i de opplysningene de trenger for å danne seg et så fullstendig bilde av saken som mulig. Det kan oppstå saker der elever/foresatte er uenige om det er mobbing eller konflikt. Foresatte til en elev opplever at barnet deres blir mobbet av en annen elev. Foresatte til den andre eleven opplever at barnet deres er i konflikt med det første barnet. I slike tilfeller vil beredskapsteamet høre begge foresattes versjoner av saken. Dette skjer i separate møter med teamet. Teamets møter holdes på nøytral grunn, det vil si utenfor skolen. I denne fasen kan beredskapsteamet pålegge skolen tryggingstiltak som iverksettes umiddelbart i påvente av det videre arbeidet med saken. Det er et viktig poeng at teamet har den nødvendige myndighet til å gjøre dette.

17 Analyse På bakgrunn av informasjonen fra foresatte/elever og fra skolen analyserer og vurderer teamet situasjonen. Dette er svært viktig for å få oversikt over saker som ofte er komplekse, og der aktørene kan ha helt ulik virkelighetsforståelse. Beredskapsteamet prøver å lage en situasjons beskrivelse som alle parter kjenner seg igjen i, og der foresatte opplever at mobbesituasjonen ikke er deres skyld, eller at det er noe galt med dem. Beredskapsteamet lager forslag til en handlingsplan med tidsfrister for den videre håndteringen av saken. Tiltakene i planen skal kunne løse saken på kort og lang sikt. Det er viktig at planen er konkret og detaljert slik at den danner grunnlag for endring og inngir tillit hos foresatte og elev om at situasjonen faktiske kan endre seg. Det holdes oppsummeringsmøte med rektor for å drøfte utkast til handlingsplan. Ansvaret for å gjennomføre handlingsplanen ligger hos rektor. Det er viktig at teamet ikke overtar saken. Teamet og rektor må derfor sammen vurdere hva som er mulige løsninger. Det holdes oppsummeringsmøte med foresatte. Dersom det er flere foresatte som er involvert, avholdes det separate møter med foresatte. Planen drøftes på et felles møte med foresatte/ elever og skolen før den fastsettes endelig. Den endelige planen sendes foresatte og skolen. Den endelige handlingsplanen vedtas av beredskapsteamet. Den skal inneholde en tidsplan, strakstiltak og langsiktige tiltak. Eksempler på strakstiltak kan være å fysisk hindre at elever møtes ved at det innføres klare regler for dette i klasserom og skolegård, forbud mot tekstmeldinger, ukentlige samtaler mellom den som blir mobbet og lærer og praktisk arbeid med klassemiljøet. 17

18 Handling Planen iverksettes av skolen. Prosjektfasen har vist hvor viktig det er at beredskapsteamet ikke overtar sakene, men fastholder skolens ansvar, veileder og om nødvendig instruerer for å få til endring. Beredskapsteamet er med på evaluering av de iverksatte tiltakene så lenge de foresatte ønsker det, og til situasjonen oppleves som trygg for elev og foresatte. I de vanskelige mobbesakene er ofte en av utfordringene å gjenopprette kommunikasjonen mellom hjem og skole. Separate møter er viktige fordi partene får fortelle beredskapsteamet om sin virkelighet uten innblanding fra de andre partene og påfølgende behov for å gå i forsvar. I tillegg bes skolen gi en tilsvarende situasjonsbeskrivelse som i oppstartsamtalen med foresatte/ elev: Hva skjer, hvor skjer det, når, antall involverte, hvordan mener skolen at foresatte og elev opplever situasjonen og konsekvensene av den? 18 Mal for oppstartsamtale Samtalen er gjennomført mellom og Samtalen er gjennomført (dato) Situasjonsbeskrivelse: Hva skjer? Hvor skjer det? Når? Antall involverte? Elevens opplevelse? Hva er konsekvensene? Foresattes opplevelse? Hva er prøvd ut? Hva ønsker du/dere skal skje videre i saken? Hva er viktig for dere at vi gjør først? (Malen er laget etter inspirasjon fra Eigersund kommune)

