MØTEINNKALLING Formannskapet

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 80/16 16/2 Referat og meldinger, formannskap og kommunestyre 81/16 13/42 Samarbeidsavtale om flyktninger med Klæbu industrier 82/16 16/411 Modulbygg - gnr 21/69, Rydlandvegen - klager på vedtak om dispensasjon 83/16 16/862 Kommunereformen - sammenslåing av Klæbu- og Trondheim kommuner 84/16 16/6 Åpen post, formannskapet Det blir møte i valgnemnda først. Egne sakspapir er sendt ut. Klæbu, ordfører

2 Sak 80/16 Referat og meldinger, formannskap og kommunestyre Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 80/16 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom Side 2 av 16

3 Sak 81/16 Samarbeidsavtale om flyktninger med Klæbu industrier Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Anders Stenvig Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 81/16 Formannskapet /16 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppveksts innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner fremlagte samarbeidsavtale med Klæbu industrier AS, datert , for operativ gjennomføring av kommunens introduksjonsprogram for flyktninger. SAKSUTREDNING Oppfølging av kommunestyrets vedtak 2.mars Kommunestyret ber rådmannen inngå 3-årig program- og bosettingsavtale med IMDi Midt- Norge for perioden Avtalen baserer seg på bosetting av ca. 150 flyktninger i aktuelle avtaleperiode. Kommunestyret legger til grunn at nødvendige supplerende avtaler fremlegges for kommunestyrets godkjenning. (adm. understreking) Rådmannen foreslår en ny samarbeidsavtale med Klæbu Industrier AS med tanke på gjennomføring av lovbestemt introduksjonsprogram for voksne flyktninger i Klæbu kommune. Avtalen omhandler: Operativ gjennomføring av kommunens introduksjonsprogram og norskopplæring for nyankomne innvandrere, jfr. Lov om introduksjonsordning Avtalen trer i kraft fra 1.januar 2017 og gjelder i første omgang som et 1-årig prosjekt. 1.året 2017 oppfattes av begge parter som et oppstartsår, og skal danne grunnlag for en innholdsmessig- og økonomisk evaluering senest ilpa. oktober måned Senest Side 3 av 16

4 Sak 81/16 1.november 2017 skal avtalen være forlenget/revidert for Om en part ikke ønsker å videreføre avtalen per. 1.nov. 2017, gjelder 1.juli 2018 som opphørsdato. Ved videreføring av avtalen gjelder en gjensidig oppsigelsestid på ½ år/ 6 mnd. Nåværende organisering «introduksjonsprogram» I dag er kommunens organisering av introduksjonsprogrammet oppdelt i to(2) selvstendige deler: A. Norsk- og samfunnskunnskap gjennom avtale med Enhet for voksenopplæring i Trondheim (EVO). Dette innebærer at flyktninger og innvandrere pendler til Trondheim 3 ulike dager i uken for gjennomføring av teoretisk norskopplæring. B. Arbeidspraktisk relatert aktivitet. Flyktningetjenesten i Klæbu organiserer utplassering på praksisplasser i Klæbu og omegn de resterende 2 dagene i uken. Ny situasjon Med et vesentlig større antall flyktninger bosatt i Klæbu gir det grunnlag og mulighet til å organisere eget helhetlig program i Klæbu. Med et samlet antall på over 50 deltakere i introduksjonsprogrammet, åpner det for etablering av nivåbaserte opplæringsgrupper med et tilstrekkelig antall deltakere (14-24 avhengig av nivå). Samtidig melder EVO i Trondheim om egne store kapasitetsutfordringer og skeptiske til å kunne å tilby en økt kontingent flyktninger fra Klæbu plass fra nyåret. I høst har EVO bl.a. måttet redusere sitt undervisningstilbud fra 18 til 15 timer uken pga kapasitetsproblemer. Vedlegg 1. «Samarbeidsavtale mellom Klæbu Industrier AS og Klæbu kommune» 2. Tiltakskjede bosetting flyktninger aug16» 3. «Mål, innhold og aktivitetsbeskrivelse for gjennomføring av fulltidsprogram v/ Klæbu Industrier» Saksopplysninger Introduksjonsprogrammet Introduksjonsprogrammet er et kommunalt tilbud og er en av de to ordningene i introduksjonsloven. Programmet varer som regel i to år, men kan være kortere dersom personen ikke lenger har behov for å delta i programmet. Programtiden kan forlenges ved behov. Programmet er obligatorisk og skal være på fulltid, det vil si: 37,5 timer per uke for et program uten krav til forberedelser eller etterarbeid, eller 30 timer per uke for et program hvor de ulike tiltak stiller betydelige krav til egenaktivitet Deltakerne mottar introduksjonsstønad så lenge de deltar i programmet. Hoveddelen av programmet skal bestå av opplæring i norsk og samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til Side 4 av 16

5 Sak 81/16 videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet. Opplæring og tiltak skal beskrives i en individuell plan som er utarbeidet i fellesskap med og tilpasset den enkelte deltaker. Kommunen kan velge å organisere opplæringen selv gjennom en kommunal voksenopplæring, eller de kan kjøpe tjenesten fra private godkjente tilbydere. Kommuner kan også velge å gå sammen med nabokommuner og lage felles tilbud Arbeidsrettet norskopplæring Læreplanen åpner for at opplæringen kan foregå helt eller delvis på en praksisplass eller deltakerens arbeidsplass, både innenfor og utenfor introduksjonsprogrammet og på heltid eller deltid. For deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn (spor 1) og analfabeter vil det være nyttig å organisere opplæringen med sikte på å få konkret arbeidserfaring, norskferdigheter og kompetanse i deler av fag knyttet til en arbeidsplass. For deltakere med en del skolegang (spor 2) kan det passe bedre med et opplæringsløp med norskopplæring kombinert med fagopplæring og arbeidspraksis. For deltakere med god almenndanning (spor 3) bør opplæringen legge til rette for at deltakeren raskt kommer ut i selvstendig arbeid, slik at de får arbeidserfaring og fast tilknytnig til arbeidslivet. Det framgår av rundskriv til introduksjonsloven at formålet med introduksjonsprogrammer er å tilby deltakerne helhetlig kvalifisering uten dødtid mellom tiltakene, brukermedvirkning, individuell tilpasning og rask overgang til ordinær utdanning og yrkesliv (BLD, 2015). I rundskriv fra 2015 skisserer myndighetene viktigheten av et velfungerende samarbeid mellom kommune, NAV lokalt og Voksenopplæringen for å sikre en klar ansvarsdeling, unngå dobbeltarbeid og bidra til et effektivt og målrettet introduksjonsprogram for den enkelte deltaker (ASD, 2007). Til tross for slike føringer står norske kommuner svært fritt til å velge hvordan de vil organisere arbeidet, og hvilke kommunale institusjoner som skal ha hovedansvar for introduksjonsprogram. I dette handlingsrommet ligger det mange muligheter, men også mange potensielle fallgruver som kan lede til store forskjeller i resultat for deltakerne og ineffektiv organisering av introduksjonsprogrammet. Tidligere analyser gir grunnlag for å anta at det er et stort potensial for at introduksjonsprogrammet kan gi bedre resultater dersom aktørene lokalt samarbeider bedre. En kvantitativ studie finner store forskjeller i resultater mellom ulike kommuner, og forskjellene kan i liten grad forklares av deltakernes sammensetning eller lokalt arbeidsmarked (Tronstad 2015, (Lillegård og Seierstad, 2013) I en rapport fra Rambøll konkluderes det med at flere deltakere vil kunne gå over til arbeid eller utdanning etter avsluttet program dersom man forbedrer samarbeidsrelasjonen mellom voksenopplæringen og enheten i kommunen/nav som har ansvar for forvaltningen av introduksjonsordningen (Rambøll, 2011). Det fremheves også at samarbeidet med NAV ikke utnyttes i tilstrekkelig grad i de kommunene hvor forvaltningen av introduksjonsprogrammet er lagt utenfor NAV. Et formalisert samarbeid, felles resultatfokus og individuell tilpasning vil gjøre programmet mer målrettet for deltakerne (Rambøll, 2011). Side 5 av 16

6 Sak 81/16 Klæbu industrier AS Per i dag utgjør Klæbu industrier ikke en organisatorisk avtalepartner i forbindelse med gjennomføring av introduksjonsprogrammet, selv om det foreligger flere delavtaler ifht. bolig og enkeltdeltakere. I sommer ble det inngått en kortvarig 4-ukers avtale om praksisarbeid for 14 av kommunens flyktninger, i forbindelse med EVO sin sommerferie. Dette innebar deltakelse på eksisterende ordinære aktivitet men også ekstratiltak som eks. fasademaling av Sørborgen skole. Evalueringen har vært udelt positiv. Klæbu Industrier AS har tidlig i prosessen om vurdering av økt bosetting av flyktninger i Klæbu, gitt uttrykk for sin positive innstilling til å bidra, og eventuelt bli en viktig aktør i dette arbeidet. Det refereres til saksutredning inkl. eget vedlegg «bosetting flyktninger »: Klæbu Industrier AS ønsker å være en bidragsyter i forhold til arbeidet med integrering av flyktninger. I løpet av de siste årene har Klæbu Industrier hatt deltakere i introduksjonsprogram på språkpraksis og arbeidstrening i bedriften. Dette er en arena som er med å bygge både mestringsfølelse og trygghet for brukeren. Vi ser helt klart nytteverdien av det å komme tidlig ut i en jobbarena er stimulerende på språkutvikling og økt trivselsfaktor. Uavhengig av antall flyktninger som blir bosatt i Klæbu vil Klæbu kommune måtte sette av ressurser til dette arbeidet. For å lykkes med integrering vil deltakelse i arbeidslivet være helt avgjørende og her vil Klæbu Industrier`s 20 års erfaring med tilrettelagt arbeid til mennesker med ulike utfordringer komme godt med. Som alle vet så har Klæbu industrier as ett tett samarbeid med NAV som er en sentral aktør i arbeidet med å bistå flyktninger til et arbeid. Gjennom tidligere erfaringer og gjennom nettverket av Vekst- og attføringsbedrifter i Norge har vi stor tro på at man lykkes best med integreringen når man arbeider med en arbeidsretting av Introduksjons-programmet. Dette dreier seg om tiltak som forbereder til og styrker deltakernes ferdigheter i arbeidslivet. Dette gjøres gjennom: - og arbeidspraksis Planlagte opplegg (se vedlegg) i samlet regi av Klæbu Industrier er etter felles utredning med flyktningetjenesten, bl.a. etter modell fra Lillehammer kommune. En modell som våren 2016 ble introdusert og fremhevet av Fylkesmannen og KS sin flyktningekonferanse. Avtalen vil innebærer minimum 3-5 nye arbeidsplasser hos Klæbu Industrier. Vurdering Uavhengig av den fremtidige kommunesammenslåingen, tilsier den umiddelbare situasjonen i Trondheim og Klæbu de nærmeste årene, behovet for en ny organisering av Klæbu kommune sitt introduksjonsprogram for flyktninger. Uten å kritisere nåværende opplegg for gjennomføring av introduksjonsprogrammet, er det behov og ønske om et mer helhetlig opplegg for flyktninger sin raskere og mer effektive integrering via introduksjonsprogrammet til nye borgere. Side 6 av 16

7 Sak 81/16 Kvalifiseringssenter for innvandrere «INN» i Trondheim er hovedansvarlig for gjennomføring av introduksjonsprogrammet i Trondheim. Sammen med EVO gir de uttrykk for positiv oppfatning av Klæbu sin modell og responderer at denne modellen kan bli et utmerket og viktig supplement til eksisterende modell Trondheim kommune benytter. Avtalen og tiltaket representerer en anledning til felles kompetanse- og næringsutvikling for Klæbu Industrier AS og Klæbu kommune. Avtalen med IMDi åpner kan nemlig åpne for øremerkete kommunale utviklingsmidler spesielt rettet mot sysselsettingstiltak- og prosjekt av flyktninger. Et mulighetsrommet for etablering av egen virksomhetsaktivitet i offentlig eller halvoffentlig regi. Men også oppstart av småskala-virksomhet og entreprenørskap med utgangspunkt i flyktningene selv, er en godt erfart utvikling flere steder. Økonomiske og administrative konsekvenser Forpliktelse på 1-årig avtale i 2017, med intensjon om forlengelse. Høyere kostnad for gjennomføring av introduksjonsprogrammet enn nåværende, men med klar forventning om høyere kvalitet og utbytte og dermed andel deltakere som går over i jobb eller utdanning, og ikke på sosiale ytelser. Side 7 av 16

8 Sak 82/16 Modulbygg - gnr 21/69, Rydlandvegen - klager på vedtak om dispensasjon Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 82/16 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet fastholder sitt vedtak i sak 67/16, og tar ikke klagene fra Dahlstrø og Bjørgum, og fra Opheim, til følge. Det vises til vurderingene i saksframlegget. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Klage fra Pretor Advokat AS, på vegne av Dahlstrø og Bjørgum, brev dat og Klage fra Bernt Olav Opheim, to brev dat Formannskapets sak 67/16, møte Rammetillatelse, dat Krav om utsatt iverksetting, brev dat Saksopplysninger Advokatfirmaet Arntzen de Besche AS v/ advokat John Egil Bergem, har bistått rådmannen med juridiske vurderinger under utformingen av saksfremlegget. Bakgrunn Kommunen har tatt på seg ansvar for bosetting av flyktninger, og har opprettet en flyktningetjeneste for å legge til rette for dette. Det er behov for boliger til 40 flyktninger i Antallet refererer seg til vedtatt mottak i 2015 som det ennå ikke er skaffet boliger til, samt vedtatt mottak for Alternative løsninger er vurdert, herunder leie i det private boligmarkedet. For å kunne dekke behovet er det konkludert med at kommunen selv må gjennomføre utbygging, og at dette må skje ved oppføring av et midlertidig modulbygg. Med bakgrunn i en nærmere vurdering fra administrasjonen ba kommunestyret i møte , sak 15/16, rådmannen om å forberede en realisering på et areal nord for Rydlandvegen. Det ble truffet vedtak om dispensasjon i formannskapets sak 67/16 som er påklaget, og saken gjelder nå saksforberedelse i klagesakene. Side 8 av 16

9 Sak 82/16 Nærmere om prosjektet Med bakgrunn i opplysninger og vurderinger fra flyktningetjenesten ble det i en tidlig fase innhentet ulike skisser. Her ble det lagt til grunn at det skal skaffes tilrettelagte hybler med eget bad og felles oppholdsrom for inntil 10 enslige, samt hybler med felles oppholdsrom og personalbase for 6 enslige mindreårige, samt familieleiligheter med ett og to soverom. Det er nærmere redegjort i saksframlegg i sak 67/16, at man å plassere boligene i et område nord for Rydlandvegen med adkomst fra Rydlandvegen. Det tas sikte på å oppføre boligene som midlertidige modulbygg i en periode for inntil 3-5 år. Planstatus I kommuneplanens arealdel, vedtatt av kommunestyret , er aktuelt areal vist som område for tjenesteyting (område T1). I planen er det dessuten avgrenset to soner, en sentrumskjerne og ytre sentrum. Område T1 inngår i ytre sentrum. Til denne sonen er det i kommuneplanens bestemmelser, kap , pkt. 5, fastsatt følgende: Området skal benyttes til virksomhet som f.eks. offentlige kontorer/institusjoner, kulturlokaler og bedrifter, hovedsakelig arbeidsplassintensiv/besøksintensiv virksomhet, samt til boliger Av kommuneplankartet framgår dessuten en såkalt hensynssone som viser eldre reguleringsplaner som skal videreføres. Denne sonen omfatter ikke den delen av sentrum som ligger nord for Rydlandvegen. I bestemmelsene som er knyttet til kommuneplanens arealdel, kap. 3.1 pkt. 1, framgår dessuten følgende: Innenfor områder for bebyggelse og anlegg, samt fradeling til slike formål, er arbeid eller tiltak ikke tillatt uten at området inngår i reguleringsplan I høringsbrevet ble det fra administrasjonens side hevdet at tidligere vedtatt reguleringsplan for området må betraktes som opphevet. Dette er ikke korrekt. I denne reguleringsplanen er aktuelt areal avsatt til industriformål. Selv om kommuneplanen ikke «viderefører» reguleringsplanen, er den ikke formelt opphevet. En formell oppheving forutsetter en egen prosess, med bl.a. høring og behandling, stort sett på samme måte som i en vanlig reguleringsprosess. For den delen av reguleringsplanen som ikke er i tråd med senere vedtatt kommuneplan, der arealet altså er vist som område for tjenesteyting, vil heller ikke reguleringsplanen være et gyldig rettsgrunnlag for utbygging. Av departementets veileder for regulering anbefales at det i slike tilfeller snarest mulig gjennomføres en prosess med oppheving eller utarbeidelse av en ny reguleringsplan. For det aktuelle arealet ved Rydlandvegen settes det nå i gang arbeid med en ny reguleringsplan. Forslag til plan forventes å foreligge i løpet av høsten. Konsekvensen av forholdene det er gjort rede for ovenfor, er at vedtaket i saken må forholde seg til arealformålet i både tidligere vedtatt reguleringsplan og kommuneplan, samt kommuneplanens krav om regulering. Nærmere om behandlingen av dispensasjonssaken og søknaden om rammetillatelse. Det følger av hva som er sagt om planstatus, at gjennomføring av prosjektet er avhengig av at kommunen som plan- og forvaltningsmyndighet vurderer og fatter vedtak om midlertidig dispensasjon, fra gjeldende planer med hjemmel i plan- og bygningsloven Det ble Side 9 av 16