19 Innhenting av informasjon fra skolen Ja/Nei Hva er gjort? Når Ansvar Dokumentasjon 1 2a 2b 3 Har skolen fått melding om / oppdaget at elev XX er utsatt for krenkende atferd? Er det fremsatt bekymring fra foresatte? Er det fremsatt klage fra foresatte ( jf. kap. 9a)? Hva har skolen gjort for å undersøke meldingen? 4 Er skolens mobbeplan fulgt? 5 Er det fattet enkeltvedtak for kap. 9a i opplæringslova? 6 Er det iverksatt tiltak? 7 8 Er interne aktører involvert i saken (helsesøster, sosiallærer osv.)? Er eksterne aktører involvert i saken (PPT, Mobilt team, ABUP, barnevern)? Ved henvendelse fra skole og foresatte: Hva ønskes det bistand til fra beredskapsteamet? 19

20 20 Råd fra Kristiansand Tenk enkelt! Hva er en bærekraftig organisering av et beredskapsteam? Hvem skal være med i teamet? Hvilke ressurser i kommunen kan man trekke på? Hvem har myndighet til å bestemme hvilke ressurser som kan brukes? Ikke trekk inn for mange personer. Finn en god og ryddig leder. Avklar ansvarsforholdene. Det er viktig at beredskapsteamet vet hvilken myndighet det har både til å instruere skolene, men også når det gjelder hvilke ressurser i kommunen de kan benytte. Når man står midt oppe i en situasjon, er det for sent å spørre om man kan bruke en medarbeider i PPT. Dette må være avklart på forhånd. Analysefasen er viktig for at teamet skal danne seg et så godt bilde som mulig av situasjonen, og for å finne de gode og kloke tiltakene som skaper endring.

21

22 Eigersund kommune 22 Opprettelse av beredskapsteam viser hvor viktig det forebyggende og systemrettede arbeidet er. Målsettingen er å ha et beredskapsteam som er arbeidsløst. Organisering For Eigersund kommune har prosjektet både ført til opprettelse av beredskapsteam mot mobbing og til mer forebyggende arbeid, blant annet revidering av ordensreglementet. Kommunen har laget en egen nettside for Eigersundskolen der mobbing er et av temaene, og kommunens organisering av arbeidet med mobbesaker synliggjort. Eigersunds beredskapsteam er et rådgivende organ som er organisert under kommunalsjefen for kultur og oppvekst. Teamet består av skolefaglig ansvarlig (leder), helsesøster, leder for PPT, en representant for psykisk helse og en rektor. I tillegg har man drøftet å ta med en representant for barnevernet og en representant for kommunalt foreldreutvalg (KFU). I utgangspunktet har teamet den myndigheten og de fullmaktene det enkelte medlem har i sine respektive jobber. Det skal avklares om beredskapsteamet skal få utvidet fullmakt fra rådmannen til å iverksette de tiltak de mener er nødvendige, slik for eksempel Kristiansand har gjort.

23 Skolen FOREBYGGING OG TILTAK ORDENS- REGLEMENT Elevråd skolemiljøutvalget Rektor Kontaktlærer Foresatte Elever 23 Skolens ressursteam Skolens samarbeidspartnere Utvidet ressursteam Beredskapsteam mot mobbing PPT Barnevernstjenesten Mestringsenheten Skolehelsetjenesten Politi Ungdomskontakten SLT-koordinator

24 24 Arbeidsform En mobbesak kan meldes av enten foresatte som opplever at skolen ikke håndterer en mobbesak godt nok, eller av en skoleleder som behøver ytterligere kompetanse og hjelp til å håndtere en mobbesituasjon. Eigersund har lagt opp til følgende prosedyrer: Henvendelser til teamet skjer til teamleder enten den kommer fra foresatte eller rektor. Den eller de som henvender seg til teamet, beskriver bakgrunnen for henvendelsen. Dette kan skje skriftlig eller muntlig. En utfordring er problemer som tilsynelatende har vært løst mange ganger, men som stadig dukker opp igjen, til stor fortvilelse for foresatte og elever. Beredskapsteamets leder undersøker med rektor hva som er skolens status i saken. Til dette brukes et standardisert skjema som gir svar på hva skolen har satt i gang av tiltak, hvem på skolen som vet hva, og hvilken informasjon som er gitt de involverte. Kommunen har god erfaring med bruk av «Innblikk et sosialanalytisk verktøy for å forebygge og avdekke skjult mobbing» utviklet av stipendiat Tove Flack ved daværende Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger. Verktøyet har gitt lærere kunnskap om kommunikasjon og samspill mellom elevene i klassen. Vennestrukturer og popularitetshierarkene i klassen kommer tydelig fram: Den eller de mobbede elevene kommer nederst på popularitetsskalaen. Dersom henvendelsen kommer fra foresatte, inviteres disse til et møte med teamet for å presentere sin versjon av saken. I tilfeller der skolen ber om hjelp, skal saken først ha vært drøftet i skolens ordinære og utvidede ressursteam (se modellen). Rektor har myndighet til å iverksette en rekke tiltak, som blant annet å orientere kommunens levekårssjef, kontakte politiet, fatte vedtak om sanksjoner, delegere myndighet til lærere om bortvisning av elever i inntil to timer, informere skolens personale om saken, orientere andre elever og svare på henvendelser fra media. Skolen må også vurdere om elever har behov for annen kompetanse enn den skolen har. Teamet drøfter saken med skolen og fordeler arbeid og ansvar mellom seg. Innen tre uker skal det fattes et enkeltvedtak som beskriver hva som skal gjøres for å stoppe mobbingen. Enkeltvedtaket gir foresatte klagerett.

25 EIGERSUND KOMMUNE Sjekkliste for beredskapsteam mot mobbing Leder av beredskapsteamet bør stille disse spørsmålene angående skolens håndtering av saken. Hva har skolen gjort for å håndtere saken? Er de 20 underpunktene fulgt/utført? Tiltak Ansvar Gjøremål/Tidsfrist 1 Mistanke eller melding om mobbing Ansatt som får mistanke Orientere om mistanke Drøfte tiltak 2 Vurdere mistanke om mobbing Ansatt som får mistanke Vurdere mistanke Identifiser offer 3 Nærmere undersøkelse av mistanke eller påstand Kontaktlærer 4 Første samtale med mobbeoffer Kontaktlærer 5 Varsling til mobbeofferets foreldre Skoleleder 6 Samtale med hver mobber Kontaktlærer 7 Samtale med andre elever som vitner Kontaktlærer 8 Samtale med mobberne samlet Kontaktlærer Undersøke påstand og omfang Klargjøre situasjonen Støtte og love informasjon Avtale oppfølging Informere om mobbing Informere om tiltak Konfrontere Stoppe mobbing Finne løsninger Få helhetsbilde Ansvarliggjøre vitner Få løsningsforslag Samordne forklaring Arbeide med holdning Konkretisere løsning 25 9 Oppfølgingssamtale med mobbeoffer Kontaktlærer 10 Kontakte mobbers foresatte Skoleleder Informere om mobbing Tiltak fra skolen Råd om oppfølging

26 Tiltak Ansvar Gjøremål/Tidsfrist 11 Samtale mellom mobber(e) og offer Kontaktlærer Klargjøre situasjonen Finne løsninger 12 Samtale i klassen Kontaktlærer Orientere Ansvarliggjøre på løsning 13 Oppfølging og tiltak Kontaktlærer og rektor blir enige om hvordan saken skal undersøkes. Ved henvendelse fra elev/foreldre gis det skriftlig melding om at henvendelsen er mottatt Dersom skolen ønsker å sette inn tiltak på eget initiativ, skal elev/foreldre informeres Kontaktlærer(e) og skoleleder Rektor/sosiallærer Rektor Rektor Analysere situasjonen Tiltaksplan Melding Snarest mulig Umiddelbart etter at melding er mottatt. Umiddelbart etter at observasjon er gjort Saken undersøkes og klarlegges gjennom samtaler med «offer» og «overgriper», en og en og ev. sammen. Det føres referat fra samtalene som godkjennes av partene og arkiveres i elevenes mapper Rektor Snarest mulig 18 Det gjennomføres samtaler med foreldre til begge parter. Det føres referat som godkjennes av partene og arkiveres i elevenes mapper Rektor Snarest mulig. 19 PPT bringes inn som sakkyndig og rådgivende instans i saken Rektor Ved behov. På bakgrunn av undersøkelsene og PPTs sakkyndige vurdering, fattes det skriftlig vedtak som skal undertegnes av foreldre og returneres skolen (vedlegg 3) Rektor Snarest mulig 20 Det gjennomføres tverrfaglig møte i URT Rektor