10 Sak 82/16 besluttet å behandle disse dispensasjonene som en egen sak, mens byggesaken (rammetillatelse og igangsettingstillatelse) behandles separat på grunnlag av søknad fra Asplan Viak, som er engasjert for å bistå med prosjektering og gjennomføring av prosjektet. Dispensasjoner som ikke gjelder planer, er forutsatt behandlet som ledd i søknaden om rammetillatelse. Som grunnlag for dispensasjonsvedtaket ble det gjennomført høring i henhold til plan- og bygningsloven kap. 19. De tre uttalelsene fra høringen er oppsummert og kommentert i sak 67/16. I møte fattet formannskapet følgende enstemmige vedtak: «Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-3 midlertidig dispensasjon fra gjeldende planer for oppføring av modulbygg ved Rydlandvegen, jf. situasjonsplan dat Dispensasjonen gjelder for en periode på inntil 5 år, og er knyttet til: Kommuneplanens arealdel, vedtatt arealformålet «Tjenesteyting», område T1 Kommuneplanens arealdel, bestemmelsene kap. 3.1 krav om reguleringsplan før fradeling og tillatelse til tiltak Reguleringsplan for Klæbu sentrum, vedtatt arealformålet «Industri» Ut fra en samlet vurdering mener formannskapet fordelene med dispensasjon er klart større enn ulempene, og begrunner vedtaket med følgende: Vilkår: Kommunen har et stort samfunnsansvar med hensyn til å bosette flyktninger. Det er behov for rask utbygging av boliger, og det foreligger ikke realistiske alternativer på kort sikt. Dispensasjonen er midlertidig, og legger ikke vesentlige bindinger på regulering og framtidig utvikling av området. Det legges ikke hindringer for andre viktige, konkrete prosjekter knyttet til næringsutvikling eller offentlig virksomhet Det må ved den videre prosjektering sikres tilfredsstillende støyforhold for boligene i henhold til T-1442 «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging».» Asplan Viak sendte nabovarsel og rammesøknad Rammetillatelse ble gitt ved administrativt vedtak Klagefristen på rammetillatelsen er ennå ikke utløpt. Det har kommet inn klager på dispensasjonsvedtaket fra Bernt Olav Opheim og fra May Helen og Egil Dahlstrø og Kristin og Vidar Bjørgum. Kommunen må foreta forberedende klagebehandling etter fvl. 33 og ta standpunkt til om klagene skal avvises, om vedtaket om dispensasjon skal omgjøres eller om det fastholdes. I det siste tilfellet vil saken bli sendt videre til Fylkesmannen for klagebehandling. Klagene på dispensasjonsvedtaket er innkommet i rett tid, og rådmannen ser ikke grunner som tilsier at klagene må avvises. De må derfor tas til realitetsbehandling. Side 10 av 16

11 Sak 82/16 Klager på dispensasjonsvedtaket Bernt Olav Opheim, som er beboer i området (Lunheimvegen 30), har i to brev datert , innkommet , påklaget formannskapets vedtak om dispensasjon. I det ene brevet anføres det at kommunen ikke har gjennomført tilstrekkelige undersøkelser i området for å ivareta viltloven og naturmangfoldloven. Opheim påpeker at han har informert om at det finnes amfibier i området som vil bli berørt av inngrepet som utbyggingen representerer. Hans døtre har funnet rumpetroll der, og det er fare for at et leveområde for frosk vil forsvinne. Dessuten er det også observert flaggermus i området, og disse vil få ødelagt sitt leveområde ved utbyggingen. Opheim savner en konsekvensutredning av disse virkningene. I det andre brevet pekes det på at kommunen har oversett faren for brann i flyktningeboligene, som statistisk er relativt høy. Det er uheldig å etablere så brannutsatte boliger midt i et boligfelt. Opheim viser også til sine henvendelser i høringen, der han påpekte problemet med svekket brannberedskap i forbindelse med ombygging av fv. 704 gjennom Sjøla. For øvrig har Opheim i det ene klagebrevet bedt om at utbyggingen blir stoppet i påvente av nærmere utredning av visse spørsmål og inntil klagesaken er avgjort. Denne anmodningen om utsatt iverksetting er avslått ved kommunens brev av , jf. vedlegg 5. Pretor Advokat v/advokatfullmektig Eirik Bøe Sletten har i brev datert innlevert klage på vegne av May Helen og Egil Dahlstrø og Kristin og Vidar Bjørgum. Klagen er supplert i et brev datert I klagen er det for det første påpekt at verken nabovarselet fra Asplan Viak eller klagernes merknader til dette, er nevnt i saksframlegget i dispensasjonssaken. Det påpekes herunder at det er dårlig kommunikasjon mellom kommunen og Asplan Viak. Forholdene anføres å være en saksbehandlingsfeil, jf. fvl. 17, da saken ikke er tilstrekkelig opplyst. For det andre påpekes det at tiltaket krever dispensasjon fra følgende forhold i tillegg til de tre forholdene som vedtaket i sak 67/16 omfatter: Kommuneplanens arealdel pkt. 3.1 nr. 4 bokstav a), rekkefølgekrav for infrastruktur/ grønnstruktur. Kommuneplanens arealdel pkt nr. 5, bestemmelse til sonen «ytre sentrum». Kommuneplanens arealdel pkt nr. 6, minimum utnyttelsesgrad. Reguleringsplan for Klæbu sentrum pkt. 2.3, bevaring av vegetasjon. Reguleringsplan for Klæbu sentrum pkt. 2.5, grad av utnytting. Reguleringsplan for Klæbu sentrum pkt. 2.7, universell utforming. Reguleringsplan for Klæbu sentrum pkt. 5.1 og 5.3. Vegloven 29 andre ledd, avstand fra veg. Plan- og bygningsloven 29-4, avstand til nabogrense. Plan- og bygningsloven 20-1 bokstav k, terrenginngrep ved opparbeidelse av nødvendig infrastruktur i strid med plan. Det er vist til at Asplan Viak har bebudet søknad om dispensasjon fra ytterligere tre forhold. Siden det kreves flere dispensasjoner enn det som er behandlet, kan søknaden om dispensasjon ikke innvilges, og det foreligger en saksbehandlingsfeil. Side 11 av 16

12 Sak 82/16 I klagen anføres det videre at det er en saksbehandlingsfeil at de to kumulative vilkårene i pbl ikke er behandlet hver for seg, men samlet. Kommunen har dessuten overhodet ikke vurdert om det andre vilkåret foreligger, nemlig at dispensasjon ikke kan gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Kommunens begrunnelse er også mangelfull, fordi det ikke framgår hvilke faktiske forhold vurderingene bygger på, og fordi det ikke vises til de reglene vedtaket bygger på. Klagerne gjør gjeldende at de påberopte saksbehandlingsfeilene kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. Vedtaket er derfor ugyldig. Samlet vurdering Klagen fra Opheim Opheims innsigelser var kjent for kommunen ved behandlingen av dispensasjonssaken gjennom høringsuttalelser fra Opheim. Spørsmålene er kommentert under pkt. 1 og 2 i gjennomgangen av uttalelser i saksframlegget. Klagene bringer ikke inn nye opplysninger som gir grunnlag for rådmannen til å endre den vurderingen som ble gitt, men på bakgrunn av klagen er det hensiktsmessig å utdype vurderingen noe: Med bistand fra biolog Ingvar Stenberg er det de siste årene gjennomført omfattende viltregistreringer i hele kommunen. Man har gjennomgått alle områder som er ansett aktuelle som verdifulle leveområder for vilt. Undersøkelsene har ikke gitt indikasjoner på at området ved Rydlandvegen er verdifullt i denne sammenhengen, og det er derfor heller ikke blitt prioritert for nærmere registrering. Dette henger også sammen med områdets egenskaper og beliggenhet. Det er tale om et mindre areal med vegetasjon omgitt av veger og bebyggelse på alle kanter. Enkeltstående observasjoner gir ikke grunnlag for å tro at arealet er et betydningsfullt leveområde for dyrelivet. Arter som har tilhold her, har med stor sannsynlighet tilgang til alternative leveområder i Klæbu. Området berøres ikke av registrerte naturtyper av verdi, og heller ikke av truede ellers sårbare rødlistearter som framgår av Miljødirektoratets naturbase. Området er ikke registrert som viktig viltområde. Fylkesmannen har gitt uttalelse som sektormyndighet i høringen og har ikke hatt merknader til disse forholdene. Det arealet som skal utbygges, er en del av et sentrumsområde som ble avsatt til utbygging for over 30 år siden, og som i senere planer, inkludert gjeldende kommuneplan og reguleringsplan, er disponert til utbyggingsformål. De hensyn som påpekes i klagen, har derfor vært vurdert gjentatte ganger, uten at man har funnet at de har tilstrekkelig vekt til å skjerme dette arealet. Når det gjelder brannsikkerhet, vil de planlagte bygningene fylle alle krav etter dagens regelverk for slike bygg. Det er i innspill fra Opheim vist til medieoppslag om økt brannrisiko ved norske asylmottak. Dette er imidlertid ordinære boliger. Det er ingen indikasjoner på at brannrisikoen ved slike boliger er like høye som ved institusjoner. Bebyggelsens karakter og plassering gir heller ingen særlig risiko for omgivelsene ut over det som er vanlig. Kravene til brannberedskap er sikret i regelverk og de avtaler kommunen har inngått og forutsettes opprettholdt også ved midlertidige vegstenginger. I den grad vegarbeid svekker Side 12 av 16

13 Sak 82/16 beredskapen, vil det for øvrig gjelde store deler av Klæbu på lik linje med det aktuelle området. På denne bakgrunn finner rådmannen at klagen fra Opheim ikke gir grunn til å endre vedtaket. Klagen fra Dahlstrø og Bjørgum Klagen fra Advokatfirmaet Pretor AS på vegne av Dahlstrø og Bjørgum synes å bygge på en forutsetning om at sak 67/16 er ment å være en behandling av alle dispensasjonsspørsmål som byggesaken reiser. Dette er en misforståelse. Bl.a. fordi saken ville kreve et visst antall dispensasjoner, valgte kommunen å gjennomføre en særskilt behandling av de overordnede spørsmål om dispensasjon fra planformål. Øvrige dispensasjoner som måtte være nødvendige, ble forutsatt behandlet sammen med søknaden om rammetillatelse. Det må beklages at dette ikke ble uttrykt tydeligere i høringsbrevet i dispensasjonssaken. Men sammenhengen framgår av at høringen og vedtaket i sak 67/16 kun gjaldt dispensasjon etter pbl. kap. 19, og at det ble levert særskilt søknad om rammetillatelse som også inneholdt søknader om dispensasjon. Det som er nevnt, innebærer at det ikke er noen saksbehandlingsfeil at sak 67/16 bare omfattet noen av de dispensasjoner som var nødvendige. Vedtaket innebar heller ikke noe klarsignal for prosjektet, men fjernet bare noen hindringer for at det kunne gis rammetillatelse. Pbl forutsetter for øvrig uttrykkelig at søknader om dispensasjon kan fremmes separat og ikke sammen med byggesøknad. Kravet om nabovarsel er ivaretatt ved den gjennomførte høringen. Høringsbrevet gikk lenger enn et ordinært varsel etter 21-3, ved at det også ble gitt en omfattende begrunnelse for søknaden med sikte på å gi et godt grunnlag for eventuelle uttalelser. I lys av det som er nevnt, er det heller ingen saksbehandlingsfeil av nabovarselet og uttalelsen fra Pretor til rammesøknaden ikke ble tatt med eller vist til i saksframlegget i sak 67/16. De dispensasjonsspørsmål som skulle avgjøres, var forsvarlig belyst ved den høringen som var gjennomført. På denne bakgrunn mener rådmannen at saken er tilstrekkelig utredet, jf. fvl. 17, og at det ikke foreligger saksbehandlingsfeil knyttet til saksgangen. Ut fra det som er sagt foran, er det ikke nødvendig å gå inn på alle de punkter som er oppregnet i klagen som forhold som krever dispensasjon. Behandling av disse hører eventuelt hjemme i saken om rammetillatelse. Det er likevel grunn til å knytte kommentarer til noen av punktene. Kommuneplanens arealdel pkt. 3.1 nr. 4 bokstav a) stiller krav om opparbeidelse av infrastruktur og grønnstruktur før områder til bebyggelse og anleggsformål tas i bruk. Den nødvendige infrastrukturen og grønnstrukturen for området er etablert fra før. Behovet for interne grøntområder og friområder ivaretas i byggesaken. Det er derfor ikke nødvendig med dispensasjon fra kommuneplanen på dette punktet. Kommuneplanens arealdel pkt nr. 5 fastsetter krav til disponering av området kalt «ytre sentrum». Det følger imidlertid uttrykkelig av innledningen til pkt at bestemmelsene bare gjelder ved reguleringsendringer og videre detaljregulering. I dette tilfellet baseres Side 13 av 16

14 Sak 82/16 byggetiltaket på dispensasjon fra eksisterende regulering og fra kommuneplanens arealformål, og pkt nr. 5 er derfor ikke noe selvstendig punkt for dispensasjon. Kommuneplanens arealdel pkt nr. 6 setter krav til minimum utnyttingsgrad. Det framgår av bestemmelsen at kravet knytter seg til det enkelte kvartal, og dette kravet er ivaretatt. Et sentralt punkt i klagen gjelder vurderingen av vilkårene for dispensasjon. Rådmannen er ikke enig i at de to kumulative vilkårene i pbl 19-2 nødvendigvis må vurderes hver for seg. Det må derimot komme fram i begrunnelsen at alle vilkårene har vært vurdert. Etter rådmannens syn inneholder den samlede vurderingen i saksframlegget i sak 67/16 alle de hensyn som er relevante for vurderingen etter 19-2 andre ledd, men det erkjennes at begrunnelsen ikke er tydelig nok til at dette kommer klart fram. Kravet om at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, ikke skal bli vesentlig tilsidesatt, er ivaretatt ved at tiltaket er en midlertidig løsning for inntil 5 år. Den hindrer ikke framtidig utvikling eller gjennomføring av ny reguleringsplan for området. Kommuneplanen og reguleringsplanen har ulike arealformål, men begge forutsetter at arealet skal brukes til bebyggelse. Reguleringsplanen er forholdsvis gammel. Det vil derfor være helt nødvendig med en ny reguleringsplan for videre utbygging. Det midlertidige tiltaket hindrer ikke dette. Rådmannen kan heller ikke se at hensynene bak lovens formålsbestemmelse blir tilsidesatt ved en dispensasjon. Fordelene med dispensasjon er betydelige i lys av det viktige ansvaret kommunen har for bosetting av flyktninger og de konkrete forpliktelser man har tatt på seg i så måte innenfor et begrenset tidsrom. Ulempene ved byggetiltaket er begrensede, både planfaglig og med hensyn til konkrete virkninger for naboer og andre berørte. Prosjektet konkurrerer heller ikke med andre viktige behov eller prosjekter innenfor næringsutvikling eller offentlig virksomhet. Det er derfor liten tvil om at fordelene ved dispensasjon overstiger ulempene. På denne bakgrunn tilrår rådmannen at vedtaket i sak 67/16 fastholdes, og at saken sendes til Fylkesmannen for videre klagebehandling. Side 14 av 16

15 Sak 83/16 Kommunereformen - sammenslåing av Klæbu- og Trondheim kommuner Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 83/16 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet tar orienteringen til etterretning. SAKSUTREDNING Saksopplysninger I felles formannskapsmøte mellom Trondheim og Klæbu den 23.august, legger rådmennene i de to kommunene frem et notat som beskriver hvordan de tenker seg organiseringen av arbeidet med sammenslåingen fram til Stortinget formelt skal vedta sammenslåing våren Saken om organisering skal behandles i kommunestyret i Klæbu den 8.september og i bystyret i Trondheim den 29.september. Forut for behandlingen i Trondheim vil saken gå i komite for finans og næring. I Klæbu vil formannskapet i møtet den 26.august få en orientering om saken og forslag til innstilling i saken. Vurdering Rådmannen er av den oppfatning at det evt. kan legges opp til et ekstraordinært formannskap, før kommunestyremøtet den 8.september, hvis formannskapet anser det for nødvendig. Side 15 av 16

16 Sak 84/16 Åpen post, formannskapet Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 84/16 Formannskapet Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Saker / Tema 1. Formannskapet «Åpen post» 16.06: - Spørsmål om besøk fra- og forholdet til vennskapskommunen Larsmo. Formannskapet ber ordfører og rådmann fremme sak for formannskapet til høsten. - Spørsmål om involvering fra omsorgsutvalget i prosjektet for nytt sykehjem. 2. Formannskapet 30.06: Sak 79/16 Bosetting av flyktninger - endring i sammensetning - Rekruteringskampanje for å skaffe foster-/vertsfamilier for enslige mindreårige 3. Formannskapet 30.06:«Åpen post», Moodden reservasjon. Rådmannen ved kommunalsjef Anders Stenvig orienterte. Klæbu industrier koordinerer bruken av området. Formannskapet ber rådmannen komme tilbake til saken. Side 16 av 16

17 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/2-16 Referat og meldinger, formannskap og kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom

18 Delegerte vedtak Dato: tom Utvalg: Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 16/ DS BYG 72/16 EIEN/KOM/B/E/A/FSO WSP Norge AS Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Komplettering til byggesak - Ståggåvegen gnr 28/15 13/ DS BYG 74/16 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Selberg Arkitekter AS Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Byggesak - gnr 38/5 -Langmo - oppfylling 16/ DS BYG 75/16 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Tiller Varmefag Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Søknad rehabilitering pipe gnr 42/16 - Skjøla 12 16/ DS BYG 79/16 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Vassfjellkapellet v/egil Eide Søknad innvilget Dispensasjon - Bygging av vedbod på Vassfjellkapellet (Gnr 42/1/1) 16/ DS BYG 80/16 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Andreas Moltu Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Byggesøknad for garasje gnr 21/235 Buevegen Klæbu 16/ DS BYG 81/16 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Stig Bakken Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - oppfylling - Granmo 16/ DS BYG 83/16 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Sissel Beate Hansen Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Byggeøknad gnr 20/180 Torvmarkvn 6 f - endring av boder til soverom 16/ DS BYG 85/16 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Asplan Viak As Søknad innvilget Rammetillatelse - Byggesøknad- gnr 21/69 - Rydlandvegen - nytt bygg

19 16/ DS BYG 87/16 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Torkil Bakken Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Byggesøknad - gnr 20/233 - Nordekkervn 1A - utvidelse av veranda 16/ DS BYG 88/16 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Veiberg Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Furuhaugvegen 25 16/ DS BYG 89/16 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Knut Stølen Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Byggesøknad - gnr 28/13 - nytt bygg, naust i rekke ved Selbusjøen 16/ DS DEL 82/16 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Magnar Renå Søknad innvilget Delegert vedtak - Delingssak - gnr 29/5 /16 16/ DS DEL 86/16 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Jørund Braa Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Delingssak gnr 20/43 - Vinteråsvn 8 Side 2

20 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: tom Utvalg: Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 16/ RÅD/STAB/STØ/SLI /16 Hovedutskrift - Møte i Eldrerådet den / EIEN/KOM//GSU N /16 Trondheim kommune Miljøpakken trinn 3, grunnlagsdokument - uttalelse 16/ RÅD/STAB/STØ/SLI /16 KonSek IKS Kontrollutvalgets møteprotokoll / RÅD/STAB/STØ/SLI 057 & /16 IKA Trøndelag Postmottak Referat Representantskapsmøte / RÅD/STAB/STØ/SLI 020 & /16 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Endringer i inndelingslova og kommuneloven - brev til kommuner og fylkeskommuner om ikrafttredelse 15/ RÅD/STAB/STØ/SLI /16 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Endringer i valgloven - brev til kommuner og fylkeskommuner om ikrafttredelse av vedtak 13/ RÅD/STAB/STØ/SLI D /16 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vedtak i lovlighetskontroll - sak 17/16 Klæbu golfsenter 16/ RÅD/STAB/STØ/SLI /16 KonSek Midt-Norge IKS Protokoll fra styremøte i Konsek / RÅD/STAB/STØ/SLI D /16 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Lovlighetskontroll av kommunestyrets vedtak - omgjøring av kommunal garanti - Klæbu golfsenter

21 13/ RÅD/STAB/STØ/SLI D /16 Saksnr 77/16 fra møte i Formannskapet Saksprotokoll - Lovlighetskontroll av kommunestyrets vedtak i sak 17/16 - omgjøring av kommunal garanti - Klæbu Golfsenter AS 11/ RÅD/STAB/STØ/SLI X /16 Sør-Trøndelag fylkeskommune Valg av skjønnsmedlemmer i Sør-Trøndelag fylke for perioden / EIEN/KOM//GSU 143 & /16 Forum for natur og frlluftsliv i Sør-Trøndelag Angående kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan i Klæbu kommune 15/ EIEN/KOM/B/E/A/HEGG GNR /16 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klage på dispensasjon fra kommuneplanens areaøsel for fradeling

22 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anders Stenvig Arkiv: F31 &73 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/42-92 Samarbeidsavtale om flyktninger med Klæbu industrier Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner fremlagte samarbeidsavtale med Klæbu industrier AS, datert , for operativ gjennomføring av kommunens introduksjonsprogram for flyktninger. SAKSUTREDNING Oppfølging av kommunestyrets vedtak 2.mars Kommunestyret ber rådmannen inngå 3-årig program- og bosettingsavtale med IMDi Midt- Norge for perioden Avtalen baserer seg på bosetting av ca. 150 flyktninger i aktuelle avtaleperiode. Kommunestyret legger til grunn at nødvendige supplerende avtaler fremlegges for kommunestyrets godkjenning. (adm. understreking) Rådmannen foreslår en ny samarbeidsavtale med Klæbu Industrier AS med tanke på gjennomføring av lovbestemt introduksjonsprogram for voksne flyktninger i Klæbu kommune. Avtalen omhandler: Operativ gjennomføring av kommunens introduksjonsprogram og norskopplæring for nyankomne innvandrere, jfr. Lov om introduksjonsordning Avtalen trer i kraft fra 1.januar 2017 og gjelder i første omgang som et 1-årig prosjekt. 1.året 2017 oppfattes av begge parter som et oppstartsår, og skal danne grunnlag for en innholdsmessig- og økonomisk evaluering senest ilpa. oktober måned Senest 1.november 2017 skal avtalen være forlenget/revidert for Om en part ikke ønsker å videreføre avtalen per. 1.nov. 2017, gjelder 1.juli 2018 som opphørsdato. Ved videreføring av avtalen gjelder en gjensidig oppsigelsestid på ½ år/ 6 mnd. Nåværende organisering «introduksjonsprogram»

23 I dag er kommunens organisering av introduksjonsprogrammet oppdelt i to(2) selvstendige deler: A. Norsk- og samfunnskunnskap gjennom avtale med Enhet for voksenopplæring i Trondheim (EVO). Dette innebærer at flyktninger og innvandrere pendler til Trondheim 3 ulike dager i uken for gjennomføring av teoretisk norskopplæring. B. Arbeidspraktisk relatert aktivitet. Flyktningetjenesten i Klæbu organiserer utplassering på praksisplasser i Klæbu og omegn de resterende 2 dagene i uken. Ny situasjon Med et vesentlig større antall flyktninger bosatt i Klæbu gir det grunnlag og mulighet til å organisere eget helhetlig program i Klæbu. Med et samlet antall på over 50 deltakere i introduksjonsprogrammet, åpner det for etablering av nivåbaserte opplæringsgrupper med et tilstrekkelig antall deltakere (14-24 avhengig av nivå). Samtidig melder EVO i Trondheim om egne store kapasitetsutfordringer og skeptiske til å kunne å tilby en økt kontingent flyktninger fra Klæbu plass fra nyåret. I høst har EVO bl.a. måttet redusere sitt undervisningstilbud fra 18 til 15 timer uken pga kapasitetsproblemer. Vedlegg 1. «Samarbeidsavtale mellom Klæbu Industrier AS og Klæbu kommune» 2. Tiltakskjede bosetting flyktninger aug16» 3. «Mål, innhold og aktivitetsbeskrivelse for gjennomføring av fulltidsprogram v/ Klæbu Industrier» Saksopplysninger Introduksjonsprogrammet Introduksjonsprogrammet er et kommunalt tilbud og er en av de to ordningene i introduksjonsloven. Programmet varer som regel i to år, men kan være kortere dersom personen ikke lenger har behov for å delta i programmet. Programtiden kan forlenges ved behov. Programmet er obligatorisk og skal være på fulltid, det vil si: 37,5 timer per uke for et program uten krav til forberedelser eller etterarbeid, eller 30 timer per uke for et program hvor de ulike tiltak stiller betydelige krav til egenaktivitet Deltakerne mottar introduksjonsstønad så lenge de deltar i programmet. Hoveddelen av programmet skal bestå av opplæring i norsk og samfunnskunnskap og tiltak som forbereder

24 til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet. Opplæring og tiltak skal beskrives i en individuell plan som er utarbeidet i fellesskap med og tilpasset den enkelte deltaker. Kommunen kan velge å organisere opplæringen selv gjennom en kommunal voksenopplæring, eller de kan kjøpe tjenesten fra private godkjente tilbydere. Kommuner kan også velge å gå sammen med nabokommuner og lage felles tilbud Arbeidsrettet norskopplæring Læreplanen åpner for at opplæringen kan foregå helt eller delvis på en praksisplass eller deltakerens arbeidsplass, både innenfor og utenfor introduksjonsprogrammet og på heltid eller deltid. For deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn (spor 1) og analfabeter vil det være nyttig å organisere opplæringen med sikte på å få konkret arbeidserfaring, norskferdigheter og kompetanse i deler av fag knyttet til en arbeidsplass. For deltakere med en del skolegang (spor 2) kan det passe bedre med et opplæringsløp med norskopplæring kombinert med fagopplæring og arbeidspraksis. For deltakere med god almenndanning (spor 3) bør opplæringen legge til rette for at deltakeren raskt kommer ut i selvstendig arbeid, slik at de får arbeidserfaring og fast tilknytnig til arbeidslivet. Det framgår av rundskriv til introduksjonsloven at formålet med introduksjonsprogrammer er å tilby deltakerne helhetlig kvalifisering uten dødtid mellom tiltakene, brukermedvirkning, individuell tilpasning og rask overgang til ordinær utdanning og yrkesliv (BLD, 2015). I rundskriv fra 2015 skisserer myndighetene viktigheten av et velfungerende samarbeid mellom kommune, NAV lokalt og Voksenopplæringen for å sikre en klar ansvarsdeling, unngå dobbeltarbeid og bidra til et effektivt og målrettet introduksjonsprogram for den enkelte deltaker (ASD, 2007). Til tross for slike føringer står norske kommuner svært fritt til å velge hvordan de vil organisere arbeidet, og hvilke kommunale institusjoner som skal ha hovedansvar for introduksjonsprogram. I dette handlingsrommet ligger det mange muligheter, men også mange potensielle fallgruver som kan lede til store forskjeller i resultat for deltakerne og ineffektiv organisering av introduksjonsprogrammet. Tidligere analyser gir grunnlag for å anta at det er et stort potensial for at introduksjonsprogrammet kan gi bedre resultater dersom aktørene lokalt samarbeider bedre. En kvantitativ studie finner store forskjeller i resultater mellom ulike kommuner, og forskjellene kan i liten grad forklares av deltakernes sammensetning eller lokalt arbeidsmarked (Tronstad 2015, (Lillegård og Seierstad, 2013) I en rapport fra Rambøll konkluderes det med at flere deltakere vil kunne gå over til arbeid eller utdanning etter avsluttet program dersom man forbedrer samarbeidsrelasjonen mellom voksenopplæringen og enheten i kommunen/nav som har ansvar for forvaltningen av introduksjonsordningen (Rambøll, 2011). Det fremheves også at samarbeidet med NAV ikke utnyttes i tilstrekkelig grad i de kommunene hvor forvaltningen av introduksjonsprogrammet er lagt utenfor NAV. Et formalisert samarbeid, felles resultatfokus og individuell tilpasning vil gjøre programmet mer målrettet for deltakerne (Rambøll, 2011). Klæbu industrier AS

25 Per i dag utgjør Klæbu industrier ikke en organisatorisk avtalepartner i forbindelse med gjennomføring av introduksjonsprogrammet, selv om det foreligger flere delavtaler ifht. bolig og enkeltdeltakere. I sommer ble det inngått en kortvarig 4-ukers avtale om praksisarbeid for 14 av kommunens flyktninger, i forbindelse med EVO sin sommerferie. Dette innebar deltakelse på eksisterende ordinære aktivitet men også ekstratiltak som eks. fasademaling av Sørborgen skole. Evalueringen har vært udelt positiv. Klæbu Industrier AS har tidlig i prosessen om vurdering av økt bosetting av flyktninger i Klæbu, gitt uttrykk for sin positive innstilling til å bidra, og eventuelt bli en viktig aktør i dette arbeidet. Det refereres til saksutredning inkl. eget vedlegg «bosetting flyktninger »: Klæbu Industrier AS ønsker å være en bidragsyter i forhold til arbeidet med integrering av flyktninger. I løpet av de siste årene har Klæbu Industrier hatt deltakere i introduksjonsprogram på språkpraksis og arbeidstrening i bedriften. Dette er en arena som er med å bygge både mestringsfølelse og trygghet for brukeren. Vi ser helt klart nytteverdien av det å komme tidlig ut i en jobbarena er stimulerende på språkutvikling og økt trivselsfaktor. Uavhengig av antall flyktninger som blir bosatt i Klæbu vil Klæbu kommune måtte sette av ressurser til dette arbeidet. For å lykkes med integrering vil deltakelse i arbeidslivet være helt avgjørende og her vil Klæbu Industrier`s 20 års erfaring med tilrettelagt arbeid til mennesker med ulike utfordringer komme godt med. Som alle vet så har Klæbu industrier as ett tett samarbeid med NAV som er en sentral aktør i arbeidet med å bistå flyktninger til et arbeid. Gjennom tidligere erfaringer og gjennom nettverket av Vekst- og attføringsbedrifter i Norge har vi stor tro på at man lykkes best med integreringen når man arbeider med en arbeidsretting av Introduksjons-programmet. Dette dreier seg om tiltak som forbereder til og styrker deltakernes ferdigheter i arbeidslivet. Dette gjøres gjennom: - og arbeidspraksis ientert norskopplæring Planlagte opplegg (se vedlegg) i samlet regi av Klæbu Industrier er etter felles utredning med flyktningetjenesten, bl.a. etter modell fra Lillehammer kommune. En modell som våren 2016 ble introdusert og fremhevet av Fylkesmannen og KS sin flyktningekonferanse. Avtalen vil innebærer minimum 3-5 nye arbeidsplasser hos Klæbu Industrier. Vurdering

26 Uavhengig av den fremtidige kommunesammenslåingen, tilsier den umiddelbare situasjonen i Trondheim og Klæbu de nærmeste årene, behovet for en ny organisering av Klæbu kommune sitt introduksjonsprogram for flyktninger. Uten å kritisere nåværende opplegg for gjennomføring av introduksjonsprogrammet, er det behov og ønske om et mer helhetlig opplegg for flyktninger sin raskere og mer effektive integrering via introduksjonsprogrammet til nye borgere. Kvalifiseringssenter for innvandrere «INN» i Trondheim er hovedansvarlig for gjennomføring av introduksjonsprogrammet i Trondheim. Sammen med EVO gir de uttrykk for positiv oppfatning av Klæbu sin modell og responderer at denne modellen kan bli et utmerket og viktig supplement til eksisterende modell Trondheim kommune benytter. Avtalen og tiltaket representerer en anledning til felles kompetanse- og næringsutvikling for Klæbu Industrier AS og Klæbu kommune. Avtalen med IMDi åpner kan nemlig åpne for øremerkete kommunale utviklingsmidler spesielt rettet mot sysselsettingstiltak- og prosjekt av flyktninger. Et mulighetsrommet for etablering av egen virksomhetsaktivitet i offentlig eller halvoffentlig regi. Men også oppstart av småskala-virksomhet og entreprenørskap med utgangspunkt i flyktningene selv, er en godt erfart utvikling flere steder. Økonomiske og administrative konsekvenser Forpliktelse på 1-årig avtale i 2017, med intensjon om forlengelse. Høyere kostnad for gjennomføring av introduksjonsprogrammet enn nåværende, men med klar forventning om høyere kvalitet og utbytte og dermed andel deltakere som går over i job eller utdanning, og ikke på sosiale ytelser.