27 Tiltak som bare rektor setter i verk Tiltak Ansvar Frist/Kommentar 1 Orientere levekårsjefen. Sende skriftlig melding m/enkeltvedtak. Rektor Alvorlighetsgrad vurderes. 2 Kontakte politiet, ev. anmelde sak. Rektor Etter vurdering. 3 a) Fatte vedtak om sanksjoner, jf. ordensreglementet. b) Rektor har delegert myndighet til lærerne om bortvising av elever for inntil to klokketimer. a) Rektor b) Lærer a) Etter vurdering. b) Etter vurdering 4 Informere skolens personale. Rektor Etter vurdering. 5 Når det er nødvendig, orientere elever. Rektor Etter vurdering. 6 Svare på henvendelser fra media. Rektor Ved forespørsel og etter vurdering. 27 Råd fra Eigersund Forebyggende arbeid er viktig. Forsøk å gjøre beredskapsteamet overflødig. Det løpende hjem-skolesamarbeidet er viktig for å skape tillit mellom hjem og skole. Når problemer oppstår, er det viktig å etablere og ivareta tillit. Verktøyet «Innblikk» har vært til stor hjelp for å få oversikt over situasjonen.

28 Råde kommune 28 Når en fastlåst mobbesak kommer til beredskapsteamet i Råde, skal det være vedtatt tiltak i løpet av en uke. Organisering Råde kommune har vedtatt at alle som er ansatt i grunnskolen, skal arbeide for at ingen elever blir mobbet. Kommunen arbeider med kompetanseheving gjennom Respekt-programmet. De siste 2 3 årene har kommunen gjennomført Respekt-undersøkelser fra årstrinn i regi av Atferdsforskningssenteret i Stavanger. Respekt-undersøkelsen er mer finmasket enn Elevundersøkelsen, og kommunen mener den gir et godt kunnskapsgrunnlag for arbeid med konfliktløsning og håndtering av mobbesaker. Råde har organisert sitt beredskapsteam mot mobbing i tilknytning til Familiehuset. Familiehuset omfatter helsestasjon, ergo-/fysioterapi, barnevern, PPT og Kultur og fritid. Fagenhetene i Familiehuset er spesialister på hver sine områder, samtidig som de

29 i utstrakt grad samarbeider om å tilby helhetlige tjenester til innbyggerne. Teamet har i prosjektperioden bestått av virksomhetsleder i Familiehuset, leder av PPT, pedagogisk rådgiver i rådmannens stab (se nedenfor), en skoleleder (avhengig av hvilken av kommunens skoler som er involvert) og en representant fra barnevernet som fagperson og rådgiver. Beredskapsteamet er forankret på rådmannsnivå gjennom at rådmannens representant er til stede på første og avsluttende møte. Rektor fatter nødvendige vedtak innenfor sine fullmakter. Dersom teamet foreslår tiltak som går ut over rektors fullmakter, har teamet myndighet til å gjøre dette gjennom rådmannens representant i teamet. Arbeidsform I prosjektperioden har beredskapsteamet utarbeidet en prosedyre for å håndtere mobbesakene. Teamet har besluttet at saker skal behandles i dialogbaserte møter. Det dreier seg både om å bruke møter som arbeidsform og strukturen på møtene. Teamet benytter en sekvens på fire møter. For å sikre rask og konstruktiv saksgang har teamet satt fem virkedager som maksgrense fra første møte til beslutning om tiltak foreligger. Saker til beredskapsteamet kan meldes av foresatte eller rektor på den aktuelle skolen. Skolen skal ha behandlet saken i tråd med egne rutiner for håndtering av mobbesaker før den meldes til teamet. De fire møtene fordeler seg slik: 29

30 Orienteringsmøte Uavhengig av om det er foresatte eller rektor som melder saken, inviteres foresatte til et orienteringsmøte med medlemmer at teamet. Foresatte vurderer om eleven skal være med på møtet. På møtet får foresatte tilbud om at mobbesaken behandles av beredskapsteamet og konkret hva dette vil innebære. Det orienteres om beredskapsteamets arbeidsform, og foresatte redegjør for sin versjon av saken. Dette referatføres. Dersom foresatte ønsker at teamet skal behandle saken, går prosessen videre ved at det sendes ut skriftlig invitasjon til foresatte til et hovedmøte (se nedenfor), med informasjon om hvem som skal delta på dette møtet, og om at foresatte kan ha med seg en ekstra person, støtteperson, dersom de ønsker det. 30 Formøte Formøtet er et tverrfaglig møte med hele teamet der skolen redegjør for sin versjon av saken, hva som tidligere er gjort, og skolen får gjengitt foresattes versjon av saken. Det er viktig å ha to separate møter, orienteringsmøte med foresatte og formøte med skolen, for å få belyst saken både fra foresatte og skolen, og slik at disse får forklare seg uten å samtidig måtte forsvare seg. Ved siden av å høre skolens versjon av saken er hensikten med formøtet å drøfte med skolen hva som kan gjøres videre. Hva er det realistisk å få gjennomført? Forslagene blir referatført. Møtet varer i 20 minutter. Hovedmøte Alle parter (foresatte, skolen og beredskapsteam) samt eventuell støtte-/ressursperson foresatte ønsker å ha med seg, møter i et dialogbasert hovedmøte. Formålet med møtet er å få en felles forståelse av hva som er utfordringene og å drøfte mulige tiltak for å få slutt på mobbingen. Hva kan de ulike partene bidra med, og hva er realistisk å få gjennomført. Møtet skal være dialogbasert. Alle snakker for seg. Lederen for Virksomhet Familie som holder til i familiehuset, er møteleder på grunn av sin kompetanse om møteformen. Møtedeltakerne tildeles plasser slik at primært skole og foresatte ikke sitter ved siden av hverandre, fordi dette gir rom for refleksjon mellom innleggene og medfører i mindre grad at skole og foresatte går i skyttergravene. Erfaringene viser at møteformen bidrar til at foresatte opplever seg sett og hørt, og at den gjør det mulig å opprette/gjenopprette en dialog mellom foresatte og skolen ved hjelp av beredskapsteamet. Etter hovedmøtet drøfter beredskapsteamet mulige tiltak. Beredskapsteamet fatter vedtak om tiltak med hvem som gjør hva innen hvilke frister.