27 Flyktningetjenesten Barnevern Flyktnin getj Flyktnin getj Flyktnin getj IMDi info flyktninger om bosetting Flyktningetjenesten Boligkontor Flyktningetj FLYKTNINGETJENESTEN FLYKTNINGETJENESTEN, FLYTSKJEMA - BOSETTING OG INTEGRERING AV FLYKTNINGER KLÆBU KOMMUNE, fra høsten /as LEID BOLIG VOKSNE VELKOMST OG INNKVARTERING Driftsavdeling Praktisk innflytting KIRKELIG FELLESRÅD velkomst VELKOMST 1 4 uker KIRKELIG FELLESRÅD Bli-kjent HELSE NAV Info og kartlegging INTRODUKSJONSPROGRAM Fra 2 mnd. - inntil 2 år KLÆBU INDUSTRIER Operativ ansvarlig Fulltidsprogram Norsk & samf. Språkpraksis Kvalifisering FRIVILLIGHETSSENT. Fadderopplegg KIRKELIG FELLESRÅD Bli-kjent aktivitet NAV Kvalifisering, jobb MÅL over 60 % i jobb, utdann. og selvhjulpen TOLKETJENESTE avtaler FRIVILLIGHETSSENTRAL fadderintroduksjon husleie, støtteord., egen bolig Skole (barn 5 16) Barnehage (barn 0 5) HELSE LAG OG ORG.: FRITID Arbeidspraksis i kommune og næringsliv Omsorg og veiledning til 23 år. Økonomi til 20 år EM (15-18 år) Tilsyn og veiledning Egen leid bolig SKOLE HELSE Barnevern Råd og veiledning til 23 år. Økonomi til 20 år MÅL Alle selvhjulpen etter fylte 20 år FOSTER- HJEM til fylte SKOLE HELSE Barnevern Vertsfamilie SKOLE HELSE Barnevern

28

29

30

31

32

33 Samarbeidsavtale mellom Klæbu industrier AS og Klæbu kommune Avtalen omhandler: o Operativ gjennomføring av kommunens introduksjonsprogram og norskopplæring for nyankomne innvandrere, jfr. Lov om introduksjonsordning Tidspunkt og varighet Avtalen trer i kraft fra 1.januar 2017 og gjelder i første omgang som et 1-årig prosjekt. 1.året 2017 oppfattes av begge parter som et oppstartsår, og skal danne grunnlag for en innholdsmessig- og økonomisk evaluering senest ilpa. oktober måned Senest 1.november 2017 skal avtalen være forlenget/revidert for Om en part ikke ønsker å videreføre avtalen per. 1.nov. 2017, gjelder 1.juli 2018 som opphørsdato. Ved videreføring av avtalen gjelder en gjensidig oppsigelsestid på ½ år/ 6 mnd. Introduksjonsprogrammets mål og innhold 1

34 Godkjenning Avtalen forutsetter Klæbu kommune sin formelle godkjenning av Klæbu industrier som ansvarlig for introduksjonsprogram, herunder norskopplæringen jfr. Introduksjonslovens 18.3 Opplæringen skal gis av kommunen eller av andre som kommunen har samarbeid med (tredje ledd). Det følger av bestemmelsens tredje ledd at opplæringen i norsk og samfunnskunnskap skal gis av kommunen selv eller andre som kommunen har etablert et samarbeid med. Kommunen kan samarbeide med andre kommuner om denne oppgaven, eller benytte godkjente studieforbund, fjernundervisningsinstitusjoner eller andre private tilbydere, herunder statlig godkjente private aktører. Det er kommunen selv som avgjør om den vil bruke private tilbydere og i så fall hvilke. Kommunen kan velge en løsning hvor deler av opplæringen gis av kommunen selv, og det resterende gis av en eller flere private tilbydere. Lovbestemmelsen bruker begrepet godkjenner. I praksis skjer godkjenningen ved at kommunen innga r et samarbeid med den private tilbyderen. Den statlige godkjenningsordningen forvaltes av VOX. Avtalen forutsetter følgelig også Klæbu industrier AS sin godkjenning fra VOX. Myndighet Klæbu kommune v/ flyktningetjenesten er overordnet myndighet ifht. oppfølging av avtalen, introduksjonsprogram og overfor deltakere hos Klæbu industrier. Klæbu industrier AS er delegert pedagogisk, praktisk og organisatorisk myndighet overfor deltakerne. Definisjoner Avtalen omfatter de innvandrere som har rett og plikt, eller bare rett til deltakelse i introduksjonsprogrammet og/eller norsk med samfunnskunnskap. Klæbu industrier har også som intensjon å inkludere opplæringstilbud til innvandrere med plikt til norskopplæring, siden denne gruppen ikke er omfattet av offentlig tilskuddssystem. Disse vil dermed selv måtte betale en studieavgift direkte til Klæbu industrier. Introduksjonsprogrammet for innvandrere varer i inntil 2 år, med ekstraordinær mulighet for forlengelse med enda 1 år. Introduksjonsprogrammet er et fulltids- og helårsprogram. Tilbudet skal være faglig forsvarlig, det vil si i henhold til definerte krav i lov og forskrift. Dette inkluderer ogsa den til en hver tid gjeldende læreplan og krav om forsvarlig system jfr Opplæringslovens og krav om skolebasert vurdering jfr Forskrift til Opplæringsloven 2-1. Rundskriv Q20 fra Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet er ved avtaleinngåelse rammeverket for forståelse av Introduksjonsloven. %20mappe/Flyktningetjenesten/Key%20dokumenter/rundskriv-q pdf 2

35 Deltakere Klæbu kommune vil fra 1.januar 2017 har ca. 20 tidligere bosatte deltakere (bosatt i 2015) i introduksjonsprogrammet. Disse vil etter planen bli overført fra Trondheim kommune sitt introduksjonsprogram. Klæbu kommune har vedtatt å kunne bosette inntil 150 nye flyktninger i perioden , inkl. noen enslige mindreårige (6 ungdommer i 2016). I 2016 er det planlagt bosatt inntil 40 nye flyktninger bl.a. i midlertidige boliger under oppføring i Rydlandsvegen. Fordeling voksne/barn vil først avklares med IMDi ilpa. høsten Det kan følgelig anslås en kombinert viderekomne- og oppstartsgruppe hos Klæbu industrier på ca deltakere fra 1.jan Ilpa kan det anslås ytterligere bosetting av nye flyktninger avhengig av IMDi sin anmodning til kommunen og kommunens tilgang til boliger. Økonomi Klæbu kommune sitt økonomiske tilskudd til Klæbu industrier for operativ gjennomføring av introduksjonsprogrammet, er delt i to(2) hoveddeler: 1. Tilskudd for opplæring i norsk- og samfunnskunnskap 2. Tilskudd gjennomføring øvrige introduksjonsprogram Tilskudd for norsk- og samfunnskunnskap Klæbu kommune overfører kvartallsvis utbetalt per capita tilskudd fra IMDi for flyktninger og innvandrere kvartallsvis til Klæbu industrier, for alle som er bosatt i Klæbu og som er registrert med rett og plikt, eller rett, til norskopplæring i NIR, (Nasjonalt introduksjonregister). Tilskuddet fastsettes årlig av regjeringen. Satsene for 2016 er: NB! Primært aktuelt med «høy sats». Lav sats gjelder for personer fra Vest-europa, Nord- Amerika, Australia og New Zealand og gjelder dermed ikke flyktninger. 3

36 Per capita tilskuddet skal dekke utgiftene i forbindelse med gjennomføring av undervisningen, herunder lærerkrefter, undervisningsutstyr, lokaler og administrasjon av undervisningen. Tilskudd for gjennomføring av øvrig introduksjonsprogram Øvrig introduksjonsprogram har som hovedinnhold: forberede for deltakelse i yrkeslivet! Tilskuddet er oppdelt i tre(3) faktorer: 1. Oppstartstilskudd, dvs. engangstilskudd for 2017: kr 2. Basistilskudd per deltaker per år: kr I tillegg kommer et - Unntatt offentlighet ifbm saksbehandlingsprosessen 3. Ekstra tilskudd om deltaker under/i forlengelse av introduksjonsprogrammet går direkte over i lønnet jobb eller utdanningsløp: kr per deltaker Tilskudd 1 utbetales 1.jan. 2017, evt. om ønskelig fra 1.oktober Tilskuddene 2 og 3 utbetales sammen med per capita tilskuddet kvartalsvis Samhandling og rapportering Samhandling og fortløpende dialog, koordinering og aktivitetsstyring er en forutsetning for et godt samarbeid med gode resultater. Partene har derfor minimum månedlige samhandlingsmøter. Samhandlingen mellom partene ledes- og initieres av Flyktningetjenesten v/flyktningekoordinator i Klæbu kommune. Begge parter kan uansett når som helst innkalle til samhandlingsmøter utenom plan når det oppleves behov for det. Flyktningetjenesten koordinerer også samhandlingen med øvrige enheter i- og utenfor Klæbu kommune, evt. etter direkte avtale med flyktningekoordinator Samhandlingsprosesser- og ansvar mellom partene og øvrige aktører er synliggjort i eget flytskjema for bosetting- og integrering av flyktninger. På de månedlige samhandlingsmøtene inngår en del faste oppgaver: - Status for deltakere i program - Endringer vedr. deltakere - Oppfølging planer og aktiviteter - Fraværsrapportering deltakere - Samhandling øvrige aktører ifbm plan for bosetting og integrering av flyktninger - annet Klæbu industrier utarbeider halvårlige statusrapporter for det totale oppdraget, jfr. samme rapporteringsintervall- og tidspunkt som virksomheten benytter overfor NAV. 4

37 Utvikling- og prosjektmidler Partene skal i samarbeid forsøke å utvikle nye aktivitets- og utviklingsprosjekt med det formål å forbedre- og utvikle introduksjonsprogrammet. Klæbu kommune er spesielt ansvarlig for å søke på evt. kommunale utviklingsmidler som kan bidra til ønsket utvikling. Vedlegg til avtalen 1. Tiltakskjede for bosetting- og integrering av flyktninger v/ Klæbu kommune 2. Mål, innhold- og aktivitetsbeskrivelse for gjennomføring av fulltidsprogram v/ Klæbu industrier AS Endringer Om det oppstår vesentlige endringer i rammevilkårene for avtalen, kan begge parter kreve avtalen reforhandlet med 3 mnd. varsel. Tvist Uenighet om oppfyllelse av avtalen forutsettes avklart internt mellom partene. Klæbu Klæbu industrier AS Klæbu kommune v/ daglig leder Børge Hergren rådmann Kjetil Mjøsund Enhetsleder kultur og oppvekst 5

38 Anders Stenvig 6

39 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: GNR Arkivsaksnr-dok.nr: 16/ Modulbygg - gnr 21/69, Rydlandvegen - klager på vedtak om dispensasjon Rådmannens innstilling Formannskapet fastholder sitt vedtak i sak 67/16, og tar ikke klagene fra Dahlstrø og Bjørgum, og fra Opheim, til følge. Det vises til vurderingene i saksframlegget. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Klage fra Pretor Advokat AS, på vegne av Dahlstrø og Bjørgum, brev dat og Klage fra Bernt Olav Opheim, to brev dat Formannskapets sak 67/16, møte Rammetillatelse, dat Krav om utsatt iverksetting, brev dat Saksopplysninger Advokatfirmaet Arntzen de Besche AS v/ advokat John Egil Bergem, har bistått rådmannen med juridiske vurderinger under utformingen av saksfremlegget. Bakgrunn Kommunen har tatt på seg ansvar for bosetting av flyktninger, og har opprettet en flyktningetjeneste for å legge til rette for dette. Det er behov for boliger til 40 flyktninger i Antallet refererer seg til vedtatt mottak i 2015 som det ennå ikke er skaffet boliger til, samt vedtatt mottak for Alternative løsninger er vurdert, herunder leie i det private boligmarkedet. For å kunne dekke behovet er det konkludert med at kommunen selv må gjennomføre utbygging, og at dette må skje ved oppføring av et midlertidig modulbygg. Med bakgrunn i en nærmere vurdering fra administrasjonen ba kommunestyret i møte , sak 15/16, rådmannen om å forberede en realisering på et areal nord for Rydlandvegen. Det ble truffet vedtak om dispensasjon i formannskapets sak 67/16 som er påklaget, og saken gjelder nå saksforberedelse i klagesakene. Nærmere om prosjektet Med bakgrunn i opplysninger og vurderinger fra flyktningetjenesten ble det i en tidlig fase innhentet ulike skisser. Her ble det lagt til grunn at det skal skaffes tilrettelagte hybler med eget bad og felles oppholdsrom for inntil 10 enslige, samt hybler med felles oppholdsrom og personalbase for 6 enslige mindreårige, samt familieleiligheter med ett og to soverom.

40 Det er nærmere redegjort i saksframlegg i sak 67/16, at man å plassere boligene i et område nord for Rydlandvegen med adkomst fra Rydlandvegen. Det tas sikte på å oppføre boligene som midlertidige modulbygg i en periode for inntil 3-5 år. Planstatus I kommuneplanens arealdel, vedtatt av kommunestyret , er aktuelt areal vist som område for tjenesteyting (område T1). I planen er det dessuten avgrenset to soner, en sentrumskjerne og ytre sentrum. Område T1 inngår i ytre sentrum. Til denne sonen er det i kommuneplanens bestemmelser, kap , pkt. 5, fastsatt følgende: Området skal benyttes til virksomhet som f.eks. offentlige kontorer/institusjoner, kulturlokaler og bedrifter, hovedsakelig arbeidsplassintensiv/besøksintensiv virksomhet, samt til boliger Av kommuneplankartet framgår dessuten en såkalt hensynssone som viser eldre reguleringsplaner som skal videreføres. Denne sonen omfatter ikke den delen av sentrum som ligger nord for Rydlandvegen. I bestemmelsene som er knyttet til kommuneplanens arealdel, kap. 3.1 pkt. 1, framgår dessuten følgende: Innenfor områder for bebyggelse og anlegg, samt fradeling til slike formål, er arbeid eller tiltak ikke tillatt uten at området inngår i reguleringsplan I høringsbrevet ble det fra administrasjonens side hevdet at tidligere vedtatt reguleringsplan for området må betraktes som opphevet. Dette er ikke korrekt. I denne reguleringsplanen er aktuelt areal avsatt til industriformål. Selv om kommuneplanen ikke «viderefører» reguleringsplanen, er den ikke formelt opphevet. En formell oppheving forutsetter en egen prosess, med bl.a. høring og behandling, stort sett på samme måte som i en vanlig reguleringsprosess. For den delen av reguleringsplanen som ikke er i tråd med senere vedtatt kommuneplan, der arealet altså er vist som område for tjenesteyting, vil heller ikke reguleringsplanen være et gyldig rettsgrunnlag for utbygging. Av departementets veileder for regulering anbefales at det i slike tilfeller snarest mulig gjennomføres en prosess med oppheving eller utarbeidelse av en ny reguleringsplan. For det aktuelle arealet ved Rydlandvegen settes det nå i gang arbeid med en ny reguleringsplan. Forslag til plan forventes å foreligge i løpet av høsten. Konsekvensen av forholdene det er gjort rede for ovenfor, er at vedtaket i saken må forholde seg til arealformålet i både tidligere vedtatt reguleringsplan og kommuneplan, samt kommuneplanens krav om regulering. Nærmere om behandlingen av dispensasjonssaken og søknaden om rammetillatelse. Det følger av hva som er sagt om planstatus, at gjennomføring av prosjektet er avhengig av at kommunen som plan- og forvaltningsmyndighet vurderer og fatter vedtak om midlertidig dispensasjon, fra gjeldende planer med hjemmel i plan- og bygningsloven Det ble besluttet å behandle disse dispensasjonene som en egen sak, mens byggesaken (rammetillatelse og igangsettingstillatelse) behandles separat på grunnlag av søknad fra Asplan Viak, som er engasjert for å bistå med prosjektering og gjennomføring av prosjektet. Dispensasjoner som ikke gjelder planer, er forutsatt behandlet som ledd i søknaden om rammetillatelse.

41 Som grunnlag for dispensasjonsvedtaket ble det gjennomført høring i henhold til plan- og bygningsloven kap. 19. De tre uttalelsene fra høringen er oppsummert og kommentert i sak 67/16. I møte fattet formannskapet følgende enstemmige vedtak: «Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-3 midlertidig dispensasjon fra gjeldende planer for oppføring av modulbygg ved Rydlandvegen, jf. situasjonsplan dat Dispensasjonen gjelder for en periode på inntil 5 år, og er knyttet til: Kommuneplanens arealdel, vedtatt arealformålet «Tjenesteyting», område T1 Kommuneplanens arealdel, bestemmelsene kap. 3.1 krav om reguleringsplan før fradeling og tillatelse til tiltak Reguleringsplan for Klæbu sentrum, vedtatt arealformålet «Industri» Ut fra en samlet vurdering mener formannskapet fordelene med dispensasjon er klart større enn ulempene, og begrunner vedtaket med følgende: Vilkår: Kommunen har et stort samfunnsansvar med hensyn til å bosette flyktninger. Det er behov for rask utbygging av boliger, og det foreligger ikke realistiske alternativer på kort sikt. Dispensasjonen er midlertidig, og legger ikke vesentlige bindinger på regulering og framtidig utvikling av området. Det legges ikke hindringer for andre viktige, konkrete prosjekter knyttet til næringsutvikling eller offentlig virksomhet Det må ved den videre prosjektering sikres tilfredsstillende støyforhold for boligene i henhold til T-1442 «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging».» Asplan Viak sendte nabovarsel og rammesøknad Rammetillatelse ble gitt ved administrativt vedtak Klagefristen på rammetillatelsen er ennå ikke utløpt. Det har kommet inn klager på dispensasjonsvedtaket fra Bernt Olav Opheim og fra May Helen og Egil Dahlstrø og Kristin og Vidar Bjørgum. Kommunen må foreta forberedende klagebehandling etter fvl. 33 og ta standpunkt til om klagene skal avvises, om vedtaket om dispensasjon skal omgjøres eller om det fastholdes. I det siste tilfellet vil saken bli sendt videre til Fylkesmannen for klagebehandling. Klagene på dispensasjonsvedtaket er innkommet i rett tid, og rådmannen ser ikke grunner som tilsier at klagene må avvises. De må derfor tas til realitetsbehandling. Klager på dispensasjonsvedtaket Bernt Olav Opheim, som er beboer i området (Lunheimvegen 30), har i to brev datert , innkommet , påklaget formannskapets vedtak om dispensasjon.

42 I det ene brevet anføres det at kommunen ikke har gjennomført tilstrekkelige undersøkelser i området for å ivareta viltloven og naturmangfoldloven. Opheim påpeker at han har informert om at det finnes amfibier i området som vil bli berørt av inngrepet som utbyggingen representerer. Hans døtre har funnet rumpetroll der, og det er fare for at et leveområde for frosk vil forsvinne. Dessuten er det også observert flaggermus i området, og disse vil få ødelagt sitt leveområde ved utbyggingen. Opheim savner en konsekvensutredning av disse virkningene. I det andre brevet pekes det på at kommunen har oversett faren for brann i flyktningeboligene, som statistisk er relativt høy. Det er uheldig å etablere så brannutsatte boliger midt i et boligfelt. Opheim viser også til sine henvendelser i høringen, der han påpekte problemet med svekket brannberedskap i forbindelse med ombygging av fv. 704 gjennom Sjøla. For øvrig har Opheim i det ene klagebrevet bedt om at utbyggingen blir stoppet i påvente av nærmere utredning av visse spørsmål og inntil klagesaken er avgjort. Denne anmodningen om utsatt iverksetting er avslått ved kommunens brev av , jf. vedlegg 5. Pretor Advokat v/advokatfullmektig Eirik Bøe Sletten har i brev datert innlevert klage på vegne av May Helen og Egil Dahlstrø og Kristin og Vidar Bjørgum. Klagen er supplert i et brev datert I klagen er det for det første påpekt at verken nabovarselet fra Asplan Viak eller klagernes merknader til dette, er nevnt i saksframlegget i dispensasjonssaken. Det påpekes herunder at det er dårlig kommunikasjon mellom kommunen og Asplan Viak. Forholdene anføres å være en saksbehandlingsfeil, jf. fvl. 17, da saken ikke er tilstrekkelig opplyst. For det andre påpekes det at tiltaket krever dispensasjon fra følgende forhold i tillegg til de tre forholdene som vedtaket i sak 67/16 omfatter: Kommuneplanens arealdel pkt. 3.1 nr. 4 bokstav a), rekkefølgekrav for infrastruktur/ grønnstruktur. Kommuneplanens arealdel pkt nr. 5, bestemmelse til sonen «ytre sentrum». Kommuneplanens arealdel pkt nr. 6, minimum utnyttelsesgrad. Reguleringsplan for Klæbu sentrum pkt. 2.3, bevaring av vegetasjon. Reguleringsplan for Klæbu sentrum pkt. 2.5, grad av utnytting. Reguleringsplan for Klæbu sentrum pkt. 2.7, universell utforming. Reguleringsplan for Klæbu sentrum pkt. 5.1 og 5.3. Vegloven 29 andre ledd, avstand fra veg. Plan- og bygningsloven 29-4, avstand til nabogrense. Plan- og bygningsloven 20-1 bokstav k, terrenginngrep ved opparbeidelse av nødvendig infrastruktur i strid med plan. Det er vist til at Asplan Viak har bebudet søknad om dispensasjon fra ytterligere tre forhold. Siden det kreves flere dispensasjoner enn det som er behandlet, kan søknaden om dispensasjon ikke innvilges, og det foreligger en saksbehandlingsfeil.

43 I klagen anføres det videre at det er en saksbehandlingsfeil at de to kumulative vilkårene i pbl ikke er behandlet hver for seg, men samlet. Kommunen har dessuten overhodet ikke vurdert om det andre vilkåret foreligger, nemlig at dispensasjon ikke kan gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Kommunens begrunnelse er også mangelfull, fordi det ikke framgår hvilke faktiske forhold vurderingene bygger på, og fordi det ikke vises til de reglene vedtaket bygger på. Klagerne gjør gjeldende at de påberopte saksbehandlingsfeilene kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. Vedtaket er derfor ugyldig. Samlet vurdering Klagen fra Opheim Opheims innsigelser var kjent for kommunen ved behandlingen av dispensasjonssaken gjennom høringsuttalelser fra Opheim. Spørsmålene er kommentert under pkt. 1 og 2 i gjennomgangen av uttalelser i saksframlegget. Klagene bringer ikke inn nye opplysninger som gir grunnlag for rådmannen til å endre den vurderingen som ble gitt, men på bakgrunn av klagen er det hensiktsmessig å utdype vurderingen noe: Med bistand fra biolog Ingvar Stenberg er det de siste årene gjennomført omfattende viltregistreringer i hele kommunen. Man har gjennomgått alle områder som er ansett aktuelle som verdifulle leveområder for vilt. Undersøkelsene har ikke gitt indikasjoner på at området ved Rydlandvegen er verdifullt i denne sammenhengen, og det er derfor heller ikke blitt prioritert for nærmere registrering. Dette henger også sammen med områdets egenskaper og beliggenhet. Det er tale om et mindre areal med vegetasjon omgitt av veger og bebyggelse på alle kanter. Enkeltstående observasjoner gir ikke grunnlag for å tro at arealet er et betydningsfullt leveområde for dyrelivet. Arter som har tilhold her, har med stor sannsynlighet tilgang til alternative leveområder i Klæbu. Området berøres ikke av registrerte naturtyper av verdi, og heller ikke av truede ellers sårbare rødlistearter som framgår av Miljødirektoratets naturbase. Området er ikke registrert som viktig viltområde. Fylkesmannen har gitt uttalelse som sektormyndighet i høringen og har ikke hatt merknader til disse forholdene. Det arealet som skal utbygges, er en del av et sentrumsområde som ble avsatt til utbygging for over 30 år siden, og som i senere planer, inkludert gjeldende kommuneplan og reguleringsplan, er disponert til utbyggingsformål. De hensyn som påpekes i klagen, har derfor vært vurdert gjentatte ganger, uten at man har funnet at de har tilstrekkelig vekt til å skjerme dette arealet. Når det gjelder brannsikkerhet, vil de planlagte bygningene fylle alle krav etter dagens regelverk for slike bygg. Det er i innspill fra Opheim vist til medieoppslag om økt brannrisiko ved norske asylmottak. Dette er imidlertid ordinære boliger. Det er ingen indikasjoner på at brannrisikoen ved slike boliger er like høye som ved institusjoner. Bebyggelsens karakter og plassering gir heller ingen særlig risiko for omgivelsene ut over det som er vanlig.

44 Kravene til brannberedskap er sikret i regelverk og de avtaler kommunen har inngått og forutsettes opprettholdt også ved midlertidige vegstenginger. I den grad vegarbeid svekker beredskapen, vil det for øvrig gjelde store deler av Klæbu på lik linje med det aktuelle området. På denne bakgrunn finner rådmannen at klagen fra Opheim ikke gir grunn til å endre vedtaket. Klagen fra Dahlstrø og Bjørgum Klagen fra Advokatfirmaet Pretor AS på vegne av Dahlstrø og Bjørgum synes å bygge på en forutsetning om at sak 67/16 er ment å være en behandling av alle dispensasjonsspørsmål som byggesaken reiser. Dette er en misforståelse. Bl.a. fordi saken ville kreve et visst antall dispensasjoner, valgte kommunen å gjennomføre en særskilt behandling av de overordnede spørsmål om dispensasjon fra planformål. Øvrige dispensasjoner som måtte være nødvendige, ble forutsatt behandlet sammen med søknaden om rammetillatelse. Det må beklages at dette ikke ble uttrykt tydeligere i høringsbrevet i dispensasjonssaken. Men sammenhengen framgår av at høringen og vedtaket i sak 67/16 kun gjaldt dispensasjon etter pbl. kap. 19, og at det ble levert særskilt søknad om rammetillatelse som også inneholdt søknader om dispensasjon. Det som er nevnt, innebærer at det ikke er noen saksbehandlingsfeil at sak 67/16 bare omfattet noen av de dispensasjoner som var nødvendige. Vedtaket innebar heller ikke noe klarsignal for prosjektet, men fjernet bare noen hindringer for at det kunne gis rammetillatelse. Pbl forutsetter for øvrig uttrykkelig at søknader om dispensasjon kan fremmes separat og ikke sammen med byggesøknad. Kravet om nabovarsel er ivaretatt ved den gjennomførte høringen. Høringsbrevet gikk lenger enn et ordinært varsel etter 21-3, ved at det også ble gitt en omfattende begrunnelse for søknaden med sikte på å gi et godt grunnlag for eventuelle uttalelser. I lys av det som er nevnt, er det heller ingen saksbehandlingsfeil av nabovarselet og uttalelsen fra Pretor til rammesøknaden ikke ble tatt med eller vist til i saksframlegget i sak 67/16. De dispensasjonsspørsmål som skulle avgjøres, var forsvarlig belyst ved den høringen som var gjennomført. På denne bakgrunn mener rådmannen at saken er tilstrekkelig utredet, jf. fvl. 17, og at det ikke foreligger saksbehandlingsfeil knyttet til saksgangen. Ut fra det som er sagt foran, er det ikke nødvendig å gå inn på alle de punkter som er oppregnet i klagen som forhold som krever dispensasjon. Behandling av disse hører eventuelt hjemme i saken om rammetillatelse. Det er likevel grunn til å knytte kommentarer til noen av punktene. Kommuneplanens arealdel pkt. 3.1 nr. 4 bokstav a) stiller krav om opparbeidelse av infrastruktur og grønnstruktur før områder til bebyggelse og anleggsformål tas i bruk. Den nødvendige infrastrukturen og grønnstrukturen for området er etablert fra før. Behovet for interne grøntområder og friområder ivaretas i byggesaken. Det er derfor ikke nødvendig med dispensasjon fra kommuneplanen på dette punktet.

45 Kommuneplanens arealdel pkt nr. 5 fastsetter krav til disponering av området kalt «ytre sentrum». Det følger imidlertid uttrykkelig av innledningen til pkt at bestemmelsene bare gjelder ved reguleringsendringer og videre detaljregulering. I dette tilfellet baseres byggetiltaket på dispensasjon fra eksisterende regulering og fra kommuneplanens arealformål, og pkt nr. 5 er derfor ikke noe selvstendig punkt for dispensasjon. Kommuneplanens arealdel pkt nr. 6 setter krav til minimum utnyttingsgrad. Det framgår av bestemmelsen at kravet knytter seg til det enkelte kvartal, og dette kravet er ivaretatt. Et sentralt punkt i klagen gjelder vurderingen av vilkårene for dispensasjon. Rådmannen er ikke enig i at de to kumulative vilkårene i pbl 19-2 nødvendigvis må vurderes hver for seg. Det må derimot komme fram i begrunnelsen at alle vilkårene har vært vurdert. Etter rådmannens syn inneholder den samlede vurderingen i saksframlegget i sak 67/16 alle de hensyn som er relevante for vurderingen etter 19-2 andre ledd, men det erkjennes at begrunnelsen ikke er tydelig nok til at dette kommer klart fram. Kravet om at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, ikke skal bli vesentlig tilsidesatt, er ivaretatt ved at tiltaket er en midlertidig løsning for inntil 5 år. Den hindrer ikke framtidig utvikling eller gjennomføring av ny reguleringsplan for området. Kommuneplanen og reguleringsplanen har ulike arealformål, men begge forutsetter at arealet skal brukes til bebyggelse. Reguleringsplanen er forholdsvis gammel. Det vil derfor være helt nødvendig med en ny reguleringsplan for videre utbygging. Det midlertidige tiltaket hindrer ikke dette. Rådmannen kan heller ikke se at hensynene bak lovens formålsbestemmelse blir tilsidesatt ved en dispensasjon. Fordelene med dispensasjon er betydelige i lys av det viktige ansvaret kommunen har for bosetting av flyktninger og de konkrete forpliktelser man har tatt på seg i så måte innenfor et begrenset tidsrom. Ulempene ved byggetiltaket er begrensede, både planfaglig og med hensyn til konkrete virkninger for naboer og andre berørte. Prosjektet konkurrerer heller ikke med andre viktige behov eller prosjekter innenfor næringsutvikling eller offentlig virksomhet. Det er derfor liten tvil om at fordelene ved dispensasjon overstiger ulempene. På denne bakgrunn tilrår rådmannen at vedtaket i sak 67/16 fastholdes, og at saken sendes til Fylkesmannen for videre klagebehandling.

46 E ' E Dokud15owo743 (16/411-13) Kf] _ Klage pa vedtak fll5def1sel5]0nfro = K ` ~ cppgføtgirvg av modulbygg ḻ 1 '.' ^. 'l " i». i l ~ En '» JÅJÉ LlJiil i. {I. : '; - «ugh W «B, Klæbu kommune Postboks 200 L VUr r i 7541 Klæbu Vår ref.: Deres ref.: Trondheim / GNR ju1i2016 Ansvarlig advokat: Rasmus Brodtkorb KLAGE PÅ VEDTAK - DISPENSASJON FOR OPPFØRING AV MODULBYGG VED RYDLANDSVEGEN, KLÆBU KOMMUNE Det vises til formannskapets vedtak den i sak 67/16 hvor det ble gitt midlertidig dispensasjon for oppføring av modulbygg ved Rydlandsvegen. På vegne av May Helen og Egil Dahlstrø og Kristin og Vidar Bjørgum påklages herved det ovennevnte vedtak. 1. HØRINGSBREV Kommunen sendte den ut et høringsbrev i saken hvor det i veldig generelle trekk ble redegjort for at kommunen planlegger å oppføre modulbygg ved Rydlandsvegen. Høringsbrevet beskriver ikke tiltakets størrelse og grad av utnytting, forholdet til plangrunnlag, ivaretakelse av krav til universell utforming og visuelle kvaliteter, minsteavstander til veg og annen bebyggelse, hvilke bestemmelser det søkes dispensasjon fra, begrunnelsen for søknad om dispensasjoner eller hvordan adkomst og vann- og avløpstilknytningen er tenkt. Høringsbrevet oppfyller således ikke kravene i SAK10 5-4,jf. 5-2 (2). Den sendte Asplan Viak ut nabovarsel i saken. Ved vårt brev av ble det blant annet påpekt at de omsøkte tiltakene krever dispensasjon fra veglova 29 (2). Det ble videre anført at det måtte framgå av nabovarselet hvilke dispensasjoner som er nødvendig, og begrunnelsen for at dispensasjon skulle gis, jf. SAK (2) bokstav k og 5-2 (2) tredje punktum. Det ble videre påpekt at det etter SAK (2) bokstav e er et krav om at forholdet til plangrunnlaget skal oppgis i nabovarselet. Det ble endelig anført at nabovarslet ikke oppgir tiltakets størrelse/grad av utnytting eller hvordan krav til universell utforming blir ivaretatt, jf. SAK I kommunens vedtak er Verken nabovarselet fra Asplan Viak eller merknadene som ble sendt inn innen den fastsatte fristen nevnt eller beskrevet nærmere. Saken er etter dette ikke så godt opplyst som mulig, og det foreligger følgelig saksbehandlingsfeil ved kommunens behandling, jf. fvl. 17. Videre oppfyller verken kommunens brev eller nabovarsel fra Asplan Viak kravene til nabovarsel etter SAK10 5-4,jf fl. H.t.

47 i 2. NØDVENDIGE DISPENSASJONER Under <<[R]ådmannens innstilling» i kommunens vedtak 1ó.6.20l6 framgår det at de omsøkte tiltakene krever dispensasjon fra følgende forhold; 0 Kommuneplanens arealdel; formålet «tjenesteyting» 0 Kommuneplanens arealdel; pkt. 3.1 pkt. 1, plankrav 0 Reguleringsplan for Klæbu sentrum; formålet «industri» Denne side mener de omsøkte tiltakene, i tillegg til det ovennevnte, fra følgende forhold; krever dispensasjon o Kommuneplanens arealdel; pkt. 3.1 nr. 4 bokstav a), rekkefølgekrav for infrastruktur/grønnstruktur o Kommuneplanens arealdel; pkt pkt. 5, bestemmelse til sonen «ytre sentrum» o Kommuneplanens arealdel; pkt pkt. 6, minimum utnyttelsesgrad o Reguleringsplan for Klæbu sentrum; pkt. 2.3, bevaring av vegetasjon o Reguleringsplan for Klæbu sentrum; pkt. 2.5, grad av utnytting o Reguleringsplan for Klæbu sentrum; pkt. 2.7, universell utforming o Reguleringsplan for Klæbu sentrum; pkt. 5.1 og 5.3 o Veglova 29 (2), avstand fra veg o Plan- og bygningsloven 29-4, avstand til nabogrense o Plan- og bygningsloven 20-1 bokstav k, terrenginngrep ved opparbeidelse av nødvendig infrastruktur i strid med plan I Asplan Viak sitt nabovarsel framgår det videre at det skal vil bli søkt om dispensasjon fra følgende forhold; I Reguleringsplanens bestemmelser om avstand til veg I Krav om påkobling til fjemvarme I Krav i TEK10 om pipe for ildsted På bakgrunn av det ovennevnte fordrer de omsøkte tiltakene flere dispensasjoner enn det kommunen har behandlet i sitt vedtak Søknaden kan på denne bakgrunn ikke innvilges, da de omsøkte tiltakene eri strid med flere forhold som kommunen ikke har gitt dispensasjon fra. Det foreligger følgelig saksbehandlingsfeil ved kommunens vedtak. 3. VURDERING AV VILKÅR FoR Å KUNNE GI DISPENASJON For å kunne gi dispensasjon må de to kumulative vilkårene i pbl være oppfylt for hvert enkelt forhold det søkes dispensasjon fra. Dette framgår uttrykkelig av 19-2 (2) hvor det står at «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra [..]>>.Dette medfører følgelig at de to vilkårene må vurderes separat for hvert enkelt dispensasjonstilfelle. I vedtaket har kommunen kun én samlet vurdering av vilkåret om at fordelene må være klart større enn ulempe, jf. pbl (2) andre punktum. Det er en saksbehandlingsfeil at ikke vilkåret vurderes separat opp mot de tre forholdene som kommunen mener de omsøkte tiltakene krever dispensasjon fra. 2