31 Mulige tiltak som beredskapsteamet kan vedta er: Økt voksentetthet i klassen i hele eller deler av undervisningstiden. Elever som mobber tas ut av undervisningen til en STOPP-samtale. Mobbernes foresatte blir kontaktet om konkrete mobbinger. Skolen bruker ordensreglementets bestemmelser om mulig gjensitting ved gjentagende mobbing og mobbernes foresatte holdes oppdatert. Den som mobbes og et utvalg elever som han eller hun kjenner seg trygg på, inviteres til å ha en økt i uka med hyggelige aktiviteter, for eksempel på skolekjøkkenet, i formingssalen eller i musikkrommet. Den som mobbes, har samtaler med lærer/sosiallærer om hva som har skjedd av mobbing. Det fastsettes hvilken lærer som skal delta, hvor lenge samtalen skal vare og hvor hyppig. For eksempel fem minutter med sosiallærer hver dag i den første måneden. Klassen blir fortløpende informert om konklusjonen i samtalen. For eksempel: I dag er eleven mobbet i friminuttet mellom 4. og 5. time. Eller: I dag er eleven mobbet i engelsktimen. Skolen innkaller til foreldremøte om klassemiljø. Avhengig av når på året saken er i beredskapsteamet, finnes det et hensiktsmessig tidspunkt for møtet. Foresatte skal ha avtalte møter der tiltakene vurderes ut fra om de har medført mindre mobbing. Behovet for nye tiltak og eventuell ny involvering av beredskapsteamet vurderes i disse møtene. 31 Oppsummeringsmøte Møtet er for eleven som er mobbet med foresatte, skolen og beredskapsteamet. I dette møtet formidles de tiltakene eleven vil merke, til eleven. Møtet avsluttes med at foresatte, skolen og beredskapsteamet kort vurderer prosessen. Hvis ikke annet avtales, er beredskapsteamet ute av prosessen. Det har gått maks fem dager. Foresatte kan når som helst kontakte beredskapsteamet igjen. Selv om mobbingen av den konkrete eleven opphører, er det viktig at skolen ikke slipper saken, og arbeider videre med klasse- og skolemiljøet. En oppfølgingsplan som setter noen milepæler, er viktig. Ikke bare hva som skal skje de neste ukene, men også hva skal skje før høstferien, før jul, før sommerferien osv.

32 Dialogbaserte møter De viktige elementene i en dialogbasert møteform er: Løsningsorientert. Fortid og konfliktstoff er allerede dokumentert. Fokus rettes framover Tydelig møteledelse. Møteleder snakker med personene en etter en. Ta runden rundt bordet. Ordet går ikke på kryss og tvers. Det vil si at møteleder på et vis intervjuer møtedeltakerne. Det er viktig at møteleder gir den enkelte tid til å tenke høyt og reflektere over bordet. Deltakerne snakker på egne vegne, hvilke opplevelser og oppfatninger man selv har av saken. Møteleder hjelper deltakerne med å snakke på egne vegne og dele opplevelser og tanker framfor å snakke om andre. Hva har «jeg» behov for? Plassering av møtedeltakerne. Ikke plasser møtedeltakere som er i konflikt (foresatte og skole) ved siden av hverandre. Dersom de plasseres ved siden av hverandre, blir nestemanns innlegg ofte et svar/angrep på forrige persons innlegg i stedet for et svar på møteleders spørsmål. Ved at man ikke plasseres ved siden av hverandre, gis det tid til å trekke pusten og komme ut av forsvars/angrepsposisjonen før man får ordet. Man får tid til å la det synke inn og til å reflektere 32 Råd fra Råde God erfaring med dialogbasert møteledelse på arenaer der alle parter er til stede. Nødvendig metodikk for å komme opp av eventuelle skyttergraver. Vær godt forberedt til møtene. Unngå språk og ordbruk som kan trigge negativ energi der det kan tolkes som om man har plassert ansvar og skyld. Plassering av møtedeltakerne i dialogmøter. Lurt med luft mellom foresatte og skole. Gir mulighet for refleksjon som er nødvendig for ikke å gå i forsvar.

33

34 Oppsummering av prosjekterfaringer 34 En av prosjektutfordringene var at beredskapsteamene mot mobbing ikke skulle være nye kommunale virksomheter eller kontorer, men at kommunene skulle ta utgangspunkt i hvordan den enkelte kommune er organisert, og ut fra dette etablere et beredskapsteam som benyttet kommunens samlede kompetanse på tvers av de etablerte virksomhetene. Dette har de fire prosjektkommunene gjort. For eksempel har Sarpsborg utvidet ansvarsområdet til allerede eksisterende team, mens Kristiansand har etablert et nytt team som arbeider tett med mobilt team. Eigersund hadde to hjelpeteam allerede og etablerte sitt beredskapsteam som en utvidelse av denne modellen. Råde har knyttet teamet til et tverretatlig familiehus. Organisering og arbeidsform henger sammen på ulikt vis. For Rådes vedkommende var det viktig å velge en dialogbasert møteform. Kommunen har gode erfaringer med denne arbeidsmåten som Familiehuset bruker. Det var derfor en medvirkende årsak til at teamet organisatorisk ble knyttet til dette. Som prosjekteiere tror vi organiseringen er en viktig suksessfaktor. Det skal ikke etablere nye kontorer og virksomheter. Styrken ligger i å benytte kommunens kompetanse på tvers slik at medlemmene av teamet tar med seg sin kompetanse og sine nettverk inn i teamet, enten dette har faste møter eller trer sammen når en sak er meldt til teamet. Det er viktig at man lager rutiner for ansatte i de jobbene de allerede

35 har. For eksempel at det inngår i PPT-leders arbeidsoppgaver å være medlem av beredskapsteamet. Når det gjelder myndighet, har kommunene organisert dette ulikt. For eksempel er teamet i Kristiansand delegert utstrakt myndighet, mens teamet i Eigersund er rådgivende. Uansett understreker alle prosjektkommunene viktigheten av å være tydelig på hva slags myndighet teamet har, slik at de kjenner handlingsrommet sitt og slipper å avklare dette når de arbeider med en konkret mobbesak. Et annet viktig fellestrekk ved prosjektteamene er understrekningen av at teamet ikke skal overta ansvaret for mobbesakene fra skolen. Det etableres rutiner for hva skolene skal gjøre før de kontakter teamet, og det er skolene som er ansvarlig for å gjennomføre tiltak som ligger innenfor deres myndighetsområde. Når det gjelder tiltak utenfor skolenes myndighetsområde, har kommunene gjort dette litt forskjellig, enten ved at saken overføres til den instansen som har ansvar og myndighet, eller ved at teamet instruerer andre instanser om å følge opp. Beredskapsteamene skal ikke være dumpeplass for mobbesaker. Tidsaspektet er viktig i mobbesakene. Når saken har blitt så vanskelig at skolen ikke håndterer den, eller foresatte opplever at ikke noe skjer, har eleven hatt mange vonde skoledager. Noen av prosjektkommunene har gitt seg og eleven/foresatte en tidsfrist for når noe skal begynne å skje. Erfaringene fra prosjektet viser hvor viktig tidsaspektet er for å skape tillit til at noen vil hjelpe, og at noen faktisk har makt og myndighet til å sørge for at noe skjer nå. Tiden som går, er viktig for å kunne tro at et beredskapsteam kan utgjøre en forskjell. Fastlåste mobbesaker og mobbesaker der elever og foresatte opplever at skolen ikke gjør noe eller nok, blir fort maktkamparenaer. Dette kan være mellom foresatte til ulike elever og/eller mellom foresatte og skolen. Hvem sin virkelighetsforståelse er det som skal gjelde? Er det mobbing eller konflikt? Har skolen gjort nok? Hvem har skylda for at mobbingen ikke stopper? Kommunene har valgt ulike måter å arbeide på, men et fellestrekk er at partene i saken skal få møte beredskapsteamet hver for seg for å kunne legge fram sitt syn på saken uten å måtte forsvare seg eller argumentere for sitt syn. Når det er møter der alle parter er til stede, vil vi trekke fram dialogmetodikken (Råde), der selv plasseringen rundt bordet ble signifikant. Partene blir plassert slik at de ikke får ordet umiddelbart etter «motparten», og dermed blir det tid til å reflektere over det som blir sagt, framfor å forberede neste forsvarstale. Prosjektkommunene har vært opptatt av å gjøre tilbudet om beredskapsteam kjent både for foresatte 35