48 Det er videre en graverende saksbehandlingsfeil at kommunen overhodet ikke har vurdertp 1 det andre kumulative vilkåret i pbl (2) første punktum om at dispensasjon ikke kan gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Også dette vilkåret skal vurderes separat opp mot hvert enkelt forhold det søkes dispensasjon fra. At vilkåret ikke er vurdert må alene føre til kommunens vedtak må anses ugyldig, jf. fvl. 41. l 4. MANGLENDE BEGRUNNELSE Kommunens begrunnelse for å gi dispensasjon fra de tre forholdene er mangelfull da det ikke framgår hvilke faktiske forhold vurderingene bygger på. Det vises heller ikke til reglene som vedtaket bygger på. Det framgår ikke at vilkåret om at dispensasjon ikke kan gis dersom det er en vesentlig tilsidesettelse av hensynene bak bestemmelsen er vurdert, noe som også er mangel ved begrunnelsen, jf. fvl. 24 og 25. Det framgår videre heller ikke hvordan dispensasjonenes konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet er vurdert, jf. fvl (3). Dette skal særlig vektlegges ved dispensasjonsvurderingen, og begrunnelsen er følgelig mangelfull da det ikke klart framgår hvordan disse hensynene er vurdert. 5. SAKEN IKKE TILSTREKELIG OPPLYST Kommunen har ikke fått opplyst saken godt nok, og det vises til merknadene ovenfor knyttet til nabovarselet fra Asplan Viak, og innkomne merknader til dette, som ikke inngår i saksframlegget til vedtaket. Søknaden krever videre svært mange dispensasjoner, og kommunen har ikke klart å skaffe oversikt over hvilke forhold de omsøkte tiltakene krever dispensasjon fra. Vedtaket er på denne bakgrunn ugyldig, da det eri strid med bestemmelser og planformål gitt med hjemmel i plan- og bygningsloven. Videre er ikke vilkårene for nabovarsel i SAKl0 oppfylt, noe som blant annet vanskeliggjør mulighet for kontradiksjon. Kommunen har ikke hatt tilstrekkelige opplysninger om tiltaket, og heller ikke hvilke bestemmelser tiltaket krever dispensasjon fra, til å kunne behandle søknaden. Det er på denne bakgrunn ikke mulig å vurdere om vilkårene i pbl er oppfylt for de ulike forholdene. Dette er en saksbehandlingsfeil, og det vises for øvrig til uttalelsene i SOM AVSLUTNING Det foreligger svært mange saksbehandlingsfeil ved kommunens vedtak, jf. ovenfor. Feilene kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, og det er på denne bakgrunn ugyldig. På bakgrunn av saksbehandlingsfeilene er det ikke mulig å ta stilling til sakens realiteter. Med vennlig hilsen _ in B elsl ttenas advokatfullmektig 3

49 E E Dokld 1e010916m6/41149) Ad ktage pa vedta - tillegg til klagen El. ' i. Ti;;,." " v 1 x. i ' _cl..531.) 4 /, å / Klæbu kommune l""-"' w,..:,mhé y1vl.} Postboks 200 i A'ii "' "" i Af.»t ~ 7541 Klæbu Vår ref.: Deres ref.: Trondheim l6/4ll-1l-gnr 21 I juli 2016 Ansvarlig advokat: Rasmus Brodtkorb AD. KLAGE PÅ VEDTAK I SAK 67/16 - TILLEGG TIL KLAGEN Det vises til klage herfra i ovennevnte sak. Asplan Viak besvarte ved brev våre merknader til nabovarselet framsatt Det vises til Bilag 1: Kopi av svar på nabomerknad, Asplan Viak, l6 Asplan Viak, som er ansvarlig søker for prosjektet, skriver i brevet at nabovarselet ikke oppfyller kravene i SAKIO, og erkjenner således at nabovarselet ikke oppfyller lovens krav. Asplan Viak skriver videre at de omsøkte tiltakene ikke oppfyller minimumskravet til utnyttelse i reguleringsplanen ifølge den vedlagte simuleringen. De omsøkte tiltakene krever følgelig også dispensasjon fra pkt. 2.5 i reguleringsplanen for minimum utnyttelsesgrad på 40 % BYA. Asplan Viak fastholder at de omsøkte tiltakene krever dispensasjon fra midtre veg og tilknytning til fjernvarme, noe kommunen ikke har vurdert ved dispensasjonsbehandlingen. Det er åpenbart dårlig kommunikasjon mellom kommunen og ansvarlig søker, da det er sendt to forskjellige nabovarsel i saken. Ingen av disse oppfyller lovens krav, jf. ovenfor og klage l6. Det er videre i strid med fvl. 17 at våre merknader til nabovarselet fra ansvarlig søker ikke ble hensyntatt da kommunen fattet vedtak i saken, og at kommentarene til våre merknader fra ansvarlig søker ikke kommer før etter kommunens vedtak. Det bes om at nærværende brev legges til grunn som tillegg til klagen herfra av l6. Med vennlig hilsen Pretor Advokat AS ylyylgghafg ÃAÉ 21 2 i f j Eirik Bøe Sletten 'i L«\ advokatfullmektig

50 O osplon viak Pretor advokat AS Pb Trondheim Att: Sletten/Brodkorp Trondheim, Vár ref: , SVAR PÅ NABOMERKNAD Gjelder: Klæbu kommune- Flyktningboliger Viser til brev datert med merknader til nabovarsel. Vedlagt følger vàrt svar pá de mottatte merknadene. Merknadene og svaret fra ansvarlig søker følger byggesøknaden. Vennlig hilsen Asplan Viak AS '-\ f' f" Kl _ '_, i, 7 \ Je, f) l i twillliflí/.fa) Tone Nyeng Prosjektkoordinator Tlf: Vedlegg: Notat Asplan Vlak AS - Tempeveien 22, 7031 Trondheim 1 Org nr

51 Merknader til nabovarsel Ved fristens utløp var det kommet inn en merknad til nabovarselet. Merknaden var fra naboene May Helen og Egil Dahlstrø og Kristin og Vidar Bjørgum, fremsatt av Prètor advokat ved advokatfullmektig Merknaden tar opp i seg følgende momenter: Eirik BøeSletten. 1. ANBUDSFRIST Det bemerkesat anbudsfiistenfor de planlagtetiltakeneer ,sammedatosom høringsbreveter datert. Det opplysesvidere inabovarselct at «noeavvik kan oppståfra prosjekter: løsning». Hensynetbak lovens krav om nabovarseler at eiere/festereav naboeiendommerskal ha anledning til å komme med innspill til sakenslik at deres interessereventueltkanbli ivaretatt.at anbudsfristengårut sammedagsom høringsfristenvitner omat eventuelleinnspillfraberørtenaboerogfesterei liten gradvil bli hensyntattav ansvarlig søker,asplan Viak. Det er uheldig at det ikke leggesopp til en reell høringsrundefør grunnlaget for prosjekteringen settesutpå anbud, spesielt setthen til at det alleredehar innkommet flere merknadertil deplanlagtetiltak. Merknad går ikke på byggesaken og kan ikke se å ha noe innvirkning på denne. Tidsfrist på anbud er for å hente inn oversikt over kostnader. Kontrahering og detaljprosjektering vil alltid skje etter den tid og med tilpasninger til eventuelle merknader som skal tas til følge. 2. INFRASTRUKTUR Deplanlagtetiltakenekreveromfattendebyggingav infrastruktur,herundernettfor vann og spillvann/overvann.det er ogsåprosjektertmedbrannkum,sandfangkummv. De planlagte tiltakene fordrer relativt dyre og omfattende infmstrukturtiltak, noe som står i dyp kontrasttil kommunensuttalelseom at pennanentutvikling av områdetbørskjer med grunnlag i ny reguleringsplan. Sidendeplanlagtetiltakeneharentídsrarnmepå3-5 år besdetom enredegjørelsefor kostandeneved utbyggingen, og hva som skal skje med infrastrukturen som eventuelt legges inn i området når de planlagte tiltakene opphører. Det bemerkes for øvrig at nødvendige tiltak for å bygge ut infrastrukturen i strid med arealfonnål og bestemmelser r kommuneplanens arealdel og gjeldende reguleringsplan kan medførekrav om særskiltedispensasjoner. Merknad går på politisk behandling av infrastruktur og er ikke reelt for de tekniske valg som her er framlagt. Kostnader er ikke koblet opp mot byggesakenog henvendelser om dette må skje til Klæbu kommune. Oppgradering og utbedring av infrastruktur som det her vises til; hovedtrasè for vann og avløp, er ikke knyttet opp mot arealformål.

52 3. DISPENSASJONER I brev av legger Klæbu kommune til grunn at reguleringsplanen for omrâdet må betraktes som opphevet da den ikke er videreført i gjeldende kommuneplans arealdel med hensynsone. Ved brev hit av l6 har kommunen endret oppfatning, slik at reguleringsplanen allikevel ikke skal anses opphevet. De planlagte tiltakene krever etter dette dispensasjon både fra kommuneplanens arealdel og reguleringsplanen for området. Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at også dispensasjon fra vegloven 29 (2) anscs å være nødvendig i nærværende sak. Etter SAKIO 5-4 (2) bokstav k skal det oppgis behov og eventuelle grunnlag for dispensasjon i nabovarsel, jf. S-2 (2). I nærværende sak er det åpenbart behov for en grundig gjennomgang av hvilke dispensasjon de planlagte tiltakene fordrer. Denne oversikten, samt grunnlaget for eventuelle dispensasjoner, skal inngå i nabovarselet. Etter byggesaksforskriften (SAK10) 5-4 (2) bokstav e) er det krav om at forholdet til plangmnnlaget skal oppgis inabovarselet, jf. 5-2 (2). Som påpekt ovenfor gjelder både reguleringsplan og kommuneplanens arealdel for området, uten at det framgår klart om og i tilfelle hvor det er motstrid mellom planene, jf. pbl. l-s. De planlagte tiltakene krever en omfattende bmk av dispensasjoner, og etter vår vurdering foreligger det saksbehandlingsfeil da nabovarselet ikke klargjør forholdet til og mellom gjeldende arealplaner, og heller ikke hvilke dispensasjoner som er nødvendige. Det ble i nabovarsel henvis til egen sak vedr. dispensasjon fra kommuneplan m.m. Vi henviser i sin helhet til sak 67/16 i Klæbu kommune. Formannskapet har med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-3 gitt midlertidig dispensasjon fra gjeldende planer for oppføring av modulbygg pa tomen. I nabovarsel er det søkt om dispensasjon fra regulert avstand til veg. Der det forefinnes regulert _ grense er denne gyldig og man har ikke behov for å trekke inn vegloven. Dette ble i sin tid behandlet i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan. 4. MANGLEDNE OPPLYSNINGER Det er i nabovarselet ikke oppgitt tiltakets størrelse/grad av utnytting eller hvordan krav til universell utforming mv. vil ivaretas. Dersom kommunen er av den oppfatning at det ikke er relevant å oppgi all infomiasjon som kreves etter SAKIO 5-4 (2), bes det om en redegjørelse for dette. Boligene skal oppføres etter TEK10. Universell utforming ivaretas i henhold til dette. Vi beklager at det i nabovarselet ikke var oppgitt utnyttelsesgrad. l reguleringsplanen vedtatt i 2000 er det lagt opp til BYAmaks. 50 %, min. 40 %. Merk at dette er angitt mtp annet reguleringsformål. På grunn av tomtens areal er det vanskelig å beregne. utnyttelsesgrad. Se illustrasjon under for tomteavgrensning.

53 Hnllsé} 'E 'JB if Det er foretatt en simuleringav utnyttelsesgradpå avgrensetomrâde. ÅREMERFORTILTAK BOLIGERFORETABLERNG FORKLEU KOMMJNE. AVGRENSINGAVEIENDOM FORBEREGMNGERVISTPÅ KART EIENDGI 5,27DAA BYA PARK./REN. Kin ) BODER 65,5m2 BOUGER BYATOTALT B46,0m2= 1B%BYA BRA BODER 60.0m2 BOLIGER fl14,0rn2 PARKERING w.0l'i2 SVAL. 43,0m2 BYATOTALT 997.0m2=20%BRA

54 5. AVSLUTNING De planlagte tiltakene krever omfattende utbygging av infrastruktur og utstrakt brukt av dispensasjoner. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning er det viktig at endrmger i vedtatte planer skjer ved planbehandling, og ikke ved dispensasjoner. Sett hen til de omfattende og nødvendige infiastrukturtiltakene,og at kommunen har opplyst at det ikkeforeligger planer for området etter perioden på 3-5 år, stilles det spørsmålstegn ved om ikke denne utbyggingen bør ses i sammenheng med framtidige utbyggingsbehov i kommunen gjennom en bredere planprosess. De planlagte tiltakene krever etter tiltakshavers side ikke omfattende utbygging av infrastruktur. Utbedring og rehabilitering av eksisterende infrastruktur er nødvendig for fremtidig bruk av tomten uansett formål. Dispensasjon i forhold til bygget omfatter avstand fra vei midte og tilknytning til fjernvarme. Vedr. dispensasjon fra regulert avstand til vei er det foretatt simuleringer med tanke på trafikksikkerhet med spesielt fokus på myke trafikanter. Prosjektering er også gjort med tanke på å optimalisere trafikksikkerhet omkring vei og avkjørsel. Det vises for øvrig til omkringliggende bebyggelse som også er plassert med tilsvarende avstand fra vei. Statkraft varme har ikke bygd ut fjernvarmenett på tomten og det anses ikke hensiktsmessig å bygge ut dette med tanke på at dette er et midlertidig bygg.

55 Iaob-.3-0'9 Asplan Viak I) POStb0kS 6723 Tempe W 7490 Trondheim Vlr ref.: Dere: ref.: l l QyYL}/\} =9""Z 5 Bl å (Q/Ö,og Aov o a Af Trondheim 10. juni 2016 Ansvarlig advokat: Rasmus Brodtkorb AD. NABOVARSEL MIDLERTIDIGE FLYKTNINGEBOLIGER, KLÆBU KOMMUNE Viser til Deresnabovarsel av i ovennevnte sak og til tidligere korrespondanse med Klæbu kommune. Pretor Advokat AS v/undertegnede representerer May Helenog Egil Dahlstrø og Kristin og Vidar Bjørgum, og det bes om videre korrespondanse i saken rettes hit. På vegne av våre klienter framsettes følgende merknader til nabovarselet; 1. ANBUDSFRIST Det bemerkes at anbudsfristen for de planlagte tiltakene er , samme dato som høringsbrevet er datert. Det opplyses videre i nabovarselet at «noe avvik kan oppstáfia prosjekrert løsning». Hensynet bak lovens krav om nabovarsel er at eiere/festere av naboeiendommer skal ha anledning til å komme med innspill til saken slik at deres interesser eventuelt kan bli ivaretatt. At anbudsfristen går ut samme dag som høringsfristen vitner om at eventuelle innspill fra berørte naboer og festere i liten grad vil bli hensyntatt av ansvarlig søker, Asplan Viak. Det er uheldig at det ikke legges opp til en reell høringsrunde før grunnlaget for prosjekteringen settes ut på anbud, spesielt sett hen til at det allerede har imikommet flere merknader til de planlagte tiltak. 2. INFRASTRUKTUR De planlagte tiltakene krever omfattende bygging av infrastruktur, herunder nett for vann og spillvann/overvann. Det er også prosjektert med brannkum, sandfangkum mv. De planlagte tiltakene fordrer relativt dyre og omfattende infrastmkturtiltak, noe som står i dyp kontrast til kommunens uttalelse om at pennanent utvikling av området bør skjer med grunnlag i ny reguleringsplan. Siden de planlagte tiltakene har en tidsramme på 3-5 år bes det om en redegjørelse for kostandene ved utbyggingen, og hva som skal skje med infrastrukturen som eventuelt legges inn i området når de planlagte tiltakene opphører. Prclof Advokai AS - Omv Tryggvasonsgi l2 - Pb I734-7-H6 Trondheim ~ Telefon SI 00 - Telefax: Bl OI Forcmks no I06 MVA - F-mml'posr@prciorno

56 Det bemerkes for øvrig at nødvendige tiltak for å bygge ut infrastrukturen i strid med arealforrnâl og bestemmelser i kommuneplanens arealdel og gjeldende reguleringsplan kan medføre krav om særskilte dispensasjoner. Pré i 3. DISPENSASJONER l brev av l6 legger Klæbu kommune til grunn at reguleringsplanen for omrâdet må betraktes som opphevet da den ikke er videreført i gjeldende kommuneplans arealdel med hensynsone. Ved brev hit av har kommunen endret oppfatning, slik at reguleringsplanen allikevel ikke skal anses opphevet. De planlagte tiltakene krever etter dette dispensasjon både fra kommuneplanens arealdel og reguleringsplanen for området. Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at også dispensasjon fra vegloven 29 (2) anses å være nødvendig i nærværende sak. Etter SAKIO 5-4 (2) bokstav k skal det oppgis behov og eventuelle grunnlag for dispensasjon i nabovarsel, jf. 5-2 (2). I nærværende sak er det åpenbart behov for en grundig gjennomgang av hvilke dispensasjon de planlagte tiltakene fordrer. Denne oversikten, samt grunnlaget for eventuelle dispensasjoner, skal inngå i nabovarselet. Etter byggesaksforskriften (SAKIO) 5-4 (2) bokstav e) er det krav om at forholdet til plangrunnlaget skal oppgis i nabovarselet, jf. 5-2 (2). Som påpekt ovenfor gjelder både reguleringsplan og kommuneplanens arealdel for området, uten at det framgår klan om og i tilfelle hvor det er motstrid mellom planene, jf. pbl. l-5. De planlagte tiltakene krever en omfattende bruk av dispensasjoner, og etter vår vurdering foreligger det saksbehandlingsfeil da nabovarselet ikke klargjør forholdet til og mellom gjeldende arealplaner, og heller ikke hvilke dispensasjoner som er nødvendige. 4. MANGLEDNE OPPLYSNINGER Det er i nabovarselet ikke oppgitt tiltakets størrelse/grad av utnytting eller hvordan krav til universell utfonning mv. vil ivaretas. Dersom kommunen er av den oppfatning at det ikke er relevant å oppgi all informasjon som kreves etter SAKIO 5-4 (2), bes det om en redegjørelse for dette. 5. AVSLUTNING De planlagte tiltakene krever omfattende utbygging av infrastruktur og utstrakt bmkt av dispensasjoner. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning er det viktig at endringer i vedtatte planer skjer ved planbehandling, og ikke ved dispensasjoner. Sett hen til de omfattende og nødvendige infrastrukturtiltakcne, og at kommunen har opplyst at det ikke foreligger planer for området etter perioden på 3-5 år, stilles det spørsmålstegn ved om ikke denne utbyggingen bør ses i sammenheng med framtidige utbyggingsbehov i kommunen gjennom en bredere planprosess. Med vennlig hilsen Pretor /o t AS Ein øe Sletten advokatfullmektig Kopi: Klæbu kommune, klienter 2

57 4 E a Uokid /411.16) KlageDa vemak Rvuianw 9980 i ' gm :1/69 _ "Yfrunger m' " "'<3I9 Danger fo, El Klæbu kommune Dato: Postboks KLÆBU Klagegå vedtak om etablering av midlertidige boligerfor flyktninger, gnr Rydlandsvegen Visertil Melding om politiskvedtak- midlertidigeboliger,gnr. 21/69, Rydlandsvegen- modulbyggdispensasjonfra kommuneplanenm.m." (Deresref: Sak67/16) mottatt den i Altinn. l overnevntemeldingsåframgår det bl.a. at det er besluttet å etablere midlertidigeboligerfor flyktninger,samt at det i korte trekk viser at min tidliger av Klagepå søknadom Midlertidige boligerfor flyktninger,gnr 21/69, Rydlandsvegen"(liggervedlagt) har blitt behandlet. Jegønskermed dette å klagepå overnevntevedtak med begrunnelsei at jeg mener at Klæbu kommune(ogsâutbygger)ikkefølger opp Forskriftom brannforebyggingkap.4 og Forskriftom organiseringog dimensjoneringav brannvesen.slikjeg forstårdet så har kommuneneansvaretfor at brannsikkerhetenivaretas,men har anledningtil å delegere bort myndighettil å ivareta det praktiske. I vedtaket så virker det som om kommunen ikke tar hensyn til statistikkene som viser at det er meget stor sannsynlighetfor at det kan oppstå branni flyktningeboliger,og visertil at det ikkeer nevnt noe særskiltom slikeboligeri lovverket,og derfor vurderessomandre boligprosjekter.dette menerjeg bestrideransvaretsom kommune har. Hvislovverketskulleha listetopp alle brannfarligeprodukter og tatt høydefor alle dynamisketrender såville det være under en konstantrevisjonog i følgelig sværtvanskeligå kunnefølgesopp. Samtidigså nevnesdet at boligeneikkeer en institusjon,for å poengtereat det ikkeer et særskilt brannobjekt.dette kanjeg si meg enig i, men grunnentil at særskiltebrannobjekthar havnet i den kategorien er vel fordi de er røde under ros-analysene? Dvs at konsekvensene er store ved brann. Vedlagt ligger1 ros-analyserfra en annen kommunei landet somtar hensyntil den negativetrenden med branner i asylboliger. I en artikkel på den med overskriften "Over 240 asylbrannersiden2000 såviserde til at det hvertredje uke i snitt er brann i norskeasylmottak, samt at flere kommunerbehandlerdenne type boligsomet særskiltbrannobjektsomfølge av brannstatistikken.artikkel liggervedlagt. Jegmener det er uheldigå etablere så brannutsatteboligermidt i et boligfeltog har tidligere bedt kommunenom å se på andre plassersåvi slipperå frykte for sikkerheten.

58 i e Med dette så berjeg om innsyn i ROS analysensom beskriver alle tiltak i forbindelse med etableringen av flyktningeboliger i Rydlandsvegen. Jeg ber om at utbyggingen stopper i påvente av utredning/svar på denne klagen. Med hilsen Bernt Olav Opheim 6 (Aw Lunheimvegen KLÆBU

59 Eg Dokld <15/41mm..I Klage 2 gnr 21/69 Rydlandvegen f ä g flyktningnollg -.1 s,.~, ' Klæbu kommune Dato: Postboks KLÆBU Klagepå vedtak om etablering av midlertidige boäligerfor flyktninger, gnr Rydlandsvegen Visertil "Melding om politiskvedtak- midlertidigeboliger,gnr. 21/69, Rydlandsvegen- modulbyggdispensasjonfra kommuneplanenm.m." (Deresref: Sak67/16) mottatt den i Altinn. I overnevntemeldingsåframgår det bl.a. at det er besluttetå etablere midlertidigeboligerfor flyktninger,samt at det i korte trekk viserat min tidligere mail av "Klagepå søknadom Midlertidige boligerfor flyktninger,gnr 21/69, Rydlandsvegen"(liggervedlagt) har blitt behandlet. Jegønskermed dette å klagepå overnevntevedtak med begrunnelsei at jeg mener at Klæbu kommune(ogsåutbygger)ikke har gjennomførttilstrekkeligeundersøkelseri området for å ivareta Viltlovenog Naturmangfoldloven. I overnevntevedtak så har kommunenbenyttet sammeordlydsom i behandlingenav sak96/14 (liggervedlagt)der det ogsåhadde kommet inn en klagepå vegneav naturvernforbundetklæbuog Melhus vedrørende flaggermus. Kommunenvisertil at det ikkeer indikasjonerpå at områdeneer verdifulle,og at det er med stor sannsynlighetilgangtil alternative områder. Slikjeg oppfatter denne formuleringenså blir det ikke gjennomførtlokaleundersøkelseri det hele tatt før man velgerå gjennomføretiltak, samt at i denne sakenså benyttes"klippog lim funksjonen i word for å få sakenfort unnasomoverhodet mulig. Nå harjeg nettopp sendten e-posttil kommunender det fremgår at det ogsåer amfibier somvil bli berørt av inngrepet.døtrene mine har funnet rumpetrollog vi frykter at i forbindelsemed drenering såvil habitatet for froskforsvinne.samtidigsåviserjeg ogsåtil overnevnt om flaggermusenevi frykter skalforsvinne.vedlagt liggerbildertatt den av rumpetrollfra området som berøres. Samtidigså lurerjeg på om verdiene for læringblant de somgår på skoleog barnehagei nærhetener vurdert. Tilgangtil en froskedamder man kan se utviklingenfra eggtil utvikletfroskbør man etter min meningprøve å ta vare på så langtdet lar seggjøre. Rydlandbarnehageer rett í nærheten, og jeg vet at de har benyttet muligheten tidligere til å se på rumpetrollene. Jegber med dette om innsyni konsekvensutredningen/tiltakfor å ivareta prinsippenei naturmangfoldloven 8-12 for gnr. 21/69, Rydlandsvegenogtilliggendeeiendom med hensynpå flaggermusogfrosk. Jegber ogsåom at utbyggingenstopper i påventeav utredning/svarpå denne klagen.

60 Med hilsen Bernt Olav Opheim Lunheimvegen KLÆBU

61 1..få.. Skriv ut melding i Outlook.c0m 't C i Å C Side 1 av 1 4,. Skrix ut Lukk Klage på søknad om Midlertidige boliger for flyktninger, gnr 21/69, Rydlandvegen lfizi: Bernt Olav Opheim (t-way@live.no) Sendt: 12. mai :56:40 'l'i1: postmottak@klabu.kommune.no (postmottak@klabu.kommune.no) Hei Viser til mottatt brev vedrørende søknad om midlertidige boliger for flyktninger, gnr 21/69, Rydlandvegen. (Deres ref. 16/411-1-GNR ) Med dette så ønsker jeg å klage på forslaget med bakgrunn i to forhold. Vi har ved flere anledninger observert flaggermus i området som oppholder seg her hele sommeren. Skogen på ovemevnte eiendom ser ut til å være bidrag til et artsrikt habitat for flaggermusene, samt at det gir god tilgang til insekter. Jeg vet at Hedmark og Oppland har utarbeidet flere rapporter der det vernes områder med tanke på flaggermusene, og som er i tråd med Eurobats-avtalen av Har Klæbu kommune vært med i en tilsvarende utredning/rapport? Flere kommuner har gjennomført ROS-analyser av asylmottak/boliger for flykninger der analysene er markert med rødt knyttet til stor fare for brann. For ikke så lenge siden ble Klæbu brannvesen avviklet, og det ble besluttet at TBRT skulle dekke opp Klæbu. Nærmeste brannstasjon for oss vil være Sandmoen. Nå i løpet av 2016 så starter byggingen av strakere vei og GSV igjennom FV704 Skjøla. I den forbindelse skal det sprenges i skjæringene, og i den forbindelse vil det bli stengt vei. All sprenging må utføres uten at det går trafikk på, så det vil være nødvendig å stenge i omtrent 15 minutter, og kanskje til og med lengre hvis det oppstår komplikasjoner. Jeg har 3 barn, og flere i nabolaget har barn. Disse er ofte hjemme alene etter skolen til vi voksne kommer hjem fra arbeid. Jeg klarer ikke å se hvilke tiltak som er foreslått for ivareta dem hvis det skulle begynne å brenne i stor skala i disse boligene. Har dere ROS-analysen for dette? Jeg ber derfor om at dere revurderer foreslåtte område med bakgrunn i dette. Med hilsen Bemt Olav Opheim Lunheimvegen mail.live.com/ol/mail.mvc/PrintMessages?mkt=nb-no ] 6

62 r. ~ f.n w M 4..s ` ` à» f a.., _.. -aw» _

63 Vw. ` z,.wfi «i J \. «sh n.,.q

64 Sak 67/16 Midlertidige boliger for flyktninger, gnr 21/69, Rydlandvegen - modulbygg - søknad om dispensasjon fra kommuneplan m.m. Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 67/16 Formannskapet Formannskapets vedtak Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-3 midlertidig dispensasjon fra gjeldende planer for oppføring av modulbygg ved Rydlandvegen, jf. situasjonsplan dat Dispensasjonen gjelder for en periode på inntil 5 år, og er knyttet til: Kommuneplanens arealdel, vedtatt arealformålet «Tjenesteyting», område T1 Kommuneplanens arealdel, bestemmelsene kap. 3.1 krav om reguleringsplan før fradeling og tillatelse til tiltak Reguleringsplan for Klæbu sentrum, vedtatt arealformålet «Industri» Ut fra en samlet vurdering mener formannskapet fordelene med dispensasjon er klart større enn ulempene, og begrunner vedtaket med følgende: Kommunen har et stort samfunnsansvar med hensyn til å bosette flyktninger. Det er behov for rask utbygging av boliger, og det foreligger ikke realistiske alternativer på kort sikt. Dispensasjonen er midlertidig, og legger ikke vesentlige bindinger på regulering og framtidig utvikling av området. Det legges ikke hindringer for andre viktige, konkrete prosjekter knyttet til næringsutvikling eller offentlig virksomhet Vilkår: Det må ved den videre prosjektering sikres tilfredsstillende støyforhold for boligene i henhold til T-1442 «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging». Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-3 midlertidig dispensasjon fra gjeldende planer for oppføring av modulbygg ved Rydlandvegen, jf. situasjonsplan dat Dispensasjonen gjelder for en periode på inntil 5 år, og er knyttet til: Side 1 av 6

65 Sak 67/16 Kommuneplanens arealdel, vedtatt arealformålet «Tjenesteyting», område T1 Kommuneplanens arealdel, bestemmelsene kap. 3.1 krav om reguleringsplan før fradeling og tillatelse til tiltak Reguleringsplan for Klæbu sentrum, vedtatt arealformålet «Industri» Ut fra en samlet vurdering mener formannskapet fordelene med dispensasjon er klart større enn ulempene, og begrunner vedtaket med følgende: Kommunen har et stort samfunnsansvar med hensyn til å bosette flyktninger. Det er behov for rask utbygging av boliger, og det foreligger ikke realistiske alternativer på kort sikt. Dispensasjonen er midlertidig, og legger ikke vesentlige bindinger på regulering og framtidig utvikling av området. Det legges ikke hindringer for andre viktige, konkrete prosjekter knyttet til næringsutvikling eller offentlig virksomhet Vilkår: Det må ved den videre prosjektering sikres tilfredsstillende støyforhold for boligene i henhold til T-1442 «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging». SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Høringsbrev dat Situasjonsplan, dat Uttalelser 4. Svar til Pretor Advokat AS, brev av Saksopplysninger Bakgrunn Kommunen har tatt på seg ansvar for bosetting av flyktninger, og har opprettet en flyktningetjeneste for å legge til rette for dette, bl.a. skaffe boliger. Det er i denne forbindelse behov for boliger til 40 flyktninger i Antallet refererer seg til vedtatt mottak i 2015 som det ennå ikke er skaffet boliger til, samt vedtatt mottak for Behovet er vurdert som akutt. Alternative løsninger er vurdert, herunder på det private boligmarkedet. For å kunne dekke behovet er det konkludert med at kommunen selv må gjennomføre utbygging, og at dette må skje ved oppføring av et midlertidig modulbygg. Med bakgrunn i en nærmere vurdering fra administrasjonen ba kommunestyret i møte , sak 15/16, rådmannen om å forberede realisering av et slikt bygg på et areal nord for Rydlandvegen. Gjennomføring av prosjektet er avhengig av at kommunen som plan- og forvaltningsmyndighet vurderer og fatter vedtak om dispensasjon fra gjeldende planer se senere opplysninger om dette. Som grunnlag for vedtak er det gjennomført høring i henhold til plan- og bygningsloven kap. 19. Høringen resulterte i 3 uttalelser som er oppsummert og kommentert nedenfor. Side 2 av 6

66 Sak 67/16 Formannskapet er tillagt myndighet til å avgjøre dispensasjonsspørsmålet. Nærmere om prosjektet Med bakgrunn i opplysninger og vurderinger fra flyktningetjenesten ble det i en tidlig fase innhentet skisser. Her ble det lagt til grunn at det skal skaffes tilrettelagte hybler med eget bad og felles oppholdsrom for inntil 10 enslige, hybler med eget bad og felles oppholdsrom og personalbase for 6 enslige mindreårige, samt familieleiligheter med ett og to soverom. Lokalisering av boliger til denne målgruppen ønskes basert på følgende forutsetninger: Nærhet til kollektivtransport (buss) Tilgjengelighet og nærhet til offentlige og private tjenestetilbud I det videre arbeid med å finne løsninger er ledige arealer som kommunen eier vurdert nærmere, med tanke på plassering av et midlertidig modulbygg. Det gjelder områder på Hallset, Tanem og i eller i nærheten av sentrum. Nærhet til infrastruktur som veg, vann og avløp har vært en viktig del av vurderingsgrunnlaget. Det arealet som er vurdert som enklest og raskest å ta i bruk, er området nord for Rydlandvegen, jf. vedlegg 2. Det er tatt utgangspunkt i at boligene skal oppføres i inntil 2 etasjer, fordelt på flere bygg. Adkomst forutsettes fra Rydlandvegen. Kommunen har engasjert Asplan Viak til å bistå i arbeidet med nødvendig prosjektering og gjennomføring av anbudsprosess. Avgrensning og løsning er noe bearbeidet sammenlignet med tidligere skisse, jf. situasjonsplan i vedlegg 2. Arealet er noe større enn vist på tidligere skisse, ca. 3,3 dekar. Modulene lar seg enkelt tilpasse eventuelle endrede behov i målgruppen. Det er lagt til grunn at prosjektet er midlertidig med en tidsramme på 3-5 år. Nærmere opplysninger om planstatus og øvrig grunnlag for behandling Tillatelse til utbygging er avhengig av at det fattes vedtak om midlertidig dispensasjon fra gjeldende planer, med hjemmel i plan- og bygningsloven De formelle sidene av saken er noe komplisert: I kommuneplanens arealdel, vedtatt av kommunestyret , er aktuelt areal vist som område for tjenesteyting (område T1). I planen er det dessuten avgrenset to soner, en sentrumskjerne og ytre sentrum. Område T1 inngår i ytre sentrum. Til denne sonen er det i kommuneplanens bestemmelser, kap , pkt. 5, fastsatt følgende: Området skal benyttes til virksomhet som f.eks. offentlige kontorer/institusjoner, kulturlokaler og bedrifter, hovedsakelig arbeidsplassintensiv/besøksintensiv virksomhet, samt til boliger Av kommuneplankartet framgår dessuten en såkalt hensynssone som viser eldre reguleringsplaner som skal videreføres. Denne sonen omfatter ikke den delen av sentrum som ligger nord for Rydlandvegen. I bestemmelsene som er knyttet til kommuneplanens arealdel, kap. 3.1 pkt. 1, framgår dessuten følgende: Side 3 av 6

67 Sak 67/16 Innenfor områder for bebyggelse og anlegg, samt fradeling til slike formål, er arbeid eller tiltak ikke tillatt uten at området inngår i reguleringsplan I høringsbrevet ble det fra administrasjonens side hevdet at tidligere vedtatt reguleringsplan for området må betraktes som opphevet. Dette er ikke korrekt. I denne reguleringsplanen er aktuelt areal avsatt til industriformål. Selv om kommuneplanen ikke «viderefører» reguleringsplanen, er den ikke formelt opphevet. En formell oppheving forutsetter en egen prosess, med bl.a. høring og behandling, stort sett på samme måte som i en vanlig reguleringsprosess. For den delen av reguleringsplanen som ikke er i tråd med senere vedtatt kommuneplan, der arealet altså er vist som område for tjenesteyting, vil heller ikke reguleringsplanen være et gyldig rettsgrunnlag for utbygging. Av departementets veileder for regulering anbefales at det i slike tilfeller snarest mulig gjennomføres en prosess med oppheving eller utarbeidelse av en ny reguleringsplan. For det aktuelle arealet ved Rydlandvegen settes det nå i gang arbeid med en ny reguleringsplan. Forslag til plan forventes å foreligge i løpet av høsten. Konsekvensen av forholdene det er gjort rede for ovenfor, er at vedtaket i saken må forholde seg til arealformålet i både tidligere vedtatt reguleringsplan og kommuneplan, samt kommuneplanens krav om regulering. Gjennomgang av uttalelser Høringen har resultert i 3 uttalelser: 1. Bernt Olav Opheim, e-post dat Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev av Pretor Advokat AS, brev av (fikk utsatt uttalefrist) Nedenfor følger en oppsummering av uttalelsene, og rådmannens kommentar til disse. Det skal utover dette gjennomføres et åpent møte om prosjektet Beboerne i området som fikk saken på høring, er invitert. 1. Bernt Olav Opheim Opheim ber om at foreslått område revurderes, og tar i denne forbindelse opp to forhold: Det er observert flaggermus i området, der aktuell eiendom ser ut til å være bidrag til et artsrikt habitat for flaggermusene, og gir god tilgang til insekter. I Hedmark og Oppland har man gått inn for vern av områder for flaggermusene. Flere kommuner har utarbeidet ROS-analyser av asylmottak/boliger for flyktninger, der stor fare for brann er påpekt. Nærmeste brannstasjon er på Sandmoen. Utbygging av ny fv. 704 over Skjøla vil medføre periodevis stenging. Kommentar Det er gjennomført omfattende viltregistreringer i kommunen. Det foreligger ikke indikasjoner på at aktuelt område er verdifullt i denne sammenheng. Området er dermed heller ikke blitt prioritert med hensyn på nærmere registrering. Arter som har tilhold her, har med stor sannsynlighet tilgang til alternative leveområder. Med utgangspunkt i at arealet også er avklart til utbygging i tidligere planer, ser rådmannen ikke grunn til legge vekt på dette momentet. Rådmannen er ikke bekymret for at vegutbyggingen i Skjøla vil medføre dårlig brannberedskap. Dette er et forhold som vegutbyggeren må håndtere i samarbeid med TBRT, Side 4 av 6

68 Sak 67/16 og som gjelder alle boliger og annen bebyggelse i Klæbu. Prosjektet må i denne sammenheng vurderes som andre boligprosjekter. Brannkrav må ivaretas ved prosjekteringen i henhold til plan- og bygningsloven med forskrifter. «Flyktningeboliger» er ikke en egen kategori i loven, og er heller ikke en institusjon, som er gjenstand for spesielle brannkrav. 2. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen har kun kommet med en konkret merknad om at det må sikres tilfredsstillende støyforhold i henhold til T-1442 «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging». De minner også om at alle saker som berører natur og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven Kommentar Rådmannen foreslår at det innarbeides et vilkår i vedtaket om at tilfredsstillende støyforhold skal ivaretas i prosjekteringen, i henhold til retningslinjen. Vurdering etter naturmangfoldloven: Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig til å kunne fatte vedtak, jf. 8: Området berøres ikke av registrerte naturtyper av verdi, og heller ikke av truede ellers sårbare rødlistearter som framgår av Miljødirektoratets naturbase. Området er ikke registrert som viktig viltområde. Jf. kommentar til forrige uttalelse. Ifølge lovens 10 skal påvirkningen av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastning på økosystemet: Konsekvensene for et større område er i dette tilfellet vurdert ved tidligere kommuneplanlegging og regulering, uten at naturverdier av større betydning ser ut til å gå tapt som følge av aktuell utbygging. Sentral beliggenhet og små konflikter tilsier god utnytting av arealene. Lovens 9, 11 og 12 vurderes ikke som relevant. 3. Pretor Advokat AS Advokatfirmaet representerer nabo nord for prosjektet. For å kunne ta stilling til søknaden om dispensasjon bes det om svar på en del spørsmål, og at det gis anledning til å kommentere eventuelle svar fra kommunen. Følgende spørsmål er tatt opp: Det stilles spørsmålstegn ved om kommunestyrets lokasjonsvalg spiller inn på administrasjonens vurderinger. Det bes om en vurdering av om plankravet i plan- og bygningsloven 12-1 utløses, og om oppføring av modulbygg for 40 flyktninger kan få «vesentlige virkninger for miljø og samfunn». Det vises til forhold som ifølge kommuneplanen skal avklares i reguleringsplan. Grunnforhold nevnes spesielt. Det er ikke korrekt at tidligere reguleringsplan må betraktes som opphevet. Det vises til kravene i plan- og bygningsloven Det bes om redegjørelse for planstatus, og om det foreligger motstrid med eldre reguleringsplan. Det bes om at kommunen redegjør for alternative plasseringer. Kommentar Administrasjonen har besvart uttalelsen i et eget brev, jf. vedlegg 4. Her framgår bl.a. at lovens krav til høring og behandling, før saken legges fram til vedtak, vurderes som oppfylt. Videre bekreftes advokatens vurderinger av tidligere reguleringsplan sin status. Nærmere opplysninger omkring planstatus og grunnlag for øvrig framgår tidligere i saksframlegget. Side 5 av 6

69 Sak 67/16 Rådmannen mener at saken er behandlet på en forsvarlig måte, og at en noe komplisert planstatus ikke har reell betydning for partenes vurdering av prosjektet. Partene er bedt om å uttale seg til forslaget om å benytte aktuelt areal til modulbygg for boliger i 3-5 år. Når det gjelder alternative plasseringer, støtter rådmannen vurderingene som framgår av brevet til advokaten: «Å skaffe et tilstrekkelig antall boliger til flyktninger er en krevende oppgave med hensyn til framdrift. Som det går fram av høringsbrevet har kommunen et akutt behov for å skaffe boliger til 40 flyktninger i For å oppnå en god nok framdrift har vi sett det som nødvendig å avgrense undersøkelsen av mulige alternativer til kommunale eiendommer. Av høringsbrevet framgår i denne forbindelse følgende vurderinger: Aktuelle ledige arealer som kommunen eier er vurdert for plassering av et midlertidig modulbygg. Det gjelder områder på Hallset, Tanem og i eller i nærheten av sentrum. Nærhet til infrastruktur som veg, vann og avløp har vært en viktig del av vurderingsgrunnlaget. I tillegg er det en fordel med bussforbindelse i nærheten. Aktuelle områder på Hallset vil for en stor del ikke være bebyggbare før det er gjennomført videre rassikring. I eller i nærheten av sentrum er det ingen områder som planmessig er avklart med hensyn til boliger. Ved videre planlegging av permanente boliger vil flere alternativer bli vurdert, herunder private boligprosjekt. Etter vår oppfatning eksisterer det ikke alternativer som lar seg realisere raskt og uten bruk av dispensasjon.» Samlet vurdering Bosetting av flyktninger er en stor nasjonal oppgave med stort tidspress. Klæbu kommune er bedt om, og har tatt et vesentlig ansvar for å løse oppgaven. Dette innebærer bl.a. ansvar for å skaffe boliger til et stort antall flyktninger. På kort sikt har rådmannen ikke sett andre realistiske løsninger enn å etablere et modulbygg på et kommunalt eid område ved Rydlandvegen. Dette lar seg ikke realisere raskt uten bruk av dispensasjon fra gjeldende planer. Fordelene med å gi dispensasjon, og begrunnelsen for dette, er først og fremst knyttet til den samfunnsmessige betydning og tidsfaktoren. Det er også et viktig moment at dispensasjonen vil være midlertidig, med en varighet inntil 5 år. En slik midlertidig løsning vil ikke legge beslag på området på en slik måte at det hindrer en framtidig utvikling. Prosjektet vil med andre ord ikke legge vesentlige hindringer for gjennomføring av en ny reguleringsplan for området. Det er også et poeng at prosjektet ikke konkurrerer med andre viktige, konkrete behov eller prosjekter knyttet til næringsutvikling eller offentlig virksomhet. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske konsekvenser og finansiering vurderes i egen sak. Side 6 av 6

70 Klæbu kommune Plan, eiendom og kommunalteknikk Asplan Viak As Postboks TRONDHEIM Vår ref. Saksbehandler/enhet Deres ref. Dato 16/ GNR FSO/EIEN/KOM RAMMETILLATELSE Gjelder: Midlertidige boliger. Gnr. Bnr.: 21/69 Omsøkt areal i m²: Bruksareal(BRA): 997 Byggested: Rydlandvegen Tiltakshaver: Klæbu kommune (ca) Delegasjonssak: Saken er i henhold til kommunens delegasjonsreglement behandlet administrativt som sak nr. FSK BYG 85/16. Kommunen gir rammetillatelse for oppføring av midlertidige boligbygg i samsvar med tegninger, kart og beskrivelser mottatt , jf plan- og bygningsloven (pbl) I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 innvilger kommunen dispensasjon fra kravet om skorstein i TEK , pkt 4. Begrunnelse Reglene i forskriftens kapittel 14 skal bidra til at bygninger som oppføres eller oppgraderes har lavt energibehov og miljøvennlig energiforsyning, i tillegg til at krav skal medvirke til at varmebehovet i stadig større utstrekning dekkes av fornybare og CO2-frie energikilder. Siden det her er snakk om midlertidige boliger på 3-5 år vil skorstein medføre merkostnader over boligbygningens livsløp som vil være urimelig høye sammenlignet med bruk av kun elektrisitet. Hensikten med bestemmelsen vil heller ikke bli vesentlig tilsidesatt, siden elektrisitet i stor grad må sies å være miljøvennlig. Elektrisitet i Norge er stort sett energi fra miljøvennlig vannkraft. I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 innvilger kommunen dispensasjon fra kravet om bodareal på 3 m2 i TEK bokstav a. Begrunnelse Hensikten med kravet er å sikre tilstrekkelig og egnet plass for oppbevaring av klær, mat, sykler mv. som det kan forventes å være behov for. Det anses ikke å være det samme behovet for bodareal for flyktninger i en midlertidig bolig, som en ordinær permanent bolig. Boligene har uansett nok areal til kunne installere midlertidige løsninger som kan fungere som en bod. I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 innvilger kommunen dispensasjon fra regulert byggegrense, for plassering av bygg inntil 9 meter fra vegmidte Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Postboks 200 Vikingvegen postmottak@klabu.kommune.no 7541 KLÆBU 7540 Klæbu

71 Begrunnelse Det er gjort simuleringer med tanke på trafikksikkerhet med spesielt fokus på myke trafikanter. Det vil fortsatt være god avstand til veg, og det vil være gode siktforhold for trafikantene. Kommunen innvilger fritak for krav om tilknytning til fjernvarmeanlegg, jf kommunestyrets vedtak i sak 35/09 den Begrunnelse Det er ikke fjernvarmeledninger tilgjengelig i området, og konsesjonseier ser det som lite formålstjenlig å bygge ut fjernvarmenettet for et midlertidig boligprosjekt. Kravet til fjernvarme vil først være aktuelt ved større og permanent utbygging av området. Tillatelsen gis på følgende vilkår: Før igangsettingstillatelse gis, skal følgende dokumentasjon være innsendt og godkjent av bygningsmyndighetene: Erklæring om ansvarsrett for resterende ansvarsområder, herunder obligatoriske krav om uavhengig kontroll i samsvar med SAK Erklæring om ansvarsrett må være sendt kommunen før arbeidet starter. Dispensasjoner er gitt midlertidig, og gjelder for en periode på inntil 5 år. Gravetillatelse må være gitt. Tiltaket tillates ikke igangsatt før det foreligger igangsettingstillatelse. Igangsettingstillatelse gis etter at fullstendig søknad etter pbl 21-2 femte ledd er innsendt og undergitt nødvendig kontroll. Denne tillatelse, herunder de kart og tegninger den henviser til, skal alltid være tilstede på byggeplassen. Eventuelle endringer må omsøkes og godkjennes av kommunen før de kan gjennomføres. Ansvar og kontroll Følgende foretak har fått godkjent ansvarsrett: Ansvarlig foretak/person Ansvarsrett Lokal Sentral Godkj. Ansvarlig søker SØK Ansvarlig prosjekt PRO Asplan Viak AS Sentral Tkl. 1 Tkl. 1 Utomhusanlegg, avkjørsel, VA, brannkonsept. NGI Sentral Tkl. 2 Geoteknikk. Arkiplan AS Sentral Tkl. 1 Bygg Søknaden Søknaden gjelder rammetillatelse for hele tiltaket. Ansv.kont. f. prosjekt KPR Ansvarlig utførende UTF Ansv.kont. f.utførelse KUT Naboforhold og andres kommentarer Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven Det er mottatt en merknad fra naboene May Helen og Egil Dahlstrø og Kristin og Vidar Bjørgum, fremsatt av Pretor advokat ved advokatfullmektig Eirik Bøe Sletten. Ansvarlig søker har kommentert merknaden i eget brev, se vedlegg. Etter kommunens mening er alle

72 sider av saken godt nok opplyst til at naboer kan ta stilling til tiltaket. Dispensasjoner fra gjeldende arealplaner er behandlet i egen sak, jf sak 67/16, vedtatt av formannskapet den Plangrunnlag Eiendommen omfattes av kommuneplanens arealdel, vedtatt av kommunestyret Eiendommen omfattes også av reguleringsplan for Klæbu sentrum, vedtatt Veg og atkomst Det skal etableres ny avkjørsel fra Rydlandsvegen. Dette vedtaket innebærer at avkjørselstillatelse gis i samsvar med søknad. Visuell utforming Tiltaket innehar etter plan- og bygningsmyndighetens skjønn gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold tildets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering, jf plan- og bygningsloven Beliggenhet og høydeplassering Plassering av tiltaket skal utføres i henhold til dette vedtaket og godkjente tegninger. For plassering gjelder toleransegrenser for områdetype 2, jf standarden Plassering og beliggenhetskontroll. Tiltakets plassering skal koordinatberegnes, før utsetting av hushjørner på tomta. Kart- og koordinatliste for ferdig plassering skal vedlegges søknad om midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest, jf pbl Sikkerhet mot fare Tomta ligger under den marine grense. Tiltaket er underlagt ansvarsretter på området geoteknikk. Det stilles også krav om uavhengig kontroll på området geoteknikk. Vann- og avløp Bygning tilknyttes offentlig vann- og avløp. Vedrørende gebyr for behandling Gebyret sendes i eget brev. Gebyrets størrelse: ,- kr Ihht. reg. Intern kode Herav saksbehandlingsgebyr: ,- x70%= kr B ,- Tilleggsgebyr boenheter 8* 4100,- = Kr B ,- Dispensasjonsbehandling grunngebyr 6.220,- Kr A Dersom du har noen spørsmål, ta kontakt med undertegnede. Med vennlig hilsen Elisabeth Høyem Kommunalsjef Vedlegg: Kopi: Frode Solbakken Saksbehandler Kommentarer til nabomerknad. Informasjon om klageadgang. Pretor advokat, v/advokatfullmektig Eirik Bøe Sletten. Bernt Olav Opheim, Lunheimvegen 30, 7540 KLÆBU

73 Klæbu kommune Plan, eiendom og kommunalteknikk Bernt Olav Opheim Lunheimv KLÆBU Vår ref. Saksbehandler/enhet Deres ref. Dato 16/ GNR GSU/EIEN/KOM Krav om utsatt iverksetting - klage på vedtak om etablering av midlertidige boliger for flyktninger, gnr. 21/69, Rydlandvegen Vi viser til dine to brev datert , der du klager på formannskapets vedtak om dispensasjon fra kommuneplanen m.m. i forbindelse med bygging av midlertidige flyktningeboliger. Kommunen vil foreta forberedende klagebehandling etter reglene i forvaltningsloven 33. Det innebærer at det vil bli utarbeidet saksframlegg til formannskapet, som tar stilling til om vedtaket kan fastholdes eller omgjøres. Blir vedtaket ikke omgjort, vil saken bli sendt videre til Fylkesmannen til avgjørelse. Det tas sikte på å kunne fremme klagesaken til behandling i formannskapet i møtet I den ene klagen har du bedt om at utbyggingen blir stoppet i påvente av nærmere utredning av visse spørsmål og inntil klagesaken er avgjort. Utgangspunktet er at et forvaltningsvedtak kan iverksettes umiddelbart og uavhengig av klagefristen eller av om det er innkommet klage. Etter forvaltningsloven 42 kan likevel underinstansen, klageinstansen eller annet overordnet organ beslutte at et vedtak ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen om utsatt iverksetting må treffes ut fra en avveining mellom vedtakets formål og behovet for framdrift i det aktuelle tiltaket på den ene siden, og virkningene av vedtaket for dem det rammer på den andre siden. Kommunen har vurdert spørsmålet og har kommet til at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å utsette iverksettingen av vedtaket. Byggingen av boliger er nødvendig for å ivareta de forpliktelsene kommunen har påtatt seg til å bosette flyktninger i 2015 og Den gjennomføres på den aktuelle tomta etter at alternative løsninger ikke har latt seg gjennomføre. Konsekvensene av forsinkelser vil kunne bli store, både for kommunen og for de som skal nyte godt av boligtilbudet. Sett i forhold til naturverdier i området, vil gjennomføring av tiltaket føre til skade som ikke kan opprettes eller repareres senere. Etter vår vurdering er disse verdiene begrenset. Samtidig Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Postboks 200 Vikingvegen postmottak@klabu.kommune.no 7541 KLÆBU 7540 Klæbu