36 36 og skolene i kommunen. Det er viktig at teamene framstår som et hjelpetilbud for skolene og et lavterskeltilbud for foresatte som opplever at skolene ikke tar tak i saken. Når det gjelder det siste, er det opp til beredskapsteamene å avgjøre om de er riktig instans eller om saken hører hjemme på skolen, og at skolen har en jobb å gjøre. De kommunene som har involvert FAU i prosjektet, er tydelige på at dette er viktig i opprettelsen av beredskapsteam, men at FAU ikke bør være en del av selve beredskapsteamet. En viktig erfaring er at teamene har legitimitet innad i kommunen og at overordnet myndighet, enten dette er kommunestyret, rådmannen eller «oppvekstsjefen», gir beredskapsteamet tilgang på nødvendige medarbeidere, nødvendig kompetanse og nødvendig handlingsrom. Dette må være avklart ved opprettelsen av teamene. Når mobbesaken ligger på teamets bord, er det ikke tiden for å avklare hvilke medarbeidere i kommunen teamet kan bruke, eller hvilken myndighet teamet har. Når skole eller foresatte går til beredskapsteamet med en sak, må teammedlemmene være trygge på at arbeidet i teamet har prioritet, at ikke de trenger å be noen om lov til verken å omdisponere arbeidstiden den neste uka, eller til å lure på hvilke tiltak de har myndighet til å bestemme. Da er det tid for handling som gir elever og foresatte tillit til at skolehverdagen slutter å være vond.

37 Pilotkommunenes erfaringer fra 2014 Pilotkommunene er enige om at det er den enkelte skole som skal avdekke og løse de mobbesakene som oppstår. Målet er at saker ikke skal få en så uheldig utvikling at den må løses av beredskapsteamet. Medlemmene i beredskapsteamene ser i Elevundersøkelsen at det er krenkelser og mobbing på skolene, men teamene får veldig få henvendelser. De stiller spørsmål om hvorfor og har flere ulike forklaringer. Informasjon Det er viktig at kommunene får informasjon om beredskapsteamet ut til skolene. Like viktig er det at foreldre og elever blir gjort kjent med at kommunen har et beredskapsteam og hvordan teamet kan bistå i vanskelige mobbesaker. Kommunene ser at de må lage en plan for informasjon som retter seg både mot ansatte på skolene og mot foreldrene gjennom FAU. Kommunene opplever også at det er viktig at sakene de får, blir løst på en god måte. Det vil gi beredskapsteamet et godt omdømme og bidra til at flere vil benytte seg av tilbudet. Informasjon om teamet på kommunens og skolenes hjemmesider kan også gjøre flere oppmerksomme på mulighet til å få hjelp fra beredskapsteamet. Lokalpressen kan gi positiv omtale av teamet og arbeidet de gjør. Dette kan bidra til at flere blir oppmerksomme på tilbudet og velger å benytte seg av beredskapsteamet. Grunner til at foreldre ikke vil benytte teamet, og hva som kan være løsninger I noen saker er situasjonen blitt svært tilspisset. Saken har pågått over tid og foreldrene vil ikke eller kan ikke ta imot hjelp. Det kan skyldes mange forhold: Tilliten mellom foreldrene på den ene siden og skolen og kommunen på den siden, er helt borte Det er mange involvert, og forholdene er svært uoversiktlige. Foreldrene ønsker ikke å involvere enda flere i saken. De er redde for at taushetsplikten ikke kan ivaretas. I noen saker har foreldrene bestemt seg og ønsker ikke å vurdere andre tiltak. Som eksempel kan nevnes at de har bestemt seg for at barnet skal begynne på ny skole. Kommuner har hatt erfaring med at skoler vil diskutere saker anonymt med beredskapsteamet når foreldre ikke har villet la teamet ta sitt barns sak. De har opplevd det som en god løsning. På den måten blir teamet en kompetansegruppe som kan støtte rektorene når de skal løse vanskelige saker. Saker kan enten løses gjennom råd fra teamet, eller ved at teamet tilrår at andre instanser i kommunen kobles inn i saken. Det er svært viktig at foreldrene har tro på at teamet kan hjelpe til med å løse saken og la saken komme til behandling hos teamet.

38 KS FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN Postadresse: Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo Postadresse: Postboks 9360 Grønland, 0135 Oslo Besøksadresse: Haakon VIIs gate 9, 0161 Oslo Besøksadresse: Schweigaardsgate 15B, 0191 Oslo Telefon: Telefon